Innvandreres bruk av museer - En undersøkelse

Transkript

1 Innvandreres bruk av museer e - En undersøkelse Utarbeidet av Norsk Folkemuseum, Oslo Museum og Synovate med støtte fra Norsk kulturråd August 2011

2 Museumsbesøk blant innvandrere Dette er en undersøkelse om museumsbesøk blant innvandrere. Undersøkelsen kartlegger bruk av museer hos utvalgte grupper innvandrere og avdekker ønsker og tanker for museenes tilbud hos disse. Arbeidet er todelt, en kvantitativ del gjennomført av Synovate og en kvalitativ del gjennomført av museenes fagpersoner. Undersøkelsen er gjennomført med støtte fra Norsk kulturråd, og de ansvarlige museene er med i Mangfoldsnettverket. Erik Dalen har vært ansvarlig for Synovates del av undersøkelsen. Fra Oslo Museum har prosjektgruppen bestått av Kristin Gaukstad og Mette Møller Mork Fra Norsk Folkemuseum har prosjektgruppen bestått av Paal Mork, Thomas Walle og Josephine Østern August 2011

3 Kommentarrapport Innvandreres bruk av museer i Oslo-området Utarbeidet for: Norsk Folkemuseum og Oslo Museum Utarbeidet av: Erik Dalen Dato: 11. mars 2011 Copyright: Synovate Ltd. All rights reserved. The concepts and ideas submitted to you herein are the intellectual property of Synovate Ltd. They are strictly of confidential nature and are submitted to you under the understanding that they are to be considered by you in the strictest confidence and that no use shall be made of the said concepts and ideas, including communication to any third party without Synovate Ltd's express prior consent. 0

4 Innledning... 2 Kommentarer til resultatene... 6 Uhjulpet kjennskap til museer i Oslo og omegn (Tabell 1)... 6 Hjulpet kjennskap til museer i Oslo og omegn (Tabell 2)... 9 Hvilke museer i Oslo og omegn har man besøkt? (Tabell 3) Besøksfrekvens for museer og andre kulturtilbud (Tabell 4) Det siste museumsbesøket (Tabell 5) Hvor viktig er ulike grunner til museumsbesøk? (Tabell 6) Hvor interessert er man i ulike opplevelser og innslag på museum? (Tabell 7) Interesse for temaer på museumsutstillinger (Tabell 8) Informasjonskilder (Tabell 9) Hva skal til for at du skal besøke museer oftere? (Tabell 10-11) Syn på pris for å besøke museum (Tabell 12) Noen demografiske kjennetegn (Tabell 13-17) TABELLER

5 Innledning På oppdrag fra Norsk Folkemuseum og Oslo Museum har Synovate Norge, tidligere Markeds- og Mediainstituttet A/S (MMI), gjennomført denne undersøkelsen for å måle kjennskap og holdninger til museer i Oslo-området blant utvalgte innvandrergrupper bosatt i Oslo og Akershus. Bakgrunnen for undersøkelsen er at det i Museumsmeldingen uttrykkes at kulturelt mangfold er en målsetting som skal vektlegges av museene. For å kunne bedømme hvor museene står i forhold til denne målsettingen har det derfor vært nødvendig å gjennomføre en spørreundersøkelse blant utvalgte grupper av innvandrere for å kartlegge om de kjenner til museumstilbud, om de bruker museene og hvilke holdninger og preferanser de har til museer og museumstilbud. Undersøkelsen er gjennomført pr. telefon i representative utvalg bestående av ca. 100 personer med innvandrerbakgrunn fra hvert av landene Pakistan, Vietnam, Somalia og Polen. Utvalget representerer fire store innvandrergrupper i Norge som har kommet til landet i fire ulike perioder. Det er i tillegg liten tvil om at de fire utvalgte nasjonaliteter representerer fire svært ulike kulturer, fra tre verdensdeler og tre forskjellige religiøse kulturer, dersom vi regner muslimer i Pakistan og Somalia som tilhørende samme religiøse kultur. Spørsmålene som er stilt fremgår av spørreskjemaet som er vedlagt denne rapporten. Skjemaet ble utviklet på norsk i samarbeid med oppdragsgiver. Deretter ble skjemaene oversatt til de respektive språkene, slik at intervjuene kunne utføres på morsmålet til intervjupersonene. Dette var nødvendig i varierende grad. Dersom intervjupersonene behersket norsk godt, ble intervjuene gjennomført på norsk, f.eks. med annen generasjons innvandrere fra Pakistan eller Vietnam. Når det gjaldt polakker og somaliere ble de fleste intervjuene gjort på morsmålet. Det virket på oss som om dette også var en kulturell nødvendighet blant somaliere. Vi brukte intervjuere som alle hadde bakgrunn som innvandrere fra de respektive landene. Intervjuerne som stort sett Synovate

6 var kommet langt i en akademisk utdannelse ved norske universiteter og høyskoler, bisto oss fortløpende med tilrettelegging og veiledning i forbindelse med feltarbeidet. Spørreundersøkelser blant innvandrere stiller oss overfor en rekke utfordringer. For det første gjør språkproblemer at innvandrere systematisk blir underrepresentert i vanlige befolkningsundersøkelser. Dette har vi jo håndtert i denne undersøkelsen ved at intervjuene er gjennomført på morsmålet der det er behov for det. Når vi imidlertid ser hvor godt de spurte i denne undersøkelsen hevder at de forstår norsk, ville vi ikke være overrasket over om vi også i denne undersøkelsen får overrepresentert personer som er over gjennomsnittet integrerte i det norske samfunn. For det andre vet vi at kulturelle forhold påvirker tilbøyeligheten til å delta i spørreundersøkelser. Alt fra vegring mot å snakke med fremmede eller personer av motsatt kjønn, til mistro mot å bli spurt ut på den måten som for oss er helt naturlig, bidrar til bortfall av respondenter som vi må anta har en viss karakter av å være systematisk. Også slike effekter dempes ved å gå frem på den måten vi har gjort. For det tredje hadde vi betydelige kontaktproblemer på den måten at personer på listene vi mottok fra Folkeregisteret åpenbart ikke var å treffe på de adresser vi hadde fått oppgitt. Alle disse faktorene virker nok i samme retning på hvem vi får i tale og gjennomfører intervju med. De er nok over gjennomsnittet integrert og kjenner norske samfunnsforhold noe bedre enn gjennomsnittet for de folkegrupper de representerer. Undersøkelsen ble gjennomført pr. telefon i perioden 8. nov mars Grunnlaget for kontakt med intervjupersoner var uttrekk fra Folkeregisteret. Personene som vi mottok navn og adresse på ble så søkt etter i telefonregistre, slik at de fleste i utgangspunktet kunne ringes opp. Nå viste det seg at en betydelig del av de personene vi etterspurte ikke lot seg lokalisere. I og med at vi fant telefonnummer på navngitte personer på oppgitte adresser, tror vi at kontaktproblemene i noen grad skyldtes at personene ikke fantes på oppgitt adresse. Dette kan igjen forklares ved at de hadde flyttet uten å melde fra, eller endret telefonnummer på en måte som avidentifiserte personene. Bortfallsproblemene ble så store at vi etter å ha brukt det 3

7 først leverte uttrekket så langt det lot seg gjøre, måtte be om et nytt uttrekk etter samme kriterier som det første, hvoretter dette ble oppringt på samme måte. Dette er årsaken til at intervjuperioden ble svært lang i forhold til antall intervju som skulle gjennomføres. Totalt ble det intervjuet 411 personer, fordelt slik det fremgår i linjen for antall intervju i tabellhodet i første tabellside. Ved resultatberegningen er det ikke foretatt noen form for veiing. Selvsagt kunne vi veid med hensyn til antall, kjønn og kanskje alder eller på grunnlag av tall for innvandrergruppenes størrelse fra Folkeregisteret, men vi er i tvil om hvilken hensikt det skulle ha. Slik resultatene fremstår i tabellene, vil totaltallene ha som base det faktiske antall intervju som er gjennomført og der svar fra innvandrere med ulike nasjonalitetsbakgrunner teller med den vekt antall intervju tilsier. Om man legger større eller mindre vekt på svar fra en gruppe enn andre, gir tabelldokumentasjonen rik anledning til å studere slike undergrupper. Utvalgsbeskrivelse mhp. nasjonalitet, kjønn, om man er født i Norge eller ikke, hvor godt man mener man forstår norsk, høyeste utdannelse og alder fremgår av tabellhodet i tabell 1. Så lenge dette er en utvalgsundersøkelse, er resultatene beheftet med usikkerhet. Bakerst i rapporten finnes derfor en tabell over feilmarginer ved forskjellige utvalgsstørrelser og observasjonsnivåer. Som man vil se her, er feilmarginene størst ved observasjoner rundt 50%, for så å bli mindre nærmere 0% eller 100%. Som en tommelfingerregel, kan vi regne med feilmarginer på +/- 3-4 prosentpoeng i totalkolonnen, og +/- 5-6% innen undergruppene som er analysert. I tabellverket til denne rapporten finnes svarfordelingen på samtlige spørsmål i den rekkefølge spørsmålene er stilt. Hver tabell viser svarfordelingen totalt og etter nasjonalitet, kjønn, om man er født i Norge eller ikke, hvor godt man mener man forstår norsk, høyeste utdannelse, og alder og etter om man har vært på museum siste 12 måneder eller ikke. Hver tabell går over to sider. 4

8 Over kolonnene i hver tabell vises netto antall intervju som er gjennomført totalt og innen de ulike undergrupper i linjen for "Antall intervju". Kontaktperson i Norsk Folkemuseum og Oslo Museum har gjennom planleggingen og gjennomføringen av dette prosjektet vært Paal Mork. Ansvarlig for planlegging, analyse og rapportering i Synovate Norge er direktør Erik Dalen. 5

9 Kommentarer til resultatene I det følgende skal vi kort kommentere resultatene fra undersøkelsen, slik at man kan tilegne seg de fleste av dem uten å gå til tabellene. Vi vil legge vekt på å presentere alle hovedtall av interesse med grafikk og trekke hovedkonklusjoner. Tabellvedlegget er velegnet for mer inngående studier av de enkelte spørsmål, og bør selvfølgelig studeres for dypere analyser av f.eks. forskjeller i svar mellom undergrupper av spurte. Uhjulpet kjennskap til museer i Oslo og omegn (Tabell 1) Det første spørsmålet i undersøkelsen gjaldt kjennskap til "museer i Oslo og omegn". Spørsmålet ble stilt slik at de spurte skulle nevne de navnene de kom på i farten, uten noen form for hukommelseshjelp. Vi vil her understreke hvor sentralt begrepet kjennskap står i markedsføring, kommunikasjon og opinionsdannelse. Når vi spør "Hvilke institusjoner kan du nevne navnet på?", er det slett ikke bare objektivt kjennskap til institusjonenes eksistens som måles, men også det faktum at de navn som blir nevnt befinner seg så langt fremme i de spurtes bevissthet at de tenker på dem når de tenker på den type institusjoner det spørres om. En rekke undersøkelser har vist at dette er helt sentralt dersom man skal komme med i det sett av institusjoner som vurderes for besøk eller forbindelse. I internasjonal faglitteratur er dette omtalt som "evoked set". Å tilhøre "evoked set" er høyt korrelert med positive holdninger som stort sett skapes av eksponeringer som er fordelaktige, dog i noen tilfeller det motsatte. I nedenstående diagram har vi lagt inn tallene for andeler som nevner hvert av museene i hele utvalget, og deretter rangert museene etter kjennskapsgrad. Etter vår mening er det uhjulpne kjennskapet overraskende høyt for enkelte museer, men vi ser også at kjennskapet er begrenset til noen få museer. Slikt sett er det bare Munch- Muséet (48%) som oppnår et kjennskap som er så høyt at det i kommunikasjonsteorien vil bli karakterisert som bortimot tilfredsstillende. Når Norsk Teknisk Museum oppnår 28% er det ikke tilfredsstillende i et kommunikasjonsteoretisk 6

10 perspektiv, all den stund det er for lavt til at man kan regne med at museet er så kjent at man kan nå frem til populasjonene i rimelig grad med vanlige kommunikasjonstiltak. I den første figuren ser vi på de museene som nyter høyest kjennskap. Hvilke muséer i Oslo og omegn kjenner du til? ** Uhjulpet kjennskap ** Munch-Muséet 48 Norsk Teknisk Museum 28 Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. (Samtidskunstmuseet, Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet, Nasjonalmuseet Arkitektur) 24 Kon-Tiki Muséet 17 Vikingskiphuset Norsk Folkemuseum Frammuseet - polarskipet Fram 9 Vigeland-muséet Naturhistorisk museum Astrup Fearnley Muséet for moderne kunst Historisk museum/ Kulturhistorisk museum (Oldsakssamlingen - Myntkabinettet - Etnografisk museum) Synovate Selv om kjennskapstallene ikke er imponerende i et vanlig merkevareperspektiv, er vi allikevel overrasket over at innvandrerne i gjennomsnitt synes å kunne nevne 2 museer uhjulpet. I denne forbindelse kan det også være interessant å registrere at bortsett fra når det gjelder Munch-Muséet, som mange (57%) med pakistansk bakgrunn kan nevne, viser polakkene gjennomgående høyere kjennskap til museene enn de som har annen nasjonalitetsbakgrunn. Lavest kjennskap har de med somalisk bakgrunn. Noe mer som forventet ut fra kjennskap til bruk av museer generelt, viser innvandrere med 7

