Innovasjon i offentlig sektor

Transkript

1 Innovasjon i offentlig sektor Tone Merethe Berg Aasen, NTNU Samfunnsforskning AS Innovasjonsbegrepet Schumpeter (1942): New ways of doing things in the way of economic life. Thompson Schumpeter (1965): Innovation (1942): is the generation, acceptance and implementation of new ideas, processes, products and services In 1968 the Zuckerman Committee defined innovation as "a series of technical, industrial and commercial steps" (Robertson, 1974). Marquis (1969): Innovation is a unit of technological change", - using Schmookler's definition of technical change being "an enterprise producing Nye goods måter or services or åusing gjøre a method or input that is new to Thompson it" (Important to this (1965): definition is the concept that it is only the first enterprise to adopt the change that executes innovation, subsequent adopters are imitators not innovators). Freeman ting (1982): på Innovasjon i deter en idé, et produkt eller prosess, system Innovasjon eller innretning som oppfattes er som åny for et individ, en gruppe mennesker eller firma, en industriell sektor eller samfunnet som helhet. Kuhn økonomiske (1985): "Creativity forms something liv. from nothing" and innovation "shapes that something into products and services" Drucker (1985 se Tidd s Virksomhetsforankret 38): Innovation is the specific tool of entrepreneurs, FoU generere, for akseptere og the means by which they exploit change as an opportunity for a different business or service innovasjon i offentlig sektor implementere NFR nye idéer, Van de Ven (1988): Innovation is a new idea, which may be a recombination of old ideas, a scheme that challenges the present order, a formula, Freeman or a unique approach (1982) programforslag which is perceived as new (2003:10): by the individuals involved. Badawy (1988): "Creativity brings something new into being" and that prosesser, "innovation brings something produkter new into use". and Urabe Innovasjon (1988): "Innovation consists of the generation of a new idea and its implementation into a new product, process, or service, leading to the dynamic growth of the Innovasjon er en idé, national economy and the increase er et of employment både tjenester as well as the creation of pure profit for the innovative business enterprise" produkt West and Farr (1990:9): Innovation bevisste eller prosess, the intentional og introduction ubevisste and application within a role, group or organisation of ideas, processes, products system or procedures, new to the relevant unit of adoption, designed to significantly benefit the individual, group, organisation or wider society. endringer eller innretning i atferd og Twiss (1995): Udwadia (1990): Innovation is the successful creation, development and introduction of new products, processes or services" som oppfattes Twiss (1995): "For an invention den to become læringen som ny an innovation it must som for succeed in følger the marketplace" EU Green paper on Innovation (1995:1): In brief, innovation is: (i) the renewal and enlargement of the range of products and services and the associated et markets; individ, (ii) the establishment en gruppe "For at en av dette, of new og methods de of production, supply and distribution; and (iii) the introduction of changes in management, work organisation and the working conditions and skills of the workforce. Utterback mennesker (1994:193): Innovation is eller the reduction firma, of an idea to first en oppfinnelse skal bli produktene disse use or sale. Damanpour (1996): Innovation at the organisational level is defined as the adoption of a new idea, or behaviour new to the adopting organisation. industriell sektor eller en innovasjon, må endringene fører til. Drucker (1997): Innovation is a change that creates a new dimension of performance. Cummings samfunnet (1998): Innovation is the som first successful helhet. application of a product Byrd or process. and den Brown lykkes (2003): i Nonaka (1998:25): The essence of innovation is to recreate the world according to a certain vision or ideal. Innovasjon markedet" er Tidd et al. (2001): Innovation is a process of turning opportunity into new ideas and of putting these into widely used practice. EU-report Future directions of innovation policy in Europe (2002): Innovation kombinasjonen is a fundamental economic process. av Byrd and Brown (2003): Innovation is the combination of creativity and risk-taking Virksomhetsforankret FoU for innovasjon i offentlig sektor NFR programforslag kreativitet (2003:10): Innovasjon oger både bevisste og ubevisste endringer i atferd og den læringen som følger av dette, og de produktene disse endringene fører til. Drucker (1997): Innovasjon er en endring som skaper en ny dimensjon i prestasjon. risikotaking 1

2 St.meld.nr. 7 ( ) Et nyskapende og bærekraftig Norge I meldingen legges følgende brede definisjon til grunn: «innovasjon er en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert i markedet eller tatt i bruk i produksjonen for å skape økonomiske verdier». «Innovasjon er en tilsiktet endring i atferd med et spesifikt mål i tankene». Dimensjoner innen innovasjonsforskning (basert på systemteoretisk tenkning) Nivå Nasjoner og samfunn Industrier Organisasjon Gruppe Individ Inkrementell Radikal Produkt Prosess Org. Sosiologi, politisk teori Makroøkonomi Mikroøkonomi, organisasjons- og ledelsesteori Gruppedynamikk Psykologi Idé Prosj.def. Probl.løsn. Design&Utv. Adopsjon/diffusjon Prosess Resultat 2

3 Ulike faggrupper ulike forskningsfokus Nivå Nasjoner og samfunn Industrier Organisasjon Inkrementell Radikal Gruppe Økonomi Teknologi Individ Produkt Prosess Org. Org.sos. Idé Prosj.def. Probl.løsn. Teknologi Design&Utv. Adopsjon/diffusjon Teknologi Prosess (stadium) Resultat (Type) Forskningsperspektiver Økonomisk prosess prosess - anvende - anvende og og spre spre vitenskaplige vitenskaplige nyvinninger nyvinninger Adopsjon Adopsjon og og diffusjon diffusjon --og og egenskaper egenskaper ved ved brukere brukere Strategisk dimensjon ved ved konkurranse - -i høyteknologi i industrier industrier Innovasjon som som ledelsesprosess Determinant for for industrielle industrielle strukturer strukturer og og inngangsbarrierer inngangsbarrierer Årsak Årsak til til økonomisk utvikling utvikling - kumulative - kumulative (selvforsterkende) (selvforsterkende) komplekse komplekse interaksjoner interaksjoner Innovasjon som som utviklingsprosess --modeller, modeller, stadier, stadier, nettverk, nettverk, systemer systemer Karakteristika ved ved innovative innovative organisasjoner Innovativeness Innovativeness -Korrelasjoner -Korrelasjoner og og determinanter determinanter -Hemmer -Hemmer eller eller fremmer fremmer Markedsprosess - tilfredsstille - tilfredsstille kunders kunders behov behov Karakteristika ved innovasjoner Attributter ibruktaking Typologi Produkt, prosess, organisasjon, tekno, admin Kilder Kilder til til innovasjon 3

4 Et eksempel Innovasjon sett med økonomiteoretiske øyne Økonomi har i stor grad sett på allokering av ressurser til innovasjon (i konkurranse med annet), og dens økonomiske effekter. Da blir det som skjer i organisasjonen en svart boks. Innovasjon sett med organisasjonsteoretiske øyne ser på det som skjer i den svarte boksen, som for eksempel læring, organisering og sammenhenger mellom teknologi og sosiale effekter. Da mister man oppmerksomheten på økonomi som en viktig drivkraft i innovasjon Det forskning har vist - Innovasjon er avgjørende for langsiktig økonomisk vekst. Innovasjon har en tendens til å samle seg i visse industrier eller sektorer, som vokser raskere. Som regel gir dette strukturelle endringer i produksjon og etterspørsel, fulgt av organisatorisk og institusjonell endring. Det siste synes særlig viktig for å kunne dra fordel av innovasjonen Innovasjon er en kraftfull forklaringsfaktor for forskjeller i prestasjon mellom bedrifter, regioner og land. Bedrifter innoverer ikke alene, men er avhengige av omfattende interaksjon med omgivelsene. Det forskning ikke har vist - Til Til tross for for den den omfattende forskningen, vet vet vi vi mye mye mindre om om hvorfor og og hvordan innovasjon oppstår, enn enn hva hva det det fører fører til. til. 4

5 Hvilke organisasjoner forsker man på? Produksjonsbedrifter Digital teknologi Elektronikk IKT Bioteknologi /farmasøytisk industri Konkrete produkter Markedet er utenfor bedriften Innovasjonstakten er høy Internasjonal konkurranse - men i mindre grad: Prosessindustri Private tjenesteytere Offentlig sektor Sluttproduktet endres lite Prosessene endres mye (Produksjon og arbeid) Immatrielt produkt Teknologi er støtte, eller grunnlag for nye typer produkter Lite konkurranse Lite insentiv til forbedring? Definisjoner av offentlig sektor Juridisk: Offentlig sektor omfatter statlige organisasjoner og organisasjoner styrt av offentlig lovgivning Finansielt: Offentlig sektor omfatter statlige organisasjoner og organisasjoner styrt av offentlig lovgivning SAMT private organisasjoner som i overveiende grad finansieres via offentlige midler, inkludert non-profitt organisasjoner som leverer udanning og helsetjeneste. Funksjonelt: Offentlig sektor omfatter alle organisasjoner innen offentlig administrasjon, trygd, lov og orden, utdanning, helse, og sosiale og kulturelle tjenester, uavhengig av finansieringskilde og leverandørens juridiske form. Kalles av og til den kvaterne sektor i enkelte Europeiske land, f.eks i Nederland og Belgia Det offentliges ansvar defineres gjennom kriterier til omfang av tjenesten, kvalitet og pris. 5

6 Offentlig sektor: Forvaltning og foretak Ca. 60% av tjenesteproduksjon Ikke-markedsrettet virksomhet, kontrollert av offentlige myndigheter og finansiert av offentlig midler. Omfatter generell administrasjon i departementer og direktorater, forsvar, rettsvesen, undervisning og helseog omsorgstjenester. Kommunene: Bl.a. barnehager, grunnopplæring og pleieog omsorgstjenester. Fylkeskommunene: Bl.a. videregående opplæring og lokal kollektivtransport. Omfatter flere typer foretak, som f.eks spesialisthelsetjenesten En annen type offentlige foretak utøver i hovedsak markedsrettet virksomhet (F.eks StatoilHydro). Foretakene kan være direkte underlagt offentlig styring eller være selvstendige juridiske enheter. Bakgrunnen for det offentliges rolle i foretakene kan være å sikre myndighetene mulighet til innflytelse på områder av stor samfunnsmessig betydning. Stortinget avgjør oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene og legger rammene for kommunenes og fylkeskommunenes virksomhet. Noen kjennetegn ved offentlig sektor Er mer sammenliknbar med private stor-konsern enn med enkeltbedrifter kjede av kommando og kontroll heterogenitet og segmentering. Prosessene er ofte preget av store meningsforskjeller, mange saker og mange aktører, men styres samtidig av kravet om handling innenfor demokratiske og hierarkiske styringsprinsipper, dvs. ved forhandling og kompromiss Offentlige virksomheter må forholde seg til krav stilt av en demokratisk valgt politisk ledelse og i politiske prosesser. Statsbudsjettet definerer i stor grad hva offentlig sektor skal gjøre - en blanding av langsiktighet og flyktighet. Fra detaljstyring til resultatbaserte overføringer Økonomisk vekst et mål i offentlig sektor? Handlingsrom for innovasjon? Ledelseslønner er vanligvis lavere og i mindre grad prestasjonsbasert. Påvirker vilje til å ta risiko? Mindre villig til å akseptere feil - dvs innovasjonsprosjekt som ikke når forventete mål? 6

7 Ulike insentiver for innovasjon i privat og offentlig sektor PRIVAT Forretningsdrevet markedslogikk Konkurranse for å øke profitt Fortjeneste / nye forretningsmuligheter Return on investment Gevinster ved innføring av ny teknologi særlig IKT OFFENTLIG Liten grad av markeds- og konkurranselogikk Kostnadskutt / -effektivisering Nye, bedre og mer effektive tjenester Multiple prestasjonsindikatorer Gevinster ved innføring av ny teknologi særlig IKT åpne standarder skal forenkle samhandling og fremme konkurranse Felles: Intern kamp om ressurser og innflytelse St.meld.nr. 7 ( ) Et nyskapende og bærekraftig Norge Regjeringen ønsker en bærekraftig og effektiv offentlig sektor preget av kvalitet og tilgjengelighet, og som er i stand til å endre seg i takt med endrede behov. Fornying av offentlig sektor må skje ved innovasjon, det vil si ved at man jobber smartere, og ikke bare ved at de store oppgavene tilføres mer ressurser og mer arbeidskraft. Det gjelder ikke minst i helse- og omsorgssektoren. En god, innovativ offentlig forvaltning sikrer også stabile og forutsigbare rammevilkår for næringslivet 7

8 Hvorfor er innovasjon i offentlig sektor viktig? En stor arbeidsplass og produksjonsenhet ca 30% av landets sysselsatte En stor kunde offentlige innkjøp ca 249 mrd kroner utenom olje- og gassvirksomheten En betydelig utvikler egne tjenester og produkter Et betydelig krav om effektivisering ikke bare i Norge - og økende utgifter Kilde: NHO Utvikling i sysselsetting i privat og offentlig sektor Regjeringens prinsipper for fornying av offentlig sektor Gjennomgang og forbedring av insentiver for fornying av OS generelt, og helse- og omsorgssektoren spesielt Tilrettelegge for økt verdiskaping basert på gode løsninger i OS, f.eks. e-id (IKT som fornyingsverktøy) Brukerstøttet utvikling, gjennomføring og evaluering av offentlige tjenester Nasjonale innbyggerundersøkelser, systematiske målinger av resultatoppnåelse og ressursbruk Innovasjon i helse- og omsorgstjenesten spesielt Styrke kommunesektoren som tjenesteyter Styrke det offentlige som krevende kunde ved å gjøre det enklere å ta i bruk OFU-kontrakter og øke kompetanse hos offentlige innkjøpere Forenkle samhandling mellom tjenestemottaker og det offentlige Oppmuntre til fornying i samfunnet generelt ved at det offentlige tar i bruk innovative løsninger, som e-id og nye tjenester i Altinn 8

9 Hva er det snakk om? Nye produkt Offentlige innkjøp Utvikling eller tilpasning av produkt OFU Ny teknologi kan åpne nye markeder Nye eller forbedrete tjenester Privatisering av statlige tjenester Lokale tilpasninger av offentlige tjenester Prosessinnovasjon Nye måter å framstille produkter eller tjenester Administrativ innovasjon Nye politiske verktøy / føringer kan gi endring System innovasjon Reformer og reorganisering, nye samhandlingsformer New Public Management - innsatsorientering, konkurranseutsetting, utkontraktering og privatisering Konseptuell innovasjon Endret oppfatning av det offentliges rolle i samfunnet: Fra regelorientering og effektivisering til kundefokus og tanker om økonomisk vekst Nye forventninger og nye modeller Endringer i mentale modeller Perspektiver og forklaringsmodeller hos ansatte i en organisasjon endres To forskningsperspektiv på innovasjon i offentlig sektor Aktør-nettverk - innebærer ideen om at innovasjon skjer gjennom alliansebygging. Målet er å samles om et felles framtidsbilde. Schumpeter: Den kreative entreprenøren motiveres av skaperglede framfor profitt. Han/hun trenger ikke selv å ha all kompetanse og kunnskap, evne til strategisk tenkning og motivasjon er viktigere. Beskriver Schumpeter politikeren? PUBLIN: Offentlige ansatte oppfatter i liten grad rollen sin som entreprenør / innovasjon. Skillelinjen går i stedet mellom dem som ser oppgaven sin som det å treffe politiske beslutninger, og dem ser det som sin rolle å omsette beslutningene til praksis. Institusjonalisering Offentlig sektor er institusjonalisert i organisasjonens måte å gjøre ting på, dvs i organisasjonens kultur. Endringer skjer stort sett som tilpasning over tid, og betraktes som regelbasert, mer enn bevisst. Dette kan vanskeliggjøre innovasjon. Mennesker som ikke er enige, vil ofte trekke seg ut av organisasjonen, noe som kan føre til ytterligere institusjonalisering. Hvordan kan entreprenøren (innovatøren) skape handlingsrom i en slik setting? 9

10 Er FoU for innovasjon i offentlig sektor nyttig? Statskonsult, 2006: Virksomheter i offentlig sektor er positive til å ta i bruk forskning og kunnskap for å forbedre tjenestene, men opplever ikke alltid å ha direkte nytte av forskning som har offentlig sektor som mottaker. Utfordringer knyttet til å implementere forskningsfunn i førstelinjen og til å fange opp forskningsbehov i førstelinjen i forskningsinstituttene. Noen kjennetegn ved forskning på endring og innovasjon i offentlig sektor Stort fokus på effektiviseringsgevinster Lite fokus på hvordan endring i offentlig sektor faktisk foregår Hvem tar initiativ til endring Hvor kommer idéene fra Hvilke barrierer finnes Hvilke endringer er det som faktisk skjer 10

11 Noen kjennetegn ved prosesser for innovasjon Utviklingsprosesser tar ofte nye og uventede retninger Tilbakeslag og problemer forekommer relativt ofte Kriteriene for suksess og fiasko endres underveis Slaget om innovasjon og reform er ofte et spørsmål om perspektiver og tro. Hva kan dette bety i forhold til innovasjonsprosesser i det offentlige, som vanligvis foregår i en politisk kontekst?? Noen barrierer for innovasjon i offentlig sektor Størrelse og kompleksitet store, kompliserte organisasjonsstrukturer som kan utvikle seg til interne barrierer mot innovasjon. Vane og tradisjon tendenser til å holde seg til etablerte praksiser og rutiner Profesjonell motstand noen faggrupper har utviklet sterke fellesskap, preget av særlige tankesett og perspektiver. Risikoaversjon som kan skyldes nærgående oppmerksomhet fra politikere og media, samt at ansatte vanligvis ikke belønnes for å ta risiko. Offentlig motstand mot endring motvilje mot endring kan også finnes hos oss borgerne. Mange hensyn og uklare resultater engasjement fra en lang rekke interessenter skaper behov for å ta mange hensyn og gå nøye gjennom planlagte endringer. Endringstempo og omfang det er gjennomført mange reformer, som delvis har ført til innovasjonstretthet. Manglende evne til organisasjonslæring En del organisasjoner mangler mekanismer for å støtte nødvendige læringsprosesser. Mangel på ressurser Det kan mangle finansiell støtte, relevant kunnskap og ferdigheter, eller andre støttetjenester. Teknologiske hindringer teknologiske løsninger for det aktuelle problemet er ikke alltid tilgjengelig. 11

12 Drivkrefter for innovasjon Problemavhengig innovasjon for å løse spesifikke problemer. Problemuavhengige innovasjon generelle forbedringstiltak. Politisk press strategiske endringer krever ofte sterk, top-down, politisk vilje. Utvikling av en forbedringskultur evaluerings- og vurderingspraksiser kan stimulere innovasjon. Støttemekanismer myndigheter kan innføre arbeidsmåter som har som mål å legge grunnlag for og oppmuntre innovasjon. Innovasjonsevne Offentlige ansatte har ofte høy utdannelse, og gode evner til kreativitet og problemløsning. Konkurranse prestasjonsmål kan oppmuntre bruk av innovative tilnærminger. Teknologi Teknologisk innovasjon kan være en avgjørende faktor for videre innovasjon på andre områder. Lære av andre forretningsmodeller utviklet i foretak og private bedrifter kan bli tatt i bruk av offentlige institusjoner. Motivasjon for innovasjon i offentlig sektor Idealisme Skaperglede Interesse for tematikk Ønske om bidra Karriereambisjoner Tilhørighet og vennskap 12

13 Eksport av offentlige tjenester en motivasjonsfaktor? Regjeringen bruker store ressurser på å utvikle innovative tjenester. Dette kan gjøre dem etterspurt også i andre land som står overfor beslektede utfordringer. Altinn er et eksempel på en norskutviklet offentlig tjeneste som nyter stor internasjonal respekt og interesse. Slike offentlige løsninger bør kommersialiseres. St.meld.nr.7 ( ) InnoMed brukerbasert innovasjon i og for helsesektoren Senter for innovasjon i helsesektoren. Prøveprogram i Midt-Norge (SIH) Hensikt: Utvikling av nye produkter for nasjonalt og internasjonalt helsemarked basert på behov i norsk helsesektor Nasjonalt senter for innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren (InnoMed) Hensikt: Samme som over Nasjonalt nettverk for behovsdrevet innovasjon i helsesektoren Hensikt: Utvikling av norsk helsesektor 13

14 Kunnskapskanalen en måte å tenke på innovasjon i helsesektoren på Kultur, holdninger, rammebetingelser Kompetanse Innovasjonsevne Premissgivende omgivelser Distribusjonskanal Informasjonskanal Etablert kanal for effektive transaksjoner Kultur, holdninger, rammebetingelser Kompetanse Innovasjonsevne Leverandører -kapasitet Kunnskapskanalen Ny kanal for øket verdiskaping gjennom partnerskap og samskaping Kunder -behov - kundens kunder Aktører - virkemidler Helsesektor Om helsetjenester i Norge (norge.no) Sykehus i Norge - organisering og struktur (Helse- og omsorgsdepartementet) Arbeids- og velferdsdirektoratet Virkemiddelapparat - Virkemidler Bedin Innovasjon Norge - ARENA-programmet (i samarb. med Forskningsrådet og SIVA) - IFU - Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter - NCE - Norwegian Centres of Expertice - OFU - Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter Norges forskningsråd - BIP - Brukerstyrt innovasjonsprosjekt - FORNY - Kommersialisering av FoU-resultater - PES - Prosjektetableringsstøtte EU, EUREKA, EØS - SFI - Sentre for forskningsdrevet innovasjon - Skattefunn (brukes gjerne i kombinasjon med OFU) - VRI - Virkemidler for regional FoU og innovasjon (Ny hovedsatsing) - Diverse utlysninger innen medisin/helse SIVA (Selskapet for industrivekst SF) Kommersialisering/innovasjon ved sykehus og universitet Bergen Teknologioverføring AS (BTO) Birkeland Innovasjon (TTO for Universitetet i Oslo) Innovest Medinnova NTNU Technology Transfer as TTO Nord SINTEF forvaltning Organisasjoner nasjonalt FFO - Funksjonshemmedes fellesorganisasjon LFH - Leverandørforeningen for Helsesektoren NHF - Norges Handikapforbund NSH - Norsk sykehus- og helsetjenesteforening Organisasjoner internasjonalt Eucomed (Interesseorganisasjon for europeiske leverandører av medisinsk teknologi) Medicoindustrien, Danmark Swedish Medtech, Sverige 14

15 Utfordringer ved innovasjon i helsesektoren? I helsesektoren forakter grunnforskeren legen - fordi "de ikke forstår årsakssammenhenger". Legene forakter både forskerne som "ikke forstår praktiske variasjoner mellom virkelige pasienter" og sykepleierne som "ikke forstår disiplinen". Sykepleierne forakter både legene og forskerne som "mangler ekte medfølelse". Og alle tre grupper forakter administratorer som "er ikke-produktive byråkrater.... for ikke å snakke om kommersielle selskaper der folk jobber lite og tjener alt for mye. Quinn, Anderson, & Finkelstein (1996) Noen betraktningsdimensjoner En verdikjededimensjon Industrien har ofte liten respekt for helsesektorens hovedoppgaver En etisk dimensjon Det er motvilje i helsesektoren mot å delta i kommersielle prosjekter. En konsekvensdimensjon "Industrien legger for lite vekt på kunnskap om markedet som grunnlag for utvikling En premissdimensjon "Sykehus har ikke rammevilkår til å være reelle partnere i produktutviklingsprosesser En anskaffelsesdimensjon "Sentralisering av innkjøp hindrer både at informasjon om mulige løsninger når brukeren, og at krevende kunde og problemløser i næringslivet kommer i direkte kontakt." 15

16 Enda noen betraktningsdimensjoner En helsetjenesteutviklingsdimensjon "Industrien og helsesektoren har motstridende økonomiske mål." En kommersiell dimensjon "Brukerne i sykehus deltar i liten grad i produktutviklingen som krevende og kreativ kunde" En teknologisk dimensjon Det mangler kompetanse på produktutvikling og på konkurrerende produkt i den norske helseindustrien. En kunnskapsdimensjon "Myndighetene viser for liten vilje til å evaluere egen - og andres - innsats i utviklingsprosjekter. og en mulighetsdimensjon 16