Studieplan studieår Bachelor i IT og informasjonssystemer

Transkript

1 Studieplan studieår Bachelor i IT og informasjonssystemer HiBu - Avdeling for økonomi og Høgskolen i Buskerud Postboks 164 Sentrum 3502 HØNEFOSS Tlf.: Faks.: e-post adresse: info.honefoss@hibu.no Filnavn: IT-studieplan Bachelor IT doc Dato: Sign:

2 HiBu - Fakultet for økonomi og Bachelor i IT og informasjonssystemer Side 2/8 Endringshistorikk Dato Sign Endring ØS Nytt forslag 2009 med endret Bachelor og innlagt bedr. øk. emner ØS Koordinert med studieplan for dynamisk webdesign ØS Oppgradert i henhold til ny 2011-mal KSR Gjennomgått og godkjent administrativt ØS Gjennomgått og korrigert for info. om Bachelor i IT og entreprenørskap som utgår f.o.m høst 2012 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Læringsutbytte... 3 Opptakskrav... 3 Krav til Bachelorgraden i IT... 4 Kvalifikasjoner... 4 Internasjonalisering... 4 Prinsipper for valg av læringsformer... 4 Informasjonskompetanse... 5 Studieinnhold... 5 Filnavn: IT - Studieplan Bachelor IT redigertapril2013 Dato: Sign:

3 HiBu - Fakultet for økonomi og Bachelor i IT og informasjonssystemer Side 3/8 Innledning Bachelorstudiet er på tre år (180 studiepoeng) hvor det første året kan tas som et selvstendig avsluttende studie. Etter ett års studium med bestått resultat vil studenten få et årsstudium i Informasjonsteknologi (60 studiepoeng). Etter tre års studium med bestått resultat vil studenten få tittelen Bachelor i IT og informasjonssystemer. Det kan variere hvilke valgemner høgskolen tilbyr. Studielederen kan hvert år beslutte å ikke sette i gang en eller flere av valgemnene, og kan endre utvalget av valgemner. Læringsutbytte Kunnskap Kandidaten; - har kunnskap om informasjonsteknologien i dens fulle bredde og kompleksitet. - kjenner til virksomheters mest grunnleggende behov for informasjonssystemer. - har god kunnskap om anerkjente database- og systemutviklingsteorier. - har kunnskap om et utvalg av programmeringsspråk og verktøy som anvendes for utvikling av applikasjoner og web-løsninger. - har generell kunnskap om økonomi, regnskap, ledelse og organisasjon som basis for å forstå de kontekstene og sammenhengene hvor informasjonssystemet spiller en kritisk rolle i virksomheter. Ferdigheter Kandidaten; - kan utføre de fleste drift-, utviklings, opplærings- og IT-lederoppgaver i en virksomhet. - kan være deltaker i utviklingsprosjekter både i form av prosjektmedarbeider og prosjektansvarlig. - kan programmere applikasjoner og web-løsninger. - kan det å lære å lære om informasjonsteknologi og informasjonssystemer som en basis for kontinuerlig utvikling og oppdatering av ervervede kunnskaper og ferdigheter. Generell kompetanse Kandidaten; - kan analysere relevante IT-faglige problemstillinger. - kan anvende sine IT-faglige kunnskaper og ferdigheter på nye virksomhetsområder og i forbindelse med utvikling av nye virksomhetsprosesser. - kan formidle fremgangsmåter og resultater i forbindelse med IT-faglige prosjekter og arbeidsoppgaver, samt beherske IT-faglige uttrykksformer både i relasjon til kommunikasjon med ITspesialister og allmennheten. - kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser i forbindelse med bruk av IT i virksomheter. Opptakskrav Opptakskrav til studiet er generell studiekompetanse eller tilsvarende. Det forventes noe praktisk erfaring med bruk av datamaskiner. Filnavn: IT - Studieplan Bachelor IT redigertapril2013 Dato: Sign:

4 HiBu - Fakultet for økonomi og Bachelor i IT og informasjonssystemer Side 4/8 Krav til Bachelorgraden i IT I studieplanene nedenfor er det angitt hvilke emner som er valgemner. Kandidaten kan søke studieleder om å få godkjent andre emner som del av Bachelorgraden enn de som tilbys i det tredje studieåret. Det kan være ytterligere spesialisering eller emner fra fagområder utenfor valgt studieretning, med følgende begrensninger: Kandidaten må ha avlagt og godkjent en Bacheloroppgave (minst 7,5 studiepoeng) som har et innhold, omfang og eventuelt metodekrav som beskrevet i emneplanen. Emner utenfor studieretningens fagområde må være innenfor bare ett annet fagområde, eller utgjøre minst 30 studiepoeng i hvert fagområde. Utover dette stilles det ikke krav om bestemte emner eller rekkefølge på emner, bare studiet totalt utgjør 180 studiepoeng. Studiepoengene kan bli redusert i den grad studenten velger emner som overlapper hverandre. Kvalifikasjoner Årsstudiet (ett år) er primært tenkt som del av en utdannelse sammen med andre fagområder. Dette studiet kan også være en start på en mer omfattende IT-utdannelse og/eller gi grunnlag for en viss grad av IT-relaterte yrkesvalg. Bachelorstudiet (tre år) har følgende hovedmålgrupper: Studenter som vil ta høyere grads utdanning innen IT og/eller andre fagområder. For disse vil det være naturlig å fortsette med en Mastergrad innen informasjonssystemer ( Studenter som vil ut i arbeid etter tre års IT-utdannelse. Studenter som vil kombinere IT med andre utdannelser. Internasjonalisering Det er lagt til rette for tilbud om å ta hele eller deler av 5. semester i utlandet. Prinsipper for valg av læringsformer Undervisningen gis i form av forelesninger, veiledning, selvstudium og prosjektarbeid. Det vil bli lagt vekt på at den enkelte student skal tilegne seg ferdigheter gjennom praktisk øving. De ulike emnene i studieplanen kan derfor ha ulik grad av forelesningstid per studiepoeng. Studieåret går over 10 måneder (normalt ultimo august til ultimo juni). Det kan gis undervisning, obligatorisk egenarbeid, prøver, eksamen osv. innenfor hele denne perioden, uavhengig av om høgskolen avsetter visse perioder til eksamensavvikling. Sammenheng mellom emnene Gjennom hele studiet forutsettes det at tidligere lærestoff er kjent. Dessuten vil det ofte være sammenheng mellom ulike emner som går parallelt. Eksamen i et emne kan derfor inkludere lærestoff fra andre emner. Vurdering gjennom studiet Hvis ikke annet er angitt, kan det i alle emner bli gitt inntil to obligatoriske oppgaver i løpet av kurset. Obligatoriske oppgaver vurderes til Bestått / Ikke bestått hvis ikke annet er særskilt angitt, og må være bestått for at kandidaten skal få gå opp til eksamen. Obligatoriske oppgaver og leveringsfrister Filnavn: IT - Studieplan Bachelor IT redigertapril2013 Dato: Sign:

5 HiBu - Fakultet for økonomi og Bachelor i IT og informasjonssystemer Side 5/8 kan både kunngjøres og endres gjennom semesteret hvis faglærer mener at det er behov for det. Faglærer kan tillate at oppgavene løses i grupper. I tillegg kan faglæreren, fritt og uten begrunnelse, la enkelte studenter gå opp til en individuell prøve. Denne kan være skriftlig, muntlig, på datamaskin eller en kombinasjon av dette. Eksamen Eksamensbesvarelser og obligatoriske oppgaver vurderes til Bestått / Ikke bestått eller etter gradert skala. Dette angis særskilt for hvert enkelt emne. Det henvises til eksamensreglementet for ytterligere informasjon om eksamensordning og klageadgang. Hvis det er få som skal opp til en eksamen, kan studielederen bestemme at eksamen skal arrangeres som muntlig høring, uansett hvilken eksamensform som ellers er angitt. Hjelpemidler til eksamen Hvis ikke annet spesielt er angitt for det enkelte emne, er eksamen uten hjelpemidler. Faglærer kan likevel tillate bruk av enkelte hjelpemidler. Dette vil bli opplyst i god tid før eksamen. Informasjonskompetanse I studiet vil deg i tillegg til rent faglige temaer vil det også i for eksempel metode undervisningen bli lagt stor vekt på at studentene tilegner seg kompetanse om: Informasjonsinnhenting (dvs. kunne gjennomføre effektive søk og identifisering av relevant informasjon i forbindelse med egen læring og forskning). Kildekritikk (dvs. tilegnelse av et reflektert forhold til hvilken vitenskapelig og allmenn tilgjengelig informasjon man kan stole på og nyttegjøre seg i egen læring og forskning) Presentasjonsteknikk (dvs. lære hvordan faglig informasjon og kunnskap kan organiseres og presenteres i et presentasjonsverktøy for en spesifikk målgruppe) Publiseringsteknikk (dvs. lære hvordan for eksempel bruk av topp/bunntekster, sidenummerering, overskrifter, innholdsfortegnelser, bilder og illustrasjoner gir grunnlag for utarbeidelse av faglige rapporter) Kildehenvisninger (dvs. lære hvorfor det er påkrevet å henvise til opphav, samt hvilke normer som eksisterer for siteringer, når man bruker informasjon fra nettet eller vitenskapelige dokumenter) Studieinnhold Studiet er delt opp i en rekke emner. En kan tenke seg ulike organiseringer av rekkefølge, parallellitet og eksamenstidspunkter for disse, noe avhengig av om studiet skal tilbys som heltidsstudium og/eller deltid/fjernundervisning. Normalt følges den progresjonen som tabellen nedenfor viser når det tas som heltidsstudium. Filnavn: IT - Studieplan Bachelor IT redigertapril2013 Dato: Sign:

6 HiBu - Fakultet for økonomi og Bachelor i IT og informasjonssystemer Side 6/8 Tabell 1: Studieretning IT og informasjonssystemer 1. studieår 2. studieår 3. studieår 1. sem (høst) 2. sem (vår) 3. sem (høst) 4. sem (vår) 5. sem 6. sem (vår) (høst) INF140 INF155 INF240 INF244 INF350 Prosjekt 1 bedrifts- /produktetablering Systemarbeid Objektorientert programmering Objektorientert programmering av datastrukturer og grensesnitt Bacheloroppgave (15sp) INF150 Grunnleggende programmering (15sp) INF165 Praktisk systemutviklingsprosjekt INF245 Grafisk brukergrensesnitt BMET2020H Samfunnsvitenskapelig metode INF329 XML BMET2020H Samfunnsvitenskapelig metode (Vår 2015: BORG1050K/ H Organisasjon og ledelse a ) INF116 Hendelsesorientert programmering BBED1010H Grunnleggende bedriftsøkonomi og regnskap a INF268 Applikasjonsutvikling for internett (15sp) INF349 Drift av webserver INF330 Flash og Android 3 programmering INF145 Drift av arbeidsstasjon INF160 Databaser INF251 Objektorientert analyse og design INF313 Praktisk databaseadministrasjon INF340 Business intelligence og datavarehus Hvert enkelt emne i tabellene representerer 7,5 studiepoeng hvis ikke annet er angitt. Noter: a: Disses emnene undervises av økonomi og administrasjon og følger deres emneplan. Tabell 3: Oversikt over emner, studiepoeng og vurdering 1.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform INF140 Prosjekt 1 bedrifts-/produktetablering 7,5 Gradering der bestått er ståkarakter og ikkebestått er strykkarakter. Gruppebasert prosjektoppgave. INF150 Grunnleggende programmering INF145 Drift av arbeidsstasjon Totalt Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. 7,5 Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Fire timer individuell, skriftlig eksamen. Tre timer individuell, skriftlig eksamen. Filnavn: IT - Studieplan Bachelor IT redigertapril2013 Dato: Sign:

7 HiBu - Fakultet for økonomi og Bachelor i IT og informasjonssystemer Side 7/8 2.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform INF155 Systemarbeid 7,5 Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke Fire timer individuell, skriftlig eksamen. INF165 Praktisk systemutviklingsprosjekt INF116 Hendelsesorientert programmering INF160 Databaser Totalt 30 bestått. 7,5 Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. 7,5 Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. 7,5 Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Innlevert eksamensprosjekt med muntlig eksamen. Inntil 12 individuelle ukeoppgaver og evt. individuell prøver (40%), samt eksamenscase med muntlig høring (60%). Skriftlig eksamen på fire timer. 3.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform INF240 Objektorientert programmering 7,5 Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke Fire timer individuell, skriftlig eksamen. INF245 Grafisk brukergrensesnitt BBED1010H Grunnleggende bedriftsøkonomi og regnskap a INF251 Objektorientert analyse og design Totalt 30 bestått. 7,5 Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Utviklingsprosjekt i gruppe med muntlig eksamen. 7,5 Se studieplan for Bachelor i økonomi og administrasjon. 7,5 Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Fire timer individuell, skriftlig eksamen. 4.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform INF244 Objektorientert programmering av datastrukturer og grensesnitt 7,5 Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Fire timer individuell, skriftlig eksamen. BMET2020H Samfunnsvitenskapelig metode INF268 Applikasjonsutvikling for internett Totalt 30 7,5 Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. 15 Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Individuell utviklingsoppgave. Filnavn: IT - Studieplan Bachelor IT redigertapril2013 Dato: Sign:

8 HiBu - Fakultet for økonomi og Bachelor i IT og informasjonssystemer Side 8/8 5.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform INF350 Bacheloroppgave 7,5 Gradert karakterskala A F, der A er beste (dvs. 7,5 sp i 5. karakter og F er ikke bestått. semester og 7,5 i INF329 XML INF349 Drift av web-server INF313 Praktisk databaseadministrasjon 6. semester) Totalt 30 7,5 Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. 7,5 Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. 7,5 Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Obligatorisk oppgave (40%) og skriftlig eksamen på 4 timer (60%). Obligatorisk oppgave (40%) og skriftlig eksamen på 4 timer (60%). Obligatorisk oppgaver (70%) og skriftlig eksamen på 2 timer (30%). 6.SEMESTER Emne Studiepoeng Vurdering Vurderingsform INF350 Bacheloroppgave Fra og med 2015 BMET2020H Samfunnsvitenskapelig metode BORG1050H Organisasjon og ledelse a INF330 Flash og Androide 3 programmering INF340 Business Intelligence og datavarehus 7,5 (dvs. 7,5 sp i 5. semester og 7,5 i 6. semester) Totalt 30 Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. 7,5 Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. 7,5 Se studieplan for Bachelor i økonomi og administrasjon. 7,5 Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. 7,5 Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Innlevert bacheloroppgave med muntlig eksamen. Fem timer individuell, skriftlig eksamen. BORG1050H Organisasjon og ledelse a Gruppebasert prosjektoppgave med individuell vurdering. Fire timer individuell, skriftlig eksamen. Filnavn: IT - Studieplan Bachelor IT redigertapril2013 Dato: Sign:

9 Fakultet for økonomi og, Institutt for Informasjonsteknologi Årsstudium i IT og bachelor i IT Side 1/2 INF140 Prosjektarbeid (bedriftsetablering) 7,5 studiepoeng Norsk Første år IT, begge studieretninger HØST GENERELL BESKRIVELSE Dette emnet gjennomføres intensivt umiddelbart etter semesterstart. Hensikten med emnet er at studentene skal få en felles plattform for det videre studiet og bli kjent med andre studenter, med høyskolens datasystemer, skolens lokaler og annet. Emnet gjennomføres som et prosjektarbeid i grupper sammensatt av faglærer, og har entreprenørskap med bedriftsetablering som hovedtema. 1. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Kunnskaper om måter å planlegge, organisere, administrere, rapportere og styre et utviklingsprosjekt og dokumentere dette Kunnskaper om bruk av vanlige IKT-verktøy, bl.a. regneark og verktøy for tekstbehandling, presentasjon, grafikk og evt. multimedia Kjennskap til deler av en virksomhetsplan Ferdigheter Kunne planlegge, organisere, administrere, rapportere og styre et prosjekt og dokumentere dette Kunne lage nettsider for Internett Kunne bruke presentasjonsteknikk og presentasjonsverktøy til en presentasjon for mulige investorer Kunne dokumentere deler av en virksomhetsplan, og lage skriftlig og muntlig presentasjon for mulige investorer Kjennskap til integrasjon av noen IKT-verktøy (presentasjon, regneark og tekst) Generell kompetanse Kunne reflektere noe over eget arbeid (trekke ut erfaringer) Få erfaring med å bruke prosjektarbeid som læringsmetode Kunne vurdere lover og regler for opphavsrett i forhold til sitt eget prosjekt 2. INNHOLD De emnene det foreleses over inkluderer Målrettet prosjektstyring Deler av en virksomhetsplan HTML-koding og en grafisk webeditor (Dreamweaver e.l.) Regneark (f.eks. Excel) Tekstbehandling (Word) og kobling (oppslag) mellom programmer Presentasjonsteknikk inkl. et presentasjonsverktøy (PowerPoint e.l.) 3. LÆRINGSAKTIVITETER Det gis en oppgave med elementer av produkt- og/eller bedriftsetablering. Prosjektet skal planlegges, organiseres, styres og administreres og dette skal dokumenteres. Det foreleses over noen sentrale emner, som det er bruk for i prosjektarbeidet se detaljert emneliste nedenfor. For øvrig arbeider gruppene selvstendig og har ansvaret for egen fremdrift. Gruppene får tildelt en veileder, som de kan søke råd og hjelp hos på eget initiativ. Filnavn: inf140 prosjektarbeid (bedriftsetablering) Dato:

10 Fakultet for økonomi og, Institutt for Informasjonsteknologi Årsstudium i IT og bachelor i IT Side 2/2 Studentene skal delta på ett eller to rapporteringsmøter med veileder underveis, der de orienterer om fremdrift, innsats, arbeidsmetoder og annet som veilederen ønsker. Gruppen innkaller til møtet/møtene, og lager referat. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Det er ingen spesielle krav til forkunnskaper. 5. DELTAGELSE Kurset krever tilstedeværelse og aktiv deltakelse i prosjektgruppen under hele prosjektarbeidet. Gruppen kan bestemme at medlemmer som ikke bidrar, skal ekskluderes fra gruppen. De vil i så fall ikke kunne fremstille seg til eksamen. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Ingen. Avsluttende vurdering Vurderingen skjer internt. Den er individuell, men normalt gis hele gruppen samme karakter. Vurdering skjer på grunnlag av innlevert prosjekt samt hjemmesider og en muntlig, gruppevis framføring med mulighet for individuelle spørsmål. Vurderingsuttrykk Bestått/Ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Den muntlige presentasjonen vil skje i et auditorium/rom med tilgang til datamaskin og videokanon. 7. LITTERATUR Andersen, Schwencke: Prosjektarbeid - en veiledning for studenter, NKI-forlaget, 4. utgave 2012, ISBN: eller tidligere utgave. Anbefales. Andersen, Grude, Haug: Målrettet prosjektstyring, NKI-forlaget, 6. utgave 2009, ISBN: eller tidligere utgave. Anbefales. Manualer eller enkle bøker for Microsoft Word, Excel, PowerPoint og HTML er aktuelle avhengig av personlig behov. Med forbehold om endringer. 8. ANNET Senere i studiet benyttes ofte prosjektarbeid som læringsmetode. Dette emnet gir en nyttig innføring i slikt arbeid. Gjennom studiet skal det gjennomføres flere presentasjoner, med stigende krav. Den muntlige presentasjonen i dette emnet, utgjør en første trening. Både prosjektarbeid og presentasjoner er svært vanlig og relevant for arbeidslivet. Filnavn: inf140 prosjektarbeid (bedriftsetablering) Dato:

11 Fakultet for Økonomi og Samfunnsvitenskap, Institutt for Informasjonsteknologi Årsstudium i IT og bachelor i IT Side 1/2 INF150 Grunnleggende programmering (Sentrale begreper og grunnleggende programmering i.net miljøet) 15 Studiepoeng Norsk Første år IT, begge studieretninger HØST GENERELL BESKRIVELSE Emnet består av to hoveddeler sentrale begreper (ca 40 %) og grunnleggende programmering i.net-miljøet (ca 60 %). 1. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Kunnskaper om sentrale begreper som har betydning for forståelse og beherskelse av programmering og andre deler av IT-faget. Kunnskaper om grunnleggende teknikker innen programmering Ferdigheter Kunne programmere strukturert Kunne lage programmer som er enkle å vedlikeholde Kunne programmere valg, løkker, tabeller (arrays) og egendefinerte prosedyrer/funksjoner med parameteroverføring. Standard algoritmer for å finne største, minste, sum og snitt av verdiene i en tabell samt sortering, gjennomgås grundig. Vanlige programmeringsteknikker som posit/admit og akkumulering brukes i utstrakt grad. Generell kompetanse Kunne lage enkle programmer med enkel GUI i Visual Studio.NET Kjenne matematiske begreper av stor betydning i IT-faget (se nedenfor under "INNHOLD") 2. INNHOLD Grunnleggende programmering verktøyets oppbygning, deler, hensikt og muligheter kommunikasjon med bruker (skjemaer, input, meldinger, menyer) syntaks, terminologi, pragmatikk matematiske, logiske og strengmanipulerende operatorer strukturelementer i et program: sekvens, sløyfer og valg tabeller av enkle variable variabler, konstanter og standard datatyper, samt standardfunksjoner for typekonvertering standardfunksjoner for strengmanipulering enkle, egendefinerte prosedyrer og funksjoner med parameteroverføring teknikker for feilfinning og verktøyets interaktive hjelpefunksjoner Sentrale begreper mengder, domener, elementær mengdelære logiske utsagn, sannhetsverditabeller, logiske operatorer, slutninger funksjoner både for én og flere variable samt rekursive funksjoner elementære matematiske funksjoner og standardfunksjoner for disse i det valgte programmeringsspråk, f.eks. absoluttverdi, heltallsdel, lineære funksjoner og potensfunksjoner, sinus, cosinus, logaritmer, eksponentialfunksjoner ulike tallsystemer Filnavn: inf150 grunnleggende programmering Dato:

12 Fakultet for Økonomi og Samfunnsvitenskap, Institutt for Informasjonsteknologi Årsstudium i IT og bachelor i IT Side 2/2 hvordan negative og positive tall og flyttall representeres i en datamaskin, samt representasjonen av tegn (ASCII/ANSI/UniCode) og farger binær og heksadesimal regning tabulere funksjoner, lage grafer av funksjoner, løse likninger numerisk, finne nullpunkter og skjæringspunkter programmere for numeriske løsninger enkel, stokastisk simulering med pseudotilfeldige tall 3. LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger og øvinger. Det gis jevnlig oppgaver fra en uke til den neste, med veiledning. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Det er ingen spesielle krav til forkunnskaper. 5. DELTAGELSE Det er ingen formelle krav til deltakelse, men erfaring tyder på at det er svært vanskelig å nå læringsmålene på egen hånd. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Ingen. Avsluttende vurdering Fire timer individuell, skriftlig eksamen. Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A-F der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Ingen (heller ikke kalkulator). 7. LITTERATUR Grunnleggende programmering i.net miljøet: Gaddis & Irvine: "Starting out with Visual Basic 2010", 5th ed. Litteratur kan bli endret. Sentrale begreper: Studentene får tilgang til samtlige forelesningsmanus og oppgaver med løsningsforslag. Det brukes ingen bestemt litteratur. Studentene velger evt. selv støttelitteratur etter behov. 8. ANNET Faget fortsetter i studiets andre semester. Det legger også grunnlaget for andre fag, særlig databaser (mengder og funksjoner) og andre programmeringsfag. Filnavn: inf150 grunnleggende programmering Dato:

13 HiBu Fakultet for økonomi og Bachelor i IT og informasjonssystemer Side 1/2 INF145 Drift av arbeidsstasjon 7,5 studiepoeng Norsk Årsstudium i IT og informasjonssystemer 1. år bachelor i IT og informasjonssystemer 1. år bachelor i dynamisk webdesign HØST 1. LÆRINGSUTBYTTE Det er viktig å kunne forstå datamaskinens oppbygging og virkemåte både når det gjelder maskinutstyr og programvare. Det er viktig å kunne ivareta sikkerheten til en maskin og vite hvilke trusler den kan være utsatt for. Kurset gir studentene: Kunnskap Kandidaten skal ha kjennskap til hvordan en datamaskin fungerer, både maskin og programmessig. Kandidaten skal ha kjennskap til oppsett av operativsystem, filsystem og programvare. Kandidaten skal kunne håndtere sikkerheten på maskinen på en tilfredsstillende måte. Kandidaten skal vite hvilke trusler en datamaskin kan være utsatt for og hvordan man beskytte seg mot disse. Kandidaten skal ha kunnskap om fagets historie og utvikling. Ferdigheter Kunne gjenkjenne maskinens ulike deler og forklare deres virkemåte. Kunne finne fram i operativsystemet Windows og kunne utføre de vanligste arbeidsoppgavene her som skal til for å ha en rask og stabil maskin. Kunne sette opp en maskin slik at den er godt sikret mot angrep av uønsket programvare. Kunne installere ny programvare på maskinen. Generell kompetanse Kandidaten har opparbeidet grunnleggende forståelse for en datamaskins oppbygging og virkemåte og hvordan man står for oppsett og den den daglige drift av en enkeltstående arbeidsstasjon. 2. INNHOLD Historisk utvikling av arbeidsstasjoner med hovedvekt på Intel-prosessoren Datamaskinens oppbygging og virkemåte. Oppstart og konfigurering av en arbeidsstasjon. Klargjøring av magnetplatelager, partisjonering, formatering, ulike formater og lignende. Arbeidsoppgaver i forbindelse med administrasjon og drift. Virus og andre trusler. Sikkerhetsvurdering og tiltak for å sikre en arbeidsstasjon. 3. LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger og diskusjoner rundt ulike temaer og problemstillinger samt to obligatoriske gruppeoppgaver. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Det er ingen krav til forkunnskaper utover generell studiekompetanse. 5. DELTAGELSE Det er ingen formelle krav til deltakelse utover de obligatoriske oppgavene. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Filnavn: IT1 Drift av arbeidsstasjon doc Dato:

14 HiBu Fakultet for økonomi og Bachelor i IT og informasjonssystemer Side 2/2 Det skal gjennomføres to obligatoriske oppgaver som vurderes til Bestått/Ikke bestått. Begge må være bestått for at kandidaten kan fremstille seg til eksamen. Avsluttende vurdering Tre timer individuell, skriftlig eksamen. Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A-F der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Standard: penn, blyant, viskelær, linjal (ikke kalkulator) 7. LITTERATUR Relevante internettsider blir oppgitt underveis i kurset. Filnavn: IT1 Drift av arbeidsstasjon doc Dato:

15 Fakultet for økonomi og Årsstudium i IT og informasjonssystemer Bachelor i IT begge studieretninger Side 1/2 INF155 Systemarbeid 7,5 studiepoeng Norsk Årsstudium i IT og informasjonssystemer 1. år bachelor i IT og informasjonssystemer 1. år bachelor i dynamisk webdesign VÅR 1. LÆRINGSUTBYTTE Faget skal gi grunnleggende innsikt i hvordan informasjonssystemer kan analyseres og utformes. Kurset gir studentene: Kunnskap Studenten skal ha kunnskap om informasjonssystemers totale livssyklus fra utvikling, via innføring og forvaltning til avvikling Studentene skal kjenne til hvordan systemutvikling foregår i praksis, og skal kunne foreta en kritisk sammenligning mellom teori og praksis Ferdigheter Studenten skal kunne initiere en systemutviklingsprosess Studenten skal kunne lede et systemutviklingsprosjekt Studenten skal kunne anvende ulike beskrivelsesteknikker innen analyse og design Studenten skal kunne dokumentere et informasjonssystem i henhold til faglige krav for systemdokumentasjon og brukerdokumentasjon Generell kompetanse Studenten har god innsikt i sentrale faglige problemstillinger knyttet til informasjonssystemer, og kan formidle sentrale problemstillinger og løsningsalternativer både skriftlig og muntlig Studenten kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver av både kort og lang varighet, både alene og via deltagelse i prosjektarbeider 2. INNHOLD - Livssyklusmodeller - Use case analyse - Funksjonsorienterte systemutviklingsmetoder og beskrivelsesteknikker - Dataorienterte metoder og analyseteknikker, - konseptuell og logisk datamodellering - normalisering Studentene skal få et overordnet perspektiv på systemutvikling. Kunnskap om grunnleggende metoder og beskrivelsesteknikker står sentralt. 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningsopplegget er en kombinasjon av forelesninger, øvinger, prosjektarbeid og individuelt arbeid. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen 5. DELTAGELSE Ikke obligatorisk fremmøte. Filnavn: IT1 - Systemarbeid doc Dato:

16 Fakultet for økonomi og Årsstudium i IT og informasjonssystemer Bachelor i IT begge studieretninger Side 2/2 6. VURDERING Avsluttende vurdering 4 timer individuell, skriftlig eksamen. Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Ingen. 7. LITTERATUR Roth, Dennis, Wixom: Systems Analysis and Design, 5. utg, Wiley 2013, med forbehold om endringer. Bostrøm, Edgar: Datamodellering, eget forlag 1999 Filnavn: IT1 - Systemarbeid doc Dato:

17 Fakultet for økonomi og Årsstudium i IT og Informasjonssystemer Bachelor i IT begge studieretninger Side 1/2 INF165 Praktisk systemutviklingsprosjekt 7,5 studiepoeng Norsk Årsstudium i IT og informasjonssystemer 1. år bachelor i IT og informasjonssystemer 1. år bachelor i dynamisk webdesign VÅR 1. LÆRINGSUTBYTTE Faget skal gi grunnleggende innsikt i hvordan et systemutviklingsprosjekt gjennomføres. Kurset gir studentene: Kunnskap Studenten skal ha forståelse for sammenhengen mellom informasjonssystemer og den virksomheten disse er en del av Studenten skal ha forståelse for suksesskriteriene for vellykket systemutvikling Ferdigheter Studenten skal kunne planlegge, lede og gjennomføre et systemutviklingsprosjekt Studenten skal kunne anvende kunnskaper innen analyse og design fra emnet INF155 Systemarbeid Studenten skal kunne anvende kunnskaper innen realisering fra emnene INF160 Databaser og INF165 Hendelsesorientert programmering Studenten skal kunne dokumentere prosjektarbeidet og informasjonssystemet i henhold til faglige krav Generell kompetanse Studenten har god innsikt i sentrale faglige problemstillinger knyttet til utvikling av informasjonssystemer, og kan formidle sentrale problemstillinger og løsningsalternativer både skriftlig og muntlig Studenten kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver av både kort og lang varighet, både alene og i samarbeid med andre 2. INNHOLD - Systemutvikling og organisasjon - Systemutviklingsprosjekter - Systemutviklingsperspektiver - Dataverktøy for systemutvikling - Strategier for implementering av informasjonssystemer Studentene skal kjenne til hvordan systemutvikling foregår i praksis, og skal kunne foreta en kritisk sammenligning mellom teori og praksis. Gjennom et praktisk systemutviklingsprosjekt skal studentene anvende kunnskaper innen analyse, design og realisering knyttet til emnene systemarbeid, databaser og hendelsesorientert programmering. 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningsopplegget er en kombinasjon av forelesninger, øvinger, prosjektarbeid og individuelt arbeid. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen Filnavn: IT1 - Praktisk systemutviklingsprosjekt doc Dato:

18 Fakultet for økonomi og Årsstudium i IT og Informasjonssystemer Bachelor i IT begge studieretninger Side 2/2 5. DELTAGELSE Det er krav om tilstedeværelse på oppstartsdagen for prosjektet, samt deltagelse på alle møter som prosjektgruppa avtaler med veileder og oppdragsgiver. 6. VURDERING Avsluttende vurdering Innlevert eksamensprosjekt med muntlig eksamen. Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Innlevert eksamensprosjekt. 7. LITTERATUR Se INF155 Systemarbeid, INF160 Databaser og INF165 Hendelsesorientert programmering. Filnavn: IT1 - Praktisk systemutviklingsprosjekt doc Dato:

19 HiBu - Fakultet for økonomi og, Institutt for Informatikk Bachelor i IT og informasjonssystemer Side 1/2 INF116 Norsk Hendelsesorientert programmering - Individuelle ukeoppgaver - Gruppearbeid med muntlig høring Årsstudiet i IT og informasjonssystemer 1. år IT og Informasjonssystemer, bachelorstudium 1. år dynamisk webdesign, bachelorstudium 7,5 studiepoeng VÅR 1. LÆRINGSUTBYTTE Faget har som mål at studentene skal kunne utvikle og realisere systemer med ett eller flere programmeringsverktøy i Visual Studio og.net-miljøet. Kurset skal gi studentene: Kunnskap - Grunnleggende kunnskaper om objektorientert programmering - Grunnleggende filbehandling - Oppbygging av programbiblioteker - Forståelse for bruk av prosedyrer og funksjoner med argumenter Ferdigheter - Bruk av Visual Studio utviklingsmiljø - Kunne bruke programmeringsspråket Visual Basic - Kunne bruke.net i programmeringen - Kunne programmere egne klasser - Kunne bruker tekstfiler til lagring av data - Kunne manipulere med tekster og datoer - Kunne lage applikasjoner med dynamisk grafikk, lyd og film - Kunne dokumentere systemet Generell kompetanse Kandidaten har grunnleggende forståelse for programmering og kan lage applikasjoner basert på Visual Basic og.net. 2. INNHOLD Studentene skal: - kunne manipulere med dato/tid - kunne bruke sekvensielle tekstfiler (inkludert kommaseparerte/linjeskiftseparerte filer) og databaser til lagring og henting av data - kunne plotte grafer/punkter og lage enkel grafikk med enkle animeringer - kunne lage enkle multimedieapplikasjoner med bruk av tekst lyd, bilder og video. - kunne bruke egendefinerte klasser/objekter, prosedyrer, og funksjoner både med argumenter overført med verdi og referanse - kunne programmere enkle, rekursive algoritmer og ha kjennskap til hendelser som oppstår rekursivt - kjenne til komponentbasert programvareutvikling - ha kjennskap til API - kunne teste programmer - kunne dokumentere programmer, herunder lage interaktiv hjelp 3. LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger, oppgaveløsing og veiledning. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Det er ingen formelle krav til forkunnskaper, men emnet bygger i stor grad på kunnskaper fra emnet Grunnleggende programmering. Det er også bruk for noen kunnskaper (primært SQL) fra Databaser som går parallelt. Filnavn: IT1 - Hendelsesorientert programmering doc Dato:

20 HiBu - Fakultet for økonomi og, Institutt for Informatikk Bachelor i IT og informasjonssystemer Side 2/2 5. DELTAGELSE Ikke obligatorisk fremmøte, men se under vurdering. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Ingen, men se neste avsnitt om ukeoppgaver. Avsluttende vurdering a) Det gis inntil 12 individuelle ukeoppgaver, i grupper på to til fire. Studentene leverer én besvarelse i hver gruppe etter eget valg. Hver innlevering gis karakter etter gradert skala. Studenter som ikke leverer noen besvarelse i en gruppe innen angitte frister, gis karakteren F for denne gruppen. Gjennomsnittsvurderingen (der alle disse karakterene inkl. evt. F teller likt) inngår i den samlede karakter med 40 %. For å få delta ved den avsluttende eksamen, må studenten minst ha samlekarakteren E (dvs. bestått) og minst tre av oppgavene må være bestått. I tillegg kan faglæreren, fritt og uten begrunnelse, kreve at enkelte studenter går opp til en individuell prøve. Denne kan være skriftlig, muntlig, på datamaskin eller en kombinasjon av dette. For disse inngår den individuelle prøven i vurderingsgrunnlaget. b) Videre gis et avsluttende eksamenscase som løses i gruppe i løpet av en uke. Caset leveres skriftlig og følges opp av en muntlig, gruppevis presentasjon, med mulighet for individuelle spørsmål. Karakteren for eksamenscaset inngår i den endelige vurderingen med 60 %. Begge hovedkomponentene (ukeoppgavene gjennom studietiden og den avsluttende vurderingen) må være bestått. Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Ved løsning av eksamenscaset er alle hjelpemidler tillatt. Kilder skal imidlertid oppgis, også for kildekode som gruppen får vesentlig hjelp til eller henter fra andre. 7. LITTERATUR (MED FORBEHOLD OM ENDRINGER) Grunnleggende lærebok er i utgangspunktet den samme som brukes i kurset INF150. Det sentrale pensum er i form av skolens eget kompendium. For studieåret er pensum gitt nedenfor. Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Tony Gaddis Starting out with Visual Basic 2010 Pearson 2011 Kip Irvine 5 th edition Knut Hansson Hendelsesorientert programmering Kompendium 2013 med Visual Basis HiBu Filnavn: IT1 - Hendelsesorientert programmering doc Dato:

21 HiBu Fakultet for økonomi og Bachelor i IT begge studieretninger Side 1/2 INF160 Databaser 7,5 studiepoeng Norsk Årsstudium i IT og informasjonssystemer 1. år bachelor i IT og informasjonssystemer 1. år bachelor i dynamisk webdesign VÅR 1. LÆRINGSUTBYTTE Faget har som mål at studentene skal ha: Kunnskap Ferdigheter Ha god forståelse av det teoretiske grunnlaget for relasjonsdatabaser Beherske grunnleggende terminologi innen relasjonsdatabaser Kjenne til ulike deler av et databasesystem Kjenne til problematikken rundt transaksjonsprosessering og samtidighet Lage SQL-setninger for definering og manipulering av data, også avanserte deler av språket. Lage datamodeller Normalisere datamodeller og tabellstrukturer. Generell kompetanse God oversikt over databasefaget. Forstå sammenhengen mellom databasefaget og andre fagområder 2. INNHOLD forskjellige modeller for databaser (hierarkiske, nettverks-, relasjons-, objektorienterte og objektrelasjonelle databaser) grunnleggende relasjonsdatabaseteori (begrepsapparat, skranker, integritet) SQL: datadefinisjon (tabeller, indekser, utsnitt, adkomst), datamanipulasjon enkel relasjonsalgebra bak kulissene: komponenter i et databasesystem, systemtabeller, indekser, optimalisering m.m. ANSI-SPARC arkitekturen flerbrukerdatabaser og tilhørende problemer driftsproblematikk i forbindelse med databaser (inkl. backup/recovery) 3. LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger og oppgaveløsning. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen 5. DELTAGELSE De fleste forelesninger og øvelser er frivillige, men det kan kreves tilstedeværelse på inntil 12 timer for å få gå opp til eksamen. Filnavn: IT1 Databaser doc Dato:

22 HiBu Fakultet for økonomi og Bachelor i IT begge studieretninger Side 2/2 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden 3 obligatoriske oppgaver som må være bestått for å kunne gå opp til eksamen. I tillegg kan det kreves inntil 12 timer tilstedeværelse, se pkt 4 Deltakelse. Avsluttende vurdering Skriftlig eksamen på 4 timer. Hvis det er få studenter som ønsker å gå opp til kontinuasjonseksamen eller utsatt eksamen, kan det arrangeres muntlig prøve. Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Ingen hjelpemidler. 7. LITTERATUR (med forbehold om endringer) Bjørn Kristoffersen: Databasesystemer. 3. utgave. Universitetsforlaget Edgar Bostrøm: Datamodellering. Metodedata. Utdelt materiale. Filnavn: IT1 Databaser doc Dato:

23 HiBu Fakultetet for økonomi og Bachelor i IT og informasjonssystemer Side 1/2 INF240 Objektorientert programmering 7,5 studiepoeng Norsk 2. år bachelor IT og informasjonssystemer HØST 1. LÆRINGSUTBYTTE Faget skal videreføre programmeringskunnskapene gitt på 1. studieår, nå basert på programmeringsspråket Java. Det blir lagt stor vekt på programstruktur. Kurset skal gi studentene: Kunnskap - Programmeringsspråket Javas oppbygning og syntaks - God design av et objektorientert program - Klassestrukturer (arv, aggregering, komposisjon) - Lagring av objekter uten bruk av databasesystem Ferdigheter - Kunne programmere applikasjoner i Java - Kunne lage klasser basert på interface og abstrakt klasse - Kunne sette opp testklient for en applikasjon - Kunne bruke binære filer og tekstfiler til lagring - Kunne bruke Java klassebiblioteket - Kjenne grunnleggende bruk av utviklingsmiljøet NetBeans Generell kompetanse Kandidaten har opparbeidet grunnleggende forståelse av objektorientert programmering, og kan lage applikasjoner basert på objektorientert teknikk 2. INNHOLD - Fra Visual Basic til Java - Algoritmer - Abstrakte klasser og interface - Bruk av ArrayList - Implementering av assosiasjoner, aggregeringer og komposisjoner - Mapping fra objekt til lagring på fil - Bruk av binære filer og tekstfiler - Programdesign basert på Domain Driven Design - Testing - Innføring i bruk av NetBeans 3. LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger og oppgaveløsning. 4. Forkunnskapskrav Kurset bygger på forkunnskaper tilsvarende INF150 og INF DELTAGELSE Innlevering og godkjenning av obligatoriske oppgaver er nødvendig for å få gå opp til eksamen. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Filnavn: IT2 - Objektorientert programmering doc Dato:

24 HiBu Fakultetet for økonomi og Bachelor i IT og informasjonssystemer Side 2/2 Obligatoriske oppgaver som vurderes til bestått/ikke bestått Avsluttende vurdering Skriftlig eksamen på 4 timer. Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Ingen hjelpemidler. 7. LITTERATUR (MED FORBEHOLD OM ENDRINGER) Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Else Lervik Programmering i Java. Tisip/Gyldendal Vegard Havdal Akademisk Filnavn: IT2 - Objektorientert programmering doc Dato:

25 Fakultet for økonomi og Bachelor i IT begge studieretninger Side 1/2 INF245 Grafisk brukergrensesnitt 7,5 studiepoeng Norsk 2. år bachelor i IT og informasjonssystemer 2. år bachelor i dynamisk webdesign HØST 1. LÆRINGSUTBYTTE Faget skal gi grunnleggende innsikt i hvilken betydning grafisk brukergrensesnitt har for kvaliteten på et IT-system. Kurset gir studentene: Kunnskap Studenten skal ha dyptgående kunnskap om teorien om interaksjonen mellom menneske og maskin (HCI) Studenten skal ha dyptgående kunnskap om brukergrensesnitt generelt og grafisk brukergrensesnitt spesielt Ferdigheter Studenten skal kunne prinsippene og virkemidlene innen grafisk brukergrensesnitt (GUI) Studenten skal kunne foreta en kvalitetsvurdering av grafiske brukergrensesnitt Studenten skal kunne utvikle grafiske brukergrensesnitt med god brukskvalitet Generell kompetanse Studenten har god innsikt i sentrale faglige problemstillinger knyttet til HCI og GUI, og kan formidle sentrale problemstillinger og løsningsalternativer både skriftlig og muntlig 2. INNHOLD - Menneske-maskin interaksjon - Konseptuelle modeller - Ulike former for interaksjon - Komposisjon og layout, typografi og grafisk formgivning - Bruk av metaforer - Standard for Windows grensesnitt - Hypertekst og hypermedia - Retningslinjer for utvikling mot internett, sentrale problemstillinger innen web-design 3. LÆRINGSAKTIVITETER Undervisningsopplegget er en kombinasjon av forelesninger, øvinger, prosjektarbeid og individuelt arbeid. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen, men en stor fordel at studieprogrammets kurs i systemarbeid, INF155, er gjennomført. 5. DELTAGELSE Det blir gitt to obligatoriske oppgaver som må være bestått for å kunne gå opp til eksamen. Filnavn: IT2 - Grafisk brukergrensesnitt doc Dato:

26 Fakultet for økonomi og Bachelor i IT begge studieretninger Side 2/2 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Det blir gitt to obligatoriske oppgaver som må være bestått for å kunne gå opp til eksamen. Avsluttende vurdering Studentene skal gjennomføre et utviklingsprosjekt i gruppe med muntlig eksamen. Prosjektet vil være case-relatert, og bestå i å utvikle en GUI-standard for en applikasjon med prototype. Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Innlevert eksamensprosjekt. 7. LITTERATUR Heim: The Resonant Interface, Addison Wesley, 2008, med forbehold om endringer. Filnavn: IT2 - Grafisk brukergrensesnitt doc Dato:

27 HiBu - Fakultet for økonomi og Bachelor i økonomi og ledelse Side 1/3 BBED1010H Norsk Grunnleggende bedriftsøkonomi og regnskap 1. år økonomi og ledelse, årsstudium 1. år økonomi og ledelse, bachelorstudium 1. år økonomi og ledelse, siviløkonomstudium 1. år juss og ledelse, bachelorstudium 1. år markedsføring, bachelorstudium 1. år reiseliv og entreprenørskap, bachelorstudium 2. år IT og informasjonssystemer, bachelorstudium 7,5 studiepoeng HØST ORIENTERING Kurset samler studenter fra ulike studieprogrammer; jus og ledelse, reiseliv, IT og økonomistudenter. Grunnleggende bedriftsøkonomi og regnskap og IKT for økonomer utgjør en pakke for mange av studentene. Dette betyr at dere må ta hensyn til dette når dere danner grupper tidlig på høsten og at dere er klar over at caseoppgavene kan dekke både Grunnleggende bedriftsøkonomi og regnskap og IKT for økonomer. Studenter som også tar IKT for økonomer må lage egenproduserte regnearkmodeller i tillegg til rapport, PowerPointpresentasjon og bruk av ferdigmodell i forbindelse med eksamenscasen. Det gjøres uttrykkelig oppmerksom på at undervisningen på dette kurset foregår i et Windows-miljø. 1. LÆRINGSUTBYTTE Kurset i grunnleggende regnskap gir studentene: Kunnskap - har grunnleggende kunnskaper om føring av et finansregnskap - kjenner til bokføringsloven og regnskapsloven - har kunnskap om de grunnleggende bokføringsprinsipper i bokføringsloven og kjenner til god bokføringsskikk - kjenner til regnskapsgruppenes behov, formål med finansregnskap - har forståelse for begrepene utgifter, kostnader, utbetalinger, inntekter og innbetalinger, samt beholdninger, og kunne forta vanlige periodiseringsposteringer (også for lønn, feriepenger og arbeidsgiveravgift). Ferdigheter - kan bokføre de mest vanlige transaksjoner - kan forklare transaksjoner og deres påvirkning på resultat og balanse - kan foreta årsoppgjør med enkle årsoppgjørsposteringer og disponering av overskudd i enkeltpersonforetak og aksjeselskap Generell kompetanse - kandidaten har opparbeidet forståelse innenfor ovennevnte kunnskaps- og ferdighetsområder - kan reflektere over etiske problemstillinger - kan se emnet i en større sammenheng i et samfunnsmessig perspektiv Etter avsluttet kurs skal studenten i grunnleggende regnskap: - kunne føre vanlige bilag i en kassedagbok manuelt - kunne avslutte et enkelt regnskap tabellarisk med enkle momenter til oppgjøret Kurset i grunnleggende bedriftsøkonomi gir studentene: Kunnskap - kunne lage og tolke diagrammer i forhold til optimaliseringsproblematikk - kunne prissette en vare eller tjeneste - kunne velge blant produkter hvis knapphet Filnavn: Grunnleggende bedøk og regnskap H doc Dato: Sign:LRL

28 HiBu - Fakultet for økonomi og Bachelor i økonomi og ledelse Side 2/3 - kunne foreta enkle investeringsanalyser og avgjøre om en investering er lønnsom eller ikke Ferdigheter - Kunne anvende teorier og modeller som grunnlag for å analysere komplekse situasjoner før et alternativ anbefales - Kunne knytte kurset opp mot andre fagområder i studiet Generell kompetanse - Kandidaten har opparbeidet forståelse for grunnleggende bedriftsøkonomi, oversikt over bedriftenes utfordringer når det gjelder markedstilpasning, optimalisering og investeringer. 2. INNHOLD Grunnleggende regnskap Sentrale deler av bokføringsloven og regnskapsloven Kontoplan Bilagsregistrering Årsoppgjør med vekt på tabellarisk løsning Grunnleggende bedriftsøkonomi Kostnads- og inntektsteori Tilpasninger under ulike markedsformer Priselastisitet Selvkost/Bidrags- kalkyle Kostnad - resultat - og volum -analyse Optimalisering under restriksjoner Enkel investeringsanalyse 3. LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger og arbeid i grupper. I arbeidet med bedriftsøkonomiske problemstillinger vil det bli brukt IKT. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Ingen 5. DELTAGELSE Det er obligatorisk deltagelse ved framlegging og drøfting av eksamensforberedende case. Ingen obligatorisk deltakelse ut over dette, men studentene forutsettes å følge med på hva som skjer i forelesninger. 6. VURDERING Vurdering gjennom studietiden Det vil bli arrangert en internprøve og en eksamensforberedende case. Internprøven omfatter både regnskap og bedriftsøkonomi, og vurderes til bestått/ikke bestått. Dersom kandidaten ikke består internprøven, gis det ett nytt forsøk. Den eksamensforberedende casen skal løses i grupper (maks 4 deltagere). Studentene velger selv gruppesammensetning. Enkelte grupper blir trukket ut til å presentere den eksamensforberedende casen i plenum. Casen omfatter fagene Grunnleggende bedriftsøkonomi og regnskap og IKT for økonomer. Både internprøven og casen må være bestått for at studenten skal få delta på endelig eksamen. Filnavn: Grunnleggende bedøk og regnskap H doc Dato: Sign:LRL

29 HiBu - Fakultet for økonomi og Bachelor i økonomi og ledelse Side 3/3 Avsluttende vurdering Det vil bli arrangert en caseeksamen i grupper (maks 4 deltagere), fortrinnsvis samme gruppesammensetning som ved eksamensforberedende case. Den avsluttende casen vil være fagintegrert. Gruppen leverer en felles rapport m.m. som presenteres med en påfølgende muntlig høring. Den muntlige høringen foregår gruppevis med individuell oppfølging. Vurderingsuttrykk Gradert karakterskala A F, der A er beste karakter og F er ikke bestått. Hjelpemidler til eksamen Alle hjelpemidler tillatt. 7. LITTERATUR (med forbehold om endringer) Forfatter Tittel Forlag År ISBN nr Hansen m.fl. Grunnleggende regnskap Gyldendal Siste utgave Winther m.fl. Grunnleggende bedriftsøkonomi Gyldendal Siste utgave Filnavn: Grunnleggende bedøk og regnskap H doc Dato: Sign:LRL

30 Fakultet for økonomi og, Institutt for informasjonsteknologi Bachelor i IT Side 1/2 INF251 Objektorientert analyse og design 7,5 studiepoeng Norsk 2. år IT, begge studieretninger HØST 1. LÆRINGSUTBYTTE Kunnskaper Kunnskaper om hvordan UML ser systemer fra forskjellige perspektiver ("views") og hvordan de henger sammen. Kunnskaper om alle generelle og spesielle modelleringstekniker i UML Oversiktskunnskaper om den objektorienterte systemutviklingsmodellen RUP (Rational Unified Process). Ferdigheter Kunne modellere større, objektorienterte systemer med UML i forskjellige perspektiver, med forskjellige diagramtyper og andre dokumentasjonsformer som inngår i UML med spesiell vekt på perspektivene "Use Case View" og "Design View". Kunne modellere implementering av objektorienterte systemer i relasjonsdatabaser ("mapping"). Generell kompetanse Modellere og dokumentere større, komplekse systemer på en oversiktlig og konsistent måte gjennom oppdeling og bruk av forskjellige perspektiver. 2. INNHOLD Sentrale begreper: Perspektiver, modeller, SDLC, system, UMLs historie. Oversikt over UML (views) Relasjoner, struktur, klassediagrammer og standardmetoder Polymorfisme. Entitets- og funksjonsdrevet design Oppførsel: Tilstandsdiagrammer og aktivitetsdiagrammer, sekvens- og samarbeidsdiagrammer Bruksmønstre og CRC-kort Komponent- og utplasseringsdiagrammer Objektorienterte Databaser. Mapping av objektorienterte systemer til relasjonelle databaser Utviklingsprosessen Rational Unified Process (RUP) 3. LÆRINGSAKTIVITETER Forelesninger og øvinger. Det benyttes et fritt dataverktøy for tegning av UML-diagrammer. I den grad det passer, legges det vekt på å utprøve praktiske anvendelser gjennom løsning av cases. 4. FORKUNNSKAPSKRAV Det er ingen formelle krav til forkunnskaper, men kurset bygger på, og krever i praksis kunnskaper i objektorientert programmering, systemarbeid og databaser. Det innebærer at studenten har bestått minst 7,5 studiepoeng i hver. Studenten vil ellers oppleve hele eller deler av kurset som svært tungt. 5. DELTAKELSE Det er ingen krav til deltakelse heller ikke krav om innlevering av gjennomførte cases. Erfaringsmessig er det imidlertid vanskelig å gjennomføre kurset på egen hånd. Filnavn: IT2 INF 251 Objektorientert analyse og design doc Dato: