Saksframlegg. Sammendrag SØKNAD OM LÅNEGARANTI - ØYANE SYKEHJEM STAVANGER KOMMUNE. Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Transkript

1 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO EBT-14/ / Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap Stavanger bystyre / SØKNAD OM LÅNEGARANTI - ØYANE SYKEHJEM Forslag til vedtak: Søknad fra stiftelsen Øyane sykehjem om lånegaranti på kr 6 mill. avslås. Sammendrag Stavanger kommune har mottatt søknad om lånegaranti på kr 6 mill. fra stiftelsen Øyane sykehjem. Øyane har i de senere årene hatt økonomiske vansker og ifølge sykehjemmets revisor behøver sykehjemmet akutt økonomisk hjelp for å dekke sine løpende utgifter i de kommende måneder. Stiftelsen for Øyane sykehjem har søkt Stavanger kommune om garanti for låneopptak. Usikkerhet rundt Øyanes betjeningsevne og risiko for mislighold av lånet gjør at rådmannen anbefaler å avslå garantisøknaden. Dersom Stavanger kommune avslår søknaden om lånegaranti er det overveiende sannsynlig at Øyane vil måtte avslutte virksomheten etter noen få måneder dersom stiftelsen ikke får tilført kapital for å bedre likviditeten på annen måte. For å avhjelpe den løpende likviditetsutfordringen kan det være et avgrenset og midlertidig tiltak å gi løpende forskudd på ABItilskuddet (måned for måned). Dette vil gi stiftelsen et midlertidig pusterom til å gjennomføre og forbedre omstillingsplanen og vil samtidig gi kommunen mulighet til å gjøre en nærmere vurdering av stiftelsens gjennomføring av omstillingene og om det eventuelt er forsvarlig å gi lånegaranti på et senere tidspunkt. 1

2 SØKNAD OM LÅNEGARANTI - ØYANE SYKEHJEM Bakgrunn for saken Stiftelsen Øyane sykehjem (heretter Øyane) er en privat ideell organisasjon som har driftsavtale med Stavanger kommune om leveranse av 58 sykehjemsplasser og 13 dagsenterplasser. Øyanes totale driftsinntekter består av tilskudd fra Stavanger kommune. Stiftelsen har i de senere årene hatt økonomiske vansker og kommunen har på dette grunnlag mottatt søknad om lånegaranti på kr 6 mill. Øyane har i møter med Stavanger kommune lagt frem opplysninger om sykehjemmets økonomiske vansker og dets akutte likviditetsproblem. Likviditetsproblemet anses å være uunngåelig til tross for at styret og lederteamet ved Øyane sykehjem i den senere tid har utarbeidet konkrete tiltaksplaner som skal redusere sykehjemmets utgiftsnivå. Søknad og øvrige dokumenter følger saken som vedlegg. Den økonomiske situasjonen ved Øyane sykehjem Øyane har de senere årene hatt et varig likviditetsproblem. En gjennomgang av sykehjemmets regnskapsdata viser at sykehjemmet siden 2008 (med unntak av 2010) har hatt høyere driftsutgifter enn de totale tilskuddene. Den vedlagte tiltaksplanen tyder på at hovedårsaken til underskuddene de senere årene skyldes at sykehjemmet har hatt høyere bemanning, særlig i administrative stillinger, enn de har hatt budsjettmessig dekning for. Likviditetsproblemet vil, ifølge sykehjemmets revisor, toppe seg i august måned. Dette medfører at sykehjemmet da vil være avhengig av økonomisk bistand for å dekke sine løpende utgifter, deriblant lønnsutgifter. Øyane har ytret ønske om å løse problemene med et lån på kr 6 mill. Kommunen kan i henhold til kommuneloven 50 ikke yte lån til driftsformål. Dermed må låneopptaket skje i privat bank som, ifølge Øyanes bankforbindelse, forutsetter garanti fra kommunen. Det har blitt avholdt flere møter mellom Øyane og kommunen for å finne en løsning på de økonomiske problemene som sykehjemmet har. Etter forespørsel fra Øyane har rådmannen ved to anledninger, en gang i november 2013 og en gang i juni 2014, valgt å forskuttere sykehjemmets inntekter slik at sykehjemmet har hatt nok midler til å dekke sine utgifter. Det gjøres oppmerksom på at Øyane trolig vil behøve et tilskudd til i august måned for å kunne opprettholde driften mens bystyret behandler søknaden om lånegaranti. Tidligere forskudd ble gitt under forutsetning at sykehjemmet utarbeidet en plan for å forbedre sin økonomi. Øyane fikk i tillegg tilbud om økonomisk rådgivning. Rådgivere fra økonomiavdelingen og fagstab Levekår har gjennom dialog med sykehjemmet prøvd å kartlegge potensialet for kostnadsreduksjon. Rådmannen har kun hatt en veiledende rolle og Øyanes ledelse og styret har selv utarbeidet tiltaksplaner for sykehjemmet. Øyane informerer om at sykehjemmet vil klare å redusere sine utgifter med omtrent kr 4,5 mill. fra I møter mellom kommunen og Øyane har det også kommet frem opplysninger om at det forventede underskuddet i 2014 vil være omtrent kr 3 mill. Akkumulert negativ egenkapital vil da ved utgangen av 2014 bli ca. -6,8 mill. Størrelsen på den negative egenkapitalen gjør at forbedring av Øyanes økonomi fremover avhenger av at omstillingsprosessen lykkes og at det ikke oppstår store uforutsigbare endringer i sykehjemmets inntekter og utgifter. Tiltaksplanen, som i hovedsak er en nedbemanningsplan, følger saken som vedlegg. 2

3 Betjeningsevne I søknaden om lånegaranti redegjør Øyane for hvordan nedbetalingen av lånet skal gjennomføres. Øyane har, allerede før opptak av dette lånet, et sterkt behov for tilpasning av sitt driftsnivå til den tilskuddsrammen som sykehjemmet er tildelt. Realiseringen av de planlagte omstillingstiltak vil øke Øyanes betjeningsevne av et fremtidig lån. Effekten av sykehjemmets tiltaksplan, dersom den gjennomføres, vil imidlertid først merkes i Øyanes betjeningsevne, slik det er beskrevet i søknaden, er direkte avhengig av vellykket gjennomføring av tiltaksplanen. Endring i sykehjemmets inntekter underveis (aktivitetsbaserte inntekter) kan innebære behov for ytterligere tilpasninger. Det fremgår av søknaden at lånet har en nedbetalingstid på 10 år. Det innebærer at Øyanes årlige utgifter vil øke med minimum kr med den laveste rentesatsen. Dersom Øyane ikke lykkes med gjennomføring av tiltaksplanen vil risikoen for å misligholde lånet være stor. Øyanes totale inntektsgrunnlag består av tilskudd fra Stavanger kommune. Størrelsen på tilskuddet er regulert i driftsavtalen som stiftelsen har inngått med Stavanger kommune om drift av sykehjemmet. Driftsavtalen bygger på prinsippet om likhetsbehandling av kommunale og private ideelle sykehjem. Hoveddelen av inntektene består av ABI-inntekter som er beregnet etter den mengde aktivitet som foregår rundt brukere på sykehjemmet. ABI-inntektene er ment til å dekke lønns- og andre driftsutgifter som er direkte knyttet til pleie på sykehjemmet. Etter et eventuelt låneopptak vil Øyane sykehjem trolig måtte bruke ABI-inntektene til å betjene lånet. Dette vil bety at tilskuddet benyttes til kapitalkostnader istedenfor til pleie til brukere på sykehjemmet Generelt om kommunal garantistillelse Kommunelovens 51 med tilhørende garantiforskrift regulerer bruken av kommunale garantier. Det fremkommer her at det for kommunens del «ikke er lov å stille økonomiske forpliktelser for næringsvirksomhet». Kort sagt omfatter begrepet «næringsvirksomhet» organisasjoner som opererer i et marked, som har avkastningskrav og som har eiere som kan hente utbytte. Begrepet omfatter ikke frivillige eller ideelle organisasjoner som ikke har et slikt profittmotiv, slik som Øyane sykehjem. Selve garantivedtaket er etter kommuneloven 51 tillagt bystyret. Når kommunen stiller garantier over kr skal departementet ved fylkesmannen gi sin godkjenning. Dette gjøres ved at vedtaket om å stille garanti, sammen med opplysninger og organisasjonen/ prosjektet det stilles garanti for sendes inn for formell godkjenning. I praksis vil begrepet garanti omfatte både simpel garanti og selvskyldnergaranti. Simpel garanti innebærer at kreditor ved et eventuelt mislighold må søke dekning hos skyldneren, garantistens ansvar begrenses da til det som ikke kan drives inn her. Selvskyldnergaranti innebærer at kreditor kan gå direkte på garantisten. Selv om risikoen kan fremstå høyere er oppsiden at selvskyldnergaranti gir vesentlig bedre lånevilkår. Dette fordi lån med slike garantier risikovektes på lik linje med lån direkte til kommunen, noe som gir opptil 1 % bedre rentemargin enn en simpel garanti. Øyanes bankforbindelse oppgir at lånet forutsetter selvskyldnergaranti fra Stavanger kommune. Banken informerer videre at det vil også være mulig å innvilge lånet med simpel garanti fra Stavanger kommunen, men da vil låntaker få dårligere lånebetingelser. 3

4 Vurdering Stiftelsen har gjort en solid innsats for å håndtere de økonomiske utfordringene, men det er likevel på det rene at Øyane ikke er i stand til å fortsette driften over tid uten å få tilført kapital. Rådmannen ser følgende aktuelle alternativer: 1. Stavanger kommune avslår søknad om lånegaranti. 2. Stavanger kommune yter simpel lånegaranti slik at stiftelsen kan ta opp lån 3. Stavanger kommune kjøper eiendommen Dersom Stavanger kommune avslår søknaden om lånegaranti er det overveiende sannsynlig at Øyane vil måtte avslutte virksomheten etter noen få måneder dersom stiftelsen ikke får tilført kapital for å bedre likviditeten på annen måte. For å avhjelpe den løpende likviditetsutfordringen kan det være et avgrenset og midlertidig tiltak å gi løpende forskudd på ABI-tilskuddet (måned for måned). Dette vil gi stiftelsen et midlertidig pusterom til å gjennomføre og forbedre omstillingsplanen og vil samtidig gi kommunen mulighet til å gjøre en nærmere vurdering av stiftelsens gjennomføring av omstillingene og om det er forsvarlig å gi lånegaranti på et senere tidspunkt. En fast avtale om forskudd på tilskudd som løper over lengre tid vil i realiteten være en avtale om å yte kreditt/lån og vil ikke være tillatt etter kommuneloven 50. Etter rådmannens vurdering vil en avgrenset og midlertidig ordning der eventuelt forskudd vurderes løpende og fra måned til måned ikke være i strid med denne bestemmelsen. En eventuell innvilgelse av lånegaranti og påfølgende låneopptak vil kunne gi Øyane tilstrekkelig kapital til å gjennomføre de planlagte omstillingene. På sikt vil driftskostnadene da kunne bli redusert i et slikt omfang at det blir balanse mellom inntekter og utgifter. Det er imidlertid betydelig usikkerhet knyttet til om omstillingene kan gjennomføres raskt nok i praksis. Rådmannen vurderer situasjonen som såpass alvorlig at det er klar risiko for at en eventuell garanti vil kunne bli krevd innfridd og kommunen bør derfor bør ved en eventuell garanti begrense denne til en simpel lånegaranti. Dersom det ytes simpel lånegaranti vil den reelle tapsrisikoen for kommunen være avhengig av hvor mye av lånet som kan dekkes inn gjennom verdiene i stiftelsen. Ved mislighold av lånet vil hele lånet forfalle til betaling og kommunen må da dekke det beløpet Øyane ikke klarer å betale til banken. Dermed kan tapet bli inntil kr 6 mill. pluss påløpte renter. Den økonomiske risikoen kan reduseres noe dersom garantien utstedes med pant i eiendommen, men en slik løsning har begrenset verdi for kommunen da pantet ikke kan realiseres/selges. Dersom det gjennomføres låneopptak vil Øyane måtte bruke deler av sine tilskudd til å nedbetale lånet. Hoveddelen av tilskuddet er aktivitetsbaserte, såkalte ABI-inntekter mens en liten del består av avkastningsinntekter fra utleie av bygget. ABI-inntektene er beregnet med utgangspunkt i antall brukere på sykehjemmet, og det pleiebehovet den enkelte bruker har. ABI-inntektene skal dekke lønn og driftsutgifter som er direkte knyttet til pleie på sykehjemmet. ABI-modellen er utformet på en slik måte at sykehjemmet skal kunne gi faglig forsvarlige tjenester til de brukerne de til enhver tid har ansvar for. Ettersom ABI-inntektene er avhengig av hvor omfattende pleiebehov brukerne har, vil de kunne variere noe over tid. Etter et eventuelt låneopptak vil Øyane sykehjem trolig i lang tid framover måtte bruke noe av ABI-inntektene til å betjene lånet. Dette vil bety at tilskuddet benyttes til kapitalkostnader istedenfor til pleie til brukere på sykehjemmet. I praksis innebærer dette at sykehjemmet må bruke mindre ressurser på å gi brukerne nødvendig pleie og omsorg, enn det kommunen har beregnet at de trenger. Dette kommer i tillegg til at sykehjemmet må gjennomføre en nedbemanning for å bringe løpende driftsutgiftene ned på nivå med inntektene. Stavanger kommune 4

5 er ansvarlig for å sikre brukerne nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Rådmannen ser med bekymring på en løsning hvor sykehjemmet bruker mindre ressurser på å gi brukerne nødvendig pleie og omsorg enn det som vil være det generelle omfanget av tjenester ved de andre sykehjemmene i byen. Et siste alternativ kan være at Stavanger kommune kjøper eiendommen av stiftelsen. Dette alternativet har så langt ikke vært drøftet med Stiftelsen. Ved et eventuelt salg av bygget kan Stiftelsen skaffe seg nødvendig likviditet til drift av sykehjemmet samtidig som tapsrisikoen for kommunen reduseres. Kommunens gevinst ved et eventuelt kjøp vil være begrenset og kapitalkostnadene vil trolig overstige kostnadene i dagens leieavtale. Gevinstene begrenser seg dermed til at kommunen gjennom et eventuelt kjøp kan sikre kommunen mulighet for å disponere eiendommen til sykehjemsdrift eller andre offentlige formål også etter leieavtalens utløp I tillegg vil et kjøp kunne være fordelaktig med hensyn til de avtaleforhold som skal etableres i forbindelse med kommunens planlagte utbygging av en ny fløy ved sykehjemmet. Gevinstene ved et eventuelt kjøp er begrenset og kommunens økonomiske situasjon tilsier at rådmannen ikke kan anbefale dette alternativet. Konklusjon Omstillingsprosessen er godt i gang men det er knyttet usikkerhet til om endringen både vil kunne opprettholde et godt tjenestetilbud samtidig som det skal frigjøres midler til betjening av lån. Dette gjør at det foreligger stor risiko for at garantien kan bli krevd innfridd. I lys av at stiftelsens betjeningsevne er usikker anbefaler rådmannen å avslå garantisøknaden. Rådmannen vil fremover som en avgrenset og midlertidig ordning fortløpende vurdere stiftelsens økonomiske tilstand og muligheten for forskuttering av sykehjemmets inntekter mens stiftelsen gjennomfører og forbedrer omstillingsplanen. Det er viktig at det gjennomføres tiltak som sikrer stabil og bærekraftig drift over tid. Med utgangspunkt i stiftelsens anstrengte økonomiske situasjon mener rådmannen at Stiftelsen bør utrede og vurdere alternative driftsformer av sykehjemmet Forslag til vedtak Søknad fra stiftelsen Øyane sykehjem om lånegaranti på kr 6 mill. avslås. Inger Østensjø rådmann Kristine C. Hernes økonomidirektør Eman Bourdbar Taclami saksbehandler 5

6 Vedlegg: Vedlegg 1: Søknad om lånegaranti- Øyane sykehjem Vedlegg2: Nedbemanningsplan- Øyane sykehjem Vedlegg 3: Nedbemanningsplan, detlajer- Øyane sykehjem Vedlegg 4: Søknad om forskuddsbetaling av ABI-inntekter Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 6