Med samhandling og kunnskap

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Med samhandling og kunnskap"

Transkript

1 ET SMÅKRAFTMAGASIN FRA FJELLKRAFT AS Med samhandling og kunnskap Fjellkraft AS er en sammensveiset organisasjon av høyt kompetente medarbeidere med ulik bakgrunn, men med felles mål: Vi skal i samarbeid med grunneiere utvikle vannkraftverdier til distriktenes beste. I dette magasinet presenterer vi oss, hvordan vi arbeider, noen av våre prosjekter og vårt syn på noen sentrale problemstillinger.

2 2 SERTIFIKATER Grønne sertifikater i praksis Selgerne av fornybar energi vil med grønne sertifikater oppnå en tilleggsinntekt ut over salg av kraft som gjør det lønnsomt å investere i for eksempel småkraftverk. Etter at regjeringens fore slåtte støtteordning for fornybar energi ble stoppet av ESA, har grønne sertifikater igjen havnet på dagsorden. Hva er egentlig et grønt sertifikat, og hvordan virker det i praksis? Av Thorstein Jenssen Et grønt sertifikat er et bevis på at en megawattime er produsert basert på en fornybar energikilde. Eieren av kraftverket mottar et sertifikat for hver megawattime han produserer. Sertifikatene deponeres på en konto som kan disponeres på nesten samme måte som en bankkonto, ved at man kan sette inn og ta ut sertifikater. Fornybar plikt. For at disse sertifikatene skal få en verdi må noen være villige til å kjøpe dem. Dette sikres ved at de som selger kraft til sluttbrukere er pålagt å bevise at en gitt andel av den kraften de selger er produsert basert på fornybar energi. For å bevise dette må kraftselgerne vise at de eier et antall grønne sertifikater som tilsvarer den mengden fornybar energi de er pliktige til å skaffe. Straffeavgift. Dersom de ikke selv produserer fornybar energi kan de kjøpe sertifikater av de som har sertifikater tilgjengelige på sin konto. Dersom kraftselgerne ikke har et tilstrekkelig antall sertifikater ved utgangen av året må de betale en straffeavgift. Så lenge etterspørselen etter sertifikater er høyere enn det antall som tilbys i markedet, vil kraftselgerne derfor være villige til å betale en pris for serti fikatene som er høyere enn null og lavere enn den straffeavgiften de ellers må betale. Selgerne av fornybar energi vil derfor oppnå en tilleggs inntekt ut over salg av kraft. Dette gjør det lønnsomt å investere i for eksempel vindkraft eller småkraftverk som man ellers ikke ville hatt økonomi til å finansiere. Kundene betaler. Regningen for sertifikatene ender til syvende og sist opp hos kraftkundene, ved at kraftselgeren legger sine sertifikatkostnader på toppen av ordinær kraftpris. Dersom prisen for sertifikatene er for eksempel 20 øre per kilowattime og kraftselgerne må kjøpe sertifikater for 10 prosent av sitt totale kraftsalg, vil kraftprisen til forbrukeren øke med 2 øre/kwh. Tilsvarende øker inntekten for produsenten av fornybar energi med 20 øre. Mer miljøvennlig kraft. Siden dette vil føre til økte investeringer i kraftproduksjon kan man regne med at kraftprisen til forbruker isolert sett vil bli lavere, ved at tilgangen på kraft øker. Dette betyr at de som produserer kraft som ikke er fornybar vil oppnå en lavere kraftpris. I et fungerende marked vil derfor sertifikatordningen omfordele inntekter fra miljøskadelig til miljøvennlig kraftproduksjon, uten at prisen øker for forbruker. Ganske genialt egentlig.

3 LEDER 3 Samhandling og kunnskap Fjellkraft utvikler småkraftverk i tett samarbeid med fallrettseiere over hele Norge. Respekt for grunneiere og nødvendig kompetanse er grunnfjellet i Fjellkrafts virksomhet. Bare med samhandling og kunnskap kan vi lykkes med å videreføre Norges stolte vannkrafttradisjon til distriktenes beste. Grunneierne skal vite hva som avtales og forstå hvilke rettigheter og plikter de har. Grunn eieren bidrar med en betydelig verdi og skal selvfølgelig også ha sin del av verdi økningen som oppstår ved utbyggingen. Han skal også vite hva som blir verdi skapningen, fordelingen av den og hvordan falleieinntektene endrer seg med endrede forutsetninger. Fjellkraft legger stor vekt på å sikre at grunneierne har forstått avtalen før den underskrives. Når avtalen er inngått så regulerer den all vår virksomhet, også hva som skjer når forutsetningene endrer seg. Bred kompetanse. Kompetansen som er nødvendig for å gjennomføre slike prosjekter er svært variert. Her er det ikke nok med bare «blåruss» eller bare ingeniører. Vi har satset på å skaffe oss det aller meste av den brede kompetanse som trengs for å gjennomføre en kraft utbygging fra A til Å. Det vi ikke selv har i selskapet, kjøper vi fra øverste hylle. I tillegg til kompetansetilgang, har vi også den kapital til rådighet som er nødvendig for å gjennomføre relativt kostbare prosjekter. Vi tenker langsiktig og har tro på framtida. Fjellkraft AS vil med dette magasinet presentere oss selv, vise fram noen av våre prosjekter og synliggjøre noen aktuelle problem stillinger for småkraftutbyggere. Skaper verdier. Som Norges største private småkraft utbygger vil vi vise hva vi står for, hvordan vi jobber og hvilke verdier som skapes for grunn eierne i distriktene. Vi håper at leserne gjennom dette magasinet skal få et godt bilde av Fjellkraft AS. Grunn eiere som trenger bistand eller har spørsmål om eventuelle prosjekter må gjerne ta kontakt med oss for en uforpliktende samtale. Vi lover å ta grunneiere på alvor og stille vår kompetanse til rådighet. INNHOLD 2 Grønne sertifikater i praksis 3 Samhandling og kunnskap 4 Dette er Fjellkraft 4 Fjellkraft er en attraktiv investering 6 Åtte skritt til ny kraftproduksjon 7 40 prosjekter under arbeid 8 Det lysnet i Svartdalen 8 Verdiskapning for lokalsamfunnet 9 Prosjektoversikt Ullsfjord 10 Største prosjekt 11 Norgeskart med angivelse av prosjekter 12 Frihetsstrøm fra den kinesiske mur 13 Grunnrenteskatt en innføring 14 Fallretter en verdi for grunneier 15 Kraftprisens drifter 16 En fantastisk reise Gustav B. Grutle Ansvarlig redaktør

4 4 TEAMET Dette er Fjellkraft Selskapet består av ansatte med høy kompetanse og variert utdannelses og yrkesbakgrunn. Vi står til rådighet for alle grunneiere som kan ha tanker om å bygge ut småkraft. Fjellkraft er en attraktiv investering Fjellkraft er et privat kraftselskap, og er avhengig av ordinære kapitalmarkeder for å finansiere utvikling og bygging av våre kraftverk. Dette i motsetning til de fleste av våre konkurrenter, som er offentlig eiet. Utvikling av vannkraftverk er svært kapitalkrevende, og det tar lang tid fra en avtale om leie av fallretter inngås til de første pengene begynner å trille inn på kontoen. Fjellkraft er involvert i kraftprosjekter med en total investeringsramme på i underkant av to milliarder kroner, og er avhengig av å ha finansielle muskler til å kunne utvikle prosjektene på en effektiv måte. Samtidig ønsker vi å ha fleksibilitet til å handle raskt dersom det skulle dukke opp spennende forretningsmuligheter. Emisjon. I juni 2007 gjennomførte Fjellkraft en emisjon der eksisterende og nye investorer fikk anledning til å tegne aksjer i selskapet. Emisjonen ble fjennomført med bistand fra Pareto Securites. Det ble tegnet aksjer for 135 millioner kroner, og etterspørselen etter aksjer var større enn antall aksjer som kunne tegnes. Basert på aksjekursen i emisjonen er verdien av Fjellkraft ca 400 millioner kroner. Fjellkrafts aksjer er ikke børsnoterte. Likevel ble det omsatt aksjer for over 75 millioner kroner i 2007, noe som vi ser som svært postitivt. Fjellkraft er en av de få rene vannkraftinvesteringene det er mulig å gjøre i Norge, med mindre man eier fallretter selv. Vi tror dette vil være en attraktiv investering for våre eiere også i årene som kommer. Thorstein Jenssen Adm. direktør Utdannet Diplomøkonom, samt Mastergrad fra London School of Economics Arbeidserfaring fra Norsk Hydro, Enron og American Electric Power Halvor Vislie Finansdirektør Utdannet Bachelor i økonomi fra University of Oklahoma USA Arbeids erfaring fra Markeds kraft, Enron og American Electric Power Trond Berg Andreassen Forretningsutvikler Utdannet sivilingeniør Bygg NTH. Bedriftsøkonom BI Arbeidserfaring fra eiendomsutvikling i Avantor, teknisk rådmann og rådmann

5 TEAMET 5 Atle Wahl Konsesjonsansvarlig Utdannet elektroingeniør Arbeidserfaring fra Norconsult, rådgivende ingeniør Tron Horn, Sør Trøndelag Kraftselskap, Nordkraft. Autorisert sakkyndig driftsleder Espen Sagen Forretningsutvikler Utdannet innen kartverk Arbeidserfaring fra Telenor og Geomatikk Kjetil Forseth Analytiker Utdannet siviløkonom Arbeidserfaring fra Orkla Finans Thomas Hunstad Prosjektdirektør og ansvarlig for bygging av kraftverk Utdannet ingeniør Bygg, samt Bachelor i økonomi fra BI Arbeidserfaring fra Avantor Gustav Grutle Forretningsutvikler Utdannet innen automatikk fra Televerket Arbeidserfaring fra Telenor, Bravida og egen virksomhet

6 6 FJELLKRAFTPROSESSEN Åtte skritt til ny kraftproduksjon Første skritt skisseprosjekt Det utarbeides et skisseprosjekt. Dette er et kartstudie som illustrerer forventet årlig produksjon en grov beregning av kostnader Dette brukes som et diskusjonsgrunnlag i innledende samtaler med fallrettseiere. Kostnadsfritt og helt uforpliktende. Andre skritt forhandling og avtale bygging og drift av kraftverket. Fallrettseiere kan gå inn med kapital på samme vilkår og med samme rettigheter som Fjellkraft. De beholder sin rett til å få utbetalt fallrettsleie, og Fjellkraft garanterer for at selskapet blir tilført tilstrekkelig kapital til å sikre solid økonomi i prosjektet. Samarbeidspartnere velges ut blant Fjellkrafts prekvalifiserte konsulenter. Godt gjennomarbeidede kontrakter. Gode forsikringsordninger og ramme avtaler. Fokus på bruk av lokale ressurser/ entreprenører. God informasjon til alle berørte parter. Vi går videre med skisseprosjektet og legger nå fram avtaleforslag med tilpasning til fall rettseiers ønsker. Her legger vi stor vekt på at fallrettseierne skal forstå innholdet i avtalen og de konsekvenser den har i fremtiden. Ved behov kan vi være behjelpelig med advokat bistand. Tredje skritt forprosjekt og konsesjonssøknad Med samarbeidsavtalen på plass starter selve prosjekteringen og konsesjons søknaden. Nå blir det foretatt en teknisk befaring og en miljøbefaring. Den konkrete planen blir så forelagt fall rettseierne slik at de kan komme med innspill. Deretter blir alt sammenfattet i konsesjons søknaden, som sendes til Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) for behandling. Fjerde skritt konsesjonsbehandling NVE gjennomgår først utkastet til konsesjons søknad for å sjekke at innholdet er i tråd med det som kreves. Den endelige søknaden sendes så inn, og NVE fastsetter en hørings frist. Etter fristens utløp oversendes hørings uttalelsene til Fjellkraft for gjennomsyn og eventuelle kommentarer. Femte skritt investeringsbeslutning Når konsesjonen foreligger etablerer Fjellkraft et eget selskap som skal stå for Sjette skritt detaljprosjektering Nå starter prosessen med detaljprosjektering, anbudsprosess og inngåelse av kontrakter. Her legger Fjellkraft spesiell vekt på: Sjuende skritt bygging Åttende skritt igangsetting og drift Selve byggingen starter opp med hektisk aktivitet og med synlige framskritt dag for dag. I denne fasen tar vi særlig hensyn til omgivelsene og andre krav fastsatt i konsesjonen. Vi legger også vekt på god kontakt og kontinuerlig informasjon til grunneiere. Det jobbes etter en god HMS plan med særlig fokus på sikre jobbanalyser. Kvalitetskontroll av elektromekanisk utstyr prioriteres, og det brukes høyt kvalifisert nøkkelpersonell både i byggefasen og i test fasen. Byggetiden kan vare ett til to år. Fjellkraft er nøye med gjennomføring av overtakelse til drift, med vekt på god dokumentasjon og klart definert ansvar for opplæring. Vi tar også ansvar for at drift og vedlike hold utføres på en forsvarlig måte.

7 PROSJEKTER 7 40 prosjekter under arbeid Prosjektdirektør Thomas Christian Hunstad (bildet) har mange prosjekter å jobbe med framover. Over 40 småkraft prosjekter er under bearbeiding. Av disse er det nå gitt konsesjon for tre anlegg, sier Hunstad. Det er Imslandselva i Vindafjord kommune med en forventet årsproduksjon på 18 GWh, Torsneselva i Jondal kommune med 26 GWh og Innerelva i Leksvik kommune med 9,5 GWh. Men flere vil komme. Av de om lag 40 prosjektene er det søkt konsesjon på 23, og Hunstad regner med å få konsesjon på fem av disse i løpet av inneværende år. Over de påfølgende sidene vil vi presentere nærmere de tre som har fått konsesjon, et anlegg som er i drift i Masfjorden i Nordhordland, et prosjekt hvor Fjellkraft konkurrerer med en storprodusent i Troms, og det største prosjektet Fjellkraft jobber med, som alene kan gi hele 84 GWh i året. Torsnes i fjell Torsnes kraftverk vil utnytte vannføringen i Torsneselva i Jondal kommune i Hardanger. Elven renner ut i Hardangerfjorden like sør for Jondal sentrum. Kraftverket er planlagt som et rent fjellanlegg, altså at både vannveier og kraftstasjon bygges i fjell. Anleg get vil derfor medføre få synlige inngrep. Kraftverket vil utnytte ett fall på ca 288 meter fra Veslavatnet til sjøen og vil ha en forventet årsproduksjon på ca 26 GWh. Det var en kraftproduksjon i elven frem til midten av 70 tallet. Kraftverket ble nedlagt sammen med produksjonen av eplekasser, og fallrettene tilhører nå et sameie med ti eiere som alle er etterkommere etter de opprinnelige fabrikkeierne. Kraftverket som nå er under plan legging er vesentlig større enn det nedlagte kraft verket. Nedbørsfeltet for kraftverket er på 18,4 km 2 og gir en middelvannføring i vassdraget på 1,94 m 3 pr sekund. Det planlegges å installere en Pelton turbin med omkring 7,4 MW installert effekt, hvilket ventes å gi ca 26 GWh årsproduksjon. Prosjektet ble gitt konsesjon 19. desember 2007, og vi planlegger byggestart i løpet av Sweco Grøner er valgt som råd givende konsulenter, og er godt i gang med detalj prosjektering og utarbeidelse av anbuds materiale. Her er noen av hoved personene i prosjektet, fra høyre; Jarle Østerbø (CM), Leif Grønhaug, Henning Grønhaug, Lasse Arnesen (Sweco), Odd A. Kilvik (Sweco), Geir Bertelsen (Sweco) og Thomas Hunstad (Fjellkraft). Tradisjonsrikt i Leksvik Innerelva ligger i Leksvik kommune ved Trondheimsfjorden på Fosenhalvøya. Elven har sitt utløp i Trondheimsfjorden i Leksvik sentrum. Innerelva har i lang tid vært brukt til kraftproduksjon og annen industriell virksomhet. Det er i dag et mindre kraftverk som fremdeles er i drift. Langs elva på den planlagte utbygnings trekningen kan en finne rester av minst to andre anlegg. Nedbørsfeltet er på 43, 1 km 2, og gir en middel vannføring på 2,19 m 3 pr sekund. Fallhøyden er på ca 83 meter. Vi ser for oss to Francis turbiner og en installert effekt på 2,7 MW. Årsproduksjonen vil ligge på ca 9,5 GWh. Prosjektet ble gitt konsesjon 19. desember 2007, og vi planlegger byggestart i Multiconsult er valgt som rådgivende konsulenter, som er i gang med detaljprosjektering og utarbeidelse av anbudsmateriale. Samarbeid i Imsland 2. juli 2007 ga NVE konsesjon til bygging av Imsland kraftverk i Vindafjord kommune. Prosjektet utvikles i nært samarbeid med fallrettseiere og fiskeoppdrettsanlegget Imsland Smolt AS. Imsland Smolt AS er eid av Marine Harvest ASA. Planlagt årsproduksjon for kraftverket er ca 18 GWh. Detaljprosjektering er godt i gang, og innstilling på valg av leverandør av elektromekanisk del er ferdig. CM Consulting jobber i øyeblikket med byggteknisk detaljprosjektering og anbudsmateriale, som vil være klar for utsendelse i løpet av kort tid. Flere prosjekter

