Kommunedelplan for Trafikksikkerhet

Transkript

1 Kommunedelplan for Trafikksikkerhet Vedtatt i Kommunestyret , sak 61/13

2 1 Bakgrunn Målet med den kommunale trafikksikkerhetsplanen Planstatus Oppbygging av planen Aktører ansvarsområder Prosjekt Trafikktryggleik Hallingdal Hol kommune - Status for ulykkessituasjon Vegsystemet Trafikkulykker i Hol Status for fysiske trafikksikkerhetstiltak i Hol kommune Status for kommunal veger Status for gang- og sykkelveger Kretser og skoleskyssordning Status sikring av boligområder og skoleveger Status for sikring av kryssingspunkter Status skoler og barnehagers nærområder Bussholdeplasser Forskuttering Status forebyggende trafikksikkerhetsarbeid i Hol Status trafikkopplæring og trafikksikkerhet i barnehagene Status for trafikkopplæring og trafikksikkerhet i skolene Status for administrativ trafikksikkerhetsgruppe Status for tverrfaglig samordning av trafikksikkerhet og folkehelse Visjoner og målsettinger i trafikksikkerhetsarbeidet Visjon for trafikksikkerhetsarbeidet i Hol kommune Hovedmål for arbeidet med trafikksikkerhet i Hol Delmål for arbeidet med trafikksikkerhet i Hol Tiltaksdel Organisatoriske tiltak Innspill til tiltak på og langs fylkesveger og riksveg (vedlegg 1) Tiltak på kommunale veger og kommunale områder (vedlegg 2) Tiltak på og langs private veger Trafikantrettede tiltak - opplæring og informasjon Oppfølging av planen Trafikksikkerhetsarbeid organisering og ansvar Økonomi Trafikksikkerhetstiltak på og langs riksveger og fylkesveger Kommunale bevilgninger Tilskuddsordning v/ Fylkets trafikksikkerhetsutvalget (FTU) Samfunnsutviklingsavdelingen, 4.november av 22

3 1 Bakgrunn Kommunen har ansvar for trafikksikkerhet på flere måter relatert til ansvaret som vegeier, som arbeidsgiver, til opplæring i skole og barnehage, til helsetjeneste og miljøretta helsevern. Kommunens areal- og transportplanlegging har også konsekvenser for dette. Formålet med trafikksikkerhetsplaner er å legge grunnlaget for et målretta og systematisk trafikksikkerhetsarbeid lokalt. 1.1 Målet med den kommunale trafikksikkerhetsplanen Målet med den kommunale trafikksikkerhetsplanen er å øke, forbedre og ikke minst samordne kommunens innsats i trafikksikkerhetsarbeidet. Det er mange andre aktører enn kommunen som arbeider med trafikksikkerhet, og denne planen skal også medvirke til å forbedre dette samarbeidet. Det skal gjøre kommunen til et tryggere sted å bo, med færre drepte og skadde i trafikken. 1.2 Planstatus Trafikksikkerhetsplanen har status som kommunedelplan, og skal ha visjoner, strategier og mål i et 12års perspektiv ( ). Planen skal rulleres hvert 4.år i den kommunale planstrategien. Kommunedelplanen inneholder også en konkret liste over tiltak på kommunale veger og områder som oppdateres årlig. Listen legges frem i det årlige arbeidet med handlingsprogram og årsbudsjett, samt gir grunnlag for søknad om midler fra Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU). Det store kretsløpet (4 år) Samfunnsdelen Visjon Handlingsprogram og økonomiplan Strategi Årsbudsjett Praksis Årsregnskap Årsmelding Resultat Rullering Rullering Læring Det lille kretsløpet (1 år) 1.3 Oppbygging av planen Planen består av 3 hoveddeler: Status for ulykkessituasjonen og trafikksikkerhetsarbeidet i Hol kommune (Kap 2-4) Visjoner og mål for trafikksikkerhetsarbeidet (kap 5) Tiltaksdel og gjennomføring som inneholder tiltak, økonomi og oppfølging av planarbeidet (kap 6-8) Samfunnsutviklingsavdelingen, 4.november av 22

4 1.4 Aktører ansvarsområder Det øverste ansvaret for trafikksikkerhet i kommunen ligger til kommunestyret. Det utøvende ansvaret for gjennomføring av tiltak i kommunedelplanen ligger til rådmannen, hvor delområder av trafikksikkerhetsplanen ligger under den enkelte etatsleders ansvar og dermed tilhørende sektorutvalg. En administrativ trafikksikkerhetsgruppe har ansvar for å samordne oppfølgningen på tvers av etatene. Rapportering for trafikksikkerhetstiltakene i planen skjer gjennom årlig rullering av tiltakslister opp mot mål og visjoner i kommunedelplan for trafikksikkerhet. I tillegg planlegges gjennomføring av tiltak i handlingsprogram og økonomiplan. Det rapporteres administrativt gjennom kommunens månedlige rapporteringssystem, og politisk gjennom tertialrapport og årsmelding til kommunestyret. Nedenfor følger en oversikt over de viktigste aktørene i de ulike områdene av trafikksikkerhetsarbeidet. Fysiske tiltak på vegnettet Ansvarlig Riksveger (rv7) Statens Vegvesen Fylkesveger (Fv40, Fv50 m.fl.) Buskerud Fylkeskommune/ Statens Vegvesen Kommunale veger Hol kommune Private veger Private aktører Opplæring, informasjon og kontroll (trafikantretta tiltak) Opplæring Skoler, barnehager, foreldre, Trygg trafikk, Statens Vegvesen (føreropplæring) Informasjon Statens Vegvesen, Hol kommune, Trygg trafikk Kontroll Politi, Statens Vegvesen Ansvaret for gang- og sykkelveg ligger i hovedsak hos den som har ansvaret for tilliggende veg. Statens Vegvesen og Buskerud Fylkeskommune har sine planer for forvaltning og tiltak på riksveg og fylkesvegnettet. Hol kommune bruker trafikksikkerhetsplanen som grunnlag for innspill til prioritering av tiltak i disse planene. 1.5 Prosjekt Trafikktryggleik Hallingdal I 2007 starta Regionrådet for Hallingdal det treårige prosjektet Trafikktryggleik Hallingdal. Bakgrunnen for prosjektet er de mange ulykkene på rv 7 og rv 52, og målsettingen var å halvere antallet alvorlige ulykker på vegene. Prosjektet Trafikktryggleik Hallingdal var et samarbeid mellom Statens vegvesen, Utrykningspolitiet, Trygg Trafikk, Politi og lensmannsetat, forsikringsbransje m.fl. Det ble i prosjektet gjort en hel rekke kampanjer og tiltak. Et av tiltakene var igangsetting av arbeid med kommunale trafikksikkerhetsplaner i alle kommunene for i større grad å kunne definere og gjøre noe med de lokale utfordringene. Det gjaldt både fysiske trafikkforhold lokalt og kunnskap, holdninger og adferd i egen befolkning. Sluttrapport for prosjekt «Trafikktryggleik Hallingdal», datert oktober 2012, viser at prosjektet var vellykka. Mål om å halvere antall drepte og hardt skadde ble nådd med god margin, og fokus på trafikksikkerhet i kommunene, organisasjoner og andre fora har medført en rekke aktiviteter og tiltak som setter trafikksikkerhet på dagsordenen. Det arbeides nå med videreføring av prosjektet. Samfunnsutviklingsavdelingen, 4.november av 22

5 Statistikk «Trafikktryggleik Hallingdal» Statens vegvesen har siden 2004 samlet data og analysert alle dødsulykker i vegtrafikken. I sluttrapport for «Trafikktryggleik Hallingdal» finner vi en oppdatert statistikk med utvikling fra perioden til oppdaterte tall i perioden Vi kan trekke ut følgende konklusjoner fra statistikken: Det har fra perioden til perioden vært en reduksjon i antall ulykker med drepte og hardt skadde på 43 %. Nedgangen er størst fra 2006 til 2007/2008. Figur 1. Denne framstillinga viser trafikkutvikling og drepte og hardt skadde i 5-årsperioder, inkludert prosjektperioden til trafikktryggleik Hallingdal Tall på drepte er redusert fra 21 til 8 personer (62% reduksjon), og hardt skadde er redusert fra 44 til 21 (53% reduksjon). Vogntog er involvert i færre dødsulykker. Det er større reduksjon i sommerulykker enn i vinterulykker. Ulykker er fortsatt i stor grad knyttet til helgetrafikken mellom kl Møte- og utforkjøringsulykkene er fremdeles de alvorligste ulykkestypene. Det er oftest tilreisende som er involvert i alvorlige ulykker. Dette tyder på at holdningsskapende arbeid trolig har best virkning lokalt. Også ulykker med lettere skader er redusert fra 127 ulykker i første periode til 85 ulykker i siste periode. Ut fra statistikken kan en se at konsekvensene av ulykkene har større nedgang enn antall ulykker, og en kan anta at dette henger sammen med redusert fartsnivå og fysiske tiltak på vegene (f.eks. midtdelere). Tallet på ruspåvirkete personer har også gått ned, og kan sees i sammenheng med holdningsskapende arbeid. Samfunnsutviklingsavdelingen, 4.november av 22

6 2 Hol kommune - Status for ulykkessituasjon 2.1 Vegsystemet Gjennom kommunen går riksveg 7 med avgreininger til Fylkesveg 50 Hol-Aurland og Fylkesveg 40 mot Numedal. Disse vegene er sentrale ferdselsårer mellom Oslo og Bergen, med mye tungtransport, gjennomgangstrafikk og helgetrafikk. Det er på disse vegene de mest alvorlige ulykkene i hovedsak skjer, og tiltak for å redusere disse ulykkene ligger i hovedsak innenfor statlig og fylkeskommunalt ansvar. Trafikken på disse vegene fordeler seg slik, målt i årsdøgntrafikk: Fylkesveg 40 målt ved Kikut ÅDT Riksveg 7 målt i Ustedalen 2800 ÅDT Fylkesveg 50 øst for Hovet ÅDT Fylkesveg 50 vest for Hovet under 1500 ÅDT Trafikkutviklingen fremover på disse vegene er svært viktig å ta med i trafikksikkerhetsarbeidet. Det skjer stor tilrettelegging av riksveg 7 med utbygging Sokna- Ørgenvika, ny Hardangerbru, og igangsetting av konseptvalgutredning av Hardangerviddatunnel. Disse tiltakene vil medføre en økt trafikk særlig på riksveg 7, og med store konsekvenser for trafikken gjennom Hol kommune og da særlig Geilo sentrum. Kommunale veger fordeler seg på interne vegsystem i grendene, boligfeltene og i sentrumsområder. I tillegg kommer et nettverk av lokale gang- og sykkelveger mellom boligområder, friområder og skolene. Bergensbanen går gjennom kommunen, og det er de siste årene bygget flere planskilte kryssinger (Gullstein, Øyo, Hallsteinsgård) som sikrer krysningspunkter mellom jernbane og biltrafikk. Det er kun en planovergang igjen (Vestreim), hvor biler krysser jernbane i plan. Kryssing av jernbanen til fots og på ski/sykkel er en utfordring, men dette arbeider Jernbaneverket selv med å redusere. I tillegg er jernbaneundergangen på rv. 7 ved Trøo en sikkerhetsutfordring, men her er bygging av ny planlagt i 2013/ Trafikkulykker i Hol Ulykkestall for Hol kommune viser at det i perioden var 116 ulykker med registrert 163 personskader fra vegtrafikkulykker (Samme tall i perioden var 143). Av disse ble 5 personer drept, 8 alvorlig skadet og 150 ble lettere skadd. De aller fleste ulykkene skjer på og langs riksveg eller fylkesveg (101 av 116 ulykker), og det er derfor viktig at Hol kommune er pådriver på trafikksikkerhetstiltak på riksveger og fylkesveger. Av 116 ulykker var det 10 som skjedde på kommunal veg og 5 på privat veg. I disse 15 ulykkene vart 1 person alvorlig skadd (syklist), og 23 personer ble lettere skadd. 4 av ulykkene var med fotgjenger involvert, og 1 med sykkel. Samfunnsutviklingsavdelingen, 4.november av 22

7 Figur 2. Antall ulykker fordelt på årstall (Kilde: Statens Vegvesens vegdatabank) Figur 3. Antall ulykker og antall drepte/hardt skadde (Kilde: Statens Vegvesens vegdatabank) Periode Antall ulykker Antall drepte/skadde Antall drepte Antall hardt skadde Antall lettere skadde Kommunale og private veger Statistikken over viser at antall ulykker i Hol kommune fra er mer enn halvert den neste 5 års perioden , det samme gjelder antall drepte og hardt skadde i samme periode. Antall drepte har gått fra 4 til 1, antall hardt skadde har gått fra 5 til 3, og antall lettere skadde er redusert fra 91 til 52. Reduksjonen i antall ulykker viser seg også å være Samfunnsutviklingsavdelingen, 4.november av 22

