Kommunerevisoren. Olavsfestdagene Eierstrategi. Les mer om:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunerevisoren. Olavsfestdagene Eierstrategi. Les mer om: www.nkrf.no"

Transkript

1 Kommunerevisoren NKRF Tidsskrift Nr årgang Les mer om: Olavsfestdagene Eierstrategi

2 F O R B U N D S L E D E R E N har ordet I lederen i Kommunerevisoren nummer 3/09 omtalte jeg Rapport Forskningsbasert evaluering av konkurranseutsetting av kommunale revisjonstjenester, samt kravet til at kontrollutvalgene skal ha eget sekretariat datert 19. januar 2009, utført av PwC og SINTEF på oppdrag fra Forskningsrådet. Min hovedinnvending var at rapportens konklusjoner var fattet på et for svakt metodisk grunnlag, og at den ikke ga svar på faktisk kvalitet på revisjonsarbeidet som gjøres i kommunene. I arbeidsgruppen som skal vurdere tiltak for å styrke kommunenes egenkontroll rettet også NKRF betydelig kritikk av rapportens metodiske grunnlag for å kunne gi de vurderinger og trekke de konklusjoner som var gjort. Arbeidsgruppen ba derfor førsteamanuensis dr. polit Signy Vabo, som er medlem av arbeidsgruppen, om å vurdere metodiske forhold ved rapporten. Den 29. april forelå det derfor en ny versjon av rapporten, som skal anses som den endelige fra prosjektet. Det er verdt å merke seg at prosjekteieren PwC sier at de har vurdert metodiske kommentarer og spørsmål fra Signy Vabo som relevante og svært nyttige. Det er videre verdt å merke seg at rapportens overskrift er endret fra Rapport Forskningsbasert evaluering av konkurranseutsetting av kommunale revisjonstjenester, samt kravet til at kontrollutvalgene skal ha eget sekretariat til Sluttrapport Evaluering av konkurranseutsetting av kommunale revisjonstjenester, samt kravet til at kontrollutvalgene skal ha eget sekretariat, altså er ordet forskningsbasert er tatt ut i overskriften. Jeg støtter denne endringen, for det kunne vel vanskelig være grunnlag for å hevde at dette arbeidet var forskningsbasert. Det er imidlertid ikke omtalt, verken i forordet eller noe annet sted i rapporten, at dette er en ny versjon og den endelige rapporten. Dette burde etter min mening vært gjort kjent overfor leserne, og første rapport datert 19. januar burde vært kalt tilbake. NKRF var kritisk til rapportens bruk av kvalitetsbegrepet, og understreket at dette var et vanskelig begrep, særlig når det gjelder revisjonstjenester. Vi har understreket at det kan være betydelig forskjell på opplevd kvalitet og dokumentert kvalitet. Jeg synes derfor det er positivt at man i sluttrapporten bruker begrep som at respondenten opplever og opplevd kvalitet. Dette gir selvfølgelig et mye riktigere bilde enn å snakke om kvalitet generelt. Det er gjort en del endringer i sluttrapporten, og det er selvfølgelig positivt at metodekapittelet er gitt mer innhold. Når det er sagt så er jeg imidlertid fortsatt kritisk til en del av vurderingene og konklusjonene som rapporten gir, dette på bakgrunn av at det fortsatt er viktige metodiske innvendinger som ikke er hensyntatt i sluttrapporten. Det er også verdt å merke seg at det i rapportens nest siste avsnitt fortsatt står følgende hypotese; hvis forvaltningsrevisjonen hadde vært en del av administrasjonens internrevisjon kunne den i større grad inngått som et proaktivt styringsverktøy, og i større grad ivareta læringsaspektet. Og da må jeg igjen spørre om forståelsen for hvordan systemet er ment å virke er tilstede, eller er dette et innspill om at det er veien videre for å gjøre revisjonsmandatet i kommunal sektor så likt revisjonsmandatet i privat sektor som mulig? Prosjektet i regi av Forskningsrådet er imidlertid ikke ferdig da det ytterligere skal være leveranse av fagartikler til aktuelle tidsskrifter og andre aktuelle formidlingsfora. Jeg ser fram til at disse kommer, og håper de vil bidra til å gi arbeidsgruppen om egenkontroll i KRD et enda bedre grunnlag til å kunne gi sine forslag til tiltak. Per Olav Nilsen styreleder 2

3 I N N H O L D 25 år siden... Av Torbjørn Olsen Det var i mai 1984 den såkalte Vaksdalsaken dukket opp i Kommunerevisoren for første gang. Revisjonssjef Willy Gustafson hadde i et brev til forbundet informert om at Vaksdal kommune ble revidert av privat revisor, noe som var i strid med kommuneloven. - Saken var til behandling i Kommunaldepartementet og forbundsstyret vedtok ikke å ville ta noe initiativ i saken foreløpig, men ha den til observasjon. Årets kursserie i NKRF-regi inneholdt tre emner: 1. Prinsipper for god intern kontroll v/statsautorisert revisor Randi Jørgensen Aamot. 2. Eksempler på misligheter og underslag v/jurist og tidligere fylkesrevisor Johs. Kvaal Grepstad. 3. Utvidet forvaltningsrevisjon v/siviløkonom/prosjektleder Øystein Haukeland, Oslo kommunerevisjon. Referent for Kommunerevisoren fra kurset på Rondane Høyfjellshotell var distriktsrevisor Anders Sognnes. Han hadde følgende på hjertet: Kurskomiteen sitt opplegg for gruppearbeid vil eg karakterisere som sers vellukka. Hotellet var som nemnt av første klasse. Noko som kombinert med Kvangardsnes si suverene leiing av festmiddagen gjorde ein vanleg onsdag kveld til ei minnerik stund. Prikken over i-en er som kjent vesentleg. Med tanke på den uformelle kommunikasjonen mellom kursdeltakarane bør ordninga med så å seie faste plassar ved bordet under dei vanlege matyktene aktivt motarbeidast neste gong. Summen av det heile er at NKRF sine kurs er slik at ein straks gler seg til det neste. Dette som ekstramelding til kollegaer som endå ikkje har hatt tid til å delta. De går glipp av noko folkens! Forbundslederen har ordet... 2 Kommunerevisoren for 25 år siden... 3 Gjennomgang av Stiftelsen Olavsfestdagene av Magnar Andersen, forvaltningsrevisor Trondheim kommunerevisjon... 4 Eierstrategier i norske kommuner av Maya Twedt Berli, ordfører i Vegårshei kommune... 9 Kursannonse Hva skjer Stiftelsestilsynet aktivt organ å forholde seg til av Trond Rønning, Hedmark Revisjon IKS Bestillerrollen av Kjell Tore Wirum, sekretariatsleder Kontrollutvalgssekretariat Nordmøre Nytt om navn Et lite stykke Norge På en konferanse i regi av Troms Kommunerevisorlag var økonomikonsulenten ved Troms Fylkesmannsembete, Roland Furst, invitert som foredragsholder. Han framholdt noe som deltakende revisorer likte svært godt å høre, nemlig at revisorene er ofte de best skolerte på økonomiområdet og de som har den beste oversikt over den økonomiske situasjonen i kommunen. I Telemark hadde medlemmene i foreningen satt i gang et samarbeid for å få utarbeidet revisjonsplaner. Medlemmene var inndelt i grupper som har sine spesielle områder å utarbeide planer for. På årsmøtet ble det gitt en orientering fra gruppene om arbeidet. Etter en gruppediskusjon var det enighet om at samarbeidet var verdifullt og burde fortsette. I Sør-Trøndelag ble Inge Storås valgt til ny leder i fylkesforeningen etter Terje Hovind. I Hedmark ble Svein Hanssen gjenvalgt som leder. Forsidebilde: Olavskilden, pilgrimenes hellige kilde ved Nidarosdomen Dette er en ekte grunnvannskilde som ligger ved Nidelva og er knyttet til historien om Olav den Hellige. Vannet er klart og rent og smaker godt, og noen tillegger det en legende kraft. Foto: NKRF Redaksjonskomiteen 3

4 F O R V A L T N I N G S R E V I S J O N Foto: NKRF Redaksjonskomiteen Gjennomgang av Stiftelsen Olavsfestdagene Av Magnar Andersen, forvaltningsrevisor Trondheim kommunerevisjon Trondheim kommunerevisjon har vært revisor for Stiftelsen Olavsfestdagene siden stiftelsen ble opprettet i I 2008 stod stiftelsen i fare for å gå konkurs, og som stiftelsens revisor ble vi derfor kontaktet av styret med forespørsel om vi kunne foreta en gjennomgang av hva som hadde skjedd i Bakgrunn Stiftelsen ble etablert for å arrangere Olavsfestdagene, en kirke- og kulturfestival som arrangeres rundt Olsok i Trondheim. Rett før festivalen 2008 skulle planlegges hadde stiftelsen vært igjennom en prosess rundt tidligere direktørs avgang. Bakgrunnen for dette var at direktøren, som var inne i sin andre åremålsperiode, sommeren 2007 fikk beskjed om at det ikke var aktuelt å forlenge åremålet og at stillingen derfor ville bli utlyst. Direktøren valgte å gå av i desember 2007, før åremålsperioden gikk ut. På grunn av situasjonen som oppstod ble det for 2008 etablert en midlertidig intern todelt ledelse, en kunstnerisk leder i 100 prosent stilling og en administrativ leder i 50 prosentstilling, som begge var kjent med festivalen. Ny direktør skulle ikke tiltre før etter at 2008-arrangementet var over. Alt så vel og bra ut på økonomiområdet frem til ny direktør tiltrådte. Rekordunderskuddet Etter at ny direktør tiltrådte, ble det klart at stiftelsen stod overfor betyde- kom derfor som en stor overraskelse på lige økonomiske problemer. Den nye direktøren alle berørte parter, oppdager at mens regningene strømmer inn, er både styret, ledelsen og staben. kontoen for utbetaling til leverandører brukt opp. Direktøren oppdaget fort at situasjonen var kritisk og at stiftelsen hadde pådratt seg et betydelig underskudd. Rekordstort underskudd I september 2008 ble det klart at underskudd lå an til å bli nærmere syv millioner kroner. Dette tilsvarte omtrent en fjerdedel av stiftelsens driftsbudsjett. Underskuddet kom på topp av at man året før fikk et mindre underskudd som bidro til at de ved inngangen til 2008 hadde negativ egenkapital. Styret hadde derfor gitt føringer til den midlertidige festivalledelsen om at de skulle planlegge årets festival slik at man fikk et overskudd på minst én million kroner. Like etter festivalen var over i 2008 ble den oppsummert som kunstnerisk vellykket og med ny publikumsrekord. Alle trudde at man hadde styrt mot et overskudd. Rekordunderskuddet kom derfor som en stor overraskelse på alle berørte parter, både styret, ledelsen og staben. Revisjonen blir kontaktet Da underskuddet var en realitet, henvendte styret seg til revisjonen med forespørsel om å undersøke forholdene nærmere. Styret ønsket en nærmere gjennomgang av stiftelsens økonomiske ressursbruk og hva som sviktet i økonomistyring og ledelse. Oppdraget omfattet både regnskaps- og styringsmessige p roblemstillinger, og ble derfor definert innenfor rammene til en avtalt kontrollhandling, men der vi kunne anvende forvaltningsrevisjonsmetodikken i gjennomføringen av undersøkelsen. Politisk aksept I Trondheim fikk situasjonen til stiftelsen stor oppmerksomhet både fra media og fra politisk hold. Trondheim kommune, som var en av stifterne, hadde tradisjon med at varaordføreren satt i styret for Stiftelsen Olavsfestdagene. Det forhold at Trondheim om sommeren først livner til rundt Olavsfestdagene, medførte at det fra flere hold ble betraktet som en tragedie om Stiftelsen Olavsfestdagene skulle gå konkurs. Fra politisk hold ble det derfor uttrykt stor velvilje for å berge stiftelsen, og det ble gitt aksept på at vi som stiftelsens revisor kunne bidra med gjennomgang av årsakene til årets underskudd. På grunn av den økonomiske situasjonen ble det med ordføreren og kontrollutvalgslederen avklart at oppdraget kunnee utføres vederlagsfritt. Oppdraget var også av en slik karakter at dette måtte gjennomføres i løpet av et par måneder. To regnskapsrevisorer og tre forvaltningsrevisorer ble derfor koblet på oppdraget, med undertegnede som prosjektleder. Akkordforhandlingene Størrelsen på underskuddet medførte at verken stat, fylke eller kommune kunne gå direkte inn å hjelpe stiftelsen økonomisk. Fra den politiske ledelsen i kommunen ble det sagt at man ikke dekte slike underskudd av prinsipp, og at stiftelsen selv måtte rydde opp i det økonomiske utføret. Det ble tidlig klart at eneste løsning for å unngå konkurs var å få til en akkordløsning med kreditorene. En forretningsadvokat ble koblet på saken og prosessen med akkordløsning pågikk parallelt med vårt oppdrag. Denne prosessen viste seg å være vanskeligere enn først antatt, og det var lenge usikkerhet på om det lot seg gjøre å få til en frivillig akkordløsning. Konkursfaren var derfor overhengene, noe som også påvirket vårt prosjektarbeid. Regnskapsrevisorene i revisjonsteamet ble også engasjert i arbeidet med akkordløsningen. De måtte blant annet bistå i kvalitetssikringen av det regnskapet som skulle legges til grunn. 4

5 Prosjektets problemstillinger og kriterier Problemstillingene for prosjektet ble avgrenset til å kartlegge hvilke arrangementmessige styringsforhold som bidro til underskuddet. I dette lå det en kartlegging av hvilke kostnader og inntekter som bidro til underskuddet, om underskuddet var knyttet til bestemte arrangementer og om det var bestemte tekniske eller arenamessige valg som førte til underskuddet. Det ble stilt spørsmål om hvordan økonomistyringen og ledelsen for stiftelsen fungerte i I mandatet for revisjonens oppdrag ble det i tillegg avklart at undersøkelsen også skulle omfatte en gjennomgang av styrets egen rolle, dette som en del av ledelsesgjennomgangen. Dette var en forutsetning fra vår side for å kunne ta oppdraget. Vi gjorde det klart at oppdraget ikke kunne omfatte en gjennomgang av revisors rolle, da vi er stiftelsens revisor. I vedtektene for Olavsfestdagene fremkom det blant annet at styret er stiftelsens øverste organ og at det er styrets oppgave å vedta budsjett, ha det overordnede økonomiske og driftsmessige ansvar for stiftelsen og påse at økonomi og kontraktsforpliktelser er gjenstand for betryggende kontroll. Videre er det styrets oppgave å tilsette daglig leder eller direktør for Olavsfestdagene, samt ansatte i fast stillinger. De enkelte stillingsinstruksene står derfor sentralt som kriterier for å vurdere de styringsmessige utfordringene knyttet til 2008-festivalen. Men også lover og forskrifter, anerkjente prinsipper for styring og kontroll, og føringer gitt fra det offentlige i forbindelse med tilskuddene vil være kilder for vurderingskriterier. Metodiske utfordringer Som nevnt foran ble undersøkelsen bestilt som en avtalt kontrollhandling, der alminnelig forvaltningsrevisjonsmetodikk skulle anvendes i gjennomføringen. Metodisk er undersøkelsen basert på tilgjengelige dokumenter og sakspapirer fra stiftelsen, styrepapirer for perioden 2007 og 2008, inngåtte kontrakter for 2008, tilgjengelig statistikk fra Olavsfestdagene, regnskap og intervjuer. Totalt omfatter undersøkelsen 26 intervjuer som både inkluderer nåværende og tidligere ledelse i Olavsfestdagene, faste ansatte, styret, eksterne prosjektmedarbeidere, engasjerte kunstnere og leverandører. Det ble gjennomført en egen regnskapsanalyse for 2008-festivalen, med bilagskontroll for enkelte prosjekter. Situasjonen med konkurstrusselen hengende over seg, medførte enkelte metodiske utfordringer i datainnsamlingen. For alle parter var situasjonen både følsomt og vanskelig. Festivalen var sammensatt av mange enkeltprosjekter. Vi kunne ikke se bort fra at enkeltmedarbeidere ville ha interesse av å fremstille egne prosjekter på en mer positiv måte enn festivalen for øvrig. Typiske påstander var at underskuddet ikke skyldtes egne prosjekter. Når underskudd fremkom i regnskapet ble det argumentert med feilføringer eller at det fremsatte kostnadsoppsettet ikke samsvarte med eget budsjett. Det ble hevdet at noe kunne være feilført for at bestemte prosjekter skulle komme godt ut i regnskapet. Revisjonsteamet mottok også flere tips som måtte sjekkes ut. Metodisk har vi derfor måtte sjekke datagrunnlaget opp mot flere kilder, dette gjelder også kvalitetssikring av regnskapsdata på prosjektnivå. Metodisk datatriangulering ble derfor anvendt i utstrakt grad. Noen av funnene etter gjennomgangen: 1. Arrangementsmessige faktorer For styret var det viktig å få svar på hvilke arrangementsmessige faktorer som bidro til underskuddet. Men regnskapet var ikke organisert med tanke på analyseformål, noe som satte visse begrensninger for hvilke type analyser som kunne gjøres. Det var heller ingen logisk sammenheng mellom regnskap og budsjett. Tross dette viste gjennomgangen at det var tre faktorer som pekte seg ut som sentrale forklaringsfaktorer for underskuddet: festivalens omfang og lengde manglende budsjettering av tekniske kostnader, arenakostnader med mer mange kostbare egenproduksjoner Festivalens omfang og lengde Etter vår vurdering ble festivalens omfang og lengde et problem for 2008-arrangementet. Den varte i 13 dager, opptil 4 dager mer det som tidligere har vært vanlig. Antall arrangementer økte med 35 prosent, mens publikumsoppslutningen ikke økte i samme takt. Billettsalget gikk betydelig ned den siste uken av festivalen. Beregninger viser at mens forventet publikumsoppslutning sviktet med 3 prosent den først uka, var den tilsvarende svikten på 31 prosent den siste uka av festivalen. Manglende budsjettering av tekniske kostnader, arenakostnader med mer I gjennomgangen av budsjett og regnskap ble det avdekket flere budsjettekniske feil, og det aggregerte totalbudsjettet var ufullstendige. Spesielt gjaldt dette tekniske kostnader og arenakostnader som var betydelig undervurdert i planleggingen av festivalen. Den største enkeltfeilen var knyttet til arenakostnader på 2,1 millioner kroner som ikke ble fanget opp i det aggregerte totalbudsjettet på grunn av kommunikasjonssvikt. Arrangementet var også lagt opp med for mange teknisk kompliserte egenproduksjoner, spesielt gjaldt dette de arrangementene som var lagt til Nidarosdomen. Disse ble ikke godt nok budsjettmessig kvalitetssikret. Budsjettene inneholdt også rene budsjettekniske feil som førte til at man planla med mer inntekter enn det man hadde. Spesielt er dette knyttet til håndtering av sponsor/barteravtaler. Situasjonen med konkurstrusselen hengende over seg, medførte enkelte metodiske utford ringer i datainnsamlingen. Mange kostbare egenproduksjoner 2008-festivalen var planlagt med flere egenproduksjoner enn tidligere festivaler, noe som innebar en viss risiko. Spesielt gjaldt dette oppsetningen av Eystein-operaen utenfor Nidarosdomen som ble betydelig dyrere enn planlagt. Resultatsvikten for dette arrangementet alene ble på minus kroner. Denne oppsetningen inneholdt store utfordringer med hensyn til tekniske løsninger for lyd og lys, spesielt ble kostnadene til lyssetting betydelig undervurdert i planleggingen. 2. Sviktende økonomistyring Folk innenfor bransjen hevdet at det å drive med festivalaktivitet er det samme som å drive på med risikosport. Risikosporten er først og fremst knyttet til publikumsoppslutningen som er uforutsigbart. Men Olavsfestdagene hadde ikke opplevd spesiell publikumsvikt i Når festivalen likevel fikk et underskudd på 7 millioner kroner, tilsa dette at kostnadssiden hadde vært ute av kontroll. Spørsmålet vi måtte finne et svar på var derfor hva som sviktet i økonomistyringen. Etter gjennomgangen pekte vi blant annet på følgende forhold: Ledelsen manglet økonomisk oversikt Uklare roller i budsjettarbeidet Forts. side 6 5

6 Mangel på gode planleggings- og budsjetteringsrutiner Ledelsen manglet økonomisk oversikt Ingen i ledelsen hadde sørget for å skaffe seg full økonomisk oversikt. Typisk i gjennomgangen var at administrativ leder hadde forutsatt at kunstnerisk leder hadde kontroll på arrangementsbudsjettet, mens kunstnerisk leder forutsatte at administrativ leder hadde oversikten. Ledelsen manglet også en fastsatt struktur for rapportering av økonomisk informasjon. Man har riktignok beskrevne økonomirutiner, men disse ble ikke fulgt. Stiftelsen hadde ikke innarbeidet et system for kontraktshåndtering av de tekniske bestillingene. Dette er bestillinger som har vært håndtert individuelt og som ikke var samlet ett sted. Det har derfor ikke eksistert noen samlet oversikt over disse bestillingene. System for avviksrapportering var også fraværende. Heller ikke stabsmøtene ble brukt som verktøy for å oppdatere hverandre på økonomiområdet. Ingen i ledelsen hadde sørget for å skaffe seg full økonomisk oversikt. Forts. fra side 5 Uklare roller i budsjettarbeidet Rollene til de ulike personene i ledelsen for festivalen var uklare med hensyn til økonomi. I vår gjennomgangen ble det gitt forskjellige forklaringer på egen og andres rolle med hensyn til ansvar for økonomioppfølging. Dette gjaldt både i forhold til ulike ansvarsnivåer og fagområder, noe som vi mener bidro til å pulverisere det økonomiske ansvaret. Mangel på gode planleggings- og budsjetteringsrutiner Festivalen manglet gode rutiner rundt planlegging og budsjettering. Misforståelser og mangel på kommunikasjon medførte at bestemte kostnader ikke ble tatt med i endelig budsjett. Det var heller ingen klar sammenheng mellom de ulike underbudsjettene og totalbudsjettet. I tillegg peker vi i rapporten på at det var manglende dokumentasjon av innholdet i budsjettet og manglende sammenheng mellom regnskapsstruktur og budsjettsstruktur. Lov om offentlige anskaffelser var heller ikke blitt fulgt. 3. Hva sviktet i ledelsen av festivalen? For 2008-festivalen valgte styret å etablere en todelt ledelse, en administrativ leder i 50 prosent stilling og en kunstnerisk leder i 100 prosent stilling. Kunstnerisk leder hadde lang erfaring fra staben, mens administrativ leder tidligere hadde vært engasjert av Olavsfestdagene for å utføre avgrensede administrative oppgaver. Ingen i den nye ledelsen satt med tilstekkelig styringsinformasjon over festivalens ulike kostnadselementer da de ble engasjert. De hadde heller ikke formell økonomikompetanse. Mangel på økonomikompetanse ble kompensert ved å engasjere en økonomirådgiver i 20 prosent stilling. Styret inngikk en arbeidsavtale med begge lederne. Administrativ leder skulle ha personalansvar, utøve økonomiledelse og -styring og ha det samlede budsjettansvar. Kunstnerisk leder skulle fremme forslag til kunstnerisk profil, utarbeide forslag til program og arrangementbudsjett, og utarbeide et koordinert programoppsett med tilhørende budsjett. Styrets intensjon var også at arbeidsutvalget i styret skulle ha en rolle med ekstra oppfølging av 2008-festivalen. Begge lederne ble sidestilt som ledere, men med ulike ansvarsområder. Utfordringer knyttet til todelte ledelsen I gjennomgangen av ledelsen peker vi i revisjonsrapporten på at ledelsen av festivalen sviktet blant annet fordi: økonomiledelse ble ikke prioritert tilstrekkelig budsjettarbeidet ble ikke fulgt opp helt inn til festivalstart det var uklarheter i den delte ledelsen mht økonomiansvar og roller Økonomiledelse ble ikke prioritert tilstrekkelig Spesielt gjaldt dette for administrativ leder som isteden for økonomiledelse valgte å prioritere arbeidet med administrative gjøremål som å rydde i rutinene på personalområdet. Det hører også med til historien at det oppstod betydelige interne konflikter mellom flere ansatte i staben og kunstnerisk leder som administrativ leder brukte mye tid og energi på. I forbindelse med konfliktene ble det gjort endringer i de enkeltes ansvarsområder. Budsjettarbeidet ble ikke fulgt opp helt inn til festivalstart I den delte ledelsen var det ulik forståelse om hvem som skulle ha ansvar for hva i oppfølgingen på økonomiområdet. Kunstnerisk leders forståelse var at han ikke hadde noe økonomiansvar selv om det var kunstnerisk leder som skulle utarbeidet programoppsett og arrangementsbudsjett til styremøtene. Dette budsjettet ble behandlet i aprilmøtet. Samtidig viser gjennomgangen at kunstnerisk leder ved flere anledninger i ettertid tok beslutninger som hadde økonomiske implikasjoner, uten at dette ble oppdatert i arrangementsbudsjettet. Kunstnerisk leder antok at administrativ leder og økonomirådgiver videreførte dette arbeidet. I rapporten konkluderer vi derfor med at kunstnerisk leder slapp budsjettarbeidet for tidlig. Foto: Olavsfestdagene Det var uklarheter i den delte ledelsen mht økonomiansvar og roller Ingen i den todelte ledelse skaffet seg en samlet oversikt over stiftelsens økonomiske forpliktelser. Det var heller ikke etablert tilstrekkelige kommunikasjonsrutiner i ledelsen 6

7 som sikret at informasjon om overskridelser ved budsjettet ble fanget opp. Gjennomgangen viser også at kommunikasjonsflyt generelt var mangelfull intern i ledelsen, og mellom ledelsen og staben. Det eksisterte derfor ulik forståelse av roller og ansvarsforhold i ledelsen og i staben. Styrets rolle Det er styret som har det overordnede økonomiske ansvar for stiftelsen, og som skal påse at økonomi og kontraktsforpliktelser er gjenstand for betryggende kontroll. Styret skal også vedta stiftelsens budsjett og ha ansvar for å ansette direktør og fast stab. Dette er nedfelt i stiftelsens vedtekter. Gjennomgangen av styrets arbeid er basert på styreprotokoller, e-post og intervju. Denne viste at styret hadde etterspurt økonomisk informasjon i stor utstrekning, men uten at ledelsen hadde vært i stand til å gi tilstrekkelige svar. Samtidig viste protokollene at styret ga få styringssignaler i form av formelle vedtak. Styret behandlet også budsjettet i flere omganger fordi de ikke var helt tilfreds med det presenterte budsjettet. De vedtok et resultatkrav på én millioner kroner i overskudd, men det ble aldri formelt fattet et budsjettvedtak for 2008-festivalen. Vi mener også at styret undervurderte risikoen ved overgang til en todelte ledelse. De var godt kjent med at tidligere direktør var den eneste som hadde en helhetlig økonomisk oversikt over festivalen. De var også kjent med at den øvrige organisasjonsbyggingen rundt administrasjons- og økonomifunksjoner var generelt svakt utviklet. Styret la imidlertid til grunn at den todelte ledelsen skulle kontrollere hverandre, men dette viste seg i praksis å ikke fungere. Det ble heller ikke tatt med en klausul i avslutningsavtalen til tidligere direktør som sikret kompetanseoverføring. Rapportens konklusjon I rapporten konkluderer vi med at hovedårsaken til underskuddet var at den todelte ledelsen manglet oversikt over økonomien, både før og under festivalen. Festivalen ble mye større enn først forutsatt fra styret. Festivalen varte lengre enn i tidligere år og antall arrangementer økte betydelig. Arrangementer ble også mer teknisk komplisert på grunn av egenproduksjoner i og rundt Nidarosdomen. Disse kostnadene ble undervurdert og til dels glemt i budsjettarbeidet. Det var heller ikke etablert rutiner for å kvalitetssikre disse kostnadene. Svært få leverandørkontrakter var inngått i en tidlig fase av planleggingen og mange bestillinger bærer preg av ad-hoc løsninger. Budsjettet hadde en rekke feil og mangler, noe som innebar at inntekter ble budsjettert for høyt, samtidig som kostnader knyttet til ulike prosjekter falt utenfor. Budsjettet ble derfor ufullstendig. I rapporten konkluderer vi videre med at styret har det formelle ansvaret for årets underskudd, men at den todelte ledelse også må ta ansvar for underskuddet, først og fremst på grunn av manglende økonomisk oversikt og styring av virksomheten. Ufullstendige budsjetter og mangelfulle kontrollrutiner førte til at ledelsen ikke var i stand til å ivareta det ansvar som ligger i ledelsesfunksjonen. Det fremkommer ikke noe i undersøkelsen som tyder på at styret eller ledelsen var kjent med underskuddet før etter at festivalen var over. Fakta om Stiftelsen Olavsfestdagene Behandlingen av rapporten Styret fikk rapporten på høring og tok rapporten til orientering. Rapporten ble behandlet på et eget styremøte 3. desember 2008, hvorpå hele styret valgte å fratre. En egen pressekonferanse ble avholdt etter styremøtet. Rapporten ble etter dette omtalt i både Adressa og i NRK Trøndelag. Man kom også til en avklaring med kreditorene. Akkordløsningen ble godtatt av samtlige kreditorer. Sør-Trøndelag fylkeskommune og Trondheim kommune ga hver kr i bidrag som en del av akkordløsningen. Dette var nødvendig for å få etablert en positiv egenkapital i stiftelsen. Festivalen slapp dermed å gå veien om skifteretten og fikk dermed beholde statusen som Knutepunktfestival. Det nye styret valgte for 2009 å korte ned arrangement til åtte dager. Rapporten ble behandlet som politisk orientering i formannskapet og kontrollkomiteen i Trondheim kommune. Rapporten er i sin helhet lagt ut på Trondheim kommunerevisjons hjemmeside: Olavsfestdagene er en kirke- og kulturfestival som går av stabelen hvert år rundt Olsok, 29. juli i Trondheim. Festivalen varer en drøy uke og består av mer enn 150 arrangementer, fordelt på konserter, utekonserter, utstillinger, gudstjenester, kurs, mesterklasser, pilegrimsvandringer, foredrag, historisk marked og barneaktiviteter. Olavsfestdagene foregår på flere steder i Trondheim, men hovedarenaene er Nidarosdomen og Erkebispegården. Bakgrunnen for Olsok- feiringen er at Olav Haraldsson falt i slaget på Stiklestad i 1030 og deretter begravd ved Nidelva. Det ble bygget en Olavskirke ved gravstedet. Det ble deretter opplevde undere ved Olavs levninger, han ble gjenstand for helgendyrkelse og det kom pilegrimmere fra hele Europa til Olavsmessen i Nidarosdomen. Ett av formålene med Olavsfestdagene er å viderefører denne tradisjon. I moderne tid startet dette opp i 1962 gjennom etableringen av det som den gang het Olavsdagene. Dette ble senere utvidet til en folkefest med et tett program i og rundt Nidarosdomen. Olavsfestdagene ble i 1993 organisert som en stiftelse og fikk i 1997 status som Knutepunktfestival, en status som innebærer statlig og kommunal delfinansiering. Kilde: Beskrivelse av bakgrunnen for festivalen er basert på hjemmesidene; dagene.no; 7

8 NIRF har gleden av å kunne tilby COSOs nye veiledning «Guidance on Monitoring Internal Control Systems» i norsk språkdrakt «Veiledning i oppfølging av internkontroll» Internkontroll Et integrert rammeverk Veiledning i oppfølging av internkontroll Del I: Veiledning I 1992 utga Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commission (COSO) «Internal control Integrated Framework». Hensikten var å hjelpe foretak og andre virksomheter med å evaluere og forbedre sine systemer for internkontroll. Rammeverket har siden blitt innarbeidet i retningslinjer og regelverk, og brukt av tusenvis av virksomheter for å oppnå bedre kontroll med aktivitetene i deres streben etter å nå sine målsettinger. I januar 2009 utga COSO en ny veiledning, «Guidance on Monitoring Internal Control Systems», som skal klargjøre oppfølgingsdelen av internkontroll og gi veiledning på hvordan organisasjoner kan gjennomføre en målrettet og effektiv oppfølging. NIRF har også denne gangen besluttet å oversette veiledningen til norsk som en service til våre medlemmer og andre interesserte. Vi håper at oversettelsen til norsk språkdrakt vil gjøre veiledningen mer tilgjengelig og bli et nyttig verktøy for organisasjoner i Norge. «Veiledning i oppfølging av internkontroll» består av tre deler: oppfølging Del 1 «Veiledning» gir en kortfattet gjennomgang av kjerneprinsippene i COSOs oppfølgingskomponent. Del 2 «Anvendelse» gir en mer detaljert beskrivelse av prinsippene i del 1. Del 3 «Eksempler» inneholder eksempler fra organisasjoner som har rutiner for oppfølging i samsvar med veiledningen. De tre delene som utgjør den norske oversettelsen selges samlet til NIRF-medlemmer for kr 500* (ikke-medlemmer kr 550*). * Porto og ekspedisjonsgebyr kommer i tillegg. Bestilling den norske utgaven på våre nettsider eller ring for mer informasjon.

9 Eierstrategier i norske kommuner S E L S K A P S K O N T R O L L Norske kommuner eier 1000-vis av selskaper. Når du får spørsmål om å stille opp som kandidat til kommunevalget så er vel antakelig ikke dette du tenker mest på. Utvikling av lokalsamfunnet og gode tjenester innen skole, barnehage, eldreomsorg eller kanskje kultur og bibliotek fanger nok tankene lettere. Dette er et paradoks når vi vet at kommunestyrene er ansvarlig for forvaltning av de enorme verdiene som ligger i å eie disse selskapene. Foto: Maya Twedt Berli Av Maya Twedt Berli, ordfører i Vegårshei kommune I det daglige er det selskapenes styrer og administrasjon som har hånd om virksomheten ofte uten at eierne vet hva de driver med eller hva de i det hele tatt skal drive med. Fokus på eierskap og eierstyring i norske by- og kommunestyrer er stigende, men det er fortsatt en lang vei å gå. Mange av selskapene eies heller ikke av en kommune alene, men i fellesskap med flere offentlige og/eller private aktører. Dette kompliserer ytterligere. Det er krevende å være gode eiere. Bedre eierstyring krever kunnskap. Det finnes mange begreper som vi kanskje ikke kjenner godt til fra før: Eiere, Aksjonærer, Årsmøter, Generalforsamling, Styre, Daglig leder, Øvrige organisasjon, Revisor, Vedtekter, Selskapsformer, Samarbeidsavtaler, Formål, Økonomi, Egenkapital, Lovverk, Forskrifter, Rammevilkår, Krav, Rapportering, Likestilling, Miljø, Eierstyring, Forretningsadresse, Brønnøysund, Styreansvar, Eieransvar, Offentlighet Det er mye å forholde seg til, det er mye vi skal forstå som kommunestyre-politikere og eiere. Hva er vår rolle som eiere? Formelt og uformelt. Hva er det egentlig vi kan gjøre noe med? Grunnlag for politisk eierskapsutøvelse. Vi må stille oss selv en del viktige spørsmål og forsøke å skaffe oss nødvendig kunnskap. Hva betyr det å være eier? Hvem har ansvar for hva hva blir min/vår rolle opp i dette. Hvilke muligheter har vi egentlig som eiere? Vi må opparbeide bevissthet om hvordan vi opptrer som eiere. Er vi passive eller aktive, ryddige eller kanskje uryddige eiere? Hvordan bør vi opptre? Vår adferd kan relateres til selskapets omdømme og det kan gi konsekvenser for selskapet. Vi må skape forståelse for ulike lovverk og komplekse rammevilkår. Det er ikke alt som følger av kommuneloven Vi må vite hva vi eier og ha et klart blikk for formålet med det vi driver med. En forutsetning for godt eierskap er at både kommunestyremedlemmer og andre vet hva vi eier. Hvilke selskaper eier kommunen helt eller delvis? Hvilket oppdrag har vi gitt selskapet gjennom formålsdefinisjon i vedtekter eller selskapsavtale og hvilke oppgaver løser selskapet? Er det reelt samsvar mellom dette? Erfaringsmessig er ikke formålet alltid like klart formulert. Noen selskaper har egentlig lov til å drive med det meste eller hva som befinner seg i tilknytning til. Skal selskapet løse en samfunnsmessig oppgave (for eksempel renovasjon) eller er store utbytter og profittformål sentralt? Hvilke verdier og omfang snakker vi om? Gjennom utarbeidelse av en eierskapsmelding kan dette systematiseres slik at det gis enkle og gode oversikter. Selskapsform har konsekvenser for styring. Kommunestyret som kommunens øverste organ er eiere i ordets rette forstand, men i den formelle selskapsstyringen er det ikke slik at hele kommunestyret nødvendigvis er representert i det formelle eierorganet. KF (kommunalt foretak) forholder seg til hele kommunestyret, IKS forholder seg til et valgt representantskap, mens det i et aksjeselskap er aksjonærene som utgjør generalforsamlingen. Kommunen representeres av ordfører i generalforsamlinger, dersom kommunestyret ikke har valgt en annen person til å møte i dennes sted. En del kommuner har etablert stiftelser som mange etter hvert skjønner at kanskje ikke var noen god idé. Stiftelser styrer seg selv og kommunestyret er satt helt på sidelinjen! De formelle styringslinjene er absolutte i fht. respektivt lovverk. Noen steder er det likevel vedtektsfestet mulighet til utvidet innflytelse gjennom styrer, råd og/eller spesielle eiermøter. Hvordan vet en ordfører hva kommunen egentlig mener? Ordfører eller andre som representerer kommunen i representantskap, generalforsamlinger og eiermøter har ofte dårlig tid til å forberede seg på forhånd. Innkallinger og sakspapirer sendes ofte ut rett i forkant av møtene. Med hånden på hjertet kan vel både undertegnede og andre si at de i praksis møter kun med sin egen fornemmelse for sakene på generalforsamlingen, og det er i liten grad drøftet med andre på forhånd. Snakker jeg da på vegne av eieren kommunen eller mest på vegne av meg selv? Bør vi ikke da stille spørsmål om hvem som egentlig representerer hvem? En forutsetning for godt eierskap er at både kommunestyremedlemmer og andre vet hva vi eier. Eierskap må diskuteres i kommunestyret. Eierskapsspørsmål må diskuteres i kommunestyret. Både kommunestyrets medlemmer, ordfører (eller andre som representerer kommunen), samt selskapets styre og daglig ledelse bør være kjent med kommunens og politikernes synspunkter om det respektiv selskapet. Forutsigbarhet og enighet om kjøreregler, prosess og politisk saksgang Forts. side 10 9

10 Forutsigbarhet og enighet om kjøreregler, prosess og politisk saksgang i eierskapsspørsmål burde vært en selvfølge i alle kommuner i eierskapsspørsmål burde vært en selvfølge i alle kommuner, men slik er det dessverre ikke enda. Mange kommuner er på vei, men det er fortsatt mange igjen som ikke har begynt å jobbe bevisst med dette. Alle ordførere bør sette dette på sakskartet i egen kommune. Vurder, drøft og diskuter. Anbefalingene fra KS Eierforum kan være nyttig i denne sammenhengen. Drøft, diskuter, gi tilslutning eller begrunn hvorfor anbefalingen ikke skal følges. Gjør konkrete eiervurderinger for hvert enkelt selskap. Foreta formålsvurderinger. Har det enkelte selskapet livets rett, bør noe endres eller bør noe til og med avvikles eller selges til andre? Det er ikke alltid kommuner er de beste eller de riktige - eiere. Til selskapets beste er et godt uttrykk som vi bør ha med oss i kommunestyrets drøftinger. Systematiske gjennomganger øker også bevisstheten om dette. Eneeier eller flere eiere? Som eneeier er det en relativt enkel sak å styre slik vi ønsker (dersom vi har et bevisst forhold til hva vi vil med og for - selskapet). I det øyeblikket vi er flere som eier sammen, blir saken mer utfordrende. 2 kommuner enkelt, 3, og 4, og 5 ja kanskje langt flere er verre. Agder Energi AS er for eksempel eid av 30 kommuner + Statkraft. Det sier seg vel nesten selv at dette er komplisert. 30 kommuner, 30 ulike kommunestyret med antatt nærmere 1000 by- og kommunestyremedlemmer som har sterke meninger om både det ene og det andre i selskapets daglige drift. Både for selskapet og for eierne oppstår det da behov for samordning, koordinering og gode praktiske møtearenaer. At eierne er bevisste på sin rolle er viktig og til selskapets beste. Overordnede strategier for det enkelte selskap må avklares. Forts. fra side 9 Felles arenaer for drøfting av eierspørsmål er viktig. Eiere med avklarte synspunkter kan oppleves som både et pluss og et minus for selskapene og den daglige ledelsen. Bevisste eiere kan for noen være litt plagsomt, da selskapene ikke lenger kan leve sitt eget liv og gjøre som de vil De fleste vil antagelig sette pris på eiere som er klare på hva de forventer av selskapet, som bryr seg om selskapet gjennom bl.a. å være forberedt til generalforsamlinger, som stiller spørsmål og som viser reell interesse for virksomheten. Som enkeltstående representanter på en formell generalforsamling kan man ikke forvente å få gjennomslag for forslag som ikke drøftet med andre eiere på forhånd. Derfor er det sentralt å ha drøftet gjennom forslag før representantskap og generalforsamling. Det er viktig å tilrettelegge for gode prosesser som sikrere at de ulike kommunale eierne er kjent med eventuelle forslag og at de har fått anledning til å drøfte dette politisk i egen kommune osv. Dette er tidkrevende arbeid, og det er for sent å begynne å tenke på det en uke før den formelle generalforsamlingen. Egeninteresse, smitteeffekt og gode erfaringer i egen region. For min egen del har interessen for dette politikkområdet blitt større og større. Vegårshei var første kommune ut i Agder med egen eierskapsmelding. Som medlem i arbeidsutvalget for eierkommunen i Agder Energi har vi utarbeidet felles eierskapsmelding som har involvert alle de 30 kommunale eierne i brede prosesser. Jeg er engasjert i KS Eierforum, og har som styremedlem der gleden av å diskutere eierskapssaker med flere andre (både politikere og administrasjon) som brenner for det samme. De siste årene har jeg som ordfører i Vegårshei kommune bidratt til å sette eierskap på dagsorden flere steder, og drar inn saker der jeg føler det er naturlig å diskutere dem. I samarbeid med KS har jeg også tilrettelagt for og deltatt som kursleder på flere styrekurs i regionen. For mange av styremedlemmene som er valgt fra de ulike kommunene har dette vært nyttig, også med hensyn til egen rolle forståelse og det å skille på å være styremedlem og det å være kommunestyremedlem. På ordfører/rådmannsmøter i Østregionen har vi initiert og satt dagsorden i aktuelle spørsmål som den respektive kommune i etterkant har drøftet forut for generalforsamlinger. Dette har medført at eierne i fellesskap har fått større bevissthet og felles holdninger i flere saker. Vedtekter for flere av selskapene er oppdatert og vi har bl.a. solgt oss ut av et rutebilselskap. Vi har i tillegg hatt felles strategimøter for styrene og eierrepresentanter i flere av selskapene vi eier sammen. For de kommunale eierne i Agder Energi AS er det gjennom aksjonæravtalen med Statkraft tilrettelagt for samordning av det kommunale eierskapet gjennom egne eiermøter. Dette er et godt eksempel som jeg mener flere burde vurdere å bruke som eksempel. I eiermøtene deltar det fra 1 til 3 representanter fra kommunen avhengig av størrelse på eierandel. Rådmenn deltar i tillegg med talerett. Blant eiermøtets deltakere blir det valgt et arbeidsutvalg på 5 personer som tilrettelegger for eiermøter og saker til drøfting i kommunene. Det kjøpes inn ekstern kompetanse som har sekretariatsoppgavene for AU og eiermøte. Eks. på temaer som vi har jobbet med er egenkapitalvurderinger og utbyttepolitikk, viljeserklæring vedr. langsiktig eierskap, utarbeidet infoheftet Aktivt eierskap, utarbeidet felles eierskapsmelding, sørget for bedret kontakt og dialogmøter med Statkraft. Det siste nå er opprettelsen av internettsiden der det er lett for både folkevalgt og andre å følge med på saker vi jobber med. Utfordringer og veien videre for egen kommune. Kommunestyret i Vegårshei har, gjennom utarbeidelsen av eierskapsmeldingen i 2008, startet en viktig jobb den må fortsette! Meldingen gir klare føringer for viktige saker som skal følges opp videre. Meldingen ble sendt alle selskaper vi har eierandeler i, samt til alle kommunene i Agder til orientering i etterkant av kommunestyrets behandling. Tiltak bestilt gjennom behandling av meldingen iverksettes. Vi har allerede solgt oss ut av 2 selskaper, og det er sendt formelle brev til de respektive selskapene med anmodning om aktuelle vedtektsendringer i forkant av årets generalforsamlinger. Noen av forslagene ble vedtatt, mens andre skal det jobbes videre med. Kommunestyrets bestilling. KS-anbefalingene skal følges så langt det lar seg gjøre, og nødvendige momenter må bringes inn som tema for bl.a. generalforsamlinger. Overordnede strategier for det enkelte selskap må avklares. Formålet med eierskapet må klargjøres om nødvendig. Bruk av valgkomiteer bør vedtektsfestes der dette er naturlig. Tilfeldig valgte styrerepresentanter valgt med bakgrunn i en politisk kabal etter konstituering i kommunestyrene må unngås. Tidspunkt for innkalling til generalforsamling bør vurderes i forhold til mulighetene for å få forsvarlig kommunal behandling i forkant. Innkalling og sakspapirer bør skje med 4 ukers varsel. Dette vil styrke mulighetene for reell behandling av saker hos eierne (bl.a. formannskap og kommunestyre). Eiermøter bør innføres der det er flere eiere. Kontrollutvalgets arbeid knyttet til plan (og gjennom- 10

11 føring) for selskaps- og forvaltningskontroll (jmf. også egne forskrifter) bør vies større bevissthet. Politisk ledelse bør oppnevnes til selskapenes eierorganer (generalforsamlinger representantskap). I dette ligger det å videreføre kommunestyrets tidligere vedtak om at ordfører representerer kommunen i eiermøter og generalforsamlinger der kommunen er medlem eller aksjonær. Varaordfører er stedfortreder. Kommunen bør gjennomføre obligatoriske kurs for samtlige folkevalgte knyttet til eierstyring (vi skal tilrettelegge for folkevalgtopplæring i samarbeid med KS). Eierskapsmeldingen bør gjennomgås og evt rulleres hvert år. Et nytt politisk utvalg bør gjennomgå meldingen i hver valgperiode. Hva vil vi med selskapene våre? Det vi engang ville passer kanskje ikke til den virkeligheten vi lever i i dag. Det er lov å legge ned selskaper, endre selskapsform og også å selge virksomhet. Vegårshei kommune skal være aktive eiere og vi må i fortsettelsen utnytte de samhandlings- og kommunikasjonslinjer som er mulig for å kvalitetssikre vårt eierskapsarbeid. Den mer uformelle dialogen skal vi bruke for å være skikkelig forberedte til de formelle styringsorganene. Som ansvarlige eiere er vi forpliktet til å sørge for god forvaltning av de enorme verdiene som ligger i å eie selskaper og ha virksomhet som ligger utenfor den kommunalpolitiske hverdagen. Så lenge jeg er ordfører er jeg sikker på at saken holdes varm. Det er likevel viktig å fokusere på at dette arbeidet ikke bare er mitt ansvar som ordfører men at også administrasjonen og øvrige politikere ser hensiktsmessigheten av dette og at arbeidet fortsetter inn i fremtiden. Selskapskontroll er et nyttig verktøy både for kommunen som eier og for selskapene selv. Avslutningsvis vil jeg benytte anledningen til å slå et slag for viktigheten av selskapskontroller og forvaltningsrevisjon. Kommunestyrene bør være bevisste når de vedtar kontrollutvalgets plan for selskapskontroll og aller helst også forvaltningsrevisjon av de selskapene der det er mulig. Gjennom å bli sett i kortene er det også et tydelig signal til selskapene om at de har eiere som bryr seg på godt og vondt. Mitt synspunkt er at kontrollutvalgene ikke bare bør sørge for å gjennomføre grundige selskapskontroller men også så dyptgående forvaltningsrevisjoner som mulig. Fokus på kommunalt eierskap er på vei oppover i kommune-norge. I fortsettelsen håper jeg vi er mange som også vil fokusere på samspillet mellom kommunestyrene, kontrollutvalgene og revisjonen i dette viktige arbeidet. Her kaster jeg ballen videre til leserne av Kommunerevisoren som oppfordres til å ta tak i dette der dere er! Som ansvarlige eiere er vi forpliktet til å sørge for god forvaltning av de enorme verdiene som ligger i å eie selskaper og ha virksomhet som ligger utenfor den kommunalpolitiske hverdagen. Maya Twedt Berli en helt vanlig folkevalgt innbygger i en middels liten norsk kommune. Har vært lokalpolitiker fra I starten brant jeg mest for barn, unge og kultur, har etter hvert utvidet horisonten og er nå spesielt opptatt av eierskapspolitikk. Ordfører Vegårshei kommune fra 2003 (AP) Styremedlem KS Eierforum Medlem arbeidsutvalget for eierkommunene i Agder Energi Leder for det interkommunale samarbeidsforumet Østre Agder Aktuelle kurs nå: B.1.0 Intro kommuneregnskap sep Gardermoen Samling for kontrollutvalgssekretærer sep Gardermoen NKRFs Lederkonferanse okt Gran på Hadeland A.2.31 Kort og godt å skrive gode rapporter okt Trondheim C.1.7 Generell forvaltningsrett kommuner okt Gardermoen A.2.33 Selskapskontroll [ NYHET!] 29 okt Gardermoen Fagtreff for regnskapsrevisorer 2009 [ NYHET!] 3 4 nov Gardermoen A.3.10 Planlegging og gjennomføring av en ny forvaltningsrevisjon nov Gardermoen C.2.13 Merverdiavgift for offentlig sektor 11 nov Gardermoen A.2.28 Revisjonskriterier hvorfor og hvordan nov Lillestrøm A.2.30 Varsling, misligheter og gransking nov Gardermoen C.2.15 Spesiell forvaltningsrett kommuner nov Gardermoen B.2.2 Avslutning av kommuneregnskapet nov Gardermoen Faglig oppdatering og nettverksbygging! For nærmere informasjon: Se NKRFs nettsider, eller kontakt Norges Kommunerevisorforbund, Postboks 1417 Vika, 0115 Oslo Telefon

12 HVA SKJER Av administrasjonen i NKRF? Foto: Svein Stabekk Driftskostnadene øker mer enn gebyrene Gjennomsnittet for de årlige kommunale gebyrene knyttet til bolig økte ifølge SSB fra 2008 til Årsavgiften for vann økte mest, med 9 prosent, mens tilsvarende gebyr for avløp økte med 7 prosent. Årsavgiftene for renovasjon og feiing økte begge med 6 prosent. Landsgjennomsnittet for årsgebyr for drikkevann er i 2009 vel kroner. Dette er en økning på 9 prosent fra Gebyret er høyest i kommunene i Sør-Trøndelag, med et gjennomsnitt på godt og vel kroner per kommune, mens Oslo kommune har det laveste årsgebyret på om lag kroner. Gjennomsnittstallene for kommunene viser en økning i alle fylkene. De største økningene finner vi i kommunene i Akershus med en gjennomsnittelig økning på 18 prosent. Kommunene i Rogaland har i gjennomsnitt den laveste økningen, med 2 prosent. Blant landets kommuner opererer 28 prosent med et årsgebyr på mindre enn kroner. Dette omfatter 64 prosent av Norges innbyggere, noe som illustrerer at årsgebyrene i snitt er mindre i de større kommunene. Tilknytningsgebyret for vann i kommunene varierer i 2009 fra kroner 0 (gebyrfritt) til kroner, og kommunegjennomsnittet er vel En femtedel av kommunene har en sats som ligger mellom 0 og kroner. Dette omfatter en tredjedel av befolkningen. Årsgebyret for avløpstjenesten i 2009 er kroner hvis man beregner gjennomsnittet for alle kommuner. Dette er en økning på 7 prosent fra Gebyret er høyest i kommunene i Oppland, med et gjennomsnitt på drøyt kroner per år. Oslo kommune har det laveste gebyret med nesten kroner. Gjennomsnittstallene for kommunene viser en økning i alle fylkene, og over halvparten av landets kommuner opererer med et årsgebyr mellom og kroner. Dette prisnivået berører nesten tre fjerdedeler av landets innbyggere. Den største økningen finner vi i Østfold, med 14 prosent. Kommunene i Finnmark har i gjennomsnitt den laveste økningen med 0,1 prosent. Satsen for tilknytningsgebyret for avløp i kommunene varierer i 2009 fra 0 til kroner. Kommunegjennomsnittet er på nær kroner. 18 prosent av kommunene og 26 prosent av befolkningen har tilknytningsgebyr i intervallet fra 0 til kroner. Årlig gebyr for avfallsektoren i 2009 (landsgjennomsnitt) er kroner per husholdning. Dette er en økning på 6 prosent fra Gebyrene er høyest i kommunene i Finnmark med et gjennomsnitt på mer enn kroner per år, mens kommunene i Østfold har de laveste gebyrene med et gjennomsnitt på kroner. Gjennomsnittstallene for kommunene viser økning i alle fylkene, bortsett fra Sør-Trøndelag hvor kommunene hadde en gjennomsnittlig reduksjon på 1 prosent. Vestfold har hatt den største økningen med 12 prosent. 30 prosent av landets kommuner opererer med årsgebyr mellom og kroner, og halvparten av landets innbyggere bor i kommuner med årsgebyr i dette intervallet. Gjennomsnittsgebyret for septiktømming er nærmere kroner. 41 prosent av kommunene og 29 prosent av befolkningen har gebyr som er mellom 501 og kroner. Omtrent en tiendedel av befolkningen betaler slikt gebyr. Gebyret for feiing og tilsyn har økt med 6 prosent fra Gjennomsnittet for kommunene er 319 kroner. 40 prosent av kommunene og 39 prosent av befolkningen har gebyr mellom 251 og 350 kroner. Forholdet mellom kommunens kostnader og gebyrinntekter (finansiell dekningsgrad) for avfallsektoren er nær 100 prosent for årene 2006 til 2008, mens den er lavere for vannog avløpssektoren. Det betyr at kommunene ikke har full dekning for sine kostnader gjennom vann- og avløpsgebyrene, og at dekningsgraden har vært jevnt avtakende. Hver fjerde nye KOFA-klage gjelder straffegebyr Hver fjerde klagesak som ligger til behandling i Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) er en såkalt gebyrsak. Det betyr at klageren mener at det har foregått en ulovlig direkteanskaffelse, og at den offentlige oppdragsgiveren bør straffes med et overtredelsesgebyr. Samtidig kjemper KOFA med å holde sine mål for saksbehandlingstiden. Utviklingen er for tiden positiv, men jokeren er alle gebyrsakene, fordi de tar tid og beslaglegger mye ressurser. Saksbehandlingstiden lå i gjennomsnitt på nesten fem måneder for vanlige klagesaker for de fem første månedene i Regjeringens mål er satt til tre måneder. For gebyrsakene ligger imidlertid KOFA bedre an enn målet på firefem måneder. Gjennomsnittlig behandlingstid er litt i overkant av tre måneder. To forhold gjør situasjonen for klagenemnda spesielt utfordrende. Det ene er at antallet klager ser ut til å øke noe sammenliknet med de siste årene. Samtidig er andelen av gebyrsaker for tiden høy, og det er disse som ofte er kompliserte og krever lang saksbehandlingstid, og som dermed legger beslag på mye kapasitet i lang tid. Det pågår for tiden en utredning med formål dels å se på sider ved innfasing av EUs nye håndhevingsdirektiv, og dels å vurdere en mest mulig hensiktsmessig organisering av det norske klagesystemet. I den forbindelse skal også KOFAs oppgaver vurderes. Arbeidet skal være utført innen utgangen av 2009, og professor dr. juris Fredrik Sejersted leder utvalget. 12

13 Økt bruk av eiendomsskatt i kommunene De 293 kommunene som benyttet eiendomsskatt i 2008, fikk ifølge SSB til sammen 6,2 milliarder i inntekter fra denne skatten, en økning på 11 prosent fra året før. 2,4 prosent av kommunenes samlede brutto driftsinntekter kom i 2008 fra eiendomsskatt. I 2008 valgte 293 kommuner å benytte eiendomsskatt som inntektskilde, mot 272 kommuner året før. Blant disse var det 148 kommuner som hadde eiendomsskatt på boliger. Det er store forskjeller mellom kommunene mht. hva de velger å skattelegge. 145 av kommunene skrev ut eiendomsskatt bare på verker og bruk, mens 65 kommuner valgte å skrive ut eiendomsskatt på både verker og bruk og i områder utbygd på byvis. 83 kommuner valgte å skrive ut eiendomsskatt i hele kommunen, 28 flere enn i Inntektene fra eiendomsskatt kan splittes mellom inntekter fra verker og bruk og inntekter fra annen fast eiendom. I 2008 var 60,1 prosent, eller om lag 3,7 milliarder, inntekter fra eiendomsskatt på verker og bruk, mens 39,9 prosent, eller om lag 2,5 milliarder, kom fra eiendomsskatt på annen fast eiendom. Andelen av inntekter fra eiendomskatt på annen fast eiendom har økt noe fra året før. I gjennomsnitt betalte en eier av en enebolig på 120 kvadratmeter nær et kommunesenter kroner i eiendomsskatt i 2008, mot kroner i Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder hvor store inntekter de får fra eiendomsskatt, og hvor stor andel den utgjør av den enkelte kommunens brutto driftsinntekter. Det kan også være store forskjeller på hvor stor del av eiendomsskatten kommunene får fra henholdsvis verk og bruk og fra annen fast eiendom. Ser man bort fra blant annet i hvilke områder kommunene har innført eiendomsskatt, skattesatsen og kommunestørrelsen, får de 293 kommunene med eiendomsskatt i gjennomsnitt 21,1 millioner kroner fra eiendomsskatten. I 2008 var den gjennomsnittlige skattesatsen 5,9 promille, mens den var 6,1 promille i Den generelle skattesatsen utgjør minst 2 promille, og maksimum 7 promille av taksten på eiendommen. Innenfor denne rammen er det kommunene som bestemmer nivået på skattesatsen. 33 kommuner valgte å ha en differensiert skattesats for boliger og fritidseiendommer. 62 kommuner valgte et bunnfradrag som gjelder kun for boliger og fritidseiendommer. Fritak fra eiendomsskatt for nye boliger ble benyttet av 71 kommuner i Produksjonsindeksen for kommunene Kommunal- og regionaldepartementet lanserte nylig en produksjonsindeks for kommunene. Databasen gir en oversikt over nivået på tjenestene, inntektsnivået og driftsresultatene for kommunene. Produksjonsindeksen er et samlemål på kommunenes tjenestetilbud. Indeksen er basert på indikatorer som sier noe om omfanget og kvaliteten på tjenestene innenfor ulike sektorer. Indeksen gir ifølge departementet et bilde på hvordan nivået på tjenestene er i én kommune sammenlignet med andre kommuner. Indeksen omfatter barnehager, grunnskole, primærhelsetjeneste, pleie og omsorg, barnevern, sosialtjenester og kultur. Omfanget av tjenester kommunen yter har klar sammenheng med kommunens økonomiske rammebetingelser. Det er imidlertid forskjeller i tjenestebildet også mellom kommuner med om lag samme inntektsnivå. Sammen med produksjonsindeksen er derfor også nivået på kommunens inntekter vist. For å vise i hvilken grad kommunen faktisk holder seg innenfor de økonomiske rammene den har, er også kommunens netto driftsresultat oppgitt. Indeksen kan gi god informasjon om sammenhengen mellom inntekter og tjenester, men gir ifølge departementet ikke absolutte svar. Produksjonsindeksen er tilgjengelig på KRDs nettsider: Kommunene skjerper de etiske kravene Ifølge en undersøkelse i regi av KLP blant 600 av landets ordførere og rådmenn har 66 prosent av landets kommuner vedtatt etiske retningslinjer for offentlige anskaffelser. 25 prosent av de spurte opplyser at de ikke har slike retningslinjer, mens ni prosent ikke vet om kommunen har det. 34 prosent av de spurte oppgir at kommunen stiller krav til private leverandører om at de skal ha et etisk regelverk. Ifølge undersøkelsen stiller ordførerne høyere krav til private leverandører enn de administrative lederne. Mens kun 24 prosent av de spurte rådmennene sier de stiller krav til private leverandører, sier hele 43 prosent av ordførerne at de stiller krav. Det er bra at det stilles krav om ryddighet og etisk standard i kommunal sektor, sier KLPs kommunikasjonsdirektør Ole Jacob Frich i en pressemelding. Korrupsjonssakene i Bærum og på Nedre Romerike (NRV/ RA-2) avdekket omfattende irregulære forhold og misligheter. Disse sakene har nok vært en viktig vekker for mange. Sakene illustrerer hvordan kommunal sektor kan bli offer for uetisk atferd og korrupsjon fra utro tjenere, sier Frich videre. Ifølge undersøkelsen har seks prosent av de spurte avsluttet ett eller flere kundeforhold med private virksomheter på grunn av brudd på kommunens etiske retningslinjer for offentlige anskaffelser. Undersøkelsen avdekker at det særlig er sentrale strøk på Østlandet som har opplevd uetisk forretningsmessig atferd. Det er også her flest kommuner har vedtatt etiske retningslinjer for offentlige anskaffelser. Hele undersøkelsen kan leses under pressemeldinger på KLPs nettsider. 13

14 Kvaliteten på barnehagetilbudet kunne vært bedre Ifølge Riksrevisjonens undersøkelse av styring og forvaltning av barnehagetjenestene (Dokument nr. 3:13 ( )) er det svakheter knyttet til bemanning og kompetanse i barnehagene. Dette bidrar til å svekke målet om et barnehagetilbud med høy kvalitet. - Selv om det er flere positive utviklingstrekk i barnehagesektoren, er det av avgjørende betydning at Kunnskapsdepartementet opprettholder fokus på å sikre kvaliteten i barnehagetilbudet, sier riksrevisor Jørgen Kosmo i en pressemelding. Sett i forhold til den omfattende barnehageutbyggingen, mener Riksrevisjonen at satsingen på å nå målet om høy kvalitet synes å være rimelig ivaretatt. Samtidig viser undersøkelsen at mange barnehager har høyt sykefravær og lav grunnbemanning. Det stilles krav i forskrift om fordeling mellom antall barn og antall pedagogiske ledere, og undersøkelsen viser at en del barnehager har for mange barn i forhold til antallet som er ansatt som pedagogiske ledere. Styrer og pedagogisk leder skal være førskolelærerutdannet eller ha likestilt utdanning, men det kan gis dispensasjon fra dette kravet. Antall dispensasjoner fra kravet om førskolelærerutdanning for styrere og pedagogiske ledere har økt med 125 prosent fra 2006 til prosent av barnehagene i undersøkelsen har én eller flere ansatte med dispensasjon. Barnehagene har lite tid og midler til kompetansehevingstiltak til tross for et stort behov. Det er ansatte uten barnehagefaglig bakgrunn som tar ut færrest kursdager. Riksrevisjonen ser det som positivt at tilsynsvirksomheten har vært økende de senere år. Men fortsatt har 23 prosent av barnehagene aldri hatt tilsyn i tråd med barnehageloven. I 80 prosent av de tilsynene fylkesmennene har gjennomført, har kommunene hatt mangelfulle tilsyn med barnehagene i tråd med barnehageloven. Fylkesmannen skal kontrollere og foreta stikkprøver av opplysninger om barnehagedriften for å sikre at grunnlaget for tildeling av tilskudd er til stede. Undersøkelsen viser store mangler ved fylkesmennenes rapportering til departementet om gjennomført tilskuddskontroll for Svakheter ved tilsyn og rapportering innebærer at Kunnskapsdepartementet ikke har tilstrekkelig informasjon om kvaliteten i barnehagene, sier Kosmo. Undersøkelsen viser at mange barnehager opplever tilskuddsberegningene som kompliserte og tildelingene som uforutsigbare. Kunnskapsdepartementet har et overordnet ansvar for et godt finansieringssystem som er enkelt og oversiktlig, og som gir forutsigbarhet for alle som omfattes av det. Vi forutsetter at Kunnskapsdepartementet gjennom bedre veiledning sikrer at grunnlaget for beregningene kommer klart og tydelig fram, sier riksrevisoren videre. Kunnskapsdepartementet er enig i at det er kvalitetsutfordringer i barnehagesektoren. Departementet ser også at det er sammenfall mellom utfordringene som Riksrevisjonen bemerker og utfordringer som omtales i stortingsmeldingen om kvalitet i barnehagene. Undersøkelsen er tilgjengelig på Riksrevisjonens nettsider: no/revisjonsresultater/dokumentbase_ Dok_3_13_2008_2009.htm. Internasjonale revisjonsstandarder i EU EU-kommisjonen har satt i gang en offentlig høring for å avgjøre hvorvidt internasjonale revisjonsstandarder (ISA) bør vedtas i EU. Etter EUs revisjonsdirektiv kan kommisjonen, i samråd med medlemsstatene, vedta at ISA-standardene skal gjelde for revisjon underlagt revisjonsdirektivet. Slike vedtak vil også gjelde i Norge gjennom EØS-avtalen. IAASB har nylig fullført sin gjennomgang og omarbeiding av revisjonsstandardene gjennom det såkalte Clarity-prosjektet, og det er disse klargjorte standardene EU-kommisjonen vurderer med tanke på adopsjon i EU. Foruten det overordnede spørsmålet om ISA ene bør adopteres av EU, ønsker EU-kommisjonen gjennom høringen svar på en rekke spørsmål knyttet til implementering av internasjonale revisjonsstandarder, herunder: I hvilken grad medlemslandene skal kunne ta ut eller legge til elementer i standardene. Om veiledningsmaterialet i standardene bør være en del av adopsjonsprosessen, og i tilfelle på hvilken måte Ytterligere harmonisering av revisors rapportering, utover det ISA ene innebærer, er nødvendig Om virkeområdet for internasjonale revisjonsstandarder i EU skal være revisjon av børsnoterte selskaper, revisjon av alle selskaper, med unntak av små selskaper, hvor medlemslandene selv kan bestemme hvilke revisjonsstandarder som skal gjelde, eller revisjon av alle selskaper, også små selskaper med lovpålagt revisjon. I en pressemelding legger kommisjonen stor vekt på å få belyst hvorvidt ISA ene har tilstrekkelig internasjonal anerkjennelse for implementering i EU og i hvilken grad de er tilpasset revisjon av mindre virksomheter. En uavhengig studie gjennomført av Universitetet i Duisburg-Essen konkluderer med at fordelene med å vedta ISA-standardene overstiger kostnadene. Videre konkluderer studien med at en implementering av internasjonale revisjonsstandarder vil bidra til troverdigheten og kvaliteten på finansiell rapportering, kvaliteten på revisjonen i EU og større aksept av revisors rapportering utenfor egen jurisdiksjon. Høringsdokumentene, inkludert studien fra Universitetet i Duisburg-Essen, finnes på og kommisjonens pressemelding på 975&format=HTML&aged=0&language=EN&guiLanguage=en. Fristen for å komme med innspill er 15. september

15 Veiledning til ny hvitvaskingslov og -forskrift Kredittilsynet gir i rundskriv 8/2009 veiledning til ny lov og forskrift om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. For kriminelle er det svært viktig å kunne gjøre seg nytte av utbytte fra straffbare handlinger. Det er et viktig kriminalpolitisk mål at kriminalitet ikke skal lønne seg. Hindring av hvitvasking av utbytte og inndragning av utbytte fra kriminell virksomhet er derfor viet stor oppmerksomhet fra myndighetene. Rundskrivet retter seg mot de virksomheter og juridiske personer som er omfattet av Kredittilsynets tilsyns- og forvaltningsområde. Hvitvaskingsregelverket omfatter også advokater, forhandlere av verdifulle gjenstander og tilbydere av virksomhetstjenester som ikke er advokater og revisorer. Ny hvitvaskingslov og tilhørende forskrift trådte i kraft 15. april Den viktigste endringen i det nye regelverket er innføring av risikobasert kundekontroll og løpende oppfølging. Kravet om personlig fremmøte ved identitetskontrollen er erstattet av risikobaserte kundekontrolltiltak. Kundekontroll omfatter registrering av kundeopplysninger, bekreftelse av kundens identitet og identiteten til eventuelle reelle rettighetshavere, samt innhenting av opplysninger om kundeforholdets formål og tilsiktede art. Kundeforhold med antatt høy risiko for hvitvasking og terrorfinansiering utløser forsterkede kontrolltiltak. Innholdet i hvitvaskingsregelverket kan deles inn i tre hovedplikter: Plikt for rapporteringspliktige til å foreta risikobasert kundekontroll, samt plikt for institusjonene til å oppbevare kopi av legitimasjonsdokumentene, eventuell referanse til elektronisk legitimasjon samt transaksjonsopplysninger. Plikt til å foreta løpende oppfølging av kundeforhold og transaksjoner, samt undersøke mistenkelige transaksjoner og plikt til å rapportere til Økokrim elektronisk via Altinn dersom mistanken ikke avkreftes ved nærmere undersøkelser. Plikt for rapporteringspliktige til å etablere forsvarlige interne kontroll- og kommunikasjonsrutiner, iverksette opplæringsprogrammer og utpeke særskilt person på øverste nivå hos den rapporteringspliktige med ansvar for å følge opp disse rutinene. Hensikten med rundskrivet er å øke tilgjengeligheten til hvitvaskingsregelverket, samt avklare en del praktiske spørsmål, men tar ikke mål av seg å behandle alle sider av hvitvaskingsregelverket. Forhold som er spesielt relevante for revisorer og regnskapsførere er omtalt i kapittel 10 i rundskrivet og omhandler blant annet spørsmål som når et oppdrag er etablert, forholdet til taushetsplikten og forholdet til andre plikter etter særlovgivningen. Rundskrivet kan lastes ned fra kredittilsynet.no/global/venstremeny/rundskriv%20-%20vedlegg/ _rundskriv_8_2009_endelig.pdf. Fersk feil i kommuneloven rettet Ved lovendring 8. mai 2009 nr. 26 fikk kommuneloven 35 nr. 1 følgende ordlyd: Vedtak treffes med alminnelig flertall av de stemmer som avgis, hvis ikke annet følger av denne lov eller av valgloven 9-2 annet ledd eller 9-3 annet ledd. De bestemmelsene i valgloven som det dermed er vist til i kommuneloven, gir et mindretall på en tredel i kommunestyret adgang til å vedta utvidet åpningstid i valglokalene og to-dagers valg. I farten falt bestemmelsens andre setning ut, uten at dette var tilsiktet. Ved ny lovendring 19. juni 2009 nr. 89 som trådte i kraft straks, jf. Ot.prp. nr. 100 ( ), er denne feilen rettet, og kommuneloven 35 nr. 1 har fått igjen sin andre setning, som lyder: Ved stemmelikhet i andre saker enn valg er møteleders stemme avgjørende. Nøkkeltall om kommuneøkonomien I et faktaark fra KS presenteres flere sentrale nøkkeltall om økonomien i kommuner og fylkeskommuner. Kommunalt og fylkeskommunalt konsum sto i 2008 for 12,9 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) for fastlands-norge, en økning på 0,5 prosentpoeng fra Utførte timeverk i kommunesektoren utgjorde 14,6 prosent av samlede timeverk i fastlands- Norge og andelen sysselsatte utgjorde 18,7 prosent. Kommuner og fylkeskommuner står følgelig for en stor del av velferdstilbudet til landets innbyggere. Netto driftsresultat i kommunesektoren var på 0,4 prosent i Dette er de svakeste driftsresultatene siden resultatbegrepet ble tatt i bruk i Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) omtaler netto driftsresultat som hovedmål for økonomisk balanse i kommunesektoren, og anbefaler at netto driftsresultat over tid bør være om lag 3 prosent av driftsinntektene. Kun 3 av de siste 13 årene har kommunesektoren hatt et netto driftsresultat som oppfyller dette målet. KS skriver at dette innebærer at kommunesektoren har avsatt for lite til egenkapital til investeringer og i økende grad har måttet finansiere investeringene med låneopptak. Årsaken til de svake driftsresultatene er særlig svakere brutto driftsresultat som følge av at driftsutgiftene øker klart mer enn driftsinntektene, samt økte renteutgifter. I økte renteutgifter ligger også regnskapsførte tap på finansielle plasseringer som følge av finanskrisen, tidligere anslått av KS til rundt 2,5 mrd kroner. Les KS faktaark om kommuneøkonomien på Nokkeltall.pdf. Se også SSBs artikkel om kommuneregnskapsstatistikken for

16 Stadig flere velger Descartes For å sikre kvaliteten på revisjonen Foto: Svein Stabekk descartes.bouvet.no Metodikk IT-verktøy Standarder Rød tråd Effektiv Fleksibel Brukervennlig Stabil

17 Stiftelsestilsynet Aktivt organ å forholde seg til R E G N S K A P S R E V I S J O 15. juni 2001 ble ny stiftelseslov vedtatt. Her ble det en endring i tilsynsordningen. Tidligere var Fylkesmannen tilsynsorgan, nå har vi fått et eget organ. Samtidig ble kravet til regnskapsføring og innsending av regnskapet endret og skjerpet. Disse endringene har ført til mye bevegelse på dette området. Innføringen av et stiftelsestilsyn, er trolig i seg selv bra. Men overføringen fra Fylkesmannen samtidig med etablering at tilsynet har i en periode skapt et visst vakuum. I tillegg ble dette tomrommet forsterket ved at det tok lang tid før loven trådte i kraft. Nå registrerer vi av tilsynet begynner å være aktivt også overfor de stiftelser vi har kontakt med. Foto: NKRF Redaksjonskomiteen N Av Trond Rønning, Hedmark Revisjon IKS Bruk av nummererte brev. Fra stiftelsestilsynet sin hjemmeside sakser vi følgende: Stiftelsestilsynet gjennomførte 11. juni et møte med et revisjonsselskap i det sentrale Østlandsområdet. Revisjonsselskapet er revisor for seks stiftelser som ikke har levert regnskap siden Revisor har unnlatt å skrive nummerert brev til stiftelsene om manglende regnskap. Kopi av nummererte brev skulle etter Stiftelseslovens 44 sendes Stiftelsestilsynet. Stiftelsestilsynet ser alvorlig på manglende innsending av regnskap ut fra styrets ansvar for internkontroll og betryggende kapitalforvaltning. Tilsynet har satt i gang en prosess for å bringe forholdet i orden. Besøket i revisjonsselskapet var ledd i en handlingsplan opp mot revisorer som ikke har oversendt kopi av nummerert brev til Stiftelsestilsynet, der stiftelsen ikke har levert regnskap for Vi har i et par tilfeller i vår drøftet forholdet til nummererte brev. Revisorloven 5-2 fjerde ledd setter krav til rapportering av en del forhold til nummerert brev. Som Stiftelsestilsynet påpeker, skal det i følge stiftelsesloven sendes i kopi til tilsynet. Dette understreker etter vår vurdering kravet til at forholdene som tas opp er av en slik karakter at det er behov for å benytte tilsynet som en samarbeidspartner, eller i det minste å sikre at de har kjennskap til forholdet og kan involveres. På den annen side medfører dette tilleggsoppgaver for revisor til oppfølging og rapportering til Stiftelsestilsynet. For å bedre forståelsen av formalia, regnskap og rapportering har vi en tid benyttet nummererte brev for å styrke kommunikasjonen med legatene. Gjennom påpeking av at nummererte brev er arkivpliktig, mener vi å ha oppnådd større forståelse for de rammer stiftelsens styre arbeider under. Nå må vi balansere dette, og påse at vi klarer å kommunisere godt med styret uten å gjøre det i nummererte brev, dersom det ikke er strengt påkrevd. Ved manglende regnskap skal vi som revisor vurdere om vi bør frasi oss slike oppdrag. Å frasi seg en stiftelse, hvilken effekt har det? Omtrent samme effekt som å frasi seg en kommune. Det skal trolig svært mye til før en stiftelse blir tvangsoppløst. Det er i utgangspunktet svært krevende å få en stiftelse slått sammen, eller på annet vis omdannet. For revisors vedkommende mener jeg derfor at det vi først må sette fokus på, er å sende beretning senest 31. juli, med dertil egnet innhold. Trolig bør denne sendes i kopi til stiftelsestilsynet, sammen med en kort redegjørelse. Samarbeid med legatene/stiftelsene er etter min oppfatning beste løsning for å få dette inn i gode former. Informasjon, både om hva Stiftelsestilsynet krever og om konsekvensene ved manglende regnskap, bør få de enkelte styrene til å agere. Her tenker vi å gjennomføre et kortkurs eller informasjonsmøte. Dette har vi positiver erfaringer med i andre sammenhenger. Brønnøysundregistrene Hedmark Revisjon IKS har prøvd å sikre at vi står som revisor for de legatene vi reviderer. Gamle avtaler har blitt fornyet og innsending av villighetserklæringer og Samordnet registermelding er gjort i mange tilfeller de senere årene. I tillegg har vi gjennom de siste årene skilt mellom revisjon av stiftelser som er registrert og andre. For registrerte stiftelser har vi avgitt revisjonsberetning. For legater, fond og liknende som ikke er registrert i Enhetsregisteret, har vi avgitt uttalelser. For den siste gruppen har vi samtidig prøvd å bidra til en kartlegging av hvordan slike enheter bør organisere seg for å få ryddighet og et formelt rammeverk. Samarbeid med legatene/stiftelsene er etter min oppfatning beste løsning for å få dette inn i gode former. Selv med godt fokus på å være riktig registrert, ser vi at registreringer ikke kommer tilstrekkelig frem, blir borte, og at Stiftelsestilsynet ikke kobler informasjonen i Enhetsregistrert riktig. Hva som er årsak til dette, er ikke kjent, men vi ser i alle fall grunn til å følge opp dette. Forts. side 18 17

18 I brev fra Stiftelsestilsynet til minst et av legatene vi reviderer fremkommer det: Stiftelsestilsynet reiser spørsmål om det ikkje ligg innanfor revisor si kontrollplikt å sjå til at det reelt valde styret og/eller valt revisor i stiftelsen er registrert i offentleg register. Vi kan ikke se at revisorloven eller stiftelsesloven gir slike generelle plikter. Revisor blir valgt av stiftelsen. Det er stiftelsen selv som skal påse at dette registreres. Styret er ikke nevnt som meldepliktig i Enhetsregisterloven 14, men det er styret som har det generelle ansvar som stiftelsens øverste myndighet, og dersom det ikke er oppnevnt andre, må styret ta dette ansvaret. Revisor på sin side bekrefter sin villighet enten i Samordnet registrermelding eller i egen villighetserklæring. Ut over dette kan vi ikke se at det foreligger plikt. Når det gjelder kontroll av registrering av styret, kan vi ikke se at revisor har særskilt ansvar. Vi skal kontrollere at regnskapet er riktig underskrevet, og må da forholde oss til valgt styre. Styret kan være riktig valgt selv om det ikke er riktig rapportert til offentlig register. Her må vi trolig være flinkere med å påse at styrene faktisk er formelt riktig valgt, når vi godkjenner underskrifter. Når det gjelder kontroll av registrering av styret, kan vi ikke se at revisor har særskilt ansvar. Forts. fra side 17 Hva da med stiftelser der vedtektene fastsetter at legatets styre skal være lensmann, kommunelege og sogneprest? Etter de kommentarer som er kommet fra Enhetsregisteret på registrering av styre, ser vi nå at vi vil be om protokoll fra et styremøte der valg har skjedd etter nytilsetting i slike stillinger og at vedkommende ved underskrift av protokollen har påtatt seg valget. Siden styret etter stiftelsesloven er øverste organ, er det styret som må beslutte valg av nytt styre, dersom dette ikke er vedtektsfestet til andre organ. Siden det i vedtektene bestemmes at visse offentlige stilinger skal sitte i styret, mener jeg det er tilstrekkelig at styret i etterkant av endring i en av stillingene konstituerer seg. Dette må fremgå av protokoll, jf stiftelsesloven 31. Som kommunerevisor må vi også særskilt vurdere om legater med slike styrer har en tilstrekkelig offentlig tilknytning til at vi kan revidere disse. Når stillingen ikke lenger finnes, hva gjør vi da? Tidene endres, og en del vedtekter vil over tid mangle samsvar med samfunnet rundt. Revisor skal uttales seg om stiftelsen er forvaltet etter vedtektene. Det er kanskje en streng tolkning av stiftelsesloven 44 andre ledd å hevde at revisor må påtale manglende korrespondanse mellom vedtektenes krav til styresammensetning og faktisk styresammensetning. Men for å sikre at stiftelsen utvikles i takt med samfunnet, tror jeg dette er fornuftig. Det vil ellers kunne bli uklart hvem som skal sitte i styret, og derved hvem som skal underskrive regnskapet. Overstyring fra Stiftelsestilsynet Som vi har pekt på over, har stiftelsestilsynet etterlyst manglende regnskap og i denne forbindelse gjort krav/innsigelse overfor revisor. Styret er stiftelsens øverste organ, og det er de som må stilles til ansvar slik jeg ser regelverket. Videre har Stiftelsestilsynet anledning til å velge nytt styre (Stiftelsesloven 29). Når vil vi se at Stiftelsestilsynet benytter denne hjemmelen? Hva vil gå først, kravet til styring, eller lokal handlefrihet? Vi tror at når Stiftelsestilsynet nå kommer godt i gang, ville det være en fordel om de i samarbeid med flest mulig parter fikk til en dialog for å sikre opprydding, og oppstramming av praksis. En vag antagelse i forhold til plikter, er trolig ikke vegen å gå. Stiftelsestilsynet kan også frata revisor oppdraget dersom revisor ikke gjennomfører sine plikter etter loven (Stiftelsesloven 43 andre ledd). Dette er en nyttig påminnelse. Men det kan lett bli å rette baker for smed. Stiftelsestilsynet skal føre tilsyn med stiftelsene. Dersom de ikke fungerer, må de primært ha inngripen overfor stiftelsen. Det er Kredittilsynet som fører tilsyn med revisorer. Mangel ved revisors arbeid bør trolig følges opp av dem også ved revisjon av stiftelser. Dersom da Stiftelsestilsynet ikke velger å benytte bestemmelsen om selv å velge ny revisor. Oppsummering Jeg har her prøvd å peke på enkelte forhold som jeg ser at Stiftelsestilsynet har tatt tak i. Lotteri- og Stiftelsestilsynets hjemmeside er nå trolig en side vi også bør finne plass til i vår oppfølging av informasjon. Et aktivt forhold til stiftelsenes styrer er alltid sentralt. Regnskapsfører er mer perifer. De har et teknisk ansvar, men det er ikke de som har ansvar for at stiftelsen drives i samsvar med lov og forskrift. Rett adresse, til rett tid med forståelig og presist innhold er et godt motto. Forskrift til ny merverdiavgiftslov på høring Den nye merverdiavgiftsloven ble vedtatt 19. juni Loven, som er en teknisk revisjon av gjeldende merverdiavgiftslov, innebærer at gjeldende merverdiavgiftsforskrifter må gjennomgås. I et høringsutkast foreslår Finansdepartementet at det fastsettes én ny forskrift til merverdiavgiftsloven merverdiavgiftsforskriften som i det alt vesentlige erstatter dagens forskrifter på området. Utkastet til merverdiavgiftsforskrift tar i all hovedsak sikte på en teknisk revisjon av regelverket. Dagens forskriftsverk består av en stor mengde forskrifter. I tillegg er det gitt en rekke dispensasjoner med hjemmel i merverdiavgiftsloven 70, som må anses som forskrifter i forvaltningslovens forstand. En rekke bestemmelser som i dag står i forskrift eller er vedtatt med hjemmel i merverdiavgiftsloven 70, er tatt inn i den nye merverdiavgiftsloven. Dette innebærer at det samlede regelverket i utkastet til merverdiavgiftsforskrift har et mindre omfang enn samlede gjeldende forskriftsbestemmelser. For å øke brukervennligheten til regelverket foreslås, i tillegg til å samle alle forskriftbestemmelser i en forskrift, å bruke de samme overskriftene til kapitler, paragrafgrupper og de enkelte paragrafer, som i merverdiavgiftsloven. Paragrafene i forskriften har samme nummer som i loven, men med et ekstra siffer til slutt. Utkastet til ny merverdiavgiftsforskrift finnes på no/nb/dep/fin/dok/hoeringer/hoeringsdok/2009/horing---utkast-tilforskrift-til-merver.html?id= Høringsfrist er 21. september

19 Bestiller utfører innen kontroll- og tilsynsordningen i kommunal sektor Intensjonen med artikkelen er å sette fokus på de formelle forhold vedrørende bestiller utfører rollene innen kontroll- og tilsynsordningen i kommunal sektor. Denne artikkelen omhandler i hovedsak kontrollutvalgets rolle og oppgaver som bestiller. Artikkelforfatteren Kjell Tore Wirum, er utdannet cand jur og jobber til daglig som sekretariatsleder/spesialkonsulent ved Kontrollutvalgssekretariat Nordmøre. K O Bestillerrollen N T R O L L U T V A L G 1. INNLEDNING Kommuneloven (koml.) 1) fikk ved lovendring i 2003 et nytt kapittel 12 om internt tilsyn og kontroll. Lovendringen åpnet bl.a. for hel eller delvis konkurranseutsetting av kommunal revisjon. Da kontrollutvalget skal være ansvarlig for å skaffe tilfredsstillende revisjon, og ha en bestiller-funksjon i forbindelse med valg av revisor, så en behovet for at kontrollutvalget har et eget sekretariat som kan forberede bestiller-saker for utvalget. Det ble understreket at denne funksjonen ville kreve betydelig kompetanse og innsikt i de tjenester kommunen skal kjøpe inn. 2) De tjenester en i hovedsak tenker på er kjøp av regnskaps- og revisjonstjenester, herunder forvaltningsrevisjon. Foto: NKRF Redaksjonskomiteen Av Kjell Tore Wirum, sekretariatsleder Kontrollutvalgssekretariat Nordmøre Krav til sekretærbistand for kontrollutvalget er lovfestet i koml. 77 nr 10 og kontrollutvalgsforskriften 3) 20. Det er presisert at denne funksjonen ikke kan utføres av oppdragsansvarlig revisjon, og heller ikke av ansatte i kommunen som er underlagt administrasjonssjefens organisasjons- og instruksjonsmyndighet. Skillet mellom administrasjon, revisjon og sekretariatet skyldes at kontrollutvalget skal utøve en tilsynsfunksjon med den kommunale forvaltning og revisjonen, og skal bl.a. følge opp at kommunen får de revisjonstjenester den har bestilt. Kontrollutvalgets bestillerrolle forutsetter en komplementær rolle som utfører. Denne utfører-rollen innehas av den eller de revisjonsenheter kommunen kjøper revisjonstjenester fra. Med lovendringen og rollefordelingen innen den kommunale kontroll- og tilsynsordningen ble avtale- og kontraktsrettslige prinsipper introdusert også til denne del av den offentlige forvaltning. 1) Lov 25. september 1992 nr 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 2) Ot.prp. nr.70 ( ) Om lov om endringer i lov 25.september 1992 nr 107 om kommuner og fylkeskommuner m.m. (kommunal revisjon) under pkt på s.55 3) Forskrift 15.juni 2004 nr 905 om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner 2. AVGRENSNING Artikkelen vil avgrenses mot tilsynet med revisjonen og konkurranseutsetting av hele eller deler av revisjonstjenester. Artikkelen avgrenses også mot kontrollutvalgets bestillinger av oppdrag hos eget sekretariat uavhengig om sekretariatstjenester utføres i egen regi eller annen regi. Artikkelen vil i hovedsak omfatte bestiller utfører funksjonene til de aktuelle aktørene kontrollutvalget og revisjonen uavhengig om revisjon utføres i egen regi eller annen regi. 3. SENTRALE LOVER Sentrale lover for regulering av avtale- og kontraktsretten er avtaleloven 4) (avtl.) og kjøpsloven 5) (kjl.). 4. SENTRALE HENSYN Bestiller utfører funksjonene innebærer bl.a. ivaretakelsen av følgende sentrale hensyn ved bestillingsprosessen: Notoritetskravet innebærer at all korrespondanse mellom revisjon og kontrollutvalg i all hovedsak skal være gjort skriftlig. Dette for å sikre etterprøvbarhet i etterkant vedrørende om leveringer er i henhold til bestillinger som er foretatt. Kravet til legitimitet innebærer at det bør 4) Lov 31.mai 1918 nr 4 om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringar (avtl.) 5) Lov 13.mai 1988 nr 27 om kjøp (kjl.) foreligge skriftlig korrespondanse som tilkjennegir bestiller og utfører eller den som opptrer i deres sted. Dette for å sikre etterprøvbarhet på om aktørene har den nødvendige fullmakt til å inngå avtalene. Kravet til publisitet innebærer at eventuelle avtaler som inngås vedrørende bestilling og levering er offentlige. Publisitet sikrer etterprøvbarhet om at bestillinger er foretatt og at det er levert i henhold til bestillinger, samt unngå dobbeltbestillinger evt bestilling ut over det som er avtalt å inngå i budsjett for kjøp av revisjonstjenester det aktuelle år. 5. HVEM BESTILLER 5.1 Hovedregel Hovedregel for bestillinger etter koml. kapittel 12 er at det tilligger kontrollutvalget å foreta bestilling av de ulike revisjonsoppdrag da det er kontrollutvalget på vegne av kommunestyret som skal forestå det løpende tilsyn og kontroll med den offentlige forvaltning. Bestillingen foretas av kontrollutvalget som kollegialt organ, dvs ikke av enkeltrepresentanter, men av et samlet utvalg. Dette innebærer at den konkrete bestillingen må foretas gjennom vedtak i utvalgets møter. Dette følger av koml. 30 nr 1. Ved enkelte tilfeller kan bestilling av revisjonsoppdrag foretas av utvalgets leder og en Forts. side 20 19

20 Forts. fra side 19 eller flere medlemmer av utvalget basert på muntlig korrespondanse, dersom sakens art og omfang tilsier at det er nødvendig at bestilling blir foretatt snarest. Dette forutsetter likevel at bestillingen blir fastholdt av kontrollutvalget i påfølgende møte i utvalget, sml koml. 30 nr 2. Alle oppdrag som skal utføres av oppdragsansvarlig revisor skal i hovedsak omfattes av kommunens fastsatte budsjett for kjøp av revisjonstjenester for det aktuelle året. Dette medfører at budsjettet bør være kjent for kontrollutvalget før eventuelle bestillinger finner sted, jfr. kontrollutvalgsforskriften 18. Ved bestillinger ut over budsjettet for kjøp av revisjonstjenester, forutsettes det for det første at det foreligger personellmessige ressurser for å utføre oppdraget hos den aktuelle revisjonsenhet. For det andre forutsetter det at det stilles økonomiske ressurser til rådighet fra kommunen for å utføre oppdraget. Når det gjelder selve effektueringen av kontrollutvalgets bestilling, tilligger dette sekretariatets arbeidsoppgaver, jfr kontrollutvalgsforskriften 20 annet ledd. Kommunestyret er kommunens øverste tilsyns- og kontrollorgan som hvert år fastsetter budsjett for påfølgende år, herunder også budsjettrammen for kjøp av revisjonstjenester, jamfør koml. 76, koml samt kontrollutvalgsforskriften 18. Dette innebærer at kommunestyret setter rammer for hva kjøp av revisjonstjenester skal omfatte og kan selv foreta bestillinger av og i tillegg til kontrollutvalgets prioriteringer. Kommunestyret velger selv om de vil foreta bestillinger eller delegere myndighet til kontrollutvalget å foreta bestillinger, eventuelt instruere prioriteringer vedrørende bestillinger. 5.2 Unntak I enkelte tilfeller foretar administrasjonssjefen eller formannskapet bestillinger av spesifikke revisjonsoppdrag de ønsker å få utført. Diskusjonen er hvorvidt disse bestillinger skal omfattes av det samlede budsjett for kjøp av revisjonstjenester for det aktuelle året. Forståelsen må være at dette er en fullmakt formannskapet eller administrasjonssjefen måtte få fra kommunestyret i den enkelte sak eller innenfor de budsjettfullmakter som tilligger administrasjonssjef eller det aktuelle organ. 6. BESTILLINGENS OMFANG 6.1 Innledning Bestilling av revisjonsoppdrag gjøres skriftlig da de er avgjørelser. Dette følger av koml. 30 nr 3, jfr fvl 2 første ledd bokstav a). Bestillingen vil i hovedsak være en presisering av inngåtte avtaler med oppdragsansvarlig revisor gjennom selskapsavtale ved egenrevisjon, inngått kontrakt med annen revisor eller vedtatte planer for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. 6.2 Regnskapsrevisjon Innledning Det følger av koml. 77 nr 4 at kontrollutvalget skal påse at kommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Selve revisjonen av kommunal virksomhet følger av lov og forskrifter 6) og i henhold til god kommunal revisjonsskikk (GKRS). Dette er i hovedsak presisert i revisjonsstandarder. Når det gjelder selve omfanget av regnskapsrevisjon kan den variere fra kommune til kommune. Som eksempel kan den omfatte revisjonsoppdrag som Kommuneregnskap Kommunale foretak (KF) Overformynderi Kirkelig fellesråd Menighetsråd Gravlegat Stiftelser Foreninger Andelslag Interkommunale selskap (IKS) Kommunale aksjeselskap (AS) MVA kompensasjon Pasientregnskap Særskilte byggeregnskap Attestasjonsoppgaver Når det gjelder bestilling hos egen revisjon så omfattes gjerne disse av selskapsavtale eller arbeidsoppgaver tillagt oppdragsansvarlig revisjonsenhet. Ved bestilling av revisjonsoppdrag hos andre skal dette i hovedsak være presisert og følge av kontraktsdokumentene for ordinær revisjon. Eventuelle tillegg av revisjonsoppdrag bør bestilles særskilt eller bli innarbeidet i det underliggende kontraktsdokument. Nedenfor følger eksempel på bestilling innenfor regnskapsrevisjon: 6) Forskrift 15.juni 2004 nr 904 om revisjon i kommuner og fylkeskommuner m.v. Revisjonsplan for revisjonsåret Kontrollutvalget forutsetter å få seg forelagt Revisjonsplan for revisjonsåret Kontrollutvalget forutsetter å få seg forelagt 2 halvårlige rapporter om revisjonens oppfølging av revisjonsplanen. 6.3 Forvaltningsrevisjon Innledning Forvaltningsrevisjon bestilles i henhold til Plan for forvaltningsrevisjon. Planen og forslag på prosjektområder er utarbeidet på bakgrunn av overordnet analyse for risikoog vesentlighets-vurderinger av den kommunale forvaltning, jfr koml. 77 nr 4 annet punktum, kontroll-utvalgsforskriften 9 og 10. Planen med tilhørende overordnet analyse kan utarbeides av kontrollutvalgets sekretariat så vel som av oppdragsansvarlig revisor. De fleste kontrollutvalg finner det likevel mest hensiktsmessig at revisjonen utfører dette oppdraget, da revisor også forestår den løpende revisjon av kommunens regnskaper. Dette skyldes gjerne muligheten for overføring av opplysninger fra regnskapsrevisjonen over til forvaltningsrevisjon. Planlegging og utføring av forvaltningsrevisjon er forbeholdt oppdragsansvarlig revisor, jfr. revisjonsforskriften kapittel 3. Omfanget av forvaltningsrevisjon kan variere fra prosjektområde til prosjektområde. Som eksempel på prosjekt kan nevnes: Barnevern kvalitet og ressursbruk Spesialundervisning tildeling og saksbehandling Offentlige anskaffelser (investering/drift) etterlevelse av regelverket Økonomisk sosialhjelp tildeling og saksbehandling Generell saksbehandling ivaretakelse av rettssikkerhet Byggesaksbehandling Eiendomsforvaltning og vedlikehold av kommunale bygg Vedlikehold av kommunale veier Finansforvaltning Lån og tilskudd til næringslivet tildeling og ressursbruk, oppnådde resultat VAR området (selvkost) Eiendomsskattetaksering 20

REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS" FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL

REVISJONSRAPPORT SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Ark.: 216 Lnr.: 1429/08 Arkivsaksnr.: 08/286 Saksbehandler: Steinar Gulbrandsen REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS" FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL VEDLEGG:

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Malvik kommune Vedtatt i sak 86/14 i kommunestyret 15.12.14. 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser

Detaljer

Rapport om selskapskontroll 2013 Enebakk kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser

Rapport om selskapskontroll 2013 Enebakk kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat (FIKS) Rapport om selskapskontroll 2013 Enebakk kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser 26. november 2013 1 1. Formål Denne selskapskontrollen

Detaljer

OVERORDNET SELSKAPSKONTROLL Av kommunens deleide aksjeselskap

OVERORDNET SELSKAPSKONTROLL Av kommunens deleide aksjeselskap Selskapskontroll 2015 Utarbeidet av Hedmark Revisjon IKS på vegne av kontrollutvalget i Kongsvinger kommune. OVERORDNET SELSKAPSKONTROLL Av kommunens deleide aksjeselskap Postadresse: Postboks 84, 2341

Detaljer

Plan for selskapskontroll

Plan for selskapskontroll Planperiode: 2012 2016 Plan for selskapskontroll Lund kommune Vedtatt av kommunestyret 06.12.2012 Side 1 av 7 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Innholdsliste Innholdsliste...2 Innledning...3 Avgrensning

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2016

Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rennesøy kontrollutvalg Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Vedtatt av kommunestyret 18. oktober 2012 Innholdsliste 1 Innledning... 3 1.1 Avgrensning organisasjonsformer

Detaljer

Rapport om selskapskontroll 2013 Frogn kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser

Rapport om selskapskontroll 2013 Frogn kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser Follo interkommunale kontrollutvalgssekretariat (FIKS) Rapport om selskapskontroll 2013 Frogn kommune Forvaltningen av kommunens eierinteresser Dato: 04.11.2013 1 1. Formål Denne selskapskontrollen baserer

Detaljer

Prosjektplan EIERSKAPSKONTROLL NORD- FRON KOMMUNE. Innlandet Revisjon IKS 2/3-2015 2015-204/KL

Prosjektplan EIERSKAPSKONTROLL NORD- FRON KOMMUNE. Innlandet Revisjon IKS 2/3-2015 2015-204/KL Prosjektplan EIERSKAPSKONTROLL NORD- FRON KOMMUNE Innlandet Revisjon IKS 2/3-2015 2015-204/KL 1 KONTROLLUTVALGETS BESTILLING Kontrollutvalget Nord-Fron kommune fattet i sitt møte 9.1.15 vedtak om å bestille

Detaljer

Kvalitet i forvaltningsrevisjon

Kvalitet i forvaltningsrevisjon Kvalitet i forvaltningsrevisjon Berit Juul Erfaringsbasert tilnærming Ti års erfaring fra Riksrevisjonen Tre års erfaring fra Trondheim kommunerevisjon Riksrevisjonen 1997-2007 To FR-avdelinger fra 2002

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 51/14 den 24.9.14. 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon

Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon Tilsyn og kontroll Kontrollutvalg Revisjon Folkevalgtopplæring Selbu 25. november 2011 Terje Wist Ass. revisjonsdirektør Disposisjon Styring og kontroll i kommunal sektor Rammeverk for tilsyn og kontroll

Detaljer

Plan for gjennomføring av selskapskontroll for perioden 2012-2015

Plan for gjennomføring av selskapskontroll for perioden 2012-2015 Plan for gjennomføring av selskapskontroll for perioden 2012-2015 Rygge kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat ØKUS Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Innholdet i selskapskontrollen... 4 2.1

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I ØSTRE TOTEN KOMMUNE

KONTROLLUTVALGET I ØSTRE TOTEN KOMMUNE KONTROLLUTVALGET I ØSTRE TOTEN KOMMUNE Årsrapport 2011 Kontrollutvalgets virksomhet 1. Kontrollutvalgets ansvar og oppgaver 2. Medlemmer og sekretariat 3. Aktivitet 4. Økonomi 5. srevisjon 6. Forvaltningsrevisjon

Detaljer

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. RØYRVIK KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 13. oktober 2010 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Røyrvik kommune, møterom NAV De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder

Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 SIRDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 01/12 MØTEBOK Møtedato: 23.01.2012 kl. 09.00 10.00 Sted: Rådhuset, kommunestyresalen

Detaljer

Arbeidsgruppe som skal foreslå tiltak for åstyrke egenkontrollen

Arbeidsgruppe som skal foreslå tiltak for åstyrke egenkontrollen Arbeidsgruppe som skal foreslå tiltak for åstyrke egenkontrollen Martin Hill Oppegaard, sekretær for arbeidsgruppen (KRD) NKRFs fagkonferanse 2009, Arendal Hva er egenkontrollen? Kontrollutvalget folkevalgt

Detaljer

UTSIRA KOMMUNE KONTROLLUTVALGET UTSIRA KOMMUNE

UTSIRA KOMMUNE KONTROLLUTVALGET UTSIRA KOMMUNE UTSIRA KOMMUNE KONTROLLUTVALGETS ÅRSMELDING 2010 KONTROLLUTVALGET UTSIRA KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er et lovpålagt organ, som på vegne av kommunestyret skal føre det løpende tilsynet med den

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2016

Plan for selskapskontroll 2012-2016 Randaberg Kommune Plan for selskapskontroll 2012-2016 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Vedtatt av kommunestyret 4. otober 2012 Innholdsliste Innholdsliste... 2 Innledning... 3 Avgrensning organisasjonsformer

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015. Stjørdal kommune

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015. Stjørdal kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2015 Stjørdal kommune 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Ressurser...4 3. Prioritering 4 4. Gjennomføring..5 5. Rapportering..5 Vedlegg 6 2 1. Innledning Stjørdal

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Frøya kommune. Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Frøya kommune Vedtatt i kommunestyret 27.11.2014, sak 146/14 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det gjennom selskapskontroll føres kontroll med forvaltningen

Detaljer

FLEKKEFJORD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK

FLEKKEFJORD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK Postboks 120 4491 Kvinesdal Bankkonto: 3080 32 25660 Organisasjonsnr.: 988 798 185 FLEKKEFJORD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 03/15 Dato: 24.09.2015 kl. 09.00 11.15 Sted: Rådhuset, Formannskapssalen

Detaljer

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015

Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Eierstyring - Offentlig eierskap og ulike foretaksformer Sandefjord 29. oktober 2015 Holdes av EY (Ernst & Young) Joachim Charlsen Pande, advokat Tlf. 95 81 12 23 joachim.pande@no.ey.com Hva skal jeg snakke

Detaljer

Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008

Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008 SALTEN KONTROLLUTVALGSSERVICE Vår dato: Postboks 54, 8138 Inndyr 23.09.2008 SAKSPROTOKOLL - KONTROLLUTVALGET I FAUSKE Saksbehandler: Lars Hansen Saksgang Kontrollutvalget i Fauske 22.09.2008 22/08 22/08

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I GJERDRUM KOMMUNE. Kst. revisjonssjef Ann-Kristim Mauseth Kjell Nordengen, sekretær

KONTROLLUTVALGET I GJERDRUM KOMMUNE. Kst. revisjonssjef Ann-Kristim Mauseth Kjell Nordengen, sekretær Møtebok Tid Tirsdag 25. februar 2014, kl. 09.00 Sted Gjerdrum herredshus, formannskapssalen Tilstede Thor Werner Togstad, leder medlemmer Hanne Huser, nestleder Ingrid Kristiansen Svein Kogstad Tilstede

Detaljer

Styring og kontroll av kommunale og interkommunale selskap

Styring og kontroll av kommunale og interkommunale selskap Styring og kontroll av kommunale og interkommunale selskap 29. november 2006 KS-Konsulent Konsulent as ved advokat og seniorrådgiver Vibeke Resch-Knudsen vibeke.resch-knudsen@ks.no knudsen@ks.no Påstand:

Detaljer

Innkalling til felles kontrollutvalgsmøte i Hallingdal

Innkalling til felles kontrollutvalgsmøte i Hallingdal Innkalling til felles kontrollutvalgsmøte i Hallingdal Til kontrollutvalgene i Hallingdal Fellesmøte 2/2013 På vegne av utvalgslederne innkalles det med dette til felles kontrollutvalgsmøte i Hallingdal

Detaljer

Plan for selskapskontroll for Stokke kommune

Plan for selskapskontroll for Stokke kommune 1 av 6 for Stokke kommune 22.10. 2008 2 av 6 Innhold 1. Bakgrunn 2. Krav til selskapskontroll 3. Omfang og avgrensning 4. Formål og kontrolltilnærming 5. Kontroll av andre selskap hvor kommunen har eierandeler

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Hitra kommune. Vedtatt i kommunestyret 5.2.2015, sak 10/15

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Hitra kommune. Vedtatt i kommunestyret 5.2.2015, sak 10/15 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Hitra kommune Vedtatt i kommunestyret 5.2.2015, sak 10/15 1 Om selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det gjennom selskapskontroll føres kontroll med forvaltningen

Detaljer

Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 11.02.08 Kjetil Solbrækken Nei

Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 11.02.08 Kjetil Solbrækken Nei Lunner kommune Sak nr.: 05/2008 NY PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Sluttbehandles i: Kontrollutvalget Behandling Møtedato Saksbehandler Unntatt off. Kontrollutvalget 11.02.08 Kjetil Solbrækken Nei Saksdokumenter:

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BÅTSFJORD KOMMUNE 2012-2015

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BÅTSFJORD KOMMUNE 2012-2015 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BÅTSFJORD KOMMUNE 2012-2015 KONTROLLUTVALGAN IS BEHANDLET I KONTROLLUTVALGET 24. SEPTEMBER 2012 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 3 2. EIERSKAPSKONTROLL...3 2.1 ORDINÆR EIERSKAPSKONTROLL...

Detaljer

SAKLISTE. kontrollsekretær Telefon: 74 11 14 73 Mobil: 41 68 99 12 E-post: per.helge.genberg@komsek.no

SAKLISTE. kontrollsekretær Telefon: 74 11 14 73 Mobil: 41 68 99 12 E-post: per.helge.genberg@komsek.no STEINKJER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Tirsdag 28. august 2012 Møtetid: Kl. 09.00 Møtested: Fylkets Hus, møterom Kvenna (1.et.) De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den

Detaljer

FARSUND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

FARSUND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 05/14 Dato: 02.12.14 kl. 13.00 14.30 Sted: Rådhuset, formannskapssalen FARSUND KOMMUNE KONTROLLUTVALGET MØTEBOK Tilstede: Martin Reinertsen, nestleder Harald Skaar, medlem Kirsti Mathiassen, medlem

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2013-2016 VESTBY KOMMUNE. Planen ble vedtatt av kommunestyret 11. februar 2013, jf sak 1/13

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2013-2016 VESTBY KOMMUNE. Planen ble vedtatt av kommunestyret 11. februar 2013, jf sak 1/13 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2013-2016 VESTBY KOMMUNE Planen ble vedtatt av kommunestyret 11. februar 2013, jf sak 1/13 Vestby kommune Plan for selskapskontroll 2013-2016 Plan for selskapskontroll Bakgrunn

Detaljer

Plan for selskapskontroll

Plan for selskapskontroll Plan for selskapskontroll Stavanger kommune Vedtatt av bystyret 29.10.2012 Rogaland Kontrollutvalgssekretariat IS Side 1 av 9 Innholdsliste Rogaland kontrollutvalgssekretariat IS Innholdsliste...2 Innledning...3

Detaljer

Evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat. FKTs Sekretariatssamling

Evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat. FKTs Sekretariatssamling Evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat FKTs Sekretariatssamling Scandic Oslo City, 12. mars 2015 Bire Bjørkelo, Director i Deloitte Agenda Planlegging av forvaltningsrevisjon og selskapskontroll

Detaljer

Kontrollutvalget i Evenes kommune

Kontrollutvalget i Evenes kommune Kontrollutvalget i Evenes kommune Innkalling til kontrollutvalgsmøte fredag, 25. april 2008, kl. 14.00 ved rådhuset i Evenes. Sakskart Sak 05/08 Protokoll fra kontrollutvalgsmøte 15. februar 2008. Sak

Detaljer

Eierstyring i interkommunale selskaper

Eierstyring i interkommunale selskaper Eierstyring i interkommunale selskaper Administrasjonsseminar 25. september 2015 Boye Bjerkholt Varaordfører i Skedsmo 27.09.2015 Skedsmo kommunes deltakelse i interkommunale samarbeidsordninger 1 Skedsmo

Detaljer

REGNSKAPSRAPPORT BÅTSFJORD KOMMUNE PR.

REGNSKAPSRAPPORT BÅTSFJORD KOMMUNE PR. Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Pensjonisthuset Møtedato: 19.05.2011 Tid: 1800 Eventuelt forfall meldes til tlf. 78985300 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING I forkant av møtet vil

Detaljer

Oppstart - revisjon av eierskapsmelding

Oppstart - revisjon av eierskapsmelding Nærings- og utviklingsavdelingen stab Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 11.06.2015 43458/2015 2010/1812 027 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/96 Formannskapet 24.06.2015 Oppstart - revisjon av eierskapsmelding

Detaljer

GAUSDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET SAKNR: 12/018 SELSKAPSKONTROLL I EIDSIVA ENERGI AS SKAL BEHANDLES / ER BEHANDLET I:

GAUSDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET SAKNR: 12/018 SELSKAPSKONTROLL I EIDSIVA ENERGI AS SKAL BEHANDLES / ER BEHANDLET I: 1 GAUSDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET SAKNR: 12/018 SELSKAPSKONTROLL I EIDSIVA ENERGI AS SKAL BEHANDLES / ER BEHANDLET I: UTVALG SAK NR. M.DATO SAKSBEHANDLER KONTROLLUTVALGET 12/018 15.03.12 Kjell Arne Sveum

Detaljer

Siljan kommune Kontrollutvalget

Siljan kommune Kontrollutvalget Vår ref. 14/615-2 033 /BERO Medlemmer og varamedlemmer Dato 15.10.2014 Økonomisjef Siljan kommune - kontrollutvalget Leder kaller inn til møte: Dato: onsdag 22.10.2014 Tid: kl 15:30 18:30 Sted: Kommunehuset,

Detaljer

KONTROLLUTVALGET. Daglig leder Nina Neset, Romerike Revisjon IKS Rådgiver Kjell Nordengen, Romerike kontrollutvalgssekretariat IKS

KONTROLLUTVALGET. Daglig leder Nina Neset, Romerike Revisjon IKS Rådgiver Kjell Nordengen, Romerike kontrollutvalgssekretariat IKS Møtebok Tid Onsdag 26. november 2014, kl. 08.00 Sted Rælingen rådhus, møterom Bjørnholt Tilstede Torbjørn Øgle Rud, leder medlemmer Herbjørn Karlsen, nestleder Yngve Halvorsen Anne Grethe Mathisen Tilstede

Detaljer

Hva har vi av selskap vi eier eller er medeiere i.

Hva har vi av selskap vi eier eller er medeiere i. OVERSIKT OVERSIKT OVER OVER EIERSKAP EIERSKAP I I HAMAR HAMAR KOMMUNE KOMMUNE Pr. Pr. 1. 1. 2010 2010 Kommunestyret Kommunestyret Aksjeselskap 100% Aksjeselskap 100% Hamar Energi Holding AS Hamar Energi

Detaljer

Kommunerevisor - den gode støttespilleren

Kommunerevisor - den gode støttespilleren Kommunerevisor - den gode støttespilleren Ved - Berit M. Dalvik, ass. revisjonssjef - Kirsti Torbjørnson, teamleder Hjemmeside: www.tekomrev.no På vakt for fellesskapets verdier Uavhengighet Troverdighet

Detaljer

Verdal kommune Kontrollutvalget

Verdal kommune Kontrollutvalget Verdal kommune Kontrollutvalget Fylkets Hus, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no Web: www.komsek.no INNHOLDSFORTEGNELSE 1 KONTROLLUTVALGET... 3 1.1 KONTROLLUTVALGETS HJEMMEL... 3

Detaljer

Willy Farstad (H) Oddbjørg Hellen Nesheim (Ap) Bjørn Ståle Sildnes (Ap) Ingen

Willy Farstad (H) Oddbjørg Hellen Nesheim (Ap) Bjørn Ståle Sildnes (Ap) Ingen KONTROLLUTVALGET I EIDE KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Møte nr: 5/15 Møtedato: 18.11.2015 Tid: kl 13.00 kl 16.35 Møtested: Nye Formannskapssal, Eide rådhus Sak nr: 30/15 38/15 Møteleder: Kåre Vevang, leder (Ap)

Detaljer

PROSJEKT "NORDLAND REVISJON" - HØRINGSUTTALELSE FRA VEFSN KOMMUNE. Vefsn kommune gir sin tilslutning til videre utredning av Nordland Revisjon.

PROSJEKT NORDLAND REVISJON - HØRINGSUTTALELSE FRA VEFSN KOMMUNE. Vefsn kommune gir sin tilslutning til videre utredning av Nordland Revisjon. VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Stein Langmo Tlf: 75 10 11 60 Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 13/1986-2 PROSJEKT "NORDLAND REVISJON" - HØRINGSUTTALELSE FRA VEFSN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune

Detaljer

NKF-dagene; Rådmann i Drammen kommune; Nils Fredrik Wisløff

NKF-dagene; Rådmann i Drammen kommune; Nils Fredrik Wisløff NKF-dagene; Rådmann i Drammen kommune; Nils Fredrik Wisløff Drammen kommune, ulike roller Drammen kommune skal være en profesjonell forvalter og bestiller Drammen kommune skal være en profesjonell utfører

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Postboks 54, 8138 Inndyr 21.03.2012 12/158 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Onsdag 28. mars 2012 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, 2. etg, rådhuset,

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET

GRIMSTAD KOMMUNE ÅRSPLAN FOR 2014 KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR 2014 GRIMSTAD KOMMUNE KONTROLLUTVALGET ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR 2014 1. Bakgrunn Grimstad kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for

Detaljer

KONTROLLUTVALGET I ULLENSAKER KOMMUNE. Forvaltningsrevisor Roar Kristiansen, ØRRD Revisjonsmedarbeider Naheed Esam, ØRRD Kjell Nordengen, sekretær

KONTROLLUTVALGET I ULLENSAKER KOMMUNE. Forvaltningsrevisor Roar Kristiansen, ØRRD Revisjonsmedarbeider Naheed Esam, ØRRD Kjell Nordengen, sekretær Møtebok Tid Tirsdag 11. mars 2014, kl. 09.00 Sted Ullensaker rådhus, formannskapssalen Tilstede Tron Erik Hovind, leder medlemmer Emse Lote, nestleder Dag Bakke Knut Fjell Halldis Helleberg Tilstede varamedlemmer

Detaljer

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1

Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Ark.: Lnr.: 10552/08 Arkivsaksnr.: 08/2033-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren UTARBEIDELSE AV EIERSKAPSMELDING FOR KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Vedlegg: Ingen SAMMENDRAG: Hovedpunkt i en eiermelding

Detaljer

ÅSERAL KOMMUNE KONTROLLUTVALET MØTEBOK. REFERATER Ref. 04/12 Uavhengighetserklæring oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor

ÅSERAL KOMMUNE KONTROLLUTVALET MØTEBOK. REFERATER Ref. 04/12 Uavhengighetserklæring oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor Møte nr. 05/12 Dato: 10.10.12 kl. 09.00 11.15 Sted: Rådhuset, møterom Monn ÅSERAL KOMMUNE KONTROLLUTVALET MØTEBOK Tilstede: Lars Odin Engeli, leiar Britt Enny Haugland, nestleder Arild Forgard, medlem

Detaljer

Hvilken organisasjonsform skal vi velge?

Hvilken organisasjonsform skal vi velge? Hvilken organisasjonsform skal vi velge? 7. januar 2010 Kjetil Gill Østvold, Manager E-post: kjetil.gill.ostvold@no.pwc.com Tlf: 95 26 05 52 PwC Agenda 1. PwCs erfaring og kompetanse 2. Lovverk og rammebetingelser

Detaljer

1. varamedlem møter fast. De øvrige varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale.

1. varamedlem møter fast. De øvrige varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale. LIERNE KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 16. februar 2011 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Lierne kommune, kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

Eieravtale vedtatt i representantskapsmøtet 26.10.2011. Eieravtale for IKA Finnmark IKS

Eieravtale vedtatt i representantskapsmøtet 26.10.2011. Eieravtale for IKA Finnmark IKS Eieravtale for IKA Finnmark IKS Innhold 1. Avtalens formål... 3 2. Formålet med IKA Finnmark IKS... 3 3. Styringsdokumenter... 3 4. Styringsorganer i selskapet... 4 4.1. Organer etter loven... 5 4.1.1.

Detaljer

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I OSLO BØRS VPS HOLDING ASA

INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I OSLO BØRS VPS HOLDING ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING I OSLO BØRS VPS HOLDING ASA Det vil bli avholdt ordinær generalforsamling i Oslo Børs VPS Holding ASA den 26. mai 2008 kl 16.00 i Oslo Børs ASAs lokaler i Tollbugata

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Hemne kommune

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016. Hemne kommune PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Hemne kommune Vedtatt i kommuenstyret sak 75/14 den 25.11.2014 1 Selskapskontroll Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens interesser

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BERLEVÅG KOMMUNE 2012-2015

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BERLEVÅG KOMMUNE 2012-2015 PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL BERLEVÅG KOMMUNE 2012-2015 KONTROLLUTVALGAN IS BEHANDLET I KONTROLLUTVALGET 20. MARS 2012 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING 3 2. EIERSKAPSKONTROLL...3 2.1 ORDINÆR EIERSKAPSKONTROLL...

Detaljer

ÅSERAL KOMMUNE KONTROLLUTVALET MØTEBOK. ORIENTERINGER: Presentasjon av rapport fra selskapskontroll i Bortelid Alpinsenter AS

ÅSERAL KOMMUNE KONTROLLUTVALET MØTEBOK. ORIENTERINGER: Presentasjon av rapport fra selskapskontroll i Bortelid Alpinsenter AS Møte nr. 01/14 Dato: 26.03.14 kl. 09.00 11.00 Sted: Rådhuset, Arenevet ÅSERAL KOMMUNE KONTROLLUTVALET MØTEBOK Tilstede: Lars Odin Engeli, leiar Inger Lise Austrud, nestleiar Arild Forgard, medlem Andre

Detaljer

FOLLO DISTRIKTSREVISJON

FOLLO DISTRIKTSREVISJON FOLLO DISTRIKTSREVISJON DELTAKERKOMMUNER: ENEBAKK - FROGN - NESODDEN - OPPEGÅRD - SKI - ÅS Org. nr. 874 644 412 Mva Til kommunestyret i Ski kommune Oppegård kommune Nesodden kommune Frogn kommune Ås kommune

Detaljer

FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL SOM VERKTØY I KOMMUNAL EGENKONTROLLEN

FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL SOM VERKTØY I KOMMUNAL EGENKONTROLLEN Forskningsrapport fra Nordlandsforskning: FORVALTNINGSREVISJON OG SELSKAPSKONTROLL SOM VERKTØY I KOMMUNAL EGENKONTROLLEN Presentasjon Gardermoen 03.02.2010 Einar Lier Madsen & Tommy Høyvarde Clausen elm@nforsk.no,

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL TINN KOMMUNE

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL TINN KOMMUNE PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL TINN KOMMUNE 2010 2011 Innhold Bakgrunn...1 Innholdet i selskapskontrollen...1 Formålet med selskapskontrollen...2 Gjennomføring og rapportering av kontrollen...2 Prioriteringer

Detaljer

Kontrollutvalget i Tysfjord kommune

Kontrollutvalget i Tysfjord kommune Kontrollutvalget i Tysfjord kommune Innkalling til kontrollutvalgsmøte onsdag den 15. april 2015, kl. 08.00 ved rådhuset i Tysfjord. Sakskart Sak 07/15 Protokoll fra kontrollutvalgsmøte 11. februar 2015

Detaljer

Bystyret i Haugesund har valgt følgende medlemmer til kontrollutvalget:

Bystyret i Haugesund har valgt følgende medlemmer til kontrollutvalget: ÅRSMELDING 1. INNLEDNING Kommunelovens kapittel 12 omhandler internt tilsyn og kontroll. Det er kommunestyret selv som har det øverste tilsynet med den kommunale forvaltningen ( 76), men kommunestyret

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEPROTOKOLL Kontrollutvalget i Grimstad kommune avholdt møte: Møtedato: Tirsdag 16. oktober 2012 Tid: Kl. 12.00 14.45 Møtested: Grimstad brannstasjon, møterom i underetasjen

Detaljer

Saksframlegg FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL EIDSIVA - OM ROLLER, HABILITET OG SPONSING"

Saksframlegg FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT SELSKAPSKONTROLL EIDSIVA - OM ROLLER, HABILITET OG SPONSING Saksframlegg Ark.: 210 Lnr.: 32/15 Arkivsaksnr.: 15/8-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL EIDSIVA - OM ROLLER, HABILITET OG SPONSING" Vedlegg: Rapport fra

Detaljer

Ringebu kommune, Kontrollutvalget

Ringebu kommune, Kontrollutvalget Ringebu kommune, Kontrollutvalget Selskapskontroll 2006/2007 Gudbrandsdal Energi AS Bilde fra www.ge.no Inter Revisjon Gudbrandsdal AS -sekretariat for kontrollutvalgene- Postboks 68 2639 Vinstra Tlf:

Detaljer

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE

Varamedlemmer møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. SAKLISTE STEINKJER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Onsdag 26. august 2015 Møtetid: Kl. 09.00 Møtested: Fylkets hus, møterom Setra, 2.et. De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den

Detaljer

BUSKERUD KOMMUNEREVISJON IKS - NY SELKAPSAVTALE

BUSKERUD KOMMUNEREVISJON IKS - NY SELKAPSAVTALE BUSKERUD KOMMUNEREVISJON IKS - NY SELKAPSAVTALE Arkivsaksnr.: 13/756 Arkiv: 216 Saksnr.: Utvalg Møtedato 144/13 Formannskapet 31.10.2013 115/13 Kommunestyret 31.10.2013 Forslag til vedtak: Ringerike kommune

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE. Torsdag 28. mai 2015 holdt kontrollutvalget møte på Gran rådhus fra kl. 1730 2140.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE. Torsdag 28. mai 2015 holdt kontrollutvalget møte på Gran rådhus fra kl. 1730 2140. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE Torsdag 28. mai 2015 holdt kontrollutvalget møte på Gran rådhus fra kl. 1730 2140. Møtet var et fellesmøte mellom kontrollutvalgene i Gran kommune, Lunner

Detaljer

Kontrollutvalgets årsmelding 2015

Kontrollutvalgets årsmelding 2015 Aust-Agder Fylkeskommune Kontrollutvalgets årsmelding 2015 Temark Agder og Telemark Kontrollutvalgssekretariat IKS 1. INNLEDNING Kontrollutvalget avgir med dette en samlet årsmelding for 2015. Denne skal

Detaljer

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst

Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Instruks (utkast) for Internrevisjonen Helse Sør-Øst Fastsatt av Kontrollkomiteen Helse Sør-Øst RHF xx.xx.2007 Innhold 1 Innledning... 3 2 Formål og omfang... 3 3 Organisering, ansvar og myndighet...3

Detaljer

Eierskapsstrategi for Tana Arbeidsservice AS

Eierskapsstrategi for Tana Arbeidsservice AS Eierskapsstrategi for Tana Arbeidsservice AS Organisasjonsnummer 981 357 809 Behandlet av kommunestyret i Berlevåg den, Behandlet av kommunestyret i Tana den, Innhold 1. Innledning... 3 2. Selskapets formål...

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/419

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/419 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 13/419 NY REVISJONSORDNING FOR DØNNA KOMMUNE. Kontrollutvalgets innstilling: 1. Dønna kommune ønsker å inngå i en ny revisjonsordning slik

Detaljer

Dagsorden og saksframlegg til styremøte i ØRU 01. oktober 2010

Dagsorden og saksframlegg til styremøte i ØRU 01. oktober 2010 ØRU-styrets medlemmer: Ordfører/rådmann i Eidsvoll Gjerdrum Hurdal Nannestad Nes Ullensaker Fylkesordfører/fylkesrådmann i Akershus Sør-Gardermoen 1. oktober 2010 Dagsorden og saksframlegg til styremøte

Detaljer

Kontrollutvalget i Tysfjord kommune

Kontrollutvalget i Tysfjord kommune Kontrollutvalget i Tysfjord kommune Innkalling til kontrollutvalgsmøte tirsdag den 29. april 2008, kl. 13.00 ved rådhuset i Tysfjord. Sakskart Sak 07/08 Protokoll fra kontrollutvalgsmøte 26. mars 2008.

Detaljer

Saksfremlegg. 1. Rapporten om selskapskontroll for Sørumsand ASVO AS tas til orientering.

Saksfremlegg. 1. Rapporten om selskapskontroll for Sørumsand ASVO AS tas til orientering. Saksfremlegg Arkivsak: 07/3818 Sakstittel: SØRUMSAND ASVO AS: EIERSKAPSKONTROLL K-kode: 037 Saksbehandler: Per Erland Aamodt Innstilling: 1. Rapporten om selskapskontroll for Sørumsand ASVO AS tas til

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 13/843

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 13/843 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 216 Arkivsaksnr.: 13/843 NY ORGANISERING AV REVISJON - RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPEN NORDLAND REVISJON Rådmannens innstilling: Herøy kommune

Detaljer

SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO

SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO SAMARBEID OM EIERSTYRING I DE INTERKOMMUNALE SELSKAPENE I FOLLO 2010 2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Generelt... 3 2. Arbeidsoppgaver tillagt det enkelte selskap... 3 3. Valg, Styresammensetning, Generalforsamling,

Detaljer

Saksfremlegg. 2) Kommunestyre selv, fastsetter godtgjøringen til styret i KF er. Godtgjørelsen settes til:

Saksfremlegg. 2) Kommunestyre selv, fastsetter godtgjøringen til styret i KF er. Godtgjørelsen settes til: Saksfremlegg Saksnr.: 09/1328-13 Arkiv: 280 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: EIERSKAPSMELDING FOR ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR

Detaljer

Kragerø kommune Kontrollutvalget

Kragerø kommune Kontrollutvalget Kragerø kommune Kontrollutvalget Møteinnkalling Kragerø kontrollutvalg Per Kristian Nilsen Kåre Preben Hegland, ordfører Eivind Eckholdt, styreleder Kragerø Kunstskole AS Michael Hopstock, Kragerø Kunstskole

Detaljer

2013 Eierstrategi Verrut

2013 Eierstrategi Verrut 2013 Eierstrategi Verrut Samfunnsansvar Kommunalt eide selskaper er opprettet for å ivareta et samfunnsansvar og for å levere grunnleggende tjenester til innbyggerne. Eierstyring fra Verran kommunes side

Detaljer

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er hjemlet i kommunelovens 77 med tilhørende forskrift om kontrollutvalg av 15.juni 2004. Kommunestyret har det overordnede

Detaljer

V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge

V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge V E D T E K T E R for Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge Kap. 1. Stiftelsens navn og formål. 1 Innsamlingskontrollen er en alminnelig stiftelse. Stiftelsens navn er «Stiftelsen Innsamlingskontrollen

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 20/09 09/467 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV SELSKAPSKONTROLL FOR ALSTAHAUG KOMMUNE

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 20/09 09/467 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV SELSKAPSKONTROLL FOR ALSTAHAUG KOMMUNE Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Rådhuset Møtedato: 12.05.2009 Tid: 12.00 Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING Tillegg SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene

Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene Nasjonal internrevisjon av medisinsk kodepraksis i helseforetakene DRG forum Høstkonferansen, 11. november 2011 Karl-Helge Storhaug konsernrevisjonen Innhold Bakgrunn og formål Prosess og metode Konklusjoner

Detaljer

TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK

TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK TEMAER: FORVALTNINGSREVISJON (FR) ET OVERBLIKK SELSKAPSKONTROLL (SK) ET OVERBLIKK DISPOSISJON OVER EMNENE 1) FØR 1993: INGEN REGLER OM FR OG SK 2) ETTER 1993: REVISJONEN SKAL UTFØRE FR, JFR. KOML 60 NR.

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015

Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Forvaltningsrevisjonsplan 2014-2015 Hvaler kommune Østfold kontrollutvalgssekretariat Innhold: 1. Innledning... 2 2. Om den overordnede analysen... 3 2.1 Kravene i forskriften ( 10)... 3 2.2 Informasjonsgrunnlag

Detaljer

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2013. Orkdal kommune. Vedtatt i sak 39/12 i kommunestyret 30.05.2012.

PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2013. Orkdal kommune. Vedtatt i sak 39/12 i kommunestyret 30.05.2012. PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2012-2013 Orkdal kommune Vedtatt i sak 39/12 i kommunestyret 30.05.2012. 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8.

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8. Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG 2 1.1 MÅLSETTING FOR PROSJEKTET 2 1.2 REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER 2 1.3 REVISORS ANBEFALINGER 2 2. INNLEDNING 3 2.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET 3 2.2 HJEMMEL

Detaljer

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING

GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING GRIMSTAD KOMMUNE - KONTROLLUTVALGET MØTEINNKALLING Kontrollutvalget innkalles med dette til møte: Møtedato: Tirsdag 16.10.2012 NB! Merk møtestedet! Tid: Kl. 12.00 Møtested: Grimstad brannstasjon, møterom

Detaljer

Forfall meldes til utvalgets sekretær på epost: benedikte.vonen@temark.no eller mobiltlf. 90589043. Møteinnkalling. Møteprotokoll

Forfall meldes til utvalgets sekretær på epost: benedikte.vonen@temark.no eller mobiltlf. 90589043. Møteinnkalling. Møteprotokoll Møteinnkalling Risør kontrollutvalg Dato: 09.06.2016 kl. 12:30 Møtested: Kommunehuset, møterom Stemmen Arkivsak: 15/10153 Arkivkode: 033 Forfall meldes til utvalgets sekretær på epost: benedikte.vonen@temark.no

Detaljer

Kontrollutvalgets årsplan for 2013

Kontrollutvalgets årsplan for 2013 HØYLANDET KOMMUNE Kontrollutvalget Kontrollutvalgets årsplan for 2013 Vedtatt av kontrollutvalget sak 035/12 den 26. november 2012 Fylkets hus Postboks 2564 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no

Detaljer

Plan for selskapskontroll 2012-2015

Plan for selskapskontroll 2012-2015 Politisk sekretariat Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.10.2012 60920/2012 2012/7271 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/187 Bystyret 24.10.2012 Plan for selskapskontroll 2012-2015 Saksopplysninger

Detaljer

MØTEINNKALLING. Varamedlemmer, til orientering Ordfører Rådmann Oppdragsansvarlig revisor. : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17.

MØTEINNKALLING. Varamedlemmer, til orientering Ordfører Rådmann Oppdragsansvarlig revisor. : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17. MØTEINNKALLING Utvalg : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17.00 Møtested : Hølonda Sykehjem Sakliste: SAK 1/2008 GODKJENNING AV MØTEBOK SAK 2/2008 REFERATSAKER SAK 3/2008 RAPPORT FRA FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Detaljer

K O N T R O L L U T V A L G E T I S K I K O M M U N E

K O N T R O L L U T V A L G E T I S K I K O M M U N E K O N T R O L L U T V A L G E T I S K I K O M M U N E Til medlemmene og 1. varamedlemmene av kontrollutvalget M Ø T E I N N K A L L I N G Jnr. 77/11 Tid: Mandag 9. mai 2011 kl. 19:00 Sted: Formannskapssalen

Detaljer

PROTOKOLL GILDESKÅL KONTROLLUTVALG

PROTOKOLL GILDESKÅL KONTROLLUTVALG Vår dato: Jnr ark Postboks 54, 8138 Inndyr 03.12.2013 13/801 414 5.1 PROTOKOLL GILDESKÅL KONTROLLUTVALG Møtedato: Onsdag 3. desember 2013 kl 08.30 11.30 Møtested: 3. etasje, gml Sjøfossen-bygget, Inndyr

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN INNSAMLINGSKONTROLLEN I NORGE. Stiftelsen Innsamlingskontrollen

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN INNSAMLINGSKONTROLLEN I NORGE. Stiftelsen Innsamlingskontrollen VEDTEKTER FOR STIFTELSEN INNSAMLINGSKONTROLLEN I NORGE Stiftelsen Innsamlingskontrollen Kap. 1. Stiftelsens navn og formål. 1 Innsamlingskontrollen er en alminnelig stiftelse. Stiftelsens navn er «Stiftelsen

Detaljer