TURISTKONTOR-SAKEN. A. Når og hvordan kom arbeidet i gang. Hva var ideen som utløste det hele?

Transkript

1 TURISTKONTOR-SAKEN Artikler publisert fra desember 1999 til januar 2001, om fiktive anbud, en offentlig ukultur og en lukket kommune. Artiklene er skrevet for Drammens Tidende av Karianne Braathen og Odd Myklebust. A. Når og hvordan kom arbeidet i gang. Hva var ideen som utløste det hele? Karianne m ot t ok et t ip s i okt ob er 1999 om at d et skulle være st ore p ersonalkonf likt er ved Dram m en Turist kont or. Tip set innehold t også p åst and er om m anglend e økonom isk st yring og uort od oks regnskap sf øring. B. Sentral problemstilling. I ut gangsp unkt et var den sent rale p rob lem st illingen hvorvid t d et var økonom iske uregelm essighet er ved Dram m en Turist kont or, og om Dram m ens reiselivssjef had d e f orsøm t sit t led eransvar m ed hensyn t il økonom i og p ersonalb ehand ling. C. Ble problemstillingen endret underveis? Prob lem st illingen ble i hoved sak end ret t re ganger. Først e f ase var f ra arb eid et s st art i okt ob er 1999 t il 21. d esem b er sam m e år d a d e int erne f orhold ved Dram m en Turist kont or var d e sent rale. And re f ase, f ra slut t en av d esem b er t il b egynnelsen av f eb ruar, sjekket vi p åst and er om f ikt ive anb ud i Dram m en kom m une, m angelf ull økonom ist yring, og p åst and er om at kom m unen m anglet en st yringsd ykt ig led else. Sam b oerf orhold et m ellom ord f ører og kult urd irekt ør og derigjennom ant agelser om f or t et t e b ånd m ellom d en p olit iske og ad m inist rat ive led else i kom m unen b le også gjenst and f or våre und ersøkelser. Tred je f ase, f ra p rim o f eb ruar t il m edio m ars, f ort sat t e vi t idligere und ersøkelser, m en i t illegg konsent rert e vi oss om kom m un eled elsen inf orm asjonsst rat egi og lukket het i f orvalt ningen. I d en f jerd e og sist e f ase, f ra m ars t il juli i f jor, und ersøkt e vi b lant annet hvilke konsekvenser d en kom m unale ukult uren had d e f or d en enkelt e ansat t e. Et t er d en t id har vi b are f ulgt op p d e konsekvenser saken har f åt t i d e p olit iske f ora, og gjennom granskningsrap p ort en D. Fase 1: Ryktene. Karianne arb eid et alene p å saken t il å b egynne m ed. Det var som å st ikke hull p å en b yll. Verk rant ut i f orm av rykt er og p åst and er, som regel f rem f ø rt av kild er som ikke våget å st å f ram av f rykt f or rep resalier f ra d en kom m unale

2 led elsen og b eskyld ninger om illojalit et. De aller f lest e t ip sene b ar p reg av løse p åst and er som var vanskelig å verif isere. Rykt ene d reid e seg b åd e om økonom isk ut roskap ved b yens Turist kont or, at kont oret var ut en økonom isk st yring og at d et f orekom t rakassering av ansat t e. Kolleger i avisen had d e også skrevet art ikler m ed p åst and er om at b yens of f isielle t urist t all ikke st em t e. Vi iverksat t e und ersøkelser f or å b ekref t e eller avkref t e d isse p åst and ene. Fra 9. d esem b er ble t o journalist er avsat t t il å grave, Karianne Braat hen og Od d Mykleb ust. Et t er Kariannes arb eid p å egen hånd sat t vi igjen m ed f lere lovend e p rosjekt er som om f at t et ovenst åend e rykt er og en d el skrif t lig d okum ent asjon som Karianne allered e hadd e skaf f et t il veie. Vi sort ert e arb eid sop p gavene et t er vanskelighet sgrad og kom p leksit et. Noe gjord e vi hver f or oss. De vikt igst e kild ene int ervjuet vi sam m en, og vi f ørt e hver vår kronologiske int ervju -logg. Vi vurd ert e ulike arb eid sm et od er. Saken var kom p leks, og ingen synt es å ha d en hele oversikt en. Mange, nærm ere halvp art en, av kild ene som raskt vokst e t il 100, m åt t e vi f orhold e oss t il of f -record. De var ent en i en sit uasjon d er d e av hensyn t il anset t elsesreg lem ent og lojalit et sb ånd t il overord ned e, kolleger og kom m unen som såd an f ølt e d e ent en ikke kunne snakke m ed oss, eller d e f rykt et konsekvensen av å ut t ale seg t il m edia. Vi var selvsagt klar over d e p rob lem ene d et t e kunne m ed f øre, at vi kunne b li b rukt av kild er som had d e ulike int eresser i saken. Likevel f ølt e vi ikke at de m ange lukked e kild ene t ruet sakens t roverd ighet. Vi b asert e ikke hist orien p å en enkelt eller noen f å kild er. Hver kild e kunne uanset t b are b ist å m ed b egrenset inf orm asjon. Det var den st ore m engd en av inf orm asjon, d e m ange kild ene og d e m ange int ervjuene (noen kild er int ervjuet vi op p t il 20 ganger) som sam m en ga et b ild e. Hvert int ervju var ikke m er enn en enkelt b rikke i et st ort p uslespill. Vi f orst o helt f ra b egynnelsen at vi var nød t t il å være svært t illit vekkend e, at den st ørst e ut f ord ringen b est o i å f å f olk t il å åp ne seg. I Dram m en kom m une var det en et ab lert lukket kult ur d er kild ene i st or grad var ut e et t er å b eskyt t e hverand re. Derf or b ar m ange av int ervjuene p reg av, ent en d et d reiet seg om kom m unalt ansat t e, kom m unale leverand ører eller and re m ed kjennskap t il ulike sid er av sakene vi job b et m ed, m er å være lit t uhøyt id elige sam t aler enn revolverint ervjuer. Det var i hvert f all ikke t il å b egynne m ed noe p oeng f or o ss å b ruke lyd b ånd eller and re hjelp em idler som kunne d okum ent ere enkelt ut sagn. Vi var f ørst og f rem st ut e et t er å f inne d en ene kilden som kunne b ringe oss et t lit e skrit t vid ere, f or at vi p å d en m åt en kunne t renge gjennom den f orsvarsm ur som allered e var et ab lert f or å t a vare p å en lukket, kom m unal ukult ur. Avgjørend e f or at vi kom lit t vid ere hver dag, var sam kjøringen av d e op p lysningene vi hver f or oss og sam let hent et inn. Sam t alene p å slut t en av arb eid sd agen, d a vi sam m enhold t not at ene f ra d age ns int ervjuer, var avgjørend e f or hvor vi gikk vid ere nest e dag. Det hend t e ikke en enest e gang at vi var uenige om m et od er og kild er, om vi skulle gå videre t il nye kilder eller f å m er inf orm asjon av en kild e vi allerede had d e snakket m ed eller om vi heller skulle b ruke d agen t il d okum ent jakt. Men diskusjonene f ør vi ble enige, var of t e lange. De f ørst e sakene st o p å t rykk i d esem b er, m en vi f orst o at vi ennå ikke had d e m akt et å gå i d yb d en. Det skulle kom m e en lang p eriod e m ed int ervjuer og d ykk i arkiver. I et t ert id ser vi at vi nok b urd e hat t is i m agen. Det var f ørst i

3 b egynnelsen av f eb ruar at vi sat t p å d okum ent asjonen. Slik set t b le d esem b er - art iklene b are en f orsm ak p å d et som skulle kom m e. Fase 2: Ordførerbesøket, Drammensguiden, anbudene og bokettersynet. Vi var i gang m ed å und ersøke p åst and er om økonom isk rot og m islighet er ved b yens Turist kont or d a Od d om f orm id d agen 21. desem b er p lut selig f ikk b eskjed om å m øt e p å sjef redakt ørens kont or. Ord f øreren had d e i f ølge red akt ørene i en t elef onsam t ale f rem f ørt p åst and er om at journalist en had d e nære f orb ind elser t il en navngit t kild e, så nære at d et m åt t e f orst ås som et nært vennskap eller kjærlighet sf orhold, og at ord f ører og råd m ann snart ville innf inne seg p å red akt ørens kont or. Påst and ene var gr unnløse. Kild en var Kariannes, og Od d had d e ikke snakket m ed kild en p å 21 år, og d en gang ut elukkend e i et p rof esjonelt ærend. Hva som skjed d e b ak d e lukked e d ører p å red akt ørko nt oret er d et d elt e m eninger om (se und er kap it t elet p rob lem er und erveis ). De enest e not at er som f innes f ra m øt et er d et som Od d not ert e ned et t er at han b le inf orm ert av red akt ørene et t er m øt et. Hoved innhold et i d isse not at ene var at alle krav f ra kom m uneled elsen om å st anse graving, t a Od d av saken og b e Turist sjef en om unnskyld n ing, var t ilb akevist. For oss som journalist er var im id lert id d et vikt ige at vi f ort sat t had d e red akt ørenes t illit, og at gravingen kunne f ort set t e. Ord f ørerb esøket f ort alt e oss at ord f øreren, som i f ølge red akt ørene had d e vært langt m er akt iv enn rådm annen und er selve m øt et, m åt t e ha en int eresse av at våre und ersøkelser st anset. Und ersøkelsene så langt had d e b are d reid seg om Turist kont oret s m anglend e st yring, p åst and er om økonom isk rot og elend ig p ersonalb ehand ling. Ord f ørerens engasjem ent kunne t yd e p å at hun var ut e et t er å f orsvare sam b oeren som var kult urdirekt ør og Turist kont oret s overord ned e. Vi f ikk b ekref t et at å b evise rot og m angler i kom m unale regnskap er er svært vanskelig. Ingen av oss var regnskap skynd ige. For å kom p ensere d et t e b rukt e vi f lere kild er m ed innsikt i regnskap, økonom i og selskap sjus, m en likevel var d et um ulig å f å oversikt over Turist kont oret s m ange kont i. Derf or kunne vi gjøre lit e annet enn å let e b lant t ilf eld ige bilag, en t id krevend e og ganske f rust rerend e job b. Det slo oss at f akt uraene knyt t et t il b yens st ørst e t rykksak, Dram m ensguiden, var m angelf ulle. Vanlige krav t il sp esif isering var ikke f ulgt. Vi op p d aget at p enger var ut bet alt sam m e d at o som f akt uraen var skrevet. Det synt es som en und erlig p raksis, også f ord i f irm aet som skulle ha ut b et alt p engene hold t t il i Danm ark. Vi f ant også at kom m unen had d e ut b et alt p enger f or et op p d rag knyt t et t il Dram m ensguid en, f ør anb ud sf rist en var gåt t ut. Derm ed kunne vi st å overf or et f ikt ivt anb ud, at op p d raget egent lig var t ild elt f ør anb ud sf rist en var gåt t ut. Et t f orhold var at regnskap ene f rem st o som en ugjennom t rengelig regnskog. Like p rob lem at isk var d et at selv om Turist kont oret var b und et av kom m unale anb ud sreglem ent, så var anb ud ene likevel lukket. På d en m åt en f ikk vi ikke vit e hvem som had d e levert inn anb ud p å Dram m ensguid en, en t rykksak som årlig kost et rund t kroner å p rod usere. Vi f ikk heller ikke

4 t ilgang p å noen av anb ud sd okum ent ene og en b egrunnelse f or hvorf or d en ene leverand øren var valgt. Anb ud sp rot okollen var unnt at t of f ent lighet. Derm ed t ok vi kont akt m ed ulike f irm aer i d en graf iske b ransjen som vi ant ok kunne ha levert inn anb ud t il d en lukked e p rosessen. Det p ost ind ust rielle Dram m en had d e som p olit isk m ålset t ing å sat se p å sin graf iske ind ust ri. Likeve l vist e f akt uraer vi sat t m ed at op p d ragene had d e gåt t t il ut enland ske f irm aer. De lokale anb yd erne ville f ørst ikke vise int erne f orret ningsnot at er t il oss, b lant annet f ord i kom m unen selv had d e unnt at t alle p ap irer f ra of f ent lig innsyn. De f rykt et at d e ved å vise oss anb ud sp ap irer og d erigjennom b id ra t il krit ikk av kom m unen, igjen kunne b li st raf f et av kom m unen ved å m ist e of f ent lige op p d rag. Men et t er hvert, et t er at vi had d e sannsynliggjort at d e lokale b ed rif t ene had d e b lit t d iskrim inert i anb ud srund er, lot d e seg overt ale slik at vi f ikk innsikt i d e anb ud sp ap irene d e had de send t t il kom m unen. Om anb ud sd okum ent ene var unnt at t of f ent lighet, og at vi d erf or ikke f ikk vit e hvem som had d e levert inn anb udet t il hvilken p ris, så kunne ikke kom m unen hind r e oss innsyn i hva op p d raget f akt isk had d e kost et. Vi f ant at kost nad ene ved p rod uksjonen av Dram m ensguid en var ca d yrere enn anb ud ene f ra d e lokale f irm aene, avhengig av hvilket lokale anb yd er vi sam m enliknet m ed. Int erne d okum ent er unnt at t of f en t lighet f ra Turist kont oret, kop ier av d en graf iske b ransjes egne anb ud sp ap irer sam m enhold t m ed f akt uraer i kom m unens regnskap er gjord e at vi kunne åp ne anb ud ssaken (eksem p ler p å anb ud sd okum ent er i ved legg 1 og 2). Vi d okum ent ert e at kom m unen had d e sat t t il side egne anb ud sregler, at anb ud srund en knyt t et t il Dram m ens st ørst e t rykksak var f ikt iv, at d et lokale næringsliv ikke had d e f åt t anled ning t il å konkurrere p å like vilkår m ed and re anb yd ere, og at t rykking i ut land et var b lit t b et yd elig d yrere enn en p rod uksjon lokalt ville ha kost et. Art iklene f ørt e t il um id d elb ar kom m unal selvkrit ikk. Den ad m inist rat ive led elsen i kom m unen inf orm ert e f orm annskap et om at hele ni anb ud sregler var b rut t ved t ild eling av d et graf iske op pd raget knyt t et t il p rod uksjon av Dram m ensguiden. Lokale graf iske b ed rif t er b le innkalt t il et m øt e m ed kom m unen m ed t anke p å å gjenop p ret t e t illit en og m ed garant ier f or at anb ud srund er et t er d et t e skulle f oregå reglem ent ært. Form annskap et b le også inf orm ert om at selve anb ud sp rot okollen var f orsvunnet. I sam m e f orm annskap sm øt e, d en 15. f eb ruar, t rakk råd m annen seg et t er m er enn et t iår ved roret. Avgangen b le ikke b egrunnet nærm ere, annet enn at han had d e hat t p laner om å gå av en st und. Kom m unens kont rollut valg og revisjon ut arb eid et t o rap p ort er om f orhold et (ved legg 3). På b akgrunn av avisom t alen innled et f ylkesskat t esjef en i sam arb eid m ed Tollvesenet et eget b oket t ersyn av Turist kont oret (ved legg 6, 7 og 8). Fase 3: En lukket kommune. Rapportene. Kulturdirektørens avgang. Turisttallene. Et t er t il d els int ens graving i over en m åned m ed d et result at at vi had d e nåd d d e m ålene vi had d e sat t oss, f ort sat t e i ut gangsp unkt et Od d alene p å p rosjekt et. Karianne ble heret t er b rukt som b aksp iller og id éb ank. Selve d okum ent gravingen var nem lig i d et vesent lige over, og nå gjenst o d et m er å f ølge op p konsekvensene sam t å se nærm ere p å noen and re og m ind re

5 arb eid skrevend e p rosjekt er. Et t av d em var en p åf allend e kom m unal hem m elighold else. Und er arb eid et m ed anb ud ssaken var vi slåt t av hvor lukket kom m unen var, hvor vanskelig d et var f or of f ent lighet en å f å innsyn i and re d okum ent er enn d em som om f at t es av vanlige p ost list er. Alle anb ud sp ap irene p å Turist kont oret var unnt at t of f ent lighet, t il t ross f or at d et t e gjald t b yens st ørst e t rykksak, en skr yt eb rosjyre b eregnet f or of f ent lighet en. Bed re b le d et ikke av at en t o int erne kom m unale revisorrap p ort er som b le skrevet p å op p d rag f ra kom m unens kont rollut valg p å b akgrunn av Dram m ens Tid end es avsløringer, også b le unnt at t of f ent lighet. Rap p ort ene var d at ert 9. og 14. m ars 1999, m en d e var så hem m elige at selv kont rollut valget s m edlem m er m åt t e levere dem t ilb ake et t er å ha lest den, f ør d e f orlot sit t lukked e m øt erom. Et t er å ha arb eid et int enst m ed saken helt sid en okt ob er, had d e vi noen sent ralt p lassert e kild er. Det t e gjord e b lant annet at vi gjennom en kilde f ikk ut levert revisorrap p ort en t il t ross f or d en ekst rem e hem m elighold elsen. Kild ene hjalp oss også i en annen sak som påvist e hvord an kom m unen f rykt et innsyn i d et den nå visst e var op p lysninger som svekket kom m unens t roverd ighet. Dram m en kom m une engasjert e en p rof esjonell m ed ieråd giver som skulle bist å kom m unen i f orb ind else m ed en p ressekonf eranse d er anb ud srot et var t em a. Medieråd giveren skrev et int ernt, råd givend e not at f or kom m uneled elsen (ved legg 4). Vi f ikk t ilgang t il d et t e not at et f or kom m uneled elsens m ed iest rat egi der f ørst e p unkt und er m ålset t ing het er: Sikre at kom m unens generelle t roverd ighet skad es m inim alt. Og d et klare råd et t il kom m unet op p ene når d et gjald t m unt lige sp ørsm ål f ra of f ent lighet en var: Gi ikke journalist ene m er inf orm asjon enn d et som f rem går i d et skrif t lige m at erialet. Det t e p unkt et var særskilt underst reket. (Ved legg 5). Med and re ord p åvist e vi d en 25. m ars, ved å f å t ilgang t il int erne kom m unale d okum ent er at kom m unens - d et of f ent liges inf orm asjonsst rat egi var å f rem st ille seg selv i et best m ulig lys. I f ølge kom m unen var d erf or lukket het og t ild ekking aksep t ab le virkem id ler, dersom d et b id ro t il å gi kom m unen en st ørre t roverd ighet. 4. ap ril skrev sjef r ed akt øren i Dram m ens Tid end e at ord f øreren og d aværend e råd m ann i d esem b er året f ør had d e b esøkt red aksjonen m ed krav om å st anse journalist iske und ersøkelser knyt t et t il kom m unens Turist kont or. 9. ap ril send e kult urdirekt ør Tore Fyrand ut en p ressem eldin g d er han gjord e d et klart at han t rakk seg som kult urdirekt ør, og han op p ga sykd om og m ed iep ress som årsaken. 14. ap ril kunne vi d okum ent ere at b yens reelle reiselivsom set ning var b et yd elig lavere enn d et Turist kont oret had d e kalkulert m ed. En int ern kom m unal rap p ort f ast slo at m ens Dram m en had d e op p git t en t ot al reiselivsom set ning p å 1,2 m illiard er kroner, så var d et reelle t all 324 m illioner. Result at et av f ylkesskat t esjef ens og t ollvesenet s b oket t ersyn f orelå 2. juni. Fylkesskat t esjef ens og t ollvesenet s et t ersyn had d e git t kom m unen en ekst raregning f or m anglend e t oll- og m om sinnb et aling p å kroner, hvorav kroner var f rad ragsb eret t iget. I t illegg b le kom m unen ilagt st raf f et oll f ord i kom m unen gjennom f em år had d e b et alt f or lit e m erverd iavgif t ved innf ørsel av b yens st ørst e t rykksak, Dram m ensguid en. End elig avgif t sb eregning f ra Buskerud t olld ist rikt f ast set t es i b rev av 20. juni t il kr

6 Fase 4: De ansatte. Et offer. Granskningen. De m est kom p lisert e journalist iske ut f ord ringen b est o i å d okum ent ere f akt a. Den m est t id krevend e ut f ord ringen b le likevel å eksem plif isere og t yd eliggjøre d e p sykososiale asp ekt ene ved en kom m unal ukult ur. De ansat t e som op p d aget hvord an Turist kont o ret b le d revet, slut t et et t er t ur. I løp et av halvannet år had d e t re ansat t e sagt op p i f rust rasjon over arb eid sf orhold og m åt en kont oret b le d revet p å. Ingen av d em ønsket im id lert id å f ort elle om sine op p levelser i all of f ent lighet. Årsakene var f lere. De f rykt et at d e ikke ville bli t rod d, d e var red d f or at krit ikk m ot d et of f ent lige ville være ød eleggend e f or d em i job b søknad ssam m enheng, og f or i hvert f all en av d em var op p levelsene så t raum at iske at hun f ort sat t had d e p rob lem er m ed å snakke om d em. Først 10. juli, over et halvt år et t er at gravingen st art et, lykt es d et oss å p resent ere et b red t int ervju m ed en t idligere ansat t p å Turist kont oret. Årsaken t il at hun våget å st å f ram m ed sin hist orie var at hennes p åst and er allered e var b lit t d okum ent ert gjennom våre art ikler, revisjonsrap p ort ene og b oket t er synet. I t illegg ga d et t e int ervjuet saken en m enneskelig d im ensjon som f å uker senere skulle b li en vikt ig f akt or d a kom m unen b est em t e seg f or å iverkset t e en granskning av hele Turist kont or -saken. Et t er m er enn et halvt år m ed et krit isk søkelys p å kom m u nen, var t illit en så svekket at kom m unen m åt t e f oret a seg noe. I august b egynt e en ny rådm ann i Dram m en kom m une. Hans klare råd t il d e f olkevalgt e var at Turist kont or -saken m åt t e gjennom gås av en ekst ern gransker. Ad vokat Jahn Knap st ad f orest o d enne granskningen, og rap p ort en b le of f ent liggjort 9. januar i år (ved legg 6). Det lå ikke i hans m and at å gjennom gå d et som allered e var avd ekket gjennom b oket t ersynet. For øvrig st o han f rit t. I konklusjonen skriver Knap st ad : Turist kont orsaken viser et t er m in op p f at ning at kom m unen og d ens p olit iske ledelse m å legge st ørre vekt p å å op p t re slik at at f erd en også lar seg kont rollere ut enf ra. Den m å p å en ut vet yd ig m åt e skap e klarhet slik at det ikke f est er seg et innt rykk av at p ersonlige eller and re særint eresser ivaret as p å f ellesskap et s b ekost ning. Saken viser videre at veien f ram t il m ålop p nåelse allt id m å være f orsvarlig,. Selv om hensikt en er å op p nå b est m ulig result at f or kom m unen, m å sp illereglene f ølges. Sum m en av erf aringene m ed d enne saken viser også kl art at kom m unen allt id vil være b est t jent m ed å innrøm m e f eil og p rob lem er som m åt t e eksist ere p å et t id ligst m ulig st ad ium og i f orhold t il allm ennhet en f rem heve d et som b lir gjort f or å ret t e p å f orhold ene. Det er særd eles lit e t illit svekklend e om p rob lem er som d ukker op p b lir b agat ellisert. Knap st ad f ast slår også at Dram m en kom m une b røt of f ent lighet sloven ved å nekt e innsyn i revisjonens krit ikk av Turist kont oret. Sam m e konklusjon har ad vokat f irm aet Schjød t kom m et m ed. Et t er krit ikk f ra m ed ia om hem m elighold b est ilt e kom m unen selv en ut t alelse f ra ad vokat f irm aet i Oslo. I ut t alelsen het er d et : Vi har ikke f unnet noen t ungt veiend e begrunnelse f or at allm ennhet ens m ulighet f or innsyn og kont roll b ør b egrenses gjennom unnt ak f ra of f ent lighet sloven. Likeled es het er d et b lant annet i Knap st ad s rap p ort at arb eid sf orhold ene ved Turist kont oret har vært m eget vanskelige, og kom m unen op p f ord res t il å

7 b ist å en av d e ansat t e f or øvrig d en sam m e personen som f ort alt e sin hist orie t il Dram m ens Tid end e - p å grunn av d e p sykososiale p rob lem ene hun f ikk som ansat t i Dram m en kom m une. Problemer underveis Det lokale ubehag. Det er ikke let t å bed rive und ersøkend e journalist ikk m ot f olk m an kjenner eller vet god t hvem er. Dram m en er en lit en b y, og i d et t e t ilf ellet var våre und ersøkelser ret t et m ot t il d els høyt p rof ilert e p ersoner i lokalsam f unnet, p ersoner vi som journalist er of t e er i kont akt m ed også i and re sam m enhenger. Vi b le gjent at t e ganger m innet om at avis og kom m une m åt t e sp ille p å lag, t il f ellesskap et s b est e at vi som avis p likt et å være lokalp at riot iske ikke m inst i t urist - og reiselivssam m enheng. Kom m uneled elsen f orsøkt e b åd e å b ruke t rusler og en kam erat slig t one f or å hind re oss i å gjøre en job b. Karianne op p levd e eksem p elvis at en kom m unal et at sjef henvend t e seg t il henne som jent a m i, og b rukt e d et f akt um at han kjent e hennes f ar. Od d op p levd e f lere ganger at d ersom d u ikke st op p er nå, vil noen snart ligge und er t orva m ed and re ord at art iklene kunne d rive noen t il selvm ord. Et t er hvert lykt es vi å avvæp ne slike hersket eknikker gjennom å f ord ele arb eid sop p gaver oss i m ellom f or å unngå å m øt e int ervjuob jekt er som op p t råd t e f am iliært, eller å op p t re sam m en i vanskelige int ervjusit uasjoner. Maktkamp. Dram m ens Tid end e had d e f ør våre krit iske und ersøkelser f lere ganger ut t rykt seg svært krit isk t il Ap -ord f ører Lise Christ of f ersen p å led er - og kom m ent arp lass. Forhold et m ellom avisen og ord f øreren var d årlig, også f ord i vi p å led erp lass had d e b lant annet krit isert ord f ørerens røykevaner og k lesst il. Det t e m ed f ørt e at ord f øreren og hennes p art if eller ikke skilt e eller ville skille - m ellom en krit isk, und ersøkend e journalist ikk og avisens m eningsart ikler. Byens p olit iske m akt elit e m ent e at den krit iske journalist ikken egent lig var kam p anjejo urnalist ikk b est ilt f ra sjef red akt ør og p olit isk red akt ør f or å skad e b yens ord f ører og hennes sam b oer. Det t e skyld t es nok ikke b are d et f akt um at ord f øreren f ra f ør f ølt e at red akt ørene var ut e et t er henne, m en at und ersøkend e journalist ikk var en helt uvanlig arb eid sm et od e f ra Dram m ens Tid end es sid e. Vi had d e også t id ligere vært krit iske, m en d a i kort varige nyhet sart ikler og p å led erp lass. At vi d rev et syst em at isk journalist isk arb eid over t id b le op p f at t et som så uvanlig at det var let t å t illegge avisen and re m ot iver enn d e rent journalist iske. Hvorf or hold er d e p å m ed d et t e? Hvorf or akkurat d enne saken? Det var t il t id er svært f rust rerend e at job b en vi gjord e d enne m åt en ikke b le t at t p å alvor. Det skap t e også p rob lem er i f orhold t il kild er som b le unød vend ig usikre p å avisens m ot iver. Et annet sp ørsm ål er om d et av p rinsipielle årsaker var rikt ig at sjef red akt øren også var coach gjennom hele p rosjekt et. Det var nat urlig at sjef red akt øren t ok d enne job b en, f ord i det var han som had d e red aksjonens f rem st e kom p et anse når d et gjald t und ersøkend e journalist ikk. Mye st o p å sp ill, og uanset t m åt t e han konsult eres f ør d e vikt igst e art iklene st o p å t rykk. Det var m ange f ord eler m ed å ha ham som coach h an had d e kom p et anse, t id (i m ot set ning t il en svært t ravel nyhet sredakt ør) og som red aksjonens øverst e sjef slap p han å sp ørre and re om hvor m ye t id og hvor st ore ressurser d et var

8 akt uelt å b ruke. Men i og m ed at sjef red akt øren f ront et d enne saken b åd e ekst ernt og int ernt, og i høyest e grad var en p rof ilert akt ør und erveis, op p levd e nok m ange Turist kont orsaken som en kam p om t roverd ighet m ellom b yens red akt ør og ord f ører. Det er en kam p som red akt øren let t kan t ap e, uanset t hvem som ob jekt ivt set t har ret t. Mange op p levd e også d et f akt um at avisen sat t p å h ist orien om ord f ører - og råd m annsb esøket i over t re m åned er f ør d en b le t rykket, som en b ekref t else p å at det f oregikk et spill i kulissene. På d en annen sid e: Ut en en akt iv og engasjert sjef red akt ør had d e nep p e avsløringene kom m et. Det sam m e engasjem ent var ikke allt id like m ye t il st ed e hos våre kolleger, særlig hos d em som t il daglig arb eid et t et t m ed m akt elit en i råd huset, og som nok f ølt e at vi t råkket d em lit t p å t ærne. Det t e m å nok også t ilskrives en red aksjonell kult ur d er vi ikke har vært vant t il så om f at t end e gravend e journalist ikk. Konkurrerende media. Et t ankekors er også hvord an kon kurrerend e m ed ieb ed rif t er d ekket saken. Turist kont o r -saken had d e vært gjenst and f or så om f at t end e research gjennom så lang t id at d et ikke var let t f or konkurrerend e m ed ia å t a op p saken, ut en å sit ere oss. NRK, Af t enp ost en og Kom m unal Rap p ort gjord e egne saker. Dram m ensavisa Frem t id en valgt e å t illegge oss p olit iske m ot iver f or vår und ersøkend e journalist ikk. (eksem p ler p å art ikler i ved legg 5) På kom m ent arp lass skrev red akt øren at noen b urd e ha d årlig sam vit t ighet, und erf orst åt t at vi had d e d revet en slags ured elig p ersonf or f ølgelse. Vi var klar over at når den d om inerend e lokalavisen går inn i en sak m ed f ull t yngde, så ram m er d et hard t. Vi m ent e selv at vi g jennom sakens gang had d e hold t oss net t op p t il saken og unngåt t p ersonf okusering. Tradisjon. Dram m ens Tid end e had d e ingen kult ur eller t rad isjon f or und ersøkend e journalist ikk. Det result ert e i m ange ut f ord ringer. Int ernt i red aksjonen var d et m ange som lurt e p å hva vi egent lig hold t p å m ed et t ersom d et gikk d ager og uker ut en p rosjekt et som såd an result ert e i art ikler p å t rykk (vi arb eid et d erim ot m ed and re saker p arallelt ). Int ernt løst e vi d et t e ved at vi involvert e så m ange som m ulig, sp urt e kolleger om råd og diskut ert e veien vid ere. Derm ed invit ert e vi ikke b are t il lagspill, m en vi f ikk også m ange verd if ulle innsp ill. Kritikk fra gransker. Når m an krit iserer and re m å m an selv gjøre regning m ed krit ikk. Ad vokat Jahn Knap st ad som i sep t em b er i f jor b le engasjert av Dram m en kom m une f or å granske hele Turist kont orsaken had d e t o hoved innvend inger t il m ed ias dekning av saken. Han m ent e m ed ia had d e b låst saken op p, og han krit isert e i sin rap p ort (ved legg 9 (m and at et ) og ved legg 10 (rap p ort en)) henhold svis NRK og Dram m ens Tid end e f or konkret e f eil. NRK b le t at t f or å ha vid ereb rakt gal krit ikk av reiselivssjef en og Dram m ens Tid end e f or ved et t t ilf elle å ha b rukt ut t rykket at Dram m en kom m une unnd ro m om s i st ed et f or m anglend e innb et aling av m om s. I et t ert id kan vi vanskelig se at vi kunne ha gjort m ye annerledes. Det var op p lagt f eil av oss p å et t t id sp unkt å b ruke ut t rykket unnd ragelse f ord i skat t em ynd ighet en b evist e ald ri at d et f orelå et f orset t f ra kom m unens sid e. Vi had d e ret t og slet t ikke d en nød vend ige jurid iske kom p et anse f or å vit e f orskjellen p å b egrep ene unnd ragelse og m anglend e innb et aling, m en f eilen

9 b le ret t et op p. Poenget vårt var å vise at kom m unen ikke had d e b et alt d en m om s som d en skulle. Det b le et t er hvert m ange art ikler, m en vi v il p åst å at f å, om noen, var overf lød ige. Vår m ulighet lå i å grip e en t råd og nøst e d erf ra. Et t er hvert f ikk saken en egen d ynam ikk d er b egivenhet ene f ulgt e hverand re. Hvor mye arbeidstid og eventuell fritid er brukt til prosjektet? I uker arb eid et vi m ed p rosjekt et så å si nat t og dag. Det er svært vanskelig å f ast slå hvor m ye t id som er b rukt, m en vi overd river i hvert f all ikke når vi anslår et t årsverk. Spesielle erfaringer du vil nevne. Vi har f or alvor lært hvor vikt ig sam arb eid er når m an arb eider m ed t unge og langvarige saker. Vi har lært verd ien av å sam t ale m ed kolleger b åd e f or å f å kreat ive innsp ill og ikke m inst m ot st and und erveis. Vi har også lært b et yd ningen av å innhent e ekst ern eksp ert ise når d et but t er m ot, i d et t e t ilf ellet var særlig regnskap skynd ige og økonom ikynd ige kild er vikt ige. Sakens konsekvenser: 1. Dram m en kom m une erkjent e ni b rud d p å egne anb ud sregler. 2. Kom m unens kont rakt p å Dram m ensguid en f or 2001 b le t rukket t ilb ake. * 3. Boket t ersynet avslørt e b rud d p å m om s- og t olloven og at kom m unen had d e b et alt f or lit e m erverd iavgif t og f or lit e t oll. 4. Art iklene som p åvist e f ikt ive anb ud, har f ørt t il at kom m unen har ut arb eid et en ny anskaf f elsesinst ruks og nye ret ningslinjer i f orb ind else m ed kjøp f ra ut land et. 5. Dram m en kom m une har erkjent b rud d p å of f ent lighet sloven og urim elig hem m elighold. Det t e har f ørt at kom m unen nå ut arb eid er en ny inf orm asjonsst rat egi d er åp enhet skal være en rød t råd gjennom hele organisasjonen. 6. Art iklene f ørt e t il at Dram m en kom m une ned la sit t Turist kont or i sin op p rinnelige f orm. Kom m unen skal heret t er b are arb eid e m ed st rat egi og inf orm asjon, m ens d en ut ad ret t ed e reiselivssat singen et t er p lanen skal legges t il d en lokale st if t elsen Byen Vår Dram m en. 7. I f orb ind else m ed om organiseringen av Turist kont oret er reiselivssjef en f rat at t økonom isk og personellm essig ansvar. 8. Kult urd irekt øren sa op p sin st illing, m ed m ed iep ress som en av årsakene. Han t ilhører ikke lenger råd m annens led ergrup p e.

10 9. Art ikkelserien har også f ørt t il t o int erne revisjonsrap p ort er og en egen granskningsrap p ort. Dram m en, 19. januar Karianne Braat hen Od d Myklebust