Studieplan Studieår Bachelor i Dynamisk Webdesign. Kull 2014

Transkript

1 Studieplan Studieår Bachelor i Dynamisk Webdesign Kull 2014 HBV Handelshøyskolen og fakultet for. Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 235, 3603 Kongsberg postmottak@hbv.no

2 HBV Handelshøyskolen og fakultet for Bachelor i dynamisk webdesign Side 2/8 Endringshistorikk Dato Sign Endring ØS Finpuss med basis i kommentarer fra fagstab ØS Redigering i henhold til referat fra utdanningsutvalget ØS Redigering i henhold til referat fra utdanningsutvalget ØS Oppgradert i henhold til ny 2011-mal ØS Gjennomgått og bl.a. koordinert i relasjon til studieplan for Bachelor i IT og informasjonssystemer ØS Gjennomgått og endret slik at vit.metode kommer inn på 2. år (4 semester) Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Læringsutbytte... 3 Opptakskrav... 4 Krav til bachelorgraden i dynamisk webdesign... 4 Kvalifikasjoner... 4 Internasjonalisering... 4 Prinsipper for valg av læringsformer... 4 Informasjonskompetanse... 5 Studieplan og studieinnhold... 6 Filnavn: IT-studieplan Dynamisk Webdesign doc Dato: Sign: AGK

3 HBV Handelshøyskolen og fakultet for Bachelor i dynamisk webdesign Side 3/8 Innledning Et bachelorstudie er på tre år (180 studiepoeng). Det første året kan tas som et selvstendig avsluttende studie. Et slikt ettårig studie, med bestått resultat, vil gi studenten et årsstudium i IT og informasjonssystemer (60 studiepoeng). Etter tre års studium med bestått resultat vil studenten få tittelen Bachelor i dynamisk webdesign. Læringsutbytte Kunnskap Kandidaten; - har kunnskap om informasjonsteknologien i dens fulle bredde og kompleksitet. - kjennskap til dynamiske webløsninger og andre applikasjonsløsninger med fokus på design (for eksempel underholdnings- eller utdanningsorienterte dataspill). - kjenner til virksomheters mest grunnleggende behov for informasjonssystemer. - har god kunnskap om anerkjente database- og systemutviklingsteorier. - har kunnskap om et utvalg av programmeringsspråk og verktøy som anvendes for utvikling av webløsninger. - har kunnskap om grafisk design, grafiske brukergrensesnitt og designhistorie. - Kjenner til markedsføring, forbrukeratferd, merkeledelse og markedskommunikasjon, som en basis for forståelse av web-løsningenes potensielle rolle i et marked, samt dens betydning for sluttbrukere av løsningen. Ferdigheter Kandidaten; - kan utføre de fleste drift-, utviklings, opplærings- og IT-lederoppgaver i en virksomhet. - kan være deltaker i utviklingsprosjekter både i form av prosjektmedarbeider og prosjektansvarlig. - kan foreta reflekterte valg i forbindelse med utformingen av front-end layout, komposisjon og typografi i en dynamisk web-løsning - kan det å lære å lære om informasjonsteknologi og informasjonssystemer som en basis for kontinuerlig utvikling og oppdatering av ervervede kunnskaper og ferdigheter. Generell kompetanse Kandidaten; - kan analysere relevante problemstillinger i relasjon til dynamiske web-løsninger. - kan anvende sine IT-faglige kunnskaper og ferdigheter i forbindelse med utvikling av dynamiske web-løsninger for virksomheter. - kan formidle fremgangsmåter og resultater i forbindelse med IT-faglige web-prosjekter, samt beherske IT-faglige og web-design baserte uttrykksformer både i relasjon til kommunikasjon med ITspesialister og allmennheten. - kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser i forbindelse med bruk av dynamiske web-løsninger i virksomheter. Filnavn: IT-studieplan Dynamisk Webdesign doc Dato: Sign: AGK

4 HBV Handelshøyskolen og fakultet for Bachelor i dynamisk webdesign Side 4/8 Opptakskrav Opptakskrav til studiet er generell studiekompetanse eller tilsvarende. Det forventes praktisk erfaring med bruk av datamaskiner. Krav til bachelorgraden i dynamisk webdesign Kandidaten kan søke studieleder om å få godkjent andre emner som del av bachelorgraden enn de som tilbys i det tredje studieåret. Det kan være ytterligere spesialisering eller emner fra fagområder utenfor valgt studieretning, med følgende begrensninger: Kandidaten må ha avlagt og godkjent en Bacheloroppgave (minst 7,5 studiepoeng) som har et innhold, omfang og metodekrav som beskrevet i emneplanen. Emner utenfor studieretningens fagområde må være innenfor bare ett annet fagområde, eller utgjøre minst 30 studiepoeng i hvert fagområde. Utover dette stilles det ikke krav om bestemte emner eller rekkefølge på emner, bare studiet totalt utgjør minst 180 studiepoeng. Studiepoeng for et emne kan bli redusert i den grad studenten velger emner som overlapper hverandre. Kvalifikasjoner Årsstudiet (ett år) er primært tenkt som del av en utdannelse sammen med andre fagområder. Årsstudiet kan også være en start på en mer omfattende IT-utdannelse og/eller gi grunnlag for en viss grad av IT-relaterte yrkesvalg. Bachelorstudiet (tre år) har følgende hovedmålgrupper: Studenter som vil ta høyere grads utdanning innen dynamisk webdesign, og/eller andre relaterte fagområder. For disse vil det kunne være naturlig å fortsette med en Mastergrad innen informasjonssystemer ( Studenter som vil ut i arbeid etter tre års dynamisk webdesign utdannelse. Studenter som vil kombinere dynamisk webdesign med andre utdannelser. Internasjonalisering Det er lagt til rette for tilbud om å ta hele eller deler av 5. semester i utlandet. Prinsipper for valg av læringsformer Undervisningen gis i form av forelesninger, oppgaver, veiledning, selvstudium og prosjektarbeid. Det vil bli lagt vekt på at den enkelte student skal tilegne seg ferdigheter gjennom praktisk øving. De ulike emnene i studieplanen kan derfor ha ulik grad av forelesningstid per studiepoeng. Studieåret går over 10 måneder (normalt ultimo august til ultimo juni). Det kan gis undervisning, obligatorisk egenarbeid, prøver, eksamen osv. innenfor hele denne perioden, uavhengig av om høgskolen avsetter visse perioder til eksamensavvikling. Sammenheng mellom emnene Gjennom hele studiet forutsettes det at tidligere lærestoff er kjent. Dessuten vil det kunne være sammenheng mellom ulike emner som går parallelt. Eksamen i et emne kan derfor inkludere lærestoff fra andre emner. Filnavn: IT-studieplan Dynamisk Webdesign doc Dato: Sign: AGK

5 HBV Handelshøyskolen og fakultet for Bachelor i dynamisk webdesign Side 5/8 Eksamen Eksamensbesvarelser og obligatoriske oppgaver vurderes til Bestått / Ikke bestått eller etter gradert skala A-F. Dette angis særskilt for hvert enkelt emne. Det henvises til eksamensreglementet for ytterligere informasjon om eksamensordning og klageadgang. Informasjonskompetanse I studiet vil deg i tillegg til rent faglige temaer vil det også i for eksempel metode undervisningen bli lagt stor vekt på at studentene tilegner seg kompetanse om: Informasjonsinnhenting (dvs. kunne gjennomføre effektive søk og identifisering av relevant informasjon i forbindelse med egen læring og forskning). Kildekritikk (dvs. tilegnelse av et reflektert forhold til hvilken vitenskapelig og allmenn tilgjengelig informasjon man kan stole på og nyttegjøre seg i egen læring og forskning) Presentasjonsteknikk (dvs. lære hvordan faglig informasjon og kunnskap kan organiseres og presenteres i et presentasjonsverktøy for en spesifikk målgruppe) Publiseringsteknikk (dvs. lære hvordan for eksempel bruk av topp/bunntekster, sidenummerering, overskrifter, innholdsfortegnelser, bilder og illustrasjoner gir grunnlag for utarbeidelse av faglige rapporter) Kildehenvisninger (dvs. lære hvorfor det er påkrevet å henvise til opphav, samt hvilke normer som eksisterer for siteringer, når man bruker informasjon fra nettet eller vitenskapelige dokumenter) Filnavn: IT-studieplan Dynamisk Webdesign doc Dato: Sign: AGK

6 HBV Handelshøyskolen og fakultet for Bachelor i dynamisk webdesign Side 6/8 Studieplan og studieinnhold Studiet er delt opp i en rekke emner. En kan tenke seg ulike organiseringer av rekkefølge, parallellitet og eksamenstidspunkter for disse, noe avhengig av om studiet skal tilbys som heltidsstudium og/eller deltid/fjernundervisning. Normalt følges den progresjonen som tabellen nedenfor viser når det tas som heltidsstudium. Tabell 1: Studieretning dynamisk webdesign 1. studieår 2. studieår 3. studieår 1. sem (høst) 2. sem (vår) 3. sem (høst) 4. sem (vår) 5. sem (høst) 6. sem (vår) INF140 INF155 INF240 BMET2020H INF360 Prosjekt 1 bedrifts-/produktetablering Systemarbeid Objektorientert programmering Samfunnsvitenskapelig metode Bacheloroppgave (15 sp) høst og vår INF150 Grunnleggende programmering (15sp) INF 165 Praktisk systemutviklingsprosjekt INF245 Grafisk brukergrensesnitt VISIKT200HØN Webdesign INF329 XML INF350 Bacheloroppgave (7,5 sp) vår 1 MAR320 Markedsføringskanaler 2 INF116 Hendelsesorientert programmering VISDES104H Grunnleggende design INF268 Applikasjonsutvikling for internett (15sp) BMAR1010H Markedsføring 2 INF330 Flash og Android programmering INF 145 Drift av arbeidsstasjon INF160 Databaser INF251 Objektorientert analyse og design MAR303 Consumer Behavior and market Communication 2 MAR313 Merkeledelse og markedskommunikasjon 2 Hvert enkelt emne i tabellene representerer 7,5 studiepoeng hvis ikke annet er angitt. Som tabellen viser representerer 1. og 2. semester en grunnleggende IT-utdanning. Dette er for å sikre studentene en forståelse av: Hva informasjonsteknologi er og hvordan denne teknologien skal driftes og vedlikeholdes for å fungere effektivt over tid (INF145). Hvordan man kan utvikle og tilpasse programvare gjennom programmering (INF150, INF116 og INF160). Hvilke metoder, prinsipper og teknikker man kan legge til grunn for å sikre effektiv utvikling og vedlikehold av programvare (INF140, INF155 og INF165). I 3. og 4. semester vil fokuset gå mer over på design, brukergrensesnitt og web-løsninger gjennom tilegnelse av kunnskaper om: Prinsipper for hvordan brukergrensesnitt kan designes og utvikles med det formål å optimalisere brukervennlighet i dynamiske web løsninger (INF245, VISDES104H og VISIKT200HØN). Programmering av dynamisk front-end og back-end funksjonalitet i forbindelse med webløsninger (INF240, INF244 og INF268). Objektorientert analyse og design som basis for effektiv utvikling og vedlikehold av programvare (INF251). 1 Ved valg av INF350 avtales i tillegg et valgfag av 7,5 studiepoeng. 2 Disses emnene undervises av økonomi og ledelse og følger deres emneplan. Filnavn: IT-studieplan Dynamisk Webdesign doc Dato: Sign: AGK

7 HBV Handelshøyskolen og fakultet for Bachelor i dynamisk webdesign Side 7/8 5. og 6. semester bygger videre på 3. og 4. semester i tillegg til at studentene må tilegne seg kunnskap om vitenskapelig metode og gjennomføre et bachelor prosjekt. Gjennom dette studieåret vil studentene i tillegg opparbeide seg kunnskap om: Forståelse av forbrukeratferd, e-handel og markedskommunikasjon, som basis for en solid forståelse av den markeds- og forretningskonteksten hvor dynamiske web-løsninger skal implementeres (BMAR1010H, MAR320, MAR303 og MAR313). Programmering av multimedialøsninger i forbindelse med dynamisk web-utvikling (INF330) Tabell 2: Oversikt over emner, studiepoeng og vurdering Se den enkelte emnebeskrivelse for utfyllende informasjon. 1.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform INF140 Prosjekt 1 bedrifts-/produktetablering 7,5 Gradering der bestått er ståkarakter og ikkebestått er strykkarakter. 20%. INF150 Grunnleggende programmering (15sp) INF145 Drift av arbeidsstasjon Totalt Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. 7,5 Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Gruppebasert prosjektoppgave 80 %, og muntlig høring Fire timer individuell, skriftlig eksamen. To obligatoriske oppgaver må bestås. Tre timer individuell, skriftlig eksamen. 2.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform INF155 7,5 Gradert karakterskala A Fire timer individuell, Systemarbeid F, der A er beste karakter skriftlig eksamen. INF165 Praktisk systemutviklingsprosjekt INF116 Hendelsesorientert programmering INF160 Databaser Totalt 30 og F er ikke bestått. 7,5 Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. 7,5 Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. 7,5 Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Utviklingsprosjekt i gruppe. 4 skriftlige gruppeinnleveringer (40%), og gruppeeksamenscase (60%). To obligatoriske oppgaver må bestås. Skriftlig eksamen på fire timer. 3.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform INF240 Objektorientert programmering 7,5 Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Obligatoriske oppgaver må bestås. Fire timer individuell, skriftlig INF245 Grafisk brukergrensesnitt 7,5 Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. VISDES104H 7,5 Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. INF251 eksamen. To obligatoriske oppgaver må bestås. Utviklingsprosjekt i gruppe. 4 obligatoriske oppgaver må bestås for å kunne gå opp til eksamen. 1 ukes hjemmeeksamen. 7,5 Gradert karakterskala A Fire timer individuell, Filnavn: IT-studieplan Dynamisk Webdesign doc Dato: Sign: AGK

8 HBV Handelshøyskolen og fakultet for Bachelor i dynamisk webdesign Side 8/8 Objektorientert analyse og design Totalt 30 F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. skriftlig eksamen. 4.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform BMET2020H Samfunnsvitenskapelig metode 7,5 Se studieplan for bachelor i økonomi og ledelse. VISIKT200HØN 7,5 Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. INF268 Applikasjonsutvikling for internett Totalt Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. 3 obligatoriske oppgaver på bestås for å kunne gå opp til eksamen. 1 ukes hjemmeeksamen. Utviklingsoppgave. 5.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform INF360 INF360 Bacheloroppgave Bacheloroppgave INF329 XML 15 (dvs. 7,5 sp i 5. semester og 7,5 i 6. semester) Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. 7,5 Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Obligatorisk oppgave (40%) og skriftlig eksamen på 4 timer (60%). BMAR1010H 7,5 Se studieplan for Bachelor i økonomi og ledelse. Markedsføring MAR303 7,5 Se studieplan for Bachelor i økonomi og ledelse. Consumer Behavior and Market Communication Totalt 30 6.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform INF350 7,5 Gradert karakterskala A Innlevert bacheloroppgave. Bacheloroppgave F, der A er beste karakter INF360 Bacheloroppgave MAR320 Markedsføringskanaler INF330 Flash og Androide 3 programmering MAR313 Merkeledelse og markedskommunikasjon 7,5 (dvs. 7,5 sp i 5. semester og 7,5 i 6. semester) Totalt 30 og F er ikke bestått. Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Innlevert bacheloroppgave. 7,5 Se studieplan for Bachelor i økonomi og ledelse. 7,5 Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Gruppebasert prosjektoppgave med individuell vurdering. 7,5 Se studieplan for Bachelor i økonomi og ledelse. Filnavn: IT-studieplan Dynamisk Webdesign doc Dato: Sign: AGK

9 HBV- Handelshøyskolen og fakultet for Årsstudium i IT og bachelor i IT Side 1/2 INF140 Prosjektarbeid (bedriftsetablering) 7,5 studiepoeng Norsk Første år IT, begge studieretninger HØST GENERELL BESKRIVELSE Dette emnet gjennomføres intensivt umiddelbart etter semesterstart. Hensikten med emnet er at studentene skal få en felles plattform for det videre studiet og bli kjent med andre studenter, med høyskolens datasystemer, skolens lokaler og annet. Emnet gjennomføres som et prosjektarbeid i grupper sammensatt av faglærer, og har entreprenørskap med bedriftsetablering som hovedtema. 1. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Kunnskaper om måter å planlegge, organisere, administrere, rapportere og styre et utviklingsprosjekt og dokumentere dette Kunnskaper om bruk av vanlige IKT-verktøy, bl.a. regneark og verktøy for tekstbehandling, presentasjon, grafikk og evt. multimedia Kjennskap til deler av en virksomhetsplan Ferdigheter Kunne planlegge, organisere, administrere, rapportere og styre et prosjekt og dokumentere dette Kunne lage nettsider for Internett Kunne bruke presentasjonsteknikk og presentasjonsverktøy til en presentasjon for mulige investorer Kunne dokumentere deler av en virksomhetsplan, og lage skriftlig og muntlig presentasjon for mulige investorer Kjennskap til integrasjon av noen IKT-verktøy (presentasjon, regneark og tekst) Generell kompetanse Kunne reflektere noe over eget arbeid (trekke ut erfaringer) Få erfaring med å bruke prosjektarbeid som læringsmetode Kunne vurdere lover og regler for opphavsrett i forhold til sitt eget prosjekt 2. INNHOLD De emnene det foreleses over inkluderer Målrettet prosjektstyring Deler av en virksomhetsplan HTML-koding og en grafisk webeditor (Dreamweaver e.l.) Regneark (f.eks. Excel) Tekstbehandling (Word) og kobling (oppslag) mellom programmer Presentasjonsteknikk inkl. et presentasjonsverktøy (PowerPoint e.l.) 3. LÆRINGSAKTIVITETER Det gis en oppgave med elementer av produkt- og/eller bedriftsetablering. Prosjektet skal planlegges, organiseres, styres og administreres og dette skal dokumenteres. Det foreleses over noen sentrale emner, som det er bruk for i prosjektarbeidet se detaljert emneliste nedenfor. For øvrig arbeider gruppene selvstendig og har ansvaret for egen fremdrift. Gruppene får tildelt en veileder, som de kan søke råd og hjelp hos på eget initiativ. Filnavn: inf140 prosjektarbeid (bedriftsetablering) docx Dato: Sign: AGK

10 HBV- Handelshøyskolen og fakultet for Årsstudium i IT og bachelor i IT Side 2/2 Studentene skal delta på ett eller to rapporteringsmøter med veileder underveis, der de orienterer om fremdrift, innsats, arbeidsmetoder og annet som veilederen ønsker. Gruppen innkaller til møtet/møtene, og lager referat. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Det er ingen spesielle krav til forkunnskaper. 5. DELTAGELSE Kurset krever tilstedeværelse og aktiv deltakelse i prosjektgruppen under hele prosjektarbeidet. Gruppen kan bestemme at medlemmer som ikke bidrar, skal ekskluderes fra gruppen. De vil i så fall ikke kunne fremstille seg til eksamen. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Ingen. Avsluttende vurdering Vurderingen skjer internt. Den er individuell, men normalt gis hele gruppen samme karakter. Vurdering skjer på grunnlag av innlevert prosjekt med hjemmesider og en muntlig, gruppevis framføring med mulighet for individuelle spørsmål. Prosjektet teller 80 % og muntlig høring teller 20 % av endelig karakter. Vurderingsuttrykk Bestått/Ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Den muntlige presentasjonen vil skje i et auditorium/rom med tilgang til datamaskin og videokanon. 7. LITTERATUR Andersen, Schwencke: Prosjektarbeid - en veiledning for studenter, NKI-forlaget, 4. utgave 2012, ISBN: eller tidligere utgave. Anbefales. Andersen, Grude, Haug: Målrettet prosjektstyring, NKI-forlaget, 6. utgave 2009, ISBN: eller tidligere utgave. Anbefales. Manualer eller enkle bøker for Microsoft Word, Excel, PowerPoint og HTML er aktuelle avhengig av personlig behov. Med forbehold om endringer. 8. ANNET Senere i studiet benyttes ofte prosjektarbeid som læringsmetode. Dette emnet gir en nyttig innføring i slikt arbeid. Gjennom studiet skal det gjennomføres flere presentasjoner, med stigende krav. Den muntlige presentasjonen i dette emnet, utgjør en første trening. Både prosjektarbeid og presentasjoner er svært vanlig og relevant for arbeidslivet. Filnavn: inf140 prosjektarbeid (bedriftsetablering) docx Dato: Sign: AGK