11 høy utdanning høyere kjennskap enn de med lav utdanning. Jo bedre man mener at man forstår norsk, jo høyere kjennskap til museer, men dette kan jo like godt være betinget av hvor lenge man har bodd i Norge, som av interesse for museer. Nedenfor viser vi resultater for alle de museene som få kan nevne navnet på uten hukommelseshjelp. Når det gjelder disse museene, er kjennskapet meget lavt innen alle undergrupper av spurte, også blant polakkene. Hvilke muséer i Oslo og omegn kjenner du til? ** Uhjulpet kjennskap ** Ibsenmuséet Holmenkollen Skimuseum & hopptårn Akershus slott DogA Norsk Design- og Arkitektursenter Forsvarsmuséet Nobels Fredssenter Stenersenmuséet Interkulturelt museum (IKM) Bymuseet Filmmuséet Norsk Maritimt Museum Oslo Museum Holocaustsenteret (HL-senteret) Bogstad Gård An dr e 19 Ingen/ vet ikke 22 Synovate

12 Hjulpet kjennskap til museer i Oslo og omegn (Tabell 2) I tillegg til uhjulpet kjennskap til museene som ble kommentert i første kapittel, målte vi hjulpet kjennskap ved å lese opp navnene på de museene de spurte ikke nevnte uhjulpet og så spørre om man kjente til disse museene. På denne måten måler vi bevissthet på et lavere nivå som ikke har den samme betydning som vi redegjorde for under avsnittet om uhjulpet kjennskap, men som representerer en vesensforskjell fra å være fullstendig ukjent. Hjulpet kjennskap er som regel tilstrekkelig til identifikasjon og gjenkjennelse, betingelser som er svært viktige for registrering, forståelse og aksept i kommunikasjonsøyemed. Som vi ser i nedenstående diagrammer, der vi har beregnet totalt kjennskap, dvs. uhjulpet pluss hjulpet kjennskap, er det fortsatt Munch-Muséet som ligger på topp med 83% kjennskap. Men vi ser også at ganske mange flere museer viser seg å være kjent av mange. Det som slår oss, er at kjennskapstillegget når navnet leses opp er spesielt stort for museer som mange kanskje ikke anser som museer. Det gjelder Nobels Fredssenter, Holmenkollen, Akershus slott og kanskje Vikingskipshuset som alle kommer opp i et totalt kjennskap på 60% eller mer. Det er til dels store forskjeller i kjennskap til museene mellom undergruppene som vi har analysert. Spesielt legger vi merke til at polakkene kjenner adskillig flere museer enn de med pakistansk eller vietnamesisk bakgrunn, selv om disse har bodd i landet lenger enn polakkene. Dette kan ha å gjøre med kulturelle forskjeller når det gjelder tilnærming til museer. De som har somalisk bakgrunn har lavest kjennskap. Også på dette spørsmålet har vi delt resultatene mellom to bilder. 9

13 Hvilke museer i Oslo og omegn kjenner du til? Kjenner du følgende museer? ** Totalt kjennskap (uhjulpet + hjulpet) ** Munch-Muséet 83 Norsk Teknisk M useum Vikingskiphuset Norsk Folkemuseum Nobels Fredssenter H olmenko llen Skimuseum & ho pptårn Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. (Samtidskunstmuseet, Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet, Akershus slott Vigeland-muséet Kon-Tiki M uséet Ibsenmuséet Historisk museum/ Kulturhistorisk museum (Oldsakssamlingen - M yntkabinettet - Etno grafisk museum) F o rsvarsmuséet Synovate Hvilke muséer i Oslo og omegn kjenner du til? Kjenner du følgende muséer? ** Totalt kjennskap (uhjulpet + hjulpet) ** Naturhistorisk museum 39 Bymuseet F ram museet - po larskipet F ram Filmmuséet Bogstad Gård O slo M use um A strup F earnley M uséet fo r moderne kunst Holocaustsenteret (H L- senteret) N o rsk M aritim t M useum DogA Norsk Design- og Arkitektursenter 21 Stenersenmuséet 14 Inte rkulture lt m use um (IKM ) 10 Synovate

14 Vi finner videre at kjennskapet synker når norskkunnskapene blir dårligere. Det er heller ingen tvil om at de som har lavest utdannelse har lavere kjennskap enn de som har høy utdanning. Hvilke museer i Oslo og omegn har man besøkt? (Tabell 3) I likhet med de vi ga uttrykk for når det gjaldt kjennskap, synes vi at andelene av innvandrerne som har besøkt museene er overraskende høye. Som vi ser i de etterfølgende diagrammene, har rundt halvparten av de spurte eller flere besøkt en rekke av museene. Disse tallene synes å korrelere godt med tallene for hjulpet kjennskap. Har du noen gang besøkt følgende muséer i Oslo og omegn? Munch-Muséet 68 Norsk Teknisk Museum Vikingskiphuset Vigeland-muséet Holmenkollen Skimuseum & hopptårn Akershus slott Kon-Tiki Muséet Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. (Samtidskunstmuseet, Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet, Nasjonalmuseet Arkitektur) Norsk Folkemuseum Nobels Fredssenter Ibsenmuséet Historisk museum/ Kulturhistorisk museum (Oldsakssamlingen - Myntkabinettet - Etnografisk museum) Synovate

15 Har du noen gang besøkt følgende muséer i Oslo og omegn? Frammuseet - polarskipet Fram Forsvarsmuséet N aturhistorisk museum Filmmuséet Bo gstad Gård Bymuseet Oslo M useum A strup Fearnley M uséet for mo derne kunst No rsk M aritimt M useum DogA Norsk Design- og Arkitektursenter Holocaustsenteret (HL-senteret) 8 9 Stenersenmuséet 6 Interkulturelt museum (IKM ) 4 Ikke besø kt noen 10 Synovate Om det totalt sett er mange som har besøkt mange av museene, er det også store forskjeller mellom undergruppene. Vi finner f.eks. at mens de med pakistansk bakgrunn i meget høy grad har besøkt Munch-Muséet (82%) og Norsk Teknisk Museum (62%), har de med polsk bakgrunn besøkt de øvrige museer i betydelig høyere grad enn de øvrige nasjonalitetene. Spesielt legger vi merke til hvor mange av disse som har besøkt Vikingskiphuset (75%), Holmenkollen (74%) og Kon-Tiki (71%). Disse frekvensene er skyhøyt over frekvensene for de som har annen nasjonalitetsbakgrunn. I gjennomsnitt har de som har polsk bakgrunn besøkt dobbelt så mange museer som de som har somalisk bakgrunn, mens de to andre nasjonalitetsgruppene ligger midt imellom. 12

