SLUTT PÅ GRAVING OVER VEIENE?

Transkript

1 REHAB Nr SLUTT PÅ GRAVING OVER VEIENE? TØRKETIDEN FORBI I FROGNERPARKEN PÅ JAKT ETTER DE BESTE LØSNINGENE REKRUTTERER I BARNEHAGENE JOBBER FRAM VA-FAGET SSTT FEIRER 25 I KØBENHAVN

2 Av Tor-Erik Olimb Styreleder Olimb Group og daglig leder Olimb Anlegg Leder Best på vanskelige prosjekter Olimb har alltid vært på jakt etter nye produkter og nye metoder for å redusere behovet for graving eller riving. Jeg konstaterer at vi har dyktige medarbeidere som lever opp til de krav som stilles. Vi innrømmer gjerne at vi ønsker å være «flinkest i klassen». På den annen side kan vi for eksempel ikke ta ansvar for dårlige grunnundersøkelser eller ledningers tilstand, men vi gjør alltid vårt ytterste for å foreslå de beste og mest langsiktige løsningene. Olimb er i dag en foretrukket leverandør på vanskelige prosjekter, og eksempler på dette finnes også i dette nummeret av Rehab Nytt. Denne statusen har en sammenheng med at vi har kommet med stadig oppdaterte løsninger de siste 40 årene. Vi har vært åpne på kostnadsparametere som vi mener er viktige for våre kunder, det være seg nivå på bestiller- og/eller utførerkompetanse, produkters levetid og uhensiktsmessige utvalgskriterier for anbud, for å nevne noe. Etter hvert som jeg beveger meg inn blant seniorene i bransjen vil jeg derfor benytte anledningen til å minne oss alle om noe som kan bli svært viktig spesielt for offentlige prosjekter: Dersom den profesjonalisering som foregår på overordnet prosjektledelse medfører at lokal og praktisk kjennskap til forutsetningene flyttes vekk fra ledningseier, mener jeg dette kan føre til dårligere økonomi for selve prosjektet og for samfunnet totalt sett. Jeg sier ikke at det nødvendigvis er slik, men det er viktig at ledningseiere vurderer kost/nytte ved å fjerne egen kjennskap til grunnforhold og rør ved anbudsutforming og prosjektgjennomføring. Vi i Olimb er ikke tilhengere av at det fester seg en kultur der endringsmeldinger blir allment akseptert som styrende for økonomien i offentlige NoDig prosjekter. Det finnes flere eksempler i dette bladet på hvor viktig det er at ledningseieren faktisk eier og kjenner sine grunnforhold, traseér og ledninger. Når det er sagt, kjenner vi godt til utfordringene som våre VA-kunder i norske kommuner sliter med; Vi vet at det er rekrutteringsproblemer og at praktisk kunnskap forsvinner. Vi vet at det mangler ingeniører i 4 av 10 ingeniørstillinger i kommunene. Likevel vil vi minne om at totalkostnaden for offentlige VA prosjekter er mest forutsigbar og endringsordrene færre når etterspørselen er basert på god kunnskap om egen eiendom. Der de kjenner sine rør, dimensjoner, traseer, topografi, geologi og historikk blir samarbeidet med entreprenørens anleggsledere ofte optimal. På slike prosjekter bør entreprenøren i stor grad kunne levere forutsigbart. Vi ønsker at slike praktiske forhold også blir ivaretatt i de pågående debatter og i de ulike NoDig arenaer. REHAB nytt Utgis av Olimb Group i samarbeid med Rørfornying Norge. Nr årgang Redaksjon: Ansvarlig redaktør: Carl Christian Sibbern Telefon: Redaktør: Odd Borgestrand Telefon: Daglig leder Olimb offshore: Peer-Christian Nordby Telefon: Markedssjef: Val Sibbern Telefon: Driftssjef: Øystein Olimb Telefon: Grafisk produksjon: 07 Moss Trykk: 07 Media - 07.no Opplag: To utgaver pr. år Les på nett: 2

3 Olimb framfører nye ledninger under riksveien gjennom Råde sentrum uten å påvirke trafikkavviklingen. Under lupen Graving siste alternativ over vei? Nytt regelverk om ledninger i offentlig veg er nå på plass, og Vegmyndigheten kan kreve at kryssing av en veg med ledninger, rør eller kabler, skal utføres med boring eller pressing av rør. Det betyr at boring eller pressing skal være førstevalget etter det nye regelverket. Prosjektleder i Olimb Anlegg AS, Arne Valle, mener det nye regelverket er viktig for å ivareta og forbedre denne delen av norsk infrastruktur. Han merker seg med stor interesse at dersom ledningseier mener at boring/ pressing ikke er gjennomførbart av tekniske årsaker, skal han skriftlig begrunne og dokumentere dette. -Utfordringen er nå å gjøre de gravefrie metodene kjent hos ledningseiere som altså skriftlig skal begrunne hvorfor boring eller pressing eventuelt ikke er gjennomførbart, sier Arne Valle. Lang dags ferd Samferdselsdepartementet er kommet i mål med å utarbeide bestemmelser til vegloven 32 om ledninger i offentlig veg. Det nye regelverket ble fastsatt 8.oktober 2013 og består av Forskrift om saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig veg og en veileder om ledninger i riksvei. Forskriften gjelder all offentlig veg; både riksveger, fylkesveger og kommunale veger, mens veilederen gjelder kun riksveger. Samtidig har departementet bedt Kommunenes Sentralforbund ta ansvar for å utgi en egen veileder for kommunal og fylkeskommunal veg. rehab

4 Det første høringsbrevet om saken ble sendt ut allerede i 2007, og dermed har det tatt seks år å få de nye bestemmelsene på plass. Likevel er det en lang vei å gå i kompetanseheving for de som skal anvende loven, mener Arne Valle. Forskriften skal sikre et ensartet og landsdekkende regelverk og øke graden av forutberegnelighet. Det overordnede formålet med vegen er å sikre framkommelighet på en trygg måte. For å ivareta andre samfunnsinteresser kan veggrunnen nyttes som framføringstrasé for annen infrastruktur. Ved framføring av annen infrastruktur i veggrunnen skal det tas hensyn til vegens tilstand og kvalitet. Veilederen skal danne grunnlag for alle som planlegger, dimensjonerer, bygger og vedlikeholder ledningsanlegg over, under og langs eksisterende riksveg. Ensartet regelverk Arne Valle mener det er viktig med et ensartet og landsdekkende regelverk. For Olimb Anlegg handler dette om forutsigbarhet blant annet ved anbudsregning. -Når vi får et anbudsdokument der boring eller trykking er beskrevet som metode så bør vi nå kunne forholde oss til at dette også blir en realitet når jobben skal utføres. Vi har i en årrekke opplevd at selv om konsulentene har beskrevet eksempelvis boring så har det likevel endt opp med full oppgraving av traseer. De nye bestemmelsene bør gi en klar dreining mot mindre graving, mener Valle. -Graving med påfølgende etterarbeid er alltid til hinder for trafikkavvikling. Ofte blir det setningsskader og nye runder med anleggsvirksomhet. Opparbeidelse av omkjøringsveier og trafikkdirigering hører også med i samfunnsregnskapet, mener Arne Valle. -Det er selvsagt en forskjell mellom en stor riksvei og en kommunal vei med lite trafikk, men vi mener det er viktig at ledningseier nå stiller spørsmål ved om graving virkelig er nødvendig. Med den nye forskriften skal det altså skriftlig både begrunnes og dokumenteres at boring eller pressing ikke er gjennomførbart. Derfor er det viktig med kompetanseheving både blant rådgivende ingeniører og ledningseiere, sier Valle videre. Bukken og havresekken -Det problematiske her er at -Boring eller rørpressing er førstevalget ved framføring av rør i eller under vei, slår prosjektleder i Olimb Anlegg AS, Arne Valle, fast. ledningseier i de fleste tilfeller er enten Stat eller kommune, og opptrer dermed som veimyndighet for graving eller boring under vei. Det er samme myndighet som også eier prosjektet og som dekker kostnadene. Dersom prisen på boring synes kostbart, har ledningseier fram til i dag valgt graving. Det kommer ikke tydelig nok fram at en borejobb alltid inneholder et reelt totalbeløp. Reasfaltering eller setningsskader eksisterer ikke som skjulte tillegg hos en NoDig entreprenør, mener Valle. Samarbeid Han håper kommende prosjekter i langt mindre grad ender opp med graving når boring eller rørtrykking er anbefalt fra rådgivende konsulentselskap. -En graveentreprenør vil alltid bestrebe seg på å utføre så stor andel av prosjektet som mulig med egne folk og eget utstyr framfor å sette deler bort til en NoDig-entreprenør. Det er forståelig, men like fullt ikke i samsvar med regelverket, og her må vi som er entreprenører finne en samarbeidsform som munner ut i vinn-vinn situasjon både for oppdragsgiver og for samfunnet generelt, sier Arne Valle. Han kan vise til spennende og innovative oppdrag under Riksvei 22 på Fetsund, der Olimb Anlegg nå utfører en rekke boreoppdrag for Sarpsborg Park og Anlegg. Denne riksveien er sterkt trafikk belastet, men trafikken går tilnærmet helt som normalt i anleggsperioden, understreker Valle. Han mener det er uhyre viktig at medarbeidere som skal håndtere gravemeldinger også må kjenne til alternative løsninger, som etter den nye veilederen altså skal være førstevalget. -Vi opplever at veiforvalteren har liten eller ingen kunnskap om boring, og har heller ikke hatt noen tanker om å skaffe seg denne kompetansen. Da må vi sammen med andre aktører sørge for at informasjon blir lett tilgjengelig. Det kan alltid bores. Teknologien er på plass, men det er viljen og kompetansen som ofte er et hinder. Førstevalg falt i grus I en større by på Østlandet fremføres det i disse dager fjernvarmerør. Olimb Anlegg la inn tilbud på boring under innfartsveien til byen, som er en fire felts vei. Prosjektet var godt egnet for boring, men entreprenøren overbeviste veiforvalteren om at graving var både det mest fornuftige og det rimeligste. -«Det gikk jo ikke med noe annet», sa myndighetspersonen i kommunen da Olimb ba om en tilbakemelding på sitt tilbud. Intensjonen til veimyndighetene om at førstevalget er boring eller rørtrykking falt bokstavelig talt i grus. 4

5 Under lupen Vegvesenet åpen for utprøving AV nye «gravefrie» metoder Selv om det var Samferdselsministeren som la fram den nye forskriften om ledninger i offentlig veg i oktober i fjor, så er det sjefingeniør Kjersti Billehaug ved Statens vegvesen, Vegdirektoratet, som har ledet arbeidet med både forskrift og veileder. Ikke direkte gravefritt på Fylkesvei 165 gjennom Slemmestad i Akershus. (Illustrasjonsfoto) rehab

6 Til Rehab Nytt sier hun at Vegdirektoratet forventer at det finnes god kompetanse både hos ledningseier, entreprenører, og hos Statens vegvesen når det gjelder å ta i bruk boring og rørpressing og annen ny teknologi. Billehaug forventer også god dialog mellom partene, og at dette vil være tilstrekkelig for å finne de beste løsningene i forbindelse med framføring av infrastruktur tilknyttet vegsystemet i Norge. Sjefingeniør ved Statens Vegvesen, Vegdirektoratet, Kjersti Billehaug, har ledet arbeidet med ny forskrift og veileder for rør i vei. I veilederen til den nye forskriften heter det altså at Vegmyndigheten kan kreve at kryssing av en veg med ledninger eller kabler, skal utføres med boring eller pressing av rør. Dersom ledningseier mener at boring/pressing ikke er gjennomførbart av tekniske årsaker, skal han skriftlig begrunne og dokumentere dette. Spørsmålet til Billehaug blir dermed om boring eller pressing av rør skal være førstevalget for å minimalisere ulempene for trafikk og miljø? -Det vil være avhengig av forholdene på stedet, svarer Billehaug og fortsetter: Boring eller pressing av rør er mest aktuelt ved kryssing av riksveg og ulempene ved en trafikkomlegging og kostnadene i vid forstand må vurderes. Behovet for pressing eller boring av rør vil naturlig nok bli vurdert annerledes ved kryssing av E6 nord for Oslo enn for en lavtrafikkert riksveg med akseptable omkjøringsveger. Forholdene i grunnen under vegen vil også ha betydning for valg av «gravemetode». Billehaug foretrakk å få våre spørsmål skriftlig og dermed gjengir vi videre våre spørsmål og hennes svar: Rehab Nytt: En grave-entreprenør vil jo aller helst ha jobben selv og dermed foreta graving framfor å sette dette bort til en underentreprenør som er ekspert på boring eller pressing? Billehaug: Om det må bores eller kan graves må være avklart som et vilkår når det gis tillatelse til å krysse en veg. På samme måte som for andre jobber må den som kjøper skaffe seg best mulig informasjon om markedet. Veilederen gjelder foreløpig riksveier, og omtaler her ny kunnskap og teknologi. Det heter at den enkelte vegmyndighet selv må gjøre egen vurdering av kravene til overdekning og hvilke metoder som bør benyttes for å legge rør/ledninger i den aktuelle vegen. I vurderingen skal også andre samfunnsinteresser inngå. Kravene i denne veilederen er ikke til hinder for at ny kunnskap og teknologi tas i bruk der det er egnet og ivaretar de krav som stilles, heter det i et av punktene. Rehab Nytt: Gravefrie metoder (NoDig) er benyttet de siste 40 årene i Norge, men det er få entreprenører som har spesialisert seg på disse metodene. Når veilederen omtaler ny kunnskap og teknologi, hva tenker dere da spesielt på. Handler det her om boring, rørtrykking, mikrotunellering og styrt boring nettopp for å redusere behovet for og ulempene ved oppgraving der dette kan unngås? Billehaug: Veilederen er nok utformet slik den er for å kunne håndtere det som måtte komme av nye metoder, mer for å være åpen enn for å ivareta en enkelt metode. Statens Vegvesen vil være åpen for utprøving av nye «gravefrie» metoder, f.eks ved å gjennomføre prøveprosjekt i samarbeid mellom ledningseier, entreprenør og vegeier. Forsøk med ny graveteknikk Samferdselsdepartementet understreker i en pressemelding at etter dagens bestemmelser kan vegmyndigheten fastsette egne vilkår for overdekning i tilfeller der man bruker visse typer ny graveteknikk, blant annet såkalt «mikrogrøfter» («microtrenching»). Det finnes så langt ikke noe erfaringsmateriale om bruk av slik teknikk på riksvegnettet. Samferdselsdepartementet har derfor bedt Statens Vegvesen om å sette i gang forsøk med bruk av slik teknikk på riksvegnettet, inkludert gang- og sykkel veger. Forsøkene skal gjennomføres i nært samarbeid med «lednings bransjen» og rør- og kabeleiere som ønsker å bruke vegen som framføringstrasé for rør- og kabler. Rehab Nytt: Har dere konkrete prosjekter på gang for å gjennomføre slike forsøk i nært samarbeid med «ledningsbransjen» og rør og kabeleiere? Billehaug: Vi har ikke rukket å starte opp noe prøveprosjekt med microtrenching ennå, men vil forberede et slikt prosjekt i vinter. Nye roller i Olimb Group Peer-Christian Nordby har fra årsskiftet gått inn i full stilling som daglig leder i Olimb Offshore og slutter dermed som markedssjef i Olimb Group. Ny markedssjef blir Val Sibbern (bildet), som i dag arbeider som markedskommunikatør i Olimb Group. Nye navn i Nytt Rør Nytt Rør AS har ansatt Jon Olav Aspaas som ny prosjekt leder. Hans Edvard Lunde og Ronny Omlandseter er ansatt som operatører. Jon Johnsen er driftsleder og Gunnar Johnsen tar seg av salg og marked i selskapet. 6

