Oversigt [S] 11.7; [LA] 13

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oversigt [S] 11.7; [LA] 13"

Transkript

1 Oversigt [S] 11.7; [LA] 13 Her skal du lære om Lokalt og absolut maksimum og minimum Kritisk punkt Andenordenskriteriet Eksistens af absolut maksimum og minimum Køreplan for maks/min-problemer August 2002, opgave 3 Calculus Uge

2 Lokalt maksimum/minimum 1 Definition En funktion f(x,y) har et lokalt maksimum i punktet (a,b), hvis der i en lille cirkelskive herom gælder f(x,y) f(a,b) f(a,b) er en lokal maksimumsværdi. Calculus Uge

3 Lokalt maksimum/minimum 1 Definition En funktion f(x,y) har et lokalt maksimum i punktet (a,b), hvis der i en lille cirkelskive herom gælder f(x,y) f(a,b) f(a,b) er en lokal maksimumsværdi. En funktion f(x,y) har et lokalt minimum i punktet (a,b), hvis der i en lille cirkelskive herom gælder f(x,y) f(a,b) f(a,b) er en lokal minimumsværdi. Calculus Uge

4 Lokalt maksimum/minimum 1 Definition - figur z lokalt maksimum x lokalt minimum y Calculus Uge

5 Lokalt maksimum/minimum Velkendt figur z lokalt maksimum 1 y lokalt minimum Snit for x = 0 Calculus Uge

6 Absolut maksimum/minimum Definition En funktion f : D R har et absolut maksimum i punktet (a,b), hvis der for alle (x,y) D gælder f(x,y) f(a,b) f(a,b) er en absolut maksimumsværdi i D. Calculus Uge

7 Absolut maksimum/minimum Definition En funktion f : D R har et absolut maksimum i punktet (a,b), hvis der for alle (x,y) D gælder f(x,y) f(a,b) f(a,b) er en absolut maksimumsværdi i D. En funktion f : D R har et absolut minimum i punktet (a,b), hvis der for alle (x,y) D gælder f(x,y) f(a,b) f(a,b) er en absolut minimumsværdi i D. Calculus Uge

8 Absolut maksimum/minimum Eksempel Funktion f : R 2 R givet ved f(x,y) = 1 x 2 + y opfylder f(x,y) f(0, 0) = 1 Altså har f et absolut maksimum i punktet (0, 0) med en absolut maksimumsværdi på 1. Calculus Uge

9 Absolut maksimum/minimum Eksempel Funktion f : R 2 R givet ved f(x,y) = 1 x 2 + y opfylder f(x,y) f(0, 0) = 1 Altså har f et absolut maksimum i punktet (0, 0) med en absolut maksimumsværdi på 1. Der er ikke noget absolut minimumspunkt. Calculus Uge

10 Lokalt maksimum/minimum Niveaukurver y x Aflæs: lokalt maksimumspunkt i (3, 3) med maksimumsværdi 4. Calculus Uge

11 Absolut maksimum/minimum Sprogbrug For lokalt/absolut maksimum eller minimum bruges betegnelser lokalt ekstremum lokal ekstremumsværdi absolut ekstremum absolut ekstremumsværdi Calculus Uge

12 Lokalt maksimum/minimum En variabel - figur y lokalt maksimum f (x 1 ) = 0 x 1 x 2 x f (x 2 ) = 0 lokalt minimum Calculus Uge

13 1. ordens kriterium 2 Sætning Hvis f(x,y) har lokalt maksimum/minimum, lokalt ekstremum, i punktet (a,b) og de partielle afledede eksisterer i (a,b) så er f x (a,b) = 0 = f y (a,b) Calculus Uge

14 1. ordens kriterium 2 Sætning Hvis f(x,y) har lokalt maksimum/minimum, lokalt ekstremum, i punktet (a,b) og de partielle afledede eksisterer i (a,b) så er f x (a,b) = 0 = f y (a,b) Skrives også med gradienten (a,b) lokalt maks/min f(a,b) = 0 Calculus Uge

15 Kritisk punkt Definition En funktion f(x,y) har et kritisk punkt, stationœrt punkt i punktet (a,b), hvis f(a,b) = (f x (a,b),f y (a,b)) = 0 Calculus Uge

16 Kritisk punkt Definition En funktion f(x,y) har et kritisk punkt, stationœrt punkt i punktet (a,b), hvis f(a,b) = (f x (a,b),f y (a,b)) = 0 Når de partielle afledede findes, er et lokalt maksimum/minimum et kritisk punkt. Et kritisk punkt, som hverken er lokalt maksimum eller minimum, kaldes et saddelpunkt. Calculus Uge

17 Kritisk punkt Kritisk punkt z z x y x y lokalt maksimum Saddelpunkt Calculus Uge

18 Find ekstremumspunkter Eksempel 1 f(x,y) = x 2 + y 2 2x 6y + 14 har kritisk punkt f(x,y) = (2x 2, 2y 6) = 0 (x,y) = (1, 3) Calculus Uge

19 Find ekstremumspunkter Eksempel 1 f(x,y) = x 2 + y 2 2x 6y + 14 har kritisk punkt f(x,y) = (2x 2, 2y 6) = 0 (x,y) = (1, 3) Omskrivningen f(x,y) = (x 1) 2 + (y 3) viser, at (1, 3) er et absolut minimum på D = R 2. Calculus Uge

20 Absolut minimum Eksempel 1 - figur z x Absolut minimum i (1, 3) y Calculus Uge

21 Find ekstremumspunkter Eksempel 2 har kritisk punkt f(x,y) = y 2 x 2 f(x,y) = ( 2x, 2y) = 0 (x,y) = (0, 0) Calculus Uge

22 Find ekstremumspunkter Eksempel 2 har kritisk punkt f(x,y) = y 2 x 2 f(x,y) = ( 2x, 2y) = 0 (x,y) = (0, 0) f(x, 0) < 0, f(0,y) > 0, (x,y) 0 viser, at (0, 0) ikke er et lokalt ekstremum, altså er (0, 0) et saddelpunkt. Calculus Uge

23 Ekstremumspunkt Eksempel 2 - figur z x y Saddelpunkt i (0, 0) Calculus Uge

24 2. ordens kriterium Sætning - (en variabel) Antag den afledede Så gœlder f (a) = 0 (a) f (a) > 0 a lokalt minimum (b) f (a) < 0 a lokalt maksimum Calculus Uge

25 2. ordens kriterium, lokalt maksimum [S] 11.7 Maximum and minimum va En variabel - figur y lokalt maksimum f (0)=0 f (x 1 )>0 f (x 2 )<0 x 1 x 2 x f (x) er aftagende omkring x = 0 : f (0) < 0 Calculus Uge

26 2. ordens kriterium 3 Sætning (Andenordenstest) Antag f(x,y) har kritisk punkt (a,b) og lad f x (a,b) = 0 = f y (a,b) D = f xx (a,b)f yy (a,b) f xy (a,b) 2 Calculus Uge

27 2. ordens kriterium 3 Sætning (Andenordenstest) Antag f(x,y) har kritisk punkt (a,b) og lad f x (a,b) = 0 = f y (a,b) D = f xx (a,b)f yy (a,b) f xy (a,b) 2 (a) D > 0, f xx (a,b) > 0 (a,b) lokalt minimum (b) D > 0, f xx (a,b) < 0 (a,b) lokalt maksimum (c) D < 0 (a,b) saddelpunkt Calculus Uge

28 2. ordens kriterium [LA] ordens partielle afledede,... Andenordenstest Antag f(x, y) har kritisk punkt (a, b), f(a, b) = 0. Hesse matricen f xx(a,b) f xy (a,b) f yx (a,b) f yy (a,b) har determinant D = f xx (a,b)f yy (a,b) f xy (a,b) 2. Egenværdier: (a) to positive, (b) to negative, (c) en positiv og en negativ. Calculus Uge

29 2. ordens kriterium [LA] ordens partielle afledede,... Andenordenstest Antag f(x, y) har kritisk punkt (a, b), f(a, b) = 0. Hesse matricen f xx(a,b) f xy (a,b) f yx (a,b) f yy (a,b) har determinant D = f xx (a,b)f yy (a,b) f xy (a,b) 2. Egenværdier: (a) to positive, (b) to negative, (c) en positiv og en negativ. (a) D > 0, f xx (a,b) > 0 (a,b) lokalt minimum (b) D > 0, f xx (a,b) < 0 (a,b) lokalt maksimum (c) D < 0 (a,b) saddelpunkt Calculus Uge

30 Lokalt maksimum/minimum To variabele - figur z har et saddelpunkt i (0, 0). x z = 1 x 2 + y 2 y Calculus Uge

31 Ekstremumspunkters type Eksempel 3 f(x,y) = x 4 + y 4 4xy + 1 har kritiske punkter, hvor f(x,y) = (4x 3 4y, 4y 3 4x) = (0, 0) Calculus Uge

32 Ekstremumspunkters type Eksempel 3 f(x,y) = x 4 + y 4 4xy + 1 har kritiske punkter, hvor f(x,y) = (4x 3 4y, 4y 3 4x) = (0, 0) De kritiske punkter bestemmes x 3 y = 0, y 3 x = 0 x 3 y = 0, (x 3 ) 3 x = 0 (x,y) = (0, 0), (1, 1), ( 1, 1) Calculus Uge

33 Lokalt maksimum/minimum Eksempel 3 - figur z x z = x 4 + y 4 4xy + 1 y Calculus Uge

34 Ekstremumspunkters type Eksempel 3 - fortsat f x = 4x 3 4y, f y = 4y 3 4x f xx = 12x 2, f xy = 4, f yy = 12y 2 giver D = f xx f yy f 2 xy = 144x 2 y 2 16 Calculus Uge

35 Ekstremumspunkters type Eksempel 3 - fortsat f x = 4x 3 4y, f y = 4y 3 4x f xx = 12x 2, f xy = 4, f yy = 12y 2 giver D = f xx f yy fxy 2 = 144x 2 y D(0, 0) = 16 < 0 (0, 0) saddelpunkt 2. D(1, 1) = 128 > 0, f xx (1, 1) = 12 > 0 (1, 1) lokalt minimum 3. D( 1, 1) = 128 > 0, f xx ( 1, 1) = 12 > 0 ( 1, 1) lokalt minimum Calculus Uge

36 Populært skema Eksempel 3 - fortsat Konklusions skema (a,b) f(a,b) f xx (a,b) D(a,b) Type (0, 0) saddel (1, 1) minimum ( 1, 1) minimum Calculus Uge

37 Ekstremumspunkters type Eksempel 4 f(x,y) = 10x 2 y 5x 2 4y 2 x 4 2y 4 har kritiske punkter, hvor 20xy 10x 4x 3 = 0, 10x 2 8y 8y 3 = 0 Calculus Uge

38 Ekstremumspunkters type Eksempel 4 f(x,y) = 10x 2 y 5x 2 4y 2 x 4 2y 4 har kritiske punkter, hvor 20xy 10x 4x 3 = 0, 10x 2 8y 8y 3 = 0 Foruden (x,y) = (0, 0) fås, x 0 10y 5 2x 2 = 0, 5x 2 4y 4y 3 = 0 10y 5 2x 2 = 0, 8y 3 42y + 25 = 0... (x,y) (0, 0), (±2.64, 1.90), (±0.86, 0.65) Calculus Uge

39 Konklusion Eksempel 4 - fortsat f x = 20xy 10x 4x 3, f y = 10x 2 8y 8y 3 f xx = 20y 10 12x 2, f xy = 20x, f yy = 8 24y 2 Calculus Uge

40 Konklusion Eksempel 4 - fortsat f x = 20xy 10x 4x 3, f y = 10x 2 8y 8y 3 f xx = 20y 10 12x 2, f xy = 20x, f yy = 8 24y 2 (a,b) f(a,b) f xx (a,b) D(a,b) Type (0, 0) maksimum ( 2.64, 1.90) maksimum (2.64, 1.90) maksimum ( 0.86, 0.65) saddel (0.86, 0.65) saddel Calculus Uge

41 Kassefabrikant Eksempel 6 En kasse uden låg laves af 12m 2 krydsfiner. Bestem kantlængder der giver størst rumfang. giver med kritiske punkter, hvor V = xyz, 2xz + 2yz + xy = 12 V = xy 12 xy 2x + 2y V x = y2 (12 2xy x 2 ) 2(x + y) 2 = 0, V y = x2 (12 2xy y 2 ) 2(x + y) 2 = 0 Calculus Uge

42 Kassefabrikant Eksempel 6 - figur z y x Calculus Uge

43 Kassefabrikant Eksempel 6 Relevante punkter, x,y > 0, fås for 12 2xy x 2 = 0, 12 2xy y 2 = xy x 2 = 0, x = y 12 3x 2 = 0, x = y (x,y) = ±(2, 2) Altså (x,y) = (2, 2) Calculus Uge

44 Kassefabrikant Eksempel 6 - fortsat V x = y2 (12 2xy x 2 ), V 2(x + y) 2 y = x2 (12 2xy y 2 ) 2(x + y) 2 Calculus Uge

45 Kassefabrikant Eksempel 6 - fortsat V x = y2 (12 2xy x 2 ), V 2(x + y) 2 y = x2 (12 2xy y 2 ) 2(x + y) 2 V xx = y2 ( 2y 2x)2(x + y) 2 y 2 (12 2xy x 2 )4(x + y) 4(x + y) 4 V yy = x2 ( 2y 2x)2(x + y) 2 x 2 (12 2xy y 2 )4(x + y) 4(x + y) 4 V xy = ( 24y 6xy2 2x 2 y)2(x + y) 2 y 2 (12 2xy x 2 )4(x + y) 4(x + y) 4 Calculus Uge

46 Kassefabrikant Eksempel 6 - fortsat V x (2, 2) = 0, V y (2, 2) = 0 V xx (2, 2) = 1, V xy (2, 2) = 1/2, V yy (2, 2) = 1 Calculus Uge

47 Kassefabrikant Eksempel 6 - fortsat V x (2, 2) = 0, V y (2, 2) = 0 V xx (2, 2) = 1, V xy (2, 2) = 1/2, V yy (2, 2) = 1 (a,b) V (a,b) V xx (a,b) D(a,b) Type (2, 2) 4 1 3/4 maksimum Kantlængder for størst rumfang er (x,y,z) = (2, 2, 1) Calculus Uge

48 Lukket mængde Definition Givet en delmængde D R 2. Et punkt (a,b) er et randpunkt til D, hvis enhver cirkelskive med centrum i (a,b) og positiv radius indeholder punkter fra D samt punkter, der ikke ligger i D. Delmængden D er lukket, hvis ethvert randpunkt er med. Calculus Uge

49 Lukket mængde Definition Givet en delmængde D R 2. Et punkt (a,b) er et randpunkt til D, hvis enhver cirkelskive med centrum i (a,b) og positiv radius indeholder punkter fra D samt punkter, der ikke ligger i D. Delmængden D er lukket, hvis ethvert randpunkt er med. Eksempel D = {(x,y) x 2 + y 2 1} har randpunkter {(x,y) x 2 + y 2 = 1} og er lukket. Calculus Uge

50 Randpunkt Definition - figur y randpunkt D x Calculus Uge

51 Absolut ekstremum 8 Sætning (Ekstrem værdi) Hvis f : D R er kontinuert på en lukket og begrœnset delmœngde D R 2, så antager f både en absolut maksimumsvœrdi og en absolut minimumsvœrdi i punkter, der ligger i mœngden D. Calculus Uge

52 Absolut ekstremum 8 Sætning (Ekstrem værdi) Hvis f : D R er kontinuert på en lukket og begrœnset delmœngde D R 2, så antager f både en absolut maksimumsvœrdi og en absolut minimumsvœrdi i punkter, der ligger i mœngden D. D absolut maksimum absolut minimum Calculus Uge

53 Køreplan 9 Bemærkning Find absolut maksimum og minimum for en kontinuert funktion f på en lukket og begrænset mængde D: Calculus Uge

54 Køreplan 9 Bemærkning Find absolut maksimum og minimum for en kontinuert funktion f på en lukket og begrænset mængde D: 1. Find værdier af f i kritiske punkter i D 2. Find ekstremværdier af f på randen af D 3. Vælg maksimum/minimum fra 1. og 2. Calculus Uge

55 Find ekstremumspunkter Eksempel 7 Bestem ekstremumsværdier af på rektanglet f(x,y) = x 2 2xy + 2y D = {(x,y) 0 x 3, 0 y 2} Calculus Uge

56 Find ekstremumspunkter Eksempel 7 Bestem ekstremumsværdier af på rektanglet f(x,y) = x 2 2xy + 2y D = {(x,y) 0 x 3, 0 y 2} f har kritisk punkt f(x,y) = (2x 2y, 2x + 2) = 0 (x,y) = (1, 1) Calculus Uge

57 Ekstremumspunkter Eksempel 7 - figur z x 3 2 (3,2) y Calculus Uge

58 Find ekstremumspunkter Eksempel 7 - fortsat f(x,y) = x 2 2xy + 2y Randen opdeles i 4 tilfælde: 1. f(x, 0) = x 2, 0 x 3 2. f(3,y) = 9 4y, 0 y 2 3. f(x, 2) = x 2 4x + 4, 0 x 3 4. f(0,y) = 2y, 0 y 2 Calculus Uge

59 Ekstremumspunkter Eksempel 7 - fortsat f(x,y) = x 2 2xy + 2y I alt er der 6 punkter at tabellægge (a,b) (1, 1) (0, 0) (3, 0) (3, 2) (0, 2) (2, 2) f(a, b) Calculus Uge

60 Ekstremumspunkter Eksempel 7 - fortsat f(x,y) = x 2 2xy + 2y I alt er der 6 punkter at tabellægge (a,b) (1, 1) (0, 0) (3, 0) (3, 2) (0, 2) (2, 2) f(a, b) Absolut maksimumspunkt og -værdi: f(3, 0) = 9 Absolut minimumspunkt og -værdi: f(0, 0) = f(2, 2) = 0 Calculus Uge

61 Opgave Matematik Alfa 1, August 2002 Opgave 3 Betragt funktionen f(x,y) givet ved f(x,y) = x + y + 1 xy for x > 0,y > 0. Det oplyses, at funktionen har netop ét kritisk punkt i sit definitionsområde. 1. Angiv dette kritiske punkt. 2. Undersøg om det er et lokalt minimum, maksimum, eller saddelpunkt. Calculus Uge

62 Opgave Matematik Alfa 1, August 2002 Opgave 3 - løsning har kritisk punkt f(x,y) = x + y + 1 xy f = (1 1 x 2 y, 1 1 xy2) = (0, 0) x 2 y = 1, xy 2 = 1 (x,y) = (1, 1) Calculus Uge

63 Opgave Matematik Alfa 1, August 2002 Opgave 3 - løsning Dobbelt partielle afledede f xx = 2x x 3 y,f xy = 1 x 2 y 2,f yy = 2y xy 3 f xx (1, 1) = 2,f xy (1, 1) = 1,f yy (1, 1) = 2 Calculus Uge

64 Opgave Matematik Alfa 1, August 2002 Opgave 3 - løsning Dobbelt partielle afledede f xx = 2x x 3 y,f xy = 1 x 2 y 2,f yy = 2y xy 3 f xx (1, 1) = 2,f xy (1, 1) = 1,f yy (1, 1) = 2 Andenordenstesten giver (a,b) f(a,b) f xx (a,b) D(a,b) Type (1, 1) minimum Altså er punktet (1, 1) lokalt minimum for f på mængden x > 0,y > 0. Calculus Uge

65 Opgave Matematik Alfa 1, August 2002 Opgave 3 - Figur z x (1,1) y Calculus Uge

Oversigt [S] 11.7; [LA] 13

Oversigt [S] 11.7; [LA] 13 Oversigt [S] 11.7; [LA] 13 Nøgleord og begreber Lokalt maksimum og minimum Absolut maksimum og minimum Kritisk punkt Andenordenskriteriet Eksistens af absolut maksimum og minimum Køreplan for maks/min-problemer

Detaljer

Oversigt [S] 11.7; [LA] 13

Oversigt [S] 11.7; [LA] 13 Oversigt [S] 11.7; [LA] 13 Nøgleord og begreber Lokalt maksimum og minimum Absolut maksimum og minimum Kritisk punkt Andenordenskriteriet Eksistens af absolut maksimum og minimum Køreplan for maks/min-problemer

Detaljer

Oversigt [S] 11.7; [LA] 13

Oversigt [S] 11.7; [LA] 13 Oversigt [S] 11.7; [LA] 13 Nøgleord og begreber Lokalt maksimum og minimum Absolut maksimum og minimum Kritisk punkt Andenordenskriteriet Hessematricen Eksistens af absolut maksimum og minimum Køreplan

Detaljer

Oversigt [S] 11.7; [LA] 13

Oversigt [S] 11.7; [LA] 13 Oversigt [S] 11.7; [LA] 13 Nøgleord og begreber Lokalt maksimum og minimum Absolut maksimum og minimum Kritisk punkt Andenordenskriteriet Hessematricen Eksistens af absolut maksimum og minimum Køreplan

Detaljer

1 Definition. En funktion f(x, y) har et lokalt minimum i punktet (a, b), hvis. der i en lille cirkelskive herom gælder

1 Definition. En funktion f(x, y) har et lokalt minimum i punktet (a, b), hvis. der i en lille cirkelskive herom gælder Oversigt [S] 11.7; [LA] 13 Nøgleord og begreber Lokalt maksimum og minimum Absolut maksimum og minimum Kritisk punkt Andenordenskriteriet Hessematricen Eksistens af absolut maksimum og minimum Køreplan

Detaljer

f(a, b) er en lokal minimumsværdi.

f(a, b) er en lokal minimumsværdi. Oversigt [S] 11.7; [LA] 13 Lokalt maksimum/minimum Nøgleord og begreber Lokalt maksimum og minimum Absolut maksimum og minimum Kritisk punkt Andenordenskriteriet Hessematricen Eksistens af absolut maksimum

Detaljer

Oversigt [S] 9.6, 11.1, 11.2, App. H.1

Oversigt [S] 9.6, 11.1, 11.2, App. H.1 Oversigt [S] 9.6, 11.1, 11.2, App. H.1 Nøgleord og begreber Funktioner af flere variable Grafen og niveaukurver Grænseovergange og grænseværdier Kontinuitet i flere variable Test kontinuitet Polære koordinater

Detaljer

Nøgleord og begreber Egenværdi Egenvektor Egenrum Hvordan findes egenværdier Hvordan beregnes egenvektorerne Angivelse af egenrum

Nøgleord og begreber Egenværdi Egenvektor Egenrum Hvordan findes egenværdier Hvordan beregnes egenvektorerne Angivelse af egenrum Oversigt [LA] 9 Nøgleord og begreber Egenværdi Egenvektor Egenrum Hvordan findes egenværdier Hvordan beregnes egenvektorerne Angivelse af egenrum Calculus 2-2005 Uge 44. - Vektorer skaleres Definition

Detaljer

Oversigt [S] 12.4, 12.5, 12.7

Oversigt [S] 12.4, 12.5, 12.7 Oversigt [S] 12.4, 12.5, 12.7 Nøgleord og begreber Repetition: Polære koordinater Lagkagestykker Koordinatskift Type II varianten August 22, opgave 1 Populære anvendelser Flyv højere... Koordinatskift

Detaljer

Nøgleord og begreber

Nøgleord og begreber Oversigt [LA] 0 Nøgleord og begreber Egenværdi Egenvektor Hvordan findes egenværdier Karakteristisk polynomium Egenrum Uafhængige egenvektorer Hvordan beregnes egenvektorerne Angivelse af egenrum Calculus

Detaljer

Oversigt [LA] 11, 12

Oversigt [LA] 11, 12 Oversigt [LA] 11, 12 Nøgleord og begreber At diagonalisere en matrix Diagonalisering og egenvektorer Matrixpotens August 2002, opgave 2 Prikprodukt Skalarprodukt Længde Pythagoras formel Cauchy-Schwarz

Detaljer

Oversigt [LA] 11, 12

Oversigt [LA] 11, 12 Oversigt [LA] 11, 12 Nøgleord og begreber At diagonalisere en matrix Diagonalisering og egenvektorer Matrixpotens August 2002, opgave 2 Prikprodukt Skalarprodukt Længde Pythagoras formel Cauchy-Schwarz

Detaljer

Figur y. Eksempel 3 Forskriften. Grafen for en funktion f : D R. Niveaukurven(konturlinjen) af kote k for en funktion. Figur

Figur y. Eksempel 3 Forskriften. Grafen for en funktion f : D R. Niveaukurven(konturlinjen) af kote k for en funktion. Figur Oversigt [S] 9.6,.,.2, App. H. En generel funktion [S] 9.6 Functions and surfaces Nøgleord og begreber Funktioner af flere variable Grafen og niveaukurver Grænseovergange og grænseværdier Kontinuitet i

Detaljer

Figur D R 2, Oversigt [S] 9.6, 11.1, 11.2, App. H.1. Calculus Uge En generel funktion. [S] 9.6 Functions and surfaces.

Figur D R 2, Oversigt [S] 9.6, 11.1, 11.2, App. H.1. Calculus Uge En generel funktion. [S] 9.6 Functions and surfaces. Oversigt [S] 9.6, 11.1, 11.2, App. H.1 Nøgleord og begreber Funktioner af flere variable Grafen og niveaukurver Grænseovergange og grænseværdier Kontinuitet i flere variable Test kontinuitet Polære koordinater

Detaljer

Figur y D R 2, Definition En tilordning af et tal til et givet talpar definerer en funktion af to variable. f : D R. Mængden af talpar D R 2

Figur y D R 2, Definition En tilordning af et tal til et givet talpar definerer en funktion af to variable. f : D R. Mængden af talpar D R 2 Oversigt [S] 9.6, 11.1, 11.2, App. H.1 Nøgleord og begreber Funktioner af flere variable Grafen og niveaukurver Grænseovergange og grænseværdier Kontinuitet i flere variable Test kontinuitet Polære koordinater

Detaljer

Lektion 2. Differentiable funktioner. Den afledte funktion, differentialkvotienten. Tangent og lineær approximation. Maksimum og minimum

Lektion 2. Differentiable funktioner. Den afledte funktion, differentialkvotienten. Tangent og lineær approximation. Maksimum og minimum Lektion Differentiable funktioner Den afledte funktion, differentialkvotienten Tangent og lineær approimation Maksimum og minimum Taylor polynomiet Opgaver Differentiable funktioner Lad f() være en kontinuert

Detaljer

3. Grænseovergange og grænseværdier

3. Grænseovergange og grænseværdier Oversigt [S] 9.6, 11.1, 11., App. H.1 Her skal du lære om 1. Funktioner i flere variable. Grafen og niveaukurver 3. Grænseovergange og grænseværdier 4. Kontinuitet i flere variable 5. Polære koordinater

Detaljer

MA0002 Brukerkurs i matematikk B Vår 2017

MA0002 Brukerkurs i matematikk B Vår 2017 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag MA0002 Brukerkurs i matematikk B Vår 2017 Løsningsforslag Øving 11 Oppgaver fra boken: 10.6 :, 8, 12, 19, 1, (valgfritt - 9,

Detaljer

Oppgave 1. e rt = 120e. = 240 e

Oppgave 1. e rt = 120e. = 240 e Løsning MET 803 Matematikk Dato 5. desember 05 kl 0900-00 Oppgave. (a) Dersom vi selger eiendommen etter t år, med t > 0, så er nåverdien av salgssummen med r = 0,0. Da får vi N(t) = V (t)e rt = 0 e e

Detaljer

MA0002 Brukerkurs i matematikk B Vår 2013

MA0002 Brukerkurs i matematikk B Vår 2013 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag MA0002 Brukerkurs i matematikk B Vår 2013 Løsningsforslag Øving 10 10.6.3 La f (x, y) = x 2 y 4x 2 4y der (x, y) R 2. Finn alle

Detaljer

+ (y b) F y. Bruker vi det siste på likningen z = f(x, y) i punktet (a, b, f(a, b)) kan vi velge F (x, y, z) = f(x, y) z.

+ (y b) F y. Bruker vi det siste på likningen z = f(x, y) i punktet (a, b, f(a, b)) kan vi velge F (x, y, z) = f(x, y) z. Vi husker fra sist Gradientvektoren F ( a) peker i den retningen u der den retningsderiverte D u F ( a) er størst, og der er D u F ( a) = u F ( a) = F ( a). Gradientvektoren er normalvektoren til (hyper)flata

Detaljer

The full and long title of the presentation

The full and long title of the presentation The full and long title of the presentation Subtitle if you want Øistein Søvik Mai 207 Ø. Søvik Short title Mai 207 / 4 Innholdsfortegnelse Introduksjon Nyttige tips før eksamen Nyttige tips under eksamen

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i TMA4105 matematikk 2,

Løsningsforslag til eksamen i TMA4105 matematikk 2, Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side av Løsningsforslag til eksamen i TMA45 matematikk, 9.5.4 Oppgave La fx, y, z) xy + arctanxz). La P være punktet,, ). a)

Detaljer

Innlevering BYPE2000 Matematikk 2000 HIOA Obligatorisk innlevering 2 Innleveringsfrist Tirsdag 1. april 2014 kl. 12:45 Antall oppgaver: 8+2

Innlevering BYPE2000 Matematikk 2000 HIOA Obligatorisk innlevering 2 Innleveringsfrist Tirsdag 1. april 2014 kl. 12:45 Antall oppgaver: 8+2 Innlevering BYPE2000 Matematikk 2000 HIOA Obligatorisk innlevering 2 Innleveringsfrist Tirsdag 1. april 2014 kl. 12:45 Antall oppgaver: 8+2 1 Bestem den naturlige denisjonsmengden til følgende funksjoner.

Detaljer

Innlevering BYPE2000 Matematikk 2000 HIOA Obligatorisk innlevering 2 Innleveringsfrist Tirsdag 1. april 2014 kl. 12:45 Antall oppgaver: 8+2

Innlevering BYPE2000 Matematikk 2000 HIOA Obligatorisk innlevering 2 Innleveringsfrist Tirsdag 1. april 2014 kl. 12:45 Antall oppgaver: 8+2 Innlevering BYPE2000 Matematikk 2000 HIOA Obligatorisk innlevering 2 Innleveringsfrist Tirsdag 1. april 2014 kl. 12:45 Antall oppgaver: 8+2 1 Bestem den naturlige denisjonsmengden til følgende funksjoner.

Detaljer

dg = ( g P0 u)ds = ( ) = 0

dg = ( g P0 u)ds = ( ) = 0 NTNU Institutt for matematiske fag TMA4105 Matematikk 2, øving 8, vår 2011 Løsningsforslag Notasjon og merknader Som vanlig er enkelte oppgaver kopiert fra tidligere års løsningsforslag. Derfor kan notasjon,

Detaljer

MA0002 Brukerkurs i matematikk B Vår 2014

MA0002 Brukerkurs i matematikk B Vår 2014 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag MA0002 Brukerkurs i matematikk B Vår 2014 Løsningsforslag Øving 10 Oppgaver fra boken: 10.6 : 1, 8, 9, 12, 19, 26, 29,, 4 Det

Detaljer

MA0002 Brukerkurs i matematikk B Vår 2016

MA0002 Brukerkurs i matematikk B Vår 2016 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag MA0002 Brukerkurs i matematikk B Vår 2016 Løsningsforslag Øving 11 Oppgaver fra boken: 10.6 : 1, 8, 9, 12, 19, 26, 29,, 4 Det

Detaljer

Løsningsforslag. e n. n=0. 3 n 2 2n 1. n=1

Løsningsforslag. e n. n=0. 3 n 2 2n 1. n=1 Eksamen i BYPE2000 - Matematikk 2000 Dato: 6. juni 2014 Målform: Bokmål Antall oppgaver: 7 (20 deloppgaver) Antall sider: 4 Vedlegg: Noen formler Hjelpemiddel: Ingen Alle svarene skal grunngis. Alle deloppgavene

Detaljer

MET Matematikk for siviløkonomer

MET Matematikk for siviløkonomer SENSORVEILEDNING - Skriftlig eksamen MET 11803 Matematikk for siviløkonomer Institutt for Samfunnsøkonomi Utlevering: 18.1.017 Kl. 14:00 Innlevering: 18.1.017 Kl. 19:00 For mer informasjon om formalia,

Detaljer

i den nederste figur pi næste side har hældningen 0, fordi ^r P \ J = -2x Teori for lineær sammenhæng o T E O R I F O R LINEÆR SAMMENHÆNG

i den nederste figur pi næste side har hældningen 0, fordi ^r P \ J = -2x Teori for lineær sammenhæng o T E O R I F O R LINEÆR SAMMENHÆNG 3.Teori for lineær sammenhæng o T E O R I F O R LINEÆR SAMMENHÆNG Definition 3.1: Lineær sammenhæng Ved en W *. W ^ - s en ret linje e n sammenhæng, hvor grafen er Hældningen er det stykke a, Linjen ;

Detaljer

Øvelse, eksamensoppgaver MAT 1050 mars 2018

Øvelse, eksamensoppgaver MAT 1050 mars 2018 Øvelse, eksamensoppgaver MAT 5 mars 8 Oppgave. La f være funksjonen gitt ved f (x) = x 8 x, x a) Finn alle kritiske punkter for funksjonen f. f (x) = 8 x + x 8 x ( x) = (8 8 x x x ) = (4 8 x x ) = gir

Detaljer

Notater nr 9: oppsummering for uke 45-46

Notater nr 9: oppsummering for uke 45-46 Notater nr 9: oppsummering for uke 45-46 Bøkene B (læreboken): Tor Gulliksen og Arne Hole, Matematikk i Praksis, 5. utgave. K (kompendium): Amir M. Hashemi, Brukerkurs i matematikk MAT, høsten. Oppsummering

Detaljer

Korreksjoner til fasit, 2. utgave

Korreksjoner til fasit, 2. utgave Korreksjoner til fasit,. utgave Kapittel. Oppgave.. a): / Oppgave.. e):.887, 0.58 Oppgave..9: sin00πt). + ) x Oppgave.7.5 c): ln for 0 < x. x Oppgave.8.0: Uttrykket for a + b) 7 skal være a + b) 7 = a

Detaljer

Inverter (vekselretter)

Inverter (vekselretter) Invertere - Optimering af belastning: Inverter (vekselretter) Maximum power point tracking (MPPT) 800 W/m2 6,9 A maximum power point Tilpasser automatisk belastningen til maximum power point 6,9 A Effekt:

Detaljer

Fordelingsfunktionen. Definition (EH 17.1) Sætning (EH 17.2)

Fordelingsfunktionen. Definition (EH 17.1) Sætning (EH 17.2) Fordelingsfunktionen Definition (EH 17.1) Hvis ν er et sandsynlighedsmål på (R, B) defineres fordelingsfunktionen for ν som funktionen ( ) F (x) = ν (, x] for x R. Sætning (EH 17.2) Et sandsynlighedsmål

Detaljer

n=0 n=1 n + 1 Vi får derfor at summen er lik 1/2. c)

n=0 n=1 n + 1 Vi får derfor at summen er lik 1/2. c) Eksamen i BYPE2000 - Matematikk 2000 Dato: 204 Målform: Bokmål Antall oppgaver: 7 (20 deloppgaver) Antall sider: 4 Vedlegg: Noen formler Hjelpemiddel: Ingen Alle svarene skal grunngis. Alle deloppgavene

Detaljer

3x + 2y 8, 2x + 4y 8.

3x + 2y 8, 2x + 4y 8. Oppgave En møbelfabrikk produserer bord og stoler Produksjonen av møbler skjer i to avdelinger, avdeling I og avdeling II Alle møbler må innom både avdeling I og avdeling II Det å produsere et bord tar

Detaljer

Anbefalte oppgaver - Løsningsforslag

Anbefalte oppgaver - Løsningsforslag TMA405 Matematikk Anbefalte oppgaver - Løsningsforslag Uke 6 3..9: Vi starter med å finne de kritiske punktene. De deriverte blir T x (x, y) = ( x xy)e x y T y (x, y) = ( y xy)e x y, slik at de kritiske

Detaljer

y(x + y) xy(1) (x + y) 2 = x(x + y) xy(1) (x + y) 3

y(x + y) xy(1) (x + y) 2 = x(x + y) xy(1) (x + y) 3 Løsning Øvingsoppgaver Funksjoner i ere variabler MET 1180 Matematikk April 017 Oppgave 1. (a) Vi har at f = 3 og f = +. Hessematrisen blir dermed 6 (b) Ved kvotientregelen har vi at f = f = og de andreordens

Detaljer

SKRIFTLIG EKSAMEN I NUMERISK DYNAMIK B-sektorens 7. semester 30. januar 2002 kl Alle hjρlpemidler er tilladt OPGAVE 1 Givet randvρrdiprob

SKRIFTLIG EKSAMEN I NUMERISK DYNAMIK B-sektorens 7. semester 30. januar 2002 kl Alle hjρlpemidler er tilladt OPGAVE 1 Givet randvρrdiprob SKRIFTLIG EKSAMEN I NUMERISK DYNAMIK B-sektorens 7. semester 0. januar 00 kl. 0.00-1.00 Alle hjρlpemidler er tilladt OPGAVE 1 Givet randvρrdiproblemet k @ u(r;t) @r + 1 r @u(r;t) @u(r;t) @r = @t u(c; t)

Detaljer

f =< 2x + z/x, 2y, 4z + ln(x) >.

f =< 2x + z/x, 2y, 4z + ln(x) >. MA 40: Analyse Uke 48, 00 http://home.hia.no/ aasvaldl/ma40 H0 Høgskolen i Agder Avdeling for realfag Institutt for matematiske fag Oppgave.5: 5. Vi har gitt funksjon f(x, y) = x + y z + z ln(x) og punkt

Detaljer

SKRIFTLIG EKSAMEN I MATEMATIK B-sektorens 7. semester 17. januar 2001 kl Alle hjρlpemidler er tilladt OPGAVE 1 Givet

SKRIFTLIG EKSAMEN I MATEMATIK B-sektorens 7. semester 17. januar 2001 kl Alle hjρlpemidler er tilladt OPGAVE 1 Givet SKRIFTLIG EKSAMEN I MATEMATIK B-sektorens. semester. januar kl. 8.-. Alle hjρlpemidler er tilladt OPGAVE Givet randvρrdiproblemet @ u(r;t) @r + r @u(r;t) @r @u(r;t) @t ; r ]; [ ; t ]; [ @u(;t) @r :u(;t)

Detaljer

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013 TMA4100 Matematikk 1, høst 2013 Forelesning 9 www.ntnu.no TMA4100 Matematikk 1, høst 2013, Forelesning 9 Derivasjon I dagens forelesning skal vi se på følgende: 1 Tilnærminger til små endringer. 2 Vekstfart.

Detaljer

4 ( ( ( / ) 2 ( ( ( / ) 2 ( ( / 45 % + 25 ( = 4 25 % + 35 / + 35 ( = 2 25 % + 5 / 5 ( =

4 ( ( ( / ) 2 ( ( ( / ) 2 ( ( / 45 % + 25 ( = 4 25 % + 35 / + 35 ( = 2 25 % + 5 / 5 ( = MA Brukerkurs i matematikk B Eksamen 8. mai 6 Løsningsforslag Oppgave a) Viser at! # $ ved å vise at #!!# ' (. Nedenfor er matrisemultiplikasjonen #! vist (du må vise at!# gir det samme). ( + + + / ( +

Detaljer

Vår TMA4105 Matematikk 2. Løsningsforslag Øving 6. 5 Exercise Exercise

Vår TMA4105 Matematikk 2. Løsningsforslag Øving 6. 5 Exercise Exercise TMA405 Matematikk 2 Vår 205 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Løsningsforslag Øving 6 Alle oppgavenummer referer til 8. utgave av Adams & Essex Calculus: A Complete

Detaljer

EKSAMEN I MA0002 Brukerkurs B i matematikk

EKSAMEN I MA0002 Brukerkurs B i matematikk Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side av 7 Faglig kontakt under eksamen: Achenef Tesfahun (9 84 97 5) EKSAMEN I MA2 Brukerkurs B i matematikk Lørdag 322 Tid:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: MAT Kalkulus og lineær algebra Eksamensdag: Lørdag 25. Mai 29. Tid for eksamen: :5 4:5. Oppgavesettet er på 7 sider. Vedlegg:

Detaljer

EKSAMEN. Emne: Metode 1: Grunnleggende matematikk og statistikk (Deleksamen i matematikk)

EKSAMEN. Emne: Metode 1: Grunnleggende matematikk og statistikk (Deleksamen i matematikk) EKSAMEN Emnekode: SFB10711 Dato: 2.6.2014 Hjelpemidler: Kalkulator Utlevert formelsamling Emne: Metode 1: Grunnleggende matematikk og statistikk (Deleksamen i matematikk) Eksamenstid: kl. 09.00 til kl.

Detaljer

Oppgavesettet er på 3 sider eks. forside, og inneholder 12 deloppgaver: 1abc, 2, 3, 4abc, 5ab, 6ab.

Oppgavesettet er på 3 sider eks. forside, og inneholder 12 deloppgaver: 1abc, 2, 3, 4abc, 5ab, 6ab. EKSAMENSOPPGAVE MAT-0001 (BOKMÅL) Eksamen i : Mat-0001 Brukerkurs i matematikk. Dato : tirsdag 4. desember 2012. Tid : 09.00-13.00. Sted: : Åsgårdvegen 9. Tillatte hjelpemidler : Alle trykte og skrevne.

Detaljer

MET Matematikk for siviløkonomer

MET Matematikk for siviløkonomer SENSORVEILEDNING - Skriftlig eksamen MET 11803 Matematikk for siviløkonomer Institutt for Samfunnsøkonomi Utlevering: 29.05.2019 Kl. 09:00 Innlevering: 29.05.2019 Kl. 14:00 For mer informasjon om formalia,

Detaljer

Oppgave 1. (a) Vi løser det lineære systemet for a = 1 ved Gauss-eliminasjon. Vi nner først den utvidede matrisen: x A =

Oppgave 1. (a) Vi løser det lineære systemet for a = 1 ved Gauss-eliminasjon. Vi nner først den utvidede matrisen: x A = Løsning MET 803 Matematikk for siviløkonomer Dato 8. desember 07 kl 400-900 Oppgave. (a) Vi løser det lineære systemet for a = ved Gauss-eliminasjon. Vi nner først den utvidede matrisen: 7 3 y = 9 6 7

Detaljer

8. Frattini undergruppen. Nilpotente grupper. Fitting undergruppen G version

8. Frattini undergruppen. Nilpotente grupper. Fitting undergruppen G version 8. Frattini undergruppen. Nilpotente grupper. Fitting undergruppen G8-2004-version Lad G være en gruppe. Undergruppen M G, M G, kaldesmaksimal i G, hvisderingen undergrupper K findes med M K G. Max(G)

Detaljer

. 2+cos(x) 0 og alle biter som inngår i uttrykket er kontinuerlige. Da blir g kontinuerlig i hele planet.

. 2+cos(x) 0 og alle biter som inngår i uttrykket er kontinuerlige. Da blir g kontinuerlig i hele planet. MA 1410: Analyse Uke 47, 001 http://home.hia.no/ aasvaldl/ma1410 H01 Høgskolen i Agder Avdeling for realfag Institutt for matematiske fag Oppgave 11.1: 7. f(x, y) = 1 16 x y. a) Definisjonsområde D: f

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i MAT 1100 H07

Løsningsforslag til eksamen i MAT 1100 H07 Løsningsforslag til eksamen i MAT H7 DEL. (3 poeng Hva er den partiellderiverte f y når f(x, y, z = xeyz? xze yz e yz xe yz e yz + xze yz e yz + xze yz + xye yz Riktig svar: a xze yz Begrunnelse: Deriver

Detaljer

MA0002 Brukerkurs i matematikk B. Eksamen 28. mai 2016 Løsningsforslag. Oppgave 1

MA0002 Brukerkurs i matematikk B. Eksamen 28. mai 2016 Løsningsforslag. Oppgave 1 MA000 Brukerkurs i matematikk B Eksamen 8. mai 06 Løsningsforslag Oppgave a) Viser at B = A ved å vise at AB = BA = I. Nedenfor er matrisemultiplikasjonen AB vist (du må vise at BA gir det samme). ( )

Detaljer

Oppsummering matematikkdel ECON 2200

Oppsummering matematikkdel ECON 2200 Oppsummering matematikkdel ECON 2200 Kjell Arne Brekke 7. mai 2008 1 Innledning En rask oppsummering av hele kurset vil ikke kunne dekke alt vi har gjennomgått. Men alt er pensum, selv om det ikke blir

Detaljer

Geometri, (E-opgaver 9b)

Geometri, (E-opgaver 9b) Geometri, (E-opgaver 9b) Indhold GEOMETRI, (E-OPGAVER 9B)... 1 Arealet af en er ½ højde grundlinje... 1 Vinkelsummen i en er altid 180... 1 Ensvinklede er... 1 Retvinklede er... Sinus,... FORMLER... 3

Detaljer

Arne B. Sletsjøe. Oppgaver, MAT 1012

Arne B. Sletsjøe. Oppgaver, MAT 1012 Arne B. Sletsjøe Oppgaver, MAT 101 1 En-variabel kalkulus 1.1 I de følgende oppgavene, i) finn alle kritiske punkter til f(x), ii) beskriv monotoniegenskapene til funksjonene ved å se på fortegnet til

Detaljer

I et eksperiment er det målt følgende sammenheng mellom to størrelser x og y. x Y = ax + b:

I et eksperiment er det målt følgende sammenheng mellom to størrelser x og y. x Y = ax + b: OPPGAVE I et eksperiment er det målt følgende sammenheng mellom to størrelser x og y. x 7 74 546 y 48 6 45 a) Plott Y ln y mot X ln x i et rettvinklet koordinatsystem. ) Finn en lineær sammenheng mellom

Detaljer

Fasit til utvalgte oppgaver MAT1100, uka 29/11-3/12

Fasit til utvalgte oppgaver MAT1100, uka 29/11-3/12 Fasit til utvalgte oppgaver MAT1100, uka 9/11-3/1 Øyvind Ryan (oyvindry@ifiuiono December, 010 Oppgave 15 Oppgave 155 a 4A 3B 4 1 3 1 3 1 4 1 8 4 1 4 3 3 1 3 0 9 6 + 6 3 9 0 5 18 14 1 3 4 4 9 1 6 8 + 6

Detaljer

Oppgave 1. (a) Vi løser det lineære systemet for a = 1 ved Gauss-eliminasjon. Vi nner først den utvidede matrisen: x A =

Oppgave 1. (a) Vi løser det lineære systemet for a = 1 ved Gauss-eliminasjon. Vi nner først den utvidede matrisen: x A = Løsning MET 80 Matematikk for siviløkonomer Dato 0. mai 07 kl 0900-400 Oppgave. (a) Vi løser det lineære systemet for a = ved Gauss-eliminasjon. Vi nner først den utvidede matrisen: 0 y = 4 0 4 0 z 0 Deretter

Detaljer

Lektion 14. Repetition

Lektion 14. Repetition Lektion 4 Repetition Naturlige eksponentialfunktion 7 6 5 4 y y=sin().5 6 4 4 6.5 y=tan() 5.5.5 y 5 y=arcsin().5.5.5.5.8.6.4...4.6.8 Naturlige logaritmefunktion 4 6 8 Standardfunktioner (cos(), sin())

Detaljer

TMA4105 Matematikk 2 Vår 2014

TMA4105 Matematikk 2 Vår 2014 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag TMA4105 Matematikk 2 Vår 2014 Løsningsforslag Øving 7 10.4.7 Vi skal finne likningen til et plan gitt to punkter P = (1, 1,

Detaljer

Repetisjon i Matematikk 1: Derivasjon 2,

Repetisjon i Matematikk 1: Derivasjon 2, Repetisjon i Matematikk 1: Derivasjon 2, 201. 1 Høgskolen i Gjøvik Avdeling TØL Repetisjonsoppgaver MATEMATIKK 1 REA1141 og REA1141F Derivasjon 2, 201. Oppgave 1 Denne oppgaven har forholdsvis enkle derivasjoner,

Detaljer

1 OPPGAVE 2 OPPGAVE. a) Hva blir kontobeløpet den 2. januar 2040? b) Hvor mye penger blir det i pengeskapet den 2. januar 2040?

1 OPPGAVE 2 OPPGAVE. a) Hva blir kontobeløpet den 2. januar 2040? b) Hvor mye penger blir det i pengeskapet den 2. januar 2040? OPPGAVE Den. januar 0 satte Ola Normann 00 tusen kroner på en bankkonto med faste renter 3% per år. Han planlegger å ta ut halvparten av rentebeløpet den. januar hvert år, og å legge kontantene til et

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I GRUNNKURS I ANALYSE I (MA1101/MA6101)

LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I GRUNNKURS I ANALYSE I (MA1101/MA6101) Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Side av 6 LØSNINGSFORSLAG EKSAMEN I GRUNNKURS I ANALYSE I (MA0/MA60) Fredag 2. desember 202 Tid: 09:00 3:00 Hjelpemidler: Kode

Detaljer

MAT 110A - VÅR 2001 OBLIGATORISK OPPGAVESETT

MAT 110A - VÅR 2001 OBLIGATORISK OPPGAVESETT MAT 110A - VÅR 2001 OBLIGATORISK OPPGAVESETT 3 Skriftlige besvarelser skal innleveres til den gruppelæreren på den regneøvelsen hver enkel er påmeldt til, etter nærmere avtale. Innleveringsfristen er fredag

Detaljer

MA0002 Brukerkurs i matematikk B Vår 2014

MA0002 Brukerkurs i matematikk B Vår 2014 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag MA000 Brukerkurs i matematikk B Vår 014 Løsningsforslag Eksamen august Løsning: Oppgave 1 1 0 3 A 7, 3 4 1 x 10 A y 3 z På grunn

Detaljer

Eksamensoppgavehefte 1. MAT1012 Matematikk 2: Mer funksjonsteori i en og flere variabler

Eksamensoppgavehefte 1. MAT1012 Matematikk 2: Mer funksjonsteori i en og flere variabler Eksamensoppgavehefte 1 MAT1012 Matematikk 2: Mer funksjonsteori i en og flere variabler Matematisk institutt, UiO, våren 2010 I dette heftet er det samlet et utvalg av tidligere eksamensoppgaver innenfor

Detaljer

1.1.1 Rekke med konstante ledd. En rekke med konstante ledd er gitt som. a n (1) n=m

1.1.1 Rekke med konstante ledd. En rekke med konstante ledd er gitt som. a n (1) n=m Formelsamling og tabeller FO020E Matte 2000 for elektroprogrammet 1 Matematikk 1.1 Denisjoner av ulike typer polynomer og rekker 1.1.1 Rekke med konstante ledd En rekke med konstante ledd er gitt som a

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAGET 5005/7 MATEMATIKK 2 1. august der k er et vilkårlig heltall. Det gir

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAGET 5005/7 MATEMATIKK 2 1. august der k er et vilkårlig heltall. Det gir LØNINGFOLAG IL EKAMEN I FAGE 55/7 MAEMAIKK. august Oppgave. (i Ja. (ii Ja. (iii Nei. Alternativt: (i Ja. (ii Ja. (iii Ja. Oppgave. curlf (x, y F i j k (x, y / x / y / z e y + ye x +x xe y + e x + Altså

Detaljer

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013

TMA4100 Matematikk 1, høst 2013 TMA4100 Matematikk 1, høst 2013 Teknostart forelesning 6 www.ntnu.no TMA4100 Matematikk 1, høst 2013, Teknostart forelesning 6 Grenseverdier I dagens forelesning skal vi se på følgende: 1 En formell definisjon

Detaljer

Kapittel 3: Stokastiske variable og sannsynlighetsfordelinger

Kapittel 3: Stokastiske variable og sannsynlighetsfordelinger f(x,y) NTNU Kapittel 3: Stokastiske variable og sannsynlighetsfordelinger TMA4240 Statistikk (F2 og E7) 3.4: Foreleses mandag 30.august y=hoyde x=vekt Ole.Petter.Lodoen@math.ntnu.no p.1/18 Oppsummering

Detaljer

Prøveeksamen i MAT 1100, H-03 Løsningsforslag

Prøveeksamen i MAT 1100, H-03 Løsningsforslag Prøveeksamen i MAT, H- Løsningsforslag. Integralet cos x dx er lik: +sin x Riktig svar: c) arctan(sin x) + C. Begrunnelse: Sett u = sin x, da er du = cos x dx og vi får: cos x + sin x dx = du du = arctan

Detaljer

Randkurva C til flata S orienteres positivt sett ovenfra, og kan parametriseres ved: r (t) = [ sin t, cos t, sin t] dt, 0 t 2π.

Randkurva C til flata S orienteres positivt sett ovenfra, og kan parametriseres ved: r (t) = [ sin t, cos t, sin t] dt, 0 t 2π. Ma - Løsningsforslag til uke 17 i 7 Eks. mai 1999 oppgave 4 ylinderen x + y = 1 skjærer ut ei flate av planet z = x + 1 dvs. x + z = 1 med enhetsnormal i positiv z-retning lik n= 1 [ 1 1]. Flata blir en

Detaljer

Løsning til matematik aflevering /nm

Løsning til matematik aflevering /nm Løsning til matematik aflevering 07 0404/nm Opg.. a) Reducer ved beregning følgende udtryk mest mulig: f f f b a b a a b b a b a a a a a a b a b a b a b a b a b a a b a a b a a b a b a b a b a b a b a

Detaljer

Emnenavn: Eksamenstid: 4 timer. Faglærer: Hans Kristian Bekkevard

Emnenavn: Eksamenstid: 4 timer. Faglærer: Hans Kristian Bekkevard EKSAMEN Emnekode: SFB10711 Dato: 2. mars 2018 Hjelpemidler: Godkjent kalkulator og utdelt formelsamling Emnenavn: Metodekurs 1, deleksamen i matematikk Eksamenstid: 4 timer Faglærer: Hans Kristian Bekkevard

Detaljer

Emnenavn: Eksamenstid: Faglærer: Hans Kristian Bekkevard. består av 8 sider inklusiv denne forsiden og vedlagt formelsamling.

Emnenavn: Eksamenstid: Faglærer: Hans Kristian Bekkevard. består av 8 sider inklusiv denne forsiden og vedlagt formelsamling. e. Høgskoleni Østfold ). EKSAMEN Emnekode: Emnenavn: SFB10711 Metode 1 matematikk deleksamen Dato: Eksamenstid: 3. juni 2016 4 timer Hjelpemidler: Kalkulator og vedlagt formelsamling Faglærer: Hans Kristian

Detaljer

1 Mandag 8. februar 2010

1 Mandag 8. februar 2010 1 Mandag 8. februar 2010 Vi er ferdig med en-variabel-teorien, og vi kan begynne å jobbe med funksjoner i flere variable. Det første vi skal gjøre er å gå gjennom de vanlige analysene vi gjør for funksjoner

Detaljer

Flervariable funksjoner: Linearisering

Flervariable funksjoner: Linearisering Flervariable funksjoner: Linearisering Forelest: 10. Nov, 2004 Vi har nå kommet til høyepunktet i pensumet for flervariable funksjoner, der vi lærer å regne omtrentlig på en nøyaktig måte. Metoden heter

Detaljer

Eksamensoppgave i MA1103 Flerdimensjonal analyse

Eksamensoppgave i MA1103 Flerdimensjonal analyse Institutt for matematiske fag Eksamensoppgave i MA113 Flerdimensjonal analyse Faglig kontakt under eksamen: Tlf: Eksamensdato: 5. Juni 19 Eksamenstid (fra til): 9: 13: Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

MAT feb feb feb MAT Våren 2010

MAT feb feb feb MAT Våren 2010 MAT 1012 Våren 2010 Forelesning Vi er ferdig med en-variabel-teorien, og vi kan begynne å jobbe med funksjoner i flere variable. Det første vi skal gjøre er å gå gjennom de vanlige analysene vi gjør for

Detaljer

Fasit til utvalgte oppgaver MAT1110, uka 15-19/2

Fasit til utvalgte oppgaver MAT1110, uka 15-19/2 Fasit til utvalgte oppgaver MAT1110, uka 15-19/2 Øyvind Ryan (oyvindry@i.uio.no) February 19, 2010 Oppgave 3.6.1 Vi ser på ligningen Vi fullfører kvadratene: 4x 2 + 9y 2 + 32x 18y + 37 = 0. 4(x 2 + 8x

Detaljer

Harald Michalsen og Lasse Storr-Hansen. Tplan version 28.2 Skoleåret 2006-2007 TPLAN VERSJON 28.2 OG SOMMEREN 2006...2

Harald Michalsen og Lasse Storr-Hansen. Tplan version 28.2 Skoleåret 2006-2007 TPLAN VERSJON 28.2 OG SOMMEREN 2006...2 1 af 9 TPLAN VERSJON 28.2 OG SOMMEREN 2006...2 NYHEDER I WINTP...4 Import af Holdbetegnelser...5 Import af Fagregister...6 Import af Blokregister...9 2 af 9 Tplan versjon 28.2 og sommeren 2006 Til mine

Detaljer

3-FASET SYMMETRISK BELASTNING. Én definition Stjernekoblede symmetriske belastninger Trekantskoblede symmetriske belastninger

3-FASET SYMMETRISK BELASTNING. Én definition Stjernekoblede symmetriske belastninger Trekantskoblede symmetriske belastninger AC 3-FASET SYMMETRISK BELASTNING Én definition Stjernekoblede symmetriske belastninger Trekantskoblede symmetriske belastninger Én definition af betingelser for symmetri: Netstrømmene er lige store i de

Detaljer

Oppsummering matematikkdel

Oppsummering matematikkdel Oppsummering matematikkdel ECON 2200 Kjell Arne Brekke Økonomisk Institutt May 6, 2010 KAB (Økonomisk Institutt) Oppsummering May 6, 2010 1 / 23 Innledning Rekker bare å nevne noen hovedpunkter Alt er

Detaljer

11. FUNKSJONER AV FLERE VARIABLER

11. FUNKSJONER AV FLERE VARIABLER 11. FUNKSJONER AV FLERE VARIABLER FREDRIK THOMMESEN Contents 1. Funksjoner av flere variabler 1 1.1. Funksjoner av to variabler 1 1.2. Partielle deriverte med to variabler 2 1.3. Geometrisk representasjon

Detaljer

e y + ye x +2x xe y + e x +1 0 = 0

e y + ye x +2x xe y + e x +1 0 = 0 LØNINGFORLAG TIL EKAMEN I FAGET 55/7 MATEMATIKK. august Oppgave. (i) Ja. (ii) Ja. (iii) Nei. Alternativt: (i) Ja. (ii) Ja. (iii) Ja. Oppgave. a) curlf (x, y) F i j k (x, y) / x / y / z e y + ye x +x xe

Detaljer

Emnenavn: Metode 1 matematikk. Eksamenstid: 4 timer. Faglærer: Hans Kristian Bekkevard

Emnenavn: Metode 1 matematikk. Eksamenstid: 4 timer. Faglærer: Hans Kristian Bekkevard EKSAMEN Emnekode: SFB10711 Dato: 21. februar 2017 Hjelpemidler: Godkjent kalkulator og utdelt formelsamling Emnenavn: Metode 1 matematikk Eksamenstid: 4 timer Faglærer: Hans Kristian Bekkevard Om eksamensoppgaven

Detaljer

Matematikk for økonomer Del 2

Matematikk for økonomer Del 2 Matematikk for økonomer Del 2 Formelark Dokument type: Formelark Antall kapitler: 10 kapitler Antall sider: 17 Sider Forfatter: Studiekvartalets kursholdere rett til bruk av materialet. Det innebærer at

Detaljer

System av likninger. Den andre likningen løses og gir x=1, hvis man setter x=1 i første likning får man

System av likninger. Den andre likningen løses og gir x=1, hvis man setter x=1 i første likning får man System av likninger System av likninger er en mengde likninger med flere ukjente. I økonomiske sammenheng er disse svært vanlige ved optimering. Ofte må vi kreve deriverte lik null for å optimere. I kurset

Detaljer

Oppsummering matematikkdel

Oppsummering matematikkdel Oppsummering matematikkdel ECON 2200 Kjell Arne Brekke Økonomisk Institutt May 8, 2009 KAB (Økonomisk Institutt) Oppsummering May 8, 2009 1 / 22 Innledning Rekker bare å nevne noen hovedpunkter Alt er

Detaljer

Løsning, Stokes setning

Løsning, Stokes setning Ukeoppgaver, uke 4 Matematikk, tokes setning 1 Løsning, tokes setning Oppgave 1 a) b) c) F x y z x y z F x x + y y + z z 1+1+1 iden F er feltet konservativt. ( z y y ) ( x i z z z ) ( y x x x ) k i +k

Detaljer

Vektorfluks og sirkulasjon, divergens, virvling, strømfunksjonen

Vektorfluks og sirkulasjon, divergens, virvling, strømfunksjonen Kapittel 4 Vektorfluks og sirkulasjon, divergens, virvling, strømfunksjonen Oppgave Gitt et vektorfelt v = ui + vj + wk. Divergensen til v er definert som v = u + v + w z og virvlingen er gitt ved determinanten

Detaljer

Løsning, funksjoner av flere variable.

Løsning, funksjoner av flere variable. Ukeoppgaver, uke 3 Matematikk 3, funksjoner av flere variable 1 Løsning, funksjoner av flere variable Oppgave 1 a) = +=, b) =, =y3 d ) e ) = 3+= 3 Selv om ikke x er med kan det betraktes som funksjon av

Detaljer

TMA4105 Matematikk 2 Vår 2008

TMA4105 Matematikk 2 Vår 2008 Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag TMA4105 Matematikk 2 Vår 2008 Øving 1 Navn/kursparallell skrives her (ved gruppearbeid er det viktig at alle fyller ut): 1.

Detaljer

INF1400 Kap 02 Boolsk Algebra og Logiske Porter

INF1400 Kap 02 Boolsk Algebra og Logiske Porter INF4 Kap 2 Boolsk Algebra og Logiske Porter Hovedpunkter Toverdi Boolsk algebra Huntington s postulater Diverse teorem Boolske funksjoner med sannhetstabell Forenkling av uttrykk (port implementasjon)

Detaljer

SIF 5005 Matematikk 2 våren 2001

SIF 5005 Matematikk 2 våren 2001 IF 55 Matematikk våren Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for matematiske fag Diverse løsningsforslag 75 Matematikk B, mai 994 (side 77 79) 6 a) Vi finner en potensialfunksjon φ(x,

Detaljer