7.1 AKUSTIKK OG LYSFORHOLD. Forfatter: Olav Overvik, Møller kompetansesenter, Rev. 2004

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "7.1 AKUSTIKK OG LYSFORHOLD. Forfatter: Olav Overvik, Møller kompetansesenter, 2003. Rev. 2004"

Transkript

1 7.1 AKUSTIKK OG LYSFORHOLD Forfatter: Olav Overvik, Møller kompetansesenter, Rev Lyd- og lysforhold i omgivelsene påvirker i stor grad kommunikasjonsmulighetene for den som har nedsatt hørsel. Her gis noen forslag til hvordan de fysiske forholdene i lokaler kan optimaliseres. Det er tatt utgangspunkt i de behov hørselshemmede har i forhold til tilrettelegging i skole. Dette kan like gjerne overføres til barnehage, arbeidsplass og hjemmet. Stikkord: Støynivå, etterklangstid, belysningsstyrke, blending INNHOLD STØY ETTERKLANGSTID LYSFORHOLD MÅLING AV FYSISKE FORHOLD KILDER/ARTIKKELSTOFF/ INTERNETTADRESSER/CD-ROM

2 7.1.1 STØY Støy Støy defineres som uønsket lyd. 5 Akustikk og lysforhold Møller Kompetansesenter 54 Støy kan være sterk og hørselsskadelig, også for mennesker som har nedsatt hørsel fra før. Men svakere lyder er også et problem, da de gjør det vanskelig å konsentrere seg om hva som blir sagt. Tunghørte har vesentlig større problemer med taleoppfattelse i omgivelser med bakgrunnsstøy enn normalthørende. Dette gjelder i særlig grad høreapparatbrukere, men også de som har lett nedsatt hørsel og som ikke bruker høreapparat. Til og med personer som har nedsatt hørsel bare på det ene øret har problemer med taleoppfattelse i støy. Det er derfor viktig at forholdene for taleoppfattelse legges mest mulig til rette. I undervisning av hørselhemmede regner vi all lyd som ikke vedrører undervisningen som støy. Det kan være småprating, vanlig aktivitet i rommet, skyving av stoler på gulv, støy fra tekniske installasjoner, støy fra korridor, trafikkstøy, støy fra skolegården m.m. Slike støykilder bør minimaliseres og helst unngås. Eksempler på tiltak: Bedre lydisolering Demping av møbler (spesielle knotter på stolbein) Modifisering av eller nye tekniske installasjoner (f. eks. ventilasjon) Reduserte gruppestørrelser Bevisst valg av undervisningsrom 2

3 7.1.2 ETTERKLANGSTID Etterklangstid 5 Akustikk og lysforhold Møller Kompetansesenter 55 Ill.: Enden, A (1989) I et rom er det flater som reflekterer lydbølger. Dette medfører at lyder vil henge igjen i rommet selv om lydkilden har stanset. Alle rom har en etterklangstid. På folkemunne kalles det ofte akustikk, men begrepet akustikk er egentlig hele faget som omhandler lyd. Etterklangstid er den tiden det tar fra lydkilden har stanset til lydstyrkenivået fra denne er redusert med 60 db. Dersom etterklangstiden er for lang, vil bakgrunnsstøy føles slitsomt, mens målt støynivå kanskje tilsier at ulempene er små. Talelyd vil også drukne i refleksjonslyder slik at talen blir vanskelig å forstå. Dette er betydelig verre for hørselshemmede, særlig de som bruker høreapparat. Bruk av høreapparater kan faktisk gi sterkt ubehag i rom med dårlige akustiske forhold. Kravet til undervisningsrom varierer ut fra hvilket formål rommet skal dekke. Det ønskes lengre etterklangstid i rom som brukes til musikk, mens tale krever kortere etterklangstid. I rom hvor hørselhemmede undervises og hvor det legges vekt på talekommunikasjon bør ikke etterklangstiden overskride 0.5 sek., mens normalthørende klarer seg med 0.8 sek. NB: Det er heller ikke ønskelig at etterklangstiden blir for kort, da dette vil gå utover signalnivå bak i rommet. På neste side ser vi eksempler på tiltak som gjennomføres for å regulere etterklangstiden. 3

4 Akustikkregulering - lydabsorbenter 5 Akustikk og lysforhold Møller Kompetansesenter 56 Ill.: Enden, A (1989) Diskantabsorbent Porøs himlingsplate (akustikkplate) montert direkte mot eksisterende himling. Medfører redusert etterklangstid for de høyeste frekvensene i talefrekvensområdet. Bredbåndsabsorbent 1 Tilsvarende type akustikkplate som over med montert i en viss avstand (normalt cm) fra eksisterende himling. Medfører kortere etterklangstid i hele talefrekvensområdet. Bredbåndsabsorbent 2 Tilsvarende type akustikkplate som over, men montert i kortere avstand fra eksisterende himling (gjerne ca. 10 cm).luftrommet mellom eksisterende himling og akustikkplate fylles med steinull. Medfører kortere etterklangstid i hele talefrekvensområdet. Bredbåndsabsorbent 3 Akustikkplatene monteres diagonalt mellom tak og vegg som vist på tegningen. Det skal brukes plater i dim. 40*600*1192 mm. Platene har best effekt i bassområdet hvis de monteres stående, men dette er ofte vanskelig å gjennomføre da dette vil gå ut over takhøyden i kantene av rommet. Liggende plater gir også tilfreddsstillende effekt. Diagonalmonterte akustikkplater gir høyere effekt og er dermed mer kostnadseffektivt enn alternativene 1-3. Bassabsorbent Spaltepanel. Kan monteres både i tak og på vegg. 4

5 7.1.3 LYSFORHOLD Selv om det er viktig at lydforholdene er optimale, vil dette ikke kunne erstatte manglende/nedsatt hørsel, og en person med nedsatt hørsel har derfor ikke mulighet til å oppfatte alt som blir sagt. For å kunne kompensere noe for det tap av informasjon som hørselstapet medfører, er det også viktig at lysforholdene i undervisningslokalene blir tilrettelagt, med tanke på skriftlig informasjon, munnavlesning, tegnspråk og annen visuell informasjon. VURDERING AV LYSFORHOLD Ved vurdering legges det vekt på belysningsstyrke, direkte blending og refleksjonsblending. På skolen anbefales verdier for belysningsstyrke på min. 500 lux på elevpulter, min. 300 lux på tavle og min. 200 lux på ansikter. Belysningsstyrke bør måles og risiko for blending bør utredes i rom hvor hørselhemmede mottar undervisning. EKSEMPLER PÅ TILTAK SKOLEN (Se også modul Opplæring grunnskole) Belysningsstyrke: Montering av nye lysarmaturer. Direkte Blending: For å unngå problemer med ansiktsavlesning og tegn, er det viktig at den/de hørselshemmete ikke har motlys. Sørg for at ingen sitter med ansiktet vendt mot vindu eller annen lyskilde. Refleksjonsblending: Unngå at noen elever plasseres rett under eller like bak taklysarmaturrekke. Refleksjonsblending kan kontrolleres ved å legge et speil på elevpulten der hvor bøkene ligger. Dersom en lyskilde er synlig i speilet sett fra elevens posisjon, bør pulten flyttes. Dette er vanskelig å gjennomføre for en hel skoleklasse, men det er likevel verdt å tenke på. 5

6 7.1.4 MÅLING AV FYSISKE FORHOLD Det er nødvendig å kartlegge de akustiske forholdene og lysforholdene i et rom for å sikre at den hørselshemmede har optimale forhold for taleoppfattelse og ikke blir plaget av bakgrunnsstøy. De faktorene som må måles er da bakgrunnsstøy, etterklangstid og belysningsstyrke på elevpulter, tavle og ansikter. Måling av bakgrunnsstøy og etterklangstid utføres i det aktuelle lokalet, som skal være innredet og møblert til vanlig formål, men tømt for elever. Det måles vanligvis ikke etterklangstid i større undervisningslandskap, dette grunnet mere omfattende og ressurskrevende målinger. I slike situasjoner er det aktuelt å måle støy fra undervisning og aktiviteter som foregår i andre deler av landskapet. Den delen av arealet som disponeres av klassen til den hørselshemmede tømmes da for elever. Ved måling av belysningsstyrke er det ønskelig å finne ut hvor mye lys som blir avgitt fra rommets lysarmaturer, dvs. kunstig belysning. Bakgrunnsbelysningen varierer med årstidene og forholdene må vurderes ut fra verst tenkelige situasjon (dvs null bakgrunnsbelysning). Dette løses ved å utføre målingene med lysarmaturene først på og så av, og regne ut differensen mellom måleresultatene. For å få utført slike målinger i undervisningslokaler, må den lokale PP-tjenesten sende skriftlig bestilling til hjelpemiddelsentralen i det aktuelle fylket, som utfører målinger og foreslår tiltak for utbedringer der det er nødvendig. Tjenesten er gratis (pr dags dato), men kommunen må selv koste bygningsmessige utbedringer. Det kan ofte være ventetid på slike tjenester, samt at det kan ta noe tid for kommunen å gjennomføre tiltak. Det er derfor viktig at målinger bestilles i god tid slik at rommet kan stå ferdig utbedret ved skolestart. Dersom målingene blir utført etter skolestart kan det i verste fall gå måneder før tiltak blir gjennomført da rommet må være ledig for evt. ombygginger. 6

7 7.1.5 KILDER/ARTIKKELSTOFF/ INTERNETTADRESSER/CD-ROM KILDER Enden, A (1989): Hørsel og tekniske tiltak. Rådet for tekniske tiltak for funksjonshemede. Liden, G (1985): Audiologi. Almqvist og Wiksell Forlag,AB, Stockholm LITTERATUR Skole- og børneavdelingerne og sikkerhedschefen i Roskilde kommune i samrbeijde med BUPL i Roskilde amt (1999). Støjvogterrapport og katalog. Støj i SFO og dagtilbud. 7

8 7.2 HØRSELSTEKNISKE HJELPEMIDLER Forfatter: Olav Overvik, Møller kompetansesenter, Rev Takk til følgende for tillatelser til å bruke illustrasjoner: Arne Enden, Nedre Gausen kompetansesenter, Phonak Norge AS, Medisan AS, GN Resound AS. INNHOLD Høreapparat Høreapparat, prinsipper, virkemåte Høreapparattyper Kanalapparat Conchaapparatene Ørehengeren Kroppsapparatet Cochleaimplantatet (Se også kapittel om Cochleaimplantat) Benforankret høreapparat Høreapparatet mål og forventninger Vedlikehold av høreapparater Tekniske hjelpemidler Varslingshjelpemidler Varsling av dørklokke/telefon Varsling av vekkeklokke Røykvarsler Hvordan «rope» etter et hørselshemmet barn? Kommunikasjonshjelpemidler Oversikt Hørselsforbedrende hjelpemidler Teleslynge Fm-anlegg IR-anlegg Samtaleforsterker Gruppesamtaleforsterker Forsterkertelefon/teleslyngerør Mobiltelefon Hørselserstattende hjelpemidler Teksttelefon Bildetelefon Taktile hjelpemidler Håndleddsvibrator Vibrasjonskasse Vibrasjonsgulv Tolketjenesten Kilder / lenker til leverandører / produsenter av høreapparater og tekniske hjelpemidler

9 7.2.1 Høreapparat Rikstrygdeverket (RTV) skiller klart mellom høreapparater og andre tekniske hjelpemidler for hørselshemmede i sitt regelverk. Det medfører at man må gå til høresentralen for å få utlevert høreapparat og til hjelpemiddelsentralen for å få alle mulige andre hjelpemidler. Andre tekniske hjelpemidler må det søkes om til hjelpemiddelsentralen på eget skjema (se kap 4 i denne modulen) 2

10 Høreapparat, prinsipper, virkemåte Høreapparat - prinsipp, virkemåte: 1 Høreapparat MT-bryter mikrofon forforsterker telespole telefon effektforsterker batteri Møller Kompetansesenter Høreapparatet er i prinsippet et mikrofonanlegg i miniatyr. Det inneholder altså en mikrofon, en forsterker og en lydgiver (telefon eller transducer). De fleste høreapparater har også innebygget en såkalt telespole som benyttes i kombinasjon med teleslynge. Forsterkeren kan ha følgene justeringsmuligheter: Volumkontroll (forsterkningskontroll) AGC (Automatisk forsterkningskontroll) Peak Clip (metningsnivå eller apparatets maksimale lydstyrkenivå) Tonekontroll Moderne høreapparater kan dele opp det frekvensområdet som skal gjengis/forsterkes i flere frekvensbånd. AGC m.m. kan ofte justeres individuelt i disse frekvensbåndene. Apparatene kalles gjerne ulineære. Digitale høreapparater har ingen vanlig forsterker, men en datamaskin som foretar all behandling av lyden i høreapparatet. Disse apparatene karakteriseres også som ulineære. Ulineære høreapparater, særlig de digitale, er blitt fremhevet som mye bedre enn de gammeldagse analoge høreapparatene. Dette stemmer ikke alltid. Den største fordelen med digitale høreapparater er fleksibiliteten, de har flere parametre som kan justeres for å tilpasse høreapparatet bedre, samt at enkelte typer har automatisk støyundertrykking. Erfaringer viser at selv om de digitale apparatene er mer avanserte, er det ikke gitt at alle har bedre eller like god nytte av disse som de har av analoge høreapparater. 3

11 Høreapparattyper Høreapparat typer: 1 Høreapparat Foto: Oticon 1 Kanalapparat (for små/moderate hørselstap) 2 Conchaapparat (for små/moderate hørselstap) 3 Ørehenger (for alle typer/grader av hørselstap) Kroppsapparat (for alle typer/grader av hørselstap) Møller Kompetansesenter Kanalapparat er høreapparater som er så små at de får plass inne i øregangen. Skallet er støpt spesielt etter brukerens øregang. De mangler ofte telespole og kan derfor ikke benyttes sammen teleslynger. De finnes både i analog og digital versjon Conchaapparatene er noe større og fyller ut øremuslingen (concha). Skallet er vanligvis støpt spesielt etter brukerens øre. Conchaapparatene leveres med telespole og kan benyttes sammen teleslynger. De finnes både i analog og digital versjon Ørehengeren er den type høreapparat som er mest benyttet. Denne plasseres bak øret og lyden ledes fra høreapparatet gjennom en plastslange og en spesialtilpasset ørepropp inn mot trommehinna. Leveres med telespole for bruk av teleslynge og fins både i analoge og digitale versjoner Kroppsapparatet er en liten boks som bæres i lomme eller i snor rundt halsen. Telefonen (høyttaleren) monteres fast i en spesialtilpasset ørepropp og kobles via ledning til høreapparatet. Fordelen med dette er større avstand mellom mikrofon og telefon så apparatet kan gi mer forsterkning uten at det oppstår tilbakekobling. (Ikke vist) 4

12 Cochleaimplantatet (Se også kapittel om Cochleaimplantat) Andre typer høreapparat 1 Høreapparat Cochleaimplantat Foto: Cochlear Ltd Møller Kompetansesenter Cochleaimplantatet er et høreapparat som består av en innoperert del og flere ytre deler. Den innopererte (implanterte) delen er en spole, som plasseres under huden bak øret, koblet sammen med en tråd som legges inn i nedre væskefylte kanal i cochlea. Denne tråden har flere elektroder, antallet varierer mellom de forskjellige fabrikatene som benyttes. De ytre delene består av en taleprosessor som er tilkoblet en ytre spole og en mikrofon via en snor. Den ytre spolen plasseres bak øret, utenfor den indre spolen, og festes ved hjelp av magneter innebygget i spolene. Funksjon: Mikrofonen plukker opp lyd, som taleprosessoren behandler (koder og modulerer) og overfører til den ytre spolen. Signalene overføres derfra i form av et FM-signal til den indre spolen som demodulerer signalene og sender dem i form av elektriske pulser til de riktige elektrodene i sneglehuset. Disse strømpulsene registreres av nervefibre i kjernen av cochlea som overfører dem til hørselnerven. Kort fortalt: Cochleaimplantatet foretar en elektrisk stimulering av hørselnerven. De mest aktuelle cochleaimplantatene i norge i dag kommer fra produsentene Cochlear (Nucleus) og Med-El. Disse fungerer noe forskjellig, Nucleus har 22 elektroder, mens Med-El har baserer seg på å bruke12. Til gjengjeld er pulsfrekvensen noe høyere på Med-El. Det er ikke mulig pr. i dag å si hvilken som gir best lyd, men valg av implantattype blir vurdert individuelt. 5

13 Både Med-El og Nucleus har kroppsbårne taleprosessorer og ørehengere. Alle har eller kan tilkobles telespole for bruk sammen teleslynge. De kan også tilkobles FM-anlegg (side 23-29) Benforankret høreapparat 1 Høreapparat ill: Entific Ltd. Beinforankret høreapparat Møller Kompetansesenter Beinledningsapparatet overfører lydsignaler via en transducer (vibrator) gjennom kraniet til cochlea. På denne måten kan man omgå defekter i det ytre øret eller mellomøret. Slike høreapparat benyttes ved kroniske ytre- og mellom-øreplager og som ikke kan avhjelpes med operasjoner eller vanlig høreapparat. De finnes i flere utgaver, enten som kroppsbårne høreapparater med transduceren montert i en hodebøyle, eller som beinforankret høreapparat (operert fast i mastoidbeinet bak øret - Titanskruen), som vist på dette bildet. 6

14 Høreapparatet mål og forventninger Mål og forventninger Frekvens [Hz] 1 Høreapparat Hørselstap [db HL] med h.a. u.h.a Møller Kompetansesenter Målet med en høreapparattilpasning er å få forsterket lyd slik at det oppnåes god taleforståelse (diskriminasjon) uten at lyden er ubehagelig. Ved mekaniske hørselstap er det ofte gode muligheter til å oppnå dette. Hvis hørselstapet er av sensorineural type, må det taes hensyn til ubehagsterskler og risiko for støyskade. Som vi ser av audiogrammet over, vil ikke høreapparatet kunne erstatte slike hørselstap fullt ut. Ved mekaniske hørselstap vil nytteeffekten av høreapparatet være større, men det medfører tilleggsproblemer her også. Høreapparatet vil aldri gi full kompensasjon for hørselstapet. Ved store hørselstap kan det være vanskelig i det hele tatt å oppnå noe taleforståelse. Høreapparatet kan likevel være til nytte i forhold til å følge med i hva som skjer i omgivelsene. Høreapparater forsterker effektivt tale, men dessverre også bakgrunnsstøy og refleksjonslyder. Høreapparatbruk forutsetter altså at akustikkforholdene i apparatets omgivelser er gode. Det vil derfor ofte være nødvendig med ulike tekniske hjelpemidler, i tillegg til eller istedenfor høreapparat. 7

15 Akustisk tilbakekobling: Hyling/plystring fra høreapparatet skyldes forsterket lyd som lekker ut av høreapparat/propp. Denne lyden fanges opp av mikrofonen og vil gå gjennom høreapparatet og forsterkes på nytt. Dette kalles akustisk tilbakekobling (eng. acoustic feedback), og kan skyldes defekt hook, slange eller ørepropp eller at proppen er for liten. Ved høreapparattilpasning på betydelige og meget betydelige hørselstap, vil det alltid være risiko for tilbakekobling, selv om høreapparat og propp er i orden. Dette fordi det er umulig å produsere en ørepropp som er 100 % tett. Myke propper gir gjerne tettere tilpasning og mindre risiko for tilbakekobling enn harde propper. De kan imidlertid også medføre fuktproblemer og eksem. Lengden på den delen av proppen som går inn i øregangen kan også være avgjørende (lengre lydkanal gir mindre tilbakekobling) likedan avstanden mellom utløp av lydkanal og mikrofon. Alt-i-øret-apparater er mer utsatt enn ørehengere. Løsningen på tilbakekoblingsproblemer vil derfor ofte være å prøve myke/harde ørepropper med forskjellige lengder på lydkanalen. Noen høreapparat har innebygget reduksjon av tilbakekobling (feedback suppression), noe som har medført at hørselshemmede som tidligere måtte bruke kroppsapparat nå kan benytte ørehengere. 8

16 Vedlikehold av høreapparater Vedlikehold av høreapparater: 1 Høreapparat Foto: Møller K.S Møller Kompetansesenter Ørehengere, kroppsapparat og enkelte typer conchaapparat er tilpasset med en avtagbar ørepropp som skal være formet nøyaktig etter øret til brukeren. Renhold av ørepropper bør skje, om ikke daglig, så flere ganger i uken på grunn av ørevoks. Man bruker da et spesielt rensemiddel eller legger ganske enkelt øreproppen i en mild løsning av lunkent vann og oppvaskmiddel. Det er meget viktig at proppen skylles godt, slik at det ikke finnes rester av rensemiddelet når den settes på plass i øret. Propper finnes i mange varianter, myke og harde. Myke propper bør skiftes ut en gang årlig, mens harde propper har lengre levetid. Barn bør få skiftet propper minst en gang i året, uansett om de er av hard eller myk type fordi barns ører er i stadig forandring. Hvis proppen ikke passer, vil den etterhvert føre til hyling og gi gnagsår. Hyling/plystring fra høreapparatet skyldes lydlekkasje og kan skyldes defekt hook, slange eller ørepropp eller at proppen er for liten. Alt-i-øret apparater (concha og kanalapparater) har ofte et voksfilter foran lydkanalen. Dette tilstoppes av ørevoks og må skiftes med jevne mellomrom. Det finnes også spesielle rensemidler man kan benytte for å rengjøre høreapparatene utvendig. 9

17 7.2.2 Tekniske hjelpemidler Tekniske hjelpemidler for hørselshemmede kan deles inn i to grupper: varslingshjelpemidler kommunikasjonshjelpemidler Varslingshjelpemidler Varslingsutstyr: Hørselshemmede har redusert eller ingen mulighet til å oppfatte vanlige varslingslyder: -Dørklokke -Telefonsignal -Vekkeklokke -Røykvarsler -Barnegråt Møller Kompetansesenter Varsling av dørklokke/telefon ٠ Optisk varsling (blinklysanlegg). Beregnet for døv/tunghørt. Mest utbredt. ٠ Taktil varsling (trådløs vibrator). Beregnet for døv/tunghørt. ٠ Akustisk varsling. Beregnet for tunghørte. I dag benyttes stort sett trådløse hjelpemidler, dvs radiosendere tilkoblet dørklokke/telefon, og mottakere innebygget i blinklampetter, lommevibrator eller håndleddsvibratorer Varsling av vekkeklokke For vekking benyttes vekkeklokker som er tilkoblet sengevibrator, enten trådløs eller med ledning mellom klokka og vibratoren. Sengevibratoren plasseres under madrass eller mellom madrass og sengegavl. Dette kan også kombineres med blinklysanlegg. For hørende foreldre med hørselshemmede barn, anbefaler vi ikke slik kombinasjon. Det finnes også en reisevekkeklokke med innebygget vibrator. 10

18 Røykvarsler Det finnes spesielle røykvarslere som kan kombineres med sengevibrator, det mest vanlige er her trådløs forbindelse. Man kan godt benytte samme vibrator som for vekkeklokke. Det finnes også røykvarslere som avgir lydsignal tilpasset hørselsnedsettelsen (for tunghørte) Hvordan «rope» etter et hørselshemmet barn? Trådløs vibrator, som barnet kan ha i lomma eller på håndleddet, og trykknappsender kan skaffes på bestilling. Dette kan gjøre det enklere å påkalle barnets oppmerksomhet, bl.a. når det er ute og leker. 11

19 Kommunikasjonshjelpemidler Kommunikasjonshjelpemidler Kommunikasjonshjelpemidler kan være hørselforbedrende (benytter forsterket lyd), eller de kan være såkalt hørselerstattende, (basert på alternative kommunikasjonsformer) Møller Kompetansesenter Oversikt Hørselforbedrende hjelpemidler: Teleslynge FM-anlegg IR-anlegg Telefon med teleslynge Minislynger og slyngekroker for mobiltelefon Samtaleforsterkere Gruppesamtaleforsterkere. Hørselserstattende hjelpemidler: Teksttelefon Bildetelefon Tekst-TV Tegnspråktolk (se 2.3.2) Taktile hjelpemidler (vibrasjonskasse, håndleddsvibrator). 12

20 Hørselsforbedrende hjelpemidler Teleslynge Teleslynge Møller Kompetansesenter Ill: Enden, A (1989) Teleslynge er et hjelpemiddel som overfører lydsignal induktivt 1 fra en lydkilde (TVapparat, kassettspiller, mikrofon m.m.). Dette gjør lydkvaliteten uavhengig av høyttaleren i lydkilden, avstand og støy/akustikkforhold i lokalet. Høreapparatbryteren stilles i posisjon T eller MT for å motta lyd via teleslyngen. Teleslynger benyttes i offentlige lokaler (skranker på postkontor/banker, kirker, samfunnshus, klasserom i skolen) og i hjemmet. Teleslyngen er en enkel ledning som monteres omkring et rom eller en del av et rom. Mange har montert ledningen rundt hele huset (enebolig). Ledningen må tilkobles en teleslyngeforsterker som igjen tilkobles TV-apparatet (eller evt. andre signalkilder) Ulemper: Teleslyngen sprer signalet over et større område enn det arealet den omslutter. Dette gjør bruk av teleslynge problematisk i boligblokker, rekkehus o.l. 1 Induktiv signaloverføring: Elektrisk strøm danner (induserer) et magnetfelt rundt kabelen. Når strømmens retning og styrke varierer, vil styrken på magnetfeltet variere samtidig og proporsjonalt. En spole av ledende materiale som plasseres i et varierende magnetisk felt vil omdanne den magnetiske energien til strøm (magnetfeltet induserer strøm i spolen). Teleslyngen er kabelen som sender det magnetiske signalet, telespolen i høreapparatet mottar det magnetiske signalet. 13

21 (signalet kan fanges opp av kassettspillere, telefonapparater o.l). Også i skolebygninger hvor flere hørselshemmede oppholder seg i forskjellige klasserom oppstår ofte problemer Fm-anlegg FM-anlegg - bærbart/stasjonært Ill: Gunnar Bøen Møller Kompetansesenter Ill: Enden, A (1989) Fm-anlegg er et trådløst mikrofonanlegg hvor mottakeren enten er bærbar og brukes med minislynge (evt. direkte tilkoblet høreapparatet), eller stasjonær og tilknyttet fastmontert teleslynge. Ofte brukes betegnelsen FM-anlegg bare om det bærbare utstyret, mens det stasjonære ofte kalles «Pedagog». Brukes vanligvis til undervisningsformål - når én person snakker til en gruppe tilhørere (eks. skoleklasse). I slike situasjoner er det lite eller ingen hjelp i bare høreapparat. Årsaken til dette er at bakgrunnsstøy og etterklang i rommet ofte vil dominere lydbildet og gjøre det umulig å høre hva som blir sagt. Hensikten med FM-anlegget er å bedre signal/støyforhold, dvs dempe bakgrunnsstøy og fremheve stemmen til taleren. Dette oppnåes på grunn av kortere mikrofonavstand. 14

22 Den siste tiden har det kommet flere FM-anlegg som kan klassifiseres som mini-fm. Dette er enheter som består av små sendere/mikrofoner og små mottakere som kan plugges direkte på høreapparatet. Disse er lette å transportere, men kan ikke alltid erstatte funksjonen og driftsikkerheten til stasjonære og teleslyngebaserte systemer. Det er viktig å huske på at bruk av FM ikke eliminerer behov for akustikkregulering av rom!!! M- MT og T-stilling Ved bruk av FM-anlegg/teleslyngeanlegg er det viktig å være oppmerksom på at høreapparatbrukeren i mange tilfeller kun hører stemmen til den som snakker i den trådløse mikrofonen. Dette har sammenheng med MT-bryteren på høreapparatet, hvilke innstillingsalternativer denne har og om de brukes riktig. Mange høreapparater leveres i dag med kun M-, T- og 0-posisjon, som gi følgende muligheter: M: Mikrofonen i høreapparatet er innkoblet, for vanlig samtaler på relativt kort avstand, samt for å oppfatte omgivelseslyd. I mange undervisningssituasjoner medfører dette mye bakgrunnssstøy, slik at talesignalet "drukner". T: Telespolen i høreapparatet er innkoblet, slik at det er mulig å høre på teleslynge/fm. Omgivelseslyd oppfattes ikke, og dermed har vi en effektiv måte å dempe bakgrunnsstøy på. 0: Høreapparatet er avslått. I mange situasjoner er det også ønskelig å høre den som snakker i den trådløse mikrofonen samtidig med omgivelseslyd, for eksempel ved spontane spørsmål/kommentarer fra klasserommet. Dette kan oppnåes ved hjelp av mikrofoner spredt rundt om i klassen, men disse må i så fall være påslått hele tiden, og medfører mye støy. I stedet kan det være hensiktsmessig med en MT-stilling på bryteren, dvs kombinasjon av innebygget mikrofon og telespole. Mange høreapparater som har bryterposisjoner som nevnt ovenfor, kan ombygges eller omprogrammeres slik at de får MT. Dessverre vil dette i de fleste tilfeller erstatte ren T-posisjon, slik at det er umulig å koble ut bakgrunnsstøy. 15

23 Ønskete posisjoner er: M: Kun høreapparatmikrofon for samtale/omgivelseslyd. MT: Både høreapparatmikrofon, for samtale/omgivelseslyd, og telespole, for lytting til teleslynge/fm-anlegg. Dette medfører risiko for en del bakgrunnsstøy, men stemmen fra den trådløse mikrofonen vil likevel dominere. T: Kun telespole for å lytte på teleslynge uten bakgrunnsstøy. pluss eventuelt: 0: Høreapparatet er avslått. Denne posisjonen blir ofte sløyfet, da batteriluken kan fungere som av/på-bryter. Kombinasjonen M-MT-0 må unngåes. Ved bruk av Micro Link FM-anlegg elimineres problemet med mangel av MT-stilling, men det er likevel ønskelig at brukeren har de valgmulighetene som står over da teleslynge er mye brukt, både i skole og andre offentlige bygninger. Mikro Link har også en del begrensninger i forhold til et teleslyngeanlegg i klasserommet. 16

24 FM-anlegg, aktuelle typer MicroLink Transett Foto: AB Transistor Foto: Phonak AG Møller Kompetansesenter Dette er et lite utvalg av de FM-anlegg som fins på markedet: MicroLink kommer fra høreapparatprodusenten Phonak. Senderen/lærermikrofonen kan være av samme type som vist på bildet (handymic) eller kroppsbåret med knapphullsmikrofon (mygg). Mottakeren, som pr skrivende stund er verdens minste serieproduserte radiomottaker festes og kobles til høreapparatet v.hj. av audiosko. Phonak har også høreapparatmodeller med innebygget MikroLink-mottaker. Utstyret kan leveres til flere typer og fabrikater av ørehengere og cochleaimplantat. MicroVox kommer også fra Phonak. Dette består av en kroppsbåret sender med mygg. Mottakeren er også kroppsbåret og må kobles til høreapparatet enten med ledning (elektrisk) eller med minislynge/induktor (induktivt). Senderen kan kombineres med MicroLink. Dette utstyret kan også benyttes sammen Cochleaimplantat. Transett kommer fra AB Transistor i Sverige. Transett 904 er et bærbart FM-anlegg, bestående av sender/lærermikrofon Transett 904T, mottaker 904 R eller 904RM, ladeapparat og koffert. Lærermikrofonen kan bæres i nakkebøyle, eller tilkobles ekstern mikrofon og bæres i belte/lomme. Nakkebøylen benyttes ofte da den gjør det enkelt å ta av og på mikrofonen for evt. å levere den til en annen person. Mange synes nakkebøylen er ubehagelig å bruke, til 17

25 tross for at den kan bøyes for å tilpasse den til de enkelte brukerne. Under spesielle aktiviteter kan det også hende at mikrofonen henger i veien. Da anbefales, som nevnt ovenfor, å koble til en ekstern mikrofon, enten en knapphullsmikrofon (mygg) eller en såkalt boom-mikrofon som bæres på hodet (i headset eller ørebøyle). Mottakeren kobles til høreapparatet med ledning (elektrisk) eller med minislynge/induktor (induktivt). Utstyret anbefales ikke kombinert med Cochleaimplantat. Transett Pedagog er et stasjonært FM-anlegg som må tilkobles teleslynge. Kan benyttes til alle høreapparat som har telespole. Her brukes også lærermikrofon av type Transett 904T med samme muligheter som for det bærbare utstyret. Fordelen med Transett Pedagog er at brukeren ikke behøver å bære på seg annet utstyr enn sine egne høreapparater. Den kan benyttes med to trådløse mikrofoner samtidig. I klasserom benyttes ofte en vanlig Transett 904T med nakkebøyle eller ekstern mikrofon som lærermikrofon, i kombinasjon med flere Transett 904TMS med fjærbelastet strømbryter plassert omkring i klasserommet, slik at medelever kan ta en mikrofon og løfte den opp til munnen før de snakker. Det kan også tilkobles alternative lydkilder som TV/video, håndholdt mikrofon og evt CD- eller kassettspiller. Ulempen er at den i praksis bare kan brukes i ett fast rom. De bærbare anleggene kan transporteres og brukes både innendørs og utendørs hvis været tillater det. Andre aktuelle FM-anlegg (leverandør i parentes) Comfort Access (Auris Med) tilsvarende utstyr som Transett Pedagog men sender på samme FM-bånd som MicroLink og brukes sammen Selecta sendere. Noe utvidede tilkoblingsmuligheter i forhold til Transett Pedagog. Lexis (Gewa og Oticon) Mini-FM av samme type som MicroLink Phonic Ear (Logia) Selecta (Auris Med) Sendere og mottakere som også kan kombineres med MikroLink-mottakere Sennheiser (Lydrommet AS). 18

26 IR-anlegg IR-anlegg: Foto: Sennheiser electronic GmbH & Co Møller Kompetansesenter IR-anlegget består av en senderenhet som tilkobles TV-apparat (elektrisk eller akustisk kobling) og en mottakerenhet (trådløs) som bæres av den hørselshemmede. Signaloverføringen er basert på infra-rødt lys (IR). Det finnes to forskjellige typer mottakere: den ene med minislynge for bruk sammen høreapparat, den andre (bildet) over som er beregnet for personer med moderat nedsatt hørsel og som ikke bruker høreapparat Fordel: Sprer ikke signalet utenfor rommet der det benyttes. Lett å transportere. Kan benyttes på alle typer TV-apparater, enten ved hjelp av SCART-kabel eller akustisk tilkobling (mikrofon foran TV-apparatets høyttaler) Ulempe: Avhengig av fri sikt mellom sender og mottaker. Andre alternativ til teleslynge: Stolslynge: Sittepute med innebygget teleslynge tilkoblet en mindre teleslyngeforsterker. Denne kobles til TV-apparatet. Minislynge: Halsslynge tilkoblet en mindre teleslyngeforsterker. Denne kobles til TV-apparatet. 19

27 Samtaleforsterker: Gruppesamtaleforsterker: Foto: AB Transistor Foto: Auris Med AS Foto: AB Transistor Møller Kompetansesenter Samtaleforsterker Bærbar forsterker med innebygget mikrofon (av og til også innebygget telespole). Tilkobles hodetelefoner dersom den hørselshemmede ikke har eller ikke kan bruke høreapparat. Tilkobles minislynge dersom brukeren har høreapparat. Benyttes som et alternativ til høreapparat, eller som et supplement til høreapparatet i omgivelser med en del bakgrunnsstøy (istedenfor håndmikrofon) Gruppesamtaleforsterker Bærbar forsterker med eksterne eller innebyggete mikrofoner. Flere utgaver finnes, både ledningsbaserte og trådløse. Kan brukes både i kombinasjon med høreapparat og med hodetelefoner. Kan også tilkobles ekstra signalkilde, som FM-mottaker,TV/video m.m. Gruppesamtaleforsterkeren benyttes mest til undervisningformål (gruppearbeid) og i møtevirksomhet. 20

28 Forsterkertelefon/teleslyngerør Forsterkertelefon/Teleslyngerør Foto: PFI Communication Møller Kompetansesenter Det finnes flere telefonapparater som er beregnet for tunghørte, på markedet. Noen gir forsterket lyd, andre har teleslynge innebygget i telefonrøret slik at telefonen kan benyttes sammen høreapparatet. Det finnes også telefonforsterkere som kan kobles til en vanlig telefon Det er vanskelig for formidleren å avgjøre hvilke apparater som er best så det er ofte tilrådelig å la brukeren låne til utprøving for selv å avgjøre hva som er best Mobiltelefon Det finnes ingen mobiltelefoner på markedet som er spesialbygget for hørelshemmete. Det finnes imidlertid handsfree-løsninger, både trådløse og med kabel, som gjør det mulig for tunghørte å samtale i mobiltelefon. Når dette skrives, er det tre forskjellige prinsipper som benyttes: 1. Induktiv signaloverføring til høreapparatet, dvs minislynge eller inductor (slyngekrok) koblet med ledning til mobiltelefonen. 2. kombinasjon av Bluetooth 2 og induktiv signaloverføring (dvs helt trådløst). 3. Kombinasjon av Bluetooth og FM (MikroLink) (helt trådløst). Alternativ 2 og 3 krever at mobiltelefonen har innebygget Bluetooth. Det forutsettes at brukeren har høreapparat som er godt skjermet mot det elektromagnetiske støyfeltet som omgir en GSM-mobiltelefon i bruk. 2 Bluetooth er navnet på en standard for trådløs overføring av digitale signaler over kortere avstander. Det brukes til å koble sammen datamaskiner, og til kobling av mus/tastatur og andre eksterne enheter. Bluetooth er vanlig i nyere mobiltelefoner. 21

29 Hørselserstattende hjelpemidler Teksttelefon Teksttelefon Polycom 200 Diatext III Møller Kompetansesenter Består av skjerm og tastatur som kobles til en vanlig telefonkontakt. Det finnes i dag fire forskjellige muligheter: Diatext 4 (bærbar) Polytel (bærbar) Datamaskin (Mac/PC) med modem og teksttelefonprogram De to øverste kan bare kommunisere med andre teksttelefoner eller datamaskin med modem og egnet programvare. Mange vil ha vanlig datamaskin med modem og teksttelefonprogram. Fordelen med datamaskin er større fleksibilitet (kan brukes til forskjellige former for datakommunikasjon). Ulempen er større kompleksitet som medfører at brukerfeil ofte oppstår. Det sies at barn «lærer data» lett, men erfaringen viser at det ofte oppstår feil, forårsaket utilsiktet av brukeren, på slike maskiner. Hjelpemiddelsentralene anbefaler på grunn av dette vanlig teksttelefon. Teksttelefonbrukere som vil snakke med hørende som ikke har teksttelefon kan ringe teksttelefonsentralen (149) for å få oversatt samtalen fra tekst til tale og motsatt. Man kan selvfølgelig også ringe fra vanlig telefon via 149 for å snakke med teksttelefonbrukere. 22

30 Alternativ til teksttelefon: Mobiltelefon regnes ikke som et teknisk hjelpemiddel og kan ikke leveres av hjelpemiddelsentralene, men er så utbredt blant døve at det likevel må nevnes. Bruk av tekstmeldinger har overtatt en stor del av teksttelefonens bruksområde. De fleste har mobiltelefon, den er lett å ta med seg, og ikke minst så er det mulig for hørende, døve og tunghørte å kommunisere uten å måtte gå via en tolk. 23

31 Bildetelefon Bildetelefon Foto: Siemens AG Foto: Tandberg Telecom Møller Kompetansesenter Telefonapparat med innebygget skjerm og videokamera. Utviklet for næringslivet med tanke på innsparing av reiseutgifter m.m. men er mulig å benytte til samtaler på tegnspråk. Må ha ISDN-linje 3, dvs en digital telefonlinje med to brukerkanaler. Begge kanalene benyttes, dvs at man må betale dobbel oppkobling og doble tellerskritt. Overføringen av videosignalet gir ikke ideell kvalitet på bildet, man må påregne noe forsinkelse og grov gjengivelse av bevegelser i bildet. Jo mer bevegelse foran kamera, jo tregere bildeoppdatering. Det er derfor anbefalt å benytte bildetelefonen i rolige omgivelser, helst bare en person om gangen foran kamera. Omgivelseslyd vil også forsinke bildeoppdateringen slik at det kan være hensiktsmessig å slå av mikrofonen på apparatet, evt. plassere det i et eget rom. Tegnspråkbrukere under 24 år kan søke hjelpemiddelsentralen om varig utlån av et slikt hjelpemiddel. Det finnes også bildetelefoner som er beregnet på IP-nettverk 4, dvs som kan kunne kommunisere gjennom et datanettverk (for eksempel internett), men foreløpig (oktober 2004) er dette ikke kommet i gang som hjelpemiddel for døve. Bildetelefoni over internett krever såkalt bredbånd (minimum ADSL 5 ) for å kunne fungere og vi ser også at kvaliteten på det overførte videosignalet avhenger av trafikkmengden på nettet. På tider med stor aktivitet på nettet, blir videosignalet opphakket og gjør 3 ISDN Integrated Services Digital Network 4 IP Internet Protocol 5 ADSL Asynchronous Digital Subscriber Line 24

32 tegnspråkkommunikasjon vanskelig, for ikke å si umulig. Tilgangen på bredbånd er heller ikke god over hele landet. Istedenfor IP-basert bildetelefon, kan man også bruke datamaskin med videokamera eller webkamera tilkoblet internett. Vi har her det samme problemet med variabel kvalitet. Det finnes i dag produktløsninger som kan kombinere tale, bilde og tekstkommunikasjon i samme programvare og under samme samtale. Det forventes en utvikling både på tilgang på bredbånd og kapasitet på nettverket, slik at vi kan forvente en gradvis overgang til IP-baserte systemer. Krav til bildetelefon for døve: Rikstrygdeverket Billedtelefon som hjelpemiddel (Brev) Taktile hjelpemidler Taktile hjelpmidler, dvs hjelpemidler som er basert på vibrasjon, kan benyttes for å gi en fornemmelse av takt og rytme i tale eller musikk. Brukes ofte til stimulering av døvblinde barn, men kan også benyttes av seende døve/sterkt tunghørte som støtte til munnavlesning (meget begrenset nytte og brukes sjelden). Aktuelle apparater er som følger: Håndleddsvibrator Laget for å detektere og overføre takt i talesignal. Kan være et hjelpemiddel til taletrening for døve, da det gir feedback på egen stemme Vibrasjonskasse Kasse med innebygget høyttalerelement som kan tilkobles en vanlig audioforsterker hvor man kan bruke mikrofon eller CD/Minidisk som signalkilde Vibrasjonsgulv Spesialkonstruert gulv (tregulv på flytende bjelkelag) hvor vibrasjonselementene er montert fast under golvet slik at takt og rytme samt noe melodi kan kjennes over hele eller store deler av gulvflaten. Tilsvarende vibrasjonelementer kan også monteres i møbler (sofa, lenestol, seng m.m.). Det kan benyttes vibrasjonselementer som er laget for hjemmekino eller større kinosaler. 25

33 Tolketjenesten Samtlige fylker har hjelpemiddelsentral (HMS) med egen tolketjeneste.alle oppdrag som folketrygden skal betale, bestilles gjennom tolketjenesten ved hjelpemiddelsentralen. Tolkemåter Skrivetolking Tolken skriver ned det som blir sagt ved hjelp av pc eller på papir. Aktuelt for døvblitte. Tegnspråktolking Tolken benytter døves, døvblindes tegnspråk eller tegn som støtte til tale (TSS) for å oversette fra talespråk. Stemmetolking Tolken oversetter fra tegnspråk til tale det den døve eller døvblinde formidler. Taletolking Tolken snakker tydelig og rolig via høreapparat eller samtaleforsterker til personer som har hørselsrest. Døvblindetolking Tolken bruker forskjellige metoder avhengig av om brukeren har syns-/hørselsrest, eller mangler syn og hørsel helt. Dette kan være taletolking, tegnspråktolking, tegn, håndalfabet eller tale med symbolbruk. Skrivetolking brukes også. Rettigheter i forbindelse med tolkning NB! Antall timer brukeren har rett på kan forandres! Oppgitt timetall er pr. januar Tolke- og ledsagerhjelp til døvblinde Opp til 580 timer i året for å fungere i dagliglivet. Formål tolken skal benyttes til bestemmes av brukeren selv. Eks: Bank, forsikring, møter, kurs, ferieturer, teater, innkjøp. Tolke- og ledsagerhjelp i forbindelse med medisinsk behandling og til opplæring for å bedre funksjonsevnen i dagliglivet: I tillegg For å fungere i arbeidet / i tilknytning til arbeidet: 180 t. pr. kvartal. Til utdanning for å skaffe eller beholde arbeid: Nødvendig tolke- og ledsagerhjelp. Tolkehjelp til hørselshemmede For å fungere i dagliglivet: Eks: Bank, forsikring, møter, kurs, ferieturer, teater, innkjøp: Etter behov. Foreldre med barn i skolepliktig alder kan få 100 t. tolkehjelp i året. Dvs. 30 t pr. år. or å fungere i arbeidet / i tilknytning til arbeidet: 90 t. pr. kvartal. Til utdanning for å skaffe eller beholde arbeid: Nødvendig tolke- og ledsagerhjelp. Tolk på arbeidsplass Dette er en ordning som innebærer at hørselshemmet/døvblind ansatt avgir sim individuelle rettighet når det gjelder tolking i arbeidslivet til en fellespott for arbeidsplassen. Denne ordningen er innført ved enkelte kompetansesentra. Tolkehjelp til andre forhold 26

34 Tolkehjelp på sykehus, i barnehage og skole, i forbindelse med politi og rettsvesen eller ved innhenting av informasjon fra offentlige etater: De ulike instansene betaler for oppdraget. Tolketjenesten formidler oppdrag. Kilder /henvisninger nr 0321: (SOS) Forskrift om stønad til tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde. FOR nr 57: Rundskriv til ftrl 10-7 bokstav f Folketrygden (1999). Tenger du tolk og ledsagerhjelp? Infobrosjyre 27

35 7.2.3 Kilder / lenker til leverandører / produsenter av høreapparater og tekniske hjelpemidler Kilde Enden, A (1989): Hørsel og tekniske tiltak. Rådet for tekniske tiltak for funksjonshemede. Internettadresser Audiotek AS: Audiotronics AS: Audio Consult AS: AurisMed AS: Beltone AS: Cochlear: Entific LTD: Gewa AS: GN ReSound AS: Medisan AS: MEd-El: Oticon AS: Phonak Norge AS: Sennheiser (Lydrommet AS): Starkey Norge AS: Vestfold Audio AS: 28

36 7.3 ANSKAFFELSE AV HØRSELSTEKNISKE HJELPEMIDLER Hørselstekniske hjelpemidler dekkes av Folketrygden og lånes ut til brukeren ved varig behov (dvs mer enn to år). Høreapparater tilpasses og lånes ut ved hørselssentralene eller hos privatpraktiserende øre-nese-halsspesialister, mens andre tekniske hjelpemidler lånes ut ved hjelpemiddelsentralene. INNHOLD Lovhjemler Roller og ansvar i formidlingen Anskaffelse av høreapparat Anskaffelse av andre hørselstekniske hjelpemidler Hva en søknad skal inneholde Lenke til søknadsskjemaer:

37 7.3.1 Lovhjemler Retten til å få dekket utgifter til høreapparat og andre tekniske hjelpemidler er hjemlet i Lov om folketrygd (folketrygdloven) sier at det ytes stønad til anskaffelse av høreapparat med tilbehør og individuelt tilpassede ørepropper for personer som har et høretap av et slikt omfang at høreapparat er av vesentlig betydning for hørselsfunksjonen. Andre tekniske hjelpemidler dekkes etter behov, som regel gjennom utlån fra hjelpemiddelsentralen. Folketrygdloven: Bestemmelsene om stønad til høreapparat er gitt i Forskrift om stønad til høreapparater og tinnitusmaskere. Forutsetningen for å få stønad til høreapparat og ørepropp er at det foreligger rekvisisjon fra en hørselssentral eller fra en øre-nesehalslege som fyller vilkårene som stilles i forskriften. Forskrift om stønad til høreapparater og tinnitusmaskere: Tekniske hjelpemidler, inklusiv høreapparater, er folketrygdens eiendom og skal leveres tilbake når det ikke lenger er bruk for dem Roller og ansvar i formidlingen Ved mistanke om nedsatt hørsel tar man kontakt med primærlegen for å få en henvisning til spesialisthelsetjenesten. Hvis det viser seg at høreapparat er nødvendig, vil spesialisthelsetjenesten ta ansvar for å søke Arbeids- og velferdsetaten om stønad. Ved behov for andre hørselstekniske hjelpemidler har kommunehelsetjenesten et ansvar i hele anskaffelsesprosessen Anskaffelse av høreapparat Ved hørselssentralen eller hos en privatpraktiserende legespesialist foretas en medisinsk diagnostisering. Når et hørselstap er påvist, og det er behov og ønske om høreapparat, starter en utprøvingsperiode hvor man skal finne frem til et velfungerende høreapparat. Det er anledning til, og ofte en nødvendighet, å prøve flere typer apparater for å kunne finne den optimale løsningen. Etter endt utprøving går man til regelmessig kontroll. I henhold til dagens regelverk kan det ytres stønad til gjenanskaffelse av høreapparater etter seks år eller hvis utprøving av nytt høreapparat har vist å gi en 2

38 vesentlig bedre hørselsfunksjon. Det gis også stønad til nye apparater før det har gått seks år hvis personen er under 18 år og har mistet eller ødelagt høreapparatet under lek eller annen aktivitet som er normal for alderen. Reparasjoner av høreapparatene dekkes også gjennom folketrygden, mens service vanligvis dekkes av brukeren selv. Høreapparatformidlingen er under revidering (januar 08). Det ventes nye ordninger for tilpassing, men den økonomiske støtten forventes å forbli uendret Anskaffelse av andre hørselstekniske hjelpemidler Hjelpemiddelsentralene har et overordnet og koordinerende ansvar for formidling av hjelpemidler til funksjonshemmede. De yter tjenester på andrelinjenivå og har en rådgivnings- og veiledningsfunksjon overfor helsetjenesten i kommunen. Kommunehelsetjenesten har ansvar for kartlegging, utlevering og oppfølging samt opplæring der man kan forvente at de har kunnskaper om hjelpemidlene. Representanter fra kommunen bistår i søknadsprosessen og i kontakten med hjelpemiddelsentralen. Hjelpemiddelsentralen leverer hjelpmidlene til lokalt mottakssted, og kommunen sørger for utlevering og montering. Det kan ikke forventes at kommunen har tilstrekkelige kunnskaper om skolehjelpemidler, slik at kartlegging og formidling av skolehjelpemidler foretas som regel av personer med hørselsfaglig kompetanse, som for eksempel rådgivere fra kompetansesentra i statped-systemet. Også montering av denne type hjelpemidler foretas av fagfolk. Ved behov for utprøving av hjelpemidler i forkant av søknad, kan man i samarbeid med fagfolk melde behovet til hjelpemiddelsentralen ved hjelp av utprøvingsskjema. Lenke til Arbeids- og velferdsetatens hjelpemiddelsider: Hva en søknad skal inneholde Funksjonsbeskrivelse og begrunnelse En funksjonsbeskrivelse har til hensikt å gi tilstrekkelig opplysninger for å sikre søkeren en god hjelpemiddelløsning. Den skal inneholde opplysninger om diagnose og de praktiske problemer den medfører. Beskrivelsen bør inneholde informasjon om livssituasjon med henhold til skole, bolig, familie, fritid osv. som er relevant for problemstillingen. Deretter beskrives hvordan problemene er tenkt løst. Det kan også være aktuelt å informere om hvilke andre tiltak som er prøvd og hvordan de fungerte. Behovet for begrunnelse vil variere noe ut i fra hvilken problematikk det dreier seg om og hvilke hjelpemidler det søkes om. 3

39 Liste over hjelpemidler som ønskes Det kan søkes om hjelpemidler som er prisforhandlet gjennom NAV. I enkelte tilfeller kan det søkes om dispensasjon for hjelpemidler som ikke er prisforhandlet forutsatt at det ikke finnes tilsvarende produkter i sortimentet. Det er ikke anledning til å kreve hjelpemidler av et spesielt merke. Hjelpemiddelsentralene skal sørge for at de funksjonelle behov avhjelpes på beste måte for brukeren og på lavest mulige effektive kostnadsnivå. Vedlegg til søknadsskjema Behov for vedlegg er avhengig av problematikken som skal avhjelpes. Eksempler på vedlegg som benyttes kan være: Utredninger fra faglige instanser, audiogram etc. Individuelle opplæringsplaner (IOP) hvis det er relevant for problemløsningen. Individuelle planer (IP). Hvordan inngår bruken av det omsøkte hjelpemidlet i en bredere rehabiliteringsplan eller attføringsplan i forhold til hva det tekniske utstyret skal brukes til, og hvordan skal det brukes? I en IP skal behovsbeskrivelsen være av en slik art at det ikke er nødvendig å søke på nytt når det er behov for ny tilpasning eller nye hjelpemidler. (Det krysses av for individuell plan under punkt 2 på søknadsskjemaet). For yrkesrettet attføring når handlingsplanen for attføring også omfatter behov for tekniske hjelpemidler Lenke til søknadsskjemaer: 2F@key+%3D

40 7.4 DIGITALE KAMERAER OG DATAMASKINER Forfatter: Anne Tolgensbakk, Møller kompetansesenter, Red INNHOLD DIGITALT KAMERA SOM KOMMUNIKASJONSHJELPEMIDDEL DATA SOM TEKNISK HJELPEMIDDEL FOR DØVE BARN AKTUELLE NETTADRESSER OG RAPPORTER... 3 Lov om folketrygd (folketrygdloven) og forskrift DE TIL ENVHVER TID GJELDENDE RETNINGSLINJER FINNES PÅ NAV SINE HJEMMESIDER 1

Høreapparater 01.10.2015-30.09.2017

Høreapparater 01.10.2015-30.09.2017 Produktinformasjon Dette kapitlet omfatter generell informasjon om høreapparater, ørepropper, batterier og annet tilbehør, samt tinnitusmaskerere. Høreapparat Et høreapparat gir forsterkning av lyd. Forsterkningen

Detaljer

Større frihet. Hørselstekniske hjelpemidler. med hørselstekniske hjelpemidler. Alf Vigrestad. AB - Cochleaimplantat. ved

Større frihet. Hørselstekniske hjelpemidler. med hørselstekniske hjelpemidler. Alf Vigrestad. AB - Cochleaimplantat. ved AB - Cochleaimplantat Større frihet Varslingshjelpemidler Høst 2009 med hørselstekniske hjelpemidler ved Side: 1 Del 1: Generelt Hørselsteknisk hjelpemidler Valg av hjelpemidler Del 2: Produkt informasjon

Detaljer

RAPPORT OM AKUSTIKK- OG LYSFORHOLD I UNDERVISNINGSROM.

RAPPORT OM AKUSTIKK- OG LYSFORHOLD I UNDERVISNINGSROM. II Strandveien barnehage Att: Styrer Anders Lindstrøm 7790 Malm. Vår dato: 16.06.14 Saksbehandler: Frank A Stene RAPPORT OM AKUSTIKK- OG LYSFORHOLD I UNDERVISNINGSROM. Måling foretatt: 03.06.14 Sted: Strandveien

Detaljer

Hører du meg nå? Har du spørsmål ta kontakt med:

Hører du meg nå? Har du spørsmål ta kontakt med: Denne veilederen er laget i forbindelse med prosjektet, som er et samarbeid mellom Statped og St. Olavs Hospital. Prosjektet er finansiert gjennom Ekstrastiftelsen. Hørselshemmedes landsforbund (HLF) er

Detaljer

Hører du meg nå? Tips og råd til hvordan du kan tilrettelegge for best mulig bruk av hørselstekniske hjelpemidler for barn med cochleaimplantat.

Hører du meg nå? Tips og råd til hvordan du kan tilrettelegge for best mulig bruk av hørselstekniske hjelpemidler for barn med cochleaimplantat. Tips og råd til hvordan du kan tilrettelegge for best mulig bruk av hørselstekniske hjelpemidler for barn med cochleaimplantat. Ofte stilte spørsmål sett fra en lærers perspektiv Er det noen spesielle

Detaljer

Lukker du ørene for skolens støy?

Lukker du ørene for skolens støy? Lukker du ørene for skolens støy? LANDSDEKKENDE VIDEREGÅENDE SKOLE OG KOMPETANSESENTER FOR TUNGHØRTE Ringeriksvegen 77, 3400 Lier, www.statped.no/briskeby guide til et godt arbeids- og læringsmiljø 3 Innhold

Detaljer

Hørselshemmede -tilrettelegging og universell utforming. Kort presentasjon

Hørselshemmede -tilrettelegging og universell utforming. Kort presentasjon Hørselshemmede -tilrettelegging og universell utforming Kort presentasjon Krav til universell utforming Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 9 Plikt til generell tilrettelegging Bestemmelsen gir både

Detaljer

"Erstatningssanser" Manglende eller dårlig fungerende hørsel blir ofte forsøkt kompensert ved at man benytter andre sanser i større grad.

Erstatningssanser Manglende eller dårlig fungerende hørsel blir ofte forsøkt kompensert ved at man benytter andre sanser i større grad. Generelle krav til bygninger for hørselshemmede Møller kompetansesenter skal betjene hørselshemmede brukere, og en økende andel av ansatte er også selv hørselshemmet. Dette skal man ta spesielt hensyn

Detaljer

Barn med funksjonshemming i barnehage og skole. Barn med nedsatt hørsel

Barn med funksjonshemming i barnehage og skole. Barn med nedsatt hørsel Barn med funksjonshemming i barnehage og skole Barn med nedsatt hørsel ELEVER MED FUNKSJONSHEMMING Hørsel 4-1 SINTEF/NLS- 1997 Hva vil det si å være hørselshemmet? Hørselshemming 1 av 10 har nedsatt hørsel

Detaljer

Ulike støypropper Ulike støybilder Ulike kundeønsker

Ulike støypropper Ulike støybilder Ulike kundeønsker Støypropper Ulike støypropper Ulike støybilder Ulike kundeønsker Tilpassende støypropper etter dine behov og ønsker Spesialstøpte propper Her er en kort presentasjon om hver enkelt propp, du kan lese mer

Detaljer

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET?

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? SLIK FÅR DU EN BEDRE HVERDAG I 2020 er en million nordmenn hørselshemmet www.hlf.no DU ER IKKE ALENE Om lag 275.000 nordmenn i yrkesaktiv alder har det som deg. Denne brosjyren

Detaljer

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 -

Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser - 1 - Innhold Hva er et cochleaimplantat?... 5 Hvem får cochleaimplantat?... 5 Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonsnedsettelser... 7 Tilrettelegging,

Detaljer

Eva-Signe Falkenberg

Eva-Signe Falkenberg SPRÅK OG SOSIALISERING HOS TUNGHØRTE, DØVBLITTE OG COCHLEAIMPLANTERTE BARRIERER OG MULIGHETER Eva-Signe Falkenberg SPED 1010 21 03 2006 DISPOSISJON Innledning Definisjoner døve døvblitte tunghørte Betegnelser

Detaljer

BRUKERVEILEDNING for Falck 1005 Stemmeforsterker Varenr.: 151 070

BRUKERVEILEDNING for Falck 1005 Stemmeforsterker Varenr.: 151 070 BRUKERVEILEDNING for Falck 1005 Stemmeforsterker Varenr.: 151 070 NB: Må lades 4 timer før første gangs bruk (kan testes/brukes under lading)! Versjon juli 2006 Innhold Bruksområder for Falck 1005 StemmeForsterker....

Detaljer

Bruksanvisning. Teleslyngeforsterker med skrankeslynge LIC-Sound Service. Vestfold Audio AS. Art.nr. LIC-SS. HMS art.nr. --

Bruksanvisning. Teleslyngeforsterker med skrankeslynge LIC-Sound Service. Vestfold Audio AS. Art.nr. LIC-SS. HMS art.nr. -- Bruksanvisning Teleslyngeforsterker med skrankeslynge LIC-Sound Service Art.nr. LIC-SS HMS art.nr. -- Vestfold Audio AS Innholdsfortegnelse Teknisk informasjon... 2 Innledning... 3 Dette bør du lese...

Detaljer

Teleslyngekoffert med aktiv høyttaler og 2 mikrofoner

Teleslyngekoffert med aktiv høyttaler og 2 mikrofoner Varenr. 1290 Teleslyngekoffert med aktiv høyttaler og 2 mikrofoner Brukerhåndbok Dok. nr.: 0605C Dato: 2016.07.19 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 2. Oversikt 3 I kofferten 3 Tilkoblinger 3 3. Komme

Detaljer

Bruksanvisning. Forsterker med 2 mikrofoninnganger, fjernkontroll og rom for 4 mikrofonmottakere ALBASE4+

Bruksanvisning. Forsterker med 2 mikrofoninnganger, fjernkontroll og rom for 4 mikrofonmottakere ALBASE4+ Bruksanvisning Forsterker med 2 mikrofoninnganger, fjernkontroll og rom for 4 mikrofonmottakere ALBASE4+ Modulær stemmeforsterker for AudioLink mikrofonmottakere. Dok.nr.: 1141A1 Dato: 2013-02-13 Sandefjord

Detaljer

1.1 ØRETS ANATOMI OG FYSIOLOGI. Grunnleggende innføring i hvordan øret er bygd opp og hvordan det tekniske systemet gjør at vi kan oppfatte lyd

1.1 ØRETS ANATOMI OG FYSIOLOGI. Grunnleggende innføring i hvordan øret er bygd opp og hvordan det tekniske systemet gjør at vi kan oppfatte lyd 1.1 ØRETS ANATOMI OG FYSIOLOGI Forfatter: Olav Overvik, Møller kompetansesenter Grunnleggende innføring i hvordan øret er bygd opp og hvordan det tekniske systemet gjør at vi kan oppfatte lyd Stikkord:

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir NAV Hjelpemiddelsentral Troms Tromsø 13.11.2013 Brynja Gunnarsdóttir Oppdrag: Fysioterapeuters rolle og oppgaver i samarbeid mellom NAV hjelpemiddelsentral og kommunene NAV, 13.11.2013 Side 2 Kommunens

Detaljer

Dersom den skal brukes med halsslynge(160838) må det være med i bestillingen/søknaden. Hodetelefon medfølger.

Dersom den skal brukes med halsslynge(160838) må det være med i bestillingen/søknaden. Hodetelefon medfølger. Hørsel Oppdatert 090514 Hjelpemidlene som vises i oversikten lagerføres ved NAV Hjelpemiddelsentral. Når man søker eller bestiller disse hjelpemidlene er leveringstiden kort. I oversikten henviser vi til

Detaljer

Bruk og stell av høreapparater. Sigrid Hagaseth Haug

Bruk og stell av høreapparater. Sigrid Hagaseth Haug Bruk og stell av høreapparater Sigrid Hagaseth Haug Introduksjon Litt om hørselsfunksjonen og hørselstap Litt om geriatri og hørsel Om forskjellige høreapparater Hva et høreapparat består av Hvordan holde

Detaljer

Bestillingsordning hørselstekniske hjelpemidler

Bestillingsordning hørselstekniske hjelpemidler Lyttesystem basert på IR-overføring 189217 IR sender Swing analog Kombinert sender / lader Rekkevidde ca. 15m Gewa AS 1104272 Kan lade et ekstra batteri. Ladetid 5 timer ( 2,5 timer for 90%) 189218 IR

Detaljer

Noen lydtekniske begreper

Noen lydtekniske begreper Noen lydtekniske begreper Ordet AKUSTIKK brukes mest om lydforholdene i et rom o God AKUSTIKK er når tale oppfattes lett i hele lokalet o God AKUSTIKK er når musikk oppfattes fyldig og varm i hele lokalet

Detaljer

Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP

Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP Å FORSTÅ ET HØRSELSTAP Hvordan vet du at du har et hørselstap? Sannsynligvis er du den siste som oppdager det. De fleste hørselstap kommer gradvis, og kanskje oppdager du det ikke selv i starten. Mennesker

Detaljer

LYDFORHOLD i Skoler, barnehager og arbeidssituasjoner

LYDFORHOLD i Skoler, barnehager og arbeidssituasjoner LYDFORHOLD i Skoler, barnehager og arbeidssituasjoner v/ Anders Homb Dr.ing SINTEF-Byggforsk Trondheim SINTEF Byggforsk 1 Alternativ tittel: Akustikk og skoleutforming på kollisjonskurs Ingen evaluering

Detaljer

Spesialstøpte propper. Her er en kort presentasjon om hver enkelt propp, du kan lese mer utdypende om hver enkelt på de neste sidene.

Spesialstøpte propper. Her er en kort presentasjon om hver enkelt propp, du kan lese mer utdypende om hver enkelt på de neste sidene. Støypropper Tilpassende støypropper etter dine behov og ønsker Spesialstøpte propper Her er en kort presentasjon om hver enkelt propp, du kan lese mer utdypende om hver enkelt på de neste sidene. Alle

Detaljer

FM-system CM-1. Bruker- og vedlikeholdsveiledning. FM-system CM-1

FM-system CM-1. Bruker- og vedlikeholdsveiledning. FM-system CM-1 FM-system CM-1 Bruker- og vedlikeholdsveiledning FM-system CM-1 FM-system CM-1, komplett HMS art. nr. 148430 Art. nr. 1104956 CM-1, sender HMS art. nr. 135064 Art. nr. 1104955 CM-1, mottaker HMS art. nr.

Detaljer

Enda bedre hørsel. Bruk av høreapparat på en funksjonell måte

Enda bedre hørsel. Bruk av høreapparat på en funksjonell måte Enda bedre hørsel Bruk av høreapparat på en funksjonell måte Velkommen tilbake til en verden fylt av lyder Nå som du har tatt steget ut for å utbedre hørselen, vil du se at enkelte justeringer vil være

Detaljer

HØR HER! Håndbok om høreapparat og hørselstekniske hjelpemidler. Denne boken tilhører:

HØR HER! Håndbok om høreapparat og hørselstekniske hjelpemidler. Denne boken tilhører: HØR HER! Håndbok om høreapparat og hørselstekniske hjelpemidler Denne boken tilhører: 2 Unngå bakgrunnsstøy. INNHOLDSFORTEGNELSE HØREAPPARAT Høreapparatmodell Batteri, propper, slange/receiver Kontaktperson

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentral Møre og Romsdal. Varslingshjelpemidler for hørselshemmede

NAV Hjelpemiddelsentral Møre og Romsdal. Varslingshjelpemidler for hørselshemmede NAV Hjelpemiddelsentral Møre og Romsdal Varslingshjelpemidler for hørselshemmede Trådløst varslingsutstyr NAV, 07.06.2017 Side 2 Har en høreapparatbruker behov for varslingshjelpemidler? Ja! Selv om høreapparatene

Detaljer

Brukerhåndbok. Varenr Artikkelnr. UNO-863 HMS-nr.: Høyttaler for TV-lytting Med forsterker og trådløs overføring fra TV

Brukerhåndbok. Varenr Artikkelnr. UNO-863 HMS-nr.: Høyttaler for TV-lytting Med forsterker og trådløs overføring fra TV Varenr. 1561 Artikkelnr. UNO-863 HMS-nr.: 233385 Høyttaler for TV-lytting Med forsterker og trådløs overføring fra TV Brukerhåndbok Dok. nr.: 2438A1 Dato: 2017.04.21 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Hvordan lade Conversor Pro 6. Klargjøring av Conversor Pro første gang 7. Sjekk om høreapparatet virker 7

Innholdsfortegnelse. Hvordan lade Conversor Pro 6. Klargjøring av Conversor Pro første gang 7. Sjekk om høreapparatet virker 7 Bruksanvisning 1 2 Innholdsfortegnelse Introduksjon 4 Hvordan lade Conversor Pro 6 Klargjøring av Conversor Pro første gang 7 Sjekk om høreapparatet virker 7 Klargjøring av sender 7 Bruk av retnings- og

Detaljer

Bildetolktjenesten Et tilbud om tolk i arbeid og fritid

Bildetolktjenesten Et tilbud om tolk i arbeid og fritid Bildetolktjenesten Et tilbud om tolk i arbeid og fritid Fleksibilitet - Tilgjengelighet - Deltagelse NAV, 06.02.2013 Side 2 Hva er Bildetolktjenesten? En nasjonal tjeneste Betjenes av tre regioner (Oslo

Detaljer

COCHLEAIMPLANTAT INNHOLD

COCHLEAIMPLANTAT INNHOLD 8 COCHLEAIMPLANTAT INNHOLD 8.1 COCHLEAIMPLANTAT (CI)... 2 8.1.1 Hva er et cochleaimplantat... 2 8.1.2 Hvordan fungerer CI?... 3 8.1.3 Hvilke CI-apparater tilbys i Norge... 3 8.1.4 Fremtidens implantater...

Detaljer

Støy og hørsel. En kort beskrivelse av støy og støykilder. Hvorfor unngå disse?

Støy og hørsel. En kort beskrivelse av støy og støykilder. Hvorfor unngå disse? Støy og hørsel 4 En kort beskrivelse av støy og støykilder. Hvorfor unngå disse? Denne brosjyren er nummer 4 i en serie fra Widex om hørsel og høreapparater. Hva er støy? I vårt samfunn blir vi stadig

Detaljer

BRUKERVEILEDNING for Falck 1003 Stemmeforsterker Varenr.: 151 050

BRUKERVEILEDNING for Falck 1003 Stemmeforsterker Varenr.: 151 050 BRUKERVEILEDNING for Falck 1003 Stemmeforsterker Varenr.: 151 050 NB: Må lades 4 timer før første gangs bruk (kan testes/brukes under lading)! Versjon november 2005 Innhold Bruksområder for Falck 1003

Detaljer

Bruksanvisning MAXI Samtaleforsterker BE2020 Art.nr. 1235

Bruksanvisning MAXI Samtaleforsterker BE2020 Art.nr. 1235 HMS art.nr. 160893 Bruksanvisning MAXI Samtaleforsterker BE2020 Art.nr. 1235 2014-08-28 Dok.nr.: 0156B1 Vestfold Audio AS Sandefjord Innholdsfortegnelse Teknisk informasjon... 2 Innledning... 3 Dette bør

Detaljer

Å forstå et hørselstap

Å forstå et hørselstap Å forstå et hørselstap www.gewa.no Hvordan vet du at du har et hørselstap? Sannsynligvis er du den siste som oppdager det. De fleste hørselstap kommer gradvis slik at du ikke oppdager det før det blir

Detaljer

Vi har to ører. Derfor er det en god ide å bruke høreapparater på begge ørene.

Vi har to ører. Derfor er det en god ide å bruke høreapparater på begge ørene. Vi har to ører 8 Derfor er det en god ide å bruke høreapparater på begge ørene. Denne brosjyren er nummer 8 i en serie fra Widex om hørsel og tilhørende emner. Hør verden rundt deg Det å kunne høre og

Detaljer

Varenr Artikkelnr. LYDPUTE2 HMS-nr.: Lydpute for TV-lytting med trådløs mottaker. Brukerhåndbok. Dok. nr.: 2449A1 Dato:

Varenr Artikkelnr. LYDPUTE2 HMS-nr.: Lydpute for TV-lytting med trådløs mottaker. Brukerhåndbok. Dok. nr.: 2449A1 Dato: Varenr. 1560 Artikkelnr. LYDPUTE2 HMS-nr.: 233378 Lydpute for TV-lytting med trådløs mottaker Brukerhåndbok Dok. nr.: 2449A1 Dato: 2017.04.21 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 2. Oversikt 4 Lydputen

Detaljer

Roger TM. på jobb. Fokuser på det som sies, ikke på å høre

Roger TM. på jobb. Fokuser på det som sies, ikke på å høre Roger TM på jobb Fokuser på det som sies, ikke på å høre Kommuniser, delta, bidra Den moderne arbeidsplassen kan være et utfordrende lyttemiljø. Det er også et sted der vellykket kommunikasjon er vesentlig.

Detaljer

Bruksanvisning. Samtaleforsterker MAXI. Vestfold Audio AS. Art.nr. BE2020. HMS art.nr. 160893

Bruksanvisning. Samtaleforsterker MAXI. Vestfold Audio AS. Art.nr. BE2020. HMS art.nr. 160893 Bruksanvisning Samtaleforsterker MAXI Art.nr. BE2020 HMS art.nr. 160893 Vestfold Audio AS Innholdsfortegnelse Teknisk informasjon... 2 Innledning... 3 Dette bør du lese... 3 Enhetens kontroller og tilkoblinger...

Detaljer

AudioKonf Konferanseromsystem KonfMic mikrofoner HMS-nr.: KonfMixer lydprosessor HMS-nr.:

AudioKonf Konferanseromsystem KonfMic mikrofoner HMS-nr.: KonfMixer lydprosessor HMS-nr.: Varenr. 1548 Artikkelnr. AudioKonf AudioKonf Konferanseromsystem KonfMic mikrofoner HMS-nr.: 233375 KonfMixer lydprosessor HMS-nr.: 233373 Brukerhåndbok Dok. nr.: 2427A1 Dato: 2017.04.21 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Ett komplett varslingssystem med markedets beste teknikk og muligheter.

Ett komplett varslingssystem med markedets beste teknikk og muligheter. Ett komplett varslingssystem med markedets beste teknikk og muligheter. Alle har rett til trygghet. Med en diskret varsler på håndleddet kan du koble av. Lynx MiniVib er markedets mest innovative varslingsprodukt.

Detaljer

handsfree BTE induktor for mobiltelefoner

handsfree BTE induktor for mobiltelefoner handsfree BTE induktor for mobiltelefoner N bruksanvisning andre ressurser finner du på www.phonicear.dk innholdsfortegnelse SILHOUETTE funksjon............................ 1 SILHOUETTE utstyr..............................

Detaljer

HMS art.nr.. FlexiSound. Bruksanvisning. Domino Classic Samtaleforsterker BE8017 (BE2250/2270) Dok.nr.: 0642A.

HMS art.nr.. FlexiSound. Bruksanvisning. Domino Classic Samtaleforsterker BE8017 (BE2250/2270) Dok.nr.: 0642A. Bruksanvisning Domino Classic Samtaleforsterker BE8017 (BE2250/2270) 2012-03-21 Dok.nr.: 0642A Vestfold Audio AS 1 Innholdsfortegnelse Viktige sikkerhetsinstruksjoner... 3 Knapper og tilkoblinger... 4

Detaljer

EPILEPSI OG VARSLINGSHJELPEMIDLER

EPILEPSI OG VARSLINGSHJELPEMIDLER EPILEPSI OG VARSLINGSHJELPEMIDLER ABILIA SKREDDERSYR KOMPLETTE LØSNINGER Vi har et utvalg av hjelpemidler og mange års erfaring innenfor dette feltet. Ta gjerne kontakt med oss, så hjelper vi til med å

Detaljer

Telefonforsterker AmpliPOWER40

Telefonforsterker AmpliPOWER40 Telefonforsterker Brukerveiledning Telefonforsterker AmpliPOWER40 AmpliPOWER40 HMS art. nr. 160777 Bestillingsnr.: 1106030 INNHOLDSFORTEGNELSE Telefonforsterker... 1 Innledning... 3 Advarsel... 3 Skisser

Detaljer

PhotoPHONE 100 Foto ID Forsterker Telefon

PhotoPHONE 100 Foto ID Forsterker Telefon PhotoPHONE 100 Foto ID Forsterker Telefon Norsk!1 INNHOLD INNHOLD INTRODUKSJON... 3 Pakke ut Telefonen.. 4 BESKRIVELSE... 5 Generell Beskrivelse... 5 INSTALLASJON... 7 Sette Opp... 7 Vegg Montering...

Detaljer

FlexiSound Bruksanvisning MINO Samtaleforsterker, BE2030

FlexiSound Bruksanvisning MINO Samtaleforsterker, BE2030 Bruksanvisning MINO Samtaleforsterker, BE2030 2013-01-02 Dok.nr.: 0638A Vestfold Audio AS 1 Innholdsfortegnelse Viktige sikkerhetsinstruksjoner... 3 Knapper og tilkoblinger... 3 Ta apparatet i bruk (montering)...

Detaljer

Enkelt å ringe med Roger Håndbok

Enkelt å ringe med Roger Håndbok Enkelt å ringe med Roger Håndbok Det å ringe er fremdeles en av de største utfordringene for personer med stort til svært stort hørselstap. Roger-produkter fra Phonak sender enkelt innringerens stemme

Detaljer

HØRSELSHJELPEMIDLER PRODUKTKATALOG 2018

HØRSELSHJELPEMIDLER PRODUKTKATALOG 2018 HØRSELSHJELPEMIDLER PRODUKTKATALOG 2018 TV 200 - Trådløs stereo IR lyttebøyle med innebygd mikrofon for omgivelseslyd og samtale. - Kvalitetslyd med forsterkning opp til 112 db. - Volum-, tone- og balansekontroll.

Detaljer

Roger TM. for små barn. Når et barn kan høre flere ord, life is on

Roger TM. for små barn. Når et barn kan høre flere ord, life is on Roger TM for små barn Når et barn kan høre flere ord, life is on Ørene er døråpninger til hjernen Ørene fanger opp lyder fra omgivelsene og sender dem til hjernen. Det er hjernen som behandler og gir

Detaljer

Comfort Contego Bruksanvisning

Comfort Contego Bruksanvisning Norge Comfort Contego Bruksanvisning Les bruksanvisningen før du tar i bruk dette produktet. Comfort Contego T800 Sender Comfort Contego R800 Mottaker Innholdsfortegnlese Sida Introduksjon 3 Innhold 4

Detaljer

Alle hjelpemidler på denne listen kan beholdes av kommunen.

Alle hjelpemidler på denne listen kan beholdes av kommunen. NAV Hjelpemiddelsentral Buskerud Bestillingsordningen Produktliste 3:3 Hørselshjelpemidler (Produktliste 1:3 Produktliste, uten syns-/hørselshjelpemidler) (Produktliste 2:3 synshjelpemidler) sist endret:

Detaljer

FlexiBlink Bruksanvisning IRIS Mottaker med display, lys, lyd og tale B-DISe

FlexiBlink Bruksanvisning IRIS Mottaker med display, lys, lyd og tale B-DISe Bruksanvisning IRIS Mottaker med display, lys, lyd og tale B-DISe 2012-03-15 Dok.nr.: 0304B Vestfold Audio AS 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Rekkevidde... 3 Iris-pakken inneholder... 4 Brukerveiledning...

Detaljer

SLIK FUNGERER ET HØREAPPARAT

SLIK FUNGERER ET HØREAPPARAT SLIK FUNGERER ET HØREAPPARAT Skal du prøve høreapparater for første gang? Høreapparatene hjelper deg å høre de fleste lyder bedre, og tale blir enklere å forstå. En liten bedring i hørselen kan bety mye.

Detaljer

UNO Stemmeforsterker oppladbar m/ 1 mikrofonmottaker

UNO Stemmeforsterker oppladbar m/ 1 mikrofonmottaker UNO Stemmeforsterker oppladbar m/ 1 mikrofonmottaker Varenr. 1477 Artikkelnr. UNO HMS-nr.: 217359 Brukerhåndbok Dok. nr.: 2336A1 Dato: 2016.06.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 2. Oversikt 3 UNO 3

Detaljer

Hva er et hørselstap?

Hva er et hørselstap? Hva er et hørselstap? Og hvorfor hjelper ikke all5d hjelpemidler? Peder O. Laugen Heggdal Hva er hørsel? Formen på ytre øret påvirker lyden vi 5l slu@ hører Lydene spre@er fram og 5lbake i hudfoldene Noen

Detaljer

Headset gjør deg effektiv og fri. Vi har løsningen på effektiv telekommunikasjon

Headset gjør deg effektiv og fri. Vi har løsningen på effektiv telekommunikasjon Headset gjør deg effektiv og fri Vi har løsningen på effektiv telekommunikasjon Jabra GN 9300 serien Trådløse headset også for PC basert IP-telefoni Trådløse Jabra GN 9350 med hodebøyle. Nakkebøyle og

Detaljer

Lydoverfølsomhet og støypropper. Risiko? Alternativer?

Lydoverfølsomhet og støypropper. Risiko? Alternativer? Lydoverfølsomhet og støypropper. Risiko? Alternativer? NAV dekker støypropper Brukere kan søke NAV Hjelpemiddelsentral om å få dekket støypropp etter folketrygdlovens 10-7 bokstav a (Aktivitetshjelpemidler

Detaljer

Et hørselsproblem (1)

Et hørselsproblem (1) Et hørselsproblem (1) I videoen går audiografen gjennom flere prosesser for å diagnostisere hvilken type hørselstap det kan være. Konsultasjon: Spør pasienten om hva han selv mener, og hva han kan ha problemer

Detaljer

Informasjon og priser på digital trygghetsalarm i utgave CareIP og CareIP-M

Informasjon og priser på digital trygghetsalarm i utgave CareIP og CareIP-M Til Fra : Båtsfjord kommune v/ Elin Karlsen : Tryggitel AS v/ Arne Sporild Dato : 18.02.2013 Informasjon og priser på digital trygghetsalarm i utgave CareIP og CareIP-M Vi viser til henvendelse mottatt

Detaljer

HØRSELSHJELPEMIDLER PRODUKTKATALOG 2019

HØRSELSHJELPEMIDLER PRODUKTKATALOG 2019 HØRSELSHJELPEMIDLER PRODUKTKATALOG 2019 TV 200 - Trådløs stereo IR lyttebøyle med innebygd mikrofon for omgivelseslyd og samtale. - Kvalitetslyd med forsterkning opp til 112 db. - Volum-, tone- og balansekontroll.

Detaljer

Bestillingsordning hørselstekniske hjelpemidler

Bestillingsordning hørselstekniske hjelpemidler Post 1 - Lytting IR 233455 IR sender Swing Toslink Kombinert sender / lader Trådløs IR - overføring fra radio, TV eller annen lydkilde. Rekkevidde ca. 15m Kan lade et ekstra batteri. 233456 IR mottaker

Detaljer

Dersom den skal brukes med halsslynge(160838) må det være med i bestillingen/søknaden. Hodetelefon medfølger.

Dersom den skal brukes med halsslynge(160838) må det være med i bestillingen/søknaden. Hodetelefon medfølger. Hørsel Oppdatert 180817 Hjelpemidlene som vises i oversikten lagerføres ved NAV Hjelpemiddelsentral. Når man søker eller bestiller disse hjelpemidlene er leveringstiden kort. I oversikten henviser vi til

Detaljer

Bestillingsordning hørselstekniske hjelpemidler

Bestillingsordning hørselstekniske hjelpemidler Post 1 - Lytting IR 233455 IR sender Swing Toslink Kombinert sender / lader Trådløs IR - overføring fra radio, TV eller annen lydkilde. Rekkevidde ca. 15m Kan lade et ekstra batteri. 233456 IR mottaker

Detaljer

Roger TM. i utfordrende lyttesituasjoner. Hør bedre i støy og på avstand

Roger TM. i utfordrende lyttesituasjoner. Hør bedre i støy og på avstand Roger TM i utfordrende lyttesituasjoner Hør bedre i støy og på avstand Løser utfordrende lyttesituasjoner Dagens høreapparatteknologi gjør en utmerket jobb med å forbedre taleoppfattelsen, men selv de

Detaljer

Varenr Artikkelnr. KOLIBRI HMS-nr.: Varslingsmottaker med lys, lyd og tale. KOLIBRI. Brukerhåndbok. Dok. nr.: 0633 C Dato:

Varenr Artikkelnr. KOLIBRI HMS-nr.: Varslingsmottaker med lys, lyd og tale. KOLIBRI. Brukerhåndbok. Dok. nr.: 0633 C Dato: Varenr. 1371 Artikkelnr. KOLIBRI HMS-nr.: 189161 Varslingsmottaker med lys, lyd og tale. KOLIBRI Brukerhåndbok Dok. nr.: 0633 C Dato: 2017.03.06 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 2. Oversikt 3 I pakken

Detaljer

BALANSERTE KABLER OG PLUGGER

BALANSERTE KABLER OG PLUGGER BALANSERTE KABLER OG PLUGGER XLR/CANON Som regel balansert Dette er den pluggen som regnes som profesjonell standard fordi den er balansert, robust og låsbar. BALANSERTE KABLER OG PLUGGER JACK/PHONE/TRS

Detaljer

NÅR NOEN DU KJENNER HAR NEDSATT HØRSEL

NÅR NOEN DU KJENNER HAR NEDSATT HØRSEL NÅR NOEN DU KJENNER HAR NEDSATT HØRSEL Ta det første steget Følgene av hørselstap er ikke begrenset til å gjelde bare den hørselshemmede personen. Hørselstap har også en stor innvirkning på familie, venner

Detaljer

UniVox P LooP 2.0 teleslyngekoffert

UniVox P LooP 2.0 teleslyngekoffert UniVox P LooP 2.0 teleslyngekoffert Bruker- og vedlikeholdsveiledning Kofferten kan leveres med mange alternative mikrofonvarianter. Kontakt Gewa AS for mer informasjon. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE UniVox P-LooP

Detaljer

Hørselvern. Det beste utvalg av støy og musikk propper MEDUS AS

Hørselvern. Det beste utvalg av støy og musikk propper MEDUS AS Hørselvern Det beste utvalg av støy og musikk propper MEDUS AS Propper Du må beskytte hørselen og ha et godt liv UNNGÅ HØRSELSKADER Mennesker som har pådratt seg tinnitus eller nedsatt hørsel som følge

Detaljer

Roger TM. Dynamic SoundField Sett i kontakten, slå på systemet og undervis

Roger TM. Dynamic SoundField Sett i kontakten, slå på systemet og undervis Roger TM Dynamic SoundField Sett i kontakten, slå på systemet og undervis Hvorfor SoundField er viktig God hørsel i klasserommet er viktig for elever for virkelig å utvikle seg og få den beste læringsopplevelsen.

Detaljer

Brukerhåndbok. Varslingsmottaker med display, lys, lyd og tale. AURORA. Varenr Artikkelnr. AURORA HMS-nr.:

Brukerhåndbok. Varslingsmottaker med display, lys, lyd og tale. AURORA. Varenr Artikkelnr. AURORA HMS-nr.: Varenr. 1370 Artikkelnr. AURORA HMS-nr.: 189162 Varslingsmottaker med display, lys, lyd og tale. AURORA Brukerhåndbok Dok. nr.: 0593 C Dato: 2017.01.18 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 2. Oversikt 3

Detaljer

DUO Stemmeforsterker oppladbar og med en mikrofonmottaker

DUO Stemmeforsterker oppladbar og med en mikrofonmottaker DUO Stemmeforsterker oppladbar og med en mikrofonmottaker Varenr. 1580 Artikkelnr. DUO-1ML HMS-nr.:234186 Brukerhåndbok Dok. nr.: 2481A1 Dato: 2017.07.21 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 2. Oversikt

Detaljer

HMS art.nr. 189160 FlexiBlink. Bruksanvisning. Sengevibrator med nødstrømbatteri og trådløs ladefeilvarsling. B-SVB15e VARENR.

HMS art.nr. 189160 FlexiBlink. Bruksanvisning. Sengevibrator med nødstrømbatteri og trådløs ladefeilvarsling. B-SVB15e VARENR. Bruksanvisning Sengevibrator med nødstrømbatteri og trådløs ladefeilvarsling B-SVB15e VARENR.: 1375 Dok. nr.: 0737A3 2013-04-22 Vestfold Audio Sandefjord 1 Innholdsfortegnelse Teknisk informasjon... 2

Detaljer

Bestillingsordning hørselstekniske hjelpemidler

Bestillingsordning hørselstekniske hjelpemidler Lyttesystem basert på IR-overføring 189217 IR sender Swing analog Kombinert sender / lader Rekkevidde ca. 15m Gewa AS 1104272 Kan lade et ekstra batteri. Ladetid 5 timer ( 2,5 timer for 90%) 189218 IR

Detaljer

Bedre sammen. Hør livet fra begge sider

Bedre sammen. Hør livet fra begge sider Bedre sammen Hør livet fra begge sider Livet skal ikke behøve å velge side Det å ikke ha brukbar hørsel på det ene øret kan være vanskelig og kan hindre deg fra å ta ordentlig del i livet. Begrensninger

Detaljer

En økning i høreapparatets ytelse. Trådløst ekstrautstyr fra Phonak

En økning i høreapparatets ytelse. Trådløst ekstrautstyr fra Phonak En økning i høreapparatets ytelse Trådløst ekstrautstyr fra Phonak Med moderne høreapparatteknologi er det lekende lett å lytte og forstå i de fleste situasjoner. Men når du sitter i telefonen, ser på

Detaljer

Sikker tilkobling. Det eneste tilbehøret som kan gjøre alt.

Sikker tilkobling. Det eneste tilbehøret som kan gjøre alt. Mobil Restaurant Forelesning Sikker tilkobling SurfLink Mobil 2 er en hands-free mobilstreamer, samtaleforsterker, mediastreamer og fjernkontroll til høreapparat, alt i en stilig innpakning. Når den er

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentral. Hjelpemidler for arbeidsplass. eksempler, vilkår og framgangsmåte

NAV Hjelpemiddelsentral. Hjelpemidler for arbeidsplass. eksempler, vilkår og framgangsmåte NAV Hjelpemiddelsentral Hjelpemidler for arbeidsplass eksempler, vilkår og framgangsmåte 130110 NAV Spesialenheter Innen NAV-organisasjonen har vi en enhet som heter NAV Spesialenheter. Alle spesialenhetene

Detaljer

Brannsender audio BRANN9

Brannsender audio BRANN9 Brannsender audio BRANN9 Varenr. 1528 HMS-nr.: 233422 Brukerhåndbok Dok. nr.: 2413A1 Dato: 2017.04.19 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 2. Oversikt 3 Utvendig 3 Under lokket 4 Batteriet 4 3. Komme i

Detaljer

Informasjon om avtaler på ørepropper

Informasjon om avtaler på ørepropper Informasjon om avtaler på ørepropper Avtalene gjelder fra 01.01.2017. Innhold Betingelser... 2 Omfang og innhold... 2 Levering av produkter, tilbehør og reservedeler... 2 Leveringstid... 2 Frakt generelt...

Detaljer

Høreapparater. Vi har markedets beste høreapparater og eget laboratorium for produksjon og service.

Høreapparater. Vi har markedets beste høreapparater og eget laboratorium for produksjon og service. Høreapparater La ikke et hørselstap gi deg redusert livskvalitet. Det finnes hjelpemidler som både gjør tilværelsen enklere og sørger for at du igjen kan glede deg over den gode samtalen og barnelatter.

Detaljer

Mobiltelefonsender MOBIL10

Mobiltelefonsender MOBIL10 Mobiltelefonsender MOBIL10 Varenr. 1512 HMS-nr.: 233427 Brukerhåndbok Dok. nr.: 2299A2 Dato: 2017.05.15 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 2. Oversikt 4 Utvendig 4 Batteriet 4 Under lokket 4 3. Komme

Detaljer

Telenor ISDN. Vi håper du blir fornøyd med ditt ISDN-abonnement! installasjonsveiledning

Telenor ISDN. Vi håper du blir fornøyd med ditt ISDN-abonnement! installasjonsveiledning Vi håper du blir fornøyd med ditt ISDN-abonnement! Her er de viktigste brukerfordelene med Telenor ISDN oppsummert: To telefonlinjer det vil si at du kan bruke to teleapparater samtidig Raskere dataoverføring,

Detaljer

Nasjonal bestillingsordning hørselstekniske hjelpemidler

Nasjonal bestillingsordning hørselstekniske hjelpemidler Nasjonal bestillingsordning hørselstekniske hjelpemidler Mars 2016 (18.11.13 endret s. 2 og 4) (16.02.16 endret s. 5) NAV Hjelpemiddelsentral Nordland Lyttesystem basert på IR-overføring (IR brukes i leiligheter,

Detaljer

Innhold 1. Lyd i klasserommet... 2 1.1 Avstand - Mikrofon... 2 1.2 Etterklangstid - Akustikk... 2 1.3 Bakgrunnsstøy... 2 2. Tiltak... 2 2.

Innhold 1. Lyd i klasserommet... 2 1.1 Avstand - Mikrofon... 2 1.2 Etterklangstid - Akustikk... 2 1.3 Bakgrunnsstøy... 2 2. Tiltak... 2 2. Innhold 1. Lyd i klasserommet... 2 1.1 Avstand - Mikrofon... 2 1.2 Etterklangstid - Akustikk... 2 1.3 Bakgrunnsstøy... 2 2. Tiltak... 2 2.1 Pedagogisk tilrettelegging... 2 2.1.1 Opplæring... 2 2.1.2 Kommunikasjon...

Detaljer

Når noen du kjenner hører dårlig

Når noen du kjenner hører dårlig Når noen du kjenner hører dårlig www.gewa.no Ta det første skrittet Følgene av hørselstap er ikke begrenset til å gjelde bare den hørselshemmede personen. Hørselstap har også en stor innvirkning på familie,

Detaljer

Samtaleforsterker CM Light

Samtaleforsterker CM Light Samtaleforsterker CM Light Bruker- og vedlikeholdsveiledning Samtaleforsterker CM Light Samtaleforsterker CM Light: HMS art. nr.: 135355 Best. nr.: 1104945 INNHOLD Samtaleforsterker CM Light... 1 Sikkerhetshensyn...

Detaljer

Når kunst møter vitenskap.

Når kunst møter vitenskap. Når kunst møter vitenskap. Et pent utseende er bare begynnelsen. Z n er det perfekte ekteskapet mellom banebrytende teknologi og utsøkt design, det eneste høreapparatet på markedet som tilbyr alt: ekstraordinært

Detaljer

Oppdag Discover hørselen your hearing. Informasjon om hørselstap

Oppdag Discover hørselen your hearing. Informasjon om hørselstap Oppdag Discover hørselen your hearing Informasjon om hørselstap Forståelse En stemme kan være svært beveget og avsløre tanker, sinnsstemning og følelser. Alle talte ord består av lyder og toner som skaper

Detaljer

Barn og hørsel. Generell informasjon om barns hørsel og hørseltap

Barn og hørsel. Generell informasjon om barns hørsel og hørseltap Barn og hørsel 7 Generell informasjon om barns hørsel og hørseltap Denne brosjyren er nummer 7 i en serie fra Widex om hørsel og tilhørende emner. Hørselens betydning Det å kunne høre er en viktig forutsetning

Detaljer

Mobiltelefonsender MOBIL10

Mobiltelefonsender MOBIL10 Mobiltelefonsender MOBIL10 Varenr. 1512 HMS-nr.: 233427 Brukerhåndbok Dok. nr.: 2299A3 Dato: 2018.04.11 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 3 2. Oversikt 4 Utvendig 4 Batteriet 4 Under lokket 4 3. Komme

Detaljer

Kommunikasjon med høreapparatbrukere. Noen gode råd om hvordan man hjelper en høreapparatbruker

Kommunikasjon med høreapparatbrukere. Noen gode råd om hvordan man hjelper en høreapparatbruker Kommunikasjon med høreapparatbrukere 5 Noen gode råd om hvordan man hjelper en høreapparatbruker Denne brosjyren er nummer 5 i en serie fra Widex om hørsel og tilhørende emner. Kommunikasjon En person

Detaljer

Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet.

Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet. Tilrettelegging for synssansen i skolemiljøet. Viktig for den som ser godt og de som har utfordringer med synet. Kommentar Hadde dette vært en presentasjon ville den stått til karakteren stryk. Mye tekst

Detaljer

Nasjonal bestillingsordning hørselstekniske hjelpemidler

Nasjonal bestillingsordning hørselstekniske hjelpemidler Nasjonal bestillingsordning hørselstekniske hjelpemidler Mars 2016 (18.11.13 endret s. 2 og 4) (16.02.16 endret s. 5) NAV Hjelpemiddelsentral Nordland Lyttesystem basert på IR-overføring (IR brukes i leiligheter,

Detaljer

Namsos Audiosenter AS Postboks 504, Sentrum, 7801 Namsos

Namsos Audiosenter AS Postboks 504, Sentrum, 7801 Namsos KOPI.Audiobrosj_Layout 1 18.02.10 09.59 Page 1 Namsos Audiosenter AS Postboks 504, Sentrum, 7801 Namsos Våt Drøm Reklamebyrå AS - Namsos-. www.vatdrom.no Foto ScanPixCreative, Våt Drøm, Produktbilder:

Detaljer

Støypropper og avhjelpsfunksjon

Støypropper og avhjelpsfunksjon Støypropper og avhjelpsfunksjon Nord-Norsk Fagnettverk Hørsel 19.10.17 Mariann Høidahl Nasjonal praksis «Lydømfintlighet kan arte seg på ulike måter og ha forskjellige årsaker Søknader om ørepropper skal

Detaljer