Modernisering av Folkeregisteret Rapport fra strategigruppen. Versjon nummer 1.0

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Modernisering av Folkeregisteret Rapport fra strategigruppen. Versjon nummer 1.0"

Transkript

1 Rapport fra strategigruppen Versjon nummer november 2011

2 Side: 1 av 89 Innholdsfortegnelse 1 SAMMENDRAG INNLEDNING BAKGRUNN GJENNOMFØRING AV STRATEGIPROSESSEN Programmets referansegruppe Arbeidsgrupper Dialog med Datatilsynet og representanter for eventuelle nye persongrupper i registeret Formål med strategirapporten og avgrensning FOLKEREGISTERETS ROLLE HISTORIKK DAGENS SITUASJON FOLKEREGISTERETS FREMTIDIGE ROLLE ARBEIDSGRUPPENES ANBEFALINGER REGISTERPOPULASJON Dagens situasjon Mål Relevante tiltak og mulige alternativer Vurdering av samfunnsøkonomiske virkninger Samlet vurdering og anbefaling TILGANG OG PERSONVERN Dagens situasjon Mål Relevante tiltak og mulige alternativer Vurdering av samfunnsøkonomiske virkninger Samlet vurdering og anbefaling FELLES BEHOV FOR PERSONINFORMASJON OG SAMSPILL Dagens situasjon Mål Relevante tiltak og mulige alternativer Vurdering av samfunnsøkonomiske virkninger Samlet vurdering og anbefaling IDENTIFISERING OG AUTENTISERING Dagens situasjon Mål Relevante tiltak og mulige alternativer Vurdering av samfunnsøkonomiske virkninger Samlet vurdering og anbefaling SAMHANDLING MED UTENLANDSKE MYNDIGHETER Dagens situasjon Mål Relevante tiltak og mulige alternativer Vurdering av samfunnsøkonomiske virkninger Samlet vurdering og anbefaling ANDRE KOMMENTARER OG INNSPILL KOMMENTARER FRA DATATILSYNET Innledning Grunnleggende personvernprinsipper Fremtidens kvalitetssikring KOMMENTARER FRA RØDE KORS Innledning Røde Kors sin oppsporingstjeneste Personer som ikke er registrert i Folkeregisteret... 59

3 Side: 2 av KOMMENTARER FRA NORSK ORGANISASJON FOR ASYLSØKERE (NOAS) Registerpopulasjon Tilgang og personvern Identifisering og autentisering KOMMENTARER FRA KIRKENS BYMISJON OPPSUMMERING OG SKATTEDIREKTORATETS ANBEFALINGER LOVREGULERING OG FORMÅLSBESTEMMELSE REGISTERPOPULASJON OG VILKÅR FOR REGISTRERING IDENTITETSFORVALTNING BRUK AV PERSONIDENTIFIKATOR SOM KUNDENUMMER I DET OFFENTLIGE TILGANGSREGIMET INFORMASJONSINNHOLD SAMHANDLING MED UTENLANDSKE MYNDIGHETER TERMINOLOGI... 74

4 Side: 3 av 89 1 SAMMENDRAG Folkeregisteret utgjør en stor kapital for Norge i dag. Folkeregisterets rolle i samfunnet har utviklet seg over tid og har blitt stadig viktigere. Registeret utgjør en viktig del av den nasjonale infrastruktur. Personopplysninger som er registrert i Det sentrale folkeregister om de som er bosatt er av høy kvalitet. Opplysningene legges til grunn av både offentlige og private virksomheter. For å ivareta det gode med dagens ordning, samt å være i stand til å møte fremtidens utfordringer, har Skattedirektoratet etablert et program for modernisering av folkeregisteret. Program for modernisering av folkeregisteret gjennomførte i perioden januar til juni 2011 en strategiprosess med 28 store og viktige brukere av folkeregisteret. Fem midlertidige arbeidsgrupper ble i tillegg opprettet, som i samme perioden utarbeidet hvert sitt sluttdokument med anbefalinger. Sluttdokumentene er gjengitt stort sett ubearbeidet i kapittel 4 i herværende rapport. Rapport om Utveksling av grunndata på personinformasjonsområdet rapporten fra 2007 (heretter omtalt som Grunndatarapport) med høringsuttalelser har vært grunnlaget for strategiprosessen og arbeidsgruppenes arbeid, i tillegg til et skjema med spørsmål som ble besvart av de deltagende virksomheter. Denne strategirapporten er ment som en oppfølging av rapporten fra 2007 med tilhørende høringsuttalelser. Grunndatarapporten foreslår betydelige endringer i dagens Folkeregister. Strategirapporten har som mål å verifisere kravene, identifisere nye behov hos brukerne samt å komme med anbefalinger til beslutningstagerne. I tillegg til å sikre en god oversikt og skape bevissthet om registerets rolle i samfunnet. For å få frem et bredere bilde av samfunnets behov har Datatilsynet og flere organisasjoner blitt invitert til å uttale seg om betydningen av folkeregisteropplysninger for brukere de representerer. Skattedirektoratet vil takke alle de involverte for sterkt engasjement og betydelige bidrag gjennom hele prosessen. Strategirapporten er et produkt av en stor dugnad og har involvert svært mange virksomheter og deres medarbeidere. Det er mange ønsker og behov som har vært diskutert, og ikke alle krav eller forventninger lar seg forene. Skattedirektoratet har på grunnlaget av arbeidet som er gjort, forsøkt å oppsummere og komme med anbefalinger basert på samfunnsøkonomiske vurderinger. Det er også tatt hensyn til at Folkeregisteret er foreslått som en nasjonal felleskomponent av direktorat for forvaltning og IKT (Difi). Skattedirektoratet vil på dette grunnlag komme med følgende oppsummering av våre anbefalinger til Finansdepartementet: 1) Revisjon av dagens lov om folkeregistrering Lovverket gjenspeiler i dag ikke den faktiske rollen registeret har i samfunnet. En revisjon av dagens lov om folkeregistrering anbefales satt i verk så snart som mulig. Grunndatarapporten foreslo en egen formålsparagraf for Folkeregisteret. Strategiprosessen har verifisert dette behovet. Et nytt lovverk bør inkludere en tydelig formålsparagraf. Gjenbruk av personopplysninger krever lovhjemmel. En formålsbestemmelse vil bidra til et bedre personvern, gjøre tilgangsspørsmålene mer oversiktlig samt sikre forutsigbarhet for brukerne og de registrerte selv. Det er flere store personvernmessige spørsmål som må tas stilling til i forbindelse med et lovarbeid. Spørsmål som hvor mange register man skal ha i Norge, hvor mye kan registreres i ett register, hvilke opplysninger man kan registrere, hva man kan pålegge borgerne meldeplikt om og hvilke opplysninger som skal være taushetsbelagte er prinsipielle spørsmål som nok bør være opp til lovgivende myndighet å vurdere.

5 Side: 4 av 89 2) Utvidelse av registerpopulasjonen Registerpopulasjonen består i dag av både personer med fødselsnummer og D-nummer. Fødselsnummer tildeles de som er bosatt i folkeregisterlovens forstand, de som er født i Norge samt norske statsborgere som aldri har bodd i Norge, men skal ha norsk pass. D-nummer tildeles flere personkretser med en løsere tilknytning til Norge, som likevel har rettigheter og plikter i landet og hvor samfunnet har behov for at vedkommende har et unikt identitetsnummer i Norge (jf. forskrift om folkeregistrering 2-6). I dag er det 1,2 mill. aktive D-nummer. Flere opplysninger som registreres og ajourføres på personer med fødselsnummer registreres ikke på personer med D-nummer.. Ettersom flere offentlige og private virksomheter har behov for flere ajourførte opplysninger om personene som i dag får tildelt D-nummer, anbefales det at registerpopulasjonen inkluderer i det minste også disse personkretser. I tillegg kan det være aktuelt å vurdere en ytterligere utvidelse av registerpopulasjonen i tråd med forslaget i Grunndatarapporten. Dersom opplysninger om alle personer med rettigheter og plikter i Norge registreres og ajourføres i Folkeregisteret, vil alle brukere av registeret kunne legge de samme personopplysningene til grunn. Et resultat vil være at offentlige myndigheter og andre vil kunne opptre mer samstemt og at det ikke vil være behov for å innhente opplysningene gjentatte ganger. Det anbefales i denne sammenheng å innføre ny og enhetlig nasjonal personidentifikator, noe som vil innebære en utfasing av både F- og D-nummer. For å hente ut gevinster knyttet til en personidentifikator som kan tildeles og benyttes tidlig i saksbehandlingen, og som er stabil over tid, bør den nye nasjonale identifikatoren helst ikke være informasjonsbærende. Den foreslåtte utvidelsen av folkeregisterets kjernepopulasjon og bruken av en enhetlig personidentifikator på tvers av alle personkretser som registreres forutsetter en mulighet for å skille mellom ulike personkretser og ulike typer oppføringer i registeret. Dette kan oppnås ved å innføre både en gradering og merking med hensyn til i hvilken grad identiteten er verifisert og en kategorisering av registreringsformålet (den registrertes tilknytning til Norge). En slik ordning anses som mer oversiktlig og tillitskapende enn ordningen man har i dag, hvor man foretar en gradering ved å tildele to ulike typer personidentifikator. Særlig når det gjelder D- nummer-registrerte foreligger det i dag stor usikkerhet omkring i hvilken grad identiteten er verifisert og hva som ligger til grunn for registreringen. Det er fortsatt behov for å skille de som er bosatt fra de med en løsere tilknytning til landet, og det anses ikke naturlig å pålegge den samme meldeplikt til de to gruppene. Hvilke personopplysninger man skal registrere og holde oppdatert i registeret på hvilken gruppe, blir derfor en vurdering som må utredes nærmere. 3) Gradering av identitetens sikkerhet og samspill om identitensforvaltning Registrering i Folkeregisteret legges til grunn for utstedelse av identitetsdokumenter som bankkort, førerkort og pass, samt utstedelse av MinID og andre typer elektroniske identiteter. Oppføringen i Folkeregisteret legges også til grunn ved utbetaling av ytelser og stønader og i forbindelse med tillatelser som gis. Derfor er det viktig å sørge for god kontroll ved førstegangsregistreringen (innrulleringen), slik at man unngår falske/fiktive identiteter i Folkeregisteret. Når falske dokumenter benyttes for å bli registrert inn i Folkeregisteret, bidrar Folkeregisteret til å hvitvaske den falske identiteten på en slik måte at den som legger fødselsnummeret eller D-nummeret til grunn for sin virksomhet, vanskelig har en mulighet til å avdekke at

6 Side: 5 av 89 identiteten opprinnelig var falsk. Det er stor fare for at ekte dokumenter, som førerkort, på denne måten kan bli utstedt på grunnlag av en falsk registrering i Folkeregisteret. I forbindelse med innrullering i Folkeregisteret anbefales det å innføre en gradering basert på i hvilken grad identiteten er verifisert. Ansvaret for graderingen anbefales sentralisert og lagt til en offentlig myndighet med ansvar for identitetsforvaltning. En gradering må være synlig for alle med et relevant behov for tilgang til denne typen opplysning i Folkeregisteret. Den enkelte virksomhet kan da selv vurdere hvilken risiko den er villig til å ta ved samhandling med den registrerte. Det kan for eksempel være forskjellig krav til verifisering av identitet, avhengig av om personen skal jobbe og betale skatt eller om han skal motta en langvarig stønad eller innvilges statsborgerskap. For at en med usikker identitet eller en uten mulighet til å fremvise ID-dokumenter skal kunne oppnå en identitet på det høyeste nivået, bør man gis mulighet til å låse personen til en identitet i Norge, f. eks. ved bruk av biometri. En mulighet kan være lagring av bilde i Folkeregisteret, men også andre typer biometriske data kan være aktuelt. I denne sammenheng bør det utredes muligheter for utveksling av slike data mellom UDI og Folkeregisteret. Skattedirektoratet anbefaler at dagens ordning med til dels usikre typer ID-dokumenter som blir ansett som gyldig legitimasjon i Norge gjennomgås. Det samme gjelder dagens praksis rundt utstedelse av nye ID-dokumenter og forsendelse av slike dokumenter til folkeregistrert adresse, som kan bidra til ID-tyveri. Innføring av nasjonalt ID-kort anses som et viktig steg på veien til å løse mange av utfordringene knyttet til bruk av usikre ID-dokumenter. 4) Bruk av personidentifikator som et kundenummer Personidentifikatoren skal brukes i forbindelse med identifisering av personer, identifikatoren skal ikke brukes som en autentiseringsnøkkel. Dette har blitt påpekt også i Grunndatarapporten. Identifikatoren bør anses som et slags kundenummer, ikke som et passord. Det antas å kreve ytterligere bevisstgjøring omkring denne problemstillingen. Skattedirektoratet anbefaler at effektiviseringspotensialet som ligger i en løsning, hvor man tar i bruk personidentifikatoren fra Folkeregisteret som et universelt og entydig kundenummer i offentlig sektor utredes nærmere. En slik løsning må sees i sammenheng med den foreslåtte graderingen av identitetens sikkerhet og kategoriseringen av registreringsformålet.. Det å kunne tildele en enhetlig personidentifikator så snart en person for første gang kommer i kontakt med norske myndigheter, og uten at nødvendigvis alle personopplysninger er på plass på det tidspunktet, antas å gi betydelige samhandlingsgevinster. Dette gjelder også prosesser på tvers av landegrenser. En slik utvidet bruk av personidentifikatoren fra Folkeregisteret vil antakeligvis forutsette innføring av en ny type personidentifikator, som ikke er informasjonsbærende og som derfor kan være stabil over tid. Effektiviseringspotensialet må derfor vurderes opp mot de samfunnsøkonomiske konsekvenser innføring av ny personidentifikator vil medføre. Hvorvidt personidentifikatoren bør være offentlig avhenger av hvor mye man kan oppnå og få tilgang til ved å kjenne denne, ved misbruk. Så lenge det ikke kan utelukkes at identifikatoren blir brukt for autentiseringsformål anbefales det at man er forsiktig med å offentliggjøre den. Det samme gjelder, om enn i mindre grad, så lenge identifikatoren er informasjonsbærende. Begge forholdene øker fare for ID-tyveri, dersom identifikatoren er kjent.

7 Side: 6 av 89 5) Mer finmasket tilgangsstyring En forutsetning for at Folkeregisteret innrettes slik at det i større grad dekker offentlige og private virksomheters behov for et masterregister med kvalitetssikret nøkkelinformasjon om personer med tilknytning til Norge, er at tilgangen til registeropplysningene blir sikret gjennom et differensiert og mer forutsigbart tilgangsregime. Dette innebærer at det må være enkelt for virksomhetene å kunne synliggjøre sitt saklige informasjonsbehov overfor registermyndigheten, at registermyndigheten på en enkel måte skal kunne vurdere det saklige informasjonsbehovet, at tildelingen av brukertilgang skal skje raskt og at virksomhetene ikke blir stilt overfor urimelige eller uforholdsmessige krav for å erverve en tilgang. Sentralt i personvernet står at den enkelte skal ha bestemmelsesrett over egne personopplysninger ved at han selv skal kunne bestemme hva andre skal vite om han og hvordan andre bruker hans personopplysninger. Hensynet til samfunnets interesser kan imidlertid veie tyngre enn hensynet til den enkeltes interesser. Vurderingen av hvilke samfunnsaktører som skal ha tilgang til hvilke personopplysninger må bygge på en avveiing av den registrertes interesser opp mot det samfunnsnyttige behovet for noen eller et større sett opplysninger om vedkommende. Den registrertes interesser vil være knyttet til at en ikke blir utsatt for unødig risiko for at egne personopplyninger, blir brukt på en måte som krenker, påfører ubehag eller kan føre til tap (for eksempel i form av ID-tyveri) eller skade for den registrerte. Et differensiert tilgangsregime anbefales, hvor informasjonskomponenter sorteres etter en gradering av opplysningstypene (hvor laveste nivå er grunndata). Man ser for seg en løsning med definerte tilgangsnivåer, brukergrupper og grupperinger av informasjonselementer. Det anbefales at tilgangen i størst mulig grad er basert på en autorisert tilgang samt detaljert loggføring av oppslag. Skattedirektoratet anbefaler at den virksomhet som skal ha tilgang til folkeregisteropplysninger bør kunne vise til en lovhjemlet rett. Tilgang kan være nødvendig for å ivareta rettigheter og plikter. Andre grunner kan være at vedkommende virksomhet har lovhjemlet plikt til å sørge for rett identitet eller at virksomheten har meldeplikt til det offentlige. 6) Utvidelse av informasjonsinnholdet Både i grunndatarapporten og i herværende strategirapport har brukerne gitt uttrykk for behovet om å utvide innholdet i Folkeregisteret med flere nye opplysningstyper. Skattedirektoratet anbefaler i denne sammenheng et samspill av flere aktører rundt informasjonselementene i registeret. Informasjonselementer vil da eies og pleies av flere aktører, med stor grad av nærhet til oppdatert kunnskap om elementet, noe som vil bidra til økt datakvalitet. Oppdatering i registeret av flere aktører vil kreve klare ansvarsforhold og en nærmere utredning av hvem man ønsker å definere som samspillsaktører. Det bør også utredes hvilke opplysningstyper den registrerte skal ha en registreringsplikt/meldeplikt eller registreringsrett om. Et pilotprosjekt, som har som mål å kartlegge samspillsprosesser på et begrenset område samt anbefales iverksatt. For kontaktopplysninger som mobilnummer og e-postadresser anbefales det en ordning som er basert på frivillig selvregistrering og -administrering. I den grad man klarer å skape incitamenter som gjør at de registerte holder opplysningene à jour, f. eks. ved at flest mulige virksomheter bruker disse, vil også en slik frivillig ordning kunne gi tilfredsstillende

8 Side: 7 av 89 datakvalitet. En løsning for selvadministrering av opplysninger vil også kunne bidra til at innsynsretten for de registrerte i det som er registrert i Folkeregisteret kan ivaretas på en mer brukervennlig måte. På noen av de foreslåtte nye opplysningstyper, som for eksempel nevnte elektroniske kontaktadresser, vil det imidlertid aldri være mulig å oppnå samme kvalitetsnivå som på de opplysninger som i dag blir registrert i Folkeregisteret. Dette enten fordi det er uaktuelt med nye meldeplikter, eller fordi kvalitetssikringen ville kreve for mye ressurser. Dersom man registrerer slike opplysninger vil det være nødvendig med en tydelig skille mellom ulike kvalitetsnivåer i registret. Det anses å være en fordel for både virksomhetene som bruker Folkeregisteret og de registrerte selv, at personopplysninger er tilgjengelig og kan oppdateres et sted. Dette betyr imidlertid ikke nødvendigvis at opplysningene må lagres i én fysisk/logisk database. Det kan være både tekniske og organisatoriske grunner som taler for en løsning basert på fordelte registre. Gjenbruk bør ivaretas i begge tilfeller gjennom lovhjemmel eller samtykke. Felles offentlige begreper på utvalgte innholdselementer som eks. begrepet bosatt, vil kunne legge til rette for flere automatiserte saksbehandlingsprosesser. Det må imidlertid skilles mellom de tilfelle hvor det faktisk er reelle grunner for ulikt innhold, og de tilfelle hvor det er mer tilfeldig at det ikke finnes en felles definisjon. Der hvor det er reelle grunner vil det ikke være mulig å tilstrebe en harmonisering av juridiske begrep som ligger til grunn for registrerte opplysninger. I slike tilfeller bør det vurderes om brukerne kan gis mulighet til å hente ut den informasjon han trenger for å legge sine egne regler til grunn for et vedtak. Det anbefales derfor at det utredes muligheter for utvidede spørretjenester. 7) Samspill med utenlandske myndigheter Flere offentlige etater utveksler personopplysninger med andre land. Skattedirektoratet anbefaler at Folkeregisterets rolle i forbindelse med slik informasjonsutveksling styrkes. Det anses i denne sammenheng som viktig at moderniseringen tar tilstrekkelig hensyn til pågående internasjonale aktiviteter i forbindelse med samordning og standardisering på personinformasjonsområdet. Dette kan skje både ved å innføre nye og helst elektroniske prosesser på tvers av landegrenser, som sørger for bedre ajourføring av opplysninger om registerte personer. Eksempler på slike prosesser er håndtering av dødsmeldinger eller sivilstandsendringer fra annet land. Bilateral samhandling mellom norske og utenlandske myndigheter og identifisering på tvers av landegrenser vil til dels også kunne støttes ved å lagre utenlandske ID-nummer i Folkeregisteret. I et internasjonalt samspill rundt identitetsforvaltning og -kontroll bør Folkeregisteret også legge til rette for at også henvendelser fra utenlandske myndigheter kan håndteres innenfor de gjeldende rettslige rammer, for eksempel for å få bekreftet identitetene til en person registrert i Folkeregisteret.

9 Side: 8 av 89 2 INNLEDNING 2.1 Bakgrunn Folkeregisteret er en del av den nasjonale infrastruktur og endringer av registeret vil berøre svært mange både direkte og indirekte. En grundig utredning og vurdering er derfor nødvendig før beslutninger kan tas. I 2007 leverte en tverretatlig arbeidsgruppe en omfattende rapport om Utveksling av grunndata på personinformasjonsområdet 1 (heretter omtalt som Grunndatarapport) til Finansdepartementet. Rapporten var på høring og de fleste store brukere og interessenter har avgitt høringsuttalelser. Grunndatarapporten foreslår betydelige endringer i dagens Folkeregister. Som en oppfølging av dette arbeidet har det vært behov for en del presiseringer og en videre vurdering av de ulike forslagene. Det har spesielt vært viktig å få oversikt over de personvernmessige og de samfunnsøkonomiske konsekvensene. Det har nå gått noe tid siden rapporten ble levert, og mye har skjedd blant annet innen teknisk utvikling og med hensyn til utfordringer knyttet til ID-kriminalitet Det har derfor vært viktig å verifisere og oppdatere kravene i Grunndatarapporten før evt. lovarbeid og teknisk utvikling kan skje. Skattedirektoratet har, som eier av Folkeregisteret, etablert et program for modernisering av Folkeregisteret. Dette for å på best mulig måte ivareta de ulike sidene av hva en endring av Folkeregisteret vil innebære. Som et av de første programaktiviteter inviterte Skattedirektoratet sentrale brukere og interessenter til å delta i en strategiprosess, som dannet grunnlag for herværende rapport. 2.2 Gjennomføring av strategiprosessen Programmets referansegruppe Moderniseringsprogrammet har opprettet en overordnet referansegruppe for programmet, som skal gi innspill til moderniseringen på strategisk nivå. Gruppen består av ulike offentlige og private virksomheter, som representerer viktige brukere og interessenter på folkeregisterområdet. Deltagerne i den overordnede referansegruppen representerer sin virksomhet og er den enkelte virksomhets kontaktperson inn mot programmet. I perioden mellom januar og juni 2011 ble det gjennomført en strategiprosess med referansegruppen, for å sikre en god oversikt og skape bevissthet omkring registerets faktiske rolle i samfunnet i dag. Programmets referansegruppe er satt sammen som følgende: Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV), Øyvind Karlstad Asker kommune, Geir Graff Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD), Birgitte Gulbrandsen Bergen kommune, Steinar Carlsen Brønnøysundregistrene, Elisabeth Lilleholt Datatilsynet, Renate Thoreid Direktorat for forvaltning og IKT (Difi), Jon Berge Holden Finansnæringens fellesorganisasjon (FNO), Tore A. Hauglie Helsedirektoratet, Darlén Gjølstad 1 Utveksling av grunndata på personinformasjonsområdet, 2007 (

10 Side: 9 av 89 HSH, Kåre Anda Aronsen Justis- og politidepartement (JD), Elisabeth Sivertsen Kommunal- og regionaldepartement (KRD), Siri Dolven Kommunenes Sentralforbund (KS), Line Richardsen Kunnskapsdepartement (KD), Anne-Katrine Mortensen Nasjonalt identitets- og dokumentasjonssenter (NID), Ole Andreas Blikken Norsk senter for informasjonssikring (NorSIS), Christian Meyer Norske Inkassobyråers Forening, Per Olav Engeset (Lindorff) Norske Kredittopplysningsbyråers Forening, Tore Lia (Soliditet) Politidirektoratet, Bente Bergh Posten Norge AS, Marit Holsæter Skattedirektoratet (SKD), Ann Kristin Roheim Statens kartverk, Anne Rohr-Torp Statens lånekasse for utdanning, Britt Eva Haaland Statens vegvesen, Erlend Røysum (Veidirektoratet) Statistisk sentralbyrå (SSB), Jan Ole Furseth og Coen Hendriks Toll- og avgiftsdirektoratet (TAD), John Syversen Utlendingsdirektoratet (UDI), Marius Mølmen Moen Vernepliktsverket, Stig H. Jakobsen Som observatører deltar: Finansdepartementet, Ellen Gjemdal Finansdepartementet, Marte Pellerud Strategiprosessen ble fasilitert av: Skattedirektoratet (SKD), leder for programmet Modernisering av Folkeregisteret, Boris Schürmann Skattedirektoratet (SKD), rettsavdelingen, Marianne Henriksen Statens senter for økonomistyring (SSØ) ved Tom Markussen bidro med informasjon og innspill med hensyn til vurdering av samfunnsøkonomiske konsekvenser Arbeidsgrupper Under strategiprosessen ble det opprettet fem arbeidsgrupper. Arbeidsgruppenes mandat var å verifisere kravene fra Grunndatarapporten, og identifisere eventuelle nye behov og ønsker fra brukerne av Folkeregisteret. Arbeidsgruppene har arbeidet med følgende temaer: Registerpopulasjon Tilgang til registeret og personvern Innhold i registeret og felles informasjonsbehov på tvers Identifisering og autentisering av personer Samhandling med utenlandske myndigheter I samarbeid med referansegruppen ble det laget et spørreskjema som hjelp i forbindelse med informasjonsinnhenting i de ulike virksomheter representert i referansegruppen. Arbeidsgruppene har arbeidet på grunnlag av metoden for samfunnsøkonomisk konsekvensanalyse utviklet av Statens senter for økonomistyring (SSØ). 2 Bakgrunn for den tilnærmingen var et ønske om 2 Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser, 2010 ( omiske_analyser.pdf)

11 Side: 10 av 89 å introdusere et samfunnsøkonomisk perspektiv i moderniseringsarbeidet. Et hovedmål har vært å identifisere hvilket formål og hvilken rolle et fremtidig folkeregister skal ha i samfunnet. Gruppene fikk i oppdrag å ta utgangspunkt i dagens situasjon og hovedutfordringene knyttet til bruk av Folkeregisteret og håndtering av personopplysinger. vurdere konklusjonene i Grunndatarapporten. ta hensyn til - dagens lovverk, - Grunndatarapporten samt høringsuttalelser, - tilbakemeldingene på spørreskjemaet, - antatt nytte for virksomheten og samfunnsøkonomisk nytt, - evt. andre synspunkter (gruppens vurderinger, offentlig debatt osv.). beskrive relevante tiltak og mulige konsekvenser. vurdere de samfunnsøkonomiske virkningene ved de ulike tiltak. gi anbefalinger om hvordan Folkeregisteret skal utvikles og beskrive nytteverdien på hvert sitt arbeidsområde, evt. basert på flere scenarioer. Arbeidsgruppene gjennomførte flere heldagsmøter. I tillegg ble det avholdt 3 heldags samlinger hvor både deltagerne i arbeidsgruppene og deltagerne i den overordnede referansegruppen var til stede. Hensikten med samlingene var blant annet å gi arbeidsgruppene mulighet for informasjonsutveksling på tvers, ettersom de ulike temaer berører hverandre på flere områder. Hver av de fem arbeidsgruppene har levert et sluttdokument med anbefalinger innenfor sine respektive områder. Sluttdokumentene er gjengitt i sin helhet i kapittel 4. Arbeidsgruppene har vært satt sammen som følgende: Gruppe 1 Registerpopulasjon: Leder: George Farnes, UDI Elisabeth Mørland, Skattedirektoratet Guro Marie Heggtveit, Lånekassen Jan Furseth, SSB Ronny Bertelsen, Brønnøysundregistrene Thorill Antonsen, Helsedirektoratet Øyvind Karlstad, NAV Gruppe 2 Tilgang og personvern: Leder: Renate Thoreid, Datatilsynet Bjørnar Holmedahl, UDI Darlén Gjølstad, Helsedirektoratet Jens Christian Leonthin, Statens kartverk Karin Furuli, Difi Kåre A. Aronsen, HSH Marit Holsæter, Posten Per Olav Engeset (Lindorff), Norske Inkassobyråers Forening Ronny Bertelsen, Brønnøysundregistrene Thomas Rød, Lånekassen Tore A. Hauglie, FNO Tore Lia (Soliditet), Norske Kredittopplysningsbyråers Forening Vigdis Elise Mork, UDI

12 Side: 11 av 89 Gruppe 3 Informasjonsbehov og samspill: Leder: Coen Hendriks, SSB Anders Falnes-Dalheim, SSB Cathrine Schlotterbeck, Lånekassen Cecilie Rønnevik, Datatilsynet Eli Nilsen, UDI Elisabeth Lilleholt, Brønnøysundregistrene Espen Slotvik, Brønnøysundregistrene Gunnar Harstad, FNO John Syversen, TAD Karin Kristiansen, Difi Knut Botheim, SKD Marit Holsæter, Posten Thomas Ulven, Helsedirektoratet Tore Lia, Norske Kredittopplysningsbyråers Forening Torleif Tyssebotn, Statens kartverk Trygve Heggelund-Hansen, Norske Inkassobyråers Forening Øyvind Karlstad, NAV Gruppe 4 Identifisering og autentisering Leder: Ann Kristin Roheim, Skattedirektoratet Anne Rohr-Torp, Statens kartverk Britt Eva Haaland, Lånekassen Christian Meyer, NorSIS Elisabeth Gjervan, UDI Erlend Røysum (Veidirektoratet), Statens vegvesen Frank Ulfsby Eriksen, Datatilsynet Henrik Paus, Helsedirektoratet Ivar Liadal, UDI Jan Daniel Juniszewski, FNO Lise Arneberg (Bankenes standardiseringskontor), FNO Marianne Henriksen, SKD Ole Andreas Blikken, NID Sverre Lindahl, NAV Trygve Heggelund-Hansen, Norske Inkassobyråers Forening Gruppe 5 Samhandling på tvers av landegrenser Leder: Ingrid Amundgård, Skattedirektoratet Unni Jordet, Lånekassen Christa Bergmeister, NAV Elisabeth Lilleholt, Brønnøysundregistrene Jon Ølnes, Difi Kathrine Qvenild, UDI Kåre Vassenden, SSB Lise Abelsnes, Sentralskattekontoret for utenlandssaker Marius Pellerud, Helsedirektoratet Øyvind Karlstad, NAV

13 Side: 12 av Dialog med Datatilsynet og representanter for eventuelle nye persongrupper i registeret Datatilsynet er representert i programmets referansegruppe og deltok i flere av de ovennevnte arbeidsgrupper. For å understreke betydningen av personvern i forbindelse med moderniseringen ble Datatilsynet forespurt om å skrive et eget kapittel om personvernmessige hensyn. Ved siden av arbeidet med referansegruppen har program for Modernisering av Folkeregisteret innledet en dialog med representanter for de personkretser som vil bli omfattet av en eventuell utvidelse av registerpopulasjonen. Det ble arrangert en workshop hvor NOAS, Kirkens Bymisjon og Røde Kors deltok sammen med UDI og NAV. Denne dialogen anses som fruktbar og verdifull når det gjelder å få innblikk i utfordringene enkelte persongrupper står overfor. Organisasjonene fikk anledning til å komme med egne innspill med hensyn til de områder i rapporten som berører brukere de representerer. Innspillene fra Datatilsynet og ovennevnte organisasjoner er gjengitt i kapittel Formål med strategirapporten og avgrensning Denne strategirapporten er ment som en oppfølging av Grunndatarapporten fra 2007 med dertil gjeldene høringsuttalelser. Rapporten har som mål å gi et oppdatert bilde av mulighetsrommet for en modernisering av Folkeregisteret. Allerede dokumenterte krav skulle verifiseres og eventuelle nye behov hos brukerne identifiseres og beskrives. Rapporten skal gi anbefalinger til beslutningstagerne basert på blant annet samfunnsøkonomiske konsekvensvurderinger. Rapporten omfatter arbeidsgruppenes sluttdokumenter som de ble presentert til referansegruppen, samt en oppsummerende anbefaling fra Skattedirektoratet. Den skal skissere et fremtidig Folkeregister, et sentralt nasjonalt personregister, som vil være rustet til å møte dagens og fremtidens utfordringer bedre enn dagens ordning. Rapporten gir en oversikt over problemstillinger og avgjørelser som må tas for å få dette til. I forbindelse med Program for modernisering av Folkeregisteret er det etablert to utredningsprosjekter som henholdsvis skal se på valg av ny personidentifikator i Folkeregisteret og ny distribusjons- og prismodell. Strategirapporten vil gi føringer til de to utredningsprosjektene vedrørende hva de skal bygge på i sine vurderinger, men problemstillingene er ikke utfyllende drøftet i herværende rapport. Det vises til de respektive prosjektmandater for ytterligere informasjon. Strategi- og utredningsarbeid Folkeregisterets rolle som felleskomponent Ny pers. identifik. Tilgang Distrib./ prising Innhold Registerpopulasjon Inform.- elementer Datakvalitet Inform.- eierskap Felles begrep Felles informasjonsbehov Identifisering / autentisering Samhandl. med utlandet Personvernvurderinger Figur 1: Oversikt over områdene som er gjenstand for utredningsarbeid

14 Side: 13 av 89 3 FOLKEREGISTERETS ROLLE 3.1 Historikk Og det skjedde i de dager at det utgikk et bud fra keiser Augustus at all verden skulle innskrives i manntall. Dette var den første innskrivning, i den tid Kvirinius var landshøvding i Syria. Og alle gikk for å la seg innskrive, hver til sin by. (Luk.2,1-3) Behovet for å ha oversikt over befolkningen i et område er like gammelt som selve sivilisasjonen. Eksemplet fra juleevangeliet viser den tids folketelling. At en brukte ordet manntall var heller ikke direkte misvisende. Som regel var det mennene som ble opptegnet. Kvinner og barn var mer eller mindre vedheng. Etter hvert ble det i mange land tatt opp manntall over våpenføre menn, hvem som skulle betale skatt og senere hvem som hadde stemmerett. Fra et slikt manntall til en løpende registrering av alle innbyggerne i riket er det et betydelig skritt. Det skulle gå nesten 2000 år fra det omtalte manntallet i Romerriket til det ble obligatorisk å føre folkeregister i alle kommuner her i landet. Stortinget vedtok Lov om folkeregistre den 15. november Loven ble satt i verk fra 3. desember samme år. Dette var også datoen for folketellingen det året. For de kommunene som ikke alt hadde folkeregister, gav folketellingen grunnlaget for det fullstendige registeret. Det neste store framskritt kom i Fra 1. oktober det året fikk alle personer i landet tildelt et eget fødselsnummer med 11 siffer. Fødselsnummeret er unikt og følger personen fra vugge til grav. Fødselsnummeret ble raskt et nødvendig og pålitelig hjelpemiddel for å sikre mot forveksling av personer med samme navn, samme adresse eller samme fødselsdato. Etter hvert ble fødselsnummeret et uunnværlig hjelpemiddel til å stille sammen opplysninger som er knyttet til en person, men som stammer fra ulike kilder. Folkeregisteret brukes i dag blant annet til etablering av årlige skattemanntall, valgmanntall, utplukk av skolepliktige barn og vernepliktige, rettigheter og plikter i offentlig forvaltning, samt statistikk- og analyseformål. Det blir også brukt av næringslivet som er pålagt å gi opplysninger om lønnstakere, styremedlemmer og eiere. Det blir brukt ved kredittopplysning og ved registrering av kjøp og salg av fast eiendom og biler, og ved pantesikring og eksamensresultat, også folketrygden bygger på opplysninger i Folkeregisteret. Samtidig med innføringen av fødselsnummer, ble det sentrale personregisteret opprettet. Det sentrale personregisteret omfatter alle personer som er tildelt fødselsnummer i Norge. Fødselsnummer blir tildelt til den som er bosatt i Norge. Den nye ordningen lå helt i fronten av utviklingen og vakte oppsikt på internasjonale konferanser på den tida. På midten av 80- tallet hadde norske myndigheter behov for en oversikt over sjømenn på norske skip som skulle betale skatt til Norge. D-nummer 3 ordningen ble innført for å få et løpenummer på disse. På midten av 90-tallet ble D-nummer ordningen utvidet, til å gjelde også andre grupper som ikke anses å være bosatt, men som har et behov for et løpenummer/ en identifikator i Norge. Enten fordi de er i kontakt med norske myndigheter, har roller i norske bedrifter, behov for en bankkonto eller lignende. D-nummer databasen ligger i Folkeregisteret, men flere opplysninger som registreres og ajourføres på personer med fødselsnummer registreres ikke på personer med D-nummer. Det er per i dag 1,2 mill. aktive D-nummer i registeret. 3.2 Dagens situasjon Folkeregisterets formål og rolle i samfunnet har utviklet seg over tid. Det foreligger ingen formålsbestemmelse verken i lov eller forskrift i dag, men man kan med sikkerhet si at registeret er en viktig del av samfunnets infrastruktur. Mange arbeidsprosesser i både offentlig og privat sektor er basert på persondata fra Folkeregisteret. 3 Bokstaven D er en forkortelse av det engelske ordet dummy.

