Befalsskolestudien - Felles Opptak og Seleksjon 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Befalsskolestudien - Felles Opptak og Seleksjon 2010"

Transkript

1 FORSVARETS HØGSKOLE Befalsskolestudien - Felles Opptak og Seleksjon 2010 En spørreundersøkelse blant kvinnelige og mannlige kandidater under seleksjonsperioden Annett V. Stornæs og Kari Fasting Rapportserie Norges idrettshøgskole Forsvarets institutt 03/2011 Befalsskolestidien.indd

2 Forfattere: Annett V. Stornæs og Kari Fasting Utgiver: FORSVARETS HØGSKOLE Norges idrettshøgskole/forsvarets institutt Trykk: Beta Grafisk as Befalsskolestidien.indd

3 Befalsskolestudien - Felles Opptak og Seleksjon En spørreundersøkelse blant kvinnelige og mannlige kandidater under seleksjonsperioden Annett V. Stornæs og Kari Fasting [15. juni 2011] Befalsskolestidien.indd

4 Befalsskolestidien.indd

5 INNHOLD Innhold FIGUR- OG TABELLOVERSIKT 1.0 INNLEDNING BAKGRUNN OG FORMÅL MED STUDIEN... 1 PROBLEMSTILLINGER METODE DESIGN OG DATAINNSAMLING... 3 DATABEHANDLING... 3 UTVALG... 4 ANONYMITET OG ETIKK RESULTATER FRAFALL FRA SELEKSJONSPERIODEN OG OPPTAK TIL SKOLE BLANT DELTAKERE I UNDERSØKELSEN ANDEL OG REGISTRERTE ÅRSAKER Andel kvinnelige og mannlige deltakere i undersøkelsen - frafall og opptak til skole Registrerte årsaker til frafall under opptaksuken og under aspirantperioden blant deltakere i undersøkelsen... 6 DEMOGRAFISKE DATA Oppvekstfylke og oppvekstmiljø Sivil utdanning Militær erfaring AKTIVITETS- OG TRENINGSVANER OG VURDERING AV EGNE FYSISKE EVNER I FELT Fysisk aktivitetsnivå Begrunnelser for å drive fysisk aktivitet og idrett Vurdering av egen fysisk yteevne på feltøvelsen under FOS INTERESSE FOR VIDERE MILITÆR UTDANNING OG JOBB I FORSVARET DELTAKERNES SYN PÅ HVEM SOM PASSER INN PÅ FORSVARETS SKOLER OG SYN PÅ KVINNELIGE BEFAL Deltakernes syn på hvem de synes passer som elever på Forsvarets skoler Syn på kvinnelige befal DISKUSJON UTVALG REGISTRERTE ÅRSAKER TIL FRAFALL UNDER FOS Data fra tidligere opptak Fysiske testkrav Offisersvurderingen LIKHETER OG FORSKJELLER MELLOM KVINNELIGE OG MANNLIGE DELTAKERE Demografiske faktorer Førstegangstjenesten en arena for rekruttering til Forsvarets skoler? Aktivitetsnivå Vurdering av egen fysiske yteevne under feltøvelse Interesse for videre militær utdanning og jobb i Forsvaret Deltakernes syn på hvem som passer inn på Forsvarets skoler og syn på kvinnelige befal OPPSUMMERING, PRAKTISKE KONSEKVENSER OG VIDERE FORSKNING 44 REFERANSER VEDLEGG 1 SPØRRESKJEMA VEDLEGG 2 TABELLER Befalsskolestidien.indd

6 Befalsskolestidien.indd

7 Figur- og tabelloversikt Figuroversikt Side: Figur 3.1: Andel deltakere i studien som ble tatt opp på skole, falt fra under opptaksuken og som falt fra under aspirantperioden 6 Figur 3.2: Registrerte årsaker til frafall under første del av seleksjonsperioden under FOS (opptaksuken) 7 Figur 3.3: Registrerte årsaker til frafall under andre del av seleksjonsperioden under FOS (aspirantperioden) 8 Figur 3.4: Deltakere med generell studiekompetanse 9 Figur 3.5: Fars utdanningsnivå blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole og falt fra under FOS 11 Figur 3.6: Mors utdanningsnivå blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole og falt fra under FOS 11 Figur 3.7: Deltakere med førstegangstjeneste før FOS 13 Figur 3.8: Deltakere med familiemedlemmer som har vært i førstegangstjeneste 14 Figur 3.9: Deltakere som har en far som har befalsutdanning eller krigsskole 17 Figur 3.10: Utsagn om hvor stor betydning fysisk aktivitet og idrett har for deltakerne. Prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole Figur 3.11: Utsagn om hvor stor betydning fysisk aktivitet og idrett har for deltakerne. Prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som falt fra under FOS 20 Figur 3.12: Utsagn jeg vurderer videre utdanning i Forsvaret etter endt BS 23 Figur 3.13: Utsagn det er et steg mot videre utdanning på KS 23 Figur 3.14: Utsagn jeg ønsker Forsvaret som min fremtidige arbeidsplass 25 Figur 3.15: Utsagn jeg ønsker å gjøre karriere i Forsvaret 25 Figur 3.16: Utsagn jeg vurderer å gå ut i internasjonal tjeneste 26 Tabelloversikt Tabell 3.1a: Opptak til skole og frafall under seleksjonsperioden FOS 5 Tabell 3.2: Andel deltakere som har vært i førstegangstjenesten 12 Tabell 3.3: Deltakere som har svart ja på at noen av deres fem beste venner er i gang med eller har gjennomført førstegangstjenesten 15 Tabell 3.4: Deltakere med familiemedlemmer som har befalsutdanning eller krigsskole 16 Tabell 3.5: Aktivitetsnivå, antall økter 18 Tabell 3.6: Deltakernes rangering av egen fysiske yteevne på feltøvelsen under FOS 21 Tabell 3.7: Deltakernes syn på hvem de synes passer inn på en befalsutdanning ut fra 18 utsagn 29 Tabell 3.8: Syn på kvinnelige befal. 12 utsagn 31 Befalsskolestidien.indd

8 Tabeller i vedlegg 2 Kapittel 2 Metode Tabell 2.1: Antall n og prosent av kvinnelige og av mannlige deltakere i spørreundersøkelsen som ble tatt opp på skole og falt fra under FOS Tabell 2.2: Kvinnelige og mannlige deltakere som er født i et annet land enn Norge som har oppgitt sitt fødested i andre deler av verden Tabell 2.3: Fødselsår / årskull. Prosentvis fordeling innen kjønn Kapittel 3 Resultater Tabell 3.1 b: Frafall opptaksuke, registrerte årsaker til at deltakerne faller fra Tabell 3.1 c: Registrerte årsaker til at deltakerne faller fra i aspirantperioden Tabell 3.9a: Oppvekstfylke Tabell 3.9b: Deltakernes oppvekstmiljøet Tabell 3.10a: Andel deltakere som har generell studiekompetanse Tabell 3.10b: Deltakernes fagretning på videregående skole Tabell 3.11a: Utdanningsnivået til deltakernes mor Tabell 3.11 b: Utdanningsnivået til deltakernes far Tabell 3.12: Andel deltakere blant kvinner og blant menn med tidligere militær erfaring Tabell 3.13: Deltakere med familiemedlemmer som har førstegangstjeneste Tabell 3.14: Varighet på aktivitets-/ treningsøkter Tabell 3.15: Utsagn om hvor stor betydning fysisk aktivitet og idrett har for deltakerne Tabell 3.16: Deltakernes rangering av egen yteevne på feltøvelsen under FOS Tabell 3.17: Ønske om videre utdanning og karriere etter endt befalsutdanning. 5 utsagn Tabell 3.18: Deltakernes syn på hvem de synes passer inn på en befalsutdanning ut fra 18 utsagn Tabell 3.19a: Deltakernes syn på kvinnelige befal. 12 utsagn. (3 delt skala) Tabell 3.19b Deltakernes syn på kvinnelige befal ut fra 12 utsagn. (7 delt skala) Kapittel 4 Diskusjon Tabell 4.1: Hele populasjonen på Felles opptak og seleksjon 2010 Tabell 4.2: Årsaker til at kvinner på FOS falt fra i 2007, 2008 og 2009 Tabell 4.3: Årsaker til at menn på FOS falt fra i 2007, 2008 og 2009 Befalsskolestidien.indd

