Artikkel 14. Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse.

Transkript

1 Lærerveiledning Introduksjon til lærerveiledningene Artikkel 14. Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse. FNs Verdenserklæring om menneskerettighetene Det finnes flyktninger i praktisk tatt alle land over hele verden, og vi leser daglig i mediene om deres utsatte situasjon. Mottak og integrasjon av flyktninger i Europa er et av samfunnets viktigste politiske og moralske spørsmål. Mennesker blir flyktninger når en eller flere av deres grunnleggende menneskerettigheter trues og krenkes. Ingen velger å bli flyktning. Flyktninger er en smertelig påminnelse om at samfunnet har mislykkes. Å få kunnskap om flyktninger og livet i eksil kan belyse viktigheten av fredelig konflikthåndtering, økonomisk stabilitet og respekt for menneskerettighetene. Å være flyktning betyr mer enn bare å være utlending. Å leve i eksil betyr ofte at man den første tiden er avhengig av andres velvilje for å få mat, klær og tak over hodet. UNHCR, FNs flyktningorgan, har som oppgave å sørge for at flyktninger får beskyttelse i asyllandet, og UNHCR bistår asyllandet med dette så godt det går. UNHCRs rolle er hovedsakelig å arbeide for at stater kjenner sitt ansvar når det gjelder å gi flyktninger beskyttelse. Vi håper at Mot alle odds, et kunnskaps- og opplevelsespill på Internett, skal øke forståelsen for og kunnskapen om flyktninger hos skoleelever. I selve spillet følger vi et ungt menneskes flukt fra undertrykkelse i hjemlandet til en ny tilværelse i et annet land. På faktanettet kan elevene blant annet lese om menneskerettigheter og internasjonal rett samt om flyktningskjebner og om flyktningers opplevelser. Elevene kan også se korte filminnslag og høre flyktningene selv berette om sine erfaringer på ulike områder. Hvordan de flyktet, hvordan det var å komme til et nytt land og begynne på skole eller søke arbeid. Det finnes lærerveiledninger til støtte for planlegging av undervisningen til alle spillets momenter. De inneholder forslag om bakgrunnsmateriale, øvelser og diskusjonsemner som kan hjelpe til å utdype elevenes kunnskap om flyktningspørsmål. Menneskers flukt er et tema som egner seg til å bli tatt opp innen for rammene av ulike fag og emner, f.eks. innen orienteringsfag, samfunnslære, historie, geografi, litteratur og kunst.

2 Se eller for ytterligere informasjon om flyktningspørsmål eller for UNHCRs verdensomspennende arbeid og undervisningsmateriale for skolen. UNHCRs regionkontor for de baltiske og nordiske landene Tel: Faks:

3 Lærerveiledning FORHØRET Spillet foregår i en svært presset og farlig situasjon. Rolleinnehaveren befinner seg øye til øye med det herskende regimet og skal ta stilling til en rekke påstander. Det er vårt håp at elevene vil forstå hva menneskerettighetene betyr for dem selv, og at de vil innse hvor lite som skal til før konsekvensene av handlingene til et uberegnelig regime blir skjebnesvangre for innbyggerne i et gitt land. La 4-5 elevgrupper føre en samtale om situasjoner der det forekommer undertrykking. Ulike grupper kan arbeide med ulike temaer: Å bli mobbet, å bli baksnakket, hva det er lov å like/ikke å like i klassen, hvordan man skal se ut/ikke se ut på skolen, å bli frosset ut, å bli truet eller andre temaer du synes passer for klassen din. La så gruppene bygge menneskelige statuer som illustrerer undertrykking: Fornedring, overgrep, forfølgelse, mobbing, utfrysning. Hver gruppe viser sin statue for de andre i klassen, og disse får så anledning til å utføre et begrenset antall justeringer på statuen. Hensikten med justeringene er å stoppe undertrykkingen og gi den undertrykte personen oppreisning. Avslutt gjerne øvelsen med en samtale om hvordan det føltes å være undertrykker eller undertrykt og å være den/de som justerte statuen. Øvelsen har som mål å skaffe elevene kunnskap om de følgene det kan ha for innbyggerne i et land å leve under et regime som krenker menneskerettighetene. Del elevene inn i mindre grupper. La hver gruppe skrive ned hvilke rettigheter den mener alle mennesker burde ha. Etterpå skal gruppedeltakerne komme overens om hvilke ti rettigheter de anser for de aller viktigste. La gruppene presentere for hverandre hva de er kommet fram til. Til slutt kan hver gruppe skrive ned hvilke rettigheter de mener er så viktige at de ville overveie å flykte dersom de ble fratatt disse rettighetene. Øvelsen har som mål å gi elevene bedre forståelse av hvilke forhold det er flyktninger flykter fra. ØVELSE FOR ØKT INNLEVELSE Gå gjennom Verdenserklæringen om menneskerettighetene. Del elevene inn i mindre grupper og la gruppene gi eksempler på hva hver artikkel betyr for dem i deres hverdag. La dem videre diskutere om det eventuelt finnes forskjeller mellom ulike grupper i samfunnet, eller om alle i samfunnet nyter samme rettigheter. Øvelsen har som mål å gi elevene innsikt i hvor rettsløs og utsatt en enkeltperson kan være i et land der regimet ikke går inn for demokratiske verdier og ikke respekterer menneskerettighetene. DISKUSJON Bør all informasjon være fri? Hva sier den norske, respektive den svenske loven om for eksempel ærekrenkelse, rasistiske ytringer og ulovlig tilegnelse av andres eiendom? Har man rett til å komme med nedsettende bemerkninger om kamerater i klassen? Hvor går grensen?

