Temaplan for helse, sosial og omsorg Planforslag til høring.

Transkript

1 Temaplan for helse, sosial og omsorg Planforslag til høring.

2 Kapittel 1 Innledning Generelt Planprosess og medvirkning Planens status Planens avgrensninger... 6 Kapittel 2 Oppsummering... 6 Kapittel 3 Nasjonale mål og føringer St. meld nr 47 ( ) Samhandlingsreformen Meld. St.29 ( ) Morgendagens omsorg Meld. St 34 ( ) Folkehelsemeldingen Meld. St 10 ( ) God kvalitet trygge tjenester Kapittel 4 Lokale mål og føringer Bystrategi for Drammen Kapittel 5 Kunnskapsgrunnlaget; status, utfordringer og muligheter Demografisk utvikling Brukerrollen og brukerdialog Status og utfordringer Brukermedvirkning på systemnivå og tjenestenivå Brukermedvirkning på individnivå Muligheter Familie og sosialt nettverk Status og utfordringer Muligheter Samarbeid med frivillige Status og utfordringer Muligheter Forebyggende helsetjenester Status og utfordringer Sentrale begreper innen forebyggende helsearbeid Muligheter

3 5.6 Helse-, sosial- og omsorgstjenester i en flerkulturell by Status og utfordringer Boliger som virkemiddel Status og utfordringer Muligheter Velferdsteknologi Status og utfordringer Muligheter Psykisk helse og rus Status og utfordringer. Psykisk helse Status og utfordringer. Rus Status og utfordringer, samtidige rus - og psykiske lidelser Muligheter Habilitering og rehabilitering Status og utfordringer Muligheter Paradigmeskifte Ergoterapi og fysioterapi Muligheter Samhandlingsreformen Kommunens nye rolle Muligheter. Helsehus som motor i forebygging og rehabilitering Kommunhelsesamarbeidet Samarbeid med spesialisthelsetjenesten Muligheter. Samarbeid med spesialisthelsetjenesten Status og utfordringer i fastlegerordningen Muligheter i fastlegeordningen Kvalitet Status og utfordringer Muligheter Kapittel 6 Strategier Strategi 1 Styrket brukerrolle Økt deltagelse gjennom frivillighet

4 Strategi 2 Trygg og aktiv hverdag i egen bolig Velferdsteknologi Strategi 3 Hverdagsmestring Ansvar for egen helse Forebygging Hverdagsrehabilitering Helsehuset - en sentral motor for forebygging og rehabilitering Strategi 4 Tjenestekvalitet Kapittel 7 Kilder og underlagsmateriale

5 Kapittel 1 Innledning 1.1 Generelt Temaplan for helse, sosial og omsorg er et overordnet styringsdokument som klargjør og konkretiserer de utfordringer Drammen kommune står overfor, samt tydeliggjør nødvendige strategiske grep for å møte disse på sentrale områder. Planen omhandler primært perioden , men gir føringer fram mot Forslag til tiltak på bakgrunn av strategiene fremmes i forbindelse med det årlige økonomiplanarbeidet. Planens oppbygging: I kapittel 1 beskrives planprosessen, planens status og avgrensninger Kapittel 2 inneholder en oppsummering I kapittel 3 presenteres nasjonale mål og føringer I kapittel 4 presenteres lokale mål og føringer I kapittel 5, kunnskapsgrunnlaget, presenteres mandatets fokusområder med status i form av tall, fakta og føringer. Utfordringer og muligheter som følge av disse beskrives Kapittel 6 inneholder strategier for planperioden og beskriver retningsvalg for årene fremover Kapittel 7 inneholder en oversikt over kilder og underlagsmateriale 1.2 Planprosess og medvirkning Mandatet for planen ble vedtatt i Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg i februar Justert mandat ble vedtatt i oktober I planarbeidet har det vært lagt til rette for medvirkning og involvering gjennom en politisk prosess, innbyggerprosess og organisasjonsprosess. Det ble oppnevnt en tverrpolitisk saksordførergruppe for å sikre politisk forankring underveis i planarbeidet. Av hensyn til tid og ressurser har eksisterende arenaer og møtepunkter i stor grad blitt benyttet. I tillegg har det blitt arrangert seminarer og verksteder. 1.3 Planens status Kommuneplan Alt planarbeid i kommunen bygger på kommuneplanen, Bystrategi for Drammen Strategiske temaplaner Det utarbeides strategiske temaplaner for ulike fagområder i kommunen. Slike planer har også et overordnet, strategisk perspektiv, men går dypere enn kommuneplanen og angir retningsvalg og viktige strategier for fagområdet. Plan for helse, sosial og omsorg er en slik plan. 5

6 Handlingsprogram (budsjett- og økonomiplan) Handlingsprogrammet er operative delen av kommunens planhierarki. Det er i handlingsprogrammet at intensjonene i kommuneplanen og i strategiske temaplaner realiseres gjennom bystyrets vedtak. Virksomhetsplaner Det handlingsprogrammet bystyret vedtar er grunnlaget for utarbeidelse av virksomhetsplaner i den enkelte virksomhet for det kommende budsjettåret. Gjennom virksomhetsplanene operasjonaliseres bystyrets strategiske mål i konkrete tiltak i virksomhetene. 1.4 Planens avgrensninger Temaplanen skal omfatte de mest sentrale områdene inne helse, sosial og omsorg i planperioden. Det er primært programområdene 05 helse og omsorg og 13 sosiale tjenester som omhandles, med vekt på programområde 05 hvor det i hovedsak er strategier i forhold til den voksne befolkningen generelt og den eldre befolkningen spesielt det fokuseres på. I bystrategiens oppsummering av planstatus og planbehov for perioden redegjøres det for at det i tillegg til fremlegging av plan for helse, sosial og omsorg skal utarbeides en Levekårsplan. Arbeidet med denne planen pågår. Boligsosial handlingsplan skal revideres i planperioden og Ruspolitisk handlingsplan blir integrert i alkoholpolitiske retningslinjer fra Arbeidet med en folkehelsestrategi pågår og for helse, sosial og omsorg utarbeides det også en innovasjonsstrategi. Frivillighetspolitisk plattform ble vedtatt våren Temaer som naturlig hører inn under disse, og andre tilgrensende planer blir i mindre grad berørt i plan for helse, sosial og omsorg, og det blir henvist til disse i teksten. Kapittel 2 Oppsummering Temaplan for helse, sosial og omsorg er et overordnet styringsdokument som klargjør og konkretiserer de utfordringene Drammen kommune står overfor og beskriver nødvendige strategiske grep for å møte disse på sentrale områder. Planen har størst fokus på programområde 05 helse og omsorg; den voksne befolkningen generelt og den eldre befolkningen spesielt. Planen gjelder for perioden , men har også et langsiktig perspektiv Intensjonene i temaplanen realiseres gjennom bystyrets vedtak i handlingsprogrammet (budsjett og økonomiplan). For å følge opp strategiene ferdigstilles en handlingsplan for velferdsteknologi og en kompetansestrategi og strategiene operasjonaliseres i konkrete tiltak i virksomhetsplanene. 6

