En innføring i Photoshop

Transkript

1 En innføring i Photoshop Artikkelen er skrevet av Audun Brekke for Studentliv Artikkelen er opprinnelig utarbeidet i til bruk for deltagere på Studentlivs kurs i PR og markedsføring. Samtidig fungerer den også som en god kilde for deg som ikke har deltatt på dette kurset, men ønsker en grunnleggende innføring i temaet. Innledning Trykking av bilder var i tidligere tider prisgitt den kvalitet papirversjonen av et bilde hadde. Det var begrenset hvilke muligheter du hadde til å endre på selve utseendet. Dette har endret seg radikalt og en kyndig bruker av elektronisk bildebehandling har nå muligheten til å justere nesten alle egenskaper ved et bilde. Fotografering og bildeskapning Fotografering (foto=lys, grafi=tegne) er handlingen som samler/fokuserer lyset ned på et eller annet fast objekt, som for eksempel glassplater, plastikkruller eller papir. Fotoet er nå inne i en fase der bilder stadig oftere foreligger på elektronisk form. Dette er en naturlig utvikling når en ser hvordan store deler av informasjonen vi omgir oss med til daglig blir flyttet over på elektroniske medier. TV-overføring er også på vei over i den digitale verden og gir uante muligheter til dette mediet. 1

2 Teknisk sett er det også et skarpt skille mellom svart/hvitt bilder som lett kan endres under fremkallingsprosessen og lysbilder som ikke har denne egenskapen. Elektroniske bilder er mye lettere å redigere enn manuell retusjering i trykkeprosessen. Kameraene som blir laget for å fotografere et elektronisk bilde blir sakte men sikkert så gode i kvalitet at de kan konkurrere med de gamle systemene. Til ergrelse for de som gjerne vil ha det til at ingenting er som et gammelt godt kamera og glede for andre som liker mulighetene for hurtigere arbeid og raskere transport av bilder. Journalister tar denne teknologien imot med glede, ettersom det gir mulighet til å sende bilder trådløst til redaksjonen og ikke trenger fremkallingstid. Hva er farger? Fysikkpensumet lærte oss at det finnes noen få farger som kombinert kan lage nesten alle andre farger. Disse fargene kalles for primærfarger. Kombinasjonen av to eller tre primærfarger gir en tredje farge, som kalles sekundærfarge. To sekundærfarger kombinert gir en tertiærfarge osv. Hvilke farger som er primærfarger avhenger av hvilket medium man skal forholde seg til: skjerm, papir osv. FAKTA - Hva er lys? Rundt oss på alle kanter farer det små partikler (fotoner) med en enorm hastighet. Lyshastigheten er på km per sekund. Fotonene svinger/vibrerer med en viss frekvens (antall ganger per sekund). Når bølgelengden til fotonene er mellom 400 og 700 nanometer (nano=10-18 ) kan øynene tolke dem. 400nm er dyp fiolett mens 700nm er infrarød. Mellom disse frekvensene finner vi alle kjente farger, som populært kalles regnbuens farger. Utvalget av farger innen de forskjellige settene: RGB Additive farger Rød, Grønn og Blå er primærfargene når det dreier seg om produksjon av farger på skjerm. RGB fargene kommer fra en selvlysende kilde og kan derfor i tillegg til de ordinære fargene lage neonfarger. 2

3 Kombinasjonene av to og to RGB farger blir til det vi kaller CMYK farger (se neste punkt) CMYK Subtraktive farger Bokstavene står for Cyan, Magenta, Yellow og black Dette er kombinasjonene som brukes når resultatet skal trykkes/printes på noe (f.eks. papir). Det vi da ser er reflektert lys. De kalles prosessfarger, og det er disse fire det refereres til når det står at «brosjyren er trykket i fire farger». CMYK er i bl.a. i stand til å lage pastell og ren svartfarge. Dette er ikke mulig med RGB. Det er lett å gå i surr med hvilke primærfarger som lager hvilke sekundærfarger. Kombinasjonen av CMYK farger blir til RGB fargene. Her er noen sammenhenger, så kan du lage huskeregler selv: cyan+gul=grønn cyan+magenta=blå magenta+gul=rød magenta=blå+rød gul=rød+grønn cyan=blå+grønn FAKTA Les Photoshop 6.0s User-guide nøye og sett deg inn i hvordan du stiller inn skjermen din til best mulig visning av farger. Da vil du bli mest fornøyd med det ferdige resultatet ved trykking. Vi bruker CIE-kart til å vise hvilke farger som utstyret (f.eks. skjerm, scanner, printer) kan vise. Her kan alle farger angis som tre koordinater, to for X og Y-aksen samt en tredje verdi for intensiteten. Det er ikke noe poeng å gjøre et bilde om til CMYK-modus før du faktisk skal trykke det, fordi RGB kan gjengi flere farger enn CMYK. Hvis du bare skal produsere bilder for web eller Powerpoint trenger du ikke gå veien om CMYK i det hele tatt. Resten av kurset skal vi holde oss til RGB verdier. Hva er et elektronisk bilde? Hvis du ser deg rundt der du sitter akkurat nå ser du forskjellige gjenstander. Alle disse har overflater med en viss farge. På disse overflatene er det i praksis nesten uendelig oppløsning (punkter per lengdeenhet). Hvis vi hadde en 3

4 forstørrelsesglass som kunne forstørre mange ganger ville vi stadig funnet nye små arealer mellom de vi allerede ser, helt ned til vi kom til atomene. Når en dataskjerm skal prøve å vise et bilde har den ikke uendelig mange punkter langs X og Y aksen og må derfor lage en tilnærmet versjon av bildet. Hvert punkt på skjermen kan ha forskjellige fargeegenskaper, men det er bare mellom 72 og 96 av dem pr tomme (inch). Bilder som trykkes på papir angis i hvor mange slike punkter det er pr tomme. Dessto flere punkter, jo mer detaljerte bilder kan gjengis. Men når kompleksiteten i bildet øker og filene blir store vil det ta lang til for datamaskinen å arbeide med og for nettilkoblingen å overføre til andre maskiner. Vi ønsker derfor å holde bildestørrelsen på et lavt nivå. Denne komprimering finner sted både når et bilde skal scannes og når det skal vises på en skjerm. Ett punkt i den forenklede versjonen er et slags gjennomsnitt av de omkringliggende punktene. I trykkeprosessen har vi en teknikk som heter rastrering. Når et bilde skal trykkes blir det ofte rastrert. Det er en teknikk for å gjøre bildet klart for å trykkes i en trykkeprosess. Behandlingen måles i «lines per inch» (LPI). Det er forskjellig krav til oppløsning avhenging av hvilket medium vi vil at bildet skal være tilpasset. Grovt sett opererer vi med disse målene: Web 72 ppi Det er uaktuelt med rastrering på skjerm Avis Sjokkselger Brosjyre / kvalitetstrykk 170 ppi 85 lpi 240 ppi 120 lpi 300 ppi 150 lpi FAKTA - Hva kan man lese av annen litteratur? Photoshop User Guide er den offisielle brukerhåndboken. Den gir god innføring i alle praktiske funksjoner i programmet og kan lastes ned fra den samme mappen på UiOs server som der installasjonsfilen til Photoshop lå. Brukere på UiO kan finne denne montert som nettverksdisk P:\ når de logger seg på en UiOmaskin. På Akademika finner man en rekke andre bøker som tar for seg temaer innen bruk av Photoshop (trykk, web, kreativ bildemontasje osv) 4

5 Åpne programmet Etter installasjon av Photoshop finner du som regel programmet igjen under Start- og knappen på Oppgavelinjen. Her er det en egen mappe som heter Programmer der blir det opprettet egne mapper for hvert program man installerer. Du kan lett lage en snarvei til programmet. Disse snarveiene er smarte fordi de gir deg tilgjengelighet til programmet fra flere plasser i maskinen, uten å ta opp nevnerverdig plass. Når du klikker på disse utfører du eksakt samme operasjon som ved å dobbelklikke på selve programmet. Flere snarveier kan man lage ved å høyreklikke på ikonet for programmet (det lønner seg å gjøre dette i «Windows Utforsker/Explorer» som man også finner på Start-menyen. Vi starter opp Ingen filer kommer til syne når man åpner Photoshop. Du tar selv stilling til om det skal åpnes en ny fil (CTRL+N) eller om du vil redigere på en gammel (Åpne). Etter å ha åpnet programmet kan de være smart å gjøre seg kjent med det arbeidsmiljøet man finner i Photoshop Hovedstrukturen for å arbeide i Photoshop er Åpne en ny fil (CTRL+N) og lim inn ett bilde i den tomme filen Rediger på et allerede eksisterende bilde (CTRL+O) Deretter redigerer man bildet ved hjelp av menyer, verktøy og paletter Man avslutter med å lagre det hele Bilder foreligger i mange formater. Photoshop kan åpne en rekke av disse: jpg, tiff, gif, pict osv 5

6 Menyene Menyene ligner de fleste andre programmer i dag, der alle funksjoner i programmet kan nåes fra menyene. Det er også dukket opp noe som vi kaller paletter, noe de fleste Adobe-programmene nå har. En pallett gir tilgang til en liten gruppe funksjoner som henger sammen på en eller annen måte. Som f.eks. alle fargene, tekstinnstillinger osv. Vi ber om en ny fil ved å trykke CTRL+N. Før vi får selve filen på plass på skjermen må vi ta stilling til hva vi skal lage som sluttprodukt. I dialogruten som dukker opp blir vi bl.a. bedt om å ta stilling til størrelse og oppløsning på filen vi skal arbeide med. Legg merke til at hvis du har noe på utklippstavlen vil størrelsen på den filen som programmet foreslår være tilpasset for det bildet du har med deg. Palettene Vanligvis vil du se verktøypaletten fremme. Denne kan ikke legges vekk ved å klikke på den, men den forsvinner når man klikker på tab-tasten som er en snarvei til å rense skjermen. For å få alle palettene tilbake trykker du bare på tab-tasten en gang til. I tillegg vil palettene som var aktive da programmet sist ble lukket, være aktive. Et smart startoppsett vil kanskje være å ha de tre gruppene Farger/Fargekart/Pensler, Historikk/Prosedyrer og Lag/Kanaler/Baner fremme. Men pass på så de ikke stjeler for mye av skjermen! Nederst på Vindusmenyen finner du den takknemlige kommandoen Tilbakestill palettplasseringer som gjør det mulig å komme tilbake til standardinnstillingene. 6

7 Tastatursnarveier og smarte tips Oversikt over alle verktøysnarveiene finner du under Hjelp>Snarveier. Du kan også laste ned en oversikt over snarveiene til verktøyene fra kurssiden på Noen tips Navigasjon: uansett hvilket verktøy du har aktivt kan du trykke ned CTRL+SPACE for å hente frem verktøyet forstørrelsesglass. Med dette kan du tegne en firkant som vil bli det neste utsnittet på skjermen. Det går imidlertid ikke an å forstørre mer enn 1600%. For å bla gjennom de alternative verktøyene som ligger på samme knapp: Skift holdes nede, sammen med bokstaven for akkurat det verktøyet (se oversikt på For å komme tilbake til markeringsverktøyet hvis du har et verktøy aktivt: trykk A Repetere den siste forandringen: CTRL+Skift+T Ekstra innstillinger til det aktive verktøyet: ligger på en egen meny som befinner seg rett under programmenyene i toppen av vinduet (hvis du har gjort en normal installasjon) For å bytte paletter raskt: Bruk funksjonstastene F6 Farge F7 Lag F8 Info F9 Prosedyrer Hvis du vil sjekke utseendet på et bilde uten forstyrrende elementer rundt kan du trykke f+f+tab. For å komme tilbake til vanlig visning, trykk f og deretter TAB For å se høyde, bredde, antall kanaler og oppløsning: hold ALT-knappen inne mens du klikker inne i den lille dokumentinfo-ruten nede til venstre på skjermen. 7

8 Hvordan få et bilde inn i Photoshop? Hvis du har digitalt kamera følger det med løsninger for overføring til datamaskin når du kjøper kameraet. Hvis du skal benytte en papiroriginal må du først scanne bildet, som vil si å digitalisere det. Deretter må vi lagre denne informasjonen som en fil. Husk å lagre den på et sted du kan finne den igjen etterpå. Hvis du sitter ved en annen maskin enn din egen, må du enten lagre på en diskett eller sende filen med filoverføring (FTP) til den riktige lagringsplassen der du har tenkt at den skal ligge når du skal redigere bildet i ettertid. Hvordan arbeide i Photoshop? Photoshop fungerer omtrent som alle andre programmer du kjenner fra før. En stor grå flate utgjør ditt arbeidsbord. På dette bordet åpner du filer, utfører redigeringer av de filene som åpnes og lagrer det ferdige produktet på rett plass. Photoshop inngår nå i en pakke med programmer som det kan være smart å være klar over. Photoshop er for bildebehandling, Illustrator kan lage illustrasjoner, mens PageMaker eller InDesign er programmene hvor man sammenfatter tekst, bilde og illustrasjoner til en publikasjon. Muligheter i Photoshop Det er viktig å være klar over at Photoshop er et bildehandlingsprogram og ikke et tegneprogram. Likevel har du mulighet til å lage omfattende illustrasjoner i den nyeste versjonen av programmet. Lagene gir deg også mulighet til å arbeide fritt med komposisjon og problemløsning i bildene. Funksjonen Lag gjør deg i stand til å redigere uten å ødelegge andre deler av bildet (se eget avsnitt om lag). 8

9 Generelle valg og innstillinger Velg Redigér>Innstillinger>Generelt (eller CTRL+K). Her kan du renske opp alle innstillinger som er gjort av eventuelle forrige brukere av programmet og starte på ny frisk (stor knapp i bunnen av ruten). CTRL+tallene 1 til 8 gir deg forskjellige temaer av innstillinger. Et tips: Under temaet Skjerm og markører velger du omriss som gjør at verktøyene viser hvor i bildet din påvirkning kommer til å skjer i stedet for at pekeren viser bildet av verktøyet Historikkpaletten og mellomkopier av et bilde Når vi gjør forandringer på et bilde blir disse forandringene ikke påført bildet direkte, men resultatet av forandringen vises midlertidig. De 20 siste handlingen som er utført lagres i Historikk-paletten. Handlingen blir samtidig gitt ett navn. Hent fra historikk-paletten og merk en handling som er utført for en stund siden. Dra denne til palettsøplekassen og du er straks tilbake slik bildet så ut før du utførte denne operasjonen. Det er også mulig å bruke CTRL+Z som en umiddelbar angring på en forandring, men det kun mulig å angre siste handling. er Hvis du er redd for å miste en god versjon av bildet ditt, men gjerne skulle eksperimentere litt først kan du lagre en mellomkopi av bildet. Dette gjøres ved å åpne historikkpaletten. Høyreklikk på den siste handlingen før den versjonen du var fornøyd med av bildet ditt (som regel vil det være den siste handlingen i listen) og velg «Ny mellomkopi». setter man et navn på den versjonen. Bildet finner du igjen rett handlingene på historikkpaletten. Når du vil tilbake til en eldre Her over 9

10 versjon beholdes noen av innstillingene (f.eks. synlig/usynlige lag) fra bildets nyeste versjon. Så ikke fortvil om det ikke kommer noe tilsyne. Da må du bort til lag-paletten å gjøre alle lagene synlige igjen. Verktøyene Du kan laste ned en oversikt over tastatursnarveiene til de ulike verktøyene på Den kan være smart å skrive ut og ha ved siden av skjermen mens du jobber. Husk at du ikke trenger å klikke noe annet enn én bokstav for å komme til riktig verktøy. Redigere et bilde Hvis et bilde ser riktig ut, har korrekt oppløsning og foreligger på riktig format trenger du ingen bildebehandlingsprogram. Som regel er det noe vil vi rette på når vi åpner et bilde i Photoshop. Vi skal nå ta for oss noen av de vanligste egenskapene vi tar i bruk for å korrigere et bilde som er åpnet i Photoshop: Bilde>Justering>Kurver Kurver henviser til at programmet tar i bruk en visuell fremstilling av egenskapene i bildet. Noen ganger vil vi gjøre korrigeringer som skal gjelde den generelle «tonen» i bildet, som for eksempel hvis bildet er blitt altfor mørkt. Da vil vi gjerne gjøre noen av de mørke områdene lysere. Dette fikses ved at man tilstreber en s-formet kurve som gir best fordeling av mørke og lyse punkter. Bilde>Justering>Nivå Nivå viser hvor stor andel av bildet som har samme egenskap. I de tilfeller vi får tak i et bilde som helt tydelig er feil gjengitt (kanskje for lyst eller mørkt) kan vi justere tonen i bildet. Det vil si at vi kan bestemme hva som skal være hvitt (hvitpunkt) og svart (svartpunkt) ut i fra eget 10

11 skjønn. Deretter justerer Photoshop resten av punktene i bildet. Velg Bilde>Justering>Nivåer. Det finnes tre pipetter til å stille inn fargene med. Velg svart eller hvit pipette og klikk på bildet i det området du mener skal utgjøre svart eller hvitt. Farger Riktig fargevisning på skjermen Før vi starter vil vi gjerne at skjermen skal gjengi så riktige farger som mulig slik at vi jobber med et bilde som vi ville oppfatte som samme farger som fremkommer på en utskrift av bildet. Finn ikonet Adobe Gamma.cpl. Dette ligger som oftest i mappen Adobe/Goodies/Calibration. Start denne og følg de anvisninger som blir gitt (side 83 i User Guide). Generell fargejustering Noen ganger synes vi at et bilde har for mye av en viss farge. Vi sier at det har et fargestikk. Det kan for eksempel ligge et blå-skjær over hele bildet som vi ikke liker. Dette justerer vi ved å markere hele bildet (CTRL+A), og velge Bilde>Justering>Fargebalanse. Da kommer det opp en dialogrute som gir oss mulighet til å rette på fargekvaliteten. Klikk på det laget du vil justere fargene i og benytt kunnskapen om komplementærfargene til å justere fargene/metning/lyshet. Selektiv fargejustering Noen ganger har vi lyst til å forandre kun en av fargene i bildet. Den fargen vi synes er gal kan vi bytte ut med en hvilken som helst farge vi velger/lager selv. Husk likevel at det er mange overgangsformer mellom farger på et bilde så det er ikke alltid like lett å f.eks. skifte på en jakke eller en bil. 11

12 Fremgangsmåten er: Åpne bildet ditt på skjermen Marker alt (CTRL+A) Velg Bilde>Justering...>Erstatt farge Velg pipetten lengst til venstre og pek på det området hvor den fargen du skal forandre finnes Juster deretter Toleransen på det øverste «skyvelæret». Den viser hvor langt over i «nabofargen» dine forandringer vil få følger. Avgrense til venstre og øke omfanget til høyre. Dette skjer i svart/hvitt når du velger knappen «markering», og i farger når du velger knappen «bilde». Bruk så Kulør, Metning og Lyshet til å få frem den fargen du heller vil ha. FAKTA Kulør Metning Lyshet Blir stilt inn etter fargesirkelen, en sirkel der fargene ligger fordelt langs kanten. Komplementærfargen finner du ved å bevege deg 180 grader motsatt av den fargen du allerede har, osv. Kan økes eller minkes. Mye metning gir en klar og intens farge, og motsatt. Når du leter etter den nye fargen kan det lønne seg å sette metningen på maks, slik at når du stiller på kulør, så leter du kun gjennom de klare, skinnende fargene. Justeres ved å tilføre bildet hvit og svart. Prøv deg frem. Visuell fargekorrigering Hvis du ønsker å se noen forslag på forandringer fra Photoshop kan du benytte «Visuell Fargejustering». Åpne bildet og velg Bilde>Justering>Visuell korrigering. Her kommer det frem noen varianter av det originale bildet, der du bestemmer hvilken egenskap som skal rettes på i bildet. Ved å klikke på bildene som ligger rundt nåværende bilde vil du få frem nye varianter, men denne gangen variasjoner kun innen den fargejusteringen du klikket på. På denne måten kan man forsterke en fargejustering ved å klikke flere ganger på bildene som ligger rundt nåværende. Ikke glem å sammenligne med originalen oppe til venstre. 12

13 Andre fargejusteringer De som vil gå videre med fargejustering kan prøve seg frem på de andre funksjonene under Bilde>Justering...> Her er noen funksjoner; invertering (alle farger bytter til sin komplementærfarge (avhenging av hvilken fargemodus du befinner deg i), redusering av antall overgangsformer som finnes av hver farge og så videre. Tips for hudfarger Ofte vil man kanskje hjelpe en som har fått litt gusten hud på et bilde. Da er det viktig å vite at hudfarger ofte har følgende egenskaper; a) magenta og gul skal være i omtrent like store mengder med gul liggende 2-12% over magenta og b) cyan skal være litt under halvparten av de to andre fargetonene. Dette er en generell huskeregel og på ingen måte en absolutt regel. Prøv deg frem, men husk å gjøre små forandringer av gangen. Andre egenskaper i et bilde Kontrast Kontraster = forskjeller. Når vi forandrer kontrastene er målet å forandre høylys eller skygge. De fleste bilder har mange varianter fra det helt hvite til det helt svarte. Men kanskje vil du heller at bildet skal inneholde bare varianter av grå? Velg deg først det laget du vil forandre kontrasten på ved å klikke i lagpaletten. Velg deretter Bilde>Justering>Nivåer... Dialogruten som kommer frem er en grafisk fremstilling av hvor stor del av bildet som er lyst (høyre) og mørkt (venstre). Det er viktig å klargjøre noen definisjoner når man snakker om kontrast: 13

14 LOW key: informasjonen ligger i den mørke delen av gråtonespekteret. Typisk for konsertbilder. HIGH key: der informasjonen ligger i den lyse delen av spekteret. Typisk for reklame. SVART-punkt, det som ikke er heldekkende men står svært nært dette. Egen pipette på CTRL+M (velg: kurver) HVIT-punkt: det som fortsatt har informasjon, men som nærmer seg hvitt (ingen info). Egen pipette på CTRL+L (velg: nivåer) Tilpasning av lokale innstillinger Innleste verdier - Øverst på dialogruten for nivåer finner vi skyvelæret for Innleste verdier. Hvis du flytter den svarte trekanten på skyvelæret opp fra 0 til f.eks. 30 vil alle gråtoner som ligger mellom 0 og 30 settes til null og dermed fortone seg svarte. På lignende måte vil en senkning av den hvite skyvelærtrekanten fra 255 til 230 gjøre at alle lyse gråtoner mellom 230 og 255 forandres til hvit. Totalt sett vil dette øke kontrastene i bildet. Utleste verdier - Denne andre skalaen fungerer på den måten at du fjerner de gråtonene som du ønsker å utelate vha. trekantene. Med andre ord, det å skyve den svarte trekanten mot venstre gjør at det svarteste svarte blir til grå. På tilsvarende måte vil en forskyvning av den tomme trekanten mot venstre gjøre at det hviteste hvite blir til gråtoner. Vi får dermed en lavere kontrast i hele bildet. Husk at hvis laget du justerer kontrasten i består av flere kanaler 1 så kan du velge å la justeringen gjelde bare den ene kanalen ved å klikke på den i kanalpaletten. Det finnes en automatisk versjon 2 som gjør noe forandringer automatisk. Denne finner du under Bilde>Justering>Automatisk nivåjustering. Men det er umulig å gjette seg frem til hva brukeren har lyst på, så resultatet av dette er en slags middelvei som mange bilder er bygd opp rundt. 1 Det er en primærfarge i hver kanal 2 Se side i Photoshops User Guide 14

15 Skarphet Skarpheten i et bilde er en av de vanskeligste egenskaper å rette opp. Når du ber om at et bilde skal bli skarpere, vil Photoshop hovedsaklig øke kontrasten i overgangssonene mellom to farger. Dette er en justering som i mange tilfeller kan gi et tilfredstillende resultat, men dette er ikke sikkert. Bildestørrelse Når bilder skal benyttes på web er det nødvendig at filstørrelsen holdes lav, slik at brukeren av bildet slipper å bruke så lang tid på å laste det ned. Samtidig er det viktig å ikke glemme at den faktiske størrelsen på bildet (i f.eks. centimeter) også henger sammen med kvaliteten. Åpne et bilde, velg Bilde>Bildestørrelse og tilpass verdiene i dialogruten. Her kan du se hvordan filstørrelsen forandres når du forandrer bildets egenskaper. Velg f.eks. hvor mange punkter eller cm bildet skal være langs de to aksene. Hvis du huker av «Behold proporsjoner» vil forholdet mellom høyde og bredde ikke forandres. Oppløsningen har mye å si for hva bildet kan brukes til. Denne kan du også forandre her. CTRL+T er en snarvei til skalering av bilder. Markeringen som dukker opp fjernes ved å velge et annet verktøy. I dialogruten for bildestørrelse (Bilde-menyen eller ALT+B, deretter B) er det en smart funksjon som kanskje ligger litt skjult. Fjern valget som angir oppdater bilde Det du sitter igjen med er et verktøy som viser hvor stort bilde du har (i utstrekning) når du velger en viss oppløsning. Med andre ord er det en måte å se hva du kan prestere å lage med de pikslene du har tilgjengelig. Du kan for eksempel enten velge lav oppløsning og strekke bildet ut, eller krympe bildet 15

16 til en liten flate samtidig som du oppnår en høy grad av detaljer. Legg merke til at filtørrelsen ikke forandres under slike justeringer. Arbeid i forskjellige lag En av de kanskje smarteste egenskapene med Adobe-programmene er muligheten til å arbeide i forskjellige «lag». Brukt på riktig måte vil lagfunksjonene hjelpe deg til å få frem en tilnærmet uendelig mengde effekter. 3 Når du åpner en ny fil ser du ofte en hvit bakgrunn. Dette laget heter bakgrunn. Men når du nå går i gang med å fylle på tekst, figurer og andre objekter havner disse i nye lag. Du kan slå sammen lag, forandre gjennomsiktighet, plassering osv. på disse lagene. Det geniale er at forandringen skjer bare i det ene laget, uten at du forandrer de andre lagene, hvilket medfører store redigeringsmuligheter. Lagene har en egen palett hvor du kontrollerer dem (lager ny, sletter, rangerer rekkefølgen osv). Denne paletten slås av og på ved hjelp av F7-tasten. Noen enkle grep: For å bevege seg til et lag kan du klikke på det i paletten. Et lite bilde ved siden av navnet på laget viser innholdet i miniatyr. Dobbeltklikk på lagnavnet for å redigere lagnavn og bestemme gjennomsiktighet, eller for å legge på effekter som skal gjelde bare dette laget. Kast et lag i søpla ved å dra det til den lille søplebøtta i lagpaletten Lag et nytt lag ved å klikke på «nytt lag»-knappen (til venstre for søplebøtta). Duplisere et lag ved å dra til det over «nytt lag»-knappen. 3 se Photoshop2: 16

17 Hvis du holder CTRL nede mens du klikke på et lag vil du automatisk markere alt som ligger i det laget. Dette er et godt hjelpemiddel hvis du begynner å gå i surr med lagene. Tekst og bilde Hvordan skrive inn tekst i et bilde: Åpne en bildefil og klikk på tekstverktøyet. Klikk deretter i bildet der du vil at teksten skal starte. Det kommer automatisk opp en dialogrute for tekstutseende. Du velger font, stil, størrelse og farge på teksten. Skriv inn teksten og klikk OK. Dobbeltklikk på det samme laget og gi det et navn med en gang. Det er lurt å gjøre det til en vane alltid å navnsette lagene. Hvis du vil plassere teksten nøyere velger du flytteverktøyet (trykk V) og drar teksten på plass. Husk at det du da gjør er å flytte hele laget. Mange lurer på hvordan man lager skygge av teksten som faller ned på bildet som ligger under. Her følger en kortversjon av oppskriften for de som har dårlig tid: Skriv inn tekst i et lag Marker laget Fra menyene: Velg Lag>Effekter>Skygger Forandre de egenskapene du vil og klikk OK Tegneverktøyene Vi kan benytte penneverktøyet (P) til å utføre en rekke oppgaver i Photoshop. 17

18 Husk at når du har markert et punkt i en bane kan du flytte dette punktet ved hjelp av piltastene. Det blir eksakt. Hvis du vil tegne nye baner samtidig, kan du holde ALT-knappen nede samtidig som du trykker piltastene. Hvis du vil bevege deg raskere: hold skift-knappen nede, og du hopper 5 piksler av gangen. Hvis du vil tegne litt tykkere og dusere, omtrent som en spray eller fet tusj, kan vi anbefale pensel (B). En liten øvelse: Vi skal plukke opp farger i bildet og tegne nye penselstrøk med disse fargene. Gjør klar et bilde og lag et nytt lag. Velg pensel (B) og beveg deg ut på bildet. Hold ALT-knappen nede og pipetten kommer frem. Klikk på den fargen du vil tegne med og slipp ALT-knappen igjen. Tegn deretter ved hjelp av klikk-og-dra. Et tredje verktøy er gradienter. Sjekk først at du står i det laget du vil tegne en gradient i. Marker et område med markeringsverktøyet. Velg gradientverktøy (G). Bildets hurtigmikser Helt til slutt i avdelingen om ekstra bildeforandringer vil jeg nevne den lille menyen som ligger rett under lag-fanen på lag-paletten. Vanligvis står det «normal» i den lille ruten. Klikk på det laget du vil at skal tilegnes en effekt og velg effekt fra popup-menyen. Dette er en enkel måte å forandre ett av lagene på, og kan angres lett ved å velge egenskapen «normal» igjen. 18

19 Filtre Når et bilde skal redigeres er det mange ganger en spesiell effekt vi er ute etter. Vi kunne hatt funksjoner i programmet som utførte deler av disse forandringene hver for seg. Men for å spare tid er en lang rekke handlinger/redigeringsmuligheter slått sammen til det vi kaller et filter. Det vil si at vi kjører bildet vårt gjennom en lang rekke behandlinger og bildet kommer tilbake ferdig behandlet. Et slikt filter er f.eks. å forandre bildet slik at det ser ut som det er trykket på tekstil. En slik forandring ville ta mye tid hvis man skulle utføre alle trinnene i forandringen selv. Merk det laget du vil skal behandles med f.eks. teksturering, velg Filter>Tekstur>Teksturering... Så velger du egenskapene på underlaget og så videre til du er fornøyd (benytt det lille eksempelvinduet) og klikk OK. Du kan se eksempler på forskjellige filtre som er benyttet på det samme bildet på denne siden: 19