6. Sesjon 1: Friluftsliv og arealplanlegging 6.1. Virkemidler for å ta vare på urbane friluftsområder
|
|
- Ingebjørg Farstad
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 6. Sesjon 1: Friluftsliv og arealplanlegging 6.1. Virkemidler for å ta vare på urbane friluftsområder Knut Bjørn Stokke, NIBR og Atle Omland, NIKU Introduksjon Foredraget er basert på Strategisk Instituttprogram (SIP) Friluftsliv i endring , finansiert av Norges forskningsråd. I prosjektet samarbeider Norsk institutt for naturforskning (NINA), Norsk institutt for byog regionforskning (NIBR) og Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), med NINA som hovedansvarlig. NIBR har hovedansvaret for delprosjektet Friluftsliv og arealforvaltning. Da delprosjektet startet ble det identifisert et behov for å få en oppdatert kunnskaps- og forskningsstatus om planlegging og forvaltning av urbane friluftsområder. I delprosjektet Friluftsliv og arealforvaltning retter vi særlig søkelyset mot kystsonen, bymarker og sammenhengende korridorer fra sjøkanten, gjennom byen/bebygde områder og til bymarka. Det er skrevet en kunnskapsoversikt på feltet (Stokke et al. 2006). Her presenteres aktuelle utviklingstrekk, nasjonale mål, virkemidler, aktuelle veiledere fra forvaltningen og aktuell forskning. På bakgrunn av dette har vi formulert sentrale utfordringer og problemstillinger vi ønsker å arbeide videre med i prosjektet. I prosjektet er vi særlig opptatt av hvordan myndighetene evner å sikre og forvalte urbane friluftsområder, herunder viktige verdier som kulturminner og kulturmiljøer, gjennom arealplanlegging etter plan- og bygningsloven (PBL) og andre virkemidler som oppkjøp, frivillige avtaler, etc. Dette vil bli belyst gjennom casestudier i to bykommuner/ byregioner. Hovedproblemstillingen i prosjektet er hvordan ulike typer virkemidler for å ivareta urbane friluftsområder fungerer. Vi har formulert følgende underproblemstillinger: Hvor sterkt står hensynet til friluftslivet i lokalpolitikken? Hvordan blir urbane friluftsområder brukt? Forskjeller mellom områdetypene? Kulturminner og kulturmiljøer som ressurs i friluftslivsforvaltningen? Et viktig bakteppe for å kunne belyse problemstillingene er den omfattende desentraliseringen til kommunene. I løpet av hele 1980 og 1990 tallet var det tverrpolitisk enighet om at viktige oppgaver på miljøområdet, derunder friluftsliv, skulle overføres fra staten til kommunene. Det ble iverksatt en rekke tiltak for å styrke kommunenes muligheter til å ivareta oppgaver som tidligere lå til statlig eller fylkeskommunal forvaltning. De viktigste tiltakene var: 1. Egengodkjenning av kommunale planer da PBL kom i En gjennomgripende reform i offentlig forvaltning kalt MIK-reformen (miljøvern i kommunene) fra 1986 til Endring av Lov om friluftslivet 22 der kravet om egen fylkesfriluftsnemnd ble frafalt i Stimulering til organisering av interkommunale friluftsråd som forvaltere av friluftsareal og økonomiske ressurser - overført delvis fra stat og fylkeskommune 5. Sterk satsing på avtaler om skjærgårdsparker og skjærgårdsforvaltning der kommunene går inn som aktive parter Hvordan fungerer kommunal planlegging og forvaltning etter PBL? Hvordan fungerer oppkjøp og avtaler? 29
2 Kristiansand første casekommune Kristiansand er valgt ut som første casekommune i prosjektet. Publiseringen fra undersøkelsen Kristiansand vil komme i løpet av høsten Arbeidet med andre case, Bodø, har nettopp begynt og resultater foreligger ikke enda. Kristiansand er valgt som første case blant annet fordi den har flere verdifulle friluftsområder både i kystsonen, marka og korridorer, og kommunen vurderer at hele dekar i kommunen er sikret til bruk for friluftsliv. Kristiansand har lange tradisjoner med tilrettelegging for friluftsliv for byens innbyggere. Baneheia og Ravnedalen ble begynt tilrettelagt på 1870-tallet av general Oscar Wergeland ( ). Av nyere eksempler kan nevnes arbeidet med Otra elvepark på og -90-tallet, men også Skjærgårdsparken fra Kristiansand har også lang erfaring med overordnet planlegging for balansering mellom utbygging og vern. Kommunen var del av Miljøverndepartementets Miljøbyprogram på 1990-tallet, og hensynet til friluftsliv har fått økt synlighet i planene. For detaljer om hvert enkelt friluftsområde i Kristiansand vises det for øvrig til en omfattende beskrivelse av 92 friluftsområder og verneområder i kommunen som ved bruk av ulike virkemidler er tilgjengelig for allmennheten utover allemannsretten (Peersen og Liene 2005). Bruk av bynære friluftsområder i Kristiansand En spørreundersøkelse om befolkningen i Kristiansand sin bruk av bynære friluftsområder har blitt foretatt som del av prosjektet (Tennøy 2007). Skjemaet ble sendt ut til 2467 personer bosatt i Kristiansand, hvorav 23,5 % svarte. Det er undersøkt hvor ofte befolkningen bruker de forskjellige typer bynære friluftsområder, sommer og vinter, og hvordan bruk og bruksfrekvens varierer mellom befolkningsgrupper. Det er også undersøkt hva som er formålet ved bruk av de forskjellige områdetypene, og om det er mulig å identifisere hinder for bruk av friluftsområder. I tillegg er det stilt noen spørsmål som gjelder holdninger til forvaltning av noen konkrete friluftsområder. Undersøkelsen viser at bruken av de bynære friluftsområdene i Kristiansand må kunne karakteriseres som høy: 94 % av respondentene svarer at de har brukt minst ett friluftsområde siste året. Bruken varierer gjennom året, og ikke overraskende er kystsonen mest brukt om sommeren, men marka, korridorer og parker mest brukt på vinteren. Undersøkelsen viser at kvinner bruker friluftsområdene hyppigere enn menn om sommeren, noe som kan henge sammen med at de med barn er flittigere brukere enn de uten. Bruk øker også med økende utdanning, og de som bor sentralt er flittigere brukere enn de som bor mindre sentralt. Disse funnene viser blant annet viktigheten av å legge til rette for å utøve friluftsliv i nærheten av hvor folk bor. Virkemidler for å ta vare på bynære friluftsområder Gitt betydningen av å ivareta bynære friluftsområder, skal noen virkemidler nevnes kort i det følgende. For en utfyllende oversikt vises det spesielt til Stokke et al. (2006: 26-33), og i tillegg Direktoratet for naturforvaltning (DN) sin oversikt av lover som kan bidra til å ivareta allmennhetens friluftsinteresser (2001: 79-94). Begrepet ivareta anvendes i prosjektet som en samlebetegnelse som omfatter tilgjengelighet til, sikring eller vern av arealer som kan benyttes for friluftsliv. De mest sentrale virkemidlene har som hovedformål å ivareta områder for allment friluftsliv. Disse innbefatter juridiske virkemidler som kan bidra til å gjøre områder tilgjengelig for allmennheten, sikre eller verne dem, men også økonomiske virkemidler som sikrer arealer gjennom offentlig oppkjøp eller avtaler. I tillegg kommer andre virkemidler som ikke har primært som formål å ivareta områder for friluftsliv, men hvor eksempelvis registreringer av viktige kultur- eller naturverdier kan medføre at arealer ikke bygges ut og slik muliggjør at disse benyttes til friluftsliv. I realiteten vil friluftslivshensyn ofte bli søkt ivaretatt gjennom en kombinasjon av flere av de diskuterte virkemidlene. Lov om friluftslivet av 1957 er et sentralt juridisk virkemiddel ved at den sikrer allemannsretten som en sentral forutsetning for allmenn utøvelse av friluftsliv. Formålet med friluftsloven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmennhetens rett til 30
3 ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at mulighetene til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes (friluftsloven 1). Plan- og bygningsloven av 1985 (PBL) er det viktigste lovverket for å ivareta egnede områder for friluftsliv gjennom arealplanlegging, særlig i by- og tettstedsnære områder. Loven gir hjemmel for bruk av flere virkemidler med varierende grad av restriksjoner og juridisk binding. PBLs formål er å legge til rette for at arealbruk og bebyggelse blir til størst mulig gavn for den enkelte og samfunnet ( 2). Kommunene er den primære planmyndighet etter loven, men fylkeskommunen og statlige aktører har rett og plikt til å delta aktivt i planleggingen for å ivareta nasjonale og regionale interesser. I tillegg til juridisk bindende planer kan det under PBL utarbeides retningsgivende temaplaner. Viktig er grønnstrukturanalyser, gjennomført i Kristiansand i 1995, som verdifastsetter grønnarealer og er retningsgivende i arealplanleggingen. I tillegg kan nevnes kommuneplaner for idrett og friluftsliv som danner grunnlag for søknad om tippemidler. Andre juridiske virkemidler som kan sikre områder for friluftsliv ved at de vernes mot utbygging er lov om naturvern av 1970, lov om kulturminner av 1978, verneplan for vassdrag (i Kristiansand fra 1993). Registreringer av viktige naturverdier kan også brukes som argument for å verne arealer mot utbygging, slik som prioriterte naturtyper/biologisk mangfold eller inngrepsfrie naturområder. Offentlig sikring av friluftsområder gjennom oppkjøp eller avtaler er et sentralt økonomisk virkemiddel med formål å ivareta arealer for utøvelse av friluftsliv. Sikring karakteriseres av Direktoratet for naturforvaltning som: når det offentlige har skaffet seg rådighet over arealet for allmennhetens bruk som friluftslivsområde ved erverv/kjøp eller ved langvarig avtale om bruksrett (servituttavtale). Med langvarig menes i denne sammenheng mer enn 20 år (2001: 14). Ifølge denne definisjonen kan de fleste virkemidlene som benyttes gjennom PBL ikke kalles sikring, slik som regulering av arealer for friluftslivsformål, selv om disse kan bidra til å legge til rette for eventuell senere sikring. Sikring av arealer for friluftsliv kan skje gjennom oppkjøp eller evigvarende avtaler om bruksrett mellom grunneier og miljøforvaltningen. Virkemiddelet brukes i stor grad i kystsonen. Miljøforvaltningen kan også overdra eiendommer som andre statsetater ikke lenger har bruk for i sin virksomhet, slik som forsvaret. Slik avhending er regulert i en egen avhendingsinstruks av Omleggingen av forsvarsstrukturen de siste årene har vært spesielt viktig for å sikre arealer i Kristiansand i kystsonen og i marka for friluftsliv gjennom kommunal overtagelse. I kystsonen gjelder dette Odderøya, Østre Randøy og deler av Marvika. I tillegg overtas forsvarets arealer i Jegersberg/Skråstadheia av Statskog, og friluftsliv prioriteres i forvaltningen av disse arealene. Forsvarets arealer på Flekkerøy og i Ålefjær overtas av Direktoratet for naturforvaltning, og disse er klausulert til friluftsformål. Skjærgårdsparken er et virkemiddel for å sikre et større antall områder ved kysten for allment friluftsliv gjennom en frivillig avtale (servituttavtale) mellom Miljøverndepartementet og eier. Grunneier kan fortsatt bruke området innenfor de rammer som følger avtalen, men det offentlige får rettigheter og plikter knyttet til tilrettelegging av arealet for friluftsliv utover allemannsretten. Skjærgårdsparken i Kristiansand ble åpnet sommeren 1995 og omfatter ca mål. Kommunalt erverv og avtaler kan foretas for å sikre arealer til bruk for friluftsliv. Kommunalt eie er likevel ikke i seg selv et virkemiddel for å ivareta arealer for friluftsliv da eiendommer kan selges eller benyttes til annet formål, men må følges opp gjennom PBL. Bruk av arealer kan også fremholdes som et viktig virkemiddel for å ivareta bynære områder for friluftsliv også i fremtiden. I så henseende kan det nevnes avtaler frivillige lag og foreninger gjør med grunneiere for å merke stier og liknende. Kystsonen Friluftslivet i kystsonen er mangfoldig, og krever tilgjengelighet både langs strandsonen, fra sjøen og fra land (se figur 1). 31
4 Tilgjengeligheten langs strandsonen er spesielt sårbar fordi kun ett hinder kan ødelegge en sammenhengende turtrase, noe som bl.a. er en erfaring i arbeidet med å opparbeide sammenhengende kyststier. Det er ofte mange mindre grunneiere i kystsonen. Dette fører til at man er avhengig av at alle grunneierne i et aktuelt område må avstå fra å iverksette tiltak som kan reduserer mulighetene for å ferdes langs strandsonen. Gjerder, privatiserende konstruksjoner og forbudsskilter er eksempler på tiltak som kan redusere tilgjengeligheten. Figur 1 Friluftslivet i strandsonen krever tilgjengelighet både langs strandsonen (A), fra land (B) og fra sjøen (C). (Stokke et al. 2006) C A C B Kristiansand har en lang og verdifull kystsone med flere store og små øyer. Kommunens kystlinje er totalt hele 364,4 km lang, hvorav øyene i skjærgården utgjør 224 km. Fastlandets kystlinje er på 139,4 km (SSB 2006). Data fra SSB viser at store deler av kystsonen er utbygd i form av boliger, hytter, brygger og næringsvirksomhet. Det gjelder særlig de landfaste kystarealene. Utbygging av hytter, sjøboder og bryggeanlegg medfører at utmark gjøres om til innmark, med resultat at allemannsretten må vike. De mange mindre øyene i kommunen er i større grad bevart fra nedbygging og privatisering, men disse områdene er i hovedsak tilgjengelige for de som har tilgang på båt. Noen av øyene er gjort mer allment tilgjengelige på sommerstid de siste to årene ved at kommunen har åpnet ferjetrafikk/badebåt. Mange øyene, men også en del av den landfaste kystsonen i kommunen, er blitt sikret gjennom oppkjøp eller avtaler i løpet av de siste årene, bl.a. i forbindelse med nedleggelse av Forsvarets aktiviteter. Det er de klassiske konfliktene mellom utbygging og vern, og mellom private og allmennhetens interesser, som er dominerende i Kristiansands kystsone, som i mye av kystområdene i denne landsdelen for øvrig. I følge kommuneplanen er Kristiansand den nest største hyttekommunen i Vest Agder med ca hytter. Foreløpige inntrykk fra intervjuene i Kristiansand er at selv om kysten som sentralt friluftsområde lenge har hatt stor oppmerksomhet i både kommuneplaner og fylkesplaner, er områdene sårbare for utbygging og andre tiltak som forringer allmennhetens muligheter for rekreasjon og friluftsliv. Dette gjelder særlig de landfaste kystområdene som i stor grad er nedbygd eller delvis nedbygd. Nedbyggingen av strandsonen er ikke blitt redusert, men tvert imot bare økt i følge en rapport fra fylkesmannen , på tross av alle intensjonene i kommunale planer om at byggeforbudet i strandsonen skal respekteres og at hyttepolitikken skal strammes inn. Ikke bare dispensasjoner fra byggeforbudet i 100-metersbeltet men også planlagt utbygging og gamle planer som tillater utbygging i strandsonen blir ansett som en stor utfordring. Politikere vi intervjuet påpekte at kommunen i større grad må stille plankrav til utbygging i strandsonen, men påpekte samtidig at de folkevalgte ofte deler seg i behandling av dispensasjonssaker og lignende enkeltsaker i strandsonen. En politiker påpekte at kommunen nå går i mot 4 av 5 dispensasjonssøknader, men at de ofte sier ja til mindre saker og i områder hvor utbyggingen skjer som varsom fortetting. En annen politiker fremhevet at 100-metersregelen er for stiv og for generell, og at dette skaper mye vondt blod. Denne informanten var likeledes kritisk til Fylkesmannens praktisering av 100- metersregelen, som mente forholdt seg for slavisk til byggeforbudet. Informanten ga uttrykk at gjengroing og forfall er en vel så stor utfordring langs kysten som nedbygging. Dette 1 gid=100&gid=411&amid= &g101=x&g10 0=x&g159=x& 32
5 viser at det er ulike meninger om byggeforbudet og situasjonen i strandsonen blant politikerne, og forklarer noe av grunnen til at politikerne deler seg i behandling av enkeltsaker. Det er særlig i forhold til oppføring av sjøboder det ble gitt uttrykk for at politikerne har størst tilbøyelighet for å gi dispensasjoner. Mens politikere ikke ser dette som noe stort problem for allmennhetens friluftsmuligheter, har representanter fra regional forvaltning et helt annet syn. Representanten for fylkesmannens miljøvernavdeling mente at summen av alle de 745 sjøbodene som er bygget i kommunen de siste ti årene til sammen har gitt store negative konsekvenser for friluftsmulighetene i strandsonen. En annen utfordring i strandsonen er alle de mindre vesentlige utbyggingssakene som er unntatt fra byggeforbudet. Selv om hvert enkelt av disse tiltakene i seg selv ikke har store negative konsekvenser, kan de i sum og over tid forringe allmennhetens muligheter for friluftsliv langs kysten. En utfordring er også vedtatte planer etter PBL som har lagt ut byggeområder (både planlagte og eksisterende) i strandsonen. Dette dreier seg om både kommuneplanen, kommunedelplaner for kystsonen og for Flekkerøya, og reguleringsplaner. I arealplanlegging og forvaltning etter PBL er man langt på vei avhengig av at det finnes lokale aktører som forsvarer natur- og friluftsinteressene. Dette ser i liten grad ut til å være tilfelle når det gjelder strandsonen i Kristiansand. Det kan for det første skyldes at det i stor grad dreier som om mindre saker, og at hver enkelt av disse sakene ikke engasjerer friluftsorganisasjoner og lokalbefolkning i noen særlig grad. For det andre kan det se ut til at kystsonen generelt oppfattes som et privat domene hvor grunneiere og hytteeiere dominerer, i motsetning til bydelsmarkene som i større grad oppfattes om et offentlig og kollektivt gode. Fylkesmannens miljøvernavdeling fungerer i dag som en viktig garantist for allmennheten og allemannsretten i strandsonen. Det er imidlertid klare begrensninger i hvor langt fylkesmannen kan gå når det gjelder å begrense utbyggingen, særlig når det gjelder mengden med mindre saker i strandsonen. Bymark/bydelsmark Kristiansand kommune har ingen stor sammenhengende bymark, men flere bydelsmarker av varierende størrelse. Disse er i følge kommuneplanen Voiemarka, Vågsbygdmarka, Hellemyr, Baneheia, Jegersberg, Tveit og Randesund. Av intervjuene framgår det at bydelsmarkene er en viktig del av byens historie og identitet. Byens sentrumsnærhet til bydelsmarkene framheves også som en svært viktig kvalitet ved Kristiansand som friluftslivsby i gjeldende kommuneplan. Bydelsmarkene ligger spredt rundt byen og er derfor er en viktig del av befolkningens nærmiljø. I motsetning til kystsonen er bydelsmarkene i stor grad blitt ivaretatt og i liten grad nedbygd og privatisert. Et viktig bidrag til beskyttelse av bydelsmarkene mot utbygging har etter vår vurdering vært grønnstrukturanalysen. Kristiansand kommune har valgt å ikke utarbeide egen kommunedelplan for bydelsmarkene slik DN anbefaler i sin Markaveileder fra Kommunens argumentasjon for ikke å gjøre dette er at grønnstrukturanalysen som veiledende premissleverandør i plansaker på en bedre måte ivaretar friluftslivsinteressene, ut fra en antakelse om at en kommunedelplan for bymarka kun ville fått aksept blant politikerne med en mer liberal verdifastsetting av grøntområder enn det dagens veiledende grønnstrukturanalyse med en to-deling i verdikartleggingen har. Uansett er markagrensa inntegnet i kommuneplanens arealdel, noe som gir denne en juridisk bindende virkning. En mulig medvirkende årsak til at grønnstrukturanalysen har fått denne viktige rollen kan være at den ble utformet av en arbeidsgruppe bestående av flere interesser i tillegg til kommunen selv, både utbyggingsinteresser og politikerne. Dette kan ha medvirket til en ansvarliggjøring av flere interesser og muliggjort et eierforhold til dokumentet fra flere hold. Dette er ikke det samme som å si at presset på markagrensa ikke vil øke framover, noe som kan bli aktuelt etter hvert som fortetting i andre områder når et maksimum. Kristiansand kommune er i vekst på mange områder, også befolkningsmessig. Varig sikring av flere friluftsområder i bydelsmarkene gjennom vern etter naturvernloven, vern etter plan- og 33
6 bygningsloven eller oppkjøp bør vurderes ut fra en erkjennelse av denne utviklingen. Å benytte reguleringsplaner for å sikre friluftslivsinteresser i bydelsmarkene bør også vurderes for å i større grad sikre varig(ere) vern enn det kommuneplanen gir. Korridorer Korridorer defineres i prosjektet som sammenhengende områder for rekreasjon og friluftsliv som strekker seg fra strandsonen, gjennom byen eller bynære områder og opp til bymarka. I Kristiansand er i det i dag spesielt tre sammenhengende korridorer som det er en høy lokal bevissthet omkring: Otra, Kjosdalen og Prestebekken. Men byen har også flere andre sammenhengende korridorer, og i tillegg et betydelig antall mindre korridorer som sikrer adgang fra bebygde områder til nærliggende rekreasjonsområder. Betydningen av å ta vare på grønne korridorer har over lang tid stått sentralt i Kristiansand kommunes planlegging. Eksempelvis satte generalplanen for Kristiansand (fra 1978) et bredt fokus på betydningen av å sikre korridorer. Bilag F har en egen del om friluftsliv (kapittel 4), hvis formål er å skissere hovedstrukturen av friluftsarealer i sammenheng med byens utvikling. Et viktig plangrep i generalplanen er at det er boligområdene, og ikke de grønne områdene, som ønskes planlagt som øyer. I generalplanen får korridorer en sentral funksjon som grønne fingrer fra boområder og ut i friområdene, og de forbinder strandsonen med de indre turområdene. Kristiansand kommune sin grønnstrukturanalyse fra 1995 har vært sentral for å sikre grønne korridorer. Analysen er ikke bindende, men har vært premissgivende for å innarbeide hovedkorridorer i kommuneplanens arealdel. En studie av etterfølgende kommuneplaners arealdel viser blant annet at analysen har fått gjennomslag i Randesund, som er den sentrale vekstbydelen i Kristiansand. Grønne arealer som gis høyest prioritert i grønnstrukturanalysen har i etterkant blitt satt av til LNF-områder av særlig høy verdi, noe som har bidratt til et større fokus på å ivareta sentrale korridorer i området mellom boligområder, Drangsvannene, Sukkevann, og Fidjekilen. Selv om det i Kristiansand har vært stor bevissthet om korridorer er det flere sentrale utfordringer knyttet til å ivareta dem. Eksempelvis er det behov for en kontinuerlig allmenn bevisstgjøring om korridorers betydning for å hindre at de blir nedbygd og punktert. Mer presis registrering av avmerking av korridorer er også sentralt, samt sikre nye korridorer i byggeområder. Dessuten bør det nevnes at organisasjoner og ulike parters interesser i korridorer med fordel kan styrkes hvem skal tale beboernes sak med hensyn til behov for nye korridorer i nye byggeområder? Avslutning Selv om innsatsen for å sikre attraktive friluftsområder i og utenfor byer og tettsteder, også i Kristiansand, er intensivert gjennom oppkjøp og avtaler, viser forskning at det i en rekke viktige friluftsområder skjer utbygginger og andre tiltak som forringer mulighetene for allmennheten til å utøve friluftsliv. Bynær strandsone ser ut til å være særlig utsatt for utbyggingspress, på tross av forbudet mot utbygging i 100-metersbeltet. Også mindre grønne korridorer er utsatt for utbyggingspress. Bymarker/bydelsmarker og større sammenhengende korridorer ser i større grad ut til å bli bevart fra utbygging. I Kristiansand har utarbeidelse av grønnstrukturanalyse vist seg å være av avgjørende betydning i den forbindelse, noe som bl.a. har sammenheng med at prosessen med analysen har sikret både politisk og administrativ forankring lokalt. Kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven er et sentralt virkemiddel for å ivareta friluftsområder, særlig i og rundt byer og tettsteder. Dette virkemiddelet ser foreløpig ut til å fungere tilfredsstillende for forvaltning av bymark/bydelsmarker og viktige korridorer, men mindre bra for forvaltning av strandsonen. I Kristiansand er det oppkjøp og privatrettslige avtaler av kystarealer som danner bærebjelken for allmennhetens friluftsliv langs kysten, særlig gjennom Skjærgårdsparkavtalene og avhending av Forsvarets arealer. Verdifulle strandsoneområder som ikke er sikret er blitt og blir gradvis og bit-for-bit bygget ned og privatisert, særlig når det gjelder den landfaste delen av strandsonen. 34
7 Referanser Direktoratet for naturforvaltning 2001: Friluftsområder offentlig sikring og forvaltning. Håndbok 16. Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim. Peersen, Erik og Normann Liene 2005: Veiviseren. Frilufts- og verneområder i kommunene Kristiansand, Søgne, Songdalen og Vennesla. Midt-Agder Friluftsråd, Kristiansand. SSB (2006): Bygging i strandsonen. Statistisk sentralbyrå. Stokke, K.B., M. Anker, A. Omland, R. Skogheim, M. Skår og E. Vindenes (2006): Planlegging og forvaltning av urbane friluftsområder. En kunnskapsoversikt. NIBRnotat 2006:133. Tennøy, A. (2007): Bruk av bynære friluftsområder i Kristiansand. NIBR-notat 2007:
Friluftsliv i endring. Hvordan forvaltes og planlegges urbane friluftsområder? Knut Bjørn Stokke UMB og NIBR
Friluftsliv i endring. Hvordan forvaltes og planlegges urbane friluftsområder? Knut Bjørn Stokke UMB og NIBR Institutt for landskapsplanlegging Friluftsliv i endring 2004-2008 Samarbeid mellom NINA, NIBR
DetaljerKommunal planlegging i strandsonen erfaringer fra to forskningsprosjekter. Knut Bjørn Stokke, Institutt for landskapsplanlegging
erfaringer fra to forskningsprosjekter Knut Bjørn Stokke, Institutt for landskapsplanlegging Friluftsliv i endring 2004-2008: Fokus på bynær strandsone og bymark Friluftsliv i endring 2004-2008: NINA,
Detaljer18.05.2011. Hverdagsfriluftsliv: Hverdagsfriluftsliv betydning og rammebetingelser. Natur i hverdagsliv. en natur i bevegelse. en kultur i bevegelse
Hverdagsfriluftsliv: Hverdagsfriluftsliv betydning og rammebetingelser Å ikke reise bort for å utøve friluftsliv, men å bruke og oppleve natur i det daglige Margrete Skår Natur i hverdagsliv (Skår 2010)
DetaljerOppstartsseminar parallelloppdrag «Kristiansand 2041»
TEKNISK Parkvesenet Oppstartsseminar parallelloppdrag «Kristiansand 2041» Grønnstruktur Hva har vi? Tidl. kommuneplaner med bestemmelser Grønnstrukturplanen Jordvern Naturmangfold Sjøørretbekker Sikringsprosjekt
DetaljerVåler kommunes verdsetting av friluftslivsområder - forslag til høring
Saksbehandler ArkivsakID Per Arnesen 15/539 Saksnr Utvalg Type Dato 006/17 Eldre og funksjonshemmedes råd PS 14.03.2017 014/17 Kultur og oppvekst PS 15.03.2017 021/17 Næring, miljø og teknisk PS 16.03.2017
DetaljerForskning på friluftsliv, landskap og planlegging. Presentasjon Frogn 3. mars 2016 Knut Bjørn Stokke, Institutt for landskapsplanlegging, NMBU
Forskning på friluftsliv, landskap og planlegging Presentasjon Frogn 3. mars 2016 Knut Bjørn Stokke, Institutt for landskapsplanlegging, NMBU Kampen om bynære friluftsområder Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerRegional friluftslivstrategi for Nordland
Regional friluftslivstrategi for Nordland Målsetninger for arbeidet: 1. Mulighetene for et godt friluftsliv basert på allemannsretten skal styrkes og holdes i hevd i alle lag av befolkningen. 2. Kunnskapsgrunnlaget
DetaljerPlanlegging og forvaltning av urbane friluftsområder i Kristiansand
Knut Bjørn Stokke, Atle Omland, Ragnhild Skogheim, Margrete Skår og Erling Vindenes Planlegging og forvaltning av urbane friluftsområder i Kristiansand Samarbeidsrapport NIBR/NINA/NIKU 2008 Planlegging
DetaljerErfaringer med overordnet planlegging av strandsonen etter PBL og SPR. Knut Bjørn Stokke 20. mai 2015 Nettverkssamling for kommunal planlegging
Erfaringer med overordnet planlegging av strandsonen etter PBL og SPR Knut Bjørn Stokke 20. mai 2015 Nettverkssamling for kommunal planlegging Planlegging i strandsonen Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerFRILUFTSLIV SOM MILJØHENSYN I AREALPLANLEGGINGEN. Planlegging for friluftsliv, 13. juni 2019 Lise-Berith Lian
FRILUFTSLIV SOM MILJØHENSYN I AREALPLANLEGGINGEN Planlegging for friluftsliv, 13. juni 2019 Lise-Berith Lian Stikkord og dato Temaer Veiledning på nett https://www.miljodirektoratet.no/myn digheter/arealplanlegging/miljohensyn
DetaljerKlima- og miljødepartementets vurdering av innsigelse til kommuneplanens arealdel for Nedre Eiker
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0030 OSLO Deres ref Vår ref Dato 16/803-01.06.2016 Klima- og miljødepartementets vurdering av innsigelse til kommuneplanens arealdel for Nedre
Detaljerpå. Landskapet inneholder ofte naturmangfold og Hvorfor bryr vi oss om strandsonen?
1 Hvorfor bryr vi oss om strandsonen? En god grunn til å ta vare på strandsonen er at det er fin natur og vakkert landskap ved sjøen. Områdene her er ofte attraktive og har kvaliteter som er viktige å
DetaljerFL skal stimulere til og støtte etablering av nye friluftsråd der det er lokal vilje til etablering.
Hovedmål FL skal arbeide for at alle skal få mulighet til friluftsliv som helsefremmende, trivselsfremmende og miljøvennlig aktivitet. Dette gjøres ved å støtte arbeidet i tilsluttede friluftsråd og gjennom
DetaljerInnsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune
Statsråden Fylkesmannen i Hordaland Postboks 7310 5020 Bergen Deres ref Vår ref Dato Innsigelse til reguleringsplan for Risøy hyttefelt i Lindås kommune Miljøverndepartementet viser til brev fra fylkesmannen
DetaljerNasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder
Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder seniorrådgiver Erlend Smedshaug Værnes 1 Handlingsplanens målsetning Statlig sikring og tilrettelegging av friluftsområder
DetaljerGBNR 37/62 - OKSNESET - FLYTEBRYGGE - POLITISK BEHANDLING AV SØKNAD OM DISPENSASJON
GBNR 37/62 - OKSNESET - FLYTEBRYGGE - POLITISK BEHANDLING AV SØKNAD OM DISPENSASJON Sakstittel: Gbnr 37/62 - Flytebrygge Tiltakshaver: Helen Botnevik Befaring: Nei Saksfremlegg Utvalg Utvalg for teknikk
DetaljerKOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN
KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.
DetaljerVirkemidler i Plan og bygningsloven. v/spesialrådgiver Tom Hoel
Virkemidler i Plan og bygningsloven v/spesialrådgiver Tom Hoel Virkemidler Plan- og bygningsloven inneholder en rekke virkemidler som kan ivareta naturmangfoldet De viktigste juridiske virkemidlene er
DetaljerInstitutt for landskapsplanlegging UMB
Fredrik Holth Institutt for landskapsplanlegging UMB Dagens veileder fra 2002 Behov for ny veileder? En rekke lovendringer siden 2002 Ny rettspraksis Fremdeles et aktuelt tema, både rettslig sett og politisk
DetaljerNy stortingsmelding om friluftsliv
Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013
DetaljerStrandsonen. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Strandsonen Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/kysten/strandsonen/ Side 1 / 5 Strandsonen Publisert 18.06.2015 av Miljødirektoratet Det er ved kysten de fleste av oss bor og
DetaljerNasjonal strategi for et aktivt friluftsliv. Forum for friluftsliv i skolen, 12.november 2013. Elisabeth Sæthre
Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv Forum for friluftsliv i skolen, 12.november 2013. Elisabeth Sæthre Strategi, men også handlingsplan - to sentrale dokument Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv
DetaljerFYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 075/10 Fylkestinget
Journalpost.: 10/14963 Fylkesrådet FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 075/10 Fylkestinget 14.06.2010 Regional friluftsstrategi Sammendrag Som følge av forvaltningsreformen ble ansvaret for
DetaljerDISPENSASJONSSØKNAD: OPPFØRING AV LEVEGG PÅ GNR. 9, BNR. 2 - LAUNES. TILTAKSHAVER: GRETHE LAUNES. BEFARING
Mandal Kommune SAKSFREMSTILLING SAKSBEHANDLER: Eirik Skogstad Nilsen SAKSMAPPE: 2016/472 ARKIV: 009/0002 UTVALG: UTVALGSSAKSNR: MØTEDATO: Planutvalget 105/16 31.08.2016 DISPENSASJONSSØKNAD: OPPFØRING AV
DetaljerJuridiske utfordringer
Juridiske utfordringer Erfaringene fra Askøy kommune med utarbeidelse av bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanarbeidet." Svein Gjesdal Juridiske utfordringer - utgangspunkt Vedr. hjemmelsgrunnlaget
DetaljerSaksbehandler: Camilla Angelsen Arkiv: GBNR 115/522 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Camilla Angelsen Arkiv: GBNR 115/522 Arkivsaksnr.: 13/881-12 Dato: 21.01.14 BRYGGER LANGS DRAMMENSELVA - 115/522525,529,531 - LANDFALLØYA 57, 61, 67 OG 69 INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET:
DetaljerHERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011
HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 BEHANDLING SØKNAD OM DISPENSASJON REGULERINGSPLAN BÅTHÅJEN Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet
DetaljerGBNR 12/1318, SØRE MARIKOVEN - POLITISK BEHANDLING AV SØKNAD OM DISPENSASJON
GBNR 12/1318, 307 - SØRE MARIKOVEN - POLITISK BEHANDLING AV SØKNAD OM DISPENSASJON Sakstittel: Gbnr 12/1318, 307 - Kai og sti Tiltakshaver: Jan Helge Mikkelsen Klar for behandling: 01.07.19 Frist for behandling:
DetaljerSIKRING AV PRESTNESET FRA IDÈ TIL TILSAGN. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune
SIKRING AV PRESTNESET FRA IDÈ TIL TILSAGN Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune Songdalen kommune Ca. 6000 innbyggere Nodeland er kommunesenter Gode naturgitte forhold for friluftsliv Tradisjonelt
DetaljerErfaringer med kommunal planlegging og «annen byggegrense» i strandsonen etter PBL 1-8
Erfaringer med kommunal planlegging og «annen byggegrense» i strandsonen etter PBL 1-8 Knut Bjørn Stokke, PlanCoast 7. Desember 2017 KMDs nettverkssamling for regional og kommunal planlegging Planlegging
DetaljerSAKSFREMLEGG GNR 132 BNR 53, 535 OG BREVIKVEIEN KLAGE PÅ VEDTAK OM AVSLAG - TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG
Behandles i: Plan- og miljøutvalget GNR 132 BNR 53, 535 OG 153 - BREVIKVEIEN 155 - KLAGE PÅ VEDTAK OM AVSLAG - TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG Dokumenter Dato Trykt vedlegg til 1 Fra ANS SØK Batchelor Arkitekter
DetaljerFunksjonell strandsone-
Funksjonell strandsone- Bør den kartlegges? Gunnar Svalbjørg, Plan og miljøvernleder, Steigen kommune Vega, 3.6.13 Fakta om Steigen Areal på 1012,8 km 2 Kystlinje på 1364 km, herav 477 km fastland og 887
DetaljerDIFFERENSIERT STRANDSONEFORVALTNING
13.11.2013 DIFFERENSIERT STRANDSONEFORVALTNING Anna Karin Hellstrøm Sivilarkitekt Avdelingsleder Plan Hvaler kommune, Østfold 5 november 2013 Seksjon for opplæring og kultur DIFFERENSIERT STRANDSONEFORVALTNING
DetaljerSikringsarbeid i strandsonen. Statlig sikring, tilrettelegging og skjøtsel av friluftslivsområder
Sikringsarbeid i strandsonen Statlig sikring, tilrettelegging og skjøtsel av friluftslivsområder Mål for ordningene og målgruppe Sikre offentlig areal for friluftsliv gjennom erverv av eiendomsrett eller
DetaljerSøker dispensasjon fra kommuneplan for å sette opp en flytebrygge Vindvika
Arkivsaknr: 2017/597 Arkivkode: Saksbehandler: Dilan Arulnesan Saksgang Møtedato Plan og eiendomsutvalget 06.09.2017 Søker dispensasjon fra kommuneplan for å sette opp en flytebrygge Vindvika Rådmannens
DetaljerMarka. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Marka Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/friluftsliv/marka/ Side 1 / 5 Marka Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet I dag bor omtrent 80 prosent av Norges befolkning i byer og tettsteder.
DetaljerRingerike kommune - innsigelse til reguleringsplan for Ringkollen
Statsråden Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Deres ref Vår ref Dato 200703012 200702742-/MT Ringerike kommune - innsigelse til reguleringsplan for Ringkollen Saken er oversendt Miljøverndepartementet
DetaljerOslo kommune: Erfaringer med saksbehandling etter markaloven. Erik Greipsland & Alexander Hexeberg Dahl
Oslo kommune: Erfaringer med saksbehandling etter markaloven Erik Greipsland & Alexander Hexeberg Dahl 1 Lovens formål 1 Formålet med loven er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevelse
DetaljerPlanlegging i strandsonen. Spesialrådgiver Tom Hoel
Planlegging i strandsonen Spesialrådgiver Tom Hoel Aktuelle lovbestemmelser Plan- og bygningsloven: 1-8 Forbud mot tiltak langs sjø og vassdrag 34-2 Overgangsbestemmelser til plandelen, åttende ledd 11-7
DetaljerEr reguleringsplan løsningen ved stor bruk?
Er reguleringsplan løsningen ved stor bruk? Eksempel fra Ersfjordstranda i Berg kommune Reguleringsplankonferansen 4. april 2019 Wenche Pedersen Rådmann i Berg 2004 Samferdselsminister Torhild Skogsholm
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144
Tromsø kommune Byutvikling SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 03/260 /47637/06-PLNID 144 Martha Stalsberg Telefon: 77 79 03 46 01.11.2006 Saken skal behandles i følgende utvalg: PLAN
DetaljerALLEMANNSRETTEN Fakta og myter. Håvard Steinsholt. Førsteamanuensis Institutt for Landskapsplanlegging
ALLEMANNSRETTEN Fakta og myter Håvard Steinsholt Førsteamanuensis Institutt for Landskapsplanlegging 1. Definisjon allemannsrett En allemannsrett er en lovlig adgang for alle og enhver til bruk av visse
DetaljerNasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftsområder
Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og Avdelingsdirektør Torbjørn Lange Sandefjord 12. juni 2013 1 Arbeidet med utkast til handlingsplan Regjeringen besluttet i 2010 å utarbeide en nasjonal handlingsplan
DetaljerHva truer allemannsretten i strandsonen. Seminar om allemannsretten
Hva truer allemannsretten i strandsonen Strandsoneprosjektet i Hurum «Ulovligheter»: 2011-2014 Målsetting: rydde opp i kartlagte ulovligheter i strandsonen - Ulovlig byggverk etter plan- og bygningsloven
DetaljerPlanmessig vurdering av søknader om kjøp av tilleggsareal
Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.03.2013 20081/2013 2012/6690 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/56 Formannskapet 10.04.2013 13/5 Komite for plan, næring og miljø 11.04.2013
DetaljerHvorfor kartlegge og verdsette friluftslivsområder? Nils-Yngve Berg, Sola, 20. sept 2011
Hvorfor kartlegge og verdsette friluftslivsområder? Nils-Yngve Berg, Sola, 20. sept 2011 Dokumentasjon Det som ikke er dokumentert eksisterer ikke politisk! Paul F. J. Eagles (IUCN) God dokumentasjon bidrar
DetaljerBestemmelser. c) I område B.2 kan utbygging av boliger ikke skje før de sikkerhetsmessige forholdene på riksvegen er tilfredsstillende.
1. Byggeområder Bestemmelser Det tillates ikke oppført stengsler eller andre tiltak som hindrer de allmenne frilufts- og ferdselsinteressene langs stranda. 1.1 Byggeområde bolig a) I B1, B.2 og B3 kan
DetaljerDispensasjon i henhold til. og strandsonen
Dispensasjon i henhold til plan- og bygningsloven kap. 19 og strandsonen Dispensasjon Fylkesmannen har behandlet 40 saker vedr. dispensasjon hittil i år. 26 stadfestet 2 opphevet 12 omgjort Planlovutvalget
DetaljerØyvin Kristiansen søker om dispensasjon fra kommuneplan for å oppføre naust i sin eiendom, Gnr. 84 Bnr. 23, Sørvær
Arkivsaknr: 2017/978 Arkivkode: Saksbehandler: Dilan Arulnesan Saksgang Møtedato Plan og eiendomsutvalget 06.02.2018 Øyvin Kristiansen søker om dispensasjon fra kommuneplan for å oppføre naust i sin eiendom,
DetaljerPlanprogram. Kommunedelplan for Naturmangfold. Høringsutkast. Foto: Audun Gullesen
Planprogram Kommunedelplan for Naturmangfold Foto: Audun Gullesen Høringsutkast Fastsatt av formannskapet xx.xx.2018 Innhold 1. Innledning... 1 2. Rammer og premisser for planarbeidet... 1 Formål med planarbeidet...
DetaljerFRØYA KOMMUNE. HOVEDUTVALG FOR FORVALTNING Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen :00. Saksliste. Tilleggsaker.
FRØYA KOMMUNE HOVEDUTVALG FOR FORVALTNING Møtested: Møtedato: Kl. Kommunestyresalen 15.03.2018 09:00 Tilleggsaker Saksliste Medlemmene innkalles herved til overnevnte møte. Forfall må straks meldes til
DetaljerStatlig planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen
Statlig planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Hjemlet i 6-2 i plan- og bygningsloven
DetaljerPresentasjon av områdetyper. Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet
Presentasjon av områdetyper Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet OMRÅDETYPER Kode Områdetype Kartfigur LR Leke- og rekreasjonsområde Flate NT Nærturterreng Flate
DetaljerSaksframlegg. Søknad om dispensasjon for brygge - GB 42/34 - Kilstangen 79
Søgne kommune Arkiv: 42/34 Saksmappe: 2016/894-12473/2016 Saksbehandler: Mette Erklev Dato: 17.03.2016 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for brygge - GB 42/34 - Kilstangen 79 Utv.saksnr Utvalg Møtedato
DetaljerFriluftsliv - forventninger - nye håndbøker. Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning
Friluftsliv - forventninger - nye håndbøker Elisabeth Sæthre og Erik Stabell, Direktoratet for naturforvaltning Om vi går og sykler mer...til jobben, skolen, butikken, svømmehallen, fotballbanen i stedet
DetaljerSaksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /14
Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKSUTSKRIFT Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 16.09.2014 154/14 Endringer i Lov om motorferdsel i utmark. Bruk av snøscooter til fornøyelseskjøring. Høring
DetaljerSaksframlegg. Søknad om dispensasjon for riving av garasje og bygging av ny enebolig - 16/122 - Øygarden
Søgne kommune Arkiv: 16/122 Saksmappe: 2015/3585-7008/2016 Saksbehandler: Øystein Sørensen Dato: 15.02.2016 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for riving av garasje og bygging av ny enebolig - 16/122
DetaljerKommunedelplan for Kystsonen
SAKSFREMLEGG Kommunedelplan for Kystsonen Saksnummer: 15/258 Saksbehandler: Ingeborg Fønstelien Organ: Formannskapet Møtedato: Saken avgjøres av: Formannskapet ::: Sett inn innstillingen under denne linja
DetaljerFornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012
Fornebu forventninger, planer og realiteter Forum for miljø og helse, Årskonferanse 07.05.2012 Fornebu før 8.10.1998 Fornebu 2020! 6000 boliger 12-15000 beboere 20-25000 arbeidsplasser VISJONER OG MÅL
DetaljerDet gode liv ved Mjøsa
Det gode liv ved Mjøsa Sigrid J. Langsjøvold 4.12.2014 Bakgrunn Big Lakes II -prosjektet: videreføre og styrke allerede etablert nettverk Strandsone-seminar i april 2006 konkluderte med at det er behov
DetaljerKartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Nils-Yngve Berg Hordaland, 27. oktober 2011
Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Nils-Yngve Berg Hordaland, 27. oktober 2011 Dokumentasjon Det som ikke er dokumentert eksisterer ikke politisk! Paul F. J. Eagles (IUCN) God dokumentasjon
DetaljerStrandsona i ny PBL. Eva Katrine Ritland Taule Opplæring ny plan- og bygningslov, Plandelen Terminus, 27. mai 2009
Strandsona i ny PBL Eva Katrine Ritland Taule Opplæring ny plan- og bygningslov, Plandelen Terminus, 27. mai 2009 1 Innhald 1-8 Strandsoneparagrafen 11-7 nr 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende
DetaljerMøteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre
Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 20.05.2014 Tidspunkt: Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 90930802. Vararepresentanter møter etter
DetaljerImplementering av SPR I kystsoneplan. Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune
Implementering av SPR I kystsoneplan Kystsonettverkets samling 09.12.2013 Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune Veileder om fastsetting av byggegrense i 100-metersbeltet i Vestfold Veilederen inngår i revisjon
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: rådgiver Arkiv: GNR 46/17 Arkivsaksnr.: 14/828-12
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: rådgiver Arkiv: GNR 46/17 Arkivsaksnr.: 14/828-12 KLAGE PÅ VEDTAK 167/14 - AVSLAG PÅ DISPENSASJON FRA KOMMUNEDELPLAN HELLANDSJØEN OG FRA 1-8 I PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Ferdigbehandles
DetaljerPlan og eiendomsutvalget Dispensasjon fra arealplanen for oppføring av naustog kai, Skålsvik. Rådmannens forslag til vedtak:
Arkivsaknr: 2017/116 Arkivkode: Saksbehandler: Dilan Arulnesan Saksgang Møtedato Plan og eiendomsutvalget 18.04.2017 Dispensasjon fra arealplanen for oppføring av naustog kai, Skålsvik Rådmannens forslag
DetaljerModul 5. Friluftsområder. Gunnar T. Isdahl. K5- instruktør Rogaland. Leikanger 24. oktober 2012
Modul 5 Friluftsområder Gunnar T. Isdahl K5- instruktør Rogaland Leikanger 24. oktober 2012 Modulens innhold Introduksjon Kommunal planlegging Fysisk utforming Kommunale handlingsplaner Ressurser Universell
DetaljerGir lokal forvaltningsmodell bedre grunnlag for helhetlig planlegging og næringsutvikling?
Gir lokal forvaltningsmodell bedre grunnlag for helhetlig planlegging og næringsutvikling? Knut Bjørn Stokke, Institutt for landskapsplanlegging Norwegian University of Life Sciences 1 Statlig naturvern
DetaljerEiendomsrett og allemannsrett Håvard Steinsholt, NMBU. Seminar Norsk friluftsliv 11. mai 2017
Eiendomsrett og allemannsrett Håvard Steinsholt, NMBU Seminar Norsk friluftsliv 11. mai 2017 eiendomsretten er en ukrenkelig og hellig rettighet, (Den franske rettighetserklæring av 1789 art 17) «Almenhetens
DetaljerSamordningen i det norske planleggings- og naturforvaltningssystemet
Samordningen i det norske planleggings- og naturforvaltningssystemet Ytre Hvaler nasjonalpark som eksempel Knut Bjørn Stokke og Jan Vidar Haukeland Norwegian University of Life Sciences 1 Problemstillinger
DetaljerSaksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502
Søgne kommune Arkiv: 11/9 Saksmappe: 2015/987-34938/2015 Saksbehandler: Anne Marit Tønnesland Dato: 18.09.2015 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502
DetaljerStier og arealplanlegging
Stier og arealplanlegging Seniorrådgiver Kristin Nordli, Planavdelingen, Kommunal- og arealseksjonen Oppdal, 1.-2. desember 2015 3 Plan- og bygningsloven plannivåene Nasjonale forventninger (2015) Statlige
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 47/18 Arkivsaksnr: 2012/5056-4 Saksbehandler: Ann Kristin Røkke Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 47/3 - Krokvika, Langstein dispensasjon fra byggeforbudet i LNFområdet
DetaljerTekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011
Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011 SATSINGSOMRÅDER Bærums grønne lunger : Bærums grønne lunger har vært og er fortsatt utsatt for et stort utbyggingspress. Bit for bit og gjennom flere
Detaljer- Kommuneplanens arealdel
- Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen
DetaljerGBNR 24/111 - STIEN - ENEBOLIG OG GARASJE - POLITISK BEHANDLING AV SØKNAD OM DISPENSASJON FRA BYGGEGRENSE MOT SJØ
GBNR 24/111 - STIEN - ENEBOLIG OG GARASJE - POLITISK BEHANDLING AV SØKNAD OM DISPENSASJON FRA BYGGEGRENSE MOT SJØ Sakstittel: Gbnr 24/111 - Enebolig med garasjedel Tiltakshaver: Bård Gaustad Klar for behandling:
DetaljerHans Andreas Holsen Kristiansund 13. mars 2019
Hans Andreas Holsen Kristiansund 13. mars 2019 Kristiansund kommune v/byggesak SØKNAD OM DISPENSASJON VEDRØRENDE PBL 1-8 OG FRA FORMÅLET MED LNF Eiendom 113/133 Kvitnesveien 26, 6524 Frei i Kristiansund
DetaljerGrønne planer nasjonale føringer
Grønne planer nasjonale føringer Kristin Nordli, planavdelingen, Miljøverndepartementet Seminar om grønne planer i regi av Oslo og Omland Friluftsråd - Oslo 23. november 2010 Hvorfor er grønnstrukturen
Detaljermetode og arbeidet politisk prosess tanker til slutt
Hva er hensynssoner? Hensynssoner betyr at det knyttes to slags bestemmelser til et område. Det ene laget er inndelingen i de tradisjonelle arealbruksformålene med bestemmelsersom forteller hvilket formål
DetaljerLillesand kommune - innsigelse til kommuneplanens arealdel 2006-2018 vedrørende Tingsaker strand
Statsråden Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkeshuset Serviceboks 606 4809 Arendal Deres ref Vår ref Dato 200603061- P/PSE Lillesand kommune - innsigelse til kommuneplanens arealdel 2006-2018 vedrørende Tingsaker
DetaljerLEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 101/023 Arkivsaksnr.: 12/1033-4 Klageadgang: Ja
LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Rolf Inge Martnes Arkiv: GBNR 101/023 Arkivsaksnr.: 12/1033-4 Klageadgang: Ja GBNR 101/023 - SØKNAD OM UTSKILLELSE AV TOMT TIL BÅTHUS/NAUST Rådmannens innstilling:
DetaljerSøknad om dispensasjons fra arealplan til deling av grunneiendom gnr 34 bnr 68. Søker: Finn og Charles Pettersen
Arkiv: 34/68 Arkivsaksnr: 2018/71-25 Saksbehandler: Camilla Vonheim Saksframlegg Saknummer Utvalg Formannskapet Møtedato Søknad om dispensasjons fra arealplan til deling av grunneiendom gnr 34 bnr 68.
DetaljerFRØYA KOMMUNE. Saknr: 106/14. HOVEDUTVALG FOR FORVALTNING Møtested: Møtedato: Kl. Møterom Teknisk, Saksliste. Tilleggssak
FRØYA KOMMUNE HOVEDUTVALG FOR FORVALTNING Møtested: Møtedato: Kl. Møterom Teknisk, 24.09.2014 09.00 Frøya herredshus Tilleggssak Saksliste 106/14 14/840 GNR 8 BNR 193 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS
DetaljerGrunnlag for gode kommuneplaner. Hva bør vi kunne forvente hva blir gjort?
Grunnlag for gode kommuneplaner Hva bør vi kunne forvente hva blir gjort? Krav til kunnskapsgrunnlaget Går fram av planprogrammet som ramme for videre planlegging Viktig å få inn best mulige innspill om
DetaljerNorsk Kommunalteknisk Forening Plan- og byggesaksseminar Tromsø 7.-8. februar 2011 FRILUFTSOMRÅDER. Morten Dåsnes, daglig leder
Norsk Kommunalteknisk Forening Plan- og byggesaksseminar Tromsø 7.-8. februar 2011 FRILUFTSOMRÅDER Morten Dåsnes, daglig leder Friluftsrådenes Landsforbund www.friluftsrad.no Hovedtema - Om friluftsliv
DetaljerKonsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune. Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014
Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde, Herøy kommune Gbnr 4/365 Dato: 27.01.2014 Rapportens tittel: Konsekvensutredning friluftsliv i sjø og strandsone, Iberneset boligområde,
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
LURØY KOMMUNE Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 16/898 Klageadgang: Nei TILLATELSE TIL TILTAK 43/1. GRILLHYTTE Saksbehandler: Vaidotas Suveizdis Arkiv: EIEND/GN/BN 43/1 Saksnr.: Utvalg Møtedato
DetaljerArealplanleggingen i praksis. Samplan Bergen 20.11. 2014
Arealplanleggingen i praksis Samplan Bergen 20.11. 2014 Ulike veier fra kommuneplan til gjennomføring Samarbeid ( innenfor ) Medvirkning ( utenfor ) Befolkning Andre myndigheter Interessegrupper Kommunen
DetaljerSAMLET SAKSFREMSTILLING - NORDRE RAVNØ- REGULERING - SLUTTBEHANDLING
STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 10/625 Arkiv: L12 Saksbehandler: Cecilie Fjeldvik SAMLET SAKSFREMSTILLING - NORDRE RAVNØ- REGULERING - SLUTTBEHANDLING Saksgang: Saksnummer Utvalg Møtedato 4/12 Hovedutvalg
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tryggve Solfjell Arkiv: GNR 11/14 Arkivsaksnr.: 11/315 SØKNAD OM DISPANSASJON FRA AREALPLAN - NY BEHANDLING 11/14
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tryggve Solfjell Arkiv: GNR 11/14 Arkivsaksnr.: 11/315 SØKNAD OM DISPANSASJON FRA AREALPLAN - NY BEHANDLING 11/14 Rådmannens innstilling: Formannskapet avslår klage datert 6.5.2013,
DetaljerUlovlighetsoppfølging- hvordan håndterer vi det? Elling Bollestad Ringsaker kommune, kart og byggesak
Ulovlighetsoppfølging- hvordan håndterer vi det? Elling Bollestad Ringsaker kommune, kart og byggesak Med utgangspunkt i «Næra-saken» Men: Og: Vil ikke gå inn på enkeltsaker «Næra-sakene» er fulgt opp
DetaljerGBNR. 21/304 - BEHANDLING AV KLAGE PÅ TILLATELSE
GBNR. 21/304 - BEHANDLING AV KLAGE PÅ TILLATELSE Sakstittel: Gbnr 21/304 - Flytebrygge Tiltakshaver: Leif Inge Christensen Befaring: Nei Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for teknikk og miljø
DetaljerSøknad om kjøp av kommunalt areal i tilknytning til eiendommen gnr. 32/41 i Storvika
Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 24.03.2014 899/2014 2013/7074 611 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/79 Formannskapet 23.04.2014 Søknad om kjøp av kommunalt areal i tilknytning til
DetaljerGodt urbant miljø i «framtidens byer»?
Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen
DetaljerDN - Håndbok nr Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder. Seminar universell utforming september 2009
DN - Håndbok nr. 25-2004 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Seminar universell utforming 10.-11. september 2009 Målsettingen med DN håndbok 25-2004 er å presentere en metode som; kommunene
DetaljerKommuneplanens arealdel
Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen. Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle
DetaljerSikring som instrument i friluftslivsarbeidet
Sikring av friluftslivsområder 20.10.2016 Sted: Narvik Regional samling Sikring som instrument i friluftslivsarbeidet Ofoten Friluftsråd Visjon «Friluftsliv for alle» Overordnet mål Bygge friluftsliv
Detaljer1) OOF stiftes : Bakgrunn vekst i befolkning hytte- og boligbygging oa - Medlemmer kommuner og organisasjoner
BYMARKER- HVA KAN VI LÆRE FRA OSLO? 1) OOF stiftes : 17.04.36 - Bakgrunn vekst i befolkning hytte- og boligbygging oa - Medlemmer kommuner og organisasjoner 2) Nils Houge geograf - Den sorte strek 1938
DetaljerHØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE
Trondheimsregionens Friluftsråd Sak 04/07 HØRING KOMMUNEDELPLAN FOR GAULA, MELHUS KOMMUNE Behandlet i møte 11. januar 2007 Vedtak: Vurderingene i saksframlegget sendes Melhus kommune som uttalelse til
DetaljerByggesak, kart og oppmåling Namsos
Namsos s kommune Byggesak, kart og oppmåling Namsos Saksmappe:2013/7578-8 Saksbehandler: Inger Lyng Saksframlegg 35/26/62 Brannøya - søknad om dispensasjon for oppføring av flytebrygge Utvalg Namsos Plan,
Detaljer