Nr Årgang 16. Utgitt av Ungdom mot EU. Tema: Sosial krise. i Europa

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 4 2011 Årgang 16. Utgitt av Ungdom mot EU. Tema: Sosial krise. i Europa"

Transkript

1 Nr Årgang 16 Utgitt av Ungdom mot EU Tema: Sosial krise i Europa

2 Nr Årgang 16 Megafon blir utgitt av Ungdom mot EU LEDER Bella Ciao Adresse Storgata 32, 0184 Oslo E-postadresse: umeu@umeu.no Nettadresse: Telefon: Telefaks: Ansvarlig redaktør Marte Gustad Iversen Redaktør Martin Giset Redaksjon Marie Sørhaug Pål Trautman Olsen Frida Angell Bergli Uttegning og grafikk Fredrik V. Sand Abonnere på Megafon? Se Opplag: 4500 Trykk: Land Trykkeri ISSN: For halvannet år siden skrev vi om eurokrise, valutasoner, budsjettpolitikk ispedd en og annen arbeidsløs italiener. Journalister lærte seg navnet på ECBs president, økonomer ble hot shit på Dagsrevyen og de fleste mente de så bunnen i bøtta nærmet seg. Den gang ei. Finanskrisen er blitt til en sosial krise. Folket er forbanna, og de viser det. Millioner har demonstrert over hele Europa. Noen steder inspirert av Los Indignados i Spania, andre ganger av Occupy Wall street-bevegelsen. Men imponerende koordinering og engasjement til tross er jeg bekymret for om de vil bli hørt. I fjor skrev vi om det demokratiske underskuddet ved krisepakker som er blitt tvunget på folkevalgte regjeringer. I Hellas har regjeringen gått til fordel for et uttalt teknokratstyre. Det samme har skjedd i Italia. Selv om det kan være mye rett i påstanden at det kreves handling nå, er det en svært farlig og feil vei å gå når man lar «eksperter» styre i stedet for de folkevalgte. Det moderne demokratiet i Hellas fylte 37 år i år, og jeg håper det rekker å nå førti. Dette nummeret handler om sosial krise. Men selv om dette preger avisforsidene skal vi ikke glemme den viktigste EU-debatten i Norge siden -94 som nå seiler opp. Flere og flere politikere, fagforeningsfolk og ikke minst over halvparten av folket har sett seg lei på EØS-avtalen. Med stabile nei-flertall i ryggen, er dette en kamp vi er modne for. Det har nettopp blitt startet lokallag både i Tromsø og Bodø, og vi trenger et økt engasjement og innsats for å sørge for at EØSutredningen skal bære frukter. Dette er en for viktig debatt til at prosessen stopper før vi får politiske endringer. Silvio Berlusconi har omsider gått av som statsminister i Italia. Ikke fikk han sitte i Nobelkomiteen heller. Vel og bra er det, men jeg kan ikke noe for å føle et vist vemod. En diktatorisk 74 åring som fortsatt deltar i sexorgier er kanskje ikke ideelt hvis du vil at landet ditt skal gå bra, men god underholdning var det. Men han er ikke den eneste som gir seg, undertegnede tar redaktørhatten av og drar sin kos. God jul! -Martin 2 MEGAFON

3 Dagskonferanse i Tromsø Tekst: Vegard Østhagen Petter Håndlykken (Attac) t.h og Nils AArsæther (Senterpartiet/ Nei til EU) t.v prater sammen Region Nord er på full vei til å bli et mekka av aktivitet. Den 15 oktober ble det arrangert en herlig dagskonferanse om EØS-avtalen som samlet i overkant av 20 EU-kritiske nordlendinger på studenthuset Driv i Tromsø. Dagen startet med en innledning av Nils Aarsæther, Nei til EU-veteran og Senterparti-politiker ansatt ved Universitetet i Tromsø, om hva EØSavtalen er og var, hvordan den har utviklet seg og om den har gått for langt. EØS står jo for Europeisk Økonomisk Samarbeid, og er en avtale Norge inngikk med EU i Den gir oss fri markedstilgang i EU mot at Norge innfører en del økonomisk politikk som EU vedtar. En del temaer, som landbruk og fiskeri, er heldigvis ikke en del av avtalen. Man kan ikke akkurat si at EU har vært spesielt flink på å ikke overfiske i havene sine. Men så lærte vi at EØS-avtalen er dynamisk, og utvider seg sjæl når EU finner det praktisk. Og så lærte vi litt om møkka som kommer gjennom direktiver, som Vikarbyrådirektivet som i disse tider fører til en krass debatt mellom fagbevegelsen og Arbeiderpartiet siden deres stortingsgruppe hastevedtok at Norge bør innføre direktivet. Fysj. Vi fikk også Datalagringsdirektivet, Tjenestedirektivet og masse annet møkk, i tillegg til ca 3000 andre lover og regler som EU har bestemt at vi må innføre, til tross for at vi ikke har vært med på å bestemme over reglene. Så gikk konferansen videre, og Petter Håndlykken fra Attac. Han ga oss ei god innføring i krisa i eurosonen. Det er jo totalt kaos nede i Europa. EUland har klart å opparbeide seg en massiv gjeld samtidig som dalende produktivitet rundt omkring og juks med budsjetter har ført til rimelig krasse tilstander. Statsobligasjoner flyr veggimellom, demokratisk valgte regjeringer byttes ut med apolitiske og ikke demokratisk valgte byråkrater og bankmenn som skal fikse Hellas og Italias økonomier, EU presser gjennom enda mer overnasjonalitet og masse søppeldirektiver kommer ned over hodene på vanlige europeere. Vi lærte masse om økonomi og slike spennende saker, og kan vel trygt si at vi nå veit akkurat hva som skjer og hvordan veien videre går (selv om dette forblir en dypt bevart hemmelighet. Vi nøyer oss med etterpåklokskap). Det ble lønsj med baguetter, frukter, kaffe og vann, og vår alles generalsekretær Jonas Wenberg holdt det avsluttende innlegget om alternativer til EØS-avtalen. Vi er jo ikke så ute å kjøre at man ikke kan hente seg inn igjen, for eksempel ved å si opp avtalen og inngå en handelsavtale. La oss håpe vi finner et alternativ til EØS-samarbeidet som ikke er et like stort skudd i foten (eller tinningen?) for demokratiet her til lands. Hadde ikke det vært kjekt? At Nord-Norge viser så massiv interesse for EØS-avtalen og møter opp relativt manns og kvinnsterke på en slik 33838konferanse viser et par ting. Først og fremst er det masse EU-kritiske ungdommer oppi nord som skriker etter noe å drive med. Dette lover godt for en stakkars regionsansvarlig, og resulterer i at det opprettes lokallag i nord med en heidundranes fart. Bodø Ungdom mot EU er oppe og går, og Tromsø og Alta kommer i Januar. I tillegg viser det at dette er et kjempekult tema som alle bryr seg om. Kjekt å vite at alle er like interessert i EØS-avtalen som vi nørdiser i sentralstyret er. Avslutter med en appell til alle nordlendingene som leser. Kontakt sentralt så peiser vi igang enda flere demoer, møter, konferanser og lokallag. Det beskjedne målet er at det skal være fler lokallag i Nordland, Troms og Finnmark enn resten av landet til sammen. Schallabais! MEGAFON 3

4 norge Tekst: Martin Giset seg selv nok? Å drikke øl med europeiske venner begynner snart å bli en pinlig affære. Man føler seg som den rike lille drittungen uten noen problemer som helst. Han som trekker på skuldrene og sier «kjipt, men at jeg er rik er ikke grunnen til du er fattig», for så å være så storhjertet og spandere en runde. Spørsmålet er om Norge kan gjøre litt mer enn det. Happy Days Norge kjører med over 10% budsjettoverskudd, har et halvt statsbudsjett utestående og over tre til på bok. I Europa raser krisa med arbeidsledighetstall mange ganger de i Norge, statsbudsjetter som sprekker og så videre. Regjeringer er blitt skiftet ut, millioner har tatt til gatene og ingen vet hva morgendagen skal bringe. Selv om Sigbjørn Johnsen kan gni seg i hendene, er han bekymret for to ting: Svekket konkurranseevne for Norge og redusert eksport. Når lønningene kuttes i resten av Europa blir norske varer dyrere, og etterspørselen etter fisk, aluminium eller hva det skulle være har gått ned. Som det så pent heter: Alt henger sammen med alt. Pengene på bok Overskuddet Norge henter ut av Nordsjøen settes inn i Statens pensjonsfond Utland, eller Oljefondet som det heter på folkemunne. I stedet for å sette det på bok bruker man denne enorme pengesekken til å investere, og da gjerne i aksjer, lån og statsobligasjoner. En statsobligasjon er et gjeldsbrev til et land, med inntill nylig lav rente og lav risiko. Å være den rike naboen i nord gir Norge stort handlingsrom når det kommer til å være kompis. Man kan 1. Dele på pengene, eller 2. Slette noe av gjelda. Førstnevnte kunne eksempelvis oppnåes ved å gi bilaterale lån til lav rente og uten noen av de kravene som IMF og ECB har i forbindelse med lånene. Dette var også oppe til diskusjon når våre naboer på Island ble rammet av krisen for et par år tilbake. Den gang var det ikke aktuelt, og det er lite som tyder på at regjeringen er villig til å legge om vanene. Norge har slettet gjeld før. Den gang dreide det seg om bilateral gjeld som hadde bygd seg opp gjennom Skipseksportkampanjen. GIEK stilte da med eksportkredittgaranti for å fremme den norske skipsverftsindustrien og dermed bevare norske arbeidsplasser. Mange av de eksporterte skipene var defekte eller i svært dårlig stand. Det var tydelig norsk eksportnæring og ikke utvikling som stod sentralt, forteller Gina Ekholt, Daglig leder i SLUG. SLUG hadde to krav rundt sletting av Skipseksportgjelda; 1. Det skulle ikke være knyttet noen kondisjonaliteter til gjeldssletten og 2. Gjeldsslette skulle holdes utenfor bistandsbudsjettet. Begge kravene ble innfridd i oktober 2006 da 520 millioner kroner gjeld ble slettet. Det stod i Statsbudsjettet for 2006 at lånene var feilslått utviklingspolitikk som ikke skulle bli gitt. Gjeldssletten ble begrunnet med kreditors medansvar et prinsipp som altfor sjelden brukes av utlånerland. Er det paralleller til dagens gjeldskrise i Europa? Bør Norge slette noe av gjelde til disse landene i solidaritet? SLUGs krav om gjeldsslette til utviklingsland handler ikke om solidaritet, men rettferdighet. Men prinsippet om kreditors medansvar er veldig aktuelt med Europas gjeldskrise. Har det vært ansvarlig långivning å låne ut til Hellas, Italia og Portugal? Gjeldskrisa har nådd Europa. Nå er tiden inne for å tenke helt nytt rundt gjeldsslette for alle land og nye former for gjeldslettemekanismer. Hittil har det vært en ond spiral hvor man fortsetter å tilby store redningspakker i form av lån, som viser seg å ikke være tilstrekkelige, og man har nærmest forverret situasjonen. Uansett hva resultatet blir, så tror jeg situasjonen i Europa i dag har lagt et grunnlag for å se på nye løsninger for land med betalingsproblemer. Gina forteller videre om Pariserklubben, en uformell gruppe av kreditorland som sammen diskuterer restrukturering av gjeld, og eventuell gjeldsslette for land med betalingsproblemer. Norge sitter som permanent medlem i denne klubben, men har så vidt begynt å se på muligheter for alternative former for gjeldsslettemekanismer. SLUG jobber sammen med den internasjonale gjeldsslettebevegelsen for en rettferdig, åpen og uavhengig gjeldsdomstol der utlåner og låntager kan diskutere gjeldsslettepremisser på nøytral grunn. >>> 4 MEGAFON

5 «Hva vi tenker på» Norge eier statsobligasjer fra Piigslandene (Portugal, Italia, Irland, Hellas og Spania) til en verdi av 70 milliarder kroner. NBIM, som forvalter og investerer oljefondets penger viser oss videre til finansdepartementet når vi spør om Norge bør ettergi noe av gjelden Norge sitter på. Statssekretær Roger Schjerva svarer oss pr. Epost: Er ettergivning av gjeld til PIIGS landene i solidaritet et alternativ? Dette er et komplisert spørsmål som det først og fremst må være opp til EU og det enkelte, kriserammede land å vurdere. Håndteringen av gjeldskrisen vil ha stor betydning både for eurosamarbeidet og for det enkelte lands mulighet til å få nye lån i markedet. Å ettergi gjeld betyr at det er noen andre som må ta regningen, og det kan friste noen land til gjentakelse. Hvordan stiller finansdepartementet seg kritikken mot IMF basert nyliberale kondisjonaliteter? Er IMFs kravliste ovenfor de kriserammede landene forenelig med den nordiske modellen? En av utfordringene for euroområdet er at en ikke har satt av tilstrekkelig med penger i gode tider. Samtidig har enkelte land levd over evne på lånte penger. Nå er långiverne blitt bekymret over de mest utsatte landenes evne til å betale tilbake, og disse landene har problemer med å få nye lån. Uavhengig av parti er myndighetene i disse landene nødt til å bringe offentlige finanser inn på et bærekraftig spor. Er det aktuelt å la oljefondet spille en rolle i Norges krisehjelp? Statens Pensjonsfond investerer til markedsmessige vilkår, og kan ikke brukes til å gi støtte gjennom lån til enkeltland. Direkte støtte til enkeltland må skje med andre virkemidler, i første rekke gjennom IMF. Som du kan lese om andre steder i dette bladet er ikke nødvendigvis ei oljekrone gitt til IMF ei oljekrone til en hardt arbeidende, men fattig, gresk kompis. Norge skal altså ikke bruke et av de sterkeste middlene vi har, oljefondet, til å bidra gjennom krisen. Det er kanskje ikke så rart når det er «markedsmessige vilkår» som skal styre. Men om ikke oljefondet investeringspolicy bryr seg om noe mer enn «pæng på bok», er ikke alle fronter like steile. Under årets kartellkonferanse, der Fagbevegelse og politikere møtes, overrekt LO Stat et brev til statsministeren og ber Jens Stoltenberg vise solidaritet med kriserammede land i Europa. Tone Rønoldtangen i LO stat var en av de som overrakk brevet. Hva bør Norge gjøre for å være solidariske med de kriserammede landene i europa? Først og fremst vil jeg si at regjeringen taklet krisa i Norge veldig bra, og vi setter vår lit de denne gangen også. Vi menerat man bør bruke de samarbeidsforumene man har, blandt annet nordisk råd, og promotere den nordiske modellen ovenfor statsledere i resten av Europa. Ellers i brevet krever fagforeningen Tobin-skatt, skattlegger spekulanter, de rike og bankene, for å skape arbeidsplasser og styrke offentlig sektor. Hva med gjeldssanering som et virkemiddel? Ja, det kan jo være et eksempel på hvordan norge kan hjelpe. Det kommer flere som søker arbeid hit, hva tenker du om det? Vår politikk at vi tar imot hit for å søke arbeid og de skal få samme lønnns- og arbeidsvillkår. Så lenge vi ikke får noen sosial dumping er de hjertelig velkommen. Hva som er den beste måten Norge i krisetider kan ramme de som er hardest rammet er det mange svar på. Men først må det bli politisk aksept for at Norge skal bidra, og dit er det enda et stykke å gå. MEGAFON 5

6 15. oktober en global protest Tekst: Frida Angell Bergli I mer enn tusen byer over hele verden var folk ute i gatene den 15 oktober i år. Hvorfor? På grunn av den massive arbeidsledigheten, på grunn av at gapet mellom fattige og rike øker, på grunn av at den jevne borger over hele kloden må betale for de feil den økonomiske eliten i de vestlige land har gjort. Rundt en million mennesker i over åtti land verden over deltok. Den globale bevegelsen handler ikke om ett kontinent, en økonomi, eller ett folk. Det er ingen spesifikk organisasjon eller politisk parti som står bak. Det er en samling frustrerte mennesker med ett samlet mål: demokrati og rettferdighet. Bevegelsen er en forlengelse av de massive demonstrasjonene som har vært i en rekke europeiske byer blant annet Hellas og Spania, og den langvarige aksjonen Occupy Wall Street i USA. 15. mai til 15. oktober «Styresmaktene jobber kun til fordel for noen, og ignorer den store majoriteten og den menneskelige og miljømessige prisen vi må betale. Denne situasjonen er uakseptabel og må stoppes. Samlet i en stemme, skal vi la politikere, og finanselitene de varter opp, vite at det er opp til oss, folket, å avgjøre vår fremtid,» står det på hjemmesiden til bevegelsen, 15october. net, en hjemmeside opprettet for denne dagen med det formål å samle mennesker der de bodde. Også de sosiale mediene var viktige i denne protesten, spesielt da ingen global eller internasjonal organisasjon sto bak. I juli arrangerte 15. mai-bevegelsen, også kalt Indignados - «de indignerte» - en protestmasj fra Madrid til Brussel der de ankom Brussel den 8. oktober. 15. mai-bevegelsen startet som en spontan aksjon blant ungdommer på Puerta del Sol i Madrid mot den spanske regjeringens innstramningspolitikk, og endte opp i massedemonstrasjoner i mange spanske byer. Det var dettopp på femmånedsdagen den globale protesten skulle være. Denne gangen var De Indignertes mål EU. I Brussel ble gruppen møtt av flere hundre andre demonstranter fra Frankrike, England, Tyskland, Italia, Portugal og Nederland, for å nevne noen. Denne protestmarsjen skulle kulminere i demonstrasjonen den 15. oktober, da seks tusen deltok. Demonstrantene har det til felles at de har sett seg lei på den høye arbeidsløsheten og de stadige innsparingene. Som en av de franske deltagerne Gael Herbert sier til nettsiden euronews: Vi har ikke noe program, vi ser simpelthen at gapet mellom politikerne våre og befolkningen blir større og større» En tapt generasjon Den siste tiden har det meste av fokuset om EU i media dreid seg rundt Eurokrisa, og Merkel og Sarkozys hodebry. Samtlige EU-land som sliter med gjelds- og finanskrise blir pålagt kutt i velferd og lønninger til offentlige ansatte, dette skaper sosial uro i befolkningene, med demonstrasjoner og opprør. Medienes fokus ligger derimot ikke hos de som virkelig kjenner dette på kroppen. Det er nemlig de unge som merker arbeidsløsheten best, i Spania er arbeidsløsheten blant ungdom på over 40%. Derav tilnavnet «Den fortapte generasjon». Men de unge demonstrantene har vært svært utholdende. På demonstrasjonen i London var det over tre tusen demonstranter på plassen foran St. Pauls katedralen. En av demonstrantene sa «Slike ting tar tid. Hører de ikke på oss i dag, blir vi her til de hører på oss. Denne bevegelsen vil ikke forsvinne, det er en voksende global bevegelse.» I skrivende stund holder demonstrantene fremdeles til på denne plassen. I løpet av kort tid har verden rett og slett blitt snudd på hodet. Tidligere kunne alle vente å tjene bedre enn sine foreldre, og få et bedre liv. Slik er det ikke i dag. I dag reiser høyt utdannede unge portugisere til sine tidligere kolonier, der de har bedre utsikter for en jobb de er kvalifisert for, og for en høyere lønn. Den økonomiske krisen uteblir og på toppen av den økonomiske krisen gjør klimakrisen seg enda mer gjeldende. De er begge større enn hva vi kan makte, og begge motarbeider hverandres løsning. 6 MEGAFON

7 15. oktober i Madrid «Late grekere som fortjenener økonomiske innstramninger?» UKENTLIG ARBEIDSTID (2010): Hellas 41,3 timer Eurosonen: 36,6 timer ARBEIDSTIMER PER SYSSELSATT (2009): Hellas: 2119 Eurosonen: 1651 FAKTISK PENSJONERINGSALDER, MENN: Hellas: 61,9 Eurosonen: 61,5 FAKTISK PENSJONERINGSALDER, KVINNER: Hellas: 59,6 Eurosonen: 60,4 OFFENTLIGE TRYGDE- OG HELSEKOSTNADER % AV BNP 2005: Hellas: 22,3% Eurosonen: 23.3% MEGAFON 7

8 Ingen økonomi på mandag, intet demokrati på tirsdag Tekst: Martin Giset Unntakstilstand, om det gjelder portforbud eller økonomisk styring, blir ofte brukt som en unnskyldning for å frata folket makt over sin egen hverdag. Nedbygging av velferdstilbud som skoler, sykehus, pensjon er lett å spore i kroner og øre. Økt demokratisk underskudd er ikke like lett å få øye på. Men vi prøver allikevel. Børsene steg og eurotoppene jublet når det i november ble klart at Hellas allikevel ikke ville gå til folkeavstemning rundt krisepakkene. Det i seg selv sier noe om folkets medbestemmelse rundt veien ut av krisen. Folket vet ikke alltid best, men i et skikkelig folkestyre skal de få lov til å bestemme selv. Og i dette tilfelle heier jeg heller på millioner av spanjoler, italienere, portugisere, engelskmenn, grekere og så videre framfor 17 dresskledde menn i Frankfurt. Jeg tviler for eksempel på om den jevne portugiser ville støttet at av krisepakken på 2,2 milliarder euro gikk 1% til jobber, 36% til selskaper og 61% til banker og finansinstitusjonene, eller at 70% av «støttelånene» fra den europeiske sentralbanken gikk rett til kreditorene og ikke til folket. Ta deg tid til Troikaen Når man leser om krisepakkene, blir ofte Troikaen nevnt. Den ugjøres av EU, IMF og ECB. Om veien til politikerne er lang og valgdeltagelsen i EU-parlamentet har krøpet under 50 %, så gjør IMF og ECBs roller i krisehåndteringen situasjonene enda mer kritisk for det europeiske demokratiet. IMFs sin første intervensjon i krisen var under Icesave-saken på Island, der en rekke folkeavstemninger forkastet krisepakkene før de allikevel ble presset til å godta.. Det internasjonale pengefondet fungerer, kort fortalt, slik at enkeltland skyter inn penger og fondet låner ut til land med akutt behov for penger. Hvordan fondet styres, dvs hva slags rentenivå man skal legge seg på og hva slags politikk man skal kreve for at et land skal få lån, bestemmes i hovedmøter der alle innskuddslandene møtes. Hvor mange stemmer hvert enkeltland får, bestemmes av hvor mye penger man har skutt inn. Den med mest penger bestemmer enkelt og ugreit, noe som har ført til at USA i dag praktisk talt har veto. Satt i Norske forhold vil det kunne bety at Norges rikeste prosent hadde omtrent like mye stemmemakt som hele Oslo by. I skrivende stund er IMF inne i Hellas, Italia, Spania, Portugal og Irland. Den europeiske sentralbanken har lært mye av IMF. I tråd med europakten er de mot indeksjusterte lønninger, kollektive forhandlinger, liberalisering av offentlig sektor og så videre. Banken har også ved å påtvinge kutt og prioritere bankenes velferd framfor folket tatt en klar politisk side i en svært omdiskutert situasjon. I tilfellet Portugal gikk 54 av de 78 milliardene som ble gitt til lån rett til kreditorene. Videre får ikke storbanker samme strenge krav som folkevalgte regjeringer får i forbindelse med lån. Dette er friskt fra en bank som er traktatfestet til å være politisk uavhengig, og hvis mål ifølge Lisboatraktaten kun skal omfatte å holde prisstigningen stabil. Sentralbanken har inntatt en politisk rolle, og har 8 MEGAFON

9 ECB: Formål: Sørge for finansstabilitet, trykke opp penger for eurolandene Opprettet: 1998 Bestemmelser: Styre bestående av nasjonale sentralbanksjefer samt 6 andre. Penger på bok: Euro Sjef: Mario Draghi IMF: Opprettet: 1944 Formål: «arbeide for å skape global finansiell sammarbeid, sikre finansiell stabilitet, legge til rette for internasjonal handel, lav arbeidsløshet, bærekraftig økonomisk vekst og redusere fattigdom.» I praksis gi lån til kriserammede land. Bestemmelser: I hovedforsamlingen, stemmevekt etter innskutt kapital Penger på Bok: Euro Sjef: Christine Lagarde fått makt til å utøve den. Tidligere har vi stått bak banner med påskriften «Det er langt fra Athen til Frankfurt». Men det er enda lengre fra Frankfurt og opp i 37. etasje i Eurotårnet der 17 sentralbanksjefer sitter og bestemmer skjebnene til millioner av borgere. Hvis vi igjen skal sette det inn i Norsk kontekst, vil det si at Øystein Olsen (hvem er det? Ja nettopp), sentralbanksjef i Norges bank, gikk ut og sa at vi måtte privatisere norske sykehus. Teknokratier Wikipedia kan opplyse oss om at et teknokrati «er en styreform som heller mot at eksperter som vitenskapsfolk, professorer, ingeniører og andre styrer samfunnet ofte hvor ekspertene har høyere kunnskap og dermed tar over makten innen et felt.» Og det er dette som i dag er tilfellet i både Hellas og Italia. Etter mistillitsvotum ble Italia omsider kvitt Berlusconi, men isteden kom en regjering uten en eneste politiker. Eksempelvis gikk tidligere toppbanksjef Corrado Passera rett inn i stillingen økonomisk utviklings- og infrastrukturminister. Sjefen selv, «super-mario» Mario Monti har tidligere vært rådgiver hos Goldman Sachs, investeringsbanken som blant annet hjalp Hellas å skjule store underskudd i budsjettene. Hellas nye statsminister Lucas Papademos hører heller ikke til noe parti, men har tidligere vært sentralbanksjef og visepresident i ECB. Hvordan ville Norge reagert hvis Øystein Olsen (igjen, hvem?) ble statsminister over natta? Begge disse landene ledes nå av en regjering de ikke har fått velge selv. Dagens Næringsliv hevder at alternativet ville være at de gikk over stupet med bredt folkelig mandat. Ta det med ro, Ekspertene vet hva de skal gjøre. At det er store uenigheter blant nettopp «ekspertene», dvs. økonomiprofessorer og samfunnsvitere bør være bevis nok til at en doktorgrad ikke garanterer noen riktig eller rettferdig løsning. Det europeiske demokratiet er under press. EU er med rette blitt kritisert for demokratisk underskudd å grunn av lite makt til Parlamentet, lav valgdeltagelse og lang vei inn til Brüssel. Men når udemokratiske institusjoner som IMF og ECB gies stadig mer kontroll, når banksjefer og økonomiprofessorer erstatter en folkevalgt regjering kan det gamle EU fortone seg som et sveitsisk torg under en folkeavstemning. Kutt, kutte, kutte! Når vi her i Megafon skriver «kutt i velferdsgoder» kan det fort bli litt abstrakt og fjernt. Men her har vi tatt en kjapp titt på hvordan velferdstaten blir rasert nedover Europa. Og det gjelder langt fra kun Hellas og Italia. Hellas: 310 millioner mindre helse 850 millioner mindre offentlig investeringer Stenge og slå sammen 2000 skoler Selge offentlig eiendom for 50 milliarder euro Italia 70 milliarder i økt egenandel Kutt i regional støtte Reduksjon i skattelette for familier i pensjoner Kutt i offentlige lønninger og ansettelsesstopp i offentlig sektor Irland 15 milliarder generelle kutt Offentlig forbruk ned 4 milliarder euro 5% kutt i offentlige lønninger Spania Økte skatter på inntekt over euro 8% kutt i offentlig forbruk 16% kutt i departementenes budsjetter 5% reduksjon i offentlige lønninger England Sosialstønad kuttes med194 milliarder pund, Helsebudsjettet med 122 milliarder pund Utdanning 89 milliarder pund. Romania Reduksjon av lønningene i offentlig sektor med 25 prosent offentlig ansatte sies opp 15% Nedskjæringer i sosiale tjenester Tyskland Opptil oppsagt i offentlig sektor 30 milliarder i velferdsbudsjettet MEGAFON 9

10 Demonst Reykjavik: I 2010 i Reykjavik var det flere demonstrasjoner mot den omstridde Icesave-avtalen, en avtale som gikk ut på at Island skulle betale 30 milliarder kroner til Nederland og Storbritannia for tap som en islandsk bank var ansvarlig for. Særlig karakteristisk for demonstrasjonene var kasserollene som ble brukt til å slå på og lage bråk med, og de fikk dermed kallenavnet «kasserollerevolusjonen». London: Studenter i London har flere ganger tatt til gatene for å protesterer mot økningen i skolepenger. Senest 16. november samlet studenter seg for å vise misnøye mot vedtaket som kan føre til skolepenger på over kr per år som blir innført fra neste år. Polen: 17. september m med en oppfordr om regulering av av Euro-obligasjo ministerne i EU v av krisa. Demons europeiske faglig Paris: Sist år var Frankrike preget av store streiker og demonstrasjoner mot planlagte pensjonskutt, og fagforeninga CFDT meldte om at så mange som 2,5 millioner streiket 7. september. Pensjonsreformen fører til økning i pensjonsalderen og lengre opptjeningstid for full pensjon. Roma: Det kom til sammenstøt mellom demonstranter og opprørspoliti og det ble meldt om 70 skadde etter at det ble avholdt Occupy Wall St.- demonstrasjon i Roma. Kanskje noe uventet fikk demonstrantene støtte fra Mario Draghi, sjef for Den europeiske sentralbanken: «Unge mennesker gjør rett i å være opprørte. De er sinte på finansverdenen. Det forstår jeg godt». Madrid: Puerta del Sol i Madrid har vært springbrettet for bevegelsen som har blitt kalt for Los Indignados - «de indignerte», og som blant annet har vært inspirert av den arabiske våren. Noen av kravene til Democracia Real YA! («Ekte demokrat nå!»), som er en grasrot-bevegelse som har oppstått i kjølvannet i protestene, er en forandring på systemet som fører rundt 40% av spanske ungdommer ut i arbeidsledighet og mange spanjoler ut i fattigdom. Frankfurt: Man har sett flere Occupy W er rundt omkring i Europa, for Den europeiske sentralb Tyskerne ser seg leie av hv prioriterer å redde euroen e eget land,og en demonstran «- Krisen i eurosonen viser demokrati. Mens redningsp 400 milliarder euro kan gå estag på en uke, bruker pol diskutere om man skal bev andre prosjekter.»

11 rasjoner i Europa arsjerte fagorganiserte ing til Europas finansministere finansmarkedene og innføring ner. Anledningen var at finansar samlet for å diskutere veier ut trasjonen var arrangert av Den e samorganisasjonen (EFS). all St.-demonstrasjonog Frankfurt, hovedsetet ank, er det intet unntak. ordan Tyskland heller nn å bruke penger i t uttalte dette til E24: at det blir stadig mindre akkene til Hellas på igjennom hos Bunditikerne flere uker på ilge noen få millioner til Athen: I Hellas har det vært mange demonstrasjoner rundt kuttene som Hellas gjennomfører, og det har spesielt sydet på Syntagma-plassen, foran nasjonalforsamlingen i Athen. Landet har hatt flere generalstreiker og store demonstrasjoner mot kutt-tiltakene.

12 TREKAMP Tre om sosial kris 1. I flere EU-land ser vi nå økende arbeidsledighet og større sosialeskiller. Hva gikk galt? 2. Tror du Norge også kan bli rammet? Isåfall, hvordan? 3. Hvilke veier ser du av krisa? Benedikte Pryneid Hansen, leder i Attac 1. De siste tiårenes prosjekt for privatisering, liberalisering og deregulering har gitt oss en finanskrise med store realøkonomiske konsekvenser. Det har kunnet skje fordi folkevalgte organer ikke har hatt vilje og evne til å ta tilbake det demokratiske handlingsrommet og den politiske styringen med økonomien. Skylden for finanskrisen ligger hos grådige og oppfinnsomme finanskapitalister, og hos politikere som i oppgangstider har blind tiltro til markedets selvregulerende evne. 2. Vi er i en heldig økonomisk situasjon i Norge nå. Vi har gjort mye riktig, og det er viktig at vi bruker denne situasjonen nå til å gjennomføre politikk som vil ruste oss mot neste krise. Sterkere regulering og rettferdig skattlegging av finanssektoren må til, vi må bidra mer i kampen mot skatteparadis, og vi trenger å styrke og videreutvikle velferdstjenestene. 3. De tiltakene jeg skisserte over vil kunne inngå i kortsiktige tiltak hjemme og i andre europeiske land, samtidig som de er en del av den systemendringa som må til. Vi må forby spekulativ virksomhet, slik at ressurser flyttes over til investeringer i produktiv sektor, som skaper arbeidsplasser. Vi trenger politikere som tør å styre. Vi trenger et samfunn hvor solidariteten er overordnet profitthensyn. Jan Tore Sanner, nestleder i Høyre 1. Nasjonale politikere som ikke har gjennomført nødvendige reformer for å sikre nyskaping og konkurransekraft. Flere land har lånt og brukt for mye penger 2. Ja, mange bedrifter vil merke at etterspørselen i Europa synker. Problemene forsterkes av at kronen styrker seg og at norske bedrifter må møte utfordringene med en tung ryggsekk med særnorske skatter og et særnorsk høyt kostnadsnivå. Dersom krisen forsterkes kan det også slå inn i norske banker med konsekvenser for både familier og bedrifter. 3. Nasjonale politikere må gjennomføre reformer som kan bidra til høyere vekst og lavere utgifter. Samtidig må EU stille strengere krav til budsjettdisiplin til land i Eurosonen. 10 MEGAFON

13 e i Europa Lars Gunnesdal, samfunnsøkonom i Manifest Analyse 1. De økonomiske problemene vi nå ser i EU-området er egentlig en lenge varslet katastrofe, som riktignok har blitt framskyndet av finanskrisen og de store offentlige hjelpepakkene til banksektoren. Mange har valgt å legge skylden på «late grekere» og rause velferdsordninger i de søreuropeiske landene, men statistikken viser at det ikke kan være forklaringen. En mer grunnleggende årsak, er at innføringen av felles valuta gjorde det umulig for landene i sør å devaluere valutaen sin for å bedre konkurranseevnen. Disse landene har derfor bygget seg opp store handelsunderskudd overfor særlig Tyskland. Den kanskje viktigste grunnen til at Tyskland tilsynelatende har «utkonkurrert» resten av Europa, er at tyske arbeidere ikke har hatt reallønnsvekst på minst ti år. 2. Når de europeiske landene nå strammer inn, må vi regne med at etterspørselen etter norske varer vil gå ned, og at mange kan miste jobben også i Norge. I tillegg kan Oljefondet tape store summer, særlig dersom noen av landene i eurosonen skulle måtte erklære seg konkurs. 3. Europa har en stor regning å gjøre opp, men inntil nå har man valgt å sende den til vanlige folk, i form av lønnskutt og offentlige innstramminger, noe som bare har gjort vondt verre. Det som behøves nå, er at de institusjonene som har gitt lån de var klar over innebar stor risiko, også må ta sin del av tapene. Dette innebærer at flere banker vil kunne måtte gå konkurs eller bli nasjonalisert. Det er også på høy tid med økt skattlegging og strengere regulering av finanssektoren. En annen mulig løsning er at den europeiske sentralbanken starter seddelpressa og kjøper opp statsgjeld, for på den måten å få ned renta på statsobligasjoner. Mange henviser til frykten for inflasjon, men det virker noe tynt begrunnet så lenge mange land lider under en arbeidsledighet på 15-20%. Motviljen mot en slik løsning kommer nok heller hovedsakelig fra private kreditorer, siden noe høyere inflasjon vil være bra for både nasjoner og privatpersoner med gjeld. LEDERS HJØRNE Jula er rett rundt hjørnet. Mens den største nyhetssaken i Norge for tiden er smørmangelen, går mange EU-borgere enn usikker framtid i møte. Eurokrisa har gått hardt ut over folk flest i EUland, og spesielt ungdom, som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet. Topplederne evner ikke å finne andre løsninger på krisa enn å overføre mer makt til EU. Problemet med EUs tiltak er at de ikke gjør noe med den akutte krisa, kun skaffer seg sterkere styring i framtida, på bekostning av demokratiet. Her hjemme handler EU-debatten stort sett om EØS, og i januar ventes Europautredningen å komme. Vikarbyrådirektivet er til behandling i Regjeringa, mens fagbevegelsen mobiliserer for veto, og kommer til å holde en nasjonal aksjon den 18. januar. Har du ledig tid i jula, er et hett stalltips å lese seg opp på EØS, for den debatten kommer til å eksplodere over nyttår. God jul og godt nytt år! Vi ses på Landsmøtet i januar! Marte Gustad Iversen leder i Ungdom mot EU MEGAFON 11

14 EN GENERASJON PÅ SOSIALEN I SØR Tekst: Pål Trautmann Olerud November var måneden for oppsigelser av regjeringssjefer rundt Middelhavet. På ni dager forsvant George Papandreu og Silvio Berlusconi som følger av mistillit fra både velgere, parlament, IMF, den europeiske sentralbanken (ESB), Angela Merkel og Nicolas Sarkozy. Den 20. november ble det regjerende sosialistpartiet PSOE i Spania kaset på gata av velgerne med et historisk elendig valg. For den arbeidsledige ungdommen er endringene en mager trøst. Ettersom finanskriser og eurokriser har blitt permanente blir den strukturelle arbeidsløsheta faretruende stor. Da BBC besøkte Universidad Complutense de Madrid, Spanias største universitet, var stemningen blant studentene i bestefall resignert, blottet for optimisme og ønsker om å forlate landet til fordel for andre land. Brain drain er dermed i ferd å bli en realitet i EUs femte størte medlemsstat. Spanjolene sliter med EUs høyeste ungdomsledighet på 48,9 prosent, totalt sett står hver femte arbeidstager uten fast arbeid og hver femte tenåring levende i fattigdom. Stort bedre er det ikke i Italia, ifølge Eurostat. Etter tre perioder og til sammen ni år som Italias sterke mann forlot Silvio Berlusconi et land som likner mer et konkursbo enn en av grunnleggerne av EU. NRK melder at landet har ei statsgjeld på massive milliarder euro (eller fem norske oljefond), og med ei rente på langsiktig statsgjeld på 7,8 prosent har det økonomiske systemet eller mangel på sådan- på få uker sendt den italienske staten i knestående med pustebesvær. I en slik situasjon er det lett å kun se seg blind på den rene økonomien, hvilket vi daglig ser på nyheter og kommentarer fra EU og ESB. Mantraet er som regel at det trengs strukturreformer, liberalisering og rasjonalisering. Men; hvilke sosiale konsekvenser får det for EU sitt fjerde største land at hver tredje under 25 år går arbeidsløs? Sosiale utfordringer står i kø. I 2008 levde hvert fjerde italienske barn under 17 år i fattigdom. Nå, tre år etter er i tillegg 29,2 prosent av alle under 25 år ute av arbeidslivet, og landet scorer blant de laveste når det kommer til fattigdomsbekjempelse gjennom økonomisk omfordeling. Med andre ord lever barn fattig, når de våkser opp forblir de uten muligheter for sosial mobilitet. I tillegg går det et djupt sosialt skille mellom nord og sør: et rikt, industrialisert nord-italia, et fattig, primærnæringsdrevet sør-italia. Brain drain Tidligere i år slo også the Economist fast at Italia forlengst har gått inn i en fase hvor akademikerne ikke bare utvandrer, men at utvandringa også overstiger den akademiske innvandringa, slik at en får en netto hjerneflukt. Dette er en situasjon som ellers kjennetegner utviklingsland, langt utenfor Europa. Den frie flyten tømmer nå Italia for en av sine største ressurser: ungdommen. Her her derimot landets egne politiske ledelse mye av skylda, det er et paradoks at Berlusconi gjennom sin plass Ministerrådet har vært med på å lede EU inn en ensidig neoliberal markedspolitikk, mens det på hjemmebane har vært en helt annen realitet. I et land hvor statsministeren er 75, presidenten 86 er også arbeidsstyrken godt oppe i årene i 40 pluss-klassen; mens 30-åringene fortsatt bor hjemme hos mor. Mens det etablerte i Italia beskytter sine egne kommer EU inn og påbyr en kuttpolitikk i helse og utdanning og ytterligere fleksibilisering i lønnsforhandlingene. EU-maskineriet forspiller her nok en gang muligheten til å gjøre livet 12 MEGAFON

15 Brain drain, er når den mennesklige kapitalen forsvinner fra et land i form av utvandring av personer med høyere utdannelse som forskere, ingeniører og doktorer. Mest forbundet med utvandringen fra tidligere koloniland til forhenværende imperiestater. Friksjonell arbeidsledighet, på engelsk frictional unemployment, er arbeidsledighet som oppstår mens personer er jobbsøkere, mellom to jobber eller av andre grunner er uten arbeid for en tidsbestemt periode. I Norge er dette det vi forbinner med arbeidsledighet. Strukturell arbeidsledighet, det vil si mangel på jobber for personer med en viss utdanning fordi det er for lav etterspørsel i et marked over lang tid. Her er det hele eller deler av økonomien som forskyves og passer ikke lengre med den utdannelsen befolkninga har. Mario Monti til millioner av ungdom bedre, for mens det pengepolitiske er undratt politikken og underlagt ESB og deres føringer og marked går over velferd, har de ingen planer om å komme med sysselsettingstiltak eller å gjøre noe for de utsatte gruppene eller regionene. Det at oppsigelsesvernet i offentlig sektor i Italia nå trues er på en side positivt, det gjør det lettere for unge å få jobb, men, om de omsider får jobb er det med svakere yrkesfaglige rettigheter og med dårligere lønnsutsikter. Ikke bare forhindres de av rigide systemer å få jobb, når de omsider får en må de slite mer for mindre med mindre avklart framtid. Det betyr at istedet for å hjelpe på den friksjonelle arbeidsledigheta som det er i Italia dytter reformene nye hundretusner over i strukturell arbeidsledighet ettersom offentlig sektor vil skrumpe, og de utenlandske innvesteringene uteblir så lenge finanskrisa forblir permanent. Dermed blir det heller ikke flere arbeidsplasser og den svarte økonomien fortsatt teller for 20 prosent av BNP lever videre i beste velgående. Bankenes regjering Den nye teknokratregjeringa til Mario Monti som tidligere har vært EU-kommisær for konkurranse og kommisær for det indre markedet uttalte i sin første tale til parlamentet at krisen skulle håndteres i en konstruktiv og enhetlig ånd. Hvor samlende det blir for de hundre tusener som opplever velferdskutta på kroppen er en annen sak. På samme måte som lederne for eurosona har lovprisa. Nok en gang ser vi at strømningene i EUsystemet foretrekker et idoelogisk status qou, i stedet for å komme et folk til unnsetning. Derfor er nå deres mann i føresetet, og IMF og ESB innsatt som skyggeregjering og det er to år til neste valg. Det er kasnkje ikke helt uten grunn at under studentenes marsj i Milano mot Bocconi universitetet, som utdanner den økonomiske eliten i landet og den samme Monti som universitetspresident, hadde slagordet: Det er bankenes regjering. Abeidsledighet blant unge i sør-europa (i %): EU: 22,0 Eurosona: 21,4 Spania: 48,9 Portugal: 30,4 Italia: 29,2 Malta: 16,1 Kilder: Al Jazeera (17. november 2011) fra /11/ html Austrian Broadcast Cooperation ( ) fra correspondents/content/2011/ s htm BBC (4. oktober 2011) The Economist (6. januar 2011) Fra: node/ Eurostat (2010) Fra: eurostat.ec.europa.eu/cache/ity_ OFFPUB/KS-SF /EN/KS-SF EN.PDF Eurostat (30. november 2011) October Fra: ec.europa.eu/cache/ity_public/ bp/en/ bp-en. PDF NRK (25. november 2011) nrk.no/nyheter/okonomi/ MEGAFON 13

16 Koz, klemz Fem julelåter til å miste gla - stemningen av Happy dagger Virgin Mary had a son Cornelis Vreeswijk Jultomten är faktisk död Tom Waitz Christmas Card from a hooker in Minneapolis Viggo & Reidar Nissen er en jævla kødd Maria MenA Home for Christmas 14 MEGAFON og julestemning! Jul i skomakergata (1979) Egentlig en adventserie, men det skjer like mye på disse 6 timene som i en kortfilm fra Westerdals. Vår helt, skomaker Andersen suller rundt i studiosnø og snakker med sin gode venn Tøfflus. Tøfflus er også kinosjef som fra tid til annen viser østtysk barne-tv. Den tvilsomme hyllesten av «arbeiderparadisene» Nord-Korea og Moldova hadde NRK vidd nok til å fjerne, derimot får man en søt oppramsing av barns rettigheter. En julefortelling (1910) Hvis du synes julens originale budskap blir oversett i alt dette maset om farge-tv og lydspor, er dette filmen for deg. Og når det er Thomas Alva Edison som står for spesialeffektene blir det ikke så ille som man kanskje skulle tro. Til skrikende fioliner får vi fortalt historien om Scrooge som er en kjip type, får et par åpenbaringer fra noen spøkelser og til slutt blir en kul type. Mer trivelig kan det ikke bli. Filmen, som har full spilletid på 11 minutter er å finne på youtube. Svar: 1. Safran 2. Gran 3. 48,8 milliarder kroner 4. Nobels Fredspris januar 6. Østlandet og Midt-Norge 7. Ku Klux Klan 8. Martin Kellerman («Rocky») 9. Keiser Augustus 10. Alf Prøysen 11. Jon Blund 12. Carl Barsks Juleklassikere Fem julefilmer Love Actually (2003) Hugh Grant tok en pause fra kokain og sladrepresse for å dukke opp som britisk statsminister, og forelsker seg i sekretæren sin mens han krangler med en sextrakkaserende Georg Bush jr. I tillegg får vi 7 historier om denne kjærligheita, denne kjærligheita i julestria. Ordner seg for noen, ikke for andre, og det hele avsluttes i en über-happy potpurri av små barn og kjærlighetserklæringer. Se «The road» eller Schindlers liste etterpå for å komme ned på normalt nivå igjen. The Nightmare Before Christmas (1993) Julefilmen som var emo lenge før det var vanlig eller sett ned på. Animasjons/stop-motion filmen forteller om halloween-kongen som kommer til julebyen. Deretter bærer det hjem til jallaland for å stelle i stand jul der. Hvis du vil være emo, se Twilight. Hvis du liker dukker, se Ivo Caprino. Ferdig snakka. Passion of the Christ (2004) «Og jula varer helt til påske...» I og med at julaften i følge noen er Jesus sin fødselsdag er det fint med et lite frampek for hvordan det går med snekkerlærlingen. Og i følge vår alles rabagast Mad Max/William Wallace/Martin Riggs går det heller dårlig. Man får servert to og en halv time med middelaldersk pisking og juling uten at vår mann Jesus tar noe særlig affekt av det. Lite egnet for å lære bibelhistorie, men god skremselspropaganda i tilfelle noen skulle vurdere å erklære seg som Guds sønn. Jonas og Martins Julequiz 1. Hvilket krydder er det som gir lusekattene sin smak og farge? 2. Hvilket av disse trærne er det MINST vanlig å ha som juletre i Norge; gran, edelgran eller furu? 3. Hvor mye er det forventet av vi skal bruke på julehandelen i år? 4.Hvilken prestisjetung pris blir delt ut i Oslo 10. desember hvert år? 5. Når er det de greskortodokse har juleaften? 6. I hvilke deler av Norge spiser man tradisjonelt ribbe på julaften? 7. Hvilken ekstremt kjip gjeng ble dannet 24. desember Og hvilken ekstrem kul (og svensk) tegneserieskaper ble født samme dag i 1973? 9. Hvem var det som kalte inn til manntall slik at Josef og Maria måtte dra til Betlehem? 10. Hvilken visesanger skrev Julekveldsvisa? 11. Hvilken dokkefilmfigur skapt av tyske Gerhard Behrendt vist på norsk adventsbarne-tv fylte 50 år i 2009? 12. Hvilket julehefte for barn selges det mest av i Norge?

17 SMÅPLUKk Foto: Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte Nytt lokallag i Bodø Den 26 november var det oppstartsmøte/årsmøte i Bodø Ungdom mot EU. Tidligere i år arrangerte sentralt i samarbeid med en lokal aktivist demonstrasjon mot Vikarbyrådirektivet og åpent møte om direktivet og Ungdom mot EU i forbindelse med den nasjonale aksjonsdagen Ungdom mot EU hadde 29 oktober, og nå har Nord-Norge endelig fått et nytt lokallag! I starten av møte holdt Vegard Østhagen fra sentralstyret en innledning om lokallagsdrift, og årsmøtet diskuterte hva man ønsket seg fra Bodø Ungdom mot EU. Både skolering, aksjoner, sosialt samvær og å reise debatten i Nordland om hvorfor Norge klarer seg best utenfor EU ble trekt fram flere ganger. Lederen av det nyoppstarta lokallaget heter Simen Andrè Knutssøn, og har satt seg det ambisiøse målet at hver eneste EUkritiske ungdom i Bodø skal være medlem hos oss!. Tre dager etter årsmøtet hadde lokallaget allerede brukt opp tre verveblokker, så dette lover svært godt. Stemninga på årsmøtet var veldig god, og de 13 sjelene som møtte opp var veldig ivrige etter å komme i gang. Hva som skjer videre i havørnas hjemby Bodø er det ingen som vet, men med en gjeng engasjerte ungdommer kan det ikke gå galt! Massiv demonstrasjon mot Vikarbyrådirektivet Arbeiderpartiets stortingsgruppa vedtok på sitt gruppemøte å gå inn for vikarbyrådirektivet. Uten Arbeiderpartiets støtte til et veto vil direktivet etter all sannsynlighet innføres. Flere tyngre fagforbund har i den siste tiden erklært seg som motstandere av direktivet, og mange er skuffet over vedtaket. Mandag 5. desember møttes flere hundre tillitsvalgte med til sammen 73 faner for å si nei til et direktivet generelt og veto fra Arbeiderpartiet spesielt. Mange er tydelig skuffet og forbannet. Arbeiderpartiets Steinar Gullvåg ble buet ut etter uttalt at «Hvis vi fokuserer på tiltakene og tar bort overskriften så er vi enige» Det er allerede planlagt ny demonstrasjon 18. januar, møt opp! Går mot ja til alkoholreklame Etter å ha prøvd både å få dispensasjon og bilaterale avtaler med Storbritannia, ser det ut til at det ikke blir veto veto mot EUs direktiv om audiovisuelle tjenester etter at Aps stortingsgruppe vil avstå fra å bruke reservasjonsretten. Den tydeligste effekten av direktivet er at det nå vil bli lov med alkoholreklame på norsk tv. Rusfeltets samarbeidsorganisasjon, som blant annet omfatter Ungdom mot EUs samarbeidsorganisasjon Ungdom mot Narkotika, har uttalt seg sterk mot direktivet. Er det noe vi ikke trenger, så er det reklame for rusbrus og brennevin på norske TVskjermer. Om regjeringen nå velger å implementere det nye tv-direktivet bør de snarest legge fram en plan for hvordan det norske reklameforbudet skal forsvares ved landets grenser, både med juridiske og politiske virkemidler, sier generalsekretær i Actis Anne- Karin Kolstad til NRK. Stillingsutlysning medlemssekretær Ungdom mot EU søker ny medlemssekretær. Stillingen er 20% og passer perfekt for en student og/ eller aktivist som trenger litt ekstra. Arbeidstiden er fleksibel og innebærer registrering av nye vervinger, oppdatere medlemsregisteret og bidra til nyverving. Søknad med CV sendes til umeu@umeu.no, full utlysning er å finne på umeu.no. EU inspirerer i øst 18. november var Hviterusslands president Alexander Lukashenko og Kaskhstans Norsultan Nazarbayev påbesøk i Moskva for å signere en avtale med russernes egne Dimitry Medmedev for å danne en eurasisk union (EU (!)) innen Fra før har disse landene dannet et eget fellesmarked som trer i kraft 1. januar 2012, hvilket tilfeldigvis er knappe tre måneder før Vladimir Putin, som også relanserte unionen i 2010, etterplanen blir gjenvalgt til president i Russland. De tre foreløpige medlemmene av unionen har allerede en felles forsvarspakt (CSTO) og tollunionen EEC (Eurasiske økonomiske fellesskap). Første nyttårsdag vil den nye overnasjonale ledelsen, kalt Kommisjonen, starte sitt arbeide, med en representant for hvert land, og stab sammensatt proporsjonalt med medlemslandenes størrelse. Foreløpig vil de jobbe med makroøkonomisk sammensveising, regulering av konkurranse, energi- og finanspolitikk. Ikke helt ulikt kollegane i Brussel. Vi registrerer at det nå finnes et EU -prosjekt uten demokratisk underskudd; det er ikke nevneverdig mye demokrati å underminere i noen av de tre landene. MEGAFON 15

18 RETUR: Ungdom mot EU Storgata Oslo Landsmøte 2012! januar arrangerer Ungdom mot EU sitt årlige landsmøte, som er organisasjonens høyeste organ, der alle viktige besluttinger blir tatt. I år holdes dette på Sogn videregående skole i Oslo. Megafon gir deg overlevelsestipsene du trenger for å komme helskinnet igjennom landsmøtet, og hvordan du kan få mest mulig ut av det. Sakspapirene får du på mail før landsmøtet starter, og disse er det lurt å bli gode venner med. Les igjennom sakspapirene før du kommer på møtet, og merk deg hvilke saker du virkelig brenner for. Forbered deg gjerne på hva du vil si om de sakene; da blir det lettere å gå på talerstolen og holde et flammende innlegg om de. Mange har aldri vært på et landsmøte før, mens andre nærmest har blitt oppdratt i en landsmøtesal. Enten du er fersk eller har vært på landsmøte før kan det være lurt å komme på formøtet, som arrangeres før offisiell møtestart på fredag. Her lærer man om hvordan et landsmøte foregår og hvordan man skal oppføre seg. Under møtet kan også mange av ringrevene bruke vanskelige ord. Vær derfor ikke redd for å spørre om hva det betyr, eller hva som foregår nå. Det gjør du ved å holde delegat- eller observatørskiltet opp og ha hånda di formet som en T over det. Landsmøtet er ikke bare politikk og lange debatter: lørdagskveld blir det festmiddag med god mat og musikk. Putt derfor også finstasen i kofferten, sammen med sovepose, liggeunderlag og alt annet du trenger for ei overnattingshelg på en skole. Alle som skal ha stemmerett på landsmøtet må ha betalt kontingent for 2012, så husk og betal den på forhånd eller ta med 50kr for å gjøre det under registreringa. Det er ikke alle debattene på et landsmøte som er like spennende. Det kan derfor være lurt å ha en sjokolade, tyggis eller noe annet lurt på baklomma. Lurer du på noe om landsmøtet ikke nøl med å ta kontakt med oss på umeu@umeu.no eller Vel møtt! Ja, jeg vil verve en venn! (skriv navnet på den du vil verve nedenfor) Mitt navn er Ja, jeg vil ha mer informasjon om Ungdom mot EU Ja, jeg vil melde meg inn i Ungdom mot EU navn adresse fødselsår Ungdom mot EU Svarsending Oslo postnr/sted telefon

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19.

EU og arbeidstagernes rettigheter. Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. EU og arbeidstagernes rettigheter Knut Roger Andersen Politisk rådgiver/internasjonal rådgiver NTR konferansen 19. juni, Falkenberg Disposisjon for innledningen; Kort bakgrunnsbilde for krisen i Europa.

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2015

Makrokommentar. Juni 2015 Makrokommentar Juni 2015 Volatiliteten opp i juni Volatiliteten i finansmarkedene økte i juni, særlig mot slutten av måneden, da uroen rundt situasjonen i Hellas nådde nye høyder. Hellas brøt forhandlingene

Detaljer

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI Innlegg for Finanskomiteen Fredag 14. februar 2003 Professor Arne Jon Isachsen VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Fra finanskrise til gjeldskrise

Fra finanskrise til gjeldskrise Fra finanskrise til gjeldskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig pedagogisk dag 27. oktober 12.0 Offentlig gjeld og budsjettbalanse Budsjettbalanse i prosent av

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

Euro i Norge? Steinar Holden

Euro i Norge? Steinar Holden Euro i Norge? Steinar Holden, (f. 1961) professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Forsker på lønnsfastsettelse, pengeog finanspolitikk, makroøkonomi, arbeidsmarked og forhandlinger. Han har

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Så hva er affiliate markedsføring?

Så hva er affiliate markedsføring? Så hva er affiliate markedsføring? Affiliate markedsføring er en internettbasert markedsføring hvor Altshop belønner deg for hver kunde som du rekrutterer til Altshop. Vi vil ta godt hånd om dem for deg

Detaljer

Europakommisjonens vinterprognoser 2015

Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske

Detaljer

Kjære lesere! Norges Bank inngår kreditt-avtale med Federal Reserve

Kjære lesere! Norges Bank inngår kreditt-avtale med Federal Reserve Kjære lesere! Vi ber dere innstendig om å ta del i de videodokumentarene vi her har lagt ut, og som belyser hva vi er vitne til i dag, nemlig et økonomisk «krakk» som ligger an til å bli verre enn «krakket»

Detaljer

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen.

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen. Kjære alle sammen! Så utrolig flott å være her i Drammen og feire denne store dagen sammen med dere. 1. mai er vår dag. Vår kampdag. Jeg vil begynne med et ønske jeg har. Et ønske som jeg vil dele med

Detaljer

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO 1. Litt om hvorfor vi fikk ØMU 2. Hva man forventet 3. Bedriftsøkonomiske erfaringer 4. Samfunnsøkonomiske

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Gjeldskrisen i Europa

Gjeldskrisen i Europa Gjeldskrisen i Europa Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig pedagogisk dag, Uio 1. november Problemer i Europa Statsgjeldskrise for land uten egen sentralbank Lavkonjunktur

Detaljer

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011

Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Oslo misjonskirke Betlehem 2010-2011 Sammen om nye historier Menighet er fellesskap av alle mulige slags mennesker samlet rundt Jesus. Og menighet oppstår når våre personlige historier møtes og deles,

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Norsk oljeøkonomi i en verden i endring Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars Ubalanser i verdenshandelen Driftsbalansen. Prosent av verdens BNP. 1,,5 Vestlige økonomier Fremvoksende økonomier

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO

Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO Fra finanskrise til gjeldskrise Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ / h ld / Faglig pedagogisk dag 27. oktober 12.0 Offentlig gjeld og budsjettbalanse Budsje ettbalanse

Detaljer

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36

Skrevet av Johan I. Holm fredag 07. november 2008 14:24 - Sist oppdatert fredag 07. november 2008 14:36 Alt tyder på at Storbritannia ikke blir med i pengeunionen og Euroland, hvor heller ikke Danmark og Sverige befinner seg. Hva burde dette bety for Norge? Å dømme etter mangelen på balansert informasjon

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

EU står overfor en rekke utfordringer som kan påvirke utviklingen i 2013, noen er av politisk og andre av økonomisk karakter.

EU står overfor en rekke utfordringer som kan påvirke utviklingen i 2013, noen er av politisk og andre av økonomisk karakter. Eurokrisen: Utfordringer i 2013 Selv om det er jul vil det være en overdrivelse å si at alt er over. Wolfgang Schäuble, tysk finansminister, Brüssel, desember 2012 Tiltross for motstand, indre stridigheter

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012

Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Reisebrev nr. 3. 26.02.2012 Første uka i alle nye prosjekt er alltid spennende, ny organisasjon, nye folk, nytt sted. Alt skal analyseres og det viktigste av alt, vi må finne vår naturlige plass i systemet

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Spekulanten betaler! Fra finanskrise til finansskatt 0.05 %

Spekulanten betaler! Fra finanskrise til finansskatt 0.05 % Spekulanten betaler! Fra finanskrise til finansskatt 0.05 % innledning 3 Attac ble dannet etter Asiakrisen på slutten av 90-tallet, med mål om å få demokratisk kontroll over finansmarkedene. Attac er en

Detaljer

KRISEN I EUROLAND 1. HISTORIEN OM EURO 2. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 3. NÆRMERE OM HVA GREKERNE SELV KAN GJØRE 4. FELLES FINANSPOLITIKK?

KRISEN I EUROLAND 1. HISTORIEN OM EURO 2. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 3. NÆRMERE OM HVA GREKERNE SELV KAN GJØRE 4. FELLES FINANSPOLITIKK? KRISEN I EUROLAND 1. HISTORIEN OM EURO 2. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 3. NÆRMERE OM HVA GREKERNE SELV KAN GJØRE 4. FELLES FINANSPOLITIKK? 5. KONSEKVENSER FOR NORGE Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen

Detaljer

SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND

SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND 1. LÅNEKARUSELLEN 2. AMERIKAS HÅNDTERING - GREENSPAN S PUT 3. FRA CLINTON TIL OBAMA 4. EUROPA - HISTORIEN OM EURO 5. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 6. NÆRMERE OM HVA GREKERNE

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs Ved fast valutakurs griper sentralbanken aktivt inn i valutamarkedet med kjøp og salg for å holde den offisielle valutakursen.

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 1

Glenn Ringtved Dreamteam 1 Glenn Ringtved Dreamteam 1 Mot nye mål Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Norges Bank skriver brev

Norges Bank skriver brev Norges Bank skriver brev Månedsbrev 1/2018 NBIM bør ikke investere i unoterte aksjer. Det vil kreve mer ressurser til NBIM og gir større omdømmerisiko. Arne Jon Isachsen Centre for Monetary Economics (CME)

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Opplevelsen av noe ekstra

Opplevelsen av noe ekstra Luxembourg Opplevelsen av noe ekstra Ja, for det er nettopp det vi ønsker å gi deg som kunde i DNB Private Banking Luxembourg. Vi vil by på noe mer, vi vil gi deg noe utover det vanlige. På de neste sidene

Detaljer

Eurokrisen et drama fra virkelighetens verden

Eurokrisen et drama fra virkelighetens verden LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 11/11 Eurokrisen et drama fra virkelighetens verden 1. Sosial tragedie 2. Dramatiske tiltak 3. De verst utsatte 4. Forsøk på løsning

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

EUs tjenestedirektiv. Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten

EUs tjenestedirektiv. Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten EUs tjenestedirektiv Asbjørn Wahl Daglig leder, For velferdsstaten Mest omstridte direktiv Mest omfattende motstand noen gang Bidro til å velte grunnlovs-avstemningen Sterk strid om opprinnelseslandsprinsippet

Detaljer

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

HUMAN-SYNTHESIS human-synthesis.ghost.io

HUMAN-SYNTHESIS human-synthesis.ghost.io ACER er slangens hale. EØS er hodet. HUMAN-SYNTHESIS human-synthesis.ghost.io PUBLISERT I HUMAN-SYNTHESIS 19 SEP Olav Boye: ACER er slangens hale. EØS er hodet. Det er mot hodet kampen må stå! 19 SEPTEMBER

Detaljer

Innhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG

Innhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG - V E R 1. 2 COACH CAFE 3 P C O A C H R O G E R K V A L Ø Y DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG Velkommen til Coach Cafe ebok. Coach Cafe AS ved 3P coach Roger Kvaløy hjelper mennesker i alle faser i livet. Brenner

Detaljer

Gjeldskrisen myter og reelle problemer

Gjeldskrisen myter og reelle problemer Gjeldskrisen myter og reelle problemer Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Krise og fordeling 19. januar 2012 Noen myter om gjeldskrisen Eurosamarbeidet vanskelig fordi

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger Side 1 av 10 Tekst og filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 20. november 2003 Forteller oss noe nytt om ord eller setninger er navnet på en rekke småord i språket som forteller oss noe om

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

Arbeidslivets svar på RFSU Beskytter deg! www.fellesforbundet.no

Arbeidslivets svar på RFSU Beskytter deg! www.fellesforbundet.no Arbeidslivets svar på RFSU Beskytter deg! www.fellesforbundet.no Vi skal alle dø en gang...... Men i tiden fram til det uunngåelige er det DU som bestemmer hvordan livet ditt skal være! Om du har vært

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

FÅ TING GJORT MED OUTLOOK

FÅ TING GJORT MED OUTLOOK FÅ TING GJORT SAMMENDRAG Hvor mye ville din bedrift tjent hvis alle de ansatte fikk 2-10 timer ekstra hver uke? Basert på David Allen sine GTDprinsipper vil Outlook og hverdagen oppleves helt annerledes

Detaljer

Gode råd om ungdom og alkohol til deg som er tenåringsforelder

Gode råd om ungdom og alkohol til deg som er tenåringsforelder Gode råd om ungdom og alkohol til deg som er tenåringsforelder Oslo 2017 Utgiver: Blå Kors Norge Trykkeri: BK Grafisk Opplag: 100 000 Design: Torill Stranger 3 DERFOR BØR DU SNAKKE MED TENÅRINGEN DIN OM

Detaljer

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway ZA5439 Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway FLASH 283 ENTREPRENEURSHIP D1. Kjønn [IKKE SPØR MARKER RIKTIG ALTERNATIV] Mann... 1 Kvinne...

Detaljer

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN. Velkommen til SV TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER. Stavanger SV

TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN. Velkommen til SV TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER. Stavanger SV TA KAMPEN FOR ET VARMT SAMFUNN Velkommen til SV TA KAMPEN FOR ET VARMT STAVANGER Ta kampen Valgprogram for et varmt 2015-2019 samfunn Stavanger SV Velkommen til Sosialistisk Venstreparti Som medlem i SV

Detaljer

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ 20. januar Rentekutt til tross for gamle planer Riksbanken: renteprognose

Detaljer

Virkemidlene virker de?

Virkemidlene virker de? Virkemidlene virker de? Sentrale føringer vs. lokal handlefrihet Torstein Dahle er siviløkonom, høgskolelektor og en markant politiker i partiet Rødt. Han sitter i kommunestyret i Bergen, og høster stor

Detaljer

Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor

Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo Servicetelefon: 815 58 100 Sentralbord: 21 01 36 00 Telefaks: 21

Detaljer