FORSLAG TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR SKJÅK KOMMUNE FØRESEGNER OG RETNINGSLINER

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORSLAG TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR SKJÅK KOMMUNE FØRESEGNER OG RETNINGSLINER"

Transkript

1 FORSLAG TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL FOR SKJÅK KOMMUNE FØRESEGNER OG RETNINGSLINER

2 INNHALD Kap. 1. Allment 1.1 Innleiing Generelle føresegner og retningsliner. Pbl Generelle retningsliner Føresegner for oppføring av bustader, fritidsbygg m.v Føresegner for skilt og reklame 9 Kap. 2. Byggjeområde og anlegg, pbl nr Bustadområde Erverv Industri og lager Fritidsbustader Offentleg formål Råstoffutvinning. 13 Kap. 3. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, pbl Kap. 4. Grønstruktur, pbl nr Kap. 5. Landbruks,- natur- og friluftsformål mv, pbl nr Generelt LNF- område, pbl nr. 5a Retningsliner for tiltak som gjeld skogshusvære, setrar mv. 16 Kap 6. Bruk og vern av vassdrag, pbl nr Vassdrag generelt Verna vassdrag.. 17 Kap 7. Omsynssoner, pbl Sikrings,- støy og faresoner, pbl. 11-8a Sone med særleg omsyn til landbruk, friluftsliv mv, pbl 11-8c Båndlagde områder, pbl. 11-8d Detaljeringssoner, pbl. 11-8f (reguleringsplaner).. 22 Kap 8. Retningsliner for saksbehandling og dispensasjonspraksis 8.1. Dispensasjonshøyring Plankrav Etablering av nye bustadeigedomar mv i LNF-område Etablering av fritidsbustader på eksisterande ubebygd tomt Tilbygg til eksisterande fritidsbustader i LNF-område og langs vassdrag retningsliner for oppføring av næringsbygg i landbruket Bruksendring av seterhus til fritidshus Mellombels bruksendring av fritidshus til bustadhus 27

3 Kap. 9. Temakart 9.1. Temakart for samfunnssikkerheit Temakart for kulturminner Temakart for friluftsliv Temakart for naturtyper Temakart for drikkevassforsyning. 27

4 KAP 1. ALLMENT Pbl 11-5 seier dette om kommuneplanens arealdel: Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser samenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Det kan utarbeidast arealplanar for deler av kommunens område. Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse hvor det framgår hvordan nasjonale mål og retningslinjer, og overordnede planer for arealbruk, er ivaretatt. I dette kapitelet er det gjeve utfyllande føresegner knytta til kommuneplanen med heimel i plan- og bygningslova kap 11. Fylgjande dokument utgjer arealplanen: 1. Desse føresegnene med retningsliner. 2. Kommuneplankart over heile kommunen Kommuneplanen sin arealdel med plankart, føresegner og retningsliner er rettsleg bindande (jf. pbl 11-6) med unnatak av dei område der eldre reguleringsplanar framleis skal gjelde, jf. pbl 11-8f). Desse områda er synte som omsynssoner på plankartet. Rettsleg bindande føresegner med heimel i plan- og bygningslovas kap 11 er skreve i kursiv. Teksta elles skal tene som rettleiande og opplysande. Kommunen har frå 2011 berre eit hovedkart for arealplan, utan delplanar. For områda Bismo, Dønfoss, Nysæter og Grotli er det laga meir detaljerte utsnitt av kartet. I tillegg til dette er det utarbeidt temakart. Det er elles ei rekke overordna planer for Skjåk kommunes utvikling og drift. For arealdelen er følgjande planer relevante: Næringsplan (2011) Beitebruksplan for Skjåk kommune (2006) Kommunedelplan for kulturminnevern (ajourførast 2017) Kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturoppleving Plan for helsemessig- og sosial beredskap (2016) Rammeplan for avkjørsler, statens vegvesen Trafikktryggingsplan (2016) Overordna ROS-analyse Skjåk kommune 2016 Handlingsplan for klima og energi

5 GENERELLE FØRESEGNER OG RETNINGSLINER, PBL Dette er generelle føresegner og retningsliner som gjeld i heile planområdet, uavhengig av formål. Føresegner er skreve med kursiv i rammer, tekst utanfor ramme er retningsliner og merknader. Før det blir gjeve løyve til evt. bygging langs vassdrag, skal det godtgjerast at området ikkje kan bli utsett for flom eller erosjon. I alle byggjeområda skal det godtgjerast at det ikkje er fare for steinsprang, jord- eller snøras. Ved planlegging av nye byggjeområde, veger, fortetting eller endring av eksisterande tilhøve, skal det takast ekstra omsyn til overvatn. Overvatn skal handterast lokalt, på eigen grunn ved infiltrasjon og fordrøyning eller på annan måte. Kommunen kan krevje eigen plan for overflatevatn før utbygging. Ved utarbeiding av reguleringsplanar og ved nybygg, rehabilitering og ombygging skal det leggjast vekt på at alle bueiningar, offentleg bygg, næringsbygg, fellesområde og uteareal kan bli nytta av alle menneske i så stor utstrekning som mogleg, utan behov for seinare tilpassing eller spesiell utforming. Retningsliner for støy i arealplanlegging frå Miljøverndepartementet skal leggjast til grunn Nye avkjørsler til riks- eller fylkesvegar skal plasserast og utformast i samsvar med godkjent rameplan for avkjørsler utarbeida av Statens vegvesen Oppland (jf. Veglovas 41) Tidlegare vedtekne reguleringsplanar gjeld framfor kommuneplan dersom anna ikkje er nemt. For dei regulerte hytteområda gjeld arealbegrensingane som er sett nedanfor i pkt 1.4. Det er i uregulert område i kommunen ikkje lov å føre opp nye bygg- og anleggstiltak langs vassdrag inntil 50 meter frå strandlinja målt i horisontalplanet ved gjennomsnittleg vasstand, jf PBL nr. 5. For verna vassdrag er avstanden 100 meter. Alle tiltak skal ha gode visuelle kvalitetar, både i seg sjølv, i forhold til funksjonen til tiltaket, naturlege og bygde omgjevnader og plassering (pbl 11-9 nr. 6) Omsyn til eksisterande bygningar og kulturmiljø må vurderast i kvart enkelt tilfelle. Innanfor arealformålet LNF skal det leggjast vekt på god landskapstilpasning og stedegen byggjeskikk ved oppføring av nye bygningar og anlegg. Ved oppføring av nytt våningshus (bustad nr 2), skal huset i hovudsak plasserast som ein del av tunet og tilpassast den eksisterande bygningsmasse. Omsynet til biologiske verdfulle miljø, landskap, jordvern, kulturminne og kulturmiljø skal ivaretakast (pbl 11-9 nr 6 og 7). Verdfulle enkeltbygningar, bygningsmiljø og andre kulturminne ( t.d. teknisk industrielle kulturminne) skal i størst mogleg grad takast vare på som bruksressursar og settast i stand dersom det ikkje er til vesentleg ulempe for eigar eller samfunnet (pbl 11-9 nr 7) Byggeområde og byggverk skal lokaliserast og utformast med omsyn til energieffektivitet og miljøriktig energiforsyning, jf. byggteknisk forskrift. Alle nye bygg skal planleggjast og utformat for å gje lågast mogleg energiforbruk til oppvarming, kjøling, lyssetting og andre formål.

6 GENERELLE RETNINGSLINER Plassering av bygningen andre terrengmessige inngrep. 1. Plan for vassforsyning og avløp skal fylgje bygge/frådelingssøknaden. Dersom ikkje anna er bestemt i føresegner m.m., skal desse spørsmåla handsamast etter plan- og bygnings- lova 27-1 og 27-2, og etter forskrift om utslepp frå separate avløpsanlegg. 2. Dersom bygningen ikkje har utsleppsløyve (ikkje innlagt vatn) skal spillvatn tømast der det er minimal fare for forureining. Det skal ordnast med steinsett synkekum. 3. Privetordning der det ikkje er gjeve utsleppsløyve, skal skje til godkjent biologisk klosett el. tilsv. evt. utedo der forholda ligg til rette for det. Det kan nyttast vakumtoalett el. tilsv. med maks vassforbruk 1 l pr. nedspyling som blir ført til tett oppsamlingstank der det er adkomstveg for tømebil. Der det ikkje er gjeve utsleppsløyve må vassforsyning vera frå innvendig sisterne. 4. Framføring av kablar (strøm, kabel-tv m.m.) må plasserast mest mogleg skånsamt i terrenget (sjå punkt 1). Slikt arbeid skal samordnast med framføring av veg og vatn så sant det let seg gjera. Utforming av bygningen, materialbruk og fargar. 1) Tak skal utformast som saltak med takvinkel mellom 15 og 28, tilpassa forma på husa. Bruk av ulik takkonstruksjon, takvinkel og reisverkhøgde på same hus må ein unngå. For bustadhus og tilhøyrande uthus kan takvinkel aukast til 45. Mindre uthus og smale redskapsbygg kan utførast med pulttak. Taktekking skal utførast med tekningsmaterialer som har ein matt og mørk verknad. 2) Høgde på grunnmur og hus skal haldast så låg som mogleg. Her må terrengdandering og grunnmurhøgde vurderast nøye. Maksimal grunnmurshøgd for fritidshus der tomta skrår, bør ikkje overstige 100 cm. Forholdet mellom lengde og breidde på bygningen må tilpassast slik at gesimshøgda står i normalt forhold til resten av bygningskroppen. 3) Fritidshus må ikkje oppførast i meir enn 1 etasje. Maks mønehøgde skal ikkje overstige 5 m. Den lokale byggetradisjon med ramloftbygning kan godkjennast. Maks mønehøgde blir sett til 6,5 m. Midtstilt ark i staden for ramloft kan godkjennast. Ramloftdelen skal ikkje utgjere meir enn halvparten av lengderetninga av bygningen. 4) Det skal nyttast materialar og fargar som har samanheng med naturen rundt (naturstein, skifer, torv, mørke jordfarger, mørk brun eller grå beis). Alle utvendige bygningsdelar inklusive vindskier, rammer rundt vindauga, hjørne- og dekkbord, skal ha tilnærma same mørke farge. Dører og rammer rundt vindauga kan påførast ei noko avvikande farge. Ljose eller sterkt avvikande signalprega fargar, som gjev store kontrastvirkningar mot omgjevnaden vil ikkje bli tillate. I bustadfelta og områder der det tradisjonelt har vore vanleg med kvite bygningar, kan dette vidareførast. 5) Det er ikkje tillate å setja opp gjerde. Når særskilde forhold tilseier det, som f.eks. vern mot beitedyr eller når gjerde inngår som eit vesentleg ledd i gruppering og utforming av bygningane, kan kommunen, når grunneigar samtykkjer, tillate oppsetjing av gjerde. Nærmare retningsliner i kommunedelplan for beitebruk.

7 6) Frittståande flaggstenger og vindmøller på tomter for fritidshus vil ikkje verta godkjent. 7) Parabolantenner skal plasserast minst mogleg skjemmande på bygningen eller i terrenget. 8) Høge antenner vil berre unntaksvis verte godkjent. 9) Byggjevarene skal fraktast på plass med minst mogleg skader på naturen. Køyring for transport av byggjevarer i utmark skal meldast Skjåk kommune på førehand. Utkøyring skal skje over stuttast mogleg tid.

8 FØRESEGNER FOR OPPFØRING AV BUSTADER, FRITIDSBYGG, NÆRINGSBYGG OG HUSVÆRE FOR SÆTERBRUK OG SKOGSDRIFT I UREGULERTE OMRÅDE PBL 11-9 NR. 6. FORMÅL. Formålet med føresegnene er å ta vare på miljø, kulturlandskapet og tradisjonell byggjeskikk i Skjåk. Desse føresegnene gjeld for områder der byggje- og anleggstiltak er tillatt. A. Plassering av bygningen - andre terrengmessige inngrep. 1. Bygningen skal plasserast slik at den bryt minst mogleg med naturpreget i området. 2. Utsiktspostar av særskild interesse for allmente og utsette parti og punkt som har særskilt mykje å seie for landskapskarakterar, skal ikkje byggjast ned. 3. Bygningen skal ikkje plasserast slik at det kan vera fare for forureining av vassdrag (større bekkar, elvar m.m.). 4. Den skal ikkje plasserast nærare vassdrag enn 50/100 meter målt frå strandlina i horisontal- planet ved gjennomsnittleg flomvass-stand. I verna vassdrag er grensa 100 m. Minimum ei sone på 20 m på kvar side av bekkar og elvar er potensielle fareområde, og skal som hovedregel ikkje nyttast til byggjeformål.det kan likevel oppførast tilbygg til eksisterande bygningar når dette ikkje medfører auka bueiningar, og tilbygget ikkje blir oppført nærmare vassdraget enn eksisterande bygning. 5. Bygningen skal ikkje plasserast nærare enn 15 meter frå kjøreveg eller gangveg (sti) som er open for allmenn ferdsel (avstanden vert rekna frå midtlina i vegen). For riks- og fylkesveger er det eige regelverk. 6. Det skal gjevast melding til kommunen om all vegbygging, og det kan stillast krav om reguleringsplan. 7. Vegframføring i eit hyttefelt må samordnast. Vegane må plasserast slik at dei ikkje bryt med naturpreget området har. Utsiktsposter av særskild interesse for allmente og utsette parti og punkt som har særskilt mykje å seie for landskapskarakteren, skal takast vare på. 8. Vegane skal vera tilpassa transport av funksjonshemma. B. Utforming av bygningen, materialbruk og fargar. 1. Busetnaden skal mest mogleg tilpassast naturen i området, med enkel og god utforming tilpassa den lokale byggeskikk i material og fargevirkning. (Ein vil ikkje godkjenne bygningsformer, materialer og fargar som i unødig grad framhevar husa i landskapet eller gjev dei eit utradisjonelt preg). 2. Hovudhus, uthus og eventuelt andre hus skal ha mest mogleg einsarta og samanhengjande form i val av materialer som kledning, vindauge, taktekking og

9 1.5. FØRESEGNER FOR SKILT OG REKLAME Føresegnene har som formål å vareta prinsippet om universell utforming, trafikktryggleik og ein estetisk god utforming av skilt og reklame i felles omgjevnad og offentleg rom i kommunen, i samsvar med plan- og bygningsloven 1-1, 30-3 og NS Definisjonar av skilt: 1. Skilt og reklameinnretningar; -samleomgrep for alle innretningar som formidlar, eller er eigna til å formidle eller marknadsføre eit bodskap. 2. Reklameskilt; skilt og liknande innretning som annonserer varer, tenester, arrangement og liknande. 3. Verksemdskilt (forretnings/føretaksskilt) ; -skilt og liknand innretning som formidlar bodskap om verksemda på staden/i bygningen. 4. Frittståande skilt; -skilt som er plassert på frittståande innretning (på stolpe, flaggstong, sokkel, mast, stativ mm). 5. Lausfotskilt/gatebukkar; -skilt og liknande innretning som enkelt kan flyttast. 6. Nedhengskilt; -skilt og liknande innretning som er montert ned frå tak, balkong og liknande. 7. Uthengsskilt; -skilt og liknande innretning som er montert vertikalt ut frå bygningen sin fasade. 8. Vindaugsdekor; -skilt og reklame i form av tekst, måling, folie eller tilsvarande som er påført vindauge eller dører. 9. Ljosskilt; -skilt og liknande innretning som er belyst eller som har integrert ljos. 10. Byggeplasskilt; -midlertidig skilt og liknande innretning montert på byggjeplassar i byggeperioden med informasjon om involverte foretak, tiltaket og tilsvarande. 11. Skiltplan; -samla plan for plassering av skilt og liknande innretningar innanfor eit avgrensa område/bygning, som viser plassering, utføring, materialbruk og storleik. Utforming og plassering av skilt og reklame. 1. Skilt og reklameinnretningar skal tilpassast eksisterande bygning/bygningsmiljø og utformast slik at det teke omsyn til, og tilfredsstiller rimelege visuelle omsyn både i forhold til seg sjølv og i forhold til omgjevnaden. Skilt og reklameinnretningar skal ha moderat storleik, utforming og farge, og skal harmonere med bygningsmiljøet på staden. Blinkande, skiftande eller pulserande ljoskilt og reklameinnretningar er ikkje tillate. 2. Skilt og reklameinnretningar skal ikkje væra til hinder for ferdsel eller til fare for omgjevnaden på anna måte. 3. Skilt og reklameinnretningar må ikkje plasserast på møne, takflate, takutstikk, gesims, stolpe eller støyskjerm/gjerde. 4. Skilt og reklameinnretningar skal ikkje ha tal, bokstavar eller symbol som kvar for seg er høgare ein 1 meter. 5. For kvar verksemd blir det ikkje tillate meir enn eit uthengsskilt og eit veggskilt (verksemdskilt). Kommunen kan gjera unntak for verksemder som disponerer fasadar langs fleire fortau eller gater/vegar. 6. Skilt og reklameinnretningar skal ikkje vera eller virke samanhengande over heile eller store deler av fasaden, og visuell eksponeringsflate skal ikkje dekkje meir enn 1/4 av bygningens horisontale fasadelengde, avgrensa til 4 m. Montering av fleire skilt og reklameinnretningar nær kvarandre, blir rekna som same visuelle eksponeringsflate som eitt skilt. 7. Reklameskilt kan berre oppførast i avgrensa omfang, maksimalt 2 pr. verksemd. Ljosskilt, medrekna ljoskasser kan tillatast dersom dei har tette sider og front der

10 berre tekst og eventuell logo gjev ljos. Det same gjeld uthengsskilt under 0,5 m². Skilt skal fortrinnsvis ha indirekte belysing. Blinkande og/eller rørlege ljos vert ikkje tillate. Gesims utforma som lysande kasser er ikkje tillate. 8. Uthengsskilt på bygningar o.l. skal avgrensast mest mogleg. Uthengsskilt skal ikkje ha belysing. Største bredde skal væra 1m og fri høgde over fortau skal væra minst 2,5 m. Framspringet må ikkje vere lenger ut enn at det er minst 0,5 m fri horisontal avstand til fortauskant. Største tillate areal er 0,5 m². 9. Frittståande skilt kan berre godkjennast i avgrensa omfang, som til dømes ved utarbeiding av samla skiltplan for eit område. 10. Lausfotskilt/gatebukkar skal avgrensast mest mogleg, og er ikkje tillate på fortau eller andre område der det kan væra til hinder for gåande, syklande, med særleg fokus på orienterings- og bevegelseshemma. Det må også takast særskilt omsyn til frisiktliner i veg/gatekryss.

11 KAP 2. BYGGJEOMRÅDE OG ANLEGG PBL 11-7 nr. 1. Byggjeområde omfattar område for tettstadsutvikling, bustadområde, område for industri, næring og forretning, område for offentleg verksemd, område for allmennyttige føremål og område for fritidsbustader. Plankrav (Jfr. PBL 11-9 nr. 1: I byggjeområder kan tiltak som nemt i pbl 20-1 ikkje finne stad før området inngår i reguleringsplan. Unnatak frå plankravet er mindre utbyggingstiltak dersom det er gjeve føresegner om utbyggingsvolum og uteareal, og forholdet til transportnett og anna lovverk er ivareteke. Påbygg, tilbygg, garasje og uthus for eksisterande bustad og fritidsbygg. Oppføring av 1 einebustad eller 1 tomannsbustad i eksisterande bustadområde og frådeling til same formål. Utbyggingsrekkjefølgje (Jfr. PBL 11-9 nr. 4) I områder avsett til utbyggingsformål (eksisterande og nye) kan ikkje arbeid settast i gang før følgjande forhold er avklara: Tekniske anlegg, dvs. veg, vatn, avløpsanlegg, strømframføring Trafikksikker adkomst for gåande, syklande og køyrande Leikeareal Ras, flom og erosjon Støyforhold Forhold til kulturminnevernlova 2.1 Bustadområde Det er sett av areal til bustadbygging på arealplankartet i Bismo - Aurmo og Dønfoss. Desse områda inngår i godkjente reguleringsplanar med unntak av følgjande byggjeområde: B01 Tomt til gamle renseanlegg i Bismo, omdisponert til bustadutbygging B02 B87 Eksisterande bustadtomter innan LNF-områda og som ikkje inngår i reguleringsplan. For desse områda skal gjelde følgjande krav til utbyggingsvolum (PBL 11-9 nr. 5: Bustader kan oppførast med samla areal inntil BRA= 300 m² og inntil BRA= 150 m² for garasje/uthus. Garasje/uthus skal stå i stil med bustadhus både når det gjeld byggjeskikk og volum. B88 Området ved Hulderhaugen i Bismo. Dette framtidige byggjeområdet omfattar dyrka areal på gnr. 32/1 og 29/1 og skal byggjast ut med høg utnyttingsgrad. Av omsyn til jordvernet skal ikkje området byggjast ut før bustadtomter som er utlagt i reguleringsplan for Skei på det nærmaste er utbygde. Som framtidig byggjeområde inngår også den del av 32/1 og 29/1 som i reguleringsplan for Bismo sentrum er regulert til landbruksformål.

12 Området har vore avsett til utbyggingsområde også i kommuneplan frå Erverv Det er sett av areal til erverv, men ingen nye områder. Desse områda omfattar forretningar, kontor, handverksverksemder, servicebedrifter og reiselivsverksemd. Desse områda er ikkje meint for lagerlokale eller typiske produksjonsbedrifter. For låge bygg på campingplassar som ikkje er omfatta av reguleringsplanar gjeld følgjande regelverk, jf. PBL 11-9 nr. 5 og 6: 1. Spikertelt er søknadspliktige tiltak etter Plan- og bygningslova. Ved søknad skal byggesaka avklarast med eigar av campingplass og naboeiningar. 2. Totalt bebygd areal for spikertelet eller fortelt skal ikkje overstige 25 kvm 3. Breidde kan vera inntil 3,5 m og lengde som campingvogn utan drag. 4. Spikertelt, fortelt og platting/terrasse skal til saman ikkje overstige 40 kvm 5. Høgda på spikertelt skal ikkje overstige høgde på campingvogn, men mønespiss kan likevel vera 0,2 m høgare. 6. Det er ikkje tillatt med fundamentering som føreset graving, og platting/terrasse skal leggjast på terrengnivå. 7. Mellom låge byggverk skal det vera minimum 8 m innbyrdes avstand, med mindre det er treft tiltak for å hindre spreiing av brann mellom byggverka. Dette gjeld også brennbare konstruksjoner som er høgare enn 0,5 m 2.3 Industri og lager. Det er avsett område for industriverksemd og lager, men ingen nye områder. Næringsområde N01 i Lundagrende var med i kommuneplan frå Fritidsbustader. Det er avsett område som er regulert til eller skal regulerast til fritidsbustader. I ny plan er det lagt inn framtidig utbyggingsområder som ikkje er regulert: F01 og F02 Måsåbakkan F03 Eit nytt felt i Grotli Det er knytt utbyggingsrekkefølgje for desse nye områda: Nye utbyggingsområde for fritidsbustader i Måsåbakkan og Grotli skal ikkje byggjast ut før regulerte felt i Billingen hyttegrend og Grotli fritidsboligområde på det nærmaste er utbygde

13 Arealbruksreglar for fritidsbustader. Følgjande arealbruksreglar skal gjelde (PBL 11-9 nr. 5): Fritidsbustader kan oppførast med samla areal inntil BRA= 125 m². I tillegg kan det byggjast inntil 40% terrasse av arealet ovanfor eller maks 40 m². Fritidsbustader som ligg i område som er omfatta av reguleringsplan for Grotli (planid ) og den del av reguleringsplan for Billingen (planid ) som ligg nord for rv. 15 kan oppførast med samla areal inntil BRA=180 m². I tillegg kan det byggjast inntil 40% terrasse av arealet ovanfor eller maks 40 m². Krav til utforming av tomt og bygningar skal gå fram av reguleringsplan. Desse krava skal være i tråd med føresegnene i kommuneplanens arealdel. 2.5 Offentlege føremål Det er avsett område for offentlege føremål. Offentlege føremål omfattar mellom anna skular, sjukeheim, kyrkjer, offentleg administrasjon og kommunalteknisk verksemd. 2.6 Råstoffutvinning I Skjåk omfattar desse områda i all hovudsak sand- og grustak. Før det blir opna nye massetak på mineralske råstoff eller eksisterande masseuttak vert vesentleg utvida, skal det godkjennast reguleringsplan for området, jfr. Pbl 11-9 nr. 1. Detaljreguleringsplan skal ha føresegner om omfang, uttaksretning, evt. etappevis drift og deponier. Alle massetak med uttak over 500 m³ skal meldast Direktoratet for mineralforvaltning, som kan krevje driftsplan før uttak vert igangsett, jf. Minerallovas 42. Alle masseuttak med samla uttak større enn m³ krev driftskonsesjon frå Direktoratet for mineralforvaltning. Dette inneber også driftsplan som skal godkjennast av direktoratet. Masseutak i samband med bygging og vedlikehald av landbruksveger kan behandlast etter landbruksvegforskrifta. På plankartet er desse områda for råstoffutvinning teikna inn: Grusuttak ved Framruste (tunnelmasse), ligg i regulert område (planid ) Grusuttak på Flatmoen, ligg i regulert område (planid ) Eksisterande grusuttak, Kjæstadgruve, uregulert. Desse uttaka vil dekke alminneleg forbruk i kommunen i meir enn 20 år. Dersom det blir stort behov for grus, t.d. til rv. 15 bør det vurderast uttak frå tunneltipp ved Øyberget som ligg i reguleringsplan for Øyberget (planid ). I kommuneplanen er det lagt inn følgjande nye uttaksområder med evt. deponi: BRU 01. Uttak av naturstein ved Heggeruste BRU 02 BRU 04. Uttaksområde med deponi i Skjøle i samsvar med regional plan for Gudbrandsdalslågen.

