Fredrikstad kommune Teknisk drift Hovedplan VA Sammendragsrapport

Transkript

1 Fredrikstad kommune Teknisk drift Hovedplan VA Sammendragsrapport

2 Innholdsfortegnelse Side 1 INNLEDNING PLANSTRUKTUR BAKGRUNN PLANPERSPEKTIVER HOVEDPLANENS OMFANG RAMMEBETINGELSER DIMENSJONERINGSGRUNNLAG BEFOLKNINGSUTVIKLING TILKNYTNING AV SPREDT BEBYGGELSE OG HYTTER VANNMENGDER I NÆRING DIMENSJONERENDE VANNMENGDER VANNMILJØ PÅSLIPPSTILLATELSER UTFORDRINGER OG TILTAK PRODUKSJON AV DRIKKEVANN DISTRIBUSJON AV DRIKKEVANN FORURENSNINGSREGNSKAP RENSING AV AVLØPSVANN TRANSPORT AV AVLØPSVANN OPPDIMENSJONERING AV OVERFØRINGSANLEGG FOR Å IVARETA ØKT TILKNYTNING OVERVANNSHÅNDTERING PLANLEGGING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD VEDLIKEHOLD AV DAMMER SAMMENSTILLING AV KOSTNADER MÅLOPPNÅELSE GEBYRBEREGNING INNLEDNING ALTERNATIVER FOR FRAMTIDIG GEBYRUTVIKLING FØLSOMHETSBEREGNING GEBYRUTVIKLING VIDERE ARBEID Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Investeringstabell Teknisk Drift Investeringstabell FREVAR KF Måloppnåelse Tegninger

3 1 Innledning 1.1 Planstruktur Hovedplan VA er bygget opp som følger: a. Kortversjon dette dokumentet. b. Hovedplandokumentet. c. Digitale grunnlagsdata samordnet i en database (Netopia Oracle). Her er det både mulig å undersøke alle grunnlagsdata i detalj og gjennomføre overordnede analyser på grupperte data. Grunnlaget for planen er en digital plattform og det er forutsatt at planen skal rulleres jevnlig. Hovedvekten av arbeidet med den foreliggende planen har derfor i denne omgang vært å samle data med god kvalitet i en database. Dette er omfattende og tidkrevende arbeid, det danner grunnlag for analyse og forslag til tiltak, men også et godt grunnlag for et framtidig arbeid med oppdateringer, revisjoner og prioriteringer. Fylkesmannen har parallelt bedt om informasjon som skal utgjøre faktaunderlag for en ny utslippstillatelse for Fredrikstad kommune. En naturlig videre oppfølging etter at hovedplanen er politisk behandlet vil være at berørte, faglige instanser blir involvert for å finne fram til den beste løsningen for ulike tiltak. Det vil være mulig å revidere planen selv på kort sikt dersom det skulle være behov for dette. 1.2 Bakgrunn I Hovedplan VA behandles følgende tema: Fredrikstad kommunes ambisjoner med vann- og avløpstjenesten Oversikt over aktuelle tiltak for å nå kommunens målsettinger Prioritering av tiltak på kort sikt og samtidig ta hensyn til langsiktige løsninger Ivareta koordinert utbygging av infrastruktur Ta hensyn til eventuelle endringer i samfunnsutviklingsmønster Oversikt over nødvendig investeringsnivå og gebyrutvikling Hovedplanen skal få fram sammenhengen mellom mål, tiltak og kostnader. Det er utformet delmål for vannforsyningen og for avløpshåndteringen. De viktigste oppgavene innenfor VAområdet er å sikre byen et helsemessig betryggende og godt drikkevann. Samtidig skal god avløpshåndtering medvirke til god vannkvalitet og god bruk av vannforekomstene. Det er også forsøkt å holde hovedplanen på et så overordnet nivå som mulig. Overordnede tiltak dimensjoneres for et 100-års perspektiv, omfanget av tiltak er vurdert i et 20-års perspektiv og gebyrutviklingen er beregnet for de neste 4 årene. Det forutsettes at hovedplanen revideres minst hvert 4 år. Hovedplan VA erstatter hovedplan vedtatt i fokus må rettes mot vannmiljøet Side 3 av 20

4 1.3 Planperspektiver Planen har to hovedperspektiver: Et kortsiktig tiltaksperspektiv hvor hovedfokus rettes mot å: - minimere utslipp av forurensninger - optimalisere transport av avløpsvann til renseanlegg - redusere risikoen for oversvømmelser - forsterke vannledningsnettet for å tilfredsstille kravet til brannvann og for å øke sikkerheten i vannforsyningen - sikre vannkvaliteten til forbruker vårt viktigste næringsmiddel Et langsiktig perspektiv hvor konsekvenser av en omfattende utbygging vurderes. En slik utbyggingsmodell fremmes ikke til politisk behandling, men trekkes opp i hovedplansammenheng. Dette perspektivet er viktig fordi sentrumsområdet er i stor forandring. Likeledes vil tilkobling av eksisterende og nye hytter både på kort og lang sikt ha betydning for dimensjoneringen av transportsystemet. 1.4 Hovedplanens omfang Hovedplan VA dekker primært vannforsyningen og avløpstekniske forhold. Fredrikstad kommune/teknisk drifts Hovedplan VA er en plan for iverksetting av kostnadseffektive tiltak innenfor kommunens vann- og avløpstjenester for å tilfredsstille lokale og sentrale krav til drikkevannskvalitet, sanitærteknisk standard og vannmiljø. Landbruk er behandlet i begrenset omfang. FREVAR KF er et eget kommunalt foretak med ansvar for produksjon av drikkevann i behandlingsanlegget på Høyfjell og rensing av avløpsvann i renseanlegget på Øra. Det er ulike beslutningsprosesser som styrer lokale, mindre tiltak som kan gjennomføres etappevis og sentrale, større tiltak på behandlingsanleggene som normalt gjennomføres i ett trinn og på tidspunkt som reguleres enten av myndighetene eller av et oppstått behov. Siden det ikke finnes gode analyseverktøy for optimalisering av investeringer på behandlingssiden kontra transportsystemet, er det i denne planen ikke gjennomført omfattende optimaliseringsanalyser for prioritering av tiltak. De foreslåtte tiltakene innenfor Teknisk drifts ansvarsområde og FREVAR KF sitt ansvarsområde er vedlagt i egne tabeller. Tiltakene på FREVAR-anleggene er ikke diskutert i vesentlig grad i denne kortversjonen. Det er et mål at tiltak på vann- og avløpsnettet, som forvaltes av Teknisk drift, og tiltak på FREVAR KF sine anlegg skal samordnes for å få en så god nytteverdi av investeringene på vann- og avløpsområdet i Fredrikstad kommune som mulig. Dette arbeidet forutsettes startet opp i Rammebetingelser Vannforsyning og avløp reguleres av en rekke lover og forskrifter, de viktigste er: Lov om matproduksjon og mattrygghet, (matloven) - Forskrift om vannforsyning og drikkevann, (drikkevannsforskriften) Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter, den tidligere avløpsforskriften, er tatt inn i - Forskrift om begrensning av forurensning, (forurensningsforskriften), som ellers i det vesentlige er hjemlet i: Lov om vern mot forurensninger og om avfall, (forurensningsloven) - Forskrift om gjødselvarer m.v. av organisk opphav, (gjødselvareforskriften) Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver, (brann- og eksplosjonsvernloven) - Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn, (brannforskriften) Side 4 av 20

5 Lov om vassdrag og grunnvann, (vannressursloven) - Forskrift om rammer for vannforvaltningen, som er den norske oversettelsen av EUs rammedirektiv for vann, (vannrammedirektivet) - Forskrift om sikkerhet og tilsyn med vassdragsanlegg (hvori opptatt den tidligere damforskriften) Kommuneplanen slår fast at Fredrikstad bør ha en balansert utvikling med sterkt og variert næringsliv, et sted hvor folk vil bo og har rike muligheter til å utfolde seg og et sted der velferdstjenestene er godt utbygd Velferdstjenestene må også være gode. Aktiv holdning til folkehelse i samfunnet vil være en ny utfordring i denne sammenhengen. Dette legger føringer for vann- og avløpstjenestene som skal ytes. 2 Dimensjoneringsgrunnlag 2.1 Befolkningsutvikling Hovedplan VA er basert på dimensjoneringsforutsetninger som er tilpasset revidert arealplan. Fredrikstad kommune har i de siste 9 årene hatt en netto tilvekst på 500 personer i året. For dimensjonering er det lagt til grunn at denne utviklingen fortsetter. For Hovedplan VA er det derfor lagt til grunn en utvikling som medfører at det framtidig bor personer i de mest sentrale delene av Fredrikstad. På lang sikt er det tatt hensyn til en fordobling av befolkningen ved dimensjonering av overordnede hovedanlegg, det vil si cirka personer. 2.2 Tilknytning av spredt bebyggelse og hytter Et viktig VA-teknisk forhold er tilknytning av hytter til det offentlige vann- og avløpsnettet. Utviklingen har i de siste årene vist at full sanitær standard vil bli innført i hyttebebyggelsen. Det ligger allerede et betydelig antall søknader om tilknytning til VA-nettet fra hytteforeninger. Basert på KommuneGAB er antall hytter i Fredrikstad kommune 4657 (juni -07). Disse er forutsatt tilkoblet VA-nettet når forholdene er lagt til rette for det. Dette vil medføre behov for tiltak på det eksisterende transportsystemet for å øke kapasiteten, og gir samtidig mulighet for å få ryddet opp i lokale utslipp. 2.3 Vannmengder i næring Det foreligger ikke prognoser for utviklingen av vannforbruk/avløpsmengder til næring. Det er derfor forutsatt at næringsforbruket holdes konstant på dagens nivå. I et langsiktig perspektiv er det viktig at transportsystemer/behandlingsanlegg har i seg en robusthet som gjør det mulig å tilpasse seg større variasjoner i vannforbruk og avløpsmengder på behandlings- og transportsiden. 2.4 Dimensjonerende vannmengder Dimensjonerende vannmengder er foreslått basert på den langsiktige utviklingen (100-års perspektiv) og at alle hytter kobles til VA-nettet. Det langsiktige maksimale døgnforbruket av drikkevann tilsvarer da 1000 l/s. Dagens kapasitet er ca 800 l/s. Den langsiktige maksimale avløpsmengden som renseanlegget skal dimensjoneres for, er 1000 l/s. Renseanleggets kapasitet er i dag ca l/s avhengig av hvordan kapasitet defineres relatert til renseeffekt. 3 Vannmiljø Kommunens overvåkning av badeplasser viser at de største badeplassene er egnet til denne bruken. De største bekkene i kommunen har i en 10-årsperiode blitt overvåket gjennom prøvetaking i cirka 40 punkter. Bekkene klassifiseres stort sett som meget dårlige og i klasse 5 etter SFTs Side 5 av 20

6 klassifiseringssystem. Grunnforholdene anses å være en stor del av årsaken, og flere av bekkene ville i sin naturtilstand bli klassifisert høyt på grunn av beliggenhet i næringsrike, marine avsetninger påvirket av erosjon. Det foretas kontinuerlig tilsyn og gjennomgang av avløp i spredt bebyggelse, og direkte kloakktilførsel anses ikke som av de mest betydningsfulle kildene til fosforutslipp i bekkene. 4 Påslippstillatelser Fredrikstad kommune har siden 1999 jobbet systematisk med inngåelse av påslippsavtaler med virksomheter i kommunen. Gjennom ny forurensningsforskrift kan kommunen nå regulere påslipp ved vedtak gjennom påslippstillatelser. På sikt vil alle gamle avtaler sies opp og virksomhetene vil få nye tillatelser. Dette for at kommunen i større grad skal ha anledning til å stille krav til påslippet og hindre skader på avløpsanlegg og kommunens personell. 5 Utfordringer og tiltak 5.1 Produksjon av drikkevann Utfordringer FREVAR KF produserer drikkevann i behandlingsanlegget på Høyfjell. Råvannet tas fra Vestvannet inn via tømmertunnelen til Eidet og overføres via Borredalsvannet til behandlingsanlegget. Drikkevannsforskriften setter krav til vannkvalitet og sikkerhet i vannforsyningen. Mattilsynet kontrollerer at forskriften blir overholdt. Det holdes kontinuerlig kontroll med vannkvaliteten i vannet som sendes ut på nettet fra behandlingsanlegget. Vannet renses per 2008 gjennom kjemisk felling og filtrering. Vannet desinfiseres med klor og ultrafiolett lys for å hindre at bakterier og parasitter kan utvikle seg i nettet. Surhetsgrad (ph-verdi) justeres med lut og vannets korrosive egenskaper kontrolleres ved tilsetting av mikronisert marmor og karbondioksid. Endringer i klimaet kan føre til økt risiko for forekomst av parasitter og sykdomsframkallende bakterier i vannforekomstene. Denne risikoen må avbøtes med tiltak. Tiltak Anleggene holder en gjennomgående høy standard. Risikoreduserende tiltak som ny inntaksledning i Vestvannet Giardiaparasitten og overføring av råvann direkte til behandlingsanlegget (ikke via Borredalsvannet) er under vurdering. Økning av kapasiteten er ikke forutsatt gjennomført i planperioden. På vannbehandlingssiden er flere tiltak under vurdering, og bygging av kullfilter er planlagt. Det vises forøvrig til oversikt over behov for tiltak i vedlegg Distribusjon av drikkevann Utfordringer Teknisk drift har ansvaret for distribusjonsnettet, som er 640 km langt. Det transporterer drikkevannet fra behandlingsanlegget til de private stikkledningene. Vannkvaliteten skal opprettholdes gjennom hele nettet og vannet skal leveres hygienisk betryggende til alle abonnenter. Vannkvaliteten kontrolleres etter oppsatt program, og Mattilsynet kontrollerer også her at forskriften blir overholdt. Vannforsyningsnettet skal ha nødvendig kapasitet til å forsyne forbrukerne i ulike forsyningssituasjoner og tilfredsstille kravene til brannvann. Ved avbrudd i den normale forsyningen er det nødvendig å ha tilfredsstillende reservevannforsyning. Lekkasjevannmengden i vannledningsnettet utgjør ca. 4,4 mill m 3 /år eller ca. 140 l/s. Fordeles denne vannmengden på hele ledningsnettet, blir den spesifikke Side 6 av 20

7 lekkasjevannmengden cirka 0,1 l/s og km, hvilket tilsvarer et hull så stort som et fyrstikkhode pr. km ledning. Reduksjon av lekkasjer er et viktig delmål. Løpende lekkasjekontroll på nettet og fornyelsen av nettet reduserer lekkasjenivået og samtidig øker forsyningskapasiteten. Den største utfordringen er innenfor drift og fornyelse av ledningsnettet. Gjennom koordinerte tiltaksplaner på vann- og avløpsnettet vil deler av vannledningsnettet bli fornyet. Det er utarbeidet spyleplaner for nesten hele distribusjonsnettet. Vannforbruk Husholdningsforbruk Næringsforbruk Uregistrert forbruk Lekkasjer mill m år Figur 1. Det totale forbruket er redusert de siste årene. Tiltak Reservevannforsyningen Gjennom bygging av reservevannforsyningen, som er et samarbeid mellom MOVAR, Sarpsborg kommune og Fredrikstad kommune, er grunnlaget lagt for en sikker vannforsyning med vann av god kvalitet. Anleggene vil stå ferdig i løpet av Fredrikstad kommune dekker i henhold til avtalt fordelingsnøkkel 41 % av totalkostnadene. Gjenstående utbyggingskostnader ved utløpet av 2007 er 48 mill kr for Fredrikstad kommune. Sentrumsringledningen Fra midten av 1990-tallet er det planlagt og utbygd en ringledning rundt byen for å kunne forsyne de ulike områdene fra to sider. En ny etappe er under sluttføring tidlig i Ledningen er i drift i dag, men det gjenstår cirka 4 km før ledningen har full kapasitet på hele ringen. Dette er på strekningen mellom Høyfjell og Ørebekk. På strekningen mellom Kjølstadkummen og Glomma i cirka 800 meters lengde ligger fremdeles de gamle rørene av forspent betong. Disse har erfaringsmessig hatt høy bruddfrekvens. På ledningen mellom behandlingsanlegget og Glomma er det også behov for tiltak. Kostnad gjenstående anlegg på ringledningen: 50 mill kr Andre viktige strekninger som må forsterkes for å sikre forsyningen til sentrumsområdet er ledningen fra Høyfjell gjennom Bjørndalen til Evjekaia. Kostnadene for denne ledningen inngår i de generelle saneringskostnadene for VA-anleggene. Side 7 av 20

8 Ringforbindelser i Onsøy Vikane og Vikanekrysset Det planlegges nytt basseng på Fjeldbergtoppen og ny tverrforbindelse mellom bassenget og Vikanekrysset. I tillegg bygges trykkøkningstasjon i Rødsbakken for pumping mot bassenget fra øst. Dette tiltaket ble foreslått i gjeldende hovedplan og var forutsatt gjennomført i Tiltaket er nødvendig for å sikre vannforsyningen til en økende befolkning, og for å kunne tillate tilkobling av hytter i området Øyenkilen - Vikane. Tiltaket berører derfor i dag vannforsyningen til cirka 4000 personer i tillegg til næring. Tiltaket vil også bidra til å kunne koble til ytterligere 2000 boliger/hytter med tilsvarende økning i gebyrgrunnlaget. Kostnad ny hovedledning, basseng og pumpestasjon: 27 mill kr. Hankø - Engelsviken På noe lengre sikt er det aktuelt å bygge ringforbindelse fra Hankø til Engelsviken. Denne ledningen utløser områdene Grundvik Skogen - Havikdalen Kostnad ny ledning: 15 mill kr. Sanering av eksisterende ledningsnett Det er gjennomført analyser av registrerte punktreparasjoner på vannledningsnettet og ut fra disse samt erfaringstall er det utarbeidet forfallskurver for vannledningsnettet, se figur 2. Forfallskurve Gjenværende %-andel av nettet Konservativ I praksis 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Alder etter leggetidspunkt Figur 2. Forfallskurve for vannledningsnettet. Kurven angitt som i praksis er den kurven som det synes å være fornuftig å legge til grunn for saneringstakten. Saneringstakten styres av det servicenivået kommunen finner akseptabelt. Dersom kun økonomiske betraktninger legges til grunn, kan en reparasjonsstrategi gjennomføres for å holde kostnadene på et lavt nivå. Sikkerhet, helse og vannkvalitet blir nedprioritert gjennom en slik strategi, og det bygges opp et etterslep i behovet for sanering. utrangert vannledning Side 8 av 20

9 Km ledning som har forfalt Forfallskurven angir at ledningsnettet i Fredrikstad har et etterslep når det gjelder vedlikehold og fornyelse. På figur 3 er vist hvordan beregnet ledningslengde som har forfalt til fornyelse varierer dersom det forutsettes at etterslepet skal fjernes over henholdsvis 10, 20 og 50 år. Analyseforutsetninger 14,0 50 år-etterslep fordelt over 50 år 50 år-etterslep fordelt over 20 år 50 år-etterslep fordelt over 10 år 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 År Figur 3. Fornyelse av vannledningsnettet. Etterslepet er ledninger som etter forfallsanalysen allerede skulle vært utbedret. Dersom det ikke tas hensyn til etterslepet vil disse måtte utbedres på et senere tidspunkt, sannsynligvis etter et fullstendig mekanisk sammenbrudd. Arbeidet som utløses vil bli betydelig med store kostnader på kort tid, det vil skape kapasitetsproblemer ved planlegging og gjennomføring og servicenivået ovenfor innbyggerne vil gå ned. Det er også usikkert hvorvidt generasjonsprinsippet i selvkostmodellen kan etterleves, ved for lav utskiftingstakt vil de etterfølgende generasjoner få regningen. Basert på de utførte beregningene anbefales en årlig fornyelse av nettet på cirka 8 km pr. år. Det forutsettes at det utarbeides samordnet plan med fornyelse av avløpsnettet. Hovedtanken bak en slik anbefaling er basert på at man går inn og fornyer når punktreparasjoner ikke lenger er kostnadseffektive og før følgeskader og ulemper for de tilknyttede abonnentene blir uakseptabelt store. Kostnad for fornyelse av vannledningsnettet (andel av total grøftekostnad): 30 mill kr/år. 5.3 Forurensningsregnskap Det foreligger ikke gode målinger som kan legges til grunn for et forurensningsregnskap. NIVA, Bioforsk og Cowi utarbeider i 2008 en statusrapport for utslipp av fosfor til Glomma. Foreløpige resultater for Fredrikstad er sammenstilt i tabellen under. Tabell 1. Fosforutslipp til Glomma i henhold til rapport fra NIVA, Bioforsk og Cowi. Utslippskilde Utslipp av totalfosfor, kg/år Utslipp av biotilgjengelig fosfor, kg/år % Overvann Overløp på nettet Lekkasjer på nettet Renseanlegg Spredte avløp Landbruket Sum (35) Fredrikstad kommune har også utslipp til andre resipienter enn Glomma, dette gjelder særlig spredte avløp og landbruk. For landbruket er utslippet av fosfor i Fredrikstad kommune beregnet til 5175 kg, herav 1552 kg biotilgjengelig fosfor. Dette er med dagens drift. Side 9 av 20

10 I hovedplanen er det gjennomført en egen beregning av utslipp fra Fredrikstad kommune i Basert på registrering av hvor mange timer overløpene foran pumpestasjonene har vært i drift, målinger av utløpsmengder fra avløpsrenseanlegget, avløpsmengder i overløp og data fra landbruksmyndighetene, er det utført en grov beregning. Utslipp av biotilgjengelig fosfor er fordelt mellom transportsystemet, renseanlegget og landbruket. Avviket fra statusrapportens tall er innenfor hva som må forventes i slike beregninger. Tabell 2. Fosforutslipp, beregning i hovedplanen. Kilde Biotilgjengelig fosfor, kg/år Utslipp fra transportsystemet Utslipp renseanlegget Utslipp fra landbruket Sum Tallene er grove og må anvendes med forsiktighet. Bidraget fra renseanlegget er restkonsentrasjon i utløp etter rensing samt overløp i anlegget. Fra avløpsnettet 16 % Landbruket 45 % Fra RA på Øra 39 % Figur 4. Utslippsregnskap biotilgjengelig fosfor basert på kommunale data for Tiltak på avløpsnettet for å redusere andelen overvann vil bidra til å redusere utslippet fra nettet og fra renseanlegget. Utslipp fra landbruket må reduseres gjennom egne tiltaksplaner (utenfor rammen for denne planen). 5.4 Rensing av avløpsvann Utfordringer Avløpsvannet renses i avløpsrenseanlegget til FREVAR KF på Øra. Anlegget er et mekanisk/kjemisk anlegg som ble satt i drift i Kravene til renseeffekt er 85 % på totalfosfor og 60 % på total organisk karbon. Generelt overholdes rensekravene til fosfor med god margin. Under nedbør reduseres konsentrasjonen av forurensninger i avløpsvannet hvilket gjør det vanskelig å overholde rensekravene. Den nye forskriften om rammer for vannforvaltningen medfører sannsynligvis at det må bygges et rensetrinn for bedre fjerning av organisk materiale. Fjerning av overvann på ledningsnettet vil bidra til bedre renseresultater. På figur 5 er vist renset avløpsmengde i de siste årene. Avløpsmengden er økende. Side 10 av 20

11 Figur 5. Renset avløpsmengde og avløpsmengde i overløp foran renseanlegget. Tiltak Endelig oversikt over tiltak vil kunne settes opp når ny utslippstillatelse foreligger i Det vises forøvrig til oversikt over behov for tiltak i vedlegg Transport av avløpsvann Utfordringer Avløpsvannet samles opp og transporteres i transportsystemet som Teknisk drift har ansvaret for. I dette systemet inngår: 235 km fellesledning (både spillvann fra husholdning og næring og overvann) 350 km spillvannsledning (kun spillvann, ikke overvann), hvorav 75 km pumpeledning 160 pumpestasjoner 400 overløp hvor avløpsvann (spillvann og overvann) kan renne ut av avløpsnettet dersom ikke avløpssystemet har kapasitet 250 km overvannsledning Store deler av avløpsnettet ble bygget på 50-, 60- og 1970-tallet. Rørene fra denne tiden oppfyller ikke dagens krav til tetthet, og de har også materialtekniske svakheter som gjør at den forventede restlevetiden er lav. FREVAR KF har ansvar for 10 pumpestasjoner som pumper avløpsvannet inn på tilførselsledningen til renseanlegget. Det systematiske arbeidet med sanering av avløpsnettet må fortsette i årene framover. Separering av eksisterende fellessystem har høyest prioritering på avløpssiden. Vi må også ha fokus på utett separatsystem. Separering vil bidra til: Redusert utslipp fra nettet (mindre overløp) Reduserte kostnader til transport og rensing av avløpsvann Bedre renseeffekt og jevnere belastning på avløpsrenseanlegget. Gjennom separeringsarbeidet vil store deler av nettet fornyes og overløpene som er utslippspunkter på nettet blir fjernet. Side 11 av 20

12 Røde punkter er overløp i avløpssystemet Øra Figur 6. Overløpene ligger hovedsakelig langs de største resipientene. Tiltak Tiltak på avløpsnettet er delt inn i 3 ulike hovedgrupper: a. Sanering/separering av eksisterende ledningsnett b. Utskiftning pumpestasjoner c. Ny hovedstruktur i sentrumsområdet Vedr. a. Sanering /separering av eksisterende fellessystem Det foreligger ikke data som gjør det mulig å utarbeide en forfallskurve for fellessystemet. Fellessystemet består i hovedsak av betongledninger lagt fra 1945 til Kurven for vannledningsnettet (figur 3) er derfor benyttet for å få en grov oversikt, se figur 7. Ved direkte overført bruk ville det for fellssystemet gitt seg utslag i en saneringstakt som ligger for lavt i forhold til det virkelige behovet. Når forfallsdata for vannledningsnettet benyttes for fellessystemet, legges det til grunn til at fellessystemet ikke har så lang levetid som vannledningsnettet. Fellessystemet er den primære årsaken til utslipp av avløpsvann til resipientene fra overløp og at det under nedbør pumpes mye fortynnet avløpsvann til renseanlegget. Kostnadene til transport og rensning blir da høye. Side 12 av 20

13 Km ledning som har forfalt Betongledningene er ikke tette og avløp forurenser dermed grøftetverrsnittet. Dersom vannledningene, som ligger i samme grøft som fellesledningen, blir trykkløse ved avstengning, kan forurensninger trenge inn i vannledningen. Analyseforutsetninger 18,0 50 år - etterslep fordelt over 50 år 50 år - etterslep fordelt over 20 år 50 år - etterslep fordelt over 10 år 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 År Figur 7. Fornyelsesalternativer fellessystemet. Forøvrig gjelder samme forfallsbetraktningene for avløpsnettet som for vannledningsnettet. Ut fra en vurdering av de utførte beregningene anbefales en årlig fornyelse av avløpsnettet på 9 km pr. år. Det forutsettes utarbeidet samordnet plan med vannledningsnettet. Kostnad for fornyelse av avløpsnettet (andel av total grøftekostnad): 60 mill kr/år Vedr. b. Fornyelse av pumpestasjoner Det er 160 pumpestasjoner i avløpsnettet. Med en levetid på 30 år må det skiftes ut 5-6 stasjoner i året. Kostnad for fornyelse av avløpspumpestasjoner: 7 mill kr/år Vedr. c. Ny hovedstruktur i sentrumsområdet I dag ledes avløpet fra cirka personer gjennom Fredrikstad sentrum. I tillegg kommer næring. Området som omfattes er vist på figur 8. Med en økende arealutnyttelse vil dette på sikt kunne øke til cirka personer. Sentrum er et område hvor det er ønskelig å redusere risiko for utilsiktet utslipp eller ulempe. Med antatt utvikling må både stasjoner og ledningsanlegg bygges om med betydelige inngrep i byområdet. Det bør derfor vurderes å bygge nye transportveier for avløp. På figur 8 er prinsippene for en mulig framtidig avløpsløsning gjennom sentrum skissert. Med to tunneler kan avløpsvann føres utenom de mest sentrale områdene og transport av avløpsvann langs elvepromenaden blir redusert til et minimum. De nye transportveiene må ses i sammenheng med utbyggingen av vei og bane. Anleggene er ikke forutsatt bygget før etter 2025 Kostnad for nye avløpstunneler: 100 mill kr Side 13 av 20

14 Avløpssoner som i dag ledes til sentrum. Avskjæres av nye tunneler Eksisterende FREVAR.system Nye tunneler Renseanlegg Øra Figur 8. Nytt tunnelsystem i sentrumsområdet. 5.6 Oppdimensjonering av overføringsanlegg for å ivareta økt tilknytning Utfordringer Det er flere hytteeiere som har organisert seg i vann- og avløpslag for å koble seg til kommunalt VA-nett. Hytteområdene ligger lengst ut i forsyningsområdene, og da ledningsnettet ble bygget var det er ikke forutsatt at hyttene skulle kobles til med full sanitær standard. Det bør også være slik at alle hytteeiere behandles likt uavhengig av hvor hyttene befinner seg i kommunen. Konsekvensene av tilkobling vil variere i de ulike områdene, men de kommunale anleggene må være tilpasset den nødvendige kapasiteten i forkant av tilknytning. På grunn av at det i flere områder er anlegg av betydelig omfang som blir bygget og som kommer nær eksisterende spredt bebyggelse uten kommunal VA-løsning, bør det søkes etablert et samarbeid mellom kommunen og partene i den private utbyggingen for å sikre de beste løsningene i et langsiktig perspektiv. Oppdimensjoneringstiltakene gjelder hovedanlegg som blir tilført større avløpsmengder på grunn av at avløpsområdet utvides/utbygges. Her er primært behandlet de områdene hvor det i dag er konkrete planer om tilknytning. På sikt kan det også være aktuelt å føre fram VAanlegg til andre deler av kommunen hvor det i dag er private VA-løsninger og hvor husholdningsavløpet etter lokal renseløsning føres til nærmeste bekk. Side 14 av 20

15 Tiltak Vikane Rød På denne strekningen må pumpeledningene og pumpene for pumpestasjonene Slevik, Møklegård vest og Dale oppdimensjoneres. I tillegg må pumpene i Krokmyr oppdimensjoneres. Deler av selvfallsledningene må oppdimensjoneres. - 4 pumpestasjoner nye pumper - 5 km hovedledning pumpeledning og gravitasjonsledning (vannledning i samme grøft vurderes) Kostnad for oppdimensjoneringstiltak: 40 mill kr Engelsviken - Ørebekk Avløpssystemet har god kapasitet, men på sikt må pumpekapasiteten økes og ledningsdimensjon økes på enkelte strekninger. - 5 pumpestasjoner nye pumper - 2,5 km pumpeledning (på sikt) - 1 km spillvannsledning (på sikt) Kostnad for oppdimensjoneringstiltak: 25 mill kr Ødegårdskilen I områdene rundt Ødegårdskilen er det aktuelt å koble 200 hytter, ca. 20 boliger, Bevø Camping og nytt byggeområde til det kommunale nettet. Utbyggingen kan gå trinnvis. Avhengig av tilknytningstakten så vil det på sikt utløses et behov for at deler av eksisterende vann- og avløpsnettet forsterkes. Her må ulike løsninger vurderes (trykkøkning, basseng, større dimensjon) avhengig av variasjon i forbruket over året. Skal det legges til rette for tilknytning av alle ovennevnte abonnenter, krever dette: - nye VA-anlegg fram til Bevø - tiltak på eksisterende pumpestasjoner - tiltak for å pluggkjøre pumpeledningene rutinemessig forsterkning av vannforsyningen - forsterking på deler av avløpsnettet Kostnad for nye VA-anlegg: mill kr Bjørnevågkilen Det er aktuelt å koble til hytter i Bjørnevågkilen til det kommunale nettet. Mange av hyttene er i dag koblet til en sommerledning. Vannforsyningsmessig oppstår det ikke problemer ved å koble til hyttene. På avløpssiden er det vurdert at det ikke er behov for tiltak på kort sikt. Andre lokale udefinerte tiltak (Viker, Smauet, Rødsbråten, utilkoblede boliger langs Glomma): 15 mill kr Totale kostnader for tilkobling/oppdimensjoneringstiltak: mill kr 5.7 Overvannshåndtering Utfordringer I de siste 10 årene har det vært registrert oversvømmelser på privat eiendom slik dette framgår av figur 9. Hendelsen i september 2002 var ekstraordinær og førte til et stort skadeomfang som har vært behandlet i rettsapparatet. Lagmannsretten mente at hendelsen måtte betraktes som en force majeure-hendelse. Fredrikstad kommune har utarbeidet en rammeplan for hvordan overvannstiltak bør håndteres, retningslinjer er også innarbeidet i gjeldende kommuneplan. Dimensjoneringskriterier er anvist i ny veileder fra NORVAR. Side 15 av 20

16 MM nedbør Antall skader Figur 9. Omfang av oversvømmelser. Tidspunkt På figur 10 er vist årsnedbøren fra 1980 og fram til Som det framgår er det ingen tydelig utviklingstrend. Meteorologer og klimaforskere synes imidlertid å være enige om at det er sannsynlig med økte nedbørmengder i tiden framover. Det er også grunn til å anta at det vil komme krav om behandling (rensing) av overvann. Årsnedbør År Figur 10. Årsnedbør Tiltak Det er iverksatt planarbeider for å redusere faren for framtidige oversvømmelser. Et bærende prinsipp i overvannshåndteringen i Fredrikstad er at ny utbygging ikke skal endre den maksimale avrenningen fra det arealet som omfattes av utbyggingen. Dette må det derfor tas hensyn til på kommuneplannivå, på reguleringsplannivå og i den enkelte byggesak. Om nødvendig bygges fordrøyningsbasseng. De to områdene i kommunen som har vært mest utsatt for oversvømmelser, Lisleby og Veumdalen, har blitt tiltaksvurdert og det foreligger konkrete planer for å redusere flomfaren. Gjennom den generelle separeringen av avløpsnettet vil det videre fokuseres på flomreduserende tiltak lokalt. For behandling av overvann fra tak, veier og plasser forutsettes at naturbaserte løsninger vurderes. Kostnadene dekkes av anlegget som forårsaker utslipp. Kostnad overvannstiltak Lisleby og Veumdalen: 15 mill kr Side 16 av 20

17 6 Planlegging, drift og vedlikehold Utfordringer VA-nettet i Fredrikstad har lav tilknytningstetthet (cirka10 meter pr. person) og har et stort antall pumpestasjoner på grunn av topografien. For å opprettholde servicenivået på et tilfredsstillende nivå kreves det en betydelig innsats innen drift og vedlikehold. En optimal drift oppnås gjennom en avveining av personalressurser, fagsystemer for lagring og bearbeiding av driftsdata, systematisk forebyggende vedlikehold og utstyr for gjennomføring av tiltak. Gode faganalyser må ligge til grunn for kostnadseffektive tiltaksanalyser. Til dette må det benyttes riktige fagverktøy. Tiltak Teknisk drift har i dag et velutbygd driftskontrollanlegg. Dette må oppgraderes jevnlig (i likhet med alle andre datasystemer) for til enhver tid å være pålitelig. Kostnad for å opprettholde et tidsmessig driftskontrollanlegg 21 mill kr Det systematiske vedlikeholdet og driftsaktiviteter styres mest rasjonelt ved hjelp av driftsgenererte arbeidsordre (basert på driftskontrolldata og ledningsforvaltningssystem). Dette omfatter for eksempel pumpevedlikehold, spyling av vannledningsnettet, uttak av prøver på nettet og i bekkene, kontrolltiltak ved klager etc. Et uutnyttet potensial kan utløses ved innføring av et vedlikeholdssystem. Det må i tillegg avklares hvordan data skal kunne utnyttes i planarbeid generelt. Hovedplanarbeidet har avdekket betydelige problemer med å tilrettelegge ulike tekniske og økonomiske datatyper for samordnet analyse av ledningsnettet. Alle data som er benyttet i hovedplanarbeidet er tilgjengelige på et standardformat. Det er foreslått at egnet fagverktøy anskaffes. Kostnad for utredningsarbeid og anskaffelse av egnede fagverktøy 19 mill kr For å gjennomføre fysiske tiltak på nettet må det anskaffes egnet utstyr og transportmidler. Kostnad for maskiner og teknisk utstyr 38 mill kr 7 Vedlikehold av dammer Fredrikstad kommune har i forbindelse med vannforsyningen, ansvaret for flere dammer som enten er i bruk eller som er nedlagt (Trondalsbassenget, Bjørndalsdammene, Smertudammen). Damforskriften stiller krav til eier om drift, vedlikehold samt tilsynsprogram tilpasset den enkelte damkonstruksjonen. Kostnadene for å vedlikeholde, eventuelt nedlegge disse dammene kan ikke tas inn i gebyrgrunnlaget da dammene ikke inngår i vannforsyningen, men er tatt inn i hovedplanen for å synliggjøre behov for ressurser. Tvetervann som i dag er reservevannforsyning blir vedlikeholdt av FREVAR KF. Stipulert kostnad for oppgradering av dammer 30 mill kr 8 Sammenstilling av kostnader I vedlegg 1 er kostnadene for de ulike tiltakene sammenstilt og investeringstidspunkt er angitt. Den totale investeringsrammen for Teknisk drift i 20-års-perioden fram til 2028 er ca mill kr. De største investeringene, som må gjennomføres på VA-nettet for å opprettholde servicenivået, utgjør ca mill kr. eller nær 75 %. Side 17 av 20

18 I vedlegg 2 er investeringer på FREVAR-anleggene for den samme perioden sammenstilt. FREVAR har vurdert det totale behov for investeringer i planperioden til i overkant av 600 mill kr. Tiltakene inkluderer blant annet aktivt kullfilter på vannbehandlingsanlegget, organisk rensetrinn på avløpsrenseanlegget og rehabilitering av avløpsrenseanlegget, med en samlet kostnad på ca. 250 mill kr. 9 Måloppnåelse Delmålene går fram av vedlegg 3. Det er definert 18 delmål for avløpshåndteringen og 21 delmål for vannforsyningen. I dag er 10 delmål oppfylt for avløpshåndteringen og 15 delmål oppfylt for vannforsyningen. Ved å gjennomføre de oppsatte tiltakene vil alle definerte delmål nås. 10 Gebyrberegning 10.1 Innledning De tjenestene som kommunen yter gjennom vannforsyning og avløpshåndtering skal finansieres etter selvkostprinsippet. Dette betyr at det i stor grad er sammenheng mellom den prisen vi betaler for vann- og avløp og kvaliteten på tjenestene. En lav utskiftningstakt vil kunne medføre at tjeneste kvaliteten reduseres og at det bygges opp et fornyelses behov som på et gitt tidspunkt krever en betydelig økning i investeringene i nettet. En høy utskiftningstakt kan medføre unødvendig bruk av midler. Det er derfor viktig å finne et tiltaksnivå som gir Teknisk drift mulighet til å utøve god kontroll med de tiltakene som gjennomføres samtidig som servicenivået opprettholdes eller forbedres uten at kostnadsnivået øker uforholdsmessig mye. På dette grunnlaget beregnes vann- og avløpsgebyrene de fastsettes ikke ut fra generell prisstigning eller andre markedsøkonomske forhold. Gebyrene i Fredrikstad er delt i tre ulike ledd: a. Engangsgebyr for tilknytning b. Årsgebyr fast del beregnet ut fra det totale årlige forbruket i kommunen c. Årsgebyr variabel del beregnet på grunnlag av målt eller stipulert forbruk i henhold til gjeldende enhetspris (kr/m 3 ) For fritidsboliger hvor det ikke er installert vannmåler, blir det variable årsgebyret beregnet ut fra ½ variabelt gebyr pr. hytte/fritidsbolig etter samme arealberegning som for bolig. Det er i dag 4657 hytter i Fredrikstad. Det er grunn til å anta at samtlige hytter vil søke om full sanitær standard i løpet av relativt kort tid. Legges det fram VA-anlegg til eksisterende hyttebebyggelse er det sannsynlig at det vil bli lagt ut nye hyttefelt i tilgrensende områder til eksisterende hytteområder. I flere hytteområder er det i dag forsyning med sommervann. Avløpsløsningene er i hovedsak separate avløpsløsninger eller direkte utslipp til terreng. Det eksisterende VA-nettet kan i varierende grad betjene full tilknytning av hyttebebyggelsen. I flere områder er det nødvendig med omfattende tiltak, mens det i andre områder er kapasitet til tilknytning uten spesielle tiltak. To prinsipielle spørsmål bør dermed behandles: a. Skal hytteområder forskjellsbehandles fordi det er ulike kapasitetsmessige rammebetingelser i tilknytningspunktene? b. Skal hytteområder behandles på lik linje med øvrig boligbebyggelse? Side 18 av 20

19 Som regel ligger hyttene lengst ut på transportsystemet og tiltak må iverksettes over lange strekninger. Brukstiden er hovedsakelig konsentrert til ferier, og medfører derfor at ledningsnettet dimensjoneres for spissbelastning selv om brukstiden kun er cirka 30 % av året. I denne hovedplanen er det identifisert behov for oppdimensjonering av eksisterende hovedanlegg for mill kr for å kunne koble til eksisterende hyttebebyggelse. I tillegg kommer de områdeinterne anleggene som i sin helhet bekostes av hytteeierne. Det må påregnes at det blir ytterligere søknader om tilknytning av nye hytter etter at anleggene er oppdimensjonert. Det er i dag 958 hytter som betaler vanngebyr og 464 som betaler avløpsgebyr. I de etterfølgende beregningene er det forutsatt at 3000 nye hytter tilknyttes (av det eksisterende antall på 4657) Alternativer for framtidig gebyrutvikling Ingen endring av dagens praksis Utgiftene deles solidarisk. Ved tilknytning av hyttene regnes ingen inntekt av tilknytningsavgiften på grunn av denne kun dekker saksbehandlingsutgiftene. Årsgebyrets faste del utgjør kr pr. år pr bolig. Med tilkobling av 3000 hytter øker de årlige inntektene med 3,9 millioner kroner/år. I tillegg øker inntektene ved mersalg av vann og mottak av avløpsvann, men utgiftene øker tilsvarende og disse kostnadene tas derfor ikke inn i regnestykket. Ved lånefinansiering av 95 millioner kroner, øker de årlige kapitalkostnadene med cirka 6,5 millioner kroner, det vil si at fastdelen av gebyrene for hyttene dekker ikke de økede årsutgiftene. Hyttene dekker heller ikke noen kostnader for de øvrige anleggene som benyttes til transport og rensing. Disse må ha kapasitet for å opprettholde en normal tjeneste under svært variable forbruksforhold. Tre-dobling av årsgebyrets faste del Med en tredobling av årsgebyrets faste del blir gebyret 3927 kroner, og de årlige økte inntektene cirka 14 millioner kroner. Dette betyr at det kan investeres cirka 150 millioner kroner i ledningsanlegg. Dette dekker både kostnadene for de primære oppgraderingstiltakene og sekundære tiltak på transportsystem/renseanlegg. Differensiert tilknytningsgebyr Dersom tilknytningsgebyret for hytter økes til kroner, finansierer dette alle nødvendige tiltak på hovedledningsnettet. Anbefaling Ut fra en total vurdering av fordeler og ulemper ved de ulike modellene, anbefales at man går videre med modellen differensiert fast årsgebyr. Denne modellen fanger opp de som allerede er koblet til slik at det ikke oppstår noen forskjellsbehandling. Modellen gir også forutsigbare gebyrer. 11 Følsomhetsberegning gebyrutvikling Investeringstakten i vedlegg 1 er lagt inn i kommunens gebyrberegningsmodell. Det er forutsatt et 10/90-forhold mellom investeringer med henholdsvis 20 og 40 års avskrivning og et rentenivå på 6,5 %. Da det i hovedplanen anbefales en videre samordning/optimalisering av de samlede tiltak på VA-området i kommunen, er kostnader for vannbehandling og avløpsrensing i FREVARanleggene lagt inn i gebyrberegningsmodellen med den forenklete forutsetningen at prisen øker med 4,5 % årlig på disse tjenestene. Side 19 av 20

20 Under disse forutsetningene blir økningen i gebyrene som følger: Tabell 3. Gebyrutvikling i de neste fire år. Gebyrøkning i % fra foregående år Område Vann 28,0 22,4 5,8 5,5 Avløp 17,0 8,3 5,6 5,2 12 Videre arbeid I det videre arbeidet bør følgende aktiviteter iverksettes eller ytterligere forsterkes: a. En samordning/optimalisering av samlede tiltak på VA-området i kommunen i planperioden. Dette arbeidet gjennomføres i b. Det avholdes årlige fagmøter mellom FREVAR KF og Teknisk drift for å avklare grensesnitt mellom prosjekter og foreta en felles prioritering og prissetting av tjenester. c. Delprosjekter i tilknytning til tiltak definert i Hovedplan VA d. Et prosjekt for å avklare format og grensesnitt mellom de ulike tekniske, miljømessige og økonomiske data som bør inngå i senere planarbeid, herunder vurdering og anbefaling av egnede fagverktøy. e. Retningslinjer for hvordan data om ledningsnettet skal samles inn og lagres slik at det på best mulig måte er tilgjengelig for senere planarbeid. f. Samarbeid med interessegrupper som har søkt om tilkobling til kommunalt VAnett for å finne fram til de beste løsningene. g. Utvikle gebyrberegningsmodellen til å beregne i 12 år framover. Side 20 av 20

21 Tabell A Tiltak nr Tiltaksbeskrivelse Investeringsoversikt Teknisk Drift Vann- og Avløpssystemet, (20 år) Anleggskostnad mill kr Investering i år, mill kr Vedlegg Vannforsyningen 1 Fullføre reservevannforsyningen Fullføre ringledningen Bjørndalsledningen Ringledning Vikanekrysset Fjeldbergtoppen. Trykkøkning Rød Sanering Tilkobling av utkantområder Hovedledning Hankø-Engelsviken Sum vannforsyningen Avløp 1 Separering, felles til separatsystem Tilkobling av utkantområder Overvannstiltak Fornyelse av pumpestasjoner Nytt tunnelsystem, sentrum Sum avløpssystem Sum avløp Felles vannforsyning og avløp 1 Driftskontrollanlegget Utredninger, IT-verktøy Maskinpark, teknisk utstyr, Sum fellesinvesteringer Sum teknisk drift - gebyrgrunnlag Vedlikehold dammer Anmerkning: a. Selv om sanering/separering av vann- og avløpsledningene er ført opp under egne kapitler, er det forutsatt en samordnet sanering for å oppnå mest mulig for investeringene. b. Tilkobling av utkantområder gjelder i første omgang hytteeierlag som har søkt om tilkobling og den spredte bebyggelsen som naturlig fanges opp av anlegg som bygges. Etter 2014 rettes investeringene mot å koble til den spredte bebyggelsen. c. Investeringsrammen for 2008 er lagt på et så lavt nivå at viktige tiltak blir forsinket. Det gis heller ikke mulighet til samordningsgevinster med andre infrastrukturtiltak, eksempelvis fjernvarme. Dette betyr at det må påregnes graving på samme sted flere ganger innenfor et kort tidsrom.

22 Tabell B Tiltak nr Tiltaksbeskrivelse Investeringsoversikt FREVAR KF, (20 år) Anleggskostnad mill kr Investering i år, mill kr Vannforsyningen 1 Mikrosiler Aktivt kull, nytt rensetrinn Rehabilitering tak, basseng nord Alternativt råvannsinntak, dypvann Prosesskontroll VA 1,5 1,5 6 Endret drift Tvetervann Beskyttelse/overvåking klausulering råvannskilde 1,5 0,5 0,5 0,5 8 Ledning Eide - Rostad Råvannsledning Borredalen - Vannverket Rehabilitering pumpestasjoner Tømmer tunnel i rør Beskyttelse av råvann, rør gjennom Borredalen. 4,5 0, Rehab bygg 3 1,5 1,5 14 Avvanning slam vannverket 4 0,5 0, Diverse tiltak Sum vannforsyningen 247,5 13, Avløp 1 Biotrinn, organisk materiale Rehabilitering behandlingsanlegg Ny råtnetank, organisk materiale Sandvasker 1,5 0,9 0,6 5 Nye sentrifuger 4,5 4,5 6 Ristgodspresse 1,5 1,5 7 Kvernhuset RA, rehab Sanering Råbekken Sanering ledningsnett, kartlegging Sanering ledningsnett Rehabilitering pumpestasjoner Nye innløpsskruer behandlingsanlegg 5,5 0, Tømming, kontroll, forbedring råtnetank Oppgradering gassbehandlings system (ny gassklokke, ny fakkel, med mer) 15 Diverse tiltak Sum avløp ,5 9,4 39, , Sum FREVAR 612, ,4 103, , Vedlegg