Vårnummer Innhold:

Transkript

1 Vårnummer 2014 Innhold: s.2 Leder s.6: Hospitering ved to sykehus s.9: Ildsjelprisen s.10: Referat vintermøtet s.16: IAAS generalforsamling s.20: Nordaf generalforsamling s.22: Festmiddag s.23: Redaktørens hjørne Side 1

2 Leder Nasjonalt Vi kan nu som fryktet - og som vi har advart imot - via offisielle tall fra SAMDATA konstatere et fall på ca. 2 prosent i andel dagkirurgi ved elektiv kirurgi i Norge fra Den politiske nasjonale strategi via de 2 seneste regjeringer: Fra Døgn til Dag er som konsekvens av den praktiske politikk nu blitt til Fra Dag til Døgn. DRG- reduksjonen for dagkirurgi fra 2010 har dokumentert effekten av negative økonomiske insentiver i dagkirurgien. En utvikling der verken er til gagn for pasienter, helseøkonomi eller samfunnet som helhet. Nedenfor en faksimile av SAMDATAs presentasjon av utviklingen innen dagkirurgi fra 2008 til og med Dagkirurgi viser en nedgang på 1,8* prosentpoeng fra mens planlagt kirurgisk behandling med én liggedag økte med 7,6 prosent * Minst 6000** inngrep per år unødig innlagt ** i forhold til stabilt nivå enda flere i forhold til ønsket økning! SAMDATA Side 2

3 NORDAF med støtter i det dagkirurgiske miljø har i 2014 fortsatt sitt arbeid med å overbevise stake-holdere og politisk an-svarlige for denne høyst uheldige utvikling. Der har bl.a. vært avholdt et svært godt besøkt møte i regi av Helse-Sør- Øst og AHUS hvor disse forhold er presentert og problemati-sert. Senest er der i mars sendt brev fra Berit Karin Helland, Johan Ræder og undertegnede med doku-mentasjon til Helsedeparte-mentet. Vi avventer initia-tiver fra de, der har innsikt, makt og vilje til å endre denne utvikling. Vi er sikre på at balanserte / positive økonomiske incitamenter til fremme av dagkirurgi er det medisinsk og helseøkonomisk riktige. Når får vi overbevist dere politikere.?? NORDAF som stor medisinsk, multiprofessions- forening holder dampen oppe. Vintermøtet 2014 på nytt hotell på Fornebu synes å ha vært en positiv opplevelse for de fleste av de 340 deltagere og 26 utstillende firmaer. Løfterike foredrag om nyetablerte avdelinger og initiativer omtales senere i dette blad og de fleste foredrag kan gjenfinnes på vår nettside. På generalforsamlingen hadde styret gleden av å kunne fortelle om utdeling av stipendier på i alt NORDAF sin Ildsjel-pris ble utdelt for første gang. Verdige mottakere blev professor Johan Ræder og Unni Naalsund, begge representerende Ullevaal. Se omtale og fotos lengre bak i bladet. Styret Vi måtte på generalforsamlingen i januar ta avskjed med 2 styremedlemmer. Det mangeårige styremedlem, nu pensjonert leder av den dagkirurgiske avdeling på Rikshospitalet i Oslo Dorte Guldbrandsen, der har ytet en flott innsats for dag-kirurgien via sitt styrearbeid i NORDAF gjennom 12 år. Adm. Dir. Pål J. Husby, Martina Hansens Hospital valgte av arbeidsmessige årsaker å slutte styrearbeidet etter 2 år. Vi håper, at han vil kunne vende tilbake ved en senere leilighet. Takk til dere begge! 2 nye styremedlemmer ble valgt etter kampvalg: Mariann Aaland, avdelingssjef og spesialsykepleier, dagkir. Seksjon, Ahus, og Vigleik Jessen, klinikksjef og ortopedisk overlege, St Olavs Hospital, Trondheim Det nordiske samarbeide (S, DK og N) I forbindelse med NORDAF sitt vintermøte i januar hvor hele det danske og 2 rep. fra det svenske dagkirurgiske selskaps styrer var til stede var der leilighet til å holde et møte med deltagelse fra de 3 nordiske styrer. Det blev atter klarlagt, at man har en felles nordisk inter esse i et styrket, fortsatt samarbeid. Der var fra svensk side et forslag til det første konkrete felles tiltak i form av en felles spørreskjemaundersøkelse vedr. forskjellige vesentlige entiteter i dagkirurgien. Undersøkelsen er nu gjennomført velvilje fra Norsk Anestesiologisk Forening og var målrettet anestesiologer. Resultatene foreligger ikke pr. dags dato. Det tidligere omtalte initiativ til et bredere samarbeid vedr. behandlingslinjer- short-stay-surgery og andre medisinske behandlingslinjer/pakkeforløp hvor vi skal bygge på våre nordiske erfaringer vil fortsettes. Side 3

4 Internasjonalt IAAS har hatt sin generalforsamling i Barcelona i mai. Norge deltok som vanlig med 2 representanter, denne gang de to nye styremedlemmer i NORDAF. Verdenskongressen i dagkirurgi avholdes i perioden mai 2015 i Barcelona. Det neste internasjonale initiativ mellom IAAS og EU til promovering av dagkirurgi er i støpeskjeen og har fått arbeidstittelen Horizon Der arbeides på det innholdsmessige og det er denne gang Spania, der er i teten. Danmark har meldt sin deltagelse i prosjektet via Danske Regioner og Aarhus Universitet. La oss se hva vi kan få til fra norsk side.. Nettsider vedr. IAAS sine aktiviteter - info om kongresser og møter: Info spesifikt om DaySafeprosjektet: Besøk vår nettside. Vi er også på Facebook. Jørgen Nordentoft Styreleder Sygehus Vendsyssel- Frederikshavn. Halvsides annonse Ortomedics Side 4

5 Stipender v/ Dorte Solnør Christiansen Nordafstipend To ganger i året deler Nordaf ut 3 reisestipend à kr Søknadsfrist er 20/5 og 20/12. En kortfattet søknad sendes styret i Nordaf v/ styreleder Jørgen Nordentoft. Disse stipend er ment å være et bidrag til en studietur, et aktuelt dagkirurgisk møte i inn- eller utland, eller andre kreative formål, som kan bidra til økt kunnskap om dagkirurgi. Betingelsen for å motta stipend er at det sendes en liten rapport til Nyhetsbrevet / Dagkirurgisk Forum etterpå og at søkeren er medlem i Nordaf. Rapporten sendes til styreleder. Alle stipender er personlige og kan ikke gis bort til andre. Side 5

6 Hospitering ved to sykehus etter å ha fått Nordafs reisestipend Mette Westgård, Lillehammer Var heldig og fikk tildelt Nordafs reisestipend på siste vintermøte. Som sykepleier på oppvåkningen på Dagkirurgen SIHF Lillehammer hadde jeg et ønske om hospitering på dagkirurgiske avd. ved andre sykehus. Det var naturlig å velge sykehus som var noenlunde sammenlignbare med vårt, både med tanke på pasientkategori og kapasitet. Fokusområder var bruk av premedikasjon, postoperativ smertebehandling, anestesimetoder og logistikk, samt telefonoppfølging av pasienter postoperativt. Valget falt på to sykehus: Ålesund og Lovisenberg. Ålesund 20.mars besøkte jeg sykehuset i Ålesund som i begynnelsen av februar -14 åpnet sin helt nye dagkirurgiske avdeling. Pasientkategorier: Ortopedi, generell kirurgi, karkirurgi, urologi, øye. Etter påske er planen å starte opp med gyn og ØNH. Kapasiteten på ortopediopr. skal økes, bl.a. skal de ta mer halvøyeblikkelig hjelp, pasienter med frakturer og lignende som får en time til dagkirurgisk operasjon og slipper å ligge og vente på sykehuset. Lokaliteter: to venterom, atskilt dame- og herregarderobe, kontor for sekretærer, kontor for leder, undersøkelses/ diktatrom, pauserom, 6 topp utstyrte operasjonsstuer med tilhørende rom, og to oppvåkningsenheter, hvorav den ene har to separate rom for barn og pasienter med spesielle behov for skjerming. Det opereres foreløpig bare på tre stuer og bare den ene oppvåkningsenheten er tatt i bruk. Ved full kapasitet vil det være 21 plasser på oppvåkningen, pr. i dag er det 9. Det benyttes både bårer og stoler. Åpningstiden er fra , fredag til kl. 16. På oppvåkningen er det 3,3 stillinger i tillegg til bruk av ekstravakter. Her jobber både intensivsykepleiere og sykepleiere uten spesialutdanning. Operasjonsavdelingen har faste operasjonssykepleiere, en fast anestesisykepleier, de øvrige rullerer fra sentraloperasjonen. Anestesimetoder: Det brukes mest TIVA, lokalanestesi, det skal satses mer på blokader etter anskaffelse av ultralydapparat. Jeg refererer i grove trekk til premedisinering og smertebehandling her: Premed: Diclofenac gis i doser på 75 og 100 mg alt etter alder og vekt. I tillegg gis Paracet. Oxycontin gis til mange inngrep. Postopr: Fentanyl iv. Pasienten får med hjem: Paracet, Diclofenac, evt. Oxycontin/-norm., evt. etter operatørs vurdering: resept på: Codaxol, Paralgin forte, Pinex forte. Det gies også Dexamethason ved flere typer inngrep, bl.a. ved kne- Side 6

7 artroskopi. Disse pasientene har lite smerter 1. postoperative dag, noe som er viktig i forhold til å kunne utføre bevegelighetsøvelser. De ringer pasientene 1. postoperative dag. Fungerende seksjonsleder Hege- Ragnhild Hagen fulgte meg godt opp utover hele dagen, og overalt møtte jeg positive og meddelsomme folk som var tydelig stolte over den nye dagkirurgiske avdelingen og samtidig spente på den videre utviklingen. I bagasjen hjem var det masse inntrykk etter en fin dag, inspirerende å komme ut og se hvordan andre jobber, det var en viktig vitamininnsprøytning til å jobbe videre med de utfordringer vår arbeidsplass har. Lykke til videre, Ålesund!! Lovisenberg 27.mars hospiterte jeg ved dagkirurgisk avdeling, Lovisenberg Diakonale sykehus. Pasientkategorier: ortopediske, generell kirurgi og ØNH. Oppvåkningen: Seks sykepleiere inklusive vaktansvarlig. Avdelingen har ikke sekretær. Åpningstider: 7-18 Det er 6 plasser på selve oppvåkningen, men pasientene kan flyttes inn på andre rom i stol slik at 13 pasienter totalt kan oppholde seg der samtidig. Premedikasjon: Ortopediske: Paracet, evt. Oxycontin. ØNH: Paracet og Dexamethason, i tillegg Celebra og Oxynorm ved forventa sterke smerter. Generell: Paracet og Dexamethason Postoperativt: Ketorax Sykepleierne Nina Kristensen og Turid Undebakke Schweitz har laget et undervisningsprogram for personalet på kirurgiske avdelinger med tema: informasjon og undervisning til kirurgiske pasienter. Jeg var heldig å få være med på denne undervisningen. Det ble referert til Pasientrettighetsloven og Helsepersonelloven. Innholdet var grovt skissert: Kommunikasjonsprosessen (30 % verbalt, 70 % nonverbalt) Kommunikasjonsteknikker: aktiv lytting, bekreftende, parafrasering og speiling. Spesielle utfordringer: barn, de med nedsatt evne til å ivareta egne interesser, fremmedspråklige, de med nedsatt leseferdighet, fysiske forhold (liten mulighet for å være alene med pasienten), postoperativt. Viktige virkemidler informere om og oppdatere nettsiden, informasjonsskriv, telefonoppfølging, systematisert info. Hovedårsaken til at jeg valgte Lovisenberg var med bakgrunn i en artikkel i Sykepleien Forskningsbladet 02/13.: Telefonoppfølging gir bedre smertelindring. De ringer pasientene 1. postoperative dag, og bruker registreringsskjema innarbeidet i DIPS, som et sykepleiedokument. Skjemaet består av standardiserte spørsmål med rom for tilleggskommentarer. Ved hjelp av data- og statistikkbehandlingsprogram QlikView kan dataene analyseres og brukes som utgangspunkt i forbedringsarbeidet på avdelingen. Side 7

