PwC Pit Stop Kvartalsbrev om viktige endringer

Transkript

1 PwC Pit Stop Kvartalsbrev om viktige endringer PwC Pit Stop gir deg en kort og enkel oversikt over viktige regelendringer. Desember 2012

2 Rapportering om samfunnsansvar Pit Stop Kvartalsvis oppsummering av viktig informasjon Å drive næringsvirksomhet setter store krav til oppfølging av endringer i rammebetingelsene. Pit Stop gir deg en oppsummering av viktig informasjon siste kvartal, oftest nyheter, men også om andre forhold og nyttige kommentarer til regnskapsrapporteringen for neste kvartal eller for året. Temaene vi i hovedsak fokuserer på er kapitalmarked, regnskapsrapportering, selskapsrett og skatt, men også hva vi ellers tror er relevant for store og mellomstore foretak. Informasjonen er som utgangspunkt kort og viser gjerne til kilder hvor du kan lese mer om temaet. Kvartalsbrevet ligger på vår hjemmeside, PwCs eksperter gir deg løpende informasjon på sentrale fagområder gjennom både nyhetsbrev og kurs. Ønsker du å abonnere på våre nyhetsbrev eller se nærmere på vårt kurstilbud? Registrer deg som mottaker av vårt nyhetsbrev her: Her finner du våre kurs: Pit Stop - Engelsk versjon! Pit Stop foreligger også på engelsk desember fremmet Regjeringen et lovforslag som innebærer at store foretak i årsberetningen eller i et annet offentlig tilgjengelig dokument skal rapportere om hvordan de følger opp sitt samfunnsansvar. Regjeringen forventer at norske bedrifter skal være blant de fremste til å ta samfunnsansvar, og intensjonen med lovendringen er å legge til rette for at næringslivet gjennom mer åpenhet kan vise at det tar sitt samfunnsansvar på alvor. Lovforslaget innebærer at store foretak etter regnskapsloven skal gi en årlig redegjørelse for hva de gjør for å integrere ulike aspekter av samfunnsansvar i sine forretningsstrategier, i sin daglige drift og i forholdet til sine interessenter. Redegjørelsen skal dekke hensynet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold, det ytre miljø bekjempelse av korrupsjon. For de selskapene som har en samfunnsansvarspolicy, skal redegjørelsen minst inneholde opplysninger om retningslinjer, prinsipper, prosedyrer og standarder foretaket benytter innenfor disse temaene. Foretaket skal i tillegg opplyse om hvordan det arbeider for å omsette disse prinsippene til handling, gi en vurdering av resultatene som er oppnådd som følge av arbeidet med å integrere disse samfunnsansvarstemaene i strategier, daglige drift og i forholdet til interessenter, og opplyse om forventninger til dette arbeidet framover. Foretak som ikke har en samfunnsansvarspolicy skal opplyse om det. Redegjørelsen skal gis av styret, og skal offentliggjøres i årsberetningen eller i et annet offentlig tilgjengelig dokument som det er henvist til i årsberetningen. Dersom redegjørelsen gis i et annet dokument enn årsberetningen, kan opplysningene som i dag skal gis om arbeidsmiljø, det ytre miljø og likestillingsarbeid inntas i dette dokumentet. Revisor skal gjøre en konsistenssjekk av informasjonen som gis, og gi en uttalelse om redegjørelsen for samfunnsansvar på lik linje med uttalelsen som i dag gis om årsberetningen. Konsistenssjekk innebærer at revisor skal lese gjennom redegjørelsen og gi en merknad dersom det er gitt opplysninger der som kreves etter bestemmelsen som står i motstrid til opplysninger som er gitt i årsregnskapet. Regjeringen gir i forslaget støtte til standardsettingsarbeidet som skjer i toneangivende internasjonale fora, og i forslaget er det derfor forutsatt at det skal åpnes for at redegjørelsen kan erstattes med rapportering i forbindelse med tilslutning til FNs Global Compact eller etter standardene som er fastsatt av Det globale rapporteringsinitiativet. Det foreslås unntak fra rapporteringskravet for datterselskaper når morselskapet har gitt en redegjørelse for konsernet, som dekker datterselskapet. 2 PwC Pit Stop Les mer på: pwcl.no/c7gn