16 Det er liten tvil om at norskkunnskaper har sammenheng med museumsbesøk, på den måten at de som forstår norsk meget godt har besøkt dobbelt så mange museer som de som har dårlige norskkunnskaper. Like stor er forskjellen etter utdanningsnivå. De med høy utdanning har besøkt over dobbelt så mange museer som de med lav utdanning. Besøksfrekvens for museer og andre kulturtilbud (Tabell 4) For å danne oss enda bedre inntrykk av innvandrernes bruk av museer, var det viktig å kartlegge hvor mange ganger man hadde besøkt museer i løpet av siste 12 måneder og å stille svarene her opp mot andre kulturtilbud. I nedenstående figur viser vi resultatene av kartleggingen. Her går det frem at bibliotekene er den hyppigst benyttede kulturinstitusjon blant innvandrere i Oslo. Særlig merker vi oss at innvandrere med somalisk bakgrunn bruker bibliotekene hyppig, mens de som har polsk bakgrunn gjør det i klart lavere grad. Vi vil tippe at dette har å gjøre med bibliotekenes tilbud av publikasjoner på morsmålet. Vi ser videre at museer, fornøyelsesparker/ tivoli og konserter blir besøkt med omtrent samme frekvens (ca. 50%), men med klart lavere frekvens enn bibliotekene (73%). Hovedinntrykket vårt er at innvandrernes konsum av kulturtilbud er høyt. Til sammenligning, viser siste omgang av Norsk Monitor at ca. halvparten av voksne nordmenn har vært på museum i løpet av siste 12 måneder, men bare snaue 10% flere enn 3 ganger. Når vi ser disse tallene i sammenheng, skal vi huske på at vi spør innvandrere som bor i et område med stort museumstilbud, i motsetning til mange nordmenn som har dagsreiser til nærmeste museum. 13

17 Omtrent hvor mange ganger har du besøkt museer og andre kulturtilbud i løpet av siste 12 måneder? Bibliotek Museum Fornøyelsespark/ tivoli gang Konsert ganger Utstilling på gate, plass el.lign ganger eller flere Kulturfestival Ikke besøkt Teater Kunstutstilling/ galleri Synovate Når det gjelder museum, har vi i nedenstående diagram lagt inn tallene for innvandrere med ulik nasjonalitetsbakgrunn. 14

18 Omtrent hvor mange ganger har du besøkt museer og andre kulturtilbud i løpet av siste 12 måneder? Pakistan gang Polen ganger Somalia ganger eller flere Ikke besøkt Vietnam Synovate Her ser vi ganske tydelig hvor mye høyere besøksfrekvensen på museer er blant innvandrere med bakgrunn fra Polen. Mens hele 84% av disse har besøkt museum minst en gang siste 12 måneder, er andelene 40-45% blant de som har bakgrunn fra andre nasjonaliteter. Når det gjelder de øvrige aktivitetene vi har spurt om i dette spørsmålet, finner vi at innvandrere med polsk bakgrunn er noe hyppigere teatergjengere enn de andre, og at det også gjelder kunstutstillinger, konserter og utstillinger på gate, plass ol.. Når det gjelder fornøyelsesparker og kulturfestivaler oppviser de med pakistansk bakgrunn høyere besøksfrekvens enn de andre, som igjen er noenlunde på linje innbyrdes. 15

19 Det siste museumsbesøket (Tabell 5) Alle de som oppga at de hadde vært på museum siste 12 måneder, dvs. 52% av alle spurte, ble spurt hvem de var sammen med. Svarene her vil avdekke om museumsbesøk kan være et familieanliggende eller om det er andre konstellasjoner som er mest vanlig. Diagrammet under viser at det er vanligst å være sammen med familie (41%), mens sammen med venner (26%) og organiserte gruppebesøk (27%) også er forholdsvis utbredt. Da du sist var på museum, hvem var du sammen med? ** Base: Har vært på museum. N=215 (52%) ** Var alene 5 Sammen med familie 41 Sammen med venner Besøk fra utlandet Organisert gruppebesøk 27 Annet 3 Vet ikke/ husker ikke 1 Synovate Mens de som har pakistansk bakgrunn hyppigst oppgir at de deltok i organisert gruppebesøk (42%), ser det ut til at besøk sammen med familie (60%) er klart mest 16

20 utbredt blant de med polsk bakgrunn. Somalierne oppgir hyppigere enn gjennomsnittet at de er sammen med venner (46%) og på organiserte gruppebesøk (44%), mens de som har vietnamesisk bakgrunn ikke skiller seg fra totalen på noen av svarene. Vi merker oss videre at de som er født i Norge oppgir hyppigst at de har deltatt i organisert gruppebesøk (43%), mens de som ikke er født i Norge hyppigst oppgir sammen med familie (53%). Hvor viktig er ulike grunner til museumsbesøk? (Tabell 6) Dersom man skal utvikle og kommunisere museumstilbud til innvandrere, vil det selvsagt være viktig at man vet noe om innvandrernes beveggrunner til å besøke museer. På denne bakgrunn leste våre intervjuere opp en del grunner og spurte om hvor viktig hver grunn var for å besøke museum. Målingen av viktighet skjedde i henhold til en skala som så slik ut: Meget viktig = 1 Ganske viktig = 2 Mindre viktig = 3 Ikke viktig i det hele tatt = 4 Figuren nedenfor viser svarfordelingen på spørsmålet der vi har rangert grunnene vi har spurt om etter viktighet. Her ser vi at de substansielle grunnene vi har spurt om er viktige for ganske mange, og at det ikke er så stor forskjell mellom grunnene. Men det å oppleve noe spesielt og å lære noe om et tema, utmerker seg ved størst viktighet, foran det å lære noe om Norge og å møte familie, venner, kjente. 17

21 Hvor viktige er følgende grunner for deg til å besøke museum? ** Base: Alle. N=411 ** Oppleve noe spesielt Lære noe om et tema Meget viktig Lære noe om Norge Ganske viktig Møte familie, venner, kjente Gjøre som andre 8 11 Synovate Det kan se ut som om det er små variasjoner i svar mellom undergruppene. Men allikevel vil vi trekke frem at de som har somalisk bakgrunn svarer at alle grunnene er viktigere enn representantene for de andre nasjonalitetene. Det er ikke flere enn 19% som mener det er viktig å gjøre som andre. Blant de som har polsk bakgrunn er det hele 72% som mener dette ikke er viktig i det hele tatt. Hvor interessert er man i ulike opplevelser og innslag på museum? (Tabell 7) Det som ligger bak museumsbesøk vil selvfølgelig være en interesse for det som skjer på museene. Som vi så i forrige kapittel, er de viktigste grunnene at man vil oppleve 18

22 noe spesielt og å lære noe om et tema. Slikt sett tror vi at de innvandrergruppene vi har spurt ligner på nordmenn, selv om flere av dem neppe er særlig vant med museer i den kulturen de kommer fra. Ved siden av tematiske egenskaper ved museumstilbudene, kan formene på arrangementene ha betydning sammen med andre innslag. Derfor stilte vi et nytt spørsmål i denne gaten, denne gang om interesse for ulike opplevelser og innslag på museum. Derfor leste våre intervjuere opp en del innslag og spurte om hvor interessert man er i hvert av disse på museum. Målingen av interesse skjedde i henhold til en skala som så slik ut: Meget interessert = 1 Ganske interessert = 2 Mindre interessert = 3 Ikke interessert = 4 Figuren nedenfor viser svarfordelingen på spørsmålet der vi har rangert grunnene vi har spurt om etter viktighet. Her ser vi at de opplevelser og innslag vi har spurt om er av interesse for ganske mange, og at det ikke er så stor forskjell mellom innslagene. Derfor er det vanskelig å gi noen ytterligere kommentarer til totalbildet. 19

23 Hvor interessert er du i følgende opplevelser og innslag på museum? Selve utstillingen Flerkulturelle arrangement Opptredener/ kulturinnslag Meget interessert Familiearrangement Ganske interessert At det er festival der Fore drag Synovate Gjennomgående svarer de med somalisk bakgrunn at de er mest interessert i innslagene, mens det ikke er så stor forskjell mellom de øvrige nasjonalitetene. Interesse for temaer på museumsutstillinger (Tabell 8) I de foregående spørsmålene var vi kanskje mer opptatt av formene på museumsutstillingene og generelle innslag der, enn av de konkrete temaene for utstillingene. Vi vil tro at temaene er den viktigste faktoren som vekker interesse for besøk hos den enkelte, og vi stilte derfor spørsmål om interesse for noen temaer som vi trodde kunne være interessante for innvandrere og samtidig aktuelle for museer i Oslo og omland. Svarene på dette spørsmålet skulle også avgis ihht. den skalaen som 20

24 vi beskrev i forrige kapittel. I diagrammet nedenfor ser vi hvilke temaer vi spurte om, og vi har rangert temaene etter interessegrad i hele utvalget. Hvor interessert er du i å besøke museer med utstillinger av følgende temaer? Om ditt opprinnelseslands kultur Om teknologi Om historiske begivenheter Meget interessert Om Norge før i tiden Ganske interessert Om kunst og kultur Om Norge i dag Synovate Selv om det ikke er så stor forskjell i interessegrad for de temaer vi har spurt om, er det kanskje påfallende at innvandrerne er mest interessert i utstillinger om sitt opprinnelseslands kultur og minst interessert i utstillinger om Norge i dag. Men vi understreker at det bildet vi ser gir inntrykk av at mange er interessert i alle temaene. Det er verd å merke seg at det er de som har somalisk bakgrunn som er mest interessert i temaene som har med Norge å gjøre. Men disse er også mest interessert i utstillinger om sitt opprinnelseslands kultur. 21

25 Informasjonskilder (Tabell 9) Det neste spørsmålet i denne undersøkelsen har de beste hensikter for å hjelpe brukeren av resultatene til å vurdere hvilke kanaler man skal bruke for å nå innvandrere med informasjon om utstillinger på museene. Problemet er imidlertid at erfaring viser at slike spørsmål ikke frembringer annet enn svar som reflekterer det de spurte oppfatter som sine medievaner og hvilke forventninger de har til de ulike kanaler når det gjelder den type informasjon som vi spør om. Etterprøving har imidlertid vist at dette ikke kan betraktes som et troverdig grunnlag for medievalg. Da vil vi heller stole på etablerte undersøkelser som måler mediekonsum og medienes dekning. Som vi ser i diagrammet nedenfor, er det internettpresentasjon som blir nevnt som den mest brukte informasjonskilde om museets utstillinger når man skal besøke et museum. Men som vi vet, er internett stort sett et medium der man selv henvender seg på jakt etter informasjon. Før museene skal få formidlet informasjon om utstillinger, må derfor målgruppen søke informasjon på aktuelle nettsider på eget initiativ. Utfordringer for museene blir derfor å få innvandrere til å besøke aktuelle nettsider. 22

26 Fra hvilke kilder får du informasjon om muséets utstillinger dersom/når du skal besøke et museum? Internettpresentasjon 57 Fra venner/ k jente 35 Annonse i avis 28 Uts tillin gs plak ate r 16 Programfoldere / brosjyrer fra muséene Re dak sjo ne ll om tale i fjern syn Redaksjonell omtale i aviser Red aks jon ell o m tale i radio Invitasjo ne r 6 6 Gam m el vane 1 Andre steder 20 Får ikk e in fo rm as jon / ik k e in te res se rt 7 Synovate Mer oppsøkende informasjon kan man kanskje få gjennom venner og kjente, som igjen kan påvirkes av annonser i avis og utstillingsplakater. Men som skrevet ovenfor, vi tror ikke at ovenstående tall nødvendigvis er noen god veileder for kanalvalg når man skal nå innvandrere. Når det er sagt, betyr det ikke at internett ikke kan brukes på den måten at man lager nettsider som er innrettet mot ulike grupper, både når det gjelder språk og eventuelt differensiert informasjon. Svarene i denne undersøkelsen viser at mange innvandrere har og bruker internett hyppig. Hva skal til for at du skal besøke museer oftere? (Tabell 10-11) I et forsøk på å samle tilleggsinformasjon om hva som kan få folk med innvandrerbakgrunn til å besøke museer overhodet eller oftere enn i dag, stilte vi åpne spørsmål om dette. Vi skal huske på at det er mange heftelser ved resultater fra åpne spørsmål der intervjuer skal skrive ned svarene slik den spurte formulerer dem. Det 23

27 kan være vanskelig å komme på gode forklaringer i farten, samtidig som intervjuer kan misforstå svarene. Dessuten blir svarene kategorisert etterskuddsvis og lagt inn med egne koder i databasen før tabellkjøring. Ikke desto mindre vil slik spørsmål av og til gi meget interessant informasjon som man kanskje ikke hadde fått. I figuren under ser vi at de som har vært på museum minst en gang siste 12 måneder oppgir forholdsvis forventede svar på spørsmålet om hva som skal til for at de skal besøke museer oftere enn i dag. Det er ikke nevneverdige variasjoner i svar mellom innvandrergruppene vi har spurt. Hva skal til for at du skal besøke muséer oftere enn du gjør i dag? ** Base: Har vært på museum. N=215 (52%) ** Bedre annonsering/ informasjon 24 Interessante temaer Mer fritid Rimeligere inngang 12 Variasjon/ nye tema Flere utstillinger/ arrangementer 7 7 Tilgjengelighet/ lengre åpningstider Aktuelle samtidstemaer/ teknologi Foredrag/ gruppe/ organisert Utstillinger for barn Gratis inngang Annet under 4% Vet ikke Synovate Når de som ikke har vært på museum siste 12 måneder blir spurt om hva som skal til for at de skal besøke et museum, får vi følgende svar: 24

28 Hva skal til for at du skal besøke et museum? ** Base: Har ikke vært på museum. N=196 (47%) ** Interessante temaer/ utstilling 34 Mer fritid 13 Venner/ familie som blir med Bedre annonsering/ informasjon 9 9 Noe unikt/ spesiell utstilling Variasjon/ nye tema Arrangert tur av skole/ jobb Aktuelle samtidstemaer/ teknologi Lærerike innslag Annet under 3% Vet ikke Synovate Heller ikke her får vi svar som vi synes er overraskende. Vi henviser for øvrig til tabellene på dette spørsmålet for å se den fulle listen med svar som fremkom fra de to delutvalgene. Syn på pris for å besøke museum (Tabell 12) Det siste ordinære spørsmålet i undersøkelsen tok sikte på å teste hypotesen om at noen kanskje synes det er dyrt å besøke museum og at dette kanskje er forklaringen på at man besøker museer sjelden eller aldri. Nedenstående resultater tyder på at det kan være et problem for noen at det er for dyrt, men utslaget på 23% er ikke høyere enn det vi får ved tilsvarende prisspørsmål om varer og tjenester blant nordmenn flest. 25

29 Synes du det er dyrt eller billig å besøke museum, eller synes du prisen er som som ventet? ** Base: Alle. N=411 ** Dyrt 23 Billig Som ventet 47 Vet ikke 24 Synovate Det ser ikke ut til å være enkeltgrupper blant innvandrerne som vurderer dette spørsmålet helt anderledes enn gjennomsnittet. Noen demografiske kjennetegn (Tabell 13-17) Selv om det ikke var noe mål for denne undersøkelsen å kartlegge den demografiske sammensetningen av de deler av befolkningen som har innvandrerbakgrunn fra de nasjoner vi har med her, kan det allikevel være interessant å se på sammensetningene på noen kjennetegn som bakgrunn for de resultater vi har fått. 26

30 Først skal vi se på alder. I diagrammet under ser vi at over halvparten fra alle nasjonalitetene unntatt Polen er 30 år eller yngre. Bare noen få er eldre enn 45 år, og nesten ingen over 60. Det er ingen nevneverdige forskjeller mellom nasjonalitetene, annet enn at de som har bakgrunn fra Polen synes noe eldre enn de øvrige i gjennomsnitt. Hva er din alder? år år 46 år og eldre Pakistan Polen Somalia Vietnam Synovate Ovenstående aldersfordeling gir imidlertid grunn til å spørre om ikke eldre innvandrere er noe underrepresentert i forhold til den totale innvandrerbefolkningen. Vi ville f.eks. vente at det blant dem som har pakistansk bakgrunn finnes mange som innvandret til Norge på 1970-tallet og som nødvendigvis må være eldre. Omvendt ville det være grunn til å tro at de som har bakgrunn fra Somalia skulle være yngre enn pakistanerne, 27

31 men slik er det heller ikke. Vi har ikke sikre kunnskaper om aldersfordelingene, men nevner bare disse refleksjonene. Utdanningsnivået blant de som har besvart undersøkelsen synes meget høyt. Diagrammet under viser at spesielt blant de med polsk eller pakistansk bakgrunn er det mange som har utdanning utover videregående skolenivå. Her er utdanningsnivået høyere enn blant nordmenn flest. Det gjelder imidlertid ikke somaliere og vietnamesere. Hvor lang utdannelse har du, regnet i år på skole og universitet/ høyskole? Mindre enn 10 års skolegang års skolegang Pakistan Polen Somalia Mer enn 13 års skolegang + studier Vietnam Synovate

32 I utvalgene våre er det ganske mange som er født i Norge. Er du født i Norge? Pakistan 68 Polen Somalia Født i Norge Vietnam 56 Synovate Ovenstående fordeling synes rimelig i forhold til når vi vet at hovedtyngden av innvandrere fra de respektive landene kom til Norge. Kanskje er det overraskende at så mange som 26% av polakkene oppgir at de er født i Norge? Det ser ut til at et stort flertall av de vi har intervjuet mener at de forstår norsk godt. Tallene er kanskje overraskende høye, men vi vil minne om at vi ikke har spurt om man kan skrive eller snakke norsk godt. Da ville sannsynligvis resultatene sett anderledes ut. 29

33 Hvor godt vil du si at du forstår norsk? Pakistan Polen Meget godt Ganske godt Somalia Vietnam Synovate Ovenstående beskrivelse av sammensetningen av utvalget viser at de vi har intervjuet i gjennomsnitt er unge, vel integrerte, høyt utdannede personer med gode norskkunnskaper. Med denne bakgrunnen er det kanskje ikke så overraskende at de har et såpass familiært forhold til museer i Oslo og omegn. Med henvisning til innledningen til denne rapporten, kan det kanskje være slik at de personer man når frem til med vår fremgangsmåte er de som har slike kjennetegn, mens de som vi ikke har nådd, er folk som har et adskillig mer distansert forhold til kulturinstitusjoner i deres nye hjemland. 30

34 Rapport fra den kvalitative delen av undersøkelsen De kvalitative intervjuene har tatt sikte på å underbygge og utdype funnene i spørreundersøkelsen. I tillegg har vi vært ute etter informasjon som vanskelig kan fanges opp i en strukturert surveyundersøkelse med standardiserte spørsmål og gitte svaralternativer. Det har også gitt oss muligheten til å få en bredere forståelse av de mønstrene som spørreundersøkelsen har gitt. Av ulike grunner har dette materialet blitt veldig forsinket, og vi har derfor ikke kunne forfatte en sammenfattet rapport basert på de to undersøkelsene. Dette vil bli gjort i etterkant av seminaret, og gjøres tilgjengelig for interesserte. Det vil i denne endelige rapporten også gjøres nærmere rede for de metodiske implikasjonene ved en kvalitativ undersøkelse. I denne omgang vil vi kun gi en kort beskrivelse av intervjuets form og antall. Det ble bestemt at vi skulle rekruttere intervjuere som selv tilhørte de fire gruppene som er inkludert i undersøkelsen: personer med bakgrunn fra Pakistan, Polen, Somalia og Vietnam. Vi har tidligere hatt stort utbytte av en slik strategi, i forbindelse med livshistorieintervjuer gjennomført til dokumentasjonsprosjektet Norsk i går, i dag, i morgen? Siden kvalitative intervjuer er tids- og kostnadskrevende, ble det bestemt å intervjue fire personer fra hver landgruppe. Det er således ikke mulig å generalisere basert på disse intervjuene, men må sees i sammenheng med spørreundersøkelsen som også dannet et bakteppe for intervjuene. Informantene er valgt ut av intervjuerne, som har etterstrebet en spredning i kjønn og alder. For gruppen med landbakgrunn fra Vietnam og Pakistan er det intervjuet fire personer i hver gruppe, med to kvinner og to menn i hver gruppe og en variasjon i alder og livsfase. For gruppen med landbakgrunn fra Somalia møtte intervjueren på store problemer med å få personer til å stille til intervju, med flere kansellerte avtaler i løpet av prosessen. Dette skyldes nok en kombinasjon av en generell mistenksomhet til undersøkelsens formål, og intervjuerens posisjon innenfor det somaliske miljøet i Oslo-området. Siden spørreundersøkelsen hadde en tilfredsstillende svarprosent fra denne gruppen, er det ingen grunn til å anta at dette skyldes en generell motvilje mot å delta i denne typen undersøkelser. Én ung mann med bakgrunn fra Somalia er intervjuet til undersøkelsen. På grunn av tidsknapphet klarte vi ikke å skaffe en kompetent person til å intervjue personer med polsk bakgrunn. Med tanke på at denne gruppen skiller seg en del fra de tre andre gruppene i spørreundersøkelsen når det gjelder kjennskap til og bruk av museer, så er dette uheldig for undersøkelsen. Av denne grunn ønsker vi i etterkant å gjennomføre disse intervjuene og inkludere dem i vår endelige rapport. Det ble i forkant utarbeidet en liste med ulike temaer som intervjuene skulle omhandle. Intervjuene ble gjennomført som relativt frie samtaler, der informantene hadde muligheten til å gi utdypende svar, assosiere fritt, og hoppe mellom ulike temaer slik det føltes naturlig. Enkelte svarer inngående på noen temaer, men har lite informasjon om andre forhold. I løpet av intervjuene dukker det også opp temaer som ikke var en del av temalisten, men som har vist seg særlig relevant for undersøkelsens siktemål. Hovedfunn De kvalitative intervjuene støtter opp under mange av funnene i spørreundersøkelsen. I tillegg gir intervjuene informasjon om forhold som ikke fanges opp av surveyundersøkelsen, eller som ikke utdypes i tilstrekkelig grad. Det er særlig to funn som vi ønsker å trekke fram fra dette: - Materialet gir ingen grunn til å konkludere at personer med minoritetsbakgrunn i særlig grad er opptatt av utstillinger, arrangementer og temaer som omhandler deres egen kultur eller det flerkulturelle feltet generelt. Intervjuene gir uttrykk for en stor variasjon i interesseområder, og der kunnskap om norsk kulturhistorie og det norske samfunnet er 1

35 viktig for mange. Samtidig gir mange uttrykk for et ønske om at formidlingen av denne norske historien må inkludere en erkjennelse av at det norske samfunnet har endret seg og er i stadig endring som en konsekvens av senere tids innvandring. - For mange med innvandrerbakgrunn er besøk i regi av skolen deres viktigste, og noen ganger eneste, museumserfaring. Mange gir uttrykk for at foreldregenerasjonen i mindre grad viser interesse for museer, og museumsbesøk i regi av skolen forblir dermed et skoleanliggende som ikke følges opp av en bevissthet om museumsbesøk som en relevant aktivitet. For å oppfylle målsetningen om museene som viktige samfunnsinstitusjoner, er det derfor viktig å jobbe videre med å engasjere foreldrene. Under følger noen eksempler fra intervjuene som kan belyse funnene i spørreundersøkelsen og hovedfunnene fra den kvalitative undersøkelsen. Den endelige rapporten vil analysere disse intervjuutdragene mer inngående. Hvorfor besøk/ikke besøk Tid er et gjentagende svar, man har ikke tid, eller ønsker å bruke den tiden man har på andre ting. «Man har ikke tid til museum. Det man skal gjøre er å jobbe, jobbe, jobbe. Barna skulle gå på koranskole, gjøre lekser.... Museer og kulturelle opplevesler var aldri første prioritering. Ingen av mine venner, inkludert meg selv gikk dit» (Kvinne 24, født i Norge av pakistanskfødte foreldre) «Jeg har gått på skole og jobbet for å tjene penger. Hvis jeg har tid slapper jeg av med venner. Nå må jeg gjøre ferdig huset. Pusse opp båten. Kanskje kjøpe meg ny bil» Intervjuer: Da ville du kanskje ha tid til museum? «Kanskje de. Da kan jeg tenke på andre ting, når jeg har alt det materielle jeg trenger» (Mann 30, født i Vietnam?) Interesse nevnes også hyppig. For enkelte handler dette om at de (eller foreldregenerasjonen) aldri tenker på museer som en mulighet (men dette kan arte seg forskjellig ved besøk i utlandet/hjemlandet se under). «Mine foreldre eller den generasjonen vil aldri komme seg dit. Der er det siste man tenkte på.» (Kvinne 24, født i Norge av pakistanskfødte foreldre) «Museum høres kjedelig ut for vietnamesere. De må over et knekkpunkt for å bli interessert» (Mann 44, født i Vietnam, som selv er en flittig museumsbruker) «Kanskje du er veldig integrert hvis du går på museum? De fleste foretrekker å ligge hjemme og sove» (Kvinne 40-årene, født i Vietnam) Her kan vi ane sporene av en klasse og kulturmessig forklaring, som også kommer til uttrykk i det følgende: «De som drar dit [kulturhistoriske museer] er som oftest de som er intellektuelle, da. Sånn høyutdannede folk er mer interessert i å dra på museum... så lenge museer blir betraktet sånn, vil ikke 'average' folk dra slike steder» (Kvinner 31, født i Vietnam) 2

36 Til en viss grad handler dette også om en følelse av at museene ikke angår dem, at de ikke har tema som er interessant for personer med deres bakgrunn. Det er en forestilling om at museene er til for majoriteten, og fremmer dennes perspektiv. Og i noen sammenhenger en følelse av at museene utfordrer foreldrenes verdenssyn: «De er redd for at barna får en veldig ensporet framstilling av historien» (Kvinne 24, født i Norge av pakistanskfødte foreldre, i forbindelse med at hun hadde hørt om foreldre som nektet barna å dra på Holocaust-senteret) Samtidig så er det hos mange en manglende kjennskap til det som faktisk eksisterer av utstillinger som tematiserer, direkte eller indirekte/mer generelt, deres situasjon/deres gruppe. Skole, foreldre For mange er det besøk i regi av skolen som er deres primære, eller eneste, erfaring med museer. Også enkelte som jobber som lærere sier at det først og fremst er gjennom jobben at de besøker museer. De fleste som har vokst opp i Oslo-området har derfor vært på museum, men for mange ligger det langt tilbake, og er ikke noe de tenker på eller prioriterer i hverdagen. «Fra jeg var liten har aldri mine foreldre tatt meg med på museum. Jeg lærer ikke noe om norske miljøer, så dette er bra for å bli integrert» (Kvinne 40-årene, født i Vietnam) Forholdet mellom skolebesøk og foreldre er et særlig tema, og noen har konkrete innspill på hvordan foreldrene må trekkes med: «Skolen kan bidra med mye ved å engasjere foreldre som blir med på utflukt. Minst en foresatt bør være med. Følge det opp og eventuelt har tett kontakt med museum.» (Mann 31, født i Norge av pakistanskfødte foreldre) Foreldrenes (manglende) kunnskap om museer, forståelse (kanskje språkproblemer) og historiekunnskap nevnes av flere... men her tar enkelte til orde for en endring i neste generasjon. Foreldrenes rolle/involvering er av stor betydning for at museum skal sette seg i bevisstheten som noe å gjøre, ikke kun i regi av skolen. Intervjuer: Er det feil hvis det bare er skolen som tar med barna på museum? «Jeg synes ikke det er feil, men det er litt negativt at foreldrene ikke drar på sånne steder med barna sine eller venner.» «Jeg personlig er veldig interessert i norsk historie, men jeg tror ikke de fleste norskpakistanere er interessert i det... Det er nok veldig få som opplevde at foreldrene tok dem med på sånne steder... Men i Pakistan dro foreldrene meg med på museum. Det var veldig uvant. Det var ikke noe de snakket om her, men der hadde de masse informasjon, masse å fortelle... Så jeg tenker det var det som gjorde at de ikke tok med oss [på museum] her. Når det gjelder meg så ser jeg på Norge som mitt land... Dette skal vi leve videre med. Det er viktig at mine barn kjenner til historien, de er jo enda mer norske enn meg... forhåpentligvis» (Kvinne 24 år, født i Norge av pakistanskfødte foreldre) Samme kvinne reflekterer over sine tidligere museumsbesøk i regi av skolen: «Det jeg så på museer med klassen kunne jeg ikke snakke om hjemme fordi de [foreldrene] ikke ville forstå det. Det var fremmed for dem. De visste ikke så mye om det. Ofte så følte 3

37 jeg at vi lærte dem om den norske kulturen» (Kvinne 24, født i Norge av pakistanskfødte foreldre) «Foreldrene har stort sett aldri vært der. Ved å dra med dem så får de et bilde av hva det er og at det er bra for barnet. På den måten blir de introdusert for noe som de kanskje tar med seg familie og venner på siden. På den måten kan man vekke interesse blant folk som ikke går der til vanlig.» (Mann 31, født i Norge av pakistanskfødte foreldre) Pris Kostnad er i surveyundersøkelsen ikke en vesentlig faktor, men nevnes i flere av intervjuene som en mulig årsak til at man ikke drar på museum. Det kan virke som om dette ikke kun henger sammen med pris alene, men må sees i sammenheng med hva man forventer å få ut av et museumsbesøk, og at dette ikke er av interesse i forhold til pris. Enkelte betaler gjerne hvis museet tilfredsstiller spesielle ønsker, enten det gjelder formidlingsform, tema, aktiviteter, mer «show» Tema, form og innhold i forhold til minoritetstilhørighet Flere gir uttrykk for at museum ville vært mer interessant for dem hvis det tar opp temaer som angår dem. Men det er også ønsker om å nyansere, både innenfor gruppen, mellom innvandrergrupper, over tid, samt en problematisering av hva som er Norge i dag. Mange ønsker at egen kultur skal formidles på museum, men det varierer om dette peker på hjemlandskultur eller forhold som berører den konkrete migrantbefolkningen. I den grad dette gjøres, reises det skepsis til hva som formidles, hvilken gruppe eller hvilket tema som trekkes fram, og som ikke oppleves som relevant/interessant/eller å berøre dem: Intervjuer: Visste du at det var en utstilling på Maritimt museum om båtflyktninger. Har du hørt om det? Hadde du dratt hvis du hadde visst om det? «Da risikerer du å møte fanatikerne, slitsomt!» (Mann 44, født i Vietnam) Intervjuer: Hvis det hadde vært om vietnamesere som bor i Norge? Ville du likt det? «Hva er vitsen?» (Mann 44, født i Vietnam) Kona: «Hvorfor ikke? Jeg liker det. Jeg vil dra. Jeg liker ting om vietnamesisk kultur. Føler meg hjemme.» (Kvinne i 40-årene, født i Vietnam) «Jeg ville gjerne vite hvordan mine foreldre kom til Norge... vi kunne tatt barna og de kunne forstå hvordan foreldrene forvillet seg til Norge. Da må de også bry seg om sine røtter. Hvis de ikke bryr seg, ville de sikkert ikke dra» (Mann 30, født i Vietnam) Også når museene vektlegger det individuelle og særegne, kan det lett bli oppfattet som et forsøk på å si noe om hele gruppen som eksempelet stammer fra: Intervjuer: Hva synes du om den pakistanske leiligheten [på Norsk Folkemuseum]? «Vi kjente oss ikke så veldig igjen i det vi så. Vi har hatt det ganske annerledes litt overdrevet, men den er ganske troverdig. Men som jeg sa, den er litt overdrevet. Den var veldig gammeldags og den representerer ikke dagens pakistanere i det hele tatt. Kanskje noen har det sånn, men ikke i den grad. Og ikke blant noen av dem jeg kjenner. Norsk Folkemuseum og den leiligheten, den kan ikke representere alle av oss.» (Mann 31, født i Norge av pakistanskfødte foreldre) 4

38 Få (men noen) ser at formidling av andre innvandrergrupper kan ha betydning også for dem, mens flere gir uttrykk for at det flerkulturelle samfunn med fordel kan tematiseres (da som noe bredere, og som nyanserer). Intervjuer: Så hvis temaet er vietnamesere, hadde du vært interessert. Hva hvis det hadde vært om pakistanere? «Sikkert ikke. Det er for pakistanere» (Mann 30, vietnamesisk opprinnelse) Intervjuer: Nå kom det en utstilling for noen år siden med pakistanske leiligheter. Hva hvis de hadde laget en vietnamesisk leilighet? «Tenker du på en pakistansk leilighet i Pakistan eller i Norge?» Intervjuer: I Norge. For å vise hvordan Norge forandrer seg. «Jeg skjønner egentlig ikke problemstillingen. Jeg har vokst opp i en vietnamesisk familie, så det hadde ikke vært interessant å se hvordan de bor. Heller ikke hvordan pakistanere bodde på 70 tallet. Man får jo det gjennom dokumentarer. Ikke samme behov.» Intervjuer: Hva med det flerkulturelle, for eksempel om hijab. Tenker du at det er utstillinger de kunne lage? Hvordan det norske samfunnet har forandret seg i forhold til det flerkulturelle. «Snakker vi om nåtiden eller fortiden? For meg er museum en dokumentasjon av hva som har vært og en måte og bevare historikken, historien på. De problemstillingene du tar opp med hijab er i samfunnet nå, jeg har ikke behov for å gå på museum i forhold til ting jeg kan oppleve i dagliglivet. For meg blir det litt feil» (Kvinne 35, vietnamesisk opprinnelse) «Jeg ville likt at vi hadde lært litt om alle og ikke bare pakistanere. Vi bor jo ikke bare i Norge lenger, men hele verden er kommet til Oslo» (Kvinne 24, Født i Norge av pakistanskfødte foreldre) «Jeg vil gjerne se samfunnsutvikling gjennom forskjellige tider, for eksempel immigrasjon i norsk historie, det er veldig spesielt. Det bør man legge økt vekt på, hvordan innvandrere er kommet til Norge gjennom forskjellige tider. Hvordan de har hjulpet landet med oppbygging. Til det samfunnet vi har i dag.» (Mann 65, født i Pakistan) Norsk historie og Norge i dag Mange gir uttrykk for en interesse for norsk historie. Samtidig er det en viktig påminnelse at mange betrakter de museene som formilder denne historien som ekskluderende institusjoner, som i liten grad er relevant for dem: «Jeg synes de som bor her burde vite hvordan det var her i gamle dager og kan sammenlikne det med i dag. På denne måten kan de se hvordan samfunnet har utviklet seg fram til i dag» (Mann 65, født i Pakistan) «Jeg har aldri vært på museum før dette. Det var litt interessant å se på disse gamle båtene, og se på hvordan nordmenn har levd av og for havet Jeg lærte litt mer om historien til norsk sjøfart, noe som er viktig for oss alle som bor i Norge å lære litt mer om Jeg synes det er viktig at barn som vokser opp nå, enten de er norske eller innvandrere, blir stolte av den kulturen de lever i, og at de lærer mer om denne» (Mann 27, født i Somalia) «Jeg føler meg ikke hjemme [på Norsk Folkemuseum], det er fremmedgjørende. Fordi jeg er 5