14 BRU 05 BRU 07. Uttaksområde med deponi i Åstre/Tundre i samsvar med regional plan for Gudbrandsdalslågen. KAP 3. SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR PBL 11-7 nr. 2. Viktige ledd i kommunikasjonssystemet er synleggjort på plankartet og skal vektleggjast ved etablering av nye byggjeområde og bruk av areal. Viktige ledd i kommunikasjonssystemet er: Hovudveg (RV 15) Samleveg (Fylkesvegar og nokre viktige kommunale vegar) Tilkomstveg (Kommunale vegar og nokre viktige private vegar) Parkeringsareal Gang- og sykkelveg Sykkelstig Billingsdalen Turløyper 132 KV overføringsline Framruste - Vågåmo På grunn av målestokken arealplanen og delplanane skal presenterast i er det berre unntaksvis lagt inn trafikkområde som arealbruksområde. Unntaket er nokre sentrale parkeringsplassar på delplanane. Kommunikasjonsmønsteret blir i staden presentert ved hjelp av linjer og punktsymbol. Føresegner for haldningsklasser til avkjørsler PBL nr. 4. For riksvegar gjeld rammeplan for avkjørsler, fastsett av statens vegvesen Etablering av nye avkjørsler eller utvida bruk av eksisterande frå riks- og fylkesveger skal, dersom avkjørsla ikkje inngår i godkjent reguleringsplan, vurderast i samsvar med rammeplan for avkjørsler for riksveger og retningsliner for byggegrense og avkjørsler langs fylkesveger vedteke av Fylkestinget i Oppland Funsjonsklasse Byggegrense Haldningsklasse Veger A-Nasjonal hovedveg B-Regional hovedveg 50 m Svært streng haldning Rv. 15 Skjåkvegen 50 m Streng haldning FV 63 Langvatn Møre og Romsdal C-Lokal hovedveg 30 m Mindre streng haldning Fv 483, Ånstad Marlo Fv 483, Skjoret Marlo Fv 484, Lundavegen FV 485, Nordberg solside Fv 258, Strynsfjellvegen E-Lokal atkomstveg 15 m Lite streng haldning Fv. 483 Marlo Lom grense Fv. 486 Bråtåvegen

15 Rekkefølgjekrav til utbygging av gang- og sykkelveger og sykkelstiger PBL 11-9 nr. 4. Gang- og sykkelvegar skal ikkje byggjast ut før desse inngår i godkjent reguleringsplan. Sykkelstig gjennom Billingsdalen kan byggjast ut i samsvar med forskrift for landbruksvegar. Før utbygging kan starte, skal kulturminnemyndigheitene godkjenne vegtraseen. KAP 4. GRØNSTRUKTUR PBL 11-7 nr. 3 Det er avsett areal som friområde. Dette gjeld i fyste rekkje friområde i tilknyting til bustadfelt. Leikeplassar, parkanlegg/turvegdrag og idrettsplassar kjem under kategorien friområde. Her kan det oppførast leikeutstyr, enkle turvegar og mindre bygningar utan krav til reguleringsplan. KAP 5. LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSFORMÅL (LNF) PBL 11-7 nr GENERELT. Dette er areal som skal nyttast til landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF-område). Innafor desse areala er det også fleire hytter og bustader. Miljøverndepartementets veileder Plan- og bygningsloven og landbruk pluss skal leggjast til grunn i tolking om tiltak er å sjå på som landbrukstilknytta næringsverksemd eller ikkje. STRUKTURRASJONALISERING I LANDBRUKET. 1. Hovedregel. Kommunen ynskjer som hovedregel at alle bruk blir selt samla. Med hus, areal og rettar som naturleg høyrer garden til. Grunngjevinga for dette har som basis busetting og kulturlandskap. Sakene skal behandlast etter jordlova og eventuelt etter plan- og bygningslova. 2. Det kan påreknast delingsløyve der deling gjev god bruksrasjonalisering og når: 2.1. Bruket er under grensa for buplikt (Nåverande grense for odelseigedom: 25 daa fulldyrka og/eller overflatedyrka jord eller 500 daa produktiv skog) Husa på bruket er i svært dårleg forfatning 2.3. Arealet har vore bortleigd til anna bruk i lengre periode og er ein viktig del av driftsgrunnlaget på kjøparen sin eigedom.

16 Generelt gjeld at frådeling er lettare å godta i tilfelle der tunet blir fast busetnad enn ved bruk som fritidseigedom. 3. Problematikk knytta til setrer: Denne problematikken er først og fremst ei sak mellom setereigar og Skjåk Almenning som grunneigar (i dei fleste tilfella). Dersom omgjering til fritidsbustad medfører omdisponering av dyrka eller dyrkbar mark, må saka behandlast etter jordlova. 4. Eventuell omgjering frå bustad til fritidseigedom må skje ut frå plan- og bygningslova (bruksendring). Behandling av eventuell delingssøknad må skje i høve til jordlova, planog bygningslova og føringar i kommuneplan. 5. Når det gjeld storleiken på arealet som blir fråskild og omdisponert (tunet) må dette ikkje framstå som ei urasjonell brukseining eller kunne skape vesentlege ulemper for landbruket i framtida. Det omdisponerte arealet kan vurderast i høve til kulturlandskapet, men det bør som regel ikkje vere større enn 5 daa der det er nødvendig for å få med dei aktuelle bygningane. TURSTIGER I LNF-OMRÅDA. For å styrke folkehelsearbeidet ynskjer kommunen ein aktiv bruk av utmarka til friluftsformål. Dette inneber m.a. merking av stiger. Stigmerking skal i hovudsak skje etter stiger som er etablert frå før, og ein bør unngår viktige viltbiotopar der det ikkje er ynskje om auka ferdsel. For å stimulere til auka bruk av stignettet kan det, etter søknad, etablerast enkle installasjonar ved turmålet på inntil 10 kvm for å gje ly LNF-område PBL 11-7 nr. 5a. Innafor desse områda er nye tiltak som nemnt i 20-1 bokstav a, d, k, l og m, som ikkje har tilknyting til stadbunden næring, forbode. I LNF-området er det forbod mot oppføring og utviding av spreidd busetnad eller næringsbygg som ikkje er knytt til stadbunden næring. Kommunen vil handheve ein streng dispensasjonspraksis av omsyn til jordbruksmiljøet i området og av omsyn til nærleik til kommunalt opparbeidde bustad- og næringsområde. Dispensasjon frå kommuneplan kan gjevast berre når vektige argument ligg til grunn. Før dispensasjonssøknaden blir behandla skal saka sendast til høyring i samsvar med PBL Kommunen ynskjer å halde ei streng haldning til hytter og buer i høgfjellet. Med buer i denne samanheng er meint tradisjonelle jakt- og fiskebuer, tilsynsbuer i primærnæringane m.v. I områder som ligg over 1000 m.o.h. kan kommunen gje løyve til å utvide eksisterande fritidsbustader og buer, jf. PBL nr. 5. Før det kan gjevast løyve må det ligge føre dispensasjon frå kommuneplan. Maks areal etter utviding skal ikkje overstige BYA=20 m 2 og mønehøgde over grunnmur skal ikkje overstige 3 m. Eksisterande steinbuer i fjellet skal fortsatt vera steinbuer.

17 I områda nedanfor skoggrensa kan det vera aktuelt med ei lempelegare haldning til utviding av eksisterande bygningar. I desse områda er det sett maks arealgrenser på fritidseigedomane. Utviding av eksisterande bustader og fritidshus kan skje slik jf. PBL 11-11nr. 1: - I samsvar med generelle føresegner avsnitt A og B. - Maks storleik(bra) for fritidsbustader som i 1.4, byggjeområde, og 20 m 2 for buer m.v. - Unntak for høgfjellet, jf. Føresegn ovanfor. - Unntak i byggjeforbodssona langs vassdrag, jf generelle føresegner bokstav A. Føresetnader for at det skal kunne gjevast løyve til utviding av eksisterande bygg er at desse ikkje ligg eksponert til i landskapet og ikkje kjem i konflikt med avstand til vassdrag og registrerte natur-, kulturlandskaps- og friluftslivsverdiar. Utviding av fritidsbustader og buer i byggjeforbodssona skal som hovudregel ikkje tillatast. Eventuelle utvidingar må behandlast som dispensasjonssak, og skal ikkje oppførast nærmare vassdraget enn eksisterande bygning Retningsliner for tiltak som gjeld skogshusvære, bygningar på setrar og tilsynsbuer i fjellet. Spesielt for skogshusvære. 1. Bygningen skal ha preg av å vere eit skogshusvære og ikkje fritidsbygg. Bygningen skal normalt ikkje overstige BYA= 20 m 2, dersom det ikkje kan dokumenterast at større bygg er nødvendig. Mønehøgde over grunnmur skal ikkje overstige 3 m. Før skogshusvære kan førast opp eller utvidast, skal det liggje føre ei landbruksfagleg uttale som tilrår tiltaket. Bygningar på sætrar. 1. Plan- og bygningslova krev at desse bygga skal søkjast til kommunen 2. Ei sæter skal ikkje ha meir enn eit hus for opphald. Løyve til å ha fleire sæterhus kan berre gjevast ved dokumentert landbruksmessig behov. 3. Ved nybygg kan eldre hus etter søknad bli ståande, dersom det er knytt sterk verneverdi til bygningen. 4. Restaurering/tilbygg av husvære på sætrene må skje slik at det vert mest mogleg likt det opprinnelege. Tilsynsbuer i fjellet. 1. Bygningen skal ha preg av å vere ei tilsynsbu der næringsinteresser i tilknyting til beite, tilsyn med vassvegar o.l. kjem klart fram. Standard utover dette skal unngåast. Bygningen skal normalt ikkje overstige BYA= 20 m 2 dersom det ikkje kan dokumenterast at større bygg er nødvendig. Mønehøgde over grunnmur skal ikkje overstige 3 m. Før tilsynsbu kan førast opp eller utvidast, skal det liggje føre ei landbruksfagleg uttale som tilrår tiltaket. 2. Sambruk for alle som har næringsinteresser av ovannemnde karakter i området må stimulerast. Det kan bety at grunneigar også bør kunne ha tilgang til buene i utøving av oppsynsteneste o.l. Personar som startar opp aktuell næring, må få høve til å kjøpe seg inn i bua når dokumentert behov er der.

18 KAP 6. BRUK OG VERN AV VASSDRAG PBL 11-7 nr Vassdrag generelt I motsetning til landareal kan vassareal delast opp i ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, drikkevatn, natur- og friluftsområde kvar for seg eller i kombinasjon. I kommuneplanen er verna vassdrag og vatn innan nedbørsfeltet til desse lagt ut som NF-område. Til desse områdar høyrer også ein del øyer og deltaområder. Langs vassdraga skal det avsettast kantvegetasjonsbelte (jf vannressurslovas 11) ved nydyrking m.v. Langs hovudvassdraga Otta, Åstre, Skjøle og Tundre skal dette beltet utgjere min 15 m frå normalvasstand. Langs mindre vassdrag med årssikker vassføring skal beltet vera min 6 m. 6.2 Verna vassdrag I Skjåk er elvane Skjøle, Tundre og Ostre med sideelvar verna etter verneplan II (1980) for vassdrag. Lora med sideelver er verna etter verneplan I (1973). Etter supplering i 2005 er også elvane Tora (m/føysa), Glitra, Blankåe, Måråe og Åfotgrove med sideelvar verna. Desse elvene er verna mot kraftutbygging og alle bygningsmessige og anleggsmessige inngrep i elva/elveløpet, sideelvar og inntil 100 meter frå elvebreidda. Skilje mellom nedbørsfeltet til dei forskjellige vassdraga er merka på plankartet. KAP 7. OMSYNSSONER PBL Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrekning vise omsyn og restriksjonar som har betydning for bruken av areal. Omsynssonene skal markerast på arealplankartet og til desse kan det knyttast retningsliner og bestemmelsar. 7.1 Sikrings-, støy og faresoner (pbl 11-8a) Omsynssone støy I plankartet er det lagt inn følgjande soner: H220_01 05 Støysone rv. 15 H290_01 Skytebane Nordberg Retningsliner for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442, 2012) skal leggjast til grunn ved behandling av tiltak nær støykjelder. Det gjeld både planlegging av ny støyande verksemd og for arealbruk rundt eksisterande støyande verksemder. Støyfølsame tiltak, som bustader og fritidsbustader, skal ikkje lokaliserast innanfor raud støysone. Ved tiltak innanfor gul støysone skal det gjennomførast støyberekningar som synleggjer støynivå inne og ute ved fasadar og uteareal. Reguleringsplaner skal syne tiltak mot støy dersom grenseverdiane blir overskride Omsynssoner aktsemdsområde flom og skred

19 Område som kan vera utsett for flom, steinsprang, snøskred og jord- og flomskred er vist på temakart. For oppdaterte kart blir vist til nettbaserte kart til NVE All verksemd i område som kan vera utsett for flom og skred skal det takast omsyn til desse farane. I temakartet er det vist områder med potensiell skredfare ( aktsomhetsområder ). I desse områda kan det ikkje plasserast utbyggingsområder utan at skredfaren er vurdert av fagfolk og evt. risikoreduserande tiltak gjennomført. For enkeltsaker i t.d. LNF-områder som ligg innafor desse områda, skal skredfaren vurderast og evt. tiltak gjennomførast, før det blir gjeve løyve til utbygging Omsynssone med reell flomfare Reelle faresoner er vist i plankartet. I plankartet er det lagt inn følgjande soner: H320_01 10 Flomsone for Bismo (digitalisert frå kart) H320_11 Flomsone ved Dønfoss camping All verksemd i flom- og flomskredutsette område skal ta omsyn til risikoen for flom. Før det blir gjeve byggjeløyve i desse områda, skal det dokumenterast at krav i teknisk forskrift (TEK10) er oppfylt Omsynssone med reell skredfare Reelle faresoner er vist i plankartet. I plankartet er det lagt inn følgjande soner: H310_01 Dønfoss camping H310_02, Faresone frå gjeldande ROS-analyse H310_03 Rassone for Bismo, digitalisert frå utredningskart NGI H310_04 14 Flombekker lagt ut med faresone 20 meter H310_18 20 Rassone Prestgardsøygard/Eiesar digitalisert frå utredningskart NGI H310_15 Risheim, rapport frå Asplan Viak 2015 H310_30 Bismo, rapport NGI 2016 All verksemd i skredutsette område skal ta omsyn til risikoen for skred. Før det blir gjeve byggjeløyve i desse områda, skal det dokumenterast at krav i teknisk forskrift (TEK10) er oppfylt Omsynssone for kraftliner Dei store eksisterande kraftlinene (132 og 66 kv) er vist i plankartet, H370_01 Ved ny eller endring av eksisterande busetnad innanfor faresoner for kraftliner skal det leggjast fram ei måling av strålingsnivå. Det er ikkje tillatt med nye bustadhus dersom strålingsnivået overskrid 0,4 µt. Tilbygg til eksisterande bygningar skal så langt det er mogleg, plasserast slik at det får minst mogleg strålingsnivå Omsynssone for Radon Det er vist omsynssoner der ein ut frå erfaring kjenner til høgt radoninnhald i grunnen, H330_1 H330_3

20 7.1.7 Omsynssone for skytebane Skytebane i Nordberg er vist som faresone, H360_ Sikringssone for nedslagsfelt for drikkevatn Omsynssone for sikringssone for drikkevatn er vist på eige temakart, H120_01 H120_10 I sikringssonene kan det ikkje iverksettast tiltak som kan forringe vasskvaliteten. Retningsliner til sikringssone for nedslagsfelt for drikkevatn. Det er nytta følgjande soneinndeling: Sone 0: Skal vera eit område på mellom meter frå grunnvasskjeldane. Sona blir tilrådt inngjerda og tilsådd. Sone I: Denne sona skal markere kvar grunnvatnet drenerer til brønnane. Grensa markerer ei berekna opphaldstid for grunnvatnet i metta sone på minst 60 døgn i metta sone ved maksimal pumpebelastning. Sone II: Er området utanfor 60 døgnsona der grunnvatnet med sikkerheit vil nå brunnen og kan påverke vasskvaliteten. Sone III: Restriksjonar for denne sona skal omfatte ting som kan føre til auka belastning for sone I og II eller som kan forureine grunnen. For rørbrønnar i gode lausmasser som får ein betydelig del av vatnet infiltrert av overvatn. Som ekstra sikkerheit bør forureiningslova handhevast strengt i nedbørsfeltet til elva. Restriksjonar Sone 0 Her er all aktivitet som ikkje har noko med vassverket å gjere forbode. Sona skal helst vera inngjerda. Sone I - Punktutslepp og infiltrasjonsanlegg er ikkje tillate. - Nye bygg bør berre bli tillate unntaksvis og da med spesielle toalettløysingar som ikkje kan gi forureining i grunn. Det bør vera minst 2 meter umetta sone under ledningsanlegg, såle til bygningen og grunnvassnivå, og grøftene må ha fall ut av sona. - Lagring av olje, oljeprodukt og andre stoff er ikkje tillate. - Deponeringsplassar for avfall, slam og liknande er ikkje tillate. - Jordbruksdrift bør vera så liten som mogleg. - Kunstgjødsel bør avgrensast til optimalt nivå og husdyrgjødsel skal ikkje nyttast. - Skogbruksdrift kan normalt skje, men drivstofflager og fylling av drivstoff blir ikkje tillate, heller ikkje barking. - Leirplasser, stevneplasser eller liknande blir normalt ikkje tillate. Sone II - Begrensingar for bygging - Infiltrasjon i grunnen er ikkje tillate - Lagring av olje, oljeprodukt og andre stoff kan tillatast i små mengder. Nedgrave oljetank er forbode. - Deponeringsplassar er forbode - Landbruksverksemd er forbode - Nye veger, bør ikkje tillatast - Større campingplasser er forbode

21 Sone III - Større infiltrasjonsanlegg er forbode. - Større deponiar for avfall, slam og liknande er forbode. - Større lager av olje og oljeproduktar og kjemikaliar er forbode. - Forureinande industriverksemd er forbode. - Bymessig utbygging er forbode Sone med særleg omsyn til landbruk, friluftsliv, grønstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø eller kulturmiljø, pbl 11-8 c Bevaring av naturmiljø. (H560 og H580) Følgjande omsynsoner for naturmiljø er vist i plankartet: 560_01 Dønfoss camping, vilttrekk 560_02 Aurmo, bevaring Skjåkfuru 560_03 og 560_04 Bismo bevaring av bekken Fjuken 560_05 560_07 Slåttmark 560_08 560_11 Naturtyper med A-verdi 560_12 Nysetra (Veltfjellet Raudberget) 560_13 Bråtåvatnet 560_14 560_19 Soner for villrein henta frå regional plan for Ottadalen 560_20 Elvedelta Otta elv 580_01 580_05 Randsoner henta frå regional plan for Ottadalen Bevaring av kulturmiljø. (H570) Følgjande omsynsoner for kulturmiljø er vist i plankartet: H570_01 Reguleringsplan Dønfoss, H570_02 Reguleringsplan Aurmo, H570_03 H570_05 Reguleringsplan Grotli, H570_06 Reguleringsplan Skei, H570_07 Listeført kyrkje, Skjåk H570_08 Freda gardstun, Uppigard Skjåk H570_09 Verdifult kulturlandskap Reppen og Ramstadstronde H570_10 Kulturlandskap Skei - Harsheim H570_11 Reguleringsplan Bismo industriområde H570_12 H570_1106 Kulturminner registrert lokal, Bevaring av landbruksmiljø (H510) Det er avsett omsynssoner i plankartet der setermiljøet er det doimnerande. H510_1 Botn seter H510_2 Lundadalssetra H510_3 Sota seter H510_4 Tundradalssetra Friluftsområder. Det er avsett omsynsssoner i plankartet der friluftsliv er dominerande, H530_01 H530_11 H530_01 Aurdalen H530_02 Aursjoen med kulturstig

22 H530_03 Bångråttjønn H530_04 Botn H530_05 Groli mot Kjerringtjønnen H530_06 Hamsevika H530_07 Aualehaugen H530_08 Framruste H530_09 Ånstadøya langs Otta elv H530_10 Bismo langs Otta elv H530_11 Harsheimlia Naturlandskap Det er avsett omsynssone i plankartet for bevaring av naturlandskap H550_1 Geitryggen i Lundadalen Retningsliner for omsynssoner etter pbl 11-8 C. Det verdifulle kulturlandskapet skal forvaltast slik at kulturminne og kulturmiljø, biologisk verdifulle miljø, jordbruksareal, tilgjenge og den visuelle opplevinga av landskapet blir oppretthalde som grunnlag for landbruk, kunnskap, oppleving, verdiskaping, rekreasjon og friluftsliv. For området som er markert med omsynssone skal alle tiltak planleggjast og vurderast ut frå eit generelt omsyn til dei registrerte verdiane i området før det blir avgjort om det omsøkte tiltaket kan gjennomførast, og kva for vilkår som evt. skal stillast til lokalisering og utforming. Konsekvensane av varige fysiske inngrep skal synleggjerast. Kva for dokumentasjon som skal leggjast ved søknaden vil variere avhengig av type sak, og skal avklarast med kommunen. Søknader og meldingar om tiltak som vil kunne få konsekvensar for kulturlandskapet skal sendast til uttale til regionale mynde eller statleg sektormynde som kan bli berørt. Innanfor det verdifulle kulturlandskapsområdet skal det førast ein streng dispensasjonspraksis. Alle vedtak om dispensasjon skal oversendast til berørte regionale mynde eller statlege sektormynde som vil kunne vurdere å påklage vedtaket. Gamle ferdselsvegar skal behaldast i størst mogleg grad med dagens lineføring, kurvatur, breidde og kantvegetasjon. Der det av omsyn til trafikksikkerheit eller framkommelegheit må gjerast tiltak, bør desse gjennomførast så skånsamt som mogleg. Gamle dråger og stigar bør ryddast og tilretteleggjast for ferdsel. Ved planlegging av veger og anlegg for teletenester og energioverføring skal det stillast krav til estetisk kvalitet og utforming. Gamle vassvegar, også dei som ikkje lenger er i bruk, skal takast vare på Båndlagte områder, pbl 11-8 d. Bandlagt etter Naturmangfoldlova (H720):

23 H720_01-02 Breheimen nasjonalpark, nasjonal forskrift nr 1064 H720_03 Reinheimen nasjonalpark, nasjonal forskrift nr 1302 H720_04 Ottadalen landskapsvernområde, nasjonal forskrift nr 1306 H720_05 Strynefjellet landskapsvernområde, nasjonal forskrift nr 1065 H720_06 Mysubytta landskapsvernområde, nasjonal forskrift nr 1066 H720_07 Risheimøya naturreservat, nasjonal forskrift nr 0830 H720_08 Einstullia naturreservat, nasjonal forskrift H720_09 Honnsrøve naturreservat, nasjonal forskrift nr 0578 Bandlagt etter kulturminnevernlova (H730). Alle anlegg før 1537 er automatisk freda etter lov om kulturminne. På plankartet er dei største områda der det ligg slike kulturminne vist som bandlagt areal (data frå fylkeskommunen) H730_01 Veganlegg. Rv. 15 i Breiddalen og Fv. 258 Strynsfjellvegen H730_02 11 Gardstun H730_12 14 Kyrkjestader H730_15 84 Automatisk freda kulturminne inkl. sikringssone. 7.4 Detaljeringssoner, pbl 11-8f Oversikt over reguleringsplaner som fortsatt skal gjelde er vist i vedlegg1. KAP 8. RETNINGSLINER FOR SAKSBEHANDLING OG DISPENSASJONSPRAKSIS Nedanfor er det gjeve ei oversikt over korleis kommunen vil handtere søknader om dispensasjon frå vedteken arealbruk i kommuneplanen Dispensasjonshøyring. Dersom tiltaket er i samsvar med de føresetnadar kommunen legg til grunn for at dispensasjon kan gjevast, blir saka sendt på høyring til regional eller statlig myndigheit før saka blir teken opp i kommunen. Det kan settast vilkår for dispensasjon, jfr. PBL 19. Ved dispensasjon skal fordelane vera klart større enn ulempene. Nedanfor følgjer opplisting av type saker som skal sendast på høyring og kva saker som ikkje treng sendast på høyring: Saker der administrasjonen ikkje er innstilt på å gje dispensasjon skal ikkje sendast på høyring. Dersom det likevel er politisk vilje til å gje dispensasjon, skal søknad sendast på høyring før vedtak Alle dispensasjonssaker der det er nabomerknader blir sendt på dispensasjonshøyring. Dette med bakgrunn i at desse sakene ofte ender opp som klagesaker Saker vedr. takform og høgder blir normalt ikkje sendt på høyring, men unntak for dette er der kommunen treng råd og støtte Saker vedr. grad av utnytting blir sendt på høyring da dei er prinsipielle Saker der bruksendring er i samsvar med det framtidige planformål blir ikkje sendt på høyring. Saker som gjelder bruksendring frå fritidsformål til bustad blir ikkje sendt på høyring forutsett at saka oppfyller dei same kriterier som er gjeve i pkt. 3 (Etablering av nye bustadeigedomar og eksisterande ubebygde bustadtomter i LNF-område.) og 4 (Etablering av fritidsbustad på eksisterande ubebygd tomt.) Det same gjeld saker der

24 det blir søkt om bruksendring fra bustad til fritidsbustad Alle saker der interessene til barn og unge er råka skal sendes på høyring, eks. frådeling av tilleggsareal inne i friområder Alle saker som gjeld søknad om tilleggsareal til byggjeformål og som ligg i LNFområder skal på høyring Saker som gjeld søknad om tilleggsareal inn i anna byggjeområde vist på plankartet (utan krav til reguleringsplan), blir ikkje sendt på høyring såframt det ikkje gjev ein urimeleg arealutnytting Bruk av eksisterende ubebygde tomter som ligg i LNF-områder blir sendt på høyring Plankrav. Krav til reguleringsplan kan utgå for frådeling dersom frådelinga ikkje vil skape vanskar for seinare reguleringssak. Det blir presisert at slike saker må oversendast kulturminnemyndigheitene i Oppland fylkeskommune for uttale, at dei må behandlast som dispensasjonssaker og at særlege grunner må føreliggje Etablering av nye bustadeigedomar og eksisterande ubebygde bustadtomter i LNFområder. Kommunens haldning til dispensasjonar når det gjeld nye bustadtomter som ligg i LNF-områder skal være restriktiv, men kan vurderast dersom føresetnadane som er nemnt nedanfor er oppfylt Avkjørselsløyve frå offentlig veg skal være gjeve Tomta skal ikkje være lokalisert i byggjeforbudssonene langs vassdrag slik dei går fram av kommuneplanen eller i nærområde (minste avstand 30m) til bekker og mindre vassdrag Tomta skal ikkje råke eller skjemme automatisk freda kulturminner. Dersom det er kjente automatisk freda kulturminne eller det er potensiale for kulturminner i nærleiken, må plasseringa av tomta vurderast i forhold til kulturminnet og søknaden skal oversendast kulturminnemyndigheitene i Oppland fylkeskommune Tomta skal ikkje råke viktige områder for biologisk mangfald herunder vilt Tomta bør ikkje råke viktige landbruksareal eller vanskeleg gjera drifta av landbruksareal (dyrka og dyrkbar mark.) Vatn og avløp skal være sikra i samsvar med krava i PBL kapittel Bustad eller tomt skal liggje utanfor kartlagde støysoner, jfr. Støyretningslinje T Bustad eller tomt skal ikkje etablerast dersom vegen mellom bustad og skule eller bustad og nærmaste busstoppestad er definert som trafikkfarleg av kommunen. (heimel i opplæringslova) Tomta bør ikkje liggje i området som er lagt ut til omsynsoner i arealdelen når ei frådeling vil gå på bekostning av intensjonen med omsynssona Etablering av fritidsbustader på eksisterande ubebygd tomt Det skal vera dokumentert frå søkjar at tomta er lovleg frådelt etter delingslova som sjølvstendig byggjetomt for fritidsbustad (ikkje tilleggsareal) Avkjørselsløyve frå offentleg veg skal være gjeve Tomta skal ikkje vera lokalisert i byggjeforbodssone langs vassdrag slik denne er definert I kommuneplanen eller i nærområde (minste avstand 30m) til bekker og mindre vassdrag Tomta skal ikkje råke eller skjemme automatisk freda kulturminner. Dersom det

25 er kjente automatisk freda kulturminner eller er potensiale for kulturminner i nærleiken, må plasseringa av tomta vurderast i forhold til kulturminnet, og søknaden skal oversendast kulturminnemyndigheitene i Oppland fylkeskommune Tomta skal ikkje råke viktige områder for biologisk mangfald herunder vilt Tomta skal ikkje råke viktige landbruksareal eller vanskeleggjera drifta av landbruksareal (dyrka, dyrkbar merk og skogareal med god bonitet) Tilbygg til eksisterande fritidsbustader i LNF-områder og i byggjeforbodssona langs vassdrag I byggjeforbudssona langs vassdrag: Søknader skal behandlast som dispensasjonssaker og høyrast av fagmyndigheitene. Tilbygget må ikkje koma nærmare vassdraget enn eksisterande bygning Retningsliner for oppføring av næringsbygg i landbruket Skjåk kommune legg til grunn slike retningsliner: 1. Kriteriar for at tiltaket skal inngå i NLF: a. Tiltaket et knytta til produksjonen på garden eller det behovet garden har for varer og tenester. b. Verksemda er basert på og tilpassa gardens eige ressursgrunnlag, for eksempel vidareforedling og sal av for, planter, tre, blomar, frukt, grønnsaker og andre råvarer produsert på garden. 2. Andre forhold som skal vektleggjast i vurderinga: a. Omsyn til naturvern og kulturminne, friluftsliv, natur- og kulturlandskap, landbruksinteresser, estetikk, bevaringsverdi m.m. b. Ulemper for naboar (trafikk, forureining, utelagring m.m.) c. Storleik og volum, om det lokaliserast til eksisterande bygg eller krev nybygg. d. Om tiltaket ligg tilknytta eksisterande gards- og setertun, på dyrka mark eller i utmark. e. Om tiltaket er lokalisert i område med utbyggingspress eller i fråflyttingsområde f. Om tiltaket er i tråd med kommuneplanens mål for utbyggingsmønster 3. Tiltaket skal vurderast i forhold til naturmangfoldlova ( 8-12). Punkta 1-3 ovanfor er nedfelt i «Veileder T-1443 Plan- og bygningslova og Landbruk Pluss». Desse punkta avgjer om tiltaket kan klassifiserast innanfor NLF-begrepet. Dersom tiltaket ikkje kjem inn under NLF-begrepet, ønsker Skjåk kommune at planar for utvikling av tilleggsnæring knytta til gardsbruk skal dokumenterast ved at søkar kan dokumentere godt førebudde planar. Dette kan skje gjennom: - attest på gjennomført etablerarkurs i regi av Innovasjon Norge eller på tilsvarande nivå. - tiltaket skal dokumenterast gjennom ein realistisk forretningsplan som helst er utarbeida i samband med gjennomføring av etablerarkurset. - dispensasjon frå kommuneplanen er lettare å få i tilfelle der vidareutvikling av tilleggsnæring skjer innanfor satsing som alt er på garden. Her kan tilleggjast vekt dersom satsinga styrker verdiane i andre ressursar på garden (f.eks kulturhistoriske element).

KOMMUNEPLAN FOR SKJÅK 2006-16. Føresegner for oppføring av bustader, fritidsbygg, næringsbygg og husvære for sæterbruk og skogsdrift.

KOMMUNEPLAN FOR SKJÅK 2006-16. Føresegner for oppføring av bustader, fritidsbygg, næringsbygg og husvære for sæterbruk og skogsdrift. KOMMUNEPLAN FOR SKJÅK 2006-16 Føresegner for oppføring av bustader, fritidsbygg, næringsbygg og husvære for sæterbruk og skogsdrift. GENERELLE FØRESEGNER. Dette er generelle føresegner som gjeld i heile

Detaljer

Jotunheimen caravan camp, Postfuru

Jotunheimen caravan camp, Postfuru Reguleringsplan for Jotunheimen caravan camp, Postfuru Reguleringsføresegner Vågå kommune Plan-id Dato 05152014004 07.05.15 1. Avgrensing av planområdet, reguleringsføremål og omsynssoner 1.1 Avgrensing

Detaljer

02/368-108/K1-140//LTA Manger: 16.03.2005 KOMMUNEPLAN FOR RADØY AREALDEL 2005 2017. Føresegner

02/368-108/K1-140//LTA Manger: 16.03.2005 KOMMUNEPLAN FOR RADØY AREALDEL 2005 2017. Føresegner RADØY KOMMUNE Dok. ref. Dato: 02/368-108/K1-140//LTA Manger: 16.03.2005 KOMMUNEPLAN FOR RADØY AREALDEL 2005 2017 Føresegner Den grøne øya Tryggleik, trivsel og livskvalitet for alle Vedtatt: 08.09.2005

Detaljer

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER 1.0 GENERELLE FØRESEGNER ( 20-4, 2. ledd) Kommunedelplanen har rettsverknad på den måten at grunneigar ikkje kan bruke eller byggje på sin eigedom på anna måte

Detaljer

Retningslinjer for fortetting

Retningslinjer for fortetting Retningslinjer for fortetting Retningslinjer som skal brukast ved behandling av søknader om fortetting, vesentleg ombygging og nybygg i etablerte bustadområde 05.01.2015 Føremål Føremålet med retningslinjene

Detaljer

REGULERINGFØRESEGNER

REGULERINGFØRESEGNER Reguleringsplan for bustadfelt Eikelitunet REGULERINGFØRESEGNER Utarbeida for: Edvard Jarle Bolstad Grethe Finsrud Agerlie Karl Magne Bolstad Planleggjar: FORTUNEN AS Torgallmenningen 7 5014 Bergen 1/

Detaljer

Føremålet med reguleringsplanen er å leggja til rette for ei utbygging av bustadar med tilhøyrande anlegg.

Føremålet med reguleringsplanen er å leggja til rette for ei utbygging av bustadar med tilhøyrande anlegg. Detaljregulering for Roa 2, bustadområde i Ølen, (bustader på gnr. 271, bnr. 8 og 114) Føresegner Dei regulerte områda er på plankartet vist med reguleringsgrense, og avgrensar seg til gnr. 271, bnr. 8

Detaljer

ETNE KOMMUNE FØRESEGNER E 134 STORDALEN, LAUAREID-HÅLAND-BAKKA PLANENDRING 10.12.12 Utskrift 26.2.2013

ETNE KOMMUNE FØRESEGNER E 134 STORDALEN, LAUAREID-HÅLAND-BAKKA PLANENDRING 10.12.12 Utskrift 26.2.2013 FØRESEGNER TIL REGULERINGSPLAN FOR E134 STORDALEN PLAN R-121 1 Føremål Føremålet med planen er å betre trafikktryggleiken med færre ulukker og nestenulukker, betre støytilhøva i nærmiljøet, og betre omsynet

Detaljer

Reguleringsføresegner Reguleringsplan H6 Løefjødd hyttefelt, Valle kommune

Reguleringsføresegner Reguleringsplan H6 Løefjødd hyttefelt, Valle kommune Reguleringsføresegner Reguleringsplan H6 Løefjødd hyttefelt, Valle kommune I medhald av plan- og bygningslova av 14. juni 1985, nr. 77 med revisjonar, 22-26 og 30, er det utarbeidet reguleringsplan for

Detaljer

FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ. Bestemmelser og retningslinjer

FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ. Bestemmelser og retningslinjer FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ Bestemmelser og retningslinjer Feb. 99 (revidert i hht. kommunestyrets vedtak i sak 0048/99) Planutvalget/teknisk styre, februar -99 Bestemmelser

Detaljer

7. PLANBESTEMMINGAR Byggeområde : PBL 20-4 1. ledd, nr. 1.

7. PLANBESTEMMINGAR Byggeområde : PBL 20-4 1. ledd, nr. 1. 7. PLANBESTEMMINGAR Byggeområde : PBL 20-4 1. ledd, nr. 1. 1-1 For byggeområde til bustadformål, skal det vera godkjent reguleringsplan. Når det gjeld 2 bustader på Vikalandet, blir det sett krav om bebyggelseplan.

Detaljer

Reguleringsføresegner Myrkdalen Camping

Reguleringsføresegner Myrkdalen Camping Reguleringsføresegner Myrkdalen Camping Side 1 av 7 Planid.: 05031 Arkivsak: 05/1709 Arkivkode: PLAN soneinndeling, L12 Sakstittel: REGULERINGSPLAN FOR MYRKDALEN CAMPING Utarbeidd av: Anda & Hirth ANS

Detaljer

LOM KOMMUNE SKILTVEDTEKTER

LOM KOMMUNE SKILTVEDTEKTER LOM KOMMUNE SKILTVEDTEKTER Med heimel i Plan og bygningslov 107, har kommunestyret vedteke skiltvedtekter for Lom kommune i Ks 15/97 av 13.03.97 VEDTEKTER SØKNAD I Lom kommune skal skilt,reklamearrangement

Detaljer

DETALJREGULERING FOR GNR/BNR 39/32 M. FL., SJOARBAKKEN, STORD KOMMUNE

DETALJREGULERING FOR GNR/BNR 39/32 M. FL., SJOARBAKKEN, STORD KOMMUNE DETALJREGULERING FOR GNR/BNR 39/32 M. FL., SJOARBAKKEN, STORD KOMMUNE PlanID: 201221 REGULERINGSFØRESEGNER 1 REGULERINGSFØREMÅL. 1.1 Det regulerte området er vist på planen med plangrense. 1.2 PBL 12 5

Detaljer

1 Allment Det regulerte området, som er synt på planen med grenseline, skal nyttast til: 2 Byggjeområde for frittliggande småhusbustader, FS01-07

1 Allment Det regulerte området, som er synt på planen med grenseline, skal nyttast til: 2 Byggjeområde for frittliggande småhusbustader, FS01-07 Privat forslag til reguleringsplan ANGELTVEIT VEST Gnr/Bnr - 23/ 4 og 6 m.fl. Fjell Kommune FØRESEGNER 1 Allment Det regulerte området, som er synt på planen med grenseline, skal nyttast til: I II III

Detaljer

Reguleringsføresegnene gjeld for området synt med grenseline på reguleringskart.

Reguleringsføresegnene gjeld for området synt med grenseline på reguleringskart. Fjell Kommune Privat forslag til reguleringsplan TONA SØR GNR/BNR del av 41/ 1 og 41/20, 41/136 FØRESEGNER 1 Allment Reguleringsføresegnene gjeld for området synt med grenseline på reguleringskart. Det

Detaljer

SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD

SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD LINDÅS KOMMUNE KVERNHUSMYRANE 20 5914 ISDALSTØ Bergen, 6. juli 2015 SØKNAD OM OPPSTART AV PLANARBEID FOR DEL AV GNR. 24 BNR. 4 JYDALEN, FAMMESTAD På vegne av Anders Myking Fammestad, søker as i samarbeid

Detaljer

Reguleringsføresegner

Reguleringsføresegner Førde Kommune Reguleringsføresegner Plan: INDRE HORNNESVIKA Utarbeidd av: Førde kommune, Arealforvaltning Vedtak/Stadfesting: Avskrift Sak 048/09-29.10.2009 Planid: Arkiv nr.: 20090002 L12.0902 Dato org.

Detaljer

Finnøy kommune. Føresegner til detaljregulering for Holmastø, Fogn. Plan nr 201104. Vedtatt 07.05.2014, KS-sak 027/13.

Finnøy kommune. Føresegner til detaljregulering for Holmastø, Fogn. Plan nr 201104. Vedtatt 07.05.2014, KS-sak 027/13. Finnøy kommune Føresegner til detaljregulering for Holmastø, Fogn. Plan nr 201104. Vedtatt 07.05.2014, KS-sak 027/13. 1 FØREMÅL Formålet med planen er å leggje til rette for bustader med tilhørande anlegg.

Detaljer

REGULERINGSPLAN GRUNNAVÅGEN 2, MOSTER, BØMLO KOMMUNE

REGULERINGSPLAN GRUNNAVÅGEN 2, MOSTER, BØMLO KOMMUNE 1 Endring av 3.1.1-3.2.3-3.2.4 Endring merket med RØDT. Blå utgår B REGULERINGSPLAN GRUNNAVÅGEN 2, MOSTER, BØMLO KOMMUNE REGULERINGSFØRESEGNER 1 REGULERINGSFØREMÅL. 1.1 Det regulerte området er vist på

Detaljer

Reguleringsføresegner 010013 Reguleringsplan for Voll-Hyttefelt

Reguleringsføresegner 010013 Reguleringsplan for Voll-Hyttefelt Reguleringsføresegner 010013 Reguleringsplan for Voll-Hyttefelt Arkivsak: 01/00998 Arkivkode: PLAN 146/1 Sakstittel: REGULERINGSPLAN FOR VOLL-HYTTEFELT Vedtak i planutvale om oppstart den 28.06.01 sak

Detaljer

REGULERINGSFØRESEGNER FOR REGULERINGSPLAN GNR. 81, BNR. 181 og 90 ROSENDAL HYTTETUN OG CAMPING, VEDAVIKA I KVINNHERAD KOMMUNE

REGULERINGSFØRESEGNER FOR REGULERINGSPLAN GNR. 81, BNR. 181 og 90 ROSENDAL HYTTETUN OG CAMPING, VEDAVIKA I KVINNHERAD KOMMUNE REGULERINGSFØRESEGNER FOR REGULERINGSPLAN GNR. 81, BNR. 181 og 90 ROSENDAL HYTTETUN OG CAMPING, VEDAVIKA I KVINNHERAD KOMMUNE 1 FØREMÅL 1.1 Det regulerte området er synt med grenseliner på plan datert

Detaljer

Det regulerte område, som er synt på planen med grenseline, er nytta til:

Det regulerte område, som er synt på planen med grenseline, er nytta til: Reguleringsbestemmelser: Reguleringsføresegner til reguleringsplan for deler av Våge, g.nr. 38, b.nr 145. Rennedalen, g.nr 39, b.nr. 1,2,3,4,5,7,9,10,12,13,22,23,25,26,27,28, og Knarrevik, g.nr. 40, b.nr.

Detaljer

Føresegner. Reguleringsplan for Lærdalsøyri i Lærdal kommune. Planid.: 1422-1971001. Område 2: Kyrkjeteigen

Føresegner. Reguleringsplan for Lærdalsøyri i Lærdal kommune. Planid.: 1422-1971001. Område 2: Kyrkjeteigen Føresegner Reguleringsplan for Lærdalsøyri i Lærdal kommune Planid.: 1422-1971001 Område 2: Kyrkjeteigen Endring Nr Endring: Dato Sak Handsaming etter Dato Sak 1. gangs handsaming Formannskapet Offentleg

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR GNR. 109 BNR. 14, BØMLO KOMMUNE

REGULERINGSPLAN FOR GNR. 109 BNR. 14, BØMLO KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR GNR. 109 BNR. 14, BØMLO KOMMUNE PLANID: 201212 REGULERINGSFØRESEGNER 1 REGULERINGSFØREMÅL 1.1 Det regulerte området er vist på planen med plangrense. 1.2 PBL 12 5 BYGNINGAR OG ANLEGG

Detaljer

Føresegner. Reguleringsplan for Lærdalsøyri i Lærdal kommune. Planid.: 1422-1971001. Område 3: Kyrkjegata

Føresegner. Reguleringsplan for Lærdalsøyri i Lærdal kommune. Planid.: 1422-1971001. Område 3: Kyrkjegata Føresegner Reguleringsplan for Lærdalsøyri i Lærdal kommune Planid.: 1422-1971001 Område 3: Kyrkjegata Kart som syner området Endring Nr Endring: Dato Sak Handsaming etter Dato Sak 1. gangs handsaming

Detaljer

1 REGULERINGSFØRESEGNER

1 REGULERINGSFØRESEGNER 1 REGULERINGSFØRESEGNER REGULERINGSPLAN FOR: KOMMUNE: Kviteseid REGULERINGSOMRÅDE: Furuheim Hyttegrend, del av Gnr. 14 bnr. 6 DATO KOM.STYRETS VEDTAK: 14.06.07 DATO FOR SISTE REVISJON: : 10.06.09 1.1 GENERELT

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR TROVÅG NORD VINDAFJORD KOMMUNE FØRESEGNER

REGULERINGSPLAN FOR TROVÅG NORD VINDAFJORD KOMMUNE FØRESEGNER REGULERINGSPLAN FOR TROVÅG NORD VINDAFJORD KOMMUNE FØRESEGNER 1 GENERELT Desse føresegner gjeld for det området som på plankartet er vist med reguleringsgrense. Innanfor planens avgrensing skal arealbruken

Detaljer

Detaljregulering for gnr/bnr 131/1 m.fl., Prestalio, Etne kommune PlanID 201204

Detaljregulering for gnr/bnr 131/1 m.fl., Prestalio, Etne kommune PlanID 201204 Detaljregulering for gnr/bnr 131/1 m.fl., Prestalio, Etne kommune PlanID 201204 Føresegner 1 Reguleringsføremål 1.1 Arealet er regulert til følgjande føremål: Område for bygningar og anlegg (pbl 12-5,

Detaljer

Føresegner. Planid: 20100109 Arkiv nr.: Plan: Områdereguleringsplan Sørstrand / Austvik

Føresegner. Planid: 20100109 Arkiv nr.: Plan: Områdereguleringsplan Sørstrand / Austvik Plan: Områdereguleringsplan Sørstrand / Austvik Utarbeidet av: Kinn Arkitekter As Revisjon i prosess: 06.03.13, 15.03.13 Vedtak/stadfesting: Avskrift: Føresegner Planid: 20100109 Arkiv nr.: Dato: 10.01.2012

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSBESTEMMELSER BESTEMMELSENE SIST REVIDERT 29.01.2013 1 GENERELT 1.1 Området reguleres til følgende formål: Bebyggelse og anlegg ( 12-5 pkt 1) Fritidsbolig

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR ÅMOT PlanID 19760001 FØRESEGNER

REGULERINGSPLAN FOR ÅMOT PlanID 19760001 FØRESEGNER REGULERINGSPLAN FOR ÅMOT PlanID 19760001 FØRESEGNER Reguleringsplanen vart vedteken i kommunestyret 09.06.1075, stadfest av fylkesmannen i brev 18.09.1975, revidert 02.02.1976 (sjå plankart). Mindre endring

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR

DETALJREGULERINGSPLAN FOR 1 DETALJREGULERINGSPLAN FOR FAGNASTØL CAMPING OG HYTTEFELT. P-ID 2011017 Voss kommune 714-002 Reguleringsføresegner 15.01.15 Arkivsaknr.: 11/1650 Sakstittel: Detaljreguleringsplan for Fagnastøl camping

Detaljer

OSPELUNDEN BUSTADFELT Reguleringsføresegner pbl 12-7

OSPELUNDEN BUSTADFELT Reguleringsføresegner pbl 12-7 KVINNHERAD KOMMUNE Detaljreguleringsplan for: OSPELUNDEN BUSTADFELT Reguleringsføresegner pbl 12-7 Sakshandsaming i samsvar med plan- og bygningslova av 1985. Saksnr Dato Sign Kvinnherad forvaltningsstyre

Detaljer

SULDAL KOMMUNE. Reguleringsplan for Helganes rasteplass Rv 13 Kolbeinstveit Helganesbrua jf. plan- og bygningslovens (pbl) 12-7.

SULDAL KOMMUNE. Reguleringsplan for Helganes rasteplass Rv 13 Kolbeinstveit Helganesbrua jf. plan- og bygningslovens (pbl) 12-7. SULDAL KOMMUNE Reguleringsplan for Helganes rasteplass Rv 13 Kolbeinstveit Helganesbrua jf. plan- og bygningslovens (pbl) 12-7 Plan ID: 201306 Framlegg til reguleringsføresegner Saksnummer: Datert / sist

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR NYBU HYTTEGREND,36/1 OG 36/5 I LUREDALEN, TINN KOMMUNE

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR NYBU HYTTEGREND,36/1 OG 36/5 I LUREDALEN, TINN KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR NYBU HYTTEGREND,36/1 OG 36/5 I LUREDALEN, TINN KOMMUNE Planen erstattar tidlegare godkjent disposisjonsplan og reguleringsplan med føresegner for Nybu hyttegrend og Nybusenter

Detaljer

A12 - HAUGEN HYTTEGREND MIDTREGIONEN BYKLE KOMMUNE

A12 - HAUGEN HYTTEGREND MIDTREGIONEN BYKLE KOMMUNE A12 - HAUGEN HYTTEGREND MIDTREGIONEN BYKLE KOMMUNE BEBYGGELSESPLAN Haugen hyttegrend 1 Innholdsfortegnelse: 1. Bakgrunn 2. Planbeskrivelse 3. Planprosess og medverknad 4. Plankart 5. Føresegner Vedlegg:

Detaljer

Reguleringsplan for Stavedalen

Reguleringsplan for Stavedalen Reguleringsplan for Stavedalen Planid: 200602 REGULERINGSFØRESEGN Rev. HH 08.02.2011, Valle kommune 24.01.2014 Reguleringsføresegnene gjeld for området vist med plangrense på dei to plankarta: Stavedalen

Detaljer

FELLESFØRESEGNER 7 Ein bør i størst mogleg utstrekning søkje å taka vare på eksisterande vegetasjon i området.

FELLESFØRESEGNER 7 Ein bør i størst mogleg utstrekning søkje å taka vare på eksisterande vegetasjon i området. ØRSTA KOMMUNE - REGULERINGSFØRESEGNER side: 1 av 1 1 Det regulerte området er på planen vist med reguleringsgrenser. 2 Arealet innanfor desse grensene er regulert til: Byggeområde: Område A til L for forretningar,

Detaljer

Osterøy kommune Reguleringsplan Bruvik sentrum, del aust REGULERINGSFØRESEGNER

Osterøy kommune Reguleringsplan Bruvik sentrum, del aust REGULERINGSFØRESEGNER Osterøy kommune Reguleringsplan Bruvik sentrum, del aust REGULERINGSFØRESEGNER 1 Reguleringsplan for Bruvik sentrum, del aust på g.nr.153, Osterøy kommune Reguleringsplan utarbeidd av : FORTUNEN AS v/

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT

REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSPLAN FOR STORHOLMEN HYTTEFELT REGULERINGSBESTEMMELSER BESTEMMELSENE SIST REVIDERT 09.04.2013 1 GENERELT 1.1 Området reguleres til følgende formål: Bebyggelse og anlegg ( 12-5 pkt 1) Fritidsbebyggelse

Detaljer

LNF-område for spreidd bygging Kva spelerom har vi? Plansamling 15.10.12 Lisbeth Dahle

LNF-område for spreidd bygging Kva spelerom har vi? Plansamling 15.10.12 Lisbeth Dahle LNF-område for spreidd bygging Kva spelerom har vi? Plansamling 15.10.12 Lisbeth Dahle Kva seier lova: 11-7 nr 5 Landbruks,-natur-og friluftsformål Underformål a)areal for nødvendige tiltak for landbruk

Detaljer

7. Føresegner til utbyggingsplan for Haukåsen Hyttegrend, Nissedal kommune

7. Føresegner til utbyggingsplan for Haukåsen Hyttegrend, Nissedal kommune 7. Føresegner til utbyggingsplan for Haukåsen Hyttegrend, Nissedal kommune I medhold av Plan- og bygningslova (PBL) av juni 1985, nr. 77, med revisjonar, 22 28-2, er det utarbeidd utbyggingsplan for Haukåsen

Detaljer

Reguleringsføresegner 03012 Reguleringsplan for Kvasshaug II, Haugsvik hyttefelt

Reguleringsføresegner 03012 Reguleringsplan for Kvasshaug II, Haugsvik hyttefelt Reguleringsføresegner 03012 Reguleringsplan for Kvasshaug II, Haugsvik hyttefelt Arkivsak: 03/861 Arkivkode: L12 Sakstittel: REGULERINGSPLAN FOR KVASSHAUG II, HAUGSVIK - HYTTEFELT Planidentitet: 03012

Detaljer

DETALJPLAN AV KYRKJEVEGEN 2, GNR 45 BNR 322, MANGER, RADØY KOMMUNE. MOTSEGN

DETALJPLAN AV KYRKJEVEGEN 2, GNR 45 BNR 322, MANGER, RADØY KOMMUNE. MOTSEGN HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Planseksjonen Arkivsak 201000669-14 Arkivnr. 714 Saksh. Vinje, Signe; Ege, Ingun; Skår, Øystein, Ekerhovd, Per Morten Saksgang Møtedato Kultur- og ressursutvalet

Detaljer

Strandsona i ny PBL. Eva Katrine Ritland Taule Opplæring ny plan- og bygningslov, Plandelen Terminus, 27. mai 2009

Strandsona i ny PBL. Eva Katrine Ritland Taule Opplæring ny plan- og bygningslov, Plandelen Terminus, 27. mai 2009 Strandsona i ny PBL Eva Katrine Ritland Taule Opplæring ny plan- og bygningslov, Plandelen Terminus, 27. mai 2009 1 Innhald 1-8 Strandsoneparagrafen 11-7 nr 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende

Detaljer

REGULERINGSFØRESEGNER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR./BNR. 131/1 M.FL., PRESTALIO

REGULERINGSFØRESEGNER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR./BNR. 131/1 M.FL., PRESTALIO REGULERINGSFØRESEGNER TIL REGULERINGSPLAN FOR GNR./BNR. 131/1 M.FL., PRESTALIO Det regulerte området er vist på plankart revidert 10.03.2015. Areala innanfor plangrensa er regulert til område for: Areal

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR FAGNASTØL CAMPING OG HYTTEFELT. P-ID 2011017 Voss kommune

DETALJREGULERINGSPLAN FOR FAGNASTØL CAMPING OG HYTTEFELT. P-ID 2011017 Voss kommune 1 DETALJREGULERINGSPLAN FOR FAGNASTØL CAMPING OG HYTTEFELT. P-ID 2011017 Voss kommune 714-002 Reguleringsføresegner 15.01.15 Arkivsaknr.: 11/1650 Sakstittel: Detaljreguleringsplan for Fagnastøl camping

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR FRITIDSBUSTADER OG CAMPINGPLASS «SLETTO AUST» Del av gnr. 56, bnr. 17 i SVEIO KOMMUNE. Planid: 2014901

DETALJREGULERINGSPLAN FOR FRITIDSBUSTADER OG CAMPINGPLASS «SLETTO AUST» Del av gnr. 56, bnr. 17 i SVEIO KOMMUNE. Planid: 2014901 DETALJREGULERINGSPLAN FOR FRITIDSBUSTADER OG CAMPINGPLASS «SLETTO AUST» Del av gnr. 56, bnr. 17 i SVEIO KOMMUNE. Planid: 2014901 REGULERINGSFØRESEGNER april 16 Gullvegen 1421, 5550 SVEIO tlf. 91358368

Detaljer

Fjell kommune. Gnr. 42, Bnr. 3; Bnr. 49; Bnr. 99; samt del av Bnr. 83 og 85 MAIMYRA, BRATTHOLMEN

Fjell kommune. Gnr. 42, Bnr. 3; Bnr. 49; Bnr. 99; samt del av Bnr. 83 og 85 MAIMYRA, BRATTHOLMEN Fjell kommune Reguleringsføresegner for: Jf plan- og bygningslova (pbl) 26 Gnr. 42, Bnr. 3; Bnr. 49; Bnr. 99; samt del av Bnr. 83 og 85 MAIMYRA, BRATTHOLMEN 1 GENERELT 1.1 Det regulerte området er vist

Detaljer

EID KOMMUNE. REGULERINGSFØRESEGNER for Reguleringsplan Lunden Nordfjordeid

EID KOMMUNE. REGULERINGSFØRESEGNER for Reguleringsplan Lunden Nordfjordeid EID KOMMUNE REGULERINGSFØRESEGNER for Reguleringsplan Lunden Nordfjordeid Vedteken 06.11.97 Stadfesta av Fylkesmannen 08.07.98 Endring i føresegnene 24.06.2004 (K-sak nr. 56/04) Tilføying i føresegnene

Detaljer

REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR BRASETHBUKTA CAMPING OG HYTTEOMRÅDE, ØVRE KVAM. REGULERINGSBESTEMMELSER VEDTATT 18.09.13

REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR BRASETHBUKTA CAMPING OG HYTTEOMRÅDE, ØVRE KVAM. REGULERINGSBESTEMMELSER VEDTATT 18.09.13 Dato: 14.10.2013 Saksnr/løpenr: 2010/48-33817/2013 Klassering: L13 REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING) FOR BRASETHBUKTA CAMPING OG HYTTEOMRÅDE, ØVRE KVAM. REGULERINGSBESTEMMELSER VEDTATT 18.09.13 Forslagsstiller:

Detaljer

FØRESEGNER. TIL BEBYGGELSESPLAN FOR OMRÅDA FB2, FB3, FB4 og FB5 I HJELMELANDSDALEN

FØRESEGNER. TIL BEBYGGELSESPLAN FOR OMRÅDA FB2, FB3, FB4 og FB5 I HJELMELANDSDALEN FØRESEGNER TIL BEBYGGELSESPLAN FOR OMRÅDA FB2, FB3, FB4 og FB5 I HJELMELANDSDALEN 1 Generelt Området innafor reguleringsgrensa vert regulert til: A. Byggeområde for B. Offentlege trafikkområde C. Friområde

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR. 33 BNR. 9.

REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR. 33 BNR. 9. Tiltakshavar: John Håkon Strømdahl REGULERINGSPLAN FOR DEL AV GNR. 33 BNR. 9. ENDRING. PLANSKILDRING REGULERINGSFØRESEGNER SIST REVIDERT: 9 MAI 2012 Tiltakshavar: John Håkon Strømdahl INNHALD PLANSKILDRING....

Detaljer

REGULERINGSFØRESEGNER Fjell kommune - Brudnane på Ågotnes, gnr. 27 bnr. 12, 39, 192 og 193

REGULERINGSFØRESEGNER Fjell kommune - Brudnane på Ågotnes, gnr. 27 bnr. 12, 39, 192 og 193 REGULERINGSFØRESEGNER Fjell kommune - Brudnane på Ågotnes, gnr. 27 bnr. 12, 39, 192 og 193 1 Intensjon Intensjonen med reguleringsplanen og tilhøyrande føresegner er: - Etablere bustader. - Etablere fellesarealer

Detaljer

GULEN KOMMUNE Reguleringsføresegner til detaljreguleringsplan for: Gbnr. 91/1, Mjømna, Mjømna bobil camp og båtferie. Planid: 2014004.

GULEN KOMMUNE Reguleringsføresegner til detaljreguleringsplan for: Gbnr. 91/1, Mjømna, Mjømna bobil camp og båtferie. Planid: 2014004. GULEN KOMMUNE Reguleringsføresegner til detaljreguleringsplan for: Gbnr. 91/1, Mjømna, Mjømna bobil camp og båtferie. Planid: 2014004. Planen datert: 14.04.2015 Revisjonar: 18.05.2015 Saksbehandling /

Detaljer

Reguleringsplan Storemyr i Åbødalen Gnr. 32, Bnr. 4, Sauda kommune. Plan ID: 2014003

Reguleringsplan Storemyr i Åbødalen Gnr. 32, Bnr. 4, Sauda kommune. Plan ID: 2014003 Reguleringsplan Storemyr i Åbødalen Gnr. 32, Bnr. 4, Sauda kommune. Plan ID: 2014003 Føresegner Mai 2016 Dette dokumentet inneheld føresegner knytt til framlegget for reguleringsplanen for Storemyr i Åbødalen

Detaljer

Føresegner Detaljregulering for del av gnr/bnr 58/2 Limbuvika, Vikanes

Føresegner Detaljregulering for del av gnr/bnr 58/2 Limbuvika, Vikanes Føresegner Detaljregulering for del av gnr/bnr 58/2 Limbuvika, Vikanes Planid: 201213 Stord kommune Reguleringsføresegner 1 REGULERINGSFØREMÅL 1.1 Det regulerte området er vist på plankartet innanfor plangrensa.

Detaljer

Føresegner Plan: Detaljreguleringsplan Notøbakken, gbnr 27/33 m.fl. - Bustad.

Føresegner Plan: Detaljreguleringsplan Notøbakken, gbnr 27/33 m.fl. - Bustad. Føresegner Plan: Detaljreguleringsplan Notøbakken, gbnr 27/33 m.fl. - Bustad. Utarbeidet av: Revisjon i prosess: Planid: 20120101 Arkiv nr.: Dato: 14.03.2013 Vedtak/stadfesting: 09:04.2013 Avskrift: Sign.kontroll:

Detaljer

REGULERINGSFØRESEGNER PLANOMRÅDET GJUVASSHØ - JUVASSHYTTA - GALDHØPIGGEN SOMMERSKISENTER. (Gjeve med heimel i Plan- og bygningslova 26)

REGULERINGSFØRESEGNER PLANOMRÅDET GJUVASSHØ - JUVASSHYTTA - GALDHØPIGGEN SOMMERSKISENTER. (Gjeve med heimel i Plan- og bygningslova 26) Side 1 av 5 REGULERINGSFØRESEGNER PLANOMRÅDET GJUVASSHØ - JUVASSHYTTA - GALDHØPIGGEN SOMMERSKISENTER. (Gjeve med heimel i Plan- og bygningslova 26) 1. Mål med reguleringsplanen. Planen skal regulere arealbruken

Detaljer

Reguleringsføresegner 02007 Reguleringsplan for Tymbrålen - Endring

Reguleringsføresegner 02007 Reguleringsplan for Tymbrålen - Endring Reguleringsføresegner 02007 Reguleringsplan for Tymbrålen - Endring Arkivsak: 02/00522 Arkivkode: L12 Sakstittel: REGULERINGSPLAN FOR TYMBRÅLEN ENDRING Saksbehandlar / planlegjar: Per Steinar Nedkvitne

Detaljer

Føresegner for «Detaljregulering for gnr /bnr 27/ 606 m.fl, Svehaugen». Stord kommune. Detaljregulering for. Gnr/ bnr 27/606 m.

Føresegner for «Detaljregulering for gnr /bnr 27/ 606 m.fl, Svehaugen». Stord kommune. Detaljregulering for. Gnr/ bnr 27/606 m. Stord kommune Detaljregulering for Gnr/ bnr 27/606 m.fl, Svehaugen Plan-id: 201503 FØRESEGENER Utarbeida av Side 1 av 5 sider 1 REGULERINGSFØREMÅL 1.1 Det regulerte området er vist på planen med plangrense.

Detaljer

ØRSTA KOMMUNE politisk sekretariat

ØRSTA KOMMUNE politisk sekretariat ØRSTA KOMMUNE politisk sekretariat Birger Standal 6174 Barstadvik Saksnr Løpenr. Saksansvarleg Arkiv Dato 2013/250 12860/2013 WANGEN 170/7 28.11.2013 MELDING OM VEDTAK I SAMFUNNSUTVALET 26.11.13, SAK PS

Detaljer

Parkering, Kombinert teknisk infrastrukturtrasé, Kombinert samferdsel - sumarveg og skiløype

Parkering, Kombinert teknisk infrastrukturtrasé, Kombinert samferdsel - sumarveg og skiløype 6 REGULERINGSFØRESEGNER I medhald av plan- og bygningslova av 27. juni 2008, 12-5, er det utarbeidd detaljreguleringsplan for Gnr/Bnr 9/6 Sinneslia vest, PlanID: 2012010, Sirdal kommune, Vest Agder. Reguleringsføresegnene

Detaljer

FRESVIK, VIK I SOGN PRIVAT REGULERINGSPLAN

FRESVIK, VIK I SOGN PRIVAT REGULERINGSPLAN REGULERINGSPLAN SOLALI FRESVIK, VIK I SOGN PRIVAT REGULERINGSPLAN PLANDOKUMENT: - PLANUTGREIING OG REGULERINGSFØRESEGNER - PLANKART. MÅLESTOKK 1:5000. - ILLUSTRASJONSPLAN PLANUTGREIING. s. 1 1.BAKGRUNN

Detaljer

REGULERINGSFØRESEGNER FOR UTVIDING AV CAMPINGPLASS PÅ 64/142 OG DEL AV 64/1, ENES CAMPING.

REGULERINGSFØRESEGNER FOR UTVIDING AV CAMPINGPLASS PÅ 64/142 OG DEL AV 64/1, ENES CAMPING. REGULERINGSFØRESEGNER FOR UTVIDING AV CAMPINGPLASS PÅ 64/142 OG DEL AV 64/1, ENES CAMPING. Der regulerte området er på planen vist med planområdegrense. Områdene er delt opp i: 1. Byggeområde - serviceanlegg

Detaljer

Reguleringsbestemmelser for del av plan Vegglifjell

Reguleringsbestemmelser for del av plan Vegglifjell 1 Reguleringsbestemmelser for del av plan Vegglifjell Dato: 5 desember 2012 Tilhørende plankart datert: 5 desember 2012 http://projectscowiportalcom/ps/a014542/documents/3 Prosjektdokumenter/Planbestemmelser_vegglifjelldocx

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR RONDAPLASSEN I NORD-FRON KOMMUNE (PLANID 51620150003). REGULERINGSBESTEMMELSER.

DETALJREGULERINGSPLAN FOR RONDAPLASSEN I NORD-FRON KOMMUNE (PLANID 51620150003). REGULERINGSBESTEMMELSER. DETALJREGULERINGSPLAN FOR RONDAPLASSEN I NORD-FRON KOMMUNE (PLANID 51620150003). REGULERINGSBESTEMMELSER. Vedteke av kommunestyret - sak 138/15, 14.12.2015. Justert etter kommunestyre-sak 27/16, 08.03.2016.

Detaljer

Detaljreguleringsplan for Farhovd, del av gnr. 151, bnr. 5

Detaljreguleringsplan for Farhovd, del av gnr. 151, bnr. 5 Detaljreguleringsplan for Farhovd, del av gnr. 151, bnr. 5 2458 Plankontoret Hallvard Homme A/S PlanID 20110013 Føresegner 2458 Plankontoret Hallvard Homme AS 1 Skeie sameige 1 Reguleringsføresegner I

Detaljer

Konsekvensvurdering. av nye potensielle utbyggingsområde i kommuneplanen, arealdelen

Konsekvensvurdering. av nye potensielle utbyggingsområde i kommuneplanen, arealdelen Konsekvensvurdering av nye potensielle utbyggingsområde i kommuneplanen, arealdelen Tilleggsvurderingar til 2. gongs høyring Balestrand den 19.11.2009 Innhald Konsekvensutgreiing for utbyggingsområde..

Detaljer

Bygg utan å søkja. Her finn du meir informasjon: Kontakt oss. Dette må du undersøkja!

Bygg utan å søkja. Her finn du meir informasjon: Kontakt oss. Dette må du undersøkja! Her finn du meir informasjon: Fjell kommune: På kommunen sine nettsider finn du relevante søknadsskjema, informasjon om arealplanar og karttenester osb. Reguleringsplanar og arealplanar finn du på kommunen

Detaljer

REGULERINGSFØRESEGNER FOR HYLEBU, DEL AV ÅMLI NEDRE GNR. 132, BNR. 3 I TOKKE.

REGULERINGSFØRESEGNER FOR HYLEBU, DEL AV ÅMLI NEDRE GNR. 132, BNR. 3 I TOKKE. REGULERINGSFØRESEGNER FOR HYLEBU, DEL AV ÅMLI NEDRE GNR. 132, BNR. 3 I TOKKE. Reguleringsføresegner. (pbl. 26) Reguleringsføremål. (pbl. 25) I planområdet er det regulert inn følgjande reguleringsføremål:

Detaljer

1.2 Planområdet er inndelt i område med fylgjande føremål etter pbl 12-5:

1.2 Planområdet er inndelt i område med fylgjande føremål etter pbl 12-5: REGULERINGSFØRESEGNER B13 Solheim i Florø, etablering av bustader og tilhøyrande anlegg. Planen er datert: 25/07/2011 Rev: 08.05.2012 Melding om oppstart: Dato: 1. gongs handsaming i det faste utval for

Detaljer

ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE

ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE ENDRING AV DEL AV RETNINGSLINJENE FOR HYTTER I KOMMUNEPLANENS AREALDEL KOMMUNE Gran kommune foreslår endring av kommuneplanens arealdel sine retningslinjer for eksisterende fritidsboligeiendommer i LNF

Detaljer

Planbestemmelser. Reguleringsplan for Myllakollen

Planbestemmelser. Reguleringsplan for Myllakollen Planbestemmelser Reguleringsplan for Myllakollen Referanse: 07/1229-29 Arkivkode: PLAN 0533-2010-0002 Sakstittel: Reguleringsplan for Myllakollen Vedtatt av kommunestyret K-sak 17/10, 29.04.2010 BESTEMMELSER

Detaljer

2. Verkeområde Alle skilt- og reklameinnretningar i Voss kommune er omfatta av skiltføresegna, det same gjeld markiser på forretningsbygg.

2. Verkeområde Alle skilt- og reklameinnretningar i Voss kommune er omfatta av skiltføresegna, det same gjeld markiser på forretningsbygg. Føresegner for skilt og reklame i medhald av plan- og bygningsloven 11-9 pkt. 5 jf. 11-1 1. Føremål Føremålet med føresega er å sikra at skilt- og reklameinnretningar i Voss kommune får god estetisk utforming

Detaljer

Reguleringsføresegner 05007 Reguleringsendring - Evanger

Reguleringsføresegner 05007 Reguleringsendring - Evanger Reguleringsføresegner 05007 Reguleringsendring - Evanger Arkivsak: 05/00520 Arkivkode: PLAN soneinndeling Sakstittel: REGULERINGSENDRING - EVANGER Vedtak i planutvalet om utlegging til offentleg ettersyn

Detaljer

REGULERINGSFØRESEGN - REGULERINGSPLAN VÅGSMYRAN

REGULERINGSFØRESEGN - REGULERINGSPLAN VÅGSMYRAN Midsund kommune REGULERINGSFØRESEGN - REGULERINGSPLAN VÅGSMYRAN DATO FOR PLANFORSLAG : 18.09.08 DATO FOR 1. REVISJON AV PLANFORSLAG : 17.11.08 DATO FOR 2. REVISJON AV PLANFORSLAG : 01.04.09 DATO KOMMUNESTYRETS

Detaljer

Foto: Sindre Skrede / NRK

Foto: Sindre Skrede / NRK Foto: Sindre Skrede / NRK Samling for landbruks- og miljøforvaltninga i kommunane. Hotel Alexandra 4-5. november 2015 Villrein Arealbruk, kommunane sin forvaltning av villreinareal Foto: Harald Skjerdal

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR NORDSETRENE, LOM KOMMUNE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER

KOMMUNEDELPLAN FOR NORDSETRENE, LOM KOMMUNE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER KOMMUNEDELPLAN FOR NORDSETRENE, LOM KOMMUNE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER Vedteke av Lom kommunestyre 01.07.2009 Juridiske bindande føresegner med heimel i plan- og bygningslova 20-4 er sett i rammer,

Detaljer

REGULERINGSPLAN LUNDSHAGEN / LUNDSNESET Gnr. 95, Bnr. 50 m.fl. KVINNHERAD KOMMUNE. FØRESEGNER Juni 2010. Side 1

REGULERINGSPLAN LUNDSHAGEN / LUNDSNESET Gnr. 95, Bnr. 50 m.fl. KVINNHERAD KOMMUNE. FØRESEGNER Juni 2010. Side 1 REGULERINGSPLAN LUNDSHAGEN / LUNDSNESET Gnr. 95, Bnr. 50 m.fl. KVINNHERAD KOMMUNE FØRESEGNER Juni 2010 Side 1 1.0 GENERELT 1.1 Det regulerte området er synt med grenseliner på plan datert 04.06.2010. 1.2

Detaljer

Vår ref. 2013/769-5. Særutskrift - 243/26 - reidskapshus og tilbygg hytte - Salbuvik - Utåker - Lars Magne Stølen

Vår ref. 2013/769-5. Særutskrift - 243/26 - reidskapshus og tilbygg hytte - Salbuvik - Utåker - Lars Magne Stølen Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

REVIDERT REGULERINGSPLAN FOR TONLIA

REVIDERT REGULERINGSPLAN FOR TONLIA REVIDERT REGULERINGSPLAN FOR TONLIA REGULERINGSBESTEMMELSER I medhold av plan- og bygningslovens 27-2 har Nordre Land kommunestyre i sak 9/08 vedtatt denne reguleringsplanen med tilhørende bestemmelser.

Detaljer

1 GENERELT 2 FELLES FØRESEGNER

1 GENERELT 2 FELLES FØRESEGNER FØRESEGNER Reguleringsplan for klyngetun gnr.57, bnr. 5 - Fjell gard Reguleringsplan utarbeidd av : Dato for siste revisjon av planen 26.05.08 Dato for vedtak i kommunestyret... 1.1 AVGRENSING Planen viser

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR R8 - NYLEN

REGULERINGSPLAN FOR R8 - NYLEN REGULERINGSPLAN FOR R8 - NYLEN Vedtatt i Nordre Land kommunestyre i sak 22/05 den 10.05.2005. REGULERINGSBESTEMMELSER FOR R8 NYLEN I NORDRE LAND KOMMUNE 1 REGULERINGSFORMÅL DATO 10.05.05 Pbl. 25, 1.ledd

Detaljer

Reguleringsføresegner 05032 Reguleringsplan Vetla Hegg-Hyttefelt Voss Kommune

Reguleringsføresegner 05032 Reguleringsplan Vetla Hegg-Hyttefelt Voss Kommune Reguleringsføresegner 05032 Reguleringsplan Vetla Hegg-Hyttefelt Voss Kommune Utarbeidd av: Arkitektbruket ans v/ Ingebrigt Nesheim Arkivsak i Voss kommune: 05/1795 Arkivkode: L12 Sakstittel: Reguleringsplan

Detaljer

Detaljplan for småbåthamn Haganesvika Gnr 52 bnr 227, 229 mfl, Haganes Fjell kommune REGULERINGSFØRESEGNER

Detaljplan for småbåthamn Haganesvika Gnr 52 bnr 227, 229 mfl, Haganes Fjell kommune REGULERINGSFØRESEGNER Detaljplan for småbåthamn Haganesvika Gnr 52 bnr 227, 229 mfl, Haganes Fjell kommune REGULERINGSFØRESEGNER Det regulerte området er vist med grenselinjer på plankart datert 22.11.11 Arealet skal regulerast

Detaljer

DP Suistog Trovatn Plan ID 20050007 Framlegg til mindre reguleringsendring

DP Suistog Trovatn Plan ID 20050007 Framlegg til mindre reguleringsendring Vinje kommune DP Suistog Trovatn Plan ID 20050007 Framlegg til mindre reguleringsendring Føresegner Revisjon B, 30. Mai 2013 Plankontoret Hallvard Homme AS DETALJREGULERING SUISTOG TROVATN FØRESEGNER I

Detaljer

FRAMLEGG TIL REGULERINGSFØRESEGNER FOR PLAN NR. 20080013, SPJELD BÅTHAMN, JFR. PLAN- OG BYGNINGSLOVA 26

FRAMLEGG TIL REGULERINGSFØRESEGNER FOR PLAN NR. 20080013, SPJELD BÅTHAMN, JFR. PLAN- OG BYGNINGSLOVA 26 FJELL KOMMUNE, GNR. 28, BNR.1 MFL FRAMLEGG TIL REGULERINGSFØRESEGNER FOR PLAN NR. 20080013, SPJELD BÅTHAMN, JFR. PLAN- OG BYGNINGSLOVA 26 SIST ENDRA: 04.09.2009. 1: PLANAVGRENSING Det regulerte området

Detaljer

PLANBESTEMMELSER TIL SEL KOMMUNE

PLANBESTEMMELSER TIL SEL KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN ULA-DOVRE GRENSE Planbestemmelser PLANBESTEMMELSER SEL KOMMUNE TIL Vedtatt av Sel kommunestyre 31.01.2011 KOMMUNEDELPLAN ULA-DOVRE GRENSE Planbestemmelser GENERELT Kommunedelplan Ula- Dovre

Detaljer

Detaljregulering for gnr/bnr 27/89 m.fl.,borggata Stord kommune

Detaljregulering for gnr/bnr 27/89 m.fl.,borggata Stord kommune Føresegner Detaljregulering for gnr/bnr 27/89 m.fl.,borggata Stord kommune Planid:201306 Dei regulerte områda er vist med reguleringsgrense på plankartet. Innanfor dei regulerte områda skal arealbruken

Detaljer

Reguleringsføresegner for. Bustadområde på Alver, gbnr 137/188

Reguleringsføresegner for. Bustadområde på Alver, gbnr 137/188 Reguleringsføresegner for Bustadområde på Alver, gbnr 137/188 Lovheimel: Plan- og bygningslova 12-7 Kommunens saksnummer: 2011/129 og 2013/661 Plan-ID: 1263-201111 Revideringar: Dato: Plankonsulent Vidar

Detaljer

Vår ref. 2013/2083-10. Særutskrift - 79/2 - bustad med næringsformål - Løfallstrand - Anita Maurangsnes og Christian Mæland

Vår ref. 2013/2083-10. Særutskrift - 79/2 - bustad med næringsformål - Løfallstrand - Anita Maurangsnes og Christian Mæland Fellestenester Politisk sekretariat «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» Rosendalsvegen 10 5470 ROSENDAL Tel: 53483100 Fax: 53483130 Org. nr: 964 967 636 Bankgiro: 3460.07.00083 post@kvinnherad.kommune.no www. kvinnherad.kommune.no

Detaljer

REGULERINGSFØRESEGNER TIL REGULERINGSPLAN FOR ERLANDEIGEDOMEN, plan nr. 190. Gjeld og for plan 190A.

REGULERINGSFØRESEGNER TIL REGULERINGSPLAN FOR ERLANDEIGEDOMEN, plan nr. 190. Gjeld og for plan 190A. REGULERINGSFØRESEGNER TIL REGULERINGSPLAN FOR ERLANDEIGEDOMEN, plan nr. 190. Gjeld og for plan 190A. 1 GENERELT Før bustadutbygginga kan påbegynnast skal det gjennomførast målingar som dokumenterer nivået

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR PLASSEN 1. GENERELT 2. REGULERINGSFORMÅL

DETALJREGULERINGSPLAN FOR PLASSEN 1. GENERELT 2. REGULERINGSFORMÅL Nordplan side 1 av 7 Detaljreguleringsplan for Plassen - reguleringsføresegner DETALJREGULERINGSPLAN FOR PLASSEN Føresegner dagsett: 01.07.15, rev. 02.02.16 Plankart dagsett: 01.07.15 1. GENERELT Desse

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR R4 KLEVMOSETERVEGEN - KROKHØLEN

REGULERINGSPLAN FOR R4 KLEVMOSETERVEGEN - KROKHØLEN REGULERINGSPLAN FOR R4 KLEVMOSETERVEGEN - KROKHØLEN Vedtatt i Nordre Land kommunestyre i sak 18/05 den 10.05.2005. REGULERINGSBESTEMMELSER FOR R4 - KLEVMOSETERVEGEN- KROKHØLEN I NORDRE LAND KOMMUNE. 1

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR LUTELANDET ENERGIPARK

REGULERINGSPLAN FOR LUTELANDET ENERGIPARK REGULERINGSPLAN FOR LUTELANDET ENERGIPARK Vedteken i kommunestyret 25.10.11, sak K 87/11. FØRESEGNER 1 GENERELT 1.1 Desse føresegnene gjeld for området innanfor plangrensa på plankartet. Utbygging av området

Detaljer

Detaljregulering Terrengparken Vierli

Detaljregulering Terrengparken Vierli Detaljregulering Terrengparken Vierli 1 Føresegner I medhald av plan- og bygningslova av 27. juni 2008, nr. 71, 12, er det utarbeidd detaljreguleringsplan for Terrengparken Vierli, PlanID 083420110002,

Detaljer

PLAN- OG BYGNINGSLOVEN og LANDBRUK PLUSS

PLAN- OG BYGNINGSLOVEN og LANDBRUK PLUSS PLAN- OG BYGNINGSLOVEN og LANDBRUK PLUSS Skal du starte ny næringsvirksomhet på garden? Plan- og bygningsloven gir muligheter - kommunen kan gi råd og veiledning om hvordan du går fram. Det lages rognebærgelé,

Detaljer

REGULERINGSFØRESEGNER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR SANDVIKA. Del av Gnr 64, bnr 1 og 30 Kvinnherad kommune

REGULERINGSFØRESEGNER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR SANDVIKA. Del av Gnr 64, bnr 1 og 30 Kvinnherad kommune REGULERINGSFØRESEGNER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR SANDVIKA Del av Gnr 64, bnr 1 og 30 Kvinnherad kommune Generelt Desse føresegnene utgjer saman med plankart av 25.05.11. detaljreguleringsplan for Sandvika,

Detaljer