3 NRS 17 og NRS 18 er obligatoriske fra 2012 NRS 17 Virksomhetskjøp og konsernregnskap og NRS 18 Finansielle eiendeler og forpliktelser ble vedtatt som endelige standarder i 2011, men med obligatorisk virkning fra Ifølge Norsk RegnskapsStiftelse betyr det at standardene skal følges. Nye endelige regnskapsstandarder NRS 19 Immaterielle eiendeler NRS Immaterielle eiendeler er omgjort til endelig standard etter at det er gjort mindre endringer etter høring i Standarden likestiller nå på samme måte som regnskapsloven balanseførings- og kostnadsføringsalternativet ved utgifter til egen forskning og utvikling. Begrunnelsen for at en ikke kan balanseføre utgifter som er kostnadsført før tidspunktet der balanseføring kan begynne er endret, men konklusjonen er uendret. Dessuten gir standarden i likhet med regnskapsloven adgang til å kostnadsføre låneutgifter. Standarden trer i kraft som endelig for regnskapsår som starter 1. januar 2013 eller senere, men endringene er av en slik karakter at den bør brukes også i årsregnskapet for NRS 20 Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta Standarden er omgjort til endelig standard med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2013 eller senere. Det er ikke foretatt materielle endringer. Pensjonskostnader endringer og pensjonskorridorens fremtid IAS 19 Ytelser til ansatte er endret med virkning fra for IFRS-rapporterende foretak. Ved endringen faller blant annet pensjonskorridoren ut som tillatt løsning. Enkelte foretak har i samsvar med NRS 6 benyttet IAS 19 i årsregnskap som avlegges etter regnskapsloven, og videreføres denne løsningen bortfaller alternativet med pensjonskorridoren fra Som følge av dette er NRS 6 Pensjoner endret slik at foretak som ønsker å gå bort fra IAS 19 og tilbake til den alminnelige løsningen i NRS 6 Pensjoner skal ha anledning til det. I tillegg er reglene om regnskapsføring av planendringer som har tilbakevirkende kraft endret, slik at planendringene kan resultatføres umiddelbart. NRS har ikke tatt stilling til om adgangen til utsatt innregning gjennom korridorløsningen skal bestå som en del av god regnskapsskikk, men det fremgår av høringsbrevet at løsningen uansett videreføres ut regnskapsåret For mer informasjon se Norsk RegnskapsStiftelses vedtak: PwC Pit Stop 3

4 Høringsutkast til endringer i NRS 8 Små foretak Norsk RegnskapsStiftelse har sendt ut et høringsutkast til endringer i NRS 8 Små foretak. Det er først og fremst gitt ytterligere veiledning og/eller klargjøring på enkelte punkter. Etter vår oppfatning representerer endringene ingen nyheter i forhold til hva som allerede bør anses å være god regnskapsskikk for små foretak. Vi anbefaler derfor at de løsningene som er gitt i veiledningene og presiseringene også legges til grunn i årsregnskapene for små foretak i De viktigste veiledningene og presiseringene er etter vår oppfatning: Omtale av regler om nettopresentasjon. Det er presisert at regnskapsført utbytte og konsernbidrag som ikke er vedtatt av generalforsamlingen innen balansedagen ikke skal inngå i en nettopresentasjon. Sammenslåing, oppdeling og benevnelse av regnskapsposter. Omtalen inneholder eksempler på poster som ofte kan slås sammen, og poster som ofte må deles opp. Det er presisert at en ofte må avvike fra linjetekstene i den obligatoriske oppstillingsplanen, slik at teksten best mulig betegner det konkrete innholdet i posten. Veiledning om brutto- eller nettoføring av salgsinntekter. NRS 8 har tidligere ikke inneholdt noen slik omtale. Veiledningen bygger fullt ut på NRS(V) Regnskapsføring av inntekt. For mer informasjon, se: 4 PwC Pit Stop