9 Befalsskolestidien.indd

10 Befalsskolestidien.indd

11 1.0 Innledning Denne rapporten er en del av leveransen fra Forsvarets høgskole Norges idrettshøgskole/ Forsvarets institutt (FHS NIH/F) til prosjekt Forskning på årskull. Prosjektet ledes av Forsvarets forskningsinstitutt. 1.1 Bakgrunn og formål med studien Prosjekt Forskning på årskull er et oppdrag gitt til Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) av Forsvarsdepartementet (FD). Utgangspunktet for oppdraget er St. meld. nr. 36 ( ) Økt rekruttering av kvinner til Forsvaret. I denne meldingen pekes det på at Regjeringen vil ha et moderne og fleksibelt forsvar som kan håndtere et bredt spekter av oppgaver. Større mangfold i organisasjonen, herunder en bedre balanse mellom kjønnene, vil gjøre Forsvaret enda bedre i stand til å møte de sikkerhetsutfordringene vi står overfor, nasjonalt og internasjonalt (St. meld. nr 36 ( ), s. 5). For å imøtekomme stortingsmeldingen om Økt rekruttering av kvinner til Forsvaret anses det nødvendig å undersøke ulike faktorer i forhold til hva som motiverer kvinner og menn til tjeneste i Forsvaret, hvordan kvinner og menn oppfatter Forsvaret og hva det er som gjør at kvinner og menn blir værende eller slutter i Forsvaret (FFI, 2011). Prosjektgruppen i Forskning på årskull består av ulike sivile forskningsinstitusjoner og interne aktører i Forsvaret som er ansvarlig for ulike delprosjekter. Norges idrettshøgskole/forsvarets institutt (NIH/F) er i denne sammenheng gitt i oppdrag å forske på befalsskolene, og i 2010 ble Befalsskolestudien Felles Opptak og Seleksjon (FOS) 2010 gjennomført. Formålet med Befalsskolestudien Felles opptak og seleksjon 2010 var å undersøke faktorer som synes å hemme og fremme opptak til Forsvarets skoler 1. For å belyse dette ble en kvantitativ kartlegging gjennomført under seleksjonsperiodens tre første dager (opptaksuken) samt et kvalitativt feltarbeid under seleksjonsperiodens feltøvelse med varighet av en uke 1 Forsvarets skoler refererer i denne rapporten til alle Forsvarets skoler (Hærens Befalsskole, Luftforsvarets Befalsskole, Befalsskolen for Sjøforsvaret, Befalsskolen for Sjøforsvaret Ingeniør, Forsvarets Tekniske Befalsskole, Heimevernets Befalsskole UB jeger, Krigsskolen 4-årig operativ, Sjøkrigsskolen 4 årig (marineing/elektronikk/data), Luftkrigsskolen 4 årig, Forsvarets ingeniørhøgskole (FK KKIS), Befalsskolen for etterretning og språk) som er representert ved Felles opptak og seleksjon BS 2010 (FOS BS). 1 Befalsskolestidien.indd

12 (aspirantperioden) (Rones og Fasting, 2011). Målet med studiens kvantitative kartlegging, som presenteres i denne rapporten, var å gi en beskrivelse av kvinner og menn som 1) ble tatt opp på en av Forsvarets skoler etter FOS, 2) falt fra under opptaksuken og 3) falt fra under aspirantperioden Problemstillinger Rapporten besvarer følgende problemstillinger: Hovedproblemstilling: Hvilke faktorer synes å bidra til å hemme eller fremme kvinnelige og mannlige kandidaters muligheter for opptak til Forsvarets skoler under Felles opptak og seleksjon? Underproblemstillinger: 1. Hva er årsakene til at kvinner og menn faller fra under opptaksuken? 2. Hva er årsakene til at kvinner og menn faller fra under aspirantperioden? Er det forskjeller mellom kvinner og menn som ble tatt opp som elever på en av Forsvarets skoler etter FOS og er det forskjeller mellom kvinner og menn som falt fra under seleksjonsperioden FOS i forhold til: 3. demografiske variabler? 4. omfang av fysisk aktivitet? 5. hva fysisk aktivitet og idrett betyr for dem? 6. hvordan de rangerer egen yteevne under aspirantperiodens feltøvelse? 7. interesse for videre militær utdanning og jobb i Forsvaret? 8. syn på kvinnelige befal? 9. synet deltakerne har på hvem de synes passer og ikke passer som elever på Forsvarets skoler? 2 Disse to gruppene 1) falt fra under opptaksuken, 2) falt fra under aspirantperioden blir slått sammen til en gruppe i enkelte analyser: Denne gruppen vil bli omtalt som: Falt fra under seleksjonsperioden FOS 2 Befalsskolestidien.indd

13 2.0 Metode 2.1 Design og datainnsamling Undersøkelsen ble gjennomført som en elektroniskbasert spørreundersøkelse, basert på standardiserte tester og egenutviklede spørsmål (spørsmålene det rapporteres på her er vedlagt i Vedlegg 1). De fleste spørsmålene var lukkede, men det var også noen åpne spørsmål med mulighet for å utdype svar. Spørreundersøkelsen ble besvart i et klasserom på FOS med ferdig oppsatte datamaskiner med plass til 40 deltakere av gangen. Den elektroniske spørreundersøkelse ble distribuert ved bruk av programvaren Conformit. I tillegg til spørreundersøkelsen ble det hentet inn data på hvem av deltakerne som ble tatt opp og hvem som falt fra under FOS, og årsaker til frafall under opptaksuken og under aspirantperioden. Disse dataene ble hentet fra Vernepliktsverket etter at FOS var gjennomført (Høsten 2010) og plottet inn i SPSS filen med dataene fra spørreundersøkelsen. 2.2 Databehandling Dataene ble behandlet ved å benytte det statistiske analyseverktøyet SPSS versjon 18. Statistiske analyser som ble benyttet er frekvensanalyser og krysstabeller. Forskjeller mellom gruppene ble testet ved bruk av Pearsons kji-kvadrattest. P-verdi på < 0,05 ble betraktet som statistisk signifikant. Resultatene er fremstilt ved bruk av figurer samt tabeller. 3 Utfyllende tabeller med signifikansnivå er lagt i vedlegg. 3 Prosentene i hele rapporten og i tabellene i rapporten er rundet av til nærmeste hele tall (unntaket er der hvor andelen som har besvart er mindre enn 0,5 %). 3 Befalsskolestidien.indd

14 2.3 Utvalg Det ble registrert totalt 1503 kandidater første dag under seleksjonsperioden FOS. Av disse var det 1105 (74 %) kandidater som fikk informasjon om Befalsskolestudien og invitasjon til å delta 4. Totalt 1073 (71 %) kandidater takket ja til å delta i spørreundersøkelsen og samtykket i at svarene kunne benyttes til forskning (n=32 samtykket ikke). 22 av deltakerne ble ekskludert fra studien på grunn av duplisering av id nummer eller at id nummer ikke var gyldig. Totalt ble 1051 (70 %) av kandidatene på FOS inkludert i studien, hvorav 920 (88 %) deltakere 5 er menn og 131 (13 %) deltakere er kvinner (Vedlegg 2 Tabell 2.1). 6 Det er disse 920 mannlige og 131 kvinnelige deltakerne som blir beskrevet i denne rapporten. Nesten alle deltakerne (96 %) i studien er født i Norge, og blant de som ikke er født i Norge er den største andelen født i Europa. Deltakernes alder er fra år (median: 19 år). Årskullene 1991 og 1992 utgjør 75 % av alle deltakerne. (Vedlegg 2 Tabell 2.2 og 2.3). 2.4 Anonymitet og etikk Studien er meldt inn til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Alle respondentene ble informert om studien muntlig og skriftlig, og informert samtykke ble innhentet i forbindelse med gjennomføringen av den elektroniskbaserte spørreundersøkelsen. Deltakerne ble bedt om å legge inn et ID-nummer før de svarte på undersøkelsen, slik at vi kunne sammenligne svarene til deltakerne som ble tatt opp på skole og som falt fra under FOS. Det er kun prosjektleder ved Norges idrettshøgskole/forsvaret institutt (NIH/F) som har tilgang på direkte personidentifiserbare data (koblingsnøkkel). NIH/F og Forsvarets forskningsinstitutt har tilgang til datamaterialet (SPSS-fil). 4 De resterende 398 kandidatene fikk av ulike årsaker ikke anledning til å få informasjon om studien og mulighet til å delta i studien. Årsaken til dette var tiden som var til disposisjon for å gjennomføre spørreundersøkelsen under FOS. 5 Studiens 1051 inkluderte respondenter blir enten omtalt som deltakere eller respondenter i rapporten. 6 Vedlegg 2 Tabell 2.1 viser antall og prosent av kvinnelige og mannlige deltakere i spørreundersøkelsen som ble tatt opp på skole og falt fra under de ulike fasene under FOS. 4 Befalsskolestidien.indd

15 3.0 Resultater 3.1 Frafall fra seleksjonsperioden og opptak til skole blant deltakere i undersøkelsen andel og registrerte årsaker Andel kvinnelige og mannlige deltakere i undersøkelsen - frafall og opptak til skole Relativt sett falt like mange kvinnelige deltakere (54 %) som mannlige deltakere (53 %) fra under seleksjonsperioden FOS (Tabell 3.1a). Imidlertid faller flertallet av kvinnene og mennene fra i forskjellige perioder i løpet av seleksjonsperioden. Flertallet blant de kvinnelige deltakerne faller fra under første del av seleksjonsperioden (opptaksuken) og flertallet blant de mannlige deltakerne faller fra under siste del av seleksjonsperioden (aspirantperioden) (Figur 3.1). Tabell 3.1a: Opptak til skole og frafall under seleksjonsperioden FOS. Antall (n) og prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere. Mann Kvinne Total n % n % n % Tatt opp på skole Frafall under FOS Totalt antall deltakere i spørreundersøkelsen Befalsskolestidien.indd

16 50 40 Mann Kvinne Prosent % Tatt opp på skole Frafall opptaksuke Frafall aspirantperiode Figur 3.1: Andel deltakere i studien som ble tatt opp på skole, falt fra under opptaksuken og som falt fra under aspirantperioden. Prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere. (signifikante forskjeller mellom kvinner og menn p<0,05) Registrerte årsaker til frafall under opptaksuken og under aspirantperioden blant deltakere i undersøkelsen I opptaksuken blir kandidatene på FOS vurdert ut fra ulike tester som omfatter fysiske tester 7, psykologiske prøver, intervju og helseundersøkelse, og i aspirantperioden blir de blant annet vurdert ut fra hvordan ulike oppgaver løses i felt, herunder aspirantenes lederegenskaper 8. Resultatene fra testene som ble gjennomført i opptaksuken viser at årsakene til frafallet i denne perioden i hovedsak skyldes fysiske tester og psykologiske prøver for både kvinnelige og mannlige deltakere. I tillegg er eget ønske en av hovedårsakene til at de mannlige deltakerne faller fra. Relativt sett er andelen som faller fra blant de kvinnelige og blant de mannlige deltakerne for hver av disse registrerte årsakene ulik (p<0,05). (Figur 3.2 og Vedlegg 2 Tabell 3.1 b). 7 Utholdenhetstest 3000 meter løp, tre styrketester bestående av sit-ups, push-ups og hang-ups og en 200 meters svømmetest (Forsvaret, 2011a). 8 Befalsskolekandidatene blir målt ut fra sine evner til å 1) Ta initiativ, 2) Håndtere usikkerhet, 3) Skape tillit, 4) Vise omsorg, 5) Ta selvstendige beslutninger (Forsvaret, 2011b). 6 Befalsskolestidien.indd

17 Styrke- og 3000 m test Mann Kvinne 3000 m test Styrketester Svømmetest Psykologiske prøver Eget ønske Intervju Helseårsaker Samlet vurdering Kvalifisert takket nei til annen skole Takket nei til elevplass Andre årsaker Prosent % Figur 3.2: Registrerte årsaker til frafall under første del av seleksjonsperioden under FOS (opptaksuken). Prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere. (Signifikante forskjeller mellom kvinner og menn, p<0,05) Det er relativt sett flere kvinnelige deltakere (56 %) enn mannlige deltakere (35 %) som faller fra i opptaksuken grunnet fysiske tester (totalt summert alle fire variablene for fysiske tester: styrkeog 3000m test, styrketest, 3000m test og svømmetest ). (Figur 3.2). Resultatene indikerer at det er prosentvis flere som ikke består styrketestene enn 3000 meter testen. Dette gjelder både blant kvinnelige og mannlige deltakere som faller fra i opptaksuken. Blant de kvinnelige deltakerne er det 18 % som stryker på kun styrketesten, mens det er 12 % som stryker på kun 3000 meter testen. Blant de mannlige deltakerne er andelen henholdsvis 15 % stryk på kun styrketest og 5 % på kun 3000 meter test (Figur 3.2). 7 Befalsskolestidien.indd

18 Blant deltakere som faller fra i opptaksuken er det relativt sett flere blant kvinnelige deltakere (26 %) enn blant mannlige deltakere (21 %) som ikke består de psykologiske testene. Motsatt er tilfelle for frafall som skyldes at deltakerne selv ønsker å avslutte opptaksprøvene (kvinner: 10 %, menn 20 %). (Figur 3.2). Under aspirantperioden er hovedårsaken til at de kvinnelige deltakerne faller fra offisersvurderingen av dem. Av totalt 21 kvinnelige deltakere som falt fra under aspirantperioden er det 43 % (n=9) som ikke ble tatt opp på skole på grunn av offisersvurderingen. Av totalt 277 mannlige deltakere som falt fra under aspirantperioden er det 21 % (n=58) som ikke ble tatt opp på skole på bakgrunn av den samme vurderingen. Hovedårsaken til frafallet blant de mannlige deltakerne under aspirantperioden skyldes at de selv ønsker å slutte (52 %). I denne perioden av seleksjonen er det, som i opptaksuken, relativt sett færre blant de kvinnelige deltakerne som slutter av eget ønske (33 %) enn blant menn. (Figur 3.3 og Vedlegg 2 Tabell 3.1 c). Eget ønske Mann Kvinne Offisersvurdering Styrke - og eller 3000 m test Helse Kvalifisert - nådde ikke opp Takket nei til annen skole Takket nei til elevplass Andre årsaker Prosent % Figur 3.3: Registrerte årsaker til frafall under andre del av seleksjonsperioden under FOS aspirantperioden). Prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere. (Signifikante forskjeller mellom kvinner og menn, p<0,05) 8 Befalsskolestidien.indd

19 3.2 Demografiske data Oppvekstfylke og oppvekstmiljø Deltakerne ble spurt om hvilket fylke de har vokst opp i og hvordan de vil karakterisere miljøet der de har vokst opp (tettbygd strøk, by, jordbruksmiljø osv). De tre fylkene som flest kvinnelige og mannlige deltakere oppgir at de har vokst opp i er Akershus (kvinner: 12%, menn: 17%), Hordaland (kvinner: 14 %, menn: 11 %) og Oslo (kvinner: 10 %, menn 10 %). Alle 19 fylker er representert med deltakere i studien (Vedlegg 2 Tabell 3.9a). Over en tredjedel av deltakerne karakteriserte sitt oppvekstmiljø som tettbygd strøk (38 %) og over en fjerdedel som bymiljø (26 %) (Vedlegg 2 Tabell 3.9b). Det ble ikke funnet forskjeller mellom kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp til skole eller mellom kvinnelige og mannlige deltakere som falt fra under FOS Sivil utdanning Deltakernes utdanning på videregående skole Det er relativt sett flere kvinnelige (92 %) enn mannlige deltakere (79 %) som har generell studiekompetanse (Vedlegg 2 Tabell 3.10 a). Blant deltakerne som ble tatt opp på skole har alle de kvinnelige deltakerne generell studiekompetanse, mens blant det mannlige utvalget er prosentandelen med generell studiekompetanse 78 % (figur 3.4) * Mann Kvinne Prosent % Tatt opp på skole med generell studiekomp Frafall under FOS med generell studiekomp Figur 3.4: Deltakere med generell studiekompetanse. Prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole og falt fra under FOS. (* signifikante forskjeller mellom kvinner og menn, p<0,05,) 9 Befalsskolestidien.indd

20 Flertallet av deltakerne har fagretningen allmenne, økonomiske og administrative fag fra videregående skole (62 %). Det er relativt sett flere kvinnelige (70 %) enn mannlige (56 %) deltakere som ble tatt opp på skole som har denne fagretningen. Blant de kvinnelige og blant de mannlige deltakerne som falt fra er det relativt sett like mange (65 %) som har fagretningen allmenne, økonomiske og administrative fag. (Vedlegg 2 Tabell 3.10 b). Idrettsfag er den fagretningen som nest flest av deltakerne har fra videregående skole (18 %) (ikke forskjell mellom kvinner og menn). Relativt sett er det en større prosentandel blant både de kvinnelige og blant de mannlige deltakerne (22% blant begge kjønn) som ble tatt opp på skole som har idrettsfag, enn blant kvinnelige (14%) og mannlige deltakere (17 %) som falt fra under seleksjonsperioden. Den tredje største fagretningen fra videregående skole er elektrofag. Av de mannlige deltakerne som ble tatt opp på skole er det 18 % som har fagretningen elektrofag. Blant de kvinnelige deltakerne som ble tatt opp på skole er det ingen med elektrofag. (Vedlegg 2 Tabell 3.10 b) Foreldrenes utdanningsnivå Mors og fars utdanning ble brukt som mål på deltakernes bakgrunn. Resultatene indikerer at både de kvinnelige og de mannlige deltakerne kommer fra hjem med mye kulturell kapital. Dette gjelder for både de som ble tatt opp og de som falt fra, og det er ikke forskjell på kjønn (Figur 3.5 og 3.6). Totalt oppgir femti prosent at både mor og far har utdanning på universitets- og høgskolenivå. Blant kvinnelige deltakere tatt opp på skole er det 52 % som har en mor og 57 % som har en far med universitets- eller høgskoleutdanning. Andelen blant de mannlige deltakerne som ble tatt opp på skole er 54 % for mor og 55 % for far. Blant de som falt fra under FOS er andelen kvinnelige og mannlige deltakere med foreldre som har utdanning på universitets- og høgskolenivå noe lavere. Blant kvinnelige deltakere som falt fra er andelen 42 % for mor og 39 % for far, og blant menn er andelen 47 % for mor og 46 % for far med universitets- eller høgskoleutdanning (Figur 3.5 og 3.6). 10 Befalsskolestidien.indd

21 Prosent % Mann Tatt opp på skole Kvinne Tatt opp på skole. Mann Frafall FOS Kvinne Frafall FOS 10 0 Gr.skole/ ungdomskole Videregående skole el. yrkesrettet utd Universitet el. høgskole Vet ikke Figur 3.5: Fars utdanningsnivå blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole og falt fra under FOS. Prosent % Mann Tatt opp på skole Kvinne Tatt opp på skole. Mann Frafall FOS Kvinne Frafall FOS 10 0 Gr.skole/ ungdomskole Videregående skole el. yrkesrettet utd Universitet el. høgskole Vet ikke Figur 3.6: Mors utdanningsnivå blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole og falt fra under FOS. 11 Befalsskolestidien.indd

22 3.2.3 Militær erfaring Deltakernes militære erfaring Det er relativt sett flere blant de kvinnelige (30 %) enn blant de mannlige deltakerne (23 %) som har vært i førstegangstjenesten før FOS (Tabell 3.2). Blant deltakerne som ble tatt opp på Forsvarets skoler er det 35 % av de kvinnelige og 26 % av de mannlige deltakerne som har førstegangstjeneste. Blant deltakerne som falt fra under FOS er andelen med førstegangstjeneste noe lavere (kvinner: 25 %, menn: 21 %). Blant de deltakerne som har førstegangstjeneste før FOS var det litt over halvparten som ble tatt opp på skole etter FOS (Tabell 3.2). Deltakere med førstegangstjeneste faller i større grad fra under opptaksuken enn under aspirantperioden. Frafallet fra FOS blant kvinnelige og mannlige deltakere med førstegangstjeneste var relativt sett likt under opptaksuken mellom kvinner (30 %) og menn (29 %) og det var likt under aspirantperioden mellom kvinnelige (14 %) og mannlige (14%) deltakere med førstegangstjeneste (Figur 3.7). Tre prosent av de mannlige deltakerne og en prosent av de kvinnelige har jobbet i Forsvaret som grenaderer. Tre prosent av deltakerne har vært HV-ungdom. (Vedlegg 2 Tabell 3.12). Totalt har 17 respondenter (kun menn) tjenestegjort i internasjonale operasjoner. Tabell 3.2: Andel deltakere som har vært i førstegangstjenesten. Antall (n) og prosent av alle kvinnelige og alle mannlige deltakere som ble tatt opp på skole og som falt fra under FOS. Tatt opp på skole Frafall FOS Totalt Deltakere m f. tjeneste Mann Kvinne Mann Kvinne Mann Kvinne n % n % n % n % n % n % Deltakere med førstegangstjeneste % av deltakere med førstegangstjeneste Ikke signifikante forskjeller mellom kvinner og menn 12 Befalsskolestidien.indd

