NORGES ELEKTRISITETSVERKER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORGES ELEKTRISITETSVERKER"

Transkript

1

2

3 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI 40 NORGES ELEKTRISITETSVERKER 954 Electricity Plants 954. STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 956

4 Tidligere utkommet: Norges elektrisitetsverker 97 og 98 X nr. 8, X nr. 00, XI nr. 8, 949 XI nr. 7, 950 XI nr. 50, 95 XI nr. 87, 95 XI nr. 09, 95 XI nr.. Arbeidernes Aktietrykkeri, Oslo 956

5 Forord I «Norges elektrisitetsverker 954» gir Byrået på samme måte som for tidligere år, detaljerte tekniske og økonomiske oppgaver for de enkelte verker. På grunn av forskjell i regnskapsår gjelder oppgavene dels budsjettåret og dels kalenderåret 954. Statistikken er utarbeidd under ledelse av sekretær Petter Vaaler. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 8. april 956. Petter Jakob Bjerve. Øyvind Sundsbø.

6

7 Oversikt. Innhold Innledning 7 Utviklingen fra 95 til Sammendrag på engelsk 8 Oversiktstabeller.. Oversikt over hovedresultatene 0. Samlet energiforbruk i industri, jernbaner og sporveier, husholdninger, landbruk, forretninger m v. Kraftstasjonenes antall og størrelse 4. Fylkesvis oversikt over utbygd vannkraft, generatoreffekt, energiproduksjon og -forbruk 4 5. Energi til elektrisk dampframstilling 4 6. Vinnings- og tapskonto 5 7. Innbyggere forsynt med elektrisk energi og forbruk pr. innbygger 5 8. Reguleringsmagasinenes energibeholdning ved pet. effekt 6 9. Bruttoinvestering for verker i drift og verker under bygging 6 Tabeller med oppgaver for det enkelte verk.. Alminnelige opplysninger 8. Utbygd vannkraft og maskininstallasjon etc. inkl. reservemaskiner 54. Brenselsforbruk ved varmekraftstasjonene Sekundærstasjoner og fordelingstransformatorer Produksjon og kjøp av elektrisk energi Energilevering i driftsåret målt hos abonnentene (avtakerne) Energilevering (målt hos avtakerne) til elektrisk dampframstilling 8. Vinnings- og tapskonto og utdrag av balansekonto 6 9. Økonomiske oppgaver for verker bygd for industriell forsyning 58 Engelsk oversettelse av forspalter og hoder i tabellene Side

8 General survey. Contents Introduction 7 Survey of 95 and 9M 0 English summary 8 Page Survey tables.. Survey of principal results 0. Total consumption of electrical energy by manufacturing industries, railways and tramways, households, agriculture, offices, shops, etc.. Number and capacity of power stations 4. Survey of developed water power, capacity of generators, production and consumption of electrical energy, by counties 4 5. Electrical energy consumed in the generation of steam 4 6. Profit and loss account 5 7. Number of inhabitants supplied with electrical energy and the consumption of energy per capita 5 8. Estimates of the amount of energy stored in the seasonal storage reservoirs at per cent efficiency 6 9. Gross investment in existing electricity plants and in plants under construction 6 Tables containing data on each electricity plant.. General information 8. Developed water power and installed machinery, etc. (incl. machinery held in reserve) 54. Fuel consumption of thermal plants Sub-stations and transformers for distribution Production and purchase of electric energy Delivery of electric energy for the fiscal year, measured at the consumers' level Delivery of electric energy for generating steam, measured at the consumers' level 8. Profit and loss account and balance sheet statement 6 9. Economic data on industrial producers 58 English translation of text columns and headings for tables to 9 59

9 Oversikt Innledning. For elektrisitetsverker som eies av private og de av statens verker som er bygd for industriell forsyning, gir denne publikasjon tekniske. og økonomiske oppgaver over kalenderåret 954, mens den for de offentlige elektrisitetsverker som bruker budsjettåret som regnskapsår, gir oppgaver over driftsåret Statistikken omfatter alle verker som eies av stat eller kommuner uansett størrelse. Av private verker har en derimot bare tatt med dem som har en kapasitet på på 00 kw eller mer. For å gi en statistisk oversikt over de viktigste resultater har Byrået utarbeidd oversiktstabellene -9. Disse tabellene viser bl. a. hvordan utbygd vannkraft, maskininstallasjon, produksjon, forbruk etc. fordeler seg på de enkelte fylker. Tabellene -9 gir detaljerte opplysninger om hvert enkelt verk. De økonomiske regnskapstall i tabellene 8 og 9 er av hensyn til konfidensiell behandling av enkeltoppgavene bare gitt for større geografiske områder for private verker og for hele landet under ett for statens verker bygd for industriell forsyning. I alle hovedtabellene er verkene ordnet etter det behov de først og fremst tar sikte på å dekke, nemlig alminnelig forsyning og industriell forsyning. Innen hver av disse to gruppene er verkene ordnet etter eierform og innen hver eierform etter geografisk beliggenhet (fylke). På Østlandet samarbeider alle de store elektrisitetsverker innen et forsyningsområde som omfatter Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark. Samarbeidet er organisert gjennom Samkjøringen. I driftsårene til var det i samkjøringsområdet i alt ledig på grunn av manglende belastning: ,8 mill. kwh ,4»» ,0»» ,8»» ,»»

10 ,7 mill. kwh , , , , Den ledige energi er gått tapt vesentlig på søndager og helligdager og ellers mer i sommerhalvåret enn i vinterhalvåret. Tabell I viser veksten i elektrisitetsverkenes produksjonskapasitet og energiproduksjon, mens tabell II gir oppgaver over forbrukets fordeling på de viktigste konsumentgrupper fra slutten av 90-årene fram til 954. I denne tiden er den utbygde vannkraft økt med 0 pct., mens kapasiteten av de installerte primærkraftmaskiner steg med 95 pct. Maskinkapasiteten ved varmekraftverkene økte med bare pct. og utgjorde en enda mindre del av den samlede kraftmaskinkapasitet i 954 (,7 pct.) enn i 97 (6,0 pct.). Energiproduksj onen økte noe sterkere enn både utbygd vannkraft og kapasiteten av primærkraftmaskinene og var i 954 kommet opp i en god del over det dobbelte av 97 ( pct.). Det har vært et langt større tempo i kraftutbyggingen i årene etter krigen enn i selve krigsårene og de siste årene før krigen. Tallene viser imidlertid at det også i årene var en ikke ubetydelig øking i elektrisitetsverkenes produksjonskapasitet. Den utbygde vannkraft økte således i løpet av disse årene med 7 pct., kapasiteten av primærkraftmaskin.ene økte med pct., mens energiproduksjonen gikk opp med pct. Oppgavene over elektrisitetsforbruket viser at elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri er de største forbrukere. Disse industrigruppenes andel Tabell I. Produksjonskapasitet og energiproduksjon Ar Utbygd vannkraft Maskininstallasjon (Kraftmaskiner) Vannkraft Varmekraft Energiproduksjon 000 kw 000 kw 000 kw 000 kw Mill. kwh Med utbygd vannkraft menes overalt i denne publikasjon den effekt de vannbygningstekniske arbeider er utfort for.

11 9 Tabell II. Forbruk av elektrisk energi Mill. kwh. Ar Elektrokjemisk og -metallurgisk industri Treforedlingsindustri Bergverksdrift Annen industri og håndverk Jernbaner og sporveier Annet forbruk av totalforbruket var imidlertid atskillig mindre i 954 (4,4 pct.) enn i 97 (5, pct.). Treforedlingsindustrien er også en stor forbruker av elektrisk energi med en andel av totalforbruket på,9 pct. i 97 og 9,9 pct. i 954. Storindustriens forbruk av elektrisk energi har således vist en betydelig mindre øking enn totalforbruket i perioden Dette skyldes særlig den sterke forskyvning i energiforbrukets sammensetning som fant sted i krigsårene. Fra 99 til 946 gikk således forbruket av elektrisk kraft ned med 56 mill. kwh eller 6, pct. i den elektrokjemiske og elektrometallurgiske industri og med 46 mill. kwh eller, pct. i treforedlingsindustrien. I gruppen annen industri og håndverk økte derimot elektrisitetsforbruket med mill. kwh eller 49,0 pct., mens gruppen annet forbruk som bl. a. omfatter alt vanlig husholdningsforbruk, økte med hele 566 mill. kwh eller 67,8 pct. I årene etter krigen har det vært en sterk stigning i elektrisitetsforbruket for alle større forbrukergrupper, men industriens forbruk av elektrisk kraft har vist noe sterkere stigning enn det samlede forbruk til andre formal. Elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri hadde således økt sitt forbruk med 00 pct. fra 946 til 954. For treforedlingsindustrien var det en øking på 90 pct. og for industrien ellers 97 pct. Gruppen annet forbruk som foruten det vanlige husholdningsforbruket også omfatter gate- og veibelysning og forbruk i forretninger, kontorer, hoteller og restauranter, sykehus, skoler etc., viste en samlet stigning i samme tidsrom på 69 pct. Både i tabellene I og II og i de andre teksttabellene i oversiktsavsnittet gjelder tallene for det enkelte år dels kalenderåret (private verker) og dels det budsjettår som slutter i vedkommende kalenderår (de fleste offentlige verker). Dette er en svakhet ved statistikken som en bør være oppmerksom på. Stort sett regner en imidlertid med at tallene gir et riktig bilde av utviklingen.