4 Lærerveiledning DU MÅ FLYKTE! I spillet forsøker vi å skape en situasjon som likner den mange flyktninger kommer i når de må flykte for å komme i sikkerhet og søke beskyttelse. Vårt håp er at elevene gjennom spillet skal bli kjent med de følelsene man har som flyktning, og med de vanskelige overveielsene og beslutningene som flyktninger blir tvunget til å ta og som de må ta under stort press. Del klassen inn i grupper à to elever. La hver gruppe lage en liste med de fem sterkeste følelsene de tror de ville ha hvis de var i samme situasjon som rolleinnehaveren i spillet. La dem så diskutere hvor godt de tror de ville kunne håndtere disse følelsene. Øvelsen har som mål å få fram en forståelse av hva det innebærer å måtte flykte fra sitt land. La elevene søke etter informasjon på nettet, i skriftlige kilder eller ved å intervjue noen med flyktningbakgrunn i nærmiljøet, slik at de på den måten kan få innblikk i hva en konkret flyktning fikk med seg hjemmefra ved flukten, og hva som styrte hans eller hennes valg. Man kan også dele opp klassen i større grupper enn to og to og la dem lete etter informasjon om hva flyktninger fra ulike land og i ulike fluktsituasjoner forsøker å få med seg. Øvelsen har som mål å få elevene til selv å reflektere over hvordan det ville føles å bli tvunget til å forlate sitt land for å unngå krig og forfølgelse. ØVELSE FOR ØKT INNLEVELSE Gi elevene i oppdrag å liste opp ti ting de helst ville ta med seg ved en flukt. Det skal skje på egen hånd innenfor en begrenset tid og uten at den enkelte eleven rådfører seg med medelever. La så elevene presentere listene sine for resten av klassen. Etterpå skal elevene i små grupper og under tidspress velge bort seks av de tingene de hver især har listet opp, slik at hver elev blir sittende igjen med bare fire ting. Øvelsen har som mål å gi elevene mulighet for å sette seg inn i hvordan det føles å bli tvunget til å flykte hodekuls fra landet sitt pga akutt fare. DISKUSJON/GRUPPEDISKUSJON Diskuter med elevene om hva de tenkte da de valgte - og valgte bort - ting. Diskuter hvorvidt de ville ha valgt annerledes om de hadde kunnet. Diskuter hva man vurderer/ikke vurderer og hvorfor, når man befinner seg i en ukjent situasjon. Diskuter redselen, panikken og uvissheten i rollehaverens situasjon - overfør diskusjonen på elevene og få frem hvordan de hadde følt seg i en tilsvarende situasjon.

5 Lærerveiledning TA DEG UT AV BYEN! Spillet skal gi elevene en forståelse for de vansker en person på flukt stilles overfor og de beslutningene flyktningen blir nødt til å ta under stort press og med fare for sin sikkerhet. Del klassen inn i grupper. Gi elevene i oppdrag å lete etter informasjon om vitnesbyrd og beretninger om hvorfor mennesker har flyktet og hvordan de har flyktet fra sitt land. Anvend kilder som faktanettet og Internett samt aviser og skjønnlitteratur. Etterpå kan hver gruppe velge to flyktningskjebner fra ulike verdensdeler og gjenfortelle dem for resten av klassen. Øvelsen har som mål å gi elevene mer kunnskap om årsakene til flukt samt hvilke risikoer mennesker tar og utsettes for under selve flukten. Del klassen inn i grupper. Tildel hver gruppe et land som mange har flyktet fra eller flykter fra i dag. Elevene skal deretter på ulike måter sette seg inn i hvordan situasjonen er eller har vært i flyktningenes hjemland og undersøke de vanligste årsakene til at mennesker flykter fra nettopp dette landet. Ulike menneskerettsorganisasjoner som Amnesty og Human Rights Watch har landinformasjon og informasjon om enkeltskjebner blant flyktningene på nettsidene sine. Etterpå må hver gruppe gjøre rede for hva de har kommet fram til om det landet de har undersøkt. Øvelsen har som mål å gi elevene bedre forståelse av den politiske og sosiale situasjonen i flyktningenes hjemland og ulike typer årsaker som kan ligge bak det at mennesker flykter. ØVELSE FOR ØKT INNLEVELSE Del klassen inn i grupper på 3-4 elever. La hver elev i de enkelte gruppene foreslå noe som de trenger for å kunne flykte fra sitt hjemland der grensene nå er stengt. For eksempel kart, kompass, overlevelseskit, kunnskap om minefare, falsk identitet, hjelp fra menneskerettsorganisasjoner, penger mm - det er bare elevenes fantasi som setter grensen. La deretter tolv personer stille seg opp i tre rekker (fire i hver rekke). De utgjør et hinder for at de andre kan ta seg ut av landet, og kan f.eks. agere grensevakter, passkontrollører, angivere, politi e.l. Elevene velger selv hvilken kategori de tolv skal representere, men de må ha bestemt seg innen flyktningene rekker fram til dem. En gruppe flyktninger går fram til første hinder - en av deltakerne i flyktninggruppen agerer frontfigur. Dersom hindringen består i å vise pass og personen ikke har noe pass, kan hun/han ikke flykte. Hun/han må da gå til side. Nå er det tre personer igjen i gruppen. De går videre til neste rekke, neste hinder. Her skjer det samme igjen. Er det fire personer i gruppen kan resultatet bli at bare én person klarer seg. Er man tre i gruppen kan kanskje ingen forlate landet fordi ingen har passert hinderet. Øvelsen har som mål å gi eleven innblikk i de farer en person på flukt stilles overfor når han eller hun må forlate landet sitt.

6 Lærerveiledning DU MÅ FORLATE LANDET NÅ! Hensikten med spillet er å la elevene oppleve de praktiske vansker man møter under en flukt. Men også å bli bevisst om hvilke beslutninger man må ta for å klare seg selv. ØVELSE FOR ØKT INNLEVELSE 1. Del elevene inn i fire grupper. 2. Gi så hver gruppe en felles tilhørighet, f.eks. at de er slektninger, nære venner, naboer eller fjernere bekjente. 3. Tildel enkelte i de respektive gruppene ytterligere problemer i form av funksjonshemming, kroniske sjukdommer, høy alder, små barn med mer. 4. Gi alle grupper samme scenario. De skal flykte og i hver gruppe er det dessverre tre personer som må bort. 5. La gruppene plassere seg i hvert sitt hjørne av klasserommet. Kan alle i gruppen begi seg på flukt sammen? Ville det sette gruppens sikkerhet på spill? Innenfor hver gruppe skal nå medlemmene bli enige om hvem i gruppen som ikke kan bli med fordi det er risiko for at det vil bringe hele gruppen i fare under flukten. De som blir stemt ut, stiller seg så opp midt i rommet og argumenterer for hvilke årsaker de selv anser som sterke nok for at de likevel får bli igjen i gruppen. Etter gjennomgangen av disse argumentene skal gruppen bestemme at en av dem som er stemt ut, kan komme tilbake i gruppen igjen. Diskuter etterpå i klassen hvordan det føltes å velge bort personer på tross av at man vet at følgene kan bli katastrofale for dem som blir igjen i landet. Diskuter også hvordan det føltes å bli stemt ut og forlatt. Øvelsen har som mål å øke elevenes forståelse av hvor tunge og vanskelige valg flyktninger stilles overfor. ØVELSE FOR ØKT INNLEVELSE La elevene skrive ned hvilke fem ting de tror må være det verste ved å komme til et nytt land helt alene. Diskuter det etterpå i klassen. Øvelsen har som mål gi elevene mulighet til å leve seg inn i hva det innebærer å komme alene og tomhendt til et nytt land og en uviss framtid. Mange flyktninger er nødt til å betale agenter penger for å skaffe falske pass eller bli smuglet over grensen. Diskuter i klassen hva som er rett eller galt når det gjelder å hjelpe mennesker til å flykte. Bakgrunnsmateriale til diskusjonen: La elevene søke etter informasjon om Raoul Wallenberg, som organiserte en redningsaksjon som reddet livet til et stort antall ungarske jøder. La elevene lese om det norske fartøyet Tampa som endret kurs for å redde 438 asylsøkere i Indiahavet i august La elevene lete etter informasjon om menneskehandel og menneskesmugling.

7 Velegnete informasjonskilder er for eksempel menneskerettsorganisasjoner på Internett, artikler på faktanettet og aviser eller litteratur. Øvelsen har som mål å gi elevene mer kunnskap om hvordan en del mennesker viser borgerlig mot eller sivilkurasje for å redde medmennesker, mens andre utnytter menneskers utsatthet. DISKUSJONSØVELSE La elevene diskutere fritt om hvordan de tror de ville kjenne seg i en fluktsituasjon. Hva som ville være vanskeligst å håndtere, og hva som ville være enklest. Side 2

8 Lærerveiledning SØK BESKYTTELSE FOR NATTEN! I spillet går flukten fra hjemlandet først til et naboland. Men i dette tilfellet kan ikke personen på flukt søke asyl der. Den politiske situasjonen i nabolandet er ustabil, landet savner en lovgivning om flyktninger og flyktningmottak. Flyktningen i spillet føler seg utrygg der og vil videre til et annet land La elevene søke etter informasjon på faktanettet og Internett samt i litteraturen om nedenstående spørsmål. Gi elevene i oppdrag å søke etter informasjon om utleveringen av balterne i Sverige etter annen verdenskrig, og om jøder som ble avvist av naboland da de forsøkte å emigrere fra Tyskland før annen verdenskrig. Noen baltiske flyktninger følte seg ikke trygge i de nordiske landene etter krigen, men flyktet videre til Nord-Amerika. La elevene lete etter informasjon om flyktninger fra de nordiske og baltiske landene på 1940-tallet. Del klassen inn i grupper og la hver gruppe konsentrere seg om flyktningsituasjonen i et eller to land i regionen i den gjeldende epoke. Etterpå legger de fram hva de har funnet for de øvrige elevene. Et alternativ kan være å la en gruppe intervjue første eller annen generasjon baltiske/nordiske flyktninger i Norden eller lese om deres opplevelser i skriftlige kilder og gjenfortelle historien deres for klassen. Diskuter i klassen hvordan situasjonen så ut i de baltiske og nordiske landene på denne tiden og hva som førte til flukten. Når man spør flyktninger hva de håper på, vil de fleste si: Fred og muligheten til å vende hjem. Men frivillig å vende tilbake er bare en av flere løsninger for flyktninger i verden av i dag. Del elevene inn i grupper og gi dem i oppdrag å søke informasjon på faktanettet om Å vende hjem Integrasjon i første asylland Integrasjon i et tredje land La deretter gruppene framlegge funnene sine for klassen. FOREBYGGENDE TILTAK Mange har aldri noen gang forestilt seg at de ville ende opp som flyktninger. De trodde at konflikten og bruddene på menneskerettighetene kunne forebygges. Men dette er det vanskeligste problemet av alle. Det finnes ingen gyldig avtale mellom medlemsstatene i FN om hvordan flyktningsituasjoner skal kunne forebygges. Derimot diskuterer man sanksjoner, nedrustning og om det skal være tillatt for enkeltnasjoner eller FN å gripe inn i andre lands indre anliggender. Del elevene inn i grupper to og to, eller flere sammen og la dem føre en fri diskusjon om alt de kan komme på som ville kunne forebygge at mennesker tvinges til å flykte. La elevene skrive ideene sine på en blokk eller på tavlen og gjøre rede for dem overfor klassen etterpå.

9 Deltakerne får mulighet til å ta stilling til hvordan det kan føles å vente på beskjed om asyl. Det finnes fire alternativer, for eksempel sinne, angst, apati samt et åpent alternativ for elever som ikke kjenner igjen seg i de tre andre alternativene. Hjørnene i rommet representerer disse fire alternativene. Lederen leser opp alternativer og hver enkelt deltaker velger det hjørnet som svarer best til hvordan pågjeldende elev tror det vil føles. Etter dette diskuterer de respektive gruppene hva som har fått deltakerne i gruppen til å velge nettopp dette hjørnet. Til slutt beretter medlemmer i gruppene for hele klassen om hvorfor de har valgt som de gjorde. Hvis noen endrer mening under gjennomgangen og vil bytte gruppe, går den pågjeldende eleven til det hjørnet han eller hun mener stemmer best overens med vedkommendes følelser. Øvelsen har som mål å gi elevene mulighet for å forstå hvilke følelser det å vente på beskjed om asyl kan utløse. De politiske oppfatningene våre påvirkes av mange faktorer i samfunnet. Dette gjelder uansett hvilket spørsmål det dreier seg om. Denne øvelsen skal hjelpe elevene til å bli mer bevisste om hva som virker inn på synspunktene våre. Del klassen inn i mindre grupper og be hver enkelt i gruppene skrive opp på gule lapper hva det er som påvirker vedkommendes synspunkter. La deretter gruppen i fellesskap sette opp de gule lappene sine på et papirark og rangere faktorene ut fra hva som påvirker dem mest. Diskuter i klassen hva som påvirker synspunktene våre i alminnelighet, samt hva som påvirker vår oppfatning av andre mennesker, for eksempel av flyktninger. Øvelsen har som mål å øke elevenes bevissthet om hva som påvirker våre synspunkter, og hvor viktig det er å sette spørsmålstegn ved stereotype forestillinger om flyktninger. ØVELSE FOR ØKT INNLEVELSE La elevene gruppevis tenke over hvordan det ville være å begynne et nytt liv i et annet land. La hver gruppe bli enige om ti utsagn som handler om: Hvordan jeg gjerne vil bli møtt i det nye landet Hvilke egenskaper jeg ønsker at jeg selv hadde Hva jeg gjerne skulle ha visst om det nye landet Øvelsen har som mål å gi elevene forståelse av hvor vanskelig det er å komme som flyktning til et nytt land. Side 2

10 Lærerveiledning FINN EN TOLK! Spillet foregår på et asylmottak. Hensikten er å få elevene til å innse hvor fremmedgjort og utsatt man er når man verken kan forstå eller gjøre seg forstått, og attpåtil har behov for hjelp for å finne seg til rette i det nye landet. I hjemlandet hadde asylsøkeren familie og et sosialt nettverk. Nå er hun/han helt alene. Mange asylsøkere er dessuten urolige for sine slektningers sikkerhet i hjemlandet. La elevene diskutere om hva som trengs for å begynne forfra. De fleste flyktninger har få eiendeler med seg til det nye landet. Forklar elevene som utgangspunkt for øvelsen at det eneste de har, er klærne de tilfeldigvis har på seg nå. La hver av elevene gå fram etterpå og demonstrere en ting som vedkommende behøver. Det er imidlertid ikke lov å snakke de får bare gestikulere, tegne på tavlen eller mime/dramatisere uten ord. Diskuter i klassen hvilke følelser du ville ha for hjemmet ditt dersom du var tvunget til å flytte til et annet land. Skriv opp på en blokk de tingene elevene demonstrerer de ville savne. Øvelsen har som mål å forstå hvordan det er å begynne forfra - med alt. Flyktninger er vanlige mennesker akkurat som alle andre. Forskjellen er bare at de har vært utsatt for fare og andre tunge og vanskelige opplevelser og tap. Asylsøkere og nyankomne flyktninger har mange ulike behov. Det finnes mange organisasjoner som hjelper flyktninger. Det kan være myndigheter som driver spesielle prosjekt, frivillige organisasjoner eller støttegrupper som flyktninger selv har organisert. Mange organisasjoners virksomhet bygger på frivillig innsats. La et par elevgrupper kontakte lokale organisasjoner som arbeider for flyktningers rettigheter, eller søk etter informasjon om disse organisasjoners støtte til flyktninger på Internett og la elevene gruppevis gjøre rede for organisasjonenes arbeid for flyktninger overfor klassen. Det kan være Amnesty, Røde Kors, Redd Barna, Caritas eller andre frivillige organisasjoner. Mange flyktninger har vært utsatt for traumatiske opplevelser. Det kan være viktig å vite om en flyktning har vært utsatt for tortur eller ikke, når man behandler denne asylsøkerens søknad om asyl, men også for å kunne gi vedkommende støtte og hjelp. Tortur er en veldig smertefull opplevelse og belastet med følelsen av skyld og skam. Mange flyktninger har vansker med å snakke om hva de vært utsatt for, på tross av at de kanskje søker hjelp for problemer som stammer fra torturen. Det er opprettet flere rehabiliteringssenter for torturofre rundt omkring i verden. La en gruppe elever sette seg inn i hvordan flyktninger som har blitt utsatt for tortur kan få hjelp der de bor. For mange ensomme flyktningbarn er livet i asyllandet særlig vanskelig. De har ofte tunge og triste opplevelser bak seg og kommer til et fremmed land uten foreldre eller andre voksne slektninger som støtte. Blant annet Redd Barna arbeider for å bedre mottakelsen av disse flyktningbarna.

11 La en gruppe elever sette seg inn i de faktiske forholdene rundt enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger; hvor mange de er, hvilke problemer de har og hvilken rolle hjelpen fra frivillige organisasjoner som Redd Barna o.a. spiller. Øvelsen har som mål å gi elevene større innsikt i de særlige problemene flyktninger og asylsøkere kan ha, og hvilken hjelp de eventuelt kan få fra samfunnets side. ØVELSE FOR ØKT INNLEVELSE La alle elevene liste opp tre viktige ting de absolutt trenger sine venner til, og tre ting de absolutt trenger sin familie til. Ta så først bort muligheten av å henvende seg til vennene sine for nå er de alene i et nytt land. La dem i stedet velge en eller flere andre personer som skal erstatte vennene. Ta deretter bort familien og la elevene erstatte den med en eller flere andre personer. Diskuter hvilke muligheter elevene har uten slektninger eller venner de kan støtte seg til. Øvelsen har som mål å gi elevene mulighet til å leve seg inn i hva det innebærer å være uten et sosialt nettverk. Referanselitteratur Om enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger: Sammen med barnebokforfatteren Rose Lagercrantz har Ilon Wikland skildret barndommen sin i boka Den lange, lange reisen (Oslo 1995, Damms forlag). Ilon Wikland, illustratør, kom til Sverige som flyktning i 14-årsalderen fra Estland. Hun er framfor alt kjent for sine illustrasjoner av Astrid Lindgrens bøker. Side 2

12 Lærerveiledning FLYKTNING ELLER INNVANDRER? I spillet skal elevene ta stilling til hvorvidt noen personer er flyktninger eller innvandrere. Retten til å søke asyl og få beskyttelse mot forfølgelse er grunnleggende i internasjonal rett. Det som skiller flyktninger fra andre mennesker med behov for slik hjelp, er flyktningenes behov for internasjonal beskyttelse. Mange mennesker kan henvende seg til sitt lands myndigheter for å få sine rettigheter ivaretatt - selv om det i visse land kan holde hardt, eller man ikke når fram i det hele tatt. Men det kan flyktninger ikke gjøre. UNHCR har fått i oppdrag å sørge for at flyktninger får beskyttelse i landene der de søker asyl. Først og fremst skal UNHCR påse at flyktninger ikke tvinges tilbake til et land der de risikerer forfølgelse. Internasjonal beskyttelse er ikke bare fysisk sikkerhet. UNHCR arbeider også for at andre av flyktningenes grunnleggende menneskerettigheter skal bli respektert. Dessuten har flyktninger rett til familiegjenforening. Be elevene i klassen forklare hva asyl er. Del så ut en kopi av følgende tekst: Å bli tvunget til å flykte er ofte resultatet av ulike bakgrunnsårsaker som gradvis blir sterkere. Men så kan det plutselig skje noe som utløser et hendelsesforløp som ender med flukt. Asyl er når en annen stat gir personer på flukt adgang til sitt territorium og beskyttelse der. Diskuter i klassen hva asyl kan innebære. Retten til å søke asyl finner vi i artikkel 14 i Verdenserklæringen om menneskerettighetene. Les artikkel 14, punkt ett og to, i klassen og diskuter den. Verdenserklæringen om menneskerettighetene finner du på faktanettet i Mot alle odds. Be klassen lese artikkelen Asyl gjennom historien på faktanettet, og diskuter hvorfor ulike kulturer og religiøse retninger har gått inn for å gi asyl til politisk forfulgte gjennom tidene. Forklar begrepet asylsøker for klassen - det er en person som har passert en internasjonal grense og søkt asyl i et annet land. En asylsøker har bedt om beskyttelse og har dermed rett til ikke å bli sendt videre til et land der han eller hun vil kunne komme i fare. Å samle inn informasjon om overgrep og krenkelser av menneskerettighetene i ulike land er av stor betydning for organisasjoner som støtter flyktninger og arbeider for menneskerettighetene. På Amnesty Internationals hovedkontor er det en stor avdeling som arbeider med landinformasjon. De benytter seg av mange ulike kilder for å overvåke hva som skjer i et gitt land. Del klassen inn i grupper og gi hver gruppe i oppdrag å ta for seg et spesielt land på nettet for å studere menneskerettighetssituasjonen i dette landet. Amnesty International og Human Rights Watch er blant menneskerettsorganisasjonene som jobber med slik informasjon. Elevene skal også forsøke å få fram hvilke kilder menneskerettsorganisasjonen henviser til i informasjonen om det valgte landet. Også UNHCR har landinformasjon på den engelskspråklige nettsiden Be gruppene gjøre rede for hva de har kommet fram til overfor de andre i klassen, og la dem diskutere betydningen av å ha flere kilder som er uavhengige av hverandre, for å øke påliteligheten av opplysningene. Øvelsen har som mål å gi elevene kunnskap om hva som ligger i begrepet asyl og hva det innebærer, samt hvem som har rett til å få det.

13 FN definerer en flyktning som en person som befinner seg utenfor det landet som han eller hun er borger av, og som ikke kan vende tilbake på grunn av berettiget frykt for forfølgelse på grunn av sin etniske tilhørighet, sin tilhørighet til en viss samfunnsgruppe eller på grunn av sin religiøse eller politiske oppfatning. Men UNHCRs arbeid går ofte ut på å gi beskyttelse og hjelp til mennesker som flykter fra en kombinasjon av forfølgelse, væpnet konflikt og krenkelser av menneskerettighetene. Av og til hjelper UNHCR også internflyktninger med beskyttelse og bistand fordi de befinner seg i flyktningliknende situasjoner. Hva er forfølgelse? For å få flyktningstatus skal innvandringsmyndighetene i et land avgjøre om den enkelte asylsøker nærer en velbegrunnet frykt for forfølgelse. Men hvordan man definerer en persons velbegrunnete frykt kan avhenge av myndighetenes tolkning av begrepet. La elevene arbeide sammen to og to og presentere sin egen definisjon av begrepet forfølgelse. De kan arbeide med følgende påstander og markere i hvilke tilfeller de mener det er et spørsmål om forfølgelse. Når alle elever er ferdige med besvarelsene sine, kan klassen sammenlikne gruppenes svar og definisjoner. Jeg er redd for å bli arrestert på grunn av mine politiske meninger og tortur forekommer i mitt land. Det er ulovlig å snakke mitt språk offentlig, og jeg har ikke lov å gi barnet mitt et navn på vårt språk. Min bror har blitt fengslet fordi han har synspunkter som vår regjering ikke liker. Jeg kan ikke få en bedre jobb på grunn av mine papirer. Av dem framgår det at jeg tilhører en bestemt religiøs gruppe. Mine foreldre vil tvinge meg til å gifte meg med en person som jeg overhodet ikke vil gifte meg med. Jeg får ikke utøve min religion. Det er ulovlig. Det er obligatorisk militærtjeneste i mitt land. Jeg vil ikke i militæret. Jeg mener at det de militære gjør i vårt land, er feil. Jeg har vært utsatt for overgrep fordi jeg tilhører en særlig etnisk gruppe. Politiet lukker øynene for slike overgrep. Jeg er redd for at det skal skje igjen. Jeg vil forlate mitt land, men det er ulovlig å reise ut. Jeg er en homofil mann og homofile forhold er forbudt i vårt land. Om folk der jeg bor kjente til min seksuelle legning er jeg sikker på at de ville brenne ned huset mitt og tvinge meg til å flytte. Jeg er redd. Jeg er aktiv i fagforeningen vår og andre aktivister i foreningen har forsvunnet og likene deres er blitt funnet etterpå. Min datter er svært syk og vi har ikke råd til å betale for den hjerteoperasjonen som hun så sårt trenger. Nå søker vi asyl i et annet land. Jeg har allerede sittet åtte år i fengsel for å ha kritisert regjeringen på et offentlig møte. Nå er jeg redd for å bli fengslet igjen. Det politiske partiet jeg tilhører har nettopp blitt erklært ulovlig. Jeg vil kjøpe mer jord og utvide gården. Men det er ulovlig å eie mer enn 250 mål. Til støtte for diskusjonen kan elevene lese spørsmål og svar om flyktningers beskyttelse på faktanettet. Side 2

14 Øvelsen har som mål å gi elevene en forståelse av hva asyl innebærer og bakgrunnen for at man søker det. ØVELSE FOR ØKT INNLEVELSE La elevene illustrere begrep eller ord relatert til selve flukten ved at de gruppevis former statuer med kroppene sine. Hver gruppe mottar et nedskrevet ord eller begrep som de skal tenke gjennom, for eksempel flukt, grense, frykt, jaget, skrekk, tap, avvist eller velkommen o.l. I gruppene diskuterer elevene det oppgitte temaet og former deretter med kroppene sine en statue som formidler den felles tolkningen av ordet eller begrepet som gruppen fikk tildelt. Etterpå viser hver gruppe statuen for resten av klassen. Resten av klassen betrakter statuen. Hver enkel elev assosierer fritt over hva de ser og skriver ned enkeltord eller korte meninger som overskrift til hvert av bildene statuene fremkaller. La elevene sammenlikne inntrykkene og overskriftene to og to sammen. Spør deretter elevene i hver gruppe hvordan det føltes å visualisere nettopp deres ord eller begrep. Eventuelt kan elevene etterpå skrive en kort beretning ut fra sine overskrifter og illustrere den med en tegning eller et foto fra en avis e.l. Øvelsen har som mål å gi elevene bedre innsikt i den usikkerheten og redselen som en person opplever under selve flukten. Side 3

15 Lærerveiledning NY I KLASSEN! Spillet foregår på en skole i et klasserom på rolleinnehaverens første dag på skolen. Han/hun kan ikke språket og forstår ikke hva som forventes av ham/henne. Hensikten er å få elevene til å tenke over hvordan det er å komme ny til en klasse som flyktning uten å kunne språket, og hva man kan gjøre for å få flyktningelever til å kjenne seg velkomne i skolen. Hva har flyktningene med seg i bagasjen når det gjelder opplevelser og erfaringer, og hvordan påvirker dette dem i dagliglivet i det nye landet? Be elevene lese intervjuer med flyktninger på faktanettet. Del deretter inn elevene i mindre grupper. La dem forestille seg at de er i en flyktningsituasjon og at de nettopp er ankommet. Be gruppene skrive en liste over hva de kommer til å få bruk for i det nye landet: Med en gang Etter seks måneder. Denne listen kan anvendes som utgangspunkt for en diskusjon i klassen om flyktningers spesielle behov. Øvelsen har som mål å få elevene til å tenke over flyktningenes behov når de er i gang med å slå rot i et nytt land, og hvordan de opplevelsene de bærer med seg, kan påvirke deres tilværelse. ØVELSE FOR ØKT INNLEVELSE La elevene lese intervjuer med ungdommer på faktanettet som forteller om hvordan det var å begynne på en ny skole uten å kunne språket. Del så klassen inn i grupper og la dem diskutere hvordan det ville føles å komme til en skole som flyktning. Legg deretter seks nummererte ark, fra 1 til 6, i en rekke på gulvet. Tallene 1 og 6 markerer ytterpunktene. 6 betyr at man er fullstendig enig i påstanden, 1 at man er fullstendig uenig. Elevene skal så ta stilling til ulike påstander, f.eks.: Det viktigste som ny på skolen er å få seg noen kamerater Det viktigste som ny på skolen er å ha de riktige klærne Det viktigste som ny på skolen er å eie de rette tingene for øvrig (f.eks. mp3-spiller) Det viktigste som ny på skolen er å synes Det viktigste som ny på skolen er å få gode karakterer Det viktigste som ny på skolen er å smiske for lærerne Deltakerne stiller seg ved det nummerarket de mener de hører hjemme. La deltakerne motivere hvorfor de har plassert seg der de har, enten individuelt eller i gruppediskusjoner. Etterpå legger de det fram for de andre. Elevene kan endre mening etter å ha hørt en annens oppfatning. La gjerne elevene motivere slike meningsendringer. Øvelsen har som mål å få elevene til å reflektere over hvordan det ville være å komme til en ny skole i et nytt land midt i skoleåret.

16 Snakk sammen om musikk, klessmak, synspunkter, erfaringer, religion m.m. og hvordan det påvirker mennesker. Hvor lett/vanskelig det er å fastholde egne meninger når gruppen mener noe annet. La alle elever sammen definere et antall kategorier ut fra diskusjonen (klær, religion, musikk m.m.). Del opp tavlen i disse kategoriene, og la elevene skrive/sette opp 3-5 lapper med ting de vil regne som det verste ved å komme som ny midt i skoleåret. La deretter elevene rangere disse alternativene. Diskuter så hvordan man kan gjøre det lettere for den/de nye å komme inn i den nye klassen. Øvelsen har som mål å la elevene tenke gjennom hvor annerledes ting og oppførsel som vi opplever som naturlige og selvklare, kan være i ulike andre land. Dette kan i sin tur påvirke hvor lett eller vanskelig det er å komme inn i en ny klasse. Side 2

17 Lærerveiledning SØK JOBB! Spillet foregår i en situasjon hvor rolleinnehaveren skal søke den første jobben sin. Eleven får en mulighet til å fornemme hvordan det er for en flyktning å forsøke å komme seg inn på arbeidsmarkedet i det nye landet. Slik kan flyktningen tjene penger, få kontroll over sitt liv og slutte med å føle seg avhengig av andres hjelp. La klassen lese artiklene på faktanettet om å søke jobb, om diskriminering, samt intervjuene med flyktninger som forteller om sine erfaringer. Gi så klassen i oppdrag å lage et informasjonsblad for flyktninger som søker jobb. I informasjonsbladet kan de for eksempel ta opp retten til arbeid, lover mot diskriminering, det lokale arbeidsmarkedet, hvordan man skriver en jobbsøknad og et CV, samt hva man bør tenke på i forbindelse med intervjuet. La elevene også få besøk av en saksbehandler fra arbeidsformidlingen som kan fortelle om hvordan virkeligheten ser ut. La elevene forberede spørsmål før besøket. Øvelsen har som mål å gi elevene et inntrykk av hvordan mange med utenlandsk bakgrunn har problemer med å komme seg inn på arbeidsmarkedet og hvilke årsaker det kan være til det: Språkvansker, en utdanning som ikke er etterspurt i det nye landet, høy arbeidsløshet på stedet flyktningen bor, utenlandsk etternavn mm. La elevene skrive opp fem fordommer som de tror flyktninger kan bli møtt med på jobbintervjuer. Skriv opp alle fem på tavlen og la elevene så diskutere hva man kan gjøre for å bekjempe dem. Øvelsen har som mål å gi elevene en forståelse av hvilke fordommer flyktninger kan møte når de søker arbeid. ØVELSE FOR ØKT INNLEVELSE La elevene diskutere hva flyktningene kan gjøre for å unngå fordommer og lykkes i å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Diskuter også i klassen hva andre parter i samfunnet kan gjøre for å gjøre det enklere for flyktninger å få arbeid. Øvelsen har som mål å få elevene til å innse at det finnes mange hindringer som flyktninger og mennesker av utenlandsk opprinnelse må overvinne for å komme inn på arbeidsmarkedet.

18 Lærerveiledning TID FOR INNKJØP. I dette spillet havner rolleinnehaveren i en sammenheng der hun/han utsettes for fordommer, men også erfarer hvor fordommene kommer fra og hvordan de oppstår. Fordommer, frykt og fiendtlighet mot innvandrere og flyktninger har økt i Europa i løpet av de siste årene. Politiske partier med et fremmedfiendtlig program har også dukket opp i flere land. Del elevene inn i mindre grupper og la dem diskutere gruppevis om de mener at deres gruppe hører til kategorien: jeg har fordommer, jeg har få fordommer, jeg har mange fordommer, jeg har ingen fordommer. La etterpå hver gruppe skrive opp noen fordommer - minst fem - som noen eller flere av dem har. Etterpå skal de bytte sin liste med fordommer med en annen gruppes liste. Listen med de nye fordommene som de får, skal gruppen ta opp og tenke gjennom bakgrunnen for. Alle grupper legger deretter fram synspunktene sine for de andre i Klassen og diskusjonen går videre. Øvelsen har som mål å gi elevene innsikt i hvordan vi skaper fordommer, negative holdninger mot, eller negative synspunkter om, mennesker eller grupper som vi har få kunnskaper om. Hvordan vi ser verden omkring oss gjennom vi og de - briller. - Lekker jente! Men henne skal man nok ikke røre, da får man vel hele slekta på nakken La elevene lese artiklene på faktanettet om fordommer og rasisme og om nettstedet Quick Response som gransker nyheter om innvandring, integrasjon og fremmedfiendtlighet. Samle aviser gjennom en uke, gjerne fra ulike land, f.eks. fra EU-land eller nordiske land. Klipp ut og kopier alle artikler om flyktninger og la elevene gå sammen to og to om å markere alle fakta de finner i artiklene med en farge. Etterpå markerer de alle ord som uttrykker følelser eller som er fordomsfulle med en annen farge. På den måten får man et visuelt bilde av balansen mellom fakta og følelser i avisartikler om flyktninger. - De kommer her og tar jobbene våre. Og selv må man søke arbeidsledighetstrygd DISKUSJON Diskuter artikkel 30 i Verdenserklæringen om menneskerettighetene i klassen. Artikkel 30. Intet i denne erklæring skal tolkes slik at det gir noen stat, gruppe eller person rett til å ta del i noen virksomhet eller foreta noen handling som tar sikte på å ødelegge noen av de rettigheter og friheter som er nevnt i Erklæringen Verdenserklæringens siste artikkel handler om alles ansvar for å respektere hverandres friheter og rettigheter. Ingen myndighet, forening, samfunn, skole eller person får ta del i noen virksomhet som hindrer andre mennesker i å dyrke sine rettigheter og friheter. Rasistiske meninger er ikke forbudt (samvittighets- og tankefrihet) men man får ikke spre dem (ytringsfrihet) fordi rasistiske meninger krenker alles likeverd. Frihet innebærer ikke at man har lov til å krenke og true andre. - Vi vil gjerne se væska di! Diskuter i klassen forskjellen mellom å mene og tro som man vil, og å krenke andre. Snakk gjerne med klassen om elevene har opplevd tilfeller der de selv eller andre har gått over grensen. Diskuter også begreper som hensyn og respekt. La til slutt klassen lete etter informasjon om hva lovgivningen sier om hets mot folkegrupper. Øvelsen har som mål å få elevene til å forstå hvordan fordommer oppstår og spres, å se sin egen rolle i det store bildet samt å forstå hvordan de selv kan påvirke.

19 Lærerveiledning SORTER ETTER OPPRINNELSE! I dette spillet får brukeren mulighet for å innse at mye av det som vi tar for gitt er fra vårt eget land, ikke alltid er det. Handel, folkevandring og reiser har blant annet bidratt til at sedvaner og varer har blitt spredt mellom land og kulturer. Våre navn kan gi oss et bilde av hvordan kulturer fra andre deler av verden gjennom tidene har påvirket oss. Lån bøker til klassen om opprinnelsen til navn, eller la elevene søke på Internett for å finne betydningen av sine egne navn og hvor navnene kommer fra. Fortell etterpå klassen om bakgrunnen for de ulike elevenes navn og diskuter hvilke kulturer, land og religioner m.m. som har hatt innflytelse på navnene. Diskuter også gjerne hvilken betydning navnet kan ha for en persons identitet. Og hvordan vi reagerer på usedvanlige navn samt hvordan arbeidsgivere eventuelt kan reagere på utenlandske navn. For eksempel: Agnes - kommer fra et gresk ord for kysk. Cecilia - er et romersk slektsnavn, dannet av ordet caecus som betyr blind, og antas å ha blitt dannet nettopp fordi slektens stamfar var blind. Hanna - er et hebraisk, bibelsk navn som betyr nåde eller den nåderike. Ingrid - er dannet av det norrøne gudenavnet Ing og skal bety Ings favoritt eller elskede. Jenny - er en engelsk kortform av Johanna som er den kvinnelige formen av Johannes, et bibelsk navn som betyr Herren er nådig. Klara - kommer fra latin og betyr nettopp den klare eller lyse. Andreas - er et gresk navn som betyr mann. Benny - er det engelske kjælenavnet for Benjamin, som er hebraisk og betyr lykkens sønn. Fabian - har sin opprinnelse i det romerske slektsnavnet Fabius som betyr "bæreren tilhører Fabius hus". Erik - er et gammelt nordisk navn som betyr den som hersker alene. Kennet skal være keltisk og bety vakker. Magnus - kommer fra latinsk magnus som betyr stor. Nils - er en norsk variant av Nikolaus, som kommer fra gresk og betyr noe i retning av folkets seier. Øvelsen har som mål å gi klassen anledning til samtale og ettertanke om hvordan kulturer, land og folk til alle tider opp gjennom historien har påvirket hverandres sedvaner og samfunnsutvikling. La hver elev liste opp tre ting som de tror er av norsk opprinnelse. Gjennomgå sammen hvor tingene egentlig kommer fra. Ta gjerne eksempler fra spillet og/eller gå inn på faktanettet for å lese om tingenes opprinnelse. Diskuter så i klassen hvordan innvandring av flyktninger og arbeidskraft på 1900-tallet har påvirket matvaner og kultur og andre sedvaner i Norge og Sverige, og også hvordan innvandrernes egne tradisjoner og matkultur kan ha blitt forandret i det nye hjemlandet. Øvelsen har som mål å få elevene til å forstå hvordan kulturmøter gjennom tidene beriker og har beriket vår hverdag og hvordan nye foreteelser og vaner vokser fram i samfunnet. Hvordan ser elevenes personlige røtter ut? La elevene tegne sitt eget slektstre så langt tilbake de kan. La elevene be foreldre og besteforeldre om hjelp til å få fram så mye informasjon som mulig. Fra hvilke landsdeler eller eventuelt andre land kommer deres slekt?

20 Hvorfor flyttet de engang, eller flyktet de kanskje for at søke beskyttelse i et annet land? Var det noen i slekten som utvandret tidlig på 1900-tallet? La deretter elevene kort fortelle resten av klassen om slektens historie. Sett i fellesskap opp en liste med de land, religioner, folkegrupper m.m. som er representert i elevenes slektstrær. Hvis det finnes mange nasjonaliteter i klassen, er en annen mulighet å sette opp et verdenskart i klasserommet. La alle elevene sette en nål i det land de eller deres foreldre kommer fra, og trekk så en sytråd mellom alle nålene. Øvelsen har som mål at elevene skal bli klar over sin egen og klassekameratenes opprinnelse. Det vil gi dem en bedre forståelse av begreper som folkevandringer, flukt og mangfold i samfunnsutviklingen. Side 2

21 Lærerveiledning DEN FØRSTE LEILIGHETEN DIN. I dette spillet møter brukeren sine nye naboer og får anledning til å gjøre seg kjent med hvordan de ser på sosiale roller. Omgangsformer mellom naboer og arbeidskamerater kan være forskjellige i ulike kulturer. Når mennesker fra ulike land møtes, oppstår det iblant spørsmål som vi må svare på for å kunne forstå hverandre. La elevene lese intervjuer på faktanettet med flyktninger som forteller om sin første tid i asyllandet samt artikkelen som tar opp hvilken starthjelp en flyktning kan få til sin første bolig. Øvelsen har som mål å øke kunnskapen om hva som gjelder for en flyktning når hun/han får sin første bolig. La elevene gå sammen to og to og fundere over hva man må sørge for når man skaffer seg en leilighet for første gang. Utgifter til innredning, til innkjøp av husgeråd, anskaffelse av telefon, hjemforsikring m.m. La dem deretter resonnere om forskjellen mellom seg selv og en flyktning som kommer helt tomhendt og skal flytte inn i sitt nye hjem. Kanskje elevene har ressurser i nærmiljøet sitt: Møbler og husgeråd fra familie og slekt og kanskje sparepenger i banken som gir vedkommende mulighet for etter hvert å innrede det første hjemmet sitt. Øvelsen har som mål å gi elevene mulighet for å forstå hvordan forutsetningene for dem selv og en nyankommet flyktning skiller seg fra hverandre. ØVELSE FOR ØKT INNSIKT Del klassen inn i grupper på tre elever. Gruppene skal diskutere ankomsten til et nytt land innbyrdes, hvordan det er å lære seg et språk, å være uten familie og venner samt å skape seg en ny tilværelse. La deretter elevene skrive et brev til en fantasivenn som de har igjen i hjemlandet, og fortelle om det nye livet sitt. Diskuter etterpå i klassen hva elevene tror man kan gjøre som nabo, arbeidskamerat eller elev for å få flyktninger til å kjenne seg mer velkomne. Øvelsen har som mål å gi elevene innsikt i hvordan det kan føles å måtte begynne forfra når man er alene og tomhendt. DISKUSJON La klassen lage et demografisk kart over lokalområdet og diskutere hvor arbeidere, innvandrere, funksjonærer og andre befolkningsgrupper bor. Hvorfor det ser ut som det gjør, og hvorfor søker flyktninger seg til visse områder, eller får de kanskje anvist bolig i bestemte bydeler? Diskuter også med elevene om de selv bor der de helst vil bo. Diskuter årsaker til at vi bor der vi bor - økonomiske, sosiale og politiske årsaker. Iblant er status og økonomi årsak til segregasjon og fremmedgjøring, iblant søker vi oss selv til boligstrøk der vi har landsmenn, for å kjenne tilhørighet og få et større sosialt fellesskap. La avslutningsvis klassen utarbeide en handlingsplan med tiltak for å øke integrasjonen og fellesskapet mellom ulike boligstrøk. Øvelsen har som mål ut fra ulike perspektiv å få elevene til fundere over hva man kan gjøre i samfunnet for å øke integrasjonen mellom ulike grupper.