Pilar 3. Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften

Transkript

1 Pilar 3 Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften 1

2 Pilar 3 SpareBank 1 Gruppen 1. SPAREBANK 1 GRUPPEN ORGANISERING, STRUKTUR OG REGELVERK INTRODUKSJON TIL NYE KAPITALDEKNINGSREGLER PILAR 1 MINIMUMSKRAV TIL ANSVARLIG KAPITAL PILAR 2 VURDERING AV SAMLET KAPITALBEHOV OG TILSYNSMESSIG OPPFØLGING PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV INFORMASJON ORGANISERING, ANSVAR OG FORMÅL KONSERNSTRUKTUR KAPITALSTYRING RISIKOSTYRING I SPAREBANK 1 GRUPPEN KONSERN FINANSIELLE RISIKOFAKTORER STRATEGI KNYTTET TIL BRUKEN AV FINANSIELLE INSTRUMENTER RISIKOFORHOLD I DE ENKELTE SELSKAPER KONSOLIDERING REGULATORISK KAPITAL INFORMASJON PR. RISIKOGRUPPE (PILAR 1) ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV REGULATORISKE FORHOLD OG RAPPORTERING KREDITTRISIKO STYRING OG KONTROLL MODELLBESKRIVELSE OG ANVENDELSE PORTEFØLJEINFORMASJON MINIMUMSKRAV TIL ANSVARLIG KAPITAL MARKEDSRISIKO STYRING OG KONTROLL PORTEFØLJEINFORMASJON MINIMUMSKRAV TIL ANSVARLIG KAPITAL OPERASJONELL RISIKO MINIMUMSKRAV TIL ANSVARLIG KAPITAL RISIKO RELATERT TIL FORSIKRINGSVIRKSOMHET ØKONOMISK KAPITAL (PILAR 2 - ICAAP) RISIKOJUSTERT KAPITAL KAPITALBEHOV NY MODELL FOR BEREGNING AV TOTALRISIKO I SPAREBANK 1 GRUPPEN KONSERN RISIKOKATEGORIER KREDITTRISIKO KONSENTRASJONSRISIKO MARKEDSRISIKO LIKVIDITETS- OG OPPGJØRSRISIKO FORSIKRINGSRISIKO OPERASJONELL RISIKO STRATEGISK OG FORRETNINGSRISIKO RISIKO KORRELASJON - PORTEFØLJERISIKO SAMMENLIGNING AV REGULATORISK OG ØKONOMISK KAPITALBEHOV

3 1. SpareBank 1 Gruppen Organisering, struktur og regelverk SpareBank 1 Gruppen er et blandet finanskonsern med hoveddelen av sin virksomhet knyttet til forsikring. Det internasjonale regelverket knyttet til kapitalforhold er i all hovedsak utarbeidet for bankvirksomhet. SpareBank 1 Gruppen forholder seg til det til enhver tid gjeldende regelverk vedrørende kapital og kapitaldekning, inkludert regler for konsolidering Introduksjon til nye kapitaldekningsregler EUs nye direktiv for kapitaldekning ble innført i Norge fra 1. januar Det nye regelverket bygger på en ny standard for kapitaldekningsberegninger fra Bank for International Settlements (BIS). Formålet med det nye kapitaldekningsregelverket er å styrke stabiliteten i det finansielle markedet gjennom: Mer risikosensitivt kapitalkrav Bedre risikostyring og kontroll Tettere tilsyn Mer informasjon til markedet Det nye kapitaldekningsregelverket baseres på tre pilarer: Pilar 1: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar 2: Vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging Pilar 3: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon I de påfølgende kapitlene er det redegjort nærmere for innholdet i den enkelte pilar Pilar 1 Minimumskrav til ansvarlig kapital Det nye regelverket innebærer ingen endring i den grunnleggende konstruksjonen av kapitalkravet i forhold til Basel I, som fortsatt vil være 8 % av beregningsgrunnlaget. Derimot blir det noen endringer i regelverket for hva som kan regnes som ansvarlig kapital og sammensetningen av denne. De store endringene ligger i hvordan en beregner kapitalkravsgrunnlaget for kredittrisiko og introduksjonen av et eksplisitt kapitalkrav for operasjonell risiko. Gjeldende krav til kapitaldekning for markedsrisiko berøres i mindre grad av det nye regelverket. Det nye kapitaldekningsregelverket inneholder ulike metoder som bankene kan velge mellom for å beregne kapitalkravet. De ulike metodene er vist i figuren nedenfor: Kredittrisiko Markedsrisiko Operasjonell risiko Standardmetoden Standardmetoden Basismetoden Grunnleggende IRB-metode *) Interne målemetoder *) Sjablongmetoden Avansert IRB-metode *) AMA-metoden *) * ) Metodene krever godkjennelse av Kredittilsynet For banker som er godkjent å benytte interne målemetoder (IRB - Internal Rating Based Approach) for kredittrisiko, betyr det at det lovbestemte minimumskravet til kapitaldekning for kredittrisiko vil være basert på konsernets interne risikovurderinger. Dette vil gjøre det lovbestemte minimumskravet til kapitaldekning mer risikosensitivt, slik at kapitalkravet i større grad vil samsvare med risikoen i de underliggende porteføljer. Ved beregning av kapitalkravet etter Grunnleggende IRB-metode beregnes risikoparameteren misligholdssannsynligheten (PD) basert på egne modeller, mens risikoparametrene konverteringsfaktor (KF) til bruk for å fastsette eksponering ved mislighold og tapsgrad gitt mislighold (LGD) er sjablongregler fastsatt i Forskrift om Kapitalkrav. 3

4 Ved beregning av kapitalkravet etter Avansert IRB-metode for massemarked, beregnes risikoparametrene misligholdssannsynlighet (PD), konverteringsfaktor (KF) til bruk for å fastsette eksponering ved mislighold, samt tapsgrad gitt mislighold (LGD) basert på egne modeller. Bank 1 Oslo AS fikk godkjennelse av Kredittilsynet til å benytte interne målemetoder (IRB) for kredittrisiko fra og med Figuren nedenfor viser de hovedmetodene som Bank 1 Oslo AS bruker ved beregning av kapitalkravene for henholdsvis kreditt-, markeds- og operasjonell risiko Pilar 2 Vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig oppfølging Pilar 2 er basert på to hovedprinsipper: Bankene skal ha en prosess for å vurdere sin totale kapital i forhold til risikoprofil og en strategi for å opprettholde sitt kapitalnivå (ICAAP - Internal Capital Adequacy Assessment Process). Tilsynsmyndighetene skal gjennomgå og evaluere bankenes interne vurdering av kapitalbehov og strategier. I tillegg skal tilsynsmyndighetene overvåke og sikre overholdelse av de myndighetspålagte kapitalkravene. Tilsynet må iverksette passende tilsynsmessige tiltak om det ikke er tilfreds med resultatet av denne prosessen Pilar 3 Offentliggjøring av informasjon Formålet med Pilar 3 er å supplere minimumskravene i Pilar 1 og den tilsynsmessige oppfølging i Pilar 2. Pilar 3 skal bidra til økt markedsdisiplin gjennom krav til offentliggjøring av informasjon som gjør det mulig for markedet, herunder analytikere og investorer, å vurdere institusjonens risikoprofil og kapitalisering samt styring og kontroll. Kravene til offentliggjøring blir spesielt viktig når bankene i større grad kan benytte egne systemer og metoder for å beregne kapitalkravet. Informasjonskravene fører til at alle institusjoner skal publisere informasjon om organisasjonsstruktur, risikostyringssystem, rapporteringskanaler samt hvordan risikokontrollen er oppbygd og organisert. Videre er det gitt detaljerte krav til offentliggjøring av kapitalnivå og struktur samt risikoeksponeringer, der sistnevnte avhenger av hvilke beregningsmetoder bankene benytter i Pilar 1. Foreliggende dokument er ment å dekke disse kravene Organisering, ansvar og formål Virksomheten i SpareBank 1 Gruppen konsern (SpareBank 1 Gruppen) er organisert i ulike forretningsområder gjennom datterselskaper. Det er store forskjeller i de enkelte datterselskapenes risikostruktur. Styret i hvert datterselskap har et selvstendig ansvar for risikostyring i eget selskap. Samtidig har risikostyring konsern et overordnet ansvar for risikostyringen i konsernet og til å rapportere konsernets samlede risikobilde. Organisering, ansvar og roller i SpareBank 1 Gruppens risikostyring er nærmere beskrevet i SpareBank 1 Gruppens policy for risikostyring. Formålet med risikostyringen i SpareBank 1 Gruppen er å sikre soliditet og oppfyllelse av lovmessige kapitalkrav, samt karakteriseres av forsvarlig formuesforvaltning. Dette skal oppnås gjennom en moderat risikoprofil kjennetegnet ved; en sterk risikokultur med høy bevissthet om risikostyring å tilstrebe en optimal kapitalallokering innenfor vedtatt forretningsstrategi utnyttelse av synergi- og diversifiseringseffekter å ha tilstrekkelig kjernekapital ut fra valgt risikoprofil 4

5 Konsernstruktur Kapitalstyring Styret i SpareBank 1 Gruppen AS har vedtatt en felles policy for risikostyring i konsernet, som er gjenstand for årlig revidering. Det er utarbeidet strategi, policy og rammer knyttet til de enkelte risikofaktorene i den enkelte juridiske enhet. Det foretas i tillegg strategiske beslutninger knyttet til aktivaallokering i det enkelte selskap Risikostyring i SpareBank 1 Gruppen Konsern Finansielle risikofaktorer Konsernets aktiviteter medfører ulike typer finansiell risiko. Disse er definert nedenfor. Markedsrisiko Risiko for tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, valutakurser, verdipapirkurser eller eiendom. Eierrisiko Eierrisiko er definert ved risikoen som oppstår som følge av å være eier i et selskap, for eksempel knyttet til den risiko som produktselskapene påtar seg i sin drift, og risikoen for at det må tilføres ny kapital i ett eller flere av disse selskapene. Kredittrisiko Risiko for at selskapets låntakere, mellomledd og reassurandører ikke klarer å innfri sine forpliktelser overfor SpareBank 1 Gruppen. Kredittrisiko inkluderer også risiko for endring i generelle kredittpriser, såkalt spreadrisiko og reassuranserisiko i forsikringsselskapene. Konsentrasjonsrisiko Risiko knyttet til store engasjementer, bransjekonsentrasjon og geografisk konsentrasjon i kreditt eller investeringsporteføljer. Forsikringsrisiko/tegningsrisiko Risiko knyttet til usikkerhet vedrørende hyppighet og kostnader for framtidige forsikringskrav, og risikoen for ekstreme hendelser (katastrofer). Operasjonell risiko 5

6 Risiko som skyldes utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser, svikt hos mennesker og i systemer eller eksterne hendelser. Definisjonen omfatter også juridisk risiko. Likviditetsrisiko Risiko for å ikke klare å refinansiere forpliktelsene og eventuelt finansiere økning i finansieringsbehovet uten at det oppstår vesentlige ekstrakostnader Strategisk og forretningsmessig risiko Strategisk og forretningsmessig risiko er risikoen for tap som følge av forandringer i eksterne forhold utenfor selskapets kontroll, som regulatoriske forhold, eller svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, dvs. hos kunder, motparter, aksjeeiere og myndigheter (omdømmerisiko) Strategi knyttet til bruken av finansielle instrumenter Konsernet benytter finansielle instrumenter aktivt for å ta posisjoner og for å redusere risiko. Bruken av finansielle instrumenter er begrenset til instrumenter hvis risiko og markedsverdi lar seg måle og overvåke innenfor konsernets systemer for risikostyring og lønnsomhetsmåling. Instrumenter som ikke omsettes i et aktivt marked benyttes bare for sikringsformål eller dersom det ønskes fysisk oppgjør i underliggende eiendel / forpliktelse Risikoforhold i de enkelte selskaper Risiko i Bank 1 Oslo Risikoen i Bank 1 Oslo knytter seg til kredittrisiko, markedsrisiko, operasjonell risiko, likviditetsrsiko, eierrisiko, konsentrasjonsrisiko og strategisk og forretningsmessig risiko. Risiko i livsforsikring Risikoen i livselskapet består i all hovedsak av forsikringsrisiko, markedsrisiko, kredittrisiko og operasjonell risiko. I tillegg er finansielle risikoen i SpareBank 1 Livsforsikring er i stor grad knyttet til hvordan selskapet klarer å innfri den årlige rentegarantien. Dette stiller krav til selskapets investeringsstrategi og risikostyring. Investeringsstrategien inneholder rammer for hvordan selskapet skal plassere og forvalte sine eiendeler, herunder tilgjengelige markeder, aktivaklasser og finansielle instrumenter. Investeringsstrategien inneholder også retningslinjer og rammer for kreditteksponering, motpartseksponering, valutarisiko og bruk av derivater i sikringsstrategier. Risiko i skadeforsikring Risikoen i skadeforsikring består av i all hovedsak av forsikringsrisiko, markedsrisiko, kredittrisiko og operasjonell risiko. Selskapets arbeid knyttet til dette består i hovedsak av måling og oppfølging av totalrisikoen og de ulike risikoelementene. Det arbeides med videreutvikling av selskapets risikomodeller. Risikobasert tilsyn rapporteres kvartalsvis til Kredittilsynet. Risikobasert tilsyn tar for seg de viktigste risikoene, unntatt operasjonell risiko. Risikobasert tilsyn startet opp i 2008, der det per ble rapportert basert på 2007, fra 2. kvartal 2008 er disse stresstestene rapportert kvartalsvis. Risiko i ODIN Forvaltning Risikoen i ODIN Forvaltning knytter seg i all hovedsak til operasjonell risiko og strategisk og forretningsmessig risiko. Det er også risiko knyttet til SpareBank 1 Gruppen Finans Holding AS (100 %), Argo Securities AS (75 %) og First Securities ASA (24,5 %), samt enkelte mindre aksjeposter. Disse er i konsernets risikoberegninger tatt inn som eierrisiko via egenkapitalrisiko under markedsrisiko. 6

7 2. Konsolidering Nedenfor beskrives forskjellen i konsolideringsgrunnlaget ved konsolidering etter regnskapsreglene og ved konsolidering for kapitaldekningsformål. Konsolideringsgrunnlag Bokført verdi Selskaper (tall i nok 1000) Andel i % 2008 Konsolideringsmetode SpareBank 1 Livsforsikring AS Oppkjøpsmetoden SpareBank 1 Skadeforsikring AS Oppkjøpsmetoden SpareBank 1 Medlemskort AS Oppkjøpsmetoden Sparebankutvikling AS Oppkjøpsmetoden Odin Forvaltning AS Oppkjøpsmetoden Bank 1 Oslo AS Oppkjøpsmetoden SpareBank 1 Finans Holding AS Oppkjøpsmetoden Actor Fordringsforvaltning AS Oppkjøpsmetoden Argo Securities AS Oppkjøpsmetoden Sum investering i konsernselskaper Konsolideringsmetode for regnskapsformål tar med seg samtlige selskap med full konsolidering av balanse og resultatregnskap i henhold til oppkjøpsmetoden. I henhold til Forskrift om anvendelse av soliditetsregler på konsolidert basis mv. (31. jan. 2007) tar konsolideringsmetode for kapitaldekningsformål utgangspunkt i Bank 1 Oslo AS rapport 900 og i denne oppgaven beregnes et kapitalkrav for livselskapet og skadeselskapet som utgjør 8 % av deres beregningsgrunnlag. For resterende selskaper beregnes det et kapitalkrav av samtlige poster i balansen i tillegg til at det beregnes operasjonell risiko på resterende nettoinntekter etter basismetoden. Investeringer i Tilknyttede selskaper Investeringer i tilknyttede selskaper blir bokført etter egenkapitalmetoden i konsernet og etter oppkjøpsmetoden i morselskapets regnskap. I konsernets kapitaldekning foretas en forholdsmessig konsolidering av 24,5 % andel i First Securities AS Investeringer i Felleskontrollert virksomhet Bank 1 Oslo AS har en eierandel på 5,60 % i SpareBank 1 Boligkreditt AS. Investeringen blir bokført etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet og investeringens bokførte verdi går til fradrag i ansvarlig kapital og i beregningsgrunnlaget i kapitaldekningen. I Bank 1 Oslo AS blir investeringen bokført etter oppkjøpsmetoden, og den del av investeringens bokførte verdi som overstiger 2 % av SpareBank 1 Boligkreditt AS ansvarlige kapital går til fradrag i ansvarlig kapital og beregningsgrunnlaget. Ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner Bokført verdi SpareBank 1 Boligkreditt AS er MNOK 93,996. SpareBank 1 Gruppen legger vekt på at alle enheter i konsernet har tilfredsstillende kapitalisering til enhver tid. Konsernets styrende organer har ikke lagt beskrankninger på styrets mulighet til å overføre kapital mellom morselskapet og datterselskaper ut over det som følger av regulatoriske og andre lovbestemte beskrankninger. Det er heller ingen vedtektsbestemmelser som setter slike beskrankninger. Av samme grunn inngår ikke SpareBank 1 Gruppen eller dets datterselskaper avtaler som setter beskrankning på styrets adgang til å overføre kapital som nevnt. Dette gjelder så vel innlånsavtaler, som avtaler med leverandører og kunder. For øvrig vil overføring av kapital mellom selskapene reguleres av den ordinære rammelovgivningen for disse virksomhetene og for finanskonsernet. 7

8 I likhet med investering i datterselskapene har konsernet strategisk interesse i å understøtte virksomheten til SpareBank 1 Boligkreditt AS. I den anledning er konsernet opptatt av at det ikke inngås avtaler eller treffes vedtak eller lignende som innebærer en beskrankning på Bank 1 Oslo AS mulighet til å overføre kapital til dette selskapet dersom dette skulle være nødvendig for å oppnå tilfredsstillende kapitaldekning/soliditet. Konsernet er ikke kjent med at det foreligger slike beskrankninger ut over hva som følger av rammelovgivningen og forskriften. SpareBank 1 Gruppen AS har også en finansiell investering i First Securities ASA på 24,5 %. SpareBank 1 Gruppen AS mottar ordinært utbytte fra First Securities AS og Bank 1 Oslo AS fra SpareBank 1 Boligkreditt AS. 8

9 3. Regulatorisk kapital informasjon pr. risikogruppe (Pilar 1) 3.1. Ansvarlig kapital og kapitalkrav Morselskap Konsern 2008 NOK Innbetalt akjsekapital Overkursfond Annen egenkapital Avsatt utbytte Fond for urealiserte gevinster Minoritetsinteresser Sum balanseført egenkapital ekskl. skadefond Kjernekapital Utsatt skatt, goodwill og andre immaterielle eiendeler Fond for urealiserte gevinster tilgjengelig for salg Fradrag for avsatt utbytte Fradrag for reassuranseavsetning % fradrag ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner % fradrag i forvener tap IRB fratrukker tapsavsetninger % kapitaldekningsreserve Andel av nullstilte uamortiserte estimatavvik Fondsobligasjon Sum kjernekapital Tilleggskapital utover kjernekapital Evigvarende ansvarlig kapital Tidsbegrenset ansvarlig kapital % av urealisert gevinst på investeringseiendommer % fradrag ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner % fradrag i forvener tap IRB fratrukker tapsavsetninger % kapitaldekningsreserve Sum tileggskapital Netto ansvarlig kapital Minimumskrav ansvarlig kapital Basel II Engasjementer etter SA metoden Engasjement med spesialiserte foretak Engasjement med øvrige foretak Engasjement med massemarked SMB Engasjement med massemarked personer Engasjement med øvrige massemarked Egenkapitalposisjoner Sum kredittrisiko IRB Gjeldsrisiko Egenkapitalrisko 10 Valutarisiko - Operasjonell risiko Overgangsordning Engasjementer beregnet etter Basel I - Kapitalkrav for forsikring Fradrag Minimumskrav ansvarlig kapital ,03 % Kapitaldekning 12,57 % 61,69 % herav kjernekapital 9,44 % 12,34 % herav tilleggskapital 3,14 % 9

10 Ansvarlig lånekapital Morselskap Konsern (mill kroner) Rente Innløsningsrett Forfall Tidsbegrenset Norsk Tillitsmann AS NIBOR pluss 0,62% Norsk Tillitsmann AS NIBOR pluss 0,53% poeng LOs Utdanningsfond NIBOR pluss 1,0% poeng LOs utdanningsfond NIBOR pluss 1,6% poeng Sykelønnsordningens Fond NIBOR pluss 1,6% poeng Norsk Tillitsmann ASA NIBOR pluss 0,45% poeng Sum tidsbegrenset Evigvarende: Norske eierbanker NIBOR pluss 2,25% evigvarende SpareBank 1 Gruppen AS' eiere proratarisk NIBOR pluss 2,25% evigvarende Sum evigvarende Landsorganisasjonen i Norge NIBOR pluss 1,7% poeng evigvarende Fellesforbundet NIBOR pluss 1,7% poeng evigvarende Norsk Kjemisk IndustriarbeiderforbNIBOR pluss 1,7% poeng evigvarende Øvrige NIBOR pluss 1,7% poeng evigvarende Fondsobliagsjoner Norsk Tillitsman NIBOR pluss 1,17% poeng Call opsjon 2014 evigvarende Sum fondsobligasjon Sum ansvarlig kapital Regulatoriske forhold og rapportering For rapportering av den regulatoriske risiko tas utgangspunkt i Bank 1 Oslo AS rapport 900 og i denne oppgaven beregnes et kapitalkrav for livselskapet og skadeselskapet som utgjør 8 % av deres beregningsgrunnlag. For resterende selskaper beregnes det et kapitalkrav av samtlige poster i balansen i tillegg til at det beregnes operasjonell risiko på resterende nettoinntekter etter basismetoden. I gjennomgangen av kredittrisiko i kapittel 3.3 vil materialet i all hovedsak knytte seg til Bank 1 Oslo sin virksomhet, og være sammenfallende med deres Pilar 3 rapportering på området. I tillegg vil det innenfor kredittrisiko komme et tillegg i kravet til ansvarlig kapital som følge av eierskapet i øvrige selskaper, eksklusive forsikring, som kommentert i avsnitt I gjennomgangen av markedsrisiko i kapittel 3.4 vil, som ved gjennomgangen av kredittrisiko, i all hovedsak knytte seg til Bank 1 Oslo sin virksomhet, og være sammenfallende med deres Pilar 3 rapportering på området. Det vil ikke være knyttet markedsrisiko til annen virksomhet i det regulatoriske perspektivet. Regulatoriske behandling av operasjonell risiko i SpareBank 1 Gruppen er omtalt i kapittel 3.5, mens regulatorisk behandling av risiko knyttet til forsikringsvirksomhet er omtalt i kapittel Kredittrisiko Styring og kontroll Kredittrisiko er risikoen for tap som følge av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor banken. Figuren nedenfor viser sentrale element i bankens overordnede rammeverk for kredittstyring. 10

11 Kredittstrategi Kredittpolicy PM og BM Bevilgningsreglement Kredittbehandlingsrutiner Kredittrisikoen styres gjennom bankens overordnede kredittstrategi, kredittpolicy for personmarked (PM) og bedriftsmarked (BM), bevilgningsreglement og kredittbehandlingsrutiner. I avsnittene nedenfor er de enkelte elementene beskrevet nærmere: Bankens kredittstrategi fastsettes av styret og oppdateres minimum årlig. Bankens kredittstrategiske rammer er satt sammen slik at de på en mest mulig hensiktsmessig og effektiv måte måler og fanger opp endringer i den løpende risikoeksponeringen gjennom blant annet forventet tap og behovet for økonomisk kapital. I tillegg setter de kredittstrategiske rammene særskilte begrensninger for konsentrasjonsrisiko knyttet til eksponering og risikoprofil på enkeltkunder, kundegrupper og bransjer. Bankens kredittpolicy for PM og BM fastsettes av administrerende direktør, og oppdateres minimum årlig. De kredittpolitiske retningslinjene består av konkrete prinsipper for kredittgivningen både på overordnet nivå, og knyttet til enkelte særskilte områder som eiendomsfinansiering, prosjektfinansiering og deltagelse i syndikater. Eksempler på slike prinsipper er krav til andel egenkapitalfinansiering og restriksjoner ved finansiering av engasjementer med høy risiko. Bankens bevilgningsreglement fastsettes av styret, og oppdateres minimum årlig. Styret delegerer innenfor visse rammer fullmakt til administrerende direktør for det operasjonelle ansvaret for beslutningen i kredittsaker. Administrerende direktør kan innenfor sine fullmakter videredelegere fullmakter. Kredittfullmaktene er personlige, og differensieres blant annet ut fra et risikoperspektiv. Bankens kredittbehandlingsrutiner fastsettes av ansvarlig områdedirektør, og revideres løpende. Kredittbehandlingsrutinene regulerer i detalj alle forhold knyttet til bankens kredittgivning. Bankens risikoeksponering følges opp ved hjelp av bankens porteføljestyringssystem. Systemet inneholder informasjon som gir en effektiv oppfølging av risikoprofilen og styring av porteføljen. Det gjøres en månedelig oppdatering av porteføljeinformasjonen ved hjelp av interne og eksterne kundedata. Den risikomessige utviklingen i porteføljene følges opp med særlig vekt på utviklingen i risikoklassifisering (migrasjon), forventet tap, økonomisk kapital og risikojustert avkastning. Avdeling for risikostyring og compliance foretar en uavhengig risikooppfølging og rapportering av den samlede risikoeksponeringen til ledelse og styret. Banken gjennomfører periodisk stresstester av kredittrisikoen. Dette er et viktig verktøy for å analysere hvordan negative hendelser påvirker bankens resultat, balanse og kapitaldekning. Det gjøres både stresstest av enkeltfaktorer og scenarioanalyser, hvor banken utsettes for en rekke ulike negative makroøkonomiske hendelser gjennom en periode på minimum 3 år Modellbeskrivelse og anvendelse Figuren nedenfor illustrerer bankens overordnede kredittvurderingskonsept. 11

12 Innledning Nærmere beskrivelse av kunden og formålet med lånesøknaden Inntjening Vurdering av hvorvidt kunden vil ha tilstrekkelig inntjening til å betjene løpende forpliktelser, renter og avdrag Tæring Vurdering av hvor lenge og hvordan kunden kan dekke løpende forpliktelser, renter og avdrag dersom inntjeningen svikter Ledelse Vurdering av hvorvidt det er tilstrekkelig ledelsesevne og kapasitet til å møte dagens krav og fremtidige utfordringer Beregning av misligholdssannsynlighet Totalrisiko, vilkår og sikkerheter Vurdering av sikkerhetsobjekter og totalvurdering av risiko. Sammenhengen mellom risikobildet og de stilte vilkårene i saken. Eksponering Ved Mislighold Tapsgrad Ved Mislighold Pris Vurdere hvorvidt risikojustert avkastning er tilfredsstillende. Risikomodellene som ligger til grunn for risikoklassifiseringssystemet i kredittprosessen tar utgangspunkt i statistiske beregninger, og er under kontinuerlig videreutvikling og testing. Modellene baserer seg i hovedsak på tre hovedkomponenter: Sannsynlighet for mislighold (PD): Kundene blir klassifisert i misligholdsklasse ut fra sannsynligheten for at kunden misligholder forpliktelsene sine i løpet av en 12 måneders periode. Sannsynlighet for mislighold beregnes ut fra et langsiktig snitt, som skal representere misligholdssannsynligheten gjennom en konjunktursykel. Det benyttes ni misligholdsklasser (A I) for å gruppere kundene etter misligholdssannsynlighet. I tillegg har banken 2 misligholdsklasser (J og K) for kunder med misligholdte og/eller nedskrevne engasjementer. Et engasjement anses som misligholdt dersom et av de følgende kriteriene er oppfylt: Et krav er forfalt med mer enn 90 dager og beløpet er over kr ,-, eller Når banken har grunn til å anta det er sannsynlig at debitor ikke klarer å tilbakebetale (fullt ut) i henhold til sine forpliktelser. Forventet eksponering ved mislighold (EAD): Dette er en beregnet størrelse over hvor stor den forventede eksponeringen er hvis en kunde går i mislighold. Beregningen tar utgangspunkt i kundens samlede eksponering, inkludert innvilgede men ikke trukne rammer og garantier. Tapsgrad ved mislighold (LGD): Dette er en vurdering av hvor mye banken potensielt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. For massemarked tar vurderingen hensyn til verdien av de sikkerhetene som kundene har avgitt, og de kostnadene banken har ved å drive inn misligholdte engasjement. Banken fastsetter realisasjonsverdien på stilte sikkerheter på bakgrunn av egne erfaringer over tid, og slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdi i en nedgangskonjunktur. Ved beregning av minimum regulatorisk kapital for bedriftsmarkedet (stater, institusjoner og foretak) benyttes faktorer fastsatt av myndighetene. Risikoprising: I forbindelse med kredittinnvilgelse benytter banken en risikoprisingsmodell som utgangspunkt. Risikoprismodellen tar utgangspunkt i de samme hovedkomponentene som bankens risikoklassifiseringssystem, og disse komponentene danner grunnlaget for beregning av avkastning på økonomisk kapital på det enkelte engasjement. 12

13 Validering: Banken driver kontinuerlig videreutvikling og etterprøving av risikostyringssystemet for å sikre at dette holder en god kvalitet over tid. Dette arbeidet kan deles inn i tre hovedområder: Kvantitativ validering: Den kvantitative valideringen skal sikre at bankens estimater for misligholdssannsynlighet, konverteringsfaktor (for bruk ved fastsettelse av eksponering ved mislighold) og tapsgrad gitt mislighold holder en tilstrekkelig god kvalitet. Det gjennomføres ulike typer analyser som ser nærmere på modellenes evne til å rangere engasjementer (diskrimineringsevne), evne til å fastsette riktig nivå på risikoparameterne og stabiliteten i modellenes estimater. Kvalitativ validering: Gjennomgangen skal kunne påvise at IRB-systemet er godt integrert i organisasjonen, og at det utgjør en sentral bestanddel av bankens risikostyring og beslutningstagning. IRB-systemet omfatter de modeller, arbeids- og beslutningsprosesser, kontrollmekanismer, IT-systemer og interne retningslinjer og rutiner som er knyttet til klassifisering og kvantifisering av kredittrisiko ved bruk av interne modeller. Etterlevelse av Kapitalkravsforskriften: Gjennomgangen skal sikre at banken etterlever Forskrift om kapitalkrav Porteføljeinformasjon Av de påfølgende tabeller fremgår oversikt over bankens engasjementer i relasjon til kredittrisiko Kredittrisiko - generelt om kredittrisiko, mislighold og verdifall Engasjementstyper Engasjementsbeløp pr Gjennomsnittligengasjementsbeløp Beløp i kr i 2008 Foretak Massemarked Brutto engasjement til kunder Individuelle nedskrivninger Nedskrivning på grupper av utlån Netto engasjement kunder Stater (Norges Bank) Institusjoner Sum engasjementsbeløp *) "Brutto engasjement til kunder" defineres som utlån/trukne eng. til kunder + garantier + ubenyttet kreditt. Påløpte ikke betalte renter inngår ikke. Engasjementsbeløp for hver engasjementstype fordelt på signifikante geografiske områder før fradrag for nedskrivninger. Engasjementstyper Oslo Akershus Øvrige Sum Utlån/trukne eng. til kunder Ubenyttet kreditt Garantier Sum brutto engasjement kunder Engasjementsbeløp for hver engasjementstype fordelt på signifikante bransjer før fradrag for nedskrivninger. 13

14 Engasjementstyper Utlån/trukne eng. Ubenyttet kreditt Garantier Sum Industri Bygg og anlegg Varehandel, hotell og restaurantvirksomhet Forr.messig tjenesteyting Eiendom Øvrige sektorer Sum foretak Massemarked Sum brutto engasjement kunder Engasjementsbeløp for hver engasjementstype fordelt etter gjenstående løpetid. Beløp i MNOK. Engasjementstyper På forespørsel <1 år 1-5 år over 5 år Sum Utlån/trukne eng. og garantier til kunder Ubenyttet kreditt Sum brutto engasjement kunder Stater (Norges Bank) Institusjoner Garantier inngår i intervallet < 1 år. Kreditt- og forringelsesrisiko oppdelt etter signifikante bransjer. Beløp i MNOK Samlet engasjementsbeløp Bransje -engasjementer med verdifall -forfalte engasjementer Verdiendringer og nedskrivninger Resultatførte verdiendringer i løpet av perioden Industri Bygg og anlegg Varehandel Forr.messig tjenesteyting Eiendom Øvrige sektorer Sum foretak Massemarked Sum Separat angivelse av de samlede engasjementsbeløp med verdifall og misligholdte engasjementer fordelt på signifikante geografiske områder, herunder samlede verdiendringer og nedskrivninger. Beløp i MNOK Samlet engasjementsbeløp Samlede Geografiske områder Oslo -engasjementer med verdifall misligholdte engasjementer verdiendringer og nedskrivninger Akershus Hedmark Sør-Trøndelag Øvrige Sum Avstemming av endringer i henholdsvis verdiendringer og nedskrivinger for engasjementer med verdifall. Beløp ført mot Beløp som tilbakeføres Utgående Type verdiendring og nedskrivninger Inngående balanse nedskrivninger fra anslått tap balanse Individuelle nedskrivninger Nedskrivninger på grupper av utlån Sum

15 Kredittrisiko om IRB-metode Fordeling på risikoklasser der IRB-metoden benyttes Engasjementskategori Risikoklasse Samlet EAD Samlet ubenyttet ramme Gjennomsnittlig risikovekt Gjennomsnittlig LGD Gjennomsnittlig KF Foretak A ,39 0,45 0,79 B ,56 0,45 0,82 C ,77 0,45 0,87 D ,97 0,45 0,83 E ,04 0,45 0,85 F ,17 0,45 0,87 G ,50 0,45 0,92 H ,84 0,45 0,88 I ,09 0,45 0,92 J ,00 0,45 0,91 K ,00 0,45 0,91 Sum Foretak Massemarked A ,05 0,32 1,00 B ,14 0,27 0,99 C ,20 0,28 1,00 D ,27 0,29 1,00 E ,36 0,31 1,00 F ,50 0,35 1,00 G ,64 0,40 1,00 H ,68 0,35 1,00 I ,04 0,43 0,99 J ,13 0,29 1,00 K ,61 0,74 0,95 Sum massemarked Gjennomsnittlig risikovekt er beregnet som regulatorisk beregningsgrunnlag dividert på samlet EAD pr. risikoklasse. Tabellen nedenfor viser gjennomsnittlig estimert og faktisk mislighold for porteføljen for perioden Portefølje Estimert mislighold Faktisk mislighold Massemarked 1,91 % 0,99 % Foretak 2,58 % 2,83 % Tabellen viser at modellen overestimerer PD for massemarked, men overestimeringen er signifikant kun for enkelte risikoklasser. Misligholdsestimatene er kalibrert inn mot et misligholdsnivå som skal representere misligholdsnivået gjennom en konjunktursykel. Perioden representerer år med lavt mislighold som følge av en periode med høykonjunktur. Estimeringen av PD for foretak er oppjustert på basis av valideringsresultatet for 2007, men underestimeringen av PD i modellen er ikke signifikant på 95 % konfidensnivå. Samlet engasjementsbeløp og andelen som er sikret med pant, fordelt på engasjementskategorier Engasjements kategori Engasjementsbeløp EAD Herav sikret med pant i fast eiendom 1) Sikkerhetsverdi annet pant/sikkerhet 1) Andel av engasjements-beløp som er usikret Beløp i MNOK Massemarked Engasjementer med pant i fast eiendom % 0 % 7 % Massemarked SMB % 0 % 14 % Øvrige massemarkedsengasjementer % 1 % 97 % Sum ) Sikkerhetsverdien er vurdert til 70 % av panteobjektets verdi, men er begrenset til engasjementsbeløpet (EAD) dersom sikkerhetsverdien overstiger dette. Engasjementer med sikkerhetsverdier som vurderes å ha en lavere enn 30 % kategoriseres ikke som engasjement med fast eiendom men som øvrig massemarked. For foretak hensyntas ikke sikkerhetsstillelse i LGD beregningen. Her benyttes myndighetsfastsatte LGD-faktorer. Av den grunn fremgår ingen opplisting av slike engasjementer i ovenstående tabell. De faktiske verdiendringene for den enkelte engasjementskategori og utvikling fra tidligere perioder (IRB): 15

16 Engasjementskategori Verdi Verdiendring i 2008 (i %) Verdi ) Massemarkedsengasjemente ,4 % herav massemarked SMB ,0 % 149 -herav massemarked personer ,2 % herav massemarked personer ,1 % 609 Foretak ,4 % Spesialisert långivning ,7 % Sum ,7 % ) Tall for 2007 er basert på parallellrapportering pr dette året Minimumskrav til ansvarlig kapital Som følge av rapporteringsformat beregnes minimumskravet til ansvarlig kapital innen kredittrisiko på bakgrunn av Bank 1 Oslo sin kapitaldekningsoppgave, med tillegg av beregnet kapitalkrav etter standardmetoden for øvrige datterselskaper (eksklusiv SpareBank 1 Livsforsikring og SpareBank 1 Skadeforsikring). Bank 1 Oslo sitt kapitalkrav er vist i tabell nedenfor. Kapitalkravet knyttet til øvrige datterselskaper er MNOK 106,023, og kommer i tillegg til beløpet vist i tabellen nedenfor. Dette er i henhold til tabell som viser beregnet kapitalkrav under avsnitt 3.1. Minimumskravet til ansvarlig kapital i Bank 1 Oslo fordelt på engasjementskategorier og underkategorier: Kategori Underkategori Engasjement Engasjement ansvarlig kapital EAD Konsolidert Foretak Spesialiserte foretak Foretak uten spesialiserte Massemarkeds Massemarked SMB Eiendomsengasjementer fysiske personer Øvrig massemarked fysiske personer Egenkapitalposisjoner Minimumskrav kredittrisiko IRB Stater Institusjoner Foretak Spesialiserte foretak Foretak uten spesialiserte Massemarked Øvrig massemarked fysiske personer Øvrige eiendeler Minimumskrav standardmetoden Samlet minimumskrav til ansvarlig kapital knyttet til kredittrisiko Markedsrisiko Styring og kontroll Markedsrisiko defineres som tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, valutakurser og aksjekurser. Markedsrisiko oppstår i Bank 1 Oslo hovedsakelig fra bankens investeringer i obligasjoner og sertifikater. Bankens investeringspolicy tilsier at det normalt ikke skal investeres i aksjer eller aksjerelaterte og aksjelignende instrumenter. Bank 1 Oslos styre fastsetter hvert år Retningslinjer for renterisiko og investeringer. Siste revisjon av retningslinjene ble foretatt i styremøte 12. juni Formålet med retningslinjene er å tilrettelegge for en maksimal avkastning på bankens overskuddslikviditet, dog innenfor fastlagte rammer for risikoeksponering. Retningslinjene beskriver rammene for risikotagningen, samt organisering av investeringsaktivitetene. Retningslinjene beskriver rammer for investeringsaktivitetene, herunder detaljerte rammer for renterisiko, aksjeeksponering og bruk av derivater. Retningslinjene suppleres også med Kredittlinjer i valuta og kapitalmarked som beskriver maksimale rammer for motpartseksponering mot konkrete motparter og for konkrete risikokategorier (basert på bransje, rating og løpetid). Det er også spesifikke styrevedtatte kredittrammer på swap-motparter. Avslutningsvis beskriver retningslinjene rapporteringsrutiner. 16

17 Omfanget av markedsrisiko i Bank 1 Oslo anses som begrenset, da banken normalt kun har investeringer i rentepapirer. Alle kvantitative retningslinjer og rammer gitt av styret er implementert i handelssystemet som kapitalmarkedsavdelingen benytter og er gjenstand for daglig oppfølging. Avvik i forhold til rammer rapporteres umiddelbart til bankens ledelse, og til styret i forbindelse med kvartalsvis risikorapportering. Vesentlige brudd rapporteres til styret umiddelbart. Rammene for valutakursrisiko er uttrykt ved rammer for maksimal aggregert valutaposisjon og maksimal posisjon i enkeltvaluta. Bankens valutarisiko anses som lav og ligger godt innenfor interne rammer og posisjonsgrensen som er angitt i forskrift Porteføljeinformasjon Et verdipapirs verdi avhenger av faktorer som er spesifikke for de enkelte utstederne og av generelle markedsbevegelser. Bankens eksponering mot denne formen for risiko er regulert gjennom rammer for maksimale investeringer i de ulike porteføljene. Bankens generelle eksponering mot markedsrisiko anses å være lav. Tabellen nedenfor viser sentrale interne rammer og faktisk rammeutnyttelse per I tillegg er det styrevedtatt et sett av detaljerte kredittrammer på enkeltutstedere, se ovenfor. Beskrivelse Maksimal ramme 2008 Eksponering Maksimal renteendring ved parallellskift på 1 % 25 MNOK 12,7 MNOK eller ved tvist i rentekurven Maks andel av forvaltningskapitalen i verdipapirer 15 % 9,9 % Andel av industriselskaper i totalporteføljen 20 % 5,0 % Andel utlandske verdipapirer i totalporteføljen 10 % 9,2 % Maksimal tillatt durasjon i renteporteføljen 1,5 år 0,2 år Maksimal andel av totalporteføljen mot 5 % 2,1 % enkeltutsteder innenfor industri/kraft/energi Maksimal eksponering i enkeltutstedelse med gjenværende varighet over 1 år 10 % 30 % * * Banken er eksponert med 30 % i en utstedelse av Østfold Fylkeskommune med forfall 16.juni 2010 (ISIN - NO ) og 25 % i en utstedelse av Tromsø Kommune med forfall 24.april 2011 (ISIN NO ). Ellers er banken ikke eksponert i enkeltutstedelser med mer enn 10 % av samlet utestående volum. Opplysninger om investeringer fordelt etter formål: Formål Investeringer Beløp Finansielle investeringer til virkelig verdi over resultat N/A Strategiske investeringer til virkelig verdi over resultat Strategiske investeringer til tilgjengelig for salg NORDITO AS 59 Øvrige strategiske investeringer 150 Sum 209 Aksjer og andeler klassifiseres som enten til virkelig verdi over resultatet eller tilgjengelig for salg. Endring i virkelig verdi fra inngående balanse resultatføres som inntekt fra finansielle investeringer. GRF og eiendomsinvestaksjene ligger i handelsporteføljen, mens aksjer i datter- og tilknyttede selskap inngår under Øvrige. Oversikt over type og verdi av børsnoterte aksjer, unoterte aksjer i diversifiserte porteføljer og andre engasjementer: 17

18 Type Verdi Unotert 209 Omsatt på børs N/A Øvrige N/A Sum 209 Oversikt over motpartsrisiko for derivater mv. Type derivat Nominell verdi Minimumskrav til ansvarlig kapital *) Valutainstrumenter i handelsportefølje Rentebytteavtaler (swaps) i handelsportefølje Rentebytteavtaler (swaps) utenfor handelsportefølje Kredittderivater 0 0 Sum *) Minimumskravet til ansvarlig kapital beregnes i sin helhet etter standardmetoden Minimumskrav til ansvarlig kapital Minimumskravet til ansvarlig kapital Posisjonsrisiko 60 - Herav egenkapitalinstrumenter 0 - Herav gjeldsinstrumenter 60 Valutarisiko 0 Sum Operasjonell Risiko Minimumskrav til ansvarlig kapital 18

19 Minimumskravet til ansvarlig kapital for operasjonell risiko etter sjablongmetoden for Bank 1 Oslo AS: Forretningsområde Bank 1 Banktjenester for massemarkedskunder 26 Banktjenester for bedriftskunder 25 Betaling og oppgjørstjenester 8 Øvrige tjenester 9 Sum sjablongmetoden 67 Minimumskravet til ansvarlig kapital for operasjonell risiko er beregnet i prosent av snitt inntekt for hvert forretningsområde de 3 siste årene. Banktjenester for massemarkedet 12%, banktjenester for bedriftsmarkedet 15% og for øvrige tjenester 18%. For øvrige selskaper i konsernet eksklusive forsikring beregnes et kapitalkrav på operasjonell risiko etter basismetoden. Kapitalkravet er 15% av snitt nettoinntekter de siste 3 årene. Øvrige selskaper i Forretningsområde konsern Sum over alle forretningsområder etter basismetoden 131 Sum kapitalkrav operasjonell risiko Risiko relatert til forsikringsvirksomhet Risiko relatert til forsikringsvirksomhet i det regulatoriske perspektivet fremkommer av regelverket knyttet til blandede finanskonsern. Kravet er 8 % av risikovektet balanse for forsikringsselskaper. Kravet hensyntar all risiko knyttet til selskaper som driver forsikringsvirksomhet. 19

20 4. Økonomisk kapital (Pilar 2 - ICAAP) 4.1. Risikojustert kapital Dette avsnittet gir en presentasjon av den beregning som er foretatt av kapitalbehovet på konsernnivå i SpareBank 1 Gruppen. Det samlede kapitalbehovet fremkommer gjennom en analyse av kapitalbehovet til hvert enkelt datterselskap. Beregningene tar utgangspunkt i regnskapet pr Det beregnede kapitalbehovet for konsernet SpareBank 1 Gruppen omfatter følgende selskaper: SpareBank 1 Gruppen AS SpareBank 1 Livsforsikring AS SpareBank 1 Skadeforsikring AS Bank 1 Oslo AS ODIN Forvaltning AS (morselskapet) (100 % eiet) (100 % eiet) (100 % eiet) (100 % eiet) SpareBank 1 Gruppen AS eier i tillegg 100 % av SpareBank 1 Gruppen Finans Holding AS, 75 % i Argo Securities AS og 24,5 % i First Securities ASA, samt enkelte mindre aksjeposter. Kapitalbehovet knyttet til disse eierposter er beregnet som en ren eierrisiko og er inkludert i beregningen av markedsrisiko i morselskapet. SpareBank 1 Gruppen beregner kapitalbehov basert på de ulike risikokategoriene. Risikojustert kapitalbehov beregnes for hvert datterselskap og for konsernet totalt. Statistiske metoder og til dels bruk av noe skjønn er lagt til grunn i beregningene. Det er lite sannsynlig at alle tapshendelser inntreffer samtidig, og det oppstår derfor diversifiseringseffekter når alle risikokategoriene vurderes samlet. Diversifiseringseffektene i konsernet har falt til 18,2 % fra 24,0 % i fjor. Reduserte diversifiseringseffekter innebærer at risikojustert kapitalbehov øker. Risikojustert kapitalbehov skal dekke de beregnede uventede tapene og SpareBank 1 Gruppen har besluttet at konfidensnivået for beregningene skal være 99,5 %. Tabellen under viser netto risikojustert kapitalbehov og tilgjengelig buffer Risikojustert kapitalbehov 99,5 % 99,5 % Millioner kroner Kredittrisiko Markedsrisiko Operasjonell risiko Forsikringsrisiko Reassuranserisiko Risiko knyttet til nivå på estimatavvikene 0 0 Likviditetsrisiko 18 0 Konsentrasjonsrisiko Forretningsrisiko, strategisk risiko og annet Brutto risikojustert kapitalbehov Diversifikasjonseffekt Risikojustert kapitalbehov etter diversifikasjonseffekt Diversifikasjonseffekt i prosent av brutto risiko -18,2 % -24,0 % Kapitalreserver (sikkerhetsavsetninger, kursreguleringsfond etc) Netto risikojustert kapitalbehov Kjernekapital inkl. fondsobligasjoner (inkl. gjenstående egenkapitalgaranti fra eiere, MNOK 400) Andel Goodwill Tellende øvrig ansvarlig kapital Total sikkerhetsbuffer inkl. ansvarlig lån I forhold til fjorårets oppstilling er det gjennomført enkelte metodeendringer og utvidelser. Disse har isolert sett medført økninger i kapitalbehovet på anslagsvis 800 MNOK, og er i all hovedsak relatert til forsikringsrisiko. I livselskapet var kursreguleringsfondet inkludert med 401 MNOK per , mens det nå er null. Tilleggsavsetningene er gjennom 2008 redusert fra 549 MNOK til 172 MNOK. Figuren nedenfor viser sammensetningen av beregnet brutto risiko på totalt MNOK pr for de enkelte risikokategorier i SpareBank 1 Gruppen: 20

21 8,7 % 4,7 % 30,7 % 46,2 % Markedsrisiko Kredittrisiko Forsikringsrisiko Operasjonell risiko Annen risiko 9,7 % Markedsrisiko er som det fremgår av figuren den viktigste enkelt risiko i SpareBank 1 Gruppen, når vi ser bort fra diversifiseringseffekter (bruttobetraktning). Det er viktig i denne sammenheng å påpeke at risikoen i SpareBank 1 Gruppen er atypisk i forhold til det som er tilfelle for mer rendyrkede bankkonsern Kapitalbehov SpareBank 1 Gruppen må ha tilstrekkelig kapital for å dekke uventede tap. Konsernet er underlagt regelverk for minstekrav til kapitaldekning og soliditet. Kapitalkravsforskriften stiller i tillegg krav til at kapitalbehovet skal vurderes i forhold til både risikoprofil og kvalitet på risikostyrings- og kontrollsystemer. Policy for kapitalstyring er gjenstand for årlig oppdatering og styregodkjenning, og er senest oppdatert og styregodkjent i mars Policy for kapitalstyring skal sikre at SpareBank 1 Gruppen har et egenkapitalnivå som er optimalt i forhold til definert risikotoleranse, risikoprofil og omfang av virksomheten. SpareBank 1 Gruppen benytter risikojustert avkastning som et viktig økonomisk styringsparameter. I den kvartalsvise risikorapporten blir risikojustert avkastning rapportert for konsernet samlet, per datterselskap, og for personmarked og bedriftsmarked innen hvert datterselskap Ny modell for beregning av totalrisiko i SpareBank 1 Gruppen Konsern Konsernet har gjennom høsten 2008 og vinteren 2009 utviklet og implementert en ny simuleringsbasert totalrisikomodell. Modellen er utarbeidet i samarbeid med Norsk Regnesentral og kommer til å bli benyttet i parallell med eksisterende rammeverk/modell fremover. Modellen er funksjonstestet og under kalibrering. Gjenstående kalibrering er først og fremst knyttet til intersektorog intrasektorkorrelasjoner innenfor kredittmodulen av modellen, men også forutsetninger knyttet til korrelasjoner mellom risikotyper vil være i fokus. Modellen er ikke lagt til grunn for årets ICAAPberegninger, men man har benyttet modellen for sammenligningsformål. Modellen dekker kredittrisiko, markedsrisiko, forsikringsrisiko og operasjonell risiko. Modellen er basert på simulering av avkastning og/eller mislighold i ulike aktivaporteføljer i konsernet, samt samvariasjonen/korrelasjonen mellom disse. Risiko rapporteres per ovennevnte risikotype og per 21

22 selskap, samt samlet. Risikoen rapporteres inkludert diversifiseringseffekter. Spesielt innenfor markedsrisiko i livselskapet er det lagt ned betydelig arbeid for å beskrive en modell som hensyntar nivåer og regler for bruk og oppbygging av reserver ved årsslutt, samt muligheter for å håndheve mekaniske rebalanseringsstrategier (i motsetning til ren buy and hold-strategi ). Modellen benytter representative indekser for å estimere avkastning, volatilitet og korrelasjoner i og mellom ulike aktivaklasser. I tillegg kan disse justeres manuelt av brukeren for å gjennomføre scenarioanalyser. Modellen har funksjonalitet for å beregne kapitalbehovet under ulike forutsetninger om avkastning i underliggende aktiva den neste perioden. Dette er en betydelig forbedring i forhold til dagens modell, hvor det kun er verdiendringer basert på volatilitet i forhold til en gitt beholdning som modelleres Risikokategorier Kredittrisiko Kredittrisikoen i SpareBank 1 Gruppen er i hovedsak knyttet til den virksomhet som utøves av Bank 1 Oslo, SpareBank 1 Skadeforsikring og SpareBank 1 Livsforsikring. Kredittrisiko i Bank 1 Oslo er knyttet til låneporteføljen, mens kredittrisikoen innen forsikringsvirksomhet primært er knyttet til investeringsområdet, samt reassuransesiden i skadeselskapet Bank 1 Oslo Styring og kontroll av kredittrisiko er nærmere beskrevet i kapittel Banken bruker i all hovedsak de samme modeller og tilnærminger ved beregning av økonomisk kapital som ved beregning av minimumskrav til ansvarlig kapital, som beskrevet i kapittel 3.2. Det er imidlertid noen forskjeller. Ved beregning av økonomisk kapital for kredittrisiko for bedriftsmarkedet (stater, institusjoner og foretak) beregnes risikoparameteren LGD basert på interne modeller. Bank 1 Oslo sine interne estimater for LGD er lavere enn de myndighetsfastsatte sjablongverdiene. Banken fastsetter realisasjonsverdien på stilte sikkerheter på bakgrunn av egne erfaringer over tid, og slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdi i en nedgangskonjunktur. Beregningen av minimumskrav til ansvarlig kapital tar heller ikke hensyn til konsentrasjonsrisiko i porteføljen. Konsentrasjonsrisiko defineres som den risiko som oppstår ved å konsentrere eksponeringen mot en enkelt kunde, bransje, geografisk område - eller mot engasjementer der sikkerhetene har like risikoegenskaper. Bank 1 Oslo beregner økonomisk kapital for å ta hensyn til denne type risiko. Banken beregner kapital knyttet til Pilar 2 med et konfidensnivå på 99,9 %. I konsernets beregninger legger vi 99,5 % til grunn. Konsernets beregninger er basert på Bank 1 sine beregninger, men omregnet til 99,5 % konfidensnivå SpareBank 1 Livsforsikring og SpareBank 1 Skadeforsikring Kredittrisiko i SpareBank 1 Skadeforsikring AS og SpareBank 1 Livsforsikring AS er relatert til pengemarkedsplasseringer (obligasjoner og sertifikater) og eiendom. Selskapenes styrer har vedtatt rammer for de ulike verdipapirutstederne. I tillegg er det fastlagt minimumsnivå for kredittratingen innenfor de ulike utstedergruppene. Det er gitt detaljerte regler vedrørende tillatt risikonivå på plasseringene i eget mandat til ekstern forvalter. Modellen hensyntar kun risiko knyttet til mislighold fra debitors side. Risikoen for tap som følge av at debitors kredittverdighet anses å være redusert, tas ikke hensyn til. I eiendomsporteføljen er det risiko knyttet til betjening av inngåtte leieavtaler. Her vurderes kredittrisikoen som begrenset. 22