12 0 Utviklingen fra 95 til 954. Tallet på elektrisitetsverker økte fra 77 i 95 til 79 i 954. Denne tilveksten på i alt verker svarer til tilveksten i tallet på rene fordelingsverker. Tallet på kraftproduserende verker var derimot 496 i begge år. Når det trass i en betydelig elektrisitetsutbygging i 954 ikke var noen nettoøking i tallet på kraftproduserende verker, har dette sin grunn i at en rekke små elektrisitetsverker ble nedlagt da elektrisitetsforsyningen kunne overtas av større nye verker. Som i de tidligere etterkrigsår var det også i 954 en betydelig tilvekst i elektrisitetsverkenes kapasitet. Den utbygde vannkraft økte i løpet av året med kw til 4,0 mill kw. Kapasiteten av installerte primærkraftmaskiner økte med kw til,79 mill. kw og kraftstasjonenes generatoreffekt med kva til 4,5 mill. kva. Tabell III. Utbygd vannkraft, generatoreffekt og energipr oduksj on delt etter verkets eierform. et eies av Utbygd vannkraft 000 kw Generatoreffekt 000 kva Energiproduksjon mill. kwh I A. For alminnelig fors. i alt Staten Herredskommune Fylkeskommune Felleskommune Bykommune Private B. For industriell fors. i alt Staten Private Aura Kraftverk var av størst betydning for tilveksten i elektrisitetsverkenes produksjonskapasitet i løpet av 954. Dette kraftverk hadde en utbygd vannkraft på kw, altså over halvparten av den samlede tilvekst for alle verker. Når den samlede tilvekst i utbygd vannkraft var betydelig større enn tilveksten i installerte kraftmaskiner og generatorer, skyldes dette også Aura Kraftverk som i 954 bare hadde fått installert to aggregater på kw. Av andre og store nyanlegg som kom i drift i eller 954 må nevnes Firdakraft med en utbygd vannkraft på kw og en installert maskinkapasitet på 000 kw for kraftmaskiner og kva for generatorer. Niingen Kraftlag og Salten Kraftlag i Nordland fylke som kom i drift i 954, hadde begge en utbygd vannkraft og en installert maskinkapasitet på ca. 000 kw. Av større utvidelser i 954 ved elektrisitetsverker som var i drift, må nevnes Voss kommunale Elektrisitetsverk som økte den utbygde vannkraft med kw. Økingen i maskinkapasiteten var noe mindre, nemlig kw

13 for kraftmaskinene og kva for generatorene. Tafjord Kraftselskap hadde en øking i utbygd vannkraft på kw, men økingen i maskininstallasjonen var bare 500 kw for kraftmaskiner. Vest-Agder Elektrisitetsverk hadde en øking i turbinkapasiteten på kw og en generatorkapasitet på kva. Embretsfos Fabrikker økte både den utbygde vannkraft og turbininstallasjonen med vel kw og generatorinstallasjonen med kva. Ved Skafså Kraftverk økte den utbygde vannkraft og turbinin.stallasjonen med kw, mens generatorinstallasjonen økte med vel kva. Borregaards varmekraftstasjon økte sin kapasitet med om lag 000 kw. Av elektrisitetsverker hvor generatorinstallasjonen gikk tilbake i 954, niå nevnes Hafslund hvor det på grunn av ombygging var en nedgang på kva, Oslo Elektrisitetsverk som på grunn av salg reduserte effekten av generatorinstallasjonen ved dampsentralen med kva, og Greaker Cellulosefabrik som nedla sin varmekraftstasjon med en generatorkapasitet på 060 kva. Produksjonskapasitetens fordeling etter verkenes eierform viser at økingen fra 95 til 954 var størst for statens verker, som hadde 66 pct. av den samlede tilvekst i utbygd vannkraft og 45 pct. av tilveksten i generatoreffekt. En del av denne kapasitetsøkingen for statens verker er imidlertid ikke reell, men skyldes at statens del av Mørkfoss Solbergfossanlegget nå ex tatt med under statens verker for alminnelig forsyning, mens den tidligere er tatt med under Oslo Elektrisitetsverk. De private verker økte også sin produksjonskapasitet relativt sterkt. De hadde pct. av den samlede nettotilvekst i utbygd vannkraft og 0 pct. av nettotilveksten i generatoreffekt. Energiproduksjonen økte langt sterkere fra 95 til 954 enn fra 95 til 95. Dette skyldes først og fremst produksjonsinnskrenkningen på grunn av liten magasinfylling i vinterhalvåret Den gjennomsnittlige energibeholdning i reguleringsmagasinene for tidsrommet november april viste således en øking på 5 pct. fra 95-5 til 95-54, mens det for samme tidsrom fra 95-5 til 95-5 var en nedgang på pct. Økingen i energiproduksjonen fra 95 til 954 var atskillig sterkere for verker for alminnelig forsyning (6,8 pct.) enn for verker for industriforsyning (7,5 pct.). Dette skyldes for en vesentlig del at produksjonstallene for verker for alminnelig forsyning stort sett refererer seg til budsjettåret, mens tallene for industriverkene gjelder kalenderåret. Da den gjennomsnittlige energibeholdning i magasinene fra budsjettåret 95-5 til økte med 7 pct. og fra kalenderåret 95 til 954 med pct., er det rimelig at økingen i produksjonen er større for de verker som gir oppgaver for budsjettåret, enn for de verker som gir oppgayer for kalenderåret. Energiproduksjonens fordeling på landsdeler viser at om lag 60 pct. av tilveksten fra 95 til 954 falt på Østlandsområdet. Stigningsprosenten var imidlertid større for Nord-Norge, med 9 pct., enn for noen annen landsdel. På Østlandet økte produksjonen med 4 pct. og i Agderfylkene med pct. På Vest-

14 TabellIV. Utbygd vannkraft, generatoreffekt og energiproduksjon delt på landsdeler. Område Ubygd vannkraft 000 kw Generatoreffekt 000 kva Energiproduksjon mill. kwh Ostlandet Agderfylkene Vestlandsfylkene Trøndelag Nord-Norge Hele landet landet og i Trøndelag var økingen omtrent den samme i 954 som i 95, nemlig 7-8 pct. Elektrisitetsforbruket økte med om lag pct. for industri og håndverk i alt, mens det for gruppen annet forbruk var en oppgang på pct. Av industriens samlede øking i elektrisitetsforbruket på, milliard kwh falt nesten halvparten på elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri. Relativt sett var imidlertid økingen i forbruket for disse industrigruppene (7 pct.) atskillig mindre enn totalt for hele industrien. Treforedlingsindustrien derimot økte sitt forbruk med hele 4 pct., mens det for resten av industrien var en oppgang på om lag pct. Av de enkelte landsdeler har Østlandet størst absolutt øking i elektrisitetsforbruket fra 95 til 954 med 05 mill. kwh. Av dette falt 7 mill. kwh på alminnelig forbruk, 9 mill. kwh på treforedlingsindustri, 07 mill. kwh på elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri og 69 mill. kwh på annen industri. Nest etter Østlandet kom Nord-Norge med en øking på i alt 0 mill. kwh, hvorav 9 mill. kwh falt på elektrokjemisk og elektrometallurgisk industri og 65 mill. kwh på alminnelig forbruk. Elektrisitetsforbruket på Vestlandet økte med i alt 99 mill. kwh. Mesteparten av økingen falt på alminnelig forbruk (5 mill. kwh) og annen industri (57 mill. kwh). Agderfylkene og Trøndelag hadde om lag samme stigning i elektrisitetsforbruket med bortimot 50 mill. kwh, men mens stigningen i Agderfylkene i det vesentligste falt på elektrometallurgisk industri og treforedlingsindustri, var det gruppen alminnelig forbruk som hadde størst stigning i Trøndelag. Tallene for annet forbruk pr. forsynt innbygger gir en viss indikasjon av nivået for forbruket av elektrisk kraft til konsumformål i de ulike landsdeler. Tallene viser at Østlandet, Agderfylkene og Trøndelag hadde noenlunde samme forbruk pr. innbygger med kwh. I Vestlandsfylkene lå forbruket på 800 kwh pr. forsynt innbygger, mens det for Nord-Norge bare var 00 kwh pr. forsynt innbygger. Tallet på innbyggere som hadde elektrisk strøm økte med om lag personer i 954. Dette er en noe sterkere øking enn året før da tilveksten var

15 Tabell V. Energiforbruket delt på landsdeler. Mill. kwh. Område Totalt forbruk Av dette : Annet forbruk (Husholdn., landbruk, forretn. m. v.) Østlandet Agderfylkene Vestlandsfylkene Trøndelag Nord-Norge Hele landet Tabell VI. Annet forbruk pr. forsynt innbygger i kwh. Område Østlandet Agderfylkene Vestlandsfylkene Trøndelag Nord-Norge Hele landet om lag personer. Men ennå i 954 var det om lag personer eller 6 pct. av den samlede folkemengde i landet som bor i områder som ikke er forsynt med elektrisk kraft. Tabell VII. Innbyggere forsynt med elektrisk kraft. Område Forsynte innbyggere i 000 I pet. av innbyggertallet Østlandet Agderfylkene Vestlandsfylkene Trøndelag Nord-Norge Hele landet Forsyningsprosenten, dvs. tallet på innbyggere forsynt med elektrisk kraft i prosent av det samlede innbyggertall, var 94 for hele landet under ett mot 9 året før. For det sønnafjelske Norge er elektrisitetsutbyggingen til de strømløse strøk stort sett fullført. Selv for Vestlandet hvor forsyningsprosenten var lavest, var det i 954 ikke mer enn 4 pct. av innbyggertallet som ikke hadde elektrisk

16 4 strøm. Også i Trøndelag og Nord-Norge var det mange nye distrikter som fikk strøm i 954, men for disse områder og særlig for Nord-Norge er det ennå en relativt stor prosent som bor i stromløse strøk. På grunnlag av oppgavene over levert energi og inntekt ved salg av elektrisk strøm kan det beregnes gjennomsnittlige kraftpriser pr. kwh for leveranser direkte til forbruker fra verker for alminnelig forsyning. For hele landet gikk den gjennomsnittlige kraftprisen for slike leveranser opp med 0,0 øre til,4 ore pr. kwh i 954. For industriverkene har en ikke det samme grunnlag for å beregne noen gjennomsnittlig kraftpris. En vesentlig del av industriverkenes produksjon blir nemlig brukt av de industribedriftene som eier kraftverkene. Verdien av disse leveranser til eget bruk skal beregnes etter selvkost, og prisen pr. mengdeenhet er derfor ikke sammenliknbar med den pris som gjelder for salg til andre abonnenter. Hvis en trass i det ulike grunnlag for priskalkulering vil beregne en gjennomsnittlig kraftpris for industriverkenes samlede levering til direkte forbruk, kommer en til 0,9 øre pr. kwh i 95 og 0,90 øre pr. kwh i 954. Tabell VIII Pris pr. kwh ved salg til direkte forbruk fra verker for alminnelig forsyning. et eies av I Ore Ore Ore For alminnelig forsyning i alt,7,40,4 Staten,4,7,9 Herredskommune,5,79,9 Fylkeskommune,66,,99 Felleskommune,50,40,58 Bykommune,5,68,69 Private,4,74,87 Tabell VIII viser hvordan de gjennomsnittlige kraftpriser ved leveranser til direkte forbruk fra verker for alminnelig forsyning varierer med eierformen. Statens verker har en langt lavere kwh-pris enn de øvrige verkene, men dette betyr forholdsvis lite da det aller vesentligste av produksjonen leveres til andre verker (en gros). Tallene viser ellers at de private verker har atskillig lavere gj ennomsnittspris pr. kwh enn de kommunale verkene. På samme måte som for andre næringer vil det også i elektrisitetsstatistikken være av interesse å måle bearbeidelsesverdien av verkenes energiproduksjon. Bearbeidelsesverdien er her definert som differansen mellom inntekter ved salg av elektrisk energi og utgifter til driftsmateriell, brensel og elektrisk energi kjøpt fra andre verker. De elektrisitetsverker som for en vesentlig del er basert på å dekke den alminnelige forsyning, hadde i årene 95 og 954 om lag 60 pct. av den samlede energiproduksjon. Som det framgår av tabell X har imidlertid disse verkene bortimot 85 pct. av bearbeidelsesverdien. Industriverkene har en forholdsvis

17 5 TabellIX. Pris pr. kwh ved salg til direkte forbruk fra verker for alminnelig forsyning. Område Ore Ore Ore Østlandet,0,, Agderfylkene,45,8,7 Vestlandsfylkene,85 4,9 4,4 Trøndelag,5,59,50 Nord-Norge 4,54 5,00 5, Hele landet,7,40,4 langt mindre del av bearbeidelsesverdien enn av energiproduksjonen, noe som i forste rekke skyldes den lave pris på den kraft som blir levert til egne industribedrifter. TabellX. Bearbeidelsesverdien i elektrisitetsverkene delt etter verkenes eierform. et eies av kr. 000 kr. 000 kr. A. For alminnelig forsyning i alt Staten Herredskommune Fylkeskommune Felleskommune Bykommune Private B. For industriell forsyning i alt Staten Private Tallene fra de forskjellige landsdeler viser at bearbeidelsesverdien har om lag samme geografiske fordeling som de tilsvarende tall for energiproduksjonen. Mellom 55 og 60 pct. faller på Østlandet, -4 pct. på Vestlandet og 6-8 pct. på hver av de tre andre landsdelene. Tabell XI. Bearbeidelsesverdien i elektrisitetsverkene delt etter geografiske områder. Område I kr. 000 kr. 000 kr. Østlandet Agderfylkene Vestlandsfylkene Trøndelag Nord-Norge Hele landet

18 6 Verdien av den samlede bruttoinvestering for verker under bygging og verker i drift gikk ned med mill. kr. fra 95 til 954 og investeringsbeløpet som i siste år var 5 mill. kr., var bare 5,5 mill. kr. stone enn i 95. Nedgangen investeringsbeløpet faller utelukkende på nyanlegg og utvidelser. Den delen av bruttoinvesteringene som skyldes vedlikehold og reparasjoner, gikk derimot opp med mill. kr. eller 5 pet. Endringene i bruttoinvesteringene fra 95 til 954 er svært forskjellige for de ulike eierformer og virksomhetsformer. For statens verker var utgiftene til nyanlegg og utvidelser om lag mill. kr. mindre i 954 enn året før. For de kommunale verkene var det en sterk øking i investeringene for fylkeskommunale og bykommunale verker, men dette ble mer enn oppveid ved nedgangen i bruttoinvesteringene ved de felleskommunale verkene. Alle kommunale verker under ett hadde således en nedgang i utgifter til nyanlegg og utvidelser på,7 mill. kr. Ved de private industriverkene økte utgiftene til nyanlegg og utvidelser fra 47 mill. kr. i 95 til 60 mill. kr. i 954. Bruttoinvesteringene for private verker for alminnelig forsyning var derimot noe mindre i 954 enn i 95. Tabell XII. Bruttoinvestering for verker i drift og for verker under bygging. 000 kr et eies av Vedlikehold og reparasjoner Nyanlegg og utvidelser Vedlikehold og reparasjoner Nyanlegg og utvidelser A. For alminnelig fors. i alt Staten Herredskommune Fylkeskommune Felleskommune Bykommune Private B. For industriell fors. i alt Staten Private Verdien av den kapital som fra starten av er investert i de elektrisitetsverker som er med i denne statistikken, regnet i løpende kroner på de tidspunkter da investeringene fant sted, var ved utgangen av 954 kommet opp i 4,5 milliarder kr. Dette er en oppgang fra året før på 0,7 milliarder kr. Disse tallene omfatter bare verdien av den kapital som er nedlagt i de elektrisitetsverker som er i drift i vedkommende år. Det er derfor naturlig at det kan oppstå betydelig forskjell mellom økingen i verdien av den nedlagte kapital fra ett år til et annet og den samlede bruttoinvestering i samme periode. Den relativt sterke øking i verdien av den nedlagte kapital fra 95 til 954 skyldes således for en stor del bruttoinvesteringer som er gjort i tidligere år. I 95 hadde således elektrisitetsverkene en samlet utgift til nyanlegg og utvidelser på 47 mill. kr., mens økingen i den

19 7 nedlagte kapital bare var mill. kr. I 95 og særlig i 954 var imidlertid. økingen i verdien av den nedlagte kapital betydelig større enn investeringsutgiftene til nyanlegg og utvidelser. Verdien av anleggskapitalen regnet i løpende kroner var størst for de bykommunale verkene med mill. kr. Hvis en tar de felles- og fylkeskommunale verkene under ett, kom imidlertid verdien av anleggskapitalen opp i 60 mill. kr., altså et noe større beløp enn for de bykommunale verkene. De private verkene hadde tilsammen en anleggskapital på bortimot 980 mill. kr. Den geografiske fordeling av anleggskapitalen er vist i tabell XIV. Tabell XIII. Samlet nedlagt anleggskapital ved utgangen av året. et eies av kr. 000 kr. 000 kr. A. For alminnelig forsyning i alt Staten Herredskommune Fylkeskommune Felleskommune Bykommune Private B. For industriell forsyning i alt Staten Private Tabell XIV. Samlet nedlagt anleggskapital ved utgangen av året. Område Østlandet Agderfylkene Vestlandsfylkene Trøndelag Nord-Norge Hele landet 000 kr. 000 kr. 000 kr

20 English summary This publication gives technical and economic data referring to the calendar year 954 for industrial producers and for those public supply undertakings which are owned by private firms. The data given for other public supply undertakings refer to the financial year July 95-June 954. The statistics comprise all electricity plants owned by government (central or local). Private electricity plants with a capacity of less than 00 kw are excluded. The tables to 9 contain detailed information on the plants generating or distributing electric energy. For the private undertakings, however, the economic data are for confidential reasons only published in totals for the various geographic areas. In these tables the undertakings are classified according to the main purpose of their activity in (a) public supply undertakings and (b) industrial producers. Within these two main categories the undertakings are classified according to ownership and geographic area. In addition to the tables to 9, which give details on each plant, the publication also contains the survey tables to 9. English translation of text columns and headings in tables to 9 are given on page 59 and 60.

21 Oversiktstabeller

22 0 Statens verker bygd for alm. forsyning' Tabell. Oversikt over hoved- Herredskommunale verker elektrisitetsverker Herav: Kraftproduserende Ikke kraftproduserende funksjonærer Utbetalt lønn til funksjonærene i 000 kr. Gjennomsnittlig antall arbeidere Utførte timeverk av arbeidere i 000 Utbetalt lønn til arbeidere i 000 kr. Utbygd vannkraft i kw vannkraftstasjoner andre kraftstasjoner. kraftmaskiner Kraftmaskinenes totale effekt i kw Herav : Vannkraftmaskinenes effekt i kw Andre kraftmaskiners effekt i kw Forbruk av kull, tonn Forbruk av brenselolje, tonn generatorer Generatorenes totale effekt i kva Transformatorer i hovedstasjonene: a. aggregater b. Disses totale effekt i kva omformere i hovedstasjonene Disses utgående effekt i kw transformatorer i sekundærstasjonene Disses totale sekundære effekt i kva fordelingstransformatorer Disses totale sekundære effekt i kva Energiproduksjonen i 000 kwh Energilevering målt hos abonnentene (avtakerne) i 000 kwh Industri og håndverk i 000 kwh Jernbaner og sporveier i 000 kwh Annet forbruk (husholdninger, landbruk, forretn. m. v.) i 000 kwh \ Forsynte innbyggere Samlede inntekter i 000 kr. Herav salg av energi i 000 kr. Samlede utgifter i 000 kr. Herav kjøp av energi i 000 kr. Samlet nedlagt kapital pr. 0 juni eller. des. i 000 kr Bokført verdi pr. 0. juni eller. des. i 000 kr. Lånegjeld pr. 0. juni eller. des. i 000 kr. Fond pr. 0. juni eller. des. i 000 kr i Mørkfoss-Solbergfossanlegget eies av staten med / og Oslo kommune med /. Den tidligere avtale om at Oslo disponerte hele anleggets ytelse mot til gjengjeld å stille inntil 00 kw til statens rådighet i Oslo, utløp. oktober 95 og ble erstattet av en ny avtale hvoretter staten overtar helt ut sin tredjedel av energiproduksjonen. Mørkfoss-Solbergfossanlegget er derfor nå fordelt med / på statens verker for alminnelig forsyning og med / på bykommunale verker. Det vil i denne statitikk si den effekt som de vannbygningstekniske arbeider (tunnel, inntak etc.) er utført for.

OVERSIKT OVER PANTEBØKER I STATSARKIVET I TRONDHEIM

OVERSIKT OVER PANTEBØKER I STATSARKIVET I TRONDHEIM OVERSIKT OVER PANTEBØKER I STATSARKIVET I TRONDHEIM Denne tabellen tar i første kolonne utgangspunkt i dagens kommuner. Neste kolonne viser kommuner og gårdsnummer før kommunesammenslåingen på 1960- tallet.

Detaljer

Pressemelding 1. november 2012

Pressemelding 1. november 2012 Pressemelding 1. november 2012 Konkurstallene for oktober 2012 ligger på omtrent samme nivå som i oktober 2011. Hittil i år har konkurstallene i hele landet sunket med 12,5 prosent. Det er bare små endringer

Detaljer

Norges offisielle statistikk, rekke XI

Norges offisielle statistikk, rekke XI Norges offisielle statistikk, rekke XI Norway's Official Statistics, series XI Trykt 956 Nr. 7 Norges fiskerier 95 Fishery statistics of Norway 8 Norges jernbaner 95-5 Chemins de fer norvégiens 9 Meieribruket

Detaljer

SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014

SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014 SEERUNDERSØKELSER LOKAL-TV TV Øst DESEMBER 2014 METODE Metode Datainnsamling: Telefoniske intervju fra Norfaktas call-senter i Trondheim. Utvalg: I hovedsak ble det gjennomført 350 intervju med personer

Detaljer

Norges offisielle statistikk, rekke XI Norway's Official Statistics, series Xi

Norges offisielle statistikk, rekke XI Norway's Official Statistics, series Xi Norges offisielle statistikk, rekke XI Norway's Official Statistics, series Xi Rekke XI Trykt 957 Nr. 75 Norges fiskerier 955 Fishery statistics of Norway 76 Jordbruksstatistikk 956 Agricultural statistics

Detaljer

########## Utvalg: fra HF til HF Antall kildeposter i utvalget: 5915 Sortering: Filmnr, løpenummer innenfor filmen

########## Utvalg: fra HF til HF Antall kildeposter i utvalget: 5915 Sortering: Filmnr, løpenummer innenfor filmen over mikrofilmer i Riksarkivet ########## Utvalg: fra HF -0001 til HF -9999 Antall kildeposter i utvalget: 5915 Sortering: Filmnr, løpenummer innenfor filmen Filmnr Format Lnr Område Kilde Arkivref Periode

Detaljer

Medlemmer per. februar 2016

Medlemmer per. februar 2016 Medlemmer per. februar 2016 Østfold Østfold fylkeskommune Askim kommune Fredrikstad kommune Halden kommune Hobøl kommune Hvaler kommune Marker kommune Moss kommune Rakkestad kommune Rygge kommune Rømskog

Detaljer

Resultater for introduksjonsprogrammet 2011-2014

Resultater for introduksjonsprogrammet 2011-2014 Resultater for introduksjonsmet 2011-2014 Kommunenes introduksjons skal forberede flyktninger til yrkeslivet, gi grunnleggende ferdigheter i norsk og innsikt i norsk samfunnsliv. Målet er at 55 prosent

Detaljer

Utsendinger til landsmøtet etter 6

Utsendinger til landsmøtet etter 6 Utsendinger til landsmøtet etter 6 Fordeling av delegater (se 6 her): Alle lokalforeninger kan sende en delegat. I tillegg fordeles 50 delegatplasser på fylkene etter medlemstall. Fordelingen av fylkeskvoten

Detaljer

Partilag som har fått vedtak om avkortning av partistøtte for 2016

Partilag som har fått vedtak om avkortning av partistøtte for 2016 Partilag som har fått vedtak om avkortning av partistøtte for 2016 Partinavn Parti Fylke Skjåk Arbeidarparti Arbeiderpartiet Oppland Vang Arbeidarparti Arbeiderpartiet Oppland Finnøy Arbeidarparti Arbeiderpartiet

Detaljer

FYLKE KOMMUNE KOMM.NR INFORMASJON

FYLKE KOMMUNE KOMM.NR INFORMASJON NAVN OG NUMMER PÅ KOMMUNER PER 2012 En del endringer er kommentert under "INFORMASJON" En komplett liste over endringer finnes her: http://ssb.no/offentlig-sektor/kommunekatalog/endringer-i-de-regionale-inndelingene

Detaljer

Resultater for introduksjonsprogrammet

Resultater for introduksjonsprogrammet Resultater for introduksjonsmet 2010-2013 Tabellen viser andel flyktninger som gikk over til arbeid eller utdanning etter introduksjons i den enkelte kommune. Kommunene er rangert etter resultater for

Detaljer

Kommuner 2015 Tilfredshet & Anbefaling April 2016

Kommuner 2015 Tilfredshet & Anbefaling April 2016 r 2015 Tilfredshet & Anbefaling April 2016 Innbyggernes tilfredshet med de kommunale tjenestene I forbindelse med kundeundersøkelsene som ble gjennomført i 2015 så ble respondentene også spurt: Hvor tilfreds

Detaljer

VEDLEGG: Utbetaling for 2015 til kommuner som har søkt om og mottatt tilskudd i 2012, 2013 og/eller 2014

VEDLEGG: Utbetaling for 2015 til kommuner som har søkt om og mottatt tilskudd i 2012, 2013 og/eller 2014 0 VEDLEGG: Utbetaling for 2015 til kommuner som har søkt om og mottatt tilskudd i 2012, 2013 og/eller 2014 1. Kommuner som søkte om og mottok tilskudd fra 2012 0101 Halden Sykehuset Østfold HF Helse Sør-øst

Detaljer

Liste over pantebøker i Statsarkivet i Trondheim

Liste over pantebøker i Statsarkivet i Trondheim Liste over pantebøker i Statsarkivet i Trondheim Første kolonne i denne tabellen tar utgangspunkt i dagens kommuner. Neste kolonne viser kommuner og gårdsnummer før kommunesammenslåingen på 1960-tallet.

Detaljer

SNF-rapport nr. 22/08

SNF-rapport nr. 22/08 Indikatorer for lokal sårbarhet Analyse av norske kommuner 20-20 og utviklingen 20-20 av Rune Mjørlund Christian Andersen Stig-Erik Jakobsen SNF-prosjekt nr. 2982 Gjennomføring av sårbarhetsanalyse for

Detaljer

Bodø Travlag 229 Ørland Travklubb 150 Momarken Travbanes Damegruppe 121 Trømborg Travlag 121 Forus Travbane (DS) 114 Eina Travlag 93 Biri Travbane

Bodø Travlag 229 Ørland Travklubb 150 Momarken Travbanes Damegruppe 121 Trømborg Travlag 121 Forus Travbane (DS) 114 Eina Travlag 93 Biri Travbane Organisasjonsnavn Antall vervet Bodø Travlag 229 Ørland Travklubb 150 Momarken Travbanes Damegruppe 121 Trømborg Travlag 121 Forus Travbane (DS) 114 Eina Travlag 93 Biri Travbane (DS) 86 Leangen Travbane

Detaljer

Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor.

Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Postadresse: Postboks 4350 NO- 2308 Hamar postmottak@ jernbaneverket.no Sentralbord: 05280 Org. Nr.: 971 033 533 MVA Henvendelse

Detaljer

Stortinget gjør vedtak om sammenslåing mellom Spydeberg og Eidsberg med Hobøl og Askim

Stortinget gjør vedtak om sammenslåing mellom Spydeberg og Eidsberg med Hobøl og Askim De nye kommunene blir som følger 1. Ny kommune i Indre Østfold 2. Ny kommune på nedre Romerike Enighetspunkt Stortinget gjør vedtak om Spydeberg og Eidsberg med Hobøl og Askim Stortinget gjør vedtak om

Detaljer

Vedlegg 2. Elevplasser disiplinfordelt, kommunevis

Vedlegg 2. Elevplasser disiplinfordelt, kommunevis Vedlegg 2 Elevplasser disiplinfordelt, kommunevis Kilde:GSI pr 01.10.2007 Musikk Visuelle Teater Dans Skapende Andre Elevplasser Kommune kunstfag skriving kunstfag i alt Hele landet 86 890 7 477 7 462

Detaljer

ALLE KVINNER MENN ALLE KVINNER MENN ALLE KVINNER MENN. Antall årsverk. Antall årsverk

ALLE KVINNER MENN ALLE KVINNER MENN ALLE KVINNER MENN. Antall årsverk. Antall årsverk Tabell 1b 1, antall og gjennomsnittlig 0101 Halden 2.425 1.902 523 1.880 1.436 444 78 76 85 0104 Moss 2.077 1.687 390 1.645 1.333 312 79 79 80 0105 Sarpsborg 4.194 3.353 841 3.153 2.441 713 75 73 85 0106

Detaljer

Alle Kvinner Menn Alle Kvinner Menn Alle Kvinner Menn. 0101 Halden 2.589 2.063 526 1.898 1.466 432 73 71 82

Alle Kvinner Menn Alle Kvinner Menn Alle Kvinner Menn. 0101 Halden 2.589 2.063 526 1.898 1.466 432 73 71 82 0101 Halden 2.589 2.063 526 1.898 1.466 432 73 71 82 0104 Moss 2.476 1.998 478 1.926 1.539 387 78 77 81 0105 Sarpsborg 4.272 3.410 862 3.232 2.500 732 76 73 85 0106 Fredrikstad 5.637 4.444 1.193 4.399

Detaljer

Overflate tilleggspakke Slokkegranater. Røykdykkerbekledning. Overflate grunnpakke. Antall brannstasjoner. Utstyrspakke flom.

Overflate tilleggspakke Slokkegranater. Røykdykkerbekledning. Overflate grunnpakke. Antall brannstasjoner. Utstyrspakke flom. Brannvesen Antall kommuner Antall brannstasjoner Røykdykkerbekledning Overflate grunnpakke Overflate tilleggspakke Slokkegranater Utstyrspakke flom Agdenes Brannvesen 1 2 2 1 Alstahaug Brannvesen (+Leirfjord)

Detaljer

Vedlegg 1. Fordeling til kommunene. Fordeling av økte frie inntekter til kommunene på 3,738 mrd. (utover regjeringens forslag)

Vedlegg 1. Fordeling til kommunene. Fordeling av økte frie inntekter til kommunene på 3,738 mrd. (utover regjeringens forslag) Vedlegg 1 Fordeling til kommunene Fordeling av økte frie inntekter til kommunene på 3,738 mrd. (utover regjeringens forslag) Kommune 0101 Halden 21 088 25 387 0104 Moss 21 045 25 335 0105 Sarpsborg 38

Detaljer

4 717 595,363 1,80 % 1,80 % 1,80 %

4 717 595,363 1,80 % 1,80 % 1,80 % 0101 Halden 17 579 2 790 690 678 392 0104 Moss 25 297 2 040 1 097 1 078 622 0105 Sarpsborg 51 829 11 140 1 882 1 850 1 068 0106 Fredrikstad 56 415 1 120 2 625 2 580 1 490 0111 Hvaler 5 031-239 235 136

Detaljer

Oversikt over utrygge punkter på skolevei foreldre har meldt inn til If

Oversikt over utrygge punkter på skolevei foreldre har meldt inn til If Oversikt over utrygge punkter på skolevei foreldre har meldt inn til If Antall By/sted Fylke Kildehenvisning: 222 Fredrikstad Østfold Forsikringsselskapet If 111 Sarpsborg Østfold 89 Halden Østfold 49

Detaljer

Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008

Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008 Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008 RAPPORT NR. 1 2008 Juni 2008 1 Forord Huseiernes Landsforbund presenterer i denne rapporten kommunale vann- og avløpsgebyrer, renovasjonsavgift

Detaljer

2015 Oppmoda per august 2015 Totalt 11185 Kommune 0101 Halden 30 0104 Moss 40 0105 Sarpsborg 65 0106 Fredrikstad 90 0111 Hvaler 15 0118 Aremark 15

2015 Oppmoda per august 2015 Totalt 11185 Kommune 0101 Halden 30 0104 Moss 40 0105 Sarpsborg 65 0106 Fredrikstad 90 0111 Hvaler 15 0118 Aremark 15 2015 Oppmoda per august 2015 Totalt 11185 Kommune 0101 Halden 30 0104 Moss 40 0105 Sarpsborg 65 0106 Fredrikstad 90 0111 Hvaler 15 0118 Aremark 15 0119 Marker 10 0121 Rømskog 10 0122 Trøgstad 10 0123 Spydeberg

Detaljer

Klubb Klubbnummer Fylke Alta 19477 Finnmark Andebu 36909 Vestfold Andenes 19478 Nordland Andøy 38321 Nordland Aremark 19698 Østfold Arendal 19604

Klubb Klubbnummer Fylke Alta 19477 Finnmark Andebu 36909 Vestfold Andenes 19478 Nordland Andøy 38321 Nordland Aremark 19698 Østfold Arendal 19604 Klubb Klubbnummer Fylke Alta 19477 Finnmark Andebu 36909 Vestfold Andenes 19478 Nordland Andøy 38321 Nordland Aremark 19698 Østfold Arendal 19604 Aust Agder Arendal/Tyholmen 51917 Aust Agder Arna 19560

Detaljer

Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler

Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Kommuner med registrert kystlynghei verdi A eller B Østfold Halden Moss Sarpsborg Fredrikstad Hvaler Aremark Marker Rømskog Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg Skiptvet Rakkestad Råde Rygge Våler Hobøl Oslo/Akershus

Detaljer

Oversikt over frifondsutbetaling til lokallag i KRIK 2014 Fylke Lokallag Tildelt generell driftstøtte Tildelt oppstartstøtte Akershus StudentKRIK Ås

Oversikt over frifondsutbetaling til lokallag i KRIK 2014 Fylke Lokallag Tildelt generell driftstøtte Tildelt oppstartstøtte Akershus StudentKRIK Ås Oversikt over frifondsutbetaling til lokallag i KRIK 2014 Fylke Lokallag Tildelt generell driftstøtte Tildelt oppstartstøtte Akershus StudentKRIK Ås kr 13 183 Akershus KRIK Nittedal kr 8 337 Akershus KRIK

Detaljer

FYLKE : ØSTFOLD ------------------------ VEGDIREKTORATET - KJØRETØYBESTANDEN PR. 31/12-2007

FYLKE : ØSTFOLD ------------------------ VEGDIREKTORATET - KJØRETØYBESTANDEN PR. 31/12-2007 FYLKE : ØSTFOLD HALDEN 12923 82 353 1638 388 15384 1132 31 1393 777 16 6888 25621 MOSS 12295 45 223 1238 236 14037 190 24 1339 651 9 3957 20207 SARPSBORG 24261 254 586 3274 763 29138 1538 41 2520 1314

Detaljer

KOMMUNE_NAVN Giske kommune 9 Lund kommune 7 Hå kommune 9 Odda kommune 7 Lærdal kommune 9 Oppegård kommune 7 Nedre Eiker kommune 9 Randaberg kommune 7

KOMMUNE_NAVN Giske kommune 9 Lund kommune 7 Hå kommune 9 Odda kommune 7 Lærdal kommune 9 Oppegård kommune 7 Nedre Eiker kommune 9 Randaberg kommune 7 KOMMUNE_NAVN Sum Giske kommune 9 Lund kommune 7 Hå kommune 9 Odda kommune 7 Lærdal kommune 9 Oppegård kommune 7 Nedre Eiker kommune 9 Randaberg kommune 7 Sandnes kommune 9 Skiptvet kommune 7 Skånland kommune

Detaljer

Tabell 3. Folkebibliotek kommunar 2015 (Rekneskap i kr)

Tabell 3. Folkebibliotek kommunar 2015 (Rekneskap i kr) Tabell 3. Folkebibliotek kommunar 2015 ( i 1 000 kr) Innbyggjartal Tal på faste avd. løn 2 2 pr. innb. 2 Medium Endring frå 2014 pr. innb. 3 løn+ 2 løn + Årsverk pr. 1000 innb. Noreg 1 5 165 802 676 1

Detaljer

Kommune vann avløp renovasjon feiing Samlet gebyr Endring i %

Kommune vann avløp renovasjon feiing Samlet gebyr Endring i % Vedleggstabell Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing for en bolig på 120 kvm i 2013. Gebyr i kroner inkl. Mva og endring fra 2012 til 2013 i prosent Kommune vann avløp renovasjon feiing

Detaljer

Stillinger totalt Administrasjon Undervisning Barnehager ØSTFOLD 0101 HALDEN 30.328 2.540 162 704 132 1.415 97 30.

Stillinger totalt Administrasjon Undervisning Barnehager ØSTFOLD 0101 HALDEN 30.328 2.540 162 704 132 1.415 97 30. ØSTFOLD 0101 HALDEN 30.328 2.540 162 704 132 1.415 97 30. 0104 MOSS 31.802 2.456 114 680 303 1.156 119 84. 0105 SARPSBORG 54.192 4.692 434 1.257 308 2.402 176 115. 0106 FREDRIKSTAD 78.159 6.457 589 1.609

Detaljer

Partier som får tilsendt varselbrev i 2009

Partier som får tilsendt varselbrev i 2009 Partier som får tilsendt varselbrev i 2009 Kristelig Folkeparti - 12 lag Løten KrF Flesberg KrF Vågsøy KrF Rødøy KrF Tysfjord KrF Storfjord KrF Vardø KrF Kautokeino KrF Porsanger KrF Tana KrF Hedmark Kristelig

Detaljer

Prisliste 2012. Transport og blåsing av løs Leca i bulk Gjelder fra 01.06.2012

Prisliste 2012. Transport og blåsing av løs Leca i bulk Gjelder fra 01.06.2012 Prisliste 2012 og blåsing av løs Leca i bulk Gjelder fra 01.06.2012 Juni 2012 1 OSLO AKERSHUS pris (kr/ m³) pris bil pris bil + henger pris (kr/ m³) Oslo 50,00 1 500,00 3 100,00 36,00 2 700,00 Asker 65,00

Detaljer

har din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- omsorgs- og sosialtjenesten?

har din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- omsorgs- og sosialtjenesten? har din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- omsorgs- og sosialtjenesten? invitasjon til deltakelse i et nasjonalt utviklingsprosjekt - søknadsfrist 29.02.12 Januar 2012 I samarbeid med Helse-

Detaljer

Fritidsboliger ved sjøen tårsrapport juli 2013 juni 2014. INNHOLD Hovedpunkter 2 Prisnivå 20 på topp 4 Prisutvikling 5 Omsetninger 7 Aktive annonser 9

Fritidsboliger ved sjøen tårsrapport juli 2013 juni 2014. INNHOLD Hovedpunkter 2 Prisnivå 20 på topp 4 Prisutvikling 5 Omsetninger 7 Aktive annonser 9 INNHOLD Hovedpunkter 2 Prisnivå 20 på topp 4 Prisutvikling 5 Omsetninger 7 Aktive annonser 9 Fritidsboliger ved sjøen tårsrapport juli 2013 juni 2014 Ved all publisering av data, figurer o.l. fra denne

Detaljer

Kommunetest 2005 2013. Anne Haabeth Rygg Fagdirektør, offentlige tjenester og samferdsel

Kommunetest 2005 2013. Anne Haabeth Rygg Fagdirektør, offentlige tjenester og samferdsel Kommunetest 2005 2013 Anne Haabeth Rygg Fagdirektør, offentlige tjenester og samferdsel Hvorfor tester vi kommunene? Innbyggere skal raskt og enkelt få et riktig svar Testing fører til forbedring Sannhetens

Detaljer

BKK Nett AS firmapost@bkk.no www.bkk.no

BKK Nett AS firmapost@bkk.no www.bkk.no Firma E-post Hjemmeside Agder Energi Nett AS nett@ae.no www.aenett.no Alta Kraftlag AL firmapost@altakraftlag.fm.no www.altakraftlag.no/ Andøy Energi AS firmapost@andoy-energi.no Arna Kraftselskap AS favgruppen@fav.no

Detaljer

Nord-Trøndelag tingrett. Øvre Buskerud tingrett

Nord-Trøndelag tingrett. Øvre Buskerud tingrett Tingretter Kommuner i rettskretsen Mulig sammenslåingsalternativ Inntrøndelag tingrett Namdal tingrett Inderøy Namdalseid Snåsa Steinkjer Verran Frosta Verdal Leksvik Levanger Meråker Stjørdal Flatanger

Detaljer

D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) etter tid, region og statistikkvariabel

D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) etter tid, region og statistikkvariabel D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) etter tid, region og statistikkvariabel Medlemspris Antall elever 2010 0101 Halden 8108 3554 0104 Moss 7894 3447 0105 Sarpsborg 10000 6519 0106 Fredrikstad 10000 9197

Detaljer

D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) etter tid, region og statistikkvariabel

D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) etter tid, region og statistikkvariabel D. Grunnskoleopplæring - nivå 3 (K) etter tid, region og statistikkvariabel Medlemspris Antall elever 2011 0101 Halden 8118 3559 0104 Moss 7948 3474 0105 Sarpsborg 10000 6446 0106 Fredrikstad 10000 9248

Detaljer

Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen, revisjon 2016 HØRINGSUTKAST

Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen, revisjon 2016 HØRINGSUTKAST Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen, revisjon 2016 HØRINGSUTKAST Hadelandsregionen, 19. juni 2015 Njål Nore TØI 1 Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen (2008) revideres

Detaljer

Gave: Her er oversikt over 264 kommuner og 16 fylkeskommuner som er registrert med helhetlig offisiell facebookside - per august 2013

Gave: Her er oversikt over 264 kommuner og 16 fylkeskommuner som er registrert med helhetlig offisiell facebookside - per august 2013 22. august 2013 Gave: Her er oversikt over 264 kommuner og 16 fylkeskommuner som er registrert med helhetlig offisiell facebookside - per august 2013 Gave til 78% av Kommune- Norges informasjons- og kommunikasjonsansvarlige

Detaljer

Nasjonale resultater

Nasjonale resultater Nasjonale resultater 14 HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS hasj Bruk av narkotiske stoffer er ulovlig og blir til dels sterkt fordømt. Etter en økning i bruken av hasj og marihuana fram mot, har vi sett en markert

Detaljer

Vaksinasjonsdekning (fullvaksinerte) per 31.12.2009 16-åringer (f. 1993) - fylkene

Vaksinasjonsdekning (fullvaksinerte) per 31.12.2009 16-åringer (f. 1993) - fylkene 16-åringer (f. 1993) - fylkene Fylker Befolkning Difteri Stivkrampe Meslinger Kusma Østfold 3674 91 92 95 95 95 94 92 Akershus 7505 93 93 95 95 95 95 93 Oslo 5366 Hedmark 2516 94 94 96 96 96 96 92 Oppland

Detaljer

Tilskudd til lokale lag og foreninger 2015, basert på folketall 6-19 år i kommunene og Svalbard pr. 1. januar 2015

Tilskudd til lokale lag og foreninger 2015, basert på folketall 6-19 år i kommunene og Svalbard pr. 1. januar 2015 Tilskudd til lokale lag og foreninger 2015, basert på folketall i kommunene og Svalbard pr. 1. januar 2015 Totalt tilskudd er 295,2 mill., hvorav 294 mill. er avsatt på hovedfordelingen 2015 og 1,2 mill.

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2014 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2014 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer tredje kvartal 2014 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med tredje kvartal 2014 for Trondheimsregionen

Detaljer

Tabell 3. Folkebibliotek kommunar 2014 (Rekneskap i kr)

Tabell 3. Folkebibliotek kommunar 2014 (Rekneskap i kr) Tabell 3. Folkebibliotek kommunar 2014 ( i 1 000 kr) Innbyggjartal Tal på faste avd. løn 2 Medium løn+ løn + Løn + Årsverk innb. Noreg 1 5 109 056 686 1 072 352 135 568 26,53-2 % 1 207 920 236 1 % 0,35

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2015 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2015 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer 2015 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2015 for Trondheimsregionen og andre storbyregioner. Statistikken

Detaljer

1 Ungdata-kommuner 2010-våren 2014

1 Ungdata-kommuner 2010-våren 2014 1 Ungdata-kommuner 21-våren 21 I dette notatet gir vi en oversikt over kommuner som har gjennomført Ungdata-undersøkelser siden oppstarten av prosjektet i 21. Fram til sommeren 212 ble deltakelsen i undersøkelsen

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer andre kvartal 2015 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med andre kvartal 2015 for Trondheimsregionen

Detaljer

Tabell 3. Folkebibliotek kommunar 2013 (Rekneskap og budsjett i kr)

Tabell 3. Folkebibliotek kommunar 2013 (Rekneskap og budsjett i kr) Tabell 3. Folkebibliotek kommunar 2013 ( og budsjett i 1 000 kr) Innbyggjartal Tal på faste avd. 2 pr. innb. 2 Endring frå 2012 pr. innb. 3 Budsjett 2014 4 drift 2 drift pr. innb 2,5 Løn + Årsverk pr.

Detaljer

Tabell 3. Folkebibliotek kommunar 2012 (Rekneskap og budsjett i kr)

Tabell 3. Folkebibliotek kommunar 2012 (Rekneskap og budsjett i kr) Tabell 3. Folkebibliotek kommunar 2012 ( og budsjett i 1 000 kr) Innbyggjartal Tal på faste avd. 2 pr. Endring frå 2011 pr. innb. 3 Budsjett 2013 4 drift 2 drift pr. innb 2,5 Løn + pr. Årsverk pr. 1000

Detaljer

Trondheimsregionen Befolkningsendringer første kvartal 2016 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen Befolkningsendringer første kvartal 2016 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen Befolkningsendringer første kvartal 2016 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med første kvartal 2016 for Trondheimsregionen

Detaljer

NTE Nett er det 7 største nettselskapet i landet. NTE har et km langt høy- og lavspenningsnett. Tilsvarer jordas diameter

NTE Nett er det 7 største nettselskapet i landet. NTE har et km langt høy- og lavspenningsnett. Tilsvarer jordas diameter NTE Nett er det 7 største nettselskapet i landet NTE har et 13 000km langt høy- og lavspenningsnett. Tilsvarer jordas diameter 99,99 % oppetid i nettet Resultat etter skatt 88 mill kr. Investering i 2010

Detaljer

høyskoleutd.forb. Bibliotekarforb. Fysioterapeutforbundet Ergoterapeutforbundet Universitet-/ SUM UNIO Forskerforbundet Delta

høyskoleutd.forb. Bibliotekarforb. Fysioterapeutforbundet Ergoterapeutforbundet Universitet-/ SUM UNIO Forskerforbundet Delta Fagforbun Sykepleierforbun Fysioterapeutforbun Ergoterapeutforbun Forskerforbun 1 Akershus Akershus fk. 73 7 80 83 83 0 163 1 Asker 176 74 45 2 297 2 190 52 8 8 1 261 0 558 1 Aurskog-Høland 88 88 0 0 88

Detaljer

Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016

Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016 Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016 Tabellen under viser postnumre som har levering av innen kl. 09:00 på ukedagene (mandag fredag) på tjenesten Bedriftspakke

Detaljer

Areal- og transportutvikling i Osloregionen FAKTAGRUNNLAG. Møte i styringsgruppa 25. november 2014 v/njål Nore

Areal- og transportutvikling i Osloregionen FAKTAGRUNNLAG. Møte i styringsgruppa 25. november 2014 v/njål Nore Areal- og transportutvikling i Osloregionen FAKTAGRUNNLAG Møte i styringsgruppa 25. november 2014 v/njål Nore Side 2 Befolknings- og boligvekst siste ti år Aurland Eidfjord Lærdal Årdal Hol Vang Hemsedal

Detaljer

Medlemsoversikt kommuner 2017 Agdenes kommune Alstahaug kommune Alta kommune Andebu kommune Andøy kommune Aremark kommune Arendal kommune Asker

Medlemsoversikt kommuner 2017 Agdenes kommune Alstahaug kommune Alta kommune Andebu kommune Andøy kommune Aremark kommune Arendal kommune Asker Medlemsoversikt kommuner 2017 Agdenes kommune Alstahaug kommune Alta kommune Andebu kommune Andøy kommune Aremark kommune Arendal kommune Asker kommune Askim kommune Askvoll kommune Askøy kommune Audnedal

Detaljer

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere:

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Oversikt over alle landets krisentere: Østfold Stiftelsen Eva Senteret, Halden Krise- og incestsenteret i Fredrikstad et i Moss

Detaljer

Høringsinstanser ekstern høring - Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (IS- 1810).

Høringsinstanser ekstern høring - Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (IS- 1810). Ekstern høring; Høringsperiode 03.11.14 18.12.14 Støttegrupper, Bruker og Pårørendeorganisasjoner og øvrige organisasjoner: Den nasjonale støttegruppen Landsforening for etterlatte ved drap Støttegruppen

Detaljer

Veke Vekedag Dato Reiserute Lokallag Fylkeslag Veke 1 Tysdag Veke 1 Onsdag Veke 1 Torsdag Veke 1 Fredag

Veke Vekedag Dato Reiserute Lokallag Fylkeslag Veke 1 Tysdag Veke 1 Onsdag Veke 1 Torsdag Veke 1 Fredag Veke 1 Tysdag 01.01.2013 Veke 1 Onsdag 02.01.2013 Veke 1 Torsdag 03.01.2013 Veke 1 Fredag 04.01.2013 Veke 1 Laurdag 05.01.2013 Veke 1 Søndag 06.01.2013 Veke 2 Måndag 07.01.2013 Veke 2 Tysdag 08.01.2013

Detaljer

HØRINGSSVAR PUBLISERT PER 08.12.2015, 10:45 A-C

HØRINGSSVAR PUBLISERT PER 08.12.2015, 10:45 A-C HØRINGSSVAR PUBLISERT PER 08.12.2015, oppdatert 10:45 A-C 110-sentralen for Finnmark Akershus fylkeskommune Akershus fylkeskommune Akershusbenken Stortinget Alarmsental brann Øst daglig leder Alarmsentral

Detaljer

Sak 3.d Medlemskontingent for

Sak 3.d Medlemskontingent for Til: Fra: Landsmøtet Styret i Forum for offentlig service Dato: 12.10.16 Sak 3.d Medlemskontingent for Bakgrunn Forum for offentlig service (FOS) har alltid hatt samme kontingentsats for alle medlemmer,

Detaljer

DNT vil ha 20 nærturey i din kommune

DNT vil ha 20 nærturey i din kommune e 111 Kjære ordfører, Vår rel 101.13-kas Deres ref Dato 16.01.13 DNT vil ha 20 nærturey i din kommune Den Norske Turistforening (DNT) arbeider for økt friluftslivsaktivitet i befolkningen. Dette gjør vi

Detaljer

TVOL: Antall fødte per fødeinstitusjon 13:14:20 L/tvol_ant_fodte_institusjon.lst 1

TVOL: Antall fødte per fødeinstitusjon 13:14:20 L/tvol_ant_fodte_institusjon.lst 1 13:14:20 L/tvol_ant_fodte_institusjon.lst 1 1967 Haukeland Sykehus 4350 E.C.Dahls St Trondheim 2808 Aker sykehus 2636 Rikshospitalet 2506 Sentralsjukehuset i Rogaland 2265 Ullevål Sykehus 2050 Sentralsykehuset

Detaljer

Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2016 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2016 Tabell- og figursamling Befolkningsendringer i Trondheim tredje kvartal 2016 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med tredje kvartal 2016 for Trondheim, Trondheimsregionen

Detaljer

Prisliste 2015. Transport og blåsing av løs Leca i bulk Gjelder fra 01.05.2015

Prisliste 2015. Transport og blåsing av løs Leca i bulk Gjelder fra 01.05.2015 Prisliste 2015 og blåsing av løs Leca i bulk Gjelder fra 01.05.2015 1 OSLO AKERSHUS pris pris bil pris bil + henger pris Oslo 58,- 1 740,- 3 440,- 40,- 2 950,- Asker 74,- 2 220,- 3 920,- 48,- 3 571,- Aurskog-Høland

Detaljer

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010. Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010. Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010 Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye Definisjoner og avgrensing Verdiskaping Sum inntekter, jordbruket + Familiens arbeid

Detaljer

1 Alta BK - Sørreisa BK 2 2 Vadsø BK - Alta BK 3 Sørreisa BK 2 - Vadsø BK 4 Sørreisa BK 1 - Sjøvegan BK 5 Sørreisa BK 3 - Sørreisa BK 1 6 Sjøvegan BK

1 Alta BK - Sørreisa BK 2 2 Vadsø BK - Alta BK 3 Sørreisa BK 2 - Vadsø BK 4 Sørreisa BK 1 - Sjøvegan BK 5 Sørreisa BK 3 - Sørreisa BK 1 6 Sjøvegan BK Kamp Hjemmelag Bortelag 1 Alta BK - Sørreisa BK 2 2 Vadsø BK - Alta BK 3 Sørreisa BK 2 - Vadsø BK 4 Sørreisa BK 1 - Sjøvegan BK 5 Sørreisa BK 3 - Sørreisa BK 1 6 Sjøvegan BK - Sørreisa BK 3 7 Vestvågøy

Detaljer

Tildeling av lokalregioner for DAB

Tildeling av lokalregioner for DAB Tildeling av lokalregioner for DAB Søknader kan sendes til firmapost@nkom.no Regionnummer Lokalregion Kommuner Kanal 1 ØSTFOLD Halden, Moss, Sarpsborg, Fredrikstad, Hvaler, Aremark, 8B Marker, Rømskog,

Detaljer

Fylke kommune KommunaltSamarbeid Akershus Asker Nei Akershus Aurskog-Høland Nei Akershus Bærum Nei Akershus Eidsvoll Nei Akershus Enebakk Nei

Fylke kommune KommunaltSamarbeid Akershus Asker Nei Akershus Aurskog-Høland Nei Akershus Bærum Nei Akershus Eidsvoll Nei Akershus Enebakk Nei Fylke kommune KommunaltSamarbeid Akershus Asker Nei Akershus Aurskog-Høland Nei Akershus Bærum Nei Akershus Eidsvoll Nei Akershus Enebakk Nei Akershus Fet Nei Akershus Frogn Nei Akershus Gjerdrum Nei Akershus

Detaljer

Vaktområder ajour Kommuner og deler av kommuner

Vaktområder ajour Kommuner og deler av kommuner Vaktområder ajour desember 2011 Kommuner og deler av kommuner 2 Midt-Telemark Bø, Nome, Sauherad og Notodden (utan Gransherad) (Sauherad administrerer) 3 Drammen Drammen, Lier, Røyken og Hurum (Lier administrerer)

Detaljer

Befolkningsendringer Trondheim 2013 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer Trondheim 2013 Tabell- og figursamling Befolkningsendringer Trondheim 2013 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2013 for Trondheim, Trondheimsregionen og andre storbykommuner/-regioner.

Detaljer

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015 Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015 Kommunesektorens handlingsrom Mill.k 2500 2 000 1 500 1 000 500 0-500 2011 2012

Detaljer

Skoler som inngår i forsøksordningen Tilskudd for økt lærertetthet

Skoler som inngår i forsøksordningen Tilskudd for økt lærertetthet Skoler som inngår i forsøksordningen Tilskudd for økt lærertetthet Fylke Kommune Skole Elevtall 8.-10. trinn (2011-2012) Årsverk per skole fra KD ÅRSVERK TILDELT etter søknadsbeh. Akershus Aurskog- Aursmoen

Detaljer

Befolkningsendringer i Trondheim 2015 Tabell- og figursamling

Befolkningsendringer i Trondheim 2015 Tabell- og figursamling Befolkningsendringer i Trondheim 2015 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk til og med 2015 for Trondheim, Trondheimsregionen og andre storbykommuner/-regioner.

Detaljer

RESSURSER I BRANNVESENET

RESSURSER I BRANNVESENET RESSURSER I BRANNVESENET ØSTFOLD (inkl. Vestby kommune) Røyk Kjem. Halden Brannvesen 00 Halden 28092 ALARMSENTRAL BRANN ØST AS 32 0 4 4 23 22 22 2 Sarpsborg brann- og 005 Sarpsborg 5053 ALARMSENTRAL BRANN

Detaljer

Resultater landsoversikt

Resultater landsoversikt Resultater landsoversikt Folke- Knr Kommune Fylke Ordf mengde 2011 Størrelse Kommunetype Sum 1) 2) 3) 4) 5) 6) 7) 8) 9) 10) 11) 1-10 0101 Halden 01 Ap 29220 20-100000 industrikommuner 2 0 2 1 1 1 0 0 0

Detaljer

Informasjon til kommuner som deltar i forsøksordning med snøscooterløyper

Informasjon til kommuner som deltar i forsøksordning med snøscooterløyper Kommuner iht liste Deres ref Vår ref Dato 12/3241 27.05.2014 Informasjon til kommuner som deltar i forsøksordning med snøscooterløyper Kommunal- og moderniseringsdepartementet har stadfestet forