Forprosjekt. Biovarme/nærvarme i Drangedal

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forprosjekt. Biovarme/nærvarme i Drangedal"

Transkript

1 Forprosjekt Biovarme/nærvarme i Drangedal Flis til et biobrenselanlegg Oppdragsgiver: Drangedal kommune, v/thor Wraa (telefon: / )) Oppdragstittel: Biovarme/nærvarme i Drangedal Rapportdato: Versjonsnr.: 0.0 Bioen as Høgdaveien Nittedal post@bioen.no

2 Sammendrag Forprosjektet vurderer tekniske, økonomiske og miljømessige forhold ved bygging av et nærvarmeanlegg basert på biobrensel i Drangedal. Aktuelle kunder i området er grovt kartlagt. Det er brukt normtall for å estimere varmeforbruket der det ikke foreligger konkrete tall på elforbruk. Det er i forprosjektet vurdert to alternativ for utforming av et biovarme anlegg: A. Omfattende de større byggene B. Omfattende samtlige bygg, inklusive mindre bygg i sentrum av Drangedal Investeringskostnader og driftskostnader for alternativene er vurdert. Det er antatt en varmepris basert på 75 øre/kwh og uti fra disse forutsetninger er internrenten for alternativene beregnet ved en antatt inflasjon på 2,5%. Resultatet er presentert i tabellen under. Alt: A Alt: B Kommentar Antall kunder 7 13 Stykk Totalt effektbehov 1120 kw 1395 kw Effekt biobrensel 450 kw 500 kw Salg av varme kwh/år Lengde fjernvarme meter Varmetap 11% = 219 kwh 14%=280 kwh Investering (totalt) 8,3 10,2 Mkr. eks mva. Støtte -1,2-1,4 Mkr, (1,4 kwh-fornybar/støtte krone) Flispris /virkningsg. 24 / 85% 24 / 85% øre/kwh fritt levert i silo. Gass/oljepris / 50 / 85% 50 / 85% øre/kwh. virkningsg. Andel Flis Olje 85% 15% 85% 15% Årlig Drift &Vedlike kr/år Varmepris 75,0 75,0 øre/kwh, eks. mva. Internrente (20 år) 7,2 6,7 ved 2,5% inflasjon Med de antatte forutsetninger så gir alternativ A en bedre lønnsomhet sammenlignet med Alternativ B. I avsnitt 6 er dagens varmepris beregnet til ca 85 øre/kwh, ved en varmepris på 85 øre/kwh så blir internrenten ca 11 % regnet over 20 år for alternativ A. Kostnader for ombygging (konvertering) til vannbåren varme i byggene ikke er inkludert i lønnsomhetsvurderingene.

3 Innhold 1. INNLEDNING KUNDEKARTLEGGING EKSISTERENDE BYGG OG PLANLAGTE NYE BYGG AKTUELLE BYGG I DRANGEDAL OPPSUMMERT FJERNVARME TIL ENEBOLIGER / MINDRE BYGG KUNDESENTRALER FJERNVARMENETT STÅLRØR PEX-RØR RØRNETT BRENSEL FORSKJELLIGE TYPER BRENSEL VARMESENTRAL PLASSERING AV VARMESENTRAL TEKNISK LØSNING DRIFT VEDLIKEHOLDSKOSTNADER FOR EN VARMESENTRAL DAGENS KOSTNAD FOR OPPVARMING LØNNSOMHETSVURDERINGER ALTERNATIV A, DRANGEDAL MED STØRRE BYGG ALTERNATIV B, SAMTLIGE BYGG INKL. 6 MINDRE BYGG I SENTRUM MILJØ VURDERING AV EIER OG DRIFTSFORHOLD FORSLAG TIL VIDERE ARBEIDER Vedlegg A: Fjernvarmenett med kunder 3

4 1. Innledning Drangedal kommune ønsker å få utført et forprosjekt for å vurdere lønnsomheten ved overgang til biobrenselbasert oppvarming i Drangedal. Forprosjektet skal ta for seg en mulig teknisk, løsning for oppbygging av et lokalt varmenett basert på bruk av lokale fornybare varmekilder, dvs. biobrensel. Forprosjektet omfattet bl.a. følgende: Grov kartlegging av varme- og effektbehov. Plassering av varmesentral og konsekvenser av valgt løsning. Utbygging og dimensjonering av fjernvarmenett. Lønnsomhetsvurdering av utbyggingen. Grov vurdering av utslippene. Vurdere eierforhold. Forprosjektet er utført for to alternativ A. Omfattende de større aktuelle bygg. B. Omfattende samtlige bygg, inklusive noen mindre bygg i Drangedal sentrum. Det er med denne bakgrunnen at Bioen har utarbeidet forprosjektet for biobrenselbasert oppvarming av aktuelle bygg. 2. Kundekartlegging Kundegrunnlaget i området er avgjørende for om det vil være mulig å bygge ut et fjernvarmeanlegg. I kartleggingen av varmebehov er det brukt tall på kjente el/oljeforbruk til kjeler samt normtall Eksisterende bygg og planlagte nye bygg Bygg som skal kobles til et fjernvarmeanlegg må ha vannbåren varme. Det vil si et distribusjonssystem for varmt vann i det enkelte bygget, som brukes til oppvarming og varmt tappevann. Dette kan være rør som er lagt i gulv, radiatorer som henger på veggen og er koblet sammen med rør eller et ventilasjonssystem som varmes med vann. I tillegg kan varmt tappevann dekkes med fjernvarme. Bygg som har elektrisk oppvarming med panelovner eller elektriske varmebatterier må konverteres til vannbåren oppvarming for å kunne bruke fjernvarme. Dette koster anslagsvis mellom 300 og 800 kr pr m 2 komplett installert. NB! Kostnader for konvertering til vannbåren varme for bygg som ikke har dette er ikke inkludert i lønnsomhetsvurderingene uten kommer i tillegg Aktuelle bygg i Drangedal Drangedal Sjukeheim (Myrveien 5) Sjukeheimen har et oppvarmet areal på m 2. I fyrrommet er det installert en elektrokjel. Teknisk data for kjelen som er installert er følgende: AEG EL-200 elkjel på 315 kw, fra 2002 for 400 volt Distribusjonspumpe Grundfos LMD på 14,0 m 3 /h 5,6 mvs. hvilket for et 80/60 C system tilsvarer ca 325 kw. 4

5 Rørsystemet er nybygget og Drangedal kommune har vært forutseende med å legge fjernvarmerør (Dn80) ut fra fyrrommet til utsiden av bygget. Dette medfør at det er enkelt og billig med tilknytning av til et nærvarmenett Det er antatt et årlig varmebehov på kwh og et maksimalt effektbehov på ca 300 kw. Figur 1 Drangedal Sjukeheim er moderne og forberedt for tilknytning til et fjernvarmesystem Nye PU boliger I tilknytning til Drangedal sykehjem er det vedtatt bygging av PU-boliger. Det er aktuelt med 14 enheter på ca 60 m 2 i et bygg på ca 850 m 2 inklusive felles arealer. Boligene skal stå ferdige 2010/11. Det er antatt et årlig varmebehov på kwh og et maksimalt effektbehov på ca 60 kw Dag aktiviteten Dag aktiviteten er et mindre bygg på 335 m 2 ved Myrveien. Bygget er i dag elektrisk oppvarmet med panelovner og der man tar i drift en varmepumpe (luft/luft) i løpet av høsten En tilknytning av bygget til et fjernvarmesystem påvirker ikke den tekniske utformingen eller lønnsomheten i prosjektet. Varmesentral og distribusjonsnett er dimensjonert for en tilknytting, men i investeringer og lønnsomhetsvurderingene er ikke bygget inkludert. Det er antatt et årlig varmebehov på kwh og et maksimalt effektbehov på ca 30 kw Solberg skole (barneskole) Det planlegges en ny skole alternativt en større rehabilitering av eksisterende skole. Den nye skolen skal stå ferdig til høsten Eksisterende Solberg skole er oppvarmet med panelovner. I forbindelse med rehabilitering/nybygg er det aktuelt å installere vannbåren varme og tilknytte skolen til et fjernvarmeanlegg. Skolen har i dag et areal på ca 2300 m 2 og det er aktuelt med omtrent samme areal for en ny skole. Det er antatt et årlig varmebehov på kwh og et maksimalt effektbehov på ca 150 kw. 5

