REGULERINGSBESTEMMELSER FOR RJUKAN NÆRINGSPARK - TINN KOMMUNE

Transkript

1 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR REGULERINGSPLAN RJUKAN NÆRINGSPARK Gnr/Bnr 125/12, 125/15, 129/1, 129/4, 129/8, 129/13, 129/18, 129/19, 129/20, 129/21, 129/22, 129/23, 129/30, 129/31, 129/32,129/32, 129/33, 129/33/1, 130/1, 130/2, 130/179, 132/1/2, 207/1 ***************************************************** 1 Planbegrensning og plantype Det regulerte området er som vist på plankart har PlanID 2300 og er datert. Reguleringsplanen er en områderegulering etter pbl REGULERINGSFORMÅL Innenfor planområdet er det regulert til følgende formål: Pbl Bebyggelse og anlegg: - Byggeområde for kombinert formål - næring/kontor/industri, benevnt felt 1 og felt 3 (SOSI 1900) - Byggeområde for kombinert formål - kontor, industri, lager samt tjenesteyting, hotell og bevertning, benevnt felt 2 (SOSI 1900) - Offentlig eller privat tjenesteyting undervisning, benevnt felt 4 (SOSI 1162) - Byggeområde for kombinert formål - næring/kontor/industri og samferdsel benevnt felt 5. (SOSI 1900) Pbl Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur: - Kjøreveg (SOSI 2011) - Fortau (SOSI 2012) - Parkering (SOSI 2080) - Gatetun (SOSI 2014) - Annen veigrunn, tekniske anlegg (SOSI 2018) - Pbl Grønnstruktur: - Vegetasjonsskjerm (SOSI 3001) Pbl Landbruks-, natur- og friluftsområder samt reindrift: - Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR) (SOSI 5000) Pbl 12-6 Hensynssoner i reguleringsplan: - Sikringssone frisikt (SOSI H640) - Faresone ras- og skredfare (SOSI H310) - Flomfare (SOSI H320) - Faresone høyspenningsanlegg (inkl. høyspentkabler) (SOSI H370) - Sone med særlig hensyn til bevaring av kulturmiljø, hensynssone c (SOSI H570) - Båndleggingssone for vedtak etter kulturminneloven, hensynssone d (SOSI H730) 1 av 7

2 2 FELLESBESTEMMELSER 2.1 Plankrav Før søknadspliktige bygge- og anleggstiltak kan gjennomføres innenfor felt 1, 2, og 5 skal det foreligge vedtatt detaljreguleringsplan for hele eller deler av det enkelte felt. I detaljplanen skal bevaringsverdi for enkeltbygninger samt utnyttelsesgraden for feltene vurderes nærmere. Plankravet gjelder ikke bruksendringer, innvendige byggearbeider og andre mindre bygge- og anleggsarbeider. Etablering av parkeringsplasser og utearealer på terreng i felt 2 er også unntatt. Planmyndigheten kan gjøre andre unntak fra plankravet også for andre tiltak. For felt 1 tillates ombygginger og utbygginger inntil m 2 etter avtale med planmyndighetene. For felt 3 og 4 kreves ikke detaljregulering for søknadspliktige bygge- og anleggstiltak 2.2 Arkitektur/estetikk Alle tiltak som omfattes av plan- og bygningsloven skal, når det gjelder volum, materialbruk, farger o.l., utformes på en slik måte at byggetiltaket får en god arkitektonisk og estetisk utforming. Eksisterende og historisk bebyggelse skal danne rammer og være inspirasjon til utforming av ny bebyggelse. Viktige prinsipper for utforming av ny bebyggelse er: Volum Topografi Materialitet Taklandskap/takform Strukturalisme/Form Sammenheng form og funksjon Visuell lesbarhet Uteområder Kvalitet og valg av bygningenes overflater, takflater, fasadebekledning og fargebruk skal inngå i en estetisk redegjørelse som utarbeides og sendes inn sammen med søknad om rammetillatelse for bebyggelse. Alle søknader om tiltak som gjelder ny bebyggelse og nye anlegg, utomhusarealer, samt eksteriørmessige endringer av eksisterende bebyggelse, skal forelegges kulturminnemyndighet til uttalelse før det gis tillatelse til tiltak. 2.3 Universell utforming Det skal tilrettelegges for god tilgjengelighet etter prinsippet om universell utforming for bebyggelse med tilhørende uteområder. Ved rammesøknad skal det gjøres rede for løsningene. 2.4 Tekniske anlegg Det skal utarbeides en overordnet plan for teknisk infrastruktur inkludert behandling av overflatevann i næringsområdet og for LNFR -området med skredvoll. I forbindelse med det enkelte byggetiltak gis planen en avgrensing der relevante tilstøtende områder til tiltaket medtas i planen. Planen må foreligge før igangsetting av større byggarbeider i det enkelte felt. 2.5 Støyforurensning 2 av 7

