Referat P-SFORUM. Referat Sikkerhetsforums møte den 10. juni, 2009

Transkript

1 Referat P-SFORUM Til: Kopi: Fra: Sikkerhetsforums medlemmer Sikkerhetsforums observatører Angela Ebbesen Møtedato: Møtested: Ptil Til stede: Magne Ognedal (Ptil), Knut Thorvaldsen (OLF), Lasse Robberstad (OLF), Siv Janne Aarrestad (OLF), Kjersti Høgestøl (NR), Tore Hurlen (Norsk Industri), Anfinn Økland (Norsk Industri), Jon Arne Moe (Industri Energi), Ketil Karlsen (IE), Bjørn Eriksson (LO), Jørn Henning Eggum (Fellesforbundet), Halvor Erikstein (SAFE), Roy Erling Furre (SAFE), Trond Dyb (DSO), Angela Ebbesen (Ptil) Ikke tilstede: Sindre Nøringset (Lederne) Andre deltakere: Wilhelm Magne Austevoll (Lederne), Caroline Pernille Hustad (AID), Erna Skorge (Ptil) Referat Sikkerhetsforums møte den 10. juni, 2009 Magne Ognedal innledet med å ønske to nye medlemmer velkommen: Lasse Robberstad, som har sittet i Sikkerhetsforum tidligere, var kommet inn som nytt medlem fra OLF. Han har vært i næringen i 29 år, blant annet i Elf (blant annet som plattformsjef), Enterprise Oil og nå Norske Shell hvor han er HMS-leder. Siv Janne Aarrestad, som har 15 år bak seg i næringen, ingeniør med mange år fra HMS-avdelingen i tidligere Phillips Petroleum og som nå er HMS-ansvarlig i M-I SWACO. Begge sitter i HMS-managers-forum i OLF, henholdsvis som leder og nestleder. Deretter ble det tatt en presentasjonsrunde for de nye medlemmene. 1. Oppsummering av Sikkerhetsforums årskonferanse En runde rundt bordet, som oppsummering av årskonferansen, kan oppsummeres slik: God konferanse, med fin dialogløsning og nye perspektiver fra andre bransjer. Sosial og faglig viktig arena bør få med oss flere operative ledere og ansatte. Forbedringene i lokalet (ventilasjon/scene) positive Møtelederen meget dyktig, klar og tydelig, naturlig og ekte Spesielt sterkt med folk som kan fortelle historier, som Lygre. Viktig erfaring, viktige budskap om ledelse og avstand land/hav. Samtidig opplevde andre dette innlegget som komplekst pga en viss dobbelthet i budskapet, mens andre understreker at budskapet er helt klart og derfor kan utfordre noen. Viktig historie med tanke på læring og erfaringsoverføring. Smittevernoverlegen en god historieforteller, god formidler Lofquist kunne klart seg med ett tema ikke to, hadde mye å fortelle, men det ble for mye på kort tid Representanter for den øverste ledelsen i selskapene burde være tilsted på hele konferansen når de har holdt innlegg. En politisk og faglig arena for dem også. Kanskje ikke mye nytt når nivået blir for høyt, men de trekker folk og gir signaler. Konklusjonene fra de ulike innleggene kunne vært brukt til å se framover (ref Snorreutblåsningen og IO-perspektivet) Godt sammensatt program

2 Konklusjon: Ognedal oppsummerte med å peke på at læring har vært og fortsatt vil være svært viktig for Sikkerhetsforum (SF), som hele tida må være aktivt nysgjerrige. Sikkerhetsforum må nå stille seg følgende spørsmål: Hva bør profilen være neste år? Hvordan få med landvirksomheten bedre? Dette vil bli fulgt opp i møtene på høstparten. Se ellers Sikkerhetsforums nettsted for oppsummering av konferansen og for å lese foredragene: 2. Referat og utestående saker Til referatet: Ingen kommentarer til referatet. Varmt arbeid: Ikke noe nytt Oppfølging av dykkerne: Drøftet i møte i AID, som sender tilbakemelding. Løft for forpleiningen: Fortsatt en jobb å gjøre for næringen. Ingen konkrete tiltak. Livbåtsaken: Nettverksmøte i neste uke. Behov for debatt i livbåtnettverket om prosjektet kan sette strek selv om det enda er utestående problemstillinger. NR sitt prosjekt på agenda. HMS-meldingsmatrise (St melding 12): Ikke noe nytt. Samarbeid med aktører på land: Møtet i København med ENS og Offshoresikkerhedsråd er under planlegging. Ognedal drøftet SFs forslag til agenda med ENS, som stiller seg bak denne, herunder gjensidige orienteringer. Møtet bør munne ut i hva det eventuelt kan samarbeides om. OLF ansvarlige for kveldsarrangementet og Ptil for rammer og møtet. Kjemisk arbeidsmiljø: Ikke noe nytt. Arbeidstidsprosjekt: STAMI på agenda HMS-regelverket: De nødvendige avklaringer er ivaretatt og Ptil jobber med ferdigstillelse. Møte i Regelverksforum er avtalt og går som planlagt. SFs årskonferanse: Tatt tidligere i møtet. Risikoutsatte grupper (RUG): SF holdes fortløpende orientert. Tap av anker og posisjon: På agenda RNNP: Støy, som oppfølging av årets RNNP-rapport, på agenda Trepartssamarbeid og arenaer: På agenda Kreftprosjektet: Ikke noe nytt Samhandlingsprosjektet Ptil/NAV/Atil om IA: Under dette punktet var NAVs Elin Bergsholm tilstede og Irene Dahle, Ptil, ga en status for samarbeidet. Dahle viste til tidligere orienteringer til Sikkerhetsforum og erfaringsoppsummeringen fra dagsseminaret i mars om tilrettelegging av arbeidet for personer med redusert arbeidsevne offshore. Ptil/NAV har også gjennomført et seminar for nøkkelpersonell i NAV og Ptil for å informere om tilrettelegging offshore. Se artikkel på Ptils nettsted: De involverte etatene ser at det arbeides svært forskjellig med IA-avtalen blant partene og de ulike aktørene i næringen, på tvers av næringen og i norsk arbeidsliv. Ptil og NAV ønsker derfor å igangsette et arbeid for å komme videre med IA i olje- og gassnæringen on/offshore. I første omgang ønsker man å arrangere et møte mellom partene, Ptil og NAV for å diskutere de viktigste utfordringene i næringen. Ptil ser på dette som et utgangspunkt for et samarbeidsprosjekt mellom Ptil/NAV og partene ved SF. Sintef har fått i oppdrag å gjennomføre en evaluering av IA-arbeidet i Norge, herunder en spørreundersøkelse blant et utvalg virksomheter. Dette arbeidet er en del av intensjonsavtalen om IA ( ), som forutsetter at avtalen evalueres i løpet av Et av medlemmene etterspurte en evaluering fra NAV Rogaland/Ptil om erfaringer med IA-avtalen. NAVs representant på møtet kunne ikke ta stilling til en slik anmodning, men viste til at en eventuell henvendelse, må gå direkte til etaten. Samtidig ble det pekt på ressurs- og arbeidssituasjonen i etaten for tiden og at man nå står foran ferieavviklingen blant alle involverte. Konklusjon: Sekretariatet sjekker i første omgang ut interessen blant SFs medlemmer til å delta i et møte for å diskutere de viktigste utfordringene i næringen på IA-området og etableringen av et samarbeidsprosjekt om IA i vår næring. Bedriftsbesøk: Møtet med Offshoresikkerhedsråd i Danmark i september avklart.

3 Regelverkskrav og kostnader ved forflytning av flyttbare boreinnretninger mellom norsk/britisk sokkel: Tas ut av lista Landanleggkonferansen: Det er nedsatt en arbeidsgruppe i regi av L-8, som skal arrangere en konferanse i november rettet mot samarbeid på land mellom operatørene og leverandørindustrien om HMS-relaterte problemstillinger, men også med et videre perspektiv. Ptil er allerede involvert. Ognedal forventet at følgende spørsmål blir stilt: Har entreprenører og andre som selger varer og tjenester til operatørene, de riktige rammebetingelsene? Nasjonalt beredskapssenter: Sekretariatet har videreformidlet en henvendelse fra OLF om å kalle inn partene til et møte om denne saken den 17. juni. Da denne invitasjonen kom ti dager før møtet, ble det pekt på at dette er for kort tid til at man kan få til en representativ deltakelse. Dette svekker eierskap til arbeidet. I lys av at det forrige møtet fant sted i slutten av 2008, burde det være mulig å få en lengre frist for å delta i et møte i et så viktig arbeid. Konklusjon: Det ble presisert at praksis må være at Sikkerhetsforums (SF) sekretariat involveres ved etablering av prosjekter hvor partene i SF er deltakere, og at SF gis løpende status ved naturlige milepæler, mens eieren av prosjektet tar ansvar for innkalling mv til ordinære møter. Se foredrag om bakgrunnen for prosjektet om nasjonalt beredskapssenter, gitt av selskapet Revus i september 2008: 20-%20profesjonelt%20og%20effektivt%20Molde% pdf. Bruk av hetter ved avgang/landing i helikopter: Kontrakt for pågående arbeid utstedt i april med rapportering til OLF i september. Man skal foreta støymålinger i ulike helikoptre og se på eksponering ved ulike sammenhenger. Her viste et av medlemmene til det svenske forsvaret, som har gjort mye på støy. Anders Hellström er spesialist på støy i helikoptre. Det ble også vist til uenighet mellom flymedisinsk institutt i Norge og det svenske forsvaret, som mener at støy er et betydelig problem. Et annet medlem viste til at man i Norge har fått innmeldt mange tilfeller av tinitus (øresus) fra piloter, noe som også kan være en informasjonskilde. Erfaringsoverføring granskinger: flyttes til saker for kontinuerlig oppfølging Ny St melding om HMS: Her ble det vist til innlegget til ekspedisjonssjef Gundla Kvam på Sikkerhetsforums årskonferanse: 0HMS.pdf Helhetlig beredskap offshore: Tas ut av listen for løpende saker Arbeidstakermedvirkning: På agenda Sikkerhetsforum og media: Gruppen vil bli innkalt til første møte høsten Alvorlige hendelser v/rune Solheim, Ptil, se lysark Rune Solheim gjennomgikk fire alvorlige hendelser den siste tiden. Se lysark for detaljer. Gullfaks A, løftehendelse, Hendelsen inntraff ved at en container ble løftet med åpne dører og to personer involvert. Løftet foregikk i blindsone. På grunn av mangelfull kommunikasjon og samhandling oppsto en meget farlig situasjon. Ingen ble skadet, men hendelsen kunne hatt alvorlig personskade eller død som konsekvens. Oseberg B, dødsulykke, En stillasarbeider falt 14 meter til lavere nivå i forbindelse med riving av hengestillas. Stillasarbeideren ble sendt til sykehus hvor han døde. Årsaksforholdene er ikke kjent og saken er under politietterforskning. Saken granskes av Ptil. STS har tatt tak i saken om hvordan en jobber på stillas og gått ut med melding. Ikke tydelig nok skille mht hva som er

4 kritisk stillas (hengestillas). StatoilHydro har også tatt time-out på alle innretninger for å sikre kontroll ved gjennomføring av stillasarbeid. Se Ptils nettsted for oppdatert informasjon: Troll C, personskade, En person ble klemt mellom to containere på lastedekk på Troll C-plattformen. Hendelsen kunne ført til alvorlig personskade eller død. Saken etterforskes av politiet og granskes av Ptil. Se Ptils nettsted: Kollsnes, HC lekkasje (kondensat) En stor HC-lekkasje med lang varighet førte til en omfattende mobilisering. Det var båter ved kai da lekkasjen oppsto og virksomheten ble stengt. Potensialet var stort med store mengder hydrokarboner på avveier. Hendelsen er under gransking av Ptil og StatoilHydro. Stena Don, fallende gjenstand, En riser skulle løftes fra rørdekk til boredekk. Riseren løsnet fra løftenippel og falt til boredekk hvor en person ble truffet. Hendelsen medførte en mindre personskade, men hadde potensial for alvorlig personskade eller død. Ptil gjennomfører gransking og saken etterforskes av politiet. Se Ptils nettsted: Big Orange, black out, Big Orange, et fartøy brukt til brønnstimuleringsformål, mistet motorkraft/kontroll og drev under brua mellom 2/4 C og X for så å kollidere med 2/4 W. 2/4 A er påført betydelige skader. Saken granskes av Ptil. På møtedagen var det ikke kjent om politiet vil etterforske saken. ConocoPhillips i gang med å framskaffe informasjon og kartlegge skadeomfang. En alvorlig hendelse som kunne medført personskader, død og tap av innretning. Se Ptils nettsted: 4. Livbåtprosjektet v/per Vangsgaard, leder styringskomiteen, NR/Maersk Drilling se lysark Vangsgaard innledet med å gi en kort oppsummering av strukturen, hvor en har et trepartssammensatt livbåtnettverk og under dette har man OLF og NR sine eiergrupper med prosjektorganisasjonene for henholdsvis NRs arbeid med de konvensjonelle lårelivbåtene og OLF med fritt-fall-livbåter. I NRs prosjekt har man en eiergruppe på toppen og en styringskomite sammensatt av partene (IE og SAFE representerer arbeidstakernes organisasjoner). Sikkerhetsrepresentanter fra ulike bedrifter også inne i styringskomiteen med muligheter for påvirkning. Prosjektarbeidet er delt inn i fire prosjekter: Trening og kompetanse, Vedlikeholdsoptimalisering, Evakueringsfilosofi og Designmodifikasjon. Når det gjelder trening og kompetanse har en sett både på den tekniske og den operasjonelle kompetanse om bord, men også beredskap og evakueringsplaner. Det har vært gjennomført GAP-analyser ift OLFs retningslinjer og seminarer for å få fram forbedringsområder. Ombordtrening ser man som viktig med oppmerksomhet på det ustyr en har eller innkjøp av dummyfaciliteter for øving. Man er også opptatt av at det bør utarbeides flere krav til det å være livbåtfører, gitt det store ansvaret denne rollen medfører. Vedlikehold er et omfattende prosjekt basert på en analytisk gjennomgang av alt utstyr. Leverandørenes anbefalinger bygger på egne og underleverandørenes erfaringer. Basert på

5 en FMECA analyse (Failure Mode, Effects and Criticality Analysis) ser man på hva slags vedlikehold som er generisk for å sikre kvalitet på utstyret. Formålet er at den enkelte eier skal kunne ta planen og sammenlikne med egen status og se etter områder for forbedringer. Evakueringsfilosofi - her er hensikten var å få en systematisert gjennomgang av hvordan man kan se på prosedyrer for beredskap i fm ekstremvær. Man lagde arbeidsgrupper med offshore og onshorepersonell med Seadrill som facilitator, og gjenomgikk ulike enheter for å se hvordan evakuering foregår og hvilke forbedringer som kan gjøres. Denne rapporten viser hvordan man kan iverksette f eks risikoreduserende tiltak hvis en får dårlig vær, hva prosedyrene skal inneholde, hvordan dette kan uttrykkes og planlegges. Designverifikasjon: Et av hovedpunktene var det å låre og få framdrift i fm utsetting av livbåtene. En omfattende rapport foreligger, fra Marintek, som har gjort selve verifikasjonsarbeidet. Rapporten er verifisert av DNV. Den gir noen verktøy som eierne kan bruke ift eget utstyr, men det er store forskjeller ift type rigg mht avstand mellom rigg og livbåt. Det er laget mange studier som passer til de ulike eieres krav. En framdriftsstudie sier noe om hva som skjer med båten når den har kommet opp i fart for eksempel ved en tiårs storm. Det er laget mange ulike scenarioer, som den enkelte eier kan bruke ift beredskap ift ulike stormer. Man bør lage en vindtunneltest for å verifisere de forsøkene som er gjort, og om prosjektet er så fornøyd med resultatene så langt at vindtunnelforsøkene kan tas videre, som et siste verifiserende arbeid. En hook(krok)-verifikasjon viser stor variasjon mellom kroksystemene også fra et badgenummer til neste. Det rapporten viser er at de mangler en har funnet, ikke bare gjelder i Norge, men også på verdensbasis. Når det gjelder personell, så ble livbåtene sertifisert for 75 kg per person, mens man nå ser på en gjennomsnittsvekt på 90 kg per person. Vekten påvirker både stabilitet på vannet og utløsningssystemer. For flere detaljer, se lysark. Alle anbefalinger skal gå til eierne, som verifiserer og ser hvor de selv står. Konklusjon: Det hele startet med et spørsmål om livbåtene kunne håndtere en evakuering i en ekstremsituasjon. Prosjektet har konkludert med at det kan de godt, men den enkelte eier må selv planlegge, vurdere hvilke båter som skal brukes når, se hvordan man mest effektivt planlegger for en evakuering ift ekstremvær, osv. Dette kan gå inn i beredskapsprosedyrer. Status er at eiergruppen har sluttet seg til alle anbefalinger som er evaluert og tiltak er initiert for alle anbefalinger. De vil behandle disse. Selve prosjektet vil fortsette i NRs regi med systematisk oppfølging av hva den enkelte eier gjør. Et summary viser hva hver enkelt eier har gjort med tanke på læring på tvers. Prosjektet vil virke som rådgiver overfor alternative prosjekter som kjøres, herunder Nadiro: et prosjekt fra DK som ser på hvordan livbåter er plassert/stuet. Se lysark. Det tar også høyde for de nye R-002 standarder under utvikling, hvor livbåtene er plassert inne i konteineren og kan vippes ut og fires ned. Meget kompakt løsning. Utstyret utsettes ikke for vær og vind. Det nye hook-designet baserer seg på en kule. De eksisterende er ikke brukervennlige. Man ser på en helt ny kroktype (en kulekrok som utløses av et stempel). To utløsersystemer. Det normale vil være en automatisk pumpe som går på en sylinder, men i tillegg har man en nødpumpe, som er en håndpumpe, som går på et annet stempel og derved i prinsippet to helt uavhengige utløsersystemer. Selv om det har vært krav til to systemer, så har det i realiteten ikke vært slik. Nå oppfylles dette kravet. Se oversikt, som viser at dette kan brukes også for fritt-fall-systemer under Nadiro. Samme kuletype benyttes, og man benytter også her containersystemet. Prosjekter i livbåtprosjektet har synliggjort forbedringer. I debatten ble det understreket fra flere av medlemmene at det har blitt gjort mye godt arbeid, men at en også ser mange uløste problemområder. Man har identifisert svakheter

6 ved kroker ved operasjoner i grov sjø og operasjonelle begrensninger. Ett av medlemmene ga uttrykk for at man i egne rekker ikke er helt komfortabel med at en går inn for landing i livbåtprosjektet allerede nå og så gjerne at dette ble diskutert videre i bransjen. Ognedal, spurte (denne gangen i egenskap av Ptil direktør) om resultatene vil bli verifisert opp mot krav i det norske sokkelregelverket, som blant annet sier at ingen enkeltfeil skal hindre at du ikke kan evakuere sikkert, og at en skal kunne evakuere uansett vær. Her svarte Vangsgaard at eierne har fått verktøyene til å foreta en slik verifikasjon. Det en har identifisert er enkeltsvakheter og eierne må verifisere dette mot egne innretninger. Til dette repliserte Ognedal at eierne må verifisere at når de er på norsk sokkel, så opptrer de i tråd med norsk regelverk. Et annet medlem understrekte at formuleringene er viktige, og at her må det komme fram at eierne har et selvstendig ansvar for å evaluere og implementere. Ognedal pekte også på myndighetenes rolle og spurte videre: Hvordan tenker en om at sokkelmyndighetene har fjernet referanser til maritimt regelverk? Hvordan kan en bruke dette til å få etablert en underliggende og forklarende standard, som signaliserer at en ivaretar regelverkskravene, som en gjør i forhold til et funksjonelt regelverk? Til dette ble det svart at NR har bidratt til at dagens livbåter kan brukes uten enkeltfeil. Innretninger har sertifikater, og hver reder vil kunne dokumentere overfor Ptil hvordan funksjonskravet i Ptils regelverk ivaretas med henvisning til rapportene. Det er ikke laget standarder for livbåter, og det var ikke intensjonen. Et annet medlem etterspurte tilsvarende studie for fritt-fall-livbåter, og her ble det vist til OLFs arbeid og tilbakemelding til leverandørene. Det samme simuleringsverktøyet brukes for lårelivbåter som for fritt-fall-livbåter. Avslutning: Prosjektet har som ambisjon å avslutte arbeidet per 20. juni og innen den tid få bearbeidet kommentarer, som har kommet inn til midten av juni. 5. Arbeidstidsprosjektet v/stami, se lysark Arbeidstidsprosjektet PUSSH, Bjørn Lau, STAMI:Bjørn Lau viste til Knardahls tidligere beskrivelse i møte i SF, se referat fra møte nr 1 og presentasjonen, hvor bakgrunnen for prosjektet framgår: %20Prosjekt%20om%20helsekonsekvenser%20av%20skiftarbeid.pdf. Det man ønsker svar på er blant annet følgende: Hvordan utvikle optimale arbeidstidsordninger? Hvordan forebygge risikofaktorer mot sikkerheten? Hvordan forebygge helseproblemer? Hvordan vedlikeholde arbeidsevne hos kompetente ansatte? Man har et kunnskapsbehov når det gjelder kunnskap om hvordan arbeidstidsordninger virker på sikkerhet, yteevne og helse. Man vil derfor foreta en kunnskapsgjennomgang i forskningslitteraturen. Løsningen er å få evidensbaserte tiltak i industrien. Petromax ga bevilgninger til prosjekter rundt arbeidstid/helse, mv ref Stamiprosjektet, som skulle være prospektivt og følge mennesker on- og offshore. En Petromaxkonferanse avdekket at flere prosjekter var like, med UiBs prosjekt om skiftarbeid, søvn og helse og IRIS sin kvalitative studie om arbeid og det personlige liv, mv. Man fant mye felles og derfor ble en enige om et samarbeid om et felles prosjekt. Ref også RNNP som også kan være en del av dette. Med dette som bakgrunn har en etablert et felles prosjekt: PUSSH (PetroleumsUndersøkelsen av Skiftarbeid, Søvn, Sikkerhet og Helse). Det man ønsker å gjøre er følgende:

7 Samle inn prospektive longitudinelle data Blodprøver av et mindre underutvalg Offshore / Onshore Operatører Kontraktører Minst 5000 deltagere Flere selskaper Anonymisering av selskaper Koble til registerdata Forutsetter identifiserbarhet Lage database som andre forskere kan koble seg til Tilbakemeldinger til virksomhetene i form av brukervennlige rapporter Forskning Flere doktorgrader Lau pekte på at fordelen er å rekruttere hele selskaper som kan være med på en lik undersøkelse. Selvsagt anonymt. De som er inne i prosjektene lager en database som andre miljøer kan dra nytte av seinere. Man rekrutterer virksomhetsvis gjennom god kontakt med den enkelte virksomhets ledelse og tillitsvalgte. Man kan lage rapporter på enhets- og avdelingsnivå. Egne rapporter som sier noe om arbeidsmiljøfaktører, skift ordninger osv, ønsker dialog gjennom en egen arbeidsgruppe. På denne måten får en kunnskap fort tilbake idet rapporter gis tilbake etter et par uker, som grunnlag for gode diskusjoner, forbedringer, utfordringer osv. Derved har en lengre tid til de mer forskningsmessige rapportene. Helsesvar legges ikke inn, men på enhetsnivå mv. Forskningsmiljøene ønsker å etablere en referansegruppe som kan følge prosjektet over tid og være diskusjons- og rådgivningsgruppe. Man er i ferd med å lage spørreskjema med noe over to hundre spørsmål, og man håper også å koble inn RNNP-data og vil samarbeide med Ptil. En del selskaper har sagt seg interessert i å være med, flere kontraktører er inne med over tusen mennesker. Første innsamling i 2009, neste innsamling neste år og så annen hvert år. se lysark for tidsplan. Det skal være gratis for selskapene å være med hvis det er noe er det kun kodebrev. Ref doktorgradsarbeid. På vegne av prosjektet rettet Lau, STAMI, en forespørsel til Sikkerhetsforum med hensyn til: Bistand til kvalitetssikring av spørreskjema særlig en del bakgrunnsspørsmål, i et språk folk forstår (ideer og tanker rundt dette) Råd mht rekruttering av selskaper Dette ønsket de at en referansegruppe, sammensatt av partene og myndighetene, skulle ivareta. Forskningsmiljøene ønsker også at referansegruppen følger prosjektet i første omgang i tre år og så over en lengre periode etterpå. I lys av prosjektets ambisjoner og omfang, samt medlemmenes behov for avklaring og presisering før prosjektet tas videre mot egne sammenslutninger, ble det konkludert med at Sikkerhetsforum støtter etableringen av en gruppe, som, i sin tur, kan bli en referansegruppe for prosjektet. Gruppen vil kunne bidra til å drøfte og klargjøre ambisjoner for prosjektet, som grunnlag for forankring i et partsperspektiv i næringen. STAMI vil kalle inn til et første møte i gruppen i august, som formidles til medlemmene via sekretariatet.

8 I debatten som fulgte ble det blant annet stilt spørsmål knyttet til formidling av kunnskap som allerede finnes, noe en ville søke å få til blant annet gjennom en referansegruppe. Et medlem stilte spørsmål ved formuleringen sokkel og land og hvilke grupper som utgjorde land her. Til dette ble det svart at de ulike landanlegg innenfor Ptils område er interessante fordi en har erfart gjennom et samarbeid med Statoil at det er problemstillinger her. Til dette presiserte medlemmet at det er helt avgjørende å identifisere målgruppen (prosjekt/utbygging/drift), og hvis dette er normal drift, da kan en inkludere hele prosessindustrien. Medlemmet understrekte av hvis man adresserer landanleggene i prosjektet, så må dette konkretiseres. Leder av Sikkerhetsforum pekte på at det her var et klart behov for klargjøring. Han spurte videre hvem som kan være aktuelle bidragsytere. Det ble konkludert med at dette kan en referansegruppe avgjøre. Et av medlemmene understrekte viktigheten av at ny FoU brukes til å få ting gjort og igangsatt forbedringer og ikke bare utrede. Derfor ble viktigheten av et avklarende møte understreket. Et annet medlem viste til foreliggende kunnskap, som antyder at uregelmessig arbeidstid kan være det grunnleggende problemet og ikke skiftarbeid. Konklusjon: Sikkerhetsforum er enig i at det etableres en gruppe, som kan drøfte problemstillingene videre. Partene melder inn kandidater til sekretariatet i løpet av et par uker. 6. Regelverkskompetanse v/rvk Bakgrunnen for at denne saken kom opp, var at partene i RVK har diskutert oppslutningen om RVK-kursene, som varierer betydelig i næringen. Derfor ble SF bedt om å sende ut et forslag til alle AMUer i petroleumsnæringen om å ta en gjennomgang i de respektive AMUer om hvem som bør gå på RVK kurs eller tilsvarene opplæring og kompetanseheving. Medlemmene hadde ulik vurdering av behovet for en slik oppfordring og av SFs rolle i dette. Mens noen viste til ambisjonene som har ligget til grunn for RVK om at så mange som mulig skal ha regelverkskompetanse, ønsket andre å avvente det nye regelverket. Konklusjon: Ognedal foreslo at Ptil vurderer henvendelsen fra RVK, og at endelig vurdering blir forelagt Sikkerhetsforum. 7. Hvordan håndterer vi støy? a. Kort innledning v/sigvart Zachariassen, Ptil Zachariassen viste til resultatene fra RNNP, hvor det framgår at man har registrert en foruroligende utvikling når det gjelder støyskader. RNNP dekker åtte arbeidstakergrupper og de fleste innretninger, i tillegg har en selskapenes data fra mer omfattende kartlegging og risikovurderinger. En ser gjennomgående høye nivå, med eksponeringer over nitti, mens kravet til støyeksponering er åttitre. Bildet er ikke helt svart, i det noen innretninger viser at det er mulig å få til endringer på områder som en før trodde var umulig. Selskapenes tiltaksplaner viser imidlertid ingen god utvikling når det gjelder faste innretninger. På flyttbare innretninger har man i større grad etablert tiltaksplaner og etablert et mer aktivt oppfølgingsregime rundt støy. Støy er den risikofaktoren som rapporteres på topp blant ABS med 600 tilfeller i året. Samtidig er man litt forsiktige med å bruke dette tallet, idet innrapporteringen bygger på rutiner som ofte er basert på ryddejobber i selskapene. Zachariassen pekte på at myndighetene bruker dette fordi det er en type skade som er basert på objektive kriterier

9 med jevnlige målinger av hørsel. Kriteriene for innrapportering av hørselskader endret siste år. Ptil regner med at en har et lavt innrapproteringstall pga mørketall hos entreprenørene. Maksimalt 60 % av ansatte hos entreprenørene får en målrettet helseundersøkelse. Kunnskapen er såpass omfattende og bred og derfor tror en ikke at ytterligere kartlegging gir merverdi. Hørselsvern er en for svak barrierer for en skade med tiltakende alvorlighetsgrad. Ptil må se på eget kravregime rundt dette og vurdere om en må stramme inn praksis rundt. Selskapene kan ikke ensidig satse på bruk av hørselsvern. Hvis problemene skal løses, må en inn på tekniske forhold. Zachariassen avsluttet med å understreke at en viktig del av Ptils strategi på området, er å understøtte gode prosjekter og bidra til læring fra disse. b. Status fra OLF, Norsk Industri og NR Aud Nistov, OLF, ga deretter en status fra OLF om støyproblematikken. Utviklingen når det gjelder innrapporterte nye og forverrede støyskader til Ptil: > , > 595 og > 623. Økningen kan dels forklares ut fra at kriteriene for støyskader er blitt endret, men kan også skyldes manglende jevnlig innrapportering (opprydding, som Zachariassen også nevnte). Støyskader utgjør således den vanligste yrkesskaden etter muskelskjelett lidelser rapportert til Ptil i denne perioden.olf ser alvorlig på dette fordi støyskader ikke er noe du blir frisk av. OLF merker seg samtidig at støyindikatoren (RNNP 2008) for nye produksjonsinnretninger viser en markert forbedring. Dette kan bety at en har tatt i bruk ny design og støyreduserende teknologi. Næringen har initiert flere aktiviteter for å rette oppmerksomhet og tiltak mot hørselsskadelig støy, som OLF retningslinje nummer 114: og et elektronisk verktøy for risikovurdering av støy, StøyRisk, som er et webbasert verktøy for risikovurdering av hørselsskadelig støyeksponering. I tillegg gjennomføres selskapsinterne prosjekter (f.eks. StatoilHydro som bevilget 27 mill NOK til støyreduserende prosjekt). OLF har utviklet et tre-årsplan hvor et av punktene er forbedring av arbeidsmiljøfaktorer, som kjemisk arbeidsmiljø og støy. OLF ønsker å jobbe målrettet for å stimulere bransjen til å implementere OLFs retningslinje og til å ta i bruk StøyRisk, samt etablere risikoreduserende tiltaksplaner konkretisert gjennom støyreduserende tiltak. På spørsmål fra Ognedal om når Ptil bør gå i inngrep med de enkelte selskap for å få opp en status, svarte Nistov at man i StatoilHydro f eks har arbeidet med dette i flere år og at en sluttrapportering ventes om to og et halvt år. En må vente på konklusjoner, men ellers er jo ikke kravene nye. Det ble også pekt på at støyskader er et stort problem også for landindustrien. Et av medlemmene pekte på at de store tallene ikke kan forklares med fritidsskader, og at er det viktig at alle bidrar og viste blant annet til den store satsingen gjennom kjemikalieprosjektet. Fra Norsk Industri (NI), offshore, ble det vist til at støy har en jobbet med i mange år. Støyproblematikken kommer på bordet når en får spesifikasjonene fra selskapene. Samtidig viser erfaring at støykartene som benyttes i engineeringsfasen er av varierende kvalitet. Her vil StøyRisk kunne bidra som et nyttig verktøy. Offshore er situasjonen varierende og plattformavhengig. Saken tatt opp i HMS-utvalget i NI og man har drøftet tiltak, herunder målinger gjennom BHT, som vanskeliggjøres av plass på helikoptre og prioriteringer. Viktig å få gjennomført målinger i installasjonsfasen. Når det gjelder personlig verneutstyr og opphold

10 i støysoner, så er det gjort en innsats for å få fram spesielle støypropper tilpasset den enkelte. Fra Norsk Industri, landdelen ble det vist til at folk har vært på verkstedene i mange år. Det er kjørt kampanjer i mange år nettopp fordi støy er et problem som kommer tilbake. For offshoredelen så er det dette med å få skikkelige støykart før en går inn i områder, svært viktig. I debatten ble blant annet kompetansen til HMS-koordinatorene ute (sykepleier) pekt på som viktig, samtidig som andre pekte på at det er yrkeshygienikerne på land som tar alle støymålingene for å etablere støykart. Dette arbeidet krever tid og koordinering noe som ofte er en mangelvare. Norges Rederiforbund støyproblematikken har vært drøftet i NR sitt HMS-forum som oppsummerer konkrete tiltak som: Skjerming av støykilden, noe som gir gode resultater og er førstevalg. Miljøbuer hvor folk kan gå inn. Tiltak for å redusere støybærere i strukturene (til lugarer) må ivaretas ved design og utrustning av nye innretninger. NR er glad for at RNNP viser at de flyttbare får positiv omtale for innsats på dette område. Bruk av oppholdstidsbegrensning er viktig og ivaretas av rederne. Ørepropper kan bedres og hjelmen bør sitte inntil. Sluttsjekken med landlegen er heller ikke godt nok kommunisert slik at hørselen kan kontrolleres om bord, dette kunne sikre lik metodikk. Årlige eller annethvert år støyundersøkelser. I tillegg har alle et ansvar for å passe på egen hørsel også i fritida. På spørsmål fra Ognedal om NR har planer om å introdusere en standard, i tråd med OLF sin, lovte Høgestøl, NR, og sjekke dette opp. I debatten pekte ett av medlemmene på viktigheten av at Ptil får innrapporter hvordan støyforskriften følges opp. Et annet medlem understrekte den kjempeutfordring en står over for når det gjelder eksisterende installasjoner for å komme på et støynivå som er akseptabelt. Hvorfor ikke knytte støykrav til nye installasjoner ellers får en samme bildet om 15 år? Støykrav inn i selve prosjekteringsprosessen? Til dette svarte Zachariassen at støykrav er ganske godt implementert på prosjekteringssiden gjennom standard og med et ganske stort regime for å følge opp enkeltutstyr og innretninger. Vi ser også at dett gir utslag på RNNP-data og ser at det går bedre på nye innretninger, men forventer enda mer, sa han. Konklusjon: Sikkerhetsforum ser fram til resultater av pågående arbeid på omårdet og vil følge utviklingen. 8. Arbeidstakermedvirkning a. Status Ptils forberedelser til tre-partsseminar v/tone Guldbrandsen, Ptil se lysark Gulbrandsen viste til tidligere orienteringer til SF, blant annet om planer for et trepartsseminar. Tidspunktet er satt til og vil bli arrangert i Valhall i Ptil. Hun har vært i kontakt med flere av medlemsorganisasjonene i Sikkerhetsforumsom, men ikke med Norsk Industri med tanke på å få med landdelen. StatoilHydro er også kontaktet med tanke på følgeforskningsprosjektet i fm fusjonen og i tillegg ønsker en forskningsperspektivet inn. Det er også interessant å vite hvem som underviser om hva når det gjelder medvirkning, blant annet er dette et tema i arbeidslivssosiologien. Det planlegges et avslutningsforedrag om framtidens medvirkning. Sintef er ønsket som møteleder også med tanke på å få en oppsummeringsrapport om medvirkningsinstituttet. Ellers blir det viktig å se framover og komme fra erfaring til ny kunnskap som kan nyttes i det nye arbeidslivet, sa Guldbrandsen. I debatten spurte Ognedal om det var en kobling mot det såkalte medbestemmelsesutvalget

11 utvalg/medbestemmelsesutvalget.html?id= Guldbrandsen sa at hun hadde vært i kontakt med dem, men de ville ikke ha noe å legge fram på dette tidspunktet. Det ble en debatt om det burde vært en egen programkomite, men i lys av tidsfrister, ble det besluttet at ressurspersoner som arbeider med problemstillingene, kontakter Ptil ved Tone Guldbrandsen direkte på tone.guldbrandsen@ptil.no. b. Medvirkningsutvalget bidrag fra Ptil/Sikkerhetsforum v/ptil Ognedal viste til henvendelse fra AID hvor de ba om at en fra hver av partene, sammen med Ptil, gir en redegjørelse for erfaringer om medvirkning i møte i Medbestemmelsesutvalget den 25. Juni. Konklusjon: Fra arbeidsgiversiden påtok OLF seg ansvaret (Håvard Hauan, OLF fikk oppdraget) og fra arbeidstakersiden ble oppgaven gitt til Ketil Karlsen IE, som måtte senere måtte overlate oppdraget til Einar Ellingsen på grunn av andre forhold. c. Status oppfølging av pilot for arbeidstakermedvirkning i lisensene v/olf se lysark Bakgrunn: Sikkerhetsforums medlemmer har gjennom flere år drøftet ulike aspekter rundt medvirkning, herunder arbeidstakermedvirkning i lisensene i et utvalg, som leverte sin rapport i Som en oppfølging av arbeidet, ble det etablert en frivillig prøveordning for arbeidstakermedvirkning i to store driftslisenser for en periode på to år fra hos Norske Shell og StatoilHydro. Ptils kontakt mot de aktuelle operatørene viste at ingen av selskapene hadde etablert rutiner for å kunne ivareta ordningen. Dette ble også bekreftet i årets første møte av OLF sin representant, som erkjente at initiativet ikke var blitt fulgt opp fra næringens side etter at ordningen var igangsatt, men at dette nå vil bli gjort. I møte nr 2 sa OLF at de ville komme med en erfaringsrapport til Sikkerhetsforums medlemmer før dagens møte. I stedet ble temaet satt på agendaen. Thorvaldsen, OLF, viste til at OLFs medlemsbedrifter på operatørsiden peker på at HMS drøftes med arbeidstakersiden i ulike sammenhenger. De hevdet videre at siden forslaget om medvirkning kom, er lisensene blitt mer effektive i måten de styres på. Arbeidstakerne involveres der det er naturlig i tillegg til de lovpålagte organ og møter. Man ønsker ikke å etablere et ekstraforum for dette formålet, sa OLF sin representant, som også viste til etablerte ordninger med HMS-forum i Draugen lisensen og halvårsmøtene med kontraktørene mv. På tilsvarende måte ble det redegjort for ulike arenaer og former for involvering hos StatoilHydro. Begge selskaper ønsker å videreføre etablerte samhandlingsarenaer og har ikke planer om å kjøre pilotene på nytt. Se lysark for detaljer. I debatten viste et par av medlemmene til at de hadde deltatt i utredningene som førte fram til pilotene og pekte på det uheldige at ordningen ikke ble implementert og derfor ikke kunne evalueres. Ognedal viste til ekspedisjonssjef Gundla Kvams innlegg på Sikkerhetsforums årskonferanse hvor hun viste til pilotene og så fram til å få erfaringer fra disse. Konklusjon: Arbeidstakermedvirkning vil fortsatt være et sentralt tema i Sikkerhetsforum slik at debatten vil bli videreført ved naturlige milepæler. 9. Eventuelt

12 Stillashendelsen og riving: Et av medlemmene pekte her på at stillasarbeidere påpeker at de ikke utstyres med fullverdige verneutstyret og ikke den rette hjelmen. De klatrer og da er ikke standardhjelm god. Det ligger i regelverket at verneutstyr skal være tilpasset jobben. Viktig å få ut kunnskap om dette til bedriftene. OLF bør ta saken videre i egne rekker. I denne debatten viste en av Safe sine representanter til konferansen Hvor går grensen og oppfordret medlemmene til å lese innleggene: fra lpmferamsem. Et annet medlem pekte på mangler knyttet til opplæring i bruk av redningsstrømper i forbindelse med kontraktsinngåelser. Slike systemer krever opplæring da utstyret skal brukes i to til fire meters høye bølger og i mørke. OLF ble oppfordret til å ta tak i dette. Her føyde et annet medlem til at nødvendig opplæring også vil omhandle flåter. Konklusjon: Ognedal pekte på det arbeidet som nå sluttføres med redningsutstyr og behovet for å få klarhet i utestående forhold relatert til alle typer redningsutstyr og hva som må gjøres. Viktig debatt for livbåtnettverket.