7 BRUKERROLLEN Nasjonale og lokale føringer, eksterne og interne rapporter, fakta og nøkkeltall samt medvirkningsprosesser i planarbeidet er bakgrunnen for beskrivelse av status, utfordringer og muligheter og danner grunnlaget for strategiene. Planen inneholder de sentrale veivalgene for å nå bystrategiens mål for helse, sosial og omsorg om at Drammen skal være en trygg, inkluderenede og helsefremmende by der den enkelte opplever mestring og i kan leve og bo selvstendig og klare seg selv. Veivalgene skal bidra til at Drammen kommune kan møte fremtidens utfordringer knyttet til befolkningsøkning, folkehelse, samhandlingsreform og økte krav og forventninger til brukermedvirkning og kvalitet med bærekraftige tjenester og ha ressurser til de som trenger det mest. Veivalgene innebærer : En dreining fra et klient/pasientperspektiv til et medborgerperspektiv Pårørende, nettverk og frivillig innsats gis større plass At det satses på boliger fremfor institusjoner At det forebygges mer fremfor å vente til behandling er påkrevet At tjenestene bidrar til egenmestring fremfor behov for passiv hjelp At kunnskap omsettes til innovasjon og ny praksis STRATEGI Styrket brukerrolle Brukererfaring benyttes for å utvikle og forbedre tjenester og tilbud. Brukerråd etableres i alle virksomhetene i helse, sosial og omsorg. Ansatte med brukererfaring prøves ut Rettigheter hjemlet i lovverk er rammen rundt fleksible løsninger Brukeren er en aktiv deltager som opplever mestring og selvstendighet i forhold til egne mål og forutsetninger Pårørende og nettverk er en ressurs og møtes som en samarbeidspartner samtidig som de sikres nødvendig støtte og avlastning. Ved tildeling av tjenester avklares roller / oppgaver og gjensidige forventninger mellom pårørende og hjelpeapparatet Økt deltagelse Helse- og omsorgsdistriktene utvikles til sosiale 7

8 BOLIG HVERDAGS- MESTRING gjennom frivillighet møteplasser for innbyggerne og en arena for frivillighet og kulturaktiviteter. Lokaler stilles til disposisjon for aktivitetsgrupper, likemannsgruppe, frivillige lag og organisasjoner Deltagerstyrte aktiviteter Trygg og aktiv hverdag i egen bolig Innbyggere er frivillige i sitt lokalmiljø Innbyggerne har ansvar for egen bolig i ulike livsfaser Det gis informasjon om ordninger for boligtilpasning og tilrettelegging for etablering av ny teknologi i eget hjem Tilrettelagt botilbud - plussboliger i inkluderende utformede bomiljø hvor avstand til servicefasiliteter og fellesarealer med sosiale møteplasser er kort Utbygging av plussboliger i privat eller kommunal regi og boligene eies eller leies. Plussboliger og helse- og omsorgsbaser etableres i tilknytning til / i nærheten av hverandre slik at tjenestetilbudet tilpasses den enkeltes behov og man kan bo i sitt vante lokalmiljø selv om funksjonsnivået endrer seg Velferdsteknologiske løsninger Ansvar for egen helse Bofellesskap med kontinuerlig og tett oppfølging sees i tilknytning til plussboligkonseptet Plussboligene bygges med smarthusteknologi og tilrettelegges for oppdaterte velferdsteknologiske løsninger knyttet til trygghet, sikkerhet og sosial kontakt Velferdsteknologi er systematisk i bruk for å understøtte gode og trygge tjenester samt økt mestring Tilgang på kunnskap som grunnlag for å ta gode valg gjennom nettbasert informasjon på flere språk og ved bruk av sosiale medier Nettbasert, oppdatert oversikt over tilbud er lett tilgjengelig for innbyggere og tjenesteytere. Forebygge mer Informasjonskampanjer og arrangement er ledd i det holdningsskapende arbeidet. Lavterskeltilbud, lærings-og mestringsaktiviteter og 8

9 tidlig intervensjon Innbyggerne definerer selv sitt behov for deltagelse og tilbudene er tilgjengelige raskt og uten vedtak Likeverdige tjenester gjennom tilpassing av det ordinære tjenestetilbudet til ulike brukergrupper Hverdagsrehabilitering Helsehuset - en motor for forebygging og rehabilitering Tilgjengelighet til dagtilbud, gjennom tildelt plass og gjennom drop in med stor grad av brukerstyrte aktiviteter Gjennom hverdagsrehabilitering som arbeidsform bidrar tjenesteyterne til at brukeren oppnår selvstendighet og mestring ut fra egne mål og muligheter. Brukeren opplever at behovet for hjelp reduseres eller utsettes. Base for distriktsovergripende tjenester, Lærings-og mestringssenter og en demonstrasjonsarena for velferdsteknologi Korttidsplasser med fokus på opptrening og rehabilitering som et supplement til rehabilitering i eget hjem Tverrfaglig innsats Lærings og mestringssenteret er fyrtårn for lærings-og mestringsaktiviteter utviklet og evaluert i samarbeid med brukere Det forebyggende og rehabiliterende fokuset med vekt på mestring ligger til grunn for tjenesteytingen Tjenesteyterne understøtter brukeren til å skape et meningsfullt og tilfredsstillende liv, slik som hun eller han selv definerer det Grundig kartlegging er grunnlag for intervensjon Oppsøkende og ambulerende tjenester på døgnbasis Samhandling mellom ulike tjenesteområder inkludert fastlegene og spesialisthelsetjenesten sikrer helhetlige pasientforløp 9

