nytt fra Suksessfaktor nr. 1 gjennomføring til avtalt tid Arbeidsgivernes rett til innsyn i ansattes elektroniske kommunikasjon kundemagasin nr 1/2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "nytt fra Suksessfaktor nr. 1 gjennomføring til avtalt tid Arbeidsgivernes rett til innsyn i ansattes elektroniske kommunikasjon kundemagasin nr 1/2009"

Transkript

1 nytt fra kundemagasin nr 1/2009 Hvor lett er det egentlig å bli kvitt en ansatt i prøvetid? Side 2 Næringseiendom skatte og avgiftsendringer Side 12 Suksessfaktor nr. 1 gjennomføring til avtalt tid side 14 Les om adm. dir. Svein Tollersrud og totalentreprisen av Radisson SAS Resort Trysil Stoler du på daglig leder? Side 9 Arbeidsgivernes rett til innsyn i ansattes elektroniske kommunikasjon Les mer på side 6 Foto:

2 Hvor lett er det egentlig å bli kvitt en ansatt i prøvetid? side 2 Tid for nedbemanning? side 4 Arbeidsgivernes rett til innsyn i ansattes elektroniske kommunikasjon side 6 En ansatt i prøvetid er fast ansatt. Det er en utbredt misforståelse at arbeidstaker først blir fast ansatt etter utløpet av prøvetiden. Dette er feil. Som navnet selv indikerer, er hensikten med prøvetiden at arbeidsgiver i en tidsbegrenset periode skal kunne prøve arbeidstakerens egnethet til stillingen. Nye regler er nå vedtatt om innsyn i ansattes elektroniske kommunikasjon side 7 anniken astrup telefon: Hva har dommerne sagt siden sist? Stoler du på daglig leder? side 8 side 9 Er bedriften din på flyttefot? Vil arealbehovet endres? Vurderer dere samlokalisering? side 10 Hvor lett er det egentlig å bli kvitt en ansatt i prøvetid? Vilkår for prøvetid Det er et grunnleggende vilkår at prøvetid er avtalt skriftlig. I tillegg må prøvetidens lengde være bestemt angitt. Det mest naturlige er at prøvetiden avtales i den skriftlige arbeidsavtalen. Varighet og forlengelse av prøvetiden Prøvetiden kan ikke være lenger enn seks måneder. Har arbeidstakeren vært fraværende fra arbeidet av en grunn som ikke skyldes arbeidsgiver, for eksempel sykdom og svangerskapspermisjon, kan likevel prøvetiden forlenges utover lovens seks måneder eller kortere avtalt prøvetid. Forlengelse kan da skje for en periode som tilsvarer fraværstiden. Det er et vilkår for å forlenge prøvetiden at arbeidstakeren allerede ved ansettelsen, skriftlig er orientert om arbeidsgivers adgang til å forlenge prøvetiden, og at vedkommende skriftlig varsles om slik forlengelse innen prøvetidens utløp. Det enkleste er å ta dette inn i ansettelseskontrakten fra starten av. Hva skal til for å si opp en ansatt i prøvetid? I prøvetiden kan arbeidstakeren sies opp på grunn av manglende tilpasning til arbeidet, faglig udyktighet eller upålitelighet. Det kan ikke stilles idealkrav til arbeidstakerens utførelse av arbeidet i prøvetiden, og arbeidsgiver må ta hensyn til den prøvetidsansattes manglende arbeidserfaring. Det må imidlertid kunne kreves at arbeidsytelsen ligger på et gjennomsnittelig nivå. Samtidig må arbeidstakeren få reell mulighet til å prøve seg i stillingen. I den forbindelse vil arbeidsgiver alltid ha et instruksjons-/opplæringsansvar. En viss systematikk og dokumentasjon for opplæringen og oppfølgingen kreves. Hva med våre gamle lokaler i hvilken stand skal de tilbakeleveres? Næringseiendom skatte og avgiftsendringer betydning for selskap og eiere Suksessfaktor nummer 1 var gjennomføring til avtalt tid! Kundeprofil: Svein Tollersrud, administrerende direktør i Martin M. Bakken AS, BackeGruppen Næringslivet risiko ved brudd på offentlige anbudsregler Finanskrisen åpner for bruk av hasteprosedyre Regulering av rytmer ny nettnemnd Advokatprofilen Frode Fugelsnes Revisjon av Statens standardavtaler Arve Føyen i celebert selskap side 11 side 12 side 14 side 16 side 17 side 18 side 19 side 20 side 20 Dersom arbeidstakeren viser seg uegnet til stillingen, er det viktig at arbeidsgiveren så raskt som mulig kommer i gang med oppfølgingsmøter. I oppfølgingsmøtene kan arbeidsgiveren gå igjennom ting man er misfornøyd med, og bli enig med arbeidstakeren om forbedringspunkter og tidsfrister for forbedring (forbedringsplan). Det er viktig å føre referat fra slike oppfølgingsmøter. Dersom arbeidstakeren ved utløpet av prøvetiden fortsatt skulle vise seg uegnet til stillingen, til tross for arbeidsgiverens «iherdige» oppfølging og dokumentasjon på dette, vil en oppsigelse lettere stå seg i en senere tvist om oppsigelsens gyldighet. Datatilsynet kan gi deg en kraftig bot Eiendomsutvikling i form av offentlig privat samarbeid ved utbyggingsavtaler Advokatene i FØYEN en oversikt Nytt om navn i FØYEN Finanskrisen hva nå? Et øyeblikk med Jostein Ramse side 21 side 22 side 23 side 23 side 24 Det er derfor forholdsvis lett å bli kvitt en ansatt i prøvetiden, så fremt arbeidsprestasjonen er vesentlig under middels og arbeidsgiver kan dokumentere gjennomført opplæring og oppfølging. Det kan ikke stilles idealkrav til arbeidstakerens utførelse av arbeidet i prøvetiden. 2 Føyen Advokatfirma DA Postadresse: Postboks 7086, St. Olavs Plass, N-0130 Oslo Besøksadresse: C.J.Hambros Plass 2 A, N-0164 Oslo Telefon: , Telefaks: , E-post: Ansvarlig redaktør Marianne Smith Magelie Kommunikasjonsrådgiver Telefon: Adresseforandring Telefon: Lay-out og produksjon Kommunikasjonshuset Modul, Oslo

3 Preben Mo Fredriksen telefon: Finsanskrisen er blitt mye omtalt de siste månedene, og den påvirker stadig sterkere realøkonomien. I FØYEN merker vi dette ved at stadig flere bedrifter foretar ned bemanninger eller vurderer å gjøre det. Beslutningen om en reduksjon i antall ansatte er basert på en bedrifts økonomisk beslutning. Gjennomføringen av en nedbemanning er imidlertid en prosess som skal oppfylle rettslige krav. Tid for nedbemanning? Kravet til saklighet Virksomheter kan bare si opp ansatte dersom de har saklig grunn til det. Kravet til saklighet kan begrunnes i den ansattes eget forhold, eksempelvis illojalitet, ugyldig fravær eller underslag. Kravet til saklighet kan alternativt begrunnes i virksomhetens forhold. Virksomhetens forhold kan for eksempel være økonomiske problemer, oppkjøp, fusjon eller reorganisering. Det er altså ikke et vilkår for å foreta en nedbemanning at virksomheten har økonomiske problemer. Det er imidlertid ofte slik at en reduksjon i antall ansatte først vurderes når kostnadskutt er nødvendig. I denne artikkelen tar vi opp noen problemstillinger knyttet til oppsigelser begrunnet i virksomhetens forhold. Formålet med prosessen Det overordnede formålet med prosessen er todelt. For det første skal prosessen godtgjøre at virksomheten har saklig grunn til å si opp de ansatte som blir nedbemannet. For det annet skal prosessen sørge for at tilbørlig hensyn blir tatt til dem som rammes av oppsigelser, og at det tas hensyn til dem som fortsetter å være ansatt og deres arbeidsmiljø. Hvordan prosessen legges opp, avhenger av ulike forhold ved virksomheten som størrelsen, antall ansatte som vurderes nedbemannet, om flere avdelinger i virksomheten er berørt, årsaken til nedbemaningen, om bedriften har tillitsvalgte, arbeids miljøutvalg, eller andre organer som representerer de ansatte eller er ment å ivareta arbeidsmiljøet i virksomheten. En vellykket reduksjon av antall ansatte kjennetegnes av åpenhet og informasjon. Hovedpunkter i prosessen Selv om en nedbemanningsprosess bør skreddersys i hvert enkelt tilfelle for å oppnå det beste resultatet, kjennetegnes vellykkede nedbemanninger av noen viktige hovedpunkter. Bedriftens grunnlag for beslutningen Bedriften må foreta en grundig vurdering av om det er behov for å redusere antall ansatte. Den antatte rasjonaliseringsgevinsten må det redegjøres for, eksempelvis ved prognoser, økonomiske kalkyler, organisasjonsmessig optimalisering, mv. Bedriftens fremtidsutsikter og utfordringer står for så vidt sentralt i denne vurderingen. Videre må konsekvensen for de ansatte utgjøre en del av vurderingen, herunder må bedriften anslå antall ansatte som risikerer oppsigelser, hvilke arbeidstakergrupper dette gjelder og deres muligheter for nytt arbeid i markedet. Avslutningsvis må avveiningen mellom bedriftens rasjonaliseringsgevinst avveies mot de uheldige konsekvensene for de ansatte. Utvelgelsesflaten I en nedbemanningsprosess må det etableres en utvelgelsesflate. Utgangspunktet for utvelgelsesflaten er den juridiske personen, eksempelvis ASet som sådan. Rettslig er det imidlertid akseptert at utvelgelsesflaten kan begrenses til en del av ASet, for eksempel en salgs- eller produksjonsavdeling. Det er viktig at selskapet kan begrunne sitt valg av utvelgelsesflaten. Utvelgelseskriterier En reduksjon i antall ansatte begynner med et behov for å redusere antallet stillinger innenfor den definerte utvelgelsesflaten. Resultatet er at det er flere ansatte enn det virksomheten har behov for, og at disse må konkurrere om de gjenværende stilingene. For eksempel må 30 ansatte i salgsavdelingen konkurrere om de 20 stillingene det er behov for. Det er viktig at denne konkurransen ikke skjer vilkårlig. Derfor skal virksomheten sette opp et sett av kriterier utvelgelseskriterier. Utvelgelseskriteriene må vektes. Bedriftene står forholdsvis fritt med hensyn til valg av utvelgelseskriterier og vektingen av disse. Eksempler på utvelgelseskriterier er formell og reell kompetanse, effektivitet, serviceinnstilling, inntjeningspotensialet, ansiennitet og sosiale forhold. Drøftelser med representanter for de ansatte Etter arbeidsmiljøloven er formålet med drøftelsene med de ansatte å inngå en omstillingsavtale. Det viktigste poenget er imidlertid at de ansatte på denne måten involveres i prosessen og får anledning til å fremme sine synspunkter. Drøftelsene skal blant annet omfatte tiltak for å redusere omfanget av reduksjonen i antall ansatte. I tillegg skal drøftelsene omfatte tiltak for å redusere konsekvensen av den nedbemanningen som finner sted. Eksempler på slike tiltak kan være karriererådgivning, støtte til omskolering, etterutdannelse eller sluttpakker. Det er ikke noe krav om at virksomheten og representantene for de ansatte skal inngå en omstillingsavtale. Lovens krav begrenser seg til at drøftelser skal gjennomføres. Det er virksomheten som har den endelige beslutningskompetansen når det gjelder hvilke tiltak som skal tilbys, og hvordan innholdet i tiltakene skal utformes. Individuelle møter med de ansatte Det er et krav etter arbeidsmiljøloven at så langt det er praktisk mulig, skal det gjennomføres individuelle drøftelsesmøter med de ansatte som vurderes nedbemannet. De ansatte bør innkalles skriftlig. I innkallingen skal det informeres om at de kan la seg bistå av tillitsvalgte. Fokuset i drøftelsesmøtet skal være den ansattes synspunkter på de vurderinger arbeidsgiver så langt har gjort. Videre skal den ansatte få muligheten til å informere om særlige forhold som arbeidsgiveren ikke er kjent med og som kan få betydning for utvelgelsen. Slike forhold kan for eksempel være at en samboer eller ektefelle nylig har mistet jobben, særlig forsørgelsesbyrde, mv. Hvilken score arbeidsgiveren har gitt den ansatte på de ulike utvelgelseskriteriene bør gjennomgås med den ansatte slik at denne får gitt sine innspill og arbeidsgiveren kan ta disse med i sin videre vurdering. Virksomhetens endelig beslutning Etter at de individuelle drøftelsesmøtene er gjennomført, skal bedriften foreta den endelige vurderingen med hensyn til hvilke ansatte som vil motta oppsigelse. Vurderingen vil basere seg på utvelgelseskriteriene og scoren den enkelte ansatte oppnår. I tillegg skal det foretas en vurdering av virksomhetens behov for å nedbemanne den enkelte opp mot konsekvensene en oppsigelse får for vedkommende. Bedriftene skal også vurdere om det finnes annet passende arbeid i selskapet som den enkelte som vurderes oppsagt, kan utføre. Oppsigelsen Når virksomheten har bestemt seg for hvilke ansatte som er overtallige, skal disse meddeles oppsigelse. Loven stiller flere krav til oppsigelsens form og innhold. En oppsigelse skal alltid være skriftlig. Den skal overleveres personlig eller sendes rekommandert. Det er viktig å være oppmerksom på at oppsigelses fristen først begynner å løpe fra den første dagen i måneden etter at oppsigelsen er kommet frem til den ansatte. I oppsigelsestiden har den ansatte både arbeidsplikt og -rett. En vellykket prosess En reduksjon av antall ansatte er alltid en belastning. Vi tør likevel påstå at en nedbemanningsprosess kan være vellykket dersom den gjennomføres på den rette måten. En vellykket reduksjon av antall ansatte kjennetegnes av åpenhet og informasjon, mens prosessen pågår. Det er ved informasjon til de ansatte at virksomheten kan skape forståelse for de tiltak som gjennomføres. Forståelse hos de ansatte med fører at de som mottar oppsigelsen, lettere forsoner seg med den og bruker sine ressurser på å se fremover til å skaffe seg nytt arbeid. De ansatte som forblir i bedriften, vil føle seg tryggere på at virksomheten har gjennomført nødvendige tiltak og at arbeidsplassene deres er sikrere. Dette vil bidra til at de gjenværende ansatte har fokus på arbeidsoppgavene sine i stedet for å være redde for å miste jobben. FØYENs bistand En mulig nedbemanningsprosess må planlegges før den gjennomføres. FØYEN kan bistå i begge faser. Foruten rådgivning gjennom drøftelser om en reduksjon av antall ansatte er et En mulig ned bemanningsprosess må planlegges før den gjennomføres. FØYEN kan bistå i begge faser. riktig tiltak, er juridisk bistand viktig i planleggings fasen. Det er viktig at de juridiske kravene hensyntas allerede i planleggings fasen. I FØYEN gjør vi dette ved å utarbeide handlingsplaner tilpasset hver enkelt prosess. I forbindelse med gjennomføringen av nedbemanningsprosessen er det viktig at de ulike stegene dokumenteres. Dette gjør vi ved å utarbeide de innkallinger, protokoller, oppsigelser, mv som er nødvendige. Vi sørger for at dokumentene oppfyller kravene i lovgivningen, og at bedriften kan dokumentere de vurderinger som er gjort og den prosessen som er gjennomført. Dette er helt nødvendig dersom en eller flere ansatte bestrider at oppsigelsen er saklig og bringer spørsmålet inn for domstolene. Ansett antisyklisk Vi ser at mange virksomheter har en tendens til å ansette mot slutten av en oppgangskonjunktur og nedbemanne mot slutten av en nedgangskonjunktur. Vi erkjenner at det er vanskelig å spå konjunkturers topp- og bunnpunkter, men det er utvilsomt store fordeler ved å klare å ansette og nedbemanne antisyklisk. Mot slutten av en oppgangskonjunktur er nye ansettelser særlig kostbart, i form av høy lønn, sign on fees, mv. I tillegg er det ofte mangel på godt kvalifisert arbeidskraft som følge av lav ledighet. Motsatt er det mot slutten av en nedgangskonjunktur. 4 nytt fra føyen nr 1 / 2009 kundemagasin fra føyen advokatfirma da 5

4 Nye regler om arbeidsgivers rett til innsyn i ansattes elektroniske kommunikasjon trer i kraft 1. mars. Når visse vilkår er oppfylt Preben Mo Fredriksen telefon: Frode Bergland Bjørnstad telefon: gir reglene arbeidsgiveren rett til innsyn i alle elektroniske medier stilt til disposisjon for den ansatte. De nye reglene inneholder også krav til fremgangsmåten ved innsyn. De nye reglene innebærer at arbeidsgiverne bør utarbeide en ikt-instruks om ansattes bruk av elektroniske medier stilt til disposisjon for dem og arbeidsgiverens fremgangsmåte ved innsyn. Arve Føyen telefon: Nye regler er nå vedtatt om innsyn i ansattes elektroniske kommunikasjon Arbeidsgivernes rett til innsyn i ansattes elektroniske kommunikasjon Hvilke elektroniske medier omfattes? Den nye forskriften innebærer en viktig avklaring ved at den gjelder for alle elektroniske kommunikasjonsmedier som er stilt til den ansattes disposisjon. Dette inkluderer e-postkasser, mobiltelefoner, ansattes private områder i virksomhetens datanettverk, pcers harddisker, informasjon på usber, mv. Elektroniske medier som tilhører den ansatte og som unntaksvis er benyttet i arbeidssammenheng har arbeidsgiver ikke innsynsrett i, eksempelvis en privat mobiltelefon. Fellesområder i arbeidsgivers datanettverkt er ikke omfattet av reglene. Disse områdene er begrenset til alle de som er gitt tilgang. Når har arbeidsgiver rett til innsyn? Arbeidsgiveren har rett til innsyn når det er nødvendig for å ivareta den daglige driften eller virksomhetens berettigede interesser tilsier det. Arbeidsgiverne må altså ha et kvalifisert behov for å skaffe seg innsyn i den ansattes elektroniske informasjon. Et eksempel kan være at den ansatte ikke er tilstede i forbindelse med at en anbudsfrist utløper, og arbeidsgivers tilbud avhenger av informasjon som befinner seg i den ansattes elektroniske kommunikasjon. Ethvert hensyn til virksomhetens forsvarlige og rasjonell kommersielle drift vil kunne berettige innsyn. Videre har arbeidsgiveren rett til innsyn når det er berettiget mistanke om den ansattes bruk av elektronisk kommunikasjon kan medføre oppsigelse eller avskjed. Dette vil kunne omfatte bruk av elektronisk kommunikasjon til utsendelse av spam eller innhold som kan skade virksomheten, eksempelvis fortrolig informasjon om strategier, priser, kunder eller leverandører. Tilsvarende vil mistanke om bruk av elektronisk medier til trakassering av kollegaer, nedlasting av barnepornografisk materiale eller ulovlig fildeling kunne begrunne innsyn. Det er alltid et krav at formålet med innsyn ikke kan oppnås ved tiltak som er mindre inngripende overfor den ansatte. Hvordan gjennomføres innsyn? Den nye bestemmelsen krever at den ansatte, så langt det er mulig, skal varsles og gis anledning til å uttale seg før innsyn gjennomføres. Varselet må altså innholdet begrunnelsen for hvorfor arbeidsgiver vil ta seg til rette. Tilsvarende skal den ansatte, så langt det er mulig, få anledning til å være tilstede når innsynet gjennomføres. Reservasjonen så langt det er mulig, innebærer at dersom formålet med innsynet blir forfeilet ved varsling, kan varslingen utelates. Det bør i den forbindelse pekes på at arbeidsgiveren i mange tilfeller kan speile de elektroniske mediene som skal undergis innsyn. Dette vil forhindre at den ansatte som følge av varsling, kan ødelegge formålet med innsynet. Et tilfelle hvor forutgående varsel kan unnlates, er i tilfeller hvor arbeidsgiver må undersøke flere elektroniske medier, og hvor den ansatte har kontroll på et eller flere av enhetene. Dersom det for eksempel foreligger fare for at den ansatte vil ødelegge eventuelle bevis på sin bærbare pc, og innsyn må iverksettes på andre elektroniske medier, vil varsel kunne utsettes til arbeidsgiver også har fått kontroll på den bærbare pcen. Det kan bli kostbart for arbeidsgiverne å bryte de nye reglene. Dersom forutgående varsel ikke er gitt skal den ansatte informeres om at innsyn er gjennomført. Han skal da også opplyses om eventuelle funn. Sletting av informasjon Når en ansatt fratrer, krever reglene at arbeidsgiveren avslutter de elektroniske mediene disponert av den ansatte, og at innholdet som ikke er nødvendig for virksomhetens daglige drift slettes. Et dilemma forskriftens slettingsregler skaper, er forhold til annen lovgivning som gir plikt til å oppbevare viktig korrespondanse. Dette kan for eksempel gjelde virksomheter bundet av Sarbanes Oxley lovgivningen (SOX) og som innebærer en plikt til å ta vare på e-post som ansatte har sendt og som selskapet må forstå kan få betydning for etterforskning av økonomisk kriminalitet osv. Av hensyn til slik lovgivning vil det derfor være behov for interne dokumenterbare rutiner og instrukser for lagring av slikt materiale på annen måte enn i de ansattes postkasse. Klarere regler Utkastene til nye regler har vært omstridte. Det har tatt lang tid å komme frem til reglene som nå trer i kraft. Myndighetene skal berømmes for at reglene er blitt klarere enn tidligere. De nye reglene kan ikke fravikes, men bør motivere arbeidsgiverne til å implementere ikt-instrukser som er tilpasset virksomheten, samt øke de ansattes bevissthet på bruke av elektroniske medier. Vi tror de nye reglene kan bidra til ryddigere forhold med hensyn til elektronisk kommunikasjon. Det kan bli kostbart for arbeidsgiverne å bryte de nye reglene. Datatilsynet har kompetanse til å ilegge overtredelsesgebyrer. Innsyn i ansattes elektroniske kommunikasjon er en het potet. Konfliktlinjen går om hvorvidt den ansatte selv skal styre hvem som skal ha innsyn i vedkommendes kommunikasjon med andre, eller om arbeidsgiver i utgangspunktet skal ha styringsrett når bedriftens viktigste verktøy benyttes. Lov- og for skriftsarbeidet har tatt lang tid. De forslagene som var fremmet, reiste store motforestillinger. Personvern-kommisjonen er kritisk til det opprinnelige forslaget til forskrift og mener at dette om-rådet krever en videreføring av samarbeidet i arbeidslivet. Kommisjonen er derfor kritisk til at dette legges til Datatilsynet. Bakgrunn Fornyings og administrasjonsdepartementet sendte forslag til regler om arbeidsgiveres tilgang til ansattes e-post og annen elektronisk kommunikasjon ut på høring. Høringsfristen var satt til Vi er nå i første kvartal 2009, og de nødvendige endringene for at Personopplysningsloven skal inneholde en riktig hjemmel for å gi forskrifter om arbeidsgivers innsyn i ansattes elektroniske kommunikasjon er nettopp endelig vedtatt og sanksjonert ( ). Odelstinget vedtok endringer i personopplysningsloven og en endring i arbeidsmiljøloven. Forskrift om innsyn i ansattes elektroniske kommunikasjon I lovvedtaket er det gitt en hjemmel i personopplysningsloven til å gi forskrifter om særskilte former for behandling av personopplysninger. Det fremgår at departementet i første omgang tar sikte på å bruke hjemmelen til å gi forskrifter om arbeidsgiveres innsyn i ansattes e-post. Samtidig er det ved endring i Arbeidsmiljøloven presisert at bestemmelsene om slikt innsyn skal hjemles i Personopplysningsloven og ikke i Arbeidsmiljøloven. Den aktuelle lovendringen som nettopp ble vedtatt, har et nokså kryptisk innhold i forhold til de relevante problemstillingene. Lovhjemmel vedtatt i Personopplysningsloven Den vedtatte lovendringen i Personopplysningsloven lyder: (Personopplysningsloven) 3 fjerde ledd første punktum skal lyde: Kongen kan gi forskrift om særskilte former for behandling av personopplysninger, og om behandling av personopplysninger i særskilte virksomheter eller bransjer. I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) gjøres følgende endringer: Ny 9-5 skal lyde: 9-5 Innsyn i arbeidstakers e-post mv. Arbeidsgivers rett til innsyn i arbeidstakers e-post mv. reguleres i forskrift gitt i medhold av personopplysningsloven 3 fjerde ledd første punktum. Dette innebærer at reguleringen av forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker på dette viktige området er tatt vekk fra det normalt gode samarbeidet mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjoner. Arbeidsmiljølovgivningens domene er lagt til Datatilsynet. Datatilsynet har imidlertid ikke spesielle forutsetninger for å avveie interessene mellom arbeids givere og arbeidstakere ut fra de normale samarbeidsrelasjonene som eksisterer i arbeidslivet. Personvernkommisjonen er kritisk Personvernkommisjonen har nettopp avlevert sin utredning om Personvern «Individ og integritet» NOU 2009:1. Utredningen er grundig, prinsipiell og omfattende. Jeg vil i denne sammenheng kun nevne at utredningen også utførlig behandler problemstillingene knyttet til innsyn i ansattes elektroniske kommunikasjon og har konklusjoner om dette som er helt i overensstemmelse med min kronikk i Computerworld i november Kommisjonen sier bla. (pkt ): Plasseringen av disse reglene vil skape utfordringer i praksis. Etter kommisjonens oppfatning bør regler for innsyn i og kontroll av e-post og dokumenter legges til partenes lov; nemlig arbeidsmiljøloven, alternativt i en egen personvernlov for arbeidslivet. Det er nærliggende å tro at partene i arbeidslivet har størst kjennskap til sine særlover, og at spesielle regler i en forskrift til den allerede generelle personopplysningsloven gjør disse mindre tilgjengelige for dem reglene retter seg mot. I denne forbindelse mener kommisjonen at det også er uheldig å sammenblande arbeidsplasser, skoler og universiteter samt frivillige og tillitsvalgte i foreninger og organisasjoner. Dette gjør bestemmelsene mer uoversiktlige. Kommisjonen er i det hele tatt grunnleggende skeptisk til den foreslåtte løsningen som er under innføring når det gjelder arbeidsgiveres innsyn i ansattes elektroniske kommunikasjon. Hva skjer videre? Lovvedtaket om plassering av bestemmelsene under Datatilsynets vinger er nå vedtatt og sanksjonert, og trer i kraft umiddelbart. Forskriften ble fastsatt av Fornyings- og Administrasjonsdepartementet 29. januar og trer i kraft fra 1. mars (se egen artikkel om innholdet i forskriften). Fornyings- og Administrasjonsdepartementet har fått gjennomslag for en lovendring og forankring i Personopplysningsloven for viktige bestemmelser om innsyn i ansattes elektroniske kommunikasjon, mens de samme bestemmelsene og den løsningen som etableres, kritiseres på et prinsipielt grunnlag av et sterkt utvalg nedsatt av det samme departementet. 6 nytt fra føyen nr 1 / 2009 kundemagasin fra føyen advokatfirma da 7

5 Hva har dommerne sagt siden sist? Karl Martiniussen telefon: Hvem må ta tapet når takstmannen har gjort feil? Takstmannens eller selgers forsikringsselskap? Erlend Balsvik telefon: I en dom fra Oslo tingrett 14. juni 2008 ble en styreleder dømt til å betale 9 millioner kroner i erstatning til et konkursbo for unnlatelse av å oppfylle sin tilsynsfunksjon. Som styremedlem har man et kontrollansvar hva gjelder den daglige ledelse. Et styremedlem kan altså ikke uten videre legge til grunn at en daglig leder snakker sant, eller forteller den fulle sannhet; man må også foreta kontrollhandlinger og utvise generell mistenksomhet Styrekompetanse Stoler du på daglig leder? Høyesterett avsa en dom 28. august 2008 hvor problemet var som følger: Før salg hadde selger innhentet takst over eiendommen og tegnet eierskifteforsikring. Det viste seg at ved en feil hadde takstmannen målt eiendommen til 223 m 2 istedenfor 192,5 m 2. Forsikringsselskapet til selger utbetalte erstatning til kjøper tilsvarende den antatte merprisen han hadde betalt. Disse pengene ville selskapet ha igjen fra takstmannens forsikringsselskap. Det ga Høyesterett selskapet medhold i. Høyesterett sa for det første at det ikke bare var den som hadde bestilt taksten som kunne rette krav mot takstmannen. Også de som taksten var ment for, måtte kunne rette krav mot takstmannen. Høyesterett sa ikke direkte hvem det var, men det må inkludere de som kommer for å gi bud på eiendommen i forbindelse med at den skal selges. Også det forsikringsselskapet som skal utstede eierskifteforsikring må ha et krav fordi det er et vilkår for å få slik forsikring at det foreligger takst. Høyesterett la derfor til grunn at det var påregnelig for takstmannen at taksten hans ble benyttet til et slikt formål. Litt enkelt sagt la Høyesterett til grunn at de som hadde grunn til å stole på at taksten kunne brukes i forhold til dem, måtte kunne gå ut fra at den var riktig. Eierskifteforsikringen skal beskytte selger mot at han må betale noe av den avtalte kjøpesummen tilbake. Derfor måtte forsikringsselskapet utbetale erstatning til kjøper. Forsikringsselskapet mente på sin side at fordi det var takstmannen som hadde gjort feil, måtte selskapet kunne kreve pengene tilbake hos takstmannens forsikringsselskap. Det var Høyesterett enig i og eierskifteforsikringsselskapet fikk det beløpet det hadde utbetalt tilbakebetalt av taksmannens forsikringsselskap. I utgangspunktet synes dette logisk. Men det er en liten hake ved dette resonnementet en hake som Høyesterett er innom, men i realiteten feier under teppet. Situasjonen er ikke veldig annerledes enn når megleren gjør feil. Og også det har Høyesterett behandlet. Den gangen, dommen er referert i Rt 2005 s 870, sa Høyesterett at eiendomsmegleren var ansvarlig for tap på linje med selger når eiendomsmegler ved uaktsomhet hadde vært med på å spre uriktige opplysninger om eiendommen. Kjøper kunne da velge om han ville kreve erstatning hos megler eller selger. Kjøper krevde erstatning hos megler og fikk det. Samtidig sa Høyesterett nokså rett ut at i de fleste tilfellene ville megler kunne kreve pengene tilbake hos selger, dvs hos selgeres forsikringsselskap dersom selger har eierskifteforsikring. Grunnen til det var at selger hadde fått mer enn det han egentlig skulle ha hatt. Han hadde solgt mer enn det han eide. Meningen var ikke at selger skulle ha noen gevinst. Dette er i realiteten et omvendt resultat i forhold til det Høyesterett kommer til i saken mellom takstmannens og selgers forsikringsselskap. Takstmannen og megler er begge selgers hjelpere de yter ham profesjonell bistand. Det Høyesterett da gjør er i det ene tilfellet å si at medhjelper skal ha det endelige ansvaret, takstmannens forsikringsselskap må betale, og i det andre tilfellet at medhjelper ikke skal ha det, forsikringsselskapet til megler kan kreve tilbake pengene fra selger dvs hans forsikringsselskap. Så langt jeg kan se, er det ingen grunn for at det skal være en slik forskjell. Foreløpig er det ikke mer å si enn at hva som blir det endelige resultatet av dette, er ikke godt å si. Disse problemene er så vanskelige. Det er så mange aktører involvert i prosessen at forholdet burde vært lovregulert. Grovt uaktsomt Sakens utgangspunkt var at daglig leder hadde begått økonomisk utroskap og påført selskapet og kreditorer tap, noe han senere ble straffedømt for. Det ble så fremmet erstatningskrav mot styreleder, som hadde forholdt seg til den informasjon han hadde fått fra daglig leder, og unnlatt å gjøre selvstendige kontrolltiltak. Dette blir av retten ansett som en grovt uaktsom unnlatelsessynd, med tilhørende idømmelse av erstatningsansvar. Selskapet drev som forsikringsagent, og retten uttaler blant annet: «Det var innleiingsvis ein diskusjon mellom Bull (styrelederen) og Nyborg (daglig leder) om kva som skulle vera dei ulike provisjonane. Men Bull gjekk ikkje inn for å sjå nærare på dette. Som forsikringsmann hadde det òg vore naturleg å sjå på avtalegrunnlaget. Kva for selskap var i andre enden? Kva fullmakter hadde Nyborg til å binde risikogjevar ved å inngå forsikringsavtalar? Kva slag kalkulasjonar brukte risikogjevar ved utrekning av polisar og kva for rutinar hadde ein i EIA for at desse vart følgde? Ikkje noko av dette undersøkte Bull.» Krav om undersøkelser på dette nivået kan høres fornuftig ut i teorien, men er i praksis meget strengt. Få styremedlemmer kan med hånden på hjertet si at de har gjort undersøkelser av slik karakter. Mange er ikke engang kvalifisert til oppgaven. De kontrolltiltak retten nevner hører naturlig hjemme i en omfattende finansiell og juridisk due diligence, men de faktiske rolleforventningene i næringslivet er ikke lett å få tak i via aksjelovens kommentarutgave. Strategi eller politi? De fleste styremedlemmer oppfatter at deres funksjon er å tilføre erfaring og kompetanse når det gjelder bedriftens overordnende strategi og forretningsutvikling. Normalsituasjonen er at daglig leder og hans apparat sitter med et overveldende overtak hva gjelder informasjon om bedriftens konkrete situasjon. De fleste styremedlemmer har derfor sin fulle hyre med å forstå hovedlinjene, og befinner seg langt unna det regnskapsmessige og juridiske bolverk hvor råteskadene gjerne først setter seg. Går styremedlemmet langt i sine spørsmål eller undersøkelser, er dette et uttrykk for mistillit som lett kan skape et dårlig arbeidsklima, og tillitskriser vet jo alle at er noe av det mest handlingslammende en bedrift kan utsettes for. Som styremedlem må man ta for gitt at ledelsen ikke foretar kriminelle handlinger eller underslår sentrale fakta. Forvent ikke silkehansker Hvilke forutsetninger en beslutningstaker står overfor, kan imidlertid være vanskelig å trenge ned i gjennom den formelle saksopplysning som finner sted i en rettssal. I etterpåklokskapens grelle lys fokuserer man på de tingene som gikk galt, slik at dette blir helt dominerende i det bildet som males frem for retten. Det kan da virke ubegripelig at styremedlemmet ikke har sett eller forstått at noe var galt under overflaten. Dette medfører nok at mange dommere faller ned på det disiplinerende standpunkt at «han burde ha forstått» i sin bedømmelse av styremedlemmet når faktisk kunnskap ikke kan bevises, særlig dersom det også har vært formelt slurv fra styremedlemmets side. I en viser det seg derfor viktig å kunne vise til at de formelle krav til styrets arbeid er oppfylt. Har man ikke avholdt eller møtt frem til et tilstrekkelig antall styremøter, eller krevd den informasjon man har krav på etter loven, blir man neppe unnskyldt for sin naivitet. Man blir trolig heller ikke hørt med det argument at flere styremøter eller informasjonskrav ikke ville ha hjulpet, selv om dette kan være helt reelt i en situasjon der daglig leder har ønsket å villede sitt styre. Oslo tingretts dom er anket. Det blir spennende å se om de relativt strenge krav til styremedlemmers kontrollhandlinger blir stående som en norm. 8 nytt fra føyen nr 1 / 2009 kundemagasin fra føyen advokatfirma da 9

6 Er bedriften din på flyttefot? Vil arealbehovet endres? Vurderer dere samlokalisering? De fleste bedrifter trenger nær ingslokaler. Stadig flere fokuserer på egen kjerne virk som het og velger å bruke søkemegler når de er på jakt etter nye lokaler, eller skal reforhandle der de er. For mange kan det være et lurt valg, råder direktør Hans Otto Hilsen i DnB NOR Næringsmeglings avdeling for Leietaker råd- givning. Nøkkeltall antall m 2 pr ansatt Landskap med «desk sharing» m 2 Åpent landskap En bedrift på flyttefot kan lett snuble i mange fallgruver. Færre og færre har egen kjernekompetanse på flytting. Bedriftene er gjerne mer komplekse i dag enn de var tidligere. Desto flere ulike ønsker og behov skal dermed tilfredsstilles. - Man kan ikke slå opp fire vegger og sette inn noen kontorpulter, for ingen modell passer for alle. En del bedrifter prøver å gjøre jobben selv, bruker mye tid og ressurser, og ender opp med en løsning de kanskje ikke er fornøyd med. Da er det ikke veldig heldig å være låst til en lang leiekontrakt. Leiekontrakten er tross alt en betydelig kostnad for leietaker. En kontrakt som koster fem millioner kroner årlig, kan utgjøre nær 60 millioner kroner over en tiårsperiode etter indeksjustering, påpeker Hans Otto Hilsen. Leietakerrådgiveren bistår med å definere bedriftens behov, utarbeide søkekriterier, kravspesifikasjoner og leveringsbeskrivelser for å optimalisere lokaliseringsalternativene, gjennomføre søk i markedet, samt å bistå i forhandlingene frem til endelig leiekontrakt signeres. Leietakerrådgivning er én av fire avdelinger i DnB NOR Næringsmegling, noe Hilsen drar god nytte av. - Vi kjenner markedet bl.a. gjennom tett samarbeid med vår analyseavdeling, det ledende 1. Vær ute i god tid før kontrakten utløper. Du trenger masse tid, helst 18 måneder. Mange venter for lenge og ender med å reforhandle dagens kontrakt. De blir prisgitt utleierens betingelser og ender opp med å bli «bondefanget» i eksisterende lokaler til en for høy pris. 2. Lag en grundig kravspesifikasjon. Hvor sterke krav skal vi ha til nye lokaler? Oppussing, innredning, gulvbelegg og himlinger, luft og kjøling, datagulv, Cat 5 eller 6 kabling med RJ45 uttak, doble stikkontakter osv. Hvor varmt vil man ha det en sommerdag? 3. Miljøprofil? Kan vi være miljøvennlige ved gjenbruk? Leiekontraktene blir kortere og kortere, kan man bruke deler av innredningen på nytt? Dette sparer både miljøet og lommeboken. 4. Etabler konkurranse mellom flere tilbydere. 5. Lytt til erfaring fra andre som har vært i samme situasjon. 6. Husk at dette er et innkjøpsprosjekt, med et hav av ting som skal anskaffes, avtaler som skal sies opp og flyttes, alt fra møbler, sikkerhet, rekvisita, vaskehjelp, kopi maskiner etc. 7. Momsproblematikk har skapt mye hodebry og store utfordringer for mange leietakere og utleiere. Momsreglene endres fort. Det kan bli dyrt å ikke følge med. Unngå momsfeller. 8. Standard leiekontrakter er bra, men bruk da foreningenes standardkontrakter og tilpass disse til leietakers behov. Det kan være utfordrende å bruke utleiers standardkontrakt. 9. Utnytt at det er leietakers marked. Gjør ønsker om til realitet. 10. Engasjer en god leietakerrådgiver m Kontorløsninger m 2 10 tips for leietakere norske analysemiljøet for næringseiendom. Dette sikrer tilgang på best mulig informasjon om leieprisutvikling og arealtilgjengelighet, forteller han. Prosess på skinner Selve flytteprosessen kan man også få hjelp til. DnB NOR Næringsmegling har etablert et samarbeid med Totalreform som gjør at også flytteprosessen går på skinner. - Vi har samarbeid med jurister, ingeniører og med flytteprosjektledelse som Totalreform, som gjennomfører flytteprosessen. Her er det mange hensyn å ta. I enkelte prosjekter har vi oppstartsmøter hvor vi stiller 600 spørsmål til kunden for å komme i gang med prosjektplan og kravspesifikasjon. Ofte vet vi mer om hva kunden bør tenke på enn kunden selv er klar over, forteller Hans Otto Hilsen til Nytt fra FØYEN. Kunden får også hjelp til forhandlinger med dagens utleier om betaling av tilbakestillingskostnader i lokalene som fraflyttes. Kampen om talentene Målet for enhver flytteprosess må være å øke topplinjen, mener Hilsen. - Enten man flytter til større eller mindre lokaler eller samlokaliserer ulike avdelinger, må man få mer ut av prosessen enn bare å flytte fra et sted til et annet. Flytteprosjektet må øke motivasjonen og gi en ny giv til hele bedriften. Kontorlokalene bør bidra til å tiltrekke og beholde gode medarbeidere. Kampen om talentene er hard. Optimale kontorløsninger frigir energi og tilfredsstiller de ulike kunnskapsarbeidernes behov. Ingen må overkjøres. Hilsen spør gjerne medarbeiderne i bedriften hva som fungerer i dag, hva de mangler, og hva som skal til for at de skal bli mer fornøyd. Tillitsvalgte og verneombud involveres gjerne tidlig i prosessen. Det er viktig at ikke bare sjefens ønsker blir hørt. Hva er medarbeidernes ønsker? Trenden går fortsatt i retning av åpne landskaper, men at ikke alt er åpent. Jeg tror neste generasjon arbeidstakere vil jobbe på en helt annen måte enn vi gjør i dag, og vi vil neppe se mye cellekontorer i fremtiden, mener Hilsen. - Hvorfor jobbe med dette? - Jeg liker å hjelpe bedrifter med å finne optimale løsninger, sier Hilsen, som har 25 års erfaring fra brukersiden og innkjøp av disse tjenestene i bl.a. Accenture. Han har tidligere bl.a. vært økonomidirektør, innkjøpsdirektør og facility management direktør med ansvar for innleie og drift av kvm kontorlokaler på 16 lokasjoner i hele Norden. Han har erfaring fra utarbeidelse og innføring av arealstrategier og arealkonsolidering ved samlokalisering av enheter og s elskaper, restrukturering og/eller fremleie av overskuddsareal, kontoreffektivisering og kontordrift. - Med denne bakgrunn mener vi at vi skiller oss ut fra øvrige søkemeglere som sjelden har egen erfa ring fra «den andre siden av bordet», sier Hilsen. Hans Otto Hilsen, direktør i DnB NOR Næringsmeglings avdeling for Leietakerrådgivning. Ottar Egset telefon: I forbindelse med planer om flytting til nye og spennende lokaler er det lett å glemme lokalene man er i og som skal leveres tilbake til utleier ved leieperiodens utløp. Det oppstår ikke sjelden konflikt mellom utleier og leietaker ved fraflytting. Partene har ulike oppfatninger av hvilke krav utleier kan sette til lokalene når de leveres tilbake. Etter husleieloven skal lokalene være ryddet, rengjort og i samme stand som ved overtakelsen, bortsett fra den forringelse som skyldes alminnelig slit og elde. Uten særskilt avtale kan utleieren ikke kreve at lokalene er i bedre stand enn ved overtakelsen. I standardkontrakten for utleie av næringslokaler 1 heter det at lokalene skal være i «kontrakts- og håndverksmessig godt vedlikeholdt stand», og at dersom leietakers Hva med våre gamle lokaler i hvilken stand skal de tilbakeleveres? Hvordan unngå konflikt i forbindelse med tilbakelevering av lokalene? Mange konflikter kunne vært unngått om partene hadde vært flinkere til å dokumentere lokalenes tilstand ved overtakelse og innholdet i ved like holds plikten. vedlikeholdsplikt er oppfylt med alminnelige intervaller i leieperioden, aksepteres normal slit og elde. Leietakers vedlikeholdsplikt er relativt detaljert regulert i avtalen. Grunnlaget for konfliktene som oppstår er som regel at partene ikke tar dette forholdet tilstrekkelig seriøst i forbindelse med forhandlingene og avtaleinngåelsen. I hvilken stand er lokalene ved innflytting, og hva går egentlig leietakers vedlikeholdsplikt ut på? I standardkontrakten er det lagt opp til at det skal lages en protokoll ved overtakelse. Denne kan med fordel suppleres med bilder/video av lokalene hvor standard og avvik kommenteres. Ved tilbake levering 5 10 år etterpå er det ikke alltid gitt at det er de samme personene som deltar. Det er derfor regelmessig et stort problem å dokumentere forholdene slik de var. Ordentlig dokumentasjon kan åpenbart bidra til å redusere konfliktene. All erfaring viser videre at partene i fellesskap bør gå gjennom hvilke plikter leietaker har med hensyn til vedlikehold. Hva menes med godt vedlikeholdt stand, hva er alminnelig slit og elde? Kan leietaker kreve at gulvbelegget skiftes ut før tilbakelevering det er jo slitt er ikke det slit og elde? Svarene på disse og andre spørsmål, kan ikke alltid fastlegges i detalj i en leiekontrakt, men partene kan bevisstgjøres i stor grad i forhold til sine rettig heter og forpliktelser. Det bør også vurderes om det skal lages et særskilt vedlegg til kontrakten hvor spesifikke krav er inntatt. Noe veiledning kan hentes fra rettspraksis, men hvert leieforhold vurderes konkret. Derfor har partene alt å vinne på å klargjøre sine forpliktelser det kan bli dyrt å la være. Det finnes mange eksempler på at leietaker har måttet betale store summer til utleier for manglende vedlikehold. 1 Standard leieavtale for næringslokaler (brukte/»som de er» lokaler) fra Huseiernes landsforbund, Foreningen Næringseiendom og Forum for Næringsmeglere/Norges Eiendomsmeglerforbund. 10 nytt fra føyen nr 1 / 2009 kundemagasin fra føyen advokatfirma da 11

7 Johan Henrik Vister telefon: Betydning for selskap og eiere 1. Nye regler for 2009 Det er flere skatteendringer som kan få betydning for eiere av næringseiendom. Det gjelder å skille ut tekniske installasjoner i bygg som egen saldogruppe med avskrivningssats på 10 %. Innstramninger i fritaksmetoden for selskaper ved at det innføres et sjablongmessig krav til inntektsføring av 3 % av inntekter fra salg av aksjer som ellers vil være skattefrie. For eiere som blir ilagt formuesskatt er det å merke seg at ligningsverdien av næringseiendom økes fra 2009 fra gjennomsnittlig 25 % (noen har vesentlig lavere) og opp til 40 % av nåverdien av leieinntektene. Samtidig reduseres maksimalgrensen slik at ingen eiendommer skal ha en høyere ligningsverdi enn 60 % av markeds verdien. Ellers nevnes at bunnfradrag økes. På den annen side er «80 % regelen» fjernet, og for den som har stor formue og liten inntekt, kan dette føre til at skatten kan bli høyere enn inntekten. Vi nevner videre endringene i regler for gave- og arveavgift som kan få stor betydning også for dem som gir/får eller arver andel i næringseiendom eller aksje eller selskapsandeler i selskap som eier eiendom. Fribeløpene er økt fra ,- til ,- (fra hver giver), innslagspunktene for høy sats har økt, og avgiftssatsene har gått ned. Dette er positivt, men samtidig er rabatten, som beregnes for aksjer i ikke-børsnoterte selskap og andeler i ansvarlige selskap og kommandittselskap, blitt redusert fra 70 % til 40 % med virkning for gaver/arv fra og med Videre er rabatten begrenset til arveavgiftsgrunnlag på 10 millioner kroner tilknyttet ikke-børsnoterte aksjer og andeler for den enkelte mottaker. Den omstendighet at ligningsverdien på næringseiendom øker medfører også at aksjenes/andelenes skattemessige formuesverdi vil øke hvilket igjen kan føre til et høyere grunnlag for gave og arveavgift. Om arv/gave innen familier spesielt vises til pkt. 3 nedenfor. Næringseiendom skatte og avgiftsendringer 2. Avskrivinger på tekniske anlegg i bygg For inntektsåret 2008 skal man som før avskrive tekniske anlegg som en del av bygget med den aktuelle avskrivningssats som er 2 % (forretningsbygg) og 4 % (andre næringsbygg). Fra 2009 skal man skille ut de tekniske anlegg (varme anlegg, kjøle- og fryseanlegg, elektriske anlegg, sanitæranlegg, heisanlegg og annet) som er en integrert del av bygningen og la disse kunne bli avskrevet med en høyere sats på 10 %. Endringen er tenkt å kunne være et incitament for å bytte ut til mer energieffektive løsninger. Bakgrunnen er at man tidligere kunne utgiftsføre hele kostnaden når man reinvesterer i anlegg som ikke innebar en standardheving, mens bare en utskifting som medførte en standardheving skulle avskrives med bygningen. Nå som man kan benytte en høyere avskrivingssats, håper regjeringen på at flere vil velge å skifte ut til nyere og mer energibesparende anlegg. Etter de nye reglene legges det opp til at enhver re investering i form av full utskifting av et anlegg skal behandles som anskaffelse av et nytt driftsmiddel, som må saldoavskrives. Finans departementet har sendt ut et høringsnotat av som beskriver forslaget til nye regler. Det er satt høringsfrist til Først etter dette vil vi kunne få se hvordan de endelige reglene vil bli for inntektsåret Særlig om overdragelse av næringsbygg innen familie gave/arv Overdragelse av næringseiendom innen familie kan skje ved direkte overføring av næringseiendom eller ideell andel av denne, evt. ved overdragelse av aksje eller andel i selskap som eier eiendommen. For dem som skal gi/få eller arve eiendom, en direkte eiet næringseiendom, skal gave- eller arveavgiften beregnes av markeds verdien av eiendommen på gave eller arvetidspunktet. Overtar man gjeld på eiendommen, kommer denne til fradrag. Ved arv vil man ved privat skifte legge til grunn verdien ved dødsfallet, mens ved offentlig skifte benyttes verdien ved utlodningstidspunktet. I et marked hvor nærings eiendommer faller i verdi, kan det være et poeng å begjære offentlig skifte slik at den lavere verdien blir lagt til grunn. Selv om man har påbegynt et privat skifte, kan man normalt begjære offentlig skifte senere. Ofte helt frem til når klagefristen for behandling av arvemelding utgår, men det vil også kunne være mulig å kreve offentlig skifte senere. Dette vil bli vurdert i det enkelte tilfelle av skifteretten. Det påløper gebyrer og salærer ved offentlig skifte som må tas med i vurderingen. For den som skal gi/få aksjer eller sel skaps andeler i bl.a. et ikke børsnotert eiendomsselskap, vil de nye reglene for fastsettelse av avgift få betydning (fra 70 % til 40 % rabatt som gjelder fra ). Fra vil de nye og høyere ligningsverdiene på utleid næringseiendom også kunne føre til høyere skattemessig formuesverdi og dermed enda høyere avgiftsgrunnlag. Det er gitt overgangsregler som innebærer at nå værende ligningsverdier skal økes med 60 % ved verdsettelse av aksjer og andeler som gis/arves fra På den annen side blir det generelt høyere fribeløp, og satsene reduseres, jfr. pkt. 1 over. & spørsmål svar Vi er et ektepar som driver selvstendig næringsvirksomhet (tannlege og lege). Vi eier sammen lokalene (seksjon på i alt 450 m 2 ) som vi driver i. 150 m 2 av lokalene leies ut til andre leger/tannleger. I tillegg eier en av oss 3 leiligheter og den andre 2 leiligheter og alle 5 leies ut. Regnskap for alle utleieforhold er satt bort til et regnskapsbyrå. Arbeid med utleie settes bort til megler. Vi spør om de nye reglene for økte ligningsverdier på næringseiendom vil gjelde for oss? Grensen for hva som ansees for å være næringsvirksomhet i skattemesseig forstand blir viktig for spørsmålet om økt ligningsverdier/formue, men også for hvilken skattesats som vil påløpe på leieinntektene. Praksis tilsier at personer kan eie og leie ut inntil 5 (dvs. ikke mer enn 4) leiligheter uten at dette ansees som næring. For næringsarealer går det en grense ved 500 m 2. Er man under disse grenser, vil man normalt ansees å være en passiv investor, og kan bare sende inn utleieoppgaver. Inntekten fra slike passive og mindre leieforhold beskattes med 28 %. Leier man ut mer og/ eller er særlig aktiv i virksomheten, skal det anses som næring. Man beskattes ytterligere med personskatt slik at samlet skatt blir inntil ca. 51 %. I dette tilfelle er summen av leiligheter som ektefellene eier 5. Hvis disse eies helt atskilt, og de driver utleie av leiligheter helt atskilt, vil dette ikke være felles virksomhet. De vil hver for seg bare få 28 % kapitalskatt for disse leieinntektene. Ligningsverdien skal bare økes med 10 % som for boliger. Fremutleien av 150 m 2 arealer som er en del av egen næringsseksjon, vil derimot være næringsinntekt uansett siden dette er arealer som inngår i annen næringsvirksomhet. Hadde disse utleide arealer vært en egen seksjon som dere eide privat utenfor næringen, ville imidlertid også denne utleievirksomheten kunne bli holdt utenfor næringsbeskatning. Når den blir en del av næringen, skal ligningsverdiene økes i tråd med de nye skjerpede reglene. Vår entreprenørforretning (AS) leier kontorlokaler en bygning som eies av et ansvarlig selskap (ANS) som eies av tre pensjonister. Pensjonistene har i tidligere år overdratt aksjer i entreprenørforretningen til neste generasjon, men spør seg nå om virkningen av å overdra ANSandelene til sine barn, eller barnebarn, siden det nå kan bli høyere formueskattegrunnlag, og det har kommet endringer i gave/arveavgiftsregler. For det første vil utleie av en eiendom som ligger i et ANS være næringsvirksomhet i skattemessig forstand, selv om arealene skulle være er mindre enn 500m 2, og selv om pensjonistene/eiere ikke tar del i den daglige driften av selskapet. All inntekt fra eiendom som ligger i AS eller et annet selskap så som ANS; KS og Indre selskap vil inngå i selskapets næringsinntekt. Men her vil det først bli 28 % skatt på overskudd, og ytterligere beskatning med nye 28 % av det som den enkelte personlige eier måtte ta ut (samlet ca. 48 %). Som påpekt i artikkelen har vi alt fått regler som tilsier at rabatten ved beregning av gave/arveavgift av aksjer og selskapsandeler ble redusert fra 70 % til 40 %. Dette er regler som alt er vedtatt med virkning fra Den tidligere gunstige 70 % rabatten kan man derfor ikke få nå, men nye regler for økt ligningsverdi fra og med Nye fribeløp/avgiftsatser må sees i sammenheng. Økningen av ligningsverdi på eiendom med 60 % ved beregning av gave/ arv fom vil iht. overgangsregler føre til at den skattemessige formuesverdien vil gå opp som igjen vil kunne gi høyere avgiftsgrunnlag. Hadde de gitt ANSandelene i slutten av 2008, ville formuesverdien pr være grunnlaget. Gis gaver nå i 2009, må man vurdere nærmere hvilken skattemessige formuesverdi som vil gjelde for eiendommen, men også den omstendighet at det har kommet høyere fribeløp og reduserte satser. Videre vil evt. endret gjeldssituasjonen i selskapet få betydning. Om ANS-andeler gis til noen som har fått gaver før, og om ANS-andeler skal deles ut til mange barn og/eller barnebarn, vil bli avgjørende for hvor mye avgift som vil kunne påløpe. Det er således vanskelig å si noe generelt da man må foreta beregninger i hvert enkelt tilfelle. 12 nytt fra føyen nr 1 / 2009 kundemagasin fra føyen advokatfirma da 13

8 Tekst: marianne smith magelie I I telefon: K U N D E P R O F I L E N Svein Tollersrud, adm. direktør Martin M. Bakken AS, Backegruppen The Rezidor Hotel Group Hotellets brukstillatelse overføres til Trysil Hotellutvikling AS. Fra venstre: Adm. dir. Svein Tollersrud, Martin M. Bakken og eierne av SAS hotellet Knut Kvilekval, Jarl Whist og adm. dir. Henning Hanevold. Suksessfaktor nummer 1 var gjennomføring til avtalt tid! Svein Tollersrud. Fakta Martin M. Bakken AS ble etablert i 1928 og betraktes som den store lokale entreprenøren i Hedmark med hovedkontor i Elverum. Firmaet har 150 ansatte. Omsetningen for 2007 var 470 millioner kroner og for 2008 vil omsetningen være på ca 540 millioner kroner. Martin M. Bakken AS er et firma i Backegruppen. Ved større utbygginger kan firmaet også trekke veksler på den spisskompetansen og de ressurser Backegruppen som helhet disponerer. Backegruppen er et av Norges største entreprenørkonsern som bygger næringsbygg og boliger for privat og offentlig sektor, og utvikler eiendommer i egen regi. Gruppen består av 15 selvstendige selskaper hvorav 9 entreprenørselskaper inkludert Martin M. Bakken AS. Martin M. Bakken AS, et selskap i BackeGruppen, har vært totalentreprenør for Trysils nye storstue, Radisson SAS Resort Trysil. Adm. direktør Svein Tollersrud gir klart uttrykk for at selskapets evne til å gjennomføre til rett tid, med korte tidsfrister og de ansattes fleksibilitet og innsats er noe av det han er mest fornøyd med. Prosjektet har hatt en trang fødsel. For snart ti år siden fanget gründer og byggherre, Knut Kvilekval, interesse for Trysil. Han hadde funnet en modell i Finland og ønsket med dette å få til et moderne og tidsriktig fjellhotell i Trysil. Grunneierne i Trysil var i utgangspunktet med, men det viste seg etter hvert at det ble tungt å få orden på tomteforholdene. Kvilekval hadde en imponerende tålmodighet og utholdenhet forteller Svein Tollersrud, og til slutt gikk dette i orden. Tidligere direktør i Trysilfjellet, Henning Hanevold, ble etter hvert også med i prosjektet sammen med Kvilekval. Hotellet skulle ha en unik konferanseavdeling og det skulle være leiligheter i tillegg til en hotellavdeling. Allerede etter vinteren 2006 var 34 av 42 leiligheter solgt. Dette ga grunnlaget for at bankene med Nordea i spissen ble trygge, og at penger ble innvilget til prosjektet. Tollersrud forteller at dette er det største prosjektet for Martin M. Bakken AS noensinne. Kontrakten på 357 millioner eks. mva skulle i prinsippet gjennomføres over en to års periode. Løsningsorienterte Svein Tollersrud beskriver at det har vært en krevende og intens prosess hele veien, og spesielt ved overlevering og oppstart av hotelldriften. Det har vært utrolig lærerikt. For Martin M. Bakken AS sin del har evnen til å være løsningsorienterte og samarbeidsvillige vært viktige faktorer for å lykkes med gjennomføringen. Lang utviklingsprosess, men kort gjennomføringstid Martin M. Bakken AS ga tilbud i januar 2006, men signering av kontrakten skjedde først i november samme år. Det var liten tid til detaljprosjektering. Det har vært meget tett oppfølging, prosjektering og tilpasninger i hele prosjektperioden. Det har også vært ekstrem fokus på økonomi og kostnadskontroll. Vårt mål var å holde oss til kontraktsfestet ferdigstillelse den 15. desember 2008 og det har vi holdt, forteller Svein Tollersrud. Utomhusarbeidet skal være ferdig til 1. juli i år. Samtlige selveierleiligheter under navnet Trysil Prestige skal overleveres 15. mars. Advokatens rolle Backegruppen har over mange år benyttes seg av FØYEN Advokatfirma, og Tollersrud gir uttrykk for stor grad av tilfredshet ved samarbeidet med advokat Johan Henrik Vister. - Våre interesser ble godt vurdert og ivaretatt gjennom kontraktsavtalen, og det har også bidratt til at vi i veldig liten grad har hatt behov for juridisk assistanse i byggeperioden. For oss er det viktig å ha en juridisk samarbeidspartner som har relevant erfaring og kompetanse på akkurat det vi driver med, og i den forbindelse oppfatter vi at FØYEN er gode på byggejus. Valg av lokal totalentreprenør For oss var det hyggelig å bli valgt som totalentreprenør. Både byggherren og Tollersrud gir gjensidig uttrykk for et smidig og godt samarbeid. Tollersrud forteller at det å gjennomføre et så vidt stort prosjekt har gitt firmaet Martin M. Bakken AS viktig erfaring og kompetanse. Firma har også fått styrket sin posisjon som det ledende entreprenørfirma i sitt område og opprettholder med det også sitt gode omdømme og renommé. For oss er det utrolig viktig med teamarbeid og ikke minst ha seriøse og gode underleverandører for å levere den standard og kvalitet som vi ønsker å stå for, forteller Tollersrud. Kapasitet Martin M. Bakken AS påtar seg de fleste typer prosjekter og har sentral godkjenning for å drive en allsidig entreprenørvirksomhet. Firmaet har bred kompetanse både innen boligbygging og næringsbygg. Tollersrud mener at firmaets samarbeidsvilje og løsningsorienterte holdninger gir byggherren et betryggende beslutningsgrunnlag med dokumentasjon på pris, kvalitet og gjennomføring. Firmaets bedriftskultur er preget av solide grunnverdier, et godt arbeidsmiljø, korte beslutningslinjer og stor fleksibilitet. Vi har egne ansatte håndverkere som følges opp med intern skolering og opplæring. Fremtidsutsikter Firmaet er vant til anbudskonkurranser det er hverdagen. Martin M. Bakken AS jobber aktivt i markedet, har flere anbudsprosjekter på gang samt har flere gode prosjekter i arbeid. For 2009 har selskapet pt en ordrereserve inne på ca 80 % av hva som er budsjettert. På Rena har Martin M. Bakken AS ansvaret for gjennomføringen av 42 leiligheter. De har også signert kontrakt med Terning Arena, et bygg på kvm som skal stå ferdig i desember Stafettpinnen er levert videre Hotellet har nå vært i drift i et par måneder. En del barnesykdommer er allerede ryddet av banen. Hotellet fremstår som Trysilfjellets nye storstue. Tollersrud ønsker driverne lykke til og håper de vil lykkes. Han er imponert over hva Kvilekval og Hanevold har fått til. Hotel uten bakside Radisson SAS Resort Trysil har ingen baksidefasader. Gjennom byggets stjerneform er det forsider rundt hele bygningen. Hotellet har 10 etasjer, men kun de øverste er synlige over terrenget. Ønsket var at det kvm store bygget skulle kunne se flott og moderne ut, og med utgangspunkt i norsk fjelltradisjon. Hotellet har 210 hotellrom. Det er solgt 42 leiligheter som kan disponeres som utleie av hotellet. I tillegg finnet en moderne og tidsriktig konferanseavdeling med kapasitet på opptil 600 personer. Hotell i særklasse Adm. direktør Henning Hanevold, tidligere direktør for Trysilfjellet ( ), har vært med i prosjektet siden I en mellomperiode jobbet han som rådgiver innen prosessledelse og TQM (total quality management). Hanevold kan fortelle at de har justert budsjettene de laget for 4 år siden og det er spesielt en endring i segmentmiksen. Det har vært en flott start og helgene har stort sett vært fulle. Interessen fra kurs og konferanse er bra og det er mange som har lyst til å prøve vårt nye hotell med de flotte fasilitetene, sier Hanevold. Viktige suksesskriterier Hanevold legger til at det i prosjektfasen var en veldig liten byggeadministrasjon hvor kommunikasjonslinjene var korte. De har fått på plass et unikt hotellkonsept som Trysil manglet. I startfasen var hotellprosjektet dugnadsbasert, men som tidligere nevnt kom finansieringen på plass i år For å lykkes er det viktig at hotellet har en god andel av møte- og incentivmarkedet. Hotellets konkurransefortrinn er god infrastruktur i forhold til dette, at det er nytt og tidsriktig og at konferansefasilitetene er tilpasset dagens teknologi. Viktig er det også at hotellet leverer ift hva som er forventet av et Radisson SAS hotell og gjerne at vi leverer litt ekstra mener Hanevold. At vi nå får enda bedre atkomstvei, og flyplass er på gang, er også viktig for oss. Trysils perle Vi skal være dønn profesjonelle sier Hanevold som har lang erfaring med å jobbe med kvalitet i alle ledd. Hver dag får vi justert rutiner vi er i en kontinuerlig forbedringsprosess. I motsetning til de fleste andre bedrifter som stenger mot helgen, så har vi oppe 365 dager i året. Midt oppi daglig drift skal vi hver dag bli bedre. Men Hanevold er optimistisk og mener de ansatte gjør en fantastisk innsats. Han forteller at de hadde 6 timer på seg for preopening og ikke 2-3 måneder som er ganske så vanlig. Fra 26. desember i 2008 har gjestene strømmet til. I jul og nyttår hadde vi 400 gjester og Abba show det gikk veldig bra. Vi hadde nesten ingen bestillinger ved åpningen i desember men så sa det bang! Konseptet hotell og leilighet og hotellet som leier ut leiligheter er blitt en trend Vi er også opptatt av å tilrettelegge får gode og varierte restauranttilbud i hotellet har vi flere konsepter, men vi tilrettelegger også for at gjestene kan spise utenfor hotellet. Dagens viktigste måltid, frokost, får vi utrolig god tilbakemelding på. Med egen frokostkokk og over 120 sorter å velge mellom vil det alltid være noe for enhver smak! Hotellet har også spa, badeland og bowling som er tilgjengelig for alle. Badeland har landets første (Verdens nordligste innendørs surfebølge) innendørs flowrider surfebølge. Klartrevegg, boblebad og egen spa-avdeling har vi også, avslutter Hanevold som er meget stolt av sitt produkt. 14 nytt fra føyen nr 1 / 2009 kundemagasin fra føyen advokatfirma da 15 The Rezidor Hotel Group

9 Tekst: kristine wang melbye I I telefon: Næringslivets risiko ved brudd på offentli ge anbudsregler Når det offentlige skal anskaffe varer og tjenester, må det innhentes anbud etter bestemte prosedyrer. Forskriftene om anskaffelse med ikrafttredelse inneholder bestemmelser om prosedyrene. Brytes disse, kan oppdragsgiver både komme i erstatningsansvar og ilegges overtredelsesgebyr. Slike sanksjoner kan ikke rettes mot leverandørene. Leverandørene vil på sin side ofte se seg tjent med å forholde seg lojalt til anbudsregelverket ut i fra et omdømme perspektiv. Men selv om sanksjonene ikke rettes direkte mot leverandørbedriften, vil regelbrudd kunne få virkninger for bedriften. Avvisning fra konkurransen og reduksjon i erstatningskrav er eksempler på dette. I tillegg kommer EUs nye håndhevelsesdirektiv med en ny rettsvirking for inngåtte kontrakter kalt «ineffektiv». Direktivet er ikke innlemmet i norsk rett enda. Etter dagens regler kan en kontraktstildeling bare omgjøres før den er inngått. Avvisningsrisikoen Leverandøren har ansvar for å levere den etterspurte dokumentasjonen. Han har også ansvar for å utforme et klart tilbud i samsvar med konkurransegrunnlaget. Uklare tilbud står i fare for å bli avvist. Leverandører blir ikke sjelden avvist fordi de ikke har satt seg tilstrekkelig inn i tilbudsgrunnlaget og tilbudsdokumentene. I en tidligere artikkel i ØR nr 9-08, skrev jeg om at leverandører som er dømt for korrupsjon og annen etisk uakseptabel adferd risikerer å bli avvist fra nye konkurranser. De risikerer også å bli avvist dersom de begår alvorlige forsømmelse mot faglige og etiske krav i vedkommende bransje. I sak 2008/2 for Klagenemnda for offentlige anskaffelser («KOFA») ble en leverandør avvist på dette grunnlaget. Leverandørens salgsrepresentant hadde i e-post tilbudt innkjøpsansvarlig middag og billetter til revyshow. Det ble videre foreslått å kombinere dette med «en demo av de maskiner vi har tilbudt i brevet». Selv om e posten syntes å representere et uhell, som tilbyders ledelse ville ha stanset om de hadde kjent til den, fant KOFA at e-posten objektivt sett fremstod som et forsøk på å påvirke innklagedes innkjøps ansvarlige på en utilbørlig måte for å få tildelt kontrakten. Kan inngåtte kontrakter kanselleres? Etter dagens regler kan en kontraktstildeling bare omgjøres før den er inngått. Etter at kontrakten er signert, må de øvrige leverandørene i konkurransen nøye seg med å kreve erstatning. Rettstilstanden er i utvikling. Staten Tyskland ble i sak C-50/04 for EF- domstolen pålagt å «gjøre det som skal til» for å kansellere en gyldig inngått avtale mellom en kommune og en leverandør av renovasjonstjenester. Saken gjaldt en ulovlig direkteanskaffelse med varighet på 30 år. Etter alminnelig norsk kontraktsrett kan ikke utenforstående gripe inn overfor en bindende avtale mellom to parter uten særskilt hjemmelsgrunnlag. Det samme må gjelde inngripen fra den norske stat. Det er derfor vanskelig å tenke seg hvordan en slik forpliktelse som ble pålagt den tyske stat ville blitt håndtert i Norge. Nytt Håndhevelsesdirektiv nye rettsvirkninger EU vedtok i desember 2007 et nytt hånd hevelsesdirektiv som skal erstatte gjeldende håndhevelsesdirektiv. Direktivet innfører en helt ny rettsvirkning for kontrakter som er inngått etter alvorlige brudd på innkjøps regelverket. Rettsvirkningen «ineffektiv» medfører at kontrakten kanselleres blir uten rettsvirkning. Når direktivet innlemmes i norsk rett, risikerer leverandørene at inngåtte kontrakter kan bli kjent «ineffektive» grunnet feil hos oppdragsgiver. Direktiver gir videre de enkelte landene anledning til å innføre sanksjoner også ved mindre alvorlige brudd på regelkverket. Eksempler på slike sanksjoner er bøter og forkorting av kontraktsperioden. Velger Norge å la forkorting av kontraktsperioden være en sanksjon, vil også det påvirke leveran dørens risiko i anskaffelsesprosessen. Hvordan håndhevelsesdirektivet blir innlemmet gjenstår å se, men det er lite trolig at dette skjer før i Tap av erstatning Foreligger det brudd på de offentlige anbudsreglene, kan leverandørene ha erstatningskrav mot oppdragsgiver etter lov om offentlige anskaffelser 10. Som ellers i erstatningsretten har leverandøren en tapsbegrensningsplikt. Kan han f eks klandres for ikke å ha satt i verk tiltak for å redusere tapet, kan erstatningen reduseres eller i verste fall bortfalle. & spørsmål svar Jeg er daglig leder i en bedrift som gjennom mange år har hatt et godt samarbeid med kommunen. I forbindelse med at kommunen skal bygge et nytt tilbygg til skolen, har de bedt om vår bistand under utarbeidelsen av spesifikasjonen. Min bedrift ønsker delta i konkurransen, og kommunen har sagt at de ikke vil komme til å avvise oss om vi leverer tilbud. Vi stoler på kommunen, men vil vite om det er andre risikomomenter. Kommunen plikter å avvise din bedrift dersom dere har vært rådgiver for kommunen under utarbeidelse av spesifikasjonen. Selv om du stoler på kommunen, vil en slik avtale i strid med gjeldende rett, neppe være gyldig. Om kommunen likevel er lojal mot den avtalen som dere har inngått, er det fortsatt en risiko for at de andre tilbyderne i konkurransen vil påklage deltakelsen fra din bedrift. Dette kan medføre at kommunen likevel ser seg nødt til å avvise dere. Gjør ikke kommunen det, kan spørsmålet bringes inn for domstolen eller KOFA. I den grad det foreligger en avgjørelse før kontraktsinngåelsen, risikerer din bedrift å bli utestengt fra å delta i konkurransen. I forbindelse med utarbeidelsen av et tilbud til en anbudskonkurranse, har vi oppdaget flere feil i konkurransegrunnlaget. Blant annet er det uklart hvilke tilleggsytelser som vi skal levere tilbud på. Det er også uklart om det kan tas forbehold eller ikke. Vi har allerede jobbet en del med tilbudet og lurer på om vi kan få dekket kostnadene som allerede er påløpt med dette arbeidet da vi ikke ser, at vi skal kunne levere tilbud når konkurransegrunnlaget er så uklart. Er konkurransegrunnlaget uklart, kan det være i strid med anbudsreglene. Din bedrift vil kunne ha krav på erstatning for de nødvendige utgiftene som er påløpt ved utarbeidelsen av tilbudet. Det er imidlertid flere vilkår som må være oppfylt før det kan konstateres, om dere har krav på erstatning for disse utgiftene. Erstatningskravet er videre betinget av at dere søker å begrense tapet. Ettersom dere er klar over at det hefter feil ved anbudsgrunnlaget, kan dette gjøres ved at dere opplyser oppdragsgiver om feilen før utløpet av tilbudsfristen. Oppdragsgiver vil da ha anledning til å klargjøre konkurranse grunnlaget. I så fall vil dere kunne innlevere tilbud. Foretar dere ikke noe for å begrense tapet, må dere ta høyde for at et eventuelt erstatningskrav kan bli redusert eller bortfalle i sin helhet. Synne Offenberg Bye telefon: kristine wang melbye telefon: Finanskrisen åpner for bruk av hasteprosedyre Finanskrisen åpner for utvidet bruk hasteprosedyren ved begrensede anbudskonkurranser. Dette stadfestes i en pressemelding fra EFTAs overvåkingsorgan (ESA) i en pressemelding av Liknende melding er gitt fra EU-kommisjonen som en oppfølging av Europa rådets krisevedtak fra desember -08. I praksis betyr dette at tiden fra kunngjøring av konkurranse til signering av kontrakt kan reduseres fra 80 til 30 dager. Formålet er at offentlige oppdragsgivere kan komme raskt i gang med tiltak som stimulerer sysselsettingen. Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) redegjør for ordningen som skal kunne benyttes både i 2009 og 2010 ved brev av Det er kun adgang til utvidet bruk av hasteprosedyren ved begrenset anbudskonkurranse. Forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) 19-5 åpner for å redusere de normale fristene ved begrenset anbudskonkurranse dersom det i hastetilfeller er umulig å benytte minimumsfristene ved begrenset konkurranse. ESA mener at finanskrisen er av en slik art at den kan rettferdiggjøre bruk av hasteprosedyre. Tiltak som følger av regjeringens tiltakspakke og andre anskaffelser med klare sysselsettingsstimulerende effekter, er eksempler på anskaffelser der hasteprosedyre vil kunne benyttes. FAD presiserer imidlertid at oppdragene fortsatt skal kunngjøres. Videre skal de generelle kravene til konkurranse og likebehandling fortsatt ivaretas. 16 nytt fra føyen nr 1 / 2009 kundemagasin fra føyen advokatfirma da 17

10 A D V O K A T P R O F I L E N Frode Bergland Bjørnstad telefon: Regulering av rytmer ny nettnemnd Det har i lang tid pågått en kamp knyttet til spredning av kulturelt innhold som musikk, film og spill via Internett. Det kommer stadig nye tjenester for gratis musikk. Ofte er det vanskelig både for privatpersoner og profesjonelle å trekke grensen mellom lovlig og ulovlig bruk. Kontrastene mellom det verdensomspennende Internett på den ene siden og lovers statiske og geografiske begrensninger på den andre siden er store. Verdens nasjoner har store utfordringer når de ulike interessene skal vurderes og ballanseres. I Norge er Kulturdepartementet i gang med en betydelig revidering av åndsverksloven, som forhåpentligvis vil gi en mer moderne og praktisk regulering av slike rettigheter. På New Zealand er allerede et forslag til ny opphavsrettslov på plass. Forslaget skyver mye av ansvaret for håndhevelsen av opphavsretten over på Internett-tilbyderne. Det har store likheter med forslaget som EU-parlamentet nedstemte 24. september Three-strikes and you re out Forslagene på New Zealand og EU var begge varianter av den såkalte «Three-strikes and you re out»-regelen. Terminologien er hentet fra amerikansk baseball og beskriver situasjonen hvor den som har bommet på ballen på alle tre slag, er ute. Strike one Dersom en person anklager en annen person for krenkelse av rettigheter, vil tilbyder av internettilgang være pålagt å iverksette overvåking av kunden. Slik regelen er foreslått i New Zealand, er det ikke nødvendig å fremlegge bevis for at tilbyder skal bli pålagt en slik overvåking. Etter min mening er det både betenkelig at tilbyderne pålegges en plikt til å overvåke egne kunder, og at slik overvåking må iverksettes uten tilstrekkelig bevis. Strike two Dersom tilbyderen, etter å ha overvåket kundens internettrafikk, mener det foreligger en krenkelse, vil steg to være å stenge kunden ute fra Internett. Det er betenkelig at en tilbyder gis ansvaret for å vurdere slike vanskelige grenseganger. Mange internett-tilbydere har verken kompetanse eller resurser til å foreta de ofte nyanserte og kompliserte rettslige avveiningene som bør ligge til grunn for slike beslutninger. Når rettighetshaverne i tillegg ofte er store organisasjoner med mye ressurser, vil trolig resultatet bli at brukere stenges ute uten saklig grunn fordi tilbyderen heller vil ta konsekvensene ved å utestenge kunder enn å risikere erstatningssøksmål fra rettighetshaverne. Strike three, and your out Etter at brukeren er utestengt, får han en siste sjanse til å motbevise anklagen om at han/hun er skyldig i en krenkelse. Det er med andre ord den som anklages som må dokumentere at det ikke har skjedd noen krenkelse. I norsk rett er det klare utgangspunktet at den som kommer med en anklage også, må fremlegge bevis for denne. Det er uheldig at brukerne på denne måten påtvinges en handleplikt. Det vil ofte være vanskelig for en vanlig internettbruker å motbevise slike anklager. Resultatet av en slik regel kan derfor bli at uskyldige forbrukere vil miste sin internett-tilgang. Balanse av motstridende interesser Som i den norske åndsverksloven for øvrig, må valg av håndhevelsesmetoder bygge på en avveining. Det er særlig tre interessegrupper det må tas hensyn til. For det første må det tas hensyn til at slik overvåking av internett-trafikk uten saklig grunn medfører et betydelig inngrep i brukerens personvern. Dersom en bruker blir utestengt, vil selve utestengningen, samt den påtvungne handleplikten til å motbevise anklagene, være et uønsket og stort inngrep. For det andre vil internett-tilbyders interesse i å bevare et godt forhold til sine kunder, medføre at heller ikke tilbyderen ønsker noen slik overvåking. Slik overvåking krever også teknisk og juridisk kompetanse. Slik kontroll vil også medføre økte kostnader som igjen vil medføre dyrere Internett-tilgang for brukerne. Den tredje interessegruppen er eierne av rettighetene. Mange hevder at rettighetshaverne har vært lite flinke til å fornye seg, og at de selv har skyld i den situasjon, de har kommet i. Resonnementet er at da de selv kunne ha hindret denne utviklingen, er det mindre grunn til å iverksette tiltak som er inngripende for interessegrupper. Rettighetshavernes innsats for å etablere nye lovlige tjenester og distribusjonsformer, medfører imidlertid at et slikt resonnement ikke lenger kan fastholdes. Bruk av digitale sertifikat, elektroniske nøkler og digitale teknologier kan i dag langt på vei beskytte innhold som er vernet etter åndsverksloven. Slike teknologier vil imidlertid ofte medføre at produktet blir mindre brukervennlig. Det er således hensiktsmessig at regelverket også kan håndheves og forfølges ved bevisste krenkelser. På grunn av internettbrukernes anonymitet er håndhevelse på andre måter enn gjennom straffe forfølgning vanskelig. Det er etter min mening behov for bedre håndhevelsesregler som ivaretar de ulike interessene på en forsvarlig måte. Regulering av rytmer ny nettnemnd Praktiske muligheter for håndhevelse av regelverket Artikkelforfatter har et håp om at Kulturdepartementet i sin revisjon av åndsverksloven forsøker å endre på dette. Nettnemnd I Personvernkommisjonens utredning som kom ut tirsdag 13. januar 2009 foreslås det en nettnemnd som blant annet skal ha ansvar for å behandle slike rettighetskonflikter. Kommisjonen foreslår å gi Nettnemnda adgang til å begjære stengning i tilfeller hvor den finner at rettighetene er krenket. I tilfeller hvor nettnemnda kommer til at rettigheten ikke er krenket, vil internett-tilbyder på den annen side være beskyttet mot et eventuelt erstatnings ansvar fra rettighetshaveren helt frem til en dom stol har overprøvd nettnemndas beslutning. En håndhevelse av regelverket via en nettnemnd, vil således også kunne være med på å sikre at person opplysninger ikke urettmessig utleveres til rettighetshaver ved press fra tilbyder. En ordning med en nettnemnd kan både gi en god beskyttelse av brukernes personvern, hindre at Internett-tilbyderne blir utsatt for utilbørlig press fra rettighetshaverne og ivareta rettighetshavernes opphavsrett. Fordi nemnden er uavhengig, og fordi nemnden har den nødvendige spesialkompetanse, vil den også utad gi større tillit. En nettnemnd gir derfor etter min vurdering den beste balansen mellom beskyttelsen av rettighetshavers interesser, internett-tilbyders interesser og internettbrukernes interesser. Frode Fugelsnes Ansvarlig advokat Spesialkompetanse og erfaring Frode Fugelsnes er ansvarlig advokat og tilknyttet FØYENs team for eiendom og entreprise. Han har bred erfaring i å bistå byggherrer og entreprenørbedrifter ved utarbeidelse og inngåelse av kontrakter, samt med løpende rådgivning underveis i ulike typer byggeprosesser. Frode Fugelsnes representerer også investorer i eiendomsmarkedet og bistår i forbindelse med eiendomsutvikling, både på planleggings- og reguleringsstadiet, og ved senere salg av eiendom. Han bistår også ved inngåelse av leiekontrakter. Frode Fugelsnes har representert både offentlige og private aktører i forbindelse med offentlig privat samarbeid (OPS) og utbyggingsavtaler. Han har omfattende erfaring i å bistå klienter i tvister knyttet til bustadoppføringslov, avhendingslov og håndverkertjenestelov. Frode Fugelsnes bistår også klienter i tilgrensede problemstillinger innenfor forsikringsrett, kontraktsrett, selskapsrett, erstatningsrett m.v. Frode Fugelsnes har også erfaring og spesiell kompetanse innenfor immaterialrett, spesielt innenfor rettighetssikring og rettighetskonflikter knyttet til varemerker, firmanavn og domenenavn. Han er i tillegg tilknyttet vårt team for insolvens og restrukturering, hvor han ved behov bistår med ulikt praktisk og rettslige arbeid i den løpende bobehandlingen. Frode Fugelsnes opptrer jevnlig som prosessfullmektig for klienter i forbindelse med rettslige prosesser ved domstolene. Han er også tilknyttet FØYENs team for tvisteløsning og prosedyre. E-post: Telefon: Team: Eiendom og Entreprise, Insolvens og Restrukturering, Tvisteløsning og Prosedyre 18 nytt fra føyen nr 1 / 2009 kundemagasin fra føyen advokatfirma da 19

11 Foto: SelSkaPet Kirill Miazine telefon: Statens standardavtaler og IKT-Norges standardavtaler er de to standard familiene som normalt brukes ved IT-anskaffelser. De siste årene har Statens standardavtaler vært gjennom en rekke revisjoner. Den store kjøpsavtalen er nok den mest brukte standardavtalen for IT-anskaffelser. Den brukes ikke bare ved kjøp av standard programog maskinvare, men kan også omfatte andre tjenester, f.eks. utvikling, tilpasning m.m. Den nye revisjonen gjør avtalen enda mer generell avtalen gjelder anskaffelse av «utstyr, programmer og/eller andre ytelser». Det er satt inn et nytt kapittel om fri programvare i kjøpsavtalen. Det nye kapittelet regulerer kundens rettigheter til og leverandørens ansvar for fri programvare. Et nærliggende spørsmål å stille er om det ikke ville vært bedre å ta inn et kapittel som generelt regulerer bruk av programvare hvor rettig hetene tilhører en tredjepart. Oppdragsavtalen, tilpasningsavtalen og utviklingsavtalen har også fått bestemmelser om fri programvare. Den store vedlikeholdsavtalen har fått et kapittel med en prosedyre for håndtering av endringer, tilsvarende det man finner i den store kjøps avtalen. Det er ikke uten videre gitt at det er hensiktsmessig og fornuftig å ha et formelt Arve Føyen i celebert selskap Revisjon av Statens standardavtaler I november 2008 sendte Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) ut en melding om at alle ni av Statens standardavtaler for IT-anskaffelser og anskaffelse av konsulenttjenester hadde gjennomgått en revisjon. Tidligere har Statens standardavtaler vært forvaltet av Statskonsult. Har det skjedd noen store endringer nå? regime for endringshåndtering med en plikt for leverandøren til å etterkomme kundens pålegg i en vedlikeholdsavtale på samme måte som f.eks. i en utviklingsavtale. De store avtalene er fremdeles store. Det har tilknyttede avtaler som bærer betegnelsen «små» og på ingen måte kan sies å gi verken kunden eller leverandøren en dårligere avtale. Problemet med de store avtalene er at de er såpass omfattende at verken kunden eller leverandøren vil være i stand til å få en god oversikt over de mer administrative krav og plikter som følger av avtalen i tillegg til de krav som leveransen må oppfylle. I utviklingsavtalen blir leverandøren pålagt en rekke nye plikter ved opphør av avtalen, herunder en plikt til å bistå for at avtalen skal kunne overføres til ny leverandør uten unødige Les mer om saken på forsinkelser og merarbeid for kunden og/eller den nye leverandøren. Det er kommet inn bestemmelser om lønnsog arbeidsvilkår for leverandørens ansatte. Leverandøren skal sørge for at ansatte i egen organisasjon og ansatte hos eventuelle underleverandører ikke har dårligere lønns- og arbeidsforhold enn det som følger av landsomfattende tariffavtale, eller det som er normalt for vedkommende sted og yrke. Generelt kan det også sies at det er blitt strammet opp på en rekke uklare punkter i avtalene. Bestemmelsene om taushetsplikt er gjennom arbeidet og gitt mer innhold. Leverandørene har reagert negativt på bestemmelsene om ansvar og erstatning, som i dag brukes i statens standardavtaler. I de nye revisjonene er ansvarsfordelingen mer fornuftig og balansert. din økonomi 26 MANDAG 26. JANUAR 2009 Unngå dobbelt tap ved skilsmissen nye Høyesterettsavgjørelser gjør det viktigere enn noen gang å ha klare avtaler ved samlivsbrudd. Lag avtaler for å unngå verditap Pia Camilla Skjøthaug I løpet av fjoråret avsa Høyesterett to dommer som omhandlet fordeling av aktiva og passiva etter oppløsning av ekteskap og samboerforhold. Skilsmissestatistikken tatt i betraktning er det kanskje ikke så dumt å ta disse til etterretning, sier advokat Preben Mo Fredriksen i advokatfirmaet Føyen. Skjevdeling I den ene saken hadde en av ektefellene mottatt et større beløp i gave. Beløpet ble benyttet til nedbetaling av ektefellenes felles boliglån. Da de senere gikk fra hverandre krevde ektefellen som hadde mottatt gaven at verdien av denne, pluss forholdsmessig verdistigningen på boligen, skulle unntas fra delingen. Arv og gaver til én av partene skjevdeles normalt uten at det kreves spesielle avtaler om dette. Men Høyesterett kom til at ektefellen kun fikk skjevdelt den nominelle verdien av gaven gavebeløpet på tidspunktet gaven ble gitt justert for konsumprisindeksen. Dermed ble avkastningen delt likt mellom ektefellene. Downside Hadde boligen falt i verdi ville antakeligvis verdien av gaven som var blitt brukt til å nedbetale gjelden blitt redusert forholdsmessig. Årsaken er at verdier som klart kan føres tilbake til gaven var blitt redusert på grunn av verdifallet på boligen, sier Fredriksen. Konsekvensen av Høyesteretts avgjørelse er at dersom man benytter gave- eller ar- kjøpes ut. Høyesterett fastslår her at verdsettelsestidspunktet og oppgjørstidspunktet ikke nødvendigvis er sammenfallende, tvert i mot. Ifølge dommen skal verdien på eiendommen på tidspunktet da det ble bestemt hvem som skulle beholde den være utgangspunkt for det økonomiske oppgjøret. I et marked med stigende priser på boliger innebærer dette at den av partene som skal ut på boligmarkedet igjen vær forberedt: Skriftlige taper kjøpekraft i takt med verdistigningen i perioden, advarer avtaler kan redde deg fra å tape penger i tillegg til å tape samboeren, sier Preben Mo Fredriksen, partner Fredriksen. og advokat i Føyen. Dette er ikke noe problem dersom ting skjer raskt, men vemidler til å nedbetale felles ofte er det mye som skal diskuteres og ordnes i forbindelse gjeld, har man ingen mulighet til å få noen reell avkastning på med et brudd, og så går tiden, midlene, men tar likevel risikoen ved verditap. utdyper han. Ved å gjøre dette uten å avtalefrihet endre eierbrøken får du utelukkende en downside, advarer avtalefrihet på dette området i Det er heldigvis stor grad av advokaten. jusen. Dette har man ikke hatt Det er ingenting i veien for et bevisst forhold til, legger han å avtale et annet tidspunkt for til. verdifastsettelsen. Problemet er I stedet for å benytte arven til bare det at ofte så er disse avtalene så ulne og vanskelige at å betale ned på felles gjeld, råder Fredriksen folk til å vurdere om de er vanskelige å «bevise», sier ikke midlene heller bør investeres på en måte som gjør det I utgangspunktet så er munt- Fredriksen. mulig å få med seg en eventuell lige avtaler like bindene som verdistigning. skriftlige, og det du har foreslått eller samtykket til på en verdifastsettelse god dag, kan ikke endres selv Den andre dommen gjelder om stemningen i forholdet endrer seg. hvilket tidspunkt verdifastsettelsen av felles eiendeler skal Skriftlige avtaler er derfor knyttes til. Denne konkrete å foretrekke. Det du sier og gjør saken omhandler to samboere kan ellers få dramatiske konsekvenser for hvilken kjøpekraft som splittet opp, og hvor den ene hadde krav på å få overta du får senere, advarer Fredriksen. boligen, og den andre skulle FØYENs advokat Preben Mo Fredriksen prosederte én interessant sak for Høyesterett i Den er nylig omtalt i Finansavisen. Tekst: Frode Bergland Bjørnstad I I telefon: Datatilsynet kan gi deg en kraftig bot Datatilsynet fikk 9. januar mulighet til å ilegge bøter eller såkalte overtredelses gebyr på over kroner ved brudd på person opplys ningsloven eller personopp lysningsforskriften. Gebyret kan ikke bare rettes mot den som er ansvarlig etter personopplysningsloven eller personopplysningsforskriften, men også mot andre som etter Data tilsynets oppfatning bryter regelverket. For virksomheter kan gebyret til og med ilegges ved rene uhell. Det er med andre ord ikke nødvendig at virksom heten har begått glippen bevisst eller uaktsomt. Skattedirektoratet skal være glad for at bestemmelsen ikke var i kraft da de sendte fødselsnummeret til omtrent 4 millioner nordmenn til norske aviser ved en «liten glipp»! & spørsmål svar Det nye riset bak speilet Dette vil kanskje kunne føre til at seriøse virksomheter tar personvern enda mer alvorlig. Fokuset på gode interne rutiner ved behandlingen av personopplysninger kan bli skjerpet. En slik mulig gunstig effekt må imidlertid vurderes opp mot de rettssikkerhetsmessige betenkelighetene ved at nok et forvaltningsorgan får kompetanse til å ilegge gebyr i denne størrelsesorden på et relativt fritt grunnlag. Det er opp til Datatilsynets eget skjønn å avgjøre hvilke brudd som skal medføre overtredelsesgebyr. Gebyret vil kunne ilegges på alt fra enkelt konstaterbare brudd, til brudd som forutsetter svært kompliserte juridiske og bevismessige vurderinger. Alt fra manglende skilting om kameraovervåking og manglende melding til Datatilsynet, til manglende informasjonssikkerhet, manglende interne rutiner eller mangelfullt grunnlag for lagring eller bruk av personopplysninger, vil med andre ord kunne honoreres med et klekkelig gebyr. Manglende rettssikkerhetsgarantier Den foreslåtte ordningen gir etter min mening ikke tilstrekkelig sikkerhet mot at Datatilsynet ilegger virksomheter eller personer gebyrer på et mangelfullt grunnlag. Mange husker enda sakene med Redningsselskapet, Vinmonopolet og Tele2 hvor Datatilsynets politianmeldelse ikke førte til annet enn henleggelse. Sakene ble henlagt på forskjellige grunnlag. Det er ikke her meningen å hovere over disse nederlagene. Likevel viser de at det er hensiktsmessig med en uavhengig vurdering før vidtrekkende sanksjoner benyttes. Det er alt for enkelt å hevde slik Datatilsynet av og til har antydet i media at grunnen til politiets henleggelser utelukkende skyldes manglende ressurser. Min påstand er at årsaken til henleggelsene også skyldes at sentrale vilkår og viktige rettssikkerhetskrav som for eksempel krav til tilstrekkelig bevis ikke har vært oppfylt. Bakgrunnen for at sakene likevel ble anmeldt, kan være Datatilsynets manglende kunnskap om beviskravene eller at tilsynet ikke har klart å foreta en objektiv vurdering av vilkårene for straff. Når politiet må foreta en selvstendig vurdering slik det er i dag, vil Datatilsynet risikerer å stå avkledd dersom anmeldelsen henlegges som intet straffbart forhold. Denne risikoen er ikke like stor dersom tilsynet selv undersøker, vurderer og bøtelegger. Dette kan ubevisst føre til mer slepphendte vurderinger av Datatilsynet. Politiet har også mer erfaring og er bedre egnet til å vurdere om rettsikkerhetskrav som tilstrekkelig bevis, er ivaretatt. Slike inngripende sanksjonsmuligheter bør derfor bare politiet ha. De rettssikkerhetsmessige betenkelighetene gjorde også at blant annet Politidirektoratet var svært kritisk i høringsrunden og frarådet at Datatilsynet ble gitt en slik sanksjonsmulighet. De mente at overtredelser av alvorlig karakter bør påtales, etterforskes og eventuelt strafforfølges av påtalemyndigheten. Justisdepartementet og FAD mente derimot at den enkeltes rettssikkerhet blir ivaretatt ved at tilsynsmyndighetens skjønn er underlagt klare føringer gjennom de momenter som skal tillegges vekt i vurderingen av om gebyr skal ilegges, og hvor stort gebyret skal være. Et overtredelsesgebyr har en helt klar straffemessig karakter og vil også kunne anses som straff etter den Europeiske Menneskerettskonvensjon artikkel 6. Slike gebyrer vil kunne være en stor påkjenning for den det rammer. Juridisk avdelingsdirektør i Datatilsynet uttalte til Digi.no at et overtredelsesgebyr kan svi mer enn en anmeldelse, fordi dette også vil gi negativ publisitet for selskapet. Dette viser hvor inngripende slike gebyrer kan være. Den det rammer, og andre bør derfor føle seg sikre på at beslutningen er korrekt. Den det gjelder bør ha de samme rettighetene som siktede gis i straffeprosess loven. På bakgrunn av disse forhold er det derfor min vurdering at den mulige preventive effekten som overtredelsesgebyr kan gi, ikke i tilstrekkelig grad begrunner så vidtrekkende sanksjonsmuligheter. Loven er uansett trådt i kraft. Det skal bli spennende å se hvor lang tid det går før en uheldig virksomhet blir ilagt et slikt gebyr, og i så fall hvor stort dette gebyret blir. Kan vedtak om overtredelsesgebyr påklages? Ja. Et slikt vedtak vil være et alminnelig forvaltningsvedtak som kan påklages til Personvernnemnda. Personvernnemndas beslutning kan videre prøves av domstolene. Hvor gode bevis må Datatilsynet ha før slikt gebyr kan ilegges? Høyesterett har lagt til grunn at det kreves noe mer enn ordinær sannsynlighetsovervekt for at forvaltningen kan ilegge sanksjoner av pønal karakter, slik som overtredelsesgebyr. 20 nytt fra føyen nr 1 / 2009 kundemagasin fra føyen advokatfirma da 21

12 Frode Fugelsnes telefon: Eiendomsutvikling i form av offentlig privat samarbeid ved utbyggingsavtaler Privat offentlig samarbeid (OPS) Begrepet offentlig privat samarbeid favner svært vidt og blir brukt på forskjellige typer samarbeid mellom offentlig og privat sektor om utvikling av en tjeneste/prosjekt. En form for OPS er utbyggingsavtaler. Utbyggingsavtaler Utbyggingsavtaler er brukt som en samlebetegnelse på avtaler mellom kommuner og private utbyggere eller grunneiere som trekker opp rammer for gjennomføring av et utbyggingsprosjekt. Kommunene kan gjennom utbyggingsavtaler sikre seg ytelser fra utbyggere eller grunneiere slik at kommunen er i stand til å finansiere infrastruktur som skal til for å kunne realisere nye utbyggingsprosjekter. Samtidig gir utbyggingsavtaler anledning til å presisere partenes forpliktelser og rettigheter slik at partene har størst mulig forutsigbarhet ved realiseringen av et utbyggingsprosjekt. Utbyggingsavtaler har i mange år vært et viktig og effektivt virkemiddel for gjennomføring av kommunenes arealplaner. Stortinget vedtok i april 2005 lovregulering av utbyggingsavtaler. Lovreguleringen som trådte i kraft 1. juli 2006 er inntatt som nye bestemmelser i plan-og bygningsloven kap. XI-A. Ved at utbyggingsavtaler nå inngår i plan- og bygningsloven, kan kommunene fremstå som en mer forutsigbar avtalepart, noe som gir partene den nødvendige handlefrihet til å utarbeide gode og situasjonstilpassede avtaler om utvikling av eiendomsprosjekter. Utbyggingsavtaler er en form for offentlig privat samarbeid der det inngås avtale mellom en utbygger og kommunen eller grunneier om regulering og utbygging av et område. Avtaletypen har vært mye brukt for å sikre finansiering og opparbeidelse av teknisk infrastruktur, som f. eks vann, veg og avløp. Bruk av utbyggingsavtaler er nå særskilt lovregulert i plan- og bygningsloven. Rammer i lovverket De viktigste rammene i lovbestemmelsene om utbyggingsavtaler er følgende: En utbyggingsavtale er en avtale mellom kommunen og grunneier eller utbygger om utbygging av et område som har sitt grunnlag i kommunens planmyndighet og gjelder gjennomføring av kommunal arealplan. Bruk av utbyggingsavtaler må forankres i kommunestyrevedtak som klargjør når utbyggingsavtale er en forutsetning for utbygging og hvilke typer tiltak det kan være aktuelt å forhandle om i avtalene. En utbyggingsavtale kan omfatte teknisk infrastruktur og grøntområder, boligpolitiske tiltak og andre tiltak som er nødvendige for gjennomføring av den konkrete arealplanen. Det er imidlertid ikke anledning til å avtale i en utbyggingsavtale at utbygger skal bekoste såkalt sosial infrastruktur (skole, sykehjem, barnehage eller tilsvarende tjenester). Oppstart av forhandlinger om en utbyggingsavtale skal kunngjøres. Forslag til avtale skal legges ut til offentlig ettersyn i 30 dager. En inngått utbyggingsavtale skal kunngjøres. Kommunen kan ikke inngå bindende utbyggingsavtale før arealplanen er vedtatt. En utbyggingsavtale kan ikke påklages. Andre forhold For å unngå forsinkelser og feil under gjennomføringen av utbyggingsprosjektet, og for å unngå at utbyggingsavtalen i etterkant kjennes helt eller delvis ugyldig, er det av avgjørende betydning at partene setter seg nøye inn i gjeldende regelverk for utbyggingsavtaler og det plangrunnlag, avtalen bygger på. Planvedtaket må være fattet før avtalen inngås, men utbygger kan forplikte seg før planen er vedtatt. Partene bør også være oppmerksom på tilstøtende regelverk, slik som reglene om opparbeidelsesplikt i plan- og bygningslovens 67 samt refusjonsreglene i kap. IX. Videre reiser utbyggingsavtalenes forholdt til regelverket om offentlige anskaffelser flere kompliserte rettslige spørsmål. Kommuner kan pålegge utbygger å bygge ut teknisk infrastruktur som vei, vann og avløp etter planog bygningsloven 67. Slikt pålegg omfattes imidlertid ikke av regelverket om offentlige anskaffelser. For utbyggingsavtaler som kun inneholder bestemmelser om opparbeiding av tiltak som går inn under plan- og bygningsloven 67 har NHD i rundskriv kommet til at opparbeidingen ikke omfattes av anskaffelsesreglene. Enkelte kommuner benytter standardiserte utbyggingsavtaler utarbeidet over en felles mal med hovedpunkter. Det vil imidlertid være behov for tilpasninger fra utbyggingsavtale til utbyggingsavtale ved at de ulike hovedpunkt tilpasses det enkelte prosjekt. Det er utarbeidet en veileder til reglene om utbyggingsavtaler som bla. gjennomgår ovennevnte problemstillinger mer i detalj. Advokatene i Føyen en oversikt Partnere Telefon E-post Arvesen Hans-Jørgen Balsvik Erlend Egset Birgitte Jensen Egset Ottar F Fredriksen Preben Mo Føyen Arve Giske Lars Folkvard Giverholt Heikki Glad Knut Hagen Jens-Ove Lie Marius Eckbo Marthinussen Karl Ramse Jostein Skotvedt Lars E Vister Johan Henrik Øvrige advokater Andresen (fullm.) Kristine Astrup Anniken Bjørnstad Frode Bergland Bye (fullm.) Synne Offenberg Fugelsnes Frode Hatleberg (fullm.) Stian Kroken Nina Lillebergen (fullm.) Roar Aa Lyngstad Jørn Melbye Kristine Wang Miazine (fullm.) Kirill Ransedokken (fullm.) Øyvind Eidissen Rygg Annette Råmunddal (fullm.) Lars David Nytt om navn i FØYEN Lars Folkvard Giske (34) har tiltrådt som partner i FØYEN Advokatfirma DA. Han begynte i firmaet etter endt studium i 1999, og har siden inngått i FØYENs IKT Media team. Han har omfattende anskaffelseserfaring og bistår klienter på kunde så vel som leverandørsiden med forhandling og gjennomføring av IKT-prosjekter. Han har god teknisk og forretningsmessig forståelse, og kvalitetssikrer avtaler på tvers av juridiske, tekniske og kommersielle elementer. Han har også internasjonal forhandlingserfaring og har ofte vært forhandlingsleder. Giske har videre solid erfaring med salg av medievisningsrettigheter til sportsarrangement og har vært en del av prosjektteamene som har gjennomført de største salgene i verdi knyttet til slike rettigheter i Norge og i Sverige. Kristine Andresen (25) er ansatt som fullmektig i FØYEN Advokatfirma DA. Hun er uteksaminert fra Universitet i Bergen i Kristine har skrevet masteroppgave innen konkurs. I løpet av studietiden hadde hun også et semester på Universitetet i Lyon hvor hun tok fransk språk og internasjonal privatrett. Hun har også jobbet som saksbehandler i Juss-Buss i Gjeld- og familierettsgruppen under studiet. Øyvind Eidissen Ransedokken (25) er ansatt som fullmektig i FØYEN Advokatfirma DA. Han er uteksaminert fra Universitet i Oslo i Øyvind har tatt opphavsrett som spesial fag og skrevet masteroppgave om inn arbeidelse av varemerker. Våren 2008 var han på utveksling ved University of Western Australia, Perth, hvor han studerte fire valgfag. I løpet av studie tiden har Øyvind jobbet som trainee i flere advokatfirmaer i Oslo. Han har også vært kollokvieveileder ved Masterstudiet i rettsvitenskap, Universitetet i Oslo. 22 nytt fra føyen nr 1 / 2009 kundemagasin fra føyen advokatfirma da 23

13 Finanskrisen er på alles lepper. Finanskrisens gjennomslag i real økonomien synes å være opplest og vedtatt, selv om det faktisk kan være vanskelig å konstatere hva som kom først. Usikkerheten er stor. Det eneste sikre synes å være at utviklingen i 2009 og 2010 er usikker. Det synes også å være dokumentert at økonomi er en relativ vitenskap. I så måte har økonomi fortsatt mye felles med den juridiske vitenskapen. Er det bankene i Norge som trenger hjelp, eller trenger nasjonen Norge bankenes hjelp til å overta løpende finansiering der hvor annen risikovillig kapital nærmest synes å være forduftet? Når man skyver all tåkelegging til side, synes vel det siste å være tilfellet, i alle fall må det være tesen så lenge ikke det kan konstateres så store tap i bankenes portefølje at de generelt får problemer. Med alt dette som bakteppe, er det naturlig at FØYEN vurderer hva den økonomiske situasjonen vil si for advokat bransjen generelt og FØYEN spesielt. Vi kan ikke paralyseres av usikkerheten. Vi må legge planer. Det er også faktisk slik at det er utviklingslinjer som er mer sannsynlige enn andre. Vi kan så ta feil i våre vurderinger, men da vil vi være i godt selskap med økonomer som har uttalt seg både før og etter finanskrisen. I forrige nummer skrev jeg om at advokatundersøkelsen for 2007 viste en betydelig vekst i markedet for forretningsadvokater i Frem til september 2008 så det ut som om denne trenden ville fortsette. Etter at finanskrisen oppsto synes det å være en bred oppfatning innenfor advokatbransjen at markedet ikke vil få samme utvikling som i Vi har ikke tall som med sikkerhet kan vise hvorvidt finanskrisen har fått utslag i Men at det må få virkning i 2009 synes å være selvsagt. En vesentlig del av forretningsadvokatenes arbeid har vært relatert til transaksjonsbasert juridisk arbeid. Når transaksjoner reduseres i omfang, så vil det selvfølgelig også få betydning for omfanget av det juridiske arbeidet innenfor dette området. Dårlige tider nødvendiggjør imidlertid andre typer juridisk bistand enn i gode tider. Hvorvidt slik annen bistand veier opp for tapet av juridisk arbeid på andre områder er ett av de spennende utviklingstrekk i bransjen. I forrige nummer skrev jeg også spesielt om FØYEN. Jeg viste til at vi har en struktur som i utgangspunktet ikke er så sårbar for konjunktursvingninger. Vi har da heller ikke sett noen svikt i andre halvår 2008 ja desember 2008 var faktisk en av de beste måneder i FØYENs historie. Etter grundige vurderinger av markedet og vår situasjon er vi kommet til at vi trolig vil opprettholde og muligens øke aktivitetsnivået i Også vi merker noen dreininger av oppdragsmengde. Innenfor næringseien dom er aktiviteten redusert. Her blir målsetningen å posisjonere seg slik at den spisskompetansen vi har bygget opp på dette området, igjen kan utnyttes for fullt når pilene begynner å peke oppover igjen. Da skal FØYEN være der på tilsvarende måte som vi har vært i tidligere år. Når det gjelder arbeidsrett, så har selvfølgelig trenden med nedbemanninger kommet. Juridisk bistand er da helt nødvendig for å sikre at nødvendige omstillingen gjennomføres i samsvar med lover og regler, og ellers på en måte som er en rettsstat verdig. Gjennom denne bistanden hjelper vi virksomheter til å komme over en kneik slik at de er godt rustet for ruskevær og således posisjonert for den oppgangen som helt sikker vil komme. Nøl derfor ikke med tidlig å ta i bruk den kompetansen FØYEN har på dette området. Arbeidsmengden til teamet for Insolvens Restrukturering øker også. Dette er helt naturlig. I tillegg til det man tradisjonelt tenker på, nemlig konkurser og insolvens, så er det økende behov for bistand til restruktureringer. Spesielt overtakelse av virksomheter som har problemer, må kvalitetssikres med utstrakt grad av juridisk bistand. Dette er positivt arbeid som bidrar til omstillinger og sikrer virksomheters fundament. Nøl derfor heller ikke tidlig å ta i bruk vår kompe tanse i teamet for Insolvens Restrukturering. Et øyeblikk med Jostein Ramse Jostein Ramse telefon:

PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING. 1.2 Avtale Tavleforeningen Langseth advokatforma DA

PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING. 1.2 Avtale Tavleforeningen Langseth advokatforma DA PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING Quality Hotel Olavsgaard torsdag 12.04.2012. Advokat Gudbrand Østbye, Langseth Advokatforma DA. 1. Innledning 1.1 Kort om Langseth Advokatfirma

Detaljer

TILBAKELEVERING AV LEIDE LOKALER. Praktisk husleierett 26.febuar 2015 Christopher Borch og Lars Ulleberg Jensen

TILBAKELEVERING AV LEIDE LOKALER. Praktisk husleierett 26.febuar 2015 Christopher Borch og Lars Ulleberg Jensen TILBAKELEVERING AV LEIDE LOKALER Praktisk husleierett 26.febuar 2015 Christopher Borch og Lars Ulleberg Jensen 1 AGENDA 1. Når skal lokalene tilbakeleveres? 2. Når er lokalene tilbakelevert? 3. Konsekvenser

Detaljer

Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal. Saken er behandlet av formannskapet 06.11.12 som i sak nr. 244/12 vedtok følgende:

Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal. Saken er behandlet av formannskapet 06.11.12 som i sak nr. 244/12 vedtok følgende: Notat Til: Kopi: Fra: Ringerike kommune Kommunalsjef Knut E. Helland Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal Dato: 27. november 2012 LEIEFORHOLD STORGATEN 11/13 1. Bakgrunn anbefaling Kommunen leier

Detaljer

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING -

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS- OG OMSTILLING VEILEDER I NEDBEMANNING - Postboks 8704 Youngstorget, 0028 OSLO norsk@arb-mand.no Tlf.: 815 45 100 Nedbemanninger er en stor utfordring

Detaljer

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV.

HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSE OM MIDLERTIDIG ANSETTELSE - TILKALLINGSAVTALER MV. ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Att: Rune Ytre-Arna Postboks 8019 dep. 0030 Oslo Deres ref: 200804809-/RYA Oslo, 14. oktober 2009 Vår ref: Dagny Raa /DOK-2009-02376 HØRING OM ENDRINGER I ARBEIDSMILJØLOVENS

Detaljer

UTLEIEFORSIKRING for utleiere som har avtale med Utleiemegleren AS om utleieforvaltning av bolig

UTLEIEFORSIKRING for utleiere som har avtale med Utleiemegleren AS om utleieforvaltning av bolig Utleieforsikring Utleiemegleren UTU1-3 Innhold A.1. HVA FORSIKRINGEN OMFATTER A.2. HVEM FORSIKRINGEN GJELDER FOR A.3. SKADEMELDING A.4. SKADEOPPGJØR - EGENANDEL A.5. SKADEOPPGJØRSREGLER - ERSTATNINGSBEREGNING

Detaljer

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen

INNLEIE. en veileder for tillitsvalgte. Utfordringer Håndtering Regler Løsninger. - fellesskap i hverdagen Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund INNLEIE en veileder for tillitsvalgte Utfordringer Håndtering Regler Løsninger - fellesskap i hverdagen H Om heftet Fra 1. januar 2013 blir innleide fra

Detaljer

Trondheim Eiendom Besøksadresse: Erling Skakkes gate 14 Postadresse: Trondheim kommune, Postboks 2300 Sluppen, 7004 Trondheim Telefon: 72540200

Trondheim Eiendom Besøksadresse: Erling Skakkes gate 14 Postadresse: Trondheim kommune, Postboks 2300 Sluppen, 7004 Trondheim Telefon: 72540200 TRONDHEIM KOMMUNE HUSLEIEKONTRAKT Det er herved inngått kontrakt mellom: Utleier Navn: Trondheim Eiendom Besøksadresse: Erling Skakkes gate 14 Postadresse: Trondheim kommune, Postboks 2300 Sluppen, 7004

Detaljer

Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise

Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise Marianne Kartum 28.08.2013 www.svw.no Simonsen Vogt Wiig Et av Norges største og fremste advokatfirma med 180

Detaljer

Forsikringsvilkår. If Utleieforsikring UTL1-1

Forsikringsvilkår. If Utleieforsikring UTL1-1 Forsikringsvilkår If Utleieforsikring UTL1-1 Innhold A.1. HVA FORSIKRINGEN OMFATTER A.2. HVEM FORSIKRINGEN GJELDER FOR A.3. SKADEMELDING A.4. SKADEOPPGJØR - EGENANDEL A.5. SKADEOPPGJØRSREGLER - ERSTATNINGSBEREGNING

Detaljer

Merknader til personopplysningsforskriften kapittel 9:

Merknader til personopplysningsforskriften kapittel 9: Merknader til personopplysningsforskriften kapittel 9: Til 9-1 Virkeområdet for bestemmelsene er innsyn i arbeidstakers e-postkasse mv. Mv viser til 9-1 2. ledd, der det er nærmere angitt hvilke elektroniske

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

NÅR ARBEIDSSTOKKEN SKAL SLANKES - MULIGHETER OG FALLGRUVER. Trond Hatland, Advokat (H) Bergen Næringsråd,19. mars 2013

NÅR ARBEIDSSTOKKEN SKAL SLANKES - MULIGHETER OG FALLGRUVER. Trond Hatland, Advokat (H) Bergen Næringsråd,19. mars 2013 NÅR ARBEIDSSTOKKEN SKAL SLANKES - MULIGHETER OG FALLGRUVER Trond Hatland, Advokat (H) Bergen Næringsråd,19. mars 2013 1 INTRODUKSJON TIL TEMAET Omstillinger en del av hverdagen Krav til konkurransekraft

Detaljer

Standard leiekontrakt utleie næringseiendom

Standard leiekontrakt utleie næringseiendom Standard leiekontrakt utleie næringseiendom Revidert versjon 2013 (foreløpig) Huseiernes Landsforbund, Norsk Eiendom, Forum for Næringsmeglere Hva er nye? Jevnlig revisjon Jevnlig revisjon basert på Ilbakemeldinger,

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

LEIEKONTRAKT FOR BOLIG

LEIEKONTRAKT FOR BOLIG LEIEKONTRAKT FOR BOLIG Vi anbefaler både utleier og leietaker å lese hele kontrakten, og å ha en grundig felles gjennomgang av boligen ved inn- og utflytting. Tekst i kursiv er kun til informasjon. Kontrakten

Detaljer

Brukerveiledning for meglerstandardene. Av advokat Per Sverre Raknes og advokatfullmektig Randi Mari Flaaen, advokatfirmaet BA-HR.

Brukerveiledning for meglerstandardene. Av advokat Per Sverre Raknes og advokatfullmektig Randi Mari Flaaen, advokatfirmaet BA-HR. Brukerveiledning for meglerstandardene. Av advokat Per Sverre Raknes og advokatfullmektig Randi Mari Flaaen, advokatfirmaet BA-HR. Norges Eiendomsmeglerforbund har en rekke standarder for næringskontrakter

Detaljer

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte

þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte þ Utfordringer þ Håndtering þ Regler þ Løsninger Innleie en veileder for tillitsvalgte Versjon: April 2013 Om heftet Innhold Fra 1. januar 2013 blir innleide fra vikarbyrå eller Som tillitsvalgt på arbeidsplassen

Detaljer

LEIEKONTRAKT. for. Lagerlokale. Tingulstad Gård. LEIEKONTRAKT For utleie av Varmtlager

LEIEKONTRAKT. for. Lagerlokale. Tingulstad Gård. LEIEKONTRAKT For utleie av Varmtlager LEIEKONTRAKT for Lagerlokale Tingulstad Gård LEIEKONTRAKT For utleie av Varmtlager Mellom nedennevnte Trond Håkon Tingulstad - heretter kalt utleier og Navn: - heretter kalt leier Fødselsnr.: / Adresse:

Detaljer

Kontrolltiltak og e-postinnsyn overfor ansatte. Advokat Georg A. Engebretsen og advokat Julie Sagmo

Kontrolltiltak og e-postinnsyn overfor ansatte. Advokat Georg A. Engebretsen og advokat Julie Sagmo Kontrolltiltak og e-postinnsyn overfor ansatte Advokat Georg A. Engebretsen og advokat Julie Sagmo 26. november 2015 2 Filmet ansatte med skjult kamera De nye eierne av Norsk Kylling har funnet flere kamera

Detaljer

AVTALE OM LEIE AV LOKALE

AVTALE OM LEIE AV LOKALE AVTALE OM LEIE AV LOKALE 1. PARTENE UTLEIER: A/S Thomas Fredrik Olsen Organisasjonsnummer: 930350338 Adresse: Fred. Olsens gt. 2, 0152 OSLO Utleiers representant: Axel Heyl Adresse: [ ] Telefon/e-post:

Detaljer

VEDTEKTER FOR BRENNINGHAUGEN GARASJELAG

VEDTEKTER FOR BRENNINGHAUGEN GARASJELAG VEDTEKTER FOR BRENNINGHAUGEN GARASJELAG Fastsatt på generalforsamling 18. april 2013. GENERELLE BESTEMMELSER 1 Formål Garasjelagets formål er å ivareta felles interesser, herunder en forsvarlig forvaltning,

Detaljer

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning

Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref 201002004-/ISF Dato 1 7 2010 Lagring av advarsler i personalmapper - Datatilsynets veiledning Arbeidsdepartementet mottok nylig

Detaljer

V1998-37 09.06.98 Konkurranseloven 3-9 - Dispensasjon fra 3-4, jfr. 3-1 første ledd, for standard leasingkontrakter

V1998-37 09.06.98 Konkurranseloven 3-9 - Dispensasjon fra 3-4, jfr. 3-1 første ledd, for standard leasingkontrakter V1998-37 09.06.98 Konkurranseloven 3-9 - Dispensasjon fra 3-4, jfr. 3-1 første ledd, for standard leasingkontrakter Sammendrag: Finansieringsselskapenes Forening gis dispensasjon fra forbudet mot prissamarbeid

Detaljer

Forslag til endring i 10 forskriften - OLF-høring

Forslag til endring i 10 forskriften - OLF-høring Finansdepa rtementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Deres ref: 10/4602 SL BBE/KR Vår ref:arkiv:dato: GA/OLF-hør- 10-forsk 5204.04.11 Forslag til endring i 10 forskriften - OLF-høring Oljeindustriens Landsforening,

Detaljer

TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning

TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning Et ungt og moderne fagforbund med nærhet til våre medlemmer... Forbundet for Ledelse og Teknikk sammen er JEG sterkere! TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning 1 OVERSIKT OVER REGELVERKET

Detaljer

VARSEL OM VEDTAK NORLI/LIBRIS KOMMENTARER OG FORSLAG TIL AVHJELPENDE TILTAK

VARSEL OM VEDTAK NORLI/LIBRIS KOMMENTARER OG FORSLAG TIL AVHJELPENDE TILTAK Konkurransetilsynet Postboks 439 Sentrum 5805 Bergen Att.: Jostein Skår/Christian Lund OFFENTLIG VERSJON Vår ref: Deres ref: Oslo, 13. februar 2011 Saksansvarlig advokat: Trond Sanfelt VARSEL OM VEDTAK

Detaljer

TRONDHEIM KOMMUNE. Leietakeren har pr. dags dato i tillegg følgende husstandsmedlemmer:

TRONDHEIM KOMMUNE. Leietakeren har pr. dags dato i tillegg følgende husstandsmedlemmer: TRONDHEIM KOMMUNE HUSLEIEKONTRAKT TIDSUBESTEMT Det er herved inngått kontrakt mellom: Utleier Navn: Trondheim Eiendom Besøksadresse: Erling Skakkes gate 14 Postadresse: Trondheim kommune, 7004 Trondheim

Detaljer

[02.04.12] ARBEIDSREGLEMENT PERSONAL. Storfjord kommune

[02.04.12] ARBEIDSREGLEMENT PERSONAL. Storfjord kommune [02.04.12] PERSONAL Arbeidsreglement for ENDRINGSKONTROLL Rev./dato Avsnitt Beskrivelse av endring Referanse 1. DEFINISJON Med kommune menes i dette reglement kommune, fylkeskommune, interkommunalt foretak.

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011. Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011. Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011 Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning (skatteloven 5-2 første ledd tredje punktum) Saken gjelder overføring av fast

Detaljer

Nedbemanning. Styrkeløftet 30.11.15. Knut Skaslien

Nedbemanning. Styrkeløftet 30.11.15. Knut Skaslien Nedbemanning Styrkeløftet 30.11.15 Knut Skaslien Landsstyrets 10 bud: NJs prinsipper ved nedbemanning 1. Nei til nedbemanning Vær kritisk til bedrifts-/konsernledelsens analyse av virkeligheten og framtidsutsiktene.

Detaljer

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Innlegget er skrevet av Jan Eikeland, juridisk rådgiver i Overlegeforeningen Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Om grensene for styringsretten: Hvor fritt står ledelsen når de ønsker å gjøre

Detaljer

s.1 av 6 Trafikkskolens navn og org. nr.

s.1 av 6 Trafikkskolens navn og org. nr. s.1 av 6 Eksempel: Arbeidsreglement Trafikkskolens navn og org. nr. 1. Tilsetting Trafikklærer tilsettes og sies opp av trafikkskolens styre eller etter fullmakt av faglig/daglig leder. Ved tilsetting

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten

Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten 1. Innledning Denne kontrakten regulerer de alminnelige kontraktsrettslige forhold

Detaljer

2 Rettslig rådighet En boligseksjon består av en sameieandel i eiendommen med enerett til bruk av en tilhørende leilighet med garasjeplass og bod.

2 Rettslig rådighet En boligseksjon består av en sameieandel i eiendommen med enerett til bruk av en tilhørende leilighet med garasjeplass og bod. VEDTEKTER FOR SAMEIET VESTSIDEN 1 Vedtatt av sameiermøtet 13.april 2010 samt endret i ekstraordinært sameiemøte 18. november 2010. Siste endring i sameiemøte 6. april 2011 (Husordensreglene) 1 Om sameiet

Detaljer

LEIEKONTRAKT FOR BOLIG

LEIEKONTRAKT FOR BOLIG LEIEKONTRAKT FOR BOLIG Vi anbefaler både utleier og leietaker å lese hele kontrakten nøye, og å ha en grundig felles gjennomgang av leiligheten ved inn- og utflytting. Tekst i kursiv er kun til informasjon.

Detaljer

Stillingsvernsaker: - oppsigelse - avskjed - fortrinnsrett - midlertidig ansettelse - innleie - suspensjon

Stillingsvernsaker: - oppsigelse - avskjed - fortrinnsrett - midlertidig ansettelse - innleie - suspensjon Juridisk avdeling 23.01.12 Stillingsvernsaker: - oppsigelse - avskjed - fortrinnsrett - midlertidig ansettelse - innleie - suspensjon Opplysningsskjema for stillingsvernssaker etter arbeidsmiljøloven av

Detaljer

ARBEIDSREGLEMENT FOR HERØY KOMMUNE

ARBEIDSREGLEMENT FOR HERØY KOMMUNE ARBEIDSREGLEMENT FOR HERØY KOMMUNE Vedtatt av administrasjonsutvalget, sak 0013/03, 05.06.04 Arbeidsreglement vedtatt i adm.utv. 05.06.2003 sak 0013/03 ARBEIDSREGLEMENT FOR HERØY KOMMUNE Vår ref. Arkivkode

Detaljer

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10.

2-2 første ledd ny bokstav c skal lyde: c) sørge for at innleid arbeidstakers arbeidstid er i samsvar med bestemmelsene i kapittel 10. Nærmere om lovendringene i vikarbyrådirektivet Ikrafttredelsen for endringene er ikke fastsatt p.t., men basert på Innst. 326 L (2011 2012), vil arbeidsmiljøloven få en rekke endringer i innleiereglene.

Detaljer

LEIEKONTRAKT FOR BOLIG. Adresse: Rådhusveien 18, 9620 Kvalsund. Telefon: 784 15 555.

LEIEKONTRAKT FOR BOLIG. Adresse: Rådhusveien 18, 9620 Kvalsund. Telefon: 784 15 555. LEIEKONTRAKT FOR BOLIG 1. PARTENE Utleier: Kvalsund kommune, Driftsavdelingen Adresse: Rådhusveien 18, 9620 Kvalsund. Telefon: 784 15 555. Leietaker: Adresse: Telefon: Type bolig: Leieobjektets adresse:

Detaljer

LEIEKONTRAKT. Bergen kommune v/ Bergen Kommunale Bygg

LEIEKONTRAKT. Bergen kommune v/ Bergen Kommunale Bygg Saksnr: 200705737-4 Saksbehandler: LKHO Delarkiv: BBE-1638 LEIEKONTRAKT Mellom Bergen kommune v/ Bergen Kommunale Bygg og "Tilbyder AS" Ad torgboder på Nesttun torg Bakgrunn for leieavtalen: Denne leiekontrakten

Detaljer

Lydopptak og personopplysningsloven

Lydopptak og personopplysningsloven Lydopptak og personopplysningsloven Innhold: 1 Innledning... 1 2 Bestemmelser om lydopptak... 1 2.1 Personopplysningsloven regulerer lydopptak... 1 2.2 Hemmelige opptak og opptak til private formål...

Detaljer

INNHERRED SAMKOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE ARBEIDSREGLEMENT ARBEIDSREGLEMENT FOR LEVANGER KOMMUNE, VERDAL KOMMUNE OG INNHERRED SAMKOMMUNE

INNHERRED SAMKOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE ARBEIDSREGLEMENT ARBEIDSREGLEMENT FOR LEVANGER KOMMUNE, VERDAL KOMMUNE OG INNHERRED SAMKOMMUNE INNHERRED SAMKOMMUNE LEVANGER KOMMUNE VERDAL KOMMUNE ARBEIDSREGLEMENT ARBEIDSREGLEMENT FOR LEVANGER KOMMUNE, VERDAL KOMMUNE OG INNHERRED SAMKOMMUNE 1 Definisjoner Med kommune menes i dette reglement Levanger

Detaljer

Kort om omstilling og nedbemanning

Kort om omstilling og nedbemanning Kort om omstilling og nedbemanning TM dagen 19. januar 2009 Morten Bjerkhaug, advokatfullmektig HSH Ikke la dette bli deg Hvert år havner opp mot 1500 nye avskjeds- og oppsigelsessaker i rettssystemet.

Detaljer

Vedtekter for Øvre Tåsen Boligsameie

Vedtekter for Øvre Tåsen Boligsameie ØVRE TÅSEN BOLIGSAMEIE Vedtekter for Øvre Tåsen Boligsameie Vedtatt på sameiermøte 28.april 1999 i medhold av Lov om eierseksjoner (Eierseksjonsloven) av 23.mai 1997 nr. 31, i kraft 1.januar 1998. Denne

Detaljer

GENERELLE UTLEIEVILKÅR FOR SOUNDERGY

GENERELLE UTLEIEVILKÅR FOR SOUNDERGY GENERELLE UTLEIEVILKÅR FOR SOUNDERGY Revisjon 2.A av 09.01.2014 Dette dokumentet gir de generelle utleievillkårene for Soundergy. Utleievillkårene er gitt av 47 punkter, fordelt over ni kategorier. Dokumentets

Detaljer

LEIEKONTRAKT FOR LOKALER. Mellom. Leietaker:

LEIEKONTRAKT FOR LOKALER. Mellom. Leietaker: LEIEKONTRAKT FOR LOKALER Mellom Leietaker: Rita Strand Høvik, 7740 Steinsdalen heretterkalt leier og Utleier: OSEN KOMMUNE Organisasjonsnummer/Fødselsnummer: 944350675 7740 STEINSDALEN -heretter kalt utleier

Detaljer

Rettferdighet. Fordelingsrettferdighet. Samhandlingsrettferdighet. Prosedyrerettferdighet. Gjenopprettingsrettferdighet

Rettferdighet. Fordelingsrettferdighet. Samhandlingsrettferdighet. Prosedyrerettferdighet. Gjenopprettingsrettferdighet Rettferdighet Fordelingsrettferdighet Samhandlingsrettferdighet Prosedyrerettferdighet Gjenopprettingsrettferdighet Fase II: Personlige motsetninger, blokkeringer, sabotasje (4-6) Fase I: Sakskonflikt

Detaljer

Konflikthåndtering Saksbehandling. HTV/PTV samling 22. 23. april 2015

Konflikthåndtering Saksbehandling. HTV/PTV samling 22. 23. april 2015 Konflikthåndtering Saksbehandling HTV/PTV samling 22. 23. april 2015 Tema: Saksbehandling og formaliteter ved person konflikter. Drøfting og erfaringsutveksling spesielt knyttet til konfliktsaker. Utfordringer

Detaljer

Eksempel på datadisiplininstruks

Eksempel på datadisiplininstruks Eksempel på datadisiplininstruks Denne datadisiplininstruksen gjelder bruk av [bedriftens navn]s datautstyr, nettverk og datasystemer, inkludert fjernpålogging og mobiltelefoner. 1. Hovedprinsipp Den ansatte

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE OG Avtaleperiode: ---------- 31.12.2016 Innhold 1 FORMÅL... 3 2 AVTALENS PARTER... 3 3 DEFINISJONER... 4 4 FULLMAKT... 4 5 INFORMASJON... 4 6 GJENSIDIGE RETTIGHETER

Detaljer

STATENSSIVILRETTSFORVAL-6\IINGFYLKEMANNLN 'u.o. I BUSKERUD. Deres dato Deres referanse Vår referanse Vår dato 2011/4821 VDA 12.12.

STATENSSIVILRETTSFORVAL-6\IINGFYLKEMANNLN 'u.o. I BUSKERUD. Deres dato Deres referanse Vår referanse Vår dato 2011/4821 VDA 12.12. Fylkesmennene STATENSSIVILRETTSFORVAL-6\IINGFYLKEMANNLN 'u.o. I BUSKERUD I I DES2017. l2/42?.,5'_ ARK 75(e Deres dato Deres referanse Vår referanse Vår dato 2011/4821 VDA 12.12.12 Advokatskifte i fritt

Detaljer

Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms fylkeskommune

Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms fylkeskommune Dok.id.: 1.2.2.2.7.0 Retningslinjer for håndtering av konflikter mellom arbeidstakere i Troms Fylkeskommune Utgave: 1.01 Skrevet av: Tom-Vidar Salangli Gjelder fra: 19.12.2008/rev 17.11.2010 Godkjent av:

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår Lønns- og arbeidsvilkår NLT Høstsamling 2007 Ved advokat Jørgen Wille Mathiassen og Einar Brændsøi Program Tema 4 Lønns- og arbeidsvilkår 12:30 14:20 Innleding Permiteringsregler Lokale lønnsforhandlinger

Detaljer

Varslingsrutiner ved HiST

Varslingsrutiner ved HiST Varslingsrutiner ved HiST Innledning Denne rutinebeskrivelsen tar utgangspunkt i Fornyings- og administrasjonsdepartementets retningslinjer for utarbeidelse av lokale varlingsrutiner i statlige virksomheter.

Detaljer

LEIEKONTRAKT/BRUKSAVTALE

LEIEKONTRAKT/BRUKSAVTALE 23.06.2015 Side 1 av 5 LEIEKONTRAKT/BRUKSAVTALE Mellom Bergen kommune v/ Etat for bygg og eiendom (heretter benevnt utleier) og Bærekraftige Liv på Landås (heretter benevnt leietaker) for eiendommen: Kanonhaugen

Detaljer

Navn og adresse Statskog SF Postboks 63 Sentrum 7801 Namsos. Kommunenummer Kommunenavn Gårdsnummer Bruksnummer Festenummer

Navn og adresse Statskog SF Postboks 63 Sentrum 7801 Namsos. Kommunenummer Kommunenavn Gårdsnummer Bruksnummer Festenummer LEIEAVTALE LANGTIDSUTLEIE HYTTE 1. AVTALENS PARTER Utleier Organisasjonsnummer 966 056 258 Leietaker Organisasjons-/fødselsnummer Navn og adresse Statskog SF Postboks 63 Sentrum 7801 Namsos Navn og adresse

Detaljer

Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet.

Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet. Det Kongelige Arbeidsdepartement Vår dato 20.05.2010 Postboks 8019 Dep Deres dato 10.05.2010 0030 OSLO Vår referanse DM281113 Deres referanse Stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet.

Detaljer

Reglementet gjelder alle kommunale arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold, jfr. Hovedtariffavtalens, kap. 1, 1.

Reglementet gjelder alle kommunale arbeidstakere i et fast forpliktende arbeidsforhold, jfr. Hovedtariffavtalens, kap. 1, 1. Arbeidsreglement Den formelle bakgrunn for utarbeidelsen av arbeidsreglementet ligger i arbeidsmiljøloven. Det heter i 70 at partene i den enkelte virksomhet skal fastsette reglement ved skriftlig avtale.

Detaljer

Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1

Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1 Eksamen JU 404: Kontraktsrett inkludert offentlige avtaler. Spørsmål 1 Den rettslige problemstillingen i denne oppgaven går ut på om Peder Ås har akseptert tilbudet som Marte Kirkerud gir i henhold til

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser AVVISNING AV KLAGE PÅ OFFENTLIG ANSKAFFELSE Det vises til Deres klage på offentlig anskaffelse av 4. februar 2008. Klagenemndas sekretariat har besluttet å avvise

Detaljer

VEDTEKTER for Ullernparken Boligsameie 1 NAVN, FORRETNINGSKONTOR OG FORMÅL

VEDTEKTER for Ullernparken Boligsameie 1 NAVN, FORRETNINGSKONTOR OG FORMÅL VEDTEKTER for Ullernparken Boligsameie Vedtatt på ordinært sameierøte 14.04.86 Endret i sameiermøte 30.06.1993 Revidert i sameiermøte den 11. mars 1999 Endret ved presisering av 3 i sameiermøte 20. april

Detaljer

KJØPEKONTRAKT. mellom. Frogn kommune Organisasjonsnr. 963 999 089 (heretter kalt selger)

KJØPEKONTRAKT. mellom. Frogn kommune Organisasjonsnr. 963 999 089 (heretter kalt selger) KJØPEKONTRAKT mellom Frogn kommune Organisasjonsnr. 963 999 089 (heretter kalt selger) og Drøbak Montesorri Stiftelse Organisasjonsnr. 985 039 860 (heretter kalt kjøper) Sign:. Sign.. 1. SALGSOBJEKTET

Detaljer

ARBEIDSREGLEMENT FOR ANSATTE I LEBESBY KOMMUNE. Lebesby kommune

ARBEIDSREGLEMENT FOR ANSATTE I LEBESBY KOMMUNE. Lebesby kommune ARBEIDSREGLEMENT FOR ANSATTE I LEBESBY KOMMUNE Lebesby kommune Vedtatt i Administrasjonsutvalget den 29.05.07 sak 05/712 Ansvarlig for dokument: Kontorleder 1 ARBEIDSREGLEMENT FOR ANSATTE I LEBESBY KOMMUNE

Detaljer

INNLEIE ELLER ENTREPRISE?

INNLEIE ELLER ENTREPRISE? INNLEIE ELLER ENTREPRISE? En veileder for tillitsvalgte Reglene om at vikarbyråansatte skal likebehandles med fast ansatte trer i kraft 1. januar 2013. Det gjør også regjeringens tiltakspakke for å sikre

Detaljer

LEIEKONTRAKT for lagerlokale

LEIEKONTRAKT for lagerlokale LEIEKONTRAKT for lagerlokale LEIEKONTRAKT For utleie av varmtlager Mellom nedenfornevnte Nils- Christian og Liv Halvorsrud heretter kalt utleier og Navn:, heretter kalt leietaker. Adresse: Telefon: e-

Detaljer

Praktisk husleierett for næringseiendom

Praktisk husleierett for næringseiendom Praktisk husleierett for næringseiendom Utleie av nybygg/rehabiliterte lokaler Advokat Ottar F. Egset ottar.f.egset@foyen.no Problemstilling 2 Utleiers og leietakers rettigheter og forpliktelser i bygge/rehabiliteringsfasen

Detaljer

Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken

Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken Vedtatt i Arbeidsmiljøutvalet 07.12.2010 Bakgrunn Fra 1. januar 2007 ble det innført nye regler for varsling av kritikkverdige forhold, jf

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

Bergenhus, gnr. 168 bnr. 496, Kirkegaten 23-33. Kommunal forkjøpsrett ved salg av leiegårder

Bergenhus, gnr. 168 bnr. 496, Kirkegaten 23-33. Kommunal forkjøpsrett ved salg av leiegårder Byrådssak 174/15 2 Bergenhus, gnr. 168 bnr. 496, Kirkegaten 23-33. Kommunal forkjøpsrett ved salg av leiegårder MBOL ESARK-8140-201508081-38 Hva saken gjelder: BOB Eiendomsutvikling AS, eier av Kirkegaten

Detaljer

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Kort og godt: En klubb er som arbeidsgiver underlagt de samme forpliktelser etter arbeidsmiljøloven som alle andre arbeidsgivere. Arbeidsmiljøloven gjelder for

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: A10 &01 Arkivsaksnr.: 12/212

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: A10 &01 Arkivsaksnr.: 12/212 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: A10 &01 Arkivsaksnr.: 12/212 FORSLAG TIL NY HUSLEIEAVTALE MELLOM SIGDAL KOMMUNE OG DE PRIVATE BARNEHAGENE Rådmannens forslag til vedtak: Forslag

Detaljer

GPS-overvåkning og personvern hvordan skal arbeidsgiver forholde seg?

GPS-overvåkning og personvern hvordan skal arbeidsgiver forholde seg? GPS-overvåkning og personvern hvordan skal arbeidsgiver forholde seg? 25. Mars 2015, Maskinentreprenørenes Forbund Seniorrådgiver Hågen Thomas Ljøgodt Sentrale rettskilder: Lov om behandling av personopplysninger

Detaljer

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren Justis- og beredskapsdepartementet v/ Plan- og administrasjonsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201300318- Ingrid Olsen/Gunvor Løge 26.09.2013 Høring - felles

Detaljer

Stillingsvernsaker: - oppsigelse - avskjed - fortrinnsrett - midlertidig ansettelse - innleie - suspensjon - ordensstraff

Stillingsvernsaker: - oppsigelse - avskjed - fortrinnsrett - midlertidig ansettelse - innleie - suspensjon - ordensstraff Juridisk avdeling 23.01.12 Stillingsvernsaker: - oppsigelse - avskjed - fortrinnsrett - midlertidig ansettelse - innleie - suspensjon - ordensstraff Opplysningsskjema for stillingsvernssaker etter tjenestemannsloven

Detaljer

VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE

VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE VIRKSOMHETSOVERDRAGELSE Foredrag MEF arbeidsgiverkonferanse 25. mars 2015 Advokat Merete Furesund Advokatfullmektig Lise Berntsen Kvale Advokatfirma DA Hvem er vi? Fullservice forretningsjuridisk firma

Detaljer

Lover som regulerer arbeidslivet

Lover som regulerer arbeidslivet Lover som regulerer arbeidslivet Modul I Radisson Blu Gardermoen 1. 2. september 2014 Advokatfullmektig/spesialrådgiver Avdeling for Jus og Arbeidsliv Foto: Colourbox L Lover som regulerer arbeidslivet

Detaljer

KONTRAKT VED LEIE AV BOLIG

KONTRAKT VED LEIE AV BOLIG KONTRAKT VED LEIE AV BOLIG Revidert oktober 2013 1. Partene Uleier Navn: Telefon: E-post: Leietaker Navn: Telefon: E-post: Fødselsnr (11 siffer): 2. Eiendommen 2.1 Avtalen gjelder følgende eiendom: Gnr:

Detaljer

DEN VANSKELIGE SAMTALEN. Bergen Næringsråd 17. februar 2016 Advokatfirmaet Thommessen AS

DEN VANSKELIGE SAMTALEN. Bergen Næringsråd 17. februar 2016 Advokatfirmaet Thommessen AS DEN VANSKELIGE SAMTALEN Bergen Næringsråd 17. februar 2016 Advokatfirmaet Thommessen AS 1 TEMA Innledende om drøftelsesmøte Rettslig utgangspunkt Formål Gjennomføring av drøftelsesmøte Når skal drøftelsesmøte

Detaljer

ARBEIDSAVTALE nr 53/10 Denne arbeidsavtalen (heretter Avtalen) er inngått den 21.12.2010 [mellom ] OÜ VIKTORIA KINNISVARA, reg. nr (org.nr.

ARBEIDSAVTALE nr 53/10 Denne arbeidsavtalen (heretter Avtalen) er inngått den 21.12.2010 [mellom ] OÜ VIKTORIA KINNISVARA, reg. nr (org.nr. ARBEIDSAVTALE nr 53/10 Denne arbeidsavtalen (heretter Avtalen) er inngått den 21.12.2010 [mellom ] OÜ VIKTORIA KINNISVARA, reg. nr (org.nr.) 11524410, forretningsadresse Papuniidu 5, Pärnu, (heretter Arbeidsgiver

Detaljer

Forbrukerrådets husleiekontrakt

Forbrukerrådets husleiekontrakt Om husleiekontrakten Dette er Forbrukerrådets standardkontrakt for leie av bolig. På Forbrukerrådets hjemmeside finner dere informasjon om regler i husleieforhold, skjema ved overtakelse av bolig, og inventarliste

Detaljer

Forbrukerrådets husleiekontrakt

Forbrukerrådets husleiekontrakt Partene 1. Partene i avtalen Dersom leier eller utleier er under 18 år, må en person over 18 år (fullmektigen) stå ansvarlig for avtalen. Fullmektigen skal i så fall undertegne avtalen. Utleier Navn: Adresse:

Detaljer

OPPDRAGSBEKREFTELSE ALMINNELIGE OPPDRAGSSVILKÅR

OPPDRAGSBEKREFTELSE ALMINNELIGE OPPDRAGSSVILKÅR OPPDRAGSBEKREFTELSE ALMINNELIGE OPPDRAGSSVILKÅR 1. Oppdraget Vi bekrefter herved at vi har påtatt oss et oppdrag for Dem. Oppdraget går ut på bistand i forbindelse med... I forbindelse med oppdraget kan

Detaljer

Kommunereformen og juridiske aspekter. v/ advokat Erna M. Larsen og Siri Tofte

Kommunereformen og juridiske aspekter. v/ advokat Erna M. Larsen og Siri Tofte Kommunereformen og juridiske aspekter v/ advokat Erna M. Larsen og Siri Tofte Oversikt over tema Kort hva kommunesammenslåing betyr Må det foretas «ny-valg» - og tidspunkt for kommunesammenslåing Nærmere

Detaljer

Nå er det billig i Hellas

Nå er det billig i Hellas Nå er det billig i Hellas Eiendomsprisen har falt mye i Hellas de siste årene på grunn av finanskrisen. Det er også mye til salgs. Prisene kan fortsatt falle og det er usikkert hvordan økonomien blir i

Detaljer

Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 19. desember 2007 til forskrift om justering av inngående merverdiavgift for kapitalvarer

Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 19. desember 2007 til forskrift om justering av inngående merverdiavgift for kapitalvarer Finansdepartementets fortolkningsuttalelse av 19. desember 2007 til forskrift om justering av inngående merverdiavgift for kapitalvarer Finansdepartementet har i forbindelse med ikrafttredelsen 1. januar

Detaljer

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no

Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011. www.kommunalbanken.no Etiske retningslinjer pr. 12.10.2011 www.kommunalbanken.no Innhold Etiske retningslinjer Revidert 24.6.05 Revidert 17.10.05 Revidert 12.10.11 Etikk 3 Interessekonflikter og habilitet 3 Gaver og andre fordeler

Detaljer

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-

Detaljer

Har du kjøpt katta i sekken? Erik Thyness og Anders Ryssdal

Har du kjøpt katta i sekken? Erik Thyness og Anders Ryssdal Har du kjøpt katta i sekken? Erik Thyness og Anders Ryssdal Frokostseminar, 17. februar 2016 Hva er temaet? Kjøp av "virksomhet" Aksjer eller andre selskapsandeler "Innmat" Børsnoterte selskaper (public-to-private)

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

FOR MYE UTBETALT LØNN TV konferanse 6.desember 2012 v/ Åse Marie Bjørnestad DM 321423

FOR MYE UTBETALT LØNN TV konferanse 6.desember 2012 v/ Åse Marie Bjørnestad DM 321423 FOR MYE UTBETALT LØNN TV konferanse 6.desember 2012 v/ Åse Marie Bjørnestad DM 321423 De aller fleste arbeidstakere opplever å måtte skrive under på en standard arbeidsavtale/kontrakt hvor det står at

Detaljer

Arbeidsmiljøloven i endring Lønnsbestemmelser. Praktisk regnskap, NBBL, 10. november 2015, Advokat Astrid Flesland, SAMFO

Arbeidsmiljøloven i endring Lønnsbestemmelser. Praktisk regnskap, NBBL, 10. november 2015, Advokat Astrid Flesland, SAMFO Arbeidsmiljøloven i endring Lønnsbestemmelser Praktisk regnskap, NBBL, 10. november 2015, Advokat Astrid Flesland, SAMFO SAMFO er arbeidsgivernes organisasjon organiserer samvirkeforetak innen Coop Boligsamvirket

Detaljer