NORGES ELEKTRISITETSVERKER

Transkript

1

2

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI 40 NORGES ELEKTRISITETSVERKER 954 Electricity Plants 954. STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 956

4 Tidligere utkommet: Norges elektrisitetsverker 97 og 98 X nr. 8, X nr. 00, XI nr. 8, 949 XI nr. 7, 950 XI nr. 50, 95 XI nr. 87, 95 XI nr. 09, 95 XI nr.. Arbeidernes Aktietrykkeri, Oslo 956

5 Forord I «Norges elektrisitetsverker 954» gir Byrået på samme måte som for tidligere år, detaljerte tekniske og økonomiske oppgaver for de enkelte verker. På grunn av forskjell i regnskapsår gjelder oppgavene dels budsjettåret og dels kalenderåret 954. Statistikken er utarbeidd under ledelse av sekretær Petter Vaaler. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 8. april 956. Petter Jakob Bjerve. Øyvind Sundsbø.

6

7 Oversikt. Innhold Innledning 7 Utviklingen fra 95 til Sammendrag på engelsk 8 Oversiktstabeller.. Oversikt over hovedresultatene 0. Samlet energiforbruk i industri, jernbaner og sporveier, husholdninger, landbruk, forretninger m v. Kraftstasjonenes antall og størrelse 4. Fylkesvis oversikt over utbygd vannkraft, generatoreffekt, energiproduksjon og -forbruk 4 5. Energi til elektrisk dampframstilling 4 6. Vinnings- og tapskonto 5 7. Innbyggere forsynt med elektrisk energi og forbruk pr. innbygger 5 8. Reguleringsmagasinenes energibeholdning ved pet. effekt 6 9. Bruttoinvestering for verker i drift og verker under bygging 6 Tabeller med oppgaver for det enkelte verk.. Alminnelige opplysninger 8. Utbygd vannkraft og maskininstallasjon etc. inkl. reservemaskiner 54. Brenselsforbruk ved varmekraftstasjonene Sekundærstasjoner og fordelingstransformatorer Produksjon og kjøp av elektrisk energi Energilevering i driftsåret målt hos abonnentene (avtakerne) Energilevering (målt hos avtakerne) til elektrisk dampframstilling 8. Vinnings- og tapskonto og utdrag av balansekonto 6 9. Økonomiske oppgaver for verker bygd for industriell forsyning 58 Engelsk oversettelse av forspalter og hoder i tabellene Side

8 General survey. Contents Introduction 7 Survey of 95 and 9M 0 English summary 8 Page Survey tables.. Survey of principal results 0. Total consumption of electrical energy by manufacturing industries, railways and tramways, households, agriculture, offices, shops, etc.. Number and capacity of power stations 4. Survey of developed water power, capacity of generators, production and consumption of electrical energy, by counties 4 5. Electrical energy consumed in the generation of steam 4 6. Profit and loss account 5 7. Number of inhabitants supplied with electrical energy and the consumption of energy per capita 5 8. Estimates of the amount of energy stored in the seasonal storage reservoirs at per cent efficiency 6 9. Gross investment in existing electricity plants and in plants under construction 6 Tables containing data on each electricity plant.. General information 8. Developed water power and installed machinery, etc. (incl. machinery held in reserve) 54. Fuel consumption of thermal plants Sub-stations and transformers for distribution Production and purchase of electric energy Delivery of electric energy for the fiscal year, measured at the consumers' level Delivery of electric energy for generating steam, measured at the consumers' level 8. Profit and loss account and balance sheet statement 6 9. Economic data on industrial producers 58 English translation of text columns and headings for tables to 9 59