15 Side: 14 av 89 Folkeregisteret er regulert ved lov om folkeregistrering 16. januar 1970 nr. 1. Det er fastsatt flere forskrifter med hjemmel i loven. Den meste sentrale er forskrift om folkeregistrering. Regelverket beskriver blant annet hvem som skal være ansvarlig for registeret, hvilke opplysningstyper som skal registreres og regulerer i noen grad nærmere hvordan enkelte opplysningstyper skal forstås, for eksempel hvor i landet en person er bosatt. Av folkeregisterloven 3 fremgår det at Skattedirektoratet er ansvarlig for Folkeregisteret. I folkeregisterforskriften 2-1 spesifiseres de ulike opplysningstypene som skal registreres. Å legge til eller fjerne opplysningstyper fra Folkeregisteret vil kreve endringer i denne forskriften. Krav til datakvalitet er å finne i personopplysingsloven 11 d) og e) og i forvaltningsloven 17 og i Økonomireglementet for staten. 11. Grunnkrav til behandling av personopplysninger Den behandlingsansvarlige skal sørge for at personopplysningene som behandles a) bare behandles når dette er tillatt etter 8 og 9, b) bare nyttes til uttrykkelig angitte formål som er saklig begrunnet i den behandlingsansvarliges virksomhet, c) ikke brukes senere til formål som er uforenlig med det opprinnelige formålet med innsamlingen, uten at den registrerte samtykker, d) er tilstrekkelige og relevante for formålet med behandlingen, og e) er korrekte og oppdatert, og ikke lagres lenger enn det som nødvendig ut fra formålet med behandlingen, jf. 27 og 28. Senere behandling av personopplysningene for historiske, statistiske eller vitenskapelige formål anses ikke uforenlig med de opprinnelige formålene med innsamlingen av opplysningene, jf. første ledd bokstav c, dersom samfunnets interesse i at behandlingen finner sted, klart overstiger ulempene den kan medføre for den enkelte. 3.3 Folkeregisterets fremtidige rolle Grunndatarapportens forslag til formål Grunndatarapporten oppsummerer Folkeregisterets formål på følgende måte: 4 Innsamling, lagring og distribusjon av grunndata om personer med tilknytning til Norge for å: - Følge opp enkeltpersoners rettigheter og plikter - Ivareta samfunnsfunksjonene - Bidra med informasjon til samfunnet - Skape oversiktlighet om bruken av personinformasjon Tildeling av entydig identifikasjon til personer registrert i registeret Bidra til sikker og kostnadseffektiv samhandling i og med offentlig sektor Folkeregisteret som nasjonal felleskomponent Difi foreslår Folkeregisteret som en av fem nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor. Begrunnelsen er at Folkeregisteret dekker behov for personinformasjon på tvers av mange sektorer og forvaltningsnivå, og er av stor samfunnsøkonomisk betydning som felles mulighetsrom for elektronisk tjenesteutvikling og gevinstrealisering i virksomhetene. 5 4 Rapport Utveksling av grunndata på personinformasjonsområdet, 2007, s Rapport Nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor, Difi 2010 ( nasjonale-felleskomponenter-i-offentlig-sektor-pdf-.pdf)

16 Side: 15 av 89 En sentral løsning for grunndata om personer vil være en nasjonal felleskomponent i elektronisk forvaltning. I forhold til desentraliserte og parallelle løsninger vil en slik felleskomponent bidra til effektivisering av offentlig sektor og sørge for bedre kvalitet på de grunndata offentlig sektor legger til grunn for sin oppgaveløsing. Tilsvarende vil innbyggerne og næringsdrivende også indirekte ha nytte av en slik felleskomponent fordi offentlig sektor vil fremstå som mer koordinert. Det vises i denne forbindelse til Difis rapport i sin helhet. Folkeregisterets fremtidige rolle Det er en allmenn oppfatning at det ville være en stor fordel dersom Folkeregisteret fikk en tydelig formålsbestemmelse, både når det gjelder personvern, tilgangsspørsmål og forutsigbarhet for brukerne. Ved utformingen og presiseringen av Folkeregisterets fremtidige rolle er det viktig å ta hensyn til det positive ved dagens ordning, og være bevisst på hvilken rolle registeret fyller i dag. Ettersom samfunnsoppdraget eller formålet med registeret ikke går frem av verken lov eller forskrift, er det ikke forutsigbart hva brukerne og de registrerte kan forvente. Det kan også fremstå uforutsigbart hvem som skal ha tilgang og hvorfor, ettersom hensikten med de lagrede opplysningene ikke er beskrevet nærmere. Det vil også være viktig å ta hensyn til rollen et fremtidig Folkeregister vil kunne få i forbindelse med et internasjonalt samspill rundt personopplysninger. For eksempel når det gjelder samordning av skatt, trygdeytelser eller kriminalitetsbekjempelse. Strategiprosessen har bidratt til å belyse rollen Folkeregisteret har i samfunnet per i dag. Arbeidsgruppene har kommet med anbefalinger som kan gi føringer til Folkeregisterets fremtidige rolle. I sluttkapittelet gjøres det et forsøk på å samle trådene.

17 Side: 16 av 89 4 ARBEIDSGRUPPENES ANBEFALINGER Kapitlene 4.1 til 4.5 gjengir sluttdokumentene fra arbeidsgruppene, med noen mindre endringer og korrekturer etter gjennomført kommentarrunde i referansegruppen. 4.1 Registerpopulasjon Dagens situasjon Arbeidsgruppen viser til beskrivelsen av dagens situasjon i Grunndatarapporten, som gruppen slutter seg til. Et moderne samfunn i en globalisert verden har behov for utveksling av relevant personinformasjon mellom aktørene, slik at informasjonen som er tilgjengelig er enhetlig, oppdatert, korrekt og ivaretar brukernes og de registrertes behov. Slik situasjonen er i dag, opplever mange aktører at informasjonen ikke stemmer overens mellom registrene som inneholder persondata, opplysningene oppdateres ikke tilstrekkelig, er ikke fullstendige nok og mangler tilstrekkelig kvalitet. Dette kompliserer saksbehandlingen for brukerne og kan gå ut over de registrerte. D-nummerregistreringen har ivaretatt registreringen av grupper som ikke kommer inn under registreringen som bosatt i dagens folkeregister. Arbeidsgruppen mener at D-nummerordningen ikke fungerer godt nok, blant annet fordi bare et begrenset sett av opplysninger blir registrert og at opplysningene ikke oppdateres fortløpende. Dette har ført til at personer kan være registrert i Folkeregisteret med både D-nummer og fødselsnummer. Flere aktører rekvirerer D-nummer uten at det i alle tilfeller foretas tilstrekkelig kontroll opp mot tidligere registreringer. Dette har ført til et større antall dubletter av personer med D-nummer, noe som medfører problemer for de registrerte, og også åpner muligheten for misbruk. En manglende oppdatering av personer med D-nummer i Folkeregisteret øker risikoen for dubletter. En person som flytter til utlandet kan gifte seg og skifte navn. Når personen tar kontakt med norske myndigheter, vil ikke saksbehandleren finne personen i Folkeregisteret, og vil rekvirere nytt D- nummer. Det er et større antall personer med D-nummer som oppholder seg i Norge nesten på permanent basis, blant annet svensker og polakker som er arbeidstakere registrert i NAVs Aa-registret. For mange formål, blant annet husholdningsdannelser og statistikk om bebodde og ubebodde boliger, vil det være avgjørende at disse registreres i Folkeregisteret med mer utfyllende opplysninger, blant annet med bostedsadresse i Norge. Det er en stor utfordring at en ikke fanger opp når personer forlater Norge. En studie av trygdemisbruk i Norden viser at en av årsakene til feilutbetalinger av trygdeytelser er at personer flytter til utlandet uten å melde fra. 6 Grunnet manglende ajourhold på opplysninger om utvandrede og D-nummerpersoner i DSF har NAV sett seg nødt til å åpne for lokal registrering av statusendringer (sivilstand, død m.m.) på disse personkretsene i eget personregister (TPS). NAV kan også registrere navneendringer på D- nummerpersoner og utvandrede. En slik praksis fører til et stort avvik mellom NAVs TPS og DSF på grunnleggende egenskaper på registerte personer. Et utrekk fra TPS i januar 2011 viste at det er over personer som er registrert døde hos NAV og ikke i DSF. 6 Hur tryggar vi trygghetssystemen i Norden? Orsaker, omfattning, attituer och kontroller en jamførelse mellan de nordiska landerna. Rapport 8. april Delegationene mot felaktiga utbetalingar.

18 Side: 17 av Mål Arbeidsgruppen mener det er nødvendig å utvide formålet med det nye Folkeregisteret for å ivareta alle aktører som har et relevant behov for registrerte opplysninger. Dette innebærer også en utvidelse av registerpopulasjonen. Et fremtidig Folkeregister bør være et enhetlig register, en master for persondata som dekker relevante og viktige samfunnsbehov og utgjøre et grunndataregister for personer på samme måte som Enhetsregisteret er for juridiske personer med organisasjonsnummer. Generelt skal et register være heldekkende, kvalitetssikret, oppdatert, dokumentert og brukertilpasset. Et personregister skal inneholde data av god kvalitet og aktualitet og med god dekningsgrad for alle deler av registerpopulasjonen (personkretsene). Arbeidsgruppen vil understreke betydningen av bruk av metadatabeskrivelser som er tilgjengelig for brukerne av det nye Folkeregisteret. Arbeidsgruppen ser det som et overordnet mål at det finnes ett personregister i Norge for alle personer som norske myndigheter har behov for å identifisere. Dagens ordning med et folkeregister over bosatte, en D-nummerpopulasjon uten sentral oppfølging og en egen utlendingsdatabase gir en rekke ulemper. Borgernes rettigheter og plikter En registrering i Folkeregisteret kan ha betydning for en persons rettigheter og plikter andre steder. Et eksempel er hvor personen er bosatt. Dette gir samfunnet en god og viktig oversikt og kontroll. Den stadig økende gruppen som ikke anses bosatt etter folkeregisterloven, har ofte også rettigheter og plikter i samfunnet. Disse tildeles D-nummer i dag basert på rekvirentens vurdering av behovet for et slikt identitetsnummer. D-nummerdatabasen blir ikke oppdatert og ajourholdt, rettigheter og plikter kan derfor i liten grad bygge på D-nummer registreringen. Persongrupper som ikke registreres som bosatt kan ha rett til grunnskoleutdannelse, generell rett til opplæring, rett til helsetjenester og stønader hos NAV. En utvidelse av dagens registerpopulasjon og bedre kontroll med de som tildeles D-nummer vil føre til bedre kontroll med at rett ytelse tilkommer rett person. En effektiv offentlig administrasjon og digitalt førstevalg En utvidelse av dagens Folkeregister blir sett på som positivt. Brukere av dagens Folkeregister har påpekt mulighetene for en bedre håndtering av de personkretsene som ikke er registrert i DSF hvis de blir registrert i nytt Folkeregister. En ting er håndteringen av personkretsenes rettigheter og plikter. Like viktig er det at de eksisterer kun ett sted slik at informasjon og oppdateringer blir lett og raskt tilgjengelig, og kan benyttes ved behov. En slik utvidelse vil også bidra til arbeidet med digitalt førstevalg. Det bør være både en rett og en plikt til å bruke det nye Folkeregistret som også bør omfatte deler av privat sektor. God datakvalitet God datakvalitet på alle personkretsene er viktig for en effektiv og riktig håndtering av rettigheter og plikter som disse personkretsene har i norsk lov eller gjennom internasjonale avtaler og traktater. God datakvalitet er avgjørende for automatisering av saksbehandling. Jo dårligere datakvalitet jo flere vedtak må håndteres manuelt. God datakvalitet bidrar også til godt personvern. Statistikk-, analyse og utredningsformål I tillegg til tradisjonelle forvaltningsbehov knyttet til saksbehandling og saksutredninger skal et fremtidig Folkeregister bidra til informasjon om samfunnet, blant annet for statistikk- og

19 Side: 18 av 89 analyseformål, offentlig utredningsarbeid samt gi styringsinformasjon for politiske beslutninger. Mer tilgjengelig informasjon kan bidra til at dette arbeidet blir bedre. Feil og mangler i dette faktagrunnlaget vil påvirke kvaliteten og treffsikkerheten i de analyser, planer og utredninger som gjøres basert på dette faktagrunnlaget, noe som vil kunne få uheldige konsekvenser for de beslutninger som treffes på grunnlag av dette. For eksempel ved beregning av antall skoleplasser i en kommune Relevante tiltak og mulige alternativer Generelle betraktninger og arbeidsgruppens forslag Både Grunndatarapporten, høringsuttalelsene og det som er framkommet gjennom strategiprosessen inkludert tilbakemeldingene på spørreskjemaet oppfattes som vel begrunnet når det gjelder behovet for en utvidelse av registerpopulasjonen. Hovedbegrunnelsen er at dette bedre dekker brukerbehovene og effektiviseringen ved å samle alt i ett nytt sentralt personregister. Et modernisert Folkeregister vil kunne da ha mer oppdaterte og riktige opplysninger. Fra UDIs svar på spørreskjemaet fremgår følgende: UDI støtter i utgangspunktet forslaget om at personer med usikker identitet skal inngå i Folkeregisterets registerpopulasjon, og at det anmerkes at vedkommende har en usikker identitet. Grunnen er at det vil styrke arbeidet med å dokumentere og verifisere identiteter. UDI foreslår at Folkeregisteret bør operere med det samme registreringssystemet og de samme begrepene som de som fremgår av UDIs id-rundskriv RS Registrering, vurdering og endring av identitetsopplysninger i saker etter utlendingsloven. Dette vil gjøre at etatene er samstemte i hvilke kriterier som skal gjelde for at identiteten anses avklart eller ikke, og om hvilke begreper som skal brukes for å synliggjøre resultatet av vurderingene i de ulike registrene. Enighet om dette vil kunne styrke det tverretatlige samarbeidet på identifiseringsområdet, slik at forekomstene av dobbeltregistreringer med uriktige identiteter kan reduseres. UDI mener det generelt er viktig at de personene som har en aktivitet i Norge er registrert i Folkeregisteret. Slik det er i dag, er det mange personer som kan oppholde seg i Norge over en lang periode uten å bli registrert i Folkeregisteret, noe som skaper store utfordringer for samhandling mellom etatene og bidrar til at norske myndigheter ikke opptrer konsekvent overfor de ulike gruppene. Et eksempel i denne sammenheng er personer uten lovlig opphold som tildeles skattekort. UDI er derfor særlig opptatt av at de av deres brukere som i dag blir tildelt D-nummer i fremtiden, vil bli en del av registerpopulasjonen i Folkeregisteret. UDI mener det er svært viktig at også opplysninger om personer som ikke er bosatt blir oppdatert og har en god kvalitet. Når det gjelder UDIs rolle som informasjonsleverandør, ser vi at Folkeregisteret kun i begrenset grad nyttiggjør seg av de opplysningene vi daglig overfører elektronisk. Når det gjelder D-nummer oppdateres det ikke overhodet. Dette får negative konsekvenser for oss i særlig to henseender: For det første vil ikke overføring av opplysninger til Folkeregisteret dekke andre etaters behov for oppdaterte opplysninger om vår personkrets, slik at disse vil ønske egne løsninger for å få direkte tilgang til informasjon fra UDIs systemer. For det andre er det viktig for kvaliteten i UDIs opplysninger at også andre bruker disse opplysningene, og slik sett er med på å vedlikeholde kvaliteten. En fordel med å registrere alle med rettigheter og plikter i Norge i Folkeregisteret, vil være at kontakten mellom ulike etater vil gå lettere, fordi man baserer seg på felles personopplysninger.

20 Side: 19 av 89 Omfanget av personkretser defineres ut fra rettigheter og plikter i det norske samfunnet og ulike hendelsesbaserte registreringer. Turister, utenlandske studenter, asylsøkere og andre kommer inn i registeret ved første kontakt med norske myndigheter som blant annet sykehusopphold, behov for fastlege, pågripelse av politiet eller lignende. Det er viktig at det synliggjøres i hvilken grad identiteten er avklart og merkingen må være tydelig og forståelig. Det bør også fremgå hvilken tilknytning vedkommende har til Norge. Det å tilhøre noen av de foreslåtte utvidelsene gir i seg selv ingen rettigheter og plikter, det må derfor defineres ulike hendelser som utløser en registrering. Ingen rettigheter og plikter bør knyttes til selve personidentifikatoren. Det er viktig at en utvidelse ikke går på bekostning av kravene til kvalitet. Mest sannsynlig vil opplysningene på noen av de nye deler av registerpopulasjonen være mer ufullstendige, og med få variabler som er mulig å registrere. For andre er behovet at de må være så fullstendige som mulige. Det vil være viktig å definere krav og forventinger og hva som er realistisk å registrere/få til på de ulike personkretsene. Siden det legges opp til at flere aktører kan medvirke i samspillet om det nye Folkeregisteret, må det være en felles forståelse av hva som skal være kriteriene for å bli registrert. Videre, en merking som indikerer i hvilken grad en persons identitet er verifisert og at det er mulighet til å registrere personer med usikker identitet. Arbeidsgruppen legger konklusjonen i Grunndatarapporten til grunn for sitt forslag, det vil si at den anbefaler å utvide registerpopulasjonen som foreslått i denne samt høringsuttalelsene inkludert det som er framkommet gjennom moderniseringsprogrammet. SSBs rolle er å være en premissleverandør for samfunnet med en forpliktelse gjennom statistikkloven om å levere korrekt faktainformasjon, både i et nasjonalt og i et internasjonalt perspektiv. Dette faktagrunnlaget brukes av svært mange i samfunnet slik at SSB ikke står fram som en bruker, men representant for svært mange, siden SSB leverer grunnlaget til mange statlige planleggingsprosesser. Videre er det flere som har en rolle tilsvarende SSB på utvalgte områder. Videre vil en utvidelse med personer som står registrert i utlendingsdatabasen gi viktige tilskudd både til befolknings- og husholdningsstatistikken. Utfase D-nummerordningen Gruppen mener at D-nummerregistreringen bør avvikles, og at de gruppene som i dag omfattes av D- nummerregistreringen, blir registrert direkte i Folkeregisteret. Som et tidlig tiltak foreslås at det innføres en ajourføring av populasjonen i D-nummerregisteret, særlig med hensyn til oppholdsstatus. Lovpålagt ajourhold Erfaringen er ofte at frivillige opplysninger ikke får den kvalitet som er nødvendig for å dekke de ulike formålene. Arbeidsgruppen vil derfor anbefale en plikt til ajourhold gjennom pålegg, og/eller at opplysninger og ajourføringer av disse kobles opp mot egeninteresse og brukerbehov til de som har ansvar for ajourhold. Innrullering i et modernisert Folkeregister og utvikle og etablere samspill og samarbeid om personopplysninger Det bør utvikles og etableres et samspill og samarbeid om personopplysninger, gjerne etter mal av Enhetsregistret, med flere bidragsytere i et avtalt kontrollregime for oppdatering og kvalitetssikring. En utvidelse av registerpopulasjonen innebærer i realiteten også en utvidelse av antall aktører som må håndtere data i et samspill rundt et modernisert Folkeregister. En viktig oppgave ved utviklingen av et nytt register og tilhørende regelverk vil dermed være å sette opp kriterier som skal avgjøre hvilke aktører som skal ha ansvar og myndighet knyttet til registrering av de forskjellige personkretser og øvrige opplysninger i registeret.

Modernisering av Folkeregisteret NOKIOS 2011, WS 3 virksomhetsarkitektur

Modernisering av Folkeregisteret NOKIOS 2011, WS 3 virksomhetsarkitektur Modernisering av Folkeregisteret NOKIOS 2011, WS 3 virksomhetsarkitektur Boris Schürmann, Skattedirektoratet Agenda 1. Bakgrunn og status for moderniseringsprogrammet 2. Utvikling av Folkeregisteret som

Detaljer

Innhold. Modernisering av folkeregisteret Status og planer i arbeidet AFIN-seminar Felles IKT-løsninger, 22.10.2012. Modernisering av folkeregisteret

Innhold. Modernisering av folkeregisteret Status og planer i arbeidet AFIN-seminar Felles IKT-løsninger, 22.10.2012. Modernisering av folkeregisteret Innhold Modernisering av folkeregisteret Status og planer i arbeidet AFIN-seminar Felles IKT-løsninger, 22.10.2012 Boris Schürmann, Skattedirektoratet Kort om moderniseringsprogrammet Bakgrunn hvorfor

Detaljer

Modernisering av folkeregisteret Semicolon II samhandlingsarena 25. mai 2011

Modernisering av folkeregisteret Semicolon II samhandlingsarena 25. mai 2011 Modernisering av folkeregisteret Semicolon II samhandlingsarena 25. mai 2011 Boris Schürmann (SKD) Agenda 1. Dagens situasjon 2. Samfunnsutvikling og trender 3. Utfordringer 4. Status quo 5. Modernisering

Detaljer

Modernisering av folkeregisteret ekommune-konferanse 2012 Trondheim, 24.-25.9.2012

Modernisering av folkeregisteret ekommune-konferanse 2012 Trondheim, 24.-25.9.2012 Modernisering av folkeregisteret ekommune-konferanse 2012 Trondheim, 24.-25.9.2012 Boris Schürmann, Skattedirektoratet Agenda Kort om programmet Bakgrunn Status Fremtidens folkeregister Spørsmål, innspill,

Detaljer

Modernisering av folkeregisteret Nordisk adressemøte, Oslo 30.-31. mai 2012

Modernisering av folkeregisteret Nordisk adressemøte, Oslo 30.-31. mai 2012 Modernisering av folkeregisteret Nordisk adressemøte, Oslo 30.-31. mai 2012 Boris Schürmann, Skattedirektoratet Agenda Behovet for modernisering Fremtidens folkeregister Spørsmål / innspill Behovet for

Detaljer

Dagens Folkeregister. Modernisering av Folkeregisteret Folkeregisteret som felleskomponent

Dagens Folkeregister. Modernisering av Folkeregisteret Folkeregisteret som felleskomponent Modernisering av Folkeregisteret Folkeregisteret som felleskomponent Programleder Marianne Henriksen, Innovasjon og utviklingsavdelingen, Skattedirektoratet Dagens Folkeregister Alle bosatte har etter

Detaljer

Modernisering av Folkeregisteret med fokus på identitetsproblematikk

Modernisering av Folkeregisteret med fokus på identitetsproblematikk Modernisering av Folkeregisteret med fokus på identitetsproblematikk Norsk biometriforum 18. april 2013 Marianne Henriksen, programleder modernisering av Folkeregisteret Innovasjon og utviklingsavdelingen

Detaljer

Fokus på kvalitet Folkeregisterets arbeid med falske og fiktive adresser

Fokus på kvalitet Folkeregisterets arbeid med falske og fiktive adresser Fokus på kvalitet Folkeregisterets arbeid med falske og fiktive adresser Tjenesteeier folkeregister Marianne Henriksen, Innovasjon og utviklingsavdelingen, Skattedirektoratet Disposisjon Folkeregisterets

Detaljer

Vi viser til Finansdepartementets høringsnotat av 27. mars 2015 hvor forslag til ny folkeregisterlov sendes ut på offentlig høring.