10 TJENESTEKVALITET Tilgjengelig kunnskap omsettes til innovasjon og tjenesteutvikling Kompetanse og opplæringstiltak er basert på kunnskapsbasert praksis og styrker medarbeidere i å jobbe med et forebyggende og rehabiliterende perspektiv Kompetanseprogram med en sertifiseringsordning sikrer en minimumskompetanse hos alle ansatte Kapittel 3 Nasjonale mål og føringer Mandatet for HSO planen bygger på følgende dokumenter: 3.1 St. meld nr 47 ( ) Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen bygger på St. melding. nr 47 ( ) som tar utgangspunkt i dagens og fremtidens utfordringer i det norske helsevesenet. Utfordringene knytter seg både til et pasientperspektiv og et samfunnsøkonomisk perspektiv. Bedre samhandling er ett av helse- og omsorgssektorens viktigste utviklingsområder fremover. Målet i reformen er å sikre en fremtidig helse- og omsorgstjeneste som både svarer på pasientens behov for koordinerte tjenester, og som også svarer på de store samfunnsøkonomiske utfordringer i denne sammenheng. Lik tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av personlig økonomi og bosted, skal fortsatt være den viktigste bærebjelken i den norske velferdsmodellen. Samhandlingsreformen skal bidra til at behovet for koordinerte tjenester imøtekommes, at innsatsen for å begrense og forebygge sykdom økes og at samfunnet skal ha økonomisk bæreevne til å møte demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet. Samhandlingsreformen står for rett behandling på rett sted- til rett tid. Samhandlingsreformen er en retningsreform og innebærer økt satsning på forebyggende tjenester, folkehelsearbeid og gradvis overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Reformen skal medvirke til et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet i innbyggernes nærmiljø. Oppfølging av personer med kroniske lidelser skal bli bedre og flere skal få hjelp til å legge om levevaner. Hovedintensjonen er å forebygge mer og hindre eller utsette behov for behandling. 10

11 3.2 Meld. St.29 ( ) Morgendagens omsorg Meldingen overlapper og viderefører Meld. St 16. ( ) Nasjonal helse- og omsorgsplan og legger kursen for helse og omsorgstjenestene i årene som kommer. Den bygger bl.a. på NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, som gir strategiske føringer på innhold og utforming av framtidens helse, sosial og omsorgstjenester. Økt fokus på brukerressurser, fellesskap, tidlig innsats, hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi skal gi tjenestene en mer innovativ retning. 3.3 Meld. St 34 ( ) Folkehelsemeldingen Folkehelsemeldingen beskriver et helsefremmende samfunn med flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller hvor prinsippet helse i alt vi gjør legges til grunn og hvor det skal forebygges mere for å behandle mindre. 3.4 Meld. St 10 ( ) God kvalitet trygge tjenester Meldingen beskriver en mer aktiv pasient og brukerrolle og større åpenhet om kvalitet og pasientsikkerhet. Kvalitetsforbedring av tjenestene skal skje gjennom bedre strukturer, økt kunnskap og innovativ tjenesteutvikling. Tjenestene skal utvikles i tråd med målene i Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i helse og sosialtjenesten, (veileder IS 1162, 2005) der kjennetegnene på god kvalitet er at tjenestene skal: være virkningsfulle (føre til helsegevinst) være trygge og sikre (unngå utilsiktede hendelser) involvere brukere og gi dem innflytelse være samordnet og preget av kontinuitet utnytte ressursene på en god måte være tilgjengelig og rettferdig fordelt Kapittel 4 Lokale mål og føringer 4.1 Bystrategi for Drammen Bystrategi for Drammen har med sin visjon Drammen 2036 Større, smartere og sunnere et tydelig fokus på Folkehelseperspektivet og innovativ tjenesteutvikling. Strategiske føringer for folkehelsearbeid i Drammen kommune og innovasjons - strategi for helse, sosial og omsorg, skal være gjennomgående grunnlag for arbeidet med plan for helse, sosial og omsorg. De to sistnevnte er under utarbeidelse parallelt med temaplan for helse, sosial og omsorg. 11

12 4.1.1 Bystrategien om helse og omsorg: Livskvalitet og mestring Brukerne skal oppleve verdighet, frihet og trygghet i det kommunale tjenestetilbudet. Drammen skal ha høyere ambisjoner til kvalitet i tjenestetilbudet enn hva nasjonale krav legger opp til, spesielt innenfor eldreomsorg. Drammen har større folkehelseutfordringer enn gjennomsnittet av norske kommuner. Folkehelseinstituttets oversikt viser at Drammen ligger markant lavere på indikatorer knyttet til helse, sykdom og levekår. Folkehelseproblemene er ikke jevnt fordelt i befolkningen, men gjør seg særlig gjeldende blant personer som også har andre utfordringer i forhold til helse og levekår. En del mennesker i Drammen opplever ensomhet og isolasjon, noe som kan påvirke helsesituasjonen i negativ retning. Levealderen øker, og flere er friske lengre. Samtidig viser trendene økende forekomst av demens hos de aller eldste. Trendene vil trolig gå i retning av det vil stilles enda høyere krav til kvalitet på tjenestene, både av eldre og pleietrengende selv, og av deres pårørende. Flere vil også ønske å kjøpe ulike tilleggstjenester i tillegg til de som finansieres av kommunen. Det er grunn til å tro at folk også i årene fremover vil ta vare på seg og sine. Det behovet som er over det som familiene kan ta seg av, må ivaretas av kommunen. Det er sannsynlig at man i årene fremover vil se nye tjenester i skjæringspunktet offentlig/privat. Den frivillige innsatsen vil øke og vil være en viktig ressurs. Veksten i antallet friske over 67 år vil representere en ressurs for samfunnet. De siste årene har vi sett begynnelsen på en ny trend når det gjelder teknologi innenfor pleie og omsorgsområdet. De tekniske mulighetene vil trolig utvikle seg betydelig i årene fremover, bl.a. med hensyn til teknologi som gjør flere i stand til å klare seg selv lenger. Det er mye som tyder på at det blir flere mennesker med nedsatt funksjonsevne og store hjelpebehov. Det kan også se ut til å være en vekst i antallet mennesker med psykiske problemer. Hovedmål i Bystrategien for helse og omsorg: Drammen skal være en trygg, inkluderende og helsefremmende by der den enkelte opplever mestring og kan leve og bo selvstendig Langsiktige mål: 1. Folkehelsen i Drammen skal være på nivå med, eller over, sammenlignbare byer. 2. Brukerne skal oppleve verdighet, frihet og trygghet i det kommunale tjenestetilbudet. Drammen skal ha høyere ambisjoner til kvalitet i tjenestetilbudet enn hva nasjonale krav legger opp til, spesielt innenfor eldreomsorg. 3. Boliger og infrastruktur skal legge til rette for at flest mulig skal klare seg selv og ha aktive og meningsfulle dager. 4. Drammen skal være en foregangskommune innen bruk av velferdsteknologi. 12