5 Endret strategi fra Norsk RegnskapsStiftelse I november 2012 vedtok styret i Norsk RegnskapsStiftelse en ny strategi for utvikling av regnskapsstandarder for gruppen øvrige foretak. Det skal utvikles èn regnskapsstandard for øvrige foretak, og denne regnskapsstandarden skal ta utgangspunkt i en norsk oversettelse av den internasjonale regnskapsstandarden IFRS for SMEs. Det skal gjøres nødvendige tilpasninger til norsk regnskaps- og selskapslovgivning. Gjeldende norsk god regnskapsskikk innarbeides så langt det er mulig/ønskelig for å unngå unødvendige overgangsutgifter. Forenklinger skal tilstrebes, men som hovedregel skal løsningene som er valgt i IFRS for SMEs kunne velges inklusive regler som ikke følger av gjeldende NRS, forutsatt at de ikke er i strid med regnskapsloven. Etter at arbeidet med å lage èn regnskapsstandard for øvrige foretak basert på IFRS for SMEs er gjennomført, vil det bli vurdert om NRS 8 skal omarbeides, slik at den baseres på den nye standarden for øvrige foretak. Om dette gjøres, er utgangspunktet at små foretak fremdeles skal ha forenklinger minst på dagens nivå. Se også: 1 IASB utga sin standard for small and medium-sized entities i juli Forenklet IFRS Finansdepartementet har nå gitt klare signaler på at de vil oppdatere forskriften om forenklet IFRS. Forskriften har ikke vært oppdatert siden den kom i 2008, og det er sterkt behov for blant annet ajourføring av henvisninger til IFRS. En oppdatert forskrift forventes å være på plass i løpet av første halvdel Dispensasjoner fra regnskapsloven Skattedirektoratet er delegert myndighet til å gi dispensasjoner fra regnskapsloven på tre ulike områder 1. språk 2. plikt til å utarbeide konsernregnskap 3. avvikende regnskapsår Direktoratet har nylig redegjort for hvilke momenter de vektlegger i sin vurdering av om dispensasjon kan innvilges. I tillegg omhandler den forhold som bør omtales ved søknad om dispensasjon. For mer informasjon se artikkel: PwC Pit Stop 5

6 Revidert utgave av Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse Det ble i oktober 2012 offentliggjort en revidert utgave av norsk anbefaling til god eierstyring og selskapsledelse. De viktigste endringene er: Følg eller forklar - prinsippet er ytterliggere utdypet i kommentarene. Fravikelse fra fortrinnsrett i emisjoner bør begrunnes, og børsmeldingen om emisjonen bør inneholde begrunnelsen for fravikelsen. Utdypning av innholdet i innstillingen fra valgkomiteen, herunder anbefaling om styresammensetning i henhold til anbefalingens kapitel 8. Det er presisert at anbefalingen om bedriftsforsamlingens sammensetning kun gjelder selskaper som faktisk har en bedriftsforsamling. Tredje avsnitt i kapittel 10 om beskrivelse av internkontroll er tatt ut da det følger av regnskapslovens bestemmelse om foretaksstyring. Ved selskapsovertagelse er kravet om at styret ikke bør forhindre eller vanskeliggjøre et overtagelsestilbud er gjort absolutt. I tillegg er det tatt inn anbefalinger til transaksjonsavtaler mellom tilbyder og målselskap. Les mer på: pwcl.no/t9rx 6 PwC Pit Stop

7 Nye og strengere kapitaldekningsregler Nye og strengere kapitaldekningsregler (Basel III) har ført til at bankenes utlånspraksis til bedriftsmarkedet er blitt mer restriktiv. Når bankenes utlån tørker opp, må bedriftene finne alternative finansieringskilder. Dette ser vi nå effektene av i obligasjonsmarkedet, både i Norge og ellers i Europa. Så langt i år har det blitt utstedt obligasjoner for over 83 milliarder kroner i det norske markedet, mer enn dobbelt så mye som på samme tid i fjor. Det er økt aktivitet over hele ratingskalaen, fra investment grade til high yield, men motivasjonen for obligasjonsutstedelse er forskjellig hos høyt og lavt ratede selskaper. Mens de solide selskapene, som sannsynligvis fremdeles kan få banklån, søker å diversifisere sin funding ved utstedelse av obligasjoner er bankdøren i større grad lukket for high yield selskapene. Usikkerheten er også stor i forhold til hvordan selskapene som er for små for obligasjonsmarkedet skal finansiere seg fremover, og kvalitet i inntjeningen blir således viktig fremover. Lagmannsrettsdom om korrupsjon Brudd på korrupsjonslovgivningen kan ha betydelige negative konsekvenser, ikke bare for den som begår handlingene, men også for selskapene dersom det ikke er gjort tilstrekkelig forbyggende handlinger. Et eksempel på dette er en dom i lagmannsretten i oktober, der et selskap ble dømt til en bot på 4 MNOK for korrupsjon. Det sentrale spørsmålet i saken var om selskapet skulle ilegges foretaksstraff, i tillegg til at enkeltindivider ble straffet. Tingretten fant at vilkårene for å ilegge foretaksstraff var til stede, men frifant likevel selskapet, fordi en slik dom kunne få store negative konsekvenser for selskapet ved å bli utelukket fra offentlige anskaffelser. Lagmannsretten kom derimot enstemmig til at selskapet skulle ilegges foretaksstraff. Det ble lagt vekt på allmennpreventive hensyn, og at selskapet ikke hadde gjort nødvendige tiltak for å forhindre slik korrupsjon. Det ble ikke lagt vesentlig vekt på at selskapet selv anmeldte saken til Økokrim eller at selskapet på grunn av regelverket om offentlige anskaffelser risikerer å ikke kunne delta i offentlig anbud for en ubestemt tid. Foto: Annette Larsen Dommen er anket, og i skrivende stund ikke rettskraftig. PwC Pit Stop 7

8 IFRS Pensjonsforpliktelser - diskonteringsrente IFRS Diskonteringsrente for pensjonsforpliktelser NRS åpner for vurdering av OMF-renter Bakgrunn Statsobligasjonsrenten har vært brukt i Norge for beregning av pensjonsforpliktelsen gjennom flere år da det ikke har vært et dypt marked for høykvalitets foretaksobligasjoner med lang løpetid. Statsobligasjonsrenten har falt vesentlig de siste årene etter finanskrisen, noe som har medført at pensjonsforpliktelsene i regnskapene har økt. I den samme perioden har det vokst fram et marked for obligasjoner med fortrinnsrett (OMF) som i utestående volum er større enn statsobligasjonsmarkedet. OMF er obligasjoner med meget god sikkerhet i eiendom utstedt av boligkredittforetak. Det har i løpet av høsten blitt ført en debatt om renten på slike obligasjoner kan kvalifisere som rente ved beregningen av pensjonsforpliktelsene. Renten på OMF er høyere enn renten på statsobligasjoner. Oppdatert veiledning til IAS 19 og oppdaterte forutsetninger Norsk Regnskapsstiftelse (NRS) ga 30. november ut en oppdatert Veiledning til IAS 19 der dette temaet berøres. Veiledningen sier ikke eksplisitt at OMF oppfyller kravet til høykvalitets foretaksobligasjoner, men dette følger implisitt idet konklusjonen i fjorårets veiledning om at slike obligasjoner ikke forefinnes i Norge er tatt bort. NRS tar heller ikke stilling til om det foreligger et dypt marked for slike obligasjoner, men kan ikke avvise dette basert på uttalelser fra markedsaktører. 17. desember ga NRS ut et tillegg til NRS (V) Pensjonsforutsetninger med oppdaterte forutsetninger per Her er OMF-renten fastsatt til 3,8 %. Samtidig er gjennomsnittlig lønnsvekst inklusive karrieretillegg oppregulert med 0,25 % til 3,5 % i forhold til veiledningen per Som tidligere bestemt vil det foreligge en oppdatert veiledning med forutsetninger per tidlig i januar Foto: Jarle W. Johansen Overgang til bruk av OMF renter vil være en estimatendring som påvirker målingen av pensjonsforpliktelsene ved årets utgang. Avhengig av hvilke valg som er tatt for regnskapsføring av estimatavvik vil virkningen av endring til høyere diskonteringsrente for 2012 være redusert tap i korridor for selskaper som benytter korridor, inntektsføring over utvidet resultat for selskaper som fører estimatavvik i utvidet resultat (OCI) eller inntektsføring i driftsresultat for selskaper som resultatfører estimatavvik umiddelbart. For selskaper som hittil har brukt korridorprinsippet vil en redusert forpliktelse føre til at den negative virkningen på egenkapitalen vil bli redusert ved overgang til revidert IAS 19 som trer i kraft fra For selskaper som velger å tidlig-implementere IAS 19R i 2012 vil endringen inngå i utvidet resultat som en estimatendring. Selskaper som rapporterer etter god regnskapsskikk kan også velge OMF-renten (som ett av fire alternativer). For nærmere omtale av pensjonsforutsetningene per , se omtale i Mentor Ajour nr 7/2012: pwcl.no/wly5 8 PwC Pit Stop

9 Regnskapstilsynets observasjoner og fokusområder neste år Regnskapstilsynets årlige rundskriv inneholder observasjoner etter årets regnskapstilsyn for de børsnoterte foretakene. Områder som berøres er i hovedsak: Skillet mellom kjøp av virksomhet og kjøp av eiendeler Avskrivninger og beregning av restverdi Nedskrivning av varige driftsmidler Driftssegmenter Utgifter til FoU og vedlikehold av eksisterende immaterielle eiendeler Finanstilsynets rundskriv finner du her: Finanstilsynet i Norge samarbeider med ESMA (European Securities and Markets Authority). Formålet med ESMA er å sikre at EUs børsregelverk blir etterlevd på en konsistent måte i alle medlemslandene. I dette inngår også implementering og etterlevelse av IFRS. ESMA har offentliggjort sine prioriterte områder i tilsynet av regnskaper for Dette er: 1. Finansielle eiendeler/instrumenter 2. Nedskrivning av ikke-finansielle eiendeler 3. Ytelsesbaserte pensjonsordninger 4. Avsetninger som reguleres av IAS 37 Vi forventer at Finanstilsynet vil fokusere på de samme områdene i sine regnskapskontroller det kommende året. Les mer: Hele uttalelsen fra ESMA kan leses på: Foto: Annette Larsen PwC Pit Stop 9

10 IFRS News Tabellen nedenfor viser pliktige endringer i årsregnskapet for 2012 for IFRS-rapporterende foretak. Dernest opplyser vi om de seneste utgivelsene fra IASB siden forrige utgave av PitStop, og til slutt gir vi en oversikt over endringer i regelverket som vi forventer i løpet av det kommende året. Vi setter søkelyset på konsekvensene for de regnskapspliktige, samt når reglene forventes å tre i kraft. Nye regler pliktige for 2012 Tema Konsekvenser Implementering Noteopplysninger om overføringer av finansielle eiendeler (Endring i IFRS 7) Nye opplysningskrav for finansielle eiendeler som er overdratt, men ikke i sin helhet ført ut av balansen. Eiendelene skal fordeles på klasser av finansielle eiendeler med beskrivelse av eiendelens art, tilhørende risiko og avkastning samt balanseførte verdier. Alle opplysningene skal presenteres i én tabell. Gjelder årsregnskap som starter 1. juli 2011 eller senere. Sammenligningstall kreves ikke. Utvidet resultatoppstilling (Other Comprehensive Income) (endring i IAS 1) Utsatt skatt ved investeringseiendom til virkelig verdi (endring i IAS 12) Unntak for kraftig hyperinflasjon IFRS 1 I presentasjon av utvidede resultatposter skal det skilles mellom de som senere omklassifiseres til resultatet og de som ikke senere omklassifiseres (permanent kongruensunntak). Utsatt skatt knyttet til investeringseiendommer målt til virkelig verdi skal basere seg på en antagelse om salg med mindre driftsformen er å holde eiendommene i hovedsakelig hele levetiden. Endringen får ingen virkning for selskaper som kun skattlegges i Norge siden skattesatsen er lik for overskudd og gevinst ved salg, men kan få virkning for selskaper som har datterselskaper i andre skattesystemer. Ved overgang til IFRS etter opphør av kraftig hyperinflasjon skal eiendeler og gjeld måles til virkelig verdi. Gjelder ikke sammenligningsperioder. Dette vil kun gjelde selskaper i Zimbabwe. Gjelder årsregnskap som starter 1. juli 2012 eller senere (for de fleste derfor 2013). Kan tidliganvendes. Tilbakevirkende kraft slik at sammenligningstall endres (anses enkelt). Gjelder årsregnskap som starter 1. januar 2012 eller senere. Foreløpig ikke vedtatt av EU. Gjelder fra 1. juli Foreløpig ikke vedtatt av EU. Nyheter siden forrige kvartal Tema Konsekvenser Implementering Konsernregnskapsplikt for investeringsselskaper Årlig forbedringsprosjekt Fritak for konsernregnskapsplikten for nærmere definerte investeringsselskaper. Norske Private Equity-foretak som ikke har vurdert IFRS som aktuelt på grunn av konsernregnskapsplikten kan nå gjøre en ny vurdering av reglene. Høringsutkast utgitt i november. Tillater førtidig anvendelse av nye standarder i det første IFRS-regnskapet. Klargjør at unntaket for bruk av oppkjøpsmetoden for felleskontrollerte foretak kun gjelder i foretaket selv. Klargjør at unntaket i IFRS 13 for porteføljevurdering omfatter alle instrumenter som omfattes av IAS 39/IFRS 9 selv om de ikke tilfredsstiller definisjonen av finansielle instrumenter i IAS 32 (enkelte kontrakter blant annet). Klargjør at vurderingen av om en investeringseiendom er en eiendel eller en virksomhet avgjøres av kriteriene i IFRS 3 og ikke IAS 40s kriterier om eierbenyttet eiendom vs. investeringseiendom. Pliktig fra 1. januar Kan førtidsanvendes. 10 PwC Pit Stop

11 Nye regler som forventes utgitt innen 12 mnd Tema Konsekvenser Forventes utgitt Implementering 1 Finansielle instrumenter Nedskrivning Sikringsbokføring Porteføljesikring Nedskrivningsmodell basert på forventet tap. Endringen gir systemmessige utfordringer. Forenklede sikringsregler gjør at flere kan vurdere bruk av sikringsbokføring fremover. Ukjent hva løsningen blir. Betydelig usikkerhet om innhold og fremdrift. Nytt høringsutkast Q Standard Q Diskusjonsutkast H Pliktig fra 1. januar Mulighet for senere implementering må påregnes. Leasing Leietaker må balanseføre alle leieavtaler med mulig løpetid over 12 måneder. Vurder behov for system for registrering av leieavtaler. Vurder om dagens avtaler skal endres for å tilpasse seg. Vær forberedt på betydelig arbeid ved omarbeiding av sammenligningstall. Nytt høringsutkast Q , men kan bli ett eller to år senere. Tilbakevirkende kraft - foreløpig forslag om en forenklet løsning. Antas at løsningene kan anvendes tidligere. Forsikring Generell standard for forsikringsselskaper som dekker måling, dekomponering og regnskapsføring generelt. Nytt høringsutkast H Antas pliktig tidligst fra 1. januar Løsningene skal anvendes med tilbakevirkende kraft. Årlig forbedringsprosjekt forslag til mindre endringer. Vi nevner noen av dem: Balanseførte renter skal klassifiseres som investering i kontantstrømoppstillingen. Honorar til managementselskap er alltid transaksjon med nærstående og må opplyses i note. Refinansieringsmulighet kan gi langsiktig klassifisering kun dersom retten gjelder med samme långiver til lignende vilkår. Standard Q Pliktig fra 1. januar Inntektsføring Forventer en standard som i innhold avviker langt mindre fra IAS 19 enn tidligere varslet. Standard H Antas pliktig tidligst fra 1. januar Avskrivningsprofil Klargjør at avskrivningsmetode som er basert på innntektsprofil ikke kan anvendes for varige driftsmidler og immaterielle eiendeler. Høringsforslag Q , men ikke bestemt. Overføring til TS/FKV Klargjør at gevinsteliminering etter IAS 28 for andel som fortsatt er eid kun skal gjelde for eiendeler som ikke er virksomhet. For virksomhet skal gevinst beregnes som om 100% var solgt. Høringsforslag Q , men ikke bestemt. Egenkapitalmetoden Skal gi veiledning om hvordan enkelte endringer i egenkapitalen i TS-et skal reflekteres hos investor. Høringsforslag Q , men ikke bestemt. Oppkjøp av andel av FKV Presisering av at oppkjøpsmetoden skal anvendes analogt ved kjøp av andel i FKV som i seg selv utgjør en virksomhet. Høringsforslag Q , men ikke bestemt. IFRS fortolkning om utstedte salgsopsjoner til ikke kontrollerende eiere Klargjør at reglene i IAS 32 / IAS 39 gjelder med resultatføring av verdiendringer i opsjonenes løpetid. Fortolkning i H IFRS fortolkning om visse typer offentlige avgifter w Klargjør at forventing om fortsatt drift ikke medfører at foretaket skal avsette for forpliktelser som formelt sett ennå ikke er påløpt. 1 Bruk av regelendringer i IFRS forutsetter at disse er vedtatt av EU før regnskapet avlegges. Fortolkning i H PwC Pit Stop 11

12 Redaksjonell informasjon: Ansvarlig redaktør: Jens-Erik Huneide Redaksjon: Jens-Erik Huneide, Signe Moen, Trond Tømta Faglig ansvarlige denne utgave: Jens-Erik Huneide, Signe Moen, Trond Tømta, Bjørn Einar Strandberg, Gunnar Holm Ringen, Sjur Holseter. Redaksjonen avsluttet 17. desember Neste utgave av Pit Stop publiseres mars PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer PwC seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS og PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited.