Årsmelding 2012 Norsk Landbrukssamvirke

Transkript

1 Årsmelding 2012 Norsk Landbrukssamvirke 1 Foto:smakenavlokalmat.no Foto:NORTURA Godkjent av NLs Råd 28. mai 2013

2 FORKORTELSER I dette dokument brukes følgende forkortelser: NL NLS LU FK Agri RUN SLF TF LO Norsk Landbrukssamvirke Norsk Landbrukssamvirke Servicekontor AS Landbrukets Utredningskontor AS (fra 2012: AgriAnalyse AS) AgriAnalyse AS (tidligere LU) Felleskjøpet Agri SA Rådgivende Utvalg for Næringspolitikk Statens landbruksforvaltning Transportbrukernes Fellesorganisasjon Landsorganisasjonen i Norge 2 GMO Genmodifiserte organismer NBC Nordens Bondeorganisationers Centralråd Copa-Cogeca EUs landbruksorganisasjoner (bondelag og samvirke): COPA Committee of Professional Organisations in the European Union (Bondeorganisasjoner). COGECA General Confederation of Agri-cultural Cooperatives in the European Union (Samvirkeorganisasjoner). ICA International Cooperative Alliance Cooperatives Europe ICA, region Europa ICAO International Cooperative Agricultural Organization IFAP International Federation of Agricultural Producers (avviklet I 2011) WFO World Farmers Organization EU EØS WTO Den europeiske union Det europeiske økonomiske samarbeidsområde World Trade Organization

3 Innhold INNHOLD... 3 STYRETS MELDING REGNSKAP... 8 STYRENDE ORGANER RÅDET STYRET ARBEIDSUTVALGET VALGKOMITÉEN RAMMEBETINGELSER OG POLITISK ARBEID KOMMUNIKASJON OG SAMFUNNSKONTAKT NASJONALE RAMMEBETINGELSER HANDELSPOLITIKK OG INTERNASJONALT ARBEID FORSKNING, INNOVASJON OG MATTRYGGHET TEMAKONFERANSEN REGIONALT ARBEID SAMVIRKE SOM FORETAKSFORM FNS INTERNASJONALE SAMVIRKEÅR TILPASNING TIL LOV OM SAMVIRKEFORETAK RAMMEBETINGELSER FOR SAMVIRKE SOM FORETAKSFORM KOMPETANSEUTVIKLING SAMVIRKEÅRET LEDERUTVIKLINGSPROGRAM MENTORPROGRAM «BLI MED» VÅRT REGIONALE TILBUD NETTBASERTE KOMPETANSETILBUD LOBBYKURS TILBUD TIL ORDFØRERE OG MØTELEDELSE SEMINAR FOR KONTROLLKOMITÉER VALGKOMITÉTILBUD KVINNEKONFERANSE KURS I LANDBRUKSPOLITIKK ORGANISASJONSOPPDRAG DRIFTSKREDITT NASJONALT OG INTERNASJONALT SAMARBEID NASJONALT SAMARBEID INTERNASJONALT SAMARBEID STYRER, RÅD OG UTVALG EGNE STYRINGSGRUPPER, RÅD OG UTVALG NASJONALE STYRER, RÅD OG UTVALG INTERNASJONALE STYRER, RÅD OG UTVALG ANSATTE I NL OG NLS AKTUELLE WEB ADRESSER:

4 Med utgangspunkt i felles eierskap, samvirke som organisasjonsform og felles utfordringer, har medlemsorganisasjonene etablert Norsk Landbrukssamvirke (NL). NLs medlemsorganisasjoner ivaretar hele verdikjeden fra avl til næringsmiddelindustri. Gjennom samarbeidsavtaler er også faglagene representert i NLs organer (Styre og Råd). NL samler dermed de fleste norske landbruksorganisasjoner av betydning, langs hele verdikjeden. Denne helheten, og det fellesskapet NLs medlemmer utgjør sammen med faglagene, gjør NL til et unikt forum for diskusjoner og samordning av landbruksnæringas (bondens) interesser. 4 Norsk Landbrukssamvirke visjon: NL setter dagsorden og gir et avgjørende bidrag til å sikre samvirkeforetakene og deres medlemmer gode rammebetingelser og en sterk stilling i samfunn og marked. Misjon: NL er organ for kontakt, koordinering og strategisk drøfting mellom bøndenes organisasjoner, og en felles interesseorganisasjon for landbrukssamvirket og landbrukssamvirkets medlemmer.

5 Styrets melding 2012 Mål og strategier for NL I forkant av prosessen med å ansette ny adm. direktør utarbeidet ei arbeidsgruppe rapporten Prioriterte kjerneområder for Norsk Landbrukssamvirke. Styret vedtok at denne rapporten skulle legges til grunn for NLs virksomhetsplan for Rapporten meisler ut følgende prioriterte kjerneområder for virksomheten i NL: - Utvikle landbrukssamvirkets fortrinn og konkurransekraft. - Påvirke til gode næringspolitiske rammebetingelser der medlemmene har felles interesse. - Bidra til utvikling av kompetente eiertillitsvalgte. - Fremme forskning og innovasjon. - Utvikle arbeidsformer og nettverkssamarbeid i NL. Ny adm.dir. Norsk Landbrukssamvirkes nye adm. direktør, Ola Hedstein, tiltrådte 1. april Ole-Jakob Ingeborgrud hadde påtatt seg å sitte som adm. dir. frem til denne dato, og han ble takket av for sin innsats for NL i Rådsmøtet avholdt 24. mai 2012 i Tines lokaler på Kalbakken. Sentrale saker behandlet i NLs styre Styret i NL har avholdt 6 styremøter i Blant annet ble følgende saker drøftet og behandlet: - Importvernet for jordbruksprodukter, en sak som ble utredet i nært samarbeid med faglagene og egne medlemsorganisasjoner - koordinert gjennom RUN (rådgivende utvalg for næringspolitikk). Som kjent ble det i Statsbudsjettet gjennomslag for overgang til prosenttoll på enkelte produkter. - Kommunikasjonsstartegi for markedsordningene. Økt kritisk fokus på markedsordningene var utgangspunkt for arbeidet i regi av RUN for å utvikle kommunikasjonsstrategier om markedsordningene i jordbruket. - Overordnet forskningsstrategi for norsk landbruk ( ). Styret vedtok ny strategi - som anses som viktig bl.a. for å konkretisere oppfølging av Meld.St.9. - Strategi for Samvirkesenteret NL er medlem av Samvirkesenteret, og styret sluttet seg til strategien for arbeidet i senteret. - Scenarier for norsk matproduksjon. Styret er orientert om arbeidet som ble igangsatt før jul i 2012 knyttet til å analysere ulike scenarier for norsk matproduksjon. Arbeidet skal avsluttes rundt påsketider i Nye avtaler om regionalt samarbeid. Styret vedtok å inngå nye avtaler med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag om samarbeid på regionalt nivå. - Økonomi i korn- og husdyrproduksjon. RUN har påbegynt et utredningsarbeid vedr. kornpriser og virkning på økonomien i ulike produksjoner. - Oppfølging etter matkjedeutvalget. NL følger tett arbeidet med de konkrete forslag til tiltak fra matkjedeutvalget. Landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum innledet på styremøtet 6. september om «Framtidens næring». Han tok bl.a. til orde for å «framsnakke» landbrukets betydning som næringsgren. NL deltok i juni på den første ordinære generalforsamling i den nystartede World Farmers Organization (WFO). I september var NL vertskap for styremøte og seminar i regi av ICAO (ICAs bransjeorganisasjon for landbruk). Andre tiltak Administrasjonen har igangsatt en vurdering av organiseringen av virksomheten, samt et arbeid knyttet til mer aktiv bruk av digital kommunikasjon. Ny hjem- 5

6 meside er under arbeid, og mer aktiv bruk av sosiale medier planlegges. Økt synlighet rundt de sakene NL arbeider med er målet for arbeidet. Virksomhet og plassering Norsk Landbrukssamvirke var i 2012 en interesseorganisasjon for 16 organisasjoner og foretak i norsk landbruk alle eid og styrt av norske bønder. Norsk Landbrukssamvirke har samarbeidsavtaler med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Norsk Landbrukssamvirke er etablert i erkjennelsen av at samvirkebedriftene i stor grad har felles medlemmer, sammenfallende oppgaver og felles mål. En del av den konkrete oppgaveløsningen er lagt til Norsk Landbrukssamvirke. I tillegg fungerer Norsk Landbrukssamvirke som en viktig arena for å drøfte strategisk samarbeid innenfor landbrukssamvirket. Norsk Landbrukssamvirke og datterselskapene NLS (Norsk Landbrukssamvirke Servicekontor AS) og AgriAnalyse AS (tidligere Landbrukets Utredningskontor AS) har alle kontor i Schweigaards gate 34 C, Oslo. Rettvisende oversikt over utviklingen og forutsetning om fortsatt drift NLs regnskap for 2012 viser et underskudd etter finansposter på kr Konsernregnskapet for Norsk Landbrukssamvirke viser et samlet overskudd etter skatt og minoritetsinteresser (AgriAnalyse 30 %) på kr Norsk Landbrukssamvirkes konsernregnskap for 2012 omfatter Norsk Landbrukssamvirke, Norsk Landbrukssamvirke Servicekontor AS og AgriAnalyse AS. Årsregnskapet gir etter styrets oppfatning et rettvisende bilde av organisasjonens stilling og resultat for For 2013 er det budsjettert med en aktivitet på samme nivå som i 2012, dog slik at kostnadsveksten kompenseres. Forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn for årsregnskapet da det etter styrets oppfatning ikke er forhold som tilsier noe annet. Norsk Landbrukssamvirke med datterselskap har ikke hatt kostnader knyttet til FoU i Arbeidsmiljø Per har Norsk Landbrukssamvirke 3 ansatte, mens datterselskapene NLS og AgriAnalyse har henholdsvis 12 og 7 (hvorav 1 i permisjon) ansatte. Norsk Landbrukssamvirke har sikkerhetshåndbok for brannvern og internkontroll sammen med datterselskapene Norsk Landbrukssamvirke Servicekontor AS og AgriAnalyse AS. Verneombudet har vært Hanne Lindsveen. Vidar Kapelrud har vært brannvernleder. Norsk Landbrukssamvirke er tilknyttet bedriftslegeordning. Arbeidsmiljøet anses å være godt. Sykefraværet har i 2012 vært på 1,04% i NL, mens NLS har hatt et sykefravær på 3,28% og AgriAnalyse 1,51%. Det har ikke vært spesielle skader eller ulykker. Likestilling Norsk Landbrukssamvirke har 3 ansatte alle menn. Styret har 22 medlemmer, hvorav 1 kvinne. Samlet for konsernet er det 22 ansatte, hvorav 12 kvinner samt 31 styremedlemmer hvorav 3 kvinner. NL har i mange år hatt spesiell fokus på å øke kvinneandelen i styrene i våre medlemsorganisasjoner. Forurensing av ytre miljø Som en kontororganisasjon anses ikke Norsk Landbrukssamvirke å forurense det ytre miljø. Det er etablert rutiner for avfallshåndtering. 6

7 Disponering av resultat Styret foreslår følgende disponering av årets resultat: Kr overføres fra NLs driftsfond. Oslo, 31. desember mai 2013 Styret for Norsk Landbrukssamvirke 7 Sveinung Svebestad Trond Reierstad Hanne Refsholt (Styreleder) Runar Larsen Einar Enger Lars Fredrik Stuve Gabriel Joa Eilif Due Olav A. Veum Anders R. Nordlund Bertran Trane Skadsem Odd Gjermundrød Knut A. Nordmo Inge K. Hansen Ove Ommundsen Jan Ole Mellby Willy Finnbakk Erlend Røhnebæk Bjørn Mathisen Ann Merete Furuberg Nils T. Bjørke Per Skorge Ola Hedstein (adm. dir.)

8 Regnskap Norsk Landbrukssamvirkes konsernregnskap for 2012 omfatter Norsk Landbrukssamvirke (NL), Norsk Landbrukssamvirke Servicekontor AS (NLS) og Landbrukets Utredningskontor AS (LU). 2.1 Resultatregnskap (fjorårstall i hele kr) NL NL Konsern Konsern Note Tjenester organisasjonene Kontingent organisasjoner Annen driftsinntekt Sum inntekter Varer for videresalg ,11 Personalkostnad og honorarer Avskrivninger ,5 Annen driftskostnad Sum kostnader Driftsresultat: Renteinntekt Annen finansinntekt Rentekostnad Sum finansposter Resultat før skattekostnad Skattekostnad Årsresultat Mioritetsintresse AgriAnalyse (30%) Årsresultat etter minoritetsintresse Forslag til disposisjon Til/fra driftsfond

9 2.2 Balanse pr (beløp i kroner) Eiendeler NL NL Konsern Konsern Note Anleggsmidler Utsatt skattefordel Finansielle anleggsmidler Investeringer i datterselskap Aksjer Langsiktig fordring Pensjonsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Norsk Landbrukssamvirke (NLS) Bankinnskudd Bankinnskudd Sum omløpsmidler Sum eiendeler

10 Egenkapital og gjeld (beløp i kroner) Oslo, 31. desember 2011 NL NL Konsern Konsern Note Egenkapital Opptjent egenkapital og 10 Driftsfond NL Annen egenkapital Resultat Sum opptjent egenkapital Minoritetsandel av EK Sum egenkapital Langsiktig gjeld og forpliktelser og 11 Pensjonsforpliktelse Sum langsiktig gjeld og forpliktelser Gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Forskudd fra kunder Skyldige offentlige avgifter Betalbar skatt Annen kortsiktig gjeld Norsk Landbrukssamvirke (NLS) Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Oslo, 31. desember mai 2012 Oslo, 31. desember mai 2013 Styret for Norsk Landbrukssamvirke Sveinung Svebestad Trond Reierstad Hanne Refsholt (Styreleder) Runar Larsen Einar Enger Lars Fredrik Stuve

11 Gabriel Joa Eilif Due Olav A. Veum Anders R. Nordlund Bertran Trane Skadsem Odd Gjermundrød Knut A. Nordmo Inge K. Hansen Ove Ommundsen 11 Jan Ole Mellby Willy Finnbakk Erlend Røhnebæk Bjørn Mathisen Ann Merete Furuberg Nils T. Bjørke Per Skorge Ola Hedstein (adm. dir.)

12 2.4 Noter 1. Regnskapets omfang og regnskapsprinsipper Servicevirksomheten i Norsk Landbrukssamvirke (NL) ble i 2003 overført til et eget selskap, til Norsk Landbrukssamvirke Servicekontor AS (NLS). Regnskapet for Norsk Landbrukssamvirke (NL) legges frem som et totalregnskap. Regnskapet for Norsk Landbrukssamvirke og Norsk Landbrukssamvirke konsern vedtas av NLs råd etter innstilling fra styret i NL. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak gjeldende pr Årsregnskapet er basert på de grunnleggende prinsipper om historisk kost, sammenlignbarhet, fortsatt drift, kongruens og forsiktighet. 12 Følgende prinsipper er anvendt: Inntekter resultatføres når de er opptjent og kostnader sammenstilles med opptjente inntekter. Fordringer som skal tilbakebetales innen et år er klassifisert som omløpsmidler, øvrige eiendeler er klassifisert som anleggsmidler. Tilsvarende prinsipp er benyttet for gjeldsposter. Omløpsmidler og anleggsmidler er oppført til anskaffelseskost med fradrag for verdiforringelse og eventuelle verdiendringer. Konsernregnskap Norsk Landbrukssamvirke konsernregnskap 2012 er Norsk Landbrukssamvirke (NL), Norsk Landbrukssamvirke Servicekontor AS (NLS) og AgriAnalyse AS Alle vesentlige transaksjoner og mellomværende i konsernet er eliminert. Pensjonsforpliktelser og pensjonskostnad Selskapet og konsernet har pensjonsordninger som gir deler av de ansatte rett til avtalte fremtidige pensjonsytelser, kalt ytelsesplaner. Pensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptjening på basis av forutsetninger om antall opptjeningsår, diskonterings- rente, fremtidig avkastning på pensjonsmidler, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og ytelser fra folketrygden og aktuarmessige forutsetninger om dødelighet, frivillig avgang, osv. Pensjonsmidlene vurderes til virkelig verdi. Netto pensjonsforpliktelse består av brutto pensjonsforpliktelse fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidler. Netto pensjonsforpliktelser på underfinansierte ordninger er balanseført som langsiktig rentefri gjeld, mens netto pensjonsmidler på overfinansierte ordninger er balanseført som langsiktig rentefri fordring dersom det er sannsynlig at overfinansieringen kan utnyttes. Deler av konsernets ytelsesordning er fra 1/ lukket og ny innskuddsordning er etablert. Denne behandles som en tilskuddspensjon, som gir tilskudd til den fremtidige pensjon, men garanterer ikke for fremtidig ytelse. Netto pensjonskostnad, som er brutto pensjonskostnad fratrukket estimert avkastning på pensjonsmidlene, korrigert for fordelt virkning av endringer i estimater og pensjonsplaner, klassifiseres som ordinær driftskostnad, og er presentert sammen med lønn og andre ytelser. Utsatt skatt og skattekostnad Utsatt skatt i konsernet beregnes på bakgrunn av midlertidige forskjeller mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier ved utgangen av regnskapsåret. Ved beregningen benyttes nominell skattesats. Positive og negative forskjeller vurderes mot hverandre innenfor samme tidsintervall. Visse Poster vurderes likevel særskilt, herunder pensjons- forpliktelser. Utsatt skattefordel oppstår dersom en har midlertidige forskjeller som gir opphav til skattemessige fradrag i fremtiden. Året skattekostnad består av betalbar skatt samt endringer i utsatt skatt og utsatt skattefordel.

13 2. Organisasjonenes kontingenter til i Norsk Landbrukssamvirke Sum Budsjett 1 % Budsjett 2 Internasjonale saker % TINE SA , ,80 Nortura SA , ,80 Gartnerhallen SA , ,60 Norges Skogeierforbund , Norges Pelsdyrsalslag , ,10 Norsk Felleskjøp SA , ,70 Felleskjøpet Rogaland Agder SA , ,50 HOFF SA , ,10 Honningcentralen , ,10 GENO SA , ,10 Norsvin SA , ,10 TYR , ,50 Norsk Sau og Geit , ,50 Norsk Landbruksrådgivning , ,10 Landkreditt Bank , Gjensidige Forsikring ASA , Sum Budsjett 1 omfatter NL ordinære kontingenter som er fordelt etter omforent fordelingsnøkkel. Budsjett 2 gjelder konkrete kostnadsområder hvor deltakende organisasjoner er blitt enig om fordelingen. Dette gjelder internasjonale saker (ICA, WFO, COPA-COGECA og NBC)

14 3. Spesifikasjon av annen driftsinntekt NL Regnskap Regnskap Konsern Konsern Refusjoner fra andre organisasjoner Konsulenthonorarer Kurs- og arrangementsinntekter Andre inntekter Sum Personalkostnader og honorarer NL NL Konsern Konsern Lønn og honorar Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre personalkostnader Sum Under andre ytelser ligger blant annet kostnader vedrørende bedriftslegeordningen, kurs og seminarer, personalforsikringer og andre sosiale kostnader for de ansatte i Norsk Landbrukssamvirke. Honorar til styret og daglig leder Lønn Adm.direktør, til Lønn Adm.direktør, fra Ytelser til pensjon Adm.direktør, fra Pensjonspremie Adm.direktør, fra Annen godtgjørelse Adm.direktør, til Annen godtgjørelse Adm.direktør, fra Styrelederhonorar Honorar tillitsvalgte i styret Sum Gjennomsnittlig ansatte i NL er 3 og i NL konsern 23 personer. Styremedlemmer som er ansatte i organisasjoner har ikke mottatt honorarer. Pensjonsforpliktelser vedrørende tidligere adm.dir er avsatt i regnskapet. Adm dir deltar i bedriftens generelle pensjonsordninger.

15 Det foreligger ikke andre forpliktelser overfor styret eller daglig leder ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet. Det er heller ingen avtaler om bonuser eller liknende til fordel for styret eller daglig leder. Det er kostnadsført revisjonshonorarer for 2012 med kr ,- og regnskapsteknisk bistand kr ,- For konsernet er det kostnadsført kr i revisjonshonorar. Teknisk utarbeidelse av ligningspapirer kr ,- samt annen regnskapsteknisk bistand kr Inkludert i revisjonshonoraret ligger kostnader knyttet til årsoppgjør / revisjon i konsernet 2011 samt a-conto for Alle beløpene er angitt eksklusive mva. 5. Spesifikasjon av andre driftskostnader, NL Regnskap Regnskap Konsern Konsern Fremmede tjenester Kostnader lokaler Bidrag/bevilgninger Diverse kostnader Sum Fordringer Kundefordringer er satt opp til pålydende med fradrag for avsetning til tap på fordringer. 7. Investeringer i datterselskap Pålydende Bokført Eierandel Antall pr.akjse Verdi NL Servicekontor AS 100 % AgriAnalyse AS 70 % Sum NL Servicekontor AS og AgriAnalyse AS har forretningsadresse: Postboks 9347 Grønland, 0135 OSLO. Hver aksje gir lik stemmerett. Aksjer andre selskaper Bokført verdi Bokført Virkelig Antall pr. aksje Verdi Verdi Tun Media AS , Den Norske Matvarefestivalen AS , DNB NOR ASA , Sikringsradioen AS , Sum Bundne midler Av totale bankinnskudd utgjør kr ,- (pr ) bundne midler på skattetrekkonto. For NL konsern utgjør bundne midler kr ,-

16 9. Skatt NL konsern Konsern Konsern Betalbar skatt fremkommer slik: Ordinært resultat før skattekostnad Ikke skattepl. Resultat NL Permanente forskjeller Endringer i midlertidige forskjeller Grunnlag betalbar skatt Anvendt fremførbart underskudd Grunnlag for beregning av betalbar skatt Betalbar skatt på årets resultat 28 % Årets skattekostnad fremkommer slik: Beregnet betalbar skatt Endring i utsatt skatt Årets totale skattekostnad Oversikt midlertidige forskjeller: Driftsmidler Pensjoner Fremførbart underskudd Sum Balanseført utsatt skattefordel Egenkapital Norsk Landbrukssamvirke Annen Driftsfond egenkapital: Sum Egenkapital Årets resultat Egenkapital Egenkapital konsern Norsk Landbrukssamvirke - Konsern Annen Driftsfond egenkapital: Sum Egenkapital Årets resultat Egenkapital

17 11. Pensjonsordning NL Pensjonsordningen behandles regnskapsmessig i henhold til NRS. Selskapets pensjonsordninger omfatter i alt 11 personer. Ordningen gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene er dekket gjennom pensjonsforsikring i DNB. Sikrede ytelser Usikret Sikrede ytelser og usikrede ytelser: Årets pensjonsopptjening Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene Avkastning på pensjonsmidler Administrasjonskost Resultatført planendring og aktuarielt tap Arbeidsgiveravgift Premie til tilskuddsordninger 0 0 Ansattes andel av pensjonspremie Netto pensjonskostnad Sikrede ytelser Usikret Beregnede pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler (til markedsverdi) Arbeidsgiveravgift Ikke resultatført aktuarielt tap Netto pensjons midler/forpliktelse Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente 4,20 % 3,80 % Forventet avkastning på fondsmidler 4,00 % 4,10 % Forventet lønnsregulering 3,50 % 3,50 % Forventet årlig regulering av pensjoner under utbetaling 0,20 % 0,10 % G-regulering 3,25 % 3,25 % Pensjonsordning konsern Pensjonsordningen behandles regnskapsmessig i henhold til NRS. Konsernets pensjonsordninger omfatter i alt 31 personer. Ordningen gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Forpliktelsene er dekket gjennom pensjonsforsikring i DNB. Deler av konsernets ytelsesordning er fra lukket og ny innskuddsordning er etablert. Denne behandles som tilskuddspensjon, som gir tilskudd til den fremtidige pensjon, men garanterer ikke for fremtidig ytelse. Tilskuddsordningen omfatter 3 personer pr

18 Sikrede ytelser Usikret AFP Sikrede ytelser og AFP inkl. AGA Årets pensjonsopptjening Rentekostnad på pensjonsforpliktelsene Avkastning på pensjonsmidler Administrasjonskostader Resultatført planendring og aktuarielt tap Arbeidsgiveravgift Premie til tilskuddsordninger Ansattes andel av pensjonspremie Netto pensjonskostnad Sikrede ytelser Usikret AFP Beregnede pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler (til markedsverdi) Arbeidsgiveravgift Ikke resultatført aktuarielt tap Netto pensjons forpliktelser, nto Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente 4,20 % 3,80 % Forventet avkastning på fondsmidler 4,00 % 4,10 % Forventet lønnsregulering 3,50 % 3,50 % Forventet årlig regulering av pensjoner under utbetaling 0,20 % 0,10 % G-regulering 3,25 % 3,25 % 12. Interesseorganisasjonens medlemmer Norsk Landbrukssamvirke sine medlemsbedrifter framgår av note Mellomværende med selskap i samme konsern og tilknyttede selskap Norsk Landbrukssamvirke Fordringer Gjeld Norsk Landbrukssamvirke Servicekontor AS 0, ,- AgriAnalyse AS 0, ,- Omsetning mellom selskap i konsern er oppgitt eksl mva Salg Kjøp Norsk Landbrukssamvirke Servicekontor AS , ,- AgriAnalyse AS 0, ,- Alle selskaper i konsernet anses som nærstående parter. Likeledes anses andre samarbeidende organisasjoner innen landbruket som nærstående. Alle transaksjoner mellom nærstående parter foretas til selvkost.

19 2.5 Revisjonsberetning 19

20 20

21 Styrende organer Rådet NLs vedtektsfestede årlige Rådsmøte ble avholdt 24. mai 2012 i TINEs lokaler på Kalbakken i Oslo. Norsk Landbrukssamvirkes høyeste organ Rådet, består av styreleder og daglig leder i medlemsorganisasjonene. I tillegg møter TINE SA, Nortura SA og Norske Felleskjøp SA med en ekstra representant hver. Samarbeidende organisasjoner er representert i rådet i henhold til inngåtte avtaler: Norges Bondelag skal være representert i Norsk Landbrukssamvirkes råd med styret og generalsekretær eller dennes stedfortreder mens Norsk Bondeog Småbrukarlag skal være representert i Norsk Landbrukssamvirkes råd med styreleder, to styremedlemmer og generalsekretær. Årsmelding og regnskap for Norsk Landbrukssamvirke og Norsk Landbrukssamvirke konsern for 2011 ble godkjent. Regnskapet for NL viser et underskudd på kr som dekkes fra ordinært driftsfond. Rådet vedtok følgende godtgjørelse til tillitsvalgte medlemmer i styret: * NL Leder kr * NL Medlem som også er medlem i AU kr * NL Medlem kr * Daggodtgjørelse kr pr. dag. * Godtgjørelse for møter < 4 timer kr 925. Valgkomiteen ble anmodet om å foreta en vurdering vedr. de faste godtgjørelsene til tillitsvalgte i Norsk Landbrukssamvirke før neste Rådsmøte. Rådet valgte Sveinung Svebestad, Nortura SA som styreleder og Trond Reierstad, TINE SA som nestleder. 21 Styret Styret i Norsk Landbrukssamvirke består etter vedtektene av styreleder og daglig leder i TINE SA, Nortura SA og Norske Felleskjøp SA, samt styreleder i de øvrige medlemsorganisasjonene. Videre er Norges Bondelag representert i styret med sin styreleder og sin generalsekretær, mens Norsk Bonde- og Småbrukarlag er representert med sin styreleder. Styret vedtar også virksomhetsplan og budsjett for organisasjonen. Etter årsmøtene våren 2012 har styret hatt følgende medlemmer: Styreleder: Sveinung Svebestad, Nortura SA Nestleder: Trond Reierstad, TINE SA Stein Øiom/Hanne Refsholt, TINE SA Runar Larsen, Nortura SA Einar Enger, Norske Felleskjøp Lars Fredrik Stuve, Norske Felleskjøp Gabriel Joa, Felleskjøpet Rogaland Agder SA Eilif Due, HOFF SA Olav A Veum, Norges Skogeierforbund Anders R. Nordlund, Gartnerhallen Bertran Trane Skadsem, Pelsdyralslaget Odd Gjermundrød, Honningcentralen Knut A. Nordmo, Landkreditt SA Inge K. Hansen, Gjensidige ASA Ove Ommundsen, Norsk Sau og Geit Jan Ole Mellby, GENO Willy Finnbakk, Norsvin Erlend Røhnebæk, TYR Norsk Kjøttfeavlslag Bjørn Mathisen, Norsk Landbruksrådgiving Ann Merete Furuberg, Norsk Bonde- og Småbrukarlag Nils T. Bjørke, Norges Bondelag Per Skorge, Norges Bondelag

22 Budsjett for virksomheten i 2013 Den samlede økonomiske rammen for NL/NLS i 2013 ble i styremøte 29. november 2012 vedtatt slik at alle medlemmene bidrar med samme kronebeløp som i 2012 men hvor det i tillegg kompenseres for kostnadsvekst i Ressursinnsatsen knyttet til driftskredittordningen ble i tillegg økt med kr Arbeidsutvalget Etter vedtektene velger styret ett medlem som sammen med styrets leder og nestleder utgjør Arbeidsutvalget i Norsk Landbrukssamvirke. Dette gir en brutto kostnadsramme for NL/NLS sine budsjetter i 2013 på kr (kr i 2012). Utlignet beløp på eierorganisasjonene blir i 2013 kr (kr i 2012). Fast fordelingsnøkkel for budsjett I, vedtatt av styret i NL i april 2009, ble lagt til grunn også for fordeling av 2013-budsjettet. Etter styremøte 24. mai 2012 har Arbeidsutvalget bestått av: Sveinung Svebestad, Trond Reierstad og Einar Enger 22 Valgkomitéen Rådet valgte følgende valgkomite: Leder: Gustav Grøholt, Norske Felleskjøp BA - varamedlem: Olav Håkon Ulfsnes, Norske Felleskjøp BA Nestleder: Einar Høstbjør, Nortura SA - varamedlem: Jofrid Torland Mjåtveit, Nortura SA Medlem Nina Kolltveit Sæter, Tine SA - varamedlem: Helga Ulven, Tine SA

23 Rammebetingelser og politisk arbeid Rammebetingelsene for landbrukssamvirket som en del av en hel verdikjede er et av NLs hovedområder. Dette omfatter alt fra rammebetingelser for råvareproduksjonen og markedsordninger til rammebetingelser for industrivirksomhet og marked. Internasjonale rammebetingelser, handelsavtaler, tollhåndtering og annet regelverk får en stadig økende betydning for verdikjeden, og har derfor stort fokus. Arbeidet koordineres løpende med medlemsorganisasjonene og de samarbeidende organisasjonene gjennom Rådgivende utvalg for næringspolitikk, og i viktige prinsippsaker også i arbeidsutvalg og styre. Koordineringen har som mål å sikre en omforent prioritering og en løpende avklaring av roller og oppgavefordeling. Kommunikasjon og samfunnskontakt Kommunikasjonsarbeidet har også i 2012 hatt hovedfokus på strategisk og politisk påvirkningsarbeid. Politisk påvirkningsarbeid Det er gjennomført en rekke kontaktmøter med relevante politiske miljøer, departementer og representanter fra andre interesseorganisasjoner og alliansepartnere. De viktigste arbeidsområdene har vært arbeidet med melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken, endring av tollvernet, oppfølging av Matkjedeutvalgets rapport og markedsordningene. Kommunikasjonsarbeidet har hatt som mål å koordinere, utvikle og gjennomføre en samkjørt prosess med felles budskap på bakgrunn av medlemmenes interesser. Utredninger og dokumentasjon Norsk Landbrukssamvirke deltar i utgivelsen av publikasjonen «Mat og Industri» sammen med en rekke andre organisasjoner og forvaltningsorganer. Publikasjonen utarbeides av NILF. Det er også i 2012 avholdt et åpent seminar i forbindelse med utgivelsen. Boka brukes for øvrig aktivt som dokumentasjon av norsk matproduksjon og matindustri. Sammen med flere andre organisasjoner har NL bidratt til NILF-publikasjonen «Grensehandel utvikling, årsaker og virkning». Agri Analyse har i 2012 laget en rapport med tittelen «Stagnasjon i produksjon import i vekst» på oppdrag fra NL, Norges Bondelag og Fagforbundet. «Norsk Næringsmiddelindustri konkurransedyktig verdiskaping i hele landet», er en rapport som Agri Analyse har laget på oppdrag fra Norsk Landbrukssamvirke. Nasjonale rammebetingelser Melding til Stortinget om Landbruks- og matpolitikken Regjeringen avga 2. desember 2011 Meld.St.9, Landbruks- og matpolitikken etter lang tids arbeid. NL har arbeidet aktivt opp mot Stortingets behandling av meldinga våren Arbeidet har bestått i en aktiv koordinering av næringens samlede innspill og oppfølging, og direkte oppfølging fra NL. 23

24 I sitt innspill til Stortinget understreket NL betydningen av et velfungerende importvern og videreføring av den norske modellen, hvor bøndene gjennom sine samvirkeforetak har ansvar for et balansert marked. Det ble videre gjort klart for Stortinget at trendene viser redusert produksjon fra norsk landbruk. Meldingens mål om økt matproduksjon må derfor følges opp av tiltak og virkemidler som snur trenden, først og fremst ved å sikre en sunn økonomi for alle ledd i verdikjeden. Tollregelverk og praktisering omlegging til %-toll Et effektivt grensevern er avgjørende for norsk landbruk og landbruksbasert industri. Det overordnede nivået er viktig, men i betydelig grad også den tekniske utformingen og praktiseringen. Hvis denne ikke er tilfredsstillende, er det stor risiko for at grensevernet uthules. NL har gjennom møter med Toll- og avgiftsdirektoratet og Statens landbruksforvaltning (SLF) understreket dette, og har løpende kontakt og dialog for å sikre at næringens interesser ivaretas. Det er også lagt vekt på kunnskapsformidling og kunnskapsutveksling mellom medlemsorganisasjonene. I tillegg til det løpende arbeidet, har det i 2012 vært brukt vesentlige ressurser på å sikre et fungerende tollvern gjennom å utnytte det handlingsrommet eksisterende WTO-avtale gir til å veksle mellom kronetoll og %-toll. Arbeidet har bestått i å dokumentere behov, prioritere og presentere dette overfor besluttende myndigheter på alle nivå. Det har vært en løpende dialog og koordinering mellom de ulike bransjer. Arbeidet resulterte i en omlegging til %-toll for faste oster som utgjør en viktig del av norsk melkevolum, samt noen tollinjer for storfekjøtt og lam. Endringen ble vedtatt i forbindelse med Statsbudsjettet for 2013, og trådte i kraft fra 1. januar Maktforholdene i verdikjeden for mat Matkjedeutvalget avga våren 2011 innstillingen NOU 2011:4 Mat, Makt og avmakt om styrkeforholdene i verdikjeden for mat. NL har brukt betydelige ressurser på å sette seg inn i utvalgets vurderinger og har avgitt høringsuttalelse om utvalgets arbeid. NL støtter forslagene om å etablere en lov om god handelsskikk og et ombud. NL har også i 2012 hatt betydelig fokus på oppfølging av forslagene i «Matkjedeutvalget» og på utviklingen av maktforholdene i verdikjeden for mat. Det er drevet et aktivt politisk påvirkningsarbeid for å få fart på arbeidet med en lov om god handelsskikk. Regjeringen satte i desember ned et lovutvalg som skal ha et forslag klart våren Markedsordningene Markedsordningene i landbruket, og rammebetingelsene for disse, er viet betydelig oppmerksomhet i Hovedfokus har vært på behovet for, og innholdet i, markedsordningene. Landbrukssamvirkets rolle som markedsregulator er sentralt i dette arbeidet. NL har bidratt til faglig drøfting i og mellom organisasjonene med sikte på koordinering og best mulig utnytting av faglig kompetanse på felles problemstillinger. Den viktigste fellesutfordringen er å sikre kunnskap om markedsordningenes betydning og samvirkeorganisasjonenes rolle i samfunnet og hos beslutningstakere. I NLs regi er det utarbeidet et felles opplegg for dette Statsbudsjett Viktige elementer i landbrukssamvirkets rammebetingelser fastsettes i de årlige statsbudsjettene og revideringen av disse. Her fastsettes bevilgninger til bl.a. samferdsel og forskning og innovasjon. I statsbudsjettet legges det dessuten føringer for skatte- og avgiftsspørsmål. NL 24

25 er i denne sammenhengen opptatt av de avgiftene som bidrar til å forsterke et allerede høyt kostnadsnivå for industrien, særlig avgifter knyttet til matkontroll og finansiering av mattilsynet. Klima- og energiutfordringene Klima- og energiutfordringene er et av de viktigste spørsmålene landbruket og landbruksindustrien må forholde seg til de kommende årene. NL har deltatt i ulike prosesser i tilknytning til dette, og søkt å samle kompetanse på området. Konkrete tiltak i industrien er ivaretatt av samvirkeforetakene sjøl. I 2012 vedtok Stortinget en klimamelding. Norsk Landbrukssamvirke var positive til at oljenasjonen Norge går foran for å kutte sine nasjonale utslipp. I meldingen initieres opprettelsen av et klima- og energifond. Et slikt fond vil etter vårt syn bidra til å gjøre norsk industri mer klimavennlig og samtidig konkurransedyktig med land hvor utslippskrav og kostnader er på et lavere nivå. Videre er det satsningen som forslås på samferdsel i klimameldingen er helt nødvendig for å kunne løse de formidable utfordringene som følger med befolkningsvekst og økte transportbehov i årene som kommer. Transport Transport er en vesentlig kostnadspost for landbrukssamvirket. Det arbeides i forhold til bevilgninger og prioriteringer i Statsbudsjettet. Videre er det en oppfølging av pågående revideringer av kjøretøyforskrifter og andre tekniske bestemmelser som er viktige for å sikre effektiv logistikk og transport. I 2012 ble det blant annet gitt et innspill til Vegdirektoratet om at vi ønsket å utvide antall tilknytningsstrekninger for modulvogntog slik at det kan bli mulig å kjøre modulvogntog helt frem til flere av våre anlegg. I 2012 ble det vedtatt i styringsgruppen til flaskehalsprosjektet å avslutte prosjektet og i stedet gjøre det til et fast regionalt møtefora mellom landbrukssamvirkene og Statens vegvesen. Målet med de regionale samferdselsmøtene mellom landbrukssamvirkene og Staten Vegvesen vil fortsatt være å avdekke konkrete tiltak som på kort sikt kan gi effektiviseringsgevinster, og å gi en konkret analyse av behov og prioriteringer som skal bringes inn i regionale samferdselsplaner og Nasjonal Transportplan. Hovedfokuset vil fortsatt være på fylkesveinettet. I 2012 ble det gitt innspill til fagetatenes forslag til Nasjonal Transportplan. Norsk Landbrukssamvirke sin tilbakemelding var at Regjeringen minimum må legge til grunn etatenes økning i rammen på 45 prosent når ny NTP skal fremlegges Stortinget. For selv med en økning i rammene på 45 prosent, vil det være utfordrende å ta igjen vedlikeholdsetterslep og fornye vei- og jernbanenettet raskt nok i forhold til de behov næringsliv og samfunn for øvrig har. Handelspolitikk og internasjonalt arbeid Overvåking av rammebetingelser NL driver en aktiv overvåking av rammebetingelsene så vel nasjonalt som internasjonalt. Det er ikke lenger en fast bemanning i Brussel, men utviklingen følges løpende fra Norge og ved regelmessige møter i Brussel. I tillegg til kontakt med offisielle EU-organer og norske representanter i Brussel, deltar NL i relevante arbeidsgrupper i interesseorganisasjonen for europeiske bønder og landbrukssamvirker, Copa- Cogeca. Ved siden av å følge utviklingen i EU og EUs landbrukspolitikk, har en hatt hovedfokus på forhold som gjennom EØSavtalen får eller kan få direkte konsekvenser for norsk regelverk. Det rapporteres regelmessig gjennom Brüsselbrevet. 25

26 Doha-runden i WTO NL har som ambisjon å kunne være en kompetent samtalepart og rådgiver for norske myndigheter i nært samspill med medlemsorganisasjonene. Prosessen følges nøye gjennom løpende kontakt med norske myndigheter og med andre organisasjoner i inn- og utland. Forhandlingsrunden våren og høsten 2011 førte ikke frem. Ministermøtet i desember 2011 ga ingen avklaring. Aktiviteten i WTO knyttet til Doha-runden har i 2012 vært svært lav, og NLs ressursbruk har vært tilpasset dette. EØS EØS-avtalen innebærer at EU-regelverk på en rekke områder implementeres i Norge, og også blir gjeldende for landbrukssektoren. Dette følges derfor nøye. Handelen med landbruksvarer reguleres gjennom handelsavtaler basert på EØSavtalens art. 19 og protokoll 3 avtalen, som omhandler handel med bearbeidede produkter. Det er ikke inngått nye avtaler i WFO NL er sammen med Norges Bondelag medlem i World Farmers Organization. Organisasjonen har arbeidet med et policydokument om handel. NL har deltatt aktivt med innspill til dette. ICAO NL er medlem i International Cooperative Agricultural Organisation. I forbindelse med et styremøte I Oslo i september ble det arrangert et internasjonalt seminar med tittelen «Feeding the world the role of Agriculural Cooperatives». Det var innledninger fra Landbruks- og matministeren, FAO og representanter fra landbrukssamvirker i alle verdensdeler. Temaet ble fulgt opp videre overfor FN og FAO. Forskning, innovasjon og mattrygghet Forskning og innovasjon NL har som oppgave å initiere og koordinere forskningsaktiviteter som kommer medlemsbedriftene og bonden til gode. Et viktig redskap er «Rådgivende Utvalg for Forskning og Innovasjon», RUFI. Utvalgets medlemmer er: Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norges Bondelag, Tine, Nortura, Geno, Norsk Landbruksrådgivning, Norsvin, Gartnerhallen, Pelsdyralslaget og Felleskjøpet Fôrutvikling. Det er blitt avholdt 2 ordinære møter og 2 telefonmøter i Viktige saker har vært: prioritering av forskningstema og søknader finansiert over Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) og Jorbruksavtalemidler (JA), samt innspill til aktuelle forskningsprogram og prosesser i NFR, Nofima og fusjonsprosessen UMB-NVH. Hvert år arrangerer NL Innovasjonsforum i forkant av Temakonferansen. I 2012 var tema landbruket forskningsutfordringer i en omstillingstid med foredragsholdere fra LMD, NFR, Nordisk Genressurssenter og Tine. Ca. 45 deltok på seminaret. NL har ivaretatt næringas generelle forskningspolitiske interesser gjennom sine nettverk og aktiv deltakelse i relevante fora som debattmøter, seminarer og konferanser. Det har i 2012 vært bevisst satset på å utvide det internasjonale forskningspolitiske nettverket spesielt rettet mot Norden og EU. NL sitter blant annet i styret (Commission) for det nordiske samarbeid innen storfeforskning Nordic Cattle R&D. Ambisjonen om å få finansiert ett nordisk fellesprosjekt (fra nasjonale kilder) ble innfridd med prosjektet «Towards more sustainable dairy production in the Nordic countries through improved Feed Efficiency and reduced environment impact». Den norske finansieringskilden 26

27 var FFL som bevilget midler for 4 år ( ). NL sitter også i Styret for FFL som representant for alle medlemsbedriftene. Styrene for FFL og JA er delvis overlappende og arbeider tett sammen. De viktigste sakene i 2012 har vært bevilgning til nye 4-årige strategiske prosjekter i Nofima, videreutvikling av samarbeidet med NFR og oppbygging av FFL s egenkapital. Dette i tillegg til bedre rutiner i innkreving av forskningsavgiften har resultert i rekordstor bevilgning til Nofima på vel 60 Mkr. og en innfrielse av de inviterte KPNog IPN-søknadene på ca 70 %, samt en oppfyllelse av egenkapitalkravet. Det er én ansatt med 0,7 årsverk med ansvar for forskningspolitikk. Mattrygghet Arbeidet med mattrygghet koordineres gjennom «Rådgivende utvalg for mattrygghet» RUMT med følgende medlemmer: Nortura, Tine, Felleskjøpet, Geno, Hoff, Gartnerhallen og Bondelaget. KSL Matmerk er observatør. Det ble gjennomført to møter i I tillegg til å være et forum for gjensidig informasjon og diskusjon var de viktigste sakene utarbeidelse av felles policy dokument på området mattrygghet, forslaget om forbud om usunn mat til barn og unge og ellers høringer på merking/sporing/gmo og dyrevelferdsspørsmål. Det har vært lagt stor vekt på å følge med på arbeidet om mattrygghet i EU. NL er medlem i to relevante arbeidsgrupper i Copa-Cogecas som gjør det mulig å påvirke sakene som er til behandling innen mat og fôr. De viktigste sakene til behandling i 2012 har vært: Matmerking, hygienekrav, kjøttbeinmjøl som proteinfôr og matsvinn. NL er fast representant i Mattilsynets referansegruppe om mattrygghet og mottar regelmessig høringer fra Mattilsynet vedrørende mattrygghet. De blir gjennomgått og besvart etter konsultasjon i RUMT dersom de vurderes som relevante. NL er også medlem i Sporingsforum, et bredt sammensatt utvalg av matindustribedrifter nedsatt på initiativ fra LMD. 0,3 årsverk er avsatt til oppgaver innen mattrygghet. Temakonferansen Konferansen er landbrukssamvirkets årlige møteplass for å diskutere felles strategiske utfordringer. Årets konferanse ble avholdt på Lillestrøm med over 200 deltakere. Temaene var: a) Landbruksmeldinga et løft for norsk landbruk? b) Politiske og økonomiske rammer for landbruket Innledere var: Lars Peder Brekk, Landbruks- og matminister Nils Bjørke, leder Norges Bondelag Representanter fra Stortingets næringskomité Chr. Anton Smedshaug, daglig leder Landbrukets Utredningskontor Kristin Hoff, statsviter og kommentator Kato Nykvist, konstituert politisk redaktør i Nationen Aslak Bonde, møteleder 1. dag Sveinung Svebestad, styreleder Norsk Landbrukssamvirke Regionalt arbeid Landbrukssamvirket samarbeider med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag om faglig og politisk arbeid regionalt. Det er Norges Bondelag som har ansvaret for den praktiske til rette - leggingen og koordineringen av de 27

28 regionale samarbeidsrådene for samvirke. Formålet er å informere hverandre om aktivitet, og ikke minst, samordne og initiere tiltak av felles karakter. Det bevilges årlig en støtte til det regionale samarbeid i regi av Norges Bondelag og Norsk Bonde- og småbrukarlag. Støtten ble evaluert høsten 2011, og ny avtale om regionalt samarbeid ble godkjent av styret i NL i november Gjennomgangen av avtalen har ført til at NL deltar mer aktivt på møter med Samarbeidsrådene. Samarbeidsrådene skal også trekkes mer aktivt inn i planlegging rundt kompetansetilbudene regionalt og de skal videre inngå i informasjonsstrømmen vedrørende samvirke og andre aktuelle saker f. eks. frem mot valget i Det er enighet om at myndighets- og politikerkontakt på regionalt nivå bør videreutvikles - særlig fordi en del politikkområder regionaliseres f.eks samferdselspolitikk og prioriteringer innen dette området. De regionale leder- og organisasjonskursene Bli Med! - som første gang ble gjennomført i ble gjennomført med 4 samlinger også i Kursene er et tilbud til tillitsvalgte i både faglag og i landbrukssamvirkets organisasjoner i regionene, og mange lokale foredragsholdere bidrar aktivt i samlingene. 28

29 Samvirke som foretaksform Arbeidet med spørsmål knyttet til samvirke som organisasjonsform koordineres med medlemsorganisasjonene gjennom Rådgivende utvalg for Samvirkespørsmål FNs internasjonale samvirkeår 2012 var utpekt til FNs internasjonale samvirkeår. Begrunnelsen er samvirkeforetaks bidrag til økonomisk og sosial utvikling. Samvirkeåret ble offisielt åpnet i FNs Hovedforsamling i New York den 31. oktober 2011, og avsluttet under Generalforsamling i ICA i Manchester i november Også NL benyttet FNs samvirkeår til å få satt samvirke på agendaen, både innad i landbruksfamilien og utad. Dette skjedde gjennom seminarer, kronikker og utvikling av materiell for bruk i medlemsorganisasjonene. hovedmålgruppen for NLs samvirkekommunikasjon i Tilpasning til Lov om samvirkeforetak Lov om samvirkeforetak ble vedtatt i Stortinget 29. juni 2007, og trådte i kraft fra 1. januar 2008, men med en overgangstid på 5 år for etablerte samvirker. Utgangen av 2012 var siste frist for omdanning fra BA til SA. NLs medlemsorganisasjoner har avklart dette innen fristens utløp. Det har i 2012 likevel vært en del ressurser på spørsmålet, særlig mot mindre foretak som har nær tilknytning til medlemsorganisasjonene, for eksempel beitelag, grunneierlag osv. Det har vært behov for en del avklaringer mot bl.a. Brønnøysundregistrene i forbindelse med dette. 29 Det har fra flere hold blitt fremhevet at det eksisterer et kunnskapsbehov om hva samvirke er og hva det står for, både blant bønder som leverer til samvirkene og blant bønder som leverer til andre avtakere. Bønder, samt ansatte i NLs medlemsorganisasjoner, var derfor Rammebetingelser for samvirke som foretaksform Ved etablering av Lov om samvirkeforetak er det gitt et generelt og felles rammeverk for samvirkeforetak på alle områder. Samarbeidet med andre samvirkesektorer gjennom Samvirkesenteret om overordnede rammebetingelser er derfor viktig. Samtidig er det en rekke forhold knyttet til

30 samvirke mellom næringsdrivende som forutsetter et aktivt engasjement og kompetanse i NL. Etter at foretakene har tilpasset seg samvirkeloven, er konklusjonen fortsatt at loven er et tjenlig redskap for videre utvikling av samvirke. Det avdekkes imidlertid problemstillinger knyttet til samvirkeloven eller tilknyttet lovgiving. NL har startet en kartlegging og vurdering av disse forholdene som grunnlag for en intern gjennomdrøfting i landbrukssamvirket og eventuelt videre arbeid med tanke på en framtidig revisjon av samvirkeloven. Samvirkeloven har bidratt til en klarere definisjon av samvirkeforetak, og lovfestingen av foretaksformen har også brakt samvirke mer eksplisitt inn i annen type lovverk. Dette er i hovedsak positivt, men skaper også behov for tekniske og politiske avklaringer. Annet regelverk, særlig innenfor økonomi, regnskap og skatt er ikke på alle områder tilpasset samvirkeformens særpreg. Det har i nær dialog med medlemsforetakene blitt arbeidet aktivt med løpende avklaringer og mer langsiktige endringer. 30

31 Kompetanseutvikling Samvirkeåret var FN s internasjonale samvirkeår. Det gav oss mulighet for å fokusere ekstra på tema knyttet til samvirke. Vidar Kapelrud, Åge Klepp og Astri Liland deltok i den anledning på Samvirkesenterets BI-program «Samvirke i konkurranseutsatte markeder». Programmet gav dem mulighet for å bruke tid på hva som er samvirkets spesielle særtrekk, få innblikk i mange samvirkeorganisasjoners utfordringer. Samvirkeåret gav oss mulighet for å utvikle et nytt debatthefte om samvirke. I samarbeid med TINE dannet vi en arbeidsgruppe som sammen benyttet Bondelagets egen samvirkeserie «søkelys på samvirke» som grunnlag for heftet. Heftet ble ferdig høsten 2012 og danner nå grunnlag for debatter rundt om i landet. Debattheftet om aktuelle samvirkespørsmål Lederutviklingsprogram I samarbeid med BI gjennomførte vi også vårt kompetansetilbud «Strategiarbeid i samvirkeforetak», hvor vi hadde engasjerte deltagere fra mange av våre eierorganisasjoner. Programmet ble avsluttet i februar 2013, med gode tilbakemeldinger. Konsentrerte BI-studenter I 2012 startet vi samtaler med UMB om mulig samarbeid om et topptillitsvalgtprogram. Felles møter utover høsten dannet grunnlag for å utvikle et 10-studiepoengsprogram med forventet oppstart høsten Programmet vil ta for seg hele verdikjeden til landbrukssamvirke med læringsmål knyttet til råvareøkonomi, markedsforståelse, strategisk tenkning, ledelse og samvirke. Programmet planlegges som 2 x 5 dager, samt en eksamens samling. Det er et ønske fra NL styre å samles rundt dette tilbudet og bidra med faginnlegg der det er behov. Mentorprogram Vårt mentorprogram «Ta Grep», ble gjennomført med deltagere fra hele landet og mange av våre organisasjoner. Deltagerne får egne mentorer og møtes på 3 samlinger for påfyll både personlig og faglig. Programmet får positive tilbake- 31

32 meldinger fra både deltagerne og organisasjonene. Nytt program starter hver høst. Mentorsamling i «Ta Grep» «Bli Med» vårt regionale tilbud Vårt regionale tilbud er i hovedsak knyttet til «Bli Med»-programmet som startet i Vi har i 2012 gjennomført samling på Maura, Trondheim, Bryne og Voss. Vi opplever et stort engasjement regionalt for å få gjennomført disse samlingene. Våre erfarne tillitsvalgte stiller villig opp og deler sin erfaring med nyere tillitsvalgte. På to år har vi hatt 120 deltagere på Bli Med. Programmet fortsetter i Vi hadde tanker om et «Bli Med Videre» program, men ser at dette behovet fanges opp av våre andre tilbud. NL kompetanse arbeider godt sammen med Rådgivende utvalg for kompetanse. RUK består av Odd Lilleby; TINE, Arne- Erik Stein; Nortura, Jan Kollsgård; Felleskjøpet Agri, Astrid Solberg Norges Bondelag, og Øyvind Wang, Norges Skogeierforbund. Debattrening var et av temaene i «Bli Med» i år. Deltagerne hadde stor glede og nytte av å teste ut teknikker knyttet til budskapsformidling i debatter. Nettbaserte kompetansetilbud En undersøkelse fra LU viser at unge bønder ønsker videreutvikling gjennom bruk av nettbaserte tilbud i samarbeid med regionale samlinger. Vi hadde et ønske om å tilby nettbasert materiell for valgkomitéarbeid, men manglende økonomiske midler satte en midlertidig stopp for videreutvikling. Planen var å bruke Skogbrukets kursinstitutt på Honne, som har bred og lang erfaring med nettbaserte kurs. Vi søkte støtte fra VOX, i samarbeid med Studieforbund for næring og samfunn, men fikk dessverre avslag. Ny søknad er imidlertid innvilget i Lobbykurs Vi arrangerte i år et eget lobbykurs for tillitsvalgte. Dette ble svært godt mottatt. Vi kommer til å komme med dette tilbudet også i Tilbud til ordførere og møteledelse. Kurs i ordførerrollen og møteledelse ble gjennomført med stort engasjement fra både deltagere og foredragsholdere. Dette er tilbud vi har hatt i mange år, og som vi vil videreføre. Seminar for kontrollkomitéer Kontrollkomitéseminar ble gjennomført etter samme mal som året før. Vi ser et stort behov for å komme sammen og fokuserer på komitéenes utfordringer knytte til dagens store komplekse organisasjoner. Gode tilbakemeldinger 32

33 gjør at seminaret videreføres i tilsvarende form. Vi ser at våre tilbud til kontroll- og valgkomitéer ønskes tidligere og tidligere på høsten. Vi opplever at dette er for å gi komitéene bedre tid frem mot årsmøtene. Kvinnekonferanse Årets kvinnekonferanse hadde vi i Landbrukets hus. Vi startet med en nettverksmiddag på dugnad, med påfølgende faglig dag. Kvinner i tillitsverv har stor nytte av å kunne fokusere på egen situasjon. Vi gir dem også påfyll både fra egne ressurser og utenfra.. Thore Kleppen, KPMG i aksjon på seminar i kontrollkomitéarbeid. Valgkomitétilbud Valgkomitékurs ble etterspurt hele høsten. Først ute var Akershus Bondelag, hvor kurset ble gjennomført på sen kveldstid for å tilpasses tillitsvalgtes andre oppgaver hjemme på gården. Utover høsten gjennomførte vi både åpne og organisasjonsinterne kurs, regionalt og sentralt. Organisasjonsinterne kurs gir oss muligheten til å gå inn i denne organisasjonens utfordringer. Åpne kurs gir oss muligheten til å dra veksler på de forskjellige organisasjoners utfordringer og bygge nettverk mellom dem. Vårt årlige valgkomitéseminar ble også fulltegnet. Seminaret er et tilbud til erfarne valgkomitémedlemmer som ønsker en arena for diskusjon og påfyll knyttet til valgkomitéens utfordringer. Kurset ble planlagt og gjennomført i samarbeid med Norges Bondelag. Kurset er årlig og populært, med deltagere med store forventninger. Bidragsyterne innfridde med gode innlegg knyttet til valg og vyer, den norske landbruksmodellen og fremtidige utfordringer knyttet til matproduksjon. Kurs i landbrukspolitikk Organisasjonsoppdrag Gjennom året tilbyr vi forskjellige organisasjonsinterne program. Ofte er det fokus på budskapsformidling, presentasjonsteknikk, styrekandidater eller som en samtalepartner rundt egen organisasjons utfordring. Vi har hatt gleden av å arrangere vårt årlige tilbud til UMB-studenter, i samarbeid med Norges Bondelag. Nær 50 studenter deltok med stort engasjement. Tema er knyttet til samvirke som organisasjon og landbrukspolitikk og andre aktuelle tema. 33

34 Driftskreditt Oppgjørs- og driftskredittordningen for landbruket bygger på en avtale mellom de deltakende samvirkeorganisasjonene på den ene siden og bankene v/sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon på den andre. Garantiutvalget er det øverste organ for garantiordningen. NL er sekretariat for Garantiutvalg/Arbeidsutvalg og har ansvaret for den daglige virksomheten knyttet til ordningen. Oppgjørs- og driftskredittordningen for landbruket omfatter kreditter med en innvilget ramme på i overkant av 5,2 milliarder kroner. Antallet driftskreditter har gått ned med ca fra året før. Utnyttelsesgraden var i gjennomsnitt på 49 % pr Dette er på om lag samme nivå som i de foregående årene. Over 40% av alle av konti hadde positiv saldo, med et samlet innestående beløp på 1.13 milliarder kroner. Det ble i 2012 behandlet og innvilget 35 søknader om garanti for driftskreditt på basis av fremtidig planlagt produksjon. I 2012 ble det behandlet 5 saker med krav om garantidekning fra bank. Totalt tap for garantistene ble kr ,-. 34