6 Figur 2, Solbergskole og Drangedal u-skole er planlagt nybygget/rehabilitert i løpet av få år Drangedal ungdomsskole (Smibekkveien 1) Drangedal ungdomsskole er i dag elektrisk oppvarmet. Det planlegges en rehabilitering/ombygging av skolen i 2012/13 og samtidig med dette en omlegging til vannbåren varme. Skolen har i dag et oppvarmet areal på ca 2600 m 2. Det er antatt et årlig varmebehov på kwh og et maksimalt effektbehov på ca 180 kw Idrettshall Stranda (Smibekkveien 1) Idrettshallen ved Drangedal ungdomsskole er elektrisk oppvarmet. To parallelle elkjeler svarer for bereding av varmt tappevann og oppvarming av ventilasjonsluften. I følge vaktmesteren så holder det med en kjel ved dimensjonerende forhold. Det er i tillegg til elkjelene installert en del panelovner og varmekabler i idrettshallen. Oppvarmet areal er på m 2. Teknisk data for kjelene som er installert i idrettshallen er følgende: 2 stykk Asea R22 på 225 kw fra Det er antatt et årlig varmebehov på kwh og med et maksimalt effektbehov på ca 100 kw. Figur 3, I drettshallen er tappevann og ventilasjonssystemet basert på vannbåren varme. 6

7 Stemmenveien 6 Stemmenveien 6 er et aldershjem som har et oppvarmet areal på 3780 m 2, og er bygget med vannbåren varme. Bygget er forberedt for en fjernvarmetilknytning ved at det er bygget to fjernvarmerør fra fyrrommet og ut i bakgården. Teknisk data for kjelene som er installert i idrettshallen er følgende: 1 stykk Elkjel SGP El 212 på 300 kw. Antatt varmebehov er på ca kwh/år og med et maksimalt effektbehov på 200 kw. Figur 4, Stemmenveien 6 er forbredt for fjernvarmetilknytning Kommunehuset (Gudbrandsveien 7) Kommunehuset har et oppvarmet areal på ca 2100 m 2 og er i dag oppvarmet med panelovner. Elektrisitetsforbruket i bygget er på ca kwh/år. Antatt varmebehov er på ca kwh/år og med et maksimalt effektbehov på 130 kw. Kostnaden for å konvertere bygget til vannbåren varme er ikke inkludert i investeringene Drangedal Kirke Drangedal kirke er i dag elektrisk oppvarmet. Kirken har et oppvarmet areal på 330 m2 og et årlig totalt elektrisitetsforbruk på ca kwh. De eksiterende varmeovnene må skiftes og i den forbindelsen er det vurdert å konvertere kirken til vannbåren varme. Kostnaden for å konvertere bygget til vannbåren varme er ikke inkludert i investeringene. Antatt varmebehov er på ca kwh/år og med et maksimalt effektbehov på 50 kw. 7

8 Figur 5, Kirken har eldre varmesystem som bør skiftes i løpet av kort tid Gudbrandsvegen 8 Gudbrandsvegen 8 består av 14 bo-enheter med aldersboliger. Enhetene er i dag elektrisk oppvarmet men kunne vært konvertert til vannbåren varme. Antatt varmebehov er på ca kwh/år og med et maksimalt effektbehov på 75 kw. Kostnaden for å konvertere bygget til vannbåren varme er ikke inkludert i investeringene Næringsbygg Det er vurdert et nytt næringsbygg nord for Kirken. Planene er foreløpig så usikre vedrørende dette byget at det ikke er inkludert i forprosjektet. Fjernvarmenettet er dimensjonert for å kunne knytte til et kommende nybygg Øvrige bygg i Drangedal sentrum I Drangedal sentrum er der en del forretningsbygg som kan være interessert av tilkopling til et biobrenselbasert fjernvarmeanlegg. Prix er relativ stort men har et nytt kombinert varme/kjøleanlegg. Banken er interessert, men har elektrisk oppvarming. Bokhandelen og nabo byggene har oljepåfylling og bør kunne være aktuelle. Generelt er bygene forholdsvis små slik at de påvirker ikke den direkte utformingen av et fjernvarmesystem. Den fjernvarmeledningen som er aktuell til kommunehuset bør være dimensjonert for å kunne dekke de aktuelle byggene. Figur 6, Prix har et nytt moderne oppvarmingssystem med lavt varmebehov. Bokhandelen og det gule bygget har oljepåfylling og kan være aktuelle for fjernvarme. 8

9 2.3. Oppsummert Effekt og energibehov er basert på forbruk av el og oppvarmet areal, basert på tall oppgitt fra Drangedal kommune. Tabell 1 Bygg som er antatt er aktuelle for fjernvarme Areal (m 2 ) Effekt (kw) Energi MWh/år Kommentar D. Sjukeheim Vannbåren varme. Nye PU boliger Elektrisk Solberg skole Ny bygg /rehablitering D. Ungdomsskole Rehabilitering Idrettshallen Delvis vannbåren varme Stemmenveien Vannbåren varme Kommunehuset Må konverteres til vb.varme Sum større bygg D. kirke Nytt varmesystem Gudbrandsvegen Øvrige bygg i sentrum (4 bygg) Sum Det totale effektbehovet for de større byggene er på 1120 kw. Byggene bruker ikke sitt maksimale effekt behov samtidig uten det er normalt med en sammenlagring i størrelse på ca 85%. Dvs det maksimale effektbehovet som skal dekkes fra en ny varmesentral er på 1000 kw, alternativt 1150 kw Fjernvarme til eneboliger / mindre bygg I tilknytning til fjernvarmenettet finnes en del mindre bygg/boliger som kan være aktuelle for tilknytting. I de fleste tilfeller overstiger investeringen gevinsten over 20 år og det er dårlig lønnsomhet for fjernvarme utbyggeren. Kostnaden for en kundesentral i en enebolig er grovt vurdert til ca kr ,- for installasjonen. I tillegg kommer kostnaden for stikkledningen fra fjernvarmeledningen til kundens fyrrom som kan anslås til cirka kr/meter grøft Kundesentraler Ved tilknytting av kunder til nærvarme/fjernvarmenett er det aktuelt med hydraulisk skille (varmevekslere) mellom kundens varmesystem og nærvarme/fjernvarmenett / varmesentral, dvs. en kundesentral. Kundesentralen er et fysisk skille (grensesnitt) mellom varmenettet (primær side) og kundens eget vannbårne oppvarmingssystem (sekundær side). På primærsiden av kundesentralen monteres en måler for måling av levert varmemengde til kunden. Kundesentralene leveres enklest i prefabrikkert utførelse. 9

10 Kundesentralen består av følgende: varmevekslere for internt lokalt oppvarmingssystem (radiatorer, ventilasjon etc.) varmevekslere for varmt tappevannsberedning der det er behov for det samt ventiler og utstyr for måling av levert varme, avstenging, regulering m.m. Figur 7, Kundesentral med varmevekslere for beredning av varmtvann og oppvarming For dimensjonering av kundesentraler og vurdering av investering så er det antatt at kundens effektbehov for både oppvarming og tappevann skal kunne leveres fra varmesystemet. Investeringene i kundesentraler er presentert i lønnsomhetsvurderingene og vurdert på grunnlag av kundens effektbehov og erfaringstall for hva det koster å installere en komplett kundesentral med grensesnittet ferdig innkoplet til stuss på varmevekslere. Investeringen i kundesentraler er i gjennomsnitt antatt til kr per kunde. Investeringen kommer til å variere en del mellom de ulike byggene avhengig av hvor vanskelig det er å komme til og hvilke ombygginger som er nødvendige. 3. Fjernvarmenett Fjernvarmenettet kan bygges med stålrør eller med PEX-rør. Stålrør tåler høyere trykk og høyere temperaturer sammenlignet med PEX (plastrør) Stålrør For distribusjon av varme bygges et varmenett bestående av preisolerte fjernvarmerør med medierør av stål, freonfritt isoleringsskum og høydensitet plast ytermantel som mekanisk utvendig beskyttelse. Fjernvarmerørene utrustes også med langsgående alarmtråd for kontinuerlig overvåkning og deteksjon av vannlekkasje til isolasjon, fra medierør eller utenfra. 10

11 Figur 8 Bildene viser legging av fjernvarme i sand og eksempel på avstikk inn mot et bygg. Figur 9 Grøftesnitt for varmerør 3.2. PEX-rør PEX-røren, dvs rør i plast er noe billigere å bygge men medfør samtidig at maksimalt trykk og temperatur blir begrenset. PEX-røren finnes bare opp til diameter 110 mm. Med et effektbehov på 600 kw så kan man klare dette med 110 mm rør. Plastrørsystem for varmeledning kan installeres direkte fra flaket til sjaktet i lange lengder helt opp til 200m, og helt uten skjøter. Mediarøret er av tverrbundet polyetylen, Isolering er av tverrbundet polyetylenskum og varerøret av parallellkorrugert HD-polyetylen. PEx røren er et fleksibelt system som lett kan legges forbi hinder og kan bøyes i små bøyeradier for hånd. 11

12 Følgende rørdimensjoner finns: Ettrørs-typene 40, 50, 63, 75, 90 og 110 mm. Torørs-typene 2x25, 2x32, 2x40 og 2x50, dvs to rør i samme kappe Rørene produseres for dimensjonerte tilførselstemperatur +95 C og med maks. arbeidstrykk på 6 bar Rørnett I Drangedal er det foreløpig dimensjonert og regnet med stålrør. Dette gir en større fleksibilitet hva gjelder trykk og temperatur på vannet. Når det gjelder de dimensjoner som er aktuelle er prisdifferansen marginal samt at varmetapet er høyere for et varmenett med PEXrør. Rørene legges normalt i en grøft med en dybde som gir minst 0,6 m overdekking av varmerøren. Grunnforholdene og mengden asfalt med kantstein er det som styrer kostnaden for varmenettet. Det er antatt at grunnen i stort sett består av sand, med lite fjell som ikke medfører sprengningsarbeider uten at en gravemaskin klarer det fjell som finnes. Ledningsnettet er dimensjonert og kostnadsberegnet med følgende forutsetninger: Det bygges et rørnett bestående sv stålrør. Basis for de eksisterende varmesystemene i bygningene som er vurdert for tilknytning er konvensjonell dimensjonering, dvs. 80/60 ºC ved dimensjonert temperatur i tur- og returledning. Fjernvarmer turvannstemperaturen varierer mellom ca 80 og opp til 95 ºC som funksjon av utetemperaturen. Det er en fordel å holde returtemperatur så lav som mulig ca ºC for å få minimalt med varmetap. Effektbehov hos kundene i henhold til tidligere oppsett. Grøftekostnaden for å bygge ut fjernvarmenett tilsvarer over halvparten av enhetskostnaden. Hvis det er mye asfalt, kantstein eller andre uforutsette forhold kan kostnaden for fjernvarmenettet bli betydelig høyere. I vedlegg presenteres et forslag til varmenett og dimensjoner for utbyggingen basert på en plassering av varmesentralen ved Drangedal ungdomskole. 12

13 Tabell 2, Oppsummering av fjernvarmenett med lengder og investeringer Hvis varmesentralen plasseres på noen av de øvrige stedene i Drangedal sentrum så øker investeringen i fjernvarmenettet marginalt. Hvis varmesentralen plasseres på industriområdet så øker investeringen med overføringsledningen (ca 2 millioner). For de tilkommende byggene i sentrum (Kirken, Gubrandsvegen 8, banken, etc.) så øker ledningsnettet med ca 320 meter til en kostnad på ca 1,0 Mkr. Kryssingen av Fylkesveien med rørpressing er antatt å kunne utføres for kr Varmetapet for de større byggene er beregnet til ca 11% av levert varmemengde og for samtlige bygg til ca 14% av levert varmemengde. 4. Brensel 4.1. Forskjellige typer brensel Biobrenselutnyttelse av trevirke kan deles opp i ulike typer der det aktuelle brenselet krever spesielle tiltak for lager, brenselinnmatning og forbrenning. De vanligste fraksjonene for mindre enheter er pellets, briketter eller flis. Der det brensel velges som er gunstigst økonomisk i forhold til tilgangen. For et anlegg i Drangedal er det aktuelt med en miks av grønnflis og rundvirke der man bør etterstrebe et fuktinnhold på maksimalt 35%. Det er en fordel ved lagring og forbrenningen med tørrest mulig brensel. Lagring og tørking av flisen bør utføres som heltre og deretter flises etter hvert som man får behov for brensel. Brensel som er fliset og plassert i brenselsilo tørker ikke. Hvis det blir liggende lenge så er der risiko for mugg dannelse og at brenselet får redusert brennverdi når det lagres som flis over lenge tid.. Brensellagret utformes som en silo der man kan tippe bakover ned i siloen. Biobrenselenheten dimensjoneres for flis med maksimalt 35% fuktinnhold og en normal lengde på flisen på maksimalt 50 mm. Det er en fordel at ligge på et fuktinnhold mellom 25-30%. Prisen varierer med transportkostnad, mengder og hvilken type av kontrakt man inngår. Antatt prisnivå biobrensel fritt levert i silo Fuktighet Størrelse Brennverdi Tetthet Pris Pris Tørr flis ca 25% mm 3,8 kwh/kg 220 kg/lm kr/lm 3 25 øre/kwh Skogsflis ca 35% mm 3,2 kwh/kg 240 kg/lm kr/lm 3 24 øre/kwh 13

14 I tillegg til kostnader for den tekniske utformingen så medfører et innhomogent brensel mer oppfølgning/driftstans sammenlignet med et homogent brensel som pellets. I prisen inngår foredlingen med flising og transport til brensellagret. For å få en kontinuerlig og sikker drift av et biobrenselanlegg er det viktig at flisen holder de spesifikasjoner som er angitt for kjelen. Dette gjelder størrelse, fuktinnhold og forurensninger. Brenselforbruk for alternative Alternativ Effekt biokjel Flis 30% fukt kw Brensellager (4 døgn) 60 m 3 Antall løs m 3 /år 2400 m 3 Ved dimensjonering av lageret bør man ha et lager for 3-4 døgns drift, men der det er en fordel å ha et større lager. 5. Varmesentral 5.1. Plassering av varmesentral Følgende plasseringer av varmesentralen er vurdert og der det er valgt en plassering ved ungdomsskolen i de følgende lønssomhetsvurderingene. 1 - Ved Ungdomsskolen Varmesentralen plasseres i skråning med tilkomst fra parkeringen med leveranse av flis. Det er forholdsvis god plass med tilkomst for leveranse av flis. Plasseringen ligger høyt i forhold til kundene hvilket trykkmessig er en fordel og ikke minst er det den mest sentrale plasseringen, som gir et fjernvarmenett til lavest investering. 2 - Innfarten til Myrveien. Varmesentralen plasseres hitom garasjen med leveranse av brensel fra ovensiden og med glassfasader ut mot gaten 14

15 Investeringen i fjernvarmenett blir omtrent den samme som i alternativ 1 og er nesten likverdig i forhold til sentral beliggenhet. 3 - Industriområdet Det er god plass på industriområdet som medfør at det er store muligheter for å lagre brensel og få en lavere brenselkostnad og mulighet for et billigere bygg. Ulempen med plasseringen på industriområdet er avstanden fra Ungdomsskolen (gjennom skogen) som er ca 650 meter. Investeringen for en overføringsledning er vurdert til ca 2 millioner og er der varmetapet i fjernvarmenettet øker fra 11% til ca 21%. 4 - Parkeringen ved Sjukeheimen Parkeringen på myren ved Sjukeheimen er tidligere lansert som en mulig plassering. Grunnforholdene er dårlige og man må regne med høye kostnader for å klare grunnforholdene. 15

16 En alternativ utforming hvis man bruker området ved Sjukeheimen er at ikke grave ned brenselsiloen uten å bruke brenselcontainer for transport og lager. En container inneholder ca 35 m 3 og kan transporters med en vanlig containerbil for krok-container. Investeringsmessig kan dette bli en billigere løsning sammenlignet med en nedgravd silo løsning. Figur 10, viser varmesentral basert på flis (ca 2x400 kw) med container som brensellager Teknisk løsning Varmesentraler er gjerne bygget opp med flere kjeler. Man trenger en grunnlastkjel til å dekke mesteparten av varmebehovet, det vil si grunnlasten eller her biobrenselkjelen. En grunnlastkjel er på % av maksimale effektbehovet dekker normalt ca 85 % av varmebehovet. Ettersom denne kjelen har en lang årlig drifttid, er det viktig at den har lave driftskostnader i form av brensel. Da kan man akseptere litt høyere investeringskostnader. Det sammenlagrede effektbehovet for samtlige kunder er vurdert til ca , kw hvilket gir en grunnlastkapasitet i form av en biokjel på ca kw og en spiss/reservekapasitet på ca 1000 kw. Det er antatt at biokjelen kan dekke ca 85 % av varmebehovet og at resterende varme kommer fra spiss/reservekjelene med ca 15%. Det er foreløpig antatt at man bruker olje eller gass for spiss/reserve. Ut teknisk synspunkt er olje gunstig ettersom relativ store energimengder kan lagres på tank og man er mindre risiko utsatt. Hvis man ønsker en ekstra miljøprofil så er det mulig at bruke bioolje eller biodiesel som spiss/reserve effekt. Det koster en del mer for brenneren samt at oljen må holdes varm og 16

17 forvarmes før den kan brennes. Et bioprodukt blir over tid gammelt slik at man må i tillegg ha en omsetning av det som er på tanken. En elkjel er ikke aktuell for spiss/reserve effekt ettersom en elkjel må ha prioritert overføring og får da en effektavgift i tillegg til en energiavgift. En effektavgift på 520 kr/kw og et lavt forbruk medfør en høy nettleie (størrelse øre/kwh) hvilket sammen med kraftpris og eventuelle avgifter gir en høy varmepris. Under sommerpeioden kan det være en fordel å bruke en elkjel for produksjon av de små varmemengder som det er behov for til tappevann og oppvarming. Men en forutsetning for dette er at man betaler nettleie etter tariffen til tilfeldig kraft som i dag er på 13,0 øre/kwh. Til denne prisen tilkommer forbruksavgift og kraftpris (Nordpool) som gir en totalpris på ca 50 øre/kwh. Fordeling mellom biobrensel og spiss-effekt. Biobrenselanlegget skal være basert på kjent og utprøvd teknologi. Det skal være utført med et tidsmessig, helautomatisk styringssystem for mest mulig optimal forbrenning, drift og med minimalt tilsyn fra driftspersonell. Som brenselslager foreslås at biokjelen levers som en prefabrikkert enhet med brenselsilo inkludert konstruert for bakovertipp. Brensel påfylling skjer til vanlig ved at brenselet tippes direkte i lageret. 17

18 I de fleste tilfeller er det plassering av varmesentralen som blir utfordringen når det gjelder sentralisert varmeutbygging. Det optimale er en sentral plassering av varmesentralen i forhold til de største kundene for å få så korte rør investeringer som mulig. I tillegg må man ta hensyn til transporten av brensel. Bilene trenger en del manøverplass og det er derfor en fordel om man kan benytte felles arealer som en parkeringsplass etc. for manøver plass. Figuren viser størrelsen for en prefabrikkert enhet med den aktuelle effekten for biokjelen Drift vedlikeholdskostnader for en varmesentral Arbeidsomfanget for biobrenselfyring er avhengig av en rad faktorer, som for eksempel om brenselmottak kan utføres uten at personell er tilstede, om brenselet medfører stopp i brenselinnmatningen og om det er installert fjernovervåkingssystem. Daglig vedlikehold av et anlegg kan oppsummeres med følgende punkter: 18

19 Kontroll av en del viktige driftsparametrer slik at de er normale. Kontrollere at det kommer frem brensel til forbrenningen som normalt. Kontrollere at kjelen ikke er full av aske. Kontrollere om man må feie kjelen. Minst en gang annenhver måned bør sikkerhetsfunksjoner kontrolleres. For øvrig så se drift og vedlikeholds anvisninger fra leverandøren. For et biobrenselanlegg på 500 kw er det rimelig å regne med ca 1,0 time per hverdag i tilsyn og løpende vedlikehold samt et antall arbeidsdager for oversyn, feiing etc., dvs totalt ca 270 timer per år, eller ca 1/6 årsverk. Til dette kommer administrativt arbeid med bestilling av brensel, energistatistikk, eventuell fakturering etc. Dvs. totalt en arbeidsmengde tilsvarende ca 100 timer per år. Dette er eksklusiv arbeid fra innleid personell for reparasjoner. Til dette kommer kostnader for elektrisitet for vifter, motorer etc, skorsteinsfeiing og diverse reparasjoner. Det er antatt en kostnad på 250 kr/kw for et flisanlegg. Dette medfør følgende drift/vedlikeholdskostnader. Antatte drift- og vedlikeholdskostnader Personell Øvrige kostnader Totalpris (ved 350 kr/time) 450 kw flis 370 timer/år kr/år kr/år Kostnaden for drift- og vedlikehold er avhengig av kvaliteten på biobrenselenheten. Et anlegg med en lavere investering stiller høyere krav til brensel og drift oppfølging sammenlignet med et dyrere anlegg som kan takle et dårligere brensel. 6. Dagens kostnad for oppvarming De aktuelle byggene er i sin helhet basert på elektrisitets oppvarming og prioritert nettleie. Prisen for elektrisk oppvarming kan deles opp i to hoveddeler som faktureres hver for seg. Nettleien inklusive forbruksavgiften som leveres av Drangedal Everk og kraftprisen som kan leveres fra alternativt kreftleverandører. Nettleverandør i området Drangedal everk har følgende tariffer for 2009 (eks mva). Max T Fastbeløp Effektledd kr/kw Energiledd øre/kwh 0-50 kw , kw ,0 Kommentar I tillegg til nettleien kommer forbruksavgiften som for 2009 er på 10,82 øre/kwh. Effektleddet er i kr per kw og år. Normalt har et bygg en brukstid på ca 2000 timer per år, dvs maks effekten multiplisert med 2000 timer gir det årlige kwh forbruket. Skoler og næringsbygg ligger litt under 2000 timer og Sykehjem og Aldersboliger ligger litt over. Ved et effektledd på 520 kw og en brukstid på 2000 timer så tilsvarer dette en nettleie på 26 øre/kwh. Til denne prisen skal legges energileddet på 11 øre/kwh og forbruksavgiften til staten. Nettleien er antatt til 48 øre/kwh inklusive forbruksavgift, men eksklusive mva. 19

20 Kraftprisen følger i dag for de fleste kunder Nordpoolprisen. I løpet av det siste året har prisen variert en god med bunn på ca 10 øre/kwh og en topp på nesten 60 øre/kwh. De priser man ser i dag for kommende år ligger på ca øre/kwh. Basert på netteleien og kraftprisen så kan man anta at alternativ kostnaden er i størrelse 78 øre/kwh før man regner med drift/vedlikehold og kapital kostnader. Et normalt påslag for disse kostnader er i størrelse 5-10 øre/kwh. Det er antatt en alternativ kostnad for oppvarming av byggene på 85 øre/kwh (eks mva). 20

21 7. Lønnsomhetsvurderinger Det er utført lønnsomhetsvurderinger for de to alternativene. A. Omfattende de større byggene i Drangedal. B. Omfattende samtlige bygg inklusive 6 mindre bygg i sentrum Alternativ A, Drangedal med større bygg Det er antatt at varmsentralen plasseres ved Ungdomsskolen og at det installeres en biokjel på ca 450 kw, som en prefabrikkert enhet med en oljereserve på ca 1000 kw. Med basis i anleggs beskrivelse, kostnadsberegninger og erfaringstall fra tilsvarende anlegg er investeringskostnadene (i millioner kr) beregnet som følger. Oppsummering av aktuelle investeringer i 2009 kroner (eks mva) Investering Kommentar Varmesentral kr kw flis kw gass/olje Grunnarbeider for varmesentral kr Fjernvarmenett kr meter grøft Kundesentraler kr kundesentraler a kr/per enhet Sum tekniske anlegg kr Prosjektering og byggeledelse kr % av investeringen over Uforutsett kr % av investeringen over Brutto investeringsramme kr Antatt støtte kr ca 1,40 kwh fornybar/støtte krone Netto investeringsramme kr Lønnsomhetsvurdering Det er gjennomført en analyse av lønnsomheten i en utbygging av et nærvarmeanlegg basert på flis. Lønnsomhetsberegningen er basert på følgende forutsetninger: Investering med antatt støtte fra Enova 7,1 Mkr Biobrensel (virkningsgrad på 85%) som dekker 85% til en pris på 24 øre/kwh Olje (virkningsgrad på 85%) som dekker 15% til en pris på 50 øre/kwh Varmetap kwh =11% 11% Årlige drift- og vedlikeholdskostnad Varmepris til kundene ,- per år 75 øre/kwh Internrente ved 2,5% inflasjon regnet over 20 år 7,2% I avsnitt 6 er kundenes alternativ kostnad beregnet til 85 øre/kwh. Dvs biobrenselprosjektet er lønnsomt sammenlignet med dagens antatte varmepris og krav om en internrente på 8% på investert kapital. 21

22 Lønnsomhetsvurdering basert på forutsetninger for Alternativ A Alternativ B, samtlige bygg inkl. 6 mindre bygg i sentrum I alternativ B er biokjelen noe større i effekt og fjernvarmenettet er bygget i sentrum av Drangedal. Dette medfør varmelevering til ytterliggere 6 mindre bygg. Med basis i anleggs beskrivelse, kostnadsberegninger og erfaringstall fra tilsvarende anlegg er investeringskostnadene (i millioner kr) beregnet som følger. Oppsummering av aktuelle investeringer i 2009 kroner (eks mva) Investering Kommentar Varmesentral kr kw flis kw olje/gass Grunnarbeider for varmesentral kr Fjernvarmenett kr meter grøft Kundesentraler kr kundesentraler a kr/per enhet 6 mindre a kr/enhet Sum tekniske anlegg kr Uforutsett kr % av investeringen over Prosjektering og byggeledelse kr % av investeringen over Brutto investeringsramme kr Antatt støtte kr ,4 kwh fornybar/støtte krone Netto investeringsramme kr

23 Lønnsomhetsvurdering Det er gjennomført en analyse av lønnsomheten i en utbygging av et nærvarmeanlegg basert på flis. Lønnsomhetsberegningen er basert på følgende forutsetninger: Investering med antatt støtte fra Enova 8,7 Mkr Biobrensel (virkningsgrad på 85%) som dekker 80% til en pris på 24 øre/kwh Olje (virkningsgrad på 85%) som dekker 20% til en pris på 50 øre/kwh Varmetap kwh =14% 14% Årlige drift- og vedlikeholdskostnad Varmepris til kundene ,- per år 75 øre/kwh Internrente ved 2,5% inflasjon 6,7% Basert på en økonomisk levetid for anlegget på 20 år og varmeprisen i gjennomsnitt 75,0 øre/kwh (eks mva) blir internrenten 6,7% ved 2,5 i inflasjon. Lønnsomhetsvurdering basert på forutsetninger for Alternativ B. 23

24 8. Miljø Drivhuseffekten og klimaendringer er den største miljøfaren knyttet til energibruk. Alle byggene bruker i dag elektrisitet til oppvarming. Norsk elektrisitet til oppvarming skjer uten utslipp av CO 2, men dersom elektrisiteten blir eksport så kan den redusere CO 2 utslippet globalt. Bruk av biobrensel fører til noe lokal forurensning i form av støv. Mesteparten av støvet som oppkommer ved forbrenningen renses, men det er alltid noe som følger med røykgassene ut. I figuren nedenfor er utslipp fra fjernvarmeanlegget basert på flis sammenlignet med utslipp fra el basert på Europeisk miks. Byggingen av biobrenselanlegget medfør at utslippet av CO 2 reduseres med ca 800 tonn per år. Utslipp fra miks av europeisk elektrisitet sammenlignet med nærvarme basert på biobrensel i Drangedal 9. Vurdering av eier og driftsforhold Det er mange interesser som skal tilfredsstilles i et ferdigvarmeprosjekt og forholdet mellom kapitalinteressene og ønsker fra brenselleverandørene og kunder kan bli en vanskelig avveining. Krav om høy avkastning på kapitalen kan gi dårlig pris på råstoff og høye priser for varmen. Aksjeselskap kan være en fornuftig løsning derom en må trekke inn mye kapital utenfra. Dette er aktuelt ved tunge investeringer i varmesentral og fjernvarmeanlegg. I slike tilfelle er det også fordelaktig at aksjeselskap sikrer den enkelte aksjonær et begrenset ansvar. Denne selskapsformen er også nyttig i de tilfelle virksomheten setter krav til høy arbeidsinnsats og effektiv drift. Dette er prioriterte momenter i varmeselskaper, som alltid må tilstrebe lave kostnader for å konkurrere med eksisterende oppvarming. De alternativ som er aktuelle i Drangedal er følgende: i. Drangedal kommune eier og drifter varmesentral og fjernvarmenett som en del av den kommunale virksomheten. Kommunen svarer for investeringer og drift. 24

25 ii. Drangedal kommune eier og drifter fjernvarmenettet og kjøper ferdig varme fra et varmeselskap. Dette er en delt løsning som ikke er optimal. Hvis den ene parten ønsker å utvide til nye kunder og ikke den andre så blir det suboptimale løsninger. Det er da bedre å gå for alternativ iii der man oppretter et felles selskap og der kommunen er med eiere. iii. Drangedal kommune kjøper ferdig varme som kunde. Kommunen lyser ut at man ønsker å kjøpe ferdig varme til sine bygg og der tilbudsgiverne gir pris på ferdig varme i de ulike byggene. Denne løsningen kan også deles opp i et aksjeselskap der kommunen er eiere (over eller under 50%). I alternativ i så kan det skje at drift og utbygging av varmeanlegget skjer bare ti de kommunale byggene og at man ikke ønsker å bygge videre ettersom det krever investeringer i et kommunebudsjett som er trangt. Alternativ iii er derved en fordel og der det er enklere å få finansiering. Drangedal everk er et kommunalt eid foretak kan for eksempel være eieren i alternativ iii. Det er en fordel at den part som skal bygge og drifte anlegget er den som søker Enova støtte, men det er viktig at Drangedal kommune legger til rette for en utbygging ved at stille tomt til rådighet for varmesentralen og medvirke med underlag for byggingen. 10. Forslag til videre arbeider Drangedal kommune bør ta stilling til tre aspekter før man går videre med prosjektet og som det ofte er diskusjoner rundt i forbindelse med gjennomføring av et prosjekt. Plassering av varmesentral og krav til utformingen av varmesentralen på den aktuelle tomten. Alternativ pris for varme, hva kan Drangedal kommune betale for ferdig varme til de ulike anleggene. Hvilken form av eier og drift form er mest optimal for Drangedal kommune. 25

Forprosjekt Biovarme Lom kommune Kunder /varmenett / varmesentral

Forprosjekt Biovarme Lom kommune Kunder /varmenett / varmesentral Forprosjekt Biovarme Lom kommune Kunder /varmenett / varmesentral Lokalt biobrensel som varmekilde. Oppdragsgiver: Oppdragstittel: Lom kommune, v/tormod Pedersen Biovarme Lom kommune Rapportdato: 2012-09-17

Detaljer

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik.

Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Vedlegg 2 Varmeplan - Solstad Vest i Larvik. Oppdragsgivere : Stavern eiendom AS og LKE Larvik, 28.11.14 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Effekt og varmebehov 3. Varmesentral 4. Fjernvarmenettet 5.

Detaljer

Foss Bio Varmesentral

Foss Bio Varmesentral Rapport NP 5-2013 Foss Bio Varmesentral nytt boligfelt på Gnr 53 Bnr 1 Jønnevall, skien kommune Forprosjekt studie Eget Boligfelt 22 eneboliger Nabo Boligfelt Ca: 12 boenheter Biovarmesentral Biogas reaktor

Detaljer

Mulig nær/fjernvarme i Lonevåg - Hatland. Forprosjekt

Mulig nær/fjernvarme i Lonevåg - Hatland. Forprosjekt Mulig nær/fjernvarme i Lonevåg - Hatland Forprosjekt Lonevåg Rådhus som er elektrisk oppvarmet Oppdragsgiver: Osterfjord Næringssamarbeid v/lars Mjøs / Svein Hustrulid Oppdragstittel: Mulig nær/fjernvarme

Detaljer

Mulig nær/fjernvarme i Vaksdal. Forprosjekt

Mulig nær/fjernvarme i Vaksdal. Forprosjekt Mulig nær/fjernvarme i Vaksdal Forprosjekt Eksisterende fyrhus ved Felleskjøpet Øst Vest Oppdragsgiver: Osterfjord Næringssamarbeid v/lars Mjøs / Svein Hustrulid Oppdragstittel: Mulig nær/fjernvarme i

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

Bioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det?

Bioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det? Bioenergi eller varmepumpebasert varmesentral? Teknisk gjennomgang varmesentraler Styrker og svakheter Suksesskriterier og fallgruver Hva koster det? 1 Hoveddeler i varmesentralen Varmeproduksjonsenheter,

Detaljer

Mulig nær/fjernvarme i Dale sentrum. Forprosjekt

Mulig nær/fjernvarme i Dale sentrum. Forprosjekt Mulig nær/fjernvarme i Dale sentrum Forprosjekt Heradshuset og Kirken i Dale sentrum har vannbåren oppvarming Oppdragsgiver: Osterfjord Næringssamarbeid v/lars Mjøs / Svein Hustrulid Oppdragstittel: Mulig

Detaljer

Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi.

Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi. Bygging av varmeanlegg. Tekniske løsninger og økonomi. Trond Hammeren Østsidevegen 82 2090 Hurdal Tlf 90606365 Epost: Trond.hammeren@gmail.com Disp Presentasjon Fyrkjeler Akkumulatortank Rørtyper Rørlegging

Detaljer

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre

Detaljer

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Medlemsmøte Grønn Byggallianse Medlemsmøte Grønn Byggallianse Oslo 29.jan 09 Bioenergi som alternativ som energikjelde i næringsbygg. Kva krevst ved installering? Er forsyningstilgangen god nok i sentrale områder? Kjell Gurigard Siv.

Detaljer

Skåredalen Boligområde

Skåredalen Boligområde F J E R N V A R M E i S k å r e d a l e n I n f o r m a s j o n t i l d e g s o m s k a l b y g g e! Skåredalen Boligområde Skåredalen er et utbyggingsområde i Haugesund kommune med 1.000 boenheter som

Detaljer

Søknad om fjernvarmekonsesjon for Trysil i medhold av energiloven 5-1.

Søknad om fjernvarmekonsesjon for Trysil i medhold av energiloven 5-1. Søknad om fjernvarmekonsesjon for Trysil i medhold av energiloven 5-1. Revidert søknad, 25. april 2014 Trysil Fjernvarmes varmesentral Eidsiva Bioenergi AS Merkantilvegen 2 2815 Gjøvik INNHOLD 1. Sammendrag...

Detaljer

Kjøpsveileder Vannbåren varme. Hjelp til deg som skal kjøpe vannbåren varme.

Kjøpsveileder Vannbåren varme. Hjelp til deg som skal kjøpe vannbåren varme. Kjøpsveileder Vannbåren varme Hjelp til deg som skal kjøpe vannbåren varme. Hva er vannbåren varme? Vannbårne varme bidrar til et godt inneklima og åpner muligheten for en fornybar og energifleksibel oppvarmingsløsning.

Detaljer

FORSTUDIE ALTERNATIVE VARMELØSNINGER I SVARSTAD SENTRUM LARDAL KOMMUNE. Oppdragsgiver: Lardal kommune

FORSTUDIE ALTERNATIVE VARMELØSNINGER I SVARSTAD SENTRUM LARDAL KOMMUNE. Oppdragsgiver: Lardal kommune FORSTUDIE ALTERNATIVE VARMELØSNINGER I SVARSTAD SENTRUM LARDAL KOMMUNE Oppdragsgiver: Lardal kommune Utført av: Marte Paus Vadem Kontrollert av: Carl-Otto Rasmussen Dato: 16.12.2011 Prosjektnr: 3951 Innhold

Detaljer

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær Fjernvarme infrastruktur i Svolvær SAMMENDRAG Prosjektet omfatter utvidelse av infrastrukturen for fjernvarme i Svolvær sentrum med levering av varme fra varmesentralen i Thon Hotell Svolvær. Prosjektet

Detaljer

Utarbeidet av: Tore Settendal Sign: Sidemannskontroll: Distribusjon: Sigmund Tveit Åmli kommune

Utarbeidet av: Tore Settendal Sign: Sidemannskontroll: Distribusjon: Sigmund Tveit Åmli kommune NV-001 Oppdragsnavn: Sandvolleyball hall i Åmli Oppdragsnummer: 12142 Oppdragsgiver: Åmli kommune Dato: 19. oktober 2016 Revisjonsnummer: Revisjonsdato: Utarbeidet av: Tore Settendal Sign: Sidemannskontroll:

Detaljer

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt.

Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioenergi Konferanse 2015 Trebasert bioenergi Løsningen for mange kommuner Øksnevad 28. januar 2015 Fordeler med bioenergi! Hvordan man får et anlegg som fungerer godt. Bioen as Mats Rosenberg Konsulent

Detaljer

SAKSFREMLEGG ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER VED RISISLOMRÅDET

SAKSFREMLEGG ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER VED RISISLOMRÅDET Behandles i: Formannskapet Formannskapet Kommunestyret ALTERNATIVE ENERGILØSNINGER VED RISISLOMRÅDET Dokumentoversikt Dato Trykt vedlegg til Notat RIV-04; Varmeanlegg 12.03.2010 Lønnsomhetsvurdering, Kalkulasjon

Detaljer

Dimensjonering, og montering av ulike bio-kjeler

Dimensjonering, og montering av ulike bio-kjeler Dimensjonering, og montering av ulike bio-kjeler pellets og flis Christian Brennum Presentasjon Dimensjonering av biokjeler Dimensjonering av silo Pellets Flis Montering av biokjelen Krav til fyrrom Oppstillingsvilkår

Detaljer

Utfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS

Utfasing av fossil olje. Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS Utfasing av fossil olje Knut Olav Knudsen Teknisk skjef i LK Systems AS Ta frem energiforbruket ved en befaring 2 Fyre med strøm!!! Kanskje har dere allerede en el kjel som klarer hele effekten, da er

Detaljer

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg Samlet kunnskap innen teknikk, miljø og arkitektur Bjørn Thorud Dr.

Detaljer

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Entreprenør - og industrikonsernet AF Gruppen Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Dette er AF Gruppen Entreprenør- og industrikonsern: Anlegg Bygg Eiendom Miljø Energi Omsetning i 2010

Detaljer

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt.

OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. OSENSJØEN HYTTEGREND. Vurdering av alternativ oppvarming av hyttefelt. Bakgrunn. Denne utredningen er utarbeidet på oppdrag fra Hans Nordli. Hensikten er å vurdere merkostnader og lønnsomhet ved å benytte

Detaljer

System. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel.

System. Novema kulde står ikke ansvarlig for eventuelle feil eller mangler som fremkommer og sidene kan endres uten varsel. Varmepumpe luft vann. Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av anlegg. Novema kulde står ikke

Detaljer

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel 20 august 2003 Øyvind Foyn Bio Varme AS Forretningsidé Bio Varme er et miljøorientert varmeselskap som bygger, eier og driver biobrenselbaserte varmesentraler

Detaljer

Om varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima

Om varmepumper. Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Varmepumper gir bedre inneklima Om varmepumper Hvorfor velge varmepumpe til oppvarming? Ved å benytte varmepumpe til oppvarming utnyttes varme som er tilført fra solen og lagret i jord, fjell, luft og vann. En varmepumpe henter varme

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring.

Eksempelsamling. Energikalkulator Bolig. Versjon 1.0 15.09.2008. 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. Eksempelsamling Energikalkulator Bolig Versjon 1.0 15.09.2008 3 eksempler: 1: Installere nytt elvarmesystem med styring. 2: Sammenligning mellom pelletskjel med vannbåren varme og nytt elvarmesystem. 3:

Detaljer

Kjøpsveileder Akkumulatortank. Hjelp til deg som skal kjøpe akkumulatortank.

Kjøpsveileder Akkumulatortank. Hjelp til deg som skal kjøpe akkumulatortank. Kjøpsveileder Akkumulatortank Hjelp til deg som skal kjøpe akkumulatortank. Hva er en akkumulatortank? En akkumulatortank er et varmemagasin for varmt vann. Akkumulatortanken kan lagre varmt vann med relativt

Detaljer

Varmeplan Raufoss vest

Varmeplan Raufoss vest Varmeplan Raufoss vest Mulig plass for en biobrenselfyrt varmesentral i Raufosskogen. Oppdragsgiver: Vestre Toten kommune Oppdragstittel: Varmeplan Raufoss vest Rapportdato: 2006-09-11 Versjonsnr.: 0.1

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Biobrensel - valg av brennerteknologi og kjeltyper

Biobrensel - valg av brennerteknologi og kjeltyper Biobrensel - valg av brennerteknologi og kjeltyper pellets og flis Christian Brennum Presentasjon Biokjelen valg av teknologi Gjennomgang av standard for biobrensel Kjel og brenner Pelletsbrenner for montering

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming

Biobrensel. et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Biobrensel et behagelig og miljøvennlig alternativ til elektrisk oppvarming Om Enova Enova SF er etablert for å ta initiativ til og fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i

Detaljer

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim

A2 Miljøbyen Granås, Trondheim A2 Miljøbyen Granås, Trondheim Ref: Tore Wigenstad, Sintef Byggforsk A2.1 Nøkkelinformasjon Byggherre : Heimdal Utbyggingsselskap AS (HUS) Arkitekt : Madsø Sveen Utredning av energiløsninger : SINTEF Byggforsk

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri F

Sluttrapport for Gartneri F PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri F Gartneriet Veksthusanlegget er ca 6300 m2. Veksthus, form, tekkemateriale

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Varmepumper: Drift eller vedlikehold? Hvorfor varmepumper ikke alltid står til forventningene. Tord Ståle N. Storbækken. Masteroppgave stp

Varmepumper: Drift eller vedlikehold? Hvorfor varmepumper ikke alltid står til forventningene. Tord Ståle N. Storbækken. Masteroppgave stp Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for miljøvitenskap og teknologi Institutt for naturforvaltning Masteroppgave 2015 30 stp Varmepumper: Drift eller vedlikehold? Hvorfor varmepumper

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99. Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no

Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99. Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99 Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no Siste års økende forbruk av elektrisk energi har rettet fokus på andre energikilder. Bruk av elektrisitet

Detaljer

FORBRENNINGSANLEGG IV KONTROLL AV ANLEGGENE. 24. september 2008 i Hamar.

FORBRENNINGSANLEGG IV KONTROLL AV ANLEGGENE. 24. september 2008 i Hamar. FORBRENNINGSANLEGG IV KONTROLL AV ANLEGGENE Internt t miniseminar i i hos Fylkesmannen 24. september 2008 i Hamar. INNHOLD Brenselanalyser l Forbrenning (kjemi) Røykgassmengder Teknologier ved forbrenning

Detaljer

HEMNES FLISFYRINGSANLEGG UNDERLAG FOR DIMENSJONERING

HEMNES FLISFYRINGSANLEGG UNDERLAG FOR DIMENSJONERING Oppdragsgiver Aurskog Høland kommune v/ Dag Hovdhaugen Rapporttype Notat 2012-09-05 HEMNES FLISFYRINGSANLEGG UNDERLAG FOR DIMENSJONERING UNDERLAG FOR DIMENSJONERING 3 (10) UNDERLAG FOR DIMENSJONERING

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune

Saksframlegg. Trondheim kommune Saksframlegg Utredning av muligheten for å innføre ordning med "miljøanbud" for oppvarming av kommunale bygg som ligger utenfor konsesjonsområdet for fjernvarme Arkivsaksnr.: 08/14020 Forslag til vedtak:

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Varmesystemer i nye Energiregler TEK

Varmesystemer i nye Energiregler TEK Varmesystemer i nye Energiregler TEK muligheter for å se/e krav 3l dimensjonerende temperatur f.eks. 60 grader hvor stor andel skal omfa/es av kravet 3l fleksible løsninger mulige kostnadsbesparelser ved

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010.

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER EN KOMPETANSEUTFORDRING Innlegg av Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening HISTORIKK Frem til

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Bioenergi i landbruket

Bioenergi i landbruket Bioenergi i landbruket v/kåre Gunnar Fløystad, Prosjektleder Effektundersøkelse Tønsberg 19. mars 2013 Innhold Bioenergiprogrammet for landbruket Litt om støtteordninger Flisproduksjon Gårdsvarmeanlegg

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

2317 Hamar fengsel V116 Ferdigvarmekonkurranse YTELSESBESKRIVELSE. Hamar fengsel

2317 Hamar fengsel V116 Ferdigvarmekonkurranse YTELSESBESKRIVELSE. Hamar fengsel 2317 Hamar fengsel 72075 14V116 Ferdigvarmekonkurranse YTELSESBESKRIVELSE Hamar fengsel Statsbyggs rev. 25.03.2014 Innhold 0. FORORD... 1 1.0 BYGNINGSMASSEN OG EIENDOMMEN... 2 2.0 EKSISTERENDE ANLEGG...

Detaljer

Søknad om utvidelse av fjernvarmekonsesjonen for Kongsvinger Nord i henhold til Energilovens 5-1

Søknad om utvidelse av fjernvarmekonsesjonen for Kongsvinger Nord i henhold til Energilovens 5-1 Søknad om utvidelse av fjernvarmekonsesjonen for Kongsvinger Nord i henhold til Energilovens 5-1 Kongsvinger Nord Kongsvinger Syd Eidsiva Bioenergi AS søker om en utvidelse av fjernvarmekonsesjonen nord

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain

Støtteordninger for introduksjon av bioenergi. Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Merete Knain Støtteordninger for introduksjon av bioenergi Kurs i Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen 05.11.2013 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5

1 Innledning Energi og effektbehov Krav til energiforsyning i TEK Fjernvarme... 5 Oppdragsgiver: Bragerhagen AS Oppdrag: 533715 Engene. Reguleringsplan. Temautredninger Del: Dato: 2014-05-22 Skrevet av: Lars Bugge Kvalitetskontroll: Espen Løken ENERGILØSNINGER ENGENE 100 INNHOLD 1 Innledning...

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Arkiv: 614 Arkivsaksnr: 2013/2827-7 Saksbehandler: Bjørn L. Mæhre Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Energisparetiltak Rådmannens innstilling: 1. Malvik kommune skal prioritere energiøkonomisering

Detaljer

Foto: Øyvind Halvorsen, Innovasjon Norge

Foto: Øyvind Halvorsen, Innovasjon Norge Foto: Øyvind Halvorsen, Innovasjon Norge Resultater fra effektundersøkelser ved småskala biovarmeprosjekter v/ Kåre Gunnar Fløystad Lister, 10. okt 2013 Foto: Øyvind Halvorsen VARMESALGSANLEGG Foto: Øyvind

Detaljer

Vedkjeler. Tekniske løsninger og fyringsmønster. Spesielle forhold ved montering og drifting. Christian Brennum

Vedkjeler. Tekniske løsninger og fyringsmønster. Spesielle forhold ved montering og drifting. Christian Brennum Vedkjeler Tekniske løsninger og fyringsmønster. Spesielle forhold ved montering og drifting Christian Brennum Presentasjon Fakta om ved - lagring Oppstillingsvilkår og montering Dimensjonering av anlegg

Detaljer

BIOBRENSELBASERT ENERGILEVERANSE

BIOBRENSELBASERT ENERGILEVERANSE SELBU KOMMUNE BIOBRENSELBASERT ENERGILEVERANSE 2015. Doffin id: 129037 TILBUDSUNDERLAG Fdv-Consult as INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE Tilbudsskjema 3 Beskrivelse 4 Generelle bestemmelser 5 Aktuelle løsninger

Detaljer

Komfort med elektrisk gulvvarme

Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Komfort med elektrisk gulvvarme Varme gulv - en behagelig opplevelse Virkemåte og innemiljø Gulvoppvarming med elektriske varmekabler har mange fordeler som varmekilde.

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET

FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET FREMTIDENS VARMEMARKED KONSEKVENSER FOR VARMEMARKEDET KLIMAFORLIKET FRA JUNI 2012 «TEK15» ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER BIOFYRINGSOLJE STØTTEORDNINGER Innlegg av Rolf Munk

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Temamøte om utfasing av fossil olje

Temamøte om utfasing av fossil olje Temamøte om utfasing av fossil olje Knut Olav Knudsen Daglig leder Norsk Varmeteknisk Forening Gamle oljekjeler har dårlig virkningsgrad Årstall Oljekjeler nyere enn 1995 Oljekjeler mellom 1975-1995 Oljekjeler

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Vurdering av energikilder

Vurdering av energikilder Arkiv: S00 Arkivsaksnr: 2017/2306-1 Saksbehandler: Helge Nicolaisen Saksframlegg Saknummer Utvalg Sektorstyre for næring, forvaltning og kommunalteknikk Formannskapet Kommunestyret Møtedato Vurdering av

Detaljer

Spesifikasjoner Krav til rom og tekniske installasjoner for kundesentral

Spesifikasjoner Krav til rom og tekniske installasjoner for kundesentral Side 1 av 10 Spesifikasjoner Krav til rom og tekniske installasjoner for kundesentral Side 2 av 10 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 3 1.1 Generelt... 3 1.2 Definisjoner... 3 1.3 Grensesnitt... 4 2

Detaljer

Enovas støtteprogrammer

Enovas støtteprogrammer Enovas støtteprogrammer Fjernvarme og biovarmesentraler Anders Alseth Rådgiver Enova SF Kort om Enova SF Enova er et statsforetak og våre mål fastsettes av Olje- og energidepartementet. Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Bioenergivurdering Gaupne

Bioenergivurdering Gaupne Oppdrag for: Luster kommune Oppdrag for: Bioenergivurdering Gaupne Ungdomsskule, badeanlegg og yrkesskule. Notat er som tillegg til Sogn Biovarme sin bioenergirapport for området (Gurigard-nov 08) Samt

Detaljer

Vedlegg: Prinsippskisser

Vedlegg: Prinsippskisser Vedlegg: Vedlegg 1 - Kart over konsesjonsområdet (side 2) Vedlegg 2 - Vedtekt til Plan- og bygningsloven 66A vedr. tilknytningsplikt (side 3-4) Vedlegg 3 - Dimensjoneringsgrunnlag, pålagt tilknytning (side

Detaljer

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader

Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader Enøk og effektreduksjon i borettslag - muligheter for effektive kutt i kostnader Istad Kraft AS Tom Erik Sundsbø energirådgiver 1 Energitilgangen bestemmer våre liv.!! 2 Energitilgangen bestemmer våre

Detaljer

Fra olje til fornybart. Gunnar Grevstad

Fra olje til fornybart. Gunnar Grevstad Fra olje til fornybart Gunnar Grevstad Sweco Norge AS Norsk VVS- Energi- og Miljøteknisk Forening Oljefri 24.09.2014 Norsk VVS- Energi- og Miljøteknisk forening Ideell organisasjon Arbeider spesielt med

Detaljer

Konkurransegrunnlag. Varmeleveranse basert på biobrensel Vegårshei kommune

Konkurransegrunnlag. Varmeleveranse basert på biobrensel Vegårshei kommune Konkurransegrunnlag Varmeleveranse basert på biobrensel Vegårshei kommune 1. Anskaffelsen 1.1. Anskaffelsens formål Vegårshei kommune (VK) ønsker å kjøpe vannbåren fornybar energi basert på lokal biobrensel

Detaljer

Vedkjeler. Tekniske løsninger og fyringsmønster. Spesielle forhold ved montering og drifting. Christian Brennum

Vedkjeler. Tekniske løsninger og fyringsmønster. Spesielle forhold ved montering og drifting. Christian Brennum Vedkjeler Tekniske løsninger og fyringsmønster. Spesielle forhold ved montering og drifting Christian Brennum Presentasjon Fakta om ved - lagring Oppstillingsvilkår og montering Dimensjonering av anlegg

Detaljer

www.dahl.no EFFEKTBEHOV

www.dahl.no EFFEKTBEHOV EFFEKTBEHOV Varmebok 1 Effektbehov Vi må vite byggets største effektbehov for å bestemme hvor stor oppvarmingskilden skal være. Eksempler på oppvarmingskilder er: dobbeltmantlet bereder, varmepumpe, oljekjele,

Detaljer

Dagens bio-verden. Kjelløsninger og kombinasjoner med andre energikilder. Christian Brennum

Dagens bio-verden. Kjelløsninger og kombinasjoner med andre energikilder. Christian Brennum 1 Dagens bio-verden Kjelløsninger og kombinasjoner med andre energikilder Christian Brennum Etablert i 1929 basert på kjente merkenavn Fjernvarmerør Fjernvarmerør, preisolerte kjøle, damp- og industrirør

Detaljer

- valg av brennerteknologi og kjeltyper

- valg av brennerteknologi og kjeltyper Bio-kjelen - valg av brennerteknologi og kjeltyper pellets og flis Christian Brennum Presentasjon Biokjelen valg av teknologi Gjennomgang av standard for biobrensel Kjel og brenner Pelletsbrenner for montering

Detaljer

Lønnsomhet/økonomi ved valg av ulike bioenergiløsninger. Per Jakob Svenkerud Senior rådgiver Energikontoret AS

Lønnsomhet/økonomi ved valg av ulike bioenergiløsninger. Per Jakob Svenkerud Senior rådgiver Energikontoret AS Lønnsomhet/økonomi ved valg av ulike bioenergiløsninger Per Jakob Svenkerud Senior rådgiver Energikontoret AS Type brensel (store lokale variasjoner!) Type brensel (store lokale variasjoner!) Valg av

Detaljer

Driftskonferansen 2010. Fra panelovner til radiatorer. Presteløkka III. Terje Helgesen

Driftskonferansen 2010. Fra panelovner til radiatorer. Presteløkka III. Terje Helgesen Driftskonferansen 2010 Fra panelovner til radiatorer Presteløkka III Terje Helgesen Presteløkka III noen faktaopplysninger Borettslag. Ligger på østsiden av Fredrikstad ved Gamlebyen Består av 10 separate

Detaljer

Biobrenselanlegg. Kostnader for

Biobrenselanlegg. Kostnader for Status 2010 Biobrenselanlegg Kostnader for Øksnevad fjernvarmeutbygging vg skole Rapporten Kostnader for fjernvarmeutbygging presenterer kostnader for bygging av fjernvarme primært basert på bioenergi.

Detaljer

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Støtte til lokale varmesentraler Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Enovas formål Drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

Behov for ettervarming av varmtvann [%] 35 4,6 45 55 45 3,7 65 35 55 2,9 85 15

Behov for ettervarming av varmtvann [%] 35 4,6 45 55 45 3,7 65 35 55 2,9 85 15 Montasje av varmesystem mot vannbårne varmepumper. Systemsider. Novema kulde systemsider er ment som opplysende rundt en løsning. Sidene tar ikke hensyn til alle aspekter som vurderes rundt bygging av

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Formannskapet Møtested: Herredshuset Møtedato: 11.10.2012 Tid: 19.30 Tilleggssak til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/63 12/1186 VARMEPROSJEKT NERSTAD

Detaljer

Medlemsmøte Grønn Byggallianse

Medlemsmøte Grønn Byggallianse Varmepumpe eller bioenergi? Medlemsmøte Grønn Byggallianse Oslo 29.aug 2012 Kriterier for valg, erfaringer frå konkrete prosjekt. Berekning av totalpris for varme Kjell Gurigard Siv. ing Kjell Gurigard

Detaljer

Automa'sk overvåkning av elpris og veksling 'l billigste energibærer i små og mellomstore varmesentraler. Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS

Automa'sk overvåkning av elpris og veksling 'l billigste energibærer i små og mellomstore varmesentraler. Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS Automa'sk overvåkning av elpris og veksling 'l billigste energibærer i små og mellomstore varmesentraler Tor Sveine Nordisk Energikontroll AS Presentasjon av Nordisk Energikontroll AS Automatisk valg av

Detaljer

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid

Alternativer til Oljekjel. Vår energi Din fremtid Alternativer til Oljekjel Vår energi Din fremtid Støperiet 09.12.15 Alternativer til oljekjel 1. Presentasjon av NEE 2. Oversikt over alternative oppvarmingssytemer 3. Oversikt over alternativer til oljekjel

Detaljer

Forprosjekt nærvarmeanlegg Ranemsletta - videre prosess. Sluttregnskap for forprosjektering.

Forprosjekt nærvarmeanlegg Ranemsletta - videre prosess. Sluttregnskap for forprosjektering. Overhalla kommune Teknisk avdeling Saksmappe: 2007/2169-1 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Forprosjekt nærvarmeanlegg Ranemsletta - videre prosess. Sluttregnskap for forprosjektering. Utvalg Utvalgssak

Detaljer

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF ÅF-Consult AS Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: 24.10.10.10 info.no@afconsult.com www.afconsult.com/no Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF 1 ÅF-Consult AS TEKNISK RÅDGIVER FOR BCC ENERGIRÅDGIVING

Detaljer

Nordisk Fjernvarmesymposium 2004 Avfall og varmepumper i Ålesund

Nordisk Fjernvarmesymposium 2004 Avfall og varmepumper i Ålesund Nordisk Fjernvarmesymposium 2004 Avfall og varmepumper i Ålesund 12-15 juni Odd Helland Bakgrunn 1989 Ålesund & Sula Everk bygger Fjernvarme i Ålesund sentrum for å Avlaste elkablene inn til byen To varmepumper

Detaljer

Anlegget må utstyres med ekspansjonssystem og sikkerhetsventiler.

Anlegget må utstyres med ekspansjonssystem og sikkerhetsventiler. Varmedistribusjon Et sentralvarmeanleggs hovedkomponenter er kjelen, akkumulatortank, bereder, rørsystemet / nærvarmenett, radiatorene for varmeavgivelse(evt. golvvarme) og automatikken for styringen av

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer