6. Sesjon 1: Friluftsliv og arealplanlegging 6.1. Virkemidler for å ta vare på urbane friluftsområder

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "6. Sesjon 1: Friluftsliv og arealplanlegging 6.1. Virkemidler for å ta vare på urbane friluftsområder"

Transkript

1 6. Sesjon 1: Friluftsliv og arealplanlegging 6.1. Virkemidler for å ta vare på urbane friluftsområder Knut Bjørn Stokke, NIBR og Atle Omland, NIKU Introduksjon Foredraget er basert på Strategisk Instituttprogram (SIP) Friluftsliv i endring , finansiert av Norges forskningsråd. I prosjektet samarbeider Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk institutt for byog regionforskning (NIBR) og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), med NINA som hovedansvarlig. NIBR har hovedansvaret for delprosjektet Friluftsliv og arealforvaltning. Da delprosjektet startet ble det identifisert et behov for å få en oppdatert kunnskaps- og forskningsstatus om planlegging og forvaltning av urbane friluftsområder. I delprosjektet Friluftsliv og arealforvaltning retter vi særlig søkelyset mot kystsonen, bymarker og sammenhengende korridorer fra sjøkanten, gjennom byen/bebygde områder og til bymarka. Det er skrevet en kunnskapsoversikt på feltet (Stokke et al. 2006). Her presenteres aktuelle utviklingstrekk, nasjonale mål, virkemidler, aktuelle veiledere fra forvaltningen og aktuell forskning. På bakgrunn av dette har vi formulert sentrale utfordringer og problemstillinger vi ønsker å arbeide videre med i prosjektet. I prosjektet er vi særlig opptatt av hvordan myndighetene evner å sikre og forvalte urbane friluftsområder, herunder viktige verdier som kulturminner og kulturmiljøer, gjennom arealplanlegging etter plan- og bygningsloven (PBL) og andre virkemidler som oppkjøp, frivillige avtaler, etc. Dette vil bli belyst gjennom casestudier i to bykommuner/ byregioner. Hovedproblemstillingen i prosjektet er hvordan ulike typer virkemidler for å ivareta urbane friluftsområder fungerer. Vi har formulert følgende underproblemstillinger: Hvor sterkt står hensynet til friluftslivet i lokalpolitikken? Hvordan blir urbane friluftsområder brukt? Forskjeller mellom områdetypene? Kulturminner og kulturmiljøer som ressurs i friluftslivsforvaltningen? Et viktig bakteppe for å kunne belyse problemstillingene er den omfattende desentraliseringen til kommunene. I løpet av hele 1980 og 1990 tallet var det tverrpolitisk enighet om at viktige oppgaver på miljøområdet, derunder friluftsliv, skulle overføres fra staten til kommunene. Det ble iverksatt en rekke tiltak for å styrke kommunenes muligheter til å ivareta oppgaver som tidligere lå til statlig eller fylkeskommunal forvaltning. De viktigste tiltakene var: 1. Egengodkjenning av kommunale planer da PBL kom i En gjennomgripende reform i offentlig forvaltning kalt MIK-reformen (miljøvern i kommunene) fra 1986 til Endring av Lov om friluftslivet 22 der kravet om egen fylkesfriluftsnemnd ble frafalt i Stimulering til organisering av interkommunale friluftsråd som forvaltere av friluftsareal og økonomiske ressurser - overført delvis fra stat og fylkeskommune 5. Sterk satsing på avtaler om skjærgårdsparker og skjærgårdsforvaltning der kommunene går inn som aktive parter Hvordan fungerer kommunal planlegging og forvaltning etter PBL? Hvordan fungerer oppkjøp og avtaler? 29

2 Kristiansand første casekommune Kristiansand er valgt ut som første casekommune i prosjektet. Publiseringen fra undersøkelsen Kristiansand vil komme i løpet av høsten Arbeidet med andre case, Bodø, har nettopp begynt og resultater foreligger ikke enda. Kristiansand er valgt som første case blant annet fordi den har flere verdifulle friluftsområder både i kystsonen, marka og korridorer, og kommunen vurderer at hele dekar i kommunen er sikret til bruk for friluftsliv. Kristiansand har lange tradisjoner med tilrettelegging for friluftsliv for byens innbyggere. Baneheia og Ravnedalen ble begynt tilrettelagt på 1870-tallet av general Oscar Wergeland ( ). Av nyere eksempler kan nevnes arbeidet med Otra elvepark på og -90-tallet, men også Skjærgårdsparken fra Kristiansand har også lang erfaring med overordnet planlegging for balansering mellom utbygging og vern. Kommunen var del av Miljøverndepartementets Miljøbyprogram på 1990-tallet, og hensynet til friluftsliv har fått økt synlighet i planene. For detaljer om hvert enkelt friluftsområde i Kristiansand vises det for øvrig til en omfattende beskrivelse av 92 friluftsområder og verneområder i kommunen som ved bruk av ulike virkemidler er tilgjengelig for allmennheten utover allemannsretten (Peersen og Liene 2005). Bruk av bynære friluftsområder i Kristiansand En spørreundersøkelse om befolkningen i Kristiansand sin bruk av bynære friluftsområder har blitt foretatt som del av prosjektet (Tennøy 2007). Skjemaet ble sendt ut til 2467 personer bosatt i Kristiansand, hvorav 23,5 % svarte. Det er undersøkt hvor ofte befolkningen bruker de forskjellige typer bynære friluftsområder, sommer og vinter, og hvordan bruk og bruksfrekvens varierer mellom befolkningsgrupper. Det er også undersøkt hva som er formålet ved bruk av de forskjellige områdetypene, og om det er mulig å identifisere hinder for bruk av friluftsområder. I tillegg er det stilt noen spørsmål som gjelder holdninger til forvaltning av noen konkrete friluftsområder. Undersøkelsen viser at bruken av de bynære friluftsområdene i Kristiansand må kunne karakteriseres som høy: 94 % av respondentene svarer at de har brukt minst ett friluftsområde siste året. Bruken varierer gjennom året, og ikke overraskende er kystsonen mest brukt om sommeren, men marka, korridorer og parker mest brukt på vinteren. Undersøkelsen viser at kvinner bruker friluftsområdene hyppigere enn menn om sommeren, noe som kan henge sammen med at de med barn er flittigere brukere enn de uten. Bruk øker også med økende utdanning, og de som bor sentralt er flittigere brukere enn de som bor mindre sentralt. Disse funnene viser blant annet viktigheten av å legge til rette for å utøve friluftsliv i nærheten av hvor folk bor. Virkemidler for å ta vare på bynære friluftsområder Gitt betydningen av å ivareta bynære friluftsområder, skal noen virkemidler nevnes kort i det følgende. For en utfyllende oversikt vises det spesielt til Stokke et al. (2006: 26-33), og i tillegg Direktoratet for naturforvaltning (DN) sin oversikt av lover som kan bidra til å ivareta allmennhetens friluftsinteresser (2001: 79-94). Begrepet ivareta anvendes i prosjektet som en samlebetegnelse som omfatter tilgjengelighet til, sikring eller vern av arealer som kan benyttes for friluftsliv. De mest sentrale virkemidlene har som hovedformål å ivareta områder for allment friluftsliv. Disse innbefatter juridiske virkemidler som kan bidra til å gjøre områder tilgjengelig for allmennheten, sikre eller verne dem, men også økonomiske virkemidler som sikrer arealer gjennom offentlig oppkjøp eller avtaler. I tillegg kommer andre virkemidler som ikke har primært som formål å ivareta områder for friluftsliv, men hvor eksempelvis registreringer av viktige kultur- eller naturverdier kan medføre at arealer ikke bygges ut og slik muliggjør at disse benyttes til friluftsliv. I realiteten vil friluftslivshensyn ofte bli søkt ivaretatt gjennom en kombinasjon av flere av de diskuterte virkemidlene. Lov om friluftslivet av 1957 er et sentralt juridisk virkemiddel ved at den sikrer allemannsretten som en sentral forutsetning for allmenn utøvelse av friluftsliv. Formålet med friluftsloven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til 30

3 ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at mulighetene til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes (friluftsloven 1). Plan- og bygningsloven av 1985 (PBL) er det viktigste lovverket for å ivareta egnede områder for friluftsliv gjennom arealplanlegging, særlig i by- og tettstedsnære områder. Loven gir hjemmel for bruk av flere virkemidler med varierende grad av restriksjoner og juridisk binding. PBLs formål er å legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet ( 2). Kommunene er den primære planmyndighet etter loven, men fylkeskommunen og statlige aktører har rett og plikt til å delta aktivt i planleggingen for å ivareta nasjonale og regionale interesser. I tillegg til juridisk bindende planer kan det under PBL utarbeides retningsgivende temaplaner. Viktig er grønnstrukturanalyser, gjennomført i Kristiansand i 1995, som verdifastsetter grønnarealer og er retningsgivende i arealplanleggingen. I tillegg kan nevnes kommuneplaner for idrett og friluftsliv som danner grunnlag for søknad om tippemidler. Andre juridiske virkemidler som kan sikre områder for friluftsliv ved at de vernes mot utbygging er lov om naturvern av 1970, lov om kulturminner av 1978, verneplan for vassdrag (i Kristiansand fra 1993). Registreringer av viktige naturverdier kan også brukes som argument for å verne arealer mot utbygging, slik som prioriterte naturtyper/biologisk mangfold eller inngrepsfrie naturområder. Offentlig sikring av friluftsområder gjennom oppkjøp eller avtaler er et sentralt økonomisk virkemiddel med formål å ivareta arealer for utøvelse av friluftsliv. Sikring karakteriseres av Direktoratet for naturforvaltning som: når det offentlige har skaffet seg rådighet over arealet for allmennhetens bruk som friluftslivsområde ved erverv/kjøp eller ved langvarig avtale om bruksrett (servituttavtale). Med langvarig menes i denne sammenheng mer enn 20 år (2001: 14). Ifølge denne definisjonen kan de fleste virkemidlene som benyttes gjennom PBL ikke kalles sikring, slik som regulering av arealer for friluftslivsformål, selv om disse kan bidra til å legge til rette for eventuell senere sikring. Sikring av arealer for friluftsliv kan skje gjennom oppkjøp eller evigvarende avtaler om bruksrett mellom grunneier og miljøforvaltningen. Virkemiddelet brukes i stor grad i kystsonen. Miljøforvaltningen kan også overdra eiendommer som andre statsetater ikke lenger har bruk for i sin virksomhet, slik som forsvaret. Slik avhending er regulert i en egen avhendingsinstruks av Omleggingen av forsvarsstrukturen de siste årene har vært spesielt viktig for å sikre arealer i Kristiansand i kystsonen og i marka for friluftsliv gjennom kommunal overtagelse. I kystsonen gjelder dette Odderøya, Østre Randøy og deler av Marvika. I tillegg overtas forsvarets arealer i Jegersberg/Skråstadheia av Statskog, og friluftsliv prioriteres i forvaltningen av disse arealene. Forsvarets arealer på Flekkerøy og i Ålefjær overtas av Direktoratet for naturforvaltning, og disse er klausulert til friluftsformål. Skjærgårdsparken er et virkemiddel for å sikre et større antall områder ved kysten for allment friluftsliv gjennom en frivillig avtale (servituttavtale) mellom Miljøverndepartementet og eier. Grunneier kan fortsatt bruke området innenfor de rammer som følger avtalen, men det offentlige får rettigheter og plikter knyttet til tilrettelegging av arealet for friluftsliv utover allemannsretten. Skjærgårdsparken i Kristiansand ble åpnet sommeren 1995 og omfatter ca mål. Kommunalt erverv og avtaler kan foretas for å sikre arealer til bruk for friluftsliv. Kommunalt eie er likevel ikke i seg selv et virkemiddel for å ivareta arealer for friluftsliv da eiendommer kan selges eller benyttes til annet formål, men må følges opp gjennom PBL. Bruk av arealer kan også fremholdes som et viktig virkemiddel for å ivareta bynære områder for friluftsliv også i fremtiden. I så henseende kan det nevnes avtaler frivillige lag og foreninger gjør med grunneiere for å merke stier og liknende. Kystsonen Friluftslivet i kystsonen er mangfoldig, og krever tilgjengelighet både langs strandsonen, fra sjøen og fra land (se figur 1). 31

4 Tilgjengeligheten langs strandsonen er spesielt sårbar fordi kun ett hinder kan ødelegge en sammenhengende turtrase, noe som bl.a. er en erfaring i arbeidet med å opparbeide sammenhengende kyststier. Det er ofte mange mindre grunneiere i kystsonen. Dette fører til at man er avhengig av at alle grunneierne i et aktuelt område må avstå fra å iverksette tiltak som kan reduserer mulighetene for å ferdes langs strandsonen. Gjerder, privatiserende konstruksjoner og forbudsskilter er eksempler på tiltak som kan redusere tilgjengeligheten. Figur 1 Friluftslivet i strandsonen krever tilgjengelighet både langs strandsonen (A), fra land (B) og fra sjøen (C). (Stokke et al. 2006) C A C B Kristiansand har en lang og verdifull kystsone med flere store og små øyer. Kommunens kystlinje er totalt hele 364,4 km lang, hvorav øyene i skjærgården utgjør 224 km. Fastlandets kystlinje er på 139,4 km (SSB 2006). Data fra SSB viser at store deler av kystsonen er utbygd i form av boliger, hytter, brygger og næringsvirksomhet. Det gjelder særlig de landfaste kystarealene. Utbygging av hytter, sjøboder og bryggeanlegg medfører at utmark gjøres om til innmark, med resultat at allemannsretten må vike. De mange mindre øyene i kommunen er i større grad bevart fra nedbygging og privatisering, men disse områdene er i hovedsak tilgjengelige for de som har tilgang på båt. Noen av øyene er gjort mer allment tilgjengelige på sommerstid de siste to årene ved at kommunen har åpnet ferjetrafikk/badebåt. Mange øyene, men også en del av den landfaste kystsonen i kommunen, er blitt sikret gjennom oppkjøp eller avtaler i løpet av de siste årene, bl.a. i forbindelse med nedleggelse av Forsvarets aktiviteter. Det er de klassiske konfliktene mellom utbygging og vern, og mellom private og allmennhetens interesser, som er dominerende i Kristiansands kystsone, som i mye av kystområdene i denne landsdelen for øvrig. I følge kommuneplanen er Kristiansand den nest største hyttekommunen i Vest Agder med ca hytter. Foreløpige inntrykk fra intervjuene i Kristiansand er at selv om kysten som sentralt friluftsområde lenge har hatt stor oppmerksomhet i både kommuneplaner og fylkesplaner, er områdene sårbare for utbygging og andre tiltak som forringer allmennhetens muligheter for rekreasjon og friluftsliv. Dette gjelder særlig de landfaste kystområdene som i stor grad er nedbygd eller delvis nedbygd. Nedbyggingen av strandsonen er ikke blitt redusert, men tvert imot bare økt i følge en rapport fra fylkesmannen , på tross av alle intensjonene i kommunale planer om at byggeforbudet i strandsonen skal respekteres og at hyttepolitikken skal strammes inn. Ikke bare dispensasjoner fra byggeforbudet i 100-metersbeltet men også planlagt utbygging og gamle planer som tillater utbygging i strandsonen blir ansett som en stor utfordring. Politikere vi intervjuet påpekte at kommunen i større grad må stille plankrav til utbygging i strandsonen, men påpekte samtidig at de folkevalgte ofte deler seg i behandling av dispensasjonssaker og lignende enkeltsaker i strandsonen. En politiker påpekte at kommunen nå går i mot 4 av 5 dispensasjonssøknader, men at de ofte sier ja til mindre saker og i områder hvor utbyggingen skjer som varsom fortetting. En annen politiker fremhevet at 100-metersregelen er for stiv og for generell, og at dette skaper mye vondt blod. Denne informanten var likeledes kritisk til Fylkesmannens praktisering av 100- metersregelen, som mente forholdt seg for slavisk til byggeforbudet. Informanten ga uttrykk at gjengroing og forfall er en vel så stor utfordring langs kysten som nedbygging. Dette 1 gid=100&gid=411&amid= &g101=x&g10 0=x&g159=x& 32

5 viser at det er ulike meninger om byggeforbudet og situasjonen i strandsonen blant politikerne, og forklarer noe av grunnen til at politikerne deler seg i behandling av enkeltsaker. Det er særlig i forhold til oppføring av sjøboder det ble gitt uttrykk for at politikerne har størst tilbøyelighet for å gi dispensasjoner. Mens politikere ikke ser dette som noe stort problem for allmennhetens friluftsmuligheter, har representanter fra regional forvaltning et helt annet syn. Representanten for fylkesmannens miljøvernavdeling mente at summen av alle de 745 sjøbodene som er bygget i kommunen de siste ti årene til sammen har gitt store negative konsekvenser for friluftsmulighetene i strandsonen. En annen utfordring i strandsonen er alle de mindre vesentlige utbyggingssakene som er unntatt fra byggeforbudet. Selv om hvert enkelt av disse tiltakene i seg selv ikke har store negative konsekvenser, kan de i sum og over tid forringe allmennhetens muligheter for friluftsliv langs kysten. En utfordring er også vedtatte planer etter PBL som har lagt ut byggeområder (både planlagte og eksisterende) i strandsonen. Dette dreier seg om både kommuneplanen, kommunedelplaner for kystsonen og for Flekkerøya, og reguleringsplaner. I arealplanlegging og forvaltning etter PBL er man langt på vei avhengig av at det finnes lokale aktører som forsvarer natur- og friluftsinteressene. Dette ser i liten grad ut til å være tilfelle når det gjelder strandsonen i Kristiansand. Det kan for det første skyldes at det i stor grad dreier som om mindre saker, og at hver enkelt av disse sakene ikke engasjerer friluftsorganisasjoner og lokalbefolkning i noen særlig grad. For det andre kan det se ut til at kystsonen generelt oppfattes som et privat domene hvor grunneiere og hytteeiere dominerer, i motsetning til bydelsmarkene som i større grad oppfattes om et offentlig og kollektivt gode. Fylkesmannens miljøvernavdeling fungerer i dag som en viktig garantist for allmennheten og allemannsretten i strandsonen. Det er imidlertid klare begrensninger i hvor langt fylkesmannen kan gå når det gjelder å begrense utbyggingen, særlig når det gjelder mengden med mindre saker i strandsonen. Bymark/bydelsmark Kristiansand kommune har ingen stor sammenhengende bymark, men flere bydelsmarker av varierende størrelse. Disse er i følge kommuneplanen Voiemarka, Vågsbygdmarka, Hellemyr, Baneheia, Jegersberg, Tveit og Randesund. Av intervjuene framgår det at bydelsmarkene er en viktig del av byens historie og identitet. Byens sentrumsnærhet til bydelsmarkene framheves også som en svært viktig kvalitet ved Kristiansand som friluftslivsby i gjeldende kommuneplan. Bydelsmarkene ligger spredt rundt byen og er derfor er en viktig del av befolkningens nærmiljø. I motsetning til kystsonen er bydelsmarkene i stor grad blitt ivaretatt og i liten grad nedbygd og privatisert. Et viktig bidrag til beskyttelse av bydelsmarkene mot utbygging har etter vår vurdering vært grønnstrukturanalysen. Kristiansand kommune har valgt å ikke utarbeide egen kommunedelplan for bydelsmarkene slik DN anbefaler i sin Markaveileder fra Kommunens argumentasjon for ikke å gjøre dette er at grønnstrukturanalysen som veiledende premissleverandør i plansaker på en bedre måte ivaretar friluftslivsinteressene, ut fra en antakelse om at en kommunedelplan for bymarka kun ville fått aksept blant politikerne med en mer liberal verdifastsetting av grøntområder enn det dagens veiledende grønnstrukturanalyse med en to-deling i verdikartleggingen har. Uansett er markagrensa inntegnet i kommuneplanens arealdel, noe som gir denne en juridisk bindende virkning. En mulig medvirkende årsak til at grønnstrukturanalysen har fått denne viktige rollen kan være at den ble utformet av en arbeidsgruppe bestående av flere interesser i tillegg til kommunen selv, både utbyggingsinteresser og politikerne. Dette kan ha medvirket til en ansvarliggjøring av flere interesser og muliggjort et eierforhold til dokumentet fra flere hold. Dette er ikke det samme som å si at presset på markagrensa ikke vil øke framover, noe som kan bli aktuelt etter hvert som fortetting i andre områder når et maksimum. Kristiansand kommune er i vekst på mange områder, også befolkningsmessig. Varig sikring av flere friluftsområder i bydelsmarkene gjennom vern etter naturvernloven, vern etter plan- og 33

6 bygningsloven eller oppkjøp bør vurderes ut fra en erkjennelse av denne utviklingen. Å benytte reguleringsplaner for å sikre friluftslivsinteresser i bydelsmarkene bør også vurderes for å i større grad sikre varig(ere) vern enn det kommuneplanen gir. Korridorer Korridorer defineres i prosjektet som sammenhengende områder for rekreasjon og friluftsliv som strekker seg fra strandsonen, gjennom byen eller bynære områder og opp til bymarka. I Kristiansand er i det i dag spesielt tre sammenhengende korridorer som det er en høy lokal bevissthet omkring: Otra, Kjosdalen og Prestebekken. Men byen har også flere andre sammenhengende korridorer, og i tillegg et betydelig antall mindre korridorer som sikrer adgang fra bebygde områder til nærliggende rekreasjonsområder. Betydningen av å ta vare på grønne korridorer har over lang tid stått sentralt i Kristiansand kommunes planlegging. Eksempelvis satte generalplanen for Kristiansand (fra 1978) et bredt fokus på betydningen av å sikre korridorer. Bilag F har en egen del om friluftsliv (kapittel 4), hvis formål er å skissere hovedstrukturen av friluftsarealer i sammenheng med byens utvikling. Et viktig plangrep i generalplanen er at det er boligområdene, og ikke de grønne områdene, som ønskes planlagt som øyer. I generalplanen får korridorer en sentral funksjon som grønne fingrer fra boområder og ut i friområdene, og de forbinder strandsonen med de indre turområdene. Kristiansand kommune sin grønnstrukturanalyse fra 1995 har vært sentral for å sikre grønne korridorer. Analysen er ikke bindende, men har vært premissgivende for å innarbeide hovedkorridorer i kommuneplanens arealdel. En studie av etterfølgende kommuneplaners arealdel viser blant annet at analysen har fått gjennomslag i Randesund, som er den sentrale vekstbydelen i Kristiansand. Grønne arealer som gis høyest prioritert i grønnstrukturanalysen har i etterkant blitt satt av til LNF-områder av særlig høy verdi, noe som har bidratt til et større fokus på å ivareta sentrale korridorer i området mellom boligområder, Drangsvannene, Sukkevann, og Fidjekilen. Selv om det i Kristiansand har vært stor bevissthet om korridorer er det flere sentrale utfordringer knyttet til å ivareta dem. Eksempelvis er det behov for en kontinuerlig allmenn bevisstgjøring om korridorers betydning for å hindre at de blir nedbygd og punktert. Mer presis registrering av avmerking av korridorer er også sentralt, samt sikre nye korridorer i byggeområder. Dessuten bør det nevnes at organisasjoner og ulike parters interesser i korridorer med fordel kan styrkes hvem skal tale beboernes sak med hensyn til behov for nye korridorer i nye byggeområder? Avslutning Selv om innsatsen for å sikre attraktive friluftsområder i og utenfor byer og tettsteder, også i Kristiansand, er intensivert gjennom oppkjøp og avtaler, viser forskning at det i en rekke viktige friluftsområder skjer utbygginger og andre tiltak som forringer mulighetene for allmennheten til å utøve friluftsliv. Bynær strandsone ser ut til å være særlig utsatt for utbyggingspress, på tross av forbudet mot utbygging i 100-metersbeltet. Også mindre grønne korridorer er utsatt for utbyggingspress. Bymarker/bydelsmarker og større sammenhengende korridorer ser i større grad ut til å bli bevart fra utbygging. I Kristiansand har utarbeidelse av grønnstrukturanalyse vist seg å være av avgjørende betydning i den forbindelse, noe som bl.a. har sammenheng med at prosessen med analysen har sikret både politisk og administrativ forankring lokalt. Kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven er et sentralt virkemiddel for å ivareta friluftsområder, særlig i og rundt byer og tettsteder. Dette virkemiddelet ser foreløpig ut til å fungere tilfredsstillende for forvaltning av bymark/bydelsmarker og viktige korridorer, men mindre bra for forvaltning av strandsonen. I Kristiansand er det oppkjøp og privatrettslige avtaler av kystarealer som danner bærebjelken for allmennhetens friluftsliv langs kysten, særlig gjennom Skjærgårdsparkavtalene og avhending av Forsvarets arealer. Verdifulle strandsoneområder som ikke er sikret er blitt og blir gradvis og bit-for-bit bygget ned og privatisert, særlig når det gjelder den landfaste delen av strandsonen. 34

7 Referanser Direktoratet for naturforvaltning 2001: Friluftsområder offentlig sikring og forvaltning. Håndbok 16. Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim. Peersen, Erik og Normann Liene 2005: Veiviseren. Frilufts- og verneområder i kommunene Kristiansand, Søgne, Songdalen og Vennesla. Midt-Agder Friluftsråd, Kristiansand. SSB (2006): Bygging i strandsonen. Statistisk sentralbyrå. Stokke, K.B., M. Anker, A. Omland, R. Skogheim, M. Skår og E. Vindenes (2006): Planlegging og forvaltning av urbane friluftsområder. En kunnskapsoversikt. NIBRnotat 2006:133. Tennøy, A. (2007): Bruk av bynære friluftsområder i Kristiansand. NIBR-notat 2007:

Friluftsliv i endring. Hvordan forvaltes og planlegges urbane friluftsområder? Knut Bjørn Stokke UMB og NIBR

Friluftsliv i endring. Hvordan forvaltes og planlegges urbane friluftsområder? Knut Bjørn Stokke UMB og NIBR Friluftsliv i endring. Hvordan forvaltes og planlegges urbane friluftsområder? Knut Bjørn Stokke UMB og NIBR Institutt for landskapsplanlegging Friluftsliv i endring 2004-2008 Samarbeid mellom NINA, NIBR

Detaljer

Kommunal planlegging i strandsonen erfaringer fra to forskningsprosjekter. Knut Bjørn Stokke, Institutt for landskapsplanlegging

Kommunal planlegging i strandsonen erfaringer fra to forskningsprosjekter. Knut Bjørn Stokke, Institutt for landskapsplanlegging erfaringer fra to forskningsprosjekter Knut Bjørn Stokke, Institutt for landskapsplanlegging Friluftsliv i endring 2004-2008: Fokus på bynær strandsone og bymark Friluftsliv i endring 2004-2008: NINA,

Detaljer

18.05.2011. Hverdagsfriluftsliv: Hverdagsfriluftsliv betydning og rammebetingelser. Natur i hverdagsliv. en natur i bevegelse. en kultur i bevegelse

18.05.2011. Hverdagsfriluftsliv: Hverdagsfriluftsliv betydning og rammebetingelser. Natur i hverdagsliv. en natur i bevegelse. en kultur i bevegelse Hverdagsfriluftsliv: Hverdagsfriluftsliv betydning og rammebetingelser Å ikke reise bort for å utøve friluftsliv, men å bruke og oppleve natur i det daglige Margrete Skår Natur i hverdagsliv (Skår 2010)

Detaljer

Våler kommunes verdsetting av friluftslivsområder - forslag til høring

Våler kommunes verdsetting av friluftslivsområder - forslag til høring Saksbehandler ArkivsakID Per Arnesen 15/539 Saksnr Utvalg Type Dato 006/17 Eldre og funksjonshemmedes råd PS 14.03.2017 014/17 Kultur og oppvekst PS 15.03.2017 021/17 Næring, miljø og teknisk PS 16.03.2017

Detaljer

Oppstartsseminar parallelloppdrag «Kristiansand 2041»

Oppstartsseminar parallelloppdrag «Kristiansand 2041» TEKNISK Parkvesenet Oppstartsseminar parallelloppdrag «Kristiansand 2041» Grønnstruktur Hva har vi? Tidl. kommuneplaner med bestemmelser Grønnstrukturplanen Jordvern Naturmangfold Sjøørretbekker Sikringsprosjekt

Detaljer

Forskning på friluftsliv, landskap og planlegging. Presentasjon Frogn 3. mars 2016 Knut Bjørn Stokke, Institutt for landskapsplanlegging, NMBU

Forskning på friluftsliv, landskap og planlegging. Presentasjon Frogn 3. mars 2016 Knut Bjørn Stokke, Institutt for landskapsplanlegging, NMBU Forskning på friluftsliv, landskap og planlegging Presentasjon Frogn 3. mars 2016 Knut Bjørn Stokke, Institutt for landskapsplanlegging, NMBU Kampen om bynære friluftsområder Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Planlegging og forvaltning av urbane friluftsområder i Kristiansand

Planlegging og forvaltning av urbane friluftsområder i Kristiansand Knut Bjørn Stokke, Atle Omland, Ragnhild Skogheim, Margrete Skår og Erling Vindenes Planlegging og forvaltning av urbane friluftsområder i Kristiansand Samarbeidsrapport NIBR/NINA/NIKU 2008 Planlegging

Detaljer

Erfaringer med overordnet planlegging av strandsonen etter PBL og SPR. Knut Bjørn Stokke 20. mai 2015 Nettverkssamling for kommunal planlegging

Erfaringer med overordnet planlegging av strandsonen etter PBL og SPR. Knut Bjørn Stokke 20. mai 2015 Nettverkssamling for kommunal planlegging Erfaringer med overordnet planlegging av strandsonen etter PBL og SPR Knut Bjørn Stokke 20. mai 2015 Nettverkssamling for kommunal planlegging Planlegging i strandsonen Norges miljø- og biovitenskapelige

Detaljer

Regional friluftslivstrategi for Nordland

Regional friluftslivstrategi for Nordland Regional friluftslivstrategi for Nordland Målsetninger for arbeidet: 1. Mulighetene for et godt friluftsliv basert på allemannsretten skal styrkes og holdes i hevd i alle lag av befolkningen. 2. Kunnskapsgrunnlaget

Detaljer

Klima- og miljødepartementets vurdering av innsigelse til kommuneplanens arealdel for Nedre Eiker

Klima- og miljødepartementets vurdering av innsigelse til kommuneplanens arealdel for Nedre Eiker Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/803-01.06.2016 Klima- og miljødepartementets vurdering av innsigelse til kommuneplanens arealdel for Nedre

Detaljer

FL skal stimulere til og støtte etablering av nye friluftsråd der det er lokal vilje til etablering.