9 Oversikt Innledning. For elektrisitetsverker som eies av private og de av statens verker som er bygd for industriell forsyning, gir denne publikasjon tekniske. og økonomiske oppgaver over kalenderåret 954, mens den for de offentlige elektrisitetsverker som bruker budsjettåret som regnskapsår, gir oppgaver over driftsåret Statistikken omfatter alle verker som eies av stat eller kommuner uansett størrelse. Av private verker har en derimot bare tatt med dem som har en kapasitet på på 00 kw eller mer. For å gi en statistisk oversikt over de viktigste resultater har Byrået utarbeidd oversiktstabellene -9. Disse tabellene viser bl. a. hvordan utbygd vannkraft, maskininstallasjon, produksjon, forbruk etc. fordeler seg på de enkelte fylker. Tabellene -9 gir detaljerte opplysninger om hvert enkelt verk. De økonomiske regnskapstall i tabellene 8 og 9 er av hensyn til konfidensiell behandling av enkeltoppgavene bare gitt for større geografiske områder for private verker og for hele landet under ett for statens verker bygd for industriell forsyning. I alle hovedtabellene er verkene ordnet etter det behov de først og fremst tar sikte på å dekke, nemlig alminnelig forsyning og industriell forsyning. Innen hver av disse to gruppene er verkene ordnet etter eierform og innen hver eierform etter geografisk beliggenhet (fylke). På Østlandet samarbeider alle de store elektrisitetsverker innen et forsyningsområde som omfatter Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark. Samarbeidet er organisert gjennom Samkjøringen. I driftsårene til var det i samkjøringsområdet i alt ledig på grunn av manglende belastning: ,8 mill. kwh ,4»» ,0»» ,8»» ,»»

10 ,7 mill. kwh , , , , Den ledige energi er gått tapt vesentlig på søndager og helligdager og ellers mer i sommerhalvåret enn i vinterhalvåret. Tabell I viser veksten i elektrisitetsverkenes produksjonskapasitet og energiproduksjon, mens tabell II gir oppgaver over forbrukets fordeling på de viktigste konsumentgrupper fra slutten av 90-årene fram til 954. I denne tiden er den utbygde vannkraft økt med 0 pct., mens kapasiteten av de installerte primærkraftmaskiner steg med 95 pct. Maskinkapasiteten ved varmekraftverkene økte med bare pct. og utgjorde en enda mindre del av den samlede kraftmaskinkapasitet i 954 (,7 pct.) enn i 97 (6,0 pct.). Energiproduksj onen økte noe sterkere enn både utbygd vannkraft og kapasiteten av primærkraftmaskinene og var i 954 kommet opp i en god del over det dobbelte av 97 ( pct.). Det har vært et langt større tempo i kraftutbyggingen i årene etter krigen enn i selve krigsårene og de siste årene før krigen. Tallene viser imidlertid at det også i årene var en ikke ubetydelig øking i elektrisitetsverkenes produksjonskapasitet. Den utbygde vannkraft økte således i løpet av disse årene med 7 pct., kapasiteten av primærkraftmaskin.ene økte med pct., mens energiproduksjonen gikk opp med pct. Oppgavene over elektrisitetsforbruket viser at elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri er de største forbrukere. Disse industrigruppenes andel Tabell I. Produksjonskapasitet og energiproduksjon Ar Utbygd vannkraft Maskininstallasjon (Kraftmaskiner) Vannkraft Varmekraft Energiproduksjon 000 kw 000 kw 000 kw 000 kw Mill. kwh Med utbygd vannkraft menes overalt i denne publikasjon den effekt de vannbygningstekniske arbeider er utfort for.

11 9 Tabell II. Forbruk av elektrisk energi Mill. kwh. Ar Elektrokjemisk og -metallurgisk industri Treforedlingsindustri Bergverksdrift Annen industri og håndverk Jernbaner og sporveier Annet forbruk av totalforbruket var imidlertid atskillig mindre i 954 (4,4 pct.) enn i 97 (5, pct.). Treforedlingsindustrien er også en stor forbruker av elektrisk energi med en andel av totalforbruket på,9 pct. i 97 og 9,9 pct. i 954. Storindustriens forbruk av elektrisk energi har således vist en betydelig mindre øking enn totalforbruket i perioden Dette skyldes særlig den sterke forskyvning i energiforbrukets sammensetning som fant sted i krigsårene. Fra 99 til 946 gikk således forbruket av elektrisk kraft ned med 56 mill. kwh eller 6, pct. i den elektrokjemiske og elektrometallurgiske industri og med 46 mill. kwh eller, pct. i treforedlingsindustrien. I gruppen annen industri og håndverk økte derimot elektrisitetsforbruket med mill. kwh eller 49,0 pct., mens gruppen annet forbruk som bl. a. omfatter alt vanlig husholdningsforbruk, økte med hele 566 mill. kwh eller 67,8 pct. I årene etter krigen har det vært en sterk stigning i elektrisitetsforbruket for alle større forbrukergrupper, men industriens forbruk av elektrisk kraft har vist noe sterkere stigning enn det samlede forbruk til andre formal. Elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri hadde således økt sitt forbruk med 00 pct. fra 946 til 954. For treforedlingsindustrien var det en øking på 90 pct. og for industrien ellers 97 pct. Gruppen annet forbruk som foruten det vanlige husholdningsforbruket også omfatter gate- og veibelysning og forbruk i forretninger, kontorer, hoteller og restauranter, sykehus, skoler etc., viste en samlet stigning i samme tidsrom på 69 pct. Både i tabellene I og II og i de andre teksttabellene i oversiktsavsnittet gjelder tallene for det enkelte år dels kalenderåret (private verker) og dels det budsjettår som slutter i vedkommende kalenderår (de fleste offentlige verker). Dette er en svakhet ved statistikken som en bør være oppmerksom på. Stort sett regner en imidlertid med at tallene gir et riktig bilde av utviklingen.