Vi viser til Finansdepartementets høringsnotat av 27. mars 2015 hvor forslag til ny folkeregisterlov sendes ut på offentlig høring. Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 12/2667 15/00373-2/EOL 30.06.2015 Datatilsynets høringsuttalelse - Forslag til ny folkeregisterlov - Finansdepartementet

Detaljer

Høring - Politiets adgang til å benytte et fremtidig nasjonalt ID-kortregister

Høring - Politiets adgang til å benytte et fremtidig nasjonalt ID-kortregister Justis- og beredskapsdepartementet Politiavdelingen Att: Merethe Rein Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 14/2453-3/UKOT 22.08.2014 Høring - Politiets adgang til å benytte et fremtidig nasjonalt

Detaljer

Fokus på kvalitet Adresseregister i DSF (det sentrale folkeregister) og Matrikkel

Fokus på kvalitet Adresseregister i DSF (det sentrale folkeregister) og Matrikkel Fokus på kvalitet Adresseregister i DSF (det sentrale folkeregister) og Matrikkel Skatt Midt-Norge, folkeregisterseksjonen Grete Dahlen, Marianne Myklebust og Kristin Onsøien Mellingsæter Disposisjon Folkeregisterets

Detaljer

Modernisering av Folkeregisteret

Modernisering av Folkeregisteret 30. Sep 2016 Modernisering av Folkeregisteret Konferanse om offentlig-privat samarbeid om digitalisering «Vi gjør det enklere sammen» Bilde: visitnorway.com Dagens Folkeregister Alle bosatte har etter

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag til ny folkeregisterlov

Høringsuttalelse - forslag til ny folkeregisterlov Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 23.06.2015 Vår ref.: 15-564 Deres ref.: 12/667 SL MSR/KR Høringsuttalelse - forslag til ny folkeregisterlov Finans Norge viser til departementets

Detaljer

2. OVERORDNET MÅL, FUNKSJONALITET, FREMDRIFT, KOSTNADSRAMMER MV. Nedenfor redegjøres det nærmere om mål, fremdrift og kostnader for prosjektet.

2. OVERORDNET MÅL, FUNKSJONALITET, FREMDRIFT, KOSTNADSRAMMER MV. Nedenfor redegjøres det nærmere om mål, fremdrift og kostnader for prosjektet. Mandat for hovedprosjekt modernisering av Folkeregisteret 1. BAKGRUNN Folkeregisteret er en nasjonal felleskomponent og utgjør en viktig del av vår felles infrastruktur. Folkeregisteret er sentralt i offentlig

Detaljer

Skattedirektoratet Oslo

Skattedirektoratet Oslo Skattedirektoratet firmapost@skatteetaten.no Oslo 13.03.17 Høringssvar til forslag til ny forskrift til lov om folkeregistrering - punktet hvem som skal regnes for å være bosatt i Norge, skattedirektoratets

Detaljer

Modernisering av Folkeregisteret Forstudierapport

Modernisering av Folkeregisteret Forstudierapport Modernisering av Folkeregisteret Forstudierapport Dette er en forstudie og er ett første skritt i en lengre planleggingsprosess. Det innebærer at alle forslag til funksjonalitet og løsninger kan bli endret.

Detaljer

Utlendingsdirektoratets høringssvar - ny forskrift om folkeregistrering (folkeregisterforskrift)

Utlendingsdirektoratets høringssvar - ny forskrift om folkeregistrering (folkeregisterforskrift) Skattedirektoratet Postboks 9200 Grønland 0134 OSLO Deres ref: 2014/144088 Vår ref: 17/00007-6 Dato: 13.03.2017 Utlendingsdirektoratets høringssvar - ny forskrift om folkeregistrering (folkeregisterforskrift)

Detaljer

DRI1010 Emnekode. Oppgave Kandidatnummer Dato

DRI1010 Emnekode. Oppgave Kandidatnummer Dato Oppgave 1 361 2015-05-05 For å kunne vite hvilken betydningen det har for anvendelsen av personopplysningsloven når det skal behandles sensitive personopplysninger så må man vite hva «sensitive personopplysninger»

Detaljer

Status-Program for modernisering av Folkeregisteret

Status-Program for modernisering av Folkeregisteret Status-Program for modernisering av Folkeregisteret Thor Granlund SKDIU 1. september 2015 Adresseseminar Kompleksitet Nye 2014 Født i Norge 60 000 Innvandret 70 000 D-nummer 100 000 + 1,5 mill. D-nummer

Detaljer

Eksamensoppgave for FINF 4001 Forvaltningsinformatikk Fredag Kl (6 timer)

Eksamensoppgave for FINF 4001 Forvaltningsinformatikk Fredag Kl (6 timer) Eksamensoppgave for FINF 4001 Forvaltningsinformatikk Fredag 30.11.2012 Kl 10-16 (6 timer) Bokmål Oppgave 1. I regjeringens IKT-politikk og spesielt i Digitaliseringsprogrammet er bruk av felleskomponenter

Detaljer

Utveksling av grunndata på personinformasjonsområdet - høringsuttalelse

Utveksling av grunndata på personinformasjonsområdet - høringsuttalelse Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Wikborg, Rein & Co. Advokatfirma M.N.A. International Law Firm Oslo Kronprinsesse Mdrthas pl. 1 PO Box 1513 Vika, NO-0117 Oslo ArKlvnr. Vår ref.: 95007-003

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank Dok. ref. Dato: 08/670-14/SF-422, SF-711, SF-902//CAS 08.05.2009 Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU)

Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) Myndighetenes rolle og erfaringer med utenlandsk arbeidskraft 20. oktober 2009 Lise Abelsnes Statistikk Registrerte utenlandske virksomheter med oppdrag i

Detaljer

Det gjøres unntak fra oppmøteplikten og legitimeringsplikten for følgende grupper:

Det gjøres unntak fra oppmøteplikten og legitimeringsplikten for følgende grupper: Skattedirektoratet Vår dato 17.04.2013 Vår referanse 2011/1124087 Avtale mellom Utlendingsdirektoratet, Integrerings- og mangsfoldsdirektoratet og Skattedirektoratet - unntak for oppmøte- og legitimeringsplikt

Detaljer

Bedret adressekvalitet samspill om adressedata

Bedret adressekvalitet samspill om adressedata Bedret adressekvalitet samspill om adressedata Rapport fra et tverretatlig samarbeid 07.09.16 Hensikten med rapporten Synliggjøre viktigheten av adressesamarbeid på tvers Beskrive de ulike aktøres rolle

Detaljer

Modernisering av Folkeregisteret - identitetsforvaltning

Modernisering av Folkeregisteret - identitetsforvaltning Modernisering av Folkeregisteret - identitetsforvaltning Difi 9. mars 2016 Programleder Marianne Henriksen, Innovasjons- og utviklingsavdelingen Skattedirektoratet 1 Modernisering av Folkeregisteret PRODUSENTER

Detaljer

Høringsuttalelse: Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå

Høringsuttalelse: Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå Høringsuttalelse Høringsuttalelse: Ny lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå Høringsbrev fra Finansdepartementet datert 23.03.2018, ref. 18/1250. Frist: 30.06.2018 Rapport fra Statistikklovutvalget

Detaljer

ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet

ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet Landsomfattende omnibus 4. 7. desember 2017 1 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 4. 7. desember 2017 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Innledning. Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser. Til 1-1. Formål

Innledning. Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser. Til 1-1. Formål Utkast til merknader til de enkelte bestemmelsene i forskrift om nasjonalt introduksjonsregister for introduksjonsordning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere (nasjonalt introduksjonsregister)

Detaljer

Målbildet for digitalisering arkitektur

Målbildet for digitalisering arkitektur Målbildet for digitalisering arkitektur KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innholdsfortegnelse 1. Hva målbildet betyr for kommunene... 3 1.1 Digital

Detaljer

DIGITALISERING AV KOMMUNAL SEKTOR

DIGITALISERING AV KOMMUNAL SEKTOR Felles informasjonsforvaltning i offentlig sektor Hvorfor trenger vi det, hva bør det omfatte og hvordan? Rune Sandland, Sjefsarkitekt Del 1 DIGITALISERING AV KOMMUNAL SEKTOR Tenke digitalt utvikle nasjonalt

Detaljer

Personvern. Personopplysningsloven overordnet lovverk 10/23/2013. Matrikkelen og personvern. Innsyn i- og utlevering fra matrikkelen

Personvern. Personopplysningsloven overordnet lovverk 10/23/2013. Matrikkelen og personvern. Innsyn i- og utlevering fra matrikkelen Matrikkelen og personvern. Innsyn i- og utlevering fra matrikkelen Personvern Enkeltpersoners interesse i å ha kontroll med opplysninger som beskriver dem Kan selv velge å gi eller ikke gi opplysninger

Detaljer

8. Datagrunnlaget. Kåre Vassenden

8. Datagrunnlaget. Kåre Vassenden Kåre Vassenden 8. Produksjon av en omfattende og pålitelig innvandrerstatistikk i et land forutsetter at det finnes relevante data, at statistikkbyrået har tilgang til disse dataene, og at de kan bearbeides

Detaljer

Utkast til nasjonal strategi for metadata

Utkast til nasjonal strategi for metadata Utkast til nasjonal strategi for metadata Standardiseringsrådets møte 14.09.2011 sak 6 (diskusjonssak) Steinar Skagemo, rådgiver Difi/STI Hva er metadata? 159 367 510 Yrkesgruppe Gjennomsnittsinntekt pr.

Detaljer

Folkeregisteret Handler om

Folkeregisteret Handler om Folkeregisteret Endringer Endringer i denne versjon Oppdatert overordnede tidslinjer til å gjelde fom 2015 tom 2019 Endret utseende på utviklingsplanen («renere» og mer oversiktlig layout) Endret rekkefølgen

Detaljer

Omstilling med konsekvenser - Evaluering og omstillinger i asylforvaltningen

Omstilling med konsekvenser - Evaluering og omstillinger i asylforvaltningen Omstilling med konsekvenser - Evaluering og omstillinger i asylforvaltningen 29. September 2016, Evalueringskonferansen Senioranalytiker Tor Egil Viblemo, Oxford Research GEOGRAFISK FOKUS Nasjonalt, nordisk

Detaljer

Skattedirektoratet Oslo /

Skattedirektoratet Oslo / Skattedirektoratet Oslo / 09.03.2017 Svar på høring folkeregisterforskrift: 3-1-1 Reg av underkategorier 3-1-1 punkt W her har en registrerings-status "opphørt" og "inaktiv". Vil "utgått fødselsnummer"

Detaljer

Go to use the code /10/2016. En liten undersøkelse: Mobil/ nettbrett. INF1000/ INF1001: IT og samfunn.

Go to  use the code /10/2016. En liten undersøkelse: Mobil/ nettbrett. INF1000/ INF1001: IT og samfunn. INF1000/ INF1001: IT og samfunn En liten undersøkelse: Mobil/ nettbrett Siri Moe Jensen Gisle Hannemyr Høst 2016 Go to www.menti.com use the code 47 46 40 Siri Moe Jensen INF1000/INF1001 - Høst 2016 1

Detaljer

Høring - forslag til ny folkeregisterlov - svar fra KS

Høring - forslag til ny folkeregisterlov - svar fra KS KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Finansdepartementet (FIN) Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Vår referanse: 15/00548-2 Arkivkode: X00 &00 Saksbehandler:

Detaljer

NATIONAL POLICE DIRECTORATE. IDeALT - programmet ENHET/AVDELING

NATIONAL POLICE DIRECTORATE. IDeALT - programmet ENHET/AVDELING IDeALT - programmet Bakgrunn Krav til utarbeidelse av Handlingsplan i tildelingsbrev 2012 fra JD Handlingsplan for ID-området utarbeidet av POD v/ IDeALT og JD 2012 Versjon 1 (2013) Satsninger friske midler

Detaljer

FINANSDEPARTEMENTET 2. JULI 2009

FINANSDEPARTEMENTET 2. JULI 2009 FINANSDEPARTEMENTET 2. JULI 2009 HØRINGSNOTAT FORSLAG OM LOVHJEMLER FOR SKATTEETATEN TIL Å GJØRE OPPGAVER MED FORHÅNDSUTFYLTE OPPLYSNINGER TILGJENGELIG FOR MOTTAKERNE 1. INNLEDNING Finansdepartementet

Detaljer

Vår referanse (bes oppgitt ved svar)

Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) 201104681/MKJ 11/00706-2/CBR 14. september 2011 Dato Høringsuttalelse - Forslag til ny forskrift

Detaljer

Nasjonalt eid-program

Nasjonalt eid-program Nasjonalt eid-program Felles infrastruktur for eid i offentlig sektor Lise Nilsen for Knut Eirik Storsul, Programdirektør Behovet 19.10.2009 Side 2 St. meld Eit informasjonssamfunn for alle Ei døgnopen

Detaljer

Veileder for behandling av personopplysninger og informasjonssikkerhet i idretten

Veileder for behandling av personopplysninger og informasjonssikkerhet i idretten Veileder for behandling av personopplysninger og informasjonssikkerhet i idretten Vedtatt av Generalsekretæren 20.12.2017 20. desember 2017 Side 1 av 7 Bakgrunn Digitalisering og bruk av IT-løsninger i

Detaljer

Modernisering av folkeregisteret Forstudierapport

Modernisering av folkeregisteret Forstudierapport Modernisering av folkeregisteret Forstudierapport Dette er en forstudie og er ett første skritt i en lengre planleggingsprosess. Det innebærer at alle forslag til funksjonalitet og løsninger kan bli endret

Detaljer

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering

Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering Prosjektveiviseren.no fokus på gevinstrealisering 02.06.10 Ved Jens Nørve Direktoratet for forvaltning og IKT Hva er problemet? Endring - Felles utfordring for offentlig sektor Statlige departementer

Detaljer

Matrikkelen som nasjonal felleskomponent

Matrikkelen som nasjonal felleskomponent Matrikkelen som nasjonal felleskomponent Geomatikkdagene 2016, Ålesund Lars Elsrud, avdelingsdirektør Matrikkel- og stedsnavnavdelingen SKATE Innhold 1. Innledning 2. Nasjonale felleskomponenter pr mars

Detaljer

Høringsuttalelse - utlevering av opplysninger fra Folkeregisteret

Høringsuttalelse - utlevering av opplysninger fra Folkeregisteret Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo vår ref.: 1960480 ni/lna Ansvarlig partner: John A. Rein Oslo, 4. februar 2004 Høringsuttalelse - utlevering av opplysninger fra Folkeregisteret Vi viser

Detaljer

Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger. Dag Wiese Schartum

Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger. Dag Wiese Schartum Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger Dag Wiese Schartum Innledende bemerkninger Rettslig grunnlag er betegnelsen på et av flere krav som må være oppfylt for at personopplysninger

Detaljer

Lydopptak og personopplysningsloven

Lydopptak og personopplysningsloven Lydopptak og personopplysningsloven Innhold: 1 Innledning... 1 2 Bestemmelser om lydopptak... 1 2.1 Personopplysningsloven regulerer lydopptak... 1 2.2 Hemmelige opptak og opptak til private formål...

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Offentlig digitalisering i siget

Offentlig digitalisering i siget Offentlig digitalisering i siget BankID-seminaret Hans Christian Holte, Difi 35 minutter tre tema Offentlig digitalisering Felles løsninger BankID I siget I siget? Dato Direktoratet for forvaltning og

Detaljer

Hjelpenummer for personer uten kjent fødselsnummer

Hjelpenummer for personer uten kjent fødselsnummer Hjelpenummer for personer uten kjent fødselsnummer KITH Rapport 11/98 KITH-rapport Tittel Hjelpenummer for personer uten kjent fødselsnummer Kompetansesenter for IT i helsevesenet AS Postadresse Sukkerhuset

Detaljer

Regelverk. Endringer i regelverk for digital forvaltning

Regelverk. Endringer i regelverk for digital forvaltning Regelverk Endringer i regelverk for digital forvaltning Offentlig sektors dataforum Oslo 28. november 2013 Nina Fladsrud Sikkerhet, robusthet og personvern rege Sikkerhet, robusthet og personvern Digital

Detaljer

Digitalt førstevalg. Digital postkasse som en del av digitalt førstevalg i forvaltningen. FINF 4001 høst 2016

Digitalt førstevalg. Digital postkasse som en del av digitalt førstevalg i forvaltningen. FINF 4001 høst 2016 Digitalt førstevalg Digital postkasse som en del av digitalt førstevalg i forvaltningen FINF 4001 høst 2016 stig.hornnes@difi.no Agenda Del I: Fra samtykke til reservasjon Regelverk for digitalt førstevalg

Detaljer

Samordning av IKT i det offentlig. Sesjon A1 på NOKIOS 16. oktober 2008 Jens Nørve (DIFI) og Marianne Andreassen (SSØ) Utvikling gjennom samarbeid

Samordning av IKT i det offentlig. Sesjon A1 på NOKIOS 16. oktober 2008 Jens Nørve (DIFI) og Marianne Andreassen (SSØ) Utvikling gjennom samarbeid Samordning av IKT i det offentlig Sesjon A1 på NOKIOS 16. oktober 2008 Jens Nørve (DIFI) og Marianne Andreassen (SSØ) Utvikling gjennom samarbeid Agenda for sesjonen Utvikling gjennom samarbeid 3 forskjellige

Detaljer

Utveksling av grunndata på personinformasjonsområdet

Utveksling av grunndata på personinformasjonsområdet Mandatet er utarbeidet av Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Finansdepartementet i fellesskap. Utkast til mandat ble drøftet i Koordineringsorganet for eforvaltning 10. mai 2005. Utveksling

Detaljer

Faglig arena Orden i eget hus - Brønnøysundregistrenes erfaringer

Faglig arena Orden i eget hus - Brønnøysundregistrenes erfaringer Faglig arena Orden i eget hus - Brønnøysundregistrenes erfaringer Espen Slotvik 08.09.2017 Historikk Tittel på presentasjon og navn på foredragsholder 28.09.2017 2 Enhetsregisterets formål (1995) Enhetsregisteret

Detaljer

Veikart for nasjonale felleskomponenter

Veikart for nasjonale felleskomponenter Veikart for nasjonale felleskomponenter Slik jobber vi i praksis Offentlig sektors dataforum Temamøte 6. mars 2014 Vidar Holmane, Difi Felleskomponenter som tema 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Hva er felleskomponenter?

Detaljer

Bruk av markedsdialog i prosjektstrategiarbeidet. Øyvind Roseth - Prosjektleder Morten Aune Johannessen - Seniorrådgiver

Bruk av markedsdialog i prosjektstrategiarbeidet. Øyvind Roseth - Prosjektleder Morten Aune Johannessen - Seniorrådgiver Bruk av markedsdialog i prosjektstrategiarbeidet Øyvind Roseth - Prosjektleder Morten Aune Johannessen - Seniorrådgiver 1 Bruk av markedsdialog i prosjektstrategiarbeidet I samarbeid med Nasjonalt program

Detaljer

Veiledningsdokument for håndtering av personopplysninger i Norge digitalt

Veiledningsdokument for håndtering av personopplysninger i Norge digitalt Veiledningsdokument for håndtering av personopplysninger i Norge digitalt Informasjon om personopplysninger Formålet med personopplysningsloven Formålet med personopplysningsloven (pol) er å beskytte den

Detaljer

Tekniske, semantiske og organisatoriske utfordringer for samhandling i offentlig sektor. Endre Grøtnes FINF 4001 høst 2011

Tekniske, semantiske og organisatoriske utfordringer for samhandling i offentlig sektor. Endre Grøtnes FINF 4001 høst 2011 Tekniske, semantiske og organisatoriske utfordringer for samhandling i offentlig sektor Endre Grøtnes Endre.grotnes@difi.no FINF 4001 høst 2011 Et liten (forsknings)advarsel Informasjonen dere får i dag

Detaljer

Offentlige informasjonsinfrastrukturer

Offentlige informasjonsinfrastrukturer Offentlige informasjonsinfrastrukturer INF 3290 høst 2016 Endre Grøtnes, Difi endre.grotnes@difi.no Dagens agenda 1. Offentlig sektor En heterogen blanding av virksomheter, oppgaver og teknologi 2. Spesielle

Detaljer

BEHANDLING AV KUNDEDATA Oversikt over Norids behandling av data om domeneabonnenter. Innhold. Norids behandling av kundedata. Dato:

BEHANDLING AV KUNDEDATA Oversikt over Norids behandling av data om domeneabonnenter. Innhold. Norids behandling av kundedata. Dato: BEHANDLING AV KUNDEDATA Oversikt over Norids behandling av data om domeneabonnenter Dato: 09.04.2018 Innhold Norids behandling av kundedata... 1 1. Formål med behandlingen... 2 2. Type opplysninger...

Detaljer

Vi viser til høringsnotat og brev av fra Finansdepartementet

Vi viser til høringsnotat og brev av fra Finansdepartementet ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET I Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET MOTTATT 2 5 MA12007 ores rec.: 2007011361 s.+nr u,,r 07/9143/LM,22.05.07

Detaljer

ID-tyveriprosjektet. Det må bli vanskeligere å bli kunde i Norge! Hva er gjort og bør gjøres for å redusere risiko og omfang?

ID-tyveriprosjektet. Det må bli vanskeligere å bli kunde i Norge! Hva er gjort og bør gjøres for å redusere risiko og omfang? ID-tyveriprosjektet Det må bli vanskeligere å bli kunde i Norge! Hva er gjort og bør gjøres for å redusere risiko og omfang? Christian Meyer Seniorrådgiver Norsk senter for informasjonssikring ID-tyveriprosjektets

Detaljer

Medlemsmøte DIS-Hadeland 1/2-14 Foredrag v/ove Nordberg. Personvern. Bruk av og regler rundt personopplysninger i forbindelse med slektsforskning.

Medlemsmøte DIS-Hadeland 1/2-14 Foredrag v/ove Nordberg. Personvern. Bruk av og regler rundt personopplysninger i forbindelse med slektsforskning. Medlemsmøte DIS-Hadeland 1/2-14 Foredrag v/ove Nordberg Personvern Bruk av og regler rundt personopplysninger i forbindelse med slektsforskning. Hva er personvern? Enkelt sagt handler personvern om retten

Detaljer

Høring rapport om felles meldingsboks

Høring rapport om felles meldingsboks Vår dato Vår referanse 02.12.11 201102067 Din dato Din referanse 21.10.11 11/2706 Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet postmottak@fad.dep.no Høring rapport om felles meldingsboks Vi viser

Detaljer

Mandat for arbeidet med Langsiktig strategi for Altinn

Mandat for arbeidet med Langsiktig strategi for Altinn Mandat for arbeidet med Langsiktig strategi for Altinn INNHOLD 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN... 1 1.1. Politiske målsetninger som berører Altinn... 1 2. LANGSIKTIG STRATEGI FOR ALTINN... 2 2.1. Mål og føringer...

Detaljer

Prosjekt D-nummeropprydding. Informasjon om tiltakene i prosjektet

Prosjekt D-nummeropprydding. Informasjon om tiltakene i prosjektet Prosjekt D-nummeropprydding Informasjon om tiltakene i prosjektet 2 Om presentasjonen Om oppdraget og veien frem til tiltakene Tiltakene i prosjektet Kriterier for merking av d-nummer som inaktivt Retningslinjer

Detaljer

[start kap] Innholdsoversikt

[start kap] Innholdsoversikt personvern BOOK.book Page 7 Thursday, December 23, 2010 1:32 PM [start kap] Innholdsoversikt 1 Innledning... 17 2 Personvernteori... 21 3 Internasjonalt personopplysningsvern... 81 4 Personopplysningsloven...

Detaljer

Identifikatorer for personer SYNTAKS FOR FØDSELSNUMMER, HJELPENUMMER MV

Identifikatorer for personer SYNTAKS FOR FØDSELSNUMMER, HJELPENUMMER MV Identifikatorer for personer SYNTAKS FOR FØDSELSNUMMER, HJELPENUMMER MV VERSJON 1.0 18. januar 2020 KITH-standard 1001:2010 KITH-standard TITTEL Identifikatorer for personer Forfatter Torbjørn Nystadnes

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet 11. mars 2015

Arbeids- og sosialdepartementet 11. mars 2015 Høring om endringer i forskrift om id-kort for bygge- og anleggsplasser og i forskrift om offentlig godkjenning av renholdsvirksomheter nytt navn på id-kort i bygge- og anleggsbransjen og i renholdsbransjen

Detaljer

50år. 50-årsjubilant med behov for oppgradering. med fødselsnummeret

50år. 50-årsjubilant med behov for oppgradering. med fødselsnummeret 50-årsjubilant med behov for oppgradering Fødselsnummeret er i dag en selvfølgelig del av vår formelle identitet. Det ble innført i 1964 etter initiativ fra næringslivet, og hadde femtiårsjubileum i fjor.

Detaljer

Brukerreiser som metodikk for samhandling Enhetlig tverrsektoriell tilnærming og felles datakatalog

Brukerreiser som metodikk for samhandling Enhetlig tverrsektoriell tilnærming og felles datakatalog Brukerreiser som metodikk for samhandling Enhetlig tverrsektoriell tilnærming og felles datakatalog Trine Lind, Leder Program for elektroniske tjenester i Oslo kommune David Norheim, Fagdirektør Brønnøysundregistrene

Detaljer

Høring Forslag til endringer i utlendingsforskriften Adgang til å ta lyd- og bildeopptak av asylregistreringen

Høring Forslag til endringer i utlendingsforskriften Adgang til å ta lyd- og bildeopptak av asylregistreringen Høringsinstansene, jf. vedlagt liste Deres ref. Vår ref. Dato 201201237 - /KBH 14.08.2012 Høring Forslag til endringer i utlendingsforskriften Adgang til å ta lyd- og bildeopptak av asylregistreringen

Detaljer

Helseopplysninger på tvers - rammer for deling og tilgang HelsIT. 15. oktober 2014 Marius Engh Pellerud

Helseopplysninger på tvers - rammer for deling og tilgang HelsIT. 15. oktober 2014 Marius Engh Pellerud Helseopplysninger på tvers - rammer for deling og tilgang HelsIT 15. oktober 2014 Marius Engh Pellerud Hva er personvern? 18.06.2014 Side 2 Retten til privatliv Selvbestemmelse Rett til å vite og forstå

Detaljer

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor

Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor Standardisering og gjenbruk / sambruk av IT-komponenter i offentlig sektor IKT-konferansen Høgskolen i Buskerud 4. november 2010 Kristin Kopland (Difi) (kristin.kopland@difi.no) Agenda Hvilke oppgaver

Detaljer

Personvern, offentlighet og utlevering fra matrikkelen. Bakgrunnen for kurset

Personvern, offentlighet og utlevering fra matrikkelen. Bakgrunnen for kurset Personvern, offentlighet og utlevering fra matrikkelen Bakgrunnen for kurset Dagens tema Matrikkelinformasjon er offentlig informasjon Gratis og fri gjenbruk Matrikkelloven gjelder for utlevering fra matrikkelen

Detaljer

Personvernerklæring om behandling av personopplysninger Felleskatalogen AS

Personvernerklæring om behandling av personopplysninger Felleskatalogen AS Personvernerklæring om behandling av personopplysninger Felleskatalogen AS Innledning Denne personvernerklæringen beskriver hvordan Felleskatalogen AS behandler personopplysninger. Erklæringen beskriver

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til endringer i introduksjonsloven hjemmel for behandling av personopplysninger i Nasjonalt tolkeregister

Høringsnotat. Forslag til endringer i introduksjonsloven hjemmel for behandling av personopplysninger i Nasjonalt tolkeregister Høringsnotat Forslag til endringer i introduksjonsloven hjemmel for behandling av personopplysninger i Nasjonalt tolkeregister Mars 2019 1 Innhold Innhold... 2 1 Innledning... 3 1.1 Høringsnotat med forslag

Detaljer

Bidrar din bedrift til hvitvasking av identitetsdokumenter? Christian Meyer Seniorrådgiver

Bidrar din bedrift til hvitvasking av identitetsdokumenter? Christian Meyer Seniorrådgiver Bidrar din bedrift til hvitvasking av identitetsdokumenter? Christian Meyer Seniorrådgiver Bevisstgjør om trusler Opplyser om tiltak Påvirker til god holdninger «Dataverdens Trygg Trafikk» Identifisering

Detaljer

Personvernerklæring for EVUweb - søkere

Personvernerklæring for EVUweb - søkere Personvernerklæring for EVUweb - søkere Sist endret: 06.06.2018 1) Kort om EVUweb EVUweb er en webapplikasjon for påmelding til kurs og andre arrangementer ved MF vitenskapelig høyskole. EVUweb er knyttet

Detaljer

BIOMETRI OG IDENTIFISERING BRUK AV BIOMETRI FOR IDENTIFISERING AV PERSON/VERIFISERING AV ID SIKKERHET OG PERSONVERN MARS 2006/MA

BIOMETRI OG IDENTIFISERING BRUK AV BIOMETRI FOR IDENTIFISERING AV PERSON/VERIFISERING AV ID SIKKERHET OG PERSONVERN MARS 2006/MA BIOMETRI OG IDENTIFISERING BRUK AV BIOMETRI FOR IDENTIFISERING AV PERSON/VERIFISERING AV ID SIKKERHET OG PERSONVERN MARS 2006/MA BAKTEPPE STARTEN: 11. September 2001 LØSNING: biometri i pass mv. DAGENS

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE KM 09.1/18 Kirkemøtet 2018 Innstilling

DEN NORSKE KIRKE KM 09.1/18 Kirkemøtet 2018 Innstilling DEN NORSKE KIRKE KM 09.1/18 Kirkemøtet 2018 Innstilling 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 Saksdokumenter:

Detaljer

Om populasjonsforvaltning - Tema 2 Nye

Om populasjonsforvaltning - Tema 2 Nye 14. juni 2010 Om populasjonsforvaltning - Tema 2 Nye datamuligheter Jan Furseth jfu@ssb.no Statistisk sentralbyrå Statistiske populasjoner Abstract: Etterspørselen etter statistikk og offentlig styringsinformasjon

Detaljer

Høring - Forslag til endringer i barneloven og straffeloven

Høring - Forslag til endringer i barneloven og straffeloven Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Deres ref: 13/4481 Vår ref: 16/05604-3 Dato: 21.12.2016 Høring - Forslag til endringer i barneloven og straffeloven Utlendingsdirektoratet

Detaljer

Rammeverk for informasjonsforvaltning for offentlig sektor. Samdok, 2015-11-11, david.norheim@brreg.no

Rammeverk for informasjonsforvaltning for offentlig sektor. Samdok, 2015-11-11, david.norheim@brreg.no Rammeverk for informasjonsforvaltning for offentlig sektor Samdok, 2015-11-11, david.norheim@brreg.no FORANALYSE INFORMASJONSFORVALTNING OG -UTVEKSLING Skate Skate er et strategisk samarbeidsråd sammensatt

Detaljer

Samarbeidsavtale om digitale tjenester for de kommunale sosiale tjenestene

Samarbeidsavtale om digitale tjenester for de kommunale sosiale tjenestene Samarbeidsavtale om digitale tjenester for de kommunale sosiale tjenestene Avtale mellom Eksempel kommune og Arbeids- og velferdsdirektoratet DIGISOS samarbeidsavtale v. 1.0 Side 1 av 7 INNHOLDSFORTEGNELSE:

Detaljer

1 Høring Styring, forvaltning og finansiering av nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor

1 Høring Styring, forvaltning og finansiering av nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor Dato: 16.10.2011 Til: FAD v/carlo Thomsen og Asbjørn Seim Fra: Lånekassen v/ingunn Cowan Emne: Høring styring, forvaltning og finansiering av nasjonale felleskomponenter i offentlig sektor. 1 Høring Styring,

Detaljer

Rådmannen i kommunen er øverste ansvarlig for behandling av personopplysninger.

Rådmannen i kommunen er øverste ansvarlig for behandling av personopplysninger. Personvernerklæring Kragerø kommunes sin personvernerklæring skal gi informasjon til innbyggerne og andre brukere av våre tjenester, og bidra til trygghet og tillit til at personopplysninger blir ivaretatt

Detaljer

Informasjon om bruk av personnummer i Cristin-systemet

Informasjon om bruk av personnummer i Cristin-systemet Informasjon om bruk av personnummer i Cristin-systemet Bakgrunnen til at Cristin og tidligere også Frida-systemet bruker fødselsnummer er at dette er pr i dag den eneste unike identifiseringsnøkkelen for

Detaljer

Høringsnotat. Arbeids- og sosialdepartementet Høringsfrist 1. mars Side 1 av 7

Høringsnotat. Arbeids- og sosialdepartementet Høringsfrist 1. mars Side 1 av 7 Høringsnotat Forslag til endring i lov om stans i utbetalinga av offentlege ytingar og barnebidrag når ein av foreldra har bortført eit barn til utlandet (innhenting av opplysninger og forholdet til ny

Detaljer

GDPR General Data Protection Regulativ

GDPR General Data Protection Regulativ GDPR General Data Protection Regulativ Still gjerne spørsmål underveis... Ingen fullstendig gjennomgang av GDPR... -R-R-R-R!!! GDPR EU: Gjeldende lov fra og med 25. mai Norge (EØS): Skal innkorporeres

Detaljer

Fellestema 11.01.2016. Personopplysningsloven overordnet lovverk. Matrikkelen og personvern. Personvern

Fellestema 11.01.2016. Personopplysningsloven overordnet lovverk. Matrikkelen og personvern. Personvern Fellestema Matrikkelen og personvern Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2016 Versjon 1.5 Personvern Enkeltpersoners interesse i å ha kontroll med opplysninger som beskriver dem Kan selv

Detaljer

Forslag til endringer i enhetsregisterloven og enhetsregisterforskriften. Plikt til å melde elektronisk adresse til Enhetsregisteret.

Forslag til endringer i enhetsregisterloven og enhetsregisterforskriften. Plikt til å melde elektronisk adresse til Enhetsregisteret. Høringsnotat Forslag til endringer i enhetsregisterloven og enhetsregisterforskriften. Plikt til å melde elektronisk adresse til Enhetsregisteret. 1. Hovedinnholdet i forslaget Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

IKT-STRATEGI

IKT-STRATEGI IKT-STRATEGI 2017-2020 Sak 232/2017. Vedtatt i fylkesrådet juni 2017. Foto: crestock Med IKT blir framtida enklere! Dette er en kort, konsis og fremtidsrettet IKT-strategi. Den skal gjøre en reell forskjell

Detaljer

Personvernerklæring for Søknadsweb

Personvernerklæring for Søknadsweb Personvernerklæring for Søknadsweb Sist endret: 07.06.2018 1) Kort om Søknadsweb Søknadsweb er en webapplikasjon for søknad om opptak til studier ved MF vitenskapelig høyskole. Søknadsweb er knyttet til

Detaljer

Høringsnotat - Ny folkeregisterlov

Høringsnotat - Ny folkeregisterlov Saksnr. 12/2667 27.03.2015 Høringsnotat - Ny folkeregisterlov Innhold 1 INNLEDNING... 4 1.1 Behovet for revisjon av folkeregisterloven... 4 1.2 Arbeidet med modernisering av Folkeregisteret... 5 1.3 Historikk...

Detaljer

Offentlige informasjonsinfrastrukturer

Offentlige informasjonsinfrastrukturer Offentlige informasjonsinfrastrukturer INF 3290 høst 2015 Endre Grøtnes, Difi Dagens agenda 1. Offentlig sektor En heterogen blanding av virksomheter, oppgaver og teknologi 2. Spesielle utfordringer ved

Detaljer