Kostnader og reduksjon av klimagassutslipp gjennom verdikjeden

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kostnader og reduksjon av klimagassutslipp gjennom verdikjeden"

Transkript

1 Biogass fra sambehandling av husdyrgjødsel og våtorganisk avfall Kostnader og reduksjon av klimagassutslipp gjennom verdikjeden TA

2 Forord Det er et betydelig potensial for produksjon av biogass fra ressurser som til nå er sett på som biprodukter eller avfall. Størstedelen av det uutnyttede potensialet utgjøres av husdyrgjødsel og våtorganisk avfall. Denne rapporten analyserer produksjon og anvendelse av biogass gjennom fem tenkte, teoretiske verdikjeder der det er sett på sambehandling av husdyrgjødsel og våtorganisk avfall med en energimengde på noe under 1 TWh. Verdikjedetilnærmingen inkluderer kostnader ved produksjon, oppgradering, distribusjon og bruk av gassen og det er sett på klimagassreduksjoner både ved produksjon av biogass og erstatning av fossile energibærere i bruksfasen. Arbeidet ble gjennomført i perioden august 2010 til april Klima- og forurensningsdirektoratet har mottatt faglige innspill og gode råd i arbeidet fra en rekke etater og fagpersoner. Vi ønsker spesielt å takke seniorforsker Tormod Briseid fra Bioforsk for et svært godt samarbeid i sluttspurten. Uten hans grundige kunnskaper om produksjon av biogass hadde rapporten hatt et betydelig spinklere fundament. Oslo, april 2011 Signe Nåmdal avdelingsdirektør 1

3 Sammendrag Denne rapporten analyserer produksjon og anvendelse av biogass gjennom fem tenkte verdikjeder der det er sett på sambehandling av husdyrgjødsel og våtorganisk avfall med en energimengde på noe under 1 TWh. Kostnader knyttet til oppgradering og distribusjon er inkludert, og det er sett på erstatning av henholdsvis fyringsolje, diesel og fossil gass. Ulike virkemidler for å øke etterspørsel etter og produksjon av biogass er utredet. I rapporten bruker vi gjennomsnittlige kostnader, men det kan være anvendelser av biogassen lokalt som er mer lønnsom eller som kan gi en bedre kostnadseffektivitet. Andre forutsetninger knyttet til råvarer, blandingsforhold og bruksområder kan derfor gi andre kostnadstall enn det som fremgår av rapporten. Potensial for produksjon av biogass En tidligere studie (Østfoldforskning, UMB og Enova 2008) har beregnet at potensialet for produksjon av biogass i Norge er ca 6 TWh. Av dette utgjør husdyrgjødsel og våtorganisk avfall til sammen noe over åtti prosent. De resterende ressursene er avløpsslam, deponigass og halm. Husdyrgjødsel og våtorganisk avfall er i dag i liten grad utnyttet som substrat for biogassproduksjon Produksjon av biogass fra husdyrgjødsel reduserer utslipp av klimagassene metan og lystgass sammenliknet med dagens gjødselhåndtering. Deponering av våtorganisk avfall er forbudt og de disponeringsformene som avfallsbesitter står igjen med er forbrenning og kompostering. Mange deponier har allerede krav om oppsamling av deponigass (metan) i utslippstillatelsen. Et rørsystem samler gassen til lokal bruk eller fakling. Merkostnaden for levering av biogass blir derfor svært liten eller negativ sammenliknet med gassens verdi. Krav til rensing av avløpsvann har dessuten gjort at avanserte avløpsrenseanlegg allerede er etablert de fleste steder i landet. Rensingen foregår ofte i flere trinn og merkostnaden for å etablere anaerob utråtning for produksjon av biogass fra slammet er dermed liten. Ettersom biogassproduksjon fra deponier og avløpsslam i mange tilfeller allerede er bedriftsøkonomisk lønnsomt, har vi ikke gått nærmere inn på bruk av disse resursene i rapporten. Samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til produksjon av biogass fra sambehandling av husdyrgjødsel med våtorganisk avfall Vi har tatt utgangspunkt i årlig sambehandling av 3,6 millioner tonn husdyrgjødsel (som tilsvarer omtrent 30 prosent av årsproduksjonen fra relevante dyreslag i norsk landbruk) og tonn kildesortert våtorganisk avfall fra husholdninger (som tilsvarer cirka 11 prosent av den mengden våtorganisk avfall som oppstår årlig). Blandingsforholdet er 18:1 på vektbasis og energimengden som produseres er 920 GWh biogass. Den samfunnsøkonomiske energiprisen, som er prisen for ikke oppgradert, ikke trykksatt gass levert ved porten til biogassanlegget, er beregnet å være 0,63 kroner/kwh. Biogass produsert med ren husdyrgjødsel som substrat er beregnet til 0,75 kr/kwh, mens kildesortert våtorganisk avfall fra husholdninger ligger på 0,50 kr/kwh. Bedriftsøkonomisk energipris kan, grovt sett, sies å ligge rundt 30 prosent høyere. Det er i tillegg sett på biogassproduksjon fra ti prosent av den lettest tilgjengelige gjødselen sambehandlet med våtorganisk avfall med samme blandingsforhold som over. Her er det forutsatt produksjon ved betydelig større anlegg og relativt korte transportavstander, slik at bedriftsøkonomisk energipris synker til 0,44 kroner/kwh. Med tilgang på substrater fra lokal 2

4 næringsmiddelvirksomhet og fiskeoppdrett kan økt innblanding av våtorganisk avfall enkelte steder forbedre denne kostnadseffektiviteten ytterligere. Samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til distribusjon og anvendelse av biogass De fem verdikjedene vi har sett på er innføring av biogass på regionalt gassnett, oppvarming av næringsbygg, fyring i metallindustrien, fremdrift av flåtekjøretøy og biogassferger. Beregningene viser at det er relativt lave kostnader forbundet med innføring av biogass på et allerede etablert gassnett. Såfremt biogassanlegget er plassert i umiddelbar nærhet til rørnettet trengs kun oppgradering til en renhet spesifisert av anleggseier, mens andre kostnader er innbakt i den allerede etablerte distribusjons- og bruksstrukturen. Infrastruktur for gass er lite utbygd i Norge, med nettet i Rogaland som det desidert største. Biogass brukt til oppvarming av næringsbygg kommer også ut med relativt lave samfunnsøkonomiske kostnader. Forutsetningen er at utskifting av oljekjel kan skje i en relativt fortettet bygningsmasse. Ettersom et biogassanlegg produserer energi jevnt over året, er det knyttet utfordringer til næringsbyggenes sesongvariasjon i varmebehovet. Dersom biogassen skal benyttes i en mer desentralisert bygningsmasse vil distribusjon måtte skje med tankbil noe som øker kostnadene betydelig. Samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til flåtedrift av busser er høyere enn de to foregående tiltakene. I tillegg til infrastrukturen og utbygging av tankstasjoner krever tiltaket investering i eller ombygging av kjøretøyer. Dette bidrar til de relativt høye kostnadene. Potensialet for effektivisering av gassmotorer frem mot 2020 er antakelig større enn for dieselmotorer. Det utvikles også dual fuel-motorer som kan gå på en blanding av gass og diesel, som kan være med på å senke kostnadene. Helse- og miljønytten ved redusert lokal forurensning er ikke av avgjørende betydning for tiltakets samfunnsøkonomiske kostnader, gitt kommende avgasskrav. De samfunnsøkonomiske kostnadene for bruk av biogass til fergedrift og metallindustri er høyest av de analyserte verdikjedene. Årsaken er kostbar småskalaproduksjon av flytende biogass. Produksjon av flytende biogass ved store biogassanlegg vil imidlertid redusere kostnadene betydelig. Verdikjede fra produksjon av biogass fra husdyrgjødsel/våtorganisk avfall til anvendelse Kostnadseffektivitet alene er ikke en fasit for hva biogassen til syvende og sist skal brukes til. Bransjespesifikke krav og vurderinger, teknologiske forhold, forsyningssikkerhet og bedriftsøkonomiske kostnader knyttet til alternative energikilder spiller en viktig rolle for de valgene som tas. For eksempel kan stasjonære installasjoner i bygg bruke energibærere med lave krav til energitetthet og foredling, som flis og pelletts. Tunge kjøretøy krever derimot mer bearbeidede, og dermed mer kostbare, alternativer til fossilt drivstoff, slik som biodiesel eller bioetanol. Vi har funnet at samfunnsøkonomisk kostnadseffektivitet for produksjon og bruk av 920 GWh biogass er 1350 kr/tonn CO 2 -ekvivalenter for innføring av gass på rørledningen i Rogaland. Oppvarming av næringsbygg er beregnet til å ligge i intervallet kr/tonn CO 2 -ekvivalenter. Flåtekjøretøy (busser) kommer ut med 2100 kr/tonn CO 2 -ekvivalenter mens biogassferger og metallindustrien kommer ut med en kostnadseffektivitet på 2650 kr/tonn CO 2 -ekvivalenter. Klimagassreduksjonene er i størrelsesorden tonn CO 2 -ekvivalenter for alle verdikjedene bortsett fra innføring av gass på regionalt gassnett, der vi har antatt at en mindre mengde gass kan utnyttes. 3