8 Informasjon om pasientene, de forskjellige sykdommene, type behandling og tiden etter behandling er nøkkelinformasjon for å kunne se sammenhenger og dermed bedre kvaliteten for pasientene. Det kan hentes ut statistikk og grafer, f.eks. antall operasjoner, antall strykninger, se kvalme i forhold til type inngrep osv. Einar Amlie, overlege i kirurgi ved Lovisenberg har vært ansvarlig for implementeringen av QlikView siden starten i Jeg var heldig og fikk møte ham og høre på hans orientering og erfaring med programmet. Sykepleierne på dagkirurgen er blitt mer bevisste og smertebehandlingen er blitt bedre etter at de tok i bruk systemet. Nina og Turid stråler av engasjement for jobben sin, og jeg ble godt tatt vare på denne dagen. Jeg ble inspirert til å starte i det små for å se om vi på vår avdeling kan bruke de tilbakemeldingene pasientene gir oss første postoperative dag til noe konstruktivt som kan resultere i forbedringer. Lykke til videre, Lovisenberg! Og takk til NORDAF som ga meg muligheten! Halvsides annonse MicroMed Side 8

9 De første ildsjelene er belønnet med ildsjelprisen: Unni Naalsund og Johan Ræder Prisen skal synliggjøre betydelig innsats for å oppmuntre og fremme utviklingen av dagkirurgi, og ildsjeler som kan være forbilder og en inspirasjon for andre. Prisen utdeles for uegennyttig og allmennyttig innsats for utviklingen av dagkirurgi. Valget av de to første ildsjelene var ikke vanskelig. Fra Nordaf ble stiftet i 1997, har to virkelige ildsjeler vært de store pådriverne for foreningen. Nordaf utgikk på mange måter fra Ullevål sykehus sin fantastiske dagkirurgiske avdeling. Og det var først og fremst to derfra som ble foreningens hjørnesteiner, hvis det går an å si det sånn. Johan Ræder, anestesiologiprofessor og allerede da internasjonal kapasitet på dagkirurgisk anestesi, var Nordafs første leder, og ble i det vervet i 10 år. Unni Naalsund, anestesisykepleier og leder for avdelingen på Ullevål ble den store stimulatoren for sykepleierne. Hun var med i styret fra starten og etter hvert i mange år redaktør for det som de første 15 årene het Nyhetsbrevet. Uten disse to ville Nordaf neppe ha blitt den viktige foreningen den er. Mange andre har medvirket, og mange andre har vært ildsjeler både i Nordaf og på sine sykehus. Styret ønsker mange forslag til nye prisvinnere. Inge Glambek Side 9

10 Nordafs vintermøte på nytt hotell i 2014 Referat ved Anders Forwald, Sykehuset i Vestfold, Tønsberg Møtet ble avholdt på Scandic Hotell Fornebu januar Konferansen startet fredag morgen med registrering, kaffe, rundstykker og en rikholdig utstilling. Leder i NORDAF Jørgen Nordentoft ønsket velkommen og første sesjon var: Spesialisthelsevesen et nå og i fremtiden: offentlig og privat helsestatus, muligheter og utfordringer. Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson på Stortinget Tove Karoline Knutsen innledet med å argumenterte for en sterk offentlig helsetjeneste med rask, riktig og god behandling for pasienten. Utfordringsbildet fremover er økt levealder, endret sykdomsbilde, medisinsk og teknologisk utvikling, mangel på helhet i helsetilbudet, mangel på nøkkelpersonell, store forventinger til service og behandling. Arbeiderpartiet mener at det offentlige skal ha ansvar for finansiering, prioritering og fordeling av ressurser i helse- og omsorgssektoren. Offentlige institusjoner/ aktører må være hovedleverandør av tjenester. Ideelle og private kan utgjøre et supplement, med utgangspunkt i et definert behov. Videre at dagbehandling er viktig både fra et pasient- og et ressursperspektiv og understøtter faglighet og pasientsikkerhet. Det må legges til rette for dagkirurgi/ dagbehandling på alle områder/nivåer er dette er mulig og formålstjenlig. Vi må satse på de offentlige Side 10