11 HBV- Handelshøyskolen og fakultet for Årsstudium i IT og bachelor i IT Side 1/2 INF150 Grunnleggende programmering (Sentrale begreper og grunnleggende programmering i.net miljøet) 15 Studiepoeng Norsk Første år IT, begge studieretninger HØST GENERELL BESKRIVELSE Emnet består av to hoveddeler sentrale begreper (ca. 40 %) og grunnleggende programmering i.net-miljøet (ca. 60 %). 1. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Kunnskaper om sentrale begreper som har betydning for forståelse og beherskelse av programmering og andre deler av IT-faget. Kunnskaper om grunnleggende teknikker innen programmering Ferdigheter Kunne programmere strukturert Kunne lage programmer som er enkle å vedlikeholde Kunne programmere valg, løkker, tabeller (arrays) og egendefinerte prosedyrer/funksjoner med parameteroverføring. Standard algoritmer for å finne største, minste, sum og snitt av verdiene i en tabell samt sortering, gjennomgås grundig. Vanlige programmeringsteknikker som posit/admit og akkumulering brukes i utstrakt grad. Generell kompetanse Kunne lage enkle programmer med enkel GUI i Visual Studio.NET Kjenne matematiske begreper av stor betydning i IT-faget (se nedenfor under "INNHOLD") 2. INNHOLD Grunnleggende programmering verktøyets oppbygning, deler, hensikt og muligheter kommunikasjon med bruker (skjemaer, input, meldinger, menyer) syntaks, terminologi, semantikk matematiske, logiske og strengmanipulerende operatorer strukturelementer i et program: sekvens, sløyfer og valg tabeller av enkle variable variabler, konstanter og standard datatyper, samt standardfunksjoner for typekonvertering standardfunksjoner for strengmanipulering enkle, egendefinerte prosedyrer og funksjoner med parameteroverføring teknikker for feilfinning og verktøyets interaktive hjelpefunksjoner Sentrale begreper mengder, domener, elementær mengdelære logiske utsagn, sannhetsverditabeller, logiske operatorer, slutninger funksjoner både for én og flere variable samt rekursive funksjoner elementære matematiske funksjoner og standardfunksjoner for disse i det valgte programmeringsspråk, f.eks. absoluttverdi, heltallsdel, lineære funksjoner og potensfunksjoner, sinus, cosinus, logaritmer, eksponentialfunksjoner ulike tallsystemer Filnavn: inf150 grunnleggende programmering docx Dato: Sign: AGK

12 HBV- Handelshøyskolen og fakultet for Årsstudium i IT og bachelor i IT Side 2/2 hvordan negative og positive tall og flyttall representeres i en datamaskin, samt representasjonen av tegn (ASCII/ANSI/UniCode) og farger binær og heksadesimal regning tabulere funksjoner, lage grafer av funksjoner, løse likninger numerisk, finne nullpunkter og skjæringspunkter programmere for numeriske løsninger enkel, stokastisk simulering med pseudotilfeldige tall 3. LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger og øvinger. Det gis jevnlig oppgaver fra en uke til den neste, med veiledning. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Det er ingen spesielle krav til forkunnskaper. 5. DELTAGELSE Det er ingen formelle krav til deltakelse, men erfaring tyder på at det er svært vanskelig å nå læringsmålene på egen hånd. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Ingen. Avsluttende vurdering Fire timer individuell, skriftlig eksamen. Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A-F der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Ingen (heller ikke kalkulator). 7. LITTERATUR Grunnleggende programmering i.net miljøet med forbehold om endringer: Gaddis & Irvine: "Starting out with Visual Basic 2010", 5th ed. Litteratur kan bli endret. Sentrale begreper: Studentene får tilgang til samtlige forelesningsmanus og oppgaver med løsningsforslag. Det brukes ingen bestemt litteratur. Studentene velger evt. selv støttelitteratur etter behov. 8. ANNET Faget fortsetter i studiets andre semester. Det legger også grunnlaget for andre fag, særlig databaser (mengder og funksjoner) og andre programmeringsfag. Filnavn: inf150 grunnleggende programmering docx Dato: Sign: AGK

13 HBV Handelshøyskolen og fakultet for Bachelor i IT og informasjonssystemer Side 1/2 INF145 Drift av arbeidsstasjon 7,5 studiepoeng Norsk Årsstudium i IT og informasjonssystemer 1. år bachelor i IT og informasjonssystemer 1. år bachelor i dynamisk webdesign HØST 1. LÆRINGSUTBYTTE Det er viktig å kunne forstå datamaskinens oppbygging og virkemåte både når det gjelder maskinutstyr og programvare. Det er viktig å kunne ivareta sikkerheten til en maskin og vite hvilke trusler den kan være utsatt for. Kurset gir studentene: Kunnskap Kandidaten skal ha kjennskap til hvordan en datamaskin fungerer, både maskin og programmessig. Kandidaten skal ha kjennskap til oppsett av operativsystem, filsystem og programvare. Kandidaten skal kunne håndtere sikkerheten på maskinen på en tilfredsstillende måte. Kandidaten skal vite hvilke trusler en datamaskin kan være utsatt for og hvordan man beskytte seg mot disse. Kandidaten skal ha kunnskap om fagets historie og utvikling. Ferdigheter Kunne gjenkjenne maskinens ulike deler og forklare deres virkemåte. Kunne finne fram i operativsystemet Windows og kunne utføre de vanligste arbeidsoppgavene her som skal til for å ha en rask og stabil maskin. Kunne sette opp en maskin slik at den er godt sikret mot angrep av uønsket programvare. Kunne installere ny programvare på maskinen. Generell kompetanse Kandidaten har opparbeidet grunnleggende forståelse for en datamaskins oppbygging og virkemåte og hvordan man står for oppsett og den den daglige drift av en enkeltstående arbeidsstasjon. 2. INNHOLD Historisk utvikling av arbeidsstasjoner med hovedvekt på Intel-prosessoren Datamaskinens oppbygging og virkemåte. Oppstart og konfigurering av en arbeidsstasjon. Klargjøring av magnetplatelager, partisjonering, formatering, ulike formater og lignende. Arbeidsoppgaver i forbindelse med administrasjon og drift. Virus og andre trusler. Sikkerhetsvurdering og tiltak for å sikre en arbeidsstasjon. 3. LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger og diskusjoner rundt ulike temaer og problemstillinger samt to obligatoriske gruppeoppgaver. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Det er ingen krav til forkunnskaper utover generell studiekompetanse. 5. DELTAGELSE Det er ingen formelle krav til deltakelse utover de obligatoriske oppgavene. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Filnavn: IT1 Drift av arbeidsstasjon doc Dato: Sign: AGK

14 HBV Handelshøyskolen og fakultet for Bachelor i IT og informasjonssystemer Side 2/2 Det skal gjennomføres to obligatoriske oppgaver som vurderes til Bestått/Ikke bestått. Begge må være bestått for at kandidaten kan fremstille seg til eksamen. Avsluttende vurdering Tre timer individuell, skriftlig eksamen. Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A-F der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Standard: penn, blyant, viskelær, linjal (ikke kalkulator) 7. LITTERATUR Relevante internettsider blir oppgitt underveis i kurset. Filnavn: IT1 Drift av arbeidsstasjon doc Dato: Sign: AGK

15 HBV-Handelshøyskolen og fakultet for Årsstudium i IT og informasjonssystemer Bachelor i IT begge studieretninger Side 1/2 INF155 Systemarbeid 7,5 studiepoeng Norsk Årsstudium i IT og informasjonssystemer 1. år bachelor i IT og informasjonssystemer 1. år bachelor i dynamisk webdesign VÅR 1. LÆRINGSUTBYTTE Faget skal gi grunnleggende innsikt i hvordan informasjonssystemer kan analyseres og utformes. Kurset gir studentene: Kunnskap Studenten skal ha kunnskap om informasjonssystemers totale livssyklus fra utvikling, via innføring og forvaltning til avvikling Studentene skal kjenne til hvordan systemutvikling foregår i praksis, og skal kunne foreta en kritisk sammenligning mellom teori og praksis Ferdigheter Studenten skal kunne initiere en systemutviklingsprosess Studenten skal kunne lede et systemutviklingsprosjekt Studenten skal kunne anvende ulike beskrivelsesteknikker innen analyse og design Studenten skal kunne dokumentere et informasjonssystem i henhold til faglige krav for systemdokumentasjon og brukerdokumentasjon Generell kompetanse Studenten har god innsikt i sentrale faglige problemstillinger knyttet til informasjonssystemer, og kan formidle sentrale problemstillinger og løsningsalternativer både skriftlig og muntlig Studenten kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver av både kort og lang varighet, både alene og via deltagelse i prosjektarbeider 2. INNHOLD - Livssyklusmodeller - Use case analyse - Funksjonsorienterte systemutviklingsmetoder og beskrivelsesteknikker - Dataorienterte metoder og analyseteknikker, - konseptuell og logisk datamodellering - normalisering Studentene skal få et overordnet perspektiv på systemutvikling. Kunnskap om grunnleggende metoder og beskrivelsesteknikker står sentralt. 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningsopplegget er en kombinasjon av forelesninger, øvinger, prosjektarbeid og individuelt arbeid. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen 5. DELTAGELSE Ikke obligatorisk fremmøte. Filnavn: INF155 Systemarbeid docx Dato: Sign: SV

16 HBV-Handelshøyskolen og fakultet for Årsstudium i IT og informasjonssystemer Bachelor i IT begge studieretninger Side 2/2 6. VURDERING Avsluttende vurdering 4 timer individuell, skriftlig eksamen. Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Ingen. 7. LITTERATUR Roth, Dennis, Wixom: Systems Analysis and Design, 5. utg, Wiley 2013, med forbehold om endringer. Bostrøm, Edgar: Datamodellering, eget forlag 1999 Filnavn: INF155 Systemarbeid docx Dato: Sign: SV

17 HBV- Handelshøyskolen og fakultet for Årsstudium i IT og Informasjonssystemer Bachelor i IT begge studieretninger Side 1/2 INF165 Praktisk systemutviklingsprosjekt 7,5 studiepoeng Norsk Årsstudium i IT og informasjonssystemer 1. år bachelor i IT og informasjonssystemer 1. år bachelor i dynamisk webdesign VÅR 1. LÆRINGSUTBYTTE Faget skal gi grunnleggende innsikt i hvordan et systemutviklingsprosjekt gjennomføres. Kurset gir studentene: Kunnskap Studenten skal ha forståelse for sammenhengen mellom informasjonssystemer og den virksomheten disse er en del av Studenten skal ha forståelse for suksesskriteriene for vellykket systemutvikling Ferdigheter Studenten skal kunne planlegge, lede og gjennomføre et systemutviklingsprosjekt Studenten skal kunne anvende kunnskaper innen analyse og design fra emnet INF155 Systemarbeid Studenten skal kunne anvende kunnskaper innen realisering fra emnene INF160 Databaser og INF165 Hendelsesorientert programmering Studenten skal kunne dokumentere prosjektarbeidet og informasjonssystemet i henhold til faglige krav Generell kompetanse Studenten har god innsikt i sentrale faglige problemstillinger knyttet til utvikling av informasjonssystemer, og kan formidle sentrale problemstillinger og løsningsalternativer både skriftlig og muntlig Studenten kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver av både kort og lang varighet, både alene og i samarbeid med andre 2. INNHOLD - Systemutvikling og organisasjon - Systemutviklingsprosjekter - Systemutviklingsperspektiver - Dataverktøy for systemutvikling - Strategier for implementering av informasjonssystemer Studentene skal kjenne til hvordan systemutvikling foregår i praksis, og skal kunne foreta en kritisk sammenligning mellom teori og praksis. Gjennom et praktisk systemutviklingsprosjekt skal studentene anvende kunnskaper innen analyse, design og realisering knyttet til emnene systemarbeid, databaser og hendelsesorientert programmering. 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningsopplegget er en kombinasjon av forelesninger, øvinger, prosjektarbeid og individuelt arbeid. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen Filnavn: INF165 Praktisk systemutviklingsprosjekt docx Dato: Sign: SV

18 HBV- Handelshøyskolen og fakultet for Årsstudium i IT og Informasjonssystemer Bachelor i IT begge studieretninger Side 2/2 5. DELTAGELSE Det er krav om tilstedeværelse på oppstartsdagen for prosjektet, samt deltagelse på alle møter som prosjektgruppa avtaler med veileder og oppdragsgiver. 6. VURDERING Avsluttende vurdering Studentene skal gjennomføre et utviklingsprosjekt i gruppe. Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. 7. LITTERATUR Se INF155 Systemarbeid, INF160 Databaser og INF165 Hendelsesorientert programmering. Filnavn: INF165 Praktisk systemutviklingsprosjekt docx Dato: Sign: SV

19 HBV- Handelshøyskolen og fakultet for Bachelor i IT og informasjonssystemer Side 1/2 INF116 Norsk Hendelsesorientert programmering - Individuelle ukeoppgaver - Gruppearbeid med muntlig høring Årsstudiet i IT og informasjonssystemer 1. år IT og Informasjonssystemer, bachelorstudium 1. år dynamisk webdesign, bachelorstudium 7,5 studiepoeng VÅR 1. LÆRINGSUTBYTTE Faget har som mål at studentene skal kunne utvikle og realisere systemer med ett eller flere programmeringsverktøy i Visual Studio og.net-miljøet. Kurset skal gi studentene: Kunnskap - Grunnleggende kunnskaper om objektorientert programmering - Grunnleggende filbehandling - Oppbygging av programbiblioteker - Forståelse for bruk av prosedyrer og funksjoner med argumenter Ferdigheter - Bruk av Visual Studio utviklingsmiljø - Kunne bruke programmeringsspråket Visual Basic - Kunne bruke.net i programmeringen - Kunne programmere egne klasser - Kunne bruker tekstfiler til lagring av data - Kunne manipulere med tekster og datoer - Kunne lage applikasjoner med dynamisk grafikk, lyd og film - Kunne dokumentere systemet Generell kompetanse Kandidaten har grunnleggende forståelse for programmering og kan lage applikasjoner basert på Visual Basic og.net. 2. INNHOLD Studentene skal: - kunne manipulere med dato/tid - kunne bruke sekvensielle tekstfiler (inkludert kommaseparerte/linjeskiftseparerte filer) og databaser til lagring og henting av data - kunne plotte grafer/punkter og lage enkel grafikk med enkle animeringer - kunne lage enkle multimedieapplikasjoner med bruk av tekst lyd, bilder og video. - kunne bruke egendefinerte klasser/objekter, prosedyrer, og funksjoner både med argumenter overført med verdi og referanse - kunne programmere enkle, rekursive algoritmer og ha kjennskap til hendelser som oppstår rekursivt - kjenne til komponentbasert programvareutvikling - ha kjennskap til API - kunne teste programmer - kunne dokumentere programmer, herunder lage interaktiv hjelp 3. LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger, oppgaveløsing og veiledning. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Det er ingen formelle krav til forkunnskaper, men emnet bygger i stor grad på kunnskaper fra emnet Grunnleggende programmering. Det er også bruk for noen kunnskaper (primært SQL) fra Databaser som går parallelt. Filnavn: IT1 - Hendelsesorientert programmering doc Dato: Sign: AGK

20 HBV- Handelshøyskolen og fakultet for Bachelor i IT og informasjonssystemer Side 2/2 5. DELTAGELSE Ikke obligatorisk fremmøte, men se under vurdering. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Ingen, men se neste avsnitt om ukeoppgaver. Avsluttende vurdering a) Det er fire innleveringer i løpet av et semester. Hver innlevering gis karakter etter gradert skala. Studenter som ikke leverer noen besvarelse i en gruppe innen angitte frister, gis karakteren F for denne gruppen. Gjennomsnittsvurderingen (der alle disse karakterene inkl. evt. F teller likt) inngår i den samlede karakter med 40 %. For å få delta ved den avsluttende eksamen, må studenten minst ha samlekarakteren E (dvs. bestått) og minst tre av oppgavene må være bestått. b) Videre gis et avsluttende eksamenscase som løses i gruppe i løpet av en uke. Caset leveres som programkode. Karakteren for eksamenscaset inngår i den endelige vurderingen med 60 %. Begge hovedkomponentene (ukeoppgavene gjennom studietiden og den avsluttende vurderingen) må være bestått. Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Ved løsning av eksamenscaset er alle hjelpemidler tillatt. Kilder skal imidlertid oppgis, også for kildekode som gruppen får vesentlig hjelp til eller henter fra andre. 7. LITTERATUR (MED FORBEHOLD OM ENDRINGER) Grunnleggende lærebok er i utgangspunktet den samme som brukes i kurset INF150. Det sentrale pensum er i form av skolens eget kompendium. For studieåret er pensum gitt nedenfor. Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Tony Gaddis Starting out with Visual Basic 2010 Pearson 2011 Kip Irvine 5 th edition Knut Hansson Hendelsesorientert programmering Kompendium HBV 2013 med Visual Basis Filnavn: IT1 - Hendelsesorientert programmering doc Dato: Sign: AGK

21 HBV - Handelshøyskolen og fakultet for Bachelor i IT begge studieretninger Side 1/2 INF160 Databaser 7,5 studiepoeng Norsk Årsstudium i IT og informasjonssystemer 1. år bachelor i IT og informasjonssystemer 1. år bachelor i dynamisk webdesign VÅR 1. LÆRINGSUTBYTTE Faget har som mål at studentene skal ha: Kunnskap Ferdigheter Ha god forståelse av det teoretiske grunnlaget for relasjonsdatabaser Beherske grunnleggende terminologi innen relasjonsdatabaser Kjenne til ulike deler av et databasesystem Kjenne til problematikken rundt transaksjonsprosessering og samtidighet Lage SQL-setninger for definering og manipulering av data, også avanserte deler av språket. Lage datamodeller Normalisere datamodeller og tabellstrukturer. Generell kompetanse God oversikt over databasefaget. Forstå sammenhengen mellom databasefaget og andre fagområder 2. INNHOLD forskjellige modeller for databaser (hierarkiske, nettverks-, relasjons-, objektorienterte og objektrelasjonelle databaser) grunnleggende relasjonsdatabaseteori (begrepsapparat, skranker, integritet) SQL: datadefinisjon (tabeller, indekser, utsnitt, adkomst), datamanipulasjon enkel relasjonsalgebra bak kulissene: komponenter i et databasesystem, systemtabeller, indekser, optimalisering m.m. ANSI-SPARC arkitekturen flerbrukerdatabaser og tilhørende problemer driftsproblematikk i forbindelse med databaser (inkl. backup/recovery) 3. LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger og oppgaveløsning. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen 5. DELTAGELSE Det kreves tilstedeværelse på 3 sentrale forelesninger for å få gå opp til eksamen. Filnavn: INF160 Databaser docx Dato: Sign: SV

22 HBV - Handelshøyskolen og fakultet for Bachelor i IT begge studieretninger Side 2/2 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden 2 obligatoriske oppgaver som må være bestått for å kunne gå opp til eksamen. Avsluttende vurdering Individuell skriftlig eksamen på 4 timer. Hvis det er få studenter som ønsker å gå opp til kontinuasjonseksamen eller utsatt eksamen, kan det arrangeres muntlig prøve. Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Ingen hjelpemidler. 7. LITTERATUR Bjørn Kristoffersen: Databasesystemer. 3. utgave. Universitetsforlaget 2012, med forbehold om endringer. Edgar Bostrøm: Datamodellering. Metodedata. Utdelt materiale. Filnavn: INF160 Databaser docx Dato: Sign: SV

23 HBV Handelshøyskolen og fakultet for Bachelor i IT og informasjonssystemer Side 1/2 INF240 Objektorientert programmering 7,5 studiepoeng Norsk 2. år bachelor IT og informasjonssystemer HØST 1. LÆRINGSUTBYTTE Faget skal videreføre programmeringskunnskapene gitt på 1. studieår, nå basert på programmeringsspråket Java. Det blir lagt stor vekt på programstruktur. Kurset skal gi studentene: Kunnskap - Programmeringsspråket Javas oppbygning og syntaks - God design av et objektorientert program - Klassestrukturer (arv, aggregering, komposisjon) - Lagring av objekter uten bruk av databasesystem Ferdigheter - Kunne programmere applikasjoner i Java - Kunne lage klasser basert på interface og abstrakt klasse - Kunne sette opp testklient for en applikasjon - Kunne bruke binære filer og tekstfiler til lagring - Kunne bruke Java klassebiblioteket - Kjenne grunnleggende bruk av utviklingsmiljøet NetBeans Generell kompetanse Kandidaten har opparbeidet grunnleggende forståelse av objektorientert programmering, og kan lage applikasjoner basert på objektorientert teknikk 2. INNHOLD - Fra Visual Basic til Java - Algoritmer - Abstrakte klasser og interface - Bruk av ArrayList - Implementering av assosiasjoner, aggregeringer og komposisjoner - Mapping fra objekt til lagring på fil - Bruk av binære filer og tekstfiler - Programdesign basert på Domain Driven Design - Testing - Innføring i bruk av NetBeans 3. LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger og oppgaveløsning. 4. Forkunnskapskrav Kurset bygger på forkunnskaper tilsvarende INF150 og INF DELTAGELSE Innlevering og godkjenning av obligatoriske oppgaver er nødvendig for å få gå opp til eksamen. 6. VURDERING Filnavn: IT2 - Objektorientert programmering doc Dato: Sign: TRB

24 HBV Handelshøyskolen og fakultet for Bachelor i IT og informasjonssystemer Side 2/2 Vurdering gjennom studietiden Obligatoriske oppgaver som vurderes til bestått/ikke bestått Avsluttende vurdering Skriftlig eksamen på 4 timer. Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Ingen hjelpemidler. 7. LITTERATUR (MED FORBEHOLD OM ENDRINGER) Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Else Lervik Programmering i Java. Tisip/Gyldendal Vegard Havdal Akademisk Filnavn: IT2 - Objektorientert programmering doc Dato: Sign: TRB

25 HBV- Handelshøyskolen og fakultet for Bachelor i IT begge studieretninger Side 1/2 INF245 Grafisk brukergrensesnitt 7,5 studiepoeng Norsk 2. år bachelor i IT og informasjonssystemer 2. år bachelor i dynamisk webdesign HØST 1. LÆRINGSUTBYTTE Faget skal gi grunnleggende innsikt i hvilken betydning grafisk brukergrensesnitt har for kvaliteten på et IT-system. Kurset gir studentene: Kunnskap Studenten skal ha dyptgående kunnskap om teorien om interaksjonen mellom menneske og maskin (HCI) Studenten skal ha dyptgående kunnskap om brukergrensesnitt generelt og grafisk brukergrensesnitt spesielt Ferdigheter Studenten skal kunne prinsippene og virkemidlene innen grafisk brukergrensesnitt (GUI) Studenten skal kunne foreta en kvalitetsvurdering av grafiske brukergrensesnitt Studenten skal kunne utvikle grafiske brukergrensesnitt med god brukskvalitet Generell kompetanse Studenten har god innsikt i sentrale faglige problemstillinger knyttet til HCI og GUI, og kan formidle sentrale problemstillinger og løsningsalternativer både skriftlig og muntlig 2. INNHOLD - Menneske-maskin interaksjon - Konseptuelle modeller - Ulike former for interaksjon - Komposisjon og layout, typografi og grafisk formgivning - Bruk av metaforer - Standard for Windows grensesnitt - Hypertekst og hypermedia - Retningslinjer for utvikling mot internett, sentrale problemstillinger innen web-design 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningsopplegget er en kombinasjon av forelesninger, øvinger, prosjektarbeid og individuelt arbeid. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen, men en stor fordel at studieprogrammets kurs i systemarbeid, INF155, er gjennomført. 5. DELTAGELSE Det blir gitt to obligatoriske oppgaver som må være bestått for å kunne gå opp til eksamen. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Det blir gitt to obligatoriske oppgaver som må være bestått for å kunne gå opp til eksamen. Avsluttende vurdering Studentene skal gjennomføre et utviklingsprosjekt i gruppe. Prosjektet vil være case-relatert, og bestå i å utvikle en GUI-standard for en applikasjon med prototype. Filnavn: INF245 Grafisk brukergrensesnitt docx Dato: Sign: SV

26 HBV- Handelshøyskolen og fakultet for Bachelor i IT begge studieretninger Side 2/2 Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. 7. LITTERATUR Heim: The Resonant Interface, Addison Wesley, 2008, med forbehold om endringer. Filnavn: INF245 Grafisk brukergrensesnitt docx Dato: Sign: SV

27 HBV Handelshøyskolen og fakultet for Bachelor i Dynamisk Webdesign VISDES104E Grunnleggende design 7,5 Studiepoeng Norsk Bachelor Dynamisk Webdesign HØST 1. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap: Studenten skal ha kunnskap om tegning, perspektiv og form Ferdigheter: Studenten skal kunne anvende typografiske, visuelle og estetiske virkemidler i målrettet og kommunikativ visuell design. Generell kompetanse: Studenten skal ha basiskunnskap i de estetiske virkemidler som ligger til grunn for å skape ønskede kommunikative visuelle uttrykk innenfor visuell design. 2. INNHOLD Emnet er i hovedsak praktisk rettet, og inneholder følgende temaer: Tegning o Innføring i tegne og skisseteknikker o Perspektivlære o Forståelse for form, rom og volum. o Formbeskrivelse ved hjelp av lys og skygge o Frihåndstegning, akttegning og croquis o Bilde som formidler o Tekst og innhold som designelement Fargebruk og fargeteorier o Kontraster o Fargesymbolikk Design og visuelle uttrykk o Forenkling og stilisering av et objekt o Komposisjon og komposisjonsparametre o Anvendelse av typografi 3. LÆRINGSAKTIVITETER Det legges opp til forelesninger, individuelle oppgaver og i grupper, samt veiledning til det praktiske arbeidet. Oppgavene kan være tverrfaglige ved at de også innbefatter andre emner. Filnavn: VISDES104H docx Dato: Sign: AGK

28 HBV Handelshøyskolen og fakultet for Bachelor i Dynamisk Webdesign VURDERING Vurdering gjennom studietiden Det skal gjennomføres 4 obligatoriske praktiske oppgaver som ledsages av skriftlig refleksjon og begrunnelse for valg knyttet til pensum. Øvelser som læringsform kan komme i tillegg. Det gis vurdering av oppgavene underveis. For at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen, må vedkommende ha utført og fått godkjent oppgavene til fastlagt tid. Avsluttende vurdering 1 ukes hjemmeeksamen. Vurderingsuttrykk Eksamen vurderes med karakteren A F. Hjelpemidler til eksamen Alle trykte og elektroniske hjelpemidler er tillatt 5. LITTERATUR Omfanget på pensum er ca. 100 sider pr. studiepoeng i teoretiske emner, og sider pr. studiepoeng i praktiske emner. Det foreligger en egen pensumliste ved studiestart. Filnavn: VISDES104H docx Dato: Sign: AGK

29 HBV- Handelshøyskolen og fakultet for Bachelor i IT Side 1/2 INF251 Objektorientert analyse og design 7,5 studiepoeng Norsk 2. år IT, begge studieretninger HØST 1. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Kunnskaper om hvordan UML ser systemer fra forskjellige perspektiver ("views") og hvordan de henger sammen. Kunnskaper om alle generelle og spesielle modelleringstekniker i UML Oversiktskunnskaper om den objektorienterte systemutviklingsmodellen RUP (Rational Unified Process). Ferdigheter Kunne modellere større, objektorienterte systemer med UML i forskjellige perspektiver, med forskjellige diagramtyper og andre dokumentasjonsformer som inngår i UML med spesiell vekt på perspektivene "Use Case View" og "Design View". Kunne modellere implementering av objektorienterte systemer i relasjonsdatabaser ("mapping"). Generell kompetanse Modellere og dokumentere større, komplekse systemer på en oversiktlig og konsistent måte gjennom oppdeling og bruk av forskjellige perspektiver. 2. INNHOLD Sentrale begreper: Perspektiver, modeller, SDLC, system, UMLs historie. Oversikt over UML (views) Relasjoner, struktur, klassediagrammer og standardmetoder Polymorfisme. Entitets- og funksjonsdrevet design Oppførsel: Tilstandsdiagrammer og aktivitetsdiagrammer, sekvens- og samarbeidsdiagrammer Bruksmønstre og CRC-kort Komponent- og utplasseringsdiagrammer Objektorienterte Databaser. Mapping av objektorienterte systemer til relasjonelle databaser Utviklingsprosessen Rational Unified Process (RUP) 3. LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger og øvinger. Det benyttes et fritt dataverktøy for tegning av UML-diagrammer. I den grad det passer, legges det vekt på å utprøve praktiske anvendelser gjennom løsning av cases. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Det er ingen formelle krav til forkunnskaper, men kurset bygger på, og krever i praksis kunnskaper i objektorientert programmering, systemarbeid og databaser. Det innebærer at studenten har bestått minst 7,5 studiepoeng i hver. Studenten vil ellers oppleve hele eller deler av kurset som svært tungt. 5. DELTAKELSE Det er ingen krav til deltakelse heller ikke krav om innlevering av gjennomførte cases. Erfaringsmessig er det imidlertid vanskelig å gjennomføre kurset på egen hånd. Filnavn: IT2 INF 251 Objektorientert analyse og design docx Dato: Sign: KWH

30 HBV- Handelshøyskolen og fakultet for Bachelor i IT Side 2/2 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Ingen. Avsluttende vurdering 4 timer individuell, skriftlig eksamen. Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Ved eksamen kan kandidaten bruke en utdelt oversikt over UML-syntaks. Oversikten må være uten notater. 7. LITTERATUR Studentene får tilgang til samtlige forelesningsmanus. Det brukes ingen bestemt litteratur. Studentene velger evt. selv støttelitteratur etter behov. Filnavn: IT2 INF 251 Objektorientert analyse og design docx Dato: Sign: KWH

31 HBV Handelshøyskolen og fakultet for Bachelor i Dynamisk Webdesign Side 1/2 VISIKT200HØN Webdesign 7,5 Studiepoeng Norsk Bachelor i Dynamisk webdesign VÅR 1. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap: Studenten skal ha bred kunnskap om sentrale temaer, teorier og modeller knyttet til webdesign. Ferdigheter: Studenten skal ved hjelp av sin kunnskap i data programering og design, utvikle forståelse og ferdigheter i web design. Studenten skal gis kjennskap til sentrale problemstillinger ved webapplikasjon og nettkommunikasjon. Studenten skal kunne anvende kunnskapen både ved bruk av web og mobiltelefoni. Generell kompetanse: Studenten skal kunne arbeide med websider med fokus på attraktivitet, troverdighet, brukervennlighet og standard koding. 2. INNHOLD Emnet vektlegger utviklingen av websider fra ide til ferdig produkt. Emnet inneholder følgende temaer: Inføring til Internet Typografi og nett Bilde og bildformater Komposisjon, layout, navigasjon og arkitektur Flate og fargebruk på digitale media Innføring i Morville modellen Estetikk og troverdighet Digital Signage Design for mobiltelefon og nettbrett Strategisk design på web Måling og kvalitetsikring av webapplikasjoner Skjemabruk Animasjon og bevegelige bilder 3. LÆRINGSAKTIVITETER Det legges opp til bruk av forelesninger og gruppearbeid, samt veiledning til det praktiske arbeidet. Det vil også kunne være muntlige presentasjoner med tilbakemelding fra medstudenter og fagpersoner. 4. FORKUNNSKAP Emnet bygger på Grunnleggende design, og du må ha bestått Grunnleggende design eller tilsvarende for å delta. Filnavn: VISIKT200HØN docx Dato: Sign: AGK