5 Tilsvarende beregninger for den ti prosent lettest tilgjengelige husdyrgjødselen viser at innføring av gass på gassrørledningen i Rogaland og oppvarming av næringsbygg fortsatt er gunstigst med en kostnadseffektivitet på henholdsvis 700 og kr/tonn CO 2 - ekvivalenter. Biogassferger og metallindustrien kommer ut med en kostnadseffektivitet på kr/tonn CO 2 -ekvivalenter mens flåtekjøretøyer ligger på 1500 kr/tonn CO 2 - ekvivalenter. Klimagassreduksjonene er i dette tilfellet begrenset til ca en tredel av det ovennevnte tiltaket. Bedriftsøkonomi merkostnader for fem bruksområder/verdikjeder av biogass De som bygger ut biogassproduksjon eller anvender biogass vil måtte vurdere kostnadene ut fra bedriftsøkonomi, der blant annet dagens skatter og avgifter regnes inn. Til forskjell fra de samfunnsøkonomiske beregningene vil bedriftsøkonomien gi svar på hva som skal til for å få lønnsomhet gjennom verdikjeden at investeringsbeslutningen faktisk blir tatt. Vi har i rapporten tatt for oss tre av verdikjedene; lokal oppvarming av næringsbygg, fyring i metallindustri og fremdrift av flåtekjøretøy. Det er produksjon og anvendelse av biogass i flåtekjøretøy som kommer ut med den laveste bedriftsøkonomiske merkostnaden. Merkostnaden reflekterer det beløpet som tiltaket må støttes med for å gå i bedriftsøkonomisk balanse. Våre beregninger antyder 0,40 kr/kwh for den lettest tilgjengelige gjødselen. Skal vi utløse opp mot 1 TWh må imidlertid støtten økes opp mot 0,70 kr/kwh. Den viktigste grunnen til at transportsektoren kommer ut med den laveste bedriftsøkonomiske merkostnaden er at biogass ikke er pålagt drivstoffavgift. Også andre virkemidler er vurdert i rapporten. Reguleringer av bruk og spredning av husdyrgjødsel er én mulighet. Det kan også stilles strengere krav til behandling av våtorganisk avfall. Økede CO 2 -avgifter på fossile energibærere sammen med eventuelle støtteordninger for utbredelse og/eller infrastruktur i den enkelte sektor som bruker gassen trekker i retning av et behov for mindre produksjonsstøtte. 4

6 Innhold Forord... 1 Sammendrag Bakgrunn Mål og omfang av studien Produksjon av biogass Oppgradering og distribusjon av biogass Utslippsreduksjoner og kostnader for fem verdikjeder i. Produksjon og bruk av biogass til byggoppvarming ii. Produksjon og bruk av biogass i prosessindustrien iii. Produksjon og bruk av biogass i gassferger iv. Produksjon og bruk av biogass i flåtekjøretøy v. Produksjon og bruk av biogass på gassnettet i Rogaland Oppsummering av verdikjedene Diskusjon og følsomhetsanalyse Effekt av virkemidler Referanser Vedlegg Vedlegg 1 Oversikt over biogasstiltak i Klimakur Vedlegg 2: Energipriser i Klimakur 2020 og i denne rapporten Vedlegg 3. Beregningsgrunnlag biogassproduksjon Vedlegg 4. Beregningsgrunnlag for brukstiltakene Vedlegg 5a. Kostnader knyttet till produksjon av CBG under norske forhold Vedlegg 5b. Kostnader knyttet til produksjon av LBG under norske forhold Vedlegg 6. Mulig oppsett for bruk av biogass til oppvarming i Norge

7 1. Bakgrunn Etatsgruppen Klimakur 2020 fremla i februar 2010 en hovedrapport med tiltak og virkemidler for å redusere norske utslipp med millioner tonn CO 2 -ekvivalenter innen 2020 (Klimakur 2010). I tillegg til hovedrapporten ble det utarbeidet en rekke underlagsrapporter med mer utfyllende beskrivelser av tiltak og virkemidler for ulike sektorer og tema. Miljøverndepartementet vil bruke Klimakurrapporten som grunnlag for regjeringens vurdering av klimapolitikken i klimameldingen som skal legges frem for Stortinget i Blant tiltakene som ble utredet i Klimakur 2020 finnes både tiltak for produksjon og anvendelse av biogass. Tiltak for produksjon av biogass reduserer klimagassutslipp som metan og/eller lystgass ved bedre håndtering av husdyrgjødsel og våtorganisk avfall, mens anvendelse av gassen kan redusere utslipp av CO 2 hvis den erstatter fossil energi for eksempel i jordbruks-, transport-, industri- eller byggsektoren. Verdikjedetilnærmingen i denne rapporten er et supplement til den sektorvise tilnærmingen i Klimakur Fordeler ved å se på hele verdikjeden er at vi ser tiltakets fulle potensial for klimagassreduksjoner med tilhørende kostnader under ett, mens en ulempe kan være at vi forutsetter bruk av en bestemt ressurs og utelukker import/eksport. Det er tatt utgangspunkt i tiltak for bruk av biogass som ble utredet i de ulike sektoranalysene i Klimakur Analysen er supplert med anvendelse av biogass i transportsektoren, både for ferger og flåtekjøretøy (busser). I tillegg er tiltaket for erstatning av oljekjel med biogasskjel i bygg blitt vesentlig modifisert, ettersom både distribusjon og sesongvariasjoner har stor betydning for kostnadene. Resultatene er sammenstilt i form av årlige kostnader og utslippsreduksjoner og total kostnadseffektivitet er vurdert for hele verdikjeden. Tiltakene i denne rapporten er utarbeidet som fem rendyrkede tiltak for ulik bruk. Mest sannsynlig blir norsk biogassproduksjon bygget ut gradvis med anvendelse innen flere av bruksområdene. Ved siden av de nasjonale rammebetingelsene vil lokale initiativ og behov være avgjørende for hvor mye biogass som produseres i ulike regioner og hva gassen benyttes til. I tillegg gir ikke kostnadseffektivitet alene en fasit for hva biogassen til syvende og sist skal brukes til. Bransjespesifikke krav og vurderinger, forsyningssikkerhet og bedriftsøkonomiske kostnader knyttet til alternative energibærere spiller en viktig rolle for de valgene som tas. Stasjonære installasjoner i bygg kan for eksempel bruke energibærere med lave krav til energitetthet og bearbeidelse. Transportsektoren krever derimot mer bearbeidede og ikke minst kostbare alternativer til fossilt drivstoff. 6

8 2. Mål og omfang av studien Verdikjeden for biogass omfatter flere trinn. Figur 1 illustrerer de trinnene som er inkludert i denne analysen; produksjon, oppgradering, distribusjon og bruk av biogass. Produksjon av biogass fra sambehandling av husdyrgjødsel og våtorganisk avfall Oppgradering Distribusjon Gassnett Metallindustri Boliger og næringsbygg Flåtekjøretøy Gassferger Figur 1 Verdikjeder for biogass i denne analysen I denne analysen ser vi på kostnader som påløper gjennom hele verdikjeden, fra produksjon til bruk. Hvert av tiltakene er dimensjonert ut fra tiltakenes størrelse i Klimakur Kostnadene oppgis både som totalt for hele tiltaket, som kr/tonn redusert CO 2 -ekvivalenter og i kr/kwh. Det er benyttet samme pris- og renteforutsetninger som i Klimakur 2020; Renten er satt til 5 prosent og energiprisene er basert på en råoljepris på 400 kroner/fat. Vedlegg 2 viser de viktigste energiprisene. Vi har ikke inkludert energibruk og klimagassutslipp knyttet til produksjon og distribusjon av biogass 2, fossil gass, fyringsolje eller diesel 3. I første del av rapporten er det samfunnsøkonomiske tiltakskostnader som beregnes. Disse skiller seg fra privat- og bedriftsøkonomiske kostnader ved at de inkluderer effektene tiltaket har på andre i samfunnet og miljøet. Slike effekter kan være både kostnader og gevinster. Et eksempel kan være redusert lokal luftforurensning som følge av redusert energibruk i en 1 Det vil si at tiltaket sett gjennom verdikjeden ikke omfatter mer energi enn den mengden som er produsert i gjennom sambehandlingstiltaket 2 Energibruk knyttet til biogassproduksjon ligger i størrelsesorden 8 10 % av energiinnholdet i gassen (Bioforsk 2010a). Energien som forbrukes er mest elektrisitet til røreverk, pumper mv. Også noe diesel forbrukes til transport av gjødsel og biorest. Utslipp fra diesel til transport utgjør ca 2 % av de utslippsreduksjonene som tiltaket leverer. Utgifter til kjøp av energi er inkludert i tiltakskostnadene for produksjon av biogass. 3 Klimagassutslipp fra forbrenning av diesel er 2690 g CO2/liter. Klimaløftets klimakalkulator operer med utslipp fra både produksjon og forbrenning på 3100 g CO2/liter diesel. Dette betyr at ca. 15 % av utslippene stammer fra produksjonsleddet. 7

9 bedrift. Verdien dette har for alle, også andre enn bedriften selv, skal trekkes fra tiltakskostnaden i et samfunnsøkonomisk regnskap. En følge av å skulle ta med alle samfunnsaktørers kostnader og gevinster, er at rene overføringer mellom samfunnsaktørene ikke regnes inn, slik som inntekter fra CO 2 -avgifter fra bensin til staten eller støtte til klimavennlige investeringer til bedrifter fra det offentlige. Det betyr at det er trukket fra avgifter på energibærere, samt merverdiavgift på investeringer og energi i de samfunnsøkonomiske beregningene. For å illustrere hvordan tiltakshaver vil vurdere kostnadene knyttet til tiltakene, er det i kapittel 6 gjort noen anslag over bedrifts- eller privatøkonomiske kostnader knyttet til de ulike verdikjedene. Dette er gjort ved å anvende høyere rentenivå på investeringer, samt at avgifter på alternative energibærere er lagt inn. Ikke minst vil avgifter på fossile energibære kunne være med på å endre bildet for bedriftsøkonomi versus samfunnsøkonomisk kostnadseffektivitet. En slik sammenlikning vil være sentral i en diskusjon om virkemiddelbruk. 8

