Fjellposten. OSI Fjell høst 2010

Transkript

1 Fjellposten OSI Fjell høst 2010

2 Leder Jeg vil være en stein Jeg elsker følelsen av å ta bussen til fjells. Eller dra sakte til fjells om du vil. Kjenne kriblingen når skogen går over i åser, åser som blir til småfjell, og tilslutt de mektige fjellene som dunker meg overende i bussete hver eneste gang. Tar på sekken, begynner med de første, tunge timinuttene før kroppen har gått seg varm. Etterhvert kommer man inn i flyten, flytter bare den ene foten etter den andre oppover bakkene. Tar en pust i bakken, snur meg for å nyte utsikten, som tar pusten fra meg igjen. Ikke lange pustepausen med andre ord.. Hva får en til å vende tilbake til fjellene? Jeg står igjen med tanken om at dette landskapet er så inderlig vakkert at jeg vil bli endel av det, være det. Jeg vil være en stein. Bare bli og ikke dra hjem igjen. Men jeg får velge det nest beste, å alltid komme tilbake. Tilbake til fjellet kan man alltids komme. Alene, med venner og med Fjellgruppa. Så bli med tilbake, bli med på tur! Ida Eri Sørbye, leder Fjellposten utgis av OSI Fjell, og utkommer en gang i semesteret. Blekka inneholder fjellgruppas turprogram, samt mer eller mindre aktuelt fjellstoff. Den sendes ut til forrige semesters medlemmer, ellers ligger den på Blindern og Domus Atlethica og deles ut på fjellmøter. Den kan også lastes ned på Bidrag mottas som alltid med takk! 2 Redaktør: Ida Eri Sørbye Grafisk: Morten Ødegaard Bidragsytere: Terje Wold, Vegard Nymoen, Kikki Seem og alle kontaktpersoner som har skrevet turbeskrivelser Fotografer: For mange til å nevnes her, takk alle sammen! Trykk: CDDU Opplag: 400

3 Styret 2010 Leder: Ida Sørbye Nestleder: Kikki Seem Økonom: Lukas Gudmundsson Sekretær: Vegard Nymoen Utstyrsansvarlig: Esben Kuhnt Internettansvarlig: Morten Ødegaard Internasjonalt ansvarlig: Marie-Theres Fojuth Styremedlem Øyvind Kolbu Styremedlem: Johannes Østensjø Styremedlem: Hans Olav Heggen

4 Info om OSI Fjell OSI Fjell er fjellsportgruppen ved Universitetet i Oslo. Gruppen arrangerer turer og kurs innen de fleste aktiviteter som kan gjøres over tregrensen, og mange under. OSI Fjell ble stiftet i 1963, og har mellom 80 og 120 medlemmer hvert semester. OSI Fjell disponerer et variert utvalg av utstyr til bruk på fjellet, blant annet telt, primuser, breutstyr og isklatreutstyr. Dette står til medlemmenes disposisjon, både på offisielle OSI-turer og til privat bruk. Du finner en liste over utstyret på side 18. På gruppens nettside finnes oppdatert informasjon om hva som skjer i OSI Fjell. Aktiviteter kunngjøres også ved oppslag på Blindern Atlethica og Domus Atlethica. Medlemsskap Medlemsskap i OSI Fjell koster 100 kroner pr semester pluss 75 kroner i OSI-avgift, til sammen 175 kroner. Medlemsskap er obligatorisk for deltakelse på turer og kurs og lån av utstyr. Gruppens årlige bevilgning fra OSIs hovedstyre er avhengig av medlemstallet, så det er viktig at alle som deltar på klubbens aktiviteter følger opp dette og melder seg inn både turer og utstyr finansieres slik, så et medlem er for oss langt mer verdt enn bare medlemsavgiften. Innmelding og betaling skjer på Turer og kurs OSI Fjell arrangerer et variert utvalg turer og kurs, selvfølgelig mange vandreturer, men også turer som har med bre, sportsklatring, fjellklatring, isklatring, kiting, nedoverski, bortoverski, kanopadling og grotting å gjøre. Det blir arrangert kurs i telemark, skred, isklatring, kiting, bre, fjellklatring og alpin førstehjelp. Hver tur har en kontaktperson, og spørsmål, påmelding og så videre skjer til kontaktpersonen. Det blir avholdt et informasjonsmøte i forbindelse med turen, som regel onsdagen i forveien ved utstyrlageret på Blindern Atlethica. Kontaktpersonen har ansvaret for den praktiske tilretteleggelsen av turen, men er ikke en ansvarlig turleder. Hver deltaker er ansvarlig for sin egen sikkerhet. Kontaktpersonen har likevel rett til å avvise deltakere som ikke synes skikket til å gjennomføre turen. Det arrangeres turer og kurs for personer på alle nivåer, både hva gjelder fysisk form og ferdighetsnivå. I turprogrammet er turene forsøkt gradert. Denne vurderingen av vanskelighetsgrad er subjektiv og må kun forstås veiledende, men den kan gi en god pekepinn om hvem den enkelte tur egner seg for. TEK Lett de aller fleste vil kunne være med. Ikke særlig tunge sekker og ingen drøye dagsmarsjer. Medium tyngre, men er du i normalt grei form, er dette intet problem. Tung her bør du vite med deg selv at du er i god form før du melder deg på, og at du har relevant erfaring. Teknisk spesiell kunnskap eller ferdighet kreves av turdeltakerne, for eksempel på bretur, til klatring, bratt skikjøring og så videre. Dugnader For å få økonomien til å gå rundt særlig i forhold til kjøp av nytt utstyr, og vedlikehold av gammelt utstyr tar styret sikte på å avholde et visst antall dugnader i løpet av 4

5 året. Her stiller fjellgruppen staut personell til rådighet for eksempelvis flyttinger og annet fysisk arbeid, og all lønn går direkte i klubbkassen. Alle medlemmer oppfordres til å stille på dugnad. Dette semesteret har vi dessuten satt opp en egen dugnadshelg i turprogrammet, og håper det er enklere å delta på enn ukedager på kort varsel. Fjellmøter Tre ganger i semesteret trommer vi sammen til fjellmøte, som regel på Chateau Neuf. Her er det blant annet fjellfaglige foredrag, øl, presentasjon av turprogrammet fremover, fjellquiz og god mulighet for å bli kjent med andre fjellfanter. De enkelte fjellmøtene presenteres i turprogrammet og ved oppslag. Epostlisten OSI Fjell har en epostliste hvor informasjon om turer, kurs og andre arrangementer sendes ut. På- og avmelding til listen skjer på gruppens nettside. Alle medlemmer er velkommen til å bruke mailinglisten også til private turer. Den enkelte epost blir da godkjent av styrets nettansvarlige, før den sendes ut til medlemmene. Send til fjellgruppa@osi.uio.no. Gamme.no er en nyhets- og inspirasjonsside for alle eventyrlystne. Nettsidene har som mål å bringe nyheter om ekspedisjoner, eventyr og spesielle reiseprosjekter i tillegg til å være et nav for andre spennende tursider som lages. Gamme.no mottar gjerne tips, nyheter, artikler eller linker fra deg. Du kan også lage din egen turblogg på eventyrblogg.com hvis du ønsker å dele dine opplevelser med andre turentusiaster. Annonse Som medlem i OSI Fjell får du 10% rabatt på alle turer Gamme arrangerer. 5

6 I hva skal jeg bo? En redegjørelse av hvor vanskelig dette spørsmålet kan være for en som ennå ikke eier noe som helst her i verden, men ønsker seg et telt. Tekst og foto: Terje Wold 6 Sommeren 2005 begynte jeg å gå i fjellet. Jeg var nettopp ferdig med studiene og var så inderlig lei av å være intellektuell. Å bruke hodet, hadde blitt noe snevert og erkeakademisk. Hva skulle jeg nå gjøre? Noe av det første som hender når man begynner med noe nytt, er at man finner et sted å holde på med dette nye. Begynner man å gå i fjellet, i skogen, i villmarka er stedet opplagt. Men det er på makronivået, når det gjelder mikronivået, er spørsmålet langt vanskeligere. Spørsmålet ble for meg: Når jeg befinner meg ute i den store naturen (les: makro), hvordan skal jeg bo? Altså: Først velger man seg et sted, f.eks. Femundsmarka, så dukker spørsmålet om bolig opp. Mikro. Med andre ord, siden hytte var utelukket og ikke særlig barskt, hva slags telt skal jeg bo i? Telt, det er mikro. Det er bærbart. Hele ferden ut i villmarka kokte ned til et for meg stort shopping-problem: Hva slags telt skal jeg kjøpe? Legg merke til at jeg gikk over fra spørsmålet om hvilket telt jeg skulle bo i, til hva slags telt jeg skulle kjøpe? Stor forskjell, men en umerkbar overgang i vårt ekstreme konsumsamfunn. Kjøpe. Det var det det dreide seg om. Jeg leste om hver bidige produsent, leste om hvert bidige telt tilgjengelig i Norge, og noen som ikke var det. Leste bøker av våre polarhelter, polfarere og moderne einstøinger som Monsen. Jeg leste Ingstad, men han bodde jo ganske mye i hytte. Og når han ikke bodde i hytte, bodde han i noe vi i vår tid finner latterlig, nemlig et telt av seilduk eller noe annet tungt og uhåndterlig. Dessuten brukte han stort sett hundespann og kunne dra med seg nesten hva som helst. Jeg, derimot, skulle gå. Og når man går, tenker man vekt.

7 Rondane 7. september Jeg har dratt opp noen dager før de andre fra OSI-fjell kommer - bare for å ligge noen ekstra dager i favorittteltet mitt. Men jeg var ingen vektfanatiker. Jeg ble bare en vanlig teltfanatiker og kan derfor ikke skryte på meg å ha vært blant de mest fanatiske. Likevel var jeg tilstrekkelig oppslukt til at jeg tenkte på telt hver dag i to, tre år. Det er lenge. Det endte med at jeg nileste Hilleberg-katalogen så intenst at jeg måtte fortsette å lese den for å kunne slappe av. Jeg riskerte å lese på meg COD compulsive obsessive disorder og til slutt bli medisinert. Men i stedet for det, valgte jeg shopping: Jeg kjøpte teltet kalt Unna. Et enmannstelt. Et telt for en mannsperson som på det tidspunktet alltid detaljtilpasset omgivelsene etter sin sivile status, nemlig singel. Det jeg burde gjort, var å kjøpe meg et firemannstelt, for jeg var på det tidspunktet virkelig klar for å møte damer... Den gangen mente jeg at all min lesing av kataloger logisk kulminerte i kjøpet av Unna. Jeg hadde virkelig forstått (i den mest rasjonelle betydningen av ordet) hva jeg trengte og hva som var tilgjengelig av teltvarianter på markedet. Unna var et rasjonelt valg basert på en svært irrasjonell opptatthet av telt. I dag ser jeg at teltet har svakheter. Som enmannstelt er det lite praktisk i dårlig vær, og om vinteren er det enda mer sant. Fordi det mangler fortelt, må utstyret enten ligge utenfor, mellom ytter- og innerduken (som skaper et rom stort nok til å få plass til en primus, fiskeutstyr, støvler og noe annet) eller inne i teltet. Er været dårlig og du skal inn eller ut, tar du alltid litt av været med deg. Storm ute, fare for storm inne. Lengden er god for en som meg (183 cm). Bredden likeså, men nei, det er ikke rom for annet enn å ligge, og hvis man skal kle på seg og må sitte rett opp og ned, blir man nødt til å plassere seg i midten. Dessuten, hvis man skal lage mat og setter pris på å fyre inne i teltet, løper man den risiko å tenne på hele nylonboligen. Det beste er i slike situasjoner å løsne innerteltet og fyre rett på bakken. Teltet har også mange positive sider (selvfølgelig, for jeg gikk meg ikke helt vill i katalogtåka). Det er vindstabilt, lett å sette opp og et fantastisk telt for godværsdager vår, sommer og høst. Da åpner man opp hele 7

8 Utenfor Røros februar Jeg løfter mitt Unna-telt over hodet for å demonstrere at det ikke finnes noe høyere. langsiden og får panaroma mens man ligger på soveposen og nipper til kaffen, eller nyter en aldri så liten Marie-kjeks. Kanskje drikker man grønn te, eller kakao, uansett, panoramamuligheten er dette teltets store fortrinn. Man kan rett og slett ligge inne i teltet og nyte at bålet varmer deg fra topp til tå. Jeg har kommet nærmere mine egentlige behov nå. Jeg skriver dette august Egentlig skulle jeg vel vært på fjelltur, men jeg er for tiden lei. Eller bedre: andre behov er på nåværende tidspunkt sterkere. Ett behov er å grave i min tidligere teltfetisjisme. Kall det et sentralt punkt i min selvanalyse, som må forstås nettopp slik du mistenker, nemlig at en stor del av mitt selv kan avdekkes og forstås gjennom å analysere mitt forhold til telt. Hva telt angår, tenker jeg nå i andre baner. Unna ble rett og slett for kleint. Jeg er fremdeles 183 cm lang, men er blitt større i ånden, så å si. Jeg har noen stikkord: det skal være for hovedsakelig tre sesonger, skal ha et romslig fortelt, være lett å sette opp, praktisk i bruk og ikke for tungt. Dessuten: to innganger. Det blir ikke et enmannstelt. Nå er jeg langt mer inkluderende, langt mer rund i kantene, mer opptatt av komfort, og ikke minst å gjøre en jente tilfreds boarealmessig. Med fortelt snakker vi to rom og kjøkken. Innerteltet er soverommet, forteltet kjøkkenet og naturen utenfor, selvfølgelig stua. 10,000 km2 med stue. Derfor, panoramamuligheten til Unna er en kvalitet jeg ønsker meg ved neste telt. Spørsmålet er igjen: Hvilket telt vil passe? Oversatt til Vestens enkle språk: Hvilket telt skal jeg kjøpe? I de årene jeg har ferdes i villmarka, skog og fjell har jeg rukket å prøve en del telt. Jeg liker konstruksjonen til Helsport sitt Svalbard, men er ikke imponert over duken eller tiden det tar å sette det opp. Dessuten er stengene dårlige. De har ikke navn og Gud vet hvor de kommer fra. Jeg vil ha DAC Featherlite stenger, minst 9 mm tykke. Hilleberg og mange andre leverer slike. Jeg husker det ennå. Jeg satt i Svalbardteltet og spiste frokost. Det hadde vært fuktig om natten og teltet var gjennombløtt. Men, og det understreker jeg, ikke noe regn- 8

9 skyll å snakke om, snarere en konstant yr. Hva skjer så? Jo, jeg sitter i forteltet og det drypper konstant i huet på meg. Det drypper også andre steder, også over innerteltet. Svakt Helsport, svakt. Og dette i tillegg til relativt dårlige stenger, lang oppsettingstid og forholdsvis høy vekt, gjør at jeg takker nei. Det blir ikke Svalbard på denne gutten. Jeg må innrømme at det egner seg langt bedre vinterstid, skjønt lang oppsettingstid fremdeles taler imot. Dårlige stenger også. Det må tillegges at mange andre bruker dette teltet og det kan hende at vi har vært uheldige med vår duk (stengene er dog utvilsomt under pari). Dessuten, Svalbard er ihvertfall veldig vindstabilt. Nammatj 3. Et koseligere telt skal du lete lenge etter. Eneste aber er at det kun har én inngang. Bra vekt (3.1 kg), gode stenger Her er to aktuelle telt, fra OSI-fjell sin leir i Leirdalen, ikke så langt fra Gjende og Bygdin. Det var august 2007 og vi hadde nesten gått rundt Knutsholet, om enn ikke over alle 2000-meterne. Fra venstre: Helsport Svalbard 3 High og Hilleberg Nammatj 3. Her er North Face VE25 i bruk på en ekspedisjon til Hvaler i Østfold august Som man ser, står det selv om det ble vel mye vin kvelden i forveien. 9

10 (DAC 10 mm) og etter sigende bra vinterstid (har ikke prøvd det selv på den tiden av året). GT-utgaven med betydelig større fortelt er å foretrekke (vekt 3.8 kg). Dette er ikke noe stort 3-manns telt, så det trekker ned. Duken i fotenden er veldig slak og man kan ikke unngå å få kontakt mellom den og soveposen, noe som lett gjør soveposen bløt. Jeg holdt på å glemme. Jeg har et telt til i mitt eie. North Face VE25, verdens mest solgte ekspedisjonstelt. Det har jeg nå brent hull i. Gulvet er ikke lenger et ordentlig gulv etter et uhell med en lekk primus i Jotunheimen i januar i år. Det teltet passer ikke meg. Jeg blir gal av å sette det opp (innerduken må, som alle amerikanske telt, settes opp før ytterduken, og sistnevnte må festes til stengene vha borrelås på et utall strategiske punkter), gal av å gå inn og ut av det pga det kjipe forteltet og gal av å være inne i det, stort sett pga at det står skrevet North Face med store bokstaver på alle veggene. Grei farge. Veldig god plass innvendig med typiske bratte vegger som neste bare kuppeltelt kan tilby. Vindstabilt som ingen andre. Duken er knallsterk. Men det er et basecamp telt, punktum. Får lyst til å brenne opp hele skiten. gjerne brukes alene i svært varme strøk. Mye av USA ligger jo i og rundt det subtropiske beltet, og det kan bli veldig varmt og tørt. Innerteltet fungerer da egentlig en stor myggnetting som også har en del hel duk som gir skygge. Nok om det. Exped. Interessant firma. En produsent som ikke har laget telt i så altfor mange år, startet i 1997 og kom etter hva jeg vet til Norge rundt Deres telt selges bl.a. av Sportslageret i Oslo. Mange har sikkert hørt om dem i forbindelse med de oppblåsbare liggeunderlagene de fører, hvor de beste og varmeste er fylt med dun. De kommer forøvrig også med en pumpe og tar en evighet å fylle med luft, og en veritabel evighet hvis det er gått hull i dem (da blir du faktisk aldri ferdig). Det er kun ett telt fra Exped jeg kan tenke meg, og det er det John kjøpte i 2008 før vi dro på vår månedstur til Finnmark. Det er selvfølgelig derfor utelukket at jeg kjøper det. Fra før har vi like soveposer, og det holder. Så, nå er gode råd dyre, hva gjør jeg? Resten kan du lese på under artikler (Terje om drømmeteltet). Så hva slags telt er det jeg kunne tenke meg? Helt konkret, hvilken modell? Sportsnett har Norges største utvalg av telt. Der har de også et jeg vil ha. Men før jeg kommer så langt, la oss sjekke ut en teltprodusent som heter Exped. Den er sveitsisk og teltene er noe rimeligere enn f.eks. Hilleberg, derfor noe mistenkelig. De sverger heldigvis til den nordiske løsningen med at innerteltet og ytterteltet settes opp samtidig. Hvorfor amerikanerne har valgt en konstruksjon hvor man setter opp innerteltet før ytterteltet, må skyldes at innerteltene 10

11 Slik ser en kamerat av meg sitt Exped Auriga-telt ut (til høyre). Hmm. Han er veldig fornøyd og maser på meg om at jeg må kjøpe det samme hver gang jeg nevner at jeg vurderer å kjøpe meg et nytt telt. Her ser man også tydelig at det er litt lagringsplass i inngangen til Unna. Jeg må forøvrig velte meg over for å komme inn hvis jeg ikke holder orden. Dessuten, kameraten min sitt telt har grei plass til to personer og det sosiale på Finnmarksturen i 2008, som dette bildet er fra, foregikk alltid hos ham hvis været var dårlig (jeg vil også ha besøk i mitt telt!). Bildet er fra Stabbursdalen i Finnmark. 11

12 Storen en stor tur Nestleder, og turdeltaker, snakker med kontaktperson Vegard om bragden. Det sies at Slingsby brakte fjellsporten til Norge, nestleder vil hevde at Vegard for alvor nå har introdusert fjellsporten i fjellgruppa. Før vårsemesteret 2010 fikk undertegnete fristet Vegard med i turkomitèen. Ikke viste hun at han gikk med drømmer om Store Skagastølstind 2405 moh, eller «Storen» som den kalles på folkemunne. Og nå, et halvt år senere, er bragden utført. Forhåpentligvis setter den en standard, og baner nå veien for ennå mer fjellsport innad i gruppa. Tidlig om morgenen den 21. juli 1876 startet Lykken, Mohn og Slingsby fra Vormeli i Utladalen. Været var ikke det beste, men det var den siste dagen Lykken kunne være med, så de måtte prøve seg. For å komme på Storen måtte de gå over bre, og da måtte man være tre. De kom seg opp i Midtmaradalen, og med visse problemer over Maradalsryggen og ned i Maradalen. Her gav de seg i kast med den bratte breen på østsiden av Storen. Breen var da uten navn, men har senere fått navnet Slingsby-breen. Her fikk de problemer. Slingsby gikk med «spikerstøvler», støvler med ispigger, mens Mohn og Lykken syntes slikt ekstrautstyr var unødvendig. Klatringen opp breen ble derfor svært strabasiøs for de to nordmennene. Mohn mistet stadig fotfestet, og to ganger rutsjet han utfor, kun reddet av at de gikk i tau. Slingsby ble etter hvert utålmodig, tok av seg tauet og klatret fra de andre. Da de omsider kom opp på Skagastølsryggen, i skaret på nordsiden av Storen, var både Lykken og Mohn så utslitt at videre fremrykking var umulig. Foran dem stod en skorstein av et fjell. Toppen de hadde drømt om i årevis så ut nettopp slik lokalbefolkningen 12 hadde beskrevet den; ubestigelig. Mohn og Lykken ville ikke risikere livet, de var utslitte og tenke på sine nærmeste. To velutstyrte alpinister kunne ha klart det, sa Mohn med et sukk. Da vil jeg i så fall prøve, sa Slingsby og la i vei alene mot det svarte fjellet. Episoden, i det som senere har fått navnet Mohns skar, er blitt en legende. Det at en engelskmann klatret og nordmennene snudde har vært en ærekrenkelse for mange nasjonalromantiske klatrere. For Slingsby kom opp på Store Skagastølstind, sin «Pet» som han kalte den, alene. En risikabel klatredåd han i ettertid karakteriserte som uforsvarlig. Ruten til Slingsby blir ikke lenger gått, da Slingsbybreen har endret seg. Derfor valgte Vegard en av de klassiske rutene fra Turtagrø opp Skagastølsbreen til Hytta på Bandet. Derfra går man opp i snøflankene og videre over de bratte svaene. Etter «Hjørnet» klatrer man bortover «Galleriene» og velger der «Vigadals sva» opp til toppen. Så Vegard, Storen, hvor kom denne idéen fra? Det bør vel sies at Storen har vært en guttedrøm helt siden jeg var en neve stor. Allerede i fjor var ønsket så sterkt at jeg prøvde å samle sammen et taulag til bragden, men siden disse feiget ut, hva var vel mer nærliggende enn å ta med seg fjellgruppa? Og fjellgruppa trengte en tur av Storens kaliber, sier Vegard med en blanding av alvor og ert i stemmen. Vegard, hva er det du insinuerer? Går Fjellgruppa bare «feige» turer? Vegard drar litt på det. Nei, ja, han blir litt satt ut og famler etter ordene.

13 Jeg vet i alle fall at nestleder ønsket seg mer fjellsport i gruppa og slik jeg ser det tok jeg bare utfordringen, parerer han tilbake med glimt i øyet. På strak arm, sier nestleder. Men hva sier du, Vegard, til at noen i gruppa (les: nestleder) har kalt Storen for «Besseggen advanced»? Den var jo en ubestigelig topp å regne, før en engelskmann viste veien. Over Besseggen har lokalbefolkningen ridd på reinsdyr (red.anm.: Peer Gynt). Dog vil jeg hevde at Storen ikke kan sammenliknes med Besseggen, selv om mange mennesker, i likhet med på Besseggen kaster seg ukritisk i kast med Storen-turen også. Vegard oppfordrer også til at vi ikke kaster bort spaltemillimeter i Fjellposten på slikt vrøvl og setter nestleder på plass ved å minne henne om at hun hang pent bak ham i taulaget, hele veien opp til toppen. Ingen klaging ble utøvd på noe sted av turen. Det vi alle lurer på, Vegard, er hvordan forbereder man seg til en slik tur? Hva gjør man, hva drømmer man om, hvordan tar man steget? Her var det mye på en gang. La oss begynne på spørmål én. Det er mange veier til Rom; man kan enten velge Captain Morgan eller Captain Morgen Spice Gold. Jeg vil anbefale gold... Jeg valgte derfor kilekurs med Ragnar Bell som første ledd av forberedelsene, en av Norges dyktigere klatreinstruktører. Ellers har jeg spist Storen til frokost, middag, kvelds og mellommåltider, og utover dette lest all info jeg kunne komme over. Saken var jo biff etter jeg fikk lurt fjellgruppestyret til å kjøpe inn tauverk og andre viderverdigheter på et styremøte her i våres. At jeg som sekretær selv lurte dette inn i referatet fra styremøtet er ingen strek i regningen. Så tau, deltakere og viderverdigheter ankom Turtagrø, hva gjorde dere derfra? Ved ankomst Turtagrø gikk planen litt i oppløsning. Vi hadde jo planlagt knallvær hele turen (yr.no), men dessverre glimret Storen med sitt fravær hele første kvelden og like så morgenen etter. Nestleder protesterer her på døgnangivelsene, og kaller klokka 04:00 midt på natten. I alle fall, sier Vegard, leiren ble derfor logisk nok flyttet opp til Hytta på Bandet i morgentimene lørdag. Kom ikke solen til oss, fikk vi gå til den. Vel oppe på bandet stekte vi våre 2,5 kg flintstek, fikk to nye venner, men dessverre ville ikke Storen vise seg nå heller. Men, værmeldingen var jo lovende, så derfor ble deltakerne kjeppjaget i soveposen klokka 20:00 lørdag kveld for en alpin start klokka 03:30 søndag morgen. Og for en morgen, for en morgen. Vegard ser drømmende ut. Det kan kun beskrives som perfekt. Ikke nok med at vi kunne se toppen, men ikke en toppturturist i sikte. Vi skulle få gå på Storen alene; en sjelden luksus. Nestleder sier seg enig. Men så fryktelig tidlig om morgenen... Dere må ha vært fryktelig trøtte? Nei, det gikk forbausende bra. Det var som sagt en helt fantastisk morgen. Gnistrende kald. Og ikke nok med det, men hele turlaget sitret av forventninger. Nei, fjellgruppas medlemmer håndterer alpine starter fremdragende. Og hvordan gikk turen av gårde? Vi kom oss av gårde fra hytta klokka 05:00 på fantastisk skareføre. Stegjernene bet seg formelig fast i snøen, og vi skred opp de bratte snøflakene like lett og grasiøst som tigre i spranget, før gruppen entret steinura under de glatte svaene. Ja, svaene, de famøse glatte svaene? skyter nestleder inn. Jo, der skal man alltid holde til venstre. Dette vet jo alle, men plutselig stod hele turfølget så langt til høyre som overhode mulig og svaene var brattere og mer blankskurte enn nødvendig. Vegard ser litt oppgitt ut. Tau og sikringsmidler måtte frem, «noe» før tiden var inne, men Simen følte seg 13

14 kallet og sikret heltemodig oppover mot hjørnet. Og hvilket hjørne endte dere opp ved? Det ekte eller det falske? Etter svaene anså jeg det som riktig å overta ledelsen selv, og med kløkt og dyktighet ble det ekte hjørnet raskt lokalisert. Endelig var vi kommet i riktig vinkel for solen og under lunsjen kunne vi strippe oss ut av dunjakkene og nyte varmen fra solstrålene. Herlig, herlig, sier Vegard. Man kan se at det vekker gode minner. Nå var bare å glede seg til klatring som lå forut. Hvilken rute hadde du valgt? Jeg valgte Vigdals sva, etter informasjon fra Turtagrø og egne vurderinger. Isen lå tykk i bunn av Heftyes renne, som var den opprinnelige planen. Vigdals sva var imidlertid innbydende, med tørre og fine forhold. Men, det må nevnes at navnet Vigdals sva er direkte misvisende. Dette er ikke blankpolerte steinflater, men mer et badekar, et ubekvemt flytt ut og rundt og inn i en renne. Herfra og opp gikk veien 14 radig opp. Vi toppet ut klokken ett, taulag to toppet ut litt senere, nærmere halv fire. En kortere fotosesjon ble utført for å dokumentere taulag to sin topplykke. Men rappell og nedtur ventet. Her var det ingen tid å kaste bort. Taulag én kan derimot skryte av toppkake, «kabellegging» og besøk av kjente fjes fra skredkurs tidligere i år (Jostein fra Jostedalen). Han kom trekkende med 2 forskremte toppturturister som han hadde dratt over Styggedalsryggen. Jostein kunne også peke ut hvor rappellfestet befant seg, en detalj vi ikke hadde vært så opptatt av før vi nå plutselig satt på toppen og returen snart var et faktum. Og hvordan gikk rapellen? Den gikk rett ned, spøker Vegard tørt. Nei, rappellen på 60 meter i hengende stil var ganske barsk, men alle lot seg dytte utfor og smilene var brede når de traff bakken igjen. Etter rappellen skjedde vel egentlig nedturens eneste dramatikk. Jeg prøvde å skaffe helikoptertransport hjem ved å sende en større stein nedover

15 mot Sylvia sitt hofteparti. Heldigvis traff den ikke. Sylvia handlet snarrådlig og tok elegant imot steinen mens hun dro seg til siden. Hun mistet kanskje noe av fargen i ansiktet der et øyeblikk, men sørget også for at helikoptertransporten ned forble en fjern drøm. Vel nede, hvordan ble bragden feiret? Klokka halv åtte ble Hytta på Bandet forlatt etter pakking av utstyr. Deretter satte vi kursen mot Turtagrø og kom frem til leiren klokken halv ti. I løpet av nedturen rakk Simen å avkjøle seg i det friske, isfylte Skagstølsvatnet, til myggens store forlystelse. Vegard ser skadefro ut. Vel nede på Turtagrø kastet taulag to seg i bilen og hjem til jobbforpliktelser. Taulag én (også kalt tirsdagstreningskameratene) feiret derimot bragden med en real pølsefest. Jeg hadde, slik seg hør og bør, tatt mine kontakpersonoppgaver svært alvorlig og stilte med champis. Slik bare forpliktelseløse studenter kan gjøre Etter en slik tur Vegard, hva føler du, og har du noen planer videre? Jeg er utrolig fornøyd med å ha gjennomført denne turen med fjellgruppa. Bedre turfølge kunne jeg ikke drømt om. Og uten hadde ikke turen blitt den samme! Jeg føler vi alle har gått i Slingsbys fotspor, og det er vel i disse fotsporene det er riktig å forsette. Nestleder bemerker at Vegard vil kle mellomnavnet Cecil. Og mens Vegard rødmer kan nestleder fortelle at han skal ikke hvile på sine lauvbær fremover. Allerede i høst vil han lede Fjellgruppas medlemmer over Hellstugutraversen, nok en gang med nestleder i taulaget. Her er minst en av tindene som passeres, Store Hellstugutind, også førstebesteget av William Cecil Slingsby. Dette er en tung og barsk tur, hvor alle ferdigheter benyttet under Storen-bragden igjen vil måtte tas frem. Klatring, høydeeksponering og syning av døden i hvitøyet, Vegard har satt standarden. Vi følger 15

16 Utstyr Som medlem av OSI Fjell disponerer du betraktelig mer utstyr enn den jevne utstyrsfanatiker. Penger spart, krefter vunnet, turen kan gå rett til fjells. Deltakere på fjellgruppas offisielle turer har fortrinnsrett på lån av utstyr, men det meste lånes også ut til privat bruk. Stikker du innom lageret en onsdags kveld kan du finne utstyr for fjellturer sommer som vinter, fjellklatring, grottevandring, breturer, isklatring eller kanopadling. Trenger du kanskje et telt til helga, en pulk i påskefjellet, en øks eller to? Sjekk nettsiden for en mer detaljert beskrivelse av hver enkelt duppeditt. Utstyrslageret er åpent på onsdager mellom klokken 17:30 og 18:00. Lageret ligger på Blindern Athletica, inn til venstre innenfor resepsjonen. Husk depositum på 200 kr. Telt 1 Hilleberg Nammatj 3 1 Helsport Svalbard 5 1 Helsport Lavo Varanger 14 personer 3 Hilleberg Keron 4 2 Hilleberg Nallo 3 GT 2 The North Face VE 25 1 Helsport Svalbard 3 Div. teltplugger 80 vinterplugger Kokeapparat og kjeler 6 primuser 6 vindskjermer 4 brennstofflasker 5 kjeler, store (4l.) 3 kjeler, små 1 kaffekjele 1 stekepanne Sikkerhetsutstyr for høyfjellet 15 søkestenger 14 skredsøkere 11 snøspader 1 snøsag 6 vindsekker 6 førstehjelpssett 1 GPS Bre- og klatreutstyr: 16 breøkser 5 par klatreøkser 18 par stegjern m/bag 5 par klatrestegjern Div. bre- og klatretau 15 klatreseler 15 brystseler 20 klatre- og grottehjelmer 23 skrukarabiner 2 taubremser 1 rappellåtter 10 snøankere 27 isskruer Div. prusiker og slynger Kano 2 Ally 16,5 DR sammenleggbare kanoer 2 kanosekker med bæreremmer 2 reperasjonssett 5 årer 4 flytevester 3 vanntette pakksekker Diverse utstyr 24 hodelykter 3 liggeunderlag 2 pulker 1 grill 1 slakkline 1 drill m/bor til slalomporter Div. kart og bøker, se nettsida for liste 16

17 Godtebutikken for turfolk og klatrere! Spesialforretningen for fjelltur, reiser, klatring og opplevelser! Sjekk utvalget vårt på Internett eller kom innom for en turprat i butikken vår. Du finner oss i Olav Vs gt. 6 i Oslo. Du kan sende oss en mail med spørsmål på post@sportsnett.no Veibeskrivelse og åpningstider på 17

18 Kalender høst 2010 August September Oktober Norefjell 2 2 Fjellmøte Chateau Neuf 2 Johannes Kolsås Esben Østensjø 3 3 Knutsholsmassivet Daniel Todt Sunnmøre 8 8 Breredning Morten 8 André Skeie Fjellfilm Austabotntind 10 Kikki Ida Sørbye 11 og Christian Bretur 16 Friluftstreffet 16 Høstblot 17 Morten Ødegaard 17 Gunnhild Digernes 17 Helge Wangberg Gaustatoppen Oddveig Kjøsnes Hellstugutraversen Vegard og Kikki Frokost på Båntjern Ida 29 Handlekveld 29 Hyttetur til Filefjell Fjellmøte Chateau Neuf 30 Stine Wike 31 31

19 November Desember Annet Tirsdagstreninger 3 3 Hundekjørinskeid Halling- Alpintur Tirsdager, se eposter Kikki Seem 4 4 Kristin Daniel T Eirik S 5 Fjelltur i Nordmarka 5 6 Kikki Seem Spontanturer 8 8 Lyst på noe mer? Arranger en ekstra tur! 9 9 Send invitasjon på epostlista Fjellmøte Chateau Neuf Bli oppdatert Se for evenuelle endringer i turprogrammet! Isklatretur Hans Olav Heggen Christian Pettersen KSI-hyttetur Vegard og Ida Sesongstart på ski Morten Ødegaard

20 Tirsdagstreninger Bretur TEK Tirsdager kl ish Nordmarka Kontaktperson: Kikki Seem, , Tirsdager møtes en gjeng fra Fjellgruppa for å trene. I sommerhalvåret prøver vi ut litt variert trening som jogging, motbakker, fotball, sykling, klatring osv, og når det blir snø bytter vi ut joggeskoene med ski. Tips, forslag og ideer til treninger mottas med takk. De ukentlige treningene er ment å være trening som de fleste som har trent litt kan være med på. Det skal være sosialt og hyggelig å trene med Fjellgruppa. Dessuten, trening med Fjellgruppa gjør deg i bedre form til å gå i fjellet! Oppstart 7. september klokken 18:45, oppmøte ved bommen på Sognsvann for en joggetur i Marka. Vi trener på tirsdager, tidspunkt og oppmøtested kan variere, men normalt oppmøte rundt klokka 18-19, nær kollektivtransport. Se epostlista eller kontakt Kikki for detaljer om hver trening. Er det første gang du har tenkt å møte opp, kan du gjerne sende en melding så vi er sikker på å få deg med august Josterdalen Transport: Biler Overnatting: Telt Ca 1000 for transport og mat Vanskelighetsgrad: Du bør ha litt breerfaring Gruppa har alt av breutstyr Kontaktperson: Morten Ødegaard, , mortodeg@ifi.uio.no Siden vi har fire dager til disposisjon, setter vi oss i bilen og kjører helt til Josterdalen. Der finner vi Nigardsbreen, en av Norges flotteste og mest spennende breer. Den er en arm av Josterdalsbreen, og slynger seg nedover dalen nesten helt ned til parkeringsplassen. Det gir kort anmars og mye moro i et veldig spektakulært brefall med mye sprekker, pilarer, tuneller og annet snask! Planen er å ta to dager her, og en dag på Fåbergstølsbreen. Overnatting i telt på en supertopphemmelig leirplass vi pleier å bruke, så sparer vi litt kæsj ved å ikke bo på campingplassen. På denne turen ønsker vi at deltakerne hvertfall har vært noen dager på bre før, slik at vi kan gå litt vanskelige ruter. Men det er lov å sende en epost uansett, så kan vi se det an. 20

21 Hellstugutraversen TEK Frokost på Båntjern august Jotunheimen Påmeldingsfrist: 20. august Transport: Bil Overnatting: Telt For transport og mat Antall deltakere: 4 Vanskelighetsgrad: Lang tung klatretur Personlig friluftsutstyr, klatresele, naturlig sikringsutstyr Planleggingsmøte: 25. august Kontaktperson: Vegard Aasland Nymoen, , vnymoen@hotmail.com Hellstuguryggen er kanskje den flotteste traversen i Midt-Jotunheimen. Fra Visdalen i Nord strekker ryggen seg 7 km sørover og forbinder en rekke tinder; hele 5 primærtopper og omtrent like mange sekundærtopper over 2000 meter. Fjellryggen ligger høyt og fritt i forhold til omgivelsene og man kommer tett på både isbreer, flotte daler og ikke minst den omkringliggende tindeverden som kan ta pusten fra noen og enhver. Turen har en del tekniske utfordringer, og for folk med en del fjellerfaring og sikringsutstyr i sekken er dette en førsteklasses tur. Dette blir en «rask og lett» tur. Vi kjører opp til Spiterstulen fredag ettermiddag og regner med en skikkelig alpin start lørdag morgen. Så gjennomføres turen i løpet av de neste timene i fantastisk vær og god stemning. Søndag tar vi som den kommer. Kanskje en lett jogg t/r Spiterstulen Galdhøpiggen før vi setter kursen hjemover søndag kveld? Transport: 29. august Nordmarka Buss for bane Niks Pålegg, brød og annet godt til å dele, en kopp, varm genser og kanskje badetøy Kontaktpersoner: Ida Sørbye, , idasorbye@yahoo.no Stine Wike, , stinewike@gmail.com Nå er semesteret i gang, og turmulighetene er mange. Hvorfor ikke starte helt enkelt med søndagsfrokost ved Båntjern? Dette er en perfekt mulighet for nye og gamle medlemmer til å bli kjent med andre i gruppa. Pakk det du synes er godt til frokost, så dekker vi på til et felles frokostbord ved vannkanten. Fjellgruppa spanderer kaffe og te, og vi sørger også for primus/stormkjøkken til det som skal kokes og stekes. Ta gjerne med badetøy om du er tøff, vannet i Båntjern er avbalansert kjølig, så det er muligheter for et forfriskende morgenbad. Oppmøte på Svenstua stasjon klokken 12:30, hvor du kommer ved å ta erstatningsbussen 1B mot Frognerseteren fra Majorstuen klokken 12:20. 21

22 Fjellmøte Torsdag 2. september kl. 19:00 Biblioteket, Chateau Neuf Endelig er det duket for høstens første fjellmøte på Chateau Neuf, og i kjent stil samles gamle fjellrever og nye nysgjerrige på Biblioteket innafor Bokcaféen for øl og fjellmoro. Turprogrammet er sprekkferdig og Fjellposten kommer rett fra trykken. Dessuten er quizmaster Ulrik tilbake med en haug mer eller mindre umulige fjellspørsmål, hurra! Dette er en glimrende anledning til å finne ut mer om hva OSI Fjell har å by på, stifte nye bekjentskaper, utveksle gjensynsklemmer, bli lurt med på tur og drikke en øl midt i uka. Kanopadlere, toppsankere, isklatrere, tindebestigere, alpinister, motbakkeentusiaster, snøhulegravere, bretraskere, fjellräver og rävdiltere: Ta gjerne med alle du kjenner, medlemmer eller ei. Møtet er åpent for alle. Så spiss kunnskapene om toppene og de som besteg dem, og møt opp! Svartdalen / Knutsholsfjellene september Øst-Jotunheimen Transport: Biler og Gjendebåten Overnatting: Telt kr Vanskelighetsgrad: Litt teknisk i form av lett klyving og en del luftige passasjer Gode fjellstøver og alt som trengs for å overnatte ute i telt Planleggingsmøte: Ja, info på epost Kontaktperson: Daniel Todt, , danitodt@gmail.com Fjellene rundt Svartdalen er kjent for sitt alpine terreng og var en av de store lekeplassene til Slingsby og co. Planen er å reise med Gjendebåten til Gjendebu og stikke opp til Svartdalen hvor vi skal slå leir. Derfra skal vi leke oss litt rundt i Knutsholsfjellene. Store Knutsholstind, Leierungstindene og Skarflytindene er potensielle turmål. Allerede i 2007 klatret en liten OSI-gjeng litt rundt i disse fjellene. Den gang prøvde man å gå Knutsholet rundt og startet med Nordre Skarflytinden. Tiden strakk dessverre ikke til for å gå hele traversen, så Skarflyfløytinden, Leirungenstindene og Knutholstind er fortsatt et åpent prosjekt. Å fortsette Knutholet rundt langs ryggen fra Skarflyfløytinden innebærer dessverre en del krevende klatring. Men mesteparten av toppene nås relativ greit fra Svartdalen, i alle fall uten klatring. Vi skal satse på disse forholdsvis lette rutene og ta de forskjellige toppene fra vår base nede i Svartdalen. En del passasjer kan likevel være litt luftige eller krever kanskje litt klyving. 22

23 Tørrtrening - redning på bre Austabotntind TEK 8. september kl. 18:00 Gresset bak Frederikke Vi tar det vi trenger fra lageret Kontaktperson: Morten Ødegaard, , mortodeg@ifi.uio.no Klemknutekamerater! Jeg tror vi trenger repetisjon. For når kompisen henger der i bregleppa med hele kjøttvekta og overhåndsknuten sitter løsere enn undergangsknuten, skal man da ta en fransk en eller skal den lange prusikken innom den første isskruen før man bygger ut hjelpetalja med en 1:2-talje slik at den doble åtteren er like langt fra tauenden som fra en skikkelig tausalat? Vi er kanskje litt utenfor den store bresesongen, men å friske opp gammel viten og nylært kunnskap fra i sommer er alltid nyttig, og ikke minst kan vi mimre om sommerens flotte breopplevelser. Gressplenen bak Fredrikke er ypperlig til trening på breredning. Vi låner tau, karabinere, teltplugger og andre nødvendige breeffekter på utstyrslageret, og går ut for å sortere kunnskapen om diverse hjelpetaljer og klemknuter. Når vi har fått stålkontroll på alt dette går vi bort på puben og fortsetter der siden det jo er onsdag. Dette er først og fremst beregnet på de som har vært på brekurs en eller annen gang, men møt gjerne opp hvis du bare er interessert også. I tillegg til repetisjon av vanlig redning kan jeg lære bort nylært kunnskap om større taljesystemer med utveksling opp til 1:12 da kan du dra opp hele taulaget på egenhånd om behovet skulle melde seg! Oppmøte på utstyrslageret kl 18! september Hurrungane Påmeldingsfrist: 7. september Transport: Biler Overnatting: Telt ved Turtagrø For mat og transport Antall deltakere: 6 (to taulag) Personlig klatreutstyr, isøks og stegjern, og om du har naturlig sikringsutstyr Planleggingsmøte: Onsdag 8. september kl 17 ved biljardbordene på Frederikke Kontaktpersoner: Kikki Seem, , gikkilure@hotmail.com Christian E. Pettersen, , christian_pettersen@hotmail.com Store Austabotntind, 2204moh, er en av de mest markerte toppene i Hurrungane, og en av de flotteste klyveturene man kan tenke seg. Her brukes ikke dagen i i skyggen av fjellet, du er høyt oppe blant tindene mesteparten av tiden. Hele tiden med utsyn over resten av Hurrungane sine majestetiske fjell. Vi starter fra parkeringsplassen ved veien over Berddalsbandet og bestiger den luftige Vesttoppen uten å trenge sikringsutstyret. Derfra klyver/klatrer vi videre mot hovedtoppen over en eksponert rygg. Turen innebærer ikke krevende klatring, men den er luftig og det må sikres. Derfor krever vi at du må ha erfaring med både klatring, naturlig sikring og eksponerte toppturer om vil melde deg på. Turen foregår samme helg som Fjellfilm, så dermed blir planen telting nede ved Turtagrø så vi kan få med oss noe av stemningen derfra også. Men, vær forberedt på å bruke hele dagen på tur om du melder på denne turen. Har du festivalpass og lyst til å få valuta for pengene du har investert i det, anbefaler vi at du heller drar oppover sammen Ida og festivalgjengen av OSI Fjell. Søndagen tar vi som den kommer. Store Soleiebotntind er et kort alternativ, Store Dyrehaugstind er et lengre alternativ. 23

24 Fjellfilmfestivalen september Turtagrø, Hurrungane Påmeldingsfrist: Asap Transport: Buss eller bil Overnatting: Lavvo Ca 1000 kr Hippe fjellklær Planleggingsmøte: Se mail Kontaktperson: Ida Sørbye, , Fjellfilm arrangeres for åttende året på rad, og har blitt en institusjon innen den lokale, norske fjellverdenen. Programmet for i år står igjen til forventningene, og vi får foredrag av blant annet Jarle Trå, Liv Arnesen og klatreren Leo Houlding. Det kan garanteres en fantastisk atmosfære, nasjspill i lavvoen hele døgnet, turer med utsikt utenom det vanlige, film på storskjermen foran hotellet og foredrag utenom det vanlige i sirkusteltet. Vi kjører opp med bil torsdag kveld hvis den tilskaffes, ellers er festivalbussen et godt alternativ på fredag. For mer informasjon om programmet, se Friluftstreffet september Lom og omegn Påmeldingsfrist: Så fort som mulig begrenset plass! Transport: Felles buss Overnatting: Campinghytter 1650 kr (dekker transport, overnatting, middag, utstyr og instruksjon) Antall deltakere: Ca 100 Vanskelighetsgrad: For alle! Turklær Planleggingsmøte: Nei Kontaktperson: Gunnhild Digernes, daglig-leder@osi.uio.no Friluftstreffet følger opp suksessen fra tidligere år og vi regner med nok en fantastisk langhelg med entusiastiske og glade studenter som samles i Lom ved inngangsporten til Jotunheimen. I løpet av helgen vil du kunne prøve deg i aktiviteter som elvepadling, isklatring, telemark, grotting, tinderangling, brevandring og klatring. Hver deltaker kan delta på en aktivitet hver dag. Vi legger vekt på opplevelse fremfor opplæring, og gir aktivitetene mersmak, kan man melde seg på kurs og turer siden. Friluftsgruppene i OSI stiller med kvalifiserte instruktører og alt man trenger av spesialutstyr. For mer informasjon og påmelding, se 24

25 Gaustatoppen september Rjukan Påmeldingsfrist: 21. september Transport: Biler Overnatting: Telt eller hytte, avhengig av hva deltakerne ønsker kr for transport og mat, litt mer hvis hytte. Det du trenger for dagstur på høsten, evt utstyr for teltovernatting Planleggingsmøte: 22. september kl 17 på Frederikke Kontaktperson: Oddveig Kjøsnes, , Gaustatoppen (1883 m.o.h) ligger ca 2,5 timers kjøring fra Oslo, er Telemarks høyeste fjell, og toppen med den videste utsikten i Norge. Man kan se en sjettedel av Norge derfra! I år er det dessuten 200 år siden førstegangsbestigninga, og i den anledning er det bygget en varde på toppen av en stein fra hver av de 120 kommunene som kan sees fra toppen. En tur med Gaustabanen som nylig har åpna for turisttrafikk kan også være verdt å oppleve (dog ikke helt i fjellgruppas ånd?) Handlekveld på Sportsnett Onsdag 29. september ca kl. 18:00 Sportsnett i Olav Vs gt. 6 En gang i semesteret arrangerer fjellgruppens sponsor Sportsnett handlekveld for oss etter normal stengetid. Det aller meste i butikken selges da til 20 % rabatt eller mer, i tillegg til noen spesialtilbud etter vårt ønske. Følg med på epostlista, så kan du komme med forslag til duppedingser du vil slå kloa i. Dette er en god anledning til å spare noen kroner på utstyrskjøp og få et slunkent studentbudsjett til å strekke litt lenger. Etterpå kan vi finne et vannhull og bruke opp de siste slantene der mens vi skryter av nyinnvesteringene. Det er en enkel dagstur, så hvorvidt vi skal være borte hele helga og finne på noe annet den dagen vi ikke går på toppen kommer an på deltakernes ønsker, men det finnes mange muligheter. Se og kom gjerne med forslag til andre aktiviteter hvis du er interessert. 25

26 Fjellmøte Torsdag 30. september kl. 19:00 Biblioteket, Chateau Neuf Vi samles igjen, ikke akkurat ved leirbålet, men rundt snacksskålene i biblioteket på Chateau Neuf. Tiden er moden for å presentere del to av turprogrammet. I tillegg får vi presentert et lite fjellrelatert foredrag. Alle er velkomne, medlemmer eller ikke. Møt opp og bli kjent med nye fjellfanter, planlegg spennende turer og skryt av fortidens bragder. Hytte til hytte på Norefjell oktober Norefjell Påmeldingsfrist: 29. september Transport: Biler Overnatting: DNT-hytter Avhenger av DNT-medlemskap Antall deltakere: Det vi har biler til Fjellstøvler og turklær Planleggingsmøte: 29. september Kontaktperson: Johannes Østensjø, , johannes@ostensjo.net Norefjell er et fint fjellområde som ligger 2 timers kjøring fra Oslo. De fleste forbinder kanskje Norfjell med skianlegget, men det er også et ganske fint område å gå i i sommersesongen. Med utgangspunkt i Tempelseter går vi hytte til hytte over helgen. Fredag kveld starter vi med et par timers gange opp til Høgevardehytta, en selvbetjent hytte like ved toppen. På lørdag går vi selvsagt oppom Høgevarde, før vi vandrer videre mot Toveseter som er en koselig selvbetjent hytte litt lenger vest. Vi kan også ta turen innom Gråfjell, en topp som også har ord på seg for å ha videst utsikt, så om man har vært på Gaustatoppen helgen før kan man sammenligne. På søndagen går vi tilbake til bil og sivilisasjon på Tempelseter. 26

27 Klatring på Kolsås TEK Sunnmørstur 2. oktober kl 9:00 Kolsås Påmeldingsfrist: 29. september Transport: Biler, evt kollektivt Antall deltakere: Ubegrenset Vanskelighetsgrad: Du bør kunne sikre Klatreutstyr (gruppa har noe) Kontaktperson: Esben Kuhnt, , Lett tur med fokus på det sosiale. møt opp på Blindern bak Frederikke på parkeringsplassen kl. 9:00. Forhåpentligvis har vi nok biler til å ta alle påmeldte og så kjører vi ellers rett vest mot Kolsås klatrefelt. Området kan tilby utfordringer på alle nivåer, og det er utmerket å klatre flere taulengder. Vi prøver å få med personer i alle nivåer men ønsker ikke at dette skal bli et introkurs i uteklatring. Vi kommer til å bli ved feltet så lenge det er varmt nok, men det er fullt mulig å dra når man føler for det. Det er mulighet for å låne noe utstyr onsdagen før, men ta gjerne med eget hvis du har. Gruppa har ikke klatresko. Ta med mat og drikke oktober Sunnmøre Påmeldingsfrist: 2. oktober Transport: Biler Overnatting: Telt Transport + mat Vanlig turutstyr, gode fjellsko, kanskje noe klatreutstyr Planleggingsmøte: 6. oktober kl. 18 ved biljardbordet på Frederikke, Blindern Kontaktperson: André Skeie, , andre.skeie@gmail.com Sunnmøre har mange utrolig flotte fjelltopper som det er verdt å besøke. Med høstfargene i dalene og kanskje litt snø øverst på toppene kan dette bli en utrolig fin tur. De fleste av toppene ligger mellom moh, så vi håper det ikke blir for mye snø. Tanken er å kjøre vestover på torsdag ettermiddag, siden det er langt å kjøre. Da har vi hele fredag og lørdag, og formiddag på søndag til å gå på toppturer. Akkurat hvilke topper vi skal gå er ikke bestemt, men Molladalen sine topper er blant de aktuelle. På kvelden blir det god mat og topp stemning i telt, lavvo eller DNT-hytte. Vi kjører egne biler, så hvis du kan stille med bil er det veldig kjekt! Siden turen er såpass sent i oktober er det nok muligheter for å kunne teste ut skiene sine også, men vi får vente til det nærmer seg og se hvor mye snø som har falt i fjella. Det er uansett fint hvis du gir beskjed om du er gira på å stå på ski eller ikke, slik at vi kan finne noen bra topper som passer på de fleste. Men man bør ha litt erfaring fra fjellturer for å være med, da det kommer til å være mange høydemeter og forhåpentligvis litt luftige passasjer! 27

28 Høstblot oktober Nytt, gåavstand, mer info kommer (og tips om nytt, bra sted mottas med takk! Forandring fryder). Påmeldingsfrist: 13. oktober Transport: Kollektivt, til fots Overnatting: Under åpen himmel, i lavvo eller telt kr Antall deltakere: Alle Varm sovepose, liggeunderlag, god appetitt Planleggingsmøte: 13. oktober kl 18 på Blindern Athletica Kontaktperson: Helge Wangberg, h.h.wangberg@studmed.uio.no Høst. Nordmarka. Bra folk. Helgrilla, rødvinsmarinert lam. Bakte poteter a la Svendsen. Ofring av ski. Og kjempestemning! Tiltaler minst fire av disse deg anbefales herved årets Høstblot. Har du fremdeles vanskelig for å bestemme deg, prøv eksklusjonsmetoden. Hvis en av disse byr deg imot, bli med oss på tur istedet: Trist by. Sure (horder av) mennesker. Skal-fikse-liste. Jobb. Dyr øl. Hyttetur til Filefjell oktober Filefjell Påmeldingsfrist: 27. oktober Transport: Biler eller buss Overnatting: Privat hytte Ca 400 kr for transport Antall deltakere: Maks 10 Fjellbekledning Planleggingsmøte: 27. oktober Kontaktpersoner: Stine Wike, , stinewike@gmail.com Fredag begir vi oss ut på den strabasiøse turen opp til Filefjell i Nor-way bussekspress sine behagelige seter, eller i en ferdig oppvarmet bil. Vi kjører helt opp til hytta og kjemper oss inn gjennom gangen til hyttas indre. Her fyrer vi opp og nyter et bedre måltid. Lørdag og søndag kan benyttes til bestigninger av de kjente og kjære fjellene Suletind eller Bleia. Dette blir rett og slett en skikkelig hyttetur, med utfordringer på lavt, middels eller halvhøyt nivå. Nok sagt, meld deg på og bli med ut i Marka!! 28