11 sykehusene styrke økonomien, utnytte kapasiteten bedre, lede og organisere bedre, styrke arbeidsmiljø og kultur, oppruste utstyr og bygninger. Tove Karoline Knutsen Knutsen gjorde et poeng ut av det hun mente er den viktige forskjellen på fritt sykehusvalg og fritt behandlingsvalg. Fritt behandlingsvalg ønsket hun og Arbeiderpartiet ikke, da det betyr at private tilbydere kan selv bestemme hva de skal drive med og muligheten er der for at de velger det som gir best avkastning og er relativt enkelt å gjennomføre. Fritt sykehusvalg betyr at det offentlige gir pasienten mulighet til å velge hvor behandlingen skal foregå, med mulighet for å velge private tilbydere som da har avtale med det offentlige om å tilby tjenester på et område med behov. Leder for Praktiserende spesialisters landsforening i Den norske legeforening Sverre Døvik spurte i sitt innlegg Er det behov for spesialister utenfor sykehus? Hans svar var at det er behov for flere avtalespesialister. Det vil føre til bedre tilgjengelighet og redusert helsekø og bør brukes i langt større grad enn de gjør i dag. Regjeringen har foreslått dette i regjeringsplatformen. Hva gjør avtalespesialistene, helprivate spesialister og private sykehus i dag? Innen somatiske fagområder blir i snitt 28 % av alle polikliniske konsultasjoner innen spesialisthelstetjenesten utført hos avtalespesialistene. Fordelene med spesialister utenfor sykehus er en desentralisert spesialisthelsetjeneste med tilknytning til lokalmiljøet og fastlegen. Utredning og behandling kan ofte foregå på samme sted, det blir god kontinuitet med samme lege hver gang og det er godt dokumentert aktivitet inn i offentlige registre (HELFO). Sverre Døvik Utfordringer fremover vil være bedre kontakt og samhandling med sykehusene og helseregionene, videreutvikling av IKT, bedre fordeling av hjemler, oppgradering av finansieringssystemet, utdanning av spesialistkandidater og større respekt for avtaleverk og samarbeidsutvalg. Administrerende direktør ved Aleris Helse Grethe Aasved-- innledet med temaet Samhandling mellom of-fentlig og privat helse-vesen. Grethe Aasved Aleris Helse er Norges største private helseforetak, med sykehus og medisinske sentra i alle helseregioner. De deltar i ordningen Fritt sykehusvalg og er behandlingsalternativ der de har vunnet anbud fra RHFene, via HELFO ved fristbrudd, kjøp av helsetjenester gjennom forsikringsselskap og kjøp av helsetjenester fra privatpersoner/ bedrifter. Side 11

12 Alt ved Aleris er lagt opp rundt pasienten; pasientservice og pasientansvarlig lege, kontinuerlige kvalitetsmålinger og tiltak, fokus på god logistikk. Dette gir god kvalitet og sikkerhet, høy tilfredshet blant pasienter og medarbeider, lav turnover og lavt sykefravær. Pasientrettighetene oppfylles ikke i dag, antall fristbrudd er for høyt, pasientkøene øker (mest til poliklinisk konsultasjon) og effektiviteten er for lav. Norge bruker mest offentlige penger på helse i forhold til BNP, men får ikke alltid mest igjen for pengene (Sintef, 2009). Aleris ønsker å tenke nytt i samspillet mellom offentlige og private helseaktører. Private kan brukes mer innovativt; ta unne køer der det er behov, raskt etablere nye tilbud der det offentlige må vurdere utbygging og investere, gjennomføre piloter innen tjenesteyting og virksomhetsoverdragelser. For å få til dette må det tenkes nytt rundt anbudsordningen; den må ha et krav til kunnskapsoverføring, organisering av forløp og logistikk, forskning og utdanning. Fra akutt postoperativ smerte til kronisk smerte hvor står vi? Prof. Henrik Kehlet, Rigshospitalet København Kehlet beskrev dette som et vesentlig problem hos pasienter som har vært til dagkirurgisk behandling. Flere pasienter har smerter som påvirker dagliglivet og noen angrer at de gjennomførte inngrepet. Summen av de som opplever postoperative og kroniske smerter gir store sosioøkonomiske konsekvenser. Han kunne vise til flere studier som underbygget disse påstandene. Studiene var fra forskjellige fagfelt som for eksempel mamma- og herniekirurgi Henrik Kehlet Ifølge Kehlet finnes det pr. i dag kun 3 gode kartleggingsskjemaer for å predikere postoperative smerter. Han understreket viktigheten av preoperativ kartlegging av pasientens smerterespons, også ved hjelp av smertestimuli. Mange mekanismer er gjeldende når man forsøker å forklare årsaken: pasientens psyke, kirurgisk traume, genetikk, annen sykdom, nerveskade, preoperativ smertetoleranse, tidligere kroniske smerter i og utenfor operasjonsområdet. Konklusjonen var at nervebesparende kirurgi er det man ganske sikkert kan si utgjør en forskjell. Det er ikke blitt vist at konvensjonelle smertestillende teknikker hjelper. Det trengs mer studier på medikamentell modifikasjon av nevroinflammatorisk respons. Det er også viktig at smerteregimet er prosedyrespesifikt. Internasjonalt samarbeid og prosjekter i dagkirurgi (IAAS- EU) Dr. Claus Toftgaard, Danmark IAAS har laget anbefalinger til drift og utvelgelse av pasienter til dagkirurgi og en lærebok om dagkirurgisk modell. Man kan si at dagkirurgi ar aktuelt for 80 % av pasienter som skal til kirurgisk behandling, det er stor variasjon fra land til land hvor høy prosenten er. Det er viktig med fokus på alle nivåer fra beslutningstagere til faggrupper når det gjelder å argumentere for at dagkirurgi er en viktig og god behandlingsmodell. Side 12

13 Dagkirurgi er ikke en motsetning til stasjonær kirurgi, og mange prinsipper fra dagkirurgisk modell kan med fordel overføres til sentraloperasjon. Det ble henvist til 3 prosjekter som det kan leses mer om på (WP4, WP5 og WP6). Claus Toftgaard Ledelse og nytenkning i sykehus. Mennesket i fokus? Lege, siv. ing., helseledelses- coach Magnus Lord, Sverige Magnus Lord hadde et flott og inspirerende foredrag som vanskelig kan gjengis i referats form. Hans påstand var at helsevesenet tradisjonelt sett er organisert på en måte som ikke passer oppgaven. Det er en modell hentet fra stordrift og masseproduksjon i amerikansk bilindustri på 1920-tallet. Feilprosenten i dette systemet blir høy og kvaliteten dermed dårlig. Beslutninger tas høyt oppe i organisasjonen. De ansatte bruker tiden på å vente, som fører til frustrasjon, stress og videre til høyt sykefravær. Systemet er årsaken til utfordringene, ikke de som jobber i det. Så viste han oss et system som stammer fra japansk bilindustri som bygger på respekten for mennesket og kontinuerlig læring på arbeidsplassen. Der er en leders oppgave å hjelpe de ansatte til å utnytte hele sitt potensiale. De ansatte er med å hele tiden forbedre virksomheten og sjefen støtter dem i dette arbeidet. Han viste til flere eksempler fra helsevesenet der man har endret system og kan vise til stor gevinst når det gjelder rask og effektiv pasientbehandling med god kvalitet. Magnus Lord Metoden er å stille seg spørsmålene: Hva vil vi oppnå? Ble det som vi tenkte? (kvalitetskontroll) Hvis nei: Hvorfor? Analyser og gjør forbedringer Start fra toppen igjen De store framskrittene kom når det ikke ble som planlagt(!). Når ting (nesten) går galt hva kan vi lære? KASUISTIKKER Komplikasjoner: Antikoagulantiabehandling og kirurgi Overlege Bjarte Askeland. Haukeland, Bergen Det ble oppdaget etter spinalanestesi at en pasient ikke hadde seponert antikoagulantiabehandling (Pradaxa) før operasjon. Det er mange preparatnavn og former på markedet. Ikke alle ringer en bjelle hos helsepersonellet som behandler pasienten. Viktig å ha gode og oppdaterte rutiner på antikoagulantia som påvirker bruken av regionalanestesi. Spinalt hematom er en sjelden, men fryktet komplikasjon, som Side 13

14 selv ved rask intervensjon kan gi permanent skade. Trykk-/strekksår etter EKG-lapper. Martina Hansens Hospital To pasienter med hudlesjoner rundt EKG-lapper som kunne minne om brannsår. Ingen feil funnet ved det elektriske og medisinsktekniske utstyret. Konklusjonen ble at lesjonene kom som følge av langvarig strekk i EKG-ledningene under operasjon. Akutthendelse ved ØNHklinikk ØNH-lege Sverre Dølvik, Asker Gutt 3 år til ØNH- inngrep på privatklinikk fikk post operativ takykardi, surklende respirasjon og hypoksi. Det var ingen blødning, han ble bagget på maske uten endring og ble derfor reintubert. Fortsatt var det nedsatt lyd venstre lunge og nyoppstått systolisk bilyd. Differensialdiagnoser: kardiell shunt? Feil tubeplassering/ enlungeventilasjon? Aspirasjonspneumoni? Pasienten ble overflyttet til sykehus der røntgen viste hvit venstre lunge. CRP steg etter hvert. Full oppklaring av lunge etter 3 døgn, ekstubert etter 5 døgn, hjemreise etter 7 døgn, oppstart barnehage etter 2 uker. Årsak? Venstre lunge plugget av slimplugg/koagel som ga betydelig lungeshunt? De involverte lærte at beredskap for uønskede hendelser er viktig; mentalt, organisatorisk og ressursmessig. Paracetamolintoksikasjon Overlege Frank Weber. Volvat Medisinske Senter, Oslo. Pasient til FESS- kirurgi. Daglig moderat alkoholforbruk, sigaretter daglig. Det dagkirurgiske forløpet uten spesielle hendelser. Pas. Ringer hjemmefra og sier han har tatt 40 tabletter paracetamol. Pasient må innlegges, overvåkes og gis antidot. Nye muligheter trender i dagkirurgien Professor Johan Ræder, OUS / Ullevål. Riksrevisjonen sier sykehusene kan blir mer effektive. Kvaliteten er like god på dagkirurgisk behandling som vanlig elektiv drift. Nedgang i dagkirurgi etter Økning i pasienter med 1 liggedøgn. Økt fokus på det som skjer/kan skje etter utskrivelse: smerte, ortostatisk hypotensjon, svimmelhet, fatigue og tromboseprofylakse. Ultralyd gjør sitt inntog på arenaen. Revurdering av rutiner og krav ved dagkirugi Overlege Svend Felsby, Aarhus, Danmark Systembevarende kultur, er det bra? Vi behøver ikke tenke og rutiner består etter at virkeligheten har endret seg. Pasienter som er mentalt og fysisk kapabel kan være egnet for dagkirurgi tross høy ASA--klassifisering, man må ha med i vurderingen evt. ekstra behov for hjelp og tidsbruk når man tar inn pasienter med større hjelpebehov. Preoperative prøver, hvorfor? Rutineprøver har ikke prediktiv verdi, man trenger f.eks. ikke EKG hos gamle, det gir ikke noen nyttig informasjon som gjør at man behandler annerledes. Gi alle pasienter den beste anestesi og den beste kirurgi! Svend Feldsby Fokuserte prøver: hvis vi må ta prøver; ta kreatinin Side 14

15 ved mistanke om endret nyrefunksjon, ta blodsukker ved insulinbehandlet diabetes, ta hemoglobin ved anemi, ta koagulasjonsprøver ved anamnese med blødningsforstyrrelser, ta EKG ved mistanke om rytmeforstyrrelser eller klaffesykdom, ta INR onsite på operasjonsdagen. Monitorer etter indikasjon postoperativt. Tilstreb fast tilknyttet personale med eierforhold Utfordre dogmer, vask uten søl? Stille under innledning? Trenger en pasient som sitter i senga og drikker kaffe å overvåkes med EKG, pulsoksimeter og blodtrykk? Vaginal hysterektomi som dagkirurgi Gynekologisk overlege Marie Ellstrøm Engh, AHUS. Identifisere risikofaktorer for innleggelse og misfornøyde pasienter. 50 %. av hysterektomier på benignt grunnlag opereres vaginalt ved AHUS, av disse 75 % dagkirurgisk. God gjennomsnittlig pasienttilfredshet. Hvordan kan vi blir bedre? Bedre anestesi, smertelindring og innformasjon om dette ved utskrivelse. Kun 60 % av pasientene tok medisinene de hadde fått beskjed om hjemme. Ankelbrudd i dagkirurgi Overlege Ulf Sigurdsson, AHUS. Er det 5. vanligste sykehusbruddet. 50 % må opereres akutt innen 6-8 timer eller etter avsvelling (flere døgn). Ved AHUS har man et forløp man kaller halvøyeblikkelig hjelp. Pasienten sendes hjem og kommer inn etter en uke hvis det ikke er akutt. 39 % blir akutt operert og 61 % planlagt. 48 % opereres dagkirurgisk. Det er en konstant mengde ankelbrudd hele året, noe ekstra om vinteren. Komplikasjoner: Sårinfeksjon, artroskopi, fjerne ostemat, DVT, LE, reoperasjon. Betydelig innsparing indikeres ved bruk av dagkirurgisk behandling der dette er mulig. Noe høyere komplikasjonsrate antydes da. Er dagkirurgi trygt for brystkreftpasienter? 8 års materiale OPerasjonssykepleier Kristine Gjelle Hugaas, Nordlandssykehuset, Bodø. Fra 2005 er alle egnede pasienter operert dagkirurgisk. Det er 80 % av alle brystkreftopererte ved helseforetaket i perioden 2005 til Er dagkirurgi trygt for brystkreftpasenter? Svaret er ja! Materialet viser færre liggedøgn, få reoperasjoner og høy pasienttilfredshet. Scandicsalen fungerte godt, både luftig og med god plass til 350 deltakere Side 15

16 IAAS generalforsamling Referat fra Barcelona 3. mai 2014 Styrets veteraner i det internasjonale arbeidet, Jørgen og Inge, var forhindret fra å delta på generalforsamlingen dette året og da måtte styrets yngste medlemmer Vigleik Jessen og Mariann Aaland kaste seg uti det og representerte Nordaf. Kvelden før generalforsamlingen var det middag for delegatene og det var en god anledning til å få pratet litt uformelt med både våre danske venner og representanter fra andre land. På generalforsamlingen lørdag var det 41 delegater fra Australia, Kina, USA, Japan, India og de fleste europeiske medlemslandene. På forhånd hadde vi hørt at disse møtene ofte hadde vært noe langdryge, men selv om det tok hele dagen ble vi ledet fast og trygt gjennom sak etter sak av president Ian Jackson og vi var ferdig som planlagt 1730, presis. Det ble gitt sluttrapport fra kongressen i Budapest og denne ble betegnet som en fantastisk suksess bortsett fra at den kun ga halve det økonomiske overskuddet som arrangørlandet hadde håpet på, blant annet fordi mange industrisponsorer trakk seg sent. Dette var litt kaldt vann i blodet på spanjolene som skal holde kongressen i mai neste år i Barcelona, men det ble likevel rapportert om ar planleggingen gikk etter skjema, preliminært program kommer senest september og man forventet 1200 deltakere. Regnskap og budsjett ble gjennomgått av kasserer Luc van Outryve fra Belgia og 2013 endte med et moderat overskudd, mens man for 2014 budsjetterer med balanse. Det ble en lengre diskusjon om de økonomiske utsiktene og det er noen skyer i horisonten. Det har vist seg vanskelig å få stabile industrisponsorer, og de to man har hatt trekker seg. Inntektene baserer seg på kontingent fra medlemslandene og overføring av en del av overskuddet fra Side 16

17 IAAS- kongressene. Viktigst er likevel støtte fra EU gjennom deltakelse i ulike prosjekter. IAAS har levert så bra at man har fått dekket 60 % av driftsutgiftene på denne måten, men støtten har vært gitt fra år til år. Det arbeides for å få en 3-årig bevilgning innenfor 3. EU Public Health Programme fra 2015, men det krever at IAAS er synlig og leveringsdyktig. Andre muligheter for å øke inntektene ble diskutert, mest aktuelt var annonser på hjemmeside, nyhetsbrev og i Ambulatory Journal. Det ble besluttet å nedsette en gruppe som skulle jobbe med en strategi for å øke inntektene framover. President Ian orienterte om IAAS hjemmeside som har gjennomgått store forbedringer og en nesten eksplosiv økning i antall nedlastninger de siste par årene. En utfordring er å få oversatt materiell til flere språk og her vil man støtte seg på ildsjeler i de nasjonale foreningene. Nyhetsbrevet har 940 abonnenter og det ble foreslått at man bruker de nasjonale medlemslistene til å sende ut Newsletter og Ambulatory Journal en gang til alle medlemmer. Til nyhetsbrevet var det ønskelig med mer stoff og gjerne rapporter fra nasjonale møter. Stoff ble også etterlyst av redaktøren av journalen, og spesielt ble det oppfordret til å sende inn korte casereports og historier om lure ting man gjør rundt omkring. For øvrig er IAAS nå ikke bare på Facebook, men også på Twitter! Et stort prosjekt som nærmer seg slutten er revisjon av Day Surgery Handbook som skal være ferdigstilt til juni. Ellers er det ulike arbeidsgrupper som jobber med slikt som forskning, tall for dagkirurgien i forskjellige land og publisering. En lang bolk var rapporter fra de nasjonale foreningene og det er lite endring i bildet av at dagkirurgien har en relativt høy andel i Nord- Europa og Skandinavia, mens det er til dels begredelig lenger sørover. Mange syntes å ha problemer med at dagkirurgien finansieres på en måte som ikke nødvendigvis fremmer utbredelsen. Et sterkt unntak var Australia hvorfra det ble rapportert 85 % dagkirurgi hvis man regner med rubb og stubb, og mer en 1 million prosedyrer (i en befolkning på ca 22 mill). Regner man mer strikt som vi pleier er prosenten ca 65 og nærmere norsk nivå. Viktige drivere i Australia var at dagkirurgi i stor grad var blitt en pasientforventning, men i tillegg var dagkirurgi også kommet inn som en klinisk indikator som sykehusene ble målt på, og slikt pleier å hjelpe på framdriften. Fra Tyskland ble rapportert at de hadde et online kvalitetsregister med mer enn 1 mill registrerte prosedyrer. Flere nikket positivt til dette, det er ikke bare her hjemme at kravene til dokumentert kvalitet og sikkerhet øker. Ellers var inntrykket at dagkirurgi ofte blir sett på som en anestesilegegreie i landene hvor den er lite utviklet og det var vanskelig å få engasjert hele teamet. Hvem som ble ansett som den største bremsen skal jeg som ortoped ikke si for mye om Ellers er verdens store land på gang og kulturen varierer rundt omkring. India var representert og der er foreningen kun for leger. Det var imidlertid avholdt workshop for sykepleiere og 5 sykepleiere var blitt assosierte medlemmer ( an important first step! ). Side 17

18 Sist på ettermiddagen drog det seg til, da skulle kongressen i 2017 tildeles og det var 2 konkurrenter - Frankrike og Kina. Begge hadde sterke søknader for kongress i hhv Versailles like utenfor Paris og olympiaanlegget i Beijing og begge hadde sterk politisk oppbakking for å øke dagkirurgien i sine land. Kina viste til at det utføres over 40 millioner operasjoner med en gjennomsnittlig liggetid på 10,3 dager, men har nå erklært dagkirurgi som en hovedstrategi for å få dekket befolkningens behov for kirurgisk behandling. Generalforsamlingen tok poenget og selv om IAAS har en sterk europisk dominans og mange nok hadde et varmt hjerte for Frankrike, så må man se framover og støtte opp under utviklingen i de store landene i Asia hvor behovene utvilsomt er store. En nesten enstemmig generalforsamling besluttet så at kongressen i 2017 blir i Beijing, mens Paris får I tillegg vil IAAS støtte opp under det nasjonale møtet i Frankrike i Det var en interessant opplevelse å delta på dette møtet og en fin tur til Barcelona. Hovedinntrykket er at IAAS står sterkt og har mye på gang. En refleksjon etter møtet er at det i verden totalt er underdekning på kirurgisk tilbud og for å få bedret på den situasjonen finnes det ikke noe større Kinderegg enn dagkirurgi godt, trygt og effektivt! Vigleik Jessen Samlebilde av IAAS generalforsamling i Barcelona Sentralt plasserte norske deltakere ved siden av og bak president Ian Jackson. Ellers mest interessant kanskje å se India, Kina og Japan representert for første gang, sammen med flere veteraner i IAAS- sammenheng. Side 18

19 Helsides annonse Covidien Side 19

20 Referat fra Generalforsamlingen i NORDAF Fredag kl v/ Eli Lundemo Øieren Tilstede: 8 styremedlemmer og 35 medlemmer Åpning v/ leder Jørgen Nordentoft. Dorte s. Gulbrandsen ble valgt til ordstyrer og Eli Lundemo Øieren til referent Redegjørelse fra styret v/ Jørgen Nordentoft og Rapport vedr. nordisk og øvrig internasjonalt samarbeid i IAAS Styret har hatt fire styremøter i I mai var sju av åtte styremedlemmer i Budapest, hvor vi var på verdenskongressen og kombinerte det med et styremøte. I Budapest hadde flere av styremedlemmene innlegg på kongressen. Vi har ca 330 medlemmer i NORDAF og vi har en stabil og god økonomi. Kristin Solstad som administerer Vintermøtene våre gjør en kjempeflott jobb. I år er det 340 deltagere, 26 utstillere og 50 personer på stand. På festmiddagen er det påmeldt 300 stk. Det skal deles ut 2 Ildsjelpriser a ,- hver i kveld. I løpet av året er det delt ut ,- i stipender til medlemmene. Antall dagkirurgiske pasienter som opereres i Norge er fallende. NORDAF intensiverer det internasjonale og nordiske samarbeidet. Vi har to representanter i IAAS. Det nordiske samarbeidet er full gang med fellesstyremøte lørdag, Sverige, Danmark og Norge. Day safe prosjektet er avsluttet. Kasserers rapport v/ Eli Lundemo Øieren Resultatregnskapet for 2013 hadde et Driftsresultat på +kr og et årsresultat på + kr Ingen avvik fra budsjettet for resultatet av Vintermøtet er kr dårligere enn 2012, det tilsvarer en resultatnedgang på 15,7%. Budsjettet for 2014 ble gått gjennom og godkjent. Rapport fra Dagkirurgisk Forum v/ Inge Glambek Bra med annonser i bladet, det gir inntekter som Side 20

21 dekker kostnadene ved utgivelse. Mange flotte reiserapporter fra Budapest. Rapport fra ansvarlig for nettsiden v/ Bjarte Askeland Siden har blitt mer oppdatert og Facebook siden vokser stadig i innhold og design. Info om Studie/Reisestipender v/ Dorte S. Gulbrandsen ,- er utbetalt i 2012/2013. På festmiddagen i kveld er det 300stk og 140 stk av disse er medlemmer og det trekkes da to Reisestipender a 7.500,- til Verdenskongressen 2015 i Barcelona. Valg til styret Halve styret er på valg hvert år. Dorte S. Gulbrandsen ønsket å slutte i styret, da hun er blitt pensjonist. Pål Jeroen Huseby sa også fra at han trakk seg fra styret. På valg i 2014 er Inge Glambek (redaktør), Jørgen Nordentoft (styreleder) og Eli Lundemo Øieren (kasserer). 3 nye kandidater ønsket å stille til valg. Nina- Elisabeth Nyberg, Mariann Aaland og Vigleik Jessen. 43 stk var til stede og avga stemmer. De tre fra styret ble gjenvalgt og i tillegg kom Mariann Aaland og Vigleik Jessen inn i styret i NORDAF. Danske og norske deltakere i skjønn forening. Styret i Dansk Selskap for Dagkirurgi (DSDK) la sitt møte til Scandic og vårt vintermøte. Det setter vi pris på. Side 21

22 Som alltid god stemning på Nordafs festmiddag Foto Eli Lundemo Øieren Vi vet ikke ennå hvor neste års vintermøte skal holdes. Følg med på innkallingen til møte og generalforsamling, og les høstnummeret av Dagkirurgisk Forum. Dato for vintermøtet står fast: 16. og 17. januar 2015, i Oslo Side 22

23 Redaktørens hjørne Flombildene fra Serbia og Kosovo disse dager gir meg assosiasjoner. Sent sist høst fikk Nordaf en forespørsel fra IAAS om vi kunne skaffe hospiteringsplass til en kirurg fra Serbia. Både Haraldsplass og Ahus meldte seg som verter, men det var mest aktuelt med Oslo med tanke på reise, kostnader og et begrenset stipend fra IAAS. Ahus laget et flott opplegg, og i et intervju i internavisen der, sier Jelena Petrovic at hun har lært mye både om pasientflyt, muligheter i dagkirurgien og ikke minst om trygg kirurgi. Men hun sier også at det er vanskelig å få i gang dagkirurgi i Serbia p.g.a. kulturen der, selv om pasientene helst vil hjem. Allerede under oppholdet her arrangerte Jelena en workshop om dagkirurgi i hjemlandet. Dagkirurgien i Øst-Europa trenger mange ildsjeler. At det nytter, så vi jo i fjor i Budapest. Den pinlige håndteringen av Dalai Lamas Norgesbesøk setter også i gang tanker. Skal vi være prinsippfaste eller pragmatiske? Vi ser på bildet foran i bladet fra IAAS generalforsamling, at Kina for første gang er representert der. De har også allerede fått tildelt neste IAAS verdenskongress til Beijing i Det er bare tre år til. Det går fort i Kina om dagen. Og hva er viktigst, å verdsette en ønsket utvikling eller å ri prinsipper? Noen vil si at Kina burde stilt seg i kø bak trofaste IAAS medlemmer. Jeg er glad for at IAAS viste storsinnet pragmatisme i dette tilfellet. Her på Haraldsplass har vi nå besøk av en kirurg og en sykepleier fra Malawi. Jeg ser deres undring over vårt enorme forbruk av engangsartikler, og ser at de av og til ikke skjønner våre operasjonsindikasjoner. Fedmekirurgi? Postbariatrisk plastikkirurgi? Hva de skal lære av oss, aner jeg ikke. De skal reise tilbake til et sykehus der de vasker kompresser og engangshansker til de er utslitte, og der pasienter ligger på gulvet eller flere i samme seng. Jeg får den samme bismaken jeg fikk på åpningen av IAAS verdenskongress i Sevilla i Der fortalte en kirurg fra Uganda om landets 26 millioner innbyggere med 12 anestesileger hvorav 8 for tiden var in utlandet. Vi har det godt her hjemme. Og vi skal dele på godene. Men det må være en plan med det hele. Vi skal stimulere Øst-Europa og hjelpe dem med å utvikle dagkirurgi. Vi skal slippe til de store landene i Østen når de ber om det. Og vi skal tenke oss om hva vi gjør med de utviklingslandene som ennå har langt igjen frem til der hvor spørsmålet er om pasientene skal ligge inne på sykehuset eller ikke. Alt har sin tid. Innslag til Dagkirurgisk Forum ønsker vi oss sterkt. Disse hvis de er av en viss størrelse belønnes med tusen skattefrie kroner. Side 23

24 Nordafs styre: Styreleder: Jørgen Nordentoft, Overlæge Sygehuset Vandsyssel, Fredrikshavn. Mobil: Tel Kasserer: Eli Lundemo Øieren, Spesialspl., Dagkirurgisk avd., Sykehuset Innlandet, HF. Elverum. Mobil Mail: elilundemo@gmail.com Inge Glambek (Redaktør) Seksjonsoverlege Kir.avd. Haraldsplass Diakonale sykehus, 5009 Bergen. Tlf , mobil: Mail: inge.glambek@haraldsplass.no Nina Myhre Spesialsykepleier, Sykehuset Vestfold, Tønsberg. Mail: Nina.Myhre@siv.no Bjarte Askeland Seksjonsoverlege anestesi, Haukeland sykehus. Mail: bas@bbb.no Berit Karin Helland, Avdelingssjef Dagkirurgisk senter, Akershus universitetssykehus. Tlf kontor: , mobil Tlf Mail: berit.karin.helland@ahus.no, brhl@ahus.no Mariann Aaland, Avdelingssjef Dagkirurgisk senter, Akershus universitetssykehus HF, tlf , mobil n , Mail: mariann.aaland@ahus.no Vigleik Jessen, Overlege ortopedisk avdeling, St. Olavs hospital. Mob: Mail: Vigleik.Jessen@stolav.no Nordaf styre frem til 2014, fotografert på vintermøtets festmiddag: Fra venstre Bjarte Askeland, Eli Lundemo Øieren, Berit Karin Helland, Nina Myhre, Jørgen Nordentoft, Dorte Solnør Guldbrandsen, Inge Glambek. Pål Jeroen Husby var ikke til stede på festmiddagen. Side 24