10 3. Produksjon av biogass Det tekniske potensialet for biogassproduksjon i Norge er i en utredning for Enova (STØ, UMB, Enova 2008) anslått å utgjøre nærmere 6 TWh, se figur 2. 5 % Deponier 4 % Avløpsslam 42 % Husdyrgjødsel 10 % Halm 23 % Våtorganisk avfall industri 1% Våtorganisk avfall handel 4 % Våtorganisk avfall storhusholdninger 11 % Våtorganisk avfall husholdninger Figur 2. Fordeling av teoretisk energipotensial mellom ulike biogassresurser i Norge (StØ, UMB og Enova 2008) Potensialet inkluderer anvendelse av husdyrgjødsel, våtorganisk avfall (fra næringsmiddelindustri 4, handel, storhusholdninger og private husholdninger), halm, avløpsslam og deponier. Dette estimatet er relativt høyt sammenliknet med en del andre rapporter 5. Husdyrgjødsel og alle former for våtorganisk avfall utgjør til sammen i underkant av 80 prosent av dette potensialet. Avløpsslam utgjør 4 prosent av potensialet, med andre ord ca 240 GWh. I potensialet for våtorganisk avfall fra industri er det ikke innregnet slam fra fiskeoppdrett. Dette slammet består i hovedsak av fórrester og fekalier fra fisken. I følge personlig kommunikasjon med Tormod Briseid i Bioforsk utgjør dette et potensial for produksjon av biogass opp mot GWh. Slammet representerer et anslått årlig fosfortap på ca 8000 tonn per år og et N-tap på ca tonn per år. Settes verdien på fosfor til 25 kroner per tonn og nitrogen til 10 kroner per tonn representerer dette en årlig tapt gjødselverdi på 200 millioner for fosforen og 500 millioner for nitrogenet. Med noe tap kan vi anslå den årlige gjødselverdien til om lag 500 mill kroner per år. Det understrekes imidlertid at dette foreløpig er svært usikre tall som krever nærmere utredning. Gjødselverdien til denne avfallsressursen kommer som et rent tillegg, siden den i dag går til spille/forurenser våre fjorder. Dette i motsetning til gjødselverdien i husdyrgjødsel som utnyttes også i dag selv om den ikke behandles i et biogassanlegg. 4 Omfatter bransjene slakterier, kjøttbearbeidende industri, fiske- og fiskeoppdrett, meierier, bryggerier, bakerier, kornmøller (kornavrens), treforedlingsindustri (slam) 5 Fra biomasse til biodrivstoff et veikart til Norges fremtidige løsninger, Forsight Bioenergi og biodrivstoff og Virkemidler for andregenerasjons biodrivstoff 9

11 I følge personlig kommunikasjon med Arne Grønlund i Bioforsk er både gress fra hager, parker og grøntområder samt avlingsrester fra potet og grønnsakproduksjon også velegnet til produksjon av biogass. Potensialet fra disse ressursene er vanskelig å kvantifisere uten en nærmere utredning. I tillegg til det vi leser av figur 2 kan biomasse fra skogsvirke ha et betydelig potensial for gassproduksjon. Over 20 prosent av energiinnholdet i biomassen kan ved pyrolyse av skogsavfall nyttiggjøres i gassform. Teknikken forutsetter pyrolyse ved bruk av mikrobølger. I tillegg til syngasser kan prosent av energien gjenfinnes i bioolje mens resten befinner seg i tilnærmet inert biokull. Hvis man tenker seg et fremtidig potensial for uttak av skogsavfall på 8 TWh, vil i størrelsesorden 2 TWh kunne frigjøres som syngasser om all biomassen prosesseres ved pyrolyse. Vi har valgt ikke å inkludere dyrking av energivekster i jordbruket til biogassproduksjon i potensialet ettersom dette kan fortrenge arealer som brukes til matproduksjon. Det er imidlertid fullt mulig at arealer som ikke er egnet til matproduksjon kan bidra. Hamp er et eksempel på planter som er egnet for biogassproduksjon som kan dyrkes på dårlig matjord. Dyrking av alger kan i fremtiden også utgjøre et råstoff til biogassproduksjon. Norge, som er en nasjon og med lang kystlinje, burde ha gode forutseninger om teknologi for slik produksjon blir kommersielt tilgjengelig. I enkelte områder kan det imidlertid være konflikter mellom algefarmer og havbruksnæringen (fiskeoppdrett). Utslippsreduksjon fra produksjon av biogass fra husdyrgjødsel består i hovedsak av at utslippene av metan og lystgass som oppstår ved oppbevaring og spredning av husdyrgjødsel blir eliminert. For våtorganisk avfall blir metangassutslipp fra kompostering eliminert ved produksjon av biogass. Sammenliknet med forbrenning oppnår man imidlertid ingen utslippsreduksjon. Det er fem relativt små biogassanlegg basert på husdyrgjødsel i drift i Norge i dag. Fem anlegg for biogass basert på våtorganisk avfall er etablert og flere er under planlegging (Bioforsk 2010b). Noe våtorganisk avfall eksporteres dessuten for biogassproduksjon i utlandet. Totalt sett er det etablert ca 35 biogassanlegg i Norge som årlig leverer i underkant av 200 GWh. I følge en presentasjon av Avfall Norge på seminar om biologisk behandling høsten 2010 er fordelingen 23 anlegg for avløpsslam, 5 for matavfall, 1 for sambehandling av de to foregående fraksjonene og 5 for husdyrgjødsel. I Klimakur 2020 ble det utredet fem tiltak for øket biogassproduksjon: 1. Sambehandling av husdyrgjødsel 0-30 prosent og våtorganisk avfall tonn 2. Separatbehandling av våtorganisk avfall tonn 3. Separatbehandling av husdyrgjødsel 0-30 prosent 4. Sambehandling av husdyrgjødsel prosent og våtorganisk avfall tonn 5. Separatbehandling av husdyrgjødsel prosent Hvert av trinnene 0-30 prosent og prosent utgjør 3,6 millioner tonn husdyrgjødsel, dvs. ca 18 ganger vekten av det våtorganiske avfallet. Dette er ambisiøse tiltak gitt det totale potensialet og hvor mye produksjon som er utbygget per i dag. Potensialet for våtorganisk avfall på vektbasis er tonn, jf. Sektorrapport for avfall (Klif 2010c). Det vil si at tonn utgjør rundt regnet 11 prosent av avfallet. Sambehandlingstiltakene og separatbehandlingstiltakene kan ikke gjennomføres samtidig i og med at det er den samme ressursen vi benytter. Tiltakenes kostnadseffektivitet er angitt i stigende rekkefølge i figur 3. Kostnadseffektiviteten er beregnet på grunnlaget av differansen mellom de årlige totale kostnadene og inntektene av solgt biogass over klimagevinsten. Dette 10

12 innebærer at relativt beskjedne kostnadsreduksjoner eller mindre økninger i verdien på den solgte biogassen medfører betydelige forbedringer i kostnadseffektiviteten og følgelig høye usikkerheter i de presenterte tallverdiene. Figur 3 Kostnadseffektivitetskurve for produksjon av biogass i Klimakur 2020 Figuren viser at det mest kostnadseffektive biogasstiltaket for reduksjon av klimagasser utredet i Klimakur 2020 er sambehandling av 30 prosent av gjødselmengden med tonn våtorganisk avfall - trinn 1 6. Blandingsforholdet mellom husdyrgjødsel og våtorganisk avfall er 18:1 på vektbasis. Utslippene av metan og lystgass reduseres tilsvarende CO 2 -ekvivalenter til en pris av 1200 kr/tonn CO 2 -ekvivalenter og minst 920 GWh biogass blir disponibel til bruk i ulike sektorer. Denne beregningen inkluderer ikke klimaeffekten knyttet til bruk av biogass til å erstatte eventuelle fossile energibærere. Miljønytten knyttet til reduserte ammoniakkutslipp er inkludert i de samfunnsøkonomiske beregningene. Det har imidlertid vært vanskelig å legge inn en entydig miljønytte for redusert avrenning av næringsstoffene nitrogen eller fosfor som en følge av biogassproduksjonen. Det er imidlertid liten tvil om at gårdbrukeren har bedre forutsetninger for å kunne gjødsle etter behov dersom han mottar en homogen biorest med et sertifisert næringsinnhold. Beregningene fra sektorrapport for jordbruk i Klimakur 2020 (Klif 2010a) er gjengitt i vedlegg 3. I tiltaket er det ikke lagt inn kostnader til bygging og drift av gjødselfabrikk samt inntekter av salg av gjødselen. En gjødselfabrikk vil separere bioresten i en avvannet del som oppgraderes til et deklarert produkt som kan transporteres til andre områder av landet, og en fraksjon som er best egnet til bruk lokalt grunnet sitt høye vanninnhold. Gjødselfabrikker er spesielt relevant i områder med høy husdyrtetthet. For å utnytte 30 prosent av norsk husdyrgjødsel (trinn 1) vil det være behov for 34 store biogassanlegg med kapasitet til å behandle tonn gjødsel/substrat og 50 mellomstore biogassanlegg på om lag halve størrelsen, fordelt i de mest husdyrtette områdene av landet. Summen av behandlingskapasitet her innebygget en overkapasitet som er begrunnet i et behov 6 Utslippsreduksjonen ved å gjennomføre trinn 2 i sambehandlingstiltaket er identisk, men med en mindre gunstig kostnadseffektivitet på 2700 kr/tonn CO2-ekvivalenter. 11

