SLUTTRAPPORT /ÅRSRAPPORT FOR 2012
|
|
- Asle Berntsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Helsenettverk Lister Samhandling innen helse- og omsorg SLUTTRAPPORT /ÅRSRAPPORT FOR 2012 Prosjekt Lister Ergoterapeut
2 Beskrivelse av prosjektet Liggetiden for utskrivningsklare pasienter ved rehabiliteringsenheten i SSHF har ofte blitt forlenget fordi kommunene i regionen ikke har den nødvendige kompetansen og/eller kapasiteten til å gi pasienten den faglig forsvarlige oppfølgingen pasienten har behov for. I september 2010 utarbeidet derfor Fagforum rehabilitering forslag til søknad om tilskudd til modellutviklingsarbeid rettet mot personer med nevrologiske skader og sykdommer. Formålet med søknaden var å utarbeid en modell for et interkommunalt samarbeid om en kompetanseressurs innen ergoterapi som skal sikre et bedre og mer helhetlig behandlingstilbud til målgruppen som er pasienter som har behov for relativt intens kognitiv rehabilitering over tid. Helsenettverk Lister valgte å sende søknaden som ble innvilget med kr Det ble utarbeidet stillingsbeskrivelse og stillingen ble utlyst med søknadsfrist Det var tre søkere til stillingen og Torunn Damman Nordby ble ansatt. Grunnet svangerskapspermisjon jobbet Nordby deltid fra august 2011 og overføring av resterende midler, fra 2011 til 2012, ble innvilget. Overførte midler til 2012 er benyttet til 80% stilling fra januar 2012 tom oktober Prosjektorganisering Prosjektet er organisert med en styringsgruppe og en prosjektgruppe. Fagforum Rehabilitering utgjør prosjektgruppen. Helsenettverk Lister er prosjektets styringsgruppe. Det er SSHF Flekkefjord som har faglig oppfølgingsansvar for stillingen mens den er administrativt plassert i Flekkefjord kommune. Oppstart på prosjektet var august Prosjektet var skissert å være treårig, men ble avsluttet i november 2012 da det ikke var utlyst midler fra Helsedirektoratet til videreføring av prosjektet. Prosjektets formål: Lister ergoterapeut skal bidra til tidlig støttet utskrivelse fra sykehus et, et bedre behandlingsopplegg for målgruppen og økt kompetanse for de som står rundt (helsepersonell og pårørende). Gjennom prosjektet fokuseres det på Kompetanseheving og kvalitetsutvikling i den enkelte kommune Utvikling av nye arbeidsformer og tiltak rettet mot målgruppen Samordning og helhetlig tjenestetilbud for den enkelte bruker Følgende formål er lagt til grunn for prosjektet. 1. Gjennom de eksisterende strukturene i Helsenettverk Lister, utvikle en modell hvor man gjennom en interkommunal stillingsressurs etablerer en arbeidsform og konkrete tiltak som vil bidra til å styrke det kognitive rehabiliteringstilbudet til personer med nevrologiske skader og sykdommer. 2. Styrke den enkelte kommunes mulighet til å tilby helhetlige tjenester og dermed unngå at pasienten utsettes for unødvendig lange sykehusinnleggelser. 3. Utarbeide rutiner for kompetansedeling mellom spesialisthelsetjenesten og interkommunale ergoterapeut/kommunehelsetjenesten og mellom den interkommunale ergoterapeuten og øvrig helse- og omsorgspersonell i kommunene. Beskrivelse av tilbudet Lister ergoterapeut har mottatt 7 henvisninger i løpet av prosjektperioden. Disse har vært henvist fra SSHF Flekkefjord, SSHF Klinikk for Rehabilitering (Kr. Sand) og Lyngdal kommune. Ved henvisning fra sykehus har aktuell kommune, som oftest ved ergoterapeut eller rehab.team, vært konferert med i forkant av henvisning for å avklare behov for supplerende kompetanse og ressurser fra Lister ergoterapeut. Alle henviste var nydiagnostiserte med akutte tilstander i form av hjerneslag av ulik art eller traumatisk hodeskade, kun med ett unntak. Unntaket var en direkte henvisning fra Lyngdal kommune ifht bruker med traumatisk hodeskade fra flere år tilbake i tid. I alle sakene ved henvisning fra SSHF Flekekfjord har undertegnede deltatt på møter og hospitert i forkant av utskrivelse, gjerne sammen med repr. fra kommune. Dette har vært nødvendig og verdifullt for å sikre kompetanseoverføring fra sykehuset til Lister ergoterapeut og repr. fra kommune, og også for en mer sømløs overgang til hjemmesituasjon for bruker. I en av de første samtalene med bruker gjennomførte Lister ergoterapeut en kartlegging med et standarisert kartleggingsverktøy kalt Canadian Occupational Performance Measure (heretter COPM). Med denne kartleggingen får man frem på hvilke områder i hverdagen bruker har utfordringer, hvilke aktiviteter bruker opplever som svært viktig å mestre i sin hverdag, i hvilke grad bruker opplever å klare å utføre de aktuelle aktivitetene og hvor fornøyd vedkommende er med utførelsen. Denne kartleggingen har vært
3 gjennomført på alle brukere henvist fra sykehus, men bruker henvist direkte fra kommune hadde såpass stor kognitiv svikt at COPM ikke var et funksjonelt redskap å bruke. De første ukene Lister ergoterapeut var involvert i hver enkelt sak ble bruker stort sett fulgt opp 3 dager i uka (evt. 2 dersom ikke behov for 3). Senere ble dette redusert til 2 dager i uka og etter noen mnd. kun en gang i uka. Dette i tråd med bedret funksjon hos bruker og / eller mulighet for kommune til å videreføre oppfølgingene på et akseptabelt (jeg jeg bruke dette ordet???) nivå. En sak ble avsluttet av lister ergoterapeut etter kun kort tid (ca tre uker) da bruker hadde svært god fremgang og kommunen opplevde å ha nok ressurser og kompetanse til å følge bruker videre. Da denne saken ble avsluttet etter kun få møter mellom bruker og Lister ergoterapeut og det ble derfor ikke tatt en rescore på COPM. Første score ble dokumentert i elektronisk journal og selve kartleggingsskjemaet ble lagt i brukers papirjournal hos ergoterapeut for å gi mulighet til videre oppfølging med rescore dersom bruker eller kommune hadde ønsker om dette. I sak henvist direkte fra kommunen ble oppfølgingen litt annerledes. Det ble i starten direkte intervensjon med bruker for å vurdere muligheten for bedret kognitiv funksjon. Det endte opp med å sette inn kompenserende tiltak for å opprettholde kognitiv funksjon. Brukers kognitive funksjon ble vurdert til å være såpass redusert at det ofte var mest nyttig for begge parter å foreta en del av videre oppfølging gjennom pårørende og helsepersonell, fortrinnsvis primærkontakt. I sin generellhet har tiltak rettet mot bruker vært Oppfølging og trening i primære ADL-aktiviteter* som morgenstell og måltid Oppfølging og trening i instrumentelle ADL-aktiviteter som handling, hente posten, lage middag, lufte hunden, snekring Sansestimulering Skrivebordsoppgaver, dagsplaner, ukesplaner m.m. knyttet direkte opp mot spesifikke kognitive vansker Søknad på kognitive hjelpemidler og oppfølging av dette (evt. videreformidling om behov for oppfølging fra kommune) Samtaler med bruker og pårørende Veiledning av bruker, pårørende og helsepersonell Undervisning for helsepersonell Samarbeidsmøte med kommune, pårørende, arbeidsgiver, NAV, sykehus og / eller lege I COPM setter hver enkelt bruker en score (fra 1 til 10, hvor 10 er best) på hvordan bruker mener at han eller hun utfører 1 til 5 spesifikke aktiviteter som bruker har beskrevet (og scoret) som svært betydningsfulle i hverdagen. Deretter scorer vedkommende, på samme måte, hvor fornøyd han eller hun er med å utføre de på denne måten. Ved å score før og etter intervensjon vil man se om bruker selv opplever å utføre aktivitetene bedre og / eller om han / hun opplever å være mer tilfreds med aktivitetsutførelse / egen hverdag. Dersom man, etter å ha regnet dette ut i et eget oppsett, kan vise til en forskjell på mer enn to (positiv verdi) i utførelse og tilfredshet, viser dette at bruker selv opplever en endring som vil har varig endring. Man kan da si at intervensjon har hatt varig effekt ved endring i score på mer enn +2. Resultater fra Lister ergoterapeut viste følgende: Anonymisert person Endring i utførelse Endring i tilfredshet Hurlum Hei +2 +4,4 Mari Høne +3 +3,4 Katte Klor +5,8 +5 Petter Smart +2,25 +3 Espen Askeladd +0,4 (+1) +1,4 (+2) Det kan nevnes at sistnevnte person hadde 1 mål / hverdagsaktivitet som han i løpet av rehabiliteringsfasen fant ut at han ikke lengre kunne utføre og scoret det derfor enda lavere på rescoren enn hva han gjorde ved første scoringen. Ser man bort fra dette målet blir endringen noe annerledes og er notert i parentes bak den opprinnelige scorings-endringen hans. Selv om det er lite tallmateriale å stadfest noe ut ifra, kan vi i alle fall se at de fleste brukerne scorer mer enn +2 på både endring av utførelse og endring i tilfredshet noe som tilsier at de selv opplever å ha hatt godt utbytte av intervensjon. Det kan her kommenteres at det i flere av sakene har vært flere faggrupper og / eller personer med i teamet rundt bruker som har bidratt til disse resultatene. *ADL-aktiviteter: forkortelse for Activ Daily Learning, altså hverdagsaktiviteter
4 I etterkant av oppfølging av hver enkelt bruker (gjelder 6 av 7 brukere) bad jeg helsepersonell (ergoterapeut, fysioterapeut, vernepleier (primærkontakt), rehabiliteringssykepleier, rehabiliteringshjelpepleier og hjemmesykepleien for øvrig) som jeg hadde samarbeidet med om å fylle ut et evalueringsskjema for å vurdere følgende påstander og spørsmål på en skala fra 1-6 der 1 er dårligst og 6 er best (på en bruker ble det fylt ut to skjema i stedet for å gå sammen om evalueringen): A. Avklaring / forhåndsinformasjonen det var på forhånd avklart hva Lister ergoterapeut kunne bidra med 2X X 3X B. Innhold og samhandling X 2X 4X Vi fikk det vi forventet Varighet på tiden Lister ergoterapeut var involvert i saken Hyppighet på tilbud fra Lister ergoterapeut* Gi en generell vurdering av samarbeidet med Lister Ergoterapeut X 5X 2X 3X 6X Gi en generell vurdering av brukers utbytte av samarbeid med Lister ergoterapeut X 3X 3X C. Nytteverdi og kompetanseheving Gi en generell vurdering av nytteverdien av samhandling med Lister ergoterapeut knyttet opp mot ditt arbeid 2X X 4X Gi en vurdering av i hvilke grad du opplever å ha lært noe som du også kan nyttiggjøre deg i andre saker 2X 2X 3X 3 personer hadde notert seg kommentarer som følger: - Jeg tror bruker har hatt utbytte av samarbeidet med Lister ergo ut ifra mine observasjoner. - Veldig positivt med mer ressurser og kompetanse, men ansvars og rollefordelingen mellom Lister-ergoterapeut og kommunal ergoterapeut var ikke nok avklart. - Det at vi begge jobbet med samme pasient samtidig gjorde at det ble en utfordring og tidkrevende å skulle samkjøre dette. Mye pga. at begge jobbet deltid i ulike avdelinger - Fikk sen og lite (ingen) informasjon før Lister ergoterapeut startet i sin stilling (info fra ledere /Lister henvendelse) - Stor nytteverdi fordi kommunal ergo har liten kapasitet. Kommunen burde kunne gi et like godt tilbud I følge evalueringene som har kommet inn, har alle brukerne, med et unntak, hatt utbytte av intervensjon av Lister ergoterapeut. Personen som man antar ikke har hatt like godt utbytte av tilbudet er bruker med eldre skade som ble henvist direkte fra kommune. Det ble i forkant av intervensjon i denne saken stilt spørsmåltegn ved potensiale for rehabilitering, noe som også undervegs viste seg å være svært begrenset. Tiltak som ble satt inn ut i forløpet var kun kompenserende og det er også usikkert om det man kom i gang med vil virke over tid. Her ble det til slutt mer fokus på veiledning av helsepersonell for å gi kunnskap og kompetanseheving i forhold til hvordan legge til rette for en god hverdag for vedkommende. *Dette punktet hadde beklageligvis falt ut på enkelte skjema og det var derfor kun tre spørreskjema hvor dette spørsmålet var besvart
5 Mandat/målsetninger I tabellen nedenfor gis en oversikt over delmål og tiltak som er planlagt og gjennomført for både 2011 og Under grad av måloppnåelse gis en vurdering av i hvilken grad disse har blitt oppnådd. Delmål/resultatmål Tiltak Grad av måloppnåelse Kriterier for arbeidet til Utarbeide henvisningskriterier og Fullført i samarbeid med Fagforum rehabilitering. interkommunal henvisningsskjema. ergoterapeut er fastsatt, godkjent og implementert Henvisningskriterier og Godkjent med mindre justeringer i møte som del av skjema godkjennes av Rehabiliterings/ Helsenettverk Lister habiliteringstilbudet seks kommunene i alle Modell for organisering av stillingen er fastsatt og godkjent av alle kommunene og av SSHF Ergoterapeut er ansatt og arbeider i tråd med kriteriene for stillingen Informasjon om Lister ergoterapeut med link til henvisningskriterier og skjema legges ut på Utarbeide folder med informasjon om Lister ergoterapeut Lister ergoterapeut inngår som et naturlig supplement til tilbudet kommunene gir til brukere pr. i dag. Lister ergoterapeut presenterer prosjektet i alle kommunene og i SSHF Klinikk for rehabilitering Sak i helsenettverk Lister. Praktiske forhold rundt stillingen avklares Følge opp brukere i målgruppen. Lister ergoterapeut utarbeider gruppebasert lavterskeltilbud til brukere i målgruppen Veiledning av helse og omsorgspersonell Utført Ferdigstilt kan lastes ned fra verk/lister%20ergoterapeut/folder%20lister%20e rgoterapeut.pdf Tjenesten ble benyttet av tre kommuner: Lyngdal, Flekkefjord og Hægebostad. En henvisning kom direkte fra Lyngdal kommune, en fra SSHF Klinikk for rehabilitering i Kristiansand og resterende kom fra SSHF Flekkefjord, medisinsk avdeling. Gjennomført i løpet av høsten, fullført Lister ergoterapeut ble valgt organisert under vertskommune-modellen hvor Flekkefjord kommune er vertskommune. Stillingen er plassert under hjemmebaserte omsorgstjenester og er samlokalisert med Lister mestringsteam, rehabiliteringssykepleier, forebyggende helsetjenester og geriatrisk daghospital som er et samarbeidstiltak mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten i form av dagtilbud og polikliniske konsultasjoner. Helsenettverket avgjorde at Lister ergoterapeut skal skrive kjørebok og levere reiseregning til respektive kommune etter avsluttet intervensjon hos en bruker. Lister ergoterapeut har fått nødvendig tilgang til elektronisk journal i de aktuelle kommunene. To av kommunene har ordnet med hjemmekontorløsning med journaltilgang som fungerer bra. Lister ergoterapeut har fulgt opp 7 brukere i ansettelsesperioden med en oppfølgingsvarighet fra 3 uker til 10,5 mnd. Gjennomsnittlig oppfølgingstid har vært 6,5 mnd. Hyppighet på oppfølging av brukere har vært fra 3 dager i uka til 1 dag hver 14.dag avhengig av pågang og hvor i rehabiliteringsfasen mottaker har vært. Mottakerne har fått fra 5 til 75 timer oppfølging (inkl. møtevirksomhet) fordelt på 4 45 ganger. I tillegg kommer dokumentasjon og reising til og fra. Se beskrivelse av prosjektet Aktiv hverdag nedenfor Lister ergoterapeut sikrer veiledning og kompetanseoverføring gjennom samarbeid knyttet
6 Modellen interkommunal ergoterapeut resulterer i Hospitering, overføre tiltak fra bedre tilbud til spesialisthelsetjenesten til brukergruppen, tidligere kommunehelsetjenesten. utskrivelse fra sykehus og redusert hjelpebehov over tid. Gjennom samarbeid med Lister LMS utvikles lavterskel tilbud for personer med nevrologiske skader og sykdommer i form av lærings- og mestringstilbud Bidra til at helsepersonell og pårørende som står nær en bruker i målgruppen får økt kompetanse og trygghet i oppfølgingen av bruker. Individuelt opplegg og oppfølging av hver enkelt bruker. Utarbeide brosjyre sammen med lister LMS med informasjon om mulighet for oppstart av grupper. Kartlegge behovet for grupper Starte opp grupper etter behov Veiledning av helse og omsorgspersonell Veiledning av pårørende Bidra til at lærings- og mestringsgrupper eller Kartlegge behov aktivitetsgrupper igangsettes etter behov i den enkelte kommune eller interkommunalt. direkte til den enkelte bruker. (Det har i forhold til hver enkelt bruker vært gjennomført veiledning av enkeltpersoner som helsepersonell og eller pårørende.) I to saker, i henholdsvis Lyngdal og Hægebostad, har det også vært behov for veiledning og undervisning av hele personalgruppa (hj.spl) rundt bruker og dette har da blitt gjennomført. Lister ergoterapeut har hospitert på rehabiliteringsenheten SSHF Flekkefjord 6 dager i løpet av høsten 2011, og 3 dager våren Noe av dette var rettet mot spesifikk oppfølging av enkelte pasienter. Har fulgt opp brukere i samarbeid med og som et supplement til eksisterende tilbud i kommunen. Brukerne beskriver selv økt mestringsopplevelse i aktuelle aktiviteter ved avslutning av intervensjon enn ved oppstart. Dette dokumenters gjennom kartleggingsskjema COPM (Canadian occupational performanse measure). Flere at brukerne viser ved rescore på COPM at de har resultater som indikerer langtidsvirkning av både bedret funksjon og økt tilfredshet i hverdagen. Brosjyre ferdig utarbeidet november Grov behovskartlegging gjennomført april Fire av seks kommuner gav tilbakemelding på forespørsel og alle fire meldte behov for et gruppetilbud til målgruppen, men da medregnet nevrologi i sin helhet, ikke kun kognitiv svikt. Kommunene meldte følgende: Flekkefjord: 5-6 aktuelle brukere (MS, slag m.m) Lyngdal: 5-7 aktuelle brukere (MS, parkinson, trafikkskade, slag m.m) Farsund: minst 3 aktuelle brukere (slag og trafikkulykke) Hægebostad: 1 bruker (slag) Dette planlegges iverksatt våren 2013, jfr. beskrivelse av prosjektet Aktiv hverdag. Fokus i 2011/2012 har vært individuell oppfølging av brukere med relativt stort rehabiliteringsbehov. Lister ergoterapeut sikrer veiledning og kompetanseoverføring gjennom samarbeid knyttet direkte til den enkelte bruker. Som en del av dette har det vært gjennomført veiledning og undervisning av personalgrupper rundt brukere. Lister ergoterapeut gir veiledning av pårørende som en del av tilbudet som gis hver enkelt bruker. I de saker hvor bruker har pårørende som bor sammen med en eller på andre måter skal følge opp bruker forholdvis tett har det blitt satt av egen tid til pårørende for å gi konkret veiledning og sikre at de opplever trygghet i og opplever å mestre det de skal følge opp. Det ble foretatt en grov behovskartlegging i kommunen i april Det fremkom da at de fleste kommunene hadde behov for et mer differensiert gruppe- /dagtilbud til målgruppen og for personer med nevrologiske sykdom og skade i sin helhet.
7 Etter behov, søke å etablere møtepunkt for kunnskaps- og erfaringsutveksling for helsepersonell som arbeider med mennesker med kognitiv svikt i Lister. Igangsette grupper Det vil bli etablert grupper våren 2013 Kartlegge interesse og behov for et interkommunalt treffpunkt for ergoterapeuter som arbeider med kognitiv svikt Forberede aktuelt tema, kalle inn, lede og referere fra første møtet. Deretter delegere oppgaven videre. Sikre at alle ergoterapeutene i Lister får informasjon om det nyoppstartede treffpunktet Klargjøre hva treffpunkt for ergoterapeuter i Lister skal arbeide med. Flere terapeuter ble forespurt om behov og interesse, både i kommuner og på sykehus. Både behov og interesse var til stede hos de fleste og Lister ergoterapeut besluttet da å kalle inn til et møte med et tema som fremkom som svært aktuelt for flere. Første møtet i «treffpunkt for ergoterapeuter i Lister» ble avholdt med tema «ergoterapeuters vurdering av egnethet for kjøring av elektrisk rullestol». Ergoterapeut i Lyngdal kommune fikk ansvar for påfølgende møte som ble avholdt 8.okt med tema «boligtilpasninger». Ergoterapeut i Kvinesdal har fått ansvar for nest møte som vil blir avholdt i april Treffpunkt prioriteres videreført av kommune og helseforetak. Det har i løpet av året tilkommet nye ergoterapeutstillinger til Lister. Informasjon om møter som har vært har blitt gitt personlig eller via e-post til de som har tilkommet etter oppstart. Alle ergoterapeutene, både kommunale, ansatte på SSHF, innen både somatikk og psykiatri, og ansatt på SHS er inkludert i gruppen. Det ble tidlig avklart at ergoterapeutene i Lister, som stort sett alle jobber mer eller mindre alene innen sitt fagfelt på aktuelt arbeidsområde, på generell basis har et behov for å treffes for diskusjon og erfaringsutveksling. Dette gjelder altså ikke bare tema som dreier seg om kognitiv svikt. Det ble derfor på første møtet avklart at gruppen skal ta for seg ulike tema som kommer opp som aktuelle. De som opplever temaet treffende i sin arbeidshverdag møter opp på aktuelt møte. Møtene er satt til å være en gang i halvåret, men med mulighet for intensivering ved behov for dette. Prosjektleders vurdering av måloppnåelse Med utgangspunkt i målsetningene Lister ergoterapeut skal bidra til tidlig støttet utskrivelse fra sykehuset, et bedre behandlingsopplegg for målgruppen og økt kompetanse for de som står rundt, og også fremdriftsplanen som er skissert gjennomført fra aug 2011 til okt 2012 med mål for samme periode, mener vi å ha nådd så lagt vi kan på kun et drøyt år. Det er vanskelig å etablere et godt tilbud og få dette implementert i alle kommunene på kun et år og vi kan da heller ikke si å ha klart dette. Det er kun tre kommuner som har benyttet seg av tilbudet. De resterende kommunene har forklart dette med at de ikke har fått nye, aktuelle kandidater i perioden og mener da å kunne benytte seg av Lister ergoterapeut kun til nyskadde / nydiagnostiserte personer. Prosjektet var ment å favne både nyskadde /-diagnostiserte, men også personer med endret kognitiv svikt eller personer som står i fare for å få endret kognitiv funksjon. Dette har kanskje ikke vært tydelig nok beskrevet slik at alle kommuner har oppfattet dette selv om kommunene har fått samme informasjonen. Det har kun blitt henvist en person med kognitiv skade som skriver seg tilbake i tid, og denne henvisningen kom fra Lyngdal kommune. Ut over dette har Sirdal kommune meldt behov for oppfølging av personer med demens-diagnose i tidlig fase, men da prosjektet fokuserte på intensiv rehabilitering og opptrening falt denne målgruppen utenfor i denne omgang. Man kan ikke i løpet av prosjektperioden si at stillingen Lister ergoterapeut i seg selv har bidratt til å redusere liggetiden for målgruppen. Lister ergoterapeut hadde kun mulighet til å følge opp brukere i et begrenset tidsvindu, eksempelvis 2 timer tre dager i uken. Selv om bruker ble fulgt opp også av andre, er man i forhold til denne brukergruppen, i tidlig fase, svært avhengig av kontinuerlig oppfølging av personell som har kompetanse på skaden
8 for å sikre at bruker ikke utsetter seg selv for fare pga. manglende innsikt. Antall brukere har totalt sett vært forholdvis lavt, men da dette er en svært ressurskrevende gruppe har det i lange perioder vært travelt nok. Brukergruppen har særlig tidlig i et forløp etter skade, men også et par år frem i tid, svært godt utbytte av intensiv rehabilitering. Utfordringene som den enkelte møter som følge av kognitiv svikt kan, dersom det ikke settes inn riktige tiltak på rett tid, utvikle seg til å bli store hjelpebehov. Dette kan forklares ut fra et eksempel: En bruker som ble henvist til lister ergoterapeut hadde nedsatt sensibilitet, redusert oppmerksomhet venstre side (som særlig gjorde seg gjeldende ved delt oppmerksomhet), redusert simultankapasitet, vansker med tidsforståelse m.m. i tillegg til fysisk utfall bl.a i form av redusert balanse og redusert funksjon venstre side. Da bruker kom hjem fra sykehuset og vi begynte intervensjon hadde han hj.spl morgen og kveld hver dag. Hj.spl fikk i denne saken undervisning i sansestimulering og nesten ukentlig veiledning i hvordan de skulle trene med bruker i morgen-stell. Lister ergoterapeut trente også selv med bruker i morgen-stell 1-2 ganger i uken (i tillegg til annen trening). Han hadde også lokal fysio-/ergoterapeut-oppfølging utenfor hjemmet. Lister ergoterapeut var involvert i saken i omtrent 6 mnd. Ved avslutning hadde han hj.spl (kun til kvalitetssikring og noe bistand i dusj) x 2 morgener pr uke og dette skulle trappes ned i følge utarbeidet nedtrappingsplan og avsluttes helt på nyåret. Hj.spl fikk altså her konkret veiledning fra Lister ergoterapeut på hva de skulle gjøre for å trene med vedkommende og gav Lister ergoterapeut helt tydelige signaler på at de ikke hadde visst hvordan de skulle trent med bruker i stell dersom de ikke hadde hatt denne jevnlige oppfølgingen over tid. Dette er et område det er viktig å ha kompetanse på for å kunne nyttiggjøre seg ressursene brukerne har slik at de ikke blir hjelpetrengende! Dette er i tråd med samhandlingsreformen og også hverdagsrehabiliteringen som kommer mer og mer på banen. Intervensjon av Lister ergoterapeut har bidratt til å gjøre brukerne mer selvhjulpne, noe som for de fleste også betyr økt livskvalitet! Det fremkom av evalueringen blant helsepersonell at en ergoterapeut syntes det var vanskelig å finne rollefordelingen mellom henne og Lister ergoterapeut, noe som Lister ergoterapeut kan si seg enig i i enkelte saker. Det kunne for Lister ergoterapeut også i enkelte saker være vanskelig å finne sin rolle når sykehuset, i tillegg til kommunen, fulgte bruker opp med FART-team (ambulerende rehabiliteringsteam). I saker med mange involverte burde det altså vært tydeligere rollefordeling mellom de involverte, ikke bare ergoterapeutene. Det var eksempelvis i enkelte saker ikke alltid så lett å se hvem som hadde den koordinerende rollen, og Lister ergoterapeut inntok derfor denne rollen til en viss grad i noen saker, særlig tidlig i forløpet etter hjemreise. Det oppleves også at det i enkelte saker har vært et visst gap mellom fysio-/ergoterapeuters forhold til rehabilitering av personer i målgruppen og hj.spl. sin tilnærming. Det er i noen kommuner tydelig behov for en mer felles forståelse av kognitiv svikt og rehabilitering generelt og hvordan man skal samarbeide best mulig i forhold til målgruppen. Dokumentasjonsplikten har blitt godt ivaretatt i de tre aktuelle kommuner. Lyngdal og Flek kefjord hadde hjemmekontorløsning som fungerte som gode løsninger ettersom Lister ergoterapeut reiste rundt i Lister og ikke alltid hadde mulighet til å dokumentere direkte i etterkant av en avtale. Hægebostad, som ikke hadde denne muligheten for hjemmekontorløsning, stilte egen data til disposisjon og mulighet for å logge på flere steder i kommunen. Dette medførte enkelte ganger at tiden sammen med bruker måtte kortes noe ned for å rekke å dokumentere også før Lister ergoterapeut skulle videre til andre oppgaver. På den annen side var det en fordel samarbeidsmessig at Lister ergoterapeut ofte valgte å sitte på hjemmesykepleien sitt rapporteringskontor ved dokumentering. Dette gav rom for også muntlige overføringer og veiledning etter hver trening med bruker i tillegg til skriftlig rapportering. Behov fremover Med utgangspunkt i prosjektets erfaringer ser Lister ergoterapeut at stillingen kunne vært kun for nyskadde og ser at det er det hovedtyngden av behovet for intensiv rehabilitering ligger. Det er ogs å i denne perioden, etter nyoppstått skade, det er mest å hente i forhold til konkret økt funksjon. Videre kan man arbeide med lengre tidsperspektiv for økt livskvalitet og mestring i hverdagen som strekker seg ut over økt funksjon. Behovet for ressurser og kompetanse rettet mot målgruppen er utvilsomt til stede. I denne brukergruppen kreves det ressurser og kompetanse, ikke kun rettet mot bruker selv, men det krever samarbeid med de som står nær bruker, som pårørende og / eller hj.spl. Ergoterapeuten får her ofte en svært viktig rolle i kunnskapsoverføring til de rundt, noe som er svært viktig for at igangsatte tiltak retter mot bruker skal ha best mulig effekt. Ideelt sett burde hver enkelt kommune prioritere dette innen egen ergoterapitjeneste med økte ressurser slik at den enkelte ergoterapeut har mulighet til å gi tett oppfølging til brukere i målgruppen den første tiden etter hjemreise. Får terapeutene tid til å jobbe med det blir de også mer trygg på disse oppgavene. Dette igjen kan bidra til bedre ut nyttelse av ergoterapeuters kompetanse på området. Alternativt kunne man se for seg en spisskompetanse på området i en stilling tilsvarende Lister ergoterapeut, enten ansatt av kommunene eller innleid etter behov (selvstendig næringsdrivende). Det ville da være viktig å avklare rollefordelingen bedre mellom kommunal ergoterapeut og denne tilleggs-ergoterapeuten. Den koordinerende rollen
9 bør generelt bli mer tydelig med klare retningslinjer for hvordan overganger fra sykehus og hjem bør være. Eksempelvis bør det være fastsatt rutiner for når alle involverte parter skal ha gjennomført sin kartlegging (mye kommer fortere på plass ved hospitering på sykehuset) og for hvor lang tid etter hjemreise første samarbeidsmøte skal være. Det kunne også vært hensiktsmessig å initiere intervall mellom samarbeidsmøtene da Lister ergoterapeut ser at dette har vært viktige arenaer for fremdrift og samarbeid mellom faggruppene og med bruker / pårørende.. Det var et mål for prosjektet Lister ergoterapeut å komme i gang med grupper som en del av prosjektet for neste år. Dette arbeidet ble påbegynt med kartlegginger, men er nå videreført i prosjektet Aktiv hverdag. Se for gruppetilbud til personer med nevrologisk skade og sykdom videreført av Lister ergoterapeut. Regnskap LISTER ERGOTERAPEUT 2012 Konto(T) Beløp DRIFTSUTGIFTER Lønnsutgifter Annet forb.mater./tjenest Annonser Utgifter og godtgjøring for reiser, diett, bil Opplæring / kurs Telefon Merverdiavgift SUM UTGIFTER DRIFTSINNTEKTER MVA- komp drift Tatt fra fond ergoterapeut (Nevroplan) (1 621) ( ) SUM INNTEKTER ( ) Resultat 0 På fond ergoterapeut står det igjen Flekkefjord Roar Hansson
Rapportering på tilskudd TORUNN NORDBY 1004 FLEKKEFJORD. post@flekkefjord.kommune.no Postmottak/offisiell e-postadresse til søker.
Rapportering på tilskudd Skjema er utfylt av Fornavn TORUNN Etternavn NORDBY Fødselsdato 250279 Informasjon om mottaker - Et tilskudd må alltid ha én mottaker som har ansvaret, selv om flere samarbeider
DetaljerPROSJEKTBESKRIVELSE: AKTIV HVERDAG
PROSJEKTBESKRIVELSE: AKTIV HVERDAG BAKGRUNN: Bakgrunnen for å søke midler er i utgangpunktet et arbeid som man gjennom prosjektet Lister ergoterapeut har påbegynt. I årsrapporten fra Lister ergoterapeut
DetaljerHelsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.
Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd
DetaljerProsjekter Helsenettverk Lister. Kurs og tilbud 2013
Prosjekter Helsenettverk Lister Kurs og tilbud 2013 Aktiv Hverdag Videreutvikling av prosjektet Lister Ergoterapeut Prosjektet avdekket et behov for et mer differensiert dag- og aktivitetstilbud til personer
DetaljerListermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene
Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Flekkefjord 30.01.13. Kari Olsen Håheim Geriatrisk Team SSF Geriatri ved Sørlandet sykehus Flekkefjord To geriatriske
DetaljerHVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune. Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt.
HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt. TEAMET STRATEGISKE MÅL I KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Sør-Odal - en effektiv, brukervennlig
DetaljerÅRSRAPPORT FOR. Fagforum Rehabilitering/Listerrehabili tering
Helsenettverk Lister Samhandling innen helse- og omsorg ÅRSRAPPORT FOR 2011 Fagforum Rehabilitering/Listerrehabili tering 2 3 Beskrivelse av prosjektet Fagforum rehabilitering ble etablert i august 2010.
DetaljerLenger i eget liv. 8.juni 2011. Helsenettverk Lister
Lenger i eget liv 8.juni 2011 Formål Å legge til rette for behovsdrevet innovasjon innen helse- og omsorgstjenestene. Prosjektet tar sikte på å kartlegge hvilke behov de som mottar tjenester i kommunene,
DetaljerDen administrative arbeidsmodellen for samarbeidet i Lister kan skisseres slik det fremgår av figur 1 nedenfor. Figur 1:
ListeREhabilitering fase 2 - tverrfaglig kompetanseheving på tvers av kommuner og nivå Prosjektbeskrivelse Om det regionale samarbeidet innen helse i Listerregionen Listerregionen består av kommunene Farsund,
DetaljerRehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020
Hvaler Kommune Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020 plan Vedtatt plan, administrativt Innhold Del I Grunnlaget for planen... 3 1. Innledning... 3 1.1 befolkningsutvikling
Detaljer11.06.2013. Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013. Tidslinje.
Hverdagsmestring Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013 Tidslinje. 2002 2007 2009 2010-11 2010-11 2012 2013 1 Pasientforløp Kari 84 år hjemmet sykehus Rehab. hjemmet
DetaljerTilskuddsordning. Skjemainformasjon. Søknadsskjema tilskudd bokmål Referanse 1015951 Innsendt 24.04.2012 11:27:29
Skjemainformasjon Skjema Søknadsskjema tilskudd bokmål Referanse 1015951 Innsendt 24.04.2012 11:27:29 Tilskuddsordning Tilskuddsordning Kapittel / post 733 79 År dere søker om å motta tilskudd 2012 Tilskuddsordning
DetaljerFagdag ernæring. ring. 15. september Lyngdal. Helsenettverk Lister. v/ Bernhard Nilsen. Helsenettverk Lister
Fagdag ernæring ring 15. september 2011 Lyngdal v/ Bernhard Nilsen Er ernæringsarbeid ringsarbeid matnyttig? Lønner det seg egentlig med forebygging? Har samhandlingsreformen noe for seg? Samhandlingsreformen
DetaljerPilotprosjektet Hjemmebasert rehabilitering. April 2011-Mars 2012
Pilotprosjektet Hjemmebasert rehabilitering April 2011-Mars 2012 Bakgrunn for prosjektet Samhandlingsreformen Lite rehabiliteringspasienter på rehab. Hypotese om at rehabiliteringspasienter blir sendt
DetaljerHelsetjeneste på tvers og sammen
Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre
DetaljerLokalmedisinsk senter i Sandefjord
Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord
DetaljerHverdagsrehabilitering Kristiansand Kommune juni 2017 Ingeborg van Frankenhuyzen Teamkoordinator og tidligere prosjektleder
Hverdagsrehabilitering Kristiansand Kommune 2013-2017 14.juni 2017 Ingeborg van Frankenhuyzen Teamkoordinator og tidligere prosjektleder Hverdagsrehabilitering Tidsbegrenset- 4 uker Intensiv Brukerstyrt:
DetaljerLage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne
Sluttrapport prosjekt Brukerinvolvering Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Hva betyr egentlig brukerinvolvering? Hva skal til for å få dette til i praksis?
DetaljerHverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014
Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å
DetaljerInnsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag
Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag v/kristi Rørlien Nevrokongressen 2015 Fra prosjekt til fast tjeneste Geografisk plassering Organisatorisk plassering Lokaler (kontor og drift) Brukergruppe
DetaljerDelavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov
Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,
DetaljerAmbulerende innsatsteam (AIT)
Ambulerende innsatsteam (AIT) Kristin M. Clarholm fysioterapeut Hanna Iversen fysioterapeut Mariann Thuv ergoterapeut Fysio- og ergoterapitjenesten Bakgrunn for prosjektet Stavanger kommune mangler et
DetaljerHverdagsrehabilitering i Holtålen Kommune. Nettverkssamling Gardermoen 29.04.15
Hverdagsrehabilitering i Holtålen Kommune Nettverkssamling Gardermoen 29.04.15 Om Holtålen kommune En fjellkommune i Sør-Trøndelag, 3mil nord for Røros Ca 2000 innbyggere Blandet næringsliv med hovedvekt
DetaljerSvar påp. henvendelse fra Lister brukerutvalg Inger Marethe Egeland Prosjektkoordinator Helsenettverk Lister. Helsenettverk Lister
Svar påp henvendelse fra Lister brukerutvalg 4.4.2011 Inger Marethe Egeland Prosjektkoordinator Farsund Flekkefjord Hægebostad Kvinesdal Lyngdal Sirdal I hvilken grad har kommunen vurdert etablering av
DetaljerFAGFORUM MESTRING OG REHABILITERING Tingparken Tirsdag 31. januar 2012
FAGFORUM MESTRING OG REHABILITERING Tingparken Tirsdag 31. januar 2012 Saksliste felles møte 1. Godkjenning av referat 2. Godkjenning av innkalling 3. Elin Loga: prosjektet med behandlingslinjer for geriatrisk
DetaljerStatusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester
Statusrapport TRUST Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester 1. juni 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 2 INNLEDNING... 2 3 STATUS... 2 3.1 KOM-UT SENGENE... 2 3.2 FELLES
DetaljerHverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt Utgangspunkt Demografi Flere eldre Flere med risiko for demens, skrøpelighet, fallskader Livsstil og kroniske sykdommer Psykisk uhelse og rus, Muskel-skjelettplager
DetaljerÅRSRAPPORT. Fagforum Rehabilitering
ÅRSRAPPORT 2010 Fagforum Rehabilitering Beskrivelse av prosjektet Formålet med prosjektet etablering av fagforum Rehabilitering er å danne en arena for dialog mellom fagpersoner og brukere i Lister, hvor
DetaljerHverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune. Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund
Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund Agenda Hva er hverdagsrehabilitering? Status for prosjektet - pasienteksempler Sarpsborg kommune
DetaljerProsjektbeskrivelse. Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner
Prosjektbeskrivelse Prosjekttittel Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner Målsetting Prosjektet Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner (heretter kalt Prosjekt ) skal stimulere
DetaljerAvtale om bruk av ledsager i forbindelse med reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved innleggelse i sykehus (Ledsageravtalen)
Mappe: tjenesteavtaler ledsagerordningen Tjenesteavtale nr. 13 /Samarbeidsavtale mellom XX kommune og NORDLANDSSYKEHUSET HF om Avtale om bruk av ledsager i forbindelse med reise til og fra spesialisthelsetjenesten
DetaljerProsjekt hverdagsrehabilitering
Prosjekt hverdagsrehabilitering høst 2015 vår 2018 Verdighet og deltakelse Prosjekt hverdagsrehabilitering Tidlig innsats og forebygging Strategi 2020 Prosjekt i kommunen 2015-2018 med to parallelle løp:
DetaljerHelsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd.
Helsenettverk Lister Møtedato: 15.4.2010 Saksfremlegg Saksnr: 2/10 Stillinger innen rusomsorg i Lister Om tiltaket: 26. januar 2010 deltok ledere for rusomsorg i kommunene i Lister sammen med en representant
Detaljerorfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering
orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering Velferdssamfunnets utfordringer Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes
DetaljerElizabeth Reiss-Andersen Skien kommune
Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding
DetaljerForeldresamlinger «Samarbeid og muligheter»
Foreldresamlinger «Samarbeid og muligheter» Lister - Norge i miniatyr Kommunene i Lister: Sirdal Farsund Flekkefjord Hægebostad Kvinesdal Lyngdal Bakgrunn for prosjektet En del foreldre venter for lenge
DetaljerHerøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon
Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der
DetaljerHelsenettverk Lister. SSHF, Flekkefjord 6. desember 2011. Elizabeth Andersen
Helsenettverk Lister SSHF, Flekkefjord 6. desember 2011 1 2 Presentasjon Lister ernæring Lister mestringsteam Fagforum og Neste søknad 3 Implementering ernæringsomsorg Forankring i ledelsen TAKK til Helsenettverk
DetaljerFORSTERKET REHABILITERING AKER HELSEETATEN, OSLO KOMMUNE. Hvem er vi og hva har vi jobbet med i forbedringsteamet i Gode Pasientforløp
FORSTERKET REHABILITERING AKER HELSEETATEN, OSLO KOMMUNE Hvem er vi og hva har vi jobbet med i forbedringsteamet i Gode Pasientforløp Sammen for bedre Oslohelse Avdelingen Forsterket rehabilitering Aker
DetaljerRehabilitering i Nord-Norge
Rehabilitering i Nord-Norge 2018-2023 Samhandlingskonferansen Svolvær 12. juni 2019 Anne Winther Prosjektleder Regional kompetanse seksjon (RKS), Rehabiliteringsavdelingen Universitetssykehuset i Nord
DetaljerRehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Rehabilitering først Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Lokale forhold Helsehuset Virtuell avdeling Rehabiliteringsprosjektet
DetaljerProsjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn
Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn En viktig oppgave for kommunen er å gjøre det mulig for den enkelte innbygger å kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, også når sykdom og skade
DetaljerHurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016
Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell
DetaljerPROSJEKTPLAN "Modeller for Hverdagsrehabilitering" Steinkjer kommune
PROSJEKTPLAN -2016 "Modeller for Hverdagsrehabilitering" Steinkjer kommune 0 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET 2.0 FORANKRING 3.0 UTFORDRINGER 4.0 MILEPÆLSPLAN 5.0 NYTT FOKUS OG TENKESETT
DetaljerHELSENETTVERK LISTER - 2011
Lindring i Lister HELSENETTVERK LISTER - 2011 Formålet til Helsenettverk Lister: «Styrke samarbeidet og den konkrete samhandlingen mellom de seks Lister kommunene, og mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten»
DetaljerHverdagsmestring i Sørum. Sander Meursinge, enhetsleder Signe Gillebo, fysioterapeut
Hverdagsmestring i Sørum Sander Meursinge, enhetsleder Signe Gillebo, fysioterapeut Oppstart og forankring 2011: Tanke om å starte med hverdagsrehabilitering, virksomhetsleder og kommunalsjef Januar 2012:
DetaljerRehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune
Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Litt om Kristiansand og Agder Kristiansand: 85 000 innbyggere Vertskommune sykehus og universitet
DetaljerFAGFORUM MESTRING OG REHABILITERING. Tirsdag 5. juni 2012 Lister vgs., studiested Kvinesdal.
FAGFORUM MESTRING OG REHABILITERING Tirsdag 5. juni 2012 Lister vgs., studiested Kvinesdal. Saksliste 1. Godkjenning referat og innkalling 2. KOLS og søvnprosjektet SSH v/camilla Gabrielsen 3. Praksiskonsulent
DetaljerHverdagsrehabilitering. Lengst mulig i eget liv i eget hjem
Hverdagsrehabilitering Lengst mulig i eget liv i eget hjem Hvem er vi Oppstart August 2013 Ergoterapeut, hjelpepleier, fysioterapeut 100% stillinger Notodden Kommune Ca 9000 innbygere Industri by Mange
DetaljerFELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent
FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent FJ E L L R E G I O N E N Fjellregionen Utfordring: Antall yrkesaktive Antall eldre 5500 innb, 5,4%>80
DetaljerAnders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene
Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling Felles mål, fremtidens løsninger Læringsnettverk for pasientforløp i kommunene disposisjon Bakteppe, i vår tid Implementering, en utfordring Læringsnettverk
DetaljerÅ utløse ressurser i hverdagslivet godt for den enkelte, smart for kommunen
Å utløse ressurser i hverdagslivet godt for den enkelte, smart for kommunen Arendalskonferansen fordypning 27-28.feb 2014 Nils Erik Ness, Nestleder Norsk Ergoterapeutforbund Kommunes utfordringer 1. Ønske
DetaljerVeileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015
Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe
DetaljerTemadag Scandic Bergen City. 13.mai 2014. v/gunn Olsen
Temadag Scandic Bergen City 13.mai 2014 v/gunn Olsen DEMENS PLAN,GRUNNLAG Omsorgsplan 2015- St.meld.nr. 25 Hovedstrategier: Kvalitetsutvikling, forskning og planlegging Kapasitetsvekst og kompetanseheving
DetaljerLISTEREHABILITERING «E-læring i rehabilitering av den geriatriske pasient»
LISTEREHABILITERING «E-læring i rehabilitering av den geriatriske pasient» Lister pårørende og brukerutvalg 25.11.13 Torunn Damman Nordby MÅL 1) Utvikle et e- læringsprogram i rehabilitering av den geriatriske
DetaljerVirtuell avdeling i hjemmesykepleien bedre overgang fra sykehus til hjemmet? Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Virtuell avdeling i hjemmesykepleien bedre overgang fra sykehus til hjemmet? Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Eidsberg kommune Kommune i indre Østfold Mysen adm.senter 11 400 innbyggere Utviklingssenter
DetaljerDokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.
Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,
DetaljerHverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering RAPPORT 2017-2018 23.01.2019 Hverdagsrehabilitering 2017-2018 1 Hva er hverdagsrehabilitering? Fra: Hva er problemet du trenger hjelp til? Til: Hva er viktige aktiviteter i ditt
DetaljerCOPM (Canadian occupational performance measure)
COPM (Canadian occupational performance measure) Valg av verktøyet samt resultater COPM er et kartleggingsverktøy utviklet i Canada. Det tar utgangspunkt i teorien CMOP-E (The Canadian Model of Occupational
DetaljerKASTVOLLEN REHABILITERINGSSENTER «PROGRESSIVE NEVROLOGISKE SYKDOMMER»
KASTVOLLEN REHABILITERINGSSENTER «PROGRESSIVE NEVROLOGISKE SYKDOMMER» Idedugnad «anskaffelse av rehabiliteringstjenester» 6. og 7. oktober 2016 OM KASTVOLLEN REHABILITERINGSSENTER: Kastvollen Rehabiliteringssenter
DetaljerAmbulant rehabiliteringsteam (ART) Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Tromsø. - hele mennesket, hele veien -
1 Ambulant rehabiliteringsteam (ART) Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) Tromsø - hele mennesket, hele veien - Spesialfysioterapeut Eva Grønning og spesialergoterapeut Solveig Mørk 2 ART UNN Tromsø
DetaljerHverdagsrehabilitering i Ringsaker kommune
Hverdagsrehabilitering i Ringsaker kommune Huy Tien Dang Avd.leder fysioterapi, ergoterapi og hjelpemidler RE Kommunalmedisinsk senter Ringsaker kommune Innlandskommune med 34.000 innbyggere To byer: Brumunddal
DetaljerProsjekteriets dilemma:
Prosjekteriets dilemma: om samhandling og læring i velferdsteknologiprosjekter med utgangspunkt i KOLS-kofferten Ingunn Moser og Hilde Thygesen Diakonhjemmet høyskole ehelseuka UiA/Grimstad, 4 juni 2014
DetaljerForebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik
Forebygging og rehabilitering i en brytningstid Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Del 2: Rehabilitering og forebygging hva er nytt? Fra Til Sen innsats Tidlig innsats Behandling Tidlig oppsporing
DetaljerHverdagsrehabilitering i Birkenes kommune. Av Anette Lien og Kristine Saaghus
Hverdagsrehabilitering i Birkenes kommune Av Anette Lien og Kristine Saaghus Litt om kommunen Vi er rett over 5000 innbyggere. 675 km2 stort, med hovedsentrum på Birkeland. Tilsluttet knutepunkt Sørlandet.
Detaljer3.1 Henvisning til spesialisthelsetjenesten ved øyeblikkelig hjelp
Tjenesteavtale 3 og 5 er hjemlet i lov 24.6.2011nr 30 om helse- og omsorgstjeneste med mer 6-2 nr 1og lov 2.7.1999 nr 61 om spesialisthelsetjeneste med mer 2-1 e. Tjenesteavtale for innleggelse i sykehus*
DetaljerHelsenettverket i Lister.
Helsenettverket i Lister. Referat 28. 09.2011. Møtested Møte tidspunkt Tilstede Forfall Sak 48.11 Tjørsvågheimen Flekkefjord Møterom: Peisestua Onsdag.28.092011 kl. 11.00 14.30 Anne Berit Åtland Hansen
DetaljerProsjektleder og ernæringskoordinator Elizabeth Andersen startet Frode og Elizabeth slutter i prosjektet pr mens Merete fortsetter.
Helsenettverk Lister Møtedato: 8.3.12 Saksfremlegg Søknad om midler til utvikling av samhandlingsmodeller mellom kommuner og helseforetak Saksnr: Søknad Helsedirektoratet Fagforum Mestring og Lister Mestringsteam
DetaljerDelavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune
Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige
DetaljerHVERDAGSREHABILITERING SONGDALENMODELLEN
HVERDAGSREHABILITERING SONGDALENMODELLEN Songdalenmodellen Ressursgruppa Omsorgsarbeider Bente Brovig Uldal Sykepleier Stine Sandnes Henriksen Ergoterapeut Marit Kvamsø Fysioterapeut Monica Hægeland-Nilsen
DetaljerHverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.» (Kåre Hagen) http://www.youtube.com/watch?v=2lxh2n0apyw
Detaljer"7"1,111::) s "N og kornamnene
UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning
Detaljer01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten
Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten
DetaljerHverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring
SESAM KONFERANSEN 2018 Hverdagsrehabilitering/ hverdagsmestring Orientering fra Stavanger kommune Ved Åse Wick, avdelingsleder HRH Leve hele livet Stavanger kommune har som mål at flest mulig har et aktivt
DetaljerKristiansand 28 september 2012
Hverdagsrehabilitering Arendal kommune Kristiansand 28 september 2012 Janne Gundersen Leder Rehabiliteringstjenesten Arendal Kommune 1 Et innblikk i hvorfor Arendal kommune innfører hverdagsrehabilitering,
DetaljerHelsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen
Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen Leder Styringsgruppen: Laila Nemeth, Helse Fonna Ny leder driftsgruppen: Marianne Wennersberg
DetaljerBakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 14.02.2012
Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 14.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS Bakke SMR AS har fra 1/1-11 avtale med Helse Sør Øst om rehabilitering innenfor følgende områder:
Detaljer01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten
Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 21 respondenter (21 unike) 1. Hvilken kommune jobber du i? 1 Tromsø 60,0 % 12 2 Harstad 40,0 % 8 Total
DetaljerHjemmebasert rehabilitering for pasienter med hjerneslag i kommunene Stord, Bømlo og Fitjar
Hjemmebasert rehabilitering for pasienter med hjerneslag i kommunene Stord, Bømlo og Fitjar Prosjektet er organisert under Helsetorgmodellen, og er et samarbeid mellom kommunene Stord, Bømlo og Fitjar,
DetaljerHvad er vig+gt for dig Forløb designet med udgangspunkt i borgerens behov. Seksjonsleder Anders Vege Seksjon for kvalitetsutvikling
Hvad er vig+gt for dig Forløb designet med udgangspunkt i borgerens behov Seksjonsleder Anders Vege Seksjon for kvalitetsutvikling Disposisjon Det store bildet Internasjonale eksempler og forbilder Nasjonalt
DetaljerNesset kommune. Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke Oktober 2017
Nesset kommune Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke Oktober 2017 Status Nesset kommune - Ingen reinnleggelser i sykehus innen 30 dager etter utskrivelse i løpet av siste år
DetaljerAnne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder. Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015
Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015 Meg Hva er gode pasientforløp? fra til Visjon Fra hva er i veien med deg? til hva er viktig for deg?
DetaljerRutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold
Rutine for gjensidig hospiteringsordning mellom kommunene i Østfold og Sykehuset Østfold Fra samarbeidsavtalen mellom Sykehuset Østfold (SØ) og kommunene i Østfold: 2. Verdigrunnlag, formål og virkeområde
DetaljerNasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering
Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt
DetaljerHVERDAGSREHABILITERING. Hvilken modell har Horten, hvilke utfordringer og hvordan tenker vi å løse de??
HVERDAGSREHABILITERING Hvilken modell har Horten, hvilke utfordringer og hvordan tenker vi å løse de?? HISTORIE Kommunalsjefen flyttet 3 årsverk fra eksisterende ressurser og etablerte HvR Godt forankret
DetaljerSaksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR SAKEN
Notat Til : Bystyrekomite helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/00443-031 H &25 DRAMMEN 23.11.2004 ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR
DetaljerParallellsesjoner. Hva velferdsteknologiske løsninger betyr for brukere og tjenester. @ronnybjornevag
Parallellsesjoner Hva velferdsteknologiske løsninger betyr for brukere og tjenester @ronnybjornevag www.lister.no Innhold Organisering og forankring Visjon og strategi Beslutningsprosessen Kartlegging
DetaljerLavollen Aktivitetssenter Presentasjon for eldrerådet
Lavollen Aktivitetssenter Presentasjon for eldrerådet Foto: Carl-Erik Eriksson Presentasjonens oppbygging: Dagtilbud innhold, organisering og føringer Lavollen ; som prosjekt, politisk forankring, mandat,
DetaljerEvaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen
Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen Bakgrunn Styringsgruppen Forprosjekt våren 2011 Behov for endring Henvisningspraksis Ventetid Avslag Samhandling mellom første og andrelinjetjenesten
DetaljerME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS
ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS Mestringskurs bygger på helsepedagogiske og kognitive tilnærminger som tar sikte på at deltagerne skal lære strategier som mobiliserer egne ressurser. Mestringskurs
DetaljerHverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten
Hverdagsrehabilitering Råde kommune - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hva er hverdagsrehabilitering? Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare
DetaljerHverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering HUHS 30.august 2016 Bakgrunn Økende andel eldre innbyggere For lite antall døgnbemannete omsorgsboliger Pasientene skrives tidligere ut fra sykehus etter Samhandlingsreformen, og
DetaljerHelsenettverk Lister Lister ernæring ring & Lister mestring
Helsenettverk Lister Lister ernæring ring & Lister mestring Regional Rehabiliteringskonferanse Lillestrøm, 26. oktober 2011 Prosjektleder Elizabeth Andersen 1 Presentasjon Lister og Listersamarbeid Helsenettverk
DetaljerSamhandlingsreformen Inger Marethe Egeland. Helsenettverk Lister
Samhandlingsreformen 13.10.2011 Inger Marethe Egeland Utfordringsbildet Vi lever lengre og med flere kroniske lidelser Kols Diabetes Demens Psykiske lidelser Overvekt Mangel på kvalifisert arbeidskraft
DetaljerSamarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering
Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskriving, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud
DetaljerProsjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad
Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad Prosjekteiere/deltakere Følgende kommuner i Værnesregionen: Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker Helse Midt-
DetaljerNordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis
Nordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis Nordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis Hovedmål Utarbeide og implementere en tverrfaglig modell for forsterket team Nordkappmodellen Utvikle en
DetaljerRessurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune
Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune - en modell basert på samhandling mellom sykehus og helsestasjon - Bakgrunn for opprettelse av ressurshelsestasjoner Innhold Samarbeid mellom kommune
DetaljerLARVIK KOMMUNES DELTAGELSE I FØLGEFORSKNINGEN OG DRIFT AV HVERDAGSREHABILITERING I DAG. Ved Susan Henriksen og Siri Gunnes
LARVIK KOMMUNES DELTAGELSE I FØLGEFORSKNINGEN OG DRIFT AV HVERDAGSREHABILITERING I DAG Ved Susan Henriksen og Siri Gunnes FILM HVERDAGSMESTRING MESTRING I ALLE LIVETS FASER (2014-2020) Legge til rette
DetaljerFelles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF
Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering
Detaljer