8 8 PROSJEKTER Det lysnet i Svartdalen Fra Svartdalen kraftverk. Anlegget ruver ikke i naturen. Alt er bygget inne i fjellet. Den 8. februar 2006 kunne lyset strømme ut fra Svartdalen i Masfjorden kommune i Nordhordland. Grunneierne hadde endelig fått lønn for mange års arbeid med å realisere sitt eget kraftverk. Svartdalen Kraftverk er ikke spesielt ruvende verken i størrelse eller synlighet. Hele vannveien og selve kraftverket med en effekt på 7,5 MW er bygget inne i fjellet. Men ut fra berget strømmer i normale nedbørsår hele 30 millioner kilowattimer (30 GWh). Grunn eierne, som har kjempet for denne ut byggingen i mange år, får nå valuta for arbeidet. Fjellet er blitt et bankhvelv hvor verdiene forrentes etter hvert som kraften strømmer ut i markedet. Vann veien er en kombinasjon av en 280 meter lang trykksjakt og en tilløpstunnel på 960 meter. Den munner ut i maskinsalen, og til den går en 315 meter lang kombinert adkomst- og avløpstunnel. Maskinsalen huser den elektromekaniske installasjonen som vil produsere tilsvarende kraftforbruket til om lag husstander. Anleggsarbeidet ble utført av Mesta, mens boring og opprømming av trykksjakt ble utført av Entreprenørservice. Særpreg. Det er lagt stor vekt på å bevare områdets særpreg, og anlegget framstår i dag som et miljømessig godt prosjekt. Svartdalen kraftverk var det første prosjektet Fjellkraft engasjerte seg i. Grunneierne hadde selv sørget for konsesjon, og kraftverket var derfor klart til bygging da Fjellkraft kom inn på eiersiden gjennom en emisjon i Dette sikret fullfinansiering av kraftverket, og byggingen kunne ta til på vårparten samme år. Fjellkraft eier ca 40 prosent av aksjene i Svartdalen Kraft AS. Verdiskapning for lokalsamfunnet Vannkraftutbygging skaper store verdier, men for hvem? Fjellkraft vil sikre at en stor del av verdi skapningen beholdes med lokal innflytelse over natur ressursene. Andre mener noe annet, og Ulls fjord er et eksempel. For vel to år siden inngikk Fjellkraft AS avtaler med grunneierne langs fire elver i Ullsfjord i Troms. Om lag et år senere kom Troms Kraft (TK) på banen med utbyggingsplaner for det samme området. Vi er en lokalpatriot med lokale eiere. Vårt prosjekt har en mye større verdiskapning lokalt, uttalte en representant for Troms Kraft til avisa Nordlys i november Fjellkraft AS og grunneierne har en annen oppfatning. Best for naturen. Utbyggingen som Troms Kraft foreslår frykter vi vil føre til en gjenfrossen fjord. Fjellkrafts utbygging vil ikke det, uttalte grunneier og SV-politiker Petter Olai Stark til Nordlys i november En annen grunneier, Tor-Arne Nyheim, sa til avisa Tromsø samme dag at de planene Troms Kraft har presentert vil bety enorme inngrep. Vårt konsept er nærmest for pirking i naturen å regne i forhold til Troms Kraft, sa Nyheim. Best for lokalsamfunnet. Men for Tor-Arne Nyheim og de andre grunneierne betyr avtalen med Fjellkraft også mer enn et miljøvennlig prosjekt. Gjennom denne avtalen vil en betydelig del av avkastningen tilfalle grunneierne. Pengene som vi som grunn eiere skal ha som avkastning for rettigheten vi leier ut, skal vi bruke på prosjekter og arbeidsplasser til beste for stedet hvor vi bor. Det betyr utvikling av reiselivet. Jeg har planer her, men vil ikke gå for konkret inn på det nå, uttalte Nyheim. Gigantenes tid er forbi. I motsetning til Troms Krafts prosjekt er Fjellkrafts prosjekter lønnsomme. Dette betyr at grunneierne får en betydelig fallrettsleie. Samtidig kan grunneierne eie inntil 50 prosent av kraftverkene direkte, og kan overta 100 prosent etter en periode på 60 år. Vi i Fjellkraft baserer oss på frivillige avtaler med grunneierne, mens Troms Kraft søker om ekspropriasjon av de rettighetene Fjellkraft besitter, sier Thorstein Jenssen.

9 9 Prosjektoversikt Ullsfjord Her er grunneierne Petter Olai Stark, Harry Hansen begge grunneiere i Stordalelva og Tor Arne Nyheim (Ritaelva) i munter passiar sammen med Heli teams pilot under befaringen. Ritaelva kraftverk. Kraft verket skal utnytte ca 607 meter fall. Ved inntaket bygges det en ca tre meter høy og 40 meter lang dam i betong. Fra inntaket vil vannet gå i sjakt og tunnel gjennom fjellet og videre legges ca to km nedgravde rør ned til kraftstasjonen. I Fjerdedalsvatnet øverst i feltet bygges det en dam for heving av vannet med to meter, og det gjøres samtidig mulig å senke vannet ca tre meter. Dammen blir to meter høy og cirka 50 m lang. Kraft stasjonen får en effekt på 7,8 MW. Kraftverket vil kunne produsere gjennomsnittlig ca 30 GWh årlig, som tilsvarer årsforbruket til om lag husstander. Rieppeelva kraftverk. Kraft verket skal utnytte ca 257 meter fall fra Store Rieppevatn og ned til Sennedalen. Ved utløpet av Store Rieppevatn bygges det en to meter høy og ca 40 meter lang dam i løsmasser for opp demming av vannet. Fra dammen føres vannet ca 1,5 km i nedgravde rør ned til kraft stasjonen. Kraftverket får en effekt på 1,9 MW. Gjennomsnittlig årlig produksjon blir på 9,5 GWh, som svarer til årsforbruket til om lag 475 husstander. Sveingard kraftverk. Kraft verket skal utnytte 249 meter fall mellom Stordalvatnet og Sveingard. I tillegg til tilsiget fra nedbørfeltet til Stordalvatnet, skal det overføres inntil 3 m 3 /s fra Sennedalelva. Vannet overføres via rør fra et inntak som blir liggende like nedstrøms Rieppe elva kraftverk. Stordalvatnet blir inntaks magasin for kraftverket, og vil i perioder senkes inntil én meter fra naturlig vannstand. Fra Stordalvatnet bores det en ca 200 m lang tunnel gjennom fjell ryggen, og videre legges det meter rør ned mot kraftstasjonen ved sjøen. Kraftverket får en effekt på ca 6,5 MW. Gjennomsnittlig årlig produksjon blir på 25,2 GWh, som svarer til årsforbruket til om lag husstander. Stordal kraftverk. Kraftverket skal utnytte 523 meter fall mellom Nedre Rieppe vatnet og Stordalstrand. Fra inntaket til kraftverket går vannet i sjakt, tunnel og i nedgravde rør ca meter ned til kraftstasjonen. Meahccevakkejavri øverst i feltet reguleres ved fem meter oppdemming og fem meter senkning, og det etableres en fem meter høy dam i utløpet. Til Store Rieppevatnet som ligger like oppstrøms inntaksmagasinet, overføres det vann fra et lite tjern. Inntaks magasinet Nedre Rieppe vatnet blir regulert ved én meter senkning. Kraftverket får en effekt på ca 5,5 MW. Gjennomsnittlig årlig produksjon blir på 24,5 GWh, som svarer til årsforbruket til om lag husstander.

10 10 PROSJEKTER Største prosjekt Hele det private forbruket av elektrisk strøm i Kvam herad kan dekkes fra Tokagjelet Kraftverk dersom det blir bygd etter Fjellkrafts planer. Dette er også det største prosjektet som Fjellkraft arbeider med. Hele 84 millioner kilowatttimer per år vil kunne produseres i Tokagjelet Kraftverk. Dette vil bli et elvekraftverk som utnytter vannføringen i Steinsdalselvi og tilsiget i det om lag 44 kvadrat kilometer store nedbørfeltet. Inntaket bygges rett nord for utløpet av Longvotni, hvor det etableres en liten terskel og et lite inntaks magasin. Longvotni vil ikke bli benyttet som reguleringsmagasin, og bruk av inntaksmagasinet vil bli begrenset til å sikre kraftverket stabil drift og effektiv utnyttelse av lavvannføringer. Fra inntaket vil vannveien gå i boret sjakt og sprengt tunnel med en fallhøyde på 302 meter ned til planlagt kraftstasjon, som blir liggende i fjell. Det drives to tun neler fra området ved Neteland gård, én for adkomst til og én for avløp fra kraftstasjonen. Kraft stasjonen får en maksimal slukeevne på ca 10 m 3 /s med en turbin effekt på ca 27 MW, og vil gjennomsnittlig produsere om lag 84 GWh/år. Utbyggingen er fore løpig kostnadsberegnet til ca 146 millioner kroner som tilsvarer en utbyggingspris på om lag 1,74 kr/kwh, eksklusive linje og tilknytning. Samarbeidsprosjekt. Utbygginga er et samarbeidsprosjekt mellom grunneierne i Tokagjelet og Fjellkraft AS. Kraftverket skal eies av et eget selskap som skal være ansvarlig for bygging og drift. Dette selskapet vil være eid av grunneierne og Fjellkraft i fellesskap. Utbyggingen har som mål å sikre en god og miljøvennlig utnyttelse av vannkraftressursene i Steinsdalsvassdraget og vil i betydelig grad bidra til å sikre den lokale energiforsyningen i Kvam herad. Utbyggingen vil også bidra til økte inntekter til kommune og fallrettseiere, og kan stimulere til økt verdiskapning og bosetning i området. Lite berørt. Tiltaket vil ikke medføre omfattende regulering i Longvotni. Fritidsbebyggelsen rundt innsjøen vil derfor i liten grad bli berørt. Kraftverket vil imidlertid kunne kjøres slik at ventede flom topper kan avdempes noe. Dette kan bli positive konsekvenser for områdene ned til Lognvotni og innover de flate områdene langs innløpselva. Mye vakker natur ved Tokagjelet i Kvam herad, som fortsatt vil være vakker natur etter en eventuell kraftutbygging. Både vannveien og kraftverket skal bygges inne i fjellet. Svartdalen Tokagjelet, Kvam

11 KART Fjellkrafts prosjekter Finnmark Troms Nordland Nøkkeltall Nord-Trøndelag Antall prosjekter 45 Årsproduksjon Ca 800 GWh Installert effekt Ca 200 MW Investeringer 1,8 mrd. kroner Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Oppland Hedmark Kart: Tore Tonning Mesterkart mesterkart.no Kartgrunnlag: Statens kartverk NE14256 Buskerud Hordaland Akershus Oslo Telemark Østfold Vestfold Rogaland Aust-Agder Vest-Agder km 11

12 12 NEDSTRØMS Frihetsstrøm fra den kinesiske mur Endelig står han ved målet, ved sine drømmers landemerke på toppen av den kinesiske mur. Frihetsfølelsen er ubeskrivelig. Av Bjarne Langseth Ikke bare fordi han alltid har drømt om å få oppleve den kinesisk mur, det er også andre mål som nå feires. Det lille kraftverket i hjembygdas dal er ferdig, etterfølgerne har overtatt gården og nå har bonden tatt seg en velfortjent ferie. Som en ren maktdemonstrasjon tar han fram mobiltelefonen, slår de rette siffer og lar signalene skyte ut i verdensrommet. Satellitten sender meldingen videre ned til en bitteliten kraftstasjon i en liten bygd i en liten dal i et lite land. Kraften som strømmet fra den kinesiske mur er så sterk at kraft stasjonen stopper opp. I neste øyeblikk kommer en ny melding fra det tidligere lukkede land, og anlegget starter igjen. En maktdemonstrasjon?. Tja, men kanskje er det like mye en frihets demonstrasjon. En demonstrasjon av at en ny tid er kommet i bondens liv. En tid med mer frihet etter et langt liv med bunden avhengighet til fjøs og dyr og onnetider. Frihet er et av verdens mest brukte og misbrukte ord. Det blir brukt i krig og fred om menneskers løsrivelse fra tvang og byrder, enten disse er påtvunget eller selvpålagt. Norge regnes for å være et land hvor friheten er gjennomgripende. Vi har frihet til å tenke, tale og til å sitte i bilkø på Ring 3 et par timer hver dag. Ja, fri og bevare meg vel hvor stor frihet alt og alle har. Nettopp derfor er det grunn til å spørre: Lille speil på veggen der, hvem er friest i landet her? Fritt fall. I et land som er naturert* med de tre F-er; Fjorder, Fjell og Fossefall, kan det være nærliggende å tenke seg at friest er fossen i fritt fall mot avgrunnen. En avgrunn hvor den finner roen i sakte driv mot det uendelige hav. Det er natur, det er vakkert det er frihet. Kan en viss begrensning av denne frihet for vannets fall bety frihet for mennesker? Det er jo ingen tvil om at den elektriske strømmen av velstand over Norge fra begynnelsen av det forrige århundre har ført til at flere fossefall har mistet sin frihet. Kropp og sjel. I dag er vi mer bevisst balansen mellom at naturen i sin naturlige form er en ressurs for kropp og sjel, samtidig som vi ønsker at mennesker gjennom teknologisk utvikling skal oppnå større grad av frihet. En vanskelig balansegang som også til tider kan «så frø til trætte imellem by og bygd», som en klok mann har uttrykt det. Men skal bygda holdes i live, så må bygdefolket selv som eier ressursene få anledning til å gjøre sine valg. Hvis ikke kan vi risikere å få en kinesisk mur av ulikheter mellom by og bygd det har ikke fossene fortjent. * Nyord. Naturert = naturbekledd. Å naturere = å bekle med natur. Gamle krafttradisjoner holdes i hevd på Torsnes Flere av våre prosjekter har en interessant fortid. Torsnes i Jondal kommune er et av dem: Hardanger Sneldefabrikk ble startet i 1874 av ingeniør Jens Galtung, og eksporterte trådsneller til England. Etter en del produksjonsproblemer ble fabrikken og fallrettene solgt til Theodor Helland. Kraft fra Torsnes elven ble overført mekanisk til maskinene via remdrift. I 1911 ble det installert en likestrøms dynamo som i hovedsak ble benyttet til lys i produksjonslokalene, men Helland forsynte også noen nærliggende bolighus med strøm. I 1917 installerte A/S Helland Trævarefabriker en francisturbin på 120 HK. Turbinen utnyttet et fall på 28 meter og vannet ble ført fra inntaket 200 meter oppe i elven i trerør. Fabrikken gikk imidlertid konkurs i 1921 og produksjonen ble liggende brakk inntil Anton Gullaksen og Leif Grønhaug kjøpte virksomheten for kroner av Bergen Kreditbank. Etter en stor brann samme år ble Hardanger Træemballage AS stiftet, i hovedsak med familiemedlemmer som aksjonærer. I 1927 ble det installert en vekselstøm generator på 94 kw. Dette medførte en betydelig økning i kraft produksjonen, og en rekke hus i bygda fikk nå muligheten til elektrisk lys og oppvarming. I tillegg til produksjon av dunker og tønner ble det startet produksjon av eple- og margarinkasser. Tønneproduksjonen opphørte etter hvert som de lokale meieriene gikk over til papp emballasje på 50-tallet. Etter dette var hovedproduktene eplekasser i finér, samt emballasje Det er gamle tradisjoner som holdes i hevd når Torsneselva nå får en ny kraftstasjon. til Kavli og Maarud. Etter hvert som også disse gikk over til pappemballasje ble kundegrunnlaget redusert, og all produksjon opphørte fra 1. januar 1974.

13 SKATT 13 Grunnrenteskatt en innføring I statsbudsjettet for 2008 gjennomførte regjeringen en kraftig skjerpelse av vannkraftbeskatningen både for store og små kraftverk. Kombinasjonen av senket innslagspunkt og reduksjon av skjermingsrenten gir de aller fleste småkrafteiere en heidundrende baksmell. Av Thorstein Jenssen og Halvor Vislie, Fjellkraft AS Grunnrenteskatten har sitt opphav i 1800-tallets London, der en rekke fremtredende økonomer argumenterte for at staten burde beskatte inntekter fra utleie av grunn etter hvert som leieprisene i datidens London eksploderte. Ved å innføre en slik grunnrenteskatt ville man omfordele denne meravkastningen fra grunneierne til fellesskapet. Normalavkastning. Hovedprinsippet i grunnrentebeskatningen er avkastning ut over normal avkastning er gjenstand for grunn rentebeskatning. Da grunn renteskatt for vann kraftverk først ble innført i 1997 ble normal avkastningen definert som risikofri rente pluss fire prosent. Dette tilsvarer ca ni prosent avkastning med dagens rentenivå. Dette sikrer at eier av kraftverket får fradrag for normale kaptitalkostnader, og hindrer samtidig at skatten kan reduseres gjennom kreative lånekonstruksjoner. Spotmarkedspriser. En utfordring knytter seg til å hindre at kraftinntekter unndras beskatning for eksempel ved at kraft verket selger kraften billig til eier, som igjen selger den videre til markedspris, da kun med ordinær overskuddsskatt. For å løse dette har man valgt å beskatte produksjonen til spotmarkedspriser time for time, uavhengig av hva kraften faktisk blir solgt til. I motsetning til overskuddskatten er altså grunnrenteskatten ikke direkte koblet til faktisk inntjening eller faktiske kapitalkostnader i kraftverket. Hvordan beregnes grunnrenteskatten? Grunnrenteskatten utlignes på bakgrunn av den såkalte grunnrenteinntekten. For å beregne denne tar man utgangspunkt i hva kraften ville blitt omsatt til dersom den ble solgt i spot markedet time for time. Man får fradrag for faktiske driftskostnader, så som nettleie, forsikringer og løpende vedlikehold. Videre får man fradrag for skattemessige avskrivninger og eiendomsskatt, men ikke for ordinær selskapsskatt. Deretter trekker man fra en friinntekt som skal skjerme normalavkastningen på investert kapital fra beskatning. Det som blir igjen etter dette kalles årets grunnrenteinntekt, og beskattes med 30 prosent. Dersom grunnrenteinntekten er negativ kan denne fremføres til senere skatteår eller motregnes mot overskudd i andre kraftverk som eies av samme selskap. Et av problemene med denne måten å beregne grunnrenteskatten på er at man kan risikere å bli beskattet for inntekter man ikke har hatt, samtidig som man ikke får fradrag for kapitalkostnader man faktisk har hatt. Dette gjør prissikring for vannkraftverk krevende. Kraftverk som betaler grunnrenteskatt skal også svare naturressursskatt til kommunen og fylket. Utlignet naturressurs skatt er fradragsberettiget i overskuddsskatten, og har derfor ingen netto effekt på lønn somheten i prosjektet. Skatten må imidlertid betales også dersom kraftverket går med underskudd, og vil derfor ha konsekvenser for likviditeten i kraftverket. Konsekvensen av regjeringens forslag? Under den nye ordningen fjernes risikopåslaget i skjermingsrenten, slik at man kun får fradrag for risikofri rente før grunnrenteinntekten beregnes. I praksis betyr dette at man ikke lenger kan påregne å få fradrag for faktiske kapital kostnader. Videre økes skattesatsen fra 27 til 30 prosent. For et kraftverk med en utbyggings kostnad på 2,5 kr/ kwh som allerede betaler grunnrenteskatt (kraftverk over kva etter dagens regler) betyr disse endringene at grunnrenteskatten, i nåverdi over kraftverkets levetid, øker med ca 70 prosent. Av dette utgjør økningen i skattesatsen ca ti prosent, mens resten skyldes fjerning av risikopåslaget på skjermings renten. For kraftverk under kva vil skatteskjerpelsen være enda mer dramatisk. Mens man tidligere betalte 28 prosent skatt på ordinært overskudd må man nå påregne å betale 58 prosent skatt. Dersom de betalbare rentekostnadene er høyere enn risikofri rente vil den faktiske skatteprosenten bli enda høyere enn dette. Risiko. Regjeringen argumenterer med at det nye skatteregimet reduserer risikoen i vannkraftprosjekter, og at det avkastningskravet som man bør legge til grunn i vurdering av prosjektene derfor bør reduseres. I praksis er resultatet motsatt. Gjennom stadige endringer i skatteregimet og brutte løfter om støtteordninger har regjeringen vist at den politiske risikoen ved å investere i vannkraft er betydelig. Alle som ønsker å investere i vannkraft i Norge vil derfor ta høyde for dette, og legge inn en ekstra buffer i prosjektene gjennom å øke avkastningskravet.

14 14 FALLRETTER Fallretter en verdi for grunneier Retten til å utnytte vannet og fallet i elver har i langt tid vært en ressurs rettighetshaverne har forsøkt å beskytte. Fra nær fortid har det vært for å utnytte vannet til kverner, sager og andre mekaniske innretninger. Senere kom muligheten til å utnytte vann og fall til produksjon av elektrisitet. Etter andre verdenskrig var det i Norge en stor avvikling av lokale små kraftverk. Nå ser vi at en økende kraftpris igjen gjør det lønnsomt å bygge mindre kraftverk. Da blir fallretten om det gis konsesjon på ny en verdi for grunneier. Fallretten tilhører den grunneier som eier grunn inntil elva, såfremt annet ikke er avtalt eller følger av særskilt grunnlag (ekspropriasjon, hevd mv). I noen tilfeller eies fallretten felles gjennom sameie, også om selve grunnen er utskiftet til eiende grunn. Det enkelte bruk vil da ha en andel av sameiets totale fallrett, normalt fordelt etter skyld, mens det er sameiets flertall som bestemmer over fallet. Hvem eier fallretten?. Vi ser i mange tilfeller at fallretten tidligere er solgt ut av bruket. Dels er også fallretten matrikulert med eget bruksnummer, men fallretten kan gjerne eies av enkeltperson eller firma. Å finne ut av hvem som eier fallretten kan derfor være et omfattende arbeid, hvor blant annet grunnbøker, skylddelinger og ikke minst jordskifter må gjennomgås. I enkelttilfeller må fallretten avklares gjennom jordskifteretten eller de vanlige domstoler. Leie av fallretten. Fjellkraft leier normalt sett fallretten. Hvem som eier fallretten har da betydning i forhold til retten til å utnytte fallet, og tilhørende økonomisk kompensasjon for bruk av denne retten. Det påligger begge parter å klargjøre hvor fallretten ligger, men kraftutbygger vil kontrollere hvem som er reelle fallrettseiere og sørge for at de formelle forhold knyttet til bruk av fallretten bringes i orden. I mange tilfeller vil kraftutbyggeren gjøre betydelig mer undersøkelser enn grunneier. Når Fjellkraft inngår avtale om å leie fallretter for å bygge kraftverk i en elv eller vassdrag, vil vi i størst mulig grad avklare på forhånd hvem som eier fallet, enten gjennom egne undersøkelser, eller gjennom ekstern ekspertise. I tillegg kvalitetssikrer vi alltid fallrettene via eksterne spesialister etter at avtalen er inngått og før konsesjonssøknad sendes NVE. Fallretten kan normalt først utnyttes når alle fallrettseiere har gitt samtykke til slik utnytting,og de nødvendige konsesjoner foreligger. KOLOFON Utgiver Fjellkraft AS Tullins gate 2 Pb 7033, St. Olavs Plass 0130 Oslo Tel Ansvarlig redaktør Gustav Grutle Tel Mobil Tekst/redigering Bjarne Langseth Et skrivende menneske Design/redigering André Bruer Stepanoski Lars Brede Grøndahl INN AS Fotograf Vidar Askland Anleggs-/naturbilder tilhører Fjellkraft/ den enkelte fotograf Copyright Fjellkraft AS Kontakt Fjellkraft AS for gjenbruk av innhold Trykk/distribusjon Haakon Arnesen AS Trykket på miljøvennlig papir

15 MARKEDSKOMMENTAREN 15 Kraftprisens drifter Småkraftfolk er stort sett som vanlige folk. Men på ett punkt skiller vi oss ut: Mens de fleste klager når kraftprisen stiger, går vi rundt og gnir oss i hendene og håper i det stille at de skal stige enda mer. Men hva er det som driver kraftprisene? Av Halvor Vislie, Fjellkraft AS I Norge liker vi å tro at det kun er været som sender strømprisene opp og ned. Fullt så enkelt er det ikke. Mange kjenner sammenhengen mellom tilbud og etterspørsel og hvordan variasjonene i disse har betydning for prisen. Denne sammenhengen lærer oss at når alt annet er likt, så vil en vare det er stor etterspørsel etter være dyrere enn en vare det er lite etterspørsel etter. Dette er grunnen til at strømmen i Norge blir dyr når det er uvanlig kaldt. Den samme sammen hengen finner vi på tilbuds sida. Når alt annet er likt, vil en vare som produseres i små kvanta være dyrere enn en vare som produseres i store kvanta. Da forstår vi også hvorfor strømmen er dyrere når det er tørt over lengre perioder. Kostnadsstrukturen. For å forstå dynamikken i kraftmarkedet må vi se litt på kostnads strukturen for kraftverk. Alle kraftverk inne bærer store investeringer. Disse investeringene skal tilbakebetales uansett om kraftverket produserer eller ikke. Finansieringskostnadene er dermed en del av de faste kostnadene som er ett av kostnadselementene i et kraftverk. Det andre kostnads elementet er de kostnadene som kun påløper dersom kraft verket går. Dette kan være vedlikeholdskostnader, nett leie eller, for et kullkraftverk, kostnader til brensel. Disse utgjør de variable kostnadene. De faste kostnadene er mest interessante å se på i forbindelse med investeringer i ny produksjons kapasitet, mens det er de variable kostnadene som er interessante dersom vi skal kunne mene noe om kraftprisen som sådan. Det vi da er på jakt etter er de variable kostnadene for å produsere hver kwh. Vi kaller dette marginal produksjons kostnad. Mange energikilder. I det nordiske markedet, som Norge er en del av, forbrukes det i et normalår ca 400 TWh. For å møte denne etterspørselen produseres det kraft på en rekke ulike måter, der vannkraft er en av disse. I og med at råvaren vannet er gratis og kraftverket er enkelt å drive, har vannkraftverk en lav marginal produksjonskostnad. Vannkraft står imidlertid ikke for mer enn ca halvparten av den samlede kraftproduksjonen i Norden. Resten av etterspørselen må dekkes ved hjelp av kjernekraft, kullkraft, gass kraft osv. Dette er produksjonsmetoder der råvaren ikke er gratis. Dermed må det en høyere kraftpris til for at disse produsentene skal sette i gang sin produksjon. Siste kwh. I praksis fungerer markedet slik at det er den siste kwh som etterspørres som setter prisen i markedet. Hvis denne må produseres fra et gass kraftverk med høy marginal produksjons kostnad, så blir markedsprisen for kraft tilsvarende høy. Dermed forstår vi at både olje, gass og kullpriser har betydning for prisen på kraft i markedet. Det snakkes stadig om CO 2 markedets betydning for kraftprisene i Norden. Årsaken finner vi delvis i mentene ovenfor. For å produsere kullkraft må man kjøpe resonne inn kull, dette har en kostnad. Men kull er ikke nok fordi brenning av kull medfører utslipp av CO 2 må kullkraftprodusenten også kjøpe utslippskvoter før han kan starte sin produksjon. Dermed stiger hans marginale produksjons kostnad, og hvis den siste KWh som etterspørres skal dekkes fra dette kull kraftverket, så må prisen være så høy at både kullet og utslippskvotene kan betales. Det samme gjelder for alle typer kraftverk som benytter fossilt brensel. Siden slike kraftverk utgjør en stor andel av den samlede energiproduksjonen i Europa så sier det seg selv at dette kan ha stor betydning for kraftprisene. Utvider vi horisonten vår enda mer, vil vi oppdage at også andre faktorer virker inn. Kull handles i amerikanske dollar mens en dansk kullkraftprodusent har sin inntekt i danske kroner. Dersom dollarkursen stiger, stiger kullkraftverkets marginale produksjonskostnad. Liten brikke. Man vil etter hvert se at det egentlig ikke er noen grenser for hvor mange faktorer man kan ta hensyn til når man analyserer kraftprisen. Nedbør på Vestlandet har betydning fordi mye nedbør sørger for at vi kan dekke opp en større andel av forbruket med «billig» vannkraft, og dermed unngå å kjøpe den siste kwh fra et kraftverk med svært høy marginal produksjonskostnad. Vi er likevel en liten brikke i et stort, globalt spill om verdens naturressurser. Og vi skal være glade for at det er slik. Så lenge behovet for energi øker, vil vi som driver med småkraftverk kunne fortsette å gni oss i hendene.

16 16 Sjefen har SISTE ORDET En fantastisk reise De siste årene har vært en fantastisk spennende tid for oss som jobber i Fjellkraft. Fra vår første beskjedne investering i Svartdalen kraftverk i 2004 har vi bygget opp en portefølje av kraftprosjekter med en total investeringsramme på nesten to milliarder kroner. Vi har reist land og strand rundt og forhandlet avtaler med fallrettseiere, og vi har jobbet natt og dag for å bringe prosjektene våre fra skrivebordet og frem til realisering. I 2007 begynte endelig arbeidet å bære frukter. Vi fikk innvilget tre konsesjoner på til sammen 55 GWh fornybar kraftproduksjon. Vi har gjennomført en vellykket emisjon der gamle og nye investorer tegnet seg for 135 millioner kroner. Vi har ansatt mange nye og dyktige medarbeidere, og vi har nå bygget opp en organisasjon som har kompetanse og finansielle muskler til å realisere et stort antall kraftprosjekter. I 2008 starter vi bygging av tre kraftverk, og vi forventer ytterligere 5 7 konsesjoner før året er omme. Best for bygda. Det har ikke manglet på skeptiske røster underveis. De tradisjonelle kraftselskapene har fnyst av oss blåruss fra Oslo, og har fortsatt å tilby grunneierne knapper og glansbilder for verdifulle fallretter. Enkelte har til og med lykkes med dette ved å spille på lokal forankring og lokal verdiskapning. Da er det morsomt å tenke på at våre samarbeidspartnere i Ullsfjord (se egen sak) mener at en utbygging i regi av Fjellkraft er det beste verktøy for å sikre at verdiene forblir i bygda, og ikke blir sentralisert til Tromsø. Noen har kalt oss landeveisrøvere og bondefangere. Vi hører ikke på det øret, og har hele tiden vært overbevist om at vi kan tilføre betydelige verdier til fallrettseiere og andre som ønsker å utvikle småkraftverk. Det beste eksempelet på dette er at selv pengesterke selskaper som Meraker Brug har valgt å utvikle sine fallretter i samarbeid med Fjellkraft. Det er med andre ord ikke pengene våre som er attraksjonen, men den kompetansen og den fokus vi har på å utvikle gode prosjekter. Fair markedspris. Fjellkrafts filosofi har hele tiden vært at vi skal betale en fair markedspris for de fallrettene vi leier av grunneierne. Vi har derfor utviklet avtalemodeller som gir en fornuftig fordeling av avkastning og risiko. Etter hvert som konkurransen i markedet har økt og prisen på kraft har doblet seg, har prisen på fallretter steget. Det er kun de mest trauste kraftselskapene som ikke har forstått dette. Et godt eksempel er Troms Kraft, som forsøker å ekspropriere fallretter som allerede er leid ut til Fjellkraft på kommersielle vilkår. Heldigvis for grunneierne har Høyeste rett slått fast at dette ikke lenger er gangbar mynt, og at verdien av fallrettene må fastsettes i et marked. For de som velger ikke å forholde seg til markedet kan dette bli svært dyrt. Lar oss ikke kue. Vi lever i en bransje som faktisk leverer det den lover. Utvikling av småkraftverk tilfører fornybar og CO 2 fri kraft til markedet, og potensialet er stort. Likevel opplever vi at myndighetene ikke tar oss seriøst, og vingler mellom manglende støtteordninger og hårreisende U svinger i kraftverksbeskatningen. Vi lar oss imidlertid ikke kue, og kommer til å fortsette å arbeide for at vi og andre småkraftentusiaster kan fortsette å utvikle lønnsomme prosjekter til det beste for fallrettseiere, samfunnet og miljøet. Thorstein Jenssen Adm. direktør i Fjellkraft AS

STATUS OG UTFORDRINGER HOS FJELLKRAFT/NORDKRAFT

STATUS OG UTFORDRINGER HOS FJELLKRAFT/NORDKRAFT STATUS OG UTFORDRINGER HOS FJELLKRAFT/NORDKRAFT Historikk Nordkraft AS Narvik kommunale elektrisitetsverk etablert i 1913 med mål om å dekke Narviks behov for elektrisk kraft. 1995: Narvik Energi AS dannet.

Detaljer

FORSLAG TIL STATSBUDSJETT FOR 2008

FORSLAG TIL STATSBUDSJETT FOR 2008 FORSLAG TIL STATSBUDSJETT FOR 2008 KONSEKVENSER FOR SATSING PÅ UTVIKLING AV SMÅKRAFTVERK I NORGE Utarbeidet av Småkraftforeningen i Norge BA Fjellkraft AS Småkraft AS Norsk Grønnkraft AS HydroPool Gruppen

Detaljer

Norges Energidager 2014

Norges Energidager 2014 Norges Energidager 2014 Framtida for stor vannkraft i Norge Direktør Oddleiv Sæle, Eidsiva Vannkraft AS Eidsiva Vannkraft siste 10 år Nye kraftverk: Øyberget 425 GWh Framruste 325 GWh O/U-prosjekter: Kongsvinger

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Kvannelva og Littj Tverråga

Kvannelva og Littj Tverråga Kvannelva og Littj Tverråga Møte med Planutvalget 3. 12. 2013 Fauske Hotel Litt om Småkraft AS Litt om prosjektet -teknisk -miljø Litt om verdiskaping og økonomi -prosjekt -lokalt -generelt 04.12.2013

Detaljer

Realisering av større vannkraftprosjekter innen 2020 utfordringer og muligheter. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Realisering av større vannkraftprosjekter innen 2020 utfordringer og muligheter. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Realisering av større vannkraftprosjekter innen 2020 utfordringer og muligheter Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Kort om Eidsiva Energi Aktuelle prosjekter i Innlandet Prosjektgjennomføring

Detaljer

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19

VERDIFULLE DRÅPER. Ren kraft. Ren verdiskaping. e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 31.01.13 13.19 VERDIFULLE DRÅPER e-co_brosjyre_ferdig.indd 1 EN LEDENDE VANNKRAFTPRODUSENT E-COs anlegg i Norge (hel- og deleide). VI STÅR FOR EN BETYDELIG DEL AV NORGES KRAFTPRODUKSJON E-CO Energi er Norges nest største

Detaljer

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga

NEF konferansen 2010. Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Nett og politikk NEF konferansen 2010 Henrik Glette, daglig leder Småkraftforeninga Småkraftforeninga: Stiftet i 2001 Organiserer private utbyggere av småskala vind og vannkraft Arbeider for at grunneierne

Detaljer

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE

Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris. Kjell Erik Stensby, NVE Kan vannkraft bidra til at Norges forpliktelser i Fornybardirektivet innfris Kjell Erik Stensby, NVE Fornybardirektivet En brøk Produksjon av fornybar energi (varme + el) Samlet sluttforbruk av energi

Detaljer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer

Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer. Aksjestatistikk Andre kvartal 2015. Tredje kvartal 2015 statistikk private aksjonærer Tredje kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Aksjestatistikk Andre kvartal 2015 AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen

Detaljer

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007

DE VIKTIGE DRÅPENE 2007 2007 DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk i all sin aktivitet.

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer

Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer Andre kvartal 2015 Statistikk private aksjonærer AksjeNorge utarbeider statistikk over private aksjonærer årlig og kvartalsvis på bakgrunn av tall fra Verdipapirsentralen (VPS). I andre kvartal 2015 er

Detaljer

«Når vi går ut av et kraftverk skal vi se det neste.»

«Når vi går ut av et kraftverk skal vi se det neste.» «Når vi går ut av et kraftverk skal vi se det neste.» Steinsvik Kraftverk Volda Hva skal bygges av småkraft før 2020? Hvorfor er dette viktig for klimaet? Og hvordan får vi det til? Klima: Villere, varmere

Detaljer

PRESENTASJON 3. september 2009

PRESENTASJON 3. september 2009 PRESENTASJON 3. september 2009 Historikk Narvik kommunale elektrisitetsverk etablert i 1913 med mål om å dekke Narviks behov for elektrisk kraft. 1995: Narvik Energi AS dannet. 1998-2001: Ekspansiv strategi

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

KIÆR MYKLEBY. Høringsuttalelse om forslag til endring av lov om elsertifikater

KIÆR MYKLEBY. Høringsuttalelse om forslag til endring av lov om elsertifikater KIÆR MYKLEBY Olje- og energidepartementet Postboks 8148 0333 OSLO Deres ref.: Vår ref.: Høringsuttalelse om forslag til endring av lov om elsertifikater.docx 2480 Koppang, 12.01.2015 Høringsuttalelse om

Detaljer

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Se på verdenskartet Hva heter verdensdelene? Nord-Amerika Sør-Amerika Afrika Asia Australia Europa 2 Norge ligger i Europa 3 Norge grenser til Sverige,

Detaljer

leie av fallrettigheter mellom [Vatn] og [Fjorden].

leie av fallrettigheter mellom [Vatn] og [Fjorden]. AVTALE mellom [1. ] [2. ] [3.... ] [4....] (heretter kalt Falleierne ) og [ ] Energiverk (heretter kalt Energiverket ) (Falleierne og Energiverket i fellesskap kalt Partene ) om leie av fallrettigheter

Detaljer

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Klarer vannkraftaktørene å bygge ut innen 2020? Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Aktuelle prosjekter i Innlandet Hva mener en vannkraftaktør om 2020-målene? Hva blir utfordringene

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

Ny kraftutbygging mangler ved lovverket Advokat Stein Erik Stinessen Advokat Peder Landfald

Ny kraftutbygging mangler ved lovverket Advokat Stein Erik Stinessen Advokat Peder Landfald Ny kraftutbygging mangler ved lovverket Advokat Stein Erik Stinessen Advokat Peder Landfald Overblikk En ny epoke for utbygging av vannkraft Det skal bygges mer vannkraft og store kraftlinjer enn på flere

Detaljer

Hva kan utbygger tåle av ytelser til vertskommunen?

Hva kan utbygger tåle av ytelser til vertskommunen? Vindkraftseminaret 2011, Oslo 06.juni 2011 Anders Gaudestad, Adm. direktør Hva kan utbygger tåle av ytelser til vertskommunen? SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

Småkraftseminar i Vrådal Småkraftnæringa og Småkraftforeninga

Småkraftseminar i Vrådal Småkraftnæringa og Småkraftforeninga Småkraftseminar i Vrådal Småkraftnæringa og Småkraftforeninga Tinn Kraft AS, 2,4 MW, 12 GWh Bjørn Lauritzen, daglig leder Stiftet i 2001 Organiserer private utbyggere Formålet er å bedrive en aktiv næringspolitikk

Detaljer

Småkraft prosessen. Olav Osvoll 23 Mars 2010 Vadheim

Småkraft prosessen. Olav Osvoll 23 Mars 2010 Vadheim Småkraft prosessen Olav Osvoll 23 Mars 2010 Vadheim Utvikling av eit småkraft projekt Forprosjekt Organisering av rettar og selskap Konsesjonssøknad eller melding Konsesjon? Finansiering Sal av kraft Planlegging

Detaljer

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006

Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk elsertifikatmarked Arne Jakobsen, GreenStream Network AS, 13 mars 2006 Et norsk sertifikatmarked basert på det lovforslag vi hadde på høring vinteren 2005 og med justeringer i henhold til den

Detaljer

SOM NORGES NEST STØRSTE KRAFT- PRODUSENT BRINGER E-CO KONTINUERLIG MER REN KRAFT INN I MARKEDET

SOM NORGES NEST STØRSTE KRAFT- PRODUSENT BRINGER E-CO KONTINUERLIG MER REN KRAFT INN I MARKEDET DE VIKTIGE DRÅPENE E-COs mål: Maksimere verdiskapingen og gi eier høy og stabil avkastning. Være en attraktiv arbeidsgiver, med et inkluderende arbeidsmiljø. Utøve god forretningsskikk. SOM NORGES NEST

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012

E-CO Energi. Ren verdiskaping. Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012 E-CO Energi Ren verdiskaping Administrerende direktør Tore Olaf Rimmereid PTK 2012 E-CO Energis visjon er å være en ledende vannkraftprodusent KOMPETENT OG SKAPENDE E-COs verdier: Engasjert skikkelig -

Detaljer

Småkraftforeninga Erfaringar, utfordringar og moglegheiter i ei vekstnæring ved Småkraftforeninga og Styreleder Trond Ryslett

Småkraftforeninga Erfaringar, utfordringar og moglegheiter i ei vekstnæring ved Småkraftforeninga og Styreleder Trond Ryslett Småkraftforeninga Erfaringar, utfordringar og moglegheiter i ei vekstnæring ved Småkraftforeninga og Styreleder Trond Ryslett Interesseorganisasjon for produsenter av kraft i mikro-, miniog småkraftverk

Detaljer

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1

w T T 0 P e e 1 w o l l 0 w e e s 3 O f f t. a o b e k n 2 o - s c s 2 k lo s 2 o 4 1. 4 1 n 5 o 1 6 5 S 1 6 9 0 e 9 0 n 0 t 1 rum 2008 E-CO ENERGI Q1 Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no 2008 E-CO ENERGI Q1 KVARTALSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2008-31. MARS 2008 (Tall for 2007 i parentes) Det ble et

Detaljer

Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri

Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri Status 2020: Overflod og eksport av kraft og industri Tore Olaf Rimmereid Innhold Kort om E-CO Energi El-sertifikatmarkedet og konsekvenser for E-CO Energi Kraftmarkedet fremover Noen strukturelle utfordringer

Detaljer

Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi.

Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi. Grønne sertifikater En lønnsom forretningsmulighet for Agder Energi. Hva er elsertifikater? Markedsbasert virkemiddel for å støtte utbygging av fornybar kraftproduksjon Sikrer at det blir bygd ut mer fornybar

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Utbyggers roller, utfordringer og muligheter. Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014

Utbyggers roller, utfordringer og muligheter. Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014 Utbyggers roller, utfordringer og muligheter Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014 Agenda Bakgrunn Trenger vi mer fornybar energi? Sareptas vindprosjekter Leverandører og

Detaljer

Hvordan få bygd de gode prosjektene innen 2020. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft

Hvordan få bygd de gode prosjektene innen 2020. Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Hvordan få bygd de gode prosjektene innen 2020 Gaute Skjelsvik Produksjonssjef, Eidsiva Vannkraft Agenda Kort om Eidsiva Energi Aktuelle prosjekter i Innlandet Forhold som påvirker utbyggingens størrelse

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET

HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1 E-CO Energi Postboks 255 Sentrum 0103 Oslo Telefon 24 11 69 00 Telefaks 24 11 69 01 www.e-co.no Q2 1. HALVÅR 2006 E-CO ENERGI Q2 E-CO Halvårsrapport 006 HALVÅRSRAPPORT FOR KONSERNET 1. JANUAR 2006-30.

Detaljer

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER

TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER SMÅKRAFT OG KONSESJONSBEHANDLING SEMINAR 25.- 26.4.2007 TEKNISK ØKONOMISK PLAN ALTERNATIVER (og litt til ) Kjell Erik Stensby NVE Alternativer hvilket nivå? Hva trenger vi/ønsker vi i en konsesjonssøknad

Detaljer

1. kvartal 2008 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2008

1. kvartal 2008 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2008 1. kvartal 2008 KVARTALSRAPPORT PR. 31.03.2008 RAPPORT 1. KVARTAL 2008 (Tall i parentes gjelder tilsvarende periode i 2007) KONSERNRESULTAT Konsernresultatet før skatt og minoritetsinteresser pr 31.03

Detaljer

Flere søkere- Søknad om tillatelse til bygging av fem småkraftverk i Bardu kommune i Troms - høring

Flere søkere- Søknad om tillatelse til bygging av fem småkraftverk i Bardu kommune i Troms - høring Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 27.10.2015 Vår ref.: 201208171-9, 201208169-12,

Detaljer

Eidefossen kraftstasjon

Eidefossen kraftstasjon Eidefossen kraftstasjon BEGYNNELSEN I 1916 ble Eidefoss Kraftanlæg Aktieselskap stiftet, og alt i 1917 ble første aggregatet satt i drift. I 1920 kom det andre aggregatet, og fra da av produserte kraftstasjonen

Detaljer

Grunnrenteskatt. Ragnar Nesdal 95 88 01 05. 8. desember 2010. rnesdal@deloitte.no. 2003 Firm Name/Legal Entity

Grunnrenteskatt. Ragnar Nesdal 95 88 01 05. 8. desember 2010. rnesdal@deloitte.no. 2003 Firm Name/Legal Entity Grunnrenteskatt. Ragnar Nesdal 95 88 01 05 rnesdal@deloitte.no 8. desember 2010 1 2003 Firm Name/Legal Entity Innledning Definisjon (fra Rødseth-utvalget): Den avkastning ut over avkastningen i andre næringer

Detaljer

AVTALE. bruksrett til grunn m m mellom [Vatn] og [Fjorden]

AVTALE. bruksrett til grunn m m mellom [Vatn] og [Fjorden] AVTALE mellom [1. ] [2. ] [3. ] [4.... ] (heretter kalt Grunneierne ) og [Lillekraft] AS (heretter kalt Fester ) (Grunneierne og Fester i fellesskap kalt Partene ) om bruksrett til grunn m m mellom [Vatn]

Detaljer

leie av fallrettigheter mellom [Vatn] og [Fjorden].

leie av fallrettigheter mellom [Vatn] og [Fjorden]. AVTALE mellom [1. ] [2. ] [3.... ] [4....] (heretter kalt Falleierne ) og [Lillekraft] AS (heretter kalt [Lillekraft] ) (Falleierne og [Lillekraft] i fellesskap kalt Partene ) om leie av fallrettigheter

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet

Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Status, utviklingstrekk og noen utfordringer for produksjon og bruk av bioenergi i Innlandet Morten Ørbeck, Østlandsforskning Terningen Arena, Elverum 03.10.2012 1. Bruk og produksjon av bioenergi i Norge

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE. - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo»

VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE. - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo» VINDKRAFTSATSING I MIDT-NORGE - Fokus på Fosen - Statkraft som operatør for «NewCo» Knut A. Mollestad, Statkraft WLN Windcluster Norway 15. mai 2014 Vindkraftsatsingen i Midt-Norge Krever omfattende nettutbygging

Detaljer

Småkraft: Bygdeutvikling, kraftproduksjon eller distriktspolitikk som truer naturen? Vassdragsseminar SRN 16.04.2013

Småkraft: Bygdeutvikling, kraftproduksjon eller distriktspolitikk som truer naturen? Vassdragsseminar SRN 16.04.2013 Småkraft: Bygdeutvikling, kraftproduksjon eller distriktspolitikk som truer naturen? Vassdragsseminar SRN 16.04.2013 Presentasjon Prosjektleder Terje Engvik, Norges Bondelag Prosjekt fornybar elproduksjon

Detaljer

Produksjonsteknisk konferanse 2014 Nytt Lysebotn kraftverk. 5. mars 2014 Bjørn Roger Otterdal, Prosjektdirektør Lyse Produksjon AS

Produksjonsteknisk konferanse 2014 Nytt Lysebotn kraftverk. 5. mars 2014 Bjørn Roger Otterdal, Prosjektdirektør Lyse Produksjon AS Produksjonsteknisk konferanse 2014 Nytt Lysebotn kraftverk 5. mars 2014 Bjørn Roger Otterdal, Prosjektdirektør Lyse Produksjon AS Lyse sine forretningsområder: Energi Infrastruktur Tele/IT/Teknologi TELE/IT/TEKNOLOGI

Detaljer

I de siste 8 årene er 4 stk aktører i bransjen gått konkurs som følge av at utbygging av småkraftverk har stoppet helt opp.

I de siste 8 årene er 4 stk aktører i bransjen gått konkurs som følge av at utbygging av småkraftverk har stoppet helt opp. Fra: Hydrosafe [mailto:post@hydrosafe.net] Til: 'postmottak@oed.dep.no' Emne: Nye vilkår for mikro, mini og småkraftverk. Til Olje og energi minister Tord Lien. Vedlegger forslag til nye vedtekter for

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Kraftutbygging i Tokagjelet

Kraftutbygging i Tokagjelet Kraftutbygging i Tokagjelet En orientering om grunneiernes planer for bygging av vannkraftverk i samarbeid med Fjellkraft AS 1 Foto: Geir Helge Johnsen Foto: FJELLKRAFT Foto: WILLEM MATHISEN Foto: LARS

Detaljer

I kraft av naturen. Administrerende direktør John Masvik. Finnmark Kraft AS, Postboks 1500, 9506 Alta www.finnmarkkraft.no

I kraft av naturen. Administrerende direktør John Masvik. Finnmark Kraft AS, Postboks 1500, 9506 Alta www.finnmarkkraft.no I kraft av naturen Administrerende direktør John Masvik Finnmark Kraft Finnmark Kraft AS ble stiftet i Alta 17. juni 2009. Selskapets formål er å bygge ut ny vind- og vannkraft i Finnmark, i samarbeid

Detaljer

Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark -

Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark - Erfaringer fra vindkraft i Nord-Norge - Fakken vindpark - Anna Maria Aursund Administrerende direktør Troms Kraft Produksjon AS 1. juni 2012 Konsernet Troms Kraft Eies av Troms fylkeskommune (60%) og Tromsø

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Norsk, landbasert vindkraft

Norsk, landbasert vindkraft Norsk, landbasert vindkraft Energiseminar BI 24. Mai 2016 Arne Festervoll Disposisjon 1. Kan landbasert vindkraft bli lønnsom, direkte eller indirekte? (med andre ord: Hvilke muligheter har vi når potensialet

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Ny vannkraft Konsesjonskraft, regelverk Rune Flatby EU ambisiøse klimamål 2020 fornybarandel 20 % Fornybarmål for 2030 nylig vedtatt, fornybarandel 27 % 2050 CO2 utslippene

Detaljer

Småkraft og klimaendringer. Fredrik Arnesen Ressursseksjonen, NVE Haugesund, 16.3.2010

Småkraft og klimaendringer. Fredrik Arnesen Ressursseksjonen, NVE Haugesund, 16.3.2010 Småkraft og klimaendringer Fredrik Arnesen Ressursseksjonen, NVE Haugesund, 16.3.2010 Min plan Hva tror vi om fremtiden? Konsekvenser for planlegging av småkraftverk Hva tror vi om fremtiden? Forskjeller

Detaljer

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Kraftseminar Trøndelagsrådet Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon

Detaljer

Borgund Kraftverk. På Lo, noen få kilometer ovenfor Borgund stavkirke, ligger Borgund kraftstasjon som er

Borgund Kraftverk. På Lo, noen få kilometer ovenfor Borgund stavkirke, ligger Borgund kraftstasjon som er Borgund Kraftverk Borgund Kraftverk Borgund Kraftverk i Lærdal kommune består av Øljusjøen kraftstasjon, Borgund kraftstasjon og Stuvane kraftstasjon. Kraftutbyggingen har funnet sted i etapper i perioden

Detaljer

Høring i finanskomiteen om forslaget til statsbudsjett 2011

Høring i finanskomiteen om forslaget til statsbudsjett 2011 Deres referanse Vår referanse Dato 306073-v1 18.10.2010 Stortingets finanskomité Høring i finanskomiteen om forslaget til statsbudsjett 2011 I forslaget til statsbudsjett, Prop. 1 LS (2010-2011) foreslår

Detaljer

Vannforsyningsdagene 2005. Hvorfor? Andre muligheter. Alternative installasjoner

Vannforsyningsdagene 2005. Hvorfor? Andre muligheter. Alternative installasjoner Vannforsyningsdagene 2005 Strømproduksjon i vannverkene NORVAR BA Hvorfor? Kyoto: Begrense klimagassutslipp Kommunen som holdningsskaper og godt eksempel Produksjon av strøm i vannverk: lite konfliktfylt,

Detaljer

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia Valg av energikilde for grunnlast i et fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia 1. Potensial for fjernvarme 2.

Detaljer

av daglig leder Bjørn Lauritzen Småkraftforeninga

av daglig leder Bjørn Lauritzen Småkraftforeninga NVE ønsker svar på følgende: Mange mikro- og minikraftverk har fått tillatelse til bygging, men realiseres ikke hvorfor? Vågen minikraftverk, Sogn og Fjordane av daglig leder Bjørn Lauritzen Småkraftforeninga

Detaljer

Fortiden vår er også fremtiden vår. Arendals Vasdrags Brugseierforening 100 år

Fortiden vår er også fremtiden vår. Arendals Vasdrags Brugseierforening 100 år Fortiden vår er også fremtiden vår Arendals Vasdrags Brugseierforening 100 år Historien Arendals Vasdrags Brugseierforening ble dannet 4. oktober 1907 av fosseiere med planer om større reguleringer. Vassdragslovgivningen

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014 KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir

Detaljer

Nord-Norsk Småkraft og SulisKraft. Prosjekter i Sulitjelma

Nord-Norsk Småkraft og SulisKraft. Prosjekter i Sulitjelma Nord-Norsk Småkraft og SulisKraft Prosjekter i Sulitjelma Eiere SulisKraft Eies av Statskog Energi 34% og Nord-Norsk Småkraft 66% Statskog SF er grunneier i Galbmejohka, Oterelva, Granheibekken og Valffarjohka

Detaljer

EMA/BTE onsdag, 4. september 2013

EMA/BTE onsdag, 4. september 2013 EMA/BTE onsdag, 4. september 2013 Innledning Da det felles elsertifikatmarkedet mellom Norge og Sverige ble etablert fra 1. januar 2012, var norske småkraftverk 1 bygget mellom 2004 og 2009 ikke inkludert.

Detaljer

Retningslinjer for små vannkraftverk (OSLO -JUNI 2007)

Retningslinjer for små vannkraftverk (OSLO -JUNI 2007) -i.i ÅLESUND- 25.07.2014 Norges vassdrags- og energidirektorat v/konsesjonsa vde//ngen Postboks 5091 Majorstuen, 0301 OSLO DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT Retningslinjer for små vannkraftverk

Detaljer

Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente?

Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente? Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente? Mette Kristine Kanestrøm Avdelingsleder Lyse Produksjon Frank Emil Moen Avd.leder

Detaljer

Merknad til søknad fra Fjellkraft AS om konsesjon til å bygge Kaldåga kraftverk i Ballangen kommune, Nordland

Merknad til søknad fra Fjellkraft AS om konsesjon til å bygge Kaldåga kraftverk i Ballangen kommune, Nordland Norges Vassdrags- og energidirektorat Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstuen 0301 OSLO Dato: 21.06.2013 Merknad til søknad fra Fjellkraft AS om konsesjon til å bygge Kaldåga kraftverk i Ballangen

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Energidagene 2013: Dilemmaenes tid! Alt henger sammen med alt.. Rune Reinertsen Administrerende direktør Lyse Produksjon AS TEMA SOM BERØRES Oppgaver og

Detaljer

VEDTEKTER vedtatt på Landsmøtet i Sarpsborg 18. august 2011. Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense.

VEDTEKTER vedtatt på Landsmøtet i Sarpsborg 18. august 2011. Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense. LANDSSAMANSLUTNINGA AV VASSKRAFTKOMMUNAR VEDTEKTER vedtatt på Landsmøtet i Sarpsborg 18. august 2011 1. Navn, medlemskap: Organisasjonens navn er Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar. Organisasjonen

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

Energi Norge Minikonferanse - nordområdene

Energi Norge Minikonferanse - nordområdene Energi Norge Minikonferanse - nordområdene Tromsø 8. september 2011 Kristian A. Johansen Handelssjef, Nordkraft Produksjon AS Nordkraft AS Kort om konsernet Aksjonærer: kommune 50,01 % Troms Kraftforsyning

Detaljer

Modum Kraftproduksjon KF

Modum Kraftproduksjon KF Modum Kraftproduksjon KF Org.nr: 971030674 Årsberetning Årsregnskap 2014 Vedtatt i styremøte 14.04.2015 Modum Kraftproduksjon KF Org.nr: 971030674 RESULTATREGNSKAP Resultatregnskap 01.01-31.12. Regnskap

Detaljer

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri.

ABBUJAVRI KRAFTVERK. Kvænangen Kraftverk AS. Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS Utsikt fra tunnelutslaget og nedover mot Abbujavri. ABBUJAVRI KRAFTVERK Kvænangen Kraftverk AS søker nå konsesjon for bygging og drift av Abbujavri kraftverk.

Detaljer

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013

PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER. Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 PUMPEKRAFT ERFARINGER OG UTSIKTER Adm. direktør - Gaute Tjørhom 3. september 2013 INNHOLD Kort om Sira-Kvina kraftselskap Erfaringer design Erfaringer regelverk Barrierer Markedsutsikter Oppsummering Kort

Detaljer

Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense.

Landsstyret kan i spesielle tilfeller dispensere fra den foran angitte grense. LVKs vedtekter - vedtatt på landsmøtet 22. august 2013 1. Navn, medlemskap: Organisasjonens navn er Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar. Organisasjonen består av primærkommuner som innenfor sine grenser

Detaljer

Planlegging av småkraftverk

Planlegging av småkraftverk Planlegging av småkraftverk Småkraftdagene 2010 Henning Tjørhom Småkraftkonsult as Haugesund 18. mars 2010 Generelt Viktig at grunneiere er kjent med prosessen som ledere fram til ferdig kraftverk Det

Detaljer

SØKNAD TIL HATTFJELLDAL KOMMUNE

SØKNAD TIL HATTFJELLDAL KOMMUNE Miljøkraft Hattfjelldal AS SØKNAD TIL HATTFJELLDAL KOMMUNE UTVIKLINGSSTILSKUDD TIL DELFINANSIERING AV UTVIKLINGSARBEID MiljøKraft Hattfjelldal AS 15 november 2010 MiljøKraft Hattfjelldal AS søknad utviklingstilskudd

Detaljer

MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester

MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester MULTICONSULT Totalleverandør av rådgivningstjenester MYNDIGHETER OG VANNKRAFTUTBYGGING kompetent - kreativ - komplett Hvordan planlegge et utbyggingsløp (jungelboka) Halvor Aarrestad, sivilingeniør elektro

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved : Rekordvarm sommer ga ikke rekordlave priser Kraftmarkedet har hatt stigende priser gjennom sommeren Norske vannmagasiner har god fyllingsgrad ved inngangen til høsten Forventes «normale» vinterpriser Utarbeidet

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Vindkraft i Norge. Dyr og meningsløs energiproduksjon. Professor Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU

Vindkraft i Norge. Dyr og meningsløs energiproduksjon. Professor Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU Vindkraft i Norge. Dyr og meningsløs energiproduksjon Professor Anders Skonhoft Institutt for Samfunnsøkonomi NTNU 1. Samfunnsøkonomisk nytte og kostnader Offentlige utbyggingsprosjekter og private/offentlige

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging

Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging Ny kraft: Endelige tillatelser og utbygging 3. kvartal 2015 Dette er en oversikt over Olje og energidepartementets (OED), fylkeskommunenes og Norges vassdrags og energidirektorats (NVE) vedtak om konsesjon

Detaljer