13 for å blande inn vann i gjødselen for optimal utnyttelse av resursen. Utnyttelse av prosent av gjødselen (trinn 2) forutsetter i tillegg utbygging av 242 mindre anlegg (Bioforsk 2010a). Kostnadene er lavere i trinn 1 enn trinn 2 fordi tiltaket gjennomføres i områder med høyere husdyrtetthet der det kan bygges større, mer effektive, biogassanlegg gitt den samme transportavstanden. Kostnadene blir i tillegg lavere for de første prosentene med gjødsel enn de siste i hvert trinn. Dette er beskrevet i detalj i Bioforsks bakgrunnsrapport til Klimakur 2020 (Bioforsk 2010a) Kostnadseffektiviteten på 1200 kr/tonn CO 2 -ekvivalenter for trinn 1 er altså en gjennomsnittsverdi. Vi antar at både de første tonnene våtorganisk avfall og de neste tonnene leveres vederlagsfritt til biogassanlegg, gitt at det per i dag ikke er tillatt å deponere avfall og at alternative behandlingsformer er forbrenning eller kompostering. For å produsere den gitte mengden gass til trinn 1, uavhengig av om vi ser på separatbehandling eller sambehandling, kreves 57 GWh elektrisk energi. Dette utgjør henholdsvis 8 og 6 prosent av den totale energimengden i gassen. For sambehandlingstiltaket har vi i tillegg gjort et estimat av tapt energiproduksjon for den delen av det våtorganiske avfallet som ikke lenger tilføres forbrenningsanleggene. Selv om småskala biogassproduksjon av Bioforsk (2010a) er beregnet å ha høye drifts- og kapitalkostnader, betyr dette ikke at kostnadseffektivitet sett gjennom verdikjeden nødvendigvis må bli mindre fordelaktig sammenliknet med store anlegg. Et regneeksempel er gjengitt i verdikjeden for oppvarming av næringsbygg. Bioforsk arbeider for tiden med en ny, oppdatert versjon av rapporten Behandling av husdyrgjødsel og våtorganisk avfall med mer. i biogassanlegg, Vol 5 nummer 2 (Bioforsk 2010a). Personlig kommunikasjon med Tormod Briseid, Bioforsk, tilsier at en slik rapport kan foreligge våren I denne rapporten vil kostnadstallene bli oppdatert og det vil bli gått nærmere inn på betydningen av tørre biogassprosesser som supplement til de tradisjonelle våte prosessene. En økt innblanding av våtorganisk avfall og andre substrater som anleggseier fritt kan få tilkjørt eller få kjøpt for en lav kostnad vil kunne forbedre kostnadseffektiviteten både for biogass som et sektortiltak og sett gjennom verdikjeden. Det er flere forhold som må vurderes i sammenheng med en eventuell øket innblanding. For det første vil husdyrgjødselanleggene bli lokalisert steder der husdyrgjødselen oppstår, noe som gjør at ressurstilgangen for våtorganisk avfall vil måtte vurderes i forhold til lokal næringsmiddelindustri, fiskeoppdrett med videre. Det er dessuten vanskelig å anslå hva en massiv etterspørsel etter våtorganisk avfall vil kunne ha å si for verdsetting av det våtorganiske avfallet. I denne rapporten holder vi oss derfor til en relativt forsiktig antakelse om innblanding av tonn våtorganisk avfall i gjødselen. Innblandingsprosenten av våtorganisk avfall vil etter all sannsynlighet bli gjenstand for nærmere utredninger ettersom flere husdyrgjødselbaserte anlegg settes i drift. Ettersom tiltaket for sambehandling av 0-30 prosent av mengden husdyrgjødsel med tonn våtorganisk avfall (heretter omtalt sambehandlingstiltaket) er mest kostnadseffektivt for reduksjon av klimagasser innen de rammene som er gitt, danner tiltaket basisen for verdikjedene i denne rapporten. Produksjon av biogass i noen få store biogassanlegg For å optimalisere produksjonen av biogass i de delene av landet som har høyest husdyrtettet er det sett nærmere på en tenkt utnyttelse av de ti første prosentene husdyrgjødsel med anlegg plassert sentralt på Jæren, Trøndelag og Østlandet. Fire store anlegg vil til sammen kunne ha en kapasitet til å behandle 12,6 millioner tonn ufortynnet husdyrgjødsel. 12

14 Vi har i dette eksempelet anslått en økning av investeringskostnaden til 178 millioner kroner per anlegg, basert på erfaringstall fra store biogassanlegg i Danmark og det er lagt til 50 prosent økning for norske forhold. Dette gir en total investeringskostnad på 712 millioner kroner. Vi har videre brukt samme avskrivningstid og rentesats som Klimakur 2020 for kapitalkostnadene. Arbeidskostnader, elektrisitetsforbruk og vedlikeholdsutgifter for fire store anlegg anslås å være henholdsvis 13, 10 og 25 millioner kroner årlig. Transportkostnadene er satt lik miksen av mindre anlegg 7, for med andre ord 34,50 kroner per tonn gjødsel. Dette fordi fire anlegg i de mest husdyrtette områdene kan plasseres slik at transportavstanden blir kort. For øvrig er denne satsen betydelig høyere enn brukt i Danmark; rundt 20 DKK for anlegg av denne størrelsen. Alt i alt resulterer dette i en årlig investeringskostnad på 57 millioner kroner og driftskostnader på 78 millioner kroner. Gitt de forutsetningene som er beskrevet over vil de fire anleggene kunne levere 307 GWh energi til 135 millioner kroner årlig. Utslippsreduksjonen vil være tonn CO 2 -ekvivalenter. Produksjon av biogass fra avløpsslam og deponier Per i dag er det etablert noe over 20 anlegg for biogassproduksjon fra kommunalt avløpsslam i Norge, og et en betydelig andel av potensialet er allerede utnyttet (Norsas 2009). VEAS (Vestfjorden Avløpselskap) sitt anlegg produserer alene biogass av ca. 10 prosent av det avløpsslammet som oppstår i Norge, mens andre store produsenter av biogass fra avløpsslam er Bekkelaget avløpsrenseanlegg i Oslo, FREVAR (vann, renovasjon og avløp i Fredrikstad) og IVAR (Interkommunal vann, avløp og renovasjon i Rogaland). Biogassproduksjon fra avløpsslam er både samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomt tiltak og energikostnaden er nær null (eller negativ) ettersom produksjonen ikke koster mer enn andre alternative behandlinger av slammet. I en vurdering av aktuelle slambehandlingsmetoder ved Tønsbergfjordens avløpsrenseanlegg gav det anbefalte opplegget for biogassproduksjon en innsparing på 1,23 millioner kroner per år, sammenliknet med daværende slambehandling og gitt en avskrivning av investeringer over 20 år kombinert med 5 prosent rente (COWI 2006). Selv uten å regne inn reduserte årlige strømkostnader vil prosessomleggingen være lønnsom og 4,5 GWh biogass kan produseres til en pris av -0,12 kr/kwh. Det er svært varierende hvor mye gass som dannes i et avfallsdeponi. De deponiene med størst potensial for metanavdamping har allerede krav i utslippstillatelsen om oppsamling og fakling. Det er ikke i alle deponier det er gass å hente ut, noe som naturlig nok gjør investeringer i energiutnyttelse mindre interessant. Hvis deponiet allerede har krav i utslippstillatelsen om å samle opp og fakle gassen er kostnadene til produksjon av biogass lave, ettersom investeringene i selve deponiet allerede ligger i referansebanen. Om det, sett gjennom verdikjeden, er lønnsomt å utnytte gassen som energibærer vil avhenge av lokal etterspørsel. I noen tilfelle vil det være avsetningsmuligheter som gjør at merkostnaden for å omdanne biogassen fra deponier kan være nær null, mens det i andre tilfelle kreves større investeringer i oppgradering og produksjonsutstyr. Utnyttelse av biogass fra både avløpsslam og deponier med krav til oppsamling er allerede utbygd eller i ferd med å bli utbygd innen rammene av dagens virkemidler. Tiltakene er følgelig en del av referansebanen. 7 Anleggstørrelsen i Sektorrapport for jordbruk (Klif 2010a) er henholdsvis og årstonn. 13

15 Produksjon av biogass fra våtorganisk avfall i avløpsrenseanlegg Forbehandlet våtorganisk avfall selges i enkelte tilfeller som biosubstrat til avløpsrenseanlegg. Dette har den fordelen at man får utnyttet overskuddskapasitet for anaerob utråtning i renseanlegganleggene. Avfall Norge anslo på et seminar om biologisk behandling høsten 2010 at det er 36 prosent ledig kapasitet på dagens anlegg. Ettersom anleggene allerede er bygget og i drift blir marginalkostanden per ekstra energienhet biogass fra det våtorganiske avfallet svært lav. Fra et samfunnsøkonomisk ståsted har denne behandlingen imidlertid den konsekvens at et høyverdig substrat blir forringet og får de samme bruks- og mengdebegrensninger som kommunalt avløpsslam, samt at det kreves overholdelse av en rekke grenseverdier. Dersom det ikke lenger blir tillatt å føre inn biosubstrat til avløpsrenseanlegg vil alternativene som gjenstår være separatbehandling av det våtorganiske avfallet, sambehandling med husdyrgjødsel, forbrenning i godkjent avfallsforbrenningsanlegg eller kompostering. 14

16 4. Oppgradering og distribusjon av biogass Råbiogass må i de aller fleste tilfeller renses før bruk; korrosive stoffer som hydrogensulfid og svovel må fjernes. Denne rensingen er lagt inn i kostnadene for selve biogassproduksjonen, se rapporten fra Bioforsk (Bioforsk 2010). Oppgradering Til noen typer bruk, for eksempel bruk i kjøretøy, må gassen i tillegg oppgraderes slik at den får et betydelig høyere metaninnhold; 95 prosent eller over. I dette tilfellet fjernes gasser som karbondioksid og karbonmonoksid. Oppgradert biogass kan i de fleste tilfeller erstatte fossil gass direkte. Vi antar at oppgradering av biogass koster ca 0,15 kroner per kwh. En slik oppgraderingskostnad er i midterste del av intervallet for foreliggende kostnadsoverslag i 2010, se figur 4. For store anlegg har vi redusert oppgraderingskostnaden til 0,10 kr/kwh. Teknikker for oppgradering utvikles hurtig og prisen kan synke betydelig i årene som kommer. Oppgradering av biogass kan dessuten gjøres enklere og rimeligere til et metaninnhold på prosent sammenliknet med fossilgass-kvalitet. Dette kan være særlig aktuelt for lokal oppgradering av biogass til kjøretøydrivstoff. Figur 4. Kostnader til oppgradering av biogass til fossilgasskvalitet ved ulike metoder for oppgradering (Kilde; AGA) Energiforbruk ved oppgradering varierer avhengig av hvilken metode som benyttes. Ved adsorpsjon med karbonfilter (PSA) og vannskrubber (WS) trengs opp til 0,25 kwh elektrisitet per Nm3 råbiogass (opp mot 5 prosent av energiinnholdet i biogassen i form av el). Kjemisk aminsskrubber krever mindre elektrisitet (0,1 kwh/nm3) men desto mer termisk energi (0,5 kwh/nm3). Tap av gass i oppgraderingsprosessen antas å være relativt beskjedent, så dette ikke er tatt hensyn til i de videre beregningene, verken som tapt energi eller klimaeffekt 15