12 0 Utviklingen fra 95 til 954. Tallet på elektrisitetsverker økte fra 77 i 95 til 79 i 954. Denne tilveksten på i alt verker svarer til tilveksten i tallet på rene fordelingsverker. Tallet på kraftproduserende verker var derimot 496 i begge år. Når det trass i en betydelig elektrisitetsutbygging i 954 ikke var noen nettoøking i tallet på kraftproduserende verker, har dette sin grunn i at en rekke små elektrisitetsverker ble nedlagt da elektrisitetsforsyningen kunne overtas av større nye verker. Som i de tidligere etterkrigsår var det også i 954 en betydelig tilvekst i elektrisitetsverkenes kapasitet. Den utbygde vannkraft økte i løpet av året med kw til 4,0 mill kw. Kapasiteten av installerte primærkraftmaskiner økte med kw til,79 mill. kw og kraftstasjonenes generatoreffekt med kva til 4,5 mill. kva. Tabell III. Utbygd vannkraft, generatoreffekt og energipr oduksj on delt etter verkets eierform. et eies av Utbygd vannkraft 000 kw Generatoreffekt 000 kva Energiproduksjon mill. kwh I A. For alminnelig fors. i alt Staten Herredskommune Fylkeskommune Felleskommune Bykommune Private B. For industriell fors. i alt Staten Private Aura Kraftverk var av størst betydning for tilveksten i elektrisitetsverkenes produksjonskapasitet i løpet av 954. Dette kraftverk hadde en utbygd vannkraft på kw, altså over halvparten av den samlede tilvekst for alle verker. Når den samlede tilvekst i utbygd vannkraft var betydelig større enn tilveksten i installerte kraftmaskiner og generatorer, skyldes dette også Aura Kraftverk som i 954 bare hadde fått installert to aggregater på kw. Av andre og store nyanlegg som kom i drift i eller 954 må nevnes Firdakraft med en utbygd vannkraft på kw og en installert maskinkapasitet på 000 kw for kraftmaskiner og kva for generatorer. Niingen Kraftlag og Salten Kraftlag i Nordland fylke som kom i drift i 954, hadde begge en utbygd vannkraft og en installert maskinkapasitet på ca. 000 kw. Av større utvidelser i 954 ved elektrisitetsverker som var i drift, må nevnes Voss kommunale Elektrisitetsverk som økte den utbygde vannkraft med kw. Økingen i maskinkapasiteten var noe mindre, nemlig kw

13 for kraftmaskinene og kva for generatorene. Tafjord Kraftselskap hadde en øking i utbygd vannkraft på kw, men økingen i maskininstallasjonen var bare 500 kw for kraftmaskiner. Vest-Agder Elektrisitetsverk hadde en øking i turbinkapasiteten på kw og en generatorkapasitet på kva. Embretsfos Fabrikker økte både den utbygde vannkraft og turbininstallasjonen med vel kw og generatorinstallasjonen med kva. Ved Skafså Kraftverk økte den utbygde vannkraft og turbinin.stallasjonen med kw, mens generatorinstallasjonen økte med vel kva. Borregaards varmekraftstasjon økte sin kapasitet med om lag 000 kw. Av elektrisitetsverker hvor generatorinstallasjonen gikk tilbake i 954, niå nevnes Hafslund hvor det på grunn av ombygging var en nedgang på kva, Oslo Elektrisitetsverk som på grunn av salg reduserte effekten av generatorinstallasjonen ved dampsentralen med kva, og Greaker Cellulosefabrik som nedla sin varmekraftstasjon med en generatorkapasitet på 060 kva. Produksjonskapasitetens fordeling etter verkenes eierform viser at økingen fra 95 til 954 var størst for statens verker, som hadde 66 pct. av den samlede tilvekst i utbygd vannkraft og 45 pct. av tilveksten i generatoreffekt. En del av denne kapasitetsøkingen for statens verker er imidlertid ikke reell, men skyldes at statens del av Mørkfoss Solbergfossanlegget nå ex tatt med under statens verker for alminnelig forsyning, mens den tidligere er tatt med under Oslo Elektrisitetsverk. De private verker økte også sin produksjonskapasitet relativt sterkt. De hadde pct. av den samlede nettotilvekst i utbygd vannkraft og 0 pct. av nettotilveksten i generatoreffekt. Energiproduksjonen økte langt sterkere fra 95 til 954 enn fra 95 til 95. Dette skyldes først og fremst produksjonsinnskrenkningen på grunn av liten magasinfylling i vinterhalvåret Den gjennomsnittlige energibeholdning i reguleringsmagasinene for tidsrommet november april viste således en øking på 5 pct. fra 95-5 til 95-54, mens det for samme tidsrom fra 95-5 til 95-5 var en nedgang på pct. Økingen i energiproduksjonen fra 95 til 954 var atskillig sterkere for verker for alminnelig forsyning (6,8 pct.) enn for verker for industriforsyning (7,5 pct.). Dette skyldes for en vesentlig del at produksjonstallene for verker for alminnelig forsyning stort sett refererer seg til budsjettåret, mens tallene for industriverkene gjelder kalenderåret. Da den gjennomsnittlige energibeholdning i magasinene fra budsjettåret 95-5 til økte med 7 pct. og fra kalenderåret 95 til 954 med pct., er det rimelig at økingen i produksjonen er større for de verker som gir oppgaver for budsjettåret, enn for de verker som gir oppgayer for kalenderåret. Energiproduksjonens fordeling på landsdeler viser at om lag 60 pct. av tilveksten fra 95 til 954 falt på Østlandsområdet. Stigningsprosenten var imidlertid større for Nord-Norge, med 9 pct., enn for noen annen landsdel. På Østlandet økte produksjonen med 4 pct. og i Agderfylkene med pct. På Vest-

14 TabellIV. Utbygd vannkraft, generatoreffekt og energiproduksjon delt på landsdeler. Område Ubygd vannkraft 000 kw Generatoreffekt 000 kva Energiproduksjon mill. kwh Ostlandet Agderfylkene Vestlandsfylkene Trøndelag Nord-Norge Hele landet landet og i Trøndelag var økingen omtrent den samme i 954 som i 95, nemlig 7-8 pct. Elektrisitetsforbruket økte med om lag pct. for industri og håndverk i alt, mens det for gruppen annet forbruk var en oppgang på pct. Av industriens samlede øking i elektrisitetsforbruket på, milliard kwh falt nesten halvparten på elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri. Relativt sett var imidlertid økingen i forbruket for disse industrigruppene (7 pct.) atskillig mindre enn totalt for hele industrien. Treforedlingsindustrien derimot økte sitt forbruk med hele 4 pct., mens det for resten av industrien var en oppgang på om lag pct. Av de enkelte landsdeler har Østlandet størst absolutt øking i elektrisitetsforbruket fra 95 til 954 med 05 mill. kwh. Av dette falt 7 mill. kwh på alminnelig forbruk, 9 mill. kwh på treforedlingsindustri, 07 mill. kwh på elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri og 69 mill. kwh på annen industri. Nest etter Østlandet kom Nord-Norge med en øking på i alt 0 mill. kwh, hvorav 9 mill. kwh falt på elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri og 65 mill. kwh på alminnelig forbruk. Elektrisitetsforbruket på Vestlandet økte med i alt 99 mill. kwh. Mesteparten av økingen falt på alminnelig forbruk (5 mill. kwh) og annen industri (57 mill. kwh). Agderfylkene og Trøndelag hadde om lag samme stigning i elektrisitetsforbruket med bortimot 50 mill. kwh, men mens stigningen i Agderfylkene i det vesentligste falt på elektrometallurgisk industri og treforedlingsindustri, var det gruppen alminnelig forbruk som hadde størst stigning i Trøndelag. Tallene for annet forbruk pr. forsynt innbygger gir en viss indikasjon av nivået for forbruket av elektrisk kraft til konsumformål i de ulike landsdeler. Tallene viser at Østlandet, Agderfylkene og Trøndelag hadde noenlunde samme forbruk pr. innbygger med kwh. I Vestlandsfylkene lå forbruket på 800 kwh pr. forsynt innbygger, mens det for Nord-Norge bare var 00 kwh pr. forsynt innbygger. Tallet på innbyggere som hadde elektrisk strøm økte med om lag personer i 954. Dette er en noe sterkere øking enn året før da tilveksten var

15 Tabell V. Energiforbruket delt på landsdeler. Mill. kwh. Område Totalt forbruk Av dette : Annet forbruk (Husholdn., landbruk, forretn. m. v.) Østlandet Agderfylkene Vestlandsfylkene Trøndelag Nord-Norge Hele landet Tabell VI. Annet forbruk pr. forsynt innbygger i kwh. Område Østlandet Agderfylkene Vestlandsfylkene Trøndelag Nord-Norge Hele landet om lag personer. Men ennå i 954 var det om lag personer eller 6 pct. av den samlede folkemengde i landet som bor i områder som ikke er forsynt med elektrisk kraft. Tabell VII. Innbyggere forsynt med elektrisk kraft. Område Forsynte innbyggere i 000 I pet. av innbyggertallet Østlandet Agderfylkene Vestlandsfylkene Trøndelag Nord-Norge Hele landet Forsyningsprosenten, dvs. tallet på innbyggere forsynt med elektrisk kraft i prosent av det samlede innbyggertall, var 94 for hele landet under ett mot 9 året før. For det sønnafjelske Norge er elektrisitetsutbyggingen til de strømløse strøk stort sett fullført. Selv for Vestlandet hvor forsyningsprosenten var lavest, var det i 954 ikke mer enn 4 pct. av innbyggertallet som ikke hadde elektrisk

16 4 strøm. Også i Trøndelag og Nord-Norge var det mange nye distrikter som fikk strøm i 954, men for disse områder og særlig for Nord-Norge er det ennå en relativt stor prosent som bor i stromløse strøk. På grunnlag av oppgavene over levert energi og inntekt ved salg av elektrisk strøm kan det beregnes gjennomsnittlige kraftpriser pr. kwh for leveranser direkte til forbruker fra verker for alminnelig forsyning. For hele landet gikk den gjennomsnittlige kraftprisen for slike leveranser opp med 0,0 øre til,4 ore pr. kwh i 954. For industriverkene har en ikke det samme grunnlag for å beregne noen gjennomsnittlig kraftpris. En vesentlig del av industriverkenes produksjon blir nemlig brukt av de industribedriftene som eier kraftverkene. Verdien av disse leveranser til eget bruk skal beregnes etter selvkost, og prisen pr. mengdeenhet er derfor ikke sammenliknbar med den pris som gjelder for salg til andre abonnenter. Hvis en trass i det ulike grunnlag for priskalkulering vil beregne en gjennomsnittlig kraftpris for industriverkenes samlede levering til direkte forbruk, kommer en til 0,9 øre pr. kwh i 95 og 0,90 øre pr. kwh i 954. Tabell VIII Pris pr. kwh ved salg til direkte forbruk fra verker for alminnelig forsyning. et eies av I Ore Ore Ore For alminnelig forsyning i alt,7,40,4 Staten,4,7,9 Herredskommune,5,79,9 Fylkeskommune,66,,99 Felleskommune,50,40,58 Bykommune,5,68,69 Private,4,74,87 Tabell VIII viser hvordan de gjennomsnittlige kraftpriser ved leveranser til direkte forbruk fra verker for alminnelig forsyning varierer med eierformen. Statens verker har en langt lavere kwh-pris enn de øvrige verkene, men dette betyr forholdsvis lite da det aller vesentligste av produksjonen leveres til andre verker (en gros). Tallene viser ellers at de private verker har atskillig lavere gj ennomsnittspris pr. kwh enn de kommunale verkene. På samme måte som for andre næringer vil det også i elektrisitetsstatistikken være av interesse å måle bearbeidelsesverdien av verkenes energiproduksjon. Bearbeidelsesverdien er her definert som differansen mellom inntekter ved salg av elektrisk energi og utgifter til driftsmateriell, brensel og elektrisk energi kjøpt fra andre verker. De elektrisitetsverker som for en vesentlig del er basert på å dekke den alminnelige forsyning, hadde i årene 95 og 954 om lag 60 pct. av den samlede energiproduksjon. Som det framgår av tabell X har imidlertid disse verkene bortimot 85 pct. av bearbeidelsesverdien. Industriverkene har en forholdsvis

17 5 TabellIX. Pris pr. kwh ved salg til direkte forbruk fra verker for alminnelig forsyning. Område Ore Ore Ore Østlandet,0,, Agderfylkene,45,8,7 Vestlandsfylkene,85 4,9 4,4 Trøndelag,5,59,50 Nord-Norge 4,54 5,00 5, Hele landet,7,40,4 langt mindre del av bearbeidelsesverdien enn av energiproduksjonen, noe som i forste rekke skyldes den lave pris på den kraft som blir levert til egne industribedrifter. TabellX. Bearbeidelsesverdien i elektrisitetsverkene delt etter verkenes eierform. et eies av kr. 000 kr. 000 kr. A. For alminnelig forsyning i alt Staten Herredskommune Fylkeskommune Felleskommune Bykommune Private B. For industriell forsyning i alt Staten Private Tallene fra de forskjellige landsdeler viser at bearbeidelsesverdien har om lag samme geografiske fordeling som de tilsvarende tall for energiproduksjonen. Mellom 55 og 60 pct. faller på Østlandet, -4 pct. på Vestlandet og 6-8 pct. på hver av de tre andre landsdelene. Tabell XI. Bearbeidelsesverdien i elektrisitetsverkene delt etter geografiske områder. Område I kr. 000 kr. 000 kr. Østlandet Agderfylkene Vestlandsfylkene Trøndelag Nord-Norge Hele landet

18 6 Verdien av den samlede bruttoinvestering for verker under bygging og verker i drift gikk ned med mill. kr. fra 95 til 954 og investeringsbeløpet som i siste år var 5 mill. kr., var bare 5,5 mill. kr. stone enn i 95. Nedgangen investeringsbeløpet faller utelukkende på nyanlegg og utvidelser. Den delen av bruttoinvesteringene som skyldes vedlikehold og reparasjoner, gikk derimot opp med mill. kr. eller 5 pet. Endringene i bruttoinvesteringene fra 95 til 954 er svært forskjellige for de ulike eierformer og virksomhetsformer. For statens verker var utgiftene til nyanlegg og utvidelser om lag mill. kr. mindre i 954 enn året før. For de kommunale verkene var det en sterk øking i investeringene for fylkeskommunale og bykommunale verker, men dette ble mer enn oppveid ved nedgangen i bruttoinvesteringene ved de felleskommunale verkene. Alle kommunale verker under ett hadde således en nedgang i utgifter til nyanlegg og utvidelser på,7 mill. kr. Ved de private industriverkene økte utgiftene til nyanlegg og utvidelser fra 47 mill. kr. i 95 til 60 mill. kr. i 954. Bruttoinvesteringene for private verker for alminnelig forsyning var derimot noe mindre i 954 enn i 95. Tabell XII. Bruttoinvestering for verker i drift og for verker under bygging. 000 kr et eies av Vedlikehold og reparasjoner Nyanlegg og utvidelser Vedlikehold og reparasjoner Nyanlegg og utvidelser A. For alminnelig fors. i alt Staten Herredskommune Fylkeskommune Felleskommune Bykommune Private B. For industriell fors. i alt Staten Private Verdien av den kapital som fra starten av er investert i de elektrisitetsverker som er med i denne statistikken, regnet i løpende kroner på de tidspunkter da investeringene fant sted, var ved utgangen av 954 kommet opp i 4,5 milliarder kr. Dette er en oppgang fra året før på 0,7 milliarder kr. Disse tallene omfatter bare verdien av den kapital som er nedlagt i de elektrisitetsverker som er i drift i vedkommende år. Det er derfor naturlig at det kan oppstå betydelig forskjell mellom økingen i verdien av den nedlagte kapital fra ett år til et annet og den samlede bruttoinvestering i samme periode. Den relativt sterke øking i verdien av den nedlagte kapital fra 95 til 954 skyldes således for en stor del bruttoinvesteringer som er gjort i tidligere år. I 95 hadde således elektrisitetsverkene en samlet utgift til nyanlegg og utvidelser på 47 mill. kr., mens økingen i den

19 7 nedlagte kapital bare var mill. kr. I 95 og særlig i 954 var imidlertid. økingen i verdien av den nedlagte kapital betydelig større enn investeringsutgiftene til nyanlegg og utvidelser. Verdien av anleggskapitalen regnet i løpende kroner var størst for de bykommunale verkene med mill. kr. Hvis en tar de felles- og fylkeskommunale verkene under ett, kom imidlertid verdien av anleggskapitalen opp i 60 mill. kr., altså et noe større beløp enn for de bykommunale verkene. De private verkene hadde tilsammen en anleggskapital på bortimot 980 mill. kr. Den geografiske fordeling av anleggskapitalen er vist i tabell XIV. Tabell XIII. Samlet nedlagt anleggskapital ved utgangen av året. et eies av kr. 000 kr. 000 kr. A. For alminnelig forsyning i alt Staten Herredskommune Fylkeskommune Felleskommune Bykommune Private B. For industriell forsyning i alt Staten Private Tabell XIV. Samlet nedlagt anleggskapital ved utgangen av året. Område Østlandet Agderfylkene Vestlandsfylkene Trøndelag Nord-Norge Hele landet 000 kr. 000 kr. 000 kr

20 English summary This publication gives technical and economic data referring to the calendar year 954 for industrial producers and for those public supply undertakings which are owned by private firms. The data given for other public supply undertakings refer to the financial year July 95-June 954. The statistics comprise all electricity plants owned by government (central or local). Private electricity plants with a capacity of less than 00 kw are excluded. The tables to 9 contain detailed information on the plants generating or distributing electric energy. For the private undertakings, however, the economic data are for confidential reasons only published in totals for the various geographic areas. In these tables the undertakings are classified according to the main purpose of their activity in (a) public supply undertakings and (b) industrial producers. Within these two main categories the undertakings are classified according to ownership and geographic area. In addition to the tables to 9, which give details on each plant, the publication also contains the survey tables to 9. English translation of text columns and headings in tables to 9 are given on page 59 and 60.

21 Oversiktstabeller

22 0 Statens verker bygd for alm. forsyning' Tabell. Oversikt over hoved- Herredskommunale verker elektrisitetsverker Herav: Kraftproduserende Ikke kraftproduserende funksjonærer Utbetalt lønn til funksjonærene i 000 kr. Gjennomsnittlig antall arbeidere Utførte timeverk av arbeidere i 000 Utbetalt lønn til arbeidere i 000 kr. Utbygd vannkraft i kw vannkraftstasjoner andre kraftstasjoner. kraftmaskiner Kraftmaskinenes totale effekt i kw Herav : Vannkraftmaskinenes effekt i kw Andre kraftmaskiners effekt i kw Forbruk av kull, tonn Forbruk av brenselolje, tonn generatorer Generatorenes totale effekt i kva Transformatorer i hovedstasjonene: a. aggregater b. Disses totale effekt i kva omformere i hovedstasjonene Disses utgående effekt i kw transformatorer i sekundærstasjonene Disses totale sekundære effekt i kva fordelingstransformatorer Disses totale sekundære effekt i kva Energiproduksjonen i 000 kwh Energilevering målt hos abonnentene (avtakerne) i 000 kwh Industri og håndverk i 000 kwh Jernbaner og sporveier i 000 kwh Annet forbruk (husholdninger, landbruk, forretn. m. v.) i 000 kwh \ Forsynte innbyggere Samlede inntekter i 000 kr. Herav salg av energi i 000 kr. Samlede utgifter i 000 kr. Herav kjøp av energi i 000 kr. Samlet nedlagt kapital pr. 0 juni eller. des. i 000 kr Bokført verdi pr. 0. juni eller. des. i 000 kr. Lånegjeld pr. 0. juni eller. des. i 000 kr. Fond pr. 0. juni eller. des. i 000 kr i Mørkfoss-Solbergfossanlegget eies av staten med / og Oslo kommune med /. Den tidligere avtale om at Oslo disponerte hele anleggets ytelse mot til gjengjeld å stille inntil 00 kw til statens rådighet i Oslo, utløp. oktober 95 og ble erstattet av en ny avtale hvoretter staten overtar helt ut sin tredjedel av energiproduksjonen. Mørkfoss-Solbergfossanlegget er derfor nå fordelt med / på statens verker for alminnelig forsyning og med / på bykommunale verker. Det vil i denne statitikk si den effekt som de vannbygningstekniske arbeider (tunnel, inntak etc.) er utført for.