7 Rørfornying Norge styrker båndene Aktuelt -Rørfornying Norge står fortsatt godt selv om tre av ni medlemsbedrifter ved årsskiftet har valgt å hoppe av samarbeidet. Avskallingen er på ingen måte dramatisk da nye alternativer allerede er til vurdering. Vi er nå kommet til et punkt der gjenværende bedrifter er blitt enig om en kraftig styrking av samarbeidet. Det sier salgssjef i Olimb Rørfornying, Svein Rune Myhre, til Rehab Nytt. Han er med sin lange erfaring i Olimb-konsernet satt på jobben som koordinator av det landsomfattende samarbeidsprosjektet som nettopp Olimb tok initiativ til i Olimb er fortsatt en tung aktør innen Rørfornying Norge, mens de øvrige partnerne rundt om i landet utgjør et viktig lokalt tilbud av kompetanse på rørfornying. Foreningen skal fortsatt være basert på gjensidige forpliktelser til blant annet å arbeide med de produkter og metoder som Olimb kan innestå og garantere for gjennom egne godkjenninger og sertifikater. Kvalitetsgaranti -Det var svært ulike grunner til at Vitek AS i Bergen, SIM Tankrenovasjon i Haugesund og Roger Rørinspeksjon i Harstad trakk seg ut av samarbeidet. Førstnevnte ønsket å utvide sitt geografiske område og sitt tjenesteområde til både privat og offentlig sektor. De to andre innså at de ikke maktet å sette rørfornying på kartet i den grad de selv ønsket. - Olimbs forskning og utvikling og solide driftserfaring både offshore og onshore skal være en garanti for god kvalitet videre i Rørfornying Norge, og de første skritt til et enda tettere samarbeid er tatt. Vi skal bli flinkere til å ha både et lokalt- og et nasjonalt fokus i hvert enkelt selskap. Det er ofte travle dager, men som partnere skal vi se verdien av den tette og åpne dialogen, understreker Svein Rune Myhre. Merkevare Merkevarebygging har vært et viktig tema helt siden Rørfornying Norge ble etablert for 13 år siden. De enkelte samarbeidspartnerne er stolte entreprenører som selvsagt skal fokusere på sitt firmanavn, men samtidig bygge merkevarenavnet Rørfornying Norge. - Det er enighet i gruppa om enda bedre og sterkere felles profilering. Det er et kvalitetsstempel å være medlem i Rørfornying Norge, slår Myhre fast. Skynde seg langsomt Det er et faktum at selskapene i Rørfornying Norge ikke dekker hele landet. Myhre signaliserer at Olimb og partnerne skal skynde seg langsomt. -Olimb kommer selv til å etablere seg med et tilbud for Bergen slik de har gjort med stor suksess i Trondheim. Det er også sterkt fokus på videre styrking i Stavanger og Rogaland. Høytrykksteknikk er godt etablert i Nordland, mens vi dessverre ser at Rørfornying Norge foreløpig er for lite representert i Troms og Finnmark. Det er viktig for oss at vi er ikke bare er tilstede, men faktisk er representert med den kompetansen vi ønsker. Det er viktig for oss å leverer kvalitet på alle våre fokusområder enten det er innendørs, utendørs, privat eller offentlig, understreker Myhre. Salgssjef i Olimb Rørfornying, Svein Rune Myhre, har troen i behold på vegne av Rørfornying Norge. rehab

8 Aktuelt Men rørene i bakken var det ingen som sa noe om Det er svært få boligkjøpere som tenker over at vann- og avløpsledningene på tomta er en del av boligeiendommen. Avdelingsleder Hallvard Johansen i Høytrykksteknikk i Mo i Rana kan vise til et helt konkret, og til dels skremmende eksempel. Alle bør vite at heller ikke rør varer evig. Dermed kan røropplegget bli en skjult utgiftsbombe for boligkjøpere, sier avdelingsleder Hallvard Johansen i Høytrykksteknikk i Mo i Rana. Hallvard Johansen viser til familien Roghell i Finneidfjord i Hemnes kommune i Nordland. Det er snart fire år siden familien kjøpte det de trodde var drømmeboligen. Rehab Nytt har snakket med Christian Roghell, og vi får lov å fortelle om hans mareritt dersom det blir kvalitetssikret av hans gode kontakt i Høytrykksteknikk, Halvard Johansen. Familien Roghell sikret seg et flott hus på ei fin tomt, akkurat slik de ønsket seg. De var glad da de fikk tilslaget på 2,1 millioner kroner. En høy pris for en bolig i Finneidfjord, men det skulle snart vise seg at det kom store tilleggsregninger. Tegnet eierskifteforsikring Huset ble bygget i 1969, men har vært pusset opp og framsto som godt vedlikeholdt. Beliggenheten nært skole og barnehage var også et stort pluss for familien på fire. Christian var en observant boligkjøper og tegnet eierskifteforsikring i tilfelle det skulle dukke opp noe etter kort tid. På forespørsel om vann- og avløpsledningenes tilstand fikk han opplyst av selgeren at kommunen hadde problemer med noen kummer i 8

9 nærheten, men at dette helt sikkert ville bli ordnet opp når våren kom. I slutten av februar 2010 var boligkjøpet realisert, og etter tre måneder merket familien at avløpet fungerte svært dårlig både fra vasker, toalett og bad. Kommunen stilte seg uforstående til problemene og mente Christian Roghell burde sjekke sine egne stikkledninger. Kommunen hadde ingen registrerte feil på sitt ledningsnett i området. Rørinspeksjonen avslørte problemene Dermed ble Høytrykksteknikk i Mo i Rana kontaktet for rørinspeksjon og eventuell høytrykksspyling. Bildene som dukket opp på skjermen var tragiske. Den 69 meter lange stikkledningen ut til offentlig ledningsnett var i elendig forfatning og med masse røtter som hadde trengt seg gjennom rørveggene. Uten inngrep ville problemene fortsette for familien. Samboerparet så for seg en stor gravemaskin som ville rasere mye av hagen og den fine gårdsplassen som nettopp var opparbeidet. Da Hallvard Johansen forklarte at Høytrykksteknikk kunne fornye ledningen uten oppgraving kom det som en stor og gledelig overraskelse for familien. De takket umiddelbart ja til denne løsningen. Ingen dekning på forsikringen Christian Roghell regnet med at eierskifteforsikringen kunne dekke en del av disse uforutsette kostnadene, men der tok han skammelig feil. Vann- og avløpsrør er ikke en del av en eierskifteforsikring var beskjeden han fikk fra forsikringsselskapet. Normalt dekkes skader på innvendige rør inntil 20 år, med årlig forkortning. En bolig på 40 år var med andre ord helt uten garanti. -Da jeg kjøpte eierskifteforsikringen fikk jeg beskjed om at den dekket alle uforutsette utgifter og problemer som måtte dukke opp. Men det viste seg altså ikke å være riktig, sier en oppgitt Christian Roghell til Rehab Nytt. Denne rørhistorien har kostet ham nesten kroner. Føler seg lurt Jeg føler meg lurt av selgeren, jeg syns ikke takstmann og eiendomsmegler har gjort en forsvarlig jobb og jeg har mistet tilliten til et forsikringsselskap som forledet meg til å tro at eierskifteforsikringen virkelig var en reell forsikring. Jeg sitter igjen med regninga, og dermed en dyrekjøpt erfaring. Høytrykksteknikk og avdelingsleder Hallvard Johansen Inspeksjon av stikkledninger og kummer på tomta til familien Roghell avslørte et tragisk forfall av avløpsrørene. Dette var drømmeboligen familien Roghell ønsket seg vinteren 2010.Familien fikk tilslaget på 2,1 millioner kroner, men alt var ikke slik det skulle være under bakken. er den eneste aktøren i denne historien som virkelig har gjort en innsats det står respekt av, legger Christian Roghell til. -Johansen har hjulpet oss mer enn vi kan forvente av et rørfornyingsfirma, men vi håper andre boligkjøpere nå kan høste lærdom av våre erfaringer, avslutter han. Rørinspeksjon -En standard rørinspeksjon for en enebolig ligger på drøye kroner i vårt distrikt, og jeg mener enhver selger burde foreta en komplett takst på hele eiendommen der også innvendige rør og rørene i bakken blir en del av salgsoppgaven, sier Hallvard Johansen til Rehab Nytt. Han råder også derfor potensielle boligkjøpere til å være våken og etterspørre dokumentasjon om tilstanden på boligens vann og avløpsrør. -Som regel får boligkjøperne ingen opplysninger om tilstanden på røropplegget, verken av megler eller takstmann. Grunnen er at de ikke er pliktige til å få dette sjekket eller gi opplysninger om det i takstpapirene. Men rør varer ikke evig. Dermed kan røropplegget bli en skjult utgiftsbombe, slik det ble for familien Roghell, sier Johansen. Kostbar lærdom Nå skal det legges til at Roghell var en årvåken boligkjøper. Han spurte om rørenes tilstand, men fikk aldri noen dokumentasjon på tilstanden, fordi dokumentasjonen rett og slett ikke fantes. -Vi ville svært gjerne ha dette huset, og budrunden gikk uten at vi fikk noe svar. Vi måtte altså ta sjansen på at alt var i orden, men den sjansen ble kostbar i dette tilfellet, sier Roghell og prøver å legge saken bak seg. rehab

10 Olimb har vært lokomotivet for rørfornying med strømpeforinger i Norge, og har ambisjoner om å være ledende innen dette fagområdet også i årene som kommer. Illustrasjonsfoto. Aktuelt Enhetlige bestillerkrav og forutsigbare konkurranser Norske NoDig-entreprenører må forenkle sitt budskap til ledningseiere, for å få større gjennomslag for gravefrie metoder ved fornying av vann og avløpsledninger i norske kommuner. Det kom fram under medlemsmøtet som «Strømpeforum Norge» avholdt i Oslo VAVs lokaler i slutten av november. Oslo kommune er i sluttfasen med revisjon av konkurransegrunnlaget for strømperenovering av avløpsledninger i hovedstaden. Det foreløpige grunnlaget ble sendt ut for gjennomgang av strømpe-entreprenørene, og VAV inviterte til et felles møte med de største strømpe-entreprenørene for en diskusjon om innspill og synspunkt. Med «Strømpeforum Norge» satt dermed majoriteten av potensielle tilbydere i salen, og denne dialogen ble betegnet som svært positiv av alle parter. Konkurransegrunnlag spriker sterkt mellom ulike kommuner, og hovedutfordringen er at bare en håndfull kommuner har kompetanse innen strømpe renovering. «Strømpeforum Norge» kommer nå med forslag til enhetlige krav til produktkvalitet, dimensjonering av strømper og rutiner for sluttkontroll. I dette arbeidet vil Asker, Bærum, Bergen, Oslo og Trondheim kommuner være en høringsgruppe, for å sikre enhetlige bestiller krav og forutsig bare konkurranser. Strømperenovering er i utgangs punktet en 100% NoDigmetode, og mye tyder på en sterk økning i markedet. Da er det viktig at bestillersiden er entydige i sine krav, slik at konkurransen mellom de forskjellige leveran dørene blir rettferdig. Nye produkter og firmaer kommer til, så det er på høy tid at god og saklig informasjon om NoDig generelt og strømpe renovering spesielt når fram til samtlige norske kommuner. - I fjor ble det foretatt meter med ledningsrenovering i Norge, og en tredel av dette ved hjelp av strømper. De skandinaviske landene, sammen med Tyskland og England, er ledende innen NoDig i Europa, men likevel er behovet for ledningsrenovering svært stort, mener Börje Persson i BKP Berolina Polyester, og får full støtte fra medlemsbedriftene i «Strømpeforum Norge». VA-/Miljøblad «Strømpeforum Norge» har som et av sine hovedmål å bidra til en fornyelse av VA-/Miljøbladet om strømperenovering. 10

11 Entreprenører i «Strømpeforum Norge» på taket hos Oslo kommune VAV. Fra venstre: Eivind Åsnes, Oslo VAV, Bjørn Mathisen, Olimb Rørfornying AS, Tage Odland, NCC Construction AS, Michael Villefrance, Aarsleff-Danmark AS, Stein Hansen, Aarsleff-Norge AS, Kristin Hamre VA teknikk AS, Peer Christian Nordby, Olimb Rørfornying AS, Arve Hansen, VA teknikk AS, Terje Gulbrandsen, TT-Teknikk AS, Börje Persson, BKP Berolina, Hendrik Panman, Kjeldaas AS, Rune Kristiansen, TT-Teknikk AS, og Einar Berre Oslo VAV. Stein Schanke, TT-Teknikk AS, og Toralf Antonesen, Hordaland Aquatecnic as, var ikke tilstede da bildet ble tatt. Dette må framstilles enkelt, slik at ledningseiere vet hva de får og hva de betaler for. VA-/Miljøblad må bli inspirerende lesestoff, for dermed å gjøre NoDig-kaka større. Bladet må også dekke behovet hos konsulentene, som i dag er glad i Norsk Standard fordi det oppleves trygt. -VA-konsulenter hevder at de tjener for lite penger på NoDig prosjekter, og derfor anbefaler de heller konvensjonelle løsninger. Det er en utfordring både for lednings eiere og entreprenører. Flere av konsulentene sitter inne med kunnskap, men det er få som råder kommunene til å benytte NoDig. Det må derfor settes inn et støt mot rådgiverbransjen, mener Tage Odland i NCC. Møte med ledningseiere Bare 13 av 428 norske kommuner var representert under SSTT-møtet i Oslo i mai i fjor. Dette skal være en nasjonal arena for NoDig-ledningsfornyelse. Da bør man forvente en større oppslutning, når behovet for ledningsfornyelse er så vidt stort. Flere av firmaene i forumet ser behovet for å delta i de regionale driftsassistanse-treffene rundt om i hele Norge. Disse arenaene er et viktig møtested mellom bransjen og de personene som til daglig arbeider med VA-nettet. Her bør også den skandinaviske SSTTforeningen være langt sterkere representert, ble det sagt under medlems møtet. Møte med studenter Rekruttering blir også ofte et tema, når man diskuterer ledningsfornyelse. Flere kommuner sliter med personell i den øvre aldersskalaen, og rådgivere forteller om utfordringer når staben skal utvides. Morgendagens VA-teknikere går i dag på høyskoler og universitet. Terje Gulbransen er 29 år, og jobber i dag som prosjektleder for ledningsfornyelse av offentlige hovedledninger i TT-Teknikk as. Jeg avsluttet ingeniørstudiet ved Høgskolen i Østfold i 2011, og vi hadde overhodet ingen undervisning i NoDigteknologi, sier Terje, og kan bekrefte at det han har lært om dette har foregått i den nye jobben. Her mener NoDigentreprenørene det ligger et betydelig potensiale for VA-bransjen. Det er også en av årsakene til at Olimb Group nå er godt i gang med sitt interne undervisningsopplegg over flere moduler. VAV s nye konkurransegrunnlag Etter det interne møtet i «Strømpeforum Norge», samlet deltakerne i forumet seg i toppetasjen hos VAV for konstruktive innspill til VAV s reviderte konkurransegrunnlag for strømperenovering. Med de fleste strømpeentreprenørene representert, ble dette en effektiv diskusjonsarena. Selv om entreprenørene har sine spesialiteter, var det påfallende hvilken åpenhet de viste. VAV s representanter tenkte også høyt i forhold til flere utfordringer i hovedstaden. De fortalte blant annet om en av flaskehalsene i dagens fornyelse. I tillegg til kapasitetsproblemer på deler av ledningsnettet, har vi også kapasitetsproblemer med å konkurranse utsette prosjekter. Derfor legger VAV om sine konkurranser til en form for område sanering. På denne måten trekkes entreprenørene også inn i fasen med forundersøkelser og tilstandsvurdering. Deretter benyttes entreprenørenes kompetanse til anbefaling av fornyelse. Dette stiller større krav til entreprenørenes generelle avløpskompetanse og evnen til å omsette forundersøkelser til gode forslag. VAV tar beslutningen om omfang og metodevalg, og administrerer kontrakten på vanlig måte, opplyste Eivind Åsnes i Oslo VAV. En annen flaskehals er de private stikkledningene. De har en lengde minst like stor som hovedledningsnettet, og tilstanden på disse er i hvert fall ikke bedre. I tillegg forvaltes stikkledningene av rimelig ukyndige eiere, som er mer opptatt av økonomi enn ledningskvalitet. For å oppnå de ønskede mål om mindre fremmedvann til renseanlegg og mindre tap av forurensninger, er det åpenbart at de private stikkledninger også må tas med. Kommuners vanlige pålegg om utbedring er svært ressurskrevende, og mange kommuner leter etter nye former. Det samme gjør Oslo VAV. Noen kommuner vurderer å strømperenovere samtlige stikkledninger for en moderat fastpris overfor eiere. Differansen mot reelle kostnader «bakes inn» i avløpsgebyret. Kanskje kan dette få fart på stikkledningsrenovering også. Entreprenørene kommer nå med sine innspill, og VAV går inn i sluttfasen. Med en ny måte å konkurranseutsette strømpe renovering på, forventes enda flere renoverte meter i hovedstaden. rehab