13 4.1.2 Bystrategien om sosiale tjenester: Alle skal med Alle har ressurser ressurser som må brukes til fordel for den enkelte og for fellesskapet. Drammen skal være en raus by med størst innsats for de som har de største behovene. Det skal være en balanse mellom rettigheter og plikter. Status Det er en opphopning av levekårs- og folkehelseutfordringer innenfor deler av befolkningen i Drammen. Problemene er sammensatte og har en tendens til å reproduseres fra en generasjon til neste. Utgiftene til sosialtjenester i forhold til antall innbyggere var i Drammen i 2011 ca. 35 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Utgiftene til sosialhjelp har holdt seg på samme nivå i perioden Totalt var det noe under fem prosent av innbyggerne i Drammen som mottok sosialhjelp i Drammen har en lavere andel brukere som mottar sosialhjelp ut over seks måneder enn sammenlignbare kommuner. Det har de siste årene vært en utvikling i retning av at flere unge blir mottagere av støtte fra NAV. I Drammen utgjør mottagere under 25 år ca. en firedel av alle mottagere. Dvs. at ca. 8,5 prosent av alle mellom år mottar støtte fra NAV. Antallet bostedsløse hadde i 2011 holdt seg på samme nivå som ved forrige nasjonale oversikt i Noe av dette bildet kommer frem i Folkehelseinstituttets levekårsprofil. 3,3 prosent var registrerte arbeidsledige i Drammen i I følge SSB hadde Drammen noe høyere ledighet enn fylket (2,6 prosent) og landet for øvrig (2,7 prosent) i ,7 prosent av de bosatte i Drammen i alderen år var sysselsatte i Trender og utviklingstrekk Ikke alle finner seg til rette, eller opplever å strekke til, i skole- eller arbeidssituasjonen. En del unge mennesker bruker mer tid på f.eks dataspill og sosiale arenaer enn på skole og arbeid. Noen av disse sosiale arenaene er preget av bruk av rusmidler. Omfanget av rusutfordringene i Drammen ser ut til å være omtrent konstante, samtidig som det preges av nye trender når det gjelder type rusmidler. Når det gjelder alkohol, ser det ut til å være en relativ økning av alkoholkonsumet blant eldre og også en økning i alkoholrelaterte sosiale og helsemessige problemer i denne gruppen. Hovedmål i Bystrategien for sosiale tjenester: Drammen er en trygg og helsefremmende by der den enkelte kan klare seg selv Langsiktige mål: 1. Flere i arbeid og aktivitet 2. Forebygge rusmisbruk 3. Reduksjon av levekårsforskjeller 13

14 Kapittel 5 Kunnskapsgrunnlaget; status, utfordringer og muligheter Flere temaer passer inn i flere underkapitler. Noen kommer derfor igjen flere ganger med ulik innfallsvinkel eller det henvises til andre underkapitler for utdyping eller supplement. Der det finnes andre gjeldende temaplaner og handlingsplaner som ivaretar et tema, blir det henvist til disse. 5.1 Demografisk utvikling Utvikling i demografi representerer en av de største utfordringer i årene fremover Dette illustreres nedenfor. Årsgruppe Vekst siden år ,1 % år ,4 % år ,5 % år ,9 % år ,7 % år ,2 % år ,0 % år ,3 % år ,8 % år ,0 % 100 år eller eldre ,7 % Ant.innbyggere Vekst siden2014 1,3 % 8,4 % 15,3 % 21,4 % 26,8 % 31,4 % Vekstprognose i antall og prosent i forhold til 2014 i de ulike aldersgruppene. (Kilde: SSB, middel alternativ) Antall innbyggere i aldersgruppen vil nær fordobles, dvs det forventes en økning på 2000 personer i bystrategiperioden, og antallet over 90 år vil øke med ca. 400 personer. Figuren nedenfor viser at den første gruppen øker fra 2020, deretter kommer økningen i gruppen over 90 år. Dette viser at kommunen har planperioden til å gjøre de nødvendige omstillingene til å møte økningen i de eldste aldersgruppene 14

15 Forventet aldersfordeling i befolkningen over 80 år i Drammen år (venstre akse) år (venstre akse) 100+ år (venstre akse) Totalt (høyre akse) Forventet aldersfordeling i befolkningen over 80 år i Drammen kommune, (Kilde: SSB, middelalternativ) Demografisk utvikling sammen med de nye nasjonale reformene vil sette store krav til fremtidens tjenester. Dagens tjenesteinnretning og omfang beskrives som ikke bærekraftig med tanke på økonomi og tilgang på arbeidskraft. Det betyr at faktorer som utvikling i helse, innbyggernes bruk av egne ressurser til å forebygge og møte egen sykdom og funksjonsnedsettelse, samvirke med nærmiljø, frivillige og pårørende må påvirkes i positiv retning. Videre må forebyggende helsearbeid gi effekt og nyvinninger innen behandling og teknologi må tas i bruk. Den demografiske utviklingen er således et bakteppe for de neste underkapitlene. 5.2 Brukerrollen og brukerdialog Status og utfordringer Fremtidens brukere vil stille høyere krav til kvalitet på tjenestene og vil medvirke til hvordan tjenester innrettes og ytes ut fra egne mål for funksjonsnivå og helse. I Stortingsmelding 29 ( ) Morgendagens omsorg, står det at brukernes medborger og medvirkningsansvar og den enkeltes muligheter og ressurser til selv å påvirke eget liv og egen helse skal fremmes og forsterkes. Større grad av egenomsorg er viktig for å gi den enkelte bedre helse og livskvalitet, men er også av stor betydning for en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste. Knyttet til en styrket brukerrolle møter man begreper som hverdagsmestring empowerment (myndiggjøring), recovery og målrettet miljøarbeid. Mens 15

16 hverdagsmestring primært er knyttet til rehabiliteringstankegang innen somatikk og særlig i forhold til den eldre befolkningen finnes tankesettet igjen innen arbeid med rus, innen psykisk helse, innen NAV og i arbeidet med psykisk utviklingshemmede. Felles er en tilnærming fra tjenesteytere hvor brukeren oppnår størst mulig grad av mestring og selvstendighet ut fra egne behov og ressurser og derved opplever kontroll over eget liv Brukermedvirkning på systemnivå og tjenestenivå Drammen Eldreråd er pensjonistenes talerør i Drammen og arbeider for å bedre de eldres levevilkår på alle felt. Rådet har 9 medlemmer, 6 valgt etter forslag fra byens pensjonister og 3 politisk oppnevnte representanter. Rådet er et rådgivende organ for kommunens politiske og administrative ledelse. Det kan på eget initiativ eller etter initiativ fra andre ta opp saker til behandling og har tale og forslagsrett i bystyret, og i bystyrekomiteene. Rådet arbeider for å formidle informasjon og gi opplysning om tiltak og utvikling som kan gi alle eldre en trygg og innholdsrik alderdom. Rådet behandler ikke enkeltsaker. Rådet for funksjonshemmede (RFF) er et kommunalt oppnevnt organ som arbeider for at funksjonshemmede skal ha full deltagelse og likestilling i samfunnet. Rådet er et samarbeids - og rådgivende organ for kommunen i saker som angår funksjonshemmedes behov og interesser. Rådet er sammensatt av representanter fra ulike interesseorganisasjoner for funksjonshemmede (valgt etter forslag fra organisasjonene), og representanter fra de politiske partier. Rådet er møteplass for funksjonshemmedes interesse- organisasjoner, kommunalt ansatte og politikere som i fellesskap skal bidra med dialog og opplysning i forhold til organisasjoner og kommunens etater. Rådet holder seg løpende orientert om aktuelle saker for funksjonshemmede som er under arbeid i kommunen. Rådet arbeider med tiltak for funksjonshemmede som en spesiell målgruppe og med allmenne tiltak og tjenester som også berører funksjonshemmede. Rådet tar opp saker fra forskjellige interessegrupper. Rådet tar opp saker på eget initiativ. Rådet tar initiativ til å bedre samarbeid og samordning i saker av interesse for funksjonshemmede innen offentlige etater i kommunen. Rådet tar ikke opp enkeltsaker. Brukermedvirkning på tjenestenivå Noen virksomheter i helse, sosial og omsorg (HSO) har etablert brukerråd. Kvalitet og omfang av brukermedvirkning på dette nivået har et utviklingspotensial. Dialogmøter Som en del av den politiske styringen, blir det gjennomført dialogmøter i virksomhetene hvert år. Dialogmøter er en arena der brukere, politikere, ansatte og virksomhetsledere fører en samtale om virksomhetens "tjenesteproduksjon". Brukerne får anledning til å komme i kontakt med bystyrepolitikere, og de kan legge fram synspunkter og komme med spørsmål. Dialogmøtene blir gjennomført i første kvartal. 16