8 tilsvarende på de kommunale og private vegene som har gått fra 10 ulykker til 5. Dette er en svært positiv utvikling som det må arbeides med for å fortsette ned mot null-visjonen. Ulykkeskategori Det er i perioden registrert 5 dødsulykker, hvor 4 er utforkjøringer og 1 er møteulykke. Av de 8 ulykkene med alvorlig skade er 1 av disse registrert med fotgjenger involvert, 5 av ulykkene er utforkjøringer og 2 er møteulykker. Disse tallene viser at ulykkesutviklingen i Hol kommune følger tallene fra Hallingdal, samt regional statistikk med hovedvekt på utforkjøringer og møteulykker. Når det gjelder ulykker med lettere personskader (150) viser statistikken at det også her er møteulykker (41) og utforkjøringer (47) som gir flest skader, men her kommer også inn flere kryssulykker (30), fotgjengerulykker (10) og påkjørsel bakfra (19). Når det gjelder de 15 ulykkene på kommunale og private veger, så er disse av ulik karakter, da det er utforkjøringer, møteulykker, påkjørsler bakfra, fotgjenger i kryss, påkjørsel av fotgjenger ved rygging m.fl. Det er derfor vanskelig å peke ut noen satsingsområder lokalt, særlig når tallene er så lave. Samfunnsutviklingsavdelingen, 4.november av 22

9 3 Status for fysiske trafikksikkerhetstiltak i Hol kommune 3.1 Status for kommunal veger Hovedplan for kommunale veger, vedtatt delegert , inneholder oversikt over det kommunale vegnettet med vedlikeholdsplan for disse. Planen er et administrativt styringsverktøy for forvaltning, investering, drift og vedlikehold av det kommunale vegnettet. Økonomi til gjennomføring av tiltak avsettes gjennom det årlige budsjettet. Hol kommune har 50 km kommunale veger med ulik tilstand, og vegene vedlikeholdes og oppgraderes ihht hovedplanen. Figuren under viser behov for investering på det kommunale vegnettet. Dårlig tilstand 26% God tilstand 28% Middels god tilstand 46% Figur 4 Tilstandsfordeling av det kommunale vegnettet (Kilde: Hovedplan kommunal veg) 3.2 Status for gang- og sykkelveger Det er bygd gang- og sykkelveger ved samtlige skoler i kommunen, slik at flertallet av elevene som ikke har rett til skoleskyss, har sikker skoleveg. Det ligger fremdeles behov for gang- og sykkelveger i kommunen, som det fremgår av tiltaksplanen. De fleste av disse ligger langs riksveg og fylkesveg, altså utenfor kommunens virkeområde. Hol kommune sender innspill til regionale og nasjonale planer for å få tiltak langs disse vegene. Et av de store trafikksikkerhetstiltakene den siste planperioden var etablering av sikker kryssing av både rv7 og jernbanen med ny kommunal veg og gang- og sykkelveg ved Øyo. Hovedplan for kommunale veger tar også for seg status på de kommunale gang- og sykkelvegene, totalt 6,7 km. Behov for investering og vedlikehold av disse fremgår av hovedplanen, og omtales ikke nærmere i trafikksikkerhetsplanen. Figuren under viser behov for investering på det kommunale gang- og sykkelvegnettet. Dårlig til. 48% God tilstand 52% Figur 5. Tilstandsfordeling for kommunale gang- og sykkelveger (Kilde: Hovedplan Kommunal veg) Samfunnsutviklingsavdelingen, 4.november av 22

10 3.3 Kretser og skoleskyssordning Sikker skoleveg er satsingsområde både nasjonalt, regionalt og lokalt. De fleste av elevene i kommunen kan følge sikker gang- og sykkelveg mellom hjem og skole, men det er mange som trenger skoleskyss grunnet avstander eller farlige/vanskelige skoleveger. Hol kommune har følgende skoleskyssordning: Kommunalt betalt skoleskyss for skolebarn fra klasse på grunn av avstand For 6-åringene er det skoleskyssordning ved større avstand enn 2 km til skolen. For 2. årstrinn til og med 4. klasse med større avstand enn 3 km til skolen. For 5. til og med 10. klasse med avstand større enn 4 km til skolen. Barn med riksveg som skoleveg eller på annen måte særlig farlig eller vanskelig skoleveg har rett til skyss. Søknad sendes kommunen ved kultur- og oppvekstetaten. I 2012/2013 er det 142 elever som har innvilget kommunal skyss til skolen med buss eller drosje. De fleste av disse er innvilget på grunn av avstandskriterier, men 7 elever har innvilget skyss på grunn av særlig vanskelig eller farlig skoleveg. Elevtallet og skoleskyss for 2012/2013 fordeler seg slik på de ulike skolekretsene: Elevtall Antall elever med kommunal skyss (buss eller drosje) Dagali og Skurdalen oppvekstsenter: Geilo skole Holet skule 59 8 Hovet skole 37 4 Hol ungdomsskole SUM Tilbakemeldingen er at skoleskyssordningen fungerer godt, og at den opprettholdes slik som den er. Det er flere strekninger på skolevegene innenfor 4 km avstand til skolene som ligger usikret langs riksveg/fylkesveg. Etablering av gang- og sykkelveg på disse strekningene er viktige tiltak for å sikre skolevegene og bidra til at flere går og sykler til skolen/ fritidsaktiviteter. Det vil også bidra til å redusere utgifter til skoleskyss. Disse tiltakene bør prioriteres høyt på tiltakslistene: Gang- og sykkelveg Lien Foss ca 1,6 km bør forlenges over Årsetsletta totalt ca 3,2 km. Gang- og sykkelveg Fossgård Bilruter mangler 300m til 4 km grense, men bør forlenges til Tuftelia totalt ca 1,3 km. Gang- og sykkelveg Djupedalen mangler 500m til avkjøring siste bolighus, men bør forlenges til gang- og sykkelveg Hovet totalt ca 2,5 km Gang- og sykkelveg østover fra Skurdalen og Dagali Oppvekstsenter 4 km Det er et mål at flest mulig barn skal gå/sykle til og fra skolen, og fysiske trafikksikkerhetstiltak må tilrettelegge for dette. Det er i tillegg viktig med holdningsskapende arbeid for å redusere unødvendig foreldrekjøring. 3.4 Status sikring av boligområder og skoleveger I boligområdene i kommunen langs de kommunale vegene har det vært fokus på trafikksikkerhetstiltak, og det er i boligområdene i hovedsak gjennomført følgende tiltak: Samfunnsutviklingsavdelingen, 4.november av 22

