Videreutvikling av SYSTEKON: Et nettbasert system for kontrollspørsmål og interaktive prøver. Eirik Antonsen

Transkript

1 Videreutvikling av SYSTEKON: Et nettbasert system for kontrollspørsmål og interaktive prøver Eirik Antonsen Institutt for Informatikk Universitetet i Bergen Norge Masteroppgave Juni 2005 Kort oppgave (30 stp)

2 2

3 Forord Denne oppgaven er levert som avsluttende oppgave for mastergrad ved Institutt for Informatikk, Det matematisk- naturvitenskaplige fakultet, Universitetet i Bergen. Oppgaven er av kort format, det vil si 30 studiepoeng. Oppgaven er en del av prosjektet Java Fjernundervisning (JAFU) ved Institutt for Informatikk. Formålet med JAFU-prosjektet er å utvikle system og infrastruktur for E- læring ved universitetet. Oppgaven tar for seg arbeidet med å videreutvikle et nettbasert system for kontrollspørsmål og interaktive prøver til bruk i undervisningssammenheng. Systemet omfatter komponenter for å lage og administrere oppgavesett, presentere oppgavesett etter ulike mønstre samt behandle innleverte besvarelser. Formålet med systemet er å formidle kunnskap til studentene, teste deres kunnskapsnivå og identifisere problemområder i pensum. Takk til veileder Khalid A. Mughal for veiledning og gode råd underveis i arbeidet med utviklingen av systemet og skriving av denne oppgaven. Bergen, 1. juni 2005 Eirik Antonsen 3

4 4

5 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Bakgrunn Problemstilling Mål Teknologier og utviklingsverktøy Struktur på oppgaven Leserveiledning Beskrivelse av SYSTEKON v Innledning Bakgrunn SYSTEKON v Oppgavebyggeren Presentasjonsdelen Statistikkdelen Utviklingsområder Punkter for videreutvikling Vurdering Analyse av systemkrav for SYSTEKON v Innledning Aktører Funksjonelle Krav Oppgavebyggeren Brukstilfelle: Editere oppgavesett Brukstilfelle: Publisere oppgavesett Brukstilfelle: Generere fasit Brukstilfelle: Autorisere bruker Presentasjonsdelen Brukstilfelle: Velge oppgavesett Brukstilfelle: Løse oppgavesett Brukstilfelle: Levere besvarelse Brukstilfelle: Vise fasit Statistikkdelen Brukstilfelle: Vise statistikk Ikke-funksjonelle krav Brukervennlighet Sikkerhet Sammendrag Gjennomgang av endringer i SYSTEKON v Innledning Oversikt over systemet Oppgavebyggeren Presentasjonsdelen Eksamensmønsteret Kontrollspørsmålsmønsteret Statistikkdelen

6 5 Design og implementasjon Innledning Innlogging Validering av data Database Koding av genererte data Datamodell Intern objektmodell Filmodell Databasemodell Prosjekter Besvarelser Design av Oppgavebyggeren Arkitektur Brukertilgang Eksamensmønsteret Brukerveiledning og feilhåndtering Generere oppgavesett Design av Presentasjonsdelen Arkitektur Eksamensmønsteret Design av Statistikkdelen Arkitektur Brukertilgang Presentasjonsmønstre Testing og evaluering Innledning Testing og bruk av systemet Erfaringer og tilbakemeldinger Evaluering Vurdering og konklusjon Innledning Vurdering Mål med oppgaven Krav Utviklingsprosess Kildekode Utvidelser av systemet Videreutvikling Andre bruksområder Konklusjon Appendiks A Kontrakt for kommunikasjon med database Bibliografi

7 Figurliste Figur 2.1 DTD for XML-filer Figur 2.2 Brukergrensesnittet til Oppgavebyggeren Figur 2.3 Brukergrensesnittet til editeringsdelen av Oppgavebyggeren Figur 2.4 Meny for Presentasjonsdelen Figur 2.5 Presentasjon av oppgave, kontrollspørsmålsmønsteret Figur 2.6 Presentasjon av oppgave, eksamensmønsteret Figur 2.7 Presentasjon av statistikk, helt oppgavesett Figur 2.8 Presentasjon av statistikk, en oppgave Figur 3.1 Brukergrupper Figur 3.2 Delsystemer i SYSTEKON Figur 3.3 Brukstilfellediagram for Oppgavebygger Figur 3.4 Brukstilfellediagram for Presentasjonsdel Figur 3.5 Brukstilfellediagram for Statistikkdel Figur 4.1 Brukergrensesnittet til Oppgavebyggeren Figur 4.2 Menyer Figur 4.3 Brukergrensesnitt for publisering av fasit Figur 4.4 Brukergrensesnitt for editering av oppgavesett Figur 4.5 Brukergrensesnitt for å generere oppgavesett Figur 4.6 Meny i eksamensmønsteret Figur 4.7 Fasit for en besvarelse Figur 4.8 Presentasjon av oppgave i kontrollspørsmålsmønsteret Figur 4.9 Statistikk over oppgavesett Figur 4.10 Statstikk for en enkelt oppgave Figur 4.11 Brukerstatistikk Figur 5.1 Pakkestruktur som representerer et prosjekt Figur 5.2 DTD, filmodell Figur 5.3 DTD for prosjektdokument i databasen Figur 5.4 DTD for oppgavedokument i databasen Figur 5.5 DTD for prosjektdokument i svardelen Figur 5.6 DTD for oppgavesettdokument i svardelen Figur 5.7 DTD for en besvarelse Figur 5.8 Sekvensdiagram for å gjøre fasit tilgjengelig Figur 5.9 Sekvensdiagram for å generere oppgavesett Figur 5.10 Diagram som beskriver dataflyten i Presentasjonsdelen Figur 5.11 Diagram som beskriver dataflyten i Statistikkdelen

8 8

9 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Denne oppgaven er en del av prosjektet Java Fjernundervisning (JAFU) ved Institutt for Informatikk, Universitetet i Bergen. Formålet med JAFU-prosjektet er å utvikle system og infrastruktur for E-læring ved universitetet. E-læring er et begrep som brukes om undervisning som tar i bruk elektroniske hjelpemidler. Elektronisk læring, som det er en forkortelse for, gjør ofte bruk av Internett. Systemene for E-læring som det jobbes med i det nevnte prosjektet er sammensatt av følgende komponenter: Innleveringssystem, håndterer innlevering av obligatoriske oppgaver via Internett. Presentasjonsgenerator, gjør bruk av presentasjonsmønstre for å generere og publiserer strukturert data. Dynamisk publikasjonsmotor, en mer dynamisk versjon av presentasjonsgeneratoren som presenterer data basert på presentasjonsmønstre. System for kontrollspørsmål og interaktive prøver, genererer og publiserer oppgaver av type flervalgs kontrollspørsmål basert på presentasjonsmønstre. Bakgrunnen for denne oppgaven er et nettbasert system for kontrollspørsmål og interaktive prøver til bruk i undervisningssammenheng. Systemet, som går under navnet SYSTEKON, er et verktøy/hjelpemiddel i undervisningssammenheng med det formål å formidle kunnskap til studentene, teste deres kunnskapsnivå og identifisere problemområder i pensum. I 1998 startet arbeidet med å gjøre kurset I110 tilgjengelig for fjernundervisning ved Universitetet i Bergen. Da dette tok til kom også ideen til et nettbasert E-læringssystem. Det er dette systemet, som ble påbegynt i 1998 og gikk under navnet Bergen Webucator [1], som SYSTEKON i dag er en del av. Espen Haagensen var med sin hovedoppgave [2] en del av det nevnte prosjektet. Oppgaven hans dannet grunnlaget for det systemet som denne oppgaven bygger videre på, nemlig et system for kontrollspørsmål og interaktive prøver. HyperEducator, et prosjekt tilknyttet Universitetet i Bergen der det ble jobbet med fjernundervisning, overtok etter hvert arbeidet med videreutvikling av systemet. Yngve Aas har gjennom sin hovedoppgave [3] ytterligere videreutviklet systemet som på dette tidspunkt fikk navnet SYSTEKON. SYSTEKON er en kortversjon for system for kontrollspørsmål, hvilket er et beskrivende navn på systemet. 1.2 Problemstilling Internett er en av de viktigste informasjonskanalene i dagens samfunn. Interaktive tjenester på nett som gjør at det blir en toveis kommunikasjon mellom bruker og nettsted blir bare viktigere og viktigere. Det å kunne skreddersy nettsteder etter de enkelte brukernes ønsker og behov åpner en helt ny verden. I motsetning til statiske nettsider kan et interaktivt nettsted involvere brukeren på en helt annen måte og gjør at mange ting som 9

10 tidligere var tidkrevende, kostbart og ikke så lett tilgjengelig har blitt lett å bruke. Et par eksempler på akkurat hvordan interaktive tjenester på nett har gjort hverdagen enklere for folk de siste årene er bestilling av varer og tjenester, og nettbank. Også utdanningsinstitusjoner har lært å ta i bruk den teknologien som finnes for å effektivisere og komme med nye tilbud som tidligere ikke har eksistert. Det er nettopp dette som er E-læring. Bruken av interaktive nettsteder gjør at det har åpnet seg en helt ny verden for hva som kan tilbys over nett i undervisningssammenheng. Publisering av nettsider for kurs, diskusjonsforum, prøver og kontrollspørsmål på nett og innlevering og retting av oppgaver er noen eksempler på hva E-læring kan omfatte. Denne oppgaven ser på hvordan Internett og E-læring i enda større grad kan benyttes i undervisningssammenheng. Oppgaven vil sette lys på de delene som har med det å formidle og å teste kunnskap hos studenter i form av flervalgs kontrollspørsmål og interaktive prøver. 1.3 Mål Målet med denne oppgaven er å videreutvikle SYSTEKON, et nettbasert system for kontrollspørsmål og interaktive prøver, til et fullverdig og godt system som kan benyttes til sitt formål i undervisningssammenheng. Oppgaven skal samtidig se på hvordan Internett og E-læring i enda større grad kan utnyttes i forbindelse med undervisning. Systemet er nettbasert og skal være et verktøy for å lage og publisere kontrollspørsmål og interaktive prøver i form av flervalgs oppgavesett. Formålet med systemet er tredelt: Formidle kunnskap til studentene ved hjelp av kontrollspørsmål. Studentene vil her kunne jobbe seg gjennom oppgavesett og få tilbakemelding underveis. Teste kunnskapsnivå hos studentene ved hjelp av interaktive prøver som simulerer en vanlig eksamenssituasjon og vil kunne være en del av grunnlaget for karaktersetting. Identifisere problemområder i pensum gjennom uthenting av detaljert statistikk over besvarelser. En grundig beskrivelse av systemet vil komme senere oppgaven. Systemet er tredelt og kan kort beskrives som følgende: Oppgavebyggeren er en selvstendig Java-applikasjon [4] og har som formål å la brukeren lage og administrere oppgavesett som kan publiseres på applikasjonstjeneren. Denne delen av systemet er i bunn og grunn en teksteditor med funksjonalitet for å lagre strukturert data i form av XML [5] i filsystemet eller på applikasjonstjeneren. Brukeren av komponenten vil være den personen som er ansvarlig for undervisningen. Presentasjonsdelen er en webapplikasjon som har som formål å presentere oppgavesett for brukerne som igjen kan løse dem. Brukerne av denne komponenten vil være studenter. Statistikkdelen er en webapplikasjon som har som formål å generere og presentere statistikk over innleverte besvarelser. Brukeren av denne komponenten vil være kursansvarlig som gjennom uthenting av statistikk kan sjekke kunnskapsnivå hos studentene og mulige problemområder i pensum. 10

11 Systemet, slik det var før arbeidet med denne oppgaven startet, hadde mangler og utviklingsmuligheter. Det var derfor et ønske at systemet ble utbedret. Oppgaven går ut på å videreutvikle SYSTEKON slik at det blir et fullverdig system som kan brukes til sitt formål i undervisningssammenheng. Alle tre delene som er beskrevet over hadde utviklingsmuligheter. Her følger en kort liste over utviklingsområder denne oppgaven vil sette fokus på: Forbedret brukervennlighet Utvidet funksjonalitet Begrenset brukertilgang Forbedret håndtering av feilmeldinger og bedre tilbakemeldinger til brukeren Sikkerhetsaspekter 1.4 Teknologier og utviklingsverktøy Java [4] og XML [5] er to teknologier som er sentrale i denne oppgaven. Java blir brukt som programmeringsspråk. Systemet er bygd opp av Java-klasser, Java servlets [6] og JSP-sider [7]. Data som genereres av de ulike komponentene i systemet blir lagret i form av XML. Apache Tomcat [8] blir brukt som webtjener og databaseteknologien er av typen native XML-database. Kildekode er skrevet ved hjelp av Eclipse [9], Microsoft WordPad [10] og XMLSpy [11]. Selve oppgaven er skrevet ved hjelp av Microsoft Word og figurer i form av UML [12] er laget i Microsoft Visio. 1.5 Struktur på oppgaven Kapittel 2 gir en beskrivelse og analyse av det gamle systemet, SYSTEKON v 2.0, slik det var da arbeidet med denne oppgaven startet. I dette kapittelet blir det også tatt opp mangler og utviklingsområder samt en samlet vurdering av systemet. Kapittel 3 gir en analyse av krav til det nye systemet. Her blir funksjonelle krav beskrevet i form av brukstilfeller i tillegg til at andre ikke-funksjonelle krav blir presentert. Kapittel 4 gir en beskrivelse av det nye systemet, SYSTEKON v 2.1. Kapittelet beskriver den funksjonaliteten som er ny i forhold til det gamle systemet og gir en grundig gjennomgang i hvordan det nye systemet fungerer sett fra brukernes ståsted. Kapittel 5 tar for seg design og implementering av SYSTEKON v 2.1 med fokus på de endringer som er gjort. Kapittel 6 beskriver testing og erfaringer gjort gjennom bruk av systemet. Kapittelet tar for seg tilbakemeldinger som er kommet underveis i testingen og gir til slutt en samlet evaluering. 11

12 Kapittel 7 gir en vurdering av arbeidet som er gjort og ser dette opp mot de mål og krav som var satt. I tillegg blir systemets fremtid tatt opp med mulige utviklingsområder, og til slutt kommer en konklusjon på oppgaven som helhet. 1.6 Leserveiledning I denne oppgaven vil det bli lagt vekt på det arbeidet som er gjort med videreutvikling av systemet. Ny funksjonalitet som har kommet til og endringer som er gjort i strukturen fra den gamle versjonen vil bli vektlagt. På områder der det ikke har skjedd noen endringer og områder som er godt dokumentert i Yngve Aas sin hovedoppgave [3] vil leseren bli henvist til denne. De teknologier og verktøy som er benyttet i arbeidet med oppgaven er kjente teknologier for de fleste datakyndige, og det forutsettes at leseren har kjennskap til disse. Oppgaven inneholder derfor ingen diskusjon tilknyttet teknologier. Når det gjelder språket i oppgaven så inneholder det noen få engelske faguttrykk. Så langt det har vært mulig har norske oversettelser blitt benyttet, men enkelte uttrykk har vist seg vanskelig å oversette og brukes derfor for å lette forståelsen. Navn på entiteter, attributter og relasjoner som er illustrert i figurer er uthevet med kursiv tekst i forklaringer. I kapittel 2 i forbindelse med gjennomgangen av det gamle systemet vil navneterminologier i forbindelse med mønstre og strukturer bli fastsatt og beskrevet. Terminologiene blir brukt konsekvent i resten av oppgaven. 12

13 2 Beskrivelse av SYSTEKON v Innledning Dette kapittelet beskriver SYSTEKON v 2.0 slik systemet var da arbeidet med denne oppgaven startet. Kapittelet beskriver først bakgrunnen for systemet for så å ta for seg de tre delsystemene hver for seg. Til slutt kommer det en beskrivelse av utviklingsområder og en samlet vurdering. 2.2 Bakgrunn I ønsket Universitetet i Bergen å gjøre kurset I110, Grunnkurs i databehandling tilgjengelig for fjernundervisning. Det var da ideen til systemet som beskrives i denne oppgaven først oppsto. Bergen Webucator, et prosjekt ved Universitetet i Bergen, ble startet opp og skulle tilrettelegge kurset for undervisning via Internett. Espen Haagensen var med sin hovedoppgave en del av dette prosjektet der han beskrev og utviklet det som skulle bli starten på systemet slik det framstår i dag. På dette tidspunkt ble det bestemt at systemet skulle benytte seg av flervalgs kontrollspørsmål slik at studentene kunne teste egen kunnskap og studieprogresjon. I 2001 tok HyperEducator over systemet og videreutviklet den delen som hadde med kontrollspørsmål å gjøre. HyperEducator var et prosjekt tilknyttet UIB der det ble jobbet med fjernundervisning. Resultatet av dette arbeidet ble et ganske annerledes system som gikk under navnet AssignmentBuilder v 1.0. Nye teknologier ble tatt i bruk. Den delen som i dag går under navnet Oppgavebyggeren ble designet på nytt ved hjelp av Javas Swing klasser [13]. XML ble tatt i bruk som lagringsformat mot tidligere egendefinerte filformater. Presentasjon av oppgavesett ble gjort ved hjelp av Java servlets og JSP. Yngve Aas har gjennom sin hovedoppgave ytterligere videreutviklet systemet. Resultatet av dette arbeidet var SYSTEKON v 2.0 som beskrives i de påfølgende avsnittene. Det er dette systemet som gjennom denne oppgaven skal videreutvikles slik at det kan bli et fullverdig system som kan brukes til sitt formål i undervisningssammenheng. 2.3 SYSTEKON v 2.0 Formålet med systemet var, og er fortsatt, å formidle kunnskap til studentene og å teste deres kunnskapsnivå. Systemet skulle være et hjelpemiddel/verktøy i undervisningssammenheng som benyttet seg av flervalgs kontrollspørsmål. SYSTEKON v 2.0 var et tredelt system. Dette avsnittet tar videre for seg de tre komponentene: Oppgavebyggeren, Presentasjonsdelen og Statistikkdelen, og beskriver deres formål, funksjonalitet og mangler Oppgavebyggeren Oppgavebyggeren var en selvstendig Java-applikasjon som lot brukeren lage og administrere oppgavesett og gjøre disse tilgjengelig for presentasjon på nett. Brukeren av denne applikasjonen ville være den som var ansvarlig for undervisningen. 13

14 Applikasjonen var i all hovedsak en teksteditor som lot brukeren lage oppgavesett og formatere tekst i spørsmål og svar gjennom et brukergrensesnitt implementert ved hjelp av Javas Swing klasser. Oppgavebyggeren brukte XML som lagringsformat på data den genererte og sendte data i form av XML til webtjeneren som lagret dette i en database av typen Xindice [14]. Presentasjonsdelen av systemet, som blir nærmere beskrevet i avsnitt 2.3.2, sørget for å hente ut data fra databasen og presenterte dette for studenter. Systemet grupperte alle data i form av prosjekter. Et prosjekt inneholdt et eller flere oppgavesett som igjen inneholdt flere oppgaver i form av spørsmål og tilhørende svar. Ideen var at et prosjekt skulle tilsvare et kurs i undervisningssammenheng og at et oppgavesett ville tilsvare oppgaver knyttet til et kapittel i pensumboka. Brukeren kunne velge å lagre data på tjeneren i en database eller som en XML-fil i filsystemet. De prosjektene som ble lagret i databasen var de som ville være tilgjengelige for Presentasjonsdelen. Strukturen på XML-dokumentene var avhengig av om de ble lagret i databasen eller i filsystemet. Forskjellen var at et prosjekt som ble lagret i filsystemet besto av en stor XML-fil, mens et prosjekt som ble lagret i databasen ble delt opp i flere mindre dokumenter og ble lagret i en spesiell struktur. Figur 2.1 DTD for XML-filer 14

15 Document Type Definition (DTD) i Figur 2.1 illustrerer strukturen i XML-filene som Oppgavebyggeren genererte. Den siste ATTLIST taggen tilhørende elementet content i figuren over er ikke gyldig, den er bare illustrert på slik måte at den skal være lett leselig. Alle attributtene som er listet opp har formatet CDATA og er #REQUIRED. I forhold til oppbygningen og strukturen i XML-filene så hadde de alle rotelementet <project>. Hver fil inneholdt data om et prosjekt som igjen hadde et eller flere oppgavesett knyttet til seg representert ved <subject> elementet. Videre ble spørsmålene representert ved et <question> element som inneholdt spørsmålstekst, gjeldende formatering og en samling med flere svaralternativer. Hvert svar, representert ved et <answer> element, inneholdt svartekst, kommentar og gjeldende formatering. Dokumentene som ble lagret i databasen på webtjeneren hadde disse samme innholdet som beskrevet i Figur 2.1, men et prosjekt ble som nevnt delt opp i flere mindre dokumenter og lagret etter en bestemt struktur i databasen. Et prosjekt hadde et eget prosjektdokument og hvert oppgavesett hadde egne oppgavesettdokumenter. Figur 2.2 Brukergrensesnittet til Oppgavebyggeren Figur 2.2 viser brukergrensesnittet til den gamle versjonen av Oppgavebyggeren. Applikasjonen hadde en tredeling der den venstre delen besto av et tre med noder som beskrev strukturen i det gjeldende prosjektet. Den midtre delen besto av et visningsvindu for visning av data til den aktive noden i treet samt to knapper for å slette eller modifisere den samme noden. Den høyre delen besto av en meny av knapper som lot brukeren utføre ulike operasjoner for å administrere prosjektet. Alle funksjonene som knappene tilbød, fantes også på menyen helt øverst i vinduet. Trestrukturen i den venstre delen hadde drag-and-drop funksjon som gjorde at brukeren kunne flytte på noder mellom prosjekter eller oppgavesett. Knappemenyen i den høyre 15

16 delen hadde funksjoner for å opprette nytt prosjekt, oppgavesett, spørsmål og svar. I tillegg hadde den funksjoner for å lagre og hente prosjekt. Figur 2.3 Brukergrensesnittet til editeringsdelen av Oppgavebyggeren Oppgavebyggeren var en teksteditor som lot brukeren formatere tekst i spørsmål og svar etter eget ønske. Brukeren kunne også legge inn bilde i teksten dersom dette var ønskelig. Brukergrensesnittet til teksteditoren for formatering av teksten i et spørsmål er vist i Figur 2.3. Funksjonaliteten til teksteditoren var slik at brukeren kunne formatere teksten på følgende måte: Skriftstørrelse Farge Fet, understreket, kursiv Venstrestilt, midtstilt, høyrestilt Opphevet eller senket skrift I tillegg var det funksjoner for å klippe, kopiere, lime inn og angre. En annen funksjon som Oppgavebyggeren skulle tilby, men som ikke var helt ferdig utviklet, var å automatisk generere et oppgavesett ut fra oppgaver som allerede fantes i databasen. Denne funksjonen skulle la brukeren søke etter oppgaver med en bestemt vanskelighetsgrad og kategori. Vanskelighetsgrad og kategori tilhørende en enkelt oppgave kunne settes ved opprettelse av det enkelte spørsmål. Denne funksjonen var påbegynt utviklet, men fungerte ikke helt som den skulle. 16

17 2.3.2 Presentasjonsdelen Presentasjonsdelen av systemet hadde som formål å presentere de data som lå i databasen etter bestemte mønstre. Brukerne her ville være studenter som logget seg inn for å løse et oppgavesett. Komponenten var en webapplikasjon og bestod av Java-klasser, Java servlets og JSP-sider som kjørte på en Tomcat webtjener. Java servlets tok imot forespørsler og delegerte disse videre til Java-klassene som gjorde arbeidet med henting og prosessering av data. JSP-sidene stod for brukergrensesnittet mot brukeren. Strukturen i Presentasjonsdelen fulgte delvis MVC2 standarden med en deling av de ulike lagene i webapplikasjonen. Modell, presentasjon og kontroll var skilt ut for seg i henholdsvis Java-klasser, JSP-sider og en Java servlet. Alle prosjektene og oppgavesettene som var lagret i XML-databasen var tilgjengelig for presentasjon. Formålet med systemet var som tidligere nevnt todelt, nemlig å formidle kunnskap til studentene og teste deres kunnskapsnivå. Denne todelingen gjorde at systemet benyttet seg av to ulike mønstre for presentasjon, kontrollspørsmålsmønsteret og eksamensmønsteret. Kontrollspørsmålsmønsteret, betegnet som Løs-og-Lær mønsteret i Yngve Aas sin oppgave, skulle formidle kunnskap til studentene ved hjelp av flervalgs kontrollspørsmål. Her kunne studentene løse oppgavesett og få kontinuerlig tilbakemelding på svarene sine når det gjaldt korrekthet. Avgitte svar ble ikke lagret da mønsteret kun var ment for studentene å teste egen kunnskap hvis ønskelig. Figur 2.4 Meny for Presentasjonsdelen Figur 2.4 viser menyen som ble presentert for studenter ved en forespørsel om presentasjon av et prosjekt av typen kontrollspørsmål. Brukeren ble presentert med tilgjengelige oppgavesett i form av klikkbare lenker. 17

18 Figur 2.5 Presentasjon av oppgave, kontrollspørsmålsmønsteret Figur 2.5 viser hvordan et spørsmål ble presentert i kontrollspørsmålsmønsteret. I spørsmålet som er avbildet i figuren har brukeren tre svaralternativer. Brukeren kunne velge det han mente var riktig for så å sjekke svaret og få kommentar på hvorvidt det var riktig eller ikke. Menyen oppe til høyre gjorde at brukeren kunne navigere mellom oppgavene. I tillegg var det valg for hjelp, som inneholdt e-post adresse til den ansvarlige for oppgavesettet, og en lenke som tok brukeren tilbake til menyen vist i Figur 2.4. Eksamensmønsteret skulle teste kunnskapsnivået hos studentene ved hjelp av en interaktiv prøve. For oppgavesett som benyttet dette mønsteret ble alle besvarelser lagret i databasen. En student kunne besvare ett oppgavesett kun en gang og det ble ikke gitt tilbakemelding etter avgitte svar. Studenten kunne fritt hoppe frem og tilbake mellom oppgavene i det valgte settet og besvare dem. Når brukeren var fornøyd med de svarene som var avgitt leverte brukeren inn en besvarelse. Oppgavesett av denne typen var tidsbegrenset. 18

19 Figur 2.6 Presentasjon av oppgave, eksamensmønsteret Figur 2.6 viser hvordan oppgaver ble presentert i eksamensmønsteret. Øverst på siden stod den tiden som gjensto før oppgavesettet måtte leveres. På linjen under sto brukernavnet til brukeren som var logget inn. Nederst på siden var det direkte lenker til de nummererte spørsmålene som lot brukeren hoppe frem og tilbake etter eget ønske. Helt nederst var det en knapp for å levere inn besvarelse og alle avgitte svar ble lagret i databasen Statistikkdelen Statistikkdelen av systemet hadde som formål å la brukeren hente ut statistikk over innleverte oppgaver. Bruker av denne komponenten ville være kursansvarlig eller undervisningsansvarlig som hadde interesse av å få en oversikt over innleverte besvarelser. Denne delen var i likhet med Presentasjonsdelen en ren webapplikasjon bygd opp av Java-klasser, Java servlets og JSP-sider. Java servlets behandlet forespørsler og sendte disse videre til Java-klassene som tok seg av uthenting fra databasen og beregning av statistikk. Til slutt tok JSP-sidene seg av presentasjon for brukeren. Komponenten fulgte også til en viss grad MVC2 modellen med en oppdeling av komponenten i modell, presentasjon og kontroll. 19

20 Som det ble tatt opp i forrige avsnitt var det bare oppgavesett av typen eksamen som lagret besvarelser i databasen. Det var derfor kun disse oppgavesettene det kunne hentes ut statistikk for. Når statistikk for et oppgavesett skulle vises ble alle besvarelser for dette settet hentet ut fra databasen for så å bli bearbeidet. Figur 2.7 Presentasjon av statistikk, helt oppgavesett Figur 2.7 viser den statistikken brukeren ble presentert med etter å ha valgt et oppgavesett. Øverst på siden kunne antall innleverte besvarelser leses av og sammenlagt hvor mange prosent rette svar som var avgitt. Nede på siden fulgte en liste med alle spørsmålene og hvor mange rette svar som var avgitt for hvert enkelt av dem. 20

21 Figur 2.8 Presentasjon av statistikk, en oppgave Figur 2.8 viser statistikken som ble presentert hvis brukeren valgte ett av spørsmålene. I så tilfelle ble det vist statistikk kun for dette spørsmålet. Spørsmålstekst og svartekst ble vist øverst på siden, mens brukerne og deres avgitte svar ble presentert i en liste lenger ned. Statistikkdelen var noe mangelfull i form av at den ikke ga noen samlet oversikt over alle besvarelser og brukergrensesnittet var rotete og uoversiktlig med dårlige navigasjonsmuligheter. 2.4 Utviklingsområder SYSTEKON v 2.0 var ment å skulle bli et fullverdig system for kontrollspørsmål og interaktive prøver som kunne brukes i undervisningssammenheng. Systemet hadde den grunnleggende funksjonaliteten som gjorde at det kunne brukes i en viss grad til sitt formål. I løpet av de siste to årene har systemet vært i bruk i flere kurs ved Universitetet i Bergen samtidig som det har vært under utvikling. Gjennom bruk og testing har det blitt funnet en del mangler ved systemet og områder som burde videreutvikles. Yngve Aas var klar over at systemet hadde mangler og beskrev noen områder som kunne utbedres i sin hovedoppgave. Det neste avsnittet tar for seg utvidelser som har dukket opp 21

22 etter at arbeidet med denne oppgaven startet og gir en kort beskrivelse av punkter som vil bli satt fokus på i arbeidet med det nye systemet, v Punkter for videreutvikling Da arbeidet med denne oppgaven startet ble systemet analysert, testet og tatt i bruk av personer som ikke hadde noe kjennskap til systemet fra før. Dette førte til at nye sider ved systemet som trengte utbedringer kom fram i lyset. Under følger en liste med punkter for videreutvikling: 1. Det gamle systemet var sterkt knyttet opp mot en XML-database av typen Xindice. I det opprinnelige systemet var drivere og metodekall hardkodet for dette databaseproduktet. Hvis man da ønsket å skifte type XML-database ville dette medføre omfattende arbeid og mye omskriving av kode. Det ville derfor være en bedre løsning om systemet ikke var så sterkt knyttet opp mot en spesiell type, men kunne benytte seg av ulike typer native XML-databaser. 2. I Yngve Aas sin oppgave ble strengere brukertilgang til databasen tatt opp som et område for videreutvikling. I det gamle systemet var det slik at en bruker av Oppgavebyggeren automatisk hadde tilgang til å editere alle prosjekter som lå i databasen uavhengig av om det var denne brukeren som eide prosjektet eller ikke. 3. Systemet burde ha funksjonalitet for å legge ut fasit etter en interaktiv prøve. Tilbakemeldinger fra brukere etterlyste en slik funksjon der de kunne gå inn å se hva som var riktige svar på oppgavesett de hadde besvart. I det gamle systemet fikk brukerne kun tilbakemelding på hvor mange rette svar de hadde avgitt, ikke noe om hva de hadde svart feil på. 4. Et annet punkt gjaldt Statistikkdelen av systemet. Denne komponenten virket uferdig og hadde flere mangler. Den statistikken som ble presentert var mangelfull og presentasjonen kunne bli bedre. I tillegg var brukergrensesnittet rotete med dårlig oversikt og dårlige navigasjonsmuligheter. 5. Systemet trengte forbedret sikkerhet i forbindelse med interaktive prøver. Eksamensmønsteret skal simulere en eksamenssituasjon og skal kunne være en del av grunnlaget for karaktersetting. Det vil derfor være viktig å hindre utnyttelse og uautorisert tilgang til resurser. 6. Brukervennligheten i alle delene av systemet kunne forbedres i form av bedre brukergrensesnitt, tilbakemeldinger til brukere og veiledning i bruk av komponentene. 7. Et siste punkt gjaldt funksjonaliteten for å kunne opprette oppgavesett automatisk på grunnlag av de data som allerede lå lagret i databasen. I det gamle systemet kunne man opprette spørsmål med brukervalgte verdier for kategori og vanskelighetsgrad. Det var også lagt opp til en enkel funksjon for å utføre søk i databasen basert på disse to parameterne. Men denne funksjonaliteten fungerte 22

23 ikke helt etter hensikten. Det var derfor ønsket at denne funksjonen skulle bli utviklet slik at den kunne benyttes slik den var ment. 2.5 Vurdering Dette kapittelet har beskrevet systemet slik det var før arbeidet med denne oppgaven startet. Kapittelet tok først for seg bakgrunnen for systemet for så å presentere systemet slik det fremsto etter arbeidet Yngve Aas hadde gjort med sin hovedoppgave. Systemet har blitt beskrevet del for del der funksjonalitet, virkemåte, dataflyt, mangler, begrensninger og områder for videreutvikling har blitt tatt opp. SYSTEKON v 2.0 var ment å skulle bli et fullverdig verktøy/hjelpemiddel til bruk i undervisningssammenheng som benyttet seg av flervalgs kontrollspørsmål. Systemet hadde den grunnleggende strukturen og funksjonaliteten som trengtes. Men som det kommer fram av dette kapittelet hadde systemet en del mangler som gjorde at det ikke kunne sies å være fullgodt. Dette gjaldt spesielt innenfor områdene brukervennlighet, brukertilgang, funksjonalitet og sikkerhet. De neste kapitlene beskriver SYSTEKON v 2.1, den nye versjonen av systemet. Her vil det nye systemet bli presentert og utvidelsene og løsningene vil bli nærmere beskrevet. 23

24 24

25 3 Analyse av systemkrav for SYSTEKON v Innledning Dette kapittelet beskriver og gir en analyse av systemkrav for det nye systemet SYSTEKON v 2.1. Analysen skal gi en oversikt over funksjonelle krav til systemet i form av brukstilfellediagrammer. I tillegg beskrives systemets sentrale funksjonalitet, begrensninger, mål og overordnede ikke-funksjonelle krav. 3.2 Aktører SYSTEKON har tre ulike aktører som oppfyller ulike brukerroller. Figur 3.1 illustrerer hvordan en bruker av systemet spesifiseres i de ulike rollene. Figur 3.1 Brukergrupper Student Løser oppgavesett gjennom bruk av Presentasjonsdelen. Undervisningsansvarlig Lager og publiserer oppgavesett ved bruk av Oppgavebygger. Faglig ansvarlig Henter statistikk over besvarelser gjennom bruk av Statistikkdelen. En person kan opptre i flere roller. Ofte vil undervisningsansvarlig og faglig ansvarlig være en og samme person. 3.3 Funksjonelle Krav Funksjonelle krav beskriver den funksjonaliteten det endelige systemet er forventet å tilby. I kapittel 1 ble målet med oppgaven beskrevet som å utvikle et fullverdig system for kontrollspørsmål og interaktive prøver som skal kunne brukes til sitt formål i undervisningssammenheng. Formålet med systemet er som tidligere nevnt tredelt: Formidle kunnskap til studenter. Teste kunnskapsnivå hos studentene. Identifisere problemområder i pensum. 25

26 Figur 3.2 Delsystemer i SYSTEKON De neste avsnittene vil beskrive funksjonelle krav i form av brukstilfellediagrammer for de ulike delsystemene som er vist i Figur 3.2. Figurene som illustrerer brukstilfeller i dette kapittelet er laget ved hjelp av UML-modellen. I figurene blir det benyttet to typer relasjoner: Extends, brukes når et brukstilfelle er en variasjon av et annet. Uses, brukes når et brukstilfelle krever at et annet brukstilfelle innlemmes i handlingen Oppgavebyggeren Oppgavebyggeren skal tilby funksjonalitet for å lage, administrere og publisere oppgavesett. I tillegg skal det være funksjonalitet for å generere fasit for oppgavesett av typen eksamen. Figur 3.3 viser undervisningsansvarlig som kan editere oppgavesett, gjøre dette tilgjengelig for presentasjon og generere fasit. All editering i databasen krever at brukeren av Oppgavebyggeren er autorisert og har tilgang til de aktuelle samlingene med prosjekter. 26

27 Figur 3.3 Brukstilfellediagram for Oppgavebygger Brukstilfelle: Editere oppgavesett Mening Forhåndskriterium Resultat Arbeidsflyt La undervisningsansvarlig lage et nytt oppgavesett eller editere et allerede eksisterende. Brukeren kan lagre og hente prosjekt til og fra filsystemet og XML-databasen. Ingen. Et prosjekt lagret i filsystemet i form av en XML-fil. Brukstilfellet starter når undervisningsansvarlig åpner Javaapplikasjonen Oppgavebyggeren. Brukeren kan starte et nytt prosjekt eller hente et allerede eksisterende prosjekt fra filsystemet eller databasen. Under følger en liste over de ulike nivåene i et prosjekt og de data som kan editeres i hvert tilfelle: Prosjekt - Navn på prosjekt - Valg av presentasjonsmønster - E-post til den ansvarlige Oppgavesett - Navn på oppgavesett - Tidsbegrensning for oppgavesett av typen eksamen Spørsmål - Navn på spørsmål - Sette vanskelighetsgrad og kategori 27

28 - Formatert spørsmålstekst Svar - Navn på svaralternativ - Formatert svartekst - Kommentar til svaralternativ - Poengsum - Korrekt eller ikke Undervisningsansvarlig lagrer så prosjektet til filsystemet i form av en XML-fil Brukstilfelle: Publisere oppgavesett Mening Forhåndskriterium Resultat Arbeidsflyt Gjøre oppgavesett tilgjengelig for presentasjon i Presentasjonsdelen. Bruker er autorisert for tilgang til databasen. Et åpent prosjekt i Oppgavebyggeren. Prosjekt blir lagret i databasen og oppgavesett blir tilgjengelig for presentasjon gjennom Presentasjonsdelen. Brukstilfellet starter når undervisningsansvarlig ber om å lagre et åpent prosjekt til databasen. Brukeren velger ønsket samlingen i databasen der prosjektet skal lagres. Systemet sørger for at prosjektet blir lagret Brukstilfelle: Generere fasit Mening Forhåndskriterium Resultat Arbeidsflyt La undervisningsansvarlig velge om fasit skal være tilgjengelig eller ikke for et oppgavesett av typen eksamen som er lagret i databasen. Bruker er autorisert for tilgang til databasen. Fasit blir gjort tilgjengelig eller fjernet for oppgavesett av typen eksamen i Presentasjonsdelen. Brukstilfellet starter når undervisningsansvarlig ber om å aksisere databasen for å gjøre fasit tilgjengelig. Brukeren velger ønsket prosjekt i databasen og systemet presenterer en meny over oppgavesett. Bruker gjør valg for hvilke oppgavesett fasit skal være tilgjengelig for og systemet lagrer endringer. 28

29 Brukstilfelle: Autorisere bruker Mening Forhåndskriterium Resultat Arbeidsflyt Autorisere bruker for å kontrollere tilgang til resurser. Bruker har brukernavn og passord og tilgang til systemet. Bruker er identifisert og autorisert for tilgang til den aktuelle resursen. Brukstilfellet starter når bruker gjør en forespørsel til systemet. Bruker blir bedt om brukernavn og passord, blir autentisert og en sesjon blir startet. Alle handlinger vil kreve at bruker er autorisert for tilgang til de aktuelle resursene Presentasjonsdelen Presentasjonsdelen skal tilby funksjonalitet for å publisere oppgavesett slik at de kan løses av studenter. Figur 3.4 viser at en student skal kunne velge oppgavesett for så å løse dette. Videre kan studenten velge å vise fasit for et gitt oppgavesett av typen eksamen. Begge brukstilfellene vil kreve at brukeren er autorisert og har tilgang til de aktuelle tjenestene på webtjeneren. Brukstilfellet Autorisere bruker er beskrevet i forrige avsnitt. Figur 3.4 Brukstilfellediagram for Presentasjonsdel 29

30 Brukstilfelle: Velge oppgavesett Mening Forhåndskriterium Resultat Arbeidsflyt La studenten velge ønsket oppgavesett som skal presenteres. Bruker er autorisert. Det valgte oppgavesettet presenteres på en slik måte at studenten kan løse det. Brukstilfellet starter når studenten gjør en forespørsel til systemet om å presentere et prosjekt. Bruker blir presentert med en liste over tilgjengelige oppgavesett i det aktuelle prosjektet. Brukeren gjør et valg og blir presentert med det aktuelle settet Brukstilfelle: Løse oppgavesett Mening Forhåndskriterium Resultat Arbeidsflyt Presentere studenten med et oppgavesett slik at det kan løses. Oppgavesettene blir presentert på ulike måter avhengig av om det er av typen eksamen eller kontrollspørsmål. Studenten er autorisert og har valgt oppgavesett. Studenten har løst oppgavesett og fått tilbakemelding på sine prestasjoner. Brukstilfellet starter når studenten har valgt oppgavesett. Oppgavesettet presenteres og lar brukeren jobbe seg gjennom spørsmål for spørsmål. Avhengig av type mønster vil brukeren få tilbakemelding underveis eller levere en samlet besvarelse til slutt Brukstilfelle: Levere besvarelse Mening Forhåndskriterium Resultat Arbeidsflyt La studenten levere en besvarelse på oppgavesett av typen eksamen. Bruker har jobbet seg gjennom et oppgavesett av typen eksamen. Besvarelse er levert og lagret i databasen. Studenten får tilbakemelding på sine prestasjoner i form av en poengsum. Brukstilfellet starter når studenten har jobbet seg gjennom et oppgavesett av typen eksamen og leverer inn besvarelse eller tiden for løsing av oppgavesettet har utløpt og systemet tvinger innlevering. Bruker får så tilbakemelding på sine prestasjoner. 30

31 Brukstilfelle: Vise fasit Mening Forhåndskriterium Resultat Arbeidsflyt La studenten se fasit for oppgavesett opp mot sin egen besvarelse. Bruker er autorisert og har besvart det aktuelle oppgavesettet. Fasit blir presentert sammen med brukerens besvarelse. Brukstilfellet starter når studenten gjør en forespørsel om visning av fasit til et oppgavesett fra meny. Fasit må på forhånd ha blitt gjort tilgjengelig av undervisningsansvarlig gjennom Oppgavebyggeren, se brukstilfelle i avsnitt Systemet genererer fasit for oppgavesettet og tar med brukerens avgitte svar i presentasjonen Statistikkdelen Statistikkdelen skal tilby funksjonalitet for å behandle innleverte besvarelser og hente ut informativ statstikk. Statistikken skal vises etter fastsatte mønstre og gi faglig ansvarlig god oversikt over innleverte besvarelser. Figur 3.5 viser at faglig ansvarlig har ett brukstilfelle for denne komponenten, nemlig å vise statistikk. Komponenten vil kreve at brukeren er autentisert som faglig ansvarlig og har tilgang til den aktuelle samlingen i databasen. Brukstilfellet Autorisere bruker er beskrevet i avsnitt Figur 3.5 Brukstilfellediagram for Statistikkdel 31

32 Brukstilfelle: Vise statistikk Mening Forhåndskriterium Resultat Arbeidsflyt La faglig ansvarlig hente ut statistikk over innleverte besvarelser for oppgavesett av typen eksamen. Bruker er autorisert for tilgang til komponenten. Statistikk for valgt oppgavesett blir presentert for brukeren. Brukstilfellet starter når faglig ansvarlig gjør en forespørsel om generering av statstikk for et oppgavesett av typen eksamen. Brukeren blir bedt om brukernavn og passord og blir autorisert. Systemet genererer statistikk og presenterer for brukeren etter tre ulike mønstre: - Oversikt over alle besvarelser og resultater samlet. - Oversikt over en enkelt students besvarelse. - Oversikt over alle avgitte svar for et enkelt spørsmål. Faglig ansvarlig navigerer i presentasjonen og viser ønsket statistikk. 3.4 Ikke-funksjonelle krav Dette avsnittet beskriver ikke-funksjonelle krav til systemet Brukervennlighet Systemets brukergrensesnitt skal være lett gjenkjennelig for brukere av vanlige Windows programmer når det gjelder Oppgavebyggeren og kjente webapplikasjoner når det gjelder Presentasjonsdelen og Statistikkdelen. Brukeren skal på en logisk måte komme frem til det resultatet han ønsker. Gode tilbakemeldinger til brukeren skal gjøre det enkelt å utføre de ønskede handlinger. Brukerne av systemet forventes kun å ha helt grunnleggende kjennskap til bruk av datamaskiner. Det vil ikke kreve noen opplæring på bruken av systemet da det skal være intuitivt og lett forståelig Sikkerhet Systemet skal ha streng brukerkontroll i alle komponenter for å hindre utnyttelse. Editering i databasen skal kun være mulig for brukere som har rettigheter til det aktuelle prosjektet. Oppgavesett av typen eksamen skal simulere en eksamenssituasjon og skal kunne benyttes som grunnlag for karaktersetting og vil derfor kreve funksjonalitet som kan hindre utnyttelse. 32

33 3.5 Sammendrag I dette kapittelet har det blitt identifisert tre ulike aktører som utfyller ulike roller i bruk av systemet, nemlig student, undervisningsansvarlig og faglig ansvarlig. SYSTEKON består av tre delsystemer, Oppgavebyggeren, Presentasjonsdelen og Statistikkdelen. Oppgavebyggeren skal la undervisningsansvarlig lage, administrere og publisere oppgavesett. Presentasjonsdelen skal la studenten løse oppgavesett presentert etter ulike mønstre med ulike formål. Eksamensmønsteret tester kunnskap hos studentene gjennom interaktive prøver og kontrollspørsmålsmønsteret formidler kunnskap gjennom kontrollspørsmål. Statistikkdelen skal la faglig ansvarlig hente statistikk over innleverte besvarelser av typen eksamen for å sjekke kunnskapsnivå og identifisere mulige problemområder i pensum. Alle deler av systemet krever autorisering av bruker for tilgang til resurser. 33

34 34

35 4 Gjennomgang av endringer i SYSTEKON v Innledning Navnet SYSTEKON er en forkortelse for system for kontrollspørsmål og er et beskrivende navn for systemet. Det nye systemet har beholdt navnet og fått et nytt versjonsnummer, SYSTEKON v 2.1. Den nye versjonen har den samme grunnleggende strukturen som den gamle hadde, men det har blitt rettet opp mangler, lagt til ny funksjonalitet og endret sikkerhetsaspekter når det gjelder brukertilgang til systemet og resurser. Dette kapittelet gir en beskrivelse av de endringer som er gjort i den nye versjonen og hvordan systemet virker sett fra brukernes ståsted. For de områdene av systemet som ikke er berørt av endringer henvises leseren til Yngve Aas sin hovedoppgave. Kapittelet starter med en grov oversikt over hele systemet for så å beskrive de tre komponentene hver for seg. Leseren henvises til kapittel 5 for nærmere beskrivelse av design og implementering av den funksjonaliteten som her kort beskrives og i tillegg andre områder som ikke blir tatt opp her. 4.2 Oversikt over systemet Systemet vil ha to typer klienter, en som bruker Java-applikasjonen Oppgavebyggeren for å lage, administrere og publisere oppgavesett, og en som bruker vanlig nettleser for å løse oppgaver eller hente ut statistikk over innleverte besvarelser. Presentasjonsdelen og Statistikkdelen av systemet befinner seg på en applikasjonstjener i form av en webapplikasjon. XML-databasen er uavhengig av denne webapplikasjonen og kan befinne seg på en hvilken som helst tjener. Oppgavebyggeren kommuniserer direkte med databasetjeneren, henter ut og lagrer data i form av XML. Klienter som løser oppgaver eller henter statistikk ved hjelp av en nettleser kommuniserer med webapplikasjonen på applikasjonstjeneren som igjen utfører operasjoner på databasetjeneren. 4.3 Oppgavebyggeren Formålet med Oppgavebyggeren er fortsatt det samme, nemlig å lage og administrere oppgavesett som publiseres på nett. Den nye versjonen er utbedret i form av ny funksjonalitet, endret brukergrensesnitt og bedre brukervennlighet. Mye av den grunnleggende funksjonaliteten er uforandret og er godt forklart i Yngve Aas sin hovedoppgave. Dette avsnittet vil derfor kun gi en gjennomgang av ny funksjonalitet og endringer som er gjort i den nye versjonen av Oppgavebyggeren. 35

36 Figur 4.1 Brukergrensesnittet til Oppgavebyggeren Figur 4.1 viser brukergrensesnittet til hovedvinduet i den nye versjonen av Oppgavebyggeren. Vi har en tredeling av grensesnittet der den venstre delen består av en trestruktur med noder som beskriver prosjektet. Et prosjekt består av fire typer noder: Prosjektnode Oppgavesettnode Spørsmålsnode Svarnode Den midtre delen er et visningsvindu for innholdet i den valgte noden, mens helt til høyre er det et knappepanel bestående av noen av de mest brukte funksjonene for editering av et prosjekt. Figur 4.2 Menyer Brukergrensesnittet er satt opp og organisert på en måte som gjør det intuitivt og oversiktlig. Funksjoner for nytt prosjekt, oppgavesett, spørsmål og svar i knappemenyen til høyre i skjermbildet er også tilgjengelig via menylinjen øverst i vinduet. Figur 4.2 viser hele menylinjen i Oppgavebyggeren med de funksjoner som er tilgjengelig derfra. Ved å 36

37 høyreklikke på en node blir brukeren presentert med en meny av tilgjengelige operasjoner for den aktuelle noden. Oppgavebyggeren har ny funksjonalitet for å publisere fasit for oppgaver av typen eksamen. Funksjonen er tilgjengelig gjennom menyvalget Show Answers i menyen File som vist i Figur 4.2. Denne funksjonen er uavhengig av prosjekter som allerede er åpne i applikasjonen og lar brukeren velge samling og prosjekt i databasen for så å få en oversikt over de ulike oppgavesettene. Her vil bruker kunne velge om fasit skal gjøres tilgjengelig for et gitt oppgavesett eller ikke, se Figur 4.3 for brukergrensesnitt. Figur 4.3 Brukergrensesnitt for publisering av fasit Når brukeren merker av for at fasit skal vises for et oppgavesett og lagrer endringer i databasen vil det i presentasjonen vises en lenke til fasit for dette oppgavesettet. Mer om hvilke endringer dette har medført i Presentasjonsdelen er beskrevet i neste avsnitt. 37

38 Figur 4.4 Brukergrensesnitt for editering av oppgavesett Figur 4.4 viser brukergrensesnittet for redigering av et oppgavesett i et prosjekt. For prosjekt av typen eksamen der besvarelser lagres i databasen vil man her kunne sette tidsbegrensning for hvor lang tid brukerne skal ha på å løse det aktuelle oppgavesettet. I det gamle systemet var dette hardkodet i JSP-filer i webapplikasjonen for Presentasjonsdelen. Den nye Oppgavebyggeren tilbyr også ny og forbedret funksjonalitet for å generere oppgavesett ut fra allerede eksisterende prosjekter som ligger i databasen. Denne funksjonen er tilgjengelig gjennom menyvalget Generate Subject i menyen Subject som er vist i Figur

39 Figur 4.5 Brukergrensesnitt for å generere oppgavesett Figur 4.5 viser brukergrensesnittet for å generere oppgavesett ut fra databasen. Basert på to stikkord, kategori og vanskelighetsgrad, gjøres det søk i databasen i en valgt samling og treffende spørsmålsnoder blir returnert. Ved å bekrefte oppgavene gjennom å klikke ok-knappen vil oppgavesettet bli lagt til prosjekttreet i hovedvinduet under det gjeldende prosjektet. Strengere brukertilgang til prosjekter som er lagret i databasen er en viktig utbedring som har kommet til. Dette innebærer at alle prosjektene som ligger i databasen ikke lenger er tilgjengelig for alle brukerne av Oppgavebyggeren. Sikkerhetsmessig er dette viktig da det vil hindre at hvem som helst kan editere andre sine prosjekter. Endringer som er gjort i forbindelse med strengere brukertilgang har ikke medført endring i brukergrensesnittet. En annen funksjon som har kommet til i den nye versjonen av Oppgavebyggeren er en hjelpefunksjon som veileder brukeren gjennom alle sider ved bruk av applikasjonen og tar for seg den funksjonaliteten som er tilgjengelig. Hjelpefunksjonen er tilgjengelig via menylinjen. 39

40 4.4 Presentasjonsdelen I den nye versjonen av systemet har Presentasjonsdelen fått ny funksjonalitet og et noe enklere og renere brukergrensesnitt. Presentasjonsdelen har to ulike presentasjonsmønstre, eksamensmønsteret og kontrollspørsmålsmønsteret. Som nevnt i innledningen til oppgaven er formålet med systemet å formidle og teste kunnskap hos studenter. Eksamensmønsteret tester kunnskapsnivå gjennom interaktive prøver som lagrer alle besvarelser og tilbyr statistikk til de ansvarlige. Kontrollspørsmålsmønsteret formidler kunnskap til studentene ved hjelp av oppgavesett der studentene får tilbakemelding kontinuerlig etter hvert som de jobber seg gjennom oppgavene. Dette avsnittet tar videre for seg de to presentasjonsmønstrene og beskriver den nye funksjonaliteten i hvert av tilfellene. Brukergrensesnittet vil bli beskrevet ved hjelp av figurer i form av skjermbilder og tilhørende forklaringer Eksamensmønsteret Eksamensmønsteret benytter seg av interaktive prøver som simulerer en vanlig eksamenssituasjon. Oppgavesettene kan kun løses en gang av hver bruker og er tidsbegrenset. Når brukeren er ferdig med sin besvarelse eller tiden har gått ut vil besvarelsen bli levert inn og lagret i databasen. Figur 4.6 Meny i eksamensmønsteret Eksamensmønsteret har fått ny funksjonalitet for å presentere fasit for oppgavesett. Ved hjelp av Oppgavebyggeren kan den ansvarlige for et prosjekt kople seg opp mot databasen og angi om det skal vises fasit for et gitt oppgavesett. Det vil være naturlig at fasit frigis for et oppgavesett først etter at fristen for den interaktive prøven har utgått og alle brukere har levert sin besvarelse. Av sikkerhetsmessige grunner vil en bruker som 40