Utfordringer for Human- Etisk Forbund i Oslo INNSTILLING FRA STRATEGIUTVALGET

Transkript

1 Utfordringer for Human- Etisk Forbund i Oslo INNSTILLING FRA STRATEGIUTVALGET

2 Utfordringer for Human-Etisk Forbund i Oslo Innstilling fra strategiutvalget Utgitt: Human-Etisk Forbund Oslo fylkeslag St. Olavs gate Oslo oslo@human.no FB: Human-Etisk Forbund, Oslo Digital utgave:

3 Human-Etisk Forbund står overfor store utfordringer i årene som kommer, ikke minst med å utvikle det humanistiske livssynet og en humanistisk livssynspolitikk i et mangfoldig Norge. For fylkeslaget i hovedstaden innebærer dette særlige utfordringer. Strategiutvalget til Oslo fylkeslag leverer en innstilling med en rekke konkrete forslag til tiltak og aktiviteter som kan bidra til å finne gode svar på utfordringene. Innstillingen omfatter også forslag til prioriteringer av de ulike aktivitetene. Utfordringer for Human-Etisk Forbund i Oslo Innstilling fra strategiutvalget 3

4 Innhold 1. Om utvalget og prosessen Mandat... 6 Referanser... 6 Utvalgets medlemmer Arbeidsmåter Tilbakeblikk og nåsituasjon Fylkeslagets prioriterte oppgaver per i dag Vurderinger og forslag... 9 Mandatets spørsmål... 9 Utdypinger Organisasjon Sammenslåing samarbeid Ansvar og mandater Beredskapsplaner Frivillighet Frivillighet vs. honorering Hvordan rekruttere og beholde frivillige? Rekruttering Medlemstilbud og aktiviteter Humanus Nettsidene Foredrag og kurs Regionale seminarer Sosiale aktiviteter Skolering Humanistisk kveldsskole Motoffensiv for ungdom HUM-koret Kunst og kultur Humanisme og kultur Et humanistisk kulturutvalg Humanistisk kulturpris Utvikling av revy eller lignende Utfordringer for Human-Etisk Forbund i Oslo Innstilling fra strategiutvalget

5 3.6 Seremoniene Seremonileverandør Seremonistedet Estetikk og opplæring Livssynspolitikk Skolegudstjenester Livssynsfrihet Livssynslikestilling Hovedstadsutfordringer Dialog med andre livssynssamfunn Menneskerettigheter Omskjæring Religionsfrihetens grenser Livssynsutvikling Samarbeid med Humanist forlag Religionskritikk og skeptisisme Eutanasi Etikk i et generasjonsperspektiv Global etikk Bioetikk Surrogati Andre problemstillinger Internasjonale saker HAMU Internasjonalt samarbeid Forslag til prioriteringer for Oslo Fylkeslag Tidsrammer Ressursbruk Høy prioritet Middels prioritet Lav prioritet Utfordringer for Human-Etisk Forbund i Oslo Innstilling fra strategiutvalget 5

6 1. Om utvalget og prosessen 1.1 Mandat I møte 11. april 2011 nedsatte fylkesstyret i Oslo fylkeslag av Human-Etisk Forbund et strategiutvalg. Det fikk følgende mandat: Human-Etisk Forbund (HEF), Oslo fylkeslag, har nedsatt et strategiutvalg. Noe av bakgrunnen er at det norske samfunnet de siste tiårene har gjennomgått store forandringer, ikke minst hva gjelder religiøst og kulturelt mangfold. Internasjonal humanisme, miljø- og solidaritetsarbeid har også en mer fremtredende plass i samfunnsdebatten nå enn før. Utvalget skal foreta en gjennomgang av Oslo fylkeslags arbeidsoppgaver, og gi konkrete anbefalinger om oppgaver og rolleforståelse i morgendagens samfunn. Rammen for arbeidet er ca. 1 år, og skal avsluttes med en rapport. Utvalget skal vurdere hvordan fylkeslaget kan jobbe til beste for forbundet og dets realisering av overordnede målsettinger. Følgende spørsmål legges til grunn: 1) Hvilke aktiviteter er Oslo fylkeslag forpliktet til å gjennomføre? 2) Hvilket handlingsrom har fylkeslaget for nye oppgaver og aktiviteter? 3) Hvilke særlige utfordringer står Oslos fylkeslag overfor som fylkeslag i hovedstaden? 4) Hva er det i tiden som krever nye svar fra fylkeslagets side? 5) Hva vil være oppgaver for fylkeslaget og hva tilligger sentralorganisasjonen? Referanser Regjeringens mandat for utredning av tros- og livssynspolitikk. Vedtekter for Human-Etisk Forbund, herunder fellesvedtekter for fylkeslag. Human-Etisk Forbund - prinsipprogram og arbeidsprogram Human-Etisk Forbund plan for gjennomføring av arbeidsprogram Norsk humanistmanifest Inkluderingsutvalgets rapport av (NOU 2011:14). Utvalget skal rådføre seg med Human- Etisk Forbunds sentrale organisasjon og egne medlemmer. Utvalget bør også innhente råd fra andre relevante organisasjoner. Utvalgets medlemmer Lars-Petter Helgestad, utvalgsleder Mette Løvvig Nordhus, leder i fylkesstyret i Oslo Christian Grorud, nestleder i fylkesstyret i Oslo Sylo Taraku Lars Gule Ingrid Eide Carolyn Midsem Inger Marie Helle, kontorleder i Oslo fylkeslag, er utvalgets sekretær. 6 Utfordringer for Human-Etisk Forbund i Oslo Innstilling fra strategiutvalget

7 1.2 Arbeidsmåter Utvalget har ønsket at arbeidet skal være åpent og informerende. På fylkeslagets nettsider har det vært lagt ut informasjon og invitasjon til innspill. Det har imidlertid kommet få slike. Utvalget begynte sitt arbeid 26. mai 2011 og har hatt 14 møter. Utvalget har videre hatt samtaler med Tom Hedalen og Robert Rustad fra Hovedstyret, Hege Winje, Yngvild Kvaale og Bente Sandvig fra administrasjonen, Trond S. Skarpeteig fra administrasjonen i Akershus fylkeslag, Roar Johnsen fra IHEU og Rowena B. Teodocio fra Oslo kommunes Enhet for mangfold og integrering (EMI). Utvalget har i sine møter gått inn i mandatets spørsmål og analysert dagens situasjon, dens utfordringer og mulige svar på disse utfordringene. Vi har i denne innstillingen likevel ikke gjengitt disse analysene, utredningene og alle begrunnelsene for de tiltak og forslag som framlegges. Det ville gitt en svært omfattende utredning. Utvalget har villet presentere et dokument som det er overkommelig å lese og som derfor kan brukes i Oslo fylkeslags arbeid på en konkret måte. Denne innstillingen er derfor konsentrert om selve forslagene. Vi mener likevel at en del av begrunnelsen for de ulike tiltakene vil være lett å forstå. * * * Uvalget legger med dette fram sin innstilling. Oslo, 1. mars 2013 Lars-Petter Helgestad utvalgsleder Utfordringer for Human-Etisk Forbund i Oslo Innstilling fra strategiutvalget 7

8 2. Tilbakeblikk og nåsituasjon Human-Etisk Forbunds prinsipprogram, arbeidsprogram og vedtekter har dannet den formelle rammen for strategiutvalgets arbeid. Formålsparagrafen lyder: «Human- Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet vil arbeide for å videreutvikle humanismen og bidra til at mennesker kan praktisere sitt humanistiske livssyn.» Som interesseorganisasjon og livssynssamfunn jobber forbundet med livssynsfrihet (inkludert retten til frihet fra religion og livssyn) og livssynslikestilling (stat/kirke, skole/barnehage, omsorg og livssyn), og med menneskerettigheter og internasjonalt arbeid. Som seremonileverandør har forbundet som mål at alle som ønsker det skal få tilbud om humanistiske, verdige og høytidelige seremonier fra vugge til grav. Utvalget har forholdt seg til det stadig tilbakevendende tema om hva som er HEFs kjerneområde. Mange framholder at forbundet ikke er, eller kan være, alle gode sakers forbund. Strategiutvalget har ikke latt dette være en unødvendig begrensing, men har drøftet ulike utfordringer og behovet for en større tydelighet tidvis også aktivisme på flere områder. Utvalget har også tatt hensyn til de rammer Oslo fylkeslag har, økonomisk og menneskelig (jf. avsnitt 2.1). 2.1 Fylkeslagets prioriterte oppgaver per i dag Oslo fylkeslag i 2012 Antall medlemmer pr : Antall navnebarn: 667 Antall konfirmanter: 1146 Antall vigsler: 88 Antall gravferder: 152 Driftskostnader (ekskl. lønn til ansatte): ,- Antall ansatte: 4 ½ stilling Antall utvalg og komiteer: 14 herav 6 felles med Akershus fylkeslag Antall tillitsvalgte og andre frivillige i utvalg og komiteer: 58 herav 9 fra Akershus fylkeslag Oversikt over aktiviteter Seremonier Informasjonsvirksomhet via medlemsbladet Humanus og nettsider Temakvelder, kurs, seminarerherunder Motoffensiv Skolebesøk Omsorgsarbeid Aksjoner - HAMU Senior kulturaktiviteter HUM-koret Sosiale arrangementer Det håndteres også et betydelig antall publikumshenvendelser, ofte knyttet til forespørsler om seremoniene. 8 Utfordringer for Human-Etisk Forbund i Oslo Innstilling fra strategiutvalget

9 3. Vurderinger og forslag I det følgende besvares mandatets spørsmål som utgangspunkt for strategiutvalgets videre vurderinger og anbefalinger. Mandatets spørsmål 1) Hvilke aktiviteter er Oslo fylkeslag forpliktet til å gjennomføre? En del av fylkeslagets oppgaver er «obligatoriske» som følge av overordnede vedtak, etablert praksis og publikums forventninger. Dette gjelder i særlig grad seremoniene, som framstår som den viktigste aktiviteten idet etterspørselen etter disse tjenestene er stor. En del etablerte aktiviteter gjennomføres i tråd med prinsipp- og arbeidsprogrammer. I prinsippet er det likevel ikke slik at aktiviteter ikke kan avvikles eller omprioriteres kraftig. Likevel vil ikke utvalget anbefale at noen av de sentrale oppgavene skal avvikles. 2) Hvilket handlingsrom har fylkeslaget for nye oppgaver og aktiviteter? Handlingsrommet bestemmes av de økonomiske og menneskelige ressursene som foreligger til en hver tid. Disse er kort beskrevet i avsnitt 2.1. Utvalget anbefaler å se på denne ressursbruken i lys av de prioriteringer utvalget legger fram (jf. avsnitt 4). Utvalget mener det er mulig å utvide handlingsrommet gjennom visse effektiviseringstiltak. De fleste av tiltakene som foreslås kan likevel gjennomføres innenfor eksisterende rammer gjennom god planlegging og fornuftig prioritering. 3) Hvilke særlige utfordringer står Oslos fylkeslag overfor som fylkeslag i hovedstaden? Det er særlig hovedstadens store mangfold livssynsmessig og kulturelt som utgjør den største, men også mest positive utfordringen fylkeslaget står overfor. Dette gjør det nødvendig med en tettere dialog med andre tros- og livssynsorganisasjoner om felles problemstillinger og felles henvendelser til myndighetene. Fylkeslagets aktiviteter skal også konkurrere med mange andre tilbud om frivillighet. Her ligger det også særlige utfordringer i å skulle rekruttere frivillige og holde på dem. Men også rekken av andre tilbud ikke minst innenfor kulturområdet og en foredragsvirksomhet i byen utgjør en betydelig konkurranse om oppmerksomheten. Dette innebærer særlige utfordringer i forhold til profilering, informasjon og markedsføring av tilbud og de viktige sakene fylkeslaget skal arbeide med. 4) Hva er det i tiden som krever nye svar fra fylkeslagets side? Strategiutvalget mener det særlig er den flerkulturelle virkeligheten i hovedstaden som krever nytenkning i fylkeslaget. Denne situasjonen fordrer nytenkning med tanke på rekruttering av medlemmer og tillitsvalgte, ikke minst for å øke den flerkulturelle kompetansen i fylkeslaget. Videre har det livssynsmessige, kulturelle og etniske mangfoldet i hovedstaden gjort rasismen til en påtrengende utfordring. Vi har også sett at antisemittismen har fått utvikle seg i en del miljøer. Samtidig har islamismen vokst fram som en ny og totalitær ideologi og bevegelse i Norge, med et tyngdepunkt i hovedstaden. Alle disse forhold gjør relevansen av de humanistiske verdiene mer aktuelle. Også internasjonale spørsmål, ikke minst knyttet til global etikk, etikk i et generasjonsperspektiv og internasjonal solidaritet er aktuelle spørsmål for Oslo Utfordringer for Human-Etisk Forbund i Oslo Innstilling fra strategiutvalget 9

10 fylkeslag. Utvalget mener fylkeslaget bør vurdere hvordan man forholder seg til slike spørsmål, ikke minst hva fylkeslaget kan bidra med når det gjelder markering av livssynsspørsmål og livssynsutvikling på dette feltet generelt og opp mot det internasjonale området spesielt. Videre er det kompliserende for arbeidet for livssynslikestilling at det nå er etablert en forestilling om at stat og kirke er skilt. Dette kan gjøre det vanskelig å nå fram i kampen mot statskirkelige privilegier, som skolegudstjenester, kirkelig monopol ved minnehøytideligheter og lignende. På det organisatoriske området tilsier kravene til rasjonalisering og effektivisering, samt det allerede godt utviklede samarbeidet med Akershus fylkeslag, at en sammenslåing bør vurderes. 5) Hva vil være oppgaver for fylkeslaget og hva tilligger sentralorganisasjonen? Det er overraskende mye fylkeslaget kan ta tak i å gjøre, innenfor rammene av foreliggende overordnede plandokumenter prinsipp- og arbeidsprogram, uten at dette representerer noe brudd med en fornuftig arbeidsdeling mellom fylkeslag og sentralorganisasjon. De oppgavene, tiltakene og aktivitetene strategiutvalget presenterer i det følgende, er slike oppgaver som fylkeslaget kan/bør gjøre. Dermed representerer strategiutvalgets forslag en implisitt grenseoppgang i forhold til hovedkontoret. Utvalget anbefaler likevel at det gjennomføres en god dialog med hovedkontoret i arbeidet med de foreliggende forslagene. Utdypinger Arbeidet med seremoniene er fylkeslagets største oppgave (jf. avsnitt 3.6). Dette vil også fortsette å være en viktig oppgave i tiden framover. Således vil betydelige ressurser være knyttet til dette feltet. Som oversikten over dagens situasjon viser (jf. avsnitt 2.1), har fylkeslaget også aktiviteter på en rekke andre felter. Strategiutvalget presenterer i det følgende en del vurderinger og forslag knyttet til de ulike områdene. Noen av forslagene innebærer visse endringer i prioriteringer, men mange av dem handler om å utnytte det potensialet som ligger i fylkeslagets medlemmer på en bedre måte. Det handler om å utvikle og utnytte frivilligheten bedre (jf. avsnitt 3.2). Veiledende for utvalget har vært spørsmålene: Hva skal Oslo fylkeslag drive med i framtiden og hva kan fylkeslaget unnlate å arbeide med? Dette handler også om hva som kan gjøres annerledes og hvordan de ulike aktivitetene kan profileres for å oppnå viktige effekter: Informere om det humanistiske livssynet, rekruttere medlemmer og frivillige, bidra til utvikling av det humanistiske livssynet og få gjennomslag for sentrale saker i en humanistisk livssynspolitikk. På det livssynspolitiske området er det ikke det nasjonale feltet som er fylkeslagets fokus, men det fylkeskommunale. Utvalget mener det er et betydelig potensial for en mer aktiv holdning overfor Oslo kommune (se avsnitt 3.7), eventuelt også Akershus fylke i samarbeid med Akershus fylkeslag (jf. både avsnitt 3.1 og 3.7). På en rekke områder kan også fylkeslaget, i lys av de relativt store ressursene fylkeslaget har både økonomisk og 10 Utfordringer for Human-Etisk Forbund i Oslo Innstilling fra strategiutvalget

11 menneskelig, videreføre og/eller initiere tiltak og utredninger innenfor rammene av forbundets prinsipp- og arbeidsprogrammer. Eksempler på dette som utvalget har fokusert på, er etikk i et generasjonsperspektiv, bioetikk, surrogati, omskjæring av gutter og konfrontasjon av ekstremisme på Internett. 3.1 Organisasjon Hovedstyret har igangsatt et utvalgsarbeid (Organisasjonsutvalget) om organisatoriske forhold på alle nivå i Human-Etisk Forbund. Strategiutvalget har derfor ikke brukt mye tid på organisasjonsspørsmålet. Om ressursbruk og behovet for en oversikt over ansatte, frivillige og tillitsvalgte i Oslo fylkeslag, se avsnitt 4. Sammenslåing samarbeid Utvalget har merket seg et omfattende samarbeid mellom Akershus og Oslo fylkeslag. De to fylkeslagene er formelt og strukturelt atskilte, men har fellesutvalg på følgende områder: Omsorg Vigsel Gravferd Regionale seminar Temakvelder i Humanismens Hus Fylkesbladet Humanus Videre samarbeider disse fylkeslagene blant annet om å arrangere konfirmasjonsleirer. I lys av det allerede omfattende samarbeidet, den rasjonaliseringsgevinst som kan ligge i at to separate, men samlokaliserte administrasjoner blir slått sammen, og de øvrige gevinster som kan ligge i en sammenslåing av Oslo og Akershus, mener utvalget at det bør startes et utredningsarbeid for å avklare om en slik sammenslåing kan og bør gjennomføres. Uansett om de to fylkeslagene blir slått sammen eller ikke, vil det være hensiktsmessig å utvide samarbeidet ytterligere. I dag har de to fylkeslagene separate nettsider, og mye informasjon legges ut dobbelt. Det kan ikke være nødvendig. Gjennom felles sider, kan en person enklere oppdatere innholdet på sidene. I dag har Oslo fylkeslag en ansatt som blant annet har ansvaret for å betjene telefonen. I Akershus fylkeslag har de ansatte telefonvakt på omgang. Et felles sentralbord for Oslo og Akershus bør utredes. De aller fleste, om ikke alle aktiviteter og utvalg initiert av Oslo fylkeslag kan sies å være relevante for Akershus fylkeslag. Om ikke en formell sammenslåing er aktuelt, må de to fylkeslagene fortsette å vurdere nytten av et samarbeid, helst på et mer omfattende grunnlag enn fra sak til sak. Det må selvsagt tas hensyn til at selv om Oslo er sentrum også i Akershus, er det fornuftig med aktivitet flere steder. Ansvar og mandater Sentralt i all god organisasjonskultur er erkjennelse av roller og ansvar hos de ansatte, tillitsvalgte og andre frivillige. Det er derfor behov for en systematisk skolering og oppdatering av tillitsvalgte (og ansatte) for å sikre riktig plassering av ansvar og etablere en tydelig rolleforståelse hos alle parter. Jo klarere Utfordringer for Human-Etisk Forbund i Oslo Innstilling fra strategiutvalget 11

12 rolleforståelsen er, jo mindre spenning mellom de ulike nivåene. Utvalget mener dette tilsier både utarbeiding og bruk av ansvarsdokumenter og organisasjonsskolering av tillitsvalgte. En viktig måte å avklare ansvar på, vil være å utarbeide gode mandater for fylkeslagets ulike utvalg. Strategiutvalget mener dette må være en selvfølge ved opprettelse av nye utvalg, men det er trolig også behov for en gjennomgang av eksisterende utvalgs mandater og å etablere mandater der hvor slike ikke finnes. Mandatene bør også være tilgjengelige på fylkeslagets nettsider. Det vil gjøre det mulig for de som blir forespurt om å sitte i utvalg, å orientere seg om hva som forventes. Dessuten vil en slik tilgjengelighet gjøre det mulig for medlemmer å gjøre mer målrettede henvendelser til rette vedkommende når man har forespørsler. Beredskapsplaner I denne sammenheng vil ikke strategiutvalget fokusere primært på det generelle krise- og omsorgsarbeidet i Human-Etisk Forbund. Utvalget mener imidlertid Oslo fylkeslag bør vurdere i hvilken grad det er aktuelt å videreutvikle sitt krise- og omsorgsarbeid i lys av sentrale vedtak på dette området. Utvalget mener at beredskap også må forstås mer konkret: Hvordan forholder Oslo fylkeslag seg til en krise som rammer nasjonen som helhet, som i forbindelse med tsunamien julen 2004 eller terrorangrepet 22. juli 2011? Det kan også skje ulykker eller kriser som rammer fylkeslaget mer spesifikt, som for eksempel ved at konfirmanter dør eller skades. Nettopp fordi fylkeslaget er stort og har en mangfoldig aktivitet, er muligheten for slike kriser til stede. De eksisterende planene må revideres for å håndtere slike situasjoner. Det er viktig at tillitsvalgte også er informert om slike planer og sine roller i tilfelle kriser. Utvalget vil derfor også forslå at det gjennomføres beredskapsøvelser med jevne mellomrom som omfatter de relevante tillitsvalgte. 3.2 Frivillighet Det er fortsatt stor oppslutning om frivilligheten i Norge og vårt land ligger på verdenstoppen i frivillig innsats. 48 % deltar, noe som kan omregnes til årsverk. Men bare 7 % er aktive i politiske og andre interesseorganisasjoner. Hele 51 % legger sin innsats inn i kultur- og fritidsorganisasjoner. Vi ser blant annet at foreldre er langt mer aktive i barnas fritidsaktiviteter enn tidligere. Trenden er at store ideologiske folkebevegelser stagnerer og går tilbake, samtidig som lokale organisasjoner vinner terreng. Det synes med andre ord å være en bevegelse fra solidaritet med verden rundt oss, til organisert individualisme: Vi er mer opptatt av de nære ting, lokalmiljøet og egne interesser. Dette synes også å ramme Human-Etisk Forbund. Men til tross for «tidsklemma» er frivilligheten altså der! Spørsmålet er hvordan vi kan fange den opp. Verdispørsmål og identitet er markører i den organiserte individualismen. Her har HEF sannsynligvis et potensial som 12 Utfordringer for Human-Etisk Forbund i Oslo Innstilling fra strategiutvalget

13 verdileverandør. Hvilke verdisaker har vi som for eksempel kan nå frem til søkende ungdom? Dette hører med til det som belyses i de følgende avsnittene i denne utredningen. I dette avsnittet vil vi derfor fokusere på hvordan vi kan rekruttere blant medlemmene til frivillig innsats og ikke minst holde på de frivillige vi klarer å rekruttere. Frivillighet vs. honorering Det er viktig å drøfte forholdet mellom frivillighet og «profesjonalitet», dvs. i hvilken grad oppgaver skal løses av ansatte i forbundet. Vi ser allerede en forskyvning fra frivillighet til profesjonalitet i HEF, ikke minst gjennom honorering av kursledere. Det er viktig at fylkeslaget og fylkesstyret har en bevisst holdning til denne utviklingen og styrer den. Utvalget mener Oslo fylkeslag må rette mer oppmerksomhet mot organisasjonsutvikling og organisasjonsbygging, nettopp for å se på frivillighetens plass i fylkeslagets samlede virksomhet. Uansett vil det være relevant for fylkeslaget å bygge ut administrasjonen ved å ansette folk som har som oppgave å rekruttere frivillige, ta seg av dem gjennom igangsetting av aktiviteter og oppfølging. Dette innebærer imidlertid enten reorganisering av oppgaver blant de som alt er ansatt i fylkeslaget eller nytilsetting(er). Dette må derfor vurderes nøye og i samarbeid med hovedkontoret. Utvalget ser ikke bort fra at det kan være hensiktsmessig å utvikle et prøveprosjekt som gir mulighet til å ansette noen for en prøveperiode, finansiert over de sentrale budsjettene i organisasjonen. Et slikt prosjekt bør ses i sammenheng med det organisasjonsutviklingsarbeidet som er igangsatt i hovedadministrasjonen. Uavhengig av en slik profesjonalisering av organisasjonens forhold til de frivillige, vil det være viktig for fylkeslaget å gjøre en nærmere analyse av fylkeslagets medlemsmasse. En slik analyse bør avklare hvilke ulike kompetanser som finnes blant medlemmene og som kan benyttes i større eller mindre grad. For alt frivillig arbeid behøver ikke handle om tillitsvalg eller langsiktig utvalgsarbeid. Det kan dreie seg om kortere oppgaver, knyttet til for eksempel utredninger eller konsulentuttalelser i forbindelse med utredninger, høringsuttalelser eller lignende. Det vil også være interessant å forsøke å kartlegge hvilke interesser ungdommen har. Et slikt spesifikt fokus på mulighetene for å rekruttere unge, bør utvikles i samarbeid med Humanistisk Ungdom. En utvikling i retning profesjonalisering er også kostbar. Det er heller ikke alle oppgaver som er av et slikt omfang at de enkelt kan utføres av tilsatte. Da må i alle fall den tilsatte kunne løse en rekke ulike oppgaver. Fordelen med lønnede verv er imidlertid at vi kan stille krav, krav til kvaliteten på den ytelsen som skal leveres. Dette kan bidra til kvalitetsheving. Det er likevel ikke økonomisk mulig og heller ikke politisk ønskelig med en slik entydig utvikling i retning ansettelser. Dette forhindrer ikke at det vil være nødvendig å utvide bruken av honorering eller delvis avlønning for en rekke oppgaver. Ikke minst fordi en del oppgaver har et slikt omfang og innhold at det er nødvendig å sikre kvalifiserte personer til å utføre dem. Derfor vil honorering være nødvendig i et økende omfang i tiden som kommer. I dag gjelder dette i særlig grad på seremoniområdet, hvor kursledere, vigslere Utfordringer for Human-Etisk Forbund i Oslo Innstilling fra strategiutvalget 13

14 og gravferdstalere får honorarer for sin virksomhet. På dette området er det derfor også viktig at kvalitetskontrollen med det arbeidet som utføres, blir styrket. Hvordan rekruttere og beholde frivillige? Det er likevel klart at store deler av virksomheten skal utføres av frivillige. De frivillige vil bemanne ulike utvalg og forestå ofte sammen med de ansatte oppgaver knyttet til ulike arrangementer. Igjen er det seremoniene som krever mest, men også andre aktiviteter vil ha behov for flere frivillige. Et enkelt tiltak som kan bidra til rekruttering av frivillige, er å sende en forespørsel til nyinnmeldte om de ønsker å bidra som frivillige. Dette vil være en henvendelse på et tidspunkt hvor medlemmet kanskje er mest motivert for å gjøre en innsats. Uansett vil tiltaket være enkelt og ikke særlig kostnadskrevende. Oslo fylkeslag har en stor medlemsmasse og dermed et stort rekrutteringspotensial. I dag rekrutteres de fleste til ulike former for frivillig innsats ved at de kommer fra seremoniarbeidet. Det er imidlertid behov for frivillige med kompetanse innenfor informasjon/kommunikasjon, ideologi, politikk, kultur og flerkultur. Først da kan fylkeslaget nedsette nye utvalg, for eksempel ideologi- og fagutvalg, kulturutvalg, informasjons- og profileringsutvalg. Her er det også nødvendig å finne balansen mellom «tilbud og etterspørsel», for dersom det finnes relevante utvalg med oppgaver som kan interessere noen, vil det også være lettere å rekruttere de rette personene til en frivillig innsats. Utvalget vil imidlertid understreke de fordeler som ligger i å videreutvikle samarbeidet med Akershus fylkeslag på dette feltet, selv om HEF Oslos hovedinteresse naturlig nok vil være hovedstaden og dens bydeler. Utvalget mener med andre ord at noe av det viktigste for å rekruttere frivillige er å ha interessante og utfordrende oppgaver å tilby. Dette vil være det viktigste for å stimulere frivillighet. Men de frivillige skal også stimuleres, ikke minst slik at de vil være frivillige over tid. For både å gjøre det attraktivt å bli frivillig og for å holde på dem, er det behov for tiltak som gir den frivillige noe ut over gleden over å delta i en meningsfull virksomhet. Blant slike tiltak er skolering viktig. Skoleringen vil gi den frivillige et utbytte som også kan brukes i andre sammenhenger, for eksempel ved jobbsøking. Derfor bør skoleringen være systematisk og gjennomføres av kvalifiserte personer som gjør skoleringen meritterende, dvs. noe man vil ha på CVen. I tillegg, men vel så viktig ikke bare for fylkeslaget, men hele organisasjonen, er at skolerte frivillige er en ekstra ressurs i alt organisasjonsarbeid i forbundet. Utvalget vil derfor foreslå at det i samarbeid med profesjonelle aktører utvikles relevante kurstilbud for frivillige i fylkeslaget. Et slikt kurstilbud kan inngå i en mer overordnet skoleringsstrategi, gjerne kalt Humanistisk kveldsskole (jf. avsnitt 3.4). Utvalget mener også at Human-Etisk Forbund generelt bør bli flinkere til å ivareta de frivillige gjennom anerkjennelse og ros. En viktig del av motivasjonen for å være 14 Utfordringer for Human-Etisk Forbund i Oslo Innstilling fra strategiutvalget

15 frivillig er å bli sett og å få anerkjennelse for innsatsen. Utvalget vil derfor foreslå at fylkeslaget utarbeider en systematisk plan for slik anerkjennelse. Denne bør omfatte for eksempel en opptrappingsplan for erkjentlighet gjennom bruk av gaver (blomster, bøker, gavekort eller lignende). Like viktig mener utvalget det er å ivareta den sosiale dimensjonen for de frivillige. Her bør fylkeslaget systematisk invitere til / tilby ulike sosiale og kulturelle arrangementer hyggelige sammenkomster (som lunsj, middag etc.) og film, teater og konserter. Slike tilbud bør være gratis, men kan godt ses i sammenheng med et mer generelt kulturtilbud til medlemmene (jf. avsnitt 3.5). Markeringer av frivilliges jubileer så som runde år er også en form for oppmerksomhet som for mange vil være viktig. Utvalget har vurdert om det å sløyfe medlemskontingent kan være et relevant rekrutteringstiltak generelt og overfor frivillige spesielt. Utvalget har kommet til at dette ikke er et hensiktsmessig virkemiddel, blant annet fordi kontingenten er det som markerer medlemskap og tilhørighet til forbundet. Dessuten kan neppe fylkeslaget gjennomføre en kontingentfritaksordning uavhengig av landsmøtevedtak. Dette ville innebære at fylkeslaget måtte betale kontingenten for de frivillige. Det er nok ikke en riktig vei å gå. Utvalget mener imidlertid at ordningen med gratis deltakelse på regionale seminarer, sommerutflukter og lignende, er en viktig og verdifull påskjønnelse av frivillig innsats. Denne ordningen bør videreføres og videreutvikles. 3.3 Rekruttering Oslo fylkeslags rekruttering av medlemmer må ses i sammenheng med Human-Etisk Forbunds sentrale rekrutteringsstrategier og -kampanjer. Dette forhindrer selvsagt ikke at det kan utvikles og gjennomføres en rekke rekrutteringstiltak i fylkeslagets regi. Med utgangspunkt i religionssosiologiske undersøkelser, vet vi at antallet humanister i hovedstaden er høyere enn for landsgjennomsnittet. Dette er et godt utgangspunkt for rekruttering til den organiserte humanismen. Utvalget mener derfor det vil være hensiktsmessig at fylkeslaget etablerer et rekrutteringsutvalg (eventuelt i samarbeid med Akershus fylkeslag). Utvalget bør få et helhetlig ansvar for en samlet rekrutteringspolitikk. Et slikt utvalg skal legge sine planer og forslag til budsjett fram for fylkesstyret som vedtar overordnede budsjettrammer. Det bør avsettes et betydelig beløp til rekrutteringsformål hvert år. Videre må det vurderes hvor hensiktsmessig det vil være å gjennomføre annonseringskampanjer, inkludert kampanjer på offentlige kommunikasjonsmidler i hovedstaden. Også fylkeslagets nettsider kan med fordel bli mer effektivt utnyttet til rekrutteringsformål. Rekrutteringsutvalget bør få ansvar for en slik helhetlig utvikling. Rekrutteringsutvalget bør også utarbeide planer og tiltak for rekruttering innen spesielle grupper. Human-Etisk Forbund generelt er alt for hvitt og «etnisk norsk». Dette gjelder også for fylkeslaget selv om rekrutteringsmulighetene i Utfordringer for Human-Etisk Forbund i Oslo Innstilling fra strategiutvalget 15

16 innvandrermiljøer er betydelig større i Oslo enn i andre deler av landet. Det bør derfor lages en inkluderingsstrategi. Mange med innvandringsbakgrunn bryter ut av de tradisjonelle religiøse tilhørighetene, og nye generasjoner fødes og vokser inn i det norske samfunnet. Dette gjør det enda mer relevant å gjøre HEF kjent som alternativ på nye arenaer. Utvalget mener en inkluderingsstrategi kan motvirke fordommer, diskriminering, islamofobi og rasisme. En slik strategi vil selvsagt også ha relevans på andre områder enn bare rekruttering. Valgkomiteen bør ha et særlig fokus på rekruttering av personer med innvandringsbakgrunn i sitt arbeid. Det vil være en stor styrke for Oslo fylkeslag å ha et styre og utvalg som innehar den flerkulturelle kompetansen man kan få ved å rekruttere personer med en ikke etnisk norsk bakgrunn. Utvalget mener videre det vil være viktig for fylkeslaget å opptre på nye arenaer. Det finnes en rekke bydeler hvor forbundet med fordel kunne hatt stands, presentert informasjon på bibliotekene, arrangert ulike møter. Det er ikke nødvendig ja, kanskje til og med kontraproduktivt, i alle fall i forhold til rekruttering at all møteaktivitet foregår i Humanismens Hus. Det at forbundets sentrale administrasjon og dermed også fylkeslagenes administrasjon skal flyttes, gjør det ekstra aktuelt å finne andre steder å gjennomføre møter. Det bør utarbeides en oversikt over ulike møtesteder biblioteker, bydelshus og lignende omkring i Oslo for så å lage en plan for gjennomføring av ulike møter og aktiviteter på disse stedene. Et slikt møteopplegg må koordineres med god informasjon og solid annonsering. Bydelsavisene bør utnyttes langt mer systematisk til informasjon og annonsering. Ofte vil det være enkelt å få inn leserinnlegg i bydelsorganer. Dersom disse er knyttet til aktuelle livssynspolitiske saker, kan også det være et godt grunnlag for rekruttering. Utvalget går i denne omgang ikke inn på betydningen av å etablere bydelslag for rekruttering. Et slikt tiltak må dessuten ses i sammenheng med øvrige organisasjonsutviklingstiltak (jf. avsnitt 3.1). Uansett vil god informasjon om hva Human-Etisk Forbund står for og om medlemstilbud og aktiviteter være av stor viktighet når det gjelder rekruttering (jf. avsnitt 3.4). 3.4 Medlemstilbud og aktiviteter Oslo fylkeslag har allerede en omfattende aktivitet (jf. avsnitt 2.1). I dette avsnittet ser utvalget på hvordan medlemstilbudet kan utvikles videre. Forslagene her handler derfor ikke bare om nye aktiviteter, men hvordan de ulike tilbudene også kan utvides og forbedres. Seremoniene utgjør et sentralt medlemstilbud, ikke minst der hvor det også er en økonomisk fordel knyttet til medlemskapet. Seremoniene behandles for seg, jf. avsnitt 3.6, og vurderes ikke ytterligere som et særskilt medlemstilbud i dette avsnittet. Informasjon til medlemmene er i seg selv et viktig medlemstilbud. Det omfatter både 16 Utfordringer for Human-Etisk Forbund i Oslo Innstilling fra strategiutvalget

17 informasjon om hva humanisme er, hva Human-Etisk Forbund står for og driver med og opplysninger om andre typer tilbud medlemmene kan ta aktivt del i. Humanus Humanus er et felles medlemsblad for fylkeslagene i Akershus og Oslo. Mange medlemmer, viser undersøkelser, opplever dette som en viktig og relevant informasjonskanal. Det er derfor ikke aktuelt å legge ned dette medlemsbladet. Utvalget spør likevel om det kan brukes mer effektivt til å informere medlemmene om de ulike medlemstilbudene og aktivitetene. Dette er imidlertid en fortløpende redaksjonell oppgave. Nettsidene Utvalget mener fylkeslagets nettsider med fordel kan bli mer effektivt utnyttet til å informere medlemmene om tilbud og aktiviteter. Et slikt effektivisert informasjonsarbeid bør imidlertid ses i sammenheng med en helhetlig informasjonsstrategi, jf. om informasjonsutvalg nedenfor. Foredrag og kurs Allerede i dag er foredrag og debattmøter en viktig del av fylkeslagets aktivitetstilbud. Ukentlig avholdes åpne møter om ulike temaer i Humanismens Hus i regi av Akershus og Oslo fylkeslag. Møtene er til dels godt besøkt, avhengig av tema og foredragsholdere. Utvalget mener at dette tilbudet bør utvikles og utvides. Dette innebærer at arrangementene også bør ses i sammenheng med behovet for skolering (jf. nedenfor). Tidvis har det også vært arrangert hel- eller halvdagsmøter eller seminarer. Utvalget mener at dette bør gjennomføres mer systematisk. Det bør være rom for minst ett større seminar i semesteret. Slike seminarer bør knyttes til aktuelle livssynspolitiske utfordringer og utviklingen av det humanistiske livssynet (jf. avsnittene 3.7 og 3.8). Regionale seminarer De årlige regionale (etikk)seminarene har vært et vellykket tiltak med relativt mange medlemmer som deltakere. Utvalget mener tilbudet bør videreutvikles. For at flere medlemmer skal kunne få muligheten til å delta, bør man vurdere å gjennomføre seminarer på ulike tider på året. Innholdet kan godt være det samme, nettopp fordi det skal gjøre det mulig for flere medlemmer å delta. Likevel bør det ikke være for mange deltakere per seminar. Det er viktig å ivareta den sosiale funksjonen ved slike seminarer. Derfor er det om å gjøre å finne gode hotellfasiliteter som tillater vektlegging av den sosiale dimensjonen. Samarbeidet med nabofylkene i gjennomføringen av disse seminarene, har også fungert bra. Ordningen bør videreføres. Sosiale aktiviteter Det er mye sosial aktivitet knyttet til de ulike aktivitetene som allerede er nevnt. Mange kommer på åpne møter eller deltar på regionale seminarer like mye for det sosiales skyld som for det faglige innholdet. Oslo fylkeslag arrangerer i dag flere rent sosiale aktiviteter: Juletrefest, 17.mai-fest, spill- og quiz-kvelder, båttur og kafétreff. Utvalget mener disse tiltakene bør Utfordringer for Human-Etisk Forbund i Oslo Innstilling fra strategiutvalget 17

18 evalueres og videreføres. Det er viktig å gi medlemmene slike møteplasser. Selv om tiltakene er faglig-humanistisk «uforpliktende», altså uten et strengt humanistisk innhold, er det å legge til rette for positive møter mellom mennesker god humanisme i praksis. Utvalget mener de som skal arbeide med slike medlemstilbud, bør tenke ganske fritt. Det kan også være aktuelt med ulike friluftsaktiviteter som turer/skiturer eller, på lengre sikt, sommerleir for voksne. Like viktig er at slike møter selvsagt kan føre til ytterligere engasjement og aktivitet i forbundet. Slik sett er sosiale møter en forutsetning for rekruttering til blant annet frivillig arbeid i fylkeslaget. Utvalget mener derfor fylkeslaget bør vurdere om det er mulig å utvide dette tilbudet. En slik vurdering må imidlertid ses i sammenheng med det øvrige totale tilbudet til medlemmene (jf. også avsnitt 3.5). Skolering Humanistisk kveldsskole Humanismen som livssyn krever kunnskaper og innsikt og det på en rekke ulike områder. Ikke alle medlemmer vil være like interessert i systematisk skolering. Utvalget mener likevel det er viktig å gi et godt tilbud til de medlemmene som ønsker det. I denne sammenhengen er det snakk om et skoleringstilbud i tillegg til det som gis gjennom 1) den generelle informasjonen via Humanus og nettsider. 2) åpne møter og 3) regionale seminarer. Alt dette inngår naturligvis i en generell skolering. Men en mer systematisk og grundig skolering i både humanisme, livssynspolitikk og organisasjon er nødvendig. En slik spesifikk skolering skjer i dag for konfirmasjonskursledere, vigslere og gravferdstalere. Her er det også utviklet skoleringsmateriell i forbundet sentralt. Utvalget mener at dette tilbudet bør suppleres med tilbud om systematisk opplæring/skolering innenfor flere områder, som humanisme, livssynspolitikk, motoffensiv mot ekstremisme, tale- og debatteknikk, organisasjonskunnskap med mer. Utvalget vil derfor foreslå at Oslo fylkeslag i samarbeid med Akershus fylkeslag etablerer en ramme for utvikling av et omfattende kurs- og skoleringstilbud, nemlig en permanent Humanistisk kveldsskole. Det er viktig at denne kveldsskolen (som selvsagt også kan arrangere ulike helgekurs) utvikler tilbud som også er meritterende, dvs. tilbyr kurs som kan brukes i blant annet jobbsøkersammenheng. En slik kveldsskole vil koste penger, men utvalget minner om mulighetene for å slutte seg til et studieforbund eller selv etablere et slikt, og de mulighetene for refusjon og tilskudd som ligger her. I tillegg til å være et viktig tilbud til medlemmene, vil den typen skolering det her er tale om også bidra til å øke kompetansen til medlemmer og tillitsvalgte i forbundet og derfor også kvaliteten på det frivillige arbeidet som gjøres i forbundets regi. Utvalget mener en slik humanistisk kveldsskole i første omgang bør prioritere organisasjonskunnskap, samt å gjøre folk i stand til å holde gode foredrag og innlegg ved hjelp av kurs innen generell tale- og argumentasjonsteknikk. I tillegg kommer aktiviteter knyttet til livssynsmessige 18 Utfordringer for Human-Etisk Forbund i Oslo Innstilling fra strategiutvalget

19 utfordringer (jf. avsnitt 3.7 og 3.8). Det vil være naturlig å videreutvikle kveldsskolens tilbud etter spørreundersøkelser blant medlemmene i Akershus og Oslo. I utgangspunktet mener utvalget at deltakelse i slik skoleringsvirksomhet bør være gratis for medlemmene. 1 Det kan likevel være gode grunner til å operere med en viss egenandel, blant annet for å sikre forpliktelse til deltakelse. Motoffensiv for ungdom Oslo fylkeslag har gjennomført to kurs, kalt Motoffensiv, for å gjøre folk bedre i stand til å ta til motmæle mot ulike former for ekstremisme på Internett. Erfaringen fra kursene tilsier at dette er et arbeid som bør følges opp. Utvalget mener derfor at Oslo fylkeslag bør vurdere hvordan dette arbeidet kan finne plass blant andre oppgaver. Blant annet fordi kampen mot ekstreme oppfatninger på nettet vil bli viktigere i tiden framover. Ikke minst på grunn av nettets økende betydning som informasjonskanal og sosial arena, vil det også være viktig å sette ungdom i stand til å delta i arbeidet mot ekstreme holdninger og ytringer. Dette tilsier at arbeidet med å forberede ungdom bør starte tidlig. I hovedsak vil dette være et ansvar for skoleverket. Men Human- Etisk Forbund kan også spille en viktig rolle ved for eksempel å inkludere kunnskaper i konfirmasjonskursene om hvordan man gjenkjenner og imøtegår ekstremisme. 1 Det er intet i veien for at kurstilbudene kan omfatte forbundets medlemmer i andre fylker også. Det vil være et økonomisk spørsmål om det da må kreves deltakeravgifter, eventuelt om andre fylkeslag kan dekke dette for deres medlemmer. Human-Etisk Forbund har også bygget opp en unik kompetanse på kritisk tenkning, ikke minst gjennom kampanjen «Ingen liker å bli lurt». Denne erfaringen kan også benyttes til å gjøre ungdom bedre i stand til kritisk å vurdere ulike påstander av ekstrem karakter som framsettes på nettet. Oslo fylkeslag bør derfor sette av ressurser til å utvikle et opplegg for konfirmanter i hvordan man identifiserer ekstremisme og konfronterer denne. Dette arbeidet bør koordineres med det videre Motoffensivarbeidet. Samarbeid med «Ingen liker å bli lurt» vil også være aktuelt. I tillegg bør Humanistisk Ungdom trekkes inn i denne aktiviteten. HUM-koret HUM-koret er et viktig, men spesialisert tilbud til medlemmene. Ikke alle som vil kan bli medlem. Det stilles krav ved opptak. Dette er derfor et begrenset tilbud som medlemsaktivitet, men koret har en desto viktigere funksjon som humanistisk kulturformidler i seremoniene og ut mot samfunnet for øvrig. Utvalget mener HUM-koret må ivaretas på en god måte. Koret skal ha stor kunstnerisk frihet, men må også være en viktig aktør ved ulike arrangementer som fylkeslaget står for. Derfor er det viktig med god kontakt mellom HUM-koret og fylkesstyret for å diskutere og avklare forventninger og muligheter. Utvalget mener også det bør vurderes å etablere et barne- og/ eller ungdomskor. Det er naturlig å drøfte om dette kan være en oppgave for HUM-koret (ikke minst med tanke på rekruttering til koret) eller om dette bør organiseres separat. Utfordringer for Human-Etisk Forbund i Oslo Innstilling fra strategiutvalget 19

20 Kunst og kultur Kunst og kultur har mange berøringspunkter med humanismen. Det er derfor naturlig at kunst og kultur får en plass i arbeidet med å løfte fram humanismen og de humanistiske verdiene. Utvalget mener det vil være fornuftig å videreutvikle medlemstilbudene om kulturopplevelser som allerede finnes i Oslo fylkeslag. I dag er det særlig Seniorutvalget som gir medlemmer gode kulturtilbud. Disse omfatter blant annet byvandringer med guide, teaterbesøk og kulturreiser til utlandet. Strategiutvalget mener denne typen tilbud bør videreutvikles. En rekke kunstneriske uttrykk kan danne utgangspunkt for humanistisk samtale og refleksjon. Slike refleksjoner kan være en del av et organisert tilbud, enten i forkant eller etterkant av et besøk på en kunstutstilling, på kino, teater eller konsert. Gjennom faglig kompetente personer som kan gi en utdypende forståelse av kunstverk, kan også den humanistiske dimensjonen i kunsten løftes fram. Utvalget mener et slikt systematisk tilbud til medlemmene bør utvikles snarest. Her finnes det også gode muligheter til samarbeid med ulike arrangører, ikke minst festivalarrangører. Utvalget vil særlig peke på muligheten for å utvikle samarbeid med: Film fra sør Human Rights Human Wrongs Det er imidlertid viktig også å bruke ressurser på å informere medlemmene om ulike kunst- og kulturtilbud. Det vil alltid ta tid å innarbeide slike tilbud som godt kjente og relevante for medlemmene. Ved systematisk å utvikle kunst- og kulturtilbud til medlemmene, bygger også fylkeslaget bro til kulturlivet mer generelt (jf. avsnitt 3.5). 3.5 Humanisme og kultur Kunst og kultur har, som nevnt, mange berøringspunkter med humanismen. Samtidig har kunsten sin egen verdi. Kunst og kultur spiller en viktig rolle for menneskers følelsesmessige og intellektuelle utvikling. Kunst og kultur er også viktig for å uttrykke verdier i samfunnet. Strategiutvalget mener derfor det vil være fornuftig å videreutvikle medlemstilbudene til en mer omfattende humanistisk «kunstog kulturpolitikk». Grunnlaget for dette er særlig godt i hovedstaden som kanskje har landets største tilbud på området. I tillegg til kunst og kultur som et tilbud til medlemmene (jf. avsnitt 3.4), bør humanismen omfatte et selvstendig og humanistisk begrunnet samarbeid mellom Oslo fylkeslag og kunst- og kulturaktører i Oslo. Fylkeslagets ressurser tilsier at det er gode muligheter for en støttende holdning til kunst- og kulturlivet i hovedstaden. En slik virksomhet kommer godt til uttrykk ved at HUM-koret er en del av fylkeslagets aktivitet. Et humanistisk kulturutvalg Utvalget foreslår at det nedsettes et kunstog kulturutvalg som 1) utreder hvilke ulike kunst- og kulturaktiviteter det vil være naturlig å vurdere et samarbeid med, også 20 Utfordringer for Human-Etisk Forbund i Oslo Innstilling fra strategiutvalget

21 ut fra hva fylkeslaget kan få tilbake i form av tilbud til medlemmene, og 2) presenterer en årlig plan for kulturelle aktiviteter fylkeslaget vil legge fram som medlemstilbud. Et slikt opplegg bør omfatte foredrag i for- eller etterkant som fokuserer på eksistensielle og humanistiske perspektiver på det kulturelle uttrykket. En humanistisk lesesirkel, som ikke bare omfatter skjønnlitteratur, bør også søkes etablert av et slikt utvalg. Her vil det særlig være naturlig å bruke relevante utgivelser på Humanist forlag. Humanistisk kulturpris Oslo fylkeslag bør utvikle kontakten med kunst- og kulturmiljøet i hovedstaden. Utvalget vil derfor foreslå at Oslo fylkeslag etablerer en humanistisk kulturpris som deles ut hvert år. Utvalget er klar over at en slik pris ble forsøkt etablert av forbundet sentralt for noen år siden. Dette forsøket var imidlertid ikke vellykket. Utvalget mener likevel at det kan være gode grunner til å etablere en slik pris i noe mindre skala, med et fokus på kunst- og kulturlivet i Oslo(regionen). En slik kulturpris bør omfatte et relativt stort beløp utvalget vil foreslå kroner samt en kunstnerisk markering. Juryen for prisen bør bestå av kunstfaglig kvalifiserte personer som representerer et bredt kulturelt felt. Utvikling av revy eller lignende HUM-koret har utviklet ulike konserttilbud med støtte fra forbundet. Det har også vært etablert samarbeid med andre kunstnere for å utvikle spennende tverrkulturarrangementer. Darwinkonserten (i regi av Åse Kleveland) i januar 2013 er et godt eksempel. Det kan være aktuelt å tenke videre på denne typen kulturaktiviteter. Oslo fylkeslag kan ta initiativ til en humanistisk inspirert revy. Et slikt prosjekt forutsetter samarbeid med profesjonelle tekstforfattere. Selv om dette kan vise seg kostbart, kan det gi store gevinster ved at man når ut til et bredt publikum på en positiv, humoristisk og ironisk måte. Det bør også være mulig for HUM-koret å bidra i en slik sammenheng. 3.6 Seremoniene Seremoniene er det største enkeltområdet for aktivitet i fylkes- og lokallagene i Human-Etisk Forbund. Så også i Oslo fylkeslag. Seremoniene, særlig humanistisk konfirmasjon, er også den aktiviteten de fleste publikummere møter forbundet gjennom. Det er ikke tvil om at seremoniene har bidratt til å profilere forbundet på en god måte gjennom årene. Seremoniene ivaretar også omsorg for individet, fungerer som en svært viktig sammenbindende fellesaktivitet i hele forbundet og lagene, og er et unikt bidrag til tradisjonsutviklingen i vårt land. Dette siste momentet vil utvalget tillegge særlig stor vekt i hovedstanden på grunn av Oslos unike flerkulturelle situasjon. Derfor kan seremoniene som tilbud til alle som ønsker en ikke-religiøs seremoni, bidra på en konstruktiv måte til integrasjonen i og av det norske samfunnet. I denne sammenhengen vil også konfirmasjonskursene kunne fungere forbilledlig som integrasjonsarena. Det er da også god humanisme i praksis å Utfordringer for Human-Etisk Forbund i Oslo Innstilling fra strategiutvalget 21

22 bidra til integrering. Særlig gjennom denne funksjonen kan seremoniene også bidra til utvikling av det humanistiske livssynet. Oslo fylkeslag møter en rekke av de utfordringene andre fylkes- og lokallag også gjør for å opprettholde og videreutvikle kvaliteten på tilbudet. I dette avsnittet ser derfor utvalget på både generelle utfordringer for hele HEF og spesifikke utfordringer for Oslo fylkeslag. Seremonileverandør Å være seremonileverandør er fylkeslagets kjernevirksomhet, og sikrer kontakten med grasrota. Hva vi formidler av humanisme i konfirmasjonskurs, taler og seremonier må ikke undervurderes. For mange er dette det første, og kanskje det eneste, møtet med forbundet. Det er viktig å utnytte denne muligheten til konstruktiv profilering av både humanismen og Human-Etisk Forbund, uten å være påtrengende misjonerende. Utvalget foreslår derfor at Oslo fylkeslag utvikler den samme praksis som Buskerud fylkeslag har etablert, nemlig at alle seremoniprogrammene ved konfirmasjon og navnefest skal ha et kort avsnitt med omtale av hele forbundets seremonitilbud. En sentral utfordring i de individuelle seremoniene, der hvor involverte personer kan presentere sine ønsker for seremoniens innhold, dvs. vigsel og gravferd, er spørsmålet om hvor grensene går for en humanistisk seremoni. Kan det være noen religiøse innslag eller ingen? Hvis noen, hvilken type, hvor mange etc.? Dette er utfordringer som fylkeslagets vigslere og gravferdstalere stadig møter. Men vi kjenner ikke det fulle omfanget av dette. Derimot vet vi at publikum, inkludert medlemmer, ofte får et negativt inntrykk av forbundet og seremoniene dersom de møter en konsekvent avvisende holdning til innslag i seremonien som de mener er viktige og riktige. Dette framstår som rigid og lite hensynsfullt overfor de pårørende ved gravferder eller ekteparet ved vigsler. Det er viktig at forbundet utvikler en tilstrekkelig fleksibilitet på dette feltet. Det må også være muligheter for å feile. Utvalget vil derfor anbefale at Oslo fylkeslag gjennomfører en god dialog med seremoniavdelingen ved hovedkontoret med tanke på å etablere en praksis som kan fungere godt. Dersom dette ikke lykkes, mener utvalget det kan være aktuelt for Oslo fylkeslag, eventuelt i samarbeid med andre lag, å ta saken opp på landsmøtet da med tanke på en endring av regelverket. Utvalgets perspektiv er at all musikk også religiøs - er menneskeskapt. En eventuell bruk av religiøse musikkuttrykk i våre seremonier vil uansett kreve at seremonilederen forklarer konteksten i seremonien. Oslo fylkeslag, som resten av HEF, ønsker å være en god og solid seremonileverandør. Det finnes fortsatt rom for vekst på seremoniområdet. Utvalget mener derfor det er viktig for Oslo fylkeslag å bidra til at seremoniene, særlig gravferd, blir bedre kjent. Dette er en betydelig informasjonsoppgave overfor det allmenne publikum, og det bør søkes profesjonell hjelp til å utforme informasjons- og annonsemateriell. Det må også settes av midler til annonsering. Kanskje enda viktigere enn å informere om og markedsføre seremonitilbudet, er det å sikre kvaliteten og kapasiteten gjennom 22 Utfordringer for Human-Etisk Forbund i Oslo Innstilling fra strategiutvalget

23 tilstrekkelig mange kvalifiserte gravferdstalere og vigslere. Utvalget mener Oslo fylkeslag må gjennomføre, gjerne i samarbeid med seremoniavdelingen, en kartlegging av behovet for gravferdstalere og vigslere. Her kan man tenke seg ulike scenarioer for utviklingen med hensyn til vekst i etterspørsel, samt en raskere eller langsommere avgang av nåværende talere og vigslere. Navnefest Oslo fylkeslag bør starte et arbeid for å utrede hvordan etterspørselen etter navnefest kan økes. Det kan være særlig aktuelt å profilere seremonien overfor innvandrergrupper. Det bør også vurderes å bruke andre lokaler enn Oslo rådhus, blant annet i bydelene, både for å øke kapasiteten og for å kunne nå nye grupper. Konfirmasjon Konfirmasjonskursene og seremoniene er en viktig del av fylkeslagets aktivitet. Utvalget mener konfirmasjonsseremonien utgjør et særegent bidrag til tradisjonsutviklingen i vårt land og at dette er av stor betydning i Oslo på grunn av hovedstadens kulturelle mangfold. Derfor kan konfirmasjonen i tillegg til å være et tilbud til alle som ønsker en ikke-religiøs seremoni, bidra på en konstruktiv måte til integrasjonen i det norske samfunnet. I denne sammenhengen vil også konfirmasjonskursene være viktige integrasjonsarenaer. Disse forholdene tilsier at konfirmasjonen bør profileres og markedsføres spesielt overfor innvandrermiljøer. Dette kan med fordel gjøres gjennom skolebesøk. Utvalget mener Oslo fylkeslag bør søke samarbeid med utdanningsetaten i kommunen for å presentere et gjennomtenkt informasjonsopplegg for konfirmasjonskurs og tilhørende seremoni. Det vil også være viktig med informasjon til foreldrene. Her må det utvikles materiell på flere språk. Også dette kan trolig skje i samarbeid med kommunen. Gjennom en systematisk henvendelse til innvandrergruppene, kan forbundet komme i kontakt med nye foreldregrupper. Kursene er en viktig arena for humanistisk verdiformidling. Utvalget mener kvalitetskravene til kursledere helt generelt, og de krav som følger av integreringsaspektet spesielt, stiller nye krav til kurslederne. Derfor må fylkeslaget vektlegge utvikling av både kurs for kurslederne og materiell kurslederne kan bruke i undervisningen. Dette innebærer at opplegget for kurslederkursene og de engasjerte foredragsholderne må holde høyt nivå. Denne utviklingen indikerer et behov for større grad av profesjonalisering av kursoppleggene. Det vil således være naturlig å søke profesjonell pedagogisk bistand i utviklingen av kurslederopplegg og konfirmasjonskursinnholdet. Vigsel Utvalget mener det foreligger et potensial for flere humanistiske vigsler i Oslo. Skal dette kunne tas ut, må seremonitilbudet markedsføres mer offensivt. Utvalget mener dette bør skje, men bare i takt med at det finnes tilstrekkelig med kvalifiserte vigslere. Oslo fylkeslag må utrede behovet i tiden framover og bør beregne ressurser til kvalifisering av flere vigslere. Det er naturlig med et samarbeid med Akershus fylkeslag om dette. Utfordringer for Human-Etisk Forbund i Oslo Innstilling fra strategiutvalget 23

24 Forbundet må vurdere honoreringen av vigslere. Selv om det ikke skal være et eget levebrød å være vigsler, bør honoraret stå i forhold til kompetansen og oppgavens omfang. Det kan også være mulig å anerkjenne vigslere med lang og omfattende erfaring ved å synliggjøre dette i deres tittel, f.eks. «seniorvigsler». Gravferd Også humanistisk gravferd er en seremoni med et betydelig vekstpotensiale. Dette kan bare tas ut i takt med vekst i antallet kvalifiserte gravferdstalere. Oslo fylkeslag bør prioritere skolering av flere talere, gjerne i samarbeid med Akershus fylkeslag. Forbundet må vurdere honoreringen av gravferdstalere. Selv om det ikke skal være et eget levebrød å være gravferdstaler, bør honoraret stå i forhold til kompetansen og oppgavens omfang. Også særlig erfarne gravferdstalere kan anerkjennes ved å vise dette i tittelen. For humanistisk gravferd er det også en betydelig utfordring å finne høvelige seremonilokaler. Oslo fylkeslag må gjennomføre en systematisk kartlegging av kapeller og lokaler i Oslo, avklare kostnader ved leie og lignende, for å kunne informere både gravferdsbyråer og pårørende om hvilke muligheter som finnes. Seremonistedet Oslo fylkeslag har i en årrekke kunnet benytte Oslo rådhus som seremonilokale for konfirmasjon og navnefest. Dette er Oslos storstue og etterspørselen etter denne er stor. Dersom det ikke er mulig for fylkeslaget å gjennomføre sine største seremonier i Rådhuset, vil det være en kjempeutfordring å finne et tilsvarende representativt lokale. Det er knapt mulig, men seremoniene skal likevel gjennomføres. Det er derfor viktig at fylkeslaget er forberedt på hva som kan skje. Dette innebærer at det må gjennomføres en kartlegging av hvilke festog seremonilokaler som finnes og hva det vil koste å leie dem. Utvalget mener det er viktig at fylkeslaget utvikler en slik oversikt som en beredskap i tilfelle det kommer avslag fra Rådhuset. Samtidig er det viktig at Oslo fylkeslag utvikler og vedlikeholder gode kontakter både med administrasjonen og politikerne i Oslo for å hindre at Rådhuset faller bort som seremonilokale, eller i verste fall for å få varsel i god tid. Estetikk og opplæring En god seremoni kjennetegnes også av dens estetiske uttrykk. Human-Etisk Forbund har lenge lagt stor vekt på å utvikle et godt estetisk uttrykk som også bærer seremonienes humanistiske forankring. Dette har medført en omfattende kursing i estetikk knyttet til seremoniene. Denne organisasjonstradisjonen må videreføres. Det er likevel viktig å se nærmere på det estetiske innholdet. Det er viktig med et fokus på den siden av estetikken som nærer følelsen av høytid (så som bruk av blomster, klær, kunst og kultur, den «ytre» estetikken), men det må også settes fokus på den siden som formidler kunnskap om humanismen (den «indre» estetikken). Utvalget mener det må legges større vekt på å binde den «ytre» og «indre» estetikken sammen. Her mener utvalget det kan være grunn til å utvikle 24 Utfordringer for Human-Etisk Forbund i Oslo Innstilling fra strategiutvalget

25 talerveiledninger for de personer som inviteres til å holde taler ved konfirmasjon og navnefest. 3.7 Livssynspolitikk Det viktigste livssynspolitiske dokumentet for Norge i flere år framover vil være utredningen fra regjeringens tros- og livssynspolitiske utvalg, Stålsett-utvalget, som ble lagt fram i januar i år (NOU 2013: 1). Strategiutvalget har ikke hatt anledning til å gå dypt inn i dette dokumentet. Derfor mener utvalget at Oslo fylkeslag bør nedsette en gruppe som gjennomgår denne offentlige utredningen med tanke på hva som er relevant for fylkeslaget. Et slikt utvalg bør framlegge konkrete forslag etter rådslag med hovedkontoret og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn. En rekke av de vurderinger og forslag som presenteres nedenfor, må ses i lys av en slik gjennomgang av NOU 2013: 1. Utvalget er derfor klar over at det kan komme endringer nye forslag og andre prioriteringer. Skolegudstjenester Fortsatt er skolegudstjenester en utfordring for livssynsfriheten og ikkediskrimineringen ved mange skoler i Norge. Det er imidlertid mulig at situasjonen er noe bedre i Oslo på grunn av den betydelige livssynspluralismen. Fylkeslaget har foretatt en kartlegging av utbredelsen av skolegudstjenester i byen. Denne kartleggingen vil måtte danne grunnlag for utvikling av en strategi for å komme en slik diskriminerende praksis til livs. Blant annet gjennom oppfordringer til skolene om å etablere en ordning for aktiv påmelding, samt reelle, likeverdige alternativ for elever som ikke deltar i kirken. Fylkeslaget bør informere sine medlemmer om hvilke rettigheter som finnes til fritak fra religionsutøvelse i skolen. Foreldre må med andre ord informeres om de mulighetene de har for fritak og til å protestere mot skolegudstjenester ved deres barns skoler. Utvalget mener dessuten at Oslo fylkeslag mer systematisk bør drive informasjons- og lobbyarbeid overfor kommunestyret for å få politisk støtte i kampen mot praksisen. Det bør være en sentral oppgave for et informasjonsutvalg å bidra med leserinnlegg og annen informasjon, særlig i lokal presse (bydelsaviser, lokale radiostasjoner etc.), om hvorfor skolegudstjenester er uakseptabelt i et moderne og livssynspluralistisk samfunn. Livssynsfrihet Ytringsfrihet, blasfemi og livssynsfrihet har den siste tiden stått høyt på samfunnsagendaen. Saker om dette vekker oppmerksomhet i mediene. Oslo fylkeslag kan bidra i denne debatten fra vårt humanistiske ståsted, og spesielt vise at livssynsfrihet ikke bare handler om «nye» «innvandrerreligioner», men også om humanismen som har lengre historie i Norge. Utvalget mener at det generelle informasjonsarbeidet om Human-Etisk Forbund og humanismen som vi anbefaler styrket, vil bidra til en slik tydeliggjøring. Utvalget mener også at Oslo fylkeslag med fordel kan være mer ambisiøst, modig og synlig i samfunnet og samfunnsdebatten. Gjennom aktiv deltakelse fra fylkeslagets Utfordringer for Human-Etisk Forbund i Oslo Innstilling fra strategiutvalget 25

26 side det være seg ansatte eller tillitsvalgte kan man også vekke engasjement og entusiasme blant medlemmene. Utvalget mener Oslo fylkeslag kan og bør lage flere og bedre kampanjer knyttet til livssynsfrihet, både i Norge og internasjonalt. Her kan det være mye å lære av for eksempel Amnesty International. Det vil også være naturlig med et samarbeid i en del tilfeller. Utvalget mener Oslo fylkeslag med fordel kan markere noen av de menneskerettighetsdagene som er relevante i sammenheng med livssynsfrihet (jf. avsnittet om menneskerettigheter nedenfor). Livssynslikestilling Livssynslikestilling er nært knyttet til spørsmålet om livssynsfrihet. Den viktigste kampen for livssynslikestilling i Norge dreier seg om avvikling av de privilegier som Den norske kirke har. Disse privilegiene handler ikke om de «fordeler» Den norske kirke har gjennom å være en stor organisasjon. Den typen fordel uttrykker ikke annet enn den oppslutning et livssyn eller en livssynsorganisasjon her. Det er privilegier som følger av lover, reglement og ureflekterte holdninger fra offentlige instansers side det er viktig å bekjempe. Dette kan gjøres på ulike måter. Oslo fylkeslag kan og bør være aktivt med i denne kampen for å fokusere på og kritisere privilegiene i den offentlige debatten. Det er viktig at illusjonen om at kirke og stat faktisk ble skilt gjennom kirkeforliket i Stortinget i 2008 ikke får feste seg. Videre mener utvalget at Oslo fylkeslag må utfordre Oslo kommune på de områdene hvor ulikebehandlingen har konsekvenser for både det humanistiske og andre livssyn. Et aktuelt område er gravferder, hvor Oslo kommune må bes om å avklare om de mener kapasiteten i kapellene er stor nok til å tåle en økning av andelen gravferder utenfor Den norske kirke. Omsorgsfeltet Human-Etisk Forbund mener at profesjonell omsorg er et offentlig ansvar. Det forhindrer ikke at det finnes en rekke frivillige organisasjoner og private aktører på omsorgsfeltet i Norge. Det er en lang tradisjon for at frivillige organisasjoner bidrar på dette området. Det har derfor lenge vært et spørsmål om og eventuelt på hvilken måte og i hvilken grad Human- Etisk Forbund også skal engasjere seg. Forbundet mener også at det bør gjennomføres livssynsnøytrale fellesmarkeringer i offentlig regi ved kriser, eller når det er behov for minnemarkeringer. Mange medlemmer har ønsket å gjøre en omsorgsinnsats som humanister. Dette har ført til en rekke aktiviteter og tiltak. Noen har fungert over lang tid, andre har blitt kortvarige blaff. Det har vært vanskelig å sikre stabilitet og kvalitet i disse ulike tilbudene. Utvalget mener Oslo fylkeslag skal være forsiktig med å etablere nye omsorgstilbud uten grundige utredninger og konsekvensvurderinger. Fylkeslagene i Oslo og Akershus har i dag et felles omsorgsutvalg. Utvalget har et overordnet ansvar for tilbud om individuelle samtaler, en støttegruppe for tidligere 26 Utfordringer for Human-Etisk Forbund i Oslo Innstilling fra strategiutvalget

27 rusmisbrukere (LISA), en samtalegruppe på Ullersmo fengsel og en samtalegruppe for tidligere sektofre. Støttepersoner skoleres til å gjennomføre generelle sorgsamtaler og livssynssamtaler. Utvalget mener det er viktig at dette tilbudet opprettholdes og styrkes. Fylkeslaget bør vurdere kontakt og/eller samarbeid med Frivillighetssentraler, Røde Kors og andre aktører som gjør det mulig å bidra med en konsentrert innsats på det sosialetiske feltet. Fylkeslagene i Oslo og Akershus har ikke lenger en kriseberedskapsgruppe. Etter 22. juli skapte dette en viss forvirring, og utvalget viser til behovet for en beredskapsplan for forbundet (jf. avsnitt 3.1). Terrorangrepet 22. juli 2011 viste at heller ikke Norge kan regne med å unngå terrorhandlinger. Naturkatastrofer og ulykker vil også ramme vårt land. I sum tilsier dette at det også må finnes beredskapsplaner som gjør det mulig for forbundets ulike ledd å ivareta medlemmers (og ikke-medlemmers) behov i de vanskeligste situasjoner. Oslo kommune har satt ut en rekke helseog omsorgsoppgaver til kristne organisasjoner (på anbud). Utvalget mener at Oslo fylkeslag bør undersøke i hvilken grad disse tjenestene utføres livssynsnøytralt for brukerne og hvilken plass kristendommen gis i det daglige ved disse institusjonene. På bakgrunn av en slik oversikt vil utvalget anbefale at Oslo fylkeslag, gjerne i samarbeid med hovedkontoret, gjennomfører henvendelser til Oslo kommune for å sikre et tilstrekkelig livssynsnøytralt tilbud, dersom det skulle vise seg nødvendig. Utvalget mener at Oslo fylkeslag bør etablere en oversikt over livssynsnøytrale frivillige organisasjoner innen omsorgsfeltet i Oslo som kan være interessert i et formelt samarbeid med Human-Etisk Forbund. Et slikt samarbeid kan omfatte økonomisk støtte og/eller oppfordring til medlemmene i fylkeslaget om å gjøre en innsats. Det er særlig to områder som peker seg ut: det ruspolitiske feltet og bytrygghet. Utvalget vil foreslå at Oslo fylkeslag kontakter Foreningen for human narkotikapolitikk for å finne ut om det finnes grunnlag for samarbeid, og i så fall på hvilken måte et samarbeid kan utvikles. Utvalget vil også anbefale at Oslo fylkeslag kontakter Natteravnene for å finne ut om det finnes grunnlag for samarbeid, og eventuelt på hvilken måte et slikt samarbeid kan utvikles. Trolig vil det kunne dreie seg om informasjon til medlemmene i fylkeslaget om hva Natteravnene gjør og oppfordringer om å delta på nattvandringer. Hovedstadsutfordringer Det livssynspolitiske området har særlige utfordringer i hovedstaden. Derfor berører noen av disse livssynspolitiske utfordringene Oslo fylkeslag i større grad enn andre fylkes- og lokallag i forbundet. Den flerkulturelle og livssynspluralistiske situasjonen i hovedstaden utgjør også en grunnleggende verdi for en humanistisk organisasjon. Dette betyr at Oslo fylkeslag får særlige forpliktelser til å være med på å ivareta, beskytte og utvikle dette mangfoldet. Dermed pålegges fylkeslaget, så å si, et ansvar for aktiv deltakelse i Utfordringer for Human-Etisk Forbund i Oslo Innstilling fra strategiutvalget 27

28 kampen mot rasisme, antisemittisme og islamofobi. Samtidig er det nødvendig å være aktiv i kampen mot undertrykking, sensur og totalitære ideer og ideologier som også finnes innenfor mange av de nye religionene og kulturene i vårt land. I denne sammenhengen står kampen mot kvinneundertrykking i en særstilling. Det samme gjør kampen mot voldelig islamisme. Utvalget mener Oslo fylkeslag bør søke samarbeid med relevante innvandrerorganisasjoner og religiøse grupper for å utarbeide effektive tiltak mot slike undertrykkende praksiser og ideologier. Særlig bør fylkeslaget søke kontakt med LIM (Likestilling, integrering og mangfold) og Minotenk, innvandringspolitisk tenketank. Den særlige tilstrømmingen av romfolk til hovedstaden representerer særlige utfordringer. Utvalget mener Oslo fylkeslag bør vurdere nøye hvilke tiltak fylkeslaget kan bidra med og hvem det kan være naturlig å samarbeide med for eksempel Kirkens bymisjon, Folk er folk eller andre relevante organisasjoner. Human-Etisk Forbund har engasjert seg for asylbarn og deltatt i demonstrasjoner. Dette er humanistisk arbeid for barn av asylsøkere. Mange vil mene det er naturlig å utvide et slikt engasjement til et mer generelt engasjement for asylsøkere. Utvalget mener det er viktig at både forbundet sentralt og Oslo fylkeslag er varsomme med å engasjere seg i kontroversielle politiske saker hvor det ikke opplagt finnes ett humanistisk svar. Asylfeltet er imidlertid tett knyttet til spørsmålet om kulturelt og livssynsmessig mangfold, antirasismearbeid og en proaktiv integrasjonspolitikk. Utvalget mener fylkeslaget kan bidra på positive måter gjennom samarbeid med andre og mer profesjonelle aktører på dette feltet. Derfor bør fylkeslaget søke kontakt med NOAS for å få råd om hva laget kan bidra med. Oslo fylkeslag bør vurdere om det er mulig å bidra til å lette asylsøkeres venteperiode gjennom et samtale- og «asylvenn»- opplegg. En slik virksomhet kan bidra til informasjon til asylsøkerne både om det norske samfunn og Human-Etisk Forbund. Utvalget mener en slik virksomhet kan være positiv og også utvikles til et eget omsorgstilbud. Det bør imidlertid gjennomføres på en forsiktig og ikkemisjonerende måte, i full respekt for asylsøkernes rett til å bevare og praktisere sitt eget livssyn. Dialog med andre livssynssamfunn Den formelle dialogen med andre livssynssamfunn ivaretas i dag av hovedkontoret. Oslo fylkeslags forbindelser til byens øvrige tros- og livssynssamfunn er dårlig. Samtidig foreligger det felles interesser som kunne ivaretas lokalt, saker som fylkeslaget også er opptatt av: Gravferd, religion i skolen, krisehåndtering m.v. Utvalget mener Oslo fylkeslag bør ta et initiativ for å finne ut om det kan være aktuelt å etablere et lokalt Samarbeidsråd for tros- og livssynssamfunn i Oslo. Gravferdsetaten kommer til å invitere alle tros- og livssynssamfunn i byen til et årlig gravferdsråd. Her må Oslo fylkeslag delta. Dette møtepunktet kan være en anledning til å vurdere et mer formelt samarbeid mellom ulike aktører på kommunalt plan. 28 Utfordringer for Human-Etisk Forbund i Oslo Innstilling fra strategiutvalget

29 Den norske kirkes planer om å overta gravferdsforvaltningen i Oslo er utsatt i ett år. Oslo fylkeslag bør sende en prinsipiell protest til kommunen i forbindelse med at gravferdsforvaltningen er planlagt overført til Kirkelig fellesråd. Menneskerettigheter Menneskerettighetene er en integrert og sentral del av Human-Etisk Forbunds forståelse av humanismen. De utgjør sentrale humanistiske verdier. Menneskerettighetene bør derfor ha et naturlig fokus i fylkeslagets aktiviteter. Dette fokuset kan realiseres på en rekke ulike måter. Utvalget mener at i arbeidet med å profilere menneskerettighetene er det naturlig at fylkeslaget samarbeider med Humanistisk Ungdom. Dette kan styrke den aksjonistiske slagkraften i arbeidet. Utvalget mener det ellers bør søkes samarbeid, både kortsiktig, aksjonsrettet og mer langsiktig, med kjente menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty International, Helsingforskomiteen, Food First Information and Action Network (FIAN) og andre. Samarbeidet bør omfatte aksjoner og skolering. Det er naturlig for fylkeslaget selv å ta initiativ til, eller medvirke i eller ved, noen demonstrasjoner mot eller markeringer av: 1. Den internasjonale holocaustdagen 27. januar 2. Verdens dag for sosial rettferdighet 20. februar 3. Internasjonal dag for avskaffelse av rasediskriminering 21. februar 4. Internasjonal minnedag for ofre for slaveri, og den transatlantiske slavehandelen 25. februar 5. Internasjonal dag for pressefrihet 3. mai 6. Verdens dag mot barnearbeid 12. juni 7. Verdens flyktningdag 20. juni 8. Internasjonal dag til støtte for torturofre 26. juni 9. Verdens humanitære dag 19. august 10. Internasjonal dag til minne om slavehandelen og dens opphevelse 23. juni 11. Internasjonal dag for demokrati 15. september 12. Internasjonal fredsdag 21. september 13. Blasfemidagen 30. september 14. Den internasjonale dagen mot dødsstraff 10. oktober 15. Internasjonal dag for avskaffelse av fattigdom 17. oktober 16. FN-dagen 24. oktober 17. Krystallnatten 9. november 18. Internasjonal toleransedag 16. november 19. Internasjonal dag for avskaffelse av vold mot kvinner 25. november 20. Internasjonal dag for avskaffelse av slaveri 2. desember 21. Menneskerettighetsdagen 10. desember 22. Internasjonal solidaritetsdag 20. desember Den lange rekken av menneskerettighetsrelevante markeringsdager, gjør det mulig å velge noen slike markeringer og variere dem over tid. Utvalget mener det bør være en prioritert oppgave for fylkeslagslederen (eller andre medlemmer i styret) å representere fylkeslaget ved ulike (minne)- Utfordringer for Human-Etisk Forbund i Oslo Innstilling fra strategiutvalget 29

30 markeringer med menneskerettslig og humanistisk relevans. Utvalget mener at menneskerettighetsinformasjon og -skolering med fordel kan skje i samarbeid med ulike menneskerettighetsorganisasjoner. Det vil også være naturlig å forsøke å etablere samarbeid med FN-sambandet særlig i forbindelse med markering av FN-dager. Nobels fredssenter kan også være en naturlig samarbeidspartner i forbindelse med markeringer omkring freds- og menneskerettighetsspørsmål. Foredrag og kursvirksomhet bør planlegges og koordineres med annen skolering i regi av fylkeslaget (jf. avsnitt 3.4). Utvalget mener at et viktig prioriteringsprinsipp i valget mellom ulike markeringer og aktiviteter, bør være at Human-Etisk Forbund særlig fokuserer på livssynsfrihet. Omskjæring I lys av humanismens vekt på menneskerettigheter, er det naturlig at fylkeslaget fokuserer på barns rettigheter, livssynsfrihet og religionsfrihetens grenser. Human-Etisk Forbund var aktiv med i kampen for å få innført et forbud mot omskjæring av jenter i , men kampen er ikke avsluttet. Kampen mot omskjæring av kvinner må fortsette både nasjonalt og internasjonalt. Utvalget mener Oslo fylkeslag bør undersøke hva som kan gjøres på dette feltet. Utvalget mener Oslo fylkeslag kan søke samarbeid med andre, bidra til skolering om dette problemet og støtte organisasjoner som arbeider mot kvinnelig omskjæring i Norge og internasjonalt. Fylkeslaget bør også delta i aksjoner mot omskjæring av kvinner. En viktig bakgrunn for et slikt engasjement mot omskjæring av jenter, er forbundets stillingtagen for et forbud mot omskjæring av gutter. De to sakene henger sammen og bør derfor også behandles i sammenheng, som en del av forsvaret for barns rettigheter. Arbeidet for et forbud mot omskjæring av gutter vil være omfattende og ta tid. En viktig del av et slikt arbeid vil være informasjon og skolering. En slik skolering omfatter også forståelse av barns rettigheter. Utvalget mener det også vil være naturlig å søke dialog med de religiøse grupper jøder og muslimer som har denne praksisen. Utvalget mener fylkeslaget bør ta initiativ til foredrag, forelesninger og/eller kurs om dette temaet. Denne aktiviteten bør omfatte innlegg eller synspunkter fra representanter for de gruppene som vil bli berørt av et forbud. Religionsfrihetens grenser Religionsfriheten har grenser. Disse grensene trekkes av menneskerettighetene selv for ingen kan bruke sine fri- og rettigheter til å innskrenke eller krenke andres grunnleggende rettigheter. Dette innebærer at en rekke praksiser med religiøs begrunnelse, men som kan føre til krenkelse av andres rettigheter, ikke kan aksepteres. Utvalget mener dette bør være et område Human-Etisk Forbund og fylkeslaget bør ha fokus på i tiden framover. Omskjæring av jenter og gutter er eksempler på dette. De 30 Utfordringer for Human-Etisk Forbund i Oslo Innstilling fra strategiutvalget

31 stadige tilbakevendende kontroversene om religiøse krenkelser og blasfemi er et annet område hvor det er viktig å være årvåken slik at ikke religiøst begrunnede krav skal føre til innskrenkinger av ytringsfriheten. Utvalget mener at den viktigste måten å fokusere religionsfrihetens grenser på vil være gjennom skolering av medlemmene (og andre interesserte) i menneskerettigheter generelt og livssynsfrihet spesielt. En rekke stater har forbud mot blasfemiske ytringer. Kampen mot blasfemilovgivning og straffeforfølgelse av blasfemiske ytringer må derfor være en viktig del av arbeidet for menneskerettigheter og livssynsfrihet. Utvalget mener dette er et område det er naturlig for fylkeslaget å engasjere seg gjennom markeringer og kampanjer, helst i samarbeid med andre, for eksempel Amnesty International, Human Rights Watch og LIM. Utvalget mener overkommelige tiltak kan være skolering, kurs og foredrag (koordinert med andre skoleringstiltak), og markeringer av den internasjonale dagen for rett til blasfemi 30. september. 3.8 Livssynsutvikling Det humanistiske livssynet er i kontinuerlig utvikling for å kunne finne rasjonelle og gode svar på stadig nye etiske utfordringer. Utvalget mener at Oslo fylkeslag kan være en aktiv deltaker i denne prosessen. Human-Etisk Forbund må ikke nødvendigvis konkludere i alle «store» livssynsspørsmål. Mange slike spørsmål egner seg imidlertid godt som utgangspunkt for samtaler, seminarer og debatter. Men selv om det bør pågå en informert og informerende debatt i forbundet, er det ikke en selvfølge at Human-Etisk Forbund skal fronte alle saker selv om det dreier seg om et etisk spørsmål. Like viktig er å bidra til å gjøre medlemmer kompetente til å delta i samfunnsdebatten om relevante etiske problemstillinger. Oslo fylkeslags bidrag til livssynsutviklingen bør likevel være fokusert. Den kan foregå på ulike måter, gjennom utredninger og skolering eller aktivisme. Utvalget setter i det følgende søkelys både på relevante aktivitetsområder og utredningsfelter. Utvalget mener dette er viktig fordi fylkeslaget på denne måten kan bidra som livssynssamfunn til humanistisk formidling ut over seremoniarbeidet. Samarbeid med Humanist forlag Utvalget mener Oslo fylkeslag kan samarbeide med Humanist forlag om utgivelse av utredninger og rapporter gjennomført i regi av fylkeslaget, eller annen humanistisk litteratur. Det kan være særlig relevant å samarbeide med forlaget om utgivelse av innledninger og foredrag holdt på fagseminarer og - konferanser om livssynsutviklingstemaer. Ofte vil det ble presentert kunnskaper som bør nå flere enn de som er til stede på det konkrete arrangementet. Utvalget mener et slikt samarbeid må innebære at det også avsettes (og/eller søkes om) midler til publisering i forbindelse med større livssynsutviklende fagarrangementer. Et slikt samarbeid må også foregå på et forlagsfaglig forsvarlig grunnlag. Det må derfor drøftes med forlaget hva slags Utfordringer for Human-Etisk Forbund i Oslo Innstilling fra strategiutvalget 31

32 publikasjoner som kan være aktuelt i hvert tilfelle. Utvalget mener også at et samarbeid med forlaget bør omfatte mulighetene til (eventuelt alternativ) publisering på nettet. Religionskritikk og skeptisisme Religionskritikk er et sentralt tema i humanismen. Oslo fylkeslag kan bidra til å holde i hevd og utvikle religionskritikken i Human-Etisk Forbund på ulike måter. Et viktig bidrag kan være å ta opp religionskritiske temaer på de åpne møtene. Utvalget mener Oslo fylkeslag bør vurdere å opprette et religionskritisk utvalg. Et slikt utvalg kan identifisere aktuelle religionskritiske problemstillinger, framskaffe informasjon og forberede åpne møter, annen skolering, høringsuttalelser og lignende. Et slikt religionskritisk utvalg bør også arbeide med religionskritikkens grunnlag og rammer. Tett knyttet til religionskritikken er skeptisismen. Human-Etisk Forbund har etablert en særs vellykket kampanje «Ingen liker å bli lurt». Fylkeslaget kan med fordel knytte seg tett opp til denne kampanjen og bidra til dens utbredelse. Også dette arbeidet kan være en del av ansvarsområdet til et religionskritisk utvalg. Eutanasi Oslo fylkeslag har de siste årene hatt fokus på eutanasi-spørsmålet. Fylkeslaget har gjennomført en spørreundersøkelse som viser at en stor andel av befolkningen og av HEFs medlemsmasse er positive til aktiv dødshjelp. Forbundet sentralt er imidlertid forsiktige med å fokusere dette spørsmålet, blant annet for å unngå en splittelse i forbundet. Oslo fylkeslag bør likevel kunne arbeide med eutanasispørsmålet. Ikke for å konkludere, men for å informere. Det finnes etter hvert en omfattende litteratur, inkludert HEFs egne utredninger og uttalelser, som bør kunne gjøres tilgjengelige. Utvalget er kjent med, og støtter, det arbeidet som allerede er igangsatt med å etablere en informasjonsportal. Etikk i et generasjonsperspektiv Mennesket i forvalterrollen står sentralt i mange religioner, ofte som et pålegg fra guder eller religiøse overhoder. Humanister har ikke et tilsvarende ansvar gjennom pålegg ovenfra, men derimot står vi fritt til å ta ansvar på områder der viktige verdier står på spill for framtidige generasjoner. Utvalget mener spørsmålet om etikk i et generasjonsperspektiv, herunder miljøetikk, er et viktig område som også medlemmer i Human-Etisk Forbund trenger kunnskaper om. Oslo fylkeslag bør derfor kunne drive opplysnings- og informasjonsarbeid om denne tematikken. Et slikt engasjement er også naturlig i lys av at fylkeslaget har fremmet en sak om dette på forbundets landsmøte i Landsmøtet vedtok at det skal utarbeides et opplegg for hvordan det humanistiske grunnsyn kan uttrykkes og utvikles slik at det kan gi veiledning i spørsmål som gjelder etikk i generasjonsperspektiv. Utvalget mener det er naturlig at fylkeslaget bidrar til dette gjennom ulike tiltak, som studiegrupper, åpne møter og/eller seminarer. Et slikt arbeid bør også favne temaer som ikke umiddelbart oppfattes som relevante for 32 Utfordringer for Human-Etisk Forbund i Oslo Innstilling fra strategiutvalget

33 generasjonsperspektivet, men som har klare koblinger mot dette, som global etikk, bioetikk og surrogati. Global etikk I en del sammenhenger omtales den globale etikken som et «felles multiplum» av alle religioner og en forutsetning for fredelig utvikling. En slik tilnærming kan være nødvendig, men er neppe tilstrekkelig for å utvikle en bærekraftig, global etikk. Det er også behov for et rom for sekulære livssyn. Verdier og virkelighetsoppfatninger fra ikke-religiøse livssyn bør derfor gis plass i utviklingen av en global etikk. Oslo fylkeslag kan bidra til å gi de sekulære livssyn generelt og humanismen spesielt en plass i utviklingen av en global etikk. Dette kan skje gjennom informasjons- og skoleringsarbeid. Utvalget vil derfor anbefale at det gjennomføres for eksempel temakvelder/åpne møter og et større seminar om global etikk, gjerne i samarbeid med eksterne fag- og finansieringskilder. Bioetikk Den biologiske kunnskapens og teknikkens utvikling har stilt bioetikken på dagsorden som aldri før. Vanskelige bioetiske utfordringer for samfunnet i dag finner man i surrogati, fosterdiagnostikk og nyfødtmedisin, ved slutten av livet og ikke minst innenfor forebyggende medisin. Bioetikk handler om teknologi, politikk og medisin og menneskets natur. Genteknologi som kan reparere skader eller som kan forbedre menneskelige egenskaper, reiser spørsmålet om hva menneskets natur er, hva menneskeverd består i, og hva vi kan tillate oss å «tukle» med. Utvalget mener dette er viktige spørsmål Human-Etisk Forbund må utvikle kompetanse på. Oslo fylkeslag bør bidra til en slik kompetanseutvikling. Dette kan skje gjennom informasjons- og skoleringsarbeid. Utvalget vil derfor anbefale at det gjennomføres for eksempel temakvelder/åpne møter og seminarer om bioetikk, gjerne i samarbeid med eksterne fag- og finansieringskilder. Utvalget mener det er av særlig viktighet å gjøre informasjoner og kunnskaper fra slike arrangementer tilgjengelig for flere enn deltakerne. Utvalget anbefaler derfor at slike informasjoner blir gjort tilgjengelig gjennom publisering i samarbeid med Humanist forlag og på nettet. Surrogati Surrogati betyr kort sagt at man leier en person til å gå gravid og føde et barn for seg. Prisen kan komme opp i norske kroner. I dag er USA og India de landene flest «surrogatbarn» har blitt til i. Norsk bioteknologilov tillater ikke eggdonasjon eller surrogati i Norge. Men det er ikke ulovlig å være foreldre via eggdonor eller surrogat i Norge. Derfor reiser noen mennesker utenlands for å få barn ved hjelp av en surrogatmor. Surrogati reiser en rekke store etiske spørsmål som Human-Etisk Forbund må utvikle kompetanse på. Oslo fylkeslag bør bidra til en slik kompetanseutvikling. Dette kan skje gjennom informasjons- og skoleringsarbeid. Utvalget vil derfor anbefale at det gjennomføres for eksempel temakvelder/åpne møter og seminarer om surrogati (eventuelt som del av andre arrangementer om bioetikk), gjerne i samarbeid med eksterne fag- og finansieringskilder. Utfordringer for Human-Etisk Forbund i Oslo Innstilling fra strategiutvalget 33

34 Det er av særlig viktighet å gjøre informasjoner og kunnskaper fra slike arrangementer tilgjengelig for flere enn deltakerne. Utvalget anbefaler derfor at slike informasjoner blir gjort tilgjengelig gjennom publisering i samarbeid med Humanist forlag og på nettet. Andre problemstillinger Det finnes en rekke andre etiske problemstillinger som er høyst relevant for utviklingen av det humanistiske livssynet. Utvalget har blant annet drøftet hvor vidt rettferdig krig og krigens folkerett bør være temaer fylkeslaget bør bidra til kompetanseutvikling på. Utvalget har ikke villet gi spesielle anbefalinger i denne sammenhengen, ikke minst fordi det er mange temaer som fortjener oppmerksomhet. Utvalget mener det må være riktig at fylkesstyret, de ulike utvalgene og særlig Humanistisk kveldsskole kontinuerlig utvikler studie- og skoleringsopplegg som ivaretar behovet for en bred kompetanseutvikling omkring etiske spørsmål. Det vil alltid måtte gjøres en avveining i slike sammenhenger av behovet for grunnopplæring og samfunnsmessig aktualitet og relevans. Utvalget mener det må tilligge styringsgruppen for Humanistisk kveldsskole i samarbeid med fylkesstyret å utvikle langsiktige kurs- og skoleringsplaner. Det må i slike sammenhenger også legges vekt på fleksibilitet slik at kurs- og skoleringsvirksomheten kan forholde seg til utfordringer som oppstår i den dagsaktuelle debatten. 3.9 Internasjonale saker Human-Etisk Forbunds internasjonale engasjement skal i hovedsak ivaretas av forbundets sentrale organer. Dette gjelder særlig formelt samarbeid med andre humanistorganisasjoner. Likevel er det en rekke spørsmål av betydning for humanister som har internasjonale dimensjoner. Flere av disse er allerede berørt i denne innstillingen, særlig spørsmålene om etikk i et generasjonsperspektiv, global etikk og menneskerettigheter. De spørsmål utvalget mener Oslo fylkeslag likevel kan og bør fokusere på, dreier seg om HAMU og i hvilken grad fylkeslaget ellers kan bidra til forbundets internasjonale engasjement. HAMU Arbeid for HAMU har vært ett av Oslo fylkeslags satsingsområder i noen år. Fylkeslaget etablerte et HAMU-utvalg som konsentrerte seg om hekseproblematikken i Nigeria. Dette utvalget ble imidlertid nedlagt i 2012 blant annet fordi det viste seg vanskelig å rekruttere medlemmer til arbeidet. I tillegg diskuterer HEF sentralt igjen HAMUs organisering og aktivitet i fremtiden, noe som også gjør det vanskelig å opprettholde fylkeslagsaktiviteten. Fylkeslaget har likevel fortsatt sin støtte til HAMUs prosjekter i Nigeria med betydelige beløp. Det er beklagelig at det ikke har lykkes å videreføre et HAMU-utvalg, men det vil ikke være mulig for fylkeslaget å utvikle sitt eget engasjement uten de nødvendige menneskelige ressurser og avklaringer sentralt. 34 Utfordringer for Human-Etisk Forbund i Oslo Innstilling fra strategiutvalget

35 Utvalget mener det kan være grunn til å vurdere HAMUs organisasjonsform slik at Oslo fylkeslag og andre lokal- og fylkeslag får mulighet til en langsiktig og solid satsing på støttearbeid for HAMU. Oslo fylkeslag bør utrede om HAMU kan organiseres som en stiftelse. Dersom en slik utredning ender med konkrete forslag, bør Oslo fylkeslag fremme forslag på det første aktuelle landsmøtet om omorganisering av HAMU til en stiftelse. Internasjonalt samarbeid Human-Etisk Forbund har samarbeidsrelasjoner til en rekke internasjonale humanistorganisasjoner, ikke minst International Humanist and Ethical Union (IHEU). Utvalget mener Oslo fylkeslag bør drøfte med forbundets sentrale administrasjon og hovedstyret om det er praktiske oppgaver fylkeslaget kan påta seg å utføre på vegne av forbundet for å styrke og utvikle de internasjonale kontaktene. Utvalget mener det kan være særlige grunner til at fylkeslaget etablerer gode kontakter med forbundets svenske søsterorganisasjon, Humanisterna. Utvalget vil derfor anbefale at fylkeslaget undersøker om en slik relasjon kan være hensiktsmessig, sett fra forbundets side og fra Humanisternas side. Utfordringer for Human-Etisk Forbund i Oslo Innstilling fra strategiutvalget 35

36 4. Forslag til prioriteringer for Oslo Fylkeslag I denne innstillingen er det presentert en rekke forslag til aktiviteter og tiltak. Mange av disse tiltakene kan gjennomføres innenfor eksisterende rammer ganske uten videre. Andre forslag krever større ressurser og langsiktig planlegging. Strategiutvalget mener det vil være behov for flere nye, faste og tidsavgrensede, utvalg og komiteer for å utrede og gjennomføre disse tiltakene. Tidsrammer Utvalget mener det ikke skal fastsettes et bestemt tidsperspektiv for gjennomføring av forslagene. Denne innstillingen skal kunne være en katalog som også kan tas fram i noen år for å inspirere til nye aktiviteter. Det er likevel en del tiltak som bør gjennomføres snarest. Det er disse som er oppført nedenfor under høy prioritet. Ressursbruk Utvalget mener det er behov for en bedre oversikt over oppgaver, ressurser og ressursbruk i fylkeslaget. En slik oversikt bør omfatte ansatte, tillitsvalgte og andre frivillige. Den kan også omfatte hvilke faglig kompetanse som finnes blant medlemmer (i den grad dette kan leses ut av medlemsoversiktene) og tillitsvalgte og andre frivillige. Dette vil gi fylkesstyret en bedre oversikt enn det har i dag samt bidra til å realisere forslagene i dette dokumentet. Høy prioritet Utvalget mener følgende tiltak bør ha høy prioritet: Opprette et rekrutteringsutvalg Organisere kontakten med nyinnmeldte for å rekruttere frivillige Humanistisk kveldsskole o Organisasjonsskolering av tillitsvalgte o Seminar minst en gang i semesteret/året o Talerkurs Starte et utviklingsarbeid for å øke ungdommens bevissthet og kompetanse om ulike former for ekstremisme på nettet Motoffensiv for ungdom Informere om Human-Etisk Forbuds hele seremonitilbud gjennom programmene som brukes i gruppeseremoniene Arbeide med kvaliteten i budskapet i seremoniene ved å utvikle gode talerveiledninger for inviterte talere ved navnefest og konfirmasjon Levere en prinsipiell protest til kommunen i forbindelse med at gravferdsforvaltningen skal administreres av Kirkelig fellesråd Beslutte markeringer av et utvalg menneskerettighetsdager/-saker, for eksempel gjennom stands, punktmarkeringer og/eller pressemeldinger Ta initiativ til å etablere et lokalt STL i Oslo Utarbeide en høringsuttalelse til Stålsett-utvalget (NOU 2013: 1), eventuelt gjennom et utvalg som gjennomgår utredningen Arbeide med etikk i et generasjonsperspektiv overfor medlemmene gjennom skoleringstiltak og landsmøtet 36 Utfordringer for Human-Etisk Forbund i Oslo Innstilling fra strategiutvalget

37 Middels prioritet Utvalget mener følgende tiltak bør ha middels prioritet: Videreutvikle beredskapsplaner Arbeide med frivillighet Utarbeide eller revidere de ulike utvalgsmandatene i fylkeslaget med tanke på bevisstgjøring av oppgaver/roller etc. Utvikling av informasjonsmateriell Etablere et kulturutvalg Etablere en kulturpris Utarbeide en oversikt over seremonilokaler i de forskjellige bydelene Utarbeide en oversikt over egnede lokaler for møter og informasjonsvirksomhet i bydelene Etablere infoportal for eutanasiinformasjon og -debatt Lav prioritet Utvalget mener følgende tiltak kan ha lav prioritet: Etablere et barnekor Utvikle ulike omsorgsoppgaver Utfordringer for Human-Etisk Forbund i Oslo Innstilling fra strategiutvalget 37

38

39

40 Human-Etisk Forbund Oslo fylkeslag St. Olavs gate OSLO Telefon: FB: Human-Etisk Forbund, Oslo