program

Transkript

1 program Årsrapport for 2013 Versjon 1.0 Dato: Utarbeidet av: Francis D Silva og Eva Beate Lien

2 Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN PROGRAMMETS MÅL OG STRATEGIER TILNÆRMING OG GJENNOMFØRING AV INNOVASJONSARBEIDET PROGRAMRÅD DELTAKERE SAMLINGER Samling 1 Brüssel (mars 2013) Samling 2 Brønnøysund (juni 2013) Samling 3 Fornebu (sept 2013) Samling 4 Trondheim (okt 2013) PROSJEKTER I REGI AV I@A «UFØREDIALOGEN HELHETLIG BRUKERREISE» «VELFERDSTEKNOLOGI - DATAOVERFØRING FRA HJEMMET TIL PLEIE-OG OMSORGSTJENESTEN» Samarbeidspartnere Løsning Resulatet ANDRE AKTIVITETER Altinn som skytjeneste «Altinn App Market» IDÉER HENTET UNDERVEIS I@A EVALUERING OG SLUTTORD STRUKTUR GJENNOMFØRING RESSURSER MARKEDSFØRING OG KOMMUNIKASJON REFERANSER Årsrapport Innovation@altinn 2013 Side 1

3 1 Bakgrunn Utviklingen av Altinn har vært og vil fremover være basert på omfattende samhandling mellom ambisiøse aktører på tvers av offentlige virksomheter og sektorer. Ambisjonen er at Altinn skal være nøkkelen til elektronisk forvaltning i verdensklasse. Det pågår flere initiativer bl a Stoltenberg II regjeringens digitaliseringsmelding og mål for forenklingsarbeidet rettet mot næringslivet «Enklere Norge» og mot innbyggersiden «Enkelt og greit». Kommunene har organisert seg for å forsere utviklingen av elektroniske løsninger i den sektoren, blant annet ved opprettelsen av KS/KommIT som pådriver og tilrettelegger. Myndighetene la frem en egen innovasjonsstrategi for kommunesektoren som omfatter blant annet digitalisering og offensiv utnyttelse av offentlige felleskomponenter. Innovation@altinn skal forsøke å bidra til at nye samfunnsnyttige ideer unnfanges og vokser frem parallelt med at Altinnforvaltningen (AAS) skal levere i henhold til myndighetenes Altinn-strategi fra Innovation@altinn ble etablert som et tiltak under Altinn IIprosjektet 1 for å utforme idéer på hvordan Altinn-plattformen og organiseringen rundt denne som ressurs kan utnyttes og videreutvikles samfunnsøkonomisk optimalt. Dersom arbeidet leder til idéer og tiltak som også gavner andre områder, skal arbeidet kunne tilkjennegi slike. Ledelse og tilrettelegging av arbeidet skal utføres av representanter fra henholdsvis Brønnøysundregistrene og Accenture som leverandør til Altinn II. Innovation@altinn ble operasjonalisert som et årlig program for aktivt innovasjonsarbeid og nedfelt i kontraktene for Altinn II. Programutviklingsavtalen, bilag 2, kapittel 2. Utdrag: «Fokuset vil være på innovativ utnyttelse av eksisterende funksjonalitet i Altinn, samt mulighetene som ligger i å utvikle fremtidig funksjonalitet. Hovedmålsetningen for dette arbeidet er å realisere uttalte samfunnsmål for Altinn. Ett av de viktigste virkemidlene for å oppnå dette, vil være å sikre fortsatt utbredelse av Altinn. Innovasjonsarbeidet vil gi konkrete forslag på hvordan gevinstene skal kunne realiseres og hvilke tiltak som det er nødvendig å igangsette.» 1 Altinn II hadde som formål å fremskaffe effektivitets- og samordningsgevinster i offentlig og privat sektor, ved hjelp av en oppgradert teknisk plattform for de eksisterende tjenestene og utvikling av funksjonalitet for å støtte nye tjenester som samhandlings-, formidlings- og transaksjonstjenester, splitt av data og behandling av sensitive personopplysninger. Årsrapport Innovation@altinn 2013 Side 1

4 Erfaring fra Altinns historie bekrefter teorien om at innovasjon skjer oftere mellom virksomheter enn innen den enkelte virksomhet. Det er først og fremst Altinn som samhandlingsarena mellom ulike virksomheter og interessenter som har skapt et konsept og en elektronisk plattform som internasjonalt sett er unik og som nasjonen vil kunne høste store gevinster fra i tiden fremover. Som i tidligere år har programmet henvendt seg til Altinn tjenesteeiere, programvareleverandører, systemintegratorer, akademiske organisasjoner, interesseorganisasjoner i Altinn samarbeidet og Altinns forvaltningorganisasjon. I 2013 ble Innovasjon Norge og Forskningsråd invitert til å delta og holde innlegg. 2 Programmets mål og strategier Programmet for Innovation@altinn 2013 er bygget rundt ambisjonen «Altinns rolle i realisering av norsk eforvaltning i verdensklasse i fremtiden». et av programmets målsetting var å utforme idéer og der mulig å lage prototyper basert på utvalgte idéene slik at disse kunne overleveres til Altinn organisasjonen for vurdering og evt implementering. Programmet ble planlagt gjennomført som en samlingsbasert program med erfaringsutveksling under samlingene og gruppearbeid mellom samlinger. For å synliggjøre potensialet i Altinn (som en tjenesteplattform) ble det laget en modell basert på perspektiver fra tre overordnede brukergrupper (interessentgrupper) - innbyggere, næringsliv og forvaltningen. Interessentenes perspektiv av Altinn ble formet som slagord vha en scenariobasert tilnærming. Innbyggere: Altinn bidrar til økt livskvalitet for innbyggere ved å tilrettelegge "et helhetlig økosystem for god livskvalitet". I 2020 er Altinn usynlig og helt nødvendig for innbyggerens direkte dialog med offentlige virksomheter om rettigheter og forpliktelser i samfunnsliv. Årsrapport Innovation@altinn 2013 Side 2

5 Næringsliv: Altinn understøtter næringslivet ønske om "Tid til nyskaping og innovasjon". I 2020 er Altinn den helt nødvendige infrastrukturen for å øke kreativitet og produktivitet i næringsliv. Forvaltning: Altinn effektiviserer forvaltningen på tvers av forvaltningsnivåer og etatsområder og dermed skaper en "En sømløs forvaltning». Altinn i 2020 er en plattform som gir forvaltningen en sammenhengde, åpen og sikker dialog med næringsliv og innbyggere. Og som ivaretar samhandlingen på innsiden av forvaltningen på tvers av virksomhetsområder og forvaltningsnivåer. Interessent- eller brukerperspektiver utgjorde et rammeverk som fungert som et verktøy for å i) identisere hensiktsmessige nye behov og samtidig avdekke hindringer til innføring av løsningene samt ii) etablere grupper og fordele arbeidet blant deltakere. Det er viktig å poengtere at rammeverket samler alle idéforslag og er ikke avgrenset til den ene brukerperspektive. Tvertimot er rammeverk et verktøy for å tenke på tvers av brukergrupper slik at flere samhandlingstjenester kan hentes fram. 3 Tilnærming og gjennomføring av innovasjonsarbeidet I arbeidet har man brukt følgende definisjon på innovasjon: en ny funksjon, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform som er lansert eller tatt i bruk for å skape samfunnsøkonomiske verdier (Samfunnsøkonomiske verdier omfatter her både målbare og ikke-målbare effekter) Som i foregående år har Innovation@altinn programmet blitt gjennomført som en serie med samlinger i løpet av året. Samlinger - på 1-2 dager varighet - har bestått av en blandning av foredrag og gruppearbeid med større fokus på prosjektbasert gruppearbeid enn tidligere. Foredrag har handlet om trender, nye konsepter, metoder og erfaring fra praksis mens gruppearbeid handlet om idéarbeid og løsningsutforming. Den grunnleggende tilnærming i Innovation@altinn 2013 har vært å kombinere idéarbeidet og løsningsmuligheter med praktiske aktiviteter som gir konkrete erfaringer ved innføring av løsninger. Programmets rammeverk støttet opp under denne tilnærmingen med en brukersentrisk prosess for å i) identifisere hensiktsmessige nye behov, ii) utforme prototyper som kan være fullverdige løsninger og iii) for å benytte erfaringer fra arbeidet til å identifisere hindringer for etablering og innføring av slike løsninger. Hensikten med «proof-of-concept» arbeidet har vært å undersøke en eller flere ideer knyttet til Altinn i realistiske omgivelser og derigjennom avdekke nye samfunnsnyttige bruksmuligheter og mulige utvidelser av Altinn-plattformen, men også forslag til justeringer og endringer av det etablerte. «Proof-of-concept» tilnærming var også ment å gi Altinns driftsorganisasjon AAS erfaringsbaserte kunnskap på hvordan tjenesteeiere kunne lage nye løsninger og hvordan AAS kunne tilrettelegge egne prosesser for mottak av nye idéer. I tillegg skulle deltakere i programmet tjenesteeiere, systemintegratorer og leverandører også få en dypere forståelse av Altinns muligheter og evt begrensninger på det teknologiske og organisatoriske planet. Se også kapittel 4 Prosjekter i regi av I@a 2013 Årsrapport Innovation@altinn 2013 Side 3

6 3.1 Programråd Til å sette sammen årets program ble følgende invitert til å utgjøre et programråd: Hans Jørgen Blomseth, NHD Heidi Austlid, IKT-Norge Leif Skiftenes Flak, Universitetet i Agder Edvard Pedersen, Brønnøysundregistrene Kjersti Lauritzen, Brønnøysundregistrene Vibeke Nyvold, Accenture (t.o.m April Kirsti Kierulf, KS-KommIT 2013) Francis D Silva, Accenture Det ble gjennomført to møter i programråd. 3.2 Deltakere Invitasjon til deltakelse gikk til Altinn tjenesteeiere, systemintegratorer, programvareleverandører, akademiske organisasjoner, interesseorganisasjoner i Altinn samarbeidet og Altinns forvaltningorganisasjon. Det ble opprinnelig satt tak på 20 deltakere i programmet, med førstemann-til-mølla som prinsipp for utvelgelse ved stor pågang. Deltakerne dekket egne kostnader på reise, opphold og tid. Enkelte deltakende bedrifter tilbudt seg sine lokaler for samlingene. Det ble ikke åpnet opp for noen form for sponsing eller påspandering i form av middager. Deltakere på årets program Navn Virksomhet Arne Thorstensen Skattedirektoratet Astrid Øksenvåg KommIT Espen Otto Ramsbacher International Business Machines AS Geir Jacobsen Innovation Norge Geir Anders Gløtvold More Software Solutions AS Hans-Jørgen Blomseth Nærings- og handelsdepartementet Hilde Majala Brønnøysundregistrene Jan Onarheim NTNU og SmartGrid Senteret Jon Arve Risan Statens Pensjonskasse Leif Skiftenes Flak Universitet i Agder Lejla Giske Skatteetaten Magnus Børnes Hellevik NAV Oddveig Alnes Fellesordningen for AFP/Sluttvederlagsordningen Ole Hansen Accenture Rolf Arne Flaa Software Innovation Rolf Erik Hasle Capgemini Rune Andersen Statens Pensjonskasse Trygve Skibeli Capgemini Turid Johansen Fredrikstad kommune Vegard Stuan Capgemini Årsrapport Innovation@altinn 2013 Side 4

7 Navn Virksomhet Vidar Tilrem Brønnøysundregistrene Øystein Hansen Statens Vegvesen Kjersti Lauritzen Brønnøysundregistrene Edvard Pedersen Brønnøysundregistrene Eva Beate Lien Brønnøysundregistrene Francis D'Silva Accenture Arbeidet har vært tilrettelagt og ledet av Francis D Silva og Edvard Pedersen på deltid. For 4. og 5. samling har Eva Beate Lien (AAS) overtatt Edvard Pedersens rolle. 3.3 Samlinger Innovation@altin 2013 har hatt fire fagsamlinger og en oppsummeringssamling Samling 1 Brüssel (mars 2013) Fokuset i første samlingen var å hente inspirasjon for å konkretisere innholdet og aktiviteter i årets program. Inspirasjonen ble hentet fra norske mydighetenes forenklingsarbeidet og fra studier og konsepter fra akademia, leverandører og systemintegratorer. På dag 2 ble tre arbeidsgrupper dannet basert på rammeverket med interessentperspektiver (Innbygger, Næringsliv og Forvaltning). Hensikten med arbeidsgrupper var å ta fram idéer og jobbe fram med løsninger i løpet av progammet spesielt samarbeidet mellom samlinger. Årsrapport Innovation@altinn 2013 Side 5