3 For utendørs støynivå vil Miljøverndepartementets Retningslinjer for behandling av støy i Arealplanlegging T-1442 tabell 2, eller senere vedtatte forskrifter/retningslinjer som erstatter disse, være gjeldende. Ved søknad om rammetillatelse skal støyberegninger samt planer for eventuelle støybeskyttelsestiltak for tilliggende støyutsatte områder, foreligge. Støybeskyttelsestiltak som hører til det aktuelle byggetiltaket skal være ferdigstilt før brukstillatelse. For grenseverdier ved støy fra bygge- og anleggsvirksomhet gjelder kap. 4 i T For virksomheter innenfor området skal grenseverdiene i kap. 4 i T-1442 for støy for omgivelsene, legges til grunn. Dersom grenseverdiene forventes overskredet i byggeperioden skal det gjøres rede for avbøtende tiltak ved søknad om igangsettingstillatelse. 2.6 Parkering For felt 3 skal det opparbeides utvendige og innvendige parkeringsplasser i ht. følgende norm: Lager : min. 1 p-plass pr m2 (BRA for reelle plan) Industri/Produksjon min. 1 p-plass pr m2 (BRA for reelle plan) Kontor min. 1 p-plass pr 50 m2 (BRA for reelle plan) Tjenesteyting, hotell og bevertning min. 1 p-plass pr. 100 m2 (BRA for reelle plan) Parkering for felt 1, 2, og 5 fastsettes i detaljplan. Parkering for felt 4 er inntil 40 plasser. Utvendig parkeringsarealer regnes ikke med i bebygd areal. 2.7 Utomhusplan Ved detaljregulering av felt 1, 2 og 5 skal det utarbeides overordnede utomhusplaner. Utomhusplanene må være i tråd med formålet med hensynssone c og bestemmelsene for denne ( 7.5). Utomhusplan for felt 3 må presenteres sammen med søknad om tillatelse og sendes antikvarisk myndighet for uttale (jf. pbl 21-2 og 21.5), jf. reg.best. 2.2 og 7.6. De overordnede utomhusplanene skal inkludere evt. tilstøtende skredvoll, evt. tilstøtende grøntstrukturer innenfor det enkelte felt, parkbelter, eksisterende og fremtidig terreng, vegetasjon, kjøreveier, støttemurer, fortau og parkering Detaljerte utomhusplaner for hvert felt sendes inn sammen med søknad om tillatelse til tiltak. Utomhusplanene skal inkludere evt. tilstøtende skredvoll og evt. tilstøtende grøntstruktur langs Måna. Utomhusplan skal redegjøre for eksisterende og fremtidig terreng i forbindelse med vegetasjon, kjøreveier, fortau, parkering, forstøtningsmurer og materialbruk. I felt 3 skal fotavtrykk etter viktige historiske bygninger og strukturer danne grunnlag for den terrengmessige behandlingen. Eksisterende forstøtningsmurer i naturstein i felt 3 bør bevares eller integreres i nye støttemurer, trapper, terrengformasjoner, etc. Uteområdene innenfor hvert felt og som grenser til tiltaket skal være ferdig opparbeidet i henhold til godkjent utomhusplan før brukstillatelse gis. Hvis årstiden ikke tillater ferdigstillelse av utearealene kan opparbeidelsen utsettes til påfølgende 1. juli. 3 av 7

4 2.8 Allmenhetens tilgjengelighet Området skal holdes åpent for allmennheten. Nye bygninger kan sikres med inngjerding av indre gårdsplasser og lastesoner. Eksisterende anlegg i felt 1 kan fortsatt sikres med industrigjerde rundt anlegget. 3 BEBYGGELSE OG ANLEGG 3.1 Felt 1: Byggeområde for kombinert formål - næring/kontor /industri Det gjelder plankrav til feltet iht. 2.1 Området tillates utnyttet med BYA= 50 %. Feltet er berørt av hensynssone, se 7.2 og 7.5 Skredsikringen av evt. tiltak i hensynssonen som innebærer vesentlig økning av antall arbeidsplasser eller er over 1000 m2 i feltet, må være opparbeidet før brukstillatelse gis for bygge- og anleggstiltaket. 3.2 Felt 2: Byggeområde for næring Det gjelder plankrav til feltet iht. 2.1 Formålet omfatter kontor, industri og lager. I tillegg kan inntil m 2 bruksareal (BRA) benyttes til tjenesteyting, hotell og bevertning. Området tillates utnyttet med BYA= 65 %. Feltet er berørt av hensynssone, se 7.5 og Felt 3: Byggeområde for kombinert formål - næring/kontor/industri Bygge- og anleggstiltak kan gjennomføres innenfor felt 3 på grunnlag av denne reguleringsplanen. Bebyggelsen skal ligge innenfor byggegrenser og maksimale gesimshøyder angitt på plankartet. Området tillates utnyttet med BYA= 65 %. Feltet er berørt av hensynssone, se 7.2, 7.5 og 7.6. Det redegjøres for tilgang til lille helvete i søknad om rammetillatelse. Utomhusplanene og utforming av det enkelte bygg skal synliggjøre spor etter viktige historiske bygninger (Tårnhus 1 og 2) Maksimale byggehøyder for de ulike bygningsvolumene er angitt på plankartet. Maksimal gesimskote på bygget lengst i øst ved snekkerverkstedet er kote Sonen for Vemorksporet langs felt 3 og lille helvete er båndlagt i påvente av vedtak etter kulturminneloven. Tiltak i denne sonen tillates ikke uten aksept fra antikvariske myndigheter. Sonen langs felt 3 kan tillates justert for skredsikringstiltak og Lille helvete dekt delvis til dersom detaljplaner for dette kan godkjennes av antikvarisk myndighet. 3.4 Felt 4: Offentlig eller privat tjenesteyting undervisning Bebyggelsen skal ligge innenfor byggegrenser og maksimale gesimshøyder er som angitt på plankartet. Området tillates utnyttet med BYA= 35 %. 3.5 Felt 5: Byggeområde for kombinert formål - næring/kontor/industri / samferdsel Det gjelder plankrav til feltet iht. 2.1 Feltet er berørt av faresone og båndleggingssone, se 7.2 og av 7

5 4 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR 4.1 Kjøreveg Kjøreveg V1.1 og V1.2 med fortau er offentlig veg. Kjøreveg V2. 1 og V2. 2 med fortau er privat veg Kjøreveg V3 med fortau er offentlig veg. Kjøreveg V4 er privat veg. Kjørevegen V5 i trasèen til Vemorkbanen er offentlig veg og er regulert som båndleggingssone for vedtak etter kulturminneloven. 4.2 Fortau Fortau opparbeides som vist i planen, samtidig med tilgrensende kjøreveg. 4.3 Gatetun Gatetunet skal fungere som sambruksareal for kjøreveg og gang- og sykkelveg. Gående og syklende skal ha fortrinnsrett. Området skal skiltes godt, slik at konflikter mellom harde og myke trafikanter minimaliseres 4.4 Annen veggrunn tekniske anlegg Terrengtilpasninger mot vei og vegetasjonsskjerm kan gjøres innenfor dette formålet Offentlig veg, annen veggrunn V1.3 og V2.3 er for parkering og avkjøring til vekt 4.5 Avkjørsler Avkjørsler skal være som vist med piler på plankartet. 5 GRØNNSTRUKTUR 5.1 Vegetasjonsskjerm Området langs Måna skal bevares som grøntstruktur som angitt i 2.7 Utomhusplan. 6 LANDBRUKS-, NATUR-, OG FRILUFTSOMRÅDER, SAMT REINDRIFT 6.1 LNFR I LNFR området skal eksisterende terreng og eksisterende vegetasjonssammensetning bevares i størst mulig grad. I området tillates det bygget skredvoll. Skredvollen gis en naturlig terrengutforming, beplantet med stedegen vegetasjon. Området er berørt av hensynssone iht. 7.2, 7.4 og 7,5. 7 HENSYNSSONER 7.1 Sikringssone frisikt H640 Frisikt skal tilrettelegges som vist i planen. I frisiktområdene skal det ikke være sikthindrende vegetasjon, gjerder, murer el. med høyde over 50 cm over tilstøtende vegers planum. Oppstammede trær med stammehøyde over 1,8m er tillatt. 7.2 Faresone ras og skredfare H310 Skredsikringen tillates bygget innenfor RegBestGrense for skredsikring Skredsikringen må utføres iht. kravene for sikkerhetsklasse 3. Innenfor RegBest Grense for skredsikring av østre del av felt 3, (RegBest Sone for skredsikring 2) skal det før rammetillatelse for nybygg, være utført en detaljert kartlegging av fjellpartiet og terrenget ovenfor. Det må redegjøres detaljert for at 5 av 7

6 skredsikringen tilfredsstiller sikkerhetsklasse S3. Redegjørelsen må avklare om ny bebyggelse kan etableres med tilstrekkelig sikkerhet mot ras /skred. Skredsikringstiltak må være opparbeidet før det gis brukstillatelse for nybygg. Skredsikring for evt. tiltak i hensynssonen som samtidig innebærer vesentlig økning av antall arbeidsplasser eller er over 1000 m2 i feltet, må være opparbeidet før brukstillatelse gis for bygge- og anleggstiltaket 7.3 Faresone flom H320 Det skal ikke bygges i flomsonen 7.4 Faresone høyspenningsanlegg H370 Det tillates ikke oppført konstruksjoner eller terrengarbeider innenfor formålsgrensen som krever tillatelse etter plan og bygningsloven med mindre ledningseier har gitt samtykke. 7.5 Sone med særlig hensyn til bevaring av kulturmiljø, hensynssone c. H570 Formålet med hensynssonen er å sikre Rjukan Næringspark som et helhetlig teknisk-industrielt kulturmiljø fra norsk industrihistorie på begynnelsen av det 20. århundre. Hensynssonen skal sammen med regulering til bevaring av sentrale enkeltbygg sikre dokumentasjonen av og historiefortellingen om bygningsmassen og sammenhengen mellom dem. Norsk Hydros virksomhet og produksjonsprosess i området skal kunne leses og det industrielle preget i utearealene skal opprettholdes eller tilbakeføres. Alle tiltak innenfor området skal ta hensyn til dette formålet. Tiltak i hensynssonen skal sendes antikvarisk myndighet for uttale. Objekter merket med tykk strek som Bygg, kulturminner m.m. som skal bevares tillates ikke revet. Deres eksteriør skal bevares eller tilbakeføres til tidligere dokumentert tilstand. Bevaringen av bygningenes eksteriør skal sikre deres opprinnelige arkitektur. Både hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen, så som fasadeløsning med dekor, vinduer, dører, materialbruk og overflater skal opprettholdes. Tiltak som berører bygningenes eksteriør skal sendes antikvarisk myndighet for uttale. Nye bygg skal knytte seg til den historiske bebyggelsen i materialitet ved bruk av betong, malt eller umalt, eller tegl, og i form ved bruk av hovedsakelig store volum delt opp ved gjentakelse av elementer i fasade og på tak. Takutforming i sonen må ta hensyn til taklandskapets fjernvirkning og som silhuett/fondmotiv fra bakkeplan og byen. Ny bebyggelse må ha en takform som styrker områdets lesbarhet i historisk perspektiv, slik som en repeterende saltaksform som tårnhusene hadde eller langstrakte saltak med taklyrer som nyanlegget. Se ellers Båndleggingssone for vedtak etter kulturminneloven, hensynssone d. H730 Det tillates tiltak i båndleggingssonene etter samtykke fra kulturminnemyndigheten 6 av 7

7 Sonen for Vemorksporet langs felt 3 kan tillates justert for skredsikringstiltak og Lille helvete dekt delvis til dersom detaljplaner for dette kan godkjennes av antikvarisk myndighet jf ANDRE BESTEMMELSER 8.1 Skiltplan og lysplan Belysning, skilting og andre uteelementer skal være estetisk og historisk tilpasset til bygningsmiljøet, både når det gjelder utforming, farger og montering. Sammen med søknad om rammetillatelse for ny bebyggelse skal det utarbeides skiltplan for det aktuelle tiltaket. Planen skal være godkjent før midlertidig brukstillatelse gis. 8.2 Lokalmiljø og biologisk mangfold Ved søknad om rammetillatelse for bygningene, skal det redegjøres for kjøleteknisk løsning. Dersom valg av løsning medfører at kjølevann tilføres Måna, skal det beskrives hvordan mengde og temperatur på kjølevannet bringes i samsvar med ferskvannsøkologiske anbefalinger i forbindelse med søknad om utslippstillatelse. Utslippsvann skal føres ut igjen på en slik måte at det ikke forringer ferskvannsøkologiske forhold eller gir negativ påvirkning på lokalklima Et eventuelt utslipp av kjølevann skal heller ikke medføre generende tåkedannelse. 8.3 Radon Det skal medtas tiltak mot radon i alle nye, bemannede bygninger. 8.4 Miljøoppfølgingsprogram Det skal utarbeides et Miljøoppfølgingsprogram (MOP) for Rjukan Næringspark. Programmet skal omfatte en vurdering av naturmiljø og kulturmiljø, utslipp til luft og vann, materialer, energi, forbruksvann og avløp, gjenbruk av varmeoverskudd, behandling av teknisk utstyr (avfallsbehandling), massehåndtering, støy og trafikk. I forbindelse med rammesøknad skal Miljøoppfølgingsprogram (MOP) for Rjukan Næringspark foreligge. 9 REKKEFØLGEBESTEMMELSER 9.1 Opparbeidelse veg Kjøreveg V1.1 og V1.2 med fortau, kjøreveg V3 og Gatetun må være opparbeidet før det gis brukstillatelse for mer enn m2 BYA i felt 3. 7 av 7