11 - Redusert fart km/t - Etablert fartshumper - Skiltet med «barn leker» 3.5 Status for sikring av kryssingspunkter De farligste kryssingspunkter på vegnettet er i hovedsak knyttet til riksveg og fylkesveg. Tiltak på disse vegene vurderes og gjennomføres av Statens Vegvesen. Det er gjennomført sikring av kryssingspunkt langs rv 7 i Geilo sentrum blant annet ved Alpin hotell og Esso. Behov for utbedring av farlige kryssingspunkt legges inn i liste over innspill til Statens Vegvesen og Fylkeskommunen. Når det gjelder farlige kryssingspunkt på kommunale veger er det kun registrert behov for tiltak i kryss Høgehaug/Vika, hvor det er behov for bl.a. opphøyd gangfelt. I tillegg jobbes det kontinuerlig med sikring i Geilo sentrum ettersom reguleringsplanen, gatebruksplanen og andre tiltak gjennomføres. Behov for belysning i kryssingspunkt vurderes også i hovedplan for kommunale veger, og vil derfor ikke omtales nærmere i denne planen. 3.6 Status skoler og barnehagers nærområder Hol kommune har i siste planperiode gjort følgende tiltak: Gatebruksplan Hovet skole ferdig 2011 Gatebruksplan Holet skole og Holet sentrum ferdig 2012 «Gatebruksplan» Skurdalen og Dagali oppvekstsenter ferdig 2013 Nærområder til Geilo barneskole og Geilo ungdomsskole - Reguleringsplan for skole og idrettsområdet er vedtatt 2013, og oppstart prosjektering er planlagt Ved barnehagene i kommunen er det gjort registreringer og oppgraderinger av hente/bringeog parkeringssituasjonene etter behov, og det er ikke innkommet innspill om behov for utbedringer i revisjon av trafikksikkerhetsplanen. 3.7 Bussholdeplasser Bussholdeplassene i kommunen ligger kun langs riksveg og fylkesveger, og etablering av nye, samt drift og vedlikehold av eksisterende bussholdeplasser er Statens Vegvesen og Fylkeskommunen sitt ansvar. 3.8 Forskuttering Forskuttering av tiltak fra kommunene eller private har vært en praksis i Hol kommune, og har ført til tidligere gjennomføring av tiltak. Dette har vist seg å føre til utfordringer knyttet til tilbakebetaling og enighet om avtaler i etterkant, samt at en part bindes opp økonomisk i lang tid. Det er derfor ønskelig fra Hol kommune at tiltak prioriteres gjennom tiltaksplaner, som rulleres årlig for å være mer fleksible og kunne innpasses i det årlige budsjettarbeidet. Dette er også i tråd med signal fra staten og fylket som ikke lengre ønsker kommunal forskuttering av tiltak som binder opp midler i budsjettene fremover. Det er imidlertid signalisert fra Statens Vegvesen at tiltak som ligger ferdig regulert og klare for gjennomføring vil kunne bli raskere realisert. Hol kommune har derfor gjennom planstrategi vedtatt at det skal reguleres strekninger med gang og sykkelveg, slik at det ligger klart til gjennomføring. Samfunnsutviklingsavdelingen, 4.november av 22

12 3.9 Stier og løyper I Hol kommune er det et omfattende sti- og løypenett som forvaltes gjennom kommunedelplan for stier og løyper. Det er viktig at det helhetlige nettverket av stier, løyper og gang og sykkelveger sees i sammenheng, da brukere benytter hele nettverket på sin veg til skole, barnehage, fritidsaktiviteter eller til friluftslivet og turmuligheter. Det er viktig at disse stiene, løypene og gang- og sykkelvegene planlegges og forvaltes helhetlig. Rulleski Det er også mye rulleskibruk i Hol kommune, særlig tilknyttet Norges Toppidrettsgymnas. Denne bruken skjer dels på riksveger/fylkesveger, hvor den utgjør en trafikkfare. Dels skjer også rulleskibruk på tilrettelagte områder ved Geilohallen, og Geilo Idrettslag har planer om å utvide dette rulleskinettet. Dette vil være viktige tiltak for å få rulleskibruken noe mer vekk fra riksveg/fylkesveg, og over på et sikkert vegnett. Påbud om bruk av sikkerhetsutstyr og opplæring i forsvarlig oppførsel må forventes ved organisert rulleskitrening. Hol kommune bør i samarbeid med NTG og Geilo Idrettslag vurdere tiltak for å øke sikkerheten. Det bør sees på økt holdningsskapende arbeid, fokus på bruk av sikkerhetsutstyr, og om den organiserte treningen bør ordnes annerledes (strekninger, tidspunkt, skilting m.m.). Kommunale gang- og sykkelveger har etterslep på vedlikehold jfr hovedplan kommunale veger, og investeringer her vil bedre sikkerhet og bruk for rulleski og sykkel. For de statlige og fylkeskommunale gang- og sykkelvegene må det avklares drift og vedlikehold med Statens Vegvesen. Samfunnsutviklingsavdelingen, 4.november av 22

13 4 Status forebyggende trafikksikkerhetsarbeid i Hol Tall viser at de viktigste faktorene som medvirker til at ulykker skjer, er knyttet til trafikantens adferd. Herunder førerdyktighet, fart, kjøring i trett eller ruspåvirket stand, bruk av bilbelte, bruk av mobiltelefon m.m. Regner vi bilens tekniske stand som et føreransvar blir denne trenden enda tydeligere. Her har vi med andre ord en svært viktig oppgave i arbeidet med å forebygge trafikkulykker. Statens vegvesen og Trygg Trafikk har tatt ansvaret for å jobbe med holdninger og adferd hos bilistene generelt, i form av kampanjer om bilbelte, soving undervegs, rus og fart. På kommunalt nivå ligger først og fremst det arbeidet som starter i barnehagen med å formidle holdninger, kunnskap og ferdigheter, som fortsetter gjennom hele skoleløpet og avsluttes når elevene forlater grunnskolen. I tillegg har vi en oppgave knyttet til bevisstgjøring og ansvarliggjøring av våre voksne trafikanter 4.1 Status trafikkopplæring og trafikksikkerhet i barnehagene Rammeplan for barnehagene ihht Barnehageloven stiller ikke krav til trafikkopplæring. Men for å oppfylle planens intensjoner om at barnehagen skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, forutsettes det at barna blir godt kjent i den trafikken de ferdes til daglig og at de utvikler ferdigheter for sikker ferdsel i denne trafikken I Hol kommune er det opp til hver enkelt barnehage å gjennomføre trafikkopplæring av barn, og det er ikke krav om egne trafikksikkerhetsplaner. Likevel har f.eks Dagali og Skurdalen oppvekstsenter egen trafikkopplæringsplan med eget opplegg for barnehagen. De andre barnehagene tar dette etter hvert når de skal ut på tur med barna i trafikken. Det er ønskelig at alle barnehagene har fokus på og gjennomfører trafikksikkerhetsopplæring for barna tilpasset alderstrinnet. Det bør utarbeides enkle trafikksikkerhetsplaner i alle barnehager, slik at rutinene blir lagt inn i den enkelte barnehages arbeid (Se Trygg trafikk sine kriterier for «trafikksikker skole og barnehage»). Trafikksikkerhetsgruppa tar ansvar for å følge opp dette arbeidet i barnehagene. 4.2 Status for trafikkopplæring og trafikksikkerhet i skolene Trafikkopplæring er et krav gjennom «Kunnskapsløftet», og hver skole har utarbeidet sin trafikksikkerhetsplan. Skolene benytter Trygg Trafikk sitt materiell for å gjennomføre trafikkopplæringen, og dette fungerer bra. Det årlige trafikksikkerhetsarbeidet i skolene gjennom egne trafikksikkerhetsplaner suppleres med nasjonale og regionale kampanjer, kurs og prosjekter m.m. Blant annet arrangeres det fra 2012 årlig «Sikkerhetsdag» for 9.trinn med blant annet trafikksikkerhet som tema. Forebyggende arbeid for barn og unge i Hallingdal Trygg trafikk er en viktig samarbeidspart i det forebyggende arbeidet ovenfor barn og unge, og det er gjennomført mange prosjekter, kurs, kampanjer m.m. de siste årene blant annet i samarbeid med Trafikktryggleik Hallingdal. Barn og unge i Hallingdal har blitt involvert i trafikksikkerhetsarbeid, og det kan nevnes at ungdommer har deltatt som markører i øvelse på Torpomoen med Norsk Luftambulanse, Hallingdal Ungdomsråd har laget film om bruk av bilbelte i buss og det er gjennomført aksjoner med tema som sikring av barn i bil, Jentenes trafikkaksjon, Si ifra kampanje og Russ, rus og trafikk. Slike prosjekter er viktig for å engasjere barn og ungdom til å tenke mer på trafikksikkerhet, og det er viktig at dette arbeidet fortsetter. Samfunnsutviklingsavdelingen, 4.november av 22

14 Den administrative trafikksikkerhetsgruppa i Hol kommune bør ha ansvar for å følge opp arbeidet som gjøres regionalt og nasjonalt og Ungdomsrådet bør tas med i dette arbeidet. 4.3 Status for administrativ trafikksikkerhetsgruppe Det er nedsatt en administrativ trafikksikkerhetsgruppe som består av: - Leder av samfunnsutviklingsavdelingen - Teknisk etat, vegingeniør - Skolefaglig rådgiver Gruppa har fulgt opp trafikksikkerhetsplanen, og blant annet gjennomført følgende: - årlig utarbeidet søknader om midler fra Fylkets Trafikksikkerhetsutvalg (FTU) - innarbeidet trafikksikkerhet i alle virksomhetsplanene i skolene - fulgt opp og koordinert trafikksikkerhetstiltak i planen. Det er viktig å ha en arbeidsgruppe som følger opp planen, og sikrer gjennomføring av tiltak og søknader. Det er de siste årene blitt større fokus på behov for mer tverrfaglig samarbeid om trafikksikkerhet i et større samfunnsperspektiv blant annet med tema folkehelse. Det foreslås derfor at ansvar for trafikksikkerhetsgruppa legges til samfunnsutviklingsavdelingen ved kommuneplanlegger, og at gruppa utvides med en representant fra helse- og sosial (folkehelse/friskliv), slik at dette samarbeidet blir bedre ivaretatt. Se kapitel under om samordning og folkehelse. Gruppa suppleres også med en representant fra Teknisk etat drift. 4.4 Status for tverrfaglig samordning av trafikksikkerhet og folkehelse Trafikksikkerhet er et omfattende tema, og det har skjæringspunkt til flere andre satsingsområder i samfunnet. For eksempel er etablering av gang- og sykkelveger viktig for trafikksikkerhet, men legger samtidig til rette for mer fysisk aktivitet og bedre folkehelse, som igjen kan gi positive samfunnsøkonomiske effekter. Ihht til den nye folkehelseloven skal folkehelseperspektivet vektlegges mer i kommunens forvaltning, planlegging, utvikling og tjenesteyting. Kommunen har fått et større ansvar for å ha oversikt over helsetilstand, påvirkningsfaktorer og utviklingstrekk som kan ha innvirkning på folkehelse. Årlig utarbeides et helsebarometer for kommunen, som gir en slik oversikt. Kommuneoverlegen har ansvar for å følge opp dette, og vil da kunne sette inn tiltak på riktig sted til rett tid. I trafikksikkerhetsplanen kan tiltak være aktuelle innenfor temaer som luftforurensing, trafikkstøy, tilrettelegging for fysisk aktivitet og rekreasjon i nærområder/friluftsliv, universell utforming, fallforebygging m.m. Innenfor disse temaene har vi registrert følgende tiltak vurderes som aktuelle å arbeide med i planperioden. Konkrete gjennomføringstiltak legges inn i liste over tiltak (Vedlegg 1 og 2): Tiltak Oppfølging Fallforebygging Grusing av gangarealer vinterstid. Dette arbeidet er igangsatt 2013 som et samarbeid mellom Helse- og sosial, Teknisk etat drift og frivillige organisasjoner Offentlig utfartsparkering ved stier Arealer for offentlig parkering bør innarbeides i og løyper for å unngå parkering arealdelen/ kommunedelplan for Geilo/ reg. planer før langs fylkesveg/riksveg gjennomføring. Ustaoset Øynan - området Ustaoset Hovdestølen Geilo Kikut Samfunnsutviklingsavdelingen, 4.november av 22

15 Myrland - Einset Sikring av tilgang til friluftsområder i Vestlia Tilrettelegging for kollektivtransport Tilrettelegging for sikker sykkelrute Geilo Ustaoset - videreføring av sykkelstamveg i Hallingdal Tilrettelegging for sikker sykkelrute Geilo Skurdalen Fylkesveg 50 Holet Sikring av rundløype rundt Holsfjorden Fylkesveg 40 Skurdalen Sikring av rundløype rundt Skurdalsvatnet Etablering av gang- og sykkelveg fra fv40 til Vestlia (Bakkestølvegen). Gjennomføring sikres i rekkefølgebestemmelser i reg.plan for Vestlia Gjennomføring av knutepunktsutvikling Geilo stasjon Areal bør avsettes i overordnete arealplaner før gjennomføring kan igangsettes En trasè kan sikres ved bruk av Gamle Skurdalsveg, hytteveger og grønne korridorer. Areal for mulig trasè bør sikres i kommunens arealplaner Gangfelt for kryssing av fv 50 i Djupedalen og ved Seimsbrua til turløype rundt Holsfjorden Gang- og sykkelvegforbindelse Liabrua skole, samt Nedrestøl - Hovde Samfunnsutviklingsavdelingen, 4.november av 22

16 5 Visjoner og målsettinger i trafikksikkerhetsarbeidet 5.1 Visjon for trafikksikkerhetsarbeidet i Hol kommune Både regionalt og nasjonalt er det en klar visjon om null drepte og null varig skadde i trafikken. Dette er også visjonen for arbeidet med trafikksikkerhet i Hol kommune 5.2 Hovedmål for arbeidet med trafikksikkerhet i Hol I løpet av 6 år skal antallet ulykker med dødsfall eller alvorlig personskade innenfor kommunens grenser halveres. 5.3 Delmål for arbeidet med trafikksikkerhet i Hol 1. Ingen barn skal skades på veg til og fra barnehage og skole Fysiske tiltak: Tiltak på skoleveger skal prioriteres, som kryssingspunkter, gang- og sykkelveger, snarveger og belysning Det skal være tydelige og sikre av- og påstigningsplasser fra buss og bil ved skoler og barnehager, og langs skoleveger Holdningsskapende og kunnskapsøkende tiltak: Opprettholde dagens ordning med skoleskyss Høy sikkerhet er et absolutt krav ved kjøp av transporttjeneste Gi barn og unge nødvendige kunnskaper og ferdigheter til sikker ferdsel i trafikken Gjøre foreldre bevisst sin rolle i trafikkmiljøet rundt skoler og barnehager, og sin rolle som forbilde for barna 2. Det skal være trygt for fotgjengere og syklister å ferdes langs vegene. Fysiske tiltak: Drift og vedlikehold av gang- og sykkelveger prioriteres høyt, Gang- og sykkelveger skal være brøytet og godt strødd Det skal satses på økt dekning av gatelys langs veger i grendene 3. Gang- og sykkelveger skal ha en standard og utforming som stimulerer til redusert bruk av privatbil lokalt. Fysiske tiltak: Eksisterende gang- og sykkelveger skal oppgraderes til kriterier for universell utforming 4. Trafikkfarlige punkter langs vegene i kommunen skal utbedres. Samfunnsutviklingsavdelingen, 4.november av 22

17 Fysiske tiltak: Gjennomføre trafikksikkerhetstiltak hvert år ihht prioritering. Prioritere utarbeidelse av reguleringsplan for større fysiske tiltak som kan bedre trafikksikkerheten Kommunale veger i Hol skal ha en tilfredsstillende standard og vedlikehold i tråd med de behov de skal tjene. Kommunen skal være en pådriver overfor fylkeskommunen og Statens vegvesen, for utbedring av trafikkfarlige punkter og vegstrekninger på riks- og fylkesvegnettet 5. Alle trafikantgrupper skal ha et bevisst forhold til trafikksikkerhet i hverdagen Holdningsskapende og kunnskapsøkende tiltak: Barnehager og skoler skal aktivt formidle kunnskap og holdninger knyttet til sikker ferdsel til fots og med bil, til og fra skoler og barnehage. Det skal utarbeides og iverksettes tiltak gjennom trafikksikkerhetsplaner i alle barnehager og grunnskole i Hol kommune. Trygg trafikk har ferdig utarbeidet materiell. Alle ungdomsskoleelever skal ha kunnskap og kompetanse knyttet til egen rolle og ansvar i trafikken. Regionale og nasjonale kampanjer og prosjekter følges opp. Hol kommune skal følge opp kampanjer rettet mot den voksne del av befolkningens adferd i trafikken. Fokus på fart, rus, alkohol, bruk av mobiltelefon, sikkerhetsbelte, refleks og funksjonen som rollemodell for barn og unge. Hol kommune skal følge opp trafikksikkerhetskampanjer rettet mot den eldre del av befolkningen. 6. Trafikksikkerhetstiltak som fremmer folkehelse og gir positiv samfunnsøkonomisk gevinst skal innarbeides i planen Fysiske tiltak: Eksisterende stier og løyper nær bolig- og sentrumsområder må sikres og prioriteres gjennom kommunens arealplaner. Etablere sikre gang- og sykkelveger, stier og løyper ut i tettstednære områder for friluftsliv Det må etableres offentlige parkeringsplasser i områder med mye farlig parkering i og langs riksveg/fylkesveg Det bør etableres flere sikre sykkeltrasèer for tursykling i nærheten av tettsteder Holdningsskapende og kunnskapsøkende Det skal årlig gjennomføres tiltak for å redusere foreldrekjøring Det skal arbeides med å øke informasjon om Hol kommunes sti-, løype og sykkelvegnett Samfunnsutviklingsavdelingen, 4.november av 22

18 6 Tiltaksdel Tiltaksdelen i planen er sammensatt av flere satsingsområder, da det er viktig å samordne og sette i tiltak på flere områder for å løse utfordringene. Tiltaksdelen er derfor delt i 4 deler: Organisatoriske tiltak Innspill til tiltak på/langs fylkesveger og riksveg Tiltak på og langs kommunale veger og i kommunale områder. Trafikantrettede tiltak - opplæring og informasjon 6.1 Organisatoriske tiltak Dette er tiltak for å få større vekt på trafikksikkerhetsarbeidet i planleggingen og forvaltningen i kommunen. Målet er å samordne og koordinere arbeidet bedre. Tiltak Ansvarlig 1. Ivareta trafikksikkerhet i arealplaner og Samfunnsutviklingsavdeling- overordna byggesaker planer Vurderes i planer og saker på alle nivåer Plan- og byggesaksavdeling 2. Videreføre tverrfaglig trafikksikkerhetsgruppe (TS-gruppe) med følgende ansvarsområder: samordne/koordinere arbeidet og følge opp gjennomføring av tiltak i planen følge opp TS-arbeidet i Hallingdal gjennom nasjonale og regionale kampanjer, særlig retta mot ungdom gi innspill til fylkeskommunale og statlige vegplaner (NTP, handlingsplan for fylkesveger) følge opp TS-arbeid i skoler og barnehager, særlig arbeid med trafikksikkerhetsplaner reguleringsplaner og byggesaker Samfunnsutviklingsavdeling har hovedansvar ved kommuneplanlegger Representanter i gruppa fra: Teknisk etat drift Teknisk etat vegingeniør Skolefaglig rådgiver Folkehelse/ Frisklivskoordinator 6.2 Innspill til tiltak på og langs fylkesveger og riksveg (vedlegg 1) Tiltak på og langs fylkesvegene og riksveg 7 er Buskerud Fylkeskommune og Statens Vegvesen sitt ansvar både å planlegge og å gjennomføre, samt drift og vedlikehold av disse. Det er langs disse vegene farten er høyest og de fleste ulykkene med drepte og hardt skadde skjer. Langs vegene i vår kommune gjøres det derfor tiltak i tråd med hva som er registrert som de største utfordringene langs vegnettet, nemlig møteulykker og utforkjøringer. Dette arbeidet styres gjennom handlingsplan for fylkesveger og gjennom Nasjonal Transportplan. Dessverre er det de neste årene avsatt få midler til etablering av nye gang- og sykkelveger i disse budsjettene, men Hol kommune skal være en pådriver for å få gjennomført flere tiltak. Hol kommune har ikke myndighet til å gjøre tiltak på disse vegene, men i samtaler med Statens vegvesen er det blitt enighet om at Hol kommune med fordel kan regulere gang- og sykkelvegtrasèer. Disse er da planmessig avklart, og kan lettere bli satt opp for gjennomføring i statlige/fylkeskommunale planer. I tillegg brukes trafikksikkerhetsplanen til å registrere hvilke behov vi ser ligger langs vegene og videreføre disse i innspill til de fylkeskommunale og statlige planene. Samfunnsutviklingsavdelingen, 4.november av 22

19 Forskuttering av tiltak langs disse vegene fra kommunen eller private parter er ikke lengre ønskelig, men det kan i visse tilfeller være aktuelt med samarbeid på prosjekter som ligger i skjæringspunkt mellom ulike aktører. Behov for tiltak er vist i «Liste over trafikksikkerhetstiltak på og langs fylkesveger og riksveger» i vedlegg 1. Listen er uprioritert, da prioriteringen gjøres av vegeier i deres handlingsplaner og budsjetter. 6.3 Tiltak på kommunale veger og kommunale områder (vedlegg 2) Gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak for Hol kommune gjelder i hovedsak på og langs kommunale veger og kommunale områder. Dette er områder hvor færre ulykker skjer, og med minst alvorlige utfall. Det er denne statistikken Hol kommune kan påvirke med egne tiltak. Behov for tiltak er vist i «Liste over trafikksikkerhetstiltak på/langs kommunale veger og arealer» i vedlegg 2. Listen er uprioritert, da prioritering skjer i det årlige arbeidet med handlingsprogram og budsjett. I tillegg til tiltakene i listen ligger det en del regulerte tiltak i gjeldende reguleringsplaner, særlig eldre planer. Oversikt over disse er ikke med i tiltakslisten, men det legges inn dersom gjennomføring blir aktuelt. 6.4 Tiltak på og langs private veger Hol kommune har ikke råderett over tiltak på private veier og arealer i Hol kommune. Men vi registrerer tiltak som kan være nødvendig som følge av privat utbygging eller andre tiltak, og kan sikre at det blir gjennomført tiltak som utløses av utbygging eller lignende. Hol kommune mener det er behov for følgende tiltak på private veger: Område Tiltak Oppfølgning Nye Havdalsvegen fra brua ved Øvre Jonstølveg til Havsdalen Behov for gang- og sykkelveg Bør vurderes rekkefølgebestemmelser ved neste revisjon av kommunedelplan for Geilo eller andre overordna planer. 6.5 Trafikantrettede tiltak - opplæring og informasjon Det er innarbeidet mange gode rutiner for trafikksikkerhetsopplæring i skolene i Hol kommune, og dette arbeidet må fortsette. Det dukker stadig opp nasjonale og regionale kampanjer før å øke trafikksikkerheten, og disse må følges opp. Det er særlig viktig å følge opp kampanjer retta mot ungdom. I barnehagene er det ikke utarbeidet trafikkopplæringsplaner, men det er ønskelig at dette arbeidet gjennomføres. Trafikksikkerhetsgruppa setter i gang dette arbeidet, og følger opp gjennomføring av disse. I dag er det mange foreldre som kjører sine barn til skole og barnehage, selv om barna har sikre skoleveger. Dette medfører større trafikk rundt skolene og barnehagene, og øker farene for trafikkulykker. Det er også et mål at flere barn (og foreldre) er mer fysisk aktive gjennom å gå eller sykle til skolen og barnehagen. Det er derfor viktig at det settes i gang holdningsskapende tiltak for å redusere på foreldrekjøring, og at dette gjentas årlig. Trafikksikkerhetsgruppa setter i gang arbeidet, og følger opp gjennomføring av tiltak. Samfunnsutviklingsavdelingen, 4.november av 22

20 7 Oppfølging av planen Det er trafikksikkerhetsgruppa som har ansvar for å følge opp trafikksikkerhetsplanen gjennom året. «Årshjulet» til Trafikksikkerhetsgruppa: Feb/mars Oppfølging av årets helsebarometer for Hol kommune Mai/juni Rullere tiltaksplanen (i forkant sendes brev til høringsparter) Årlig Innarbeide tiltak i forslag til handlingsprogram og årsbudsjett 15.nov Søke trafikksikkerhetsmidler fra Buskerud fylkeskommune (FTU) Fortløpende Følge opp gjennomføring av tiltak i prioritert rekkefølge Årlig Rapportering av gjennomførte tiltak i årsmelding Fortløpende Sende innspill til fylkeskommunale og statlige vegplaner 4. år Rullere kommunedelplanen i kommunal planstrategi Årlig Følge opp trafikksikkerhetsarbeidet i skoler og barnehager 7.1 Trafikksikkerhetsarbeid organisering og ansvar Avdeling for samfunnsutvikling skal ha ansvar for revidering av kommunedelplanen gjennom kommunal planstrategi, og den årlige rulleringen av tiltaksplanen. Dette arbeidet skjer i samarbeid trafikksikkerhetsgruppa. Kommuneplanlegger har hovedansvaret for organisering av trafikksikkerhetsgruppa. Teknisk etat har det primære ansvar for gjennomføring av fysiske trafikksikringstiltak i tiltaksplanen og å fange opp eventuelle nye behov for tiltak. Teknisk etat har ansvar for å søke om trafikksikkerhetsmidler fra Buskerud Fylkeskommune. Kultur- og oppvekstetaten har ansvaret for å gjennomføre holdningsskapende tiltak i skoler og barnehager i henhold til planen. De skal være en pådriver for integrering av trafikksikkerhet i alle fag og har ansvar for at skolene utvikler og gjennomfører et helhetlig opplæringsprogram for trafikksikkerhet som løper fra barnehage til videregående skole. Etaten skal også bidra til å definere og være pådriver for fysiske trafikksikkerhetstiltak på og ved skolene. Helse- og sosialetaten v/ kommuneoverlegen har ansvar for å innhente Hol kommunes årlige helsebarometer, og oppfølging av dette. De er viktig at utfordringer innenfor folkehelse som kan løses med tiltak i trafikksikkerhetsplanen ivaretas ved den årlige revisjonen av liste over tiltak. Samfunnsutviklingsavdelingen, 4.november av 22

21 8 Økonomi 8.1 Trafikksikkerhetstiltak på og langs riksveger og fylkesveger Trafikksikkerhetstiltak på riksveger eies og forvaltes av statens vegvesen. De forvalter og planlegger sine veger og vegprosjekter gjennom Nasjonal Transportplan Denne revideres hvert 4.år, og Hol kommune/ Regionrådet i Hallingdal har sendt innspill til prosessen. Trafikksikkerhetstiltak på fylkesveger i Buskerud eies og forvaltes av Buskerud Fylkeskommune. De forvalter og planlegger sine veger og vegprosjekter fremover gjennom Fylkesvegstrategi Denne revideres vært 4.år. Hol kommune har sendt innspill til det fylkeskommunale arbeidet, og skal følge opp revisjon av planen. Prosjekt Finansiering Krav til prosess Bygging av gang- og sykkelveger Tunge trafikksikkerhetstiltak (f.eks omlegging av vegnettet) Mindre trafikksikkerhetstiltak 8.2 Kommunale bevilgninger Fullfinansieres av Staten/ Fylkeskommunen Prioritering ihht. vegplan hvert 4. år Fullfinansieres av Staten/ Fylkeskommunen Prioritering ihht. vegplan hvert 4. år Fullfinansieres av Staten/Fylkeskommunen. Årlig prioritering ihht. vegplan hvert 4. år Gjennomføring forutsetter at tiltaket er innarbeidet i vedtatt reguleringsplan Gjennomføring forutsetter at tiltaket er innarbeidet i vedtatt reguleringsplan Gjennomføring forutsetter at tiltaket er innarbeidet i vedtatt reguleringsplan Kommunale trafikksikkerhetstiltak skal prioriteres gjennom den årlige revisjon av liste over trafikksikkerhetstiltak, handlingsprogram og budsjett. Hvor mye som skal avsettes til gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak avgjøres årlig gjennom fastsetting av budsjett. Det søkes om tilskudd fra Fylkets Trafikksikkerhetsutvalg til delfinansiering av tiltak. Det har tidligere ikke vært avsatt faste summer i budsjett til trafikksikkerhetstiltak, men fra 2010 ble det vedtatt å sette av kr årlig i budsjett til TS- tiltak. Denne budsjettposten er blitt brukt til mindre TS-tiltak som skilting, asfalt, vegbommer, opphøyde gangfelt og fartshumper. I tillegg avsettes det egne budsjettposter til drift og vedlikehold av kommunale veger sommer og vinter, samt belysning ihht. Hovedplan for kommunal veg. Tabellen under viser hvor mye penger som er brukt til store og små trafikksikkerhetstiltak siden Prosjektets totalramme settes opp i året for sluttrapportering. Større TS-tiltak (FTU - tilskudd i parentes) Øyovegen trinn 1 Øyovegen trinn 2 Hovet (totalsum ved sluttrapport) (budsjett) 22,17mill eks mva 2,2 mill 6,7 mill eks mva ( ) Samfunnsutviklingsavdelingen, 4.november av 22

22 Dagali og Skurdalen oppvekstsenter Holet sentrum inkl mva ( ) 5, 9 mill inkl mva 1,976 mill inkl mva ( ) Mindre TS-tiltak/ Drift og vedlikehold (i tusen kr) Trafikksikring skilt, opphøyde 275` 35` 25` 37` 30` gangfelt, fartshumper, vegbommer Kommunale veger 1 123` 227` 606` 3 814` 5 000` vedlikehold/oppgradering Veg og gatelys nye lyspunkt, vedlikehold av eksisterende 14` 200` 0 83` 130` De siste årene er det gjennomført store trafikksikringsprosjekter som Øyovegen, Hovet skole, Skurdalen og Dagali oppvekstsenter samt Holet sentrum. I tillegg kommer store tiltak i Geilo sentrum, som også omfatter trafikksikringstiltak. I årene 2014 og 2015 vil det bli oppstart på sikring av Hegnavegen (budsjett 18,7 mill), Nye Havsdalsvegen, samt oppstart av arbeidet med trafikksikring av Geilo skole- og idrettsområde. Budsjettsummene for disse prosjektene er ukjent. Hol kommune har investert store summer i trafikksikkerhetsarbeid, og fått en del støtte til dette arbeidet gjennom FTU. Det vil bli sendt søknader på tilskudd på trafikksikkerhetstiltak også i årene fremover. 8.3 Tilskuddsordning v/ Fylkets trafikksikkerhetsutvalget (FTU) Offentlige tiltak Buskerud fylkeskommune bevilger årlig støtte til trafikksikkerhetstiltak i kommunene. Fylkets trafikksikkerhetsutvalg (FTU) fatter vedtak om tildeling av midler etter innstilling fra Statens vegvesen. Søknadsfristen er 15.november hvert år. Hol kommunen søker årlig om støtte til gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak. Støtte til frivillig innsats for trafikksikkerhet Buskerud fylkeskommune ved Fylkets trafikksikkerhetsutvalg bevilger i tillegg årlig støtte til mange frivillige trafikksikkerhetstiltak. I 2012 ble det gitt støtte til 20 tiltak med alt fra noen tusen kroner og opp til ca kroner. Offentlige instanser kan ikke søke på disse midlene, men f.eks foreldreutvalg, grendeutvalg, organisasjoner kan søke om støtte til gode tiltak. Noen eksempler på tiltak det tidligere er gitt støtte til: Opplysnings- og informasjonstiltak rettet mot ulike trafikantgrupper Fysiske trafikksikkerhetstiltak på områder som faller utenfor offentlig ansvarsområde Innkjøp av sikkerhetsutstyr, informasjonsmateriell og effekter Det forutsettes at den som mottar støtte ikke skal ha noen økonomisk gevinst ved å gjennomføre tiltaket. Søknadsfristen er satt til 15. november, og søknadskjema med kriterier finnes på Samfunnsutviklingsavdelingen, 4.november av 22