8 Resultater fra samlingen ble dokumentert i et wiki-verktøy (Hackpad) med tanke på løpende bruk av verktøyet og etablering av en idébank for gruppene. Hensikten var å skaffe et godt grunnlag for proof.-of-concept arbeidet. Samlingen hadde følgende temaer: Dag 1 Oppsummering Innovation@altinn 2012 og tilbakemelding fra innovasjonsgruppens lærings og forbedringspunkter «Realisering av første samhandlingstjeneste basert på Altinn II - et viktig eforvaltningsteg» v/hilde Majala, Brønnøysundregistrene «Regjeringens forenklingsarbeid og Innovation@altinns plass i dette» v/ Hans-Jørgen Blomseth, leder av regjeringens forenklingsprosjekt «Digital Trends egovernment» v/nicolas Montsarrat, Accenture Belgia «Innovation processes» v/trygve Skibeli, Capgemini Norge «Digital Front Office for Government» v/paul Thurlow, IBM «Hva betyr det å være verdensledende på digitalisering» v/leif S Flak, Universitetet i Agder Dag 2 «Altinn 2020: For hvem? og med hva?» - Diskusjon Gruppearbeid basert på interessent-perspektiver: Innbygger, Næringsliv, Forvaltning «Altinn 2020: Hvordan utnytte muligheter og møte hindringer» - Diskusjon Kunnskapscafé på tre temaområder: Styring og organisering, Lovverk og prosesser, Informasjon og teknologi Oppsummering Gruppenes mandat og plan for resten av programmet Samling 2 Brønnøysund (juni 2013) Arbeidet som var påbegynt i Brüssel ble bearbeidet av de respektive arbeidsgrupper gjennom avklaringsmøter underveis. Det ble gjennomført en felles telefonkonferanse for alle arbeidsgrupper i forkant av 2. samling. Fokuset i 2. samlingen var å jobbe med idéene som var tatt fram av de ulike grupper samt å få en oppdatering fra AAS sin ny seksjon for Forretningsutvikling. «Forenkling og digitalisering» v/ Hans-Jørgen Blomseth, Næringsdept. «EU Benchmark for egovernment» - Hovedfunn og diskusjon om hva Norge bør gjøre» v/trygve Skibeli, Capgemini «Å få mer ut av Altinn-plattformen hos tjenesteeiere» v/eva Beate Lien, leder for forretningsutvikling i AAS «Altinn Appmarket Government Appstore» v/espen Ramsbacher, IBM og Andreas Hamnes, AAS «Altinn i Østerrike» v/ole Hansen, Accenture Dag 2 besto av presentasjon av resultater fra arbeidsgrupper og viderearbeid i grupper Årsrapport Innovation@altinn 2013 Side 6

9 3.3.3 Samling 3 Fornebu (sept 2013) Denne samlingen fokusert på erfaringsutveksling fra eksterne miljøer som har jobbet med plattform-tenkning og de som jobber med innovasjonsarbeid og standardisering. Arbeidsgrupper delt erfaringene fra prosjektene og initielle funn fra gruppearbeid. Dag 1 «Informasjons-infrastruktur som organisasjon» v/ prof. Bendik Bygstad, NITH «Altinn API som plattform for eksterne applikasjoner» v/ Morten Græsby, BRREG «Delingskultur; Er løsningen en nasjonal CTO?» v/ Torgeir Waterhouse, direktør internett, IKT-Norge «Se deg selv gjennom brukernes øyne» v/ Lavrans Løvlie, direktør, Live Work «What did you learn at school today?» - Diskusjon på bakgrunn av budskap fra foredrag Status på prototyper i) Uføredialogen ii) Velferdsteknologi - andre initiativer Gruppearbeid - Struktur i sluttrapporten Dag 2 «Standardisering og fellesskap blant konkurrenter» v/ Lars Erik Fjørtoft, Daglig leder, Bankenes Standardiseringskontor «Forskning for innovasjon i offentlig sektor» v/trond Knudsen, seniorrådgiver Forskningsrådet «Innovasjon i praksis: Statoil Fuel and Retail» v/karl Kristian Mydske, tidl. Chief Innovation Officer, Statoil Fuel & Retail Fra idéarbeid til leveranse! Hvordan utløse kreativitet og synergi - Diskusjon Fokusområder for I@a og inn i fremtiden - Gruppearbeid Plan fram til 4.samling og formatet for 4. samling - Diskusjon Samling 4 Trondheim (okt 2013) Denne samlingen var lagt i forkant av årets NOKIOS konferanse og hadde fokus på resultater fra pilotprosjektene og erfaringer og overføringsverdi fra disse. «Forenklingspolitikken» v/hans-jørgen Blomseth, Næringsdept. «Hva lært vi fra POC-arbeidet: Uføre, Velferdsteknologi, App-market» - Diskusjon «Årsrapporten I@a 2013: Tilbakeblikk og høydepunkter» - Diskusjon «I@a 2014: Å ta innovasjon helt ut - «Living Labs for Digital Government» - Diskusjon o Kriterier og insentiver for å delta i I@a programmet o Organisering og syngerier med AAS forretningsutvikling 4 Prosjekter i regi av I@a 2013 Målsetting ved oppstart var å ha ett proof-of-concept prosjekt pr interessentgruppe. Det ble fullført to prosjekter i) Uføredialogen fra innbyggerperspektivet ii) Velferdsteknologi fra næringslivperspektivet. Det var flere forslag til proof-of-concept fra forvaltningsperspektivet men av ulike årsaker blant annet mangel på ressurser ble disse ble ikke gjennomført. Årsrapport Innovation@altinn 2013 Side 7

10 Prototyper som i utgangspunktet ble valgt i gruppearbeidet «Uføredialogen Helhetlig brukerreise» ved Capgemini, More, SPK, NAV og Skatt m.fl og «Velferdsteknologi - Dataoverføring fra hjemmet til pleie-og omsorgstjenesten» ved Accenture, Lyse Energi, Randaberg Kommune og Tieto. Disse prosjekter ble gjennomført og fasilitert av deltakere for egen regning. I tillegg hadde KS og IBM et samarbeid rundt tema «App-market» basert på «app-store» konseptet for kommunene. Samarbeidet avsluttet før det ble laget en løsning. 4.1 «Uføredialogen Helhetlig brukerreise» «Uføredialogen» er en prototype utviklet med utgangspunkt i et innbygger perspektiv. Valget falt på Uføredialogen basert på følgende krav: «Cross agency»: Inkluderer bade NAV, Statens Pensjonskasse, Skatteetaten og private aktører som DNB Liv Relevant: Norge er dessverre i Europatoppen når det gjelder uføretrygdede per capita Gjennomførbart: Basert på kjent teknologi også big data og mobility Overførbart: Mange likhetstrekk med andre dialoger Målsetning for denne prototypen: Fornøyde og trygge innbyggere Et helhetlig økosystem for god livskvalitet (pri 1) Effektiv forvaltning: gjennom mer tid til å veilede/følge opp de som henvender seg. Dette er et bonus og ikke et mål i seg selv Redusere svindel: er også en forventet bonus som resultat av samhandling mellom aktørene Flere i arbeid: tett knyttet med hovedmålet selvfølgelig, men ikke målet i seg selv Løsningsskissen under viser hvilke punkter som var viktige under design av løsningen: Årsrapport Innovation@altinn 2013 Side 8

11 «Single Point of Contact» : Ett kontaktpunkt gir økt brukersentrisitet Tilpasset: Spør kun om det som er nødvendig for saken og som ikke allerede er kjent Forhåndsutfylt: Presenterer det man kjenner om brukeren for verifisering Validert: Tidlig sjekk av data lagt inn av bruker for å unngå avvisning etter innsending (muliggjøres som resultat av digitaliseringen) Ikke Kreve men Tilby (IKT): varsle om brukers rettigheter «Velferdsteknologi - Dataoverføring fra hjemmet til pleie-og omsorgstjenesten» Proof-of-concept (PoC) prosjektet «Velferdsteknologi» bygger på næringslivsperspektivet med slagord «Tid til nyskaping og innovasjon». Konseptet for PoC-arbeidet var hvordan næringslivet kan tilby verdiøkende tjenester basert på Altinn og ikke bare bruke Altinn til obligatorisk innrapportering. Prosjektet fokusert på muligheter for raskere bruk av velferdsteknologi blant befolkning, kommunene og tjenestetilbydere Samarbeidspartnere Prosjektet ble etablert som et samarbeid mellom Lyse Energi (Stavanger) og Accenture der Randaberg kommune, Helsedirektoratet, KS KommIT, og Stavanger kommune var invitert til å delta. Idéen til innholdet, dvs. velferdtsteknologi-aspektet, ble drøftet etter innspill fra Nasjonal initiativ for Velferdsteknologi (NIV), et initiativ fra NTNU og Innovasjon Norge. Lyse Energi og Randaberg kommune har allerede startet prøveprosjekter rundt velferdsteknologi sammen. Lyse 2 Fra et innbyggerperspektiv har prosjektet vurdert at det ikke skal være brukerens ansvar om å søke om stønad man har rett på (Ref. saken om etterlatte-pensjon. Årsrapport Innovation@altinn 2013 Side 9

12 Energi, som deltar i NIV, ønsket å få testet om deres produkt «Smartly» - en sensorgateway - kunne benytte Altinn for innrapportering av visse type data fra hustand på vegne av innbyggeren 3. Innrapportering skjer til pleie- og omsorgstjenesten (PLO) ved den ansvarlige kommunen (i dette tilfellet Randaberg kommune), som kan følge opp den enkelte innbyggeren basert på faktiske data om hendelser fremfor en statisk tidsplan Løsning Ettersom velferdsteknologi er et omfattenede temaområde valgte prosjektet et brukerscenario rundt bevegelsessensorer 4. Bevegelsessensoren sender data til Smartly-gateway som er tilkoblet Altinn via webservices. Smartly filtrerer data slik at kun passering av en terskelverdi trigger en melding. Meldingen går til PLO tjenesten via Altinn, og dataene er også tilgjengelig fra meldingsboksen i Altinn, slik at pårørende kan få en sikker kopi av aktivitetene. Ved bruk av Altinn er dataene også mulig å tilgjengeliggjøre for andre mulige aktører som Helsenorge.no og Nasjonal kjernejournal. Løsningsarkitekturen skiller mellom «berikende informasjon» som kan bedre kvaliteten på velferdstjenestene og tidskritiske alarmer som f.eks brann, der varslet går direkte til en døgnbemannet alarmsentral eller brannstasjon. Figuren viser bruk av eksisterende Altinn funksjonalitet for å fortløpende dele informasjonen med pårørende i via eksisterende kanaler. Især vil pårørende kunne bli betrygget dersom oppfølgingen av de ulike varslene kvitteres ut og man kan følge hendelsesforløpet fra varslet sendes til det er sjekket ut og avklart Resulatet Arbeidet fra PoC resulterte i en fungerende teknisk prototype som viser at man kan fange sensordata/hendelser i hjemmet til brukeren og automatisk sende dette til tjenesteyter (pleie og omsorgstjenesten i kommunen). Bruken av Altinn var uproblematisk og ingen endringer i plattformen var nødvendig. Bruken av Altinn til dette formålet kan representere en betydelig besparelse for alle parter, da man slipper punkt-til-punkt integrasjon. Løsninger for sikkerhet, roller og delegering (f.eks pårørende) er allerede på plass og gjennomprøvet i Altinn. Kommunesektoren vil benytte Altinn til andre rapporteringtjenester, og det er derfor naturlig å gjenbruke kunnskapen og integrasjonen mot Altinn også til styring av tjensteleveransene innenfor velferdsområdet. Det er flere felt innen velferdsteknologi som kan utprøves, blant annet: bruk av andre sensorer (teknisk integrasjon, dataformater), håndtering av utløste hendelser i PLO-tjenesten (arbeidsprosesser og driftsmodeller) og rutiner for samarbeid med næringsliv på tjenesteleveranse 3 Etter vedtak i kommunene i Stavanger-regionen vil ca hustander få installert Smartly-gateway fra Lyse Enerig, i forbindelse med arbeidet for å imøtekomme EUs direktivet om automatisk måleravlesing innen Bruk av temperatursensorer og pleie-relaterte sensorer som f.eks sengvætingssensorer og pillekarusell ble vurdert Årsrapport Innovation@altinn 2013 Side 10

13 (forretningsmodeller og tjenestekvalitet). Tilbakemelding fra aktørene er at arbeidet bør fortsette i regi av Innovation@altinn med sterkere deltakelse fra kommunene. 4.3 Andre aktiviteter Altinn som skytjeneste Årsrapporten for I@a 2012 beskrev idéen om «Altinn som skytjeneste» der hovedidéen var å tilby Altinn sitt tjenestespekter til andre land som har beslektede utfordringer. Idéen tok utgangspunkt i en ekstern evaluering av Altinn foretatt av Capgemini, der det fremkom at Altinn-plattformen kunne skaleres betydelig i forhold til antatte innenlandske behov. Idéen beskrev at «Altinn som skytjeneste» kunne ligge i bunn på en eventuell norsk næringsklynge knyttet til eforvaltning og samarbeid med andre land. Videreutvikling av idéen ble tatt ut av Innovation@Altinn programmet og bearbeides i regi av Nærings- og fiskeridept «Altinn App Market» Årsrapporten for I@a 2012 foreslo en forstudie for å se på muligheter for å tilrettelegge for utvikling av verdiøkende tjenester knyttet til Altinn via app er. Forstudien skulle også se på samfunnsøkonomisk nyttekostnad ved tiltaket, forretningsmodell, behov for regler og rutiner, teknologisk infrastruktur og annen støtte og rammer. I regi av Innovation@altinn 2013 ble det igangsatt et avgrenset stykke arbeid som IBM tok ansvar for dog ikke med omfanget av forstudien slik det ble foreslått av I@a2012. Hensikten med arbeidet var å vurdere app er fra et sluttbruker-orientert perspektiv. Etter en workshop hos IBM mai 2013 ble navn på en eventuell pilot/poc endret til «KommIT-app market», etter ønske fra og i samråd med KS KommIT. Uavhengig av aktiviteter i Innovation@altinn programmet ble det igangsatt et arbeid i regi Altinn-forvaltningen for å tilrettelegge Altinn-plattformen for app er og app-utvikling. Det pågikk et parallelt løp i regi av Altinn-forvaltningen overfor eksterne blant annet kommunesektoren på utvikling av prototyper og pilotløsninger rundt app er. Arbeidet påbegynt i regi av I@a2013, av IBM, ble derfor avsluttet. Idéen om «Altinn app market» fra Innovation@altinn 2012 ble adressert av Altinn-forvaltningen ved at Altinn plattformen ble klargjort for å støtte apps. Arbeidet med å levere apps vil ta noe lengere tid og bør sees i sammenheng med øvrige aktiviteter rundt en helhetlig dialog med tjenesteeiere. Resultater fra forstudien slik det ble foreslått i årsrapporten for I@a 2012 kan vurderes gjennomført av Altinn-forvaltningen. 5 Idéer hentet underveis I@a 2013 I@a 2013 benyttet seg av Hackpad et wiki-verktøy der flere kan arbeide sammen på samme dokument. Nedenfor gjengis overskriftene og i uprioritert rekkefølge de idéer fra arbeidet som kan vurderes blir jobbet videre med: Etablere en strukturert innovasjonsprosess Koble oss til smarthus-teknologien for at eldre skal kunne bo lengre hjemme Lansere en idèbank for "kundene" Lansere en ny app "Mitt kundeforhold" (til det offentlige) Årsrapport Innovation@altinn 2013 Side 11

14 Et felles kontaktpunkt for henvendelser til det offentlige Anbefalt lokasjon for etablering av ny næringsvirksomhet Adaptive portal - innholdet på min egovernment portal er dynamisk Studieveileder online Prosessforbedring i uføredialogen Varslingstjeneste som sier fra når noe kan/bør gjøres 6 Evaluering og sluttord Som del av siste samling i Innovation@altinn 2013 evaluerte deltakerne årets program, og da først og fremst med tanke på justeringer i forhold til senere programmer. Årets program vurderes å ha gitt nytteverdi i form av å tilføre deltakerne ny og relevant faglig kunnskap. Programmet vurderes også å ha fått deltakerne mer engasjert i løsninger som demonstrere potensialet og utfordringer hva angår norsk eforvaltning og Altinn. Det som vurderes å ha gitt største nytteverdi for deltakerne er gjennomføringen av proof-of concept prosjekter med konkrete resultater. Arbeidet mellom samlingene har også fungert bra for to av gruppene og for prosjektet «Uføredialogen» var samarbeidet internt i gruppen bra. Bruk av et rammeverk (brukerperspektivene) for idéarbeidet og påfølgende PoC-arbeid vurderes spesielt verdifult. Programmet vurderes å ha en bedre struktur og mer kontinuitet i programmet enn tidligere år. Aktiv deltakelse fra Altinn og SERES-miljøet anses å ha gitt et positivt resultat. Dialogen med privat næringsliv - DNB Liv (Uføredialogen) og Lyse Energi (Velferdsteknologi) har gitt positiv respon og disse aktørene er innstilt på å delta i aktivitetene videre. På forbededringssiden ble følgende foreslått: 6.1 Struktur 1. Antall fellessamlinger gjennom året anses som riktig, men i tillegg bør mellomperiodene også utnyttes bedre til bl a innovasjonsarbeid, prototyping, samarbeid med andre miljøer. 2. Det bør være bedre planlegging av tidspunkter og aktiviteter i programmet (tidligere fastsettelse av sted/dato for samlinger). Det er ønskelig at flere tjenesteeiere deltar i programmet. Alle tjenesteeiere får invitasjon til å delta, så her må det gjøres mer på markedsføring og kommunikasjon (se eget punkt under). 3. Det må være tydeligere fokus på spilleregler spesielt rundt økonomisk kompensasjon f.eks ved bruk av programvarelisenser, utstyr og tilsvarende kostnader (se punktet om innovasjonsfond). 6.2 Gjennomføring 4. Det er spesielt kommunesektoren som bør være aktive deltakere i programmet, spesielt i lys av Altinns strategi som retter fokuset til innbyggere. 5. Innovasjonsprosessen må være bedre. Det må være mer tydelighet i prosessen blant annet tydelige kriterier for valg av prosjekter, tydelige start/slutt av aktiviteter og overføring fra innovasjonsprogrammet til linje 6. Det ønskes er et ønske om å gjennomføret flere prototyper og formidling av god praksis for innovative løsninger basert på Altinn i samspill med øvrige felleskomponenter. Disse historier ønskes formidlet på samme måte som formidling av gode samfunnsøkonomiske analyser og gevinstrealiseringscaser. Årsrapport Innovation@altinn 2013 Side 12

15 7. I forlengelsen av ønsket om tydeligere kriterier for avlevering av prosjekter til linjen må det bli en klarere prosess for hvordan denne overleveringen skal skje slik at gode prosjekter ikke havner i skuffen (noe som effektivt dreper engasjementet i programmet se eget punkt under) 8. Det må settes av mer tid til aktiviteter mellom samlingene. Deltakerne i programmet kan i sterkere grad trekke inn sine nettverk til nytte for programmet. Det bør være kontinuitet blant de som deltar i programmet ut over ett år. Gruppens forslag er deltakelse med tre års varighet. 6.3 Ressurser 9. Det må være mer forpliktelse fra deltakere til gjennomføring av aktiviteter. Modellen fra Bankenes standardiseringskontor (presentert på samling 3) er et interessant alternativ. I BSK avsetter deltakende banker et antall dagsverk som BSK disponerer ift gjennomføring av egne tiltak. 10. Det bør avsettes innovasjonsmidler for å kunne ta høyde for gode innovasjonsprosjekter som som ikke var budsjettert for. På samling 3 presentert Statoil Fuel and Retail sine erfaringer med en innovasjonfond som innovasjonsenhet disponerte et årlig budsjett. I@a bør vurdere etablering av en slik finansieringsmekanisme. o Noen idéer kan være f.eks «Medlemsavgift» der de som bidrar mest med ressurser underveis får noe tilbake og derfor fungerer som en fordelingsmekanisme eller «Sponsorater» fra interesseorganisasjoner eller brukerforeninger som KS, Virke, Finans Norge, Kreftforeningen osv 6.4 Markedsføring og kommunikasjon 11. Det må skapes mer engasjement internt blant deltakere av programmet. Programmet og dets form må også kommuniseres eksternt og programmet må være synlig i flere fora som konferanser og seminarer. Årskonferanser til noen sentrale aktører kan være aktuelle arenaer. 12. Det må være en tettere dialog mellom Brønnøysundsregistrene, DIFI og KS KommIT. Det bør også etableres dialog med bransjeorganisasjoner som Virke, IKT-Norge og Abelia og virkemiddelapparatet som Innovasjon Norge og Forskningsrådet. 13. Det må være bedre kommunikasjon med departementene og embetsverket for øvrig både for å kunne påvirke dem i positiv retning og for å vurdere planlagte prosjekter opp mot initiativer fra politikerne. 14. Etter hvert som det utvikles samhandlingsløsninger via Altinn-plattformen, er det svært interessant at programmet bidrar til spredning av god praksis og erfaringer fra disse. Disse historier ønskes formidlet på samme måte som formidling av gode samfunnsøkonomiske analyser og gevinstrealiseringscaser. Forslag til fremtidige tema for fellessamlingene i programmet: Hvordan konstruere samhandlingstjenester i bred skala? Og nødvendige standarder, insentiver og arenaer for kunnskapsdeling? Hvordan dyrke økosystemtekningen og plattformtekning? Og samhandling med andre økosystemer nasjonalt og internasjonalt Hvordan utnytte arbeidet med innovative anskaffelser og offentlig-privat samarbied f.eks Leverandør utviklingsprogrammet? Hvordan involvere programvareleverandører og øvrige teknologibedrifter i videreutvikling av Altinn for digital verdiskaping? Årsrapport Innovation@altinn 2013 Side 13

16 7 Referanser Presentasjoner fra alle samlinger i programmet ligger her o Hackpad ble benyttet for idéinnhenting o Blogg og offentlige tjenester og spesielt artikler rundt Uføredialogen o Altinn strategi o Digitaliseringsprogram o Norsk: gram/digit_prg.pdf o Engelsk: gram/digit_prg_eng.pdf Digitutvalg Hindre for digital verdiskaping o df Nordic Public Sector Cloud Computing a discussion paper o Årsrapport Innovation@altinn 2013 Side 14