17 Brukerundersøkelser Det gjennomføres jevnlige brukerundersøkelser i virksomhetene i HSO området. Resultatene er gjennomgående gode Brukermedvirkning på individnivå Lover og forskrifter ivaretar brukermedvirkning, og det er utviklet ulike verktøy for å ivareta dette. Individuell plan Brukermedvirkning på individnivå ivaretas av forskrift om individuell plan. En IP utløser ingen rettskrav på bestemte tjenester, og gir ikke brukeren rettigheter ut over det som følger av regelverket for helse- og omsorgstjenester. Planen skal bidra til at brukeren får et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset tjenestetilbud, og er en viktig premiss når det fattes vedtak om tjenester. Det oppnevnes en koordinator for hver IP som sørger for framdrift i arbeidet med IP, nødvendig oppfølging av den enkelte bruker, og bidrar til at brukeren får et sømløst tilbud. I Drammen kommune brukes elektronisk IP, SamPro. Antall nye individuelle planer i Drammen kommune var det dobbelte i 2012 i forhold til 2007 for innbyggere over 18 år. (68 / 32). I følge forvaltningsrevisjonsrapport fra 2013 om individuell plan i Drammen kommune fra Buskerud kommunerevisjon viser at kommunen har en normal bruk av IP. Videre sier rapporten at kommunen har etablert helhetlige rutiner for å tilby brukere IP. Den stiller spørsmål ved om rutinene er godt nok kjent ute i virksomhetene. Ansvarsgrupper Ansvarsgruppen består av brukeren, eventuelt pårørende og de sentrale tjenesteyterne, og har som oppgave å planlegge, følge opp og samordne innsatsen fra de involverte tjenestene. Den klargjør rolle- og oppgavefordeling mellom deltakerne i gruppen. Ansvarsgruppen ledes som regel av koordinator eller av brukeren selv. Det er vanlig at arbeidsgruppen / deler av ansvarsgruppen / evt utvidet ansvarsgruppe utarbeider individuell plan. I forbindelse med forrige HSO plan ble det utarbeidet Veileder for ansvarsgrupper i Drammen kommune. Denne er revidert i forbindelse med denne planen. Det er en utfordring at maktforholdet i en ansvarsgruppe lett går i favør av tjenesteyterne når de er mange til stede. Det er en utfordring at ulike aktører har ulike journalsystemer og at det fortsatt er langt igjen til elektronisk informasjonsutveksling er tilfredsstillende. Forhold knyttet til personvern er sentralt her. Varslet innføring av kjernejournal er et skritt på veien. Ansatte med brukererfaring Tilsetting av medarbeidere med brukererfaring styrker brukerperspektivet i tjenestene. Det er foreløpig bare i prosjektet Ditt valg bolig først i Senter for rusforebygging hvor dette prøves ut. 17

18 5.2.4 Muligheter På systemnivå og tjenestenivå Brukerdeltagelse tilfører nye perspektiver og ideer til kvalitetsforbedring ved at tjenestene benytter brukerens erfaringer for å yte best mulig hjelp og til å utvikle nye produkter, tjenester og organisasjonsformer. Erfaringskunnskapens styrke ligger i de jevnlige tilbakemeldingene fra dem som benytter tjenestene. Parallelt med planarbeidet er det nedsatt en arbeidsgruppe som utarbeider retningslinjer og rammer for brukerråd i virksomhetene slik at brukerråd i virksomhetene i HSO området blir en del av et styrket, helhetlig system for brukermedvirkning. Brukerrådene har 4-5 møter i året hvorav det ene er dialogmøtet. På individnivå Brukermedvirkning bidrar til å fremme uavhengighet, øke selvstendighet for den enkelte og styrke evnen til å mestre eget liv. Når brukere, pårørende, ansatte og eksperter jobber sammen blir det en bevegelse bort fra et mottaker- og klientperspektiv til et medborgerperspektiv. Den fremtidige brukerrollen innebærer at det er individets egen oppfatning av behov for hjelp, er utgangspunktet for tjenestetilbudet. Rettigheter som er hjemlet i lovverk er en ramme rundt fleksible løsninger ut fra brukerens behov. Tjenesteutøveren anser brukeren som ekspert på seg selv og formidler tro på at han eller hun kan utvikle seg og få et bedre liv. Relasjonen mellom bruker og tjenesteutøver preges av likeverdighet, åpenhet, ærlighet og tillit. Tjenesteutøveren bistår brukeren i å utvikle ferdigheter, nettverk og støtte, slik at hun eller han kan ta mest mulig ansvar for eget liv. Brukerens involvering blir større når behandlingen rettes mot endringsprosesser og mål som tar utgangspunkt i brukerens forståelse av egne utfordringer og syn på egenutvikling og mestring. Erfaringskonsulenter er ansatte med brukererfaring, enten med egenerfaring eller som pårørende. Ut fra erfaringene i ditt valg bolig først kan dette utprøves i flere virksomheter. Tjenesteapparatet informerer og oppmuntrer brukerne til å ta kontakt med brukerorganisasjonene, brukerstyrte sentre, selvhjelpsgrupper eller andre frivillige organisasjoner, og bidrar til å opprette kontakten. Individuell plan (IP) er et verktøy for ansvars- og oppgavefordeling, brukerstyring og samarbeid. IP er brukerens egen plan. IP skal utarbeides sammen med bruker og gjenspeile brukerens behov, ønsker og mål. Økt bruk av det webbaserte Sampro verktøyet for individuell plan bør brukes i større grad for å sikre samordning av tiltak og gi økt grad av brukerstyring. Ansvarsgruppe er en allerede benyttet arbeidsform som videreutvikles med en større grad av et likeforhold mellom bruker og profesjonene. 18

19 Endringen fra klient- og pasientperspektiv til medborgerperspektiv kan oppsummeres slik: Fokus Holdninger til det enkelte mennesket Forventninger til det enkelte menneske Rettigheter Den profesjonelle rollen Resultat for innbyggeren FRA: Klient / pasientperspektiv Fokus på mangler, diagnoser, funksjonsnedsettelser Individet sees som en del av en gruppe med samme behov Individet er passiv mottaker av hjelp Individet disiplineres etter systemets regler og rammer Den profesjonelle har rett og plikt til å bestemme og tilrettelegge Individet blir umyndiggjort og bli en passiv mottaker TIL: Medborgerperspektiv Fokus på hverdagslivet med de rettigheter, muligheter og ressurser det enkelte individet har Den enkelte sees på som et individ med egne behov Individet er en aktiv deltager i alt som vedkommer hans eller hennes eget liv Fokus på individets egne normer og regler, selvbestemmelse, autonomi og ansvar Den profesjonelle er dialogpartner Individet opplever myndiggjøring og tar ansvar og treffer valg 5.3 Familie og sosialt nettverk Status og utfordringer I følge stortingsmeldingen Morgendagens omsorg utgjør familieomsorgen ca årsverk i Norge. Familieomsorg og sosiale nettverk vil fortsette å spille en betydelig og nødvendig rolle. Pårørende vil ofte inneha flere roller samtidig: som kunnskapskilde som omsorgsgiver som del av pasientens nærmiljø pasientens representant skulle ivareta egne behov Ved Villa Frederikke er det utviklet kunnskap og erfaring i arbeidet med pårørende til demente, men det er varierende kunnskap og kompetanse i pårørendearbeid innen tjenesetytende virksomheter. Samspillet mellom pårørende offentlige tjenester kan derfor oppleves som mangelfullt og tilfeldig. I følge tall fra Helsedirektoratet opplever mer enn hver 5. innbygger opplever å føle seg ensom. I følge tall fra SSB består 40 % av husholdningene av aleneboende, en fordobling siden 1970-tallet. Antall husholdninger bestående av aleneboende øker også i Drammen. 19

20 I følge Bolig og befolkningsatlas for Drammen kommune økte antallet fra i 2001 til i Ensomhet og isolasjon er en risiko for å utvikle dårlig psykisk helse. Ensomhet blir også pekt på som en utfordring for hjemmetjenestene i møte med tjenestemottagere. Manglende nettverk og arenaer for å etablere nettverk kan derfor resultere i økt etterspørsel etter kommunale tjenester. Når det gjelder grupper av eldre innbyggere med innvandrerbakgrunn hevdes det at etterspørselen etter tjenester grunnet i ensomhet og manglende nettverk er lav og at dette har sammenheng med at de i stor grad ivaretas av sine pårørende og familie Muligheter Kommunale tjenester erstatter ikke manglende sosialt nettverk. Familie og nærpersoner vil derfor være en nødvendig ressurs også i fremtiden. Involvering av pårørende kan Redusere tilbakefall Føre til færre symptomer Bedre sosial fungering Gi økt mestring og tilfredshet både hos pasient og pårørende Utgangspunktet er at de fleste ønsker å gjøre en innsats når deres nærmeste får behov for bistand. Ved tildeling av tjenester må rolle / oppgaver og gjensidige forventninger mellom pårørende og hjelpeapparatet avklares. Pårørende og nettverk må i større grad sees på som en ressurs og møtes som en samarbeidspartner, samtidig som de sikres nødvendig støtte og avlastning og gis anerkjennelse og oppmerksomhet fra tjenesteyterne. Kunnskap og erfaring i pårørendearbeid som er utviklet ved Villa Frederikke spres til Helse- og omsorgsdistriktene gjennom etablering av nettverk. Videre legges det til rette for pårørendegrupper og kurs i samarbeid med brukerorganisasjoner, tilknyttet kommunalt lærings-og mestringssenter. 5.4 Samarbeid med frivillige Status og utfordringer Helseeffekten av kulturopplevelser og aktivitet er av stor betydning for å bevare funksjonsnivå og hindre eller begrense fysisk og psykiske plager. Slike tiltak fremheves i Samhandlingsreformen og er et sentralt virkemiddel i folkehelsearbeidet. Visjonen for Drammen kommunes tjenester innen helse og omsorg er Skap gode dager. I dette er positive opplevelser, sanseinntrykk, mestring og sosial tilhørighet viktige elementer, blant annet gjennom deltagelse i ulike kultur- og aktivitetstilbud. 20

21 Kultur- og aktivitetstilbud handler både om å være publikum, å være deltager og som bruker medvirke i å utvikle og gjennomføre tiltak. Nasjonal helse og omsorgsplan og Verdighetsgarantien understreker viktigheten av å ta hensyn til hele mennesket, både fysisk, psykisk, sosialt og åndelig. I stortingsmelding 29 Morgendagens omsorg ( ) skisseres kultur, måltider, aktivitet og trivsel som grunnleggende elementer i et helhetlig omsorgstilbudet i sykehjem. For mange eldre er det helt enkle aktiviteter som bidrar til en god dag. Det er utarbeidet en Frivillighetspolitisk plattform for Drammen kommune med mål, prinsipper og mulige tiltak. Møteplasser, samarbeid og partnerskap er viktige stikkord for HSO området. Frivilligsentraler I Drammen kommune er det to frivilligsentraler; Danvik og Fjell frivilligsenteral og Drammen frivilligsenteral. Virksomheter innen HSO området har nært samarbeid med disse. Det er sentralt å rekruttere flere frivillige, men også beholde dem. Retningslinjer for frivilligsentraler / nærmiljøsentraler sier dette: Frivilligsentraler skal være en lokalt forankret møteplass, åpen for alle som har lyst til å delta innen frivillig virksomhet Sentralen skal utvikles av menneskene som er knyttet til sentralen Sentralen skal være et kraftsenter og kontaktpunkt for mennesker, foreninger/lag og det offentlige Gjennom Frivilligsentralen har Drammen kommune utviklet systemer og høy kompetanse når det gjelder å innlemme frivillige i tilbudet sitt. Helse og omsorgsdistriktene Helse- og omsorgsdistriktene legger til rette for arrangement og aktiviteter i regi av frivillige. En oversikt over dette ble gitt til bystyrekomite og bystyret i april Dialogmøtene som ble arrangert våren 2014 var en light-versjon av frivilligbørs hvor lokale aktører ble invitert. Dialogmøtene resulterte i nye kontakter, samarbeid og avtaler om samarbeid og tilrettelegging og vil bidra til økt aktivitet og skape møteplasser for innbyggerne for å forebygge ensomhet og legge til rette for frivillig engasjement. Mosjonskatalogen inneholder en oversikt over mosjonstilbud for den voksne befolkningen i regi av ulike aktører. Katalogen er et verktøy for informasjon som brukes av helsepersonell i veiledning av brukere. Denne oppdateres hver høst og er tilgjengelig på nett. Det er behov for en samlet oversikt også over andre typer tilbud Muligheter Frivillig sektor omtales som velferdsstatens fortropp i stortingsmeldingen Morgendagens omsorg. Samarbeidet med frivillig sektor er viktig i utviklingen av velferdsstaten. Frivilligheten ses som en mulig ressurs som kan være med på å løse velferdssamfunnets sentrale problemer. 21

22 Mangel på aktivitet og dekning av psykososiale behov er en del av bakteppet for framtidens omsorgsutfordringer. Ensomhet kan føre til etterspørsel etter kommunale tjenester. En utfordring men også en mulighet til å forebygge etterspørsel etter kommunale helse- og omsorgstjenester på bakgrunn av ensomhet - er å legge til rette for flere brukerstyrte aktiviteter og aktiviteter i samarbeid med og i regi av - frivillige aktører i virksomhetenes lokaler. I stortingsmeldingen om morgendagens omsorg presenteres sertifiseringsordningen Livgledesykehjem som et av fem punkt i strategi for frivillig arbeid på helse og omsorgsfeltet. Ordningen er et kvalitetsforbedringsverktøy for kommuner for å blir bedre på helhetlig omsorg i sykehjemmene og skal styrke relasjonene mellom sykehjemmene og andre ressurser i omgivelsene. Helse- og omsorgsdistriktene vil ta i bruk prinsippene i dette verktøyet og samtidig fortsette å inkludere hjemmeboende i lokalmiljøet i aktiviteter og tilbud i sine lokaler i en livsgledesatsing i bydelene. Kontakt og samarbeid med frivillige aktører med innvandrerbakgrunn organisasjoner og enkeltpersoner representerer en mulighet for større bredde i aktiviteter og tilbud tilpasset flere brukergrupper. I Lyst på livet arbeider pensjonister med å fremme egen helse og livskvalitet gjennom å påvirke vaner og mønstre i hverdagen. Det dreier seg om å bygge bro mellom det man vet er gode vaner og det man virkelig gjør. Broene bygges ved å bruke en enkel metode hvor man prøver ut forandringer i eget liv og vurderer resultatene av disse endringene. Deltakerne inspirerer hverandre ved å dele tips og erfaringer. Ved å rette fokus mot ressurser og egne muligheter i et hyggelig felleskap, styrkes livsglede og helse. Pensjonister fungerer som sirkelledere og kommunen legger til rette og gir støtte. Ett sirkelleserkurs er allerede gjennomført og det legges til rette for flere Lyst på livet grupper i helse- og omsorgsdistriktene og ved frivilligsentralene. Tjenesteytere kan i møte med brukere informere om tilbud og arenaer for aktivitet og sosial kontakt. En samlet, kontinuerlig oppdatert oversikt over aktiviteter og tilbud i frivillig regi også på nett til bruk av innbyggere og virksomhetene vil bidra til økt deltagelse. Her kan også Frivilligsentralenes virksomhet synliggjøres i sterkere grad Det å være frivillig er i seg selv et helsefremmende tiltak og de stadig flere friske eldre vil være en stor ressurs for bysamfunnet. I kafe-dialog på Fjell og Danvik frivilligsentral hvor temaet å være frivillig var tema kom det fram at for å rekruttere og beholde frivillige må det være et mottaksapparat der den frivillige innsatsen skal ytes som legger til rette for de frivillige og ikke minst gir dem opplevelsen av å bli sett og verdsatt. I tråd med den vedtatte frivillighetspolitiske plattformen inngås partnerskapsavtaler med frivillige aktører om aktiviteter, og lokalene stilles til gratis disposisjon. Virksomhetene har kontaktpersoner for de frivillige med kunnskap om frivilligarbeid. Frivilligsentralene kan ha en rolle i kompetanseoppbyggingen i tillegg til formelle kompetansehevende tiltak. Nettverk ledet av en frivilligkoordinator vil bidra til kvalitet og likhet i tilbud. 22

23 5.5 Forebyggende helsetjenester Status og utfordringer Alle grupper i landet har fått bedre helse de siste 30 årene. Helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. Særlig de 10 siste årene har helseforskjellene økt. I Drammen er inntekstulikheten høyere enn i landet som helhet. Store forskjeller i utdanning og inntekt kan være en pekepinn på at det også er store helseforskjeller i kommunen. I følge folkehelseprofilen 2014 for Drammen kommune er andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn landsgjennomsnittet. Andelen barn som bor i husholdninger med lav inntekt er høyere enn i landet for øvrig. Andel barn med enslig forsørger er høyere enn i landet som helhet. Arbeidsledigheten blant åringer er høyere enn landsgjennomsnittet. Fra at andelen uføretrygdede under 45 år var høyere enn landsgjennomsnittet er andelen nå lavere enn resten av landet. Sosiale ulikheter i helse er definert som systematiske forskjeller i helsetilstanden som følger sosiale og økonomiske kategorier, særlig yrke, utdanning og inntekt. Lav inntekt og lav sysselsetting slår negativt ut for helse. Kunnskapsoversikten Sosial ulikhet i helse utarbeidet på bestilling fra Helsedirektoratet ved Høgskolen i Oslo og Akershus viser at helseulikhetene består og at de, for noen sosioøkonomiske grupper og helsemål, vokser. Dette representerer i første rekke et rettferdighetsproblem, men også et folkehelseproblem, et levekårsproblem, et livskvalitetsproblem, og et samfunnsøkonomisk problem. Folkehelsen i Norge, målt for eksempel som forventet levealder, er blitt bedre i løpet av de siste tiårene. Alle grupper har økt sin forventede levetid, men ulikhetene i dødelighet og levealder, spesielt etter utdanning har økt. Bedrestilte har forbedret sin helse raskere enn dårligere stilte nordmenn. Det er altså ikke slik at mindre privilegerte sosiale grupper forverrer sin helsetilstand over tid. Dette er tross alt et positivt trekk og en del av historien som ikke må tapes av syne. Selv om alle grupper i landet har fått bedre helse de siste 30 årene, øker samtidig forekomst og for tidlig død pga ikke smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes, kroniske lungesykdommer og kreft er en global trend. Følgende levevanefaktorer har betydning, og på nasjonalt nivå er trendene slik: Tobakk: andel røykere går ned Kosthold: positiv utvikling, men fortsatt utfordringer Overvekt og fedme: Andelen med overvekt og fedme i befolkningen øker. Trenden kan være i ferd med å snu når det gjelder barn og unge Fysisk aktivitet: 20 % av den voksne befolkningen tilfredsstiller anbefalingene. Det er primært hverdagsaktiviteten som har gått ned. Stillesitting er en helseutfordring. Alkohol: alkoholkonsumet øker, først og fremst i gruppen over 50 år. Forbruket blant barn og unge har gått ned Norge har forpliktet seg til en målsetning om å reduseres for tidlig død av ikke smittsomme, kroniske sykdommer med 25% innen

24 Folkehelseprofilen for Drammen kommune viser at forekomst av hjerte og karsykdommer, kols, astma, diabetes -2 og antall som bruker legemidler mot psykiske lidelser ser ut til å være høyere enn ellers i landet. De yngre aldersgruppene i dag kan dra med seg virkningene av livsstilsendringer som slår ut når de bli voksne eller gamle, både av positiv og negativ karakter. Økende inaktivitet i noen grupper vil påvirke framtidig helsetilstand, med tilhørende sosiale forskjeller i helse. Kreft Epidemiologiske data tilsier at nye krefttilfeller vil fortsette å øke. Tall fra Kreftregisteret viser at det i Drammen kommune er omtrent 400 personer som årlig rammes av kreft og 1500 som har eller har hatt kreft. Denne utviklingen vil innebære at i 2030 vil omtrent 550 personer årlig rammes av kreft i Drammen kommune. Kommunen ansatte kreftkoordinator høsten Stillingen er finansiert med 75% fra kreftforeningen og 25% fra Drammen kommune. Stillingen videreføres av kommunen. Kreftkoordinators overordnede funksjons- og ansvarsområde er å koordinere tjenester til beste for pasienter og deres pårørende i samarbeid med de øvrige tjenestene i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Årsrapport fra kreftkoordinator viser at det allerede det første året var stor aktivitet. 75% av pasientene hadde ved henvendelse ikke andre kommunale tjenester. I 2013 hadde kreftkoordinator: 190 hjemmebesøk 62 etterlattesamtaler / hjemmebesøk 776 telefonkontakter med pasienter / pårørende 982 henvendelser til og fra samarbeidspartnere I en rapport om effekt av koordinerende tiltak for kreftpasienter i kommunene fra Kunnskapssenteret konkluderes det med at koordinerende tiltak for kreftpasienter i kommunene kan øke livskvaliteten hos kreftpasienter. Det er usikkert om bruk av koordinerende tiltak for kreftpasienter gir økt pasienttilfredshet og om det påvirker bruk av andre helse-tjenester og involvering i beslutninger. I Sammen mot kreft nasjonal kreftstrategi sies det at etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft. Mange pasienter kan leve gode liv selv om de har seneffekter etter kreftbehandling eller kreft med spredning, og derfor trenger livsforlengende behandling, rehabilitering, lærings og mestringstilbud, lindrende behandling, pleie og omsorg. Dette gir spesielle utfordringer, særlig i den kommunale helse og omsorgstjenesten. Levevane - endring Kommunen etablerte Fysioteket Frisklivssentralen i Drammen i Personer med risiko for å utvikle sykdommer knyttet til levevaneutfordringer er de viktigste målgruppene. Fysioteket - Frisklivssentralen har tilbud til innbyggere i Drammen kommune i alder mellom år og som av helsemessige årsaker ønsker å endre 24

25 levevaner innen fysisk aktivitet, kosthold eller tobakk. Tilbudet benyttes også i rehabiliteringsprosessen etter hjertesykdom, kreftsykdom mm. Tilbudet er et lavterskeltilbud i den forstand at tilgangen til tilbudet er enkel, det er ingen ventetid og lave økonomiske, språklige og kulturelle barriere. Sentralen driver som anbefalt i Veileder for kommunale frisklivssentraler fra Helsedirektoratet. Målet etter en periode på frisklivssentralen er at deltakerne skal bli fysisk aktive i sin hverdag, få bedre helse på kort og lang sikt og få til varig endring av levevaner i forhold til matvaner og matvarevalg. Undersøkelser ett år etter viser at deltagere opplever bedret helse og at de er mer fysisk aktive. Gjennomsnittsalderen for deltagerne var i ,9 år. Ca ¼ av deltagerne er menn. Evaluering av Trening på resept, ett år etter oppstart Antall prosent som oppgir at de er i bedre fysisk 41 % 38 % form Antall prosent som mener helsa er bedre 60 % 68 % Antall prosent som er mer aktive 77 % 67 % Sentralen har hatt fokus på å rekruttere deltagere fra risikogrupper for diabetes 2 og har utstrakt bruk av tolk. Neste tabell som viser andel deltagere med innvandrerbakgrunn indikerer at man har lykkes i å nå en utsatt målgruppe. I de fleste tilfelle er det fastlege eller annet helsepersonell som skriver ut frisklivsresept, men mange deltagere oppgir at de har fått vite om tilbudet via eget nettverk og deretter tatt initiativ overfor fastlegen selv. Frisklivsresepter Antall deltakere med innvandrerbakgrunn i prosent 29,5 % 35,6 % 49,2% Antall menn i prosent 28,2 % 25 % Forebyggende helseteam for eldre Drammen kommune har en satsing på forebyggende helsetjenester (FHT) for eldre i form av oppsøkende virksomhet til hjemmeboende eldre. Liste over årskull som skal tilbys besøk hentes fra Folkeregisteret. Det er omtrent 400 nye 75- åringer hvert år fordelt over hele byen. Av disse takker ca 20 % nei til tilbud om besøk. FHT har kontakt med 2605 innbyggere over 75 år pr 7/1-14. Av disse har 136 innbyggere også hjemmesykepleie. Fallforebyggende styrketreningsgrupper for hjemmeboende eldre I rapport fra HiOA om kostnader ved hoftebrudd hos hjemmeboende over 70 år utgjør gjennomsnittskostnaden som følge av et hoftebrudd vel kroner det første året, hvorav 38 % er statens kostnader, 50 % dekkes av kommunen og resterende 12 % delte kostnader stat/kommune (rehabilitering). Etter 2 år er det sannsynlig at totalkostnaden øker som følge av hoftebrudd til kroner. Å utsette eller forhindre hoftebrudd er av samfunnsøkonomisk betydning i tillegg til at det sparer innbyggere for smerte og redusert livskvalitet. 25