FL skal stimulere til og støtte etablering av nye friluftsråd der det er lokal vilje til etablering. Hovedmål FL skal arbeide for at alle skal få mulighet til friluftsliv som helsefremmende, trivselsfremmende og miljøvennlig aktivitet. Dette gjøres ved å støtte arbeidet i tilsluttede friluftsråd og gjennom

Detaljer

på. Landskapet inneholder ofte naturmangfold og Hvorfor bryr vi oss om strandsonen?

på. Landskapet inneholder ofte naturmangfold og Hvorfor bryr vi oss om strandsonen? 1 Hvorfor bryr vi oss om strandsonen? En god grunn til å ta vare på strandsonen er at det er fin natur og vakkert landskap ved sjøen. Områdene her er ofte attraktive og har kvaliteter som er viktige å

Detaljer

Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder

Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder seniorrådgiver Erlend Smedshaug Værnes 1 Handlingsplanens målsetning Statlig sikring og tilrettelegging av friluftsområder

Detaljer

Virkemidler i Plan og bygningsloven. v/spesialrådgiver Tom Hoel

Virkemidler i Plan og bygningsloven. v/spesialrådgiver Tom Hoel Virkemidler i Plan og bygningsloven v/spesialrådgiver Tom Hoel Virkemidler Plan- og bygningsloven inneholder en rekke virkemidler som kan ivareta naturmangfoldet De viktigste juridiske virkemidlene er

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

Erfaringer med kommunal planlegging og «annen byggegrense» i strandsonen etter PBL 1-8

Erfaringer med kommunal planlegging og «annen byggegrense» i strandsonen etter PBL 1-8 Erfaringer med kommunal planlegging og «annen byggegrense» i strandsonen etter PBL 1-8 Knut Bjørn Stokke, PlanCoast 7. Desember 2017 KMDs nettverkssamling for regional og kommunal planlegging Planlegging

Detaljer

Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune

Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune Statsråden Fylkesmannen i Hordaland Postboks 7310 5020 Bergen Deres ref Vår ref Dato Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune Miljøverndepartementet viser til brev fra fylkesmannen

Detaljer

Institutt for landskapsplanlegging UMB

Institutt for landskapsplanlegging UMB Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging UMB Dagens veileder fra 2002 Behov for ny veileder? En rekke lovendringer siden 2002 Ny rettspraksis Fremdeles et aktuelt tema, både rettslig sett og politisk

Detaljer

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Ny stortingsmelding om friluftsliv Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013

Detaljer

Ringerike kommune - innsigelse til reguleringsplan for Ringkollen

Ringerike kommune - innsigelse til reguleringsplan for Ringkollen Statsråden Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Deres ref Vår ref Dato 200703012 200702742-/MT Ringerike kommune - innsigelse til reguleringsplan for Ringkollen Saken er oversendt Miljøverndepartementet

Detaljer

Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv. Forum for friluftsliv i skolen, 12.november 2013. Elisabeth Sæthre

Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv. Forum for friluftsliv i skolen, 12.november 2013. Elisabeth Sæthre Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv Forum for friluftsliv i skolen, 12.november 2013. Elisabeth Sæthre Strategi, men også handlingsplan - to sentrale dokument Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv

Detaljer

Strandsonen. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Strandsonen. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Strandsonen Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/kysten/strandsonen/ Side 1 / 5 Strandsonen Publisert 18.06.2015 av Miljødirektoratet Det er ved kysten de fleste av oss bor og

Detaljer

SAKSFREMLEGG GNR 132 BNR 53, 535 OG BREVIKVEIEN KLAGE PÅ VEDTAK OM AVSLAG - TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG

SAKSFREMLEGG GNR 132 BNR 53, 535 OG BREVIKVEIEN KLAGE PÅ VEDTAK OM AVSLAG - TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG Behandles i: Plan- og miljøutvalget GNR 132 BNR 53, 535 OG 153 - BREVIKVEIEN 155 - KLAGE PÅ VEDTAK OM AVSLAG - TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Fra ANS SØK Batchelor Arkitekter

Detaljer

Saksbehandler: Camilla Angelsen Arkiv: GBNR 115/522 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Saksbehandler: Camilla Angelsen Arkiv: GBNR 115/522 Arkivsaksnr.: 13/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Camilla Angelsen Arkiv: GBNR 115/522 Arkivsaksnr.: 13/881-12 Dato: 21.01.14 BRYGGER LANGS DRAMMENSELVA - 115/522525,529,531 - LANDFALLØYA 57, 61, 67 OG 69 INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET:

Detaljer

SIKRING AV PRESTNESET FRA IDÈ TIL TILSAGN. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune

SIKRING AV PRESTNESET FRA IDÈ TIL TILSAGN. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune SIKRING AV PRESTNESET FRA IDÈ TIL TILSAGN Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune Songdalen kommune Ca. 6000 innbyggere Nodeland er kommunesenter Gode naturgitte forhold for friluftsliv Tradisjonelt

Detaljer

DIFFERENSIERT STRANDSONEFORVALTNING

DIFFERENSIERT STRANDSONEFORVALTNING 13.11.2013 DIFFERENSIERT STRANDSONEFORVALTNING Anna Karin Hellstrøm Sivilarkitekt Avdelingsleder Plan Hvaler kommune, Østfold 5 november 2013 Seksjon for opplæring og kultur DIFFERENSIERT STRANDSONEFORVALTNING

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 BEHANDLING SØKNAD OM DISPENSASJON REGULERINGSPLAN BÅTHÅJEN Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet

Detaljer

Funksjonell strandsone-

Funksjonell strandsone- Funksjonell strandsone- Bør den kartlegges? Gunnar Svalbjørg, Plan og miljøvernleder, Steigen kommune Vega, 3.6.13 Fakta om Steigen Areal på 1012,8 km 2 Kystlinje på 1364 km, herav 477 km fastland og 887

Detaljer

Juridiske utfordringer

Juridiske utfordringer Juridiske utfordringer Erfaringene fra Askøy kommune med utarbeidelse av bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanarbeidet." Svein Gjesdal Juridiske utfordringer - utgangspunkt Vedr. hjemmelsgrunnlaget

Detaljer

Hvorfor kartlegge og verdsette friluftslivsområder? Nils-Yngve Berg, Sola, 20. sept 2011

Hvorfor kartlegge og verdsette friluftslivsområder? Nils-Yngve Berg, Sola, 20. sept 2011 Hvorfor kartlegge og verdsette friluftslivsområder? Nils-Yngve Berg, Sola, 20. sept 2011 Dokumentasjon Det som ikke er dokumentert eksisterer ikke politisk! Paul F. J. Eagles (IUCN) God dokumentasjon bidrar

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Tromsø kommune Byutvikling SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Martha Stalsberg Telefon: 77 79 03 46 01.11.2006 Saken skal behandles i følgende utvalg: PLAN

Detaljer

Oslo kommune: Erfaringer med saksbehandling etter markaloven. Erik Greipsland & Alexander Hexeberg Dahl

Oslo kommune: Erfaringer med saksbehandling etter markaloven. Erik Greipsland & Alexander Hexeberg Dahl Oslo kommune: Erfaringer med saksbehandling etter markaloven Erik Greipsland & Alexander Hexeberg Dahl 1 Lovens formål 1 Formålet med loven er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse

Detaljer

ALLEMANNSRETTEN Fakta og myter. Håvard Steinsholt. Førsteamanuensis Institutt for Landskapsplanlegging

ALLEMANNSRETTEN Fakta og myter. Håvard Steinsholt. Førsteamanuensis Institutt for Landskapsplanlegging ALLEMANNSRETTEN Fakta og myter Håvard Steinsholt Førsteamanuensis Institutt for Landskapsplanlegging 1. Definisjon allemannsrett En allemannsrett er en lovlig adgang for alle og enhver til bruk av visse

Detaljer

Marka. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Marka. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Marka Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/friluftsliv/marka/ Side 1 / 5 Marka Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet I dag bor omtrent 80 prosent av Norges befolkning i byer og tettsteder.

Detaljer

Planlegging i strandsonen. Spesialrådgiver Tom Hoel

Planlegging i strandsonen. Spesialrådgiver Tom Hoel Planlegging i strandsonen Spesialrådgiver Tom Hoel Aktuelle lovbestemmelser Plan- og bygningsloven: 1-8 Forbud mot tiltak langs sjø og vassdrag 34-2 Overgangsbestemmelser til plandelen, åttende ledd 11-7

Detaljer

Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftsområder

Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftsområder Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Sandefjord 12. juni 2013 1 Arbeidet med utkast til handlingsplan Regjeringen besluttet i 2010 å utarbeide en nasjonal handlingsplan

Detaljer

Presentasjon av områdetyper. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet

Presentasjon av områdetyper. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet Presentasjon av områdetyper Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet OMRÅDETYPER Kode Områdetype Kartfigur LR Leke- og rekreasjonsområde Flate NT Nærturterreng Flate

Detaljer

Lillesand kommune - innsigelse til kommuneplanens arealdel 2006-2018 vedrørende Tingsaker strand

Lillesand kommune - innsigelse til kommuneplanens arealdel 2006-2018 vedrørende Tingsaker strand Statsråden Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkeshuset Serviceboks 606 4809 Arendal Deres ref Vår ref Dato 200603061- P/PSE Lillesand kommune - innsigelse til kommuneplanens arealdel 2006-2018 vedrørende Tingsaker

Detaljer

Hva truer allemannsretten i strandsonen. Seminar om allemannsretten

Hva truer allemannsretten i strandsonen. Seminar om allemannsretten Hva truer allemannsretten i strandsonen Strandsoneprosjektet i Hurum «Ulovligheter»: 2011-2014 Målsetting: rydde opp i kartlagte ulovligheter i strandsonen - Ulovlig byggverk etter plan- og bygningsloven

Detaljer

Sikringsarbeid i strandsonen. Statlig sikring, tilrettelegging og skjøtsel av friluftslivsområder

Sikringsarbeid i strandsonen. Statlig sikring, tilrettelegging og skjøtsel av friluftslivsområder Sikringsarbeid i strandsonen Statlig sikring, tilrettelegging og skjøtsel av friluftslivsområder Mål for ordningene og målgruppe Sikre offentlig areal for friluftsliv gjennom erverv av eiendomsrett eller

Detaljer

Søker dispensasjon fra kommuneplan for å sette opp en flytebrygge Vindvika

Søker dispensasjon fra kommuneplan for å sette opp en flytebrygge Vindvika Arkivsaknr: 2017/597 Arkivkode: Saksbehandler: Dilan Arulnesan Saksgang Møtedato Plan og eiendomsutvalget 06.09.2017 Søker dispensasjon fra kommuneplan for å sette opp en flytebrygge Vindvika Rådmannens

Detaljer

Bestemmelser. c) I område B.2 kan utbygging av boliger ikke skje før de sikkerhetsmessige forholdene på riksvegen er tilfredsstillende.

Bestemmelser. c) I område B.2 kan utbygging av boliger ikke skje før de sikkerhetsmessige forholdene på riksvegen er tilfredsstillende. 1. Byggeområder Bestemmelser Det tillates ikke oppført stengsler eller andre tiltak som hindrer de allmenne frilufts- og ferdselsinteressene langs stranda. 1.1 Byggeområde bolig a) I B1, B.2 og B3 kan

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for riving av garasje og bygging av ny enebolig - 16/122 - Øygarden

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for riving av garasje og bygging av ny enebolig - 16/122 - Øygarden Søgne kommune Arkiv: 16/122 Saksmappe: 2015/3585-7008/2016 Saksbehandler: Øystein Sørensen Dato: 15.02.2016 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for riving av garasje og bygging av ny enebolig - 16/122

Detaljer

Det gode liv ved Mjøsa

Det gode liv ved Mjøsa Det gode liv ved Mjøsa Sigrid J. Langsjøvold 4.12.2014 Bakgrunn Big Lakes II -prosjektet: videreføre og styrke allerede etablert nettverk Strandsone-seminar i april 2006 konkluderte med at det er behov

Detaljer

Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker. Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning

Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker. Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning Om vi går og sykler mer...til jobben, skolen, butikken, svømmehallen, fotballbanen i stedet

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Nils-Yngve Berg Hordaland, 27. oktober 2011

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Nils-Yngve Berg Hordaland, 27. oktober 2011 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Nils-Yngve Berg Hordaland, 27. oktober 2011 Dokumentasjon Det som ikke er dokumentert eksisterer ikke politisk! Paul F. J. Eagles (IUCN) God dokumentasjon

Detaljer

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu forventninger, planer og realiteter Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu før 8.10.1998 Fornebu 2020! 6000 boliger 12-15000 beboere 20-25000 arbeidsplasser VISJONER OG MÅL

Detaljer

Strandsona i ny PBL. Eva Katrine Ritland Taule Opplæring ny plan- og bygningslov, Plandelen Terminus, 27. mai 2009

Strandsona i ny PBL. Eva Katrine Ritland Taule Opplæring ny plan- og bygningslov, Plandelen Terminus, 27. mai 2009 Strandsona i ny PBL Eva Katrine Ritland Taule Opplæring ny plan- og bygningslov, Plandelen Terminus, 27. mai 2009 1 Innhald 1-8 Strandsoneparagrafen 11-7 nr 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende

Detaljer

Dispensasjon i henhold til. og strandsonen

Dispensasjon i henhold til. og strandsonen Dispensasjon i henhold til plan- og bygningsloven kap. 19 og strandsonen Dispensasjon Fylkesmannen har behandlet 40 saker vedr. dispensasjon hittil i år. 26 stadfestet 2 opphevet 12 omgjort Planlovutvalget

Detaljer

BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE. Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet

BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE. Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet BYGGEGRENSER LANGS SJØEN ARENDAL KOMMUNE Forslag i revisjonsarbeidet med kommuneplanens arealdel 2013-2023- lagt inn på kommuneplankartet Behandlet i kommuneplanutvalget 16. oktober og 6. november 2013

Detaljer

metode og arbeidet politisk prosess tanker til slutt

metode og arbeidet politisk prosess tanker til slutt Hva er hensynssoner? Hensynssoner betyr at det knyttes to slags bestemmelser til et område. Det ene laget er inndelingen i de tradisjonelle arealbruksformålene med bestemmelsersom forteller hvilket formål

Detaljer

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014

Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde,

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

Planmessig vurdering av søknader om kjøp av tilleggsareal

Planmessig vurdering av søknader om kjøp av tilleggsareal Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.03.2013 20081/2013 2012/6690 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/56 Formannskapet 10.04.2013 13/5 Komite for plan, næring og miljø 11.04.2013

Detaljer

Statlig planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen

Statlig planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Statlig planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Hjemlet i 6-2 i plan- og bygningsloven

Detaljer

FRØYA KOMMUNE. Saknr: 106/14. HOVEDUTVALG FOR FORVALTNING Møtested: Møtedato: Kl. Møterom Teknisk, Saksliste. Tilleggssak

FRØYA KOMMUNE. Saknr: 106/14. HOVEDUTVALG FOR FORVALTNING Møtested: Møtedato: Kl. Møterom Teknisk, Saksliste. Tilleggssak FRØYA KOMMUNE HOVEDUTVALG FOR FORVALTNING Møtested: Møtedato: Kl. Møterom Teknisk, 24.09.2014 09.00 Frøya herredshus Tilleggssak Saksliste 106/14 14/840 GNR 8 BNR 193 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS

Detaljer

Norsk Kommunalteknisk Forening Plan- og byggesaksseminar Tromsø 7.-8. februar 2011 FRILUFTSOMRÅDER. Morten Dåsnes, daglig leder

Norsk Kommunalteknisk Forening Plan- og byggesaksseminar Tromsø 7.-8. februar 2011 FRILUFTSOMRÅDER. Morten Dåsnes, daglig leder Norsk Kommunalteknisk Forening Plan- og byggesaksseminar Tromsø 7.-8. februar 2011 FRILUFTSOMRÅDER Morten Dåsnes, daglig leder Friluftsrådenes Landsforbund www.friluftsrad.no Hovedtema - Om friluftsliv

Detaljer

Plan og eiendomsutvalget Dispensasjon fra arealplanen for oppføring av naustog kai, Skålsvik. Rådmannens forslag til vedtak:

Plan og eiendomsutvalget Dispensasjon fra arealplanen for oppføring av naustog kai, Skålsvik. Rådmannens forslag til vedtak: Arkivsaknr: 2017/116 Arkivkode: Saksbehandler: Dilan Arulnesan Saksgang Møtedato Plan og eiendomsutvalget 18.04.2017 Dispensasjon fra arealplanen for oppføring av naustog kai, Skålsvik Rådmannens forslag

Detaljer

DN - Håndbok nr Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Seminar universell utforming september 2009

DN - Håndbok nr Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Seminar universell utforming september 2009 DN - Håndbok nr. 25-2004 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Seminar universell utforming 10.-11. september 2009 Målsettingen med DN håndbok 25-2004 er å presentere en metode som; kommunene

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 47/18 Arkivsaksnr: 2012/5056-4 Saksbehandler: Ann Kristin Røkke Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 47/3 - Krokvika, Langstein dispensasjon fra byggeforbudet i LNFområdet

Detaljer

Eiendomsrett og allemannsrett Håvard Steinsholt, NMBU. Seminar Norsk friluftsliv 11. mai 2017

Eiendomsrett og allemannsrett Håvard Steinsholt, NMBU. Seminar Norsk friluftsliv 11. mai 2017 Eiendomsrett og allemannsrett Håvard Steinsholt, NMBU Seminar Norsk friluftsliv 11. mai 2017 eiendomsretten er en ukrenkelig og hellig rettighet, (Den franske rettighetserklæring av 1789 art 17) «Almenhetens

Detaljer

Modul 5. Friluftsområder. Gunnar T. Isdahl. K5- instruktør Rogaland. Leikanger 24. oktober 2012

Modul 5. Friluftsområder. Gunnar T. Isdahl. K5- instruktør Rogaland. Leikanger 24. oktober 2012 Modul 5 Friluftsområder Gunnar T. Isdahl K5- instruktør Rogaland Leikanger 24. oktober 2012 Modulens innhold Introduksjon Kommunal planlegging Fysisk utforming Kommunale handlingsplaner Ressurser Universell

Detaljer

Kommunedelplan for Kystsonen

Kommunedelplan for Kystsonen SAKSFREMLEGG Kommunedelplan for Kystsonen Saksnummer: 15/258 Saksbehandler: Ingeborg Fønstelien Organ: Formannskapet Møtedato: Saken avgjøres av: Formannskapet ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Detaljer

1) OOF stiftes : Bakgrunn vekst i befolkning hytte- og boligbygging oa - Medlemmer kommuner og organisasjoner

1) OOF stiftes : Bakgrunn vekst i befolkning hytte- og boligbygging oa - Medlemmer kommuner og organisasjoner BYMARKER- HVA KAN VI LÆRE FRA OSLO? 1) OOF stiftes : 17.04.36 - Bakgrunn vekst i befolkning hytte- og boligbygging oa - Medlemmer kommuner og organisasjoner 2) Nils Houge geograf - Den sorte strek 1938

Detaljer

Gir lokal forvaltningsmodell bedre grunnlag for helhetlig planlegging og næringsutvikling?

Gir lokal forvaltningsmodell bedre grunnlag for helhetlig planlegging og næringsutvikling? Gir lokal forvaltningsmodell bedre grunnlag for helhetlig planlegging og næringsutvikling? Knut Bjørn Stokke, Institutt for landskapsplanlegging Norwegian University of Life Sciences 1 Statlig naturvern

Detaljer

Stier og arealplanlegging

Stier og arealplanlegging Stier og arealplanlegging Seniorrådgiver Kristin Nordli, Planavdelingen, Kommunal- og arealseksjonen Oppdal, 1.-2. desember 2015 3 Plan- og bygningsloven plannivåene Nasjonale forventninger (2015) Statlige

Detaljer

Sikring som instrument i friluftslivsarbeidet

Sikring som instrument i friluftslivsarbeidet Sikring av friluftslivsområder 20.10.2016 Sted: Narvik Regional samling Sikring som instrument i friluftslivsarbeidet Ofoten Friluftsråd Visjon «Friluftsliv for alle» Overordnet mål Bygge friluftsliv

Detaljer

Implementering av SPR I kystsoneplan. Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune

Implementering av SPR I kystsoneplan. Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune Implementering av SPR I kystsoneplan Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune Veileder om fastsetting av byggegrense i 100-metersbeltet i Vestfold Veilederen inngår i revisjon

Detaljer

Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011

Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011 Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011 SATSINGSOMRÅDER Bærums grønne lunger : Bærums grønne lunger har vært og er fortsatt utsatt for et stort utbyggingspress. Bit for bit og gjennom flere

Detaljer

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 20.05.2014 Tidspunkt: Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 90930802. Vararepresentanter møter etter

Detaljer

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /14

Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /14 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKSUTSKRIFT Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 16.09.2014 154/14 Endringer i Lov om motorferdsel i utmark. Bruk av snøscooter til fornøyelseskjøring. Høring

Detaljer

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 04/00007-055 Løpenr.: 005996/06 Arkivnr.: 142 Saksbeh.: Rita Kirsebom Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret

Detaljer

Søknad om kjøp av kommunalt areal i tilknytning til eiendommen gnr. 32/41 i Storvika

Søknad om kjøp av kommunalt areal i tilknytning til eiendommen gnr. 32/41 i Storvika Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 24.03.2014 899/2014 2013/7074 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/79 Formannskapet 23.04.2014 Søknad om kjøp av kommunalt areal i tilknytning til

Detaljer

Gnr 111 Bnr 37 - Kjærnesstranda 3 - Dispensasjon - Nybygg enebolig - KLAGE. Saksbehandler: Inger Torild Hågensen Saksnr.

Gnr 111 Bnr 37 - Kjærnesstranda 3 - Dispensasjon - Nybygg enebolig - KLAGE. Saksbehandler: Inger Torild Hågensen Saksnr. Ås kommune Gnr 111 Bnr 37 - Kjærnesstranda 3 - Dispensasjon - Nybygg enebolig - KLAGE Saksbehandler: Inger Torild Hågensen Saksnr.: 14/03235-20 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og

Detaljer

Ulovlighetsoppfølging- hvordan håndterer vi det? Elling Bollestad Ringsaker kommune, kart og byggesak

Ulovlighetsoppfølging- hvordan håndterer vi det? Elling Bollestad Ringsaker kommune, kart og byggesak Ulovlighetsoppfølging- hvordan håndterer vi det? Elling Bollestad Ringsaker kommune, kart og byggesak Med utgangspunkt i «Næra-saken» Men: Og: Vil ikke gå inn på enkeltsaker «Næra-sakene» er fulgt opp

Detaljer

2. Etter en samlet vurdering er Plan og eiendomsutvalget positiv til å gi en dispensasjon for 5 år for utlegging av omsøkte anlegg.

2. Etter en samlet vurdering er Plan og eiendomsutvalget positiv til å gi en dispensasjon for 5 år for utlegging av omsøkte anlegg. Arkivsaknr: 2015/1083 Arkivkode: 63/22 Saksbehandler: Dilan Arulnesan Saksgang Møtedato Plan og eiendomsutvalget 30.05.2017 Ny søknad om flytebrygge og landgang, Rune Hanssen Rådmannens forslag til vedtak:

Detaljer

Friluftsliv og landbruk

Friluftsliv og landbruk Friluftsliv og landbruk Bruk av reguleringsplan for å sikre friluftsinteresser i LNF-områder Anders Jørstad, Skedsmo kommune, planavdelingen PBL 12-5 nr 5. Friluftsområder Benyttes på areal innenfor LNF-området

Detaljer

Samordningen i det norske planleggings- og naturforvaltningssystemet

Samordningen i det norske planleggings- og naturforvaltningssystemet Samordningen i det norske planleggings- og naturforvaltningssystemet Ytre Hvaler nasjonalpark som eksempel Knut Bjørn Stokke og Jan Vidar Haukeland Norwegian University of Life Sciences 1 Problemstillinger

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502 Søgne kommune Arkiv: 11/9 Saksmappe: 2015/987-34938/2015 Saksbehandler: Anne Marit Tønnesland Dato: 18.09.2015 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE SAKSPROTOKOLL

KRISTIANSUND KOMMUNE SAKSPROTOKOLL KRISTIANSUND KOMMUNE SAKSPROTOKOLL PS 10/123 Sikring av friluftsområder i Kristiansund kommune 2010/1564 Behandling i Formannskapet - 09.11.2010 Rådmannen har redegjort for saken i skriv av 11.10.2010.

Detaljer

Grønne planer nasjonale føringer

Grønne planer nasjonale føringer Grønne planer nasjonale føringer Kristin Nordli, planavdelingen, Miljøverndepartementet Seminar om grønne planer i regi av Oslo og Omland Friluftsråd - Oslo 23. november 2010 Hvorfor er grønnstrukturen

Detaljer

Synspunkter på fylkeskommunenes planer for friluftsliv og samarbeidet med natur- og friluftslivsorganisasjonene

Synspunkter på fylkeskommunenes planer for friluftsliv og samarbeidet med natur- og friluftslivsorganisasjonene Synspunkter på fylkeskommunenes planer for friluftsliv og samarbeidet med natur- og friluftslivsorganisasjonene Resultater fra en undersøkelse gjort for FRIFO. Røyrivannet, Østmarka i Akershus Værnes,

Detaljer

Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen. Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle

Detaljer

Strandsone Vegårshei. Rullering av kommuneplan for Vegårshei kommune

Strandsone Vegårshei. Rullering av kommuneplan for Vegårshei kommune Strandsone Vegårshei Rullering av kommuneplan for Vegårshei kommune Kommuneplanen Er fra 2006 Trenger oppdatering Overordnet Langsiktig Viktig Strategisk Førende Hvorfor strandsone-emne aktuell? Selv om

Detaljer

Grunnlag for gode kommuneplaner. Hva bør vi kunne forvente hva blir gjort?

Grunnlag for gode kommuneplaner. Hva bør vi kunne forvente hva blir gjort? Grunnlag for gode kommuneplaner Hva bør vi kunne forvente hva blir gjort? Krav til kunnskapsgrunnlaget Går fram av planprogrammet som ramme for videre planlegging Viktig å få inn best mulige innspill om

Detaljer

Byggesak, kart og oppmåling Namsos

Byggesak, kart og oppmåling Namsos Namsos s kommune Byggesak, kart og oppmåling Namsos Saksmappe:2013/7578-8 Saksbehandler: Inger Lyng Saksframlegg 35/26/62 Brannøya - søknad om dispensasjon for oppføring av flytebrygge Utvalg Namsos Plan,

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for deling av eiendom, samt oppføring av hytte, lysthus og sjøbod - GB 26/65 - Okse

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for deling av eiendom, samt oppføring av hytte, lysthus og sjøbod - GB 26/65 - Okse Søgne kommune Arkiv: 26/65 Saksmappe: 2012/1563-30926/2012 Saksbehandler: Mette Erklev Dato: 02.10.2012 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for deling av eiendom, samt oppføring av hytte, lysthus og sjøbod

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR MOSS

KOMMUNEPLAN FOR MOSS KOMMUNEPLAN FOR MOSS 2011022 KONSEKVENSUTREDNING - KOLONIHAGER FUGLEVIK Kommuneplaner for arealbruk som fastsetter rammer for utbygging skal alltid konsekvensutredes ifølge Forskrift om konsekvensutredninger

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Nesset formannskap 82/ Motorferdsel i utmark - Forsøksordning med etablering av snøscooterløyper

Utvalg Utvalgssak Møtedato Nesset formannskap 82/ Motorferdsel i utmark - Forsøksordning med etablering av snøscooterløyper Nesset kommune Arkiv: K01 Arkivsaksnr: 2009/1176-3 Saksbehandler: Hogne Frydenlund Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Nesset formannskap 82/13 22.08.2013 Motorferdsel i utmark - Forsøksordning med

Detaljer

Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv og Nasjonal handlingsplan

Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv og Nasjonal handlingsplan Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv og Nasjonal handlingsplan Seniorrådgiver Erlend Smedshaug Granavolden 15. oktober 2013 1 Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder

Detaljer

Småbåtanlegget ved Vollebukta: Havnene SH28 (nåværende havn), 29 (tillegg til SH28) og SH30 (Vollebukta syd)

Småbåtanlegget ved Vollebukta: Havnene SH28 (nåværende havn), 29 (tillegg til SH28) og SH30 (Vollebukta syd) Småbåtanlegget ved Vollebukta: Havnene SH28 (nåværende havn), 29 (tillegg til SH28) og SH30 (Vollebukta syd) Arealet som er avsatt til småbåthavn i høringsforslaget ligger ved Bogenstranda, i kommunedelen

Detaljer

Byggeforbudet i 100-metersbeltet og forholdet til eldre reguleringsplaner Hanna de Presno seniorrådgiver

Byggeforbudet i 100-metersbeltet og forholdet til eldre reguleringsplaner Hanna de Presno seniorrådgiver Byggeforbudet i 100-metersbeltet og forholdet til eldre reguleringsplaner Hanna de Presno seniorrådgiver Planfaglig nettverkssamling for Agder 14.12.17 Hovedpunkter: Kort om byggeforbudet etter 17-2 (85-loven)

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer

Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer Kommuneplanens arealdel 2008-2019 Retningslinjene til kommuneplanens arealdel angir følgende forutsetninger for arealutnyttelse

Detaljer

Norsk Friluftslivspolitikk

Norsk Friluftslivspolitikk Norsk friluftslivspolitikk Erlend Smedshaug Ørebro, 1 Den statlige definisjonen av friluftsliv Opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse Definisjonen

Detaljer

Bruk av bynære friluftsområder i Kristiansand

Bruk av bynære friluftsområder i Kristiansand Aud Tennøy Bruk av bynære friluftsområder i Kristiansand NOTAT 2007:104 Tittel: Forfatter: Bruk av bynære friluftsområder i Kristiansand Aud Tennøy NIBR-notat: 2007:104 ISSN: 0809-6929 ISBN: 82-7071-670-7

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 101/023 Arkivsaksnr.: 12/1033-4 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 101/023 Arkivsaksnr.: 12/1033-4 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 101/023 Arkivsaksnr.: 12/1033-4 Klageadgang: Ja GBNR 101/023 - SØKNAD OM UTSKILLELSE AV TOMT TIL BÅTHUS/NAUST Rådmannens innstilling:

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon fra kommunedelsplan for oppføring av fritidsbolig, redskapsbod/sjøbod og brygge på GB 26/55 - Okse

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon fra kommunedelsplan for oppføring av fritidsbolig, redskapsbod/sjøbod og brygge på GB 26/55 - Okse Søgne kommune Arkiv: 26/55 Saksmappe: 2012/844-37888/2012 Saksbehandler: André Aarflot Dato: 18.03.2013 Saksframlegg Søknad om dispensasjon fra kommunedelsplan for oppføring av fritidsbolig, redskapsbod/sjøbod

Detaljer

Forvaltning av strandsonen langs sjøen. - Har kommunene på Sør-Helgeland kontroll med utviklingen?

Forvaltning av strandsonen langs sjøen. - Har kommunene på Sør-Helgeland kontroll med utviklingen? Forvaltning av strandsonen langs sjøen - Har kommunene på Sør-Helgeland kontroll med utviklingen? Forvaltning av strandsonen langs sjøen RAMMER Plan- og bygningsloven - 1-8 o o o o o I 100 metersbeltet

Detaljer