Andre deltakere: Hege Frydenberg (AID), Tore Tjemsland (UiB), Erna Skorge (Ptil)

Transkript

1 Referat P-SForum Til: Kopi: Fra: Sikkerhetsforums medlemmer Observatører Angela Ebbesen Møtedato: Møtested: Petroleumstilsynet (Ptil) Tilstede: Magne Ognedal (Ptil), Knut Thorvaldsen (OLF), Stig Clementsen (OLF), Tore Hurlen (Norsk Industri), Anfinn Økland (Norsk Industri), Kjersti Høgestøl (NR), Ketil Karlsen (Industri Energi), Jon Arne Moe (Industri Energi), Bjørn Erikson (LO), Jørn Henning Eggum (Fellesforbundet), Halvor Erikstein (SAFE), Roy Erling Furre (SAFE), Sindre Nøringset (Lederne), Angela Ebbesen (Ptil) Ikke tilstede: Hans Sande (DSO) Andre deltakere: Hege Frydenberg (AID), Tore Tjemsland (UiB), Erna Skorge (Ptil) Referat Sikkerhetsforums møte Rederiforbundets livbåtprosjekt NSA LAP v/per Vangsgaard, NR Se lysark Per Vangsgaard, Maersk Drilling, er leder av styringskomiteen for Norges Rederiforbund (NR) sitt livbåtprosjekt, som er en del av det partssammensatte Livbåtprosjektet under OLF. Vangsgaard gikk gjennom prosjektorganisasjonen, hvor eiergruppen har etablert en partssammensatt styringskomite (NR, SAFE, IE og 1 HVO som informasjonskoordinator), som leder fire delprosjekter og med tredjepartsverifikasjoner organisert i egen enhet. Nettverket sikrer integrasjon og informasjonsflyt gjennom månedlige møter og på ad hocbasis. Vangsgaard ga deretter en detaljert status for arbeidet i de fire delprosjektene, se lysark. 1) Evakueringsfilosofi (Seadrill), sammen med design/verifikasjonsgruppen ansvarlige for en risikoanalyse (RA), som gjennomføres hos Scanpower. For å komme videre er prosjektet avhengig av informasjon fra en Marintek-rapport. RA er forankret i styringskomiteen med stor grad av involvering for å sikre forankring. Rapporten blir gjenstand for en tredjepartsverifikasjon fra DnV. 2) Vedlikeholdsoptimalisering (Odfjell Drilling). Offshorepersonell har i samarbeid med leverandører og fasilitatorer gjennomført en FMECA-analyse: En inngående systematisk studie som fører fram til beste praksis vedlikeholdsprogram med føringer til næringen. Vedlikeholdsprogrammene i næringen kan effektiviseres for å heve sikkerhetsnivå. Denne gruppen gir rapport til design/verifikasjonsgruppen på områder som f eks hvordan optimalisere vedlikehold og trening på hook. 3) Trening og kompetanse (Transocean). Klare anbefalinger til eierne vil foreligge i rapporten, mht blant annet on-site-trening med innkjøp av såkalte dummy - utløsermekanismer. Intervjuer med on/offshorepersonell viser at onshore kursfasiliteter mangler innhold, som bør bli bedre tilpasset utstyret på riggene. Det vil bli stilt krav til oppdatering gjennom dialog eiere/kursarrangører. Livbåtpersonell om bord bør ha relevant bakgrunn for å være livbåtkaptein for å sikre nødberedskap. Forbedring av sikkerhetsbuleteng-systemer. Erfaringer fra bruker til utstyrsleverandørene må forbedres. 4) Design/verifikasjon (Maersk Drilling). Hovedprosjekt hvor alle underprosjekter gir input. En av de store rapportene fra prosjektet kommer fra Marintek om nedfiring, fremdrift og

2 slamming-påvirkninger på en livbåt. Vektproblematikk er sentral, ref designvekt på 75 kg per person, som ikke stemmer med dagens vektbilde på 90 kg. Bedt Norsafe og Harding lage et designreview hos rederne. Marintek ser på hvordan båten beveger seg i vann etter låring. Tas videre mot leverandørene for verifikasjon av hooks. 5) Sluttrapport er planlagt ferdigstilt i januar Hovedrapporten blir sammenstilling av de enkelte underprosjekter, som ikke kan stå alene, men som må sees i sammenheng. Etter Vangsgaard presentasjon ble blant annet spørsmål om framdriftssimulering, propulsjon, låringshastighet, simuleringer og ekstremværscenarie og responsgruppe for monitorering av været, berørt. Når det gjelder de tekniske rapportene, bl a Risk Assesment og Marintekrapporten, vil bli verifisert av en tredjepart. Endelig avtale med DNV i ferd med å bli inngått. Spesielle krav til trening av lårelivbåtmannskapet ble støttet. Hensynet til ulike typer rigger og plassering av livbåtstasjoner i lårings-sammenheng vil bli fulgt opp av Marintek. Lårelivbåter ble imidlertid pekt på som et problematisk område hvor det er viktig å finne ut når de fungerer/ikke fungerer og hvor grensene skal settes. Her viste Vangsgaard til involveringen av eierne i prosessene med dedikert personell, sammen med rapport fra ekspertmiljøet i Marintek. På spørsmål fra Ognedal om en vil se det som DNV kaller en offshorestandard for livbåter, svarte Vangsgaard at dette ikke er innenfor oppdraget, men det som er avtalt med DNV er at de sikrer forankring i internasjonale standarder ved behov. De erfaringer en gjør i livbåtprosjektet vil bli tatt videre til MND, som de kan ta videre i sitt regelverk om de ønsker det. 2. Referat og utestående saker Varmt arbeid: ikke noe nytt Oppfølging dykkere: OLF skal ha et møte med Haukeland i første del av januar. Løft for forpleiningen: Tilsynserfaringer oppsummeres på SFs møte Livbåtsaken: Med referanse til NRs presentasjon tidligere i møtet ble det stilt spørsmål mht hvordan ikke-medlemmer av NR skal få tilgang på erfaring. NR: Informasjonen skal formidles bredt til alle eiere med lårelivbåter. Livbåter av amerikansk design omfattes ikke av disse studiene. HMS-meldingsmatrise: Ny St melding på agenda. Samarbeid med aktører på land: Ikke noe nytt fra SF/Rådsmøtet. Når det gjelder Energistyrelsen er vi i kontakt med tanke på et møte i september. Gitt innspill til mulig agenda. Avventer endelig bekreftelse. Kjemisk arbeidsmilø: På agenda. Arbeidstidsprosjektet: Ikke noe nytt. HMS-regelverket: På høring, på agenda. SFs årskonferanse: Sekretariatet foreslår tema for medlemmene via e-post i løpet av februar. Program besluttes i møte nr 2 i mars 09. Risikoutsatte grupper: på agenda. Tap av anker og posisjon: Arbeid pågår. Ikke noe nytt enda, men Forankringsforum vil bli gjort om til et prosjekt med forpliktende frister. NR orienterer på møtet den Risikonivå norsk petroleumsvirksomhet (RNNP): På agenda. Borefaglig kompetanse: Debatt om tilrettelegging for medvirkning, ulike syn. Saken tas til liste for saker for kontinuerlig oppfølging. IO i et HMS-perspektiv: Til liste for saker for kontinuerlig oppfølging. Tre-partssamarbeid og arenaer: På agenda. Kreftprosjektet: En av representantene pekte på krefttilfeller som ikke omfattes av Kreftregisterets prosjekt. Ønsker en debatt om status her. En annen representant pekte på møtet i regi av Kreftregisteret om offshorekohorten den 8. Januar. Konklusjon: Representantene vurderer om det er behov for å drøfte saken i SF etter møtet den

3 Samhandlingsprosjektet Ptil/NAV/A-til: På agenda. Bedriftsbesøk: Tas når møteplanen behandles. Regelverkskrav og kostnader ved forflytning, osv: På agenda. Landanleggene: Konferansen 2. og 3.desember går iht. plan. Aldrende innretninger: ut av listen til saker for kontinuerlig oppfølging. Nattarbeid mv: ut av lista 3. Eventuelt Da det ble en åpning i programmet, ble noen eventuelt-punkter tatt opp her: a. Internasjonale kontakter, IE Ref den bevegelse en nå ser hos land/myndigheter som ønsker petroleumsvirksomhet, som Færøyene og Island, etterspurte IE status for myndighetenes kontakt mot Russland. Til dette svarte Ognedal at Russland ikke er med i NSOAF-arbeidet, men foreslo at Ptil redegjør for sitt forhold til NSOAF og at partene kan gjøre tilsvarende for sine internasjonale samarbeidsorganisasjoner på neste møte. b. Møte om Beredskapssenter den , OLF Olf viste til et initiativ fra de mindre selskapene i OLF om etableringen av et nasjonalt beredskapssenter, ønsker å involvere og informere partene på et tidlig stadium i prosessen. Møtet vil finne sted hos OLF den hvor det blir orientert om bakgrunn og status og hvor en vil drøfte videre involvering. Informasjon fra OLF til medlemmene går ut via sekretariatet. c. Bruk av hetter på overlevingsdrakt ved avgang/landing med helikopter OLF Det pågår en debatt i næringen når det gjelder om de helikopterreisende skal ha på eller av hetten på overlevingsdrakten. I næringen er det gjort ulike analyser med ulike konklusjoner og derved ulik praksis. Et selskap har sett på støypåvirkning ved avgang/landing, med stor grad av involvering og konklusjonen har vært at en går bort fra hetter. Her settes ulik risiko opp mot hverandre støy/informasjonstilfang. Den ulike praksisen har medført uheldige konflikter mellom de ulike selskapene, og helikoptervaktene blir usikre. Også når det gjelder informasjonen til de reisende er situasjonen meget uheldig idet ulike varianter av filmer med forskjellig budskap og praksis vises de reisende. OLF samler bakgrunnsmateriale for beslutningen og innkaller til møte den for å komme fram til en omforent praksis. 4. Regelverkskrav og kostnader ved forflytting av boreinnretninger, v/svein Bye, Ptil, se lysark Ognedal viste innledningsvis til Ptils arbeid for å rekapitulere spørsmål i næringen om regelverket er kostnadsdrivende og i tilfelle for hvem og på hvilken måte. Bye innledet med å peke på at kostnadsdiskusjonen rundt HMS-regelverket for flyttbare boreinnretninger på norsk sokkel har pågått i mange år. Han henviste til tidligere rapporter om på området, som OLFs Riggmarkedsanalyse ( ) hvor 1/3 av kostnadene ble relatert til personellkostnader, 1/3 til myndighetskrav og 1/3 kom som følge av operatør/kontraktørs tolkning av regelverkskrav. Videre hevdet Bye at for mange uttalelser på området bygger i for stor grad på myter og antakelser og i liten grad tar høyde for etiske problemstillinger og samfunnsansvar som en del av kostnadsbildet. Næringens økonomiske innsats stopper ofte etter at aktivitetene er avsluttet, mens samfunnet bærer videre den langsiktige innsatsen.

4 Bye viste også til arbeidet som gjøres i forbindelse med SUT-søknadene som viser at Ptil, ved sin serviceinnstilling kan bidra til unødige kostnader der hvor en skulle satt foten ned tidligere og fått kunden selv til å ta saken videre med egen kompetanse. Historisk har en sett at billige løsninger og mangelfull styring er områder som bør gis mer prioritet og bedre oppfølging. Ptil har sett eksempler på at rigger bygges i utlandet og at det foretas kutt som er helt avgjørende for sikkerhet og operasjon som rømningsveier, ballastering mv, som igjen fører til avikssøknader og ny saksbehandling. Det blir lite verdiskapende prosesser for alle involverte dersom en ikke tenker på langtidsbelastninger på teknologi og utstyr. De samme utfordringene har en når det gjelder statistikker (f eks fra E&P-forum), som bygger på frivillighet ift innrapportering og hvor tallene burde tale for seg selv når man ser at f eks i 2002 hadde man 85 alvorlige hendelser og 82 kom fra Norge! Da burde noen stoppe opp og etterspørre krav til kvalitet i alle ledd. Han oppfordret partene til å sette seg ned og se på de grunnleggende forhold knyttet til rammer og operasjonaliseringen av disse både i et nærings- og myndighetsperspektiv. Til dette siste repliserte et av medlemmene at du kan ikke ha flere dødsfall på en sokkel (UK) og samtidig nesten ikke ha skader, og føyde til at krav om automatisering av rørhåndtering har bidratt til å fjerne skade fra et område som har fratatt mange liv og helse. 5. Alvorlige hendelser ved Rune Solheim, Ptil, se lysark Solheim innledet med å vise til brannen på Mongstad, som en trodde var en uskyldig pipebrann, men som viste seg å være en alvorlig hendelse som er under gransking på konsernnivå. Ellers pekte han på områder som representerer betydelige utfordringer og det er lekkasjer som følge av innvendig erosjon og utvendig korrosjon, som det blir stadig flere av. Solheim gikk deretter gjennom følgende hendelser: Oseberg C, HC lekkasje, den Dette var en stor gasslekkasje og hendelsen er gransket både av StatoilHydro og av Ptil, rapporter var ikke registrert da møtet i SF fant sted. Hendelsen inntraff ved at man fikk et brudd på et 2 rør (trykkutjevningslinje) fra testmanifold til manifold, som skyldes et trykkslag som følge av at en ventil gikk til åpen posisjon. (Hydraulisk styreblokk til ventil hadde vært skiftet). Troll A, løftehendelse, den En kranpidestall skulle flyttes, konstruksjonen var delvis sveiset fast til struktur og resulterte i en slag/klemskade. Brudd på NORSOK R.003. Det er avdekket mangler ved kommunikasjon, arbeidspraksis, forberedelser og risikovurderinger. TO Searcher, skade på kompensator, den Riggen var i bevegelse og alt som gjelder kompensering var låst. Man fikk store skader på passiv (krone) kompensatorsystemet. Sylinder på aktre kompensator ble bøyd og i tillegg fikk en bøyde bjelker og skade på innfesting til kroneblokk. Heldigvis er det ikke folk i rørområdene. Potensial for skade på brønn var stort. Hendelsen ble ikke varslet til Ptil. Mongstad, HC lekkasje, den En stor gasslekkasje /ca 1m3 LPG) inntraff i et isolert rør i LPG/Merox-anlegget ved revisjonsstans og en stor gass-sky spredte seg gjennom crackeranlegget og mot kontrollrom. Det ble satt opp vannskjold som beskyttelse. Granskingsrapporten fra SH forelå ikke da saken ble gjennomgått for SF. Årsaken til hendelsen er utvendig korrosjon under isolasjon. Solheim føyde til at det er nettopp når utstyr/anlegg eldes at man får slike hendelser.

5 Fra et av medlemmene ble det spurt om Ptil ser manglende rapportering til myndighetene i sammenheng med bonusordninger og prestasjonslønnssystemer. Til dette svarte Solheim at vi har sett etter slike mulige sammenhenger uten at dette er bekreftet som en direkte sammenheng. Erfaringsoverføring Fra OLF ble det orientert om et arbeid som er igangsatt i næringen rettet mot erfaringsoverføring. Man har mengder av data, men utfordringen er å få fram det som er relevant. Dette er et arbeid som OLF vil komme tilbake til med informasjon til SF. Ognedal repliserte at det er viktig å få til erfaringsoverføring, og at en av grunnene til at SF blir orientert om spesielle hendelser er nettopp for at en skal kunne lære av det som har skjedd. Næringen har selv bidratt i denne prosessen ved å arrangere to seminarer for erfaringsoverføring og læring. Han pekte deretter på Ptils erfaringer fra granskinger, som kan oppsummeres slik: Utilstrekkelig planlegging Mangelfulle risikovurderinger Manglende etterlevelse av prosedyrer/dokumenter Utilstrekkelig program for å avdekke latente svakheter Samme bakenforliggende årsaker går igjen Mangelfull opplæring og styring av kompetanse HMS arbeidet vurderes basert på reaktive indikatorer Når det gjelder internasjonale erfaringer fra alvorlige ulykker som blant annet BPs Texas City-ulykke og Esso sin Longford-ulykke, så kan læringen fra disse oppsummeres ved følgende punkter: Sviktende oppmerksomhet ift storulykkerisiko, styre og toppledelse Mangelfull kunnskap om storulykkerisiko på alle nivå Svak og overfladisk uavhengig oppfølging Mangelfull oppmerksomhet ift betydelige risikofaktorer Utstrakt bruk av reaktive HMS indikatorer Mangelfull læring av tidligere hendelser Ptil har videre sett på felles trekk ved Ptils erfaringer fra egne granskinger og oppsummerte erfaringer fra alvorlige internasjonale hendelser: Ledelsen mangler kunnskap om realitetene Utstrakt bruk av reaktive indikatorer Egen oppfølging avdekker ikke svakhetene Risiko blir undervurdert Det er vanskelig å lære Han sa at dette er pågående vurderinger som gjøres i Ptil og som vil bli ytterligere bearbeidet med tanke på å tegne et nyansert bilde hvor vi får fram de gjennomgående elementene som må gis spesiell oppmerksomhet. Her fulgte en debatt rundt utfordringer knyttet til læring som blant annet erfaringsoverføring mellom ulike skift, mellom egne rigger, mellom selskaper og mellom ledere. Ognedal pekte på en rekke sentrale spørsmål som må stilles, som bl a: Hvilken type informasjon må ledere ha på sitt bord som kan bidra til at en overvåker de riktige faktorene og prosessene og derved kan intervenere før noe skjer? Hva må overvåkes? Vi snakker om sikkerhetskritisk vedlikehold skal vi ha null avvik? Fungerer barrierene? Hva med de organisatoriske og

6 prosedyremessige forholdene? Personskadestatistikken kan brukes på enkeltområder, men hva med de sjeldnere og svært alvorlige hendelsene hvor statistikken ikke kan brukes? Storulykkene. Ref gassen som strømmet ut på Mongstad og parallellen til Texas Cityulykken. Heldigvis hadde en kontroll på tennkildene på Mongstad. Her fulgte en debatt om hvor ledelsen har sin oppmerksomhet, om uheldige reaksjoner på ubevisste handlinger og viktigheten av å få fram riktig grunnlag for læring. Gjennomarbeidede rutiner og prosedyrer benyttes f eks av luftfarten i større grad en å satse på å lære av erfaring. Her er ulike tradisjoner og kulturer inne. 6. Ny St melding, status v/aid og Ptil AID innledet med å si at saken ikke var meldt inn tidligere da det enda er mye som ikke er avklart. Da saksansvarlig i AID var forhindret i å møte i dag, ble det vist til muligheten for å stille spørsmål som kan tas tilbake til departementet. Neste St melding om HMS planlegges fremlagt høsten Man venter på data fra levekårsundersøkelsen. Myndighetene og partene har da nesten to år på seg for å foreta en gjennomgang av hele det norske arbeidslivet. Derfor har AID ønsket en presentasjon av forholdene både på land og sokkelen. Man vil ta for seg ulike etaters ansvar og virkemidler. Man er enda i en tidlig fase mht organiseringen av arbeidet og foreløpig er Ptil, Stami, Atil inne. Dette er Regjeringens dokument, men samarbeid vil bli vektlagt og Sikkerhetsforum vil bli involvert på samme måte som ved tidligere meldinger. Først vil en be om innspill fra tilsynsetatene. Atils råd og Sikkerhetsforum er også viktige å trekke på for å få en oversikt over tilstanden i dag. Det legges opp til en god og åpen prosess med informasjon ved sentrale milepæler. AID har forstått budskapet om at Sikkerhetsforum finner det problematisk med en helhetlig arbeidslivsmelding, men den planlagte meldingen vil ha en egen identifiserbar del som gjelder petroleumsvirksomheten. Ambisjonene står fast om at næringen skal være verdensledende på HMS et viktig mål som vi er på vei mot. Departementet håper og tror på fortsatt godt samarbeid med partene i prosessen. Ognedal viste til invitasjonen fra departementet om aktiv involvering og bidrag fra partene i Sikkerhetsforum. Ifølge framdriftsplanen har Ptil frist for innspill til aktuelle tema med korte begrunnelser til departementet den 1. februar. Han foreslo på denne bakgrunn at Sikkerhetsforums medlemmer gis anledning til å komme med forslag til aktuelle tema, som begrunnes, og sendes sekretariatet. Temaene vil være avgrenset til Ptils, og derved Sikkerhetsforums, ansvars- og arbeidsområde. I en kommentarrunde ble det pekt på utfordringene ved en felles melding hvor petroleum kun blir en liten del av en helhet. Dette utfordrer eierskap og mulighet for tydelige styringssignaler for HMS-arbeidet. Tittel på meldingen ble også etterspurt, men dette er ikke klart enda. Med henvisning til ønsket om eierskap og forankring av meldingsarbeidet ble fristen for innspill utfordret. Til dette svarte Ognedal at dersom noen (OLF i dette tilfellet) trengte mer tid enn til , ville fristen kunne utsettes for disse til den Bidrag fra andre tilsynsmyndigheter i land/sokkelperspektivet, som Statens strålevern, Mattilsynet, DSB med flere ble etterspurt. Til dette svarte Ognedal at Ptil, som ansvarlig for koordinering mellom myndighetene i petroleumsnæringen, vil ivareta dette for petroleumsvirksomheten, på samme måte som Atil og DSB ivaretar beskrivelsen av koordineringen innen egne ansvarsområder - i tråd med kongelige resolusjoner. Samtidig understrekte han at dersom partene har synspunkter på områder av koordineringen, så må dette meldes inn. 7. Risikoutsatte grupper, status fra Ptils tilsyn v/eva Hølmebakk, Ptil, se lysark

7 Hølmebakk innledet med en kort orientering om bakgrunnen for arbeidet med risikoutsatte grupper (RUG), som blant annet var begrunnet i identifiserte problemområder i næringen, som dykkersaken og kjemikaliesaken. Ptil reflekterte over om tilsynsmyndighetene og næringen hadde identifisert de mest utsatte gruppene og om HMS er ivaretatt fullgodt for alle som har sitt arbeid i næringen. Vi ser en utvikling i næringen med høyt aktivitetsnivå på landanlegg og til havs, aldrende innretninger med omfattende behov for modifikasjonsarbeider, haleproduksjon og nedbemanning, økende krav til flerfaglighet og med en rekke nye aktører (operatører, redere, entreprenører) med en omfattende anvendelse av entreprenører og innleie av arbeidstakere. Dette er noe av bakgrunnen for at RUG har vært en av Ptils hovedprioriterte områder de to siste årene. Hølmebakk viste til målsettingen med innsatsen, som blant annet har vært: å utvikle et helhetlig bilde av risiko for arbeidsbetinget skade og sykdom for ulike grupper i petroleumsvirksomheten og bidra til at kunnskap om risikoutsatte grupper brukes aktivt i en risikobasert tilnærming der innsats rettes mot grupper hvor behov og effekt er størst. Ptil ønsket å lage en risikoprofil på grupper hvor en både så på enkeltfaktorer og samlede faktorer herunder rammefaktorer. På dette grunnlaget ble aktiviteter igangsatt, basert på erfaringsdata i ulike databaser (støyindikator RNNO, kjemikalieindikator RNNP, Personskaderegister, ABS og RNNP- spørreundersøkelser og kvalitativ del relatert til brønnservice, overflatebehandlere og elektrikere). Et ekspertseminar er avholdt hvor fagfolk fra ulike bransjer ble invitert, for å tenke høyt sammen. Helhet og sammenheng er en utfordring i alt HMS-arbeid. En vet ofte mye om de ulike risikofaktorene enkeltvis. Det er imidlertid slik at personskade, ergonomi, yrkeshygiene, mv og rammebetingelser følges opp av ulike enheter i organisasjonen. Det er en utfordring å knytte eksisterende kunnskap sammen, understrekte Hølmebakk. Det er ikke nødvendigvis er slik at mange farer i en arbeidssituasjon er ensbetydende med høy risiko. Det handler også om hvordan de ulike risikoene håndteres, samtidig er det viktig å se på samspilleffekter av ulike faktorer/risiki ref støyskader og vibrasjon eller kjemikalier som også kan forsterke støyproblematikken. I for liten grad synes mange aktører å koble risikoforhold relatert til rammebetingelser til andre eksponeringsforhold for utsatte grupper. Det synes å være liten kunnskap om konsekvensene av ulike typer rammevilkår for risiko. Dette er forhold som er vanskelige å tallsette for bruk i tradisjonelle analyser. For noen grupper er disse sammenhengene erkjent, dette gjelder vurderinger om at spesielle grupper av entreprenøransatte er mer utsatt enn andre og at nomadene har spesielle utfordringer når det gjelder HMS. En rekke tversgående tilsyn med risikoutsatte arbeidsgrupper er gjennomført og et omfattende tilsyn mot forpleiningsvirksomheten på tvers av bransje, land/sokkel. Målet med det tversgående tilsynet mot risikoutsatte grupper, som rettet seg mot seks operatører og sju entreprenører og både mot offshore- og landanlegg, var følgende: å vurdere selskapenes systematiske aktiviteter for å identifisere og følge opp grupper som kan være risikoutsatt i egen virksomhet. å vurdere samarbeidet mellom operatør/entreprenør i arbeidet med å identifisere og følge opp risikoutsatte grupper. tilsynet skulle bidra til økt kunnskap om risikoutsatte grupper i petroleumsvirksomheten, slik at forebyggende innsats kan rettes mot de grupper hvor behov og effekt er størst. Målet var ikke å lete etter avvik, men å få mer kunnskap og igangsette prosessen og samarbeidet. Felleskonklusjoner fra tilsynsrekken ble oppsummert slik:

8 Risikoforhold er generelt sett bedre kartlagt hos operatøransatte grupper enn entreprenøransatte grupper. Flere har utfordringer knyttet til å kommunisere resultater fra kartlegginger som er foretatt av operatør til entreprenør. Liten bruk av eksterne data. Arbeidstakergrupper med ergonomi utfordringer. Svakheter på vurdering av rammebetingelser: Det har vært en gjennomgående observasjon i tilsynet at det er svakheter knyttet til hvordan rammebetingelser forstås og ses i sammenheng med risikoforhold for gruppen. Eksempler på rammevilkår som i varierende grad er vurdert i selskapenes gjennomganger i forbindelse med dette tilsynet er: Kontraktsmessige forhold Nomadetilværelse Arbeidstid Restitusjon og hvile Kampanjearbeid Kapasitet/arbeidspress Kunnskap og kompetanse Insentivordninger som f. eks KPIer og bonusordninger Organisatoriske endringsprosesser Selskapene har kun i begrenset grad vurdert tiltak for å endre rammebetingelser for den utvalgte gruppen i den hensikt å redusere risiko I debatten som fulgte av Hølmebakks innlegg ble det bla pekt på viktigheten av å identifisere de som arbeider med isofaget, at arbeidsutforming/arbeidsmiljø oftere enn skader, kan bidra til utstøting, viktigheten av å involvere kontraktspersonell på ekspertseminarene i lys av at kontraktspolitikk og filosofi kan være bidragsytere når det gjelder fraværsskader og at klimatiske og værforhold vil være bidragsytere til risiko. Hølmebakk understrekte at man har vært opptatt av å beholde langtidsperspektivet framfor oppmerksomhet på rene arbeidsbetingede sykdommer (ABS). Hun fortalte også at Ptil har engasjert Sintef med tanke på relevante bidrag fra kladt-klima-forskningen (Sintef). Når det gjelder ekspertseminaret håper en at selskapene kan bidra til å tegne det brede bildet hvor risikofaktorer i det store perspektivet kommer fram. Hun inviterte til innspill og bidrag fra aktørene i Sikkerhetsforum. 8. Kjemisk arbeidsmiljø, status og gjennomgang ved Jakob Nærheim, prosjektleder OLF, se lysark Jakob Nærheim kom inn i prosjektet som ny prosjektleder i 60 % stilling hos OLF for 2 måneder siden. Ellers leder han StatoilHydros enhet for arbeidsmiljøteknologi. Han innledet med å vise til prosjektets formål som er: å gi et helhetlig bilde av den nåværende og tidligere eksponeringssituasjon, beskrive og tette igjen kunnskapshull, og bidra til at næringen blir bedre til å håndtere risiko knyttet til kjemikalier i arbeidsmiljøet i oljeog gassektoren. Nærheim viste til at det i mandatet ligger et ambisiøst oppdrag om å sørge for at både næringen og andre har tro på at næringen er i kontroll på det kjemiske arbeidsmiljøet. Arbeidet som ble gjort i tidlig fase gjennom Ptils pilotprosjektrapport til departementet i 2007 og innspill til St meld nr 12, er en del av historikken som prosjektet nå følger opp. Arbeidet retter seg både mot fortid, nåtid og framtid.

9 Han tok deretter for seg prosjektplanen, som også ble presentert for AID-statsråden i januar Planen ligger til grunn for arbeidet. Han viste til informasjonsseminaret i april 2008 hvor dagsordenen ble satt for det videre arbeid, som skal inn i en mer detaljert aktivitetsplan. Når det gjelder fortid eller historiske måledata gjelder det å identifiserer formelle og uformelle data, så er St Olavs Hospital gitt i oppdrag å lage et helsepanorama. STAMI har fått i oppdrag å lage en litteraturdatabase for kjemisk arbeidsmiljø olje& gass. Dette vil være på plass mellom april og juni/juli Dette skal tas med videre sammen med annet arbeid fra f eks kreftstudiene og kreftkohorten ved Kreftregisteret. Dette skal gi en oversikt over eksponerings- og målingsdata. Hva slags sykdommer og utfall kjenner vi til? Det skal stilles spørsmål som grunnlag for vitenskapelig mat. Den store jobben går imidlertid på dagens eksponeringsbilde. Hva slags eksponeringssituasjoner har vi? Det er i denne forbindelse inngått en stor kontrakt (til 2012) med STAMI. Ambisjonen er å få et format som muliggjør vitenskapelige publiseringer. Slik sikres kvalitet og åpenhet. Oppgaver som STAMI skal gjennomføre i samarbeid med næringen er blant annet: Identifisere aktuelle kjemikalier i bruk Vurdere å kvalifisere metoder for å identifisere og kvantifisere eksponeringen Identifisere eksponerinsscenarier. Etablere et bilde mht hvor folk blir utsatt for kjemikalier Utfører kompletterende målinger for å få et beste mulig bilde for eksponering av kjemikalier i arbeidssituasjonen i dag Identifisere determinanter for eksponering. Hvor setter en inn innsatsen? Når det gjelder framtiden, for bedre kjemisk arbeidsmiljø,vil følgende bli fulgt opp: Beste praksis helseovervåking: risikostyring, eksponering, standardisering Kunnskapsformidling og erfaringsoverføring: utdanning, kompetanse, formidling. Hvordan bygge kompetanse på riktig nivå, hvordan formidle denne? Teknologiutvikling FOU Regelverk og normer, mv Til slutt tok Nærheim for seg aktiviteter framover, som er foreslått, men enda ikke besluttet: Seminar biologisk monitorering (15.12), se Oppdatere info web (desember), som over Erfaringsoverføring organofosfat (jan) gjort målinger frå flyindustri First Friday - frokostmøte (feb/mars/april/mai/juni/sept/okt/nov/des), foredrag/diskusjoner frå hos OLF Avansert kurs yrkeshygiene (feb/mars) i samarbeid med Ptil og NTNU, eksamensrettet, på dr.gradsnivå Workshop metodikk helseundersøkelse (feb) Seminar varmt arbeid (mars), for å dele kunnskap i det store felles industriprosjektet (enkelt informasjonsmateriell, animasjoner og demonstrasjoner for sikkerhetsmøter) Rapport helsepanorama (mars) Rapport metodikk biologisk monitorering (mars) Litteraturdatabase (mai) Responsen på Nærheims gjennomgang var meget positiv fra begge parter som så fram til godt samarbeid. Det ble her pekt på at prosjektet avsluttes i 2010 og derfor bør rapporteres inn til den nye St meldingen. Ognedal avrundet med å understreke at det i lys av problemområdets alvor og den kritiske oppmerksomhet en har sett rund samhandling og framdrift, var det betryggende å registrere at arbeidet nå har kommet inn i et godt spor.

10 Eksponering for hormonhermere ved SAFE Se lysark Halvor Erikstein innledet med å vise til det som blir opplevd som en ny åpenhet i StatoilHydro sitt HMS-arbeid ved at han som yrkehygieniker var invitert til å være med på en kampanje på Snorre A med en times gjennomgang av faglige problemstillinger. Han gikk deretter over til å redegjøre for hormonerhermere i arbeidsmiljøet. Hormonhermere er stoffer eller kjemikalier som etterligner de naturlige hormonene hos dyr og mennesker. Slike stoffer brukes blant annet i industri og landbruk. Han viste til lekkasjer fra ulike former for emballasje (plast- og metallbokser) og forbud av en type plastikk for bruk i tåteflasker som er innført i Canada. Kjemien er slik at en kan se at stoffene frigjøres fra plast. Ved varmt arbeid spaltes Bisphenol A (BPA), som frigjøres og kan innhaleres. Oppmerksomheten har til nå vært knyttet til matvarer og ikke tidligere til arbeidsmiljøeksponering. Når det gjelder hormonhermerne har en hittil kun sett på store eksponeringer og store effekter. Samtidig foregår det en del systematisk arbeid for å så tvil om disse sammenhengene og han viste til boka Doubt is their product av David Michaels om lobbyister som har til hovedoppgave å så tvil om forskningsresultater som utfordrer økonomiske interesser. Med henvisning til OLF sitt partssammensatte kjemikalieprosjekt, oppfordret han partene og myndighetene spesielt til å gå inn og vurdere betydningen av BPA spesielt hva gjelder varmt arbeid. Et annet viktig område kan være vannsystemer offshore, som er malt med Epoksy. Til nå har en vært opptatt av ytre miljø og hormonhermerne. Her snakker en om små konsentrasjoner som kan få stor betydning for mennesker. Se lysark for henvisning til en rekke lenker til mer stoff om temaet. 10. Sikkerhetsforum og forholdet til omverdenen ved Inger Anda, pressetalskvinne Ptil Inger Anda innledet med å vise til den utfordringen som ble gitt til Sikkerhetsforums medlemmer under OLF sitt seminar om partssamarbeid hvor journalist Einar Knutsen utfordret Sikkerhetsforums forhold til omverdenen. Hvor kjent er arenaen? Hvordan kommuniseres de viktigste sakene til omverdenen? Hun viste også til at pressen har ønsket å komme for å høre på debattene til dette har en svart nei. Tror ikke at møtene egner seg for pressedeltakelse, den ville i så fall legge en demper på debatt og på formen. Hva med en mellomløsning? For Ptil er tre-partsarenaer som Sikkerhetsforum og Regelverksforum en selvsagt løsning i et partsperspektiv. Sikkerhet gis stor oppmerksomhet i olje- og gassnæringen, det vet alle. Anda pekte på at dette er en posisjon som Sikkerhetsforum kunne utnyttet for å få et søkelys på sakene og på Sikkerhetsforum som arena. Et alternativ er at Sikkerhetsforum inviterer til et årlig åpent møte som er tilpasset arenaens aktiviteter med RNNP på vårparten og Sikkerhetsforums årskonferanse om sommeren. Ptil kunne påta seg oppgaven som teknisk arrangør. Journalister kunne inviteres inn og de tre-fire viktigste sakene kunne settes på agendaen. Alle parter vil kunne gi sine synspunkter til de samme sakene og pressen kunne stille spørsmål og få svar frå ulike ståsteder. En variant av det samme kunne være å invitere pressen sammen med flere representanter fra sammenslutningene som tilhørere. Dette kunne etableres som et fast arrangement hver Sproblemommulhøstst hvor en fikk fram spesielle saker som var spesielt fokusert hos partene eller offentligheten og møtet kunne være en halv til en time og komme som en avslutning på et av de planlagte møtene til SF.

11 Anda understrekte at utfordringen er å skape interesse hos media, som ønsker å skape motsetninger. Samtidig ville de ulike ståstedene til medlemmene, og ved å besvare spørsmål ut fra en debattvinkling, få fram at det finnes en arena i Norge hvor en søker å belyse sake og utfordringer i et bredt, demokratisk perspektiv. I debatten som fulgte framkom blant annet følgende momenter: Det blir ikke en åpen debatt i et åpent forum. Hvem skal sette dagsordenen? Media har sin egen dagsorden og negative saker selger bedre enn positive. Dette er håndterbart om alle har samme ambisjon og målsetting. Gitt den åpne rapporteringen fra arenaen som foregår i dag, burde dette være håndterbart. Vi må være bevisst på hva vi ønsker å oppnå det å ha pressen tilstede for å observere partenes retorikk og krangler, er ikke interessant. Det må være for å fortelle hva SF er og hva vi ønsker å oppnå. Målrettet, felles innsats for å komme fram til temaer er nødvendig. Der hvor en åpner for pressen med mulighet for interessemotsetninger og polarisering, oppnår en det motsatte av intensjonene og ambisjonene for SFs arbeid. Et møte tar tid og krefter og må derfor ha en hensikt. Det kan være positivt om samfunnet rundt oss får mer kunnskap om oss og hva vi gjør. Det er dette som må være ambisjonen. Det vil ikke tjene saken om SF oppleves i fri dressur. En av grunntankene til SF var å forbedre næringens omdømme, som tidligere ble dannet gjennom pressen. Vi bør ta dette videre. Til disse innspillene repliserte Anda at forslaget hennes bygde på daglig kontakt med mediene. Sikkerhetsspørsmål er noe pressen er opptatt av. Det er viktig å formidle kunnskap om en slik arena. Forventer stor interesse. Hun kom med følgende skisse til et slikt eventuelt høstmøte: SFs medlemmer plukker i fellesskap ut to-tre tema som en ønsker å samtale om med medier tilstede Ambisjonen må være å spre kunnskap om arenaen med dialogen som det grunnleggende verktøy for tre-partssamarbeid i denne bransjen På spørsmål fra ett av medlemmene om hun selv ville være tilstede, svarte hun at dette må avklares senere. Samtidig understrekte hun at SF er et interessant forum, som er underkommunisert mot offentligheten. Det er viktig at saker er håndterbare og det er få ganger i året en kan få til et slikt arrangement. Et høstmøte på maks en time er håndterbart. Journalistene er spørrevillige, men her må vi prøve oss fram og evaluere i etterkant. Debatten fortsatte med blant annet følgende synspunkter: Dette vil kunne tjene oss både i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Internasjonalt er det SF holder på med oppsiktsvekkende og sjeldent. Våre naboland burde hatt media tilstede. Den åpne og tillitsfulle dialogen ville de bli overrasket over. Skal vi selge oss positivt er nabolaget viktig. Kunnskapsnivået hos journalistene varierer, derfor kan intervjuer være en utfordring. Ved å bygge kunnskap om SF og sikkerhet, kan det komme noe godt ut av dette. Kan det å ha pressen tilstede i egne møter gjøre at dette blir et slags teater? Det viktigste må være at vi har et tema som vi svarer på. Hva skal vi oppnå? Skal vi markedsføre SF eller det vi har oppnådd? Alle aktiviteter som bidrar til å styrke SFs identitet er positivt. SFs eksistens er underkommunisert. Derfor må vi få til et SF-møte. Uenig i at pressen er opptatt av sikkerhet i alle fall dersom budskapet er positivt. Anda understrekte at alle innspillene var nyttige og viktige fordi det faktisk er mange hensyn å ta. Hun var helt enig i at det må være et SF-arrangement. Folk oppfatter allerede årskonferansene som SF sin arena. Et viktig hensyn. Erfaringsmessig kan en gi ganske klare føringer omkring tema ref RNNP. Det blir ikke oppfattet som sirkus eller teater. Vi må få til en form som fungerer og som vil tjene SF. Hun sluttet seg videre til det internasjonale

12 perspektivet og minnet om at neste ONS kunne være en slik arena hvor SF ble presentert for internasjonal media. Til dette føyde Ognedal til at kanskje Aberdeen kunne være en slik arena hvor SF kunne stille med egen stand. Ognedal oppsummerte med at han vil be Inger Anda lager en beskrivelse for et slikt arrangement, som sendes ut før neste møte i SF den Hyperbar beredskap a. Innledning v/ie/fellesforbundet/safe Ketil Karlsen, IE, innledet på vegne av IE, Fellesforbundet og SAFE. Han viste til tidligere omforente bekymringsmelding når det gjelder kompetanse og ressurser ved NUI, Bergen. En ny kontakt mot miljøet viser at det har skjedd lite i forhold til å ivareta kompetansen og situasjonen er slik som beskrevet i problemnotatet som er sendt inn til Sikkerhetsforum som grunnlag for at saken kommer på dagens agenda. b. Kort status v/bjarne Sandvik/Ptil, se lysark Bjarne Sandvik, Ptil, understrekte at bevisstheten rundt Norsk Undervanns Intervensjon (NUI), Bergen og tilliten til de aktiviteter som gjennomføres der, er har vært grunnleggende for dykkeoperasjoner i Norge. Miljøet står i en særstilling. Se lysark for detaljer relatert til hyperbar evakuering. Rammene for aktiviteten har sin historiske forankring i midlertidig dykkeforskrift av 1978 med krav til prosedyrer og utstyr for evakuering av dykkere under trykk. Allerede samme år underkjente myndighetene et hyperbart redningssystem for dykkere med hjemmel i denne forskriften. I 1985 kom sikkerhetsmelding 6/85 med bl.a. krav til helhetlige beredskapsplaner, som førte til at det i 1987 ble det bevilget midler til NUI for å ta imot hyperbare livbåter. Gjennom NORSOK U-100 i 1999 kom det krav om at mottaksenterets evne til å motta hyperbare livbåter skulle dokumenteres. Når det gjelder innspillet fra sammenslutningene, pekte Sandvik på at verken næring eller myndigheter kan underkjenne at vi også har National Hyperbaric Centre (NHC) i Aberdeen, som er en del av beredskapsplanene for operasjoner særlig i den sørlige delen av Nordsjøen. Se lysark for detaljer. Han understrekte det viktige arbeidet som ivaretas av NUI og at de har ansatte som er godt kvalifisert for jobben. Mottakssenteret ved NHC har også en god tjeneste med 24 timers bemanning og fortløpende operasjoner. Ptil mottok tidligere i år en bekymringsmelding fra operasjonssjefen ved NUI, som ønsket å vektlegge utfordringene ved NUI i forbindelse med en oppsigelse. NUI-direktøren beklaget at saken ikke var tatt opp og drøftet internt før bekymringsmeldingene ble sendt. Vedkommende er fremdeles ansatt der, da han har sett at nødvendige endringer er iverksatt. Ptil fulgte opp denne henvendelsen vis a vis StatoilHydro for å få klarhet i hva selskapet aktet å gjøre med kompetanse- og resurssituasjonen. Som tilsynsmyndighet var Ptil bekymret for fortløpende operasjoner i august 08. Operasjonsansvarlig ved NUI har fulgt opp med konstruktive forslag for å forbedre forholdene ved NUI: Nyansettelse ved NUI Samarbeid mellom NUI og NHC

13 Industrisamarbeid for supplering av tjenester til NUI (for eks opplæring og bruk av personell fra dykkefartøy til operasjon av utstyr ved NUI) Dette er forhold som Ptil har fulgt opp i ettertid. Det er iverksatt tiltak for å styrke kompetansen ved nyansettelse og kompetansehevende tiltak på operativt nivå. StatoilHydro har tatt aksjon og gått til egne leverandører for å sikre kvalitet på operasjoner, ref kontrakt med bl a Subsea 7. Ptil avventer erfaringene fra et første møte i saken den 12. desember i fm vurdering av samtykkesøknad fra StatoilHydro. Ketil Karlsen, som representerte de fagforeningene som hadde reist saken, at disse ikke kjente seg igjen i NUIs beskrivelse av saksforløpet. Det de hadde registrert var blant annet at varsleren ved NUI ble truet etter brevet fra fagforeningene til Ptil. De var heller ikke enige at det er forsvarlig å støtte seg så sterkt til NHC-miljøet i Aberdeen. Man er derimot opptatt av den nasjonale beredskapen for norsk saken. Dette standpunktet vil en ta videre i prosessen også. Fagforeningene etterlyser mer pro-aktivitet i saken og vil selv følge utviklingen også ved UiB. Fra arbeidsgiversiden ble det gitt positiv tilbakemelding på redegjørelsen fra Ptil. Medlemmet understrekte at for hver dykkeoperasjon ligger beredskapsanalysen i bunn. En hyperbar livbåt har en selvforsyning på 72 timer. I tillegg har en nødpakker (LSP life support package) med gass og varme/kjøleutstyr, som også må tas med i vurderingen. De tre dykkerentreprenørene i Norge har kontakt med NUI. I forbindelse med operasjoner sørger entreprenøren for at de har nødvendig kompetanse. NUI er en privat aktør og her er det etablert vanlige kontraktuelle relasjoner. I disse dager pågår det stor møtevirksomhet mellom dykkerentreprenørene og oppdragsgiverne spesielt StatoilHydro. Entreprenørenes standpunkt er at det er ikke noe som truer dykkerberedskapen. Et annet medlem pekte på at fagforeningene er samkjørte i denne saken og vil fortsatt følge saken vis a vis NUI som må komme opp og stå. Ognedal viste til at Ptils ledelse har tatt opp problemstillinger rundt NUI sin rolle med eieren og har fått til svar at de er klar over problemstillingen på NUI, og at man arbeider med en mulig restrukturering. Nødvendige konklusjoner vil bli trukket i løpet av januar/februar 09. Ognedal viste igjen til Sandviks uttalelse om at dersom beredskapen ikke er på plass når Ptil behandler samtykke til dykking, blir det ingen dykking. Her føyde et annet medlem til at en her har drøftet to forhold: hyperbar beredskap og nasjonal hyperbar beredskap. Det siste trenger kanskje en annen behandling i ny St melding om HMS relatert til private eiere. Dersom en ser framover, kan avtalen med NHC bli betydelig. 12. Status fra samarbeidsprosjektet NAV, Atil og Ptil, ved Anne Vatten, Ptil, se lysark Vatten innledet med å gi en bakgrunn for samarbeidet mellom etatene for å videreutvikle arbeidsmiljø- og tilretteleggingsarbeidet i virksomhetene for å hindre utstøting fra arbeidslivet. Hun viste til at både Ptil, Atil og NAV forvalter regelverk som skal hindre at personer som er i arbeid blir syke og støtes ut. Bestemmelsene henger sammen og er til dels overlappende, som f eks AML-krav rettet mot arbeidsgivers tilretteleggingsplikt (mer systemfokus), folketrygdloven om arbeidstakers rettigheter og plikter mht sykepenger og NAVs ansvar for å følge opp den sykemeldte (mer individfokus). Til tross for dette regelverket og IA-avtaler, så AID et uttalt behov for å forbedre innsatsen både på arbeidsgiversiden når det gjelder å forebygge arbeidsrelaterte helseproblemer og sykefravær og hindre utstøting fra arbeidslivet og når det gjelder koordinering og effektivisering av myndighetenes innsats på området.

14 Vatten redegjorde for det arbeidet som er gjort på myndighetssiden for å forbedre myndighetssamarbeidet, som blant annet har bestått i at en samarbeidsavtale er signert mellom etatene hvor NAV Rogaland har en koordinerende rolle når det gjelder petroleumsvirksomheten. Mens Ptil og Atil har en tilnærming til systemene og det systematiske arbeidet for at ansatte skal unngå å bli syke, så vil NAVs arbeidslivssenter bistå arbeidstakerne på individuell basis. Det er gjennomført felles, tversgående tilsyn mot forpleiningen der system for ivaretakelse av tilretteleggingsplikten og sykefraværsoppfølging var sentrale tema. Videre har NAV vært involvert i deler av Ptils faglige og tilsynsmessige oppfølging av risikoutsatte grupper, de er gitt tilgang til relevante databaser relatert til risikoutsatte grupper. Det er oppnevnt kontaktpersoner for å sikre kontakt, kontinuitet og faglig utvikling. Vatten oppsummerte erfaringene så langt på følgende måte: God erfaring med å ha med representant fra NAV som rådgiver i tilsyn NAV har bidratt med informasjon til virksomhetene om blant annet sykefraværsoppfølging, sykemeldingsordning, individuelle oppfølgingsplaner Samarbeid i tilsyn og møter kan bidra til at IA-arbeidet i virksomhetene i større grad integreres i det systematiske HMS arbeidet Econ rapport viste at mange virksomheter ser på IA arbeid og HMS arbeid som to atskilte aktiviteter som følges opp henholdsvis av NAV og tilsynsmyndighetene Vatten avsluttet sitt innlegg med å vise til at arbeidet enda er i startgropa, men at innsatsen vil bli videreført og forsterket i 2009 i samsvar med etablert handlingsplan. Tilbakemeldingene fra medlemmene var meget positiv, gitt det mangfold av problemer som en står overfor i næringen på dette området hvor tilrettelegging av arbeidet offshore er et betydelig problem. Det ble også vist til at for at dette arbeidet skulle fungerer i praksis, så må det gjøres en innsats lokalt i NAV-systemet. Arbeidstakernes erfaringer må trekkes på helt konkret i forhold til hva som fungerer og ikke-fungerer i NAV-systemet. Dette er en kjent problemstilling, som det må tas tak i. Denne problemstillingen ble støttet av flere og det ble pekt på en kompetanseutfordring i NAV hvor offshorearbeideren blir den tapende part. Erfaringsoverføring må adresseres og NAV må få mer kunnskap om og forståelse for hva som kreves for å tilrettelegge offshorearbeid. Samtidig ble det pekt på at mange leverandørbedrifter har store problemer med å styre virksomheten offshore som eies av operatørene. Dette vanskeliggjør tilretteleggingen. Viktigheten av å utvide rammene for rehabilitering slik at den enkelte kan ha reelle muligheter for en ny start ble understreket ikke nødvendigvis i tidligere bedrift, men til arbeidslivet. Dette løses med penger. Manglende samhandling mellom fastlege og NAV er en annen problemstilling som bør adresseres. Vatten takket for mange og viktige innspill som vil tas med videre i samarbeidet med de andre etatene. 13. Regelverkshøringen ved Sigve Knudsen, Ptil, se lysark Knudsen innledet med å vise til strukturen på det regelverket som nå har vært ute på høring. Se lysark for detaljer. Han gikk deretter gjennom høringskommentarene som var kommet inn fra 30 av de 114 som hadde fått regelverket på høring. Kommentarene varierer fra prinsipielle kommentarer til faglige detaljer. De fleste påpeker behov for overgangsperiode mellom fastsettelse og ikraftsettelse. På departementsnivå har MD enkelte kommentarer, HOD har ingen, mens OED støtter modellen, men har kommentarer knyttet til landanlegg og landindustri for øvrig. Forskriftsenheten i JD har gitt en omfattende og kritisk høringsuttalelse.

15 Når det gjelder kommentarene fra partene, som er mange og derfor for omfattende å referere her, vises til presentasjonen i egen boks for møtet på nettstedet. Det ble informert om at StatoilHydro har levert inn tre egne, separate innspill som er ment å være vedlegg til OLF sitt svar. Dette er spesielt faglige innspill innenfor prosess-sikkerhet. OLF ønsker å få tilsendt dette. Arbeidet med høringskommentarene pågår og målet er å få regelverket fastsatt i RF vil bli brukt som arena for det videre arbeid. På konkrete ønsker om å få tilsendt enkeltinnspill fra høringsprosessen, svarte Ognedal at Ptil vil bearbeide de innkomne svarene og legge dette fram for RF, som er arenaen for dette, i januar. 14. RNNP videreutvikling v/torleif Husebø, Ptil se lysark Husebø presenterte et forslag til mandat for en faglig rådgivningsgruppe for RNNP-arbeidet i regi av Sikkerhetsforum. Bakgrunn Petroleumstilsynet har som en av sine oppgaver å overvåke HMS utviklingen i petroleumsnæringen. RNNP er en viktig del av denne overvåkingen. For å sikre en bedre involvering og eierskap skal det etableres en partssammensatt rådgivingsgruppe for Ptils aktivitet, risikonivå i petroleumsvirksomhet - RNNP. Rådgivingsgruppen er sammensatt av representanter utpekt av partene som deltar i Sikkerhetsforum. Ptil er ansvarlig for resultatene fra RNNP og de beslutninger som fattes i arbeidet som leder opp til resultatene. Formål Rådgivingsgruppens formål er å gi råd til Ptil vedrørende utvikling og gjennomføring av RNNP. Hovedfokus skal være på: Valg av nye satsingsområder Tilpasning av eksisterende områder for å sikre at de er formålstjenelige med tanke på å måle risikofaktorer Bistand i forbindelse med valg av arbeidsmetode for gjennomføring av kvalitative undersøkelser Bidra til å skape motivasjon for deltakelse i RNNPs spørreskjemaundersøkelse Bidra til å identifisere deltakere til arbeidsgrupper, for eksempel i forbindelse med tilpasning av spørreskjema, gjennomføring av kvalitative undersøkelser og lignende. Deltakelse og arbeidsmetode Rådgivingsgruppen ledes av Petroleumstilsynet. Partene i Sikkerhetsforums utpeker deltakere til rådgivingsgruppen. Arbeidsgiver- og arbeidstakerforeningene skal ha samme antall deltakere i gruppen. Maksimalt antall deltakere er begrenset til 8. Arbeidsmetode vil være basert på møter, eller andre metoder som gruppen mener er formålstjenelig.

16 Det skal gjennomføres et møte med rådgivingsgruppen innen 30 dager etter at RNNP rapporten er presentert for Sikkerhetsforum. I dette møtet skal nye satsinger og eventuelle endringer diskuteres, og det skal etableres en arbeidsplan for eventuelle oppfølgende møter i RNNPs gjennomføringsperiode (juni april). Intervjuer Husebø viste til status for RNNP kvalitativ del, som Øyvind Lauridsen gikk gjennom i eget RNNP-møte den (eget referat fordelt medlemmene), som blant annet innebærer feltarbeid, arbeidsseminarer og intervju. Se vedlagte lysark som oppsummerer dette arbeidet og som inneholder mulige tema for intervjuer med SFs medlemmer. Oppfølging For å sikre at RNNP-arbeidet får tilbakemeldinger på forslaget til mandat og mulige andre tema for intervjuene - er det allerede tatt egen aksjon over for medlemmene i egne e-poster fra sekretæren av 1. og Frist for tilbakemelding ble satt til 15. januar (det er senere gått ut en anmodning om at de som har mulighet for det, responderer innen for å sikre framdriften). Oppsummering Ognedal konkluderte med at mandat og rammer for videre arbeid vil bli drøftet og fastsatt i SFs møte den og han pekte samtidig på at SF vil måtte drøfte mulige konsekvenser av etableringen av en Rådgivende gruppe for Sikkerhetsforums rolle i RNNP-arbeidet. Videre vil vi se på informasjonsflyten mellom RNNP og Sikkerhetsforum i framtiden. 15. Møteplan 2009 Det var kommet en del innspill til utsendt forslag til møteplan, men etter en ny runde ble det besluttet å opprettholde forslaget, da flere ga uttrykk for at Sikkerhetsforums møter var styrende for annen møtevirksomhet og burde prioriteres. Møteplan 2009 ser da slik ut: , RNNP-møte , , Sikkerhetsforums årskonferanse , , bedriftsbesøk og møte , Ognedal viste til dialogen som er etablert mellom Sikkerhetsforum og Energistyrelsen i Danmark for å få til et møte mellom Sikkerhetsforum og Offshoresikkerhedsråd i Danmark. Vi prøver å få dette til den september og blir da årets bedriftsbesøk. 16. Direktiver Ognedal orienterte om at det under NSOAF paraplyen er etablert en EU/EEA arbeidsgruppe som bl a har som formål å oppnå felles tolkning og tilnærming til EU/EØS- lovgivning om sikkerhets- og arbeidsmiljøsaker over landegrensene i Nordsjøen. En har innen dette Nordsjø-samarbeidet kommet fram til en felles tolking av EUs minimums direktiv krav om at Det skal være atskilte soverom for menn og kvinner. Myndighetene i nordsjølandene forstår direktivet slik at det ikke er tillatt å dele soverom gjennom arbeid på delte / motsatte skift. Kravet framgår av direktiv 91/92/EØF av 3. november 1992 om minimumskrav med sikte på å forbedre vernet av arbeidstakernes sikkerhet og helse i boringsrelatert utvinningsindustri, jf vedlegget C, 10.2 om særskilte mimimumsregler for offshoresektoren. Tilsvarende krav som nåværende direktivkrav, ble i sin tid innarbeidet på en funksjonell måte i den såkalte sam-forskriften, og kravet vil nå bli presisert i sokkelregelverket og tatt med på

17 en årlig regelverkshøring som sendes på høring neste uke. Andre myndigheter i Nordsjøbassenget slik som HSE har publisert denne direktivforståelsen på sin nettside.