17 knyttet til metan som slippes til atmosfæren. Vi har ikke regnet utslipp av klimagasser ved produksjon av elektrisitet forbrukt til oppgraderingen. Oppgradering til > 95 prosent metan vil ikke alltid være nødvendig. Det kan for eksempel være fullt mulig å kjøre gassmotorer med et metaninnhold på prosent metan, noe som reduserer kostnadene til oppgradering. I denne rapporten har vi, for sikkerhets skyld, antatt at en oppgradering til samme kvalitet som fossil gass vil være nødvendig i alle verdikjeder bortsett fra nærvarme til næringsbygg. I denne rapporten tar vi utgangspunkt i en kostnad på 0,15 kr/kwh til oppgradering av biogass til fossilgass-kvalitet. For store biogassanlegg regner vi oppgraderingskostnaden som 0,10 kr/kwh. Distribusjon Biogass kan enten distribueres på et separat, lokalt gassnett eller føres inn på et rørnett med fossil gass. I sistnevnte tilfelle må gassen oppgraderes til et metaninnhold på > 95 prosent. I Rogaland ligger Norges største gassnett i utstrekning. Per i dag er det i all vesentlighet fossil gass fra Nordsjøen som distribueres på dette nettet. Potensialet for å føre inn oppgradert biogass på dette nettet er derfor omtalt i en egen verdikjede/eget tiltak med tanke på lokal utnyttelse av gassresursene. I de tilfellene ny infrastruktur må bygges opp må kostnadene til distribusjon av biogassen legges til tiltaket. Dette gjelder når gass skal gjøres tilgjengelig til brukere på en tankstasjon eller til boliger i et lokalt gassnett. Hvis alternativ distribusjon legges ned, eller ikke bygges ut 8 som følge av at biogass tas i bruk, kan de sparte kostnadene sammenliknet med referansebanen komme til fratrekk. I følge Norsk Energigassforening distribueres det fossil gass både i Nord-Rogaland, Bergen, Stord, Grenland, Tønsberg, Møre og Romsdal, Nordfjord og Hammerfest mv. Noen av nettene har som utgangspunkt distribusjon av LNG. Energigassforeningen nevner Nord- Rogaland, Stord, Drammen, Østfold og Trøndelag som steder som satser på biogassinnmating i kombinasjon med LNG. Felles for eksisterende rørnett er at biogass kan nyte godt av allerede etablert infrastruktur for gass, noe som kan forbedre kostnadseffektiviteten for et tenkt biogasstiltak. Alternativ distribusjon av biogass er transport av gassen på tankbil (flak) eller gassen kan kjøles ned til flytende gass, LBG, for transport i større kvanta for eksempel på skip. I begge disse tilfellene må gassen oppgraderes til fossilgasskvalitet. De spesifikke kostnadene knyttet til distribusjon er nærmere omtalt i de ulike tiltakene. Komprimering For å komprimere Nm2 biogass (ca 8 GWh) til 200 bar (CBG) kreves om lag kwh. Ren kraftpris blir da kr. Bruker vi den øverste delen av intervallet blir det 0,01 kwh elektrisitet/kwh biogass (ca 1 prosent av energien) til kostnad av 0,005 kr/kwh i rene energiutgifter. Investering i selve kompressoren og tilhørende utstyr vil også innebære en årlig kapitalkostnad. Til sammen vil kostnadene forbundet med komprimering utgjøre ca 0,06 kr/kwh for et 20 GWh anlegg, se vedlegg 5a. Kapital- og driftskostnader knyttet til trykktanker må vurderes spesifikt for det enkelte tiltaket og er omtalt i forbindelse med den 8 Dette kan for eksempel være utbygging av fjernvarme eller nødvendig opprusting av strømnettet. 16

18 respektive verdikjeden. Vi har ikke regnet med utslipp av klimagasser fra produksjon av elektrisitet forbrukt til komprimeringen. I denne rapporten tar vi utgangspunkt i en kostnad på 0,06 kr/kwh for trykksetting til biogass til 200 bars trykk (CBG). 17

19 Flytende biogass De største biogassanleggene i Klimakur 2020 vil kunne levere opp mot 20 GWh biogass. For en slik anleggsstørrelse vil kostnadene ved produksjon av flytende biogass (LBG) være 0,47 kroner kwh. Utgiftene synker betraktelig med økende produksjonsvolumer, se vedlegg 5b. Kapital- og driftskostnader knyttet til tanker, rørnett osv. for flytende biogass er tiltaksspesifikt og omtales i forbindelse med den respektive verdikjeden. Det er ikke innhentet tall for energibruk til LBG-produksjon. Ved å knytte flere anlegg sammen via et gassnett vil LBG-kostnadene kunne reduseres betraktelig. Produksjon av LBG fra fem anlegg på 20 GWh årlig koster bare 0,14 kr per kwh, med andre ord under en tredel av kostnaden på hvert anlegg hver for seg. Det vil da bli en avveining om kapitalkostnadene knyttet til sammenkopling av anleggene overstiger de forhøyede kostnadene til separat produksjon av LBG ved hvert enkelt anlegg. I denne rapporten tar vi utgangspunkt i en kostnad på 0,47 kr/kwh for produksjon av LBG (flytende biogass) fra et biogassanlegg på 20 GWh. For store anlegg på 80 GWh regner vi en kostnad på 0,20 kr/kwh. 18

20 5. Utslippsreduksjoner og kostnader for fem verdikjeder Utslippsreduksjoner, kostnader og kostnadseffektivitet er beregnet for hele verdikjeden fra produksjon av biogass fra gjødsel og våtorganisk avfall til fem forskjellige anvendelser der fossile brensler erstattes med biogass; i) byggoppvarming ii) metallindustrien iii) gassferger iv) flåtekjøretøy/busser v) innføring på gassnett Tiltaket for oppvarming av bygg ser både på lokal distribusjon av gass og komprimering til CBG og distribusjon til lokale gasstanker. Tiltaket for ferger er splittet i konvertering av samband som allerede er besluttet drevet av fossil gass og samband der referansebanen er fortsatt dieseldrift. Klimagassreduksjonene utgjøres av summen av reduserte metan- og lystgassutslipp ved produksjon av biogass og erstatning av fossil gass. Erstatningseffekten, eller substitusjonseffekten, er forholdsvis større for fyringsolje sammenliknet med erstatning av fossil gass, ettersom fyringsolje genererer større CO 2 -utslipp per kw/h sammenliknet med gass. Produksjon og bruk av biogass til byggoppvarming Biogass kan benyttes til oppvarming i byggsektoren enten i form av direktevirkende brennere eller ved hjelp av vannbåren varme i en gasskjel. Biogass kan også benyttes i anlegg for fjernvarme. De fire tiltakene for byggoppvarming i Klimakur 2020 er beskrevet i sektorrapport for bygg (NVE 2010) og gjengitt i tabell i vedlegg 1. Tiltakene omfatter biogass som substituerer henholdsvis fossil gass og fyringsolje. Ettersom tiltakene for konvertering av oljekjel er betydelig større enn de som ser på konvertering fra fossil gass er det førstnevnte vi velger å gå videre med i denne rapporten. Vi velger for enkelhets skyld å se på konvertering i næringsbygg, selv om tiltaket utmerket vel kan gjennomføres for en blanding av næringsbygg og boliger, eller bare boliger. Ettersom distribusjonskostnader ikke var inkludert i Klimakur 2020s sektorrapport for bygg (NVE 2010), har vi i denne rapporten har hatt fokus på å inkludere alternative distribusjonsformer når vi ser tiltaket gjennom verdikjeden. Vi mener de mest aktuelle distribusjonsformene er å etablere et lokalt gassnett eller å levere gassen på tankbil/flak til sluttbruker. Disse to variantene representerer hvert sitt ytterpunkt ved at det ene forutsetter klynger med næringsbygg som i dag fyrer med olje, mens det andre ser på et mer desentralisert scenario med individuell distribusjon av gass til hver enkelt sluttbruker. Skal man satse på en storstilet utbygging av gass til næringsbygg vil man sannsynligvis ende et sted i mellom de to scenarioene. Mindre gårdsbaserte anlegg kan være et alternativ for forsyning av lokale næringsbygg med varmtvann og grunnlast til oppvarming og omtales i et eget avsnitt. 19

21 Investeringskostnader, energipris og virkningsgrad I beregningene for næringsbygg er det tatt utgangspunkt i konvertering av en oljekjel som yter 300 kw og som leverer kwh i et normalår. Investeringskostnaden anslås å være kr, som et grovt gjennomsnitt, alle ombyggingskostnader inkludert. Investeringskostnadene skaleres dernest opp til et forbruk av den tilgjengelige mengden energi som følger: kroner / kwh x 920 GWh = 595 millioner kr. De årlige investeringskostnadene blir 48 millioner kroner per år 9. Dette er en litt annen tilnærming enn i sektorrapport for bygg (NVE 2010). Konverterbar mengde energi i næringsbygg ble der anslått til å være 2219 GWh (NVE 2010), noe som er 10 betydelig mer enn mengden gass som gjøres tilgjengelig gjennom sambehandlingstiltaket. Energikostnaden for fyringsolje er regnet som 0,43 kr/kwh levert til storforbruker, jf referansepriser for energibærere i Klimakur Virkningsgraden for gass er normalt noe høyere enn for fyringsolje (henholdsvis 81 prosent og 77 prosent), men vi forutsetter her konservativt at de er like. Vedlikeholdskostnader for oljekjel og gasskjel forutsettes omtrent like. Distribusjon via lokalt gassnett For å oppnå maksimal erstatningseffekt er det vesentlig at oljekjeler spesifikt byttes ut. Vi er med andre ord avhengig av et tilstrekkelig antall brukere av fyringsolje innen en radius av noen få kilometer. Hvis ikke det lar seg gjøre utelukkende å substituere oljekjel må tiltaket nedskaleres med den andelen av biogassen som ikke substituerer olje, men som i stedet substituerer elektrisitet eller bioenergi 11. Tabell 1 beskriver kostnader, energibruk, reduserte klimagassutslipp og total kostnadseffektivitet for et tenkt tiltak i næringsbygg der oljekjel substitueres med biogass levert via et lokalt rørnett. Gass distribuert via et lokalt gassnett trenger ikke oppgraderes ettersom den ikke komprimeres for transport. Det er heller ikke forhold ved selve forbrenningen krever at gassen oppgraderes. Kostnadene for gassnett avhenger av gravekostnader. I et etablert næringsområde regner Lyse Energi en kostnad på omtrent 2000 kr per meter rørledning. Antar rundt 100 m rør pr leveransepunkt blir det en total lengde 4,7 km til en total kostnad for rørnettet på 9,4 millioner kroner til de tenkte 47 næringsbyggene. Det må også installeres gassmåler og trykkregulering i utvendig skap i tillegg til at anlegget skal installeres, sjekkes og idriftsettes. Lyse Energi anslår kroner per leveringspunkt som en gjennomsnittlig kostnad. Total kostnad for kundeskap blir da 2,1 millioner kroner for 47 bygg. Total kostnad for hele gassanlegget frem til veggen i 47 næringsbygg blir da rundt 11,5 mill. 9 I de samfunnsøkonomiske beregningene har vi satt renten til 5 % og en avskrivningstid på 20 år for kapitalkostnader. 10 For å gjennomføre dette tiltaket i sin helhet må resterende energimengde skaffes til veie, ved i tillegg å produsere biogass fra % husdyrgjødsel sambehandlet med ytterligere tonn våtorganisk avfall, som er mer kostbart. Resterende biogassmengde kan alternativt importeres fra utlandet. 11 Hvis anlegget plasseres helt uten å ta hensyn til hvilke næringsbygg som har installert oljekjel må erstatningseffekten nedskaleres. Den gjennomsnittlige energileveransen fra fyringsolje til næringsbygg er ca. 12 %. Det kan være dyrere å erstatte en el-/biokjel med gassbrenner enn å konvertere en oljekjel til en gassbrenner og i tillegg må den respektive andel spart strøm og biobrensel legges inn i regnestykket. 20

22 Tabell 1. Kostnader, energiforbruk og utslippsreduksjoner gjennom verdikjeden for biogass brukt i næringsbygg lokal distribusjon uten oppgradering Kostnader (Mill. kr/år) Energimengde (GWh/år) Kostnad pr. energienhet (Kr/kWh) Produksjon biogass (620) 0, (Sambehandling) Skifte til biogasskjel 48 0, Reduserte klimagassutslipp (Tonn CO 2 - ekvivalenter/år) Kostnadseff. (Kr/tonn CO 2 - ekvivalenter) Etablering av gassnett Investeringer og drift av LNG-backup/- vinterlast Kjøp av 300 GWh LNG som vinterlast Sum: Produksjon og anvendelse av biogass inkl. bruk av LNG som vinterlast Spart innkjøp av fossil fyringsolje Merkostnad biogass spart innkjøp 42 0, ,09 90 (300) 0, , , , Når dette anlegget igjen oppskaleres 12 til et forbruk på 920 GWh vil dette innebære en kostnad på 11,5 millioner kroner x 920 GWh/ 20 GWh = 529 millioner kroner. Vi antar en avskrivningstid på 20 år og rente på 5 prosent og får da en årlig kapitalkostnad på 42 millioner kroner. Ettersom fyring i Norge er sterkt sesongavhengig og biogassproduksjon er en kontinuerlig prosess ligger det en utfordring i å utnytte gass produsert om sommeren i tilstekkelig grad. Næringsbygg har imidlertid et visst behov for varmtvann (grunnlast) også i den varme årstiden. Se et eksempel på variasjon av varme til oppvarming av bygg fra Borås, Sverige i figur 5. Fra mai til september vil det, i områder med mange husdyr på beite, rett nok være lavere husdyrgjødselproduksjon til gjødselkjeller og perioden sammenfaller med den perioden det er behov for fakling. Biogassanlegg basert på gjødsel fra drøvtyggere har dermed en viss innebygget årsvariasjon som matcher varmebehovet. For å optimalisere utnyttelsen av biogass til byggoppvarming dimensjonerer vi produksjonen for å dekke prosent av maksimalbehovet/vinterlast. Det vil dermed være et behov for fakling av gass om sommeren, mens man dekker opp det forhøyede forbruket om vinteren med fossil gass (LNG) eller propan (LPG), se nærmere beskrivelse i vedlegg 6. Vi har antatt at rundt 30 prosent av gassen i et normalår må fakles. Vi antar videre at selve faklingen er beheftet med neglisjerbare kostnader, utover den verdien som ligger i gass som ikke lenger benyttes til å substituere fossile energibærere. Om vinteren antar vi at det, grovt sett, kreves 30 prosent tilførsel av fossil gass, som topplast/- vinterlast. Summen av investeringskostnader knyttet til LNG som backup kan uttrykkes som et tillegg i prisen på gass med 0,09 kr kwh eller en årlig kostnad på 84 millioner kroner. I 12 I dette ligger det en forutsetning at det finnes 46 områder med klynger av næringsbygg i tilstrekkelig nærhet til å bygge ut et lokalt gassnett. 21

Biogassproduksjon på basis av husdyrgjødsel Virkemidler, rammebetingelser og økonomi

Biogassproduksjon på basis av husdyrgjødsel Virkemidler, rammebetingelser og økonomi Biogassproduksjon på basis av husdyrgjødsel Virkemidler, rammebetingelser og økonomi Helge Berglann Klimaseminar SLF, 16.01.2012 Bakgrunn Stortingsmelding nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene landbruket

Detaljer

Biogass på basis av husdyrgjødsel Virkemidler og rammebetingelser

Biogass på basis av husdyrgjødsel Virkemidler og rammebetingelser Biogass på basis av husdyrgjødsel Virkemidler og rammebetingelser Knut Krokann Biogasseminar Statens landbruksforvaltning og Bioforsk, 29.03.2011 Barrierer for biogass Vanskelig å oppnå lønnsomhet Mangel

Detaljer

Biogass det faglige grunnlaget

Biogass det faglige grunnlaget Biogass det faglige grunnlaget Gjennomgang av rapporten «Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass- strategi» Christine Maass, Miljødirektoratet Bakgrunn for arbeidet Klima- og miljødepartementet

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008 Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova høsten 2008 Presentasjon på Gasskonferansen i Bergen 30.april 2009 Hanne Lerche Raadal, Østfoldforskning Østfoldforskning

Detaljer

Biogass det faglige grunnlaget

Biogass det faglige grunnlaget Biogass det faglige grunnlaget Gjennomgang av rapporten «Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi» Christine Maass, Miljødirektoratet Bakgrunn for arbeidet MD ga Miljødirektoratet (den gang

Detaljer

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013

Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS. AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biogass drivstoff (LBG) av primærslam fra settefiskanlegg Biokraft AS AKVARENA Rica Hell 14. Mai 2013 Biokraft AS Produksjon, markedsføring og salg av fornybar bio-olje og fornybart drivstoff (LBG/biogass)

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Innspillmøte biogass. Siri Sorteberg og Christine Maass

Innspillmøte biogass. Siri Sorteberg og Christine Maass Innspillmøte biogass Siri Sorteberg og Christine Maass Historikk rapporter utgitt av Klif 2005: Rapport «Reduksjon av klimagassutslipp i Norge», så blant annet på produksjon av biogass fra husdyrgjødsel

Detaljer

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt

Detaljer

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova, høsten 2008. Hanne Lerche Raadal

Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova, høsten 2008. Hanne Lerche Raadal Potensialstudie for biogass i Norge Resultater fra prosjekt gjennomført for Enova, høsten 2008 Hanne Lerche Raadal Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad Etablert 1. mars 1988 som privat FoU-stiftelse

Detaljer

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk Bellona Energiforum Biogass-seminar 18.03 2010 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning Held til i Fredrikstad. Etablert 1. mars 1988, FoU-selskap

Detaljer

Klimautfordringen biogass en del av løsningen

Klimautfordringen biogass en del av løsningen Klimautfordringen biogass en del av løsningen Reidar Tveiten Seksjon miljø og klima Statens landbruksforvaltning Statens landbruksforvaltning Utøvende og rådgivende d virksomhet under Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010

Lyses strategi for bruk av gass. Gasskonferansen i Bergen 2010 Lyses strategi for bruk av gass Gasskonferansen i Bergen 2010 Innhold 1. Lyse 2. Regional verdiskaping 3. Biogass 4. Transportsektoren 5. Fjernvarme 6. LNG Lyse eies av 16 kommuner i Sør-Rogaland Stavanger

Detaljer

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk

Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008. Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk Gasskonferansen i Bergen 2008 29. 30. april 2008 Biogass hva er det, hvorledes produseres det, hva kan det brukes til? Tormod Briseid, Bioforsk En oversikt: Selve biogassprosessen hjertet i anlegget hva

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Seminar Klima, avfall og biogass

Seminar Klima, avfall og biogass Seminar Klima, avfall og biogass Landbrukets rolle som gjødselleverandør og mottaker av bioresten Sarpsborg 9. februar 2012 Ivar Sørby, Re Bioconsult Kommunenes Klima- og energiplaner Har gjennomgått alle

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Klimagasskutt med biogass

Klimagasskutt med biogass Klimagasskutt med biogass Biogasseminar, Tønsberg 21.September 2009 Kari-Anne Lyng kari-anne@ostfoldforskning.no www.ostfoldforskning.no Dette skal jeg snakke om Østfoldforskning AS Biogassproduksjon i

Detaljer

- - - - Produksjon Bruk 0???? 0 0 -? o o o g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g/km 250 200 Forbrenning i motor Produksjon drivstoff 150 100 50 0 g SO2-ekv/passasjerkm

Detaljer

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars

Detaljer

Landbrukets klimautfordringer

Landbrukets klimautfordringer Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi

Detaljer

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten?

Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Biogas seminar i Østersund 20.09.2010 Vad händer i Trondheims kommun på biogasfronten? Sjefsingeniør Knut Bakkejord noen fakta 170.000 innbyggere + 30.000 studenter Ca. 70.000 tonn husholdningsavfall,

Detaljer

ECOPRO AS. Organisk avfall blir til grønn energi og biogjødselprodukt

ECOPRO AS. Organisk avfall blir til grønn energi og biogjødselprodukt ECOPRO AS Organisk avfall blir til grønn energi og biogjødselprodukt 16,73% 18,31% 16,75% Nøkkelinformasjon 10% 28,21% 10% Fabrikken i drift siden 2008 Eid av interkommunale avfallsselskap og Steinkjer

Detaljer

Biogass nye muligheter for norsk landbruk? Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø

Biogass nye muligheter for norsk landbruk? Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø Ås, 11. oktober 2007 Biogass nye muligheter for norsk landbruk? Tormod Briseid, Bioforsk Jord og miljø Hva kjennetegner biogassprosessen? Biogassprosessen er en lukket biologisk prosess hvor organisk materiale

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Rogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg

Rogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg Rogalandsmodellen distribuert produksjon,- felles oppgradering og salg Implement konferanse november 2014 Martin Sigmundstad Prosjektleder Biogass Rogaland Utgangspunkt = Landbruk Rogaland har landets

Detaljer

Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket

Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket Klimanett Østfold Fagseminar Klimasmart landbruk Biogass fra landbruket Re Bioconsult Ivar Sørby Inspiria Science Center 27.mars 2014 Re Bioconsult - Ivar Sørby 30% av husdyrgjødsla skal benyttes til biogassproduksjon

Detaljer

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Til Samferdselsdepartementet postmottak@sd.dep.no Avaldsnes 5.3.2013 Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Norsk Energigassforening/Energigass Norge vil berømme departementet

Detaljer

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020 23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og

Detaljer

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet?

Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Hva kan biomasseressursene bidra med for å nå mål i fornybardirektivet? Energiuka 2009 Holmenkollen Park Hotel Petter Hieronymus Heyerdahl, Universitetet for miljø og biovitenskap Hva betyr fornybardirektivet

Detaljer

Generelt sett er det et stort og omfattende arbeid som er utført. Likevel mener vi resultatet hadde blitt enda bedre hvis en hadde valgt:

Generelt sett er det et stort og omfattende arbeid som er utført. Likevel mener vi resultatet hadde blitt enda bedre hvis en hadde valgt: Klima- og forurensingsdirektoratet postmottak@klif.no Avaldsnes 20. mai 2010 HØRINGSUTTALELSE KLIMAKUR 2020 1. Om Norsk Energigassforening Norsk Energigassforening (EGF) er en bransjeorganisasjon som arbeider

Detaljer

Storskala biogassproduksjon Biogassanlegg Grødaland

Storskala biogassproduksjon Biogassanlegg Grødaland Storskala biogassproduksjon Biogassanlegg Grødaland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Seminar Avfallsforum Rogaland. Clarion Hotel Energy- 16.11.17 Behandlingsanlegg Slam Sentralrenseanlegg Nord Jæren Matavfall

Detaljer

Biogass i landbruket

Biogass i landbruket Biogass i landbruket Roald Sørheim Bioforsk Jord og miljø April 2012, Avslutningskonferanse Natur og Næring 1 St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Primærnæringene

Detaljer

Biogass kost/nytte mulighetenes kunst Tormod Briseid, Bioforsk

Biogass kost/nytte mulighetenes kunst Tormod Briseid, Bioforsk BIOGASS 11 Ørland kultursenter Brekstad, 8. og 9. mars 2011 Biogass kost/nytte mulighetenes kunst Tormod Briseid, Bioforsk Kort om hva jeg vil si litt om: St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene

Detaljer

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser

Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Biogass for transportsektoren tilgang på ressurser Foredrag på Norsk Gassforum seminar Gardermoen 9.11 2011 Ole Jørgen Hanssen Professor Østfoldforskning/UMB Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad,

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

Utvikling av biogass i Norge II. Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen 24.09.2010 Henrik Lystad - Avfall Norge

Utvikling av biogass i Norge II. Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen 24.09.2010 Henrik Lystad - Avfall Norge Utvikling av biogass i Norge II Seminar om biologisk avfallsbehandling Drammen 24.09.2010 Henrik Lystad - Avfall Norge Hvorfor er Avfall Norge engasjert i biogass? Våre medlemmer er engasjert i biogass

Detaljer

Rapport. Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi

Rapport. Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi Rapport Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi TA 3020 2013 2 Forord I Klimameldingen (Meld. St. 21 (2011 2012)) besluttet regjeringen at det skal utvikles en nasjonal, tverrsektoriell

Detaljer

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk

Litt om biogass. Tormod Briseid, Bioforsk Litt om biogass Tormod Briseid, Bioforsk Hva kjennetegner biogassprosessen? Biogassprosessen er en biologisk lukket prosess hvor organisk materiale omdannes til biogass ved hjelp av mikroorganismer. Biogassprosessen

Detaljer

Hvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen 27.04.2014 v/audun Aspelund, Lyse Neo

Hvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen 27.04.2014 v/audun Aspelund, Lyse Neo Hvordan kan prisen på biogass utvikle seg? - Et kvalitativt «best guess» Den Norske Gasskonferansen 27.4.214 v/audun Aspelund, Lyse Neo Innhold Noen påstander Hva er riktig pris for biogass del 1 Infrastruktur

Detaljer

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden

Detaljer

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport

Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Miljømessige forhold ved bruk av biogass til transport Biodrivstoff i Trøndelag, NOVA konferansesenter, Trondheim 17.02 2010 Ingunn Saur Modahl og Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning Østfoldforskning

Detaljer

Industriell biogassproduksjon og landbrukets deltakelse

Industriell biogassproduksjon og landbrukets deltakelse Industriell biogassproduksjon og landbrukets deltakelse Presentasjon på SLF/Bioforsk seminar 29.03.2011 Ivar Sørby Prosjektleder landbruksdelen Vi får Norge til å gro! Biogass i Vestfold Et initiativ fra

Detaljer

Ny Biogassfabrikk i Rogaland

Ny Biogassfabrikk i Rogaland Ny Biogassfabrikk i Rogaland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Den Norske Gasskonferansen Clarion Hotel Stavanger, 26.-27. mars 2014 Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre

Detaljer

Klimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 SEMINAR - ressursgruppa Lavenergi og klimatiltak i landbruket Tirsdag 16. mars Hvam videregående skole Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Mandat : Hvordan nå nasjonale

Detaljer

Slam karbonbalanse og klimagasser

Slam karbonbalanse og klimagasser Slam karbonbalanse og klimagasser Fagtreff NORVARs slamgruppe 19. April 27 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Noen betraktninger om slam sett i forhold til karbonbalanse og klimagassproblematikken Slam

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

BIOGASS Dagens forskning og fremtidens utfordringer

BIOGASS Dagens forskning og fremtidens utfordringer BIOGASS Dagens forskning og fremtidens utfordringer Biogass- hva er det? Anaerob nedbrytning av organisk materiale via bakterier Sammensetning: CH 4 og CO 2 Ulike typer biomasse kan benyttes Det er vanlig

Detaljer

Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning!

Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning! Biogass på hvert gårdsbruk? Kan være en god løsning! Jon Hovland og Rune Bakke 7.8.2015 Evjemoen Høgskolen i Telemark Effektive produksjonsprosesser for en klimavennlig framtid Pulverteknologi Energi CCS*

Detaljer

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals.

Customer areas. Manufacturing Industry. Specialty gases. Food. Metallurgy. Pulp and Paper. Chemistry and Pharmaceuticals. AGA BIOGASS Customer areas Food Specialty gases Manufacturing Industry Chemistry and Pharmaceuticals Pulp and Paper Metallurgy New Business Hvorfor går AGA inn i biodrivstoff Linde Gas og Süd Chemie AG

Detaljer

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus

Innhold. Biogassreaktor i naturen. Biogass sammensetning. Hvorfor la det råtne i 2008? Biogass og klima. Biogass Oversikt og miljøstatus Innhold Biogass Oversikt og miljøstatus Henrik Lystad, Avfall Norge Avfallskonferansen 2008 12. juni Fredrikstad Biogass oversikt og miljøstatus Biogass Miljøstatus og hvorfor biogass (drivere) Klima fornybar

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen

Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen Produksjon og bruk av biogass/biorester i IVAR regionen Oddvar Tornes IVAR IKS Fagansvarlig slambehandling Norsk Vannforening seminar om Energi i VA sektoren Forbruk,sparing, produksjon SFT 15.09.2009

Detaljer

Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes

Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes Norsk Gassforum m fl 11. November 2009 Terje Simmenes Hvem er vi? Prosjektutviklingsselskap Etablert i 2005 Fagområder infrastruktur for energigasser som biogass, naturgass og hydrogen mission of providing

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Ledere av Energiavdelingen, Beate Kristiansen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO 2 ekvivalenter

Detaljer

Biogass for industriell bruk

Biogass for industriell bruk Presentasjon Biogass for industriell bruk Gasskonferansen i Bergen 26. april 2007 Innhold Biogass Produksjonsanlegg Økonomi Biogassterminal i Odda (forprosjekt) Biogass - produksjon To hoved typer kontrollert

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Praktiske erfaringer med biogassanlegg

Praktiske erfaringer med biogassanlegg Praktiske erfaringer med biogassanlegg Norsk landbruksrådgiving Klimaseminar 15. og 16. oktober 2009 Ivar Sørby Vestfold Bondelag Vi får Norge til å gro! Disposisjon Hvorfor biogass? Status i Norge Hvordan

Detaljer

Gårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk

Gårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk Gårdsbasert biogass Rune Bakke og Jon Hovland Professor / sjefsforsker Teknologiske fag, HSN / Tel-Tek Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk er partner i Biogas2020

Detaljer

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el Innhold 1. Lyse - Regional verdiskaping 2. Infrastruktur for biogass 3. Transportsektoren Offentlige

Detaljer

Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS. Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014

Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS. Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014 Biogass i Vestfold Kurt Orre styreleder Greve Biogass AS Sesjon 2 : Workshop biogass Sarpsborg 25. november 2014 Historien i kortversjon August 2008: Ordførere og rådmenn på studietur til Trollhättan.

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

ECOPRO AS. v/tore Fløan

ECOPRO AS. v/tore Fløan ECOPRO AS v/tore Fløan Nøkkelinformasjon Fabrikken har vært i ordinær drift siden 2008 Fabrikkinvestering ca kr200mill Modulær fabrikk utvidelse kan gjøres med marginale kostnader Drift 24/365 av 8 faste

Detaljer

Bakgrunn og formål med virksomheten

Bakgrunn og formål med virksomheten ECOPRO AS Bakgrunn og formål med virksomheten «Motta og behandle våtorganisk avfall og slam fra kommuner og interkommunale selskaper, industri og private aktører i Midt-Norge på en miljømessig og hygienisk

Detaljer

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen

Bellonas sektorvise klimagasskutt. - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020. Christine Molland Karlsen Bellonas sektorvise klimagasskutt - Slik kan Norges klimagassutslipp kuttes med 30 prosent innen 2020 Christine Molland Karlsen Dagens klimagassutslipp Millioner tonn CO2 ekvivalenter 60 50 40 30 20 10

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 170 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Biogass av restavlinger Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø, Ås Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm Hovedkontor

Detaljer

Utarbeidet for Nasjonalt program for leverandørutvikling April 2017 KLIMA OG MILJØANALYSE. HIAS: Energiutnyttelse av biogass

Utarbeidet for Nasjonalt program for leverandørutvikling April 2017 KLIMA OG MILJØANALYSE. HIAS: Energiutnyttelse av biogass Utarbeidet for Nasjonalt program for leverandørutvikling April 2017 KLIMA OG MILJØANALYSE HIAS: Energiutnyttelse av biogass 1 KUNDE NHO/KS Nasjonalt program for leverandørutvikling KONTAKTPERSON Tore Andre

Detaljer

Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen

Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen Norsk Gassforum - Gasskonferansen i Bergen - Norsk Energigassforening, 2009 Audun Aspelund, Forretningsutvikler Lyse Neo Presentasjonens innhold Naturgass

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015. Company proprietary and confiden0al Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april 2015 1 Biogass - et vik/g klima/ltak Miljøkrisen som truer kloden må løses. Raskt! Samtidig trenger vi mer energi. Produksjonen av mat må øke. Vi har

Detaljer

«Biogass som drivstoff i Hordaland - Biogassproduksjon fra nye biologiske råstoffkilder»

«Biogass som drivstoff i Hordaland - Biogassproduksjon fra nye biologiske råstoffkilder» Hovedsponsorer: «Biogass som drivstoff i Hordaland - Biogassproduksjon fra nye biologiske råstoffkilder» Nelson Rojas Prosjektleder HOG Energi Innhold I) Bakgrunn for prosjektet: Fakta og bakgrunn Biogass

Detaljer

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes

Biogassanlegg Grødland. v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Biogassanlegg Grødland v/ Fagansvarlig Oddvar Tornes Bakgrunn Behov for å etablere et sentralt slambehandlingsanlegg i søndre del av regionen. Hå biopark ble etablert i samarbeid med Lyse i 2009 for å

Detaljer

Norsk Gassforum TILSKUDDORDNING FOR GASSBUSSER

Norsk Gassforum TILSKUDDORDNING FOR GASSBUSSER Norsk Gassforum NGF er et samarbeidsorgan av fylkeskommuner, kommuner, nringsliv og FOU-virksomhet med formal a fremme bruk av naturgass i Norge Samferdselsminister Liv Signe Navarsete Samferdselsdepartementet

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17.

Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. 17. Høringsnotat: Reduserte klimagassutslipp. Nye krav til energiforsyning i Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven 17. juli 2009 Høringsfrist: 15. oktober 2009 1 Reduserte klimagassutslipp. Nye krav

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID

UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID UTNYTTELSE AV ENERGI OG UTSLIPP AV KARBONDIOKSID Internasjonale sammenlikninger viser at Essoraffineriet på Slagentangen er et av de beste raffineriene i verden til å utnytte energien. Dette oppnåes ved

Detaljer

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007

Stortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007 Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle

Detaljer

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø Biogass Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv Leif Ydstebø Oversikt foredrag - Hva er og hvordan dannes metan/biogass - Biogass og avfallsbehandling - Miljøgevinster ved anaerob behandling

Detaljer

Biogass en ny mulighet?

Biogass en ny mulighet? Biogass en ny mulighet? Henrik Lystad Avfall Norge Avfall Norge Interesseorganisasjon for avfallsbransjen Stiftet i 1986 Dekker 95% av Norges befolkning gjennom medlemmene (kommuner og interkommunale selskaper)

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)

Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT) Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale

Detaljer

Riktig bruk av biomasse til energiformål

Riktig bruk av biomasse til energiformål Riktig bruk av biomasse til energiformål TREFF Tre For Fremtiden Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, Skogtiltaksfondet, Utviklingsfondet for skogbruket og Treforsk Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen

Detaljer

Biogass Ren naturkraft

Biogass Ren naturkraft Biogass Ren naturkraft John Melby AGA AS Page 1 Avfall blir ressurs! Inn Avløpsslam Matavfall Slakteriavfall Gjødsel Vekstavfall Ut Biogass Biogjødsel Page 2 Mindset Page 3 Distribusjonsformer for Biogass

Detaljer

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Dual Fuel-teknologien: Tomas Fiksdal, 04. november 2008 Introduksjon Begreper Dual Fuel Utfordringer Våre planer Introduksjon Hvorfor er alternative drivstoff til

Detaljer

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av

Detaljer

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger

Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Fremtidsstudie av energibruk i bygninger Kursdagene 2010 Fredag 08.januar 2010 Karen Byskov Lindberg Energiavdelingen, Seksjon for Analyse Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold Bakgrunn og forutsetninger

Detaljer

Hans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim

Hans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim Klimakur 2020 hva slags kur er dét? Hans Aasen, Seksjonssjef, Klima- og forurensningsdirektoratet Teknologidagene 2010, Trondheim Global temperaturøkning begrenses til 2 C Foto: Marit Nyborg Foto: Vladimir

Detaljer

Bioenergi i lavutslippssamfunnet

Bioenergi i lavutslippssamfunnet Bioenergi i lavutslippssamfunnet CenBio Gardermoen 22.09.2015 Kristin Madsen Klokkeide Miljødirektoratet Forvaltningsorgan under Klimaog miljødepartementet Etablert 1. juli 2013 Om lag 700 medarbeidere

Detaljer

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder

Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Prosjekt i Grenland Bussdrift (og andre kjøretøy) på biogass? Presentasjon Vestfold Energiforum 21/9/2009 Hallgeir Kjeldal Prosjektleder Hvorfor vi satt i gang? Østnorsk Gassenter startet arbeidet med

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Biokull. Arne Grønlund og Daniel P. Rasse. NJF-seminar

Biokull. Arne Grønlund og Daniel P. Rasse. NJF-seminar Biokull Arne Grønlund og Daniel P. Rasse NJF-seminar 18.10.2010 Hva er biokull? Forkullede rester av biomasse F. eks. trekull og grillkull Produseres ved pyrolyse: Høy temperatur Lav oksygentilgang Svært

Detaljer

Fornybar biogass-produksjon ved Norske Skog Skogn. Biokraft AS

Fornybar biogass-produksjon ved Norske Skog Skogn. Biokraft AS Fornybar biogass-produksjon ved Norske Skog Skogn Odin Krogstad Biokraft AS Hell 8. mai 2014 Hvorfor biogass som drivstoff? 2 Hvorfor biogass som drivstoff? Klimanøytralt Ingen giftgassutslipp Ingen partikulære

Detaljer

Forslag til innspill fra Norsk Gassforum til den kommende Energimeldingen:

Forslag til innspill fra Norsk Gassforum til den kommende Energimeldingen: INNSPILL TIL ENERGIMELDINGEN Forslag til innspill fra Norsk Gassforum til den kommende Energimeldingen: 1. Innledning Norsk Gassforum viser til de store klima- og miljømessige fordelene ved å erstatte

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Råstoffer - tilgjengelighet

Råstoffer - tilgjengelighet Råstoffer - tilgjengelighet Foredrag på Gasskonferansen i Bergen 24. mai 2012 Hanne Lerche Raadal, Østfoldforskning Østfoldforskning Holder til i Fredrikstad Etablert 1. mars 1988 som privat FoUstiftelse

Detaljer