Orientering om arbeidet med felles Merkehåndbok inkl. ny graderings- og skiltmal

Transkript

1 Orientering om arbeidet med felles Merkehåndbok inkl. ny graderings- og skiltmal Skilt- og merkeprosjekt i Buskerud Prosjektleder Ingrid Solberg Sætre

2 Mitt budskap til dere i dag En nasjonal satsing Litt historie Hvorfor og hvordan? Felles løft «Merkehåndboka 2013» Gjensidigestiftelsen satser nasjonalt fra 2013 Merking, skilting og gradering av turløyper Tilgjengelige verktøy for alle Gode eksempler Tilrettelegging Markedskonsepter Samarbeids- og finansieringsmodeller Veien videre

3 Et Arena-prosjekt i perioden Visjon: Gjøre fjellturismen til en lønnsom, helårig næringsvirksomhet med høy attraksjonskraft i utvalgte internasjonale turistmarkeder. Overordnet mål: Etablere en varig fjellturismeklynge med fokus på innovasjon og internasjonalt orientert sommerturisme Trysil & Norefjell ++

4 Analyse: Fjellturismen i regionen en råvareeksportør! Dette tilbyr vi Dette ønsker kundene!

5 Analyse: Norske fjellopplevelser utviklet for nordmenn!

6 Noen eksempler fra nylig tur til Sveits

7 Hvorfor satse på skilting og gradering? Tilrettelegge for gode naturopplevelser for alle! Hjelpe brukerne til å velge hensiktsmessige turer ut ifra egne forutsetninger (viktig for gleden ved turen!) Tilrettelegger for styrt ferdsel i nærområdene til destinasjonene (vern, miljø, lokale hensyn) Godt planleggingsverktøy for å sikre et nettverk av varierte stier som ledd i å styrke attraktiviteten til en destinasjon eller et naturområde Felles system gir lik type informasjon uansett hvor i landet turen går.

8 Merkede, graderte og skiltede turløyper er et konkurransefortrinn for Norge som reisemål!

9 Behov for en nasjonal satsing Etterspurt og populær formidling av praktisk erfaring her under Fjellturismekonferansen 2009 Produkttesting - Veslehødn moh (rød tur = middels krevende)

10 I 2010 blir DNT, IN og IFT enige om at de har felles ambisjoner om en standard for skilting og gradering av turløyper. Et felles nasjonalt prosjekt etableres.

11 Kort om prosjektet Prosjektet går over 2,5 år oppstart i januar 2011 Sentrale aktører er med IFT as er prosjekteier Videreutvikling Fagmiljøer og ressurspersoner involvert Revidert Håndbok var klar mai 11 Felles Merkehåndbok juni 2013 Informasjon og utrulling Ikke til fysiske investeringer Gratis, praktisk og tilgjengelig verktøy Vestlandsprosjektet som «drahjelp» Referansegruppa på Gaustatoppen i juni

12 Fra et initiativ i en regional næringsklynge til en nasjonal satsing med sentrale aktører som partnere

13 Målet om nasjonal oppslutning skal nås gjennom at sentrale og tunge aktører stiller seg bak standarden og de anbefalinger som foreligger at destinasjonene, kommunene, regionene og andre som tar standarden i bruk oppnår ønskede resultater at nødvendig utviklingsarbeid skjer kontinuerlig som åpne prosesser med aktiv involvering fra ulike interessenter og brukergrupper

14 Standarden spres nå i det ganske land Hemsedal Valdres Destinasjon Valdres Natur og kulturpark Kvam Herad Vinje kommune Rauland turistkontor Kåfjord kommune Reisemål Sunnfjord Åmot kommune Birkebeinerrennet Halsa kommune Valsøybotn utvikling Tynset utmarkslag Vingelen Næringsselskap Osen fiskeadministrasjon Ulvik landskapspark Kvinnherad kommune Vegglifjell utvikling Turistkontoret Rødberg Synnfjell utvikling Hosteland idrettslag Hurum kommune Bymarkas venner Namsos Fjon i.l Masfjordnes Lavangen fjellvandrelag Gaupene bygdelag Grong Røde kors - Herand Landskapspark Hovden ferie Høgevarde Kistefos skoger - Kvam fjellheiser Lenningen løypelag Nore og Uvdal Næringsselskap Namdal kommune Nærøyfjorden Verdensarvpark Odda kommune Sirdalsferie Tyin og Filefjell turløyper Vesterålen turlag Surnadal Austerheim Tokke Kvitseid Tinn Fyresdal Seljord Nissedal- Hjartdal Samnager Savalen Rena og Åmot utmarkslag Stord og Fitjar Steigen Rjukan turistkontor Stor-Elvdal Reisemål Vik i Sogn Namsos kommune Vega kommune Ytre Namdal Røyken Lier Lærdal Hedmark Reiseliv Norefjell Folldal Modalen Fusa Fyksund Landskapspark Folldal Røldal Reiselivslag Norsk Vandrerfestival Møre & Romsdal Nord Aurdal kommune Ulvik - Nordmøre og Romsdal Friluftsråd Trondheim Turistforening Grendelaget Løkkebø Røldal Reiseliv Skjolden Bygdelag Nasjonalparkriket Reiseliv Tynset kommune Skjåk Almenning Austevoll kommune Tysnes kommune Din Tur - Stolmen Vel Kvam Herad Svanøy Grendelag Gjerstad jeger og fiskeforening Tørvikbygd Grendelag Fusa kommune de som ikke har bestilt av Asker Produkt

15 En varig løsning på forvaltning og utvikling av Håndboka etter 2012 i samarbeid med DNT og FL Fra 2006 til 2011 Utgave nr?? fra 2009 Felles håndbok for tilrettelegging og skilting og gradering av turløyper Juni

16 Mange vil nye godt av samarbeidet Å forene krefter er det eneste rette Gjensidigestiftelsen støtter satsingen

17 Merkehåndboka Naturopplevelser for livet 2013

18 Styringsgruppe/redaksjon Anne Mari Aamelfot Hjelle, DNT Lise-Berith Lian, Friluftsrådenes landsforbund/fl Ingrid Solberg Sætre, Innovativ fjellturisme as Haakon Christensen, Innovasjon Norge DNT Oslo og Omegn Redaktør: Anne Mari Aamelfot Hjelle Naturopplevelser for livet

19 Presiseringer Tilrettelegging, merking, skilting og gradering av turløyper for: vandring skigåing sykling (NYTT) padling (NYTT) Hvordan løypene beskrives på kart Skilting fra bilvei til turområder Tilrettelegging av turveier tas ikke med (Kulturdepartementet har egen veileder), graderingen vil gjelde også her Naturopplevelser for livet

20 Tidsplan Desember 2011 Oppstartsmøte Våren 2012 Beslutte felles håndbok Sommer/høst Møter og arbeid 20. november Stormøte alle involverte organisasjoner 22. Januar Møte med skiltprodusenter 31. januar Gjennomgang/status/avklaringer 20. mars Alle arbeidsoppgaver fordelt 25. april Første versjon av m/nye symboler og kortversjon skiltmal 3. mai Ferdig råmateriale (skriving, foto, illustrasjoner) 13. mai Tekster sendes eksterne for gjennomlesning 25. mai Ferdig til design 5. Juni Ferdig til trykking 18. juni Lansering i Oslo Merkehåndboka klar for distribusjon: Feltbok (trykt & PDF, Kontorbok (PDF), vedlegg, symbolpakke og eksempler på nett Juni Videre forvaltning og utvikling i felleskap m/dnt som redaktør Naturopplevelser for livet

21 Hva med finansiering?

22 Viktige fellesgoder for reiselivet Vertskapsfunksjoner (turistinfo, kart, skilt, guider, mm.) Badeplasser, og rene/ryddige strender Sykkelstier, tur- og skiløyper Naturbaserte utsiktspunkter og attraksjoner Forskjønnelse, estetikk og arrangementer Internbusser, skibusser Tilrettelegging for møter med lokal kultur Kompetanse- og kvalitetsforbedringer Enkle aktiviteter som ikke er lønnsomme

23 Optimalisering! En infrastruktur mange brukergrupper! Friluftsliventusiast Lokalbefolkning Turist

24 10 millioner fra Gjensidigestiftelsen i startkapital utløser tilsvarende fra FK og i egeninnsats

25 Vestlandet viser vei Stor Suksess: omsøkte turløyper involverte lag og organisasjonar prosjekt totalt Dugnadsglede! Stort Omfang: Prosjektverdi: 63 mill kr 96 av 115 kommunar involvert Stor Overføringsverdi Nasjonalt!

26

27 stlandsprosjektet r egen side med ttige tips & triks og de eksempler. k denne!

28 Merkehåndbokas innhold inkl. skilting og gradering Kort om innhold i Merkehåndboka Se LBL ppt Foreløpig versjon Kortversjon skiltmalen Må, bør, kan Symboler Pakke 1 Pakke 2 Gradering

29

30 Den nasjonale malen er delt inn i tre nivåer MÅ/KRAV: Merkehåndbokas redaksjon har konkludert BØR/ANBEFALINGER: noe mer koordineringsarbeid gjenstår og enkelte tillegg vil komme før endelig versjon går i trykken KAN/TIPS: gode eksempler, illustrasjoner og bilder som viser praktiske løsninger vil inkluderes i Merkehåndboka i trykt utgave og flere legges til kontinuerlig på nettsiden Til sist i denne presentasjonen finner du en oversikt over et antall norske skiltprodusenter med god erfaring fra og kjennskap til bruk av den nasjonale malen. 30

31 MÅ = KRAV Symboler MÅ, BØR, KAN en fleksibel nasjonal mal (I) Symbolpakken* i Merkehåndboka må benyttes for de som velger å bruke symboler. Symbolene brukes gradert m/fire definerte farger (negativ) eller ugradert i sort/hvitt (positiv). Graderingsystemet Tabellene beskrevet i Merkehåndboka må brukes for de som velger å gradere. Graderingsfargene er definert med egne fargekoder (grønn, blå, rød, sort). Fonter ** Må være uten seriffer (Arial, Helvetica eller evt. lignende) Ikke bruk kursiv skrift Ikke bruk versaler/store bokstaver på annet enn forbokstav. Avtaler med grunneier *** Skal alltid være på plass før ruta merkes og skilt settes opp * Utviklet i samarbeid med Kartverket ** Lesbarhet er viktig og malen følger råd fra Deltasenteret og Blindeforbundet. *** Avtalemaler, se vedlegg i Merkehåndboka. 31

32 MÅ = KRAV MÅ, BØR, KAN en fleksibel nasjonal mal (II) Driftsansvarlig for ruta må være avklart og juridisk navn fremkomme tydelig Foran/bak på selve skiltet eller på skiltstolpen Ruta må være merket før skilt settes opp Se eget kapittel om merking i terreng* Skiltutformingen: (Her vil det kommer bilder/illustrasjoner etterhvert) Velg gode kontraster på skiltfarge og skriftfarg. Lesbarhet er viktig, derfor må kontrastene være best mulig. Symbol (evt. logo) må alltid plasseres i motsatt ende av retningspilen. Der det både brukes symbol og logo må symbolet plasseres ytterst. Pilens retning og personens bevegelsesretning må peke samme vei. Tekst må plasseres mellom symboler/-er og retningspilen. Ved bruk av rundtursymbol, må dette plasseres sammen med retningspilen. Stedsnavn må plasseres før ant. km. * Med merking i terreng menes her strek, prikk, «T» og farger på malingen som benyttes osv. 32

33 MÅ, BØR, KAN en fleksibel nasjonal mal (III) BØR = ANBEFALINGER Hovedprinsipper for skiltutforming: Bruk samme farge, materialer og utforming på skilt i et naturlig turområde Plassering av tekst, valg av type tekst på skilt, valg av løsning ved bruk av flere aktivitetssymboler på samme skilt, flere avsendere på skilt osv. Fontstørrelse og symbolstørrelse på skilt må tilpasses skiltstørrelsen Tenk helhetlig Materialvalg for skilt Tre, metall eller annet varig materiale* Farge på skilt Anbefaler grønne skilt** med hvit skrift. Dersom man velger andre farger på skiltet er det viktig å sikre at kontrastfargen på selve skiltet og skriften er god. Kontraster på symbol Hvit ramme rundt symbolet anbefales forutsatt at valgt produksjonsmåte og materiale gjør dette mulig på et god måte * For ulike skiltprodusenter med god erfaring fra bruk av malen, se til slutt i denne presentasjonen. * * Anbefalte fargekoder, se nærmere beskrivelse i Merkehåndboka 33

34 MÅ, BØR, KAN en fleksibel nasjonal mal (IV) BØR = ANBEFALINGER Løsning for bruk av flere symboler på samme skilt Se egne skisser * for plassering av 2, 3 og 4 symboler * Et godt alternativ er å velge flere skilt Avstand på skilt bør angis i km (med eller uten desimal) Stedsnavn på skilt bør harmonere med navn på kartgrunnlag (ref. Statens Kartverk) Valg av skiltstørrelse vurderes etter flere faktorer: Etter plassering i terreng (vindhardt tilsier mindre skilt etc.) Ta hensyn til estetiske og praktiske forhold. Skilt som står samlet bør helst ha lik bredde og høyde. Se egne skisser *av ofte brukt pil-/retningsskilt med min./maks. størrelser. Utforming av pil på retningsskilt Malt/gravert pil anbefales, dvs. ikke avsaget spiss * Skisser vil være tilgjengelig på i løpet av juni

35 MÅ, BØR, KAN en fleksibel nasjonal mal (V) BØR = ANBEFALINGER Et godt merkesystem består av ulike elementer* som for eksempel: Merker: Varder, merker Skilt: Retnings- og graderingsskilt med tekst Enkle pilskilt uten tekst Stedsnavns-/toppskilt Varselskilt Stopler Utforming og montering tilpasset terreng Informasjonstavler Ved startpunkt og underveis Ulike språkversjoner anbefales, men omfang vurderes ifht. brukere/målgrupper. * Skisser vil være tilgjengelig på i løpet av juni

36 MÅ, BØR, KAN en fleksibel nasjonal mal (VI) BØR = ANBEFALINGER Ulike kombinasjoner der malen brukes*: Gjennomgående ruter (langruter) med «eget merkenavn og egen logo» (eks. Pilgrimsleden, Kyststien) Bruke kun egen logo Stedsnavn bør fremkomme på skiltet evt. på eget skilt Gjennomgående ruter i en region uten «egen logo», kan markere løypenavnet på skiltet, men bør ha egne stedsnavnskilt i tillegg (eks. Troll-løypa, Melkeveien) Symbol brukes om det er ønskelig (eks. sykkel, vandring) Skilting til turområde fra og langs offentlig vei Se nasjonale retningslinjer fra Vegdirektoratet* * Illustreres med tegninger/bilder og/eller beskrives i Merkehåndboka 36

37 MÅ, BØR, KAN en fleksibel nasjonal mal (VII) KAN = TIPS OG GODE EKSEMPLER Informasjonstavler ved startpunkt og underveis: Innhold og utforming kan variere mye, men vi tilbyr en enkel verktøykasse som gjør jobben enklere for deg: Anbefalte elementer som bør med på skilt Visuelle retningslinjer som sikrer god lesbarhet, for eksempel plassering og str. på tekst, bilder, kart osv. Generelle tekster på norsk, engelsk og tysk kan lastes ned Gode eksempler fra ulike brukssituasjoner som for eksempel nærområde, turistområde, hytteområde. * Eksempel på informasjonstavler vil bli tilgjengelig på i løpt av juni

38 MÅ, BØR, KAN en fleksibel nasjonal mal (VIII) KAN = TIPS OG GODE EKSEMPLER Hvor og hvordan skilte? * Noen hovedprinsipper nevnes Praktiske råd og monteringsanvisninger Økt tilgjengelighet for flest mulig Bruk av ny teknologi som QR-koder, GPS-koder, RF-ID brikke forutsatt at valgt produksjonsmåte og materiale gjør dette mulig på et god måte Bruk av refleks forutsatt at valgt produksjonsmåte og materiale gjør dette mulig på et god måte * Illustreres med tegninger/bilder og beskrives nærmere i Merkehåndboka 38

39 Skiltprodusenter med erfaring fra bruk av malen (1) Arkeoplan, v/jørn Kjersheim: eller Asker Produkt, v/morten Halvorsrud: eller Avanti Ryfylke: Grafika: v/ellen Juell-Andersen: 39

40 Skiltprodusenter med erfaring fra bruk av malen (2) Fjellform, Fluorlux: Skigard og Treskilt AS v/øystein Formo, Utmarksressurs: v/ole Runar Aabrekk, MERK: Listen er hverken uttømmende eller statisk. 40

41 Symbol brukes på mange ulike flater..

42 symbolene brukes mer og mer på kart, i trykksaker og digital flater

43 Når kanalene smelter sammen, er det smart å bruke (tilnærmet) like symboler! link

44 Samarbeidet med Kartverket er en viktig milepæl! Tiden er moden for en ny symbolsamling fra Kartverket første del ut er «symboler i Merkehåndboka»

45 AVKLARING 3) Mer moderne og funksjonell design for bruk i alle kanaler, samtidig som den skal ligne

46 VANDRING Farge kode Passer for Høydemeter og lengde * Sti type Stigningsgrad og eksponering Grønn Nybegynnere Krever ingen spesielle ferdigheter Dersom tilrettelagt for rullestol/barnevogn, merkes dette med eget symbol < 300 m < 8 km Asfalt, grus, skogsveier og gode stier Stor grad av opparbeiding som gir god fremkommelighet Hovedsak kortere turer Underlag fast og jevnt uten store hindringer eller kryssing av bekk Moderate stigninger Ingen bratte partier Blå De med litt erfaring i terreng Middels trente turgåere De med grunnleggende ferdigheter < 600 m < 10 km Kan ha noe mer krevende partier enn grønn turløype Kan være steinete, men ingen ur Ingen vad Moderate stigninger som kan inneholde enkelte bratte partier Enkelte partier som kan oppfattes som luftige for folk med høydeproblemer Rød Erfarne turgåere De med god utholdenhet Godt turutstyr og gode fjellsko < < 20 km Sti, åpent terreng, stein, ur og snaufjell Kryssing av bekkefar, elver, vading Traversering av bratte helninger og lengre strekninger med løs stein og myr Inntil to vad Flere typer stigninger og utfordringer Flere luftige og utsatte partier Kan inneholde tekniske utfordringer med noe klyving og bruk/støtte av hendene Sort Erfarne fjellfolk De med god utholdenhet Godt turutstyr og gode fjellsko Kunnskap om kart og kompass Ingen maks høyde eller lengde Lange turer på mer krevende stier enn rød sti Krevende vading kan forekomme Toppturer med bratte og vanskelige partier med ujevnt underlag Luftige partier og passasjer/partier med utsatt klyving Smale egger, sva, ur etc. Med høydemeter mener vi stigningen i antall meter fra løypas laveste punkt til løypas høyeste punkt. Lengde beskriver den totale lengden i km på løypa fra et angitt punkt til et annet, dvs. én vei og ikke tur/retur. For rundturer finnes et eget symbol og da brukes hele rundturens lengde i antall km.

47 Gode eksempler på tilrettelegging i praksis

48

49

50 Gode eksempler på informasjonstavler på Voss

51

52 Hemsedal Topp 20 et konsept med suksess! Vandreprogrammet er Hemsedals mest populære sommeraktivitet. Introdusert sommeren 2006 og det første vandreprogrammet som ble skiltet, merket og gradert etter ny mal utviklet av Innovativ Fjellturisme. Sommeren 2011 gikk personer fra hele 52 nasjoner til topps og skrev seg inn i toppturbøkene på de 20 fjelltoppene som utgjør Topp 20 programmet. Av disse er godt nordmenn og rundt utenlandske gjester.

53 Helhetlig konseptutvikling!

54 Hardangervidda nasjonalparkrute 7 turvegar marknadstilpassa lågterskeltilbod for bilturistar Vidda Vinn Tinn: Solstien, Skinnarbu, Kalhovd, Gaustatoppen Vinje: Kvennavegen, Vågslid, Falkeriset Ferdige Igangsett Under planlegging

55 Krossobanen Solstien den kortaste vegen frå Rjukan til Hardangervidda Reiseliv Kulturminne - oppleving Villrein & natur Grunneigarar This is one of the most stunning views I ve ever seen! Breathtaking. Sebastian Kretz, 2.juli 2012

56 Før Etter Etter Etter Etter Etter Før Etter

57 Korleis blei Solstien bygd? Vidda Vinn

58 Skilting etter ny nasjonal standard Vidda Vinn FØR ETTER

59 Meir enn ein sti Vidda Vinn

60 Kva er resultatet? Resultat av satsinga på Solstien Vidda Vinn Populært: 55 % auke frå 2000 pers i 2011 til 3200 pers i 2012 Besøksauke Krossobanen Rjukan som reisemål: Marknadstilpassa lågterskeltilbod i naturen Auka stoltheit, Gvepseborg er gjenoppdaga Rundtur som kanaliserer ferdsel og minskar terrengslitasje Vidda Vinn 2012: 3 turvegar pers!

61 Hardangervidda.com

62

63 Senja på langs 4 hoved etapper Senja eksemple

64 Flere tilknytningsløyper og andre graderte løyper

65

66

67

68

69

70 Vi har kommet et godt stykke på vei

71 ..og samarbeid har gitt konkrete resultater. Offisiell åpning av «Solstien» på Rjukan, 16. juni 2012 til nytte og glede for lokalbefolkning, hyttefolk og turister!

72 Spørsmål? Har du spørsmål om merkehåndboka, skilt, merking eller tilrettelegging kan du kontakte noen av følgende personer: Ingrid Solberg Sætre, Innovativ Fjellturisme as: Anne Mari Aamelfot Hjelle, DNT: Lise-Berith Lian, Friluftsrådenes Landsforbund:

73