23 40 Mann Kvinne 30 Prosent % Tatt opp på skole med førstegangstj. Frafall opptaksuke med førstegangstj. Frafall aspirantperiode med førstegangstj. Figur 3.7: Deltakere med førstegangstjeneste før FOS. Prosentandel blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole og falt fra under seleksjonsperioden FOS. 13 Befalsskolestidien.indd

24 Familie og venners militære erfaring Deltakerne fikk spørsmål om det var noen i familien (foreldre og søsken) som hadde førstegangstjeneste og befals- eller krigsskoleutdanning. Samt at de ble spurt om det var noen blant deres fem beste venner som hadde eller var i gang med førstegangstjenesten. Flertallet av deltakerne oppgir at far har gjennomført førstegangstjenesten. Det er ikke forskjell mellom kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole, men det er signifikante forskjeller mellom kvinnelige og mannlige deltakere som falt fra under FOS. (Figur 3.8) * Mann Tatt opp på skole Kvinne Tatt opp på skole. Mann Frafall FOS Kvinne Frafall FOS Prosent % Far Mor Bror Søster * * Figur 3.8: Deltakere med familiemedlemmer som har vært i førstegangstjeneste. Prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere. ( *Signifikant forskjell mellom kvinner og menn tatt opp på skole, p<0,05). 14 Befalsskolestidien.indd

25 Blant de kvinnelige deltakerne oppgir 31 % av de om ble tatt opp på skole og 30 % av kvinnene som falt fra under FOS at de har kvinnelige venner som har eller er i gang med førstegangstjenesten. Det er 66 % blant de mannlige deltakerne som ble tatt opp på skole og 62 % blant de mannlige deltakerne som falt fra under FOS som oppgir at de har mannlige venner som har eller er i gang med førstegangstjenesten. (Tabell 3.3). Tabell 3.3: Deltakere som har svart ja på om noen av deres fem beste venner er i gang med eller har gjennomført førstegangstjenesten. Antall (n) og prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole og falt fra under FOS. Mann Kvinne Total menn og kvinner Venner Deltakere n % n % n % Kvinnelige venner m førstegangstjeneste 1, 2 Tatt opp på skole Frafall FOS Mannlige venner m førstegangstjeneste 1, 2 Tatt opp på skole Frafall FOS Venner m førstegangstjeneste 1 Tatt opp på skole Frafall FOS Signifikant forskjell mellom kvinner og menn blant deltakere som ble tatt opp til skole, p<0,05 2 Signifikant forskjell mellom kvinner og menn blant deltakere som falt fra under FOS, p<0,05 15 Befalsskolestidien.indd

26 Det er Far som oftest oppgis å ha befals- eller krigsskoleutdanning blant deltakerne (Tabell 3.4). Relativt sett er det flere blant de mannlige deltakerne enn blant de kvinnelige deltakerne som har en far med befals- eller krigsskoleutdanning. En høyere prosentandel blant kvinnelige deltakere som ble tatt opp på skole (17 %) enn blant kvinnene som falt fra (7 %) har en far med befals- eller krigsskoleutdanning. (Tabell 3.4, Figur 3.9). Tabell 3.4: Deltakere med familiemedlemmer som har befalsutdanning eller krigsskole. Prosent og antall (n) blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole og falt fra under FOS. Mann Kvinne Total, menn og kvinner Deltakere: n % n % n % Far 2 Tatt opp på skole Frafall FOS Mor Tatt opp på skole Frafall FOS Søster Tatt opp på skole Frafall FOS Bror Tatt opp på skole Frafall FOS Signifikant forskjell mellom kvinner og menn tatt opp på skole, p<0, Befalsskolestidien.indd

27 Prosent % * Mann Tatt opp på skole Kvinne Tatt opp på skole. Mann Frafall FOS Kvinne Frafall FOS 5 0 Far med BS eller KS Figur 3.9: Deltakere som har en far som har befalsutdanning eller krigsskole. Prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole eller falt fra under FOS. ( * Signifikant forskjell mellom kvinner og menn, p<0,05) 17 Befalsskolestidien.indd

28 3.3 Aktivitets- og treningsvaner og vurdering av egne fysiske evner i felt Fysisk aktivitetsnivå Deltakerne ble spurt om hvor ofte de driver fysisk aktivitet 9 i form av trening eller mosjon. Flertallet av deltakerne oppgir at de er fysisk aktive 3-4 ganger i uken. Dette gjelder begge kjønn. Resultatene viser en tendens til at kvinner og menn som ble tatt opp på skole har et noe høyere aktivitetsnivå per uke enn de som falt fra under opptaksuken og aspirantperioden (Tabell 3.5). De fleste deltakerne bruker fra 46 minutter til 1,5 time på en vanlig treningsøkt (Vedlegg 2 Tabell. 3.14). Tabell 3.5: Aktivitetsnivå, antall økter. Antall (n) prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole, falt fra under opptaksuken og som falt fra under aspirantperioden. Mann Kvinne Total, menn og kvinner Antall økter n % n % n % Tatt opp på skole 2 ganger per uke eller mindre ganger per uke ganger per uke eller mer Totalt Frafall opptaksuke 2 ganger per uke eller mindre ganger per uke ganger per uke eller mer Totalt Frafall aspirantperiode 2 ganger per uke eller mindre ganger per uke ganger per uke eller mer Totalt Ikke signifikante forskjeller mellom kvinner og menn 9 Fysisk aktivitet defineres som all kroppslig bevegelse skapt av skjelettmuskulatur, som resulterer i en vesentlig økning av utøverens energiforbruk utover hvilemetabolismen (Bouchard og Shepard, 1993, s.11). 18 Befalsskolestidien.indd

29 3.3.2 Begrunnelser for å drive fysisk aktivitet og idrett Deltakerne ble spurt om hvor stor betydning fysisk aktivitet og idrett har for dem. Spørsmålet ble besvart ut fra 12 utsagn på en tredelt skala, meget stor betydning, en viss betydning og liten/ ingen betydning. Resultatene som fremstilles i figurene 3.10 og 3.11 viser prosentandelen deltakere som har besvart meget stor betydning på de ulike utsagnene. Kvinner og menn oppgir stort sett de samme begrunnelsene for å drive fysisk aktivitet og idrett. Flertallet av deltakerne, både blant de kvinnelige og de mannlige (totalt 80 % av alle), oppgir at utsagnene gir fysisk og mentalt overskudd og ha det gøy moro har meget stor betydning for dem når de driver fysisk aktivitet og idrett (Figur 3.10 og 3.11 og Vedlegg 2 Tabell 3.15). Tre utsagn, holde vekten nede, gir bedre selvtillit og gir avstressing/ avkobling viser signifikante forskjeller både mellom de kvinnelige og mannlige deltakerne som ble tatt opp på skole og mellom de kvinnelige og mannlige deltakerne som falt fra under FOS (Vedlegg 2 Tabell 3.15). På alle tre utsagnene er det relativt sett flere av kvinnene som svarer at disse utsagnene har meget stor betydning enn blant mennene i utvalget. Det er relativt sett flere blant kvinnelige (40 %) enn blant de mannlige deltakerne som ble tatt opp på skole (18 %) som oppgir at å holde vekten nede har meget stor betydning for dem. Det samme forholdet mellom kvinner og menn gjelder også blant kvinnelige (38 %) og mannlige (22 %) deltakere som falt fra under FOS. På utsagnet gir bedre selvtillit svarer 80 % blant de kvinnelige deltakerne og 61 % blant de mannlige deltakerne som ble tatt opp på skole at det har meget stor betydning for dem, og blant deltakere som falt fra er det 73 % blant de kvinnelige og 59 % blant de mannlige deltakerne som oppgir dette. På det tredje utsagnet, gir avstressing/ avkobling, svarer 78 % av de kvinnelige deltakerne og 62 % av de mannlige deltakerne som ble tatt opp på skole at det har meget stor betydning. Blant deltakerne som falt fra under FOS svarer henholdsvis 78 % av kvinnene og 62 % av mennene meget stor betydning på dette utsagnet. (Figur 3.10 og 3.11 og Vedlegg 2 Tabell 3.15). 19 Befalsskolestidien.indd

30 * * Mann tatt opp på skole Kvinne tatt opp på skole Prosent % * * Gir fysisk og mentalt overskudd Forebygger helseplager Gir spenning utfordringer Hensyn til utseendet Ha det gøy moro Oppleve sosialt fellesskap Konkurrere måle krefter Holde vekten nede Gir bedre selvtillit Gir avstressing avkobling Bygge opp etter sykdom / skade Synes jeg bør Figur 3.10: Utsagn om hvor stor betydning fysisk aktivitet og idrett har for deltakerne. Prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole. Kun svarkategorien meget stor betydning vises i figuren. (* Signifikante forskjell mellom kvinner og menn, p<0,05) * * Mann frafall FOS Kvinne frafall FOS Prosent % * Gir fysisk og mentalt overskudd Forebygger helseplager Gir spenning utfordringer Hensyn til utseendet Ha det gøy moro Oppleve sosialt fellesskap Konkurrere måle krefter Holde vekten nede Gir bedre selvtillit Gir avstressing avkobling Bygge opp etter sykdom/ skade Synes jeg bør Figur 3.11: Utsagn om hvor stor betydning fysisk aktivitet og idrett har for deltakerne. Prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som falt fra under FOS. Kun svarkategorien meget stor betydning vises i figuren. (* Signifikant forskjell mellom kvinner og menn, p<0,05) 20 Befalsskolestidien.indd

31 3.3.3 Vurdering av egen fysisk yteevne på feltøvelsen under FOS Deltakerne ble spurt om hvordan de ville rangere egen forventet fysiske yteevne på den kommende feltøvelsen under FOS i forhold til de andre kandidatene i gruppen sin. Spørsmålet ble besvart på en skala fra 1 Dårligere enn de andre til 7 Bedre enn de andre. Denne skalaen er omgjort til en tredelt skala i tabellen under (Tabell 3.6). Generelt rangerer mennene i utvalget seg selv bedre enn det kvinnene gjør. De fleste deltakerne rangerer egen fysiske yteevne som verken bedre eller dårligere enn de andre (totalt 70 % blant deltakere tatt opp på skole og 76 % blant deltakere som falt fra under FOS). Det er en høyere prosentandel blant de mannlige deltakerne som ble tatt opp på skole (29 %) som rangerer seg i kategorien litt bedre eller bedre enn de andre enn det er blant de kvinnelige deltakerne som ble tatt opp på skole (18 %). Denne forskjellen mellom kvinnelige (7 %) og mannlige (17 %) deltakere finner vi også blant de som falt fra. Ser vi på de som rangerer seg noe dårligere eller dårligere enn de andre, er det relativt sett flere blant de kvinnelige deltakerne som plasserer seg i denne kategorien enn blant menn. Blant deltakere som ble tatt opp på skole er det 7 % blant de kvinnelige deltakerne og 2 % blant de mannlige som rangerer egen fysiske yteevne noe dårligere eller dårligere enn de andre, og blant deltakere som falt fra under FOS er det 23 % blant kvinnene og 6 % blant mennene som rangerer seg i den dårligste kategorien. (Tabell 3.6). Tabell 3.6: Deltakernes rangering av egen fysiske yteevne på feltøvelsen under FOS. Antall (n) og prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole og falt fra under FOS. Tatt opp på skole 1 Rangering Mann n % Kvinne n % Total, menn og kvinner n % Noe dårligere eller dårligere enn de andre Middels, verken bedre eller dårligere Litt bedre eller bedre enn de andre Totalt Frafall under FOS 2 Noe dårligere eller dårligere enn de andre Middels, verken bedre eller dårligere Litt bedre eller bedre enn de andre Totalt Signifikant forskjell mellom kvinner og menn blant deltakere som ble tatt opp til skole, p<0,05 2 Signifikant forskjell mellom kvinner og menn blant deltakere som falt fra under FOS, p<0,05 21 Befalsskolestidien.indd

32 3.4 Interesse for videre militær utdanning og jobb i Forsvaret Ut fra ulike utsagn på en skala fra 1 fullstendig usant til 7 fullstendig sant 10 skulle deltakerne svare på spørsmålet hvorfor har du søkt befalsutdanning? Fem av disse utsagnene omhandler ønske om videre utdanning ( jeg vurderer videre utdanning i Forsvaret etter endt BS, det er et steg mot videre utdanning på KS ), jobb ( jeg ønsker Forsvaret som min fremtidige arbeidsplass, jeg ønsker å gjøre karriere i Forsvaret ) og å tjenestegjøre i internasjonal operasjoner ( jeg vurderer å gå ut i internasjonal tjeneste ) etter befalsutdanningen. Det er relativt sett omtrent like mange kvinnelige (77 %) som mannlige deltakere (74 %) som ble tatt opp på skole som vurderer videre utdanning i Forsvaret etter befalsutdanningen. Prosentandelen blant kvinnelige (64 %) og mannlige (68 %) deltakere som falt fra under FOS er noe lavere enn blant deltakere som ble tatt opp på skole. (Figur 3.12). Det er relativt sett omtrentlig like mange blant de mannlige deltakerne (46 %) som blant de kvinnelige deltakerne (48 %) som ble tatt opp på skole som svarer at befalsutdanningen det er et steg mot utdanning på krigsskolen. Det er samtidig mange som sier at det ikke er et steg mot utdanning på krigsskolen. (Figur 3.13). 10 Skalaen var opprinnelig 7 delt, i fremstillingen i figurene er skalaen omgjort til en tredeling der kategori 1-->3 = 1: Usant (litt usant til fullstendig usant) og 5-->7= 3: Sant (ganske sant til fullstendig sant). 22 Befalsskolestidien.indd

33 Prosent % Mann tatt opp på skole Kvinne tatt opp på skole. Mann frafall FOS Kvinne frafall FOS Usant (litt til fullstendig) Verken usant eller sant Sant (ganske til fullstendig) Figur 3.12: Utsagn jeg vurderer videre utdanning i Forsvaret etter endt BS. Prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som tatt opp på skole og som falt fra under FOS. Prosent % Mann tatt opp på skole Kvinne tatt opp på skole. Mann frafall FOS Kvinne frafall FOS Usant (litt til fullstendig) Verken usant eller sant Sant (ganske til fullstendig) Figur 3.13: Utsagn det er et steg mot videre utdanning på KS. Prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som tatt opp på skole og som falt fra under FOS. 23 Befalsskolestidien.indd

34 Det er relativt sett flere blant de kvinnelige deltakerne enn blant de mannlige deltakerne som svarer sant på utsagnet jeg ønsker Forsvaret som min fremtidige arbeidsplass og jeg ønsker å gjøre karriere i Forsvaret. 70 % blant de kvinnelige deltakerne og 55 % blant de mannlige deltakerne som ble tatt opp på skole svarer sant på utsagnet jeg ønsker Forsvaret som min fremtidige arbeidsplass, og det er omtrentlig det samme forholdet på utsagnet jeg ønsker å gjøre karriere i Forsvaret (kvinner tatt opp: 70 % og menn tatt opp: 56 %). Det er også relativt sett flere blant de kvinnelige deltakerne som falt fra som svarer jeg ønsker Forsvaret som min fremtidige arbeidsplass (65 %) og jeg ønsker å gjøre karriere i Forsvaret (63 %) enn blant de mannlige deltakerne som falt fra under FOS (henholdsvis 56 og 55 %). (Figur 3.14 og 3.15). 24 Befalsskolestidien.indd

35 Prosent % Mann tatt opp på skole Kvinne tatt opp på skole. Mann frafall FOS Kvinne frafall FOS Usant (litt til fullstendig) Verken usant eller sant Sant (ganske til fullstendig) Figur 3.14: Utsagn jeg ønsker Forsvaret som min fremtidige arbeidsplass. Prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som tatt opp på skole og som falt fra under FOS. Prosent % Mann tatt opp på skole Kvinne tatt opp på skole. Mann frafall FOS Kvinne frafall FOS 10 0 Usant (litt til fullstendig) Verken usant eller sant Sant (ganske til fullstendig) Figur 3.15: Utsagn jeg ønsker å gjøre karriere i Forsvaret. Prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som tatt opp på skole og som falt fra under FOS. 25 Befalsskolestidien.indd

36 Det er relativt sett færre kvinnelige deltakere enn mannlige deltakere som vurderer å gå ut i internasjonal tjeneste. Blant de kvinnelige deltakerne som ble tatt opp på skole svarer 47 % sant på at jeg vurderer å gå ut i internasjonale tjeneste og blant de mannlige deltakerne som ble tatt opp på skole er det 54 % som svarer det samme. Blant kvinner og menn i utvalget som falt fra under FOS er andelen som vurderer å gå ut i internasjonal tjeneste 42 % blant kvinner og 51 % blant menn. (Figur 3.16). Prosent % Mann tatt opp på skole Kvinne tatt opp på skole. Mann frafall FOS Kvinne frafall FOS Usant (litt til fullstendig) Verken usant eller sant Sant (ganske til fullstendig) Figur 3.16: Utsagn jeg vurderer å gå ut i internasjonal tjeneste. Prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som tatt opp på skole og som falt fra under FOS. De kvinnelige og mannlige deltakerne svarer tilnærmet likt på spørsmålene vedrørende om de vurderer videre utdanning i Forsvaret etter befalsutdanningen. På spørsmålene om de ønsker Forsvaret som sin fremtidige arbeidsplass og å gjøre karriere i Forsvaret, er de kvinnelige deltakerne noe mer positive til dette enn de mannlige deltakerne. Mens de mannlige deltakerne vurderer i noe større grad enn blant de kvinnelige deltakerne å gå ut i internasjonal tjeneste. 26 Befalsskolestidien.indd

37 3.5 Deltakernes syn på hvem som passer inn på Forsvarets skoler og syn på kvinnelige befal Deltakernes syn på hvem de synes passer som elever på Forsvarets skoler Spørsmålene som omhandler deltakernes syn på hvem de synes passer som elever på Forsvarets skoler ble fremstilt gjennom 18 utsagn om kjønn, religionstilhørighet, etnisk bakgrunn, seksuell orientering og utdanning. Dette ble besvart under hovedspørsmålet: Hvilke av disse gruppene mener du passer som elever på befalsutdanning?. Utsagnene ble besvart på en firedelt skala, samt en femte kategori helt umulig å svare på. Svaralternativene på den firedelte skalaen var Har ingen ting på en befalsskole å gjøre, Vil nok ha problemer med å passe inn, Vil mest sannsynlig kunne passe inn og Passer veldig godt. Resultatene fra denne firedelte skalaen viste at de kvinnelige deltakerne i større grad enn de mannlige deltakerne svarer i ytterpunktet på den positive delen av skalaen; passer veldig godt, mens de mannlige deltakerne fordeler svarene i større grad mellom vil mest sannsynlig passe inn og passer veldig godt inn. Ut fra en slik inndeling av svarene kan det generelt synes som at kvinnene i utvalget er noe mer positive enn menn i forhold til hvem de synes passer på Forsvarets skoler (Vedlegg 2 Tabell 3.18). Denne firedelte skalaen ble slått sammen til en todelt skala, med en positiv kategori vil mest sannsynlig kunne passe inn til passer veldig godt og en negativ kategori har ingenting på BS å gjøre til vil nok ha problemer med å passe inn. Det er resultatene fra denne todelte skalaen som omtales videre. På 3 av 18 utsagn på den todelte skalaen svarer kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole signifikant forskjellig ( jenter som har barn, homofile og innvandrere fra muslimske land ). Kvinnelige og mannlige deltakere som falt fra under FOS svarer signifikant forskjellig på 2 av 18 utsagn ( jenter over 25 og homofile ) (Tabell 3.7). Resultatene indikerer at det kvinnelige utvalget generelt er mer positive til hvem som passer inn og hvem som ikke passer inn på en befalsutdanning enn det mannlige utvalget. Flertallet blant både kvinner og menn svarer i den positive svarkategorien på alle utsagn med unntak av jenter som har barn. På dette utsagnet svarer relativt sett kun flertallet blant de kvinnelige deltakerne som ble tatt opp på skole (65 %) at de mest sannsynlig vil passe inn til passer veldig godt, mens det er 46 % blant mannlige deltakere som ble tatt opp på skole som 27 Befalsskolestidien.indd

38 svarer det samme. Blant deltakerne som falt fra under FOS svarer 46 % blant kvinnelige og blant mannlige deltakere at jenter som har barn mest sannsynlig vil passe inn til passer veldig godt (Tabell 3.7). På utsagnet om gutter som har barn vil passe inn på en befalsutdanning er flertallet enig i dette blant både de kvinnelige (85 %) og mannlige (77 %) deltakerne som ble tatt opp skole, og kvinnelige (80 %) og mannlige deltakere (74 %) som falt fra. På utsagnet om homofile vil passe inn på en befalsutdanning svarer kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole signifikant forskjellig og det samme gjelder mellom kvinnelige og mannlige deltakere som falt fra under FOS. Relativt sett svarer flere kvinner (80 %) enn menn (62 %) som ble tatt opp på skole positivt på utsagnet om homofile, og det samme gjelder for kvinner (79 %) og menn (63 %) som falt fra under FOS. (Tabell 3.7). På utsagnet om innvandrere fra muslimske land vil passe inn svarer relativt sett flere kvinner enn menn positivt på dette. Resultatene viser signifikant forskjell mellom kvinnelige (84 %) og mannlige (70 %) deltakere som ble tatt opp på skole, men det er ikke signifikant forskjell mellom kvinnelige (75 %) og mannlige (68 %) deltakere som falt fra under FOS. (Tabell 3.7). 28 Befalsskolestidien.indd

39 Tabell 3.7: Deltakernes syn på hvem de synes passer inn på en befalsutdanning ut fra 18 utsagn. Prosent blant kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp på skole og som falt fra under FOS. ( : mann :kvinne) Har ingenting på BS å gjøre til vil nok ha problemer med å passe inn Vil mest sannsynlig kunne passe inn til passer veldig godt Jenter Gutter Tatt opp skole % Frafall FOS % Tatt opp skole % Frafall FOS % Jenter som har barn 1 Tatt opp skole % Frafall FOS % Gutter som har barn Jenter under 25 år Gutter under 25 år Tatt opp skole % Frafall FOS % Tatt opp skole % Frafall FOS % Tatt opp skole % Frafall FOS % 0, Jenter over 25 år 2 Tatt opp skole % Frafall FOS % Gutter over 25 år Kristne Muslimer Homofile 1, 2 Innvandrere fra europeiske land Innvandrere fra Afrika Innvandrere fra Asia Tatt opp skole % Frafall FOS % Tatt opp skole % Frafall FOS % Tatt opp skole % Frafall FOS % Tatt opp skole % Frafall FOS % Tatt opp skole % Frafall FOS % Tatt opp skole % Frafall FOS % Tatt opp skole % Frafall FOS % Innvandrere fra Tatt opp skole % muslimske land 1 Frafall FOS % Innvandrere; skandinavia De som har generell stud. komp De som IKKE har generell stud. komp Tatt opp skole % Frafall FOS % Tatt opp skole % Frafall FOS % Tatt opp skole % Frafall FOS % Signifikant forskjell mellom kvinner og menn blant deltakere som ble tatt opp til skole, p<0,05 2 Signifikant forskjell mellom kvinner og menn blant deltakere som falt fra under FOS, p<0,05 29 Befalsskolestidien.indd

40 3.5.2 Syn på kvinnelige befal Deltakerne svarte på 12 utsagn om kvinnelige befal på en skala fra 1 fullstendig uenig til 7 fullstendig enig 11. De kvinnelige deltakerne synes, ut fra utsagnene i denne spørreundersøkelsen, å være mer positive til kvinnelige befal enn de mannlige deltakerne (Tabell 3.8). På 6 av 12 utsagn svarer de kvinnelige og mannlige deltakerne som ble tatt opp på skole signifikant forskjellig. Blant deltakere som falt fra under FOS svarer kvinner og menn signifikant forskjellig på 5 av 12 utsagn (Tabell 3.8). Fire av disse utsagnene ( Kvinnelige befal må jobber hardere enn gutta for å bli akseptert, det betyr ingenting om befalet er kvinne eller mann, kvinnelige befal ville jeg hatt som min leder i væpnet konflikt og kvinnelige befal ville jeg sett som positivt å ha som leder i en krig ) viser signifikant forskjell både mellom kvinnelige og mannlige deltakere som ble tatt opp skole og mellom kvinnelige og mannlige deltakere som falt fra under FOS. På utsagnet kvinnelige befal må jobbe hardere enn gutta for å bli akseptert svarer 70 % blant de kvinnelige deltakerne som ble tatt opp på skole at de er enige i dette, mens det er 40 % blant menn som ble tatt opp på skole som mener det samme. Forskjellene mellom hva kvinner og menn svarer på dette utsagnet er omtrentlig det samme blant kvinnelige og mannlige deltakere som falt fra (kvinner 65 % og menn 38 %). Et annet utsagn som viser store forskjeller på kvinner og menns syn på kvinnelige befal er kvinnelige befal hadde jeg sett som positivt å ha som leder i en krig. Det er relativt sett flere blant de kvinnelige (73 %) enn blant de mannlige (37 %) deltakerne som ble tatt opp på skole som sier seg enige i dette utsagnet, og det samme gjelder mellom de kvinnelige (66 %) og mannlige (40 %) deltakerne som falt fra under FOS. (Tabell 3.8). 11 Skalaen var opprinnelig 7 delt. Denne skalaen omgjort til en tredeling der kategori 1-->3 =1: Uenig (litt uenig til fullstendig uenig) og 5-->7=3: Enig (ganske enig til fullstendig enig) og den midterste kategorien er beholdt og kalles middels ( verken enig eller uenig. 30 Befalsskolestidien.indd

Like barn leker best? en kvantitativ studie av motivasjon og mangfold blant kvinner og menn som tar befalsutdanning

Like barn leker best? en kvantitativ studie av motivasjon og mangfold blant kvinner og menn som tar befalsutdanning FFI-rapport 2012/01442 Like barn leker best? en kvantitativ studie av motivasjon og mangfold blant kvinner og menn som tar befalsutdanning Kari Røren Strand og Annett Victoria Stornæs (NIH/F) Forsvarets

Detaljer

Frank Brundtland Steder Prosjektleder. Prosjektrådsmøte

Frank Brundtland Steder Prosjektleder. Prosjektrådsmøte Forskning på årskull Frank Brundtland Steder Prosjektleder Prosjektrådsmøte 07.12.2010 Hvem vil vi ha og hvem vil ha oss? - En analyse av ulike spørreundersøkelser - Forskning på årskull PRM 07.12.2010

Detaljer

Fysiske tester og fysiske arbeidskrav i Forsvaret hva mener Forsvarets ansatte?

Fysiske tester og fysiske arbeidskrav i Forsvaret hva mener Forsvarets ansatte? Fysiske tester og fysiske arbeidskrav i Forsvaret hva mener Forsvarets ansatte? Delrapport Fysisk testing i Forsvaret (Revidering av den fysiske testordningen) Annett V. Stornæs (MSc/Forskningsoffiser/Kaptein)

Detaljer

Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand

Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand Flere kvinner i Forsvaret? Kari Fasting og Trond Svela Sand Oppdrag/mandat Hvorfor klarer ikke Norge å få opp kvinneandelen i Forsvaret? Problemstillinger 1. Hva er kvinners opplevelser og erfaringer med

Detaljer

Spørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015

Spørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015 Spørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015 Bakgrunn Testen er gjort siste uken i oktober 2015. Feltarbeidet er gjennomført av IPSOS MMI i deres web-omnibus undersøkelse Intervjuene er gjennomført

Detaljer

Vernepliktundersøkelsen 2014. Knut Egil Veien/ Forsvarets mediesenter

Vernepliktundersøkelsen 2014. Knut Egil Veien/ Forsvarets mediesenter Vernepliktundersøkelsen 2014 Knut Egil Veien/ Forsvarets mediesenter Beskrivelse: Utvalg og metode Vernepliktundersøkelsen gjennomføres på vernepliktig personell i førstegangstjenesten. Soldatene skal

Detaljer

VPV 8. desember 2010 Major Cathrine Thorshaug-Wang

VPV 8. desember 2010 Major Cathrine Thorshaug-Wang Delrapport prosjekt Forskning på årskull Hvorfor velger jenter og gutter, som har søkt befalsskoleutdanning, bort Forsvaret? Vernepliktsverket VPV 8. desember 2010 Major Cathrine Thorshaug-Wang 1 Innhold

Detaljer

ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE

ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE Undersøkelse om kommunereformen Resultater for ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer

Vernepliktsundersøkelsen 2009 del III

Vernepliktsundersøkelsen 2009 del III ØF- notat nr.: 01/2011 Vernepliktsundersøkelsen 2009 del III Tina Mathisen ØF- notat nr.: 01/2011 Vernepliktsundersøkelsen 2009 del III Tina Mathisen Tittel: Forfattere: Vernepliktsundersøkelsen 2009

Detaljer

ØYER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

ØYER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for ØYER KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger (prosentuering).

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 01 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 393 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Frøya kommune. Datamaterialet er vektet

Detaljer

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Alt i alt, hvor godt eller dårlig inntrykk har du av det norske Forsvaret?

Detaljer

Holdning til innvandrere i Bergen

Holdning til innvandrere i Bergen Holdning til innvandrere i Bergen Bergen omnibus 15. 18. april 2013 Oppdragsgiver: Bergen kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 15. - 18. april 2013 Datainnsamlingsmetode: Antall

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger

Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Undersøkelse om svømmedyktighet blant 5.klassinger Gjennomført av Synovate Februar 2009 Synovate 2009 1 Innhold - Prosjektinformasjon - Resultater elever Svømmeundervisning Svømmehall Svømmedyktighet Påstander

Detaljer

SPØRRESKJEMA TIL ASSISTENTER

SPØRRESKJEMA TIL ASSISTENTER SPØRRESKJEMA TIL ASSISTENTER Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. ID-nummer Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke slik: Eliminere slik: Ikke skriv i felt merket: Kode Tallene

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk. Torsdag 16. april 2015 kl. 10.00-12.00

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk. Torsdag 16. april 2015 kl. 10.00-12.00 STUDIEÅRET 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk Torsdag 16. april 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator. Formelsamling blir delt ut på eksamen Eksamensoppgaven består av

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

SØR-AURDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

SØR-AURDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for SØR-AURDAL KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Jeg vil inn i Forsvaret hvem er jeg? en kvantitativ studie

Jeg vil inn i Forsvaret hvem er jeg? en kvantitativ studie FFI-rapport 2011/01204 Jeg vil inn i Forsvaret hvem er jeg? en kvantitativ studie Maria Fleischer Fauske Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) 20. juni 2011 FFI-rapport 2011/01204 1124 P: ISBN 978-82-464-1941-1

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Rapport. Tilfredshetsundersøkelse desember 2009

Rapport. Tilfredshetsundersøkelse desember 2009 Rapport Tilfredshetsundersøkelse desember 2009 Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon 07.01.10 Dokument etablert HN 0.1.0 14.01.10 Utkast til rapport ferdigstilt HN 0.9.0 05.02.10 Dokument

Detaljer

Tobakksfri skoletid i videregående skoler i Nordland

Tobakksfri skoletid i videregående skoler i Nordland Tobakksfri skoletid i videregående skoler i Nordland Nordland fylkeskommune har invitert alle elever i videregående skole i Nordland til å svare på en undersøkelse om innføringen av tobakksfri skoletid.

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 OM DEG OG DITT ARBEID De første spørsmålene handler om deg og ditt arbeid.

Detaljer

Holdningsstudie for Reform 2017

Holdningsstudie for Reform 2017 Holdningsstudie for Reform 2017 Marthe Wisløff Kantar TNS Januar 2017 Om studien Studien er gjennomført i et landsrepresentativt utvalg (hentet fra Galluppanelet) for å få innsikt i Nordmenns holdninger

Detaljer

BARN OG MEDIER Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske åringer

BARN OG MEDIER Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske åringer BARN OG MEDIER 2018 Seksuelle kommentarer og deling av nakenbilder hos norske 13-18-åringer 1 Informasjon om undersøkelsen Undersøkelsen Barn og unges mediebruk 2018 er gjennomført av Sentio Research Norge

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT

Detaljer

Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010. Utarbeidet av: Oddvar Solli

Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010. Utarbeidet av: Oddvar Solli Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010 Utarbeidet av: Oddvar Solli Agenda Bakgrunn Resultater - Kjennskap til Bærum sykehus - Vurderinger av Bærum sykehus Oppsummering

Detaljer

ØSTRE TOTEN KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

ØSTRE TOTEN KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for ØSTRE TOTEN KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

Rapport Gjemnes kommune 2018:

Rapport Gjemnes kommune 2018: Rapport Gjemnes kommune 2018: Brukertilfredshet blant brukere av hjemmesykepleie og praktisk bistand i Gjemnes kommune 2018 Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant brukere

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Merking av matvarer. Utvalg av spørsmål hentet fra befolkningsundersøkelse gjennomført på oppdrag fra SIFO av TNS Gallup februar/ mars 2014

Merking av matvarer. Utvalg av spørsmål hentet fra befolkningsundersøkelse gjennomført på oppdrag fra SIFO av TNS Gallup februar/ mars 2014 Merking av matvarer Utvalg av spørsmål hentet fra befolkningsundersøkelse gjennomført på oppdrag fra SIFO av TNS Gallup februar/ mars 2014 Utvalg og metode Om undersøkelsen Resultatene som presenteres

Detaljer

Anders Fremming Anderssen, Vox. Karriereveiledning tilfredshet og utbytte

Anders Fremming Anderssen, Vox. Karriereveiledning tilfredshet og utbytte Anders Fremming Anderssen, Vox Karriereveiledning tilfredshet og utbytte Disposisjon Hvem er det som mottar veiledning ved karrieresentrene? Hvordan oppleves veiledningen? Hvilket utbytte kan veiledningen

Detaljer

Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på Bachelorstudenter ved UiB

Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på Bachelorstudenter ved UiB Kandidatundersøkelsene 2009-2011 med fokus på studenter ved UiB Rapport for Karrieresenteret av Turid Vaage ideas2evidence rapport 7/2012 September 2012 Kort om rapporten Denne rapporten bygger på data

Detaljer

Vestfold fylkesbibliotek

Vestfold fylkesbibliotek Vestfold fylkesbibliotek Brukerundersøkelse 2013 Kvantitativ telefonundersøkelse Mai-juni 2013 Om undersøkelsen Oppdragsgiver, metode og utvalg: På vegne av Vestfold fylkeskommune ved Vestfold fylkesbibliotek

Detaljer

Rapport: Undersøkelse utseendepress

Rapport: Undersøkelse utseendepress Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se

Detaljer

LOM KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

LOM KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for LOM KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger (prosentuering).

Detaljer

Evaluering Tøtte til Topps

Evaluering Tøtte til Topps Rapport Evaluering Tøtte til Topps Maria Almli 2008 Innhold: Bakgrunn... 3 Sammendrag... 4 Om undersøkelsen... 5 Om utvalg og tabeller... 5 Resultater... 6 Bakgrunnsdata... 6 Erfaringer fra Tøtte til Topps...

Detaljer

NORD-AURDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

NORD-AURDAL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for NORD-AURDAL KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Tilfredshet med barnehagetilbudet Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i barnehage TNS Gallup desember 2008 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen..

Detaljer

STUDIEÅRET 2016/2017. Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk. Torsdag 27. april 2017 kl

STUDIEÅRET 2016/2017. Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk. Torsdag 27. april 2017 kl STUDIEÅRET 2016/2017 Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk Torsdag 27. april 2017 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: Kalkulator og formelsamling som blir delt ut på eksamen Eksamensoppgaven består

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Arbeidsrapport 01 / 12

Arbeidsrapport 01 / 12 NTNU Samfunnsforskning AS Senter For Idrettsvitenskap Arbeidsrapport 01 / 12 Jan Erik Ingebrigtsen og Nils Petter Aspvik -en evalueringsrapport fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Hvis du vil ha

Detaljer

Skolelederes ytringsfrihet

Skolelederes ytringsfrihet Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes

Detaljer

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Disposisjon Mobbing Vold og trusler om vold - Forekomst og utbredelse i Norge - Forekomst og utbredelse

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen

Solvaner i den norske befolkningen Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Kreftforeningen April 2012 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Oppsummering av folks solvaner... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på

Detaljer

VÅGÅ KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

VÅGÅ KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for VÅGÅ KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger (prosentuering).

Detaljer

NORD-FRON KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

NORD-FRON KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for NORD-FRON KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

VESTRE SLIDRE KOMMUNE

VESTRE SLIDRE KOMMUNE Undersøkelse om kommunereformen Resultater for VESTRE SLIDRE KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Forsvarets mediesenter

Forsvarets mediesenter Forsvarets Innbyggerundersøkelse 2013 Laget for: Forsvarets mediesenter Juni 2013 Christian Krohgsgate 1 22 95 47 00 Kontaktperson: Kristin Rogge Pran kristin.pran@ipsos.com 2012. All rights reserved.

Detaljer

JEVNAKER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

JEVNAKER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for JEVNAKER KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

LUNNER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

LUNNER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for LUNNER KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

RINGEBU KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

RINGEBU KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for RINGEBU KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode

H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode H 12 Eksamen PED 3008 Vitenskapsteori og forskningsmetode Innlevering Eksamensbesvarelsen i PED3008 består av en individuell semesteroppgave i vitenskapsteori og forskningsmetode (teller 2/3 av endelig

Detaljer

Brukerundersøkelsen 2009. Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO)

Brukerundersøkelsen 2009. Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO) Brukerundersøkelsen 2009 Inkludert aktivitetsskolen (tidl. SFO) Innholdsfortegnelse 1. Om undersøkelsen s. 4 2. IKT s. 14 3. Tilpasset opplæring s. 21 4. Mobbing/ vold /rasisme s. 31 samfunn 5. Kunst-

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal. kommune. Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal TNS

Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal. kommune. Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal TNS kommune Innhold 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 03 2 Argumenter for og i mot 09 kommunesammenslutning 2 1 Dokumentasjon av undersøkelsen Bakgrunn og formål Formål Lardal og Larvik kommune har en pågående

Detaljer

LILLEHAMMER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

LILLEHAMMER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for LILLEHAMMER KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

MEDBORGERNOTAT #8. «Bekymring for klimaendringer i den norske befolkning perioden »

MEDBORGERNOTAT #8. «Bekymring for klimaendringer i den norske befolkning perioden » MEDBORGERNOTAT #8 «Bekymring for klimaendringer i den norske befolkning perioden 2013-2017.» Annika Rødeseike annika.rodeseike@student.uib.no Universitetet i Bergen August 2017 Bekymring for klimaendringer

Detaljer

RESULTATER FRA UB-EGENEVALUERING GJENNOMFØRT SKOLEÅRET 2015/16

RESULTATER FRA UB-EGENEVALUERING GJENNOMFØRT SKOLEÅRET 2015/16 RESULTATER FRA UB-EGENEVALUERING GJENNOMFØRT SKOLEÅRET 2015/16 Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. JENTER... 9 IV. TID BRUKT PÅ UB...10 V. OPPSUMMERING AV HOVEDFUNN...14 VI. SLUTTKOMMENTAR...15

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Evaluering av MOT i videregående skoler i Nord-Trøndelag

Evaluering av MOT i videregående skoler i Nord-Trøndelag [EVALUERING AV MOT I VIDEREGÅENDE SKOLER I NORD- Elevenes undersøkelse Evaluering av MOT i videregående skoler i Nord-Trøndelag Bakgrunnsdata med tabeller, grafer oppsummeringer fra spørreundersøkelser

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

SPED4010/eksamen i statistikk: Fredag 30.september 2011 kl

SPED4010/eksamen i statistikk: Fredag 30.september 2011 kl UiO/Institutt for spesialpedagogikk SPED4010/eksamen i statistikk: Fredag 30.september 2011 kl 09.00 11.00 Alle oppgaver skal besvares. Tillatt hjelpemiddel: Kalkulator NB ikke på mobiltelefon Oppgave

Detaljer

25.04.2012 09:05 QuestBack eksport - Brukerundersøkelse om brukermedvirkning

25.04.2012 09:05 QuestBack eksport - Brukerundersøkelse om brukermedvirkning Brukerundersøkelse om brukermedvirkning Publisert fra 29.06.2011 til 29.06.2011 14 respondenter (1 unike) 1. Alder (brukerens alder) 1 Under 18 år 0,0 % 0 2 18-30 år 0,0 % 0 3 31-50 år 21,4 % 3 4 51-65

Detaljer

SKJÅK KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

SKJÅK KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for SKJÅK KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

DOVRE KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

DOVRE KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for DOVRE KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

GRAN KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

GRAN KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for GRAN KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger (prosentuering).

Detaljer

SØNDRE LAND KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

SØNDRE LAND KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for SØNDRE LAND KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

SØR-FRON KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

SØR-FRON KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for SØR-FRON KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Andre smerter, spesifiser:

Andre smerter, spesifiser: Appendix Bruk av reseptfri smertestillende medisin Smertetilstander: 4.0 Har du eller har du hatt noen av de nevnte plager i løpet av siste 4 uker? (sett ett eller flere kryss) Vondt i øret/øreverk Menstruasjonssmerter

Detaljer

Befolkningenes holdninger til barnevernet. Gjennomført av Sentio Research Norge

Befolkningenes holdninger til barnevernet. Gjennomført av Sentio Research Norge Befolkningenes holdninger til barnevernet Gjennomført av Sentio Research Norge Innhold Om undersøkelsen... 2 Hovedfunn... 2 Beskrivelse av utvalget... 4 Bekymringsmelding ved omsorgssvikt... 5 Inntrykk

Detaljer

Oppgaven er laget med utgangspunkt i datasettet som ble benyttet i forbindelse med mappeoppgave 3 i emnet IDRSA1016/IDRSA1017, våren 2018.

Oppgaven er laget med utgangspunkt i datasettet som ble benyttet i forbindelse med mappeoppgave 3 i emnet IDRSA1016/IDRSA1017, våren 2018. Del 1 og Del 2 vektes likt. Begge oppgavene må være bestått for å kunne få bestått karakter på eksamen DEL 1 1) Observasjon, intervju, spørreskjema og akselerometer er alle metoder som har blitt benyttet

Detaljer

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Bare en av tre elever fortsetter med utdanning Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Våren 2000 var det til sammen litt over 60 000 elever som gikk ut av videregående skole med studiekompetanse

Detaljer

VANG KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

VANG KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for VANG KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger (prosentuering).

Detaljer

Friskere liv med forebygging

Friskere liv med forebygging Friskere liv med forebygging Rapport fra spørreundersøkelse Grimstad, Kristiansand og Songdalen kommune September 2014 1. Bakgrunn... 3 2. Målsetning... 3 2.1. Tabell 1. Antall utsendte skjema og svar....

Detaljer

Utdanningsvalg og fremtidig yrke

Utdanningsvalg og fremtidig yrke IPLs rapportserie Nr.1 /2019 Per Frostad og Per Egil Mjaavatn Utdanningsvalg og fremtidig yrke En rapport til Kompetansebehovsutvalget fra et prosjekt ved videregående skoler i Trøndelag ISSN 2535-7141

Detaljer

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge

Språkrådet. Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge Språkrådet Befolkningsundersøkelse om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring i Norge TNS Gallup desember 00 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen Utvalg

Detaljer

Forsvarets mediesenter

Forsvarets mediesenter Forsvarets Innbyggerundersøkelse 2012 Laget for: Forsvarets mediesenter Juni 2012 Ipsos MMI Christian Krohgsgate 1 22 95 47 00 Kontaktperson: Kristin Rogge Pran kristin.pran@ipsos.com 2012 Ipsos MMI. All

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

NORDRE LAND KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for NORDRE LAND KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016 Beregnet til Oslo kommune Dokument type Rapport Dato Januar 016 BRUKERUNDERSØKELSE I HJEMMETJENESTEN 015 Innholdsfortegnelse 0 SAMMENDRAG 1 1. OM UNDERSØKELSEN 1.1 Bakgrunn 1. Metode og målgruppe. RESULTATER

Detaljer

Norges Offisersforbund Trygghet Landsrepresentativ undersøkelse mars 2014. Prosjektleder & analytiker: Nevjard Guttormsen

Norges Offisersforbund Trygghet Landsrepresentativ undersøkelse mars 2014. Prosjektleder & analytiker: Nevjard Guttormsen Norges Offisersforbund Trygghet Landsrepresentativ undersøkelse mars 2014 Prosjektleder & analytiker: Nevjard Guttormsen Kort om undersøkelsen Bakgrunn: Formålet med undersøkelsen er å avklare hvor trygg/utrygg

Detaljer

Ytringsfrihet i offentlig sektor August-september 2018

Ytringsfrihet i offentlig sektor August-september 2018 Ytringsfrihet i offentlig sektor August-september 2018 Gjennomført for Fagbladet Henrik Høidahl e: hh@opinion.no m: 99261015 Prosjektbeskrivelse OPPDRAGSGIVER METODE Fagbladet Kontakt: Hege Breen Bakken

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken?

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Innlevert av 7. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2013 Vi var med i forskningskampanjen der vi målte temperaturen hjemme

Detaljer

SEL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

SEL KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for SEL KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger (prosentuering).

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

School Connectedness Scale (SCS) og assosiasjoner med eksperimentering og bruk av alkohol/tobakk

School Connectedness Scale (SCS) og assosiasjoner med eksperimentering og bruk av alkohol/tobakk School Connectedness Scale (SCS) og assosiasjoner med eksperimentering og bruk av alkohol/tobakk Noen foreløpige resultater fra pilotstudien Fase 1 i den longitudinelle studien MITT LIV/MY LIFE Vettre,

Detaljer

Prosjektnotat nr. 16-2012. Anita Borch. Kalendergaver 2012

Prosjektnotat nr. 16-2012. Anita Borch. Kalendergaver 2012 Prosjektnotat nr. 16-2012 Anita Borch SIFO 2012 Prosjektnotat nr. 16 2012 STATES ISTITUTT FOR FORBRUKSFORSKIG Sandakerveien 24 C, Bygg B Postboks 4682 ydalen 0405 Oslo www.sifo.no Det må ikke kopieres

Detaljer