12 Aktuelt Fokus på rør under Hallingtreffet Rør-nyhetene sto i kø da det populære Hallingtreffet ble innledet med fabrikkbesøk ved Hallingplast AS. Bedriften har nå startet produksjon av rør med lys overflate innvendig. Fagfolk som er opptatt av rørinspeksjon mener det har vist seg vanskelig å inspisere et mørkt rør, og dette signalet har Hallingplast tatt på alvor. Bedriften vil satse på lys innvendig overflate også på andre rør, forteller daglig leder Steinar Tragethon. -For folk som kjenner rørbransjen er det en positiv nyhet at vi kan variere fargene gjennom røret, fra lyst til svart og utvendig kappe med rødbrun farge for spillvann. Dette blir produsert i seriestørrelser for prosjekter, forteller Tragethon. Vektet sjøledning For første gang kunne de 150 deltakerne på årets Hallingtreff også få ta det nye produktet vektet PE-rør for sjøledning nærmere i øyesyn. Her er mineralstøv blandet inn i plasten under produksjonen. Dermed blir rørets egenvekt så høy at det kan senkes kontrollert ned til sjøbunnen uten lodd. Den tredje nyheten som ble presentert under fabrikkbesøket var at Hallingplast nå framstår som en komplett leverandør med store rørdeler til store PE-rør. -Det er viktig for oss at vi også leverer tilbehør i form av krager og flenser, muffene og så videre, forklarer Tragethon. På samme måte som en bilprodusent understeker viktigheten av å bruke originaldeler gjelder dette også for rørindustrien. «Halling original» Her snakker vi om «Hallingplast original». Spesielt på større deler er det viktig at tilbehør er tilpasset rørene, understreker Tragethon. I år handler mye av Hallingtreffet om hvorfor ulike ledningseiere velger ulike løsninger. -Vi må diskutere oss fram til noen felles normer for dermed å øke kvaliteten og levetiden på nyanleggene, mener Arve Hansen. Under Hallingtreff kom det fram eksempler på store rørstrekk som lekket som en sil allerede etter et halvt års drift. 152 entreprenører, ledningseiere, rørprodusenter, rådgivende ingeniører, anleggsledere, planleggere og driftere var med på årets treff for å diskutere faglige spørsmål ut fra sine ståsteder. Det var ny deltakerrekord, og potensialet for dette treffet er trolig det dobbelte. Dette er det eneste fagtreffet i Norge der hele verdikjeden i vannbransjen samles. Viktig for Hallingplast Hallingtreffet ble i år arrangert for 17.gang og er et samarbeid mellom Hallingplast AS, VA teknikk AS og Scandinavian Society for Trenchless Technology (SSTT). Daglig leder i Hallingplast, Steinar Tragethon, legger ikke skjul på at treffet er viktig for bedriften han leder. -Vi vil gjerne vise bransjefolk hva som ligger bak produksjonen av de ulike typer rør. Her produserer vi rør som skal holde i 100 år, sier han. Hallingplast sysselsetter 40 medarbeidere og omsatte i fjor for 257 millioner kroner, og har en solid bunnlinje. Fabrikken har sju produksjonslinjer og 20 siloer med råstofflager med total kapasitet på 700 tonn. Det holder til 10 dagers produksjon. Hvert år går det fullastede semitrailere ut fra bedriften, som er blitt en viktig hjørnestensbedrift i Ål kommune i Hallingdal. Regionsjef i Hallingplast, Tom Tverran, med det nye røret med lys innvendig farge. Den lyse fargen gjør det mye enklere å gjennomføre rørinspeksjon. 12

13 Et rør må ha et hull Rådgivende ingeniør og avdelingsleder i COWI AS i Fredrikstad, Tom A. Karlsen, har jobbet med vann og avløpsledninger i 37 år, og mener det i mangel på noe annet er en morsom jobb. Under årets Hallingtreff kom han med en helt ny definisjon av rør. Han hevdet at beskrivelsen opprinnelig kommer fra Danmark, og kanskje er det molboene som står bak? Alle rør skal være laget av et langt hull omgitt av betong eller plast, presist sentrert omkring hullet! Alle rør skal ha hull på hele rørlengden. Husk at hullets lengde ikke skal være lengre enn rørlengden! Den innvendige rørdiameteren må på ingen måte være større enn den utvendige diameteren. I motsatt fall vil hullet bli på utsiden! Alle rør skal være forsynt med ingenting i hullet, således at vann m.v. kan komme i røret seinere! Alle rør over 150 m i lengde skal ha påmalt ordene «langt rør», slik at entreprenøren kan se at det er et langt rør! Når det bestilles bend, skal det spesifiseres om det skal være høyre eller venstre bøyd. I motsatt fall vil ledningen gå i feil retning! Tom A. Karlsen fant noe som passet til hans betegnelse på et rør under fabrikkbesøket på Hallingplast AS. Ved bestilling skal angis om det skal være medstrøms eller motstrøms rør. I motsatt fall vil vannet renne i feil retning! Så spørs det om rådgiveren fra Fredrikstad får flere oppdrag fra ledningseierne rundt om i landet. Hederspris til en bauta i norsk VA Virksomhetsleder Arne Johansen i Nesodden kommune fikk æren av å motta den aller første hedersprisen som Hallingtreff noensinne har delt ut. Johansen ble både overrasket og rørt da han ble tildelt prisen og var rask med å dele hederen med sine kolleger i kommunen og det norske NoDig miljøet, inklusiv Olimb Group. Virksomhetslederen fikk karakteristikken «en bauta i VA-bransjen» av prisutdelerne Arve Hansen og Steinar Tragethon. Det skulle gå 17 år før Hallingtreffets arrangører fant det for godt å opprette hedersprisen, og valget på Arne Johansen var både populært og fortjent. Johansen har deltatt på de fleste Hallingtreffene. Det viser noe av interessen for kompetanseheving og viljen til å dele sin brede erfaring, mener Arve Hansen og Steinar Tragethon. Spesiell innsats Hallingtreffs hederspris skal deles ut til personer som har gjort en utmerket innsats for å fremme kvalitet, kunnskap og godt omdømme innen VA-faget. Arne Johansen har bidratt til utprøving av nye produkter og teknikker for å oppnå bedre VA-system, utvikling av En tydelig stolt og rørt virksomhetsleder i Nesodden kommune, Arne Johansen mottok Hallingtreffs aller første hederspris. Her flankert av Arve Hansen i VA teknikk AS (t.v) og Steinar Tragethon i Hallingplast AS, på vegne av arrangørene av Hallingtreffet smartere løsninger og han har bidratt til å gjøre VA-faget mer interessant for kollegaer. -Han er rett og slett en god representant for det «underjordiske» lednigsnettet, og han har sett de enorme mulighetene, som åpner seg når NoDig-metoder tas i bruk. Derfor hevder vi at Arne Johansen har utviklet seg til en bauta i VA-bransjen, heter det i begrunnelsen for æresprisen. rehab

14 VA-PROFILEN Vannbransjens filosof 60 åringen Terje Farestveit kan betegnes som den stillferdige byråkraten som bærer en stolthet i seg på mange måter og mange områder. Han er stolt over å være stril. Alle Askøyværinger lengter hjem, og jo eldre de blir jo sterkere blir savnet etter øysamfunnet med sjø på alle sider, men med ei bru som fører strilene inn til Bergen i løpet av 10 minutter. Når man kommer fra den kanten av landet er det kanskje ikke så rart at man blir opptatt av vann og overvann. På dette området er nemlig Farestveit en av landets fremste eksperter. Farestveit er glad i bygda si, men kanskje enda mer glad i dialekten. Han mener Askøydialekten har en fin melodi. Det er med andre ord flere enn den tidligere Tomboy-vokalisten Torill Sivertsen som synger på Askøy. Herfra kommer også Norges mest kjente husstellærer, nemlig Ingrid Espelid Hovig. Minoritet -Vi som kommer fra distriktene er nærmest en minoritet når vi kommer til Terje Farestveit Stilling: Sjefingeniør i lokalmiljøseksjonen, tilsynsavdelingen, Miljødirektoratet Alder: 60 år Sivilstand: Samboer Bosatt: Ullern, Oslo. Opprinnelig fra Askøy,- stolt over å være stril. Utdannelse: Teknisk miljøvern ved Distriktshøyskolen i Stavanger Fritid: lokalpolitikk, friluftsliv og dialekter urbane strøk, men vi bærer mye stolthet i oss, sier Farestveit, som dyrker sin hobby ved daglig å lese Per Egil Hegges språkspalte i Aftenposten før han går på jobb. Det er to ting denne mannen er ekstremt opptatt av, og det er norske dialekter og overvannsbehandling. Vi møter ham først og fremst som en imøtekommende VA-mann med sans for dialog til tross for jobben som myndighetsutøver i Miljødirektoratet. Farestveit har i moden alder vendt tilbake til Miljødirektoratet, som tidligere var kjent som Statens Forurensingstilsyn, SFT og senere som Klif. Miljødirektoratet ble «født»1. juli i fjor gjennom en sammen slåing av Direktoratet for naturforvaltning og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). Hovedoppgavene til det nye direktoratet med 700 medarbeidere er å redusere klimagassutslipp, forvalte norsk natur og hindre forurensning. Det er på det sistnevnte området Farestveit spiller en sentral rolle. Sammen med sine kolleger i direktoratet med kontorer i Trondheim og Oslo er han satt til å overvåke miljøtilstanden og formidle informasjon, være myndighetsutøver, styre og veilede på regionalt og kommunalt nivå, samarbeide med berørte sektormyndigheter, være faglig rådgiver og bidra i internasjonalt miljøarbeid. Allerede i 1981 dukket strilen opp i Statens forurensingstilsyn, SFT, der han jobbet i ni år før han følte et sterkt behov for å fordype seg sterkere i VA-faget. Dermed gikk turen til Sweco der han fikk arbeide med VA-relaterte oppgaver på heltid. Han jobbet også med miljøsertifisering før han takket ja til utenlandsoppdrag for rådgiverselskapet. Utenlandsoppdrag Ulike oppdrag førte ham til Palestina, Vietnam og Sri Lanka. Han tok også på seg et oppdrag for Kirkens Nødhjelp i Irak. Det ble sju spennende år, men rent vannfaglig ble det ikke så mye ballast. Farestveit innrømmer åpent at han tok de ulike oppdragene først og fremst for sin egen del. Det var både eventyrlyst og et ønske om å gjøre en innsats. -Jeg lærte hvor viktig det er å organisere et arbeid, etablere gode strukturer, sette seg mål og visjoner og bygge kompetanse. Jeg skulle jo jobbe fag, men da jeg kom til Vestbredden måtte jeg bruke det meste av tiden på å bygge opp en organisasjon som igjen skulle bygge infrastruktur. I Norge arbeider vi etter strategier, vi har klare ambisjoner og sikrer oss ressurser for å gjennomføre våre planer. De fleste medarbeiderne vet 14

15 Miljødirektoratet har mange oppgaver, og Terje Farestveit er blant de 700 i direktoratet som er satt til å overvåke miljøtilstanden, formidle informasjon og være myndighetsutøver. også hvilke oppgaver de har ansvar for. Dette måtte bygges opp fra bunnen av i flere av de landene jeg besøkte. Vi tar denne kompetansen for gitt i vårt norske samfunn. Det som er unntakene i Norge er ofte regelen i utviklingsland, og den lærdommen har gjort meg til en tålmodig mann, sier Farestveit med et smil. Filosofen Nå er Farestveit tilbake i Miljødirektoratet fordi han ønsker å heve blikket og tenke lange tanker og strategier. Han er utvilsomt en av vannbransjens filosofer. Når kolleger skynder seg hjem ved firetiden om ettermiddagen tar Farestveit gjerne et par timer ekstra for å se gjennom sine utredninger. Vi mistenker ham for å stille seg det grunnleggende filosofiske spørsmålet: «Finnes det en virkelighet utenfor mine tanker»? Det spørsmålet burde kanskje flere i norsk vannbransje stille seg når man ser på den stillstanden norske renseanlegg og ledningsnett befinner seg i. Overvannsproblematikken og fremmedvann opptar Farestveit sterkt. Fremmedvann er hovedårsaken til at mange renseanlegg sliter. -Hver dag legger vi asfalt og brostein over to dekar med jord som kan infiltrere vann. Dermed blir avrenninga kraftig forsterket. Resultatet er overfylte kjellere, ledningsnett som ikke har mulighet for å ta unna alt vannet og dermed oppstår oversvømmelser selv med begrensede nedbørsmengder. Endret klima har foreløpig i mindre grad påvirket renseanleggene. Det som gjør at vi i dag har slike problemer er at vi tetter til med asfalt og brostein, slår Farestveit fast. Det er viktig at overvannet brukes som en nyttig ressurs i det urbane landskapet. Norsk Vann har kommet med en veiledning som påpeker viktigheten av å planlegge for forsvarlige åpne flomveier som kan håndtere intense avrenninger og store flommer, eller beregne en samfunnsøkonomisk optimal flomfrekvens for en sikker flomvei. Farestveit nøler ikke med å gi Norsk Vann honnør for faglig tyngde og godt samarbeid med nettopp Miljødirektoratet. Invitasjonen Det vakte nærmest oppsikt at direktoratet i mars i fjor inviterte til et miljø teknologi-seminar i samarbeid Innovasjon Norge. Vann- og miljøbransjen stilte mannsterkt opp og seminaret ble så vellykket at det blir en oppfølger 12. mars i år. Mannen bak ideen heter Terje Farestveit, og igjen var det den gode dialogen som fikk gjennomslag. -Det var noe nytt at myndighetene inviterte en samlet bransje for å lytte til hvilke teknologier som kunne løfte arbeidet vårt videre opp og fram. Responsen fra Innovasjon Norge og andre var utvilsomt med å gi det tynge og innhold, mener Farestveit. Han legger mye arbeid i å holde foredrag for ulike aktører innen VA og miljø. Det er få byråkrater som har så gode kommunikasjonsevner som Farestveit. Selv de tøffeste pålegg blir framført med en elegant smidighet, men budskapet fra myndighetsutøveren er likevel tydelig. De som lytter til Farestveit og følger opp budskapet slipper ubehagelig nærkontakt med Fylkesmennene rundt om i landet, som er direktoratets forlengede arm. Kan bøtelegge Farestveit trekker fram Halden kommune som et eksempel på handlingsvilje fra Miljødirektoratet, utøvd av Fylkesmannen i Østfold. Det er svært sjelden at en Fylkesmann i Norge går til det skritt å true en kommune med bøter for manglende oppfølging av infrastruktur, men situasjonen i Halden tilsa en slik reaksjonsform. Kommunen fulgte ikke opp sitt eget planverk for sanering av ledningsnettet. Det kan bli flere slike episoder framover, men Farestveit liker ikke å true med bøter. Han liker dialog og kunne trolig gjort en god karriere i diplomatiet om han hadde valgt den retningen. rehab

16 Likevel slår han fast at om lag halvparten av norske renseanlegg ikke overholder kravene. De fleste renseanleggene er bygget på 70- og 80 tallet og levetiden til mange av disse anleggene er ute. Det er mange små renseanlegg det haster med å skifte ut, men vi registrerer at det dessverre er noe beslutningsvegring i kommunene, og vi i Miljødirektoratet har kanskje vært litt for passive, innrømmer han. Den onde sirkel -Alle avvik skal følges opp, men samtidig innser vi og fylkesmennene at bransjen sliter med bemanning. Vi er inne i en vond sirkel fordi vi har et ressursproblem i alle ledd. Kommunene mangler ressurser til å lage planer som grunnlag for konsulentenes detaljplaner og som igjen danner grunnlaget for at entreprenørene kan utføre jobben. Det handler om mangel på kapasitet i alle ledd. Vi må derfor gå i dialog i en vanskelig periode, men dialog må følges opp av handling, slår Farestveit fast. -Vi var litt godtroende da vi trodde arbeid med ledningsnett og renseanlegg var fullført, men det viser seg at vanvittig mye ikke er gjennomført. Derfor må vi sette et sterkere trykk på dette. Nå er det kommet en ny mal for utslippstillatelser som stiller mer konkrete krav til fornyelse av ledningsnett. Ledningsnettet skal være tett heter det i forskriften, men det vil det nok aldri bli. Vi er opptatt av hvor mye av avløpsvannet som forsvinner på vei til renseanleggene og hvor mye overvann som lekker inn. Kommunene må legge fram sine planer og mål. Mange kommuner har saneringsplaner, og da vannforskriften kom ble dette arbeidet intensivert rundt om i landet. Forskriften er tydelig på ambisjoner om god kjemisk og økologisk tilstand i resipienten. Et viktig formål med vannforskriften er å sikre en mer helhetlig og økosystem basert vannforvaltning i Norge ved utarbeiding av regionale vannforvaltnings planer. Den forutsetter betydelig samhandling mellom aktørene innen norsk vannforvaltning for å sikre en helhetlig vannforvaltning. Bukken og havresekken Kommunene er blitt flinkere til å gi pålegg om rensing for enkelthus i spredt bebyggelse. Der kommunen selv eier og driver egne renseanlegg har vi en utfordring. Nå må vi bestemme oss for den Terje Farestveit liker å møte bransjefolk og holde foredrag. Her fra Hallingtreffet i 2012, der han med smil om munnen formidler kompetanse. mest hensiktsmessige løsningen for å forhindre at bukken passer havresekken. «Der må det tas noen grep» er uttrykket Farestveit bruker når han ikke er fornøyd med situasjonen. Situasjonen er likevel ikke helsvart i norsk vannbransje, mener Farestveit. Det er kommet rapporter de seinere år hvor det brukes både store tall og store ord. Vi må få fram realismen i situasjonen og ikke overdrive. Norsk Vann sier at ting går bedre, mens State of the Nations enkeltrapport sier det går dramatisk verre. Jeg tror Norsk Vann sine nøkkeltall er nærmere virkeligheten, slår Farestveit fast. Rekruttering førsteprioritet Det største lyspunktet for Farestveit innen vannsektoren er holdningen i ulike miljøer i bransjen. -Jeg ser en stolthet og et engasjement i mange kommuner og bransjeorganisasjoner. Vi skal sammen klare de utfordringene som ligger foran oss. Selvkostprinsippet er en veldig fin ordning. Vi slipper å konkurrere med sykehjemsplasser. Det er også liten diskusjon om avgiftsnivået i Norge. Det står ikke på penger men rett og slett på folk, og rekrutteringen bekymrer meg aller mest. Med nærmere 40 års erfaring i bransjen anbefaler han ungdom å se utfordringene innen VA. Her er det mange spennende utfordringer, mener han. Overvann handler eksempelvis om miljø, teknikk, estetikk og trivsel. Dette kan man få med seg enten man jobber i en kommune eller i det private næringsliv, som konsulent eller entreprenør. Farestveit etterlyser flere studieplasser. Rørfornying En samtale med Rehab Nytt må selvsagt rundes av med rørfornying og rehabilitering. Farestveit er opptatt av kvalitet og fornying av ledningsnettet. -Det gjorde sterkt inntrykk på meg da Oslos innbyggere dannet folkebevegelse mot graving på 80-tallet. Vi må få redusert graving som plager folk og påvirker dem negativt i hverdagen. Når vi har nærmest gravefrie reparasjonsmetoder som holder i generasjoner år må vi ta disse i bruk. Vi kan i mange tilfeller reparere uten å måtte stenge av hele området i tettbygde strøk, mener Farestveit. Han er en sterk tilhenger av NoDig metodene. Det er ofte både økonomisk og teknisk bedre å reparere framfor å grave opp alt. Vi kan utføre mye med kirurgiske inngrep, slår han fast. -Det får store konsekvenser når sentrumsgater blir stengt over lengre tid. Han ber også ledningseierne om å løfte blikket og kommer med følgende påstand: -Eksisterende ledningers tilstand bør ikke bli styrende for utskifting. En dårlig ledning kan få være dårlig dersom konsekvensene av dette er små. Vi må tenke hvorfor vi fornyer og hvordan vi mest effektivt kan nå våre mål, slår han fast. 16

17 Økt synlighet sammen med Norsk Vann Aktuelt Det er fortsatt et stort marked som venter på aktørene i NoDig markedet, og et sterkere samarbeid med Norsk Vann kan løfte fram de gravefrie metodene. Det hevder leder i den norske arbeidsgruppa av Scandinavian Society for Trenchless Technology, SSTT. Espen Killingmo. Nå skal det utarbeides en rapport om NoDig metoder i samarbeid med nettopp Norsk Vann. Rørfornyingsbehovet vedvarer og vil øke. Mange ledningseiere sier de har satt av mer penger enn noen gang for fornyelse av sitt ledningsnett, men kompetansen er fortsatt i stor grad fraværende når det gjelder NoDig metoder i norske kommuner. Bare 2-3 prosent av norske kommuner er aktive innen NoDig. -Vi er fortsatt en liten menighet, og har en jobb å gjøre for å bli mer synlige. Vi må være en vogn i et solid tog, og jeg tror Norsk Vann må være lokomotivet i norsk sammenheng, sier Killingmo. Det viser seg at NoDig appellerer til de yngste i bransjen, og derfor må foreningen bli mer aktiv mot utdanningsinstitusjonene. Fordeler og ulemper SSTT ønsker å løfte fram fordeler og ulemper med NoDig metodene. Foreningens talsmenn har ofte vært noe belærende og forkynnende i sitt budskap, og skal derfor bli bevisst på å formidle både fordeler og ulemper, understreker Killingmo. -Vi må slutte å si at bransjen er konservativ. Vi har mange innovative medlemmer, og vi skal være en fremadstormende bransje. Vi arbeider nå intenst med NoDig Guiden, som blir gratis tilgjengelig på SSTTs nettsider. Arbeidet skal være sluttført i løpet av Det er et krevende arbeid, der 10 ulike metoder skal beskrives. 50 fagpersoner skal bli enig om en felles nordisk versjon, og med nasjonale tillegg. Leverandører får også mulighet til å markedsføre sine egne metoder innen gravefrie metoder. Dokumentasjon SSTTs arbeidsutvalg arbeider nå også med en forbedring av konkurransegrunnlaget i NS3420. Det arbeides med å dokumentere tekniske løsninger. Snart kommer VA-/Miljøblad både om utblokking og styrt boring. Det arbeides også med nettverksbygging mellom aktører i bransjen i tillegg til temadager, årsmøter og fellesreiser til konferanser og utstillinger. Det arbeides nå med å innlemme også finske medlemmer i SSTT i tillegg til de skandinaviske landene. Bedre samkjøring Killingmo syns det er et tankekors når entreprenører må permittere ansatte samtidig som kommuner har satt av midler til fornying. VA-konsulenter på sin side har så mye å gjøre at de ikke makter å få unna køen av prosjekter. Norge trenger derfor også flere NoDig konsulenter, og vi bør også anskaffe prosjektering og utførelse i samme pakke, sier Killingmo. Espen Killingmo er leder i den norske arbeidsgruppa av SSTT og mener et sterkere samarbeid med Norsk Vann vil være positivt for NoDig bransjen rehab

18 Aktuelt Tørketiden snart forbi i Frognerparken Olimb er godt i gang med utbedringer av ledningsnettet i Frognerparken i Oslo. Målet er at vannkunsten igjen skal strømme ut av de flotte fontenene i parken etter to års tørketid. Det 80 år gamle ledningsnettet i Frogner parken er sterkt merket av tidens tann. Lekkasjene er betydelige og røtter har trengt inn i store mengder. I 1914 var Frognerparken nasjonens samlingspunkt da Norge feiret 100-årsjubileet for grunnloven. Jubileumsutstillingen ble besøkt av 1,3 millioner mennesker, og nå er det klart for nytt jubileum i parken. Da må også vannet flomme fritt ut av de mange fontenene. Krevende reparasjoner Oslo Vann- og avløpsetat (VAV) overtok 1.januar 2013 ansvaret for drift og vedlikehold av drøyt 60 fonter og vannanlegg i Oslo. Mange er i drift, men det er også fontener som krever reparasjoner. Blant disse er hovedfontenen i Vigelandsanlegget, kaskade og den såkalte fødevannsfontenen. Det er snakk om omfattende utbedringer, sier avdelingsingeniør i Avdeling Drift- og vedlikehold i VAV, Lars-Erik Berger. Alle arbeidene skal være sluttført i løpet av våren Frognerparken er Norges mest besøkte turistattraksjon. Nærmere Effektiv fornying med strømpe under Monolitten i Frognerparken, forklarer Jostein Lundeby (nærmest) og Jørgen Adamsen i Olimb Rørfornying. 18

19 to millioner mennesker besøker parken hvert år, og da er det viktig at parken framstår slik kommunen, Oslo VAV og Frognerparkens Venner ønsker at en skal framstå, spesielt i et jubileumsår. Oversvømmelser Oslo VAV har avdekket store oversvømmelser i den såkalte bastionen under hovedfontenen i Frognerparken, og da særlig i forbindelse med tømming av fontenen. Derfor måtte dette anlegget stenges ned våren Hovedfontenen tømmes til en 300 mm overvannsledning med utløp i nedre dam og undersøkelser viste at ledningen var i svært dårlig forfatning. I tillegg er det avdekket lekkasjer av vann fra ledningsnettet for hovedfonten og kaskadene. Olimb fikk oppdraget med renovering av overvannsledningen fra Monolitten, forbi hovedfontenen og ned til dammen, og i tillegg også fornying av trykk og retur-ledningen fra pumperommet under fontenen og opp til kaskadene ved Monolitten. I tillegg blir det fornyelse av en rekke kummer inklusiv rørdeler i disse. -Rør varer ikke evig, røtter og rust har tæret på etter mange års bruk slår anleggsleder Terje Wold i Olimb Rørfornying fast. -Det sier seg selv at store lekkasjer fører til redusert trykk, og vannet nådde dermed ikke fram til fontenene, forklarer Wold. Reservedeler Olimb har støtt på et ledningsnett med ukurante dimensjoner. Reservedeler er med andre ord ikke hyllevare og nye overganger må produseres. I samarbeidsavtalen med Oslo VAV har etaten påtatt seg ansvaret for å framskaffe reservedeler. I noen tilfeller må rørdeler rett og slett produseres èn etter èn. -Dette var et prosjekt med en rekke usikre faktorer, og her har vi virkelig fått oppleve hvor viktig det er med samarbeid og god dialog, understreker salgssjef offentlig VA, hos Olimb, Svein Rune Myhre. Jobben i Frognerparken er et krevende oppdrag fordi det må tas en rekke hensyn. Spesielt hensynet til parkens skulpturer, busker og trær veier tungt. Skifer på gang- og kjøreveier er også fredet og derfor er riksantikvaren og parkens personell også sterkt inne i prosjektet. Olimb benytter strømperenovering på strekkene i Frognerparken. Dimensjonene på overvannsledningen varierer fra 150 til 300 mm og totalt renoveres drøyt 300 meter. I tillegg kommer 2 x 143 meter med mm pumpeledning og tappeledning til kaskadene. Oppdraget innebærer også tiltak inne i selve bastionen og renovering av sju kummer. Olimbs operatører har klart utfordringene med strømpeforinger ned på seks meters dybde. -Dette har vært en spennende og utfordrende jobb. Det er vi hos Olimb som løser de mest krevende oppdragene, sier operatørene Jørgen Adamsen og Jostein Lundeby til Rehab Nytt. Operatørene Jørgen Adamsen (t.v) og Jostein Lundeby har brukt deler av høsten og vinteren i Frognerparken, og nå lover de at vannet kommer tilbake i fontenene etter rørfornying med strømpeforinger. Dette er den nye DitchWitch bore riggen for morener og fjellmasser som Holland Boring blant annet har benyttet på oppdrag i Øvre Eiker. Ny rigg i Holland Holland Boring AS har som et ledd i videre utvikling av selskapet nå gått til anskaffelse av en styrt borerigg som også takler morene og fjellmasser. Riggen er av typen DitchWitch, har en trekkekraft på 18 tonn og kan dermed trekke rør opp til mm, avhengig av grunnforholdene. Holland Boring kan dermed benytte en metode som er en videreutvikling av styrt boring. Den nye metoden heter AT-boring (all-terrain). Den store forskjellen er at det benyttes doble borstenger i AT-boringen Olimb Holding AS, med brødrene Tor-Erik og Øystein Olimb som aksjonærer, gikk i januar i fjor inn med aksjemajoritet hos konkurrenten Holland Boring AS. Fred P. Holland mente tiden var inne til å selge firmaet med kontoradresse Tolvsrød i Vestfold, og da endte han på den andre siden av Oslofjorden hos sin beste og sterkeste konkurrent, Olimb i Råde. Selv om Olimb-brødrene nå har aksjemajoriteten i Holland Boring AS er det en tøff konkurranse i markedet mellom Holland og Olimb Anlegg AS. -Det er stor aktivitet i markedet, og ordrereservene må betegnes som gode i begge selskaper, sier Tor-Erik Olimb til Rehab Nytt. Med felles eier er det også synergieffekter blant annet ved utleie av utstyr til hverandre når det behøves, forteller han. rehab

20 Tre av eierne i Ringerike Septikservice på plass i verkstedet. Fra venstre teknisk leder Henning Hansen, daglig leder Torkild Johnsrud og driftsleder Svein Håvard Myhre. Bedriftsprofilen Alltid på jakt etter de beste løsningene Du kan snakke med Torkild Johnsrud om mye, men penser du samtalen inn på jakt blir han ekstra skjerpet. Den daglige lederen i Ringerike Septikservice liker å gå på jakt, og samtidig jakter han sammen med sine medarbeidere alltid på de gode løsningene. Det er gått åtte år siden Ringerike Septikservice ble medlem av Rørfornying Norge og dermed kunne tilby nye rør uten graving eller riving. Selskapet ble utførende forhandler i Buskerud og deler av Oppland, og med junior Martin Johnsrud som avdelingsleder for rørfornying. -For oss var det viktig og riktig å bli med i Rørfornying Norge. Gjennom dette samarbeidet har vi fått enda et bein å stå på og vi er tilført kompetanse på en rekke felter, sier daglig leder i Ringerike Septikservice, Torkild Johnsrud. Han leder en tradisjonsrik og allsidig bedrift som har et sterkt fokus på god beredskap, god kompetanse blant sine medarbeidere og dermed også god service i sitt nedslagsfelt. Flinke folk -En viktig leveregel for meg er at flinke folk som gjør en god jobb ute er den beste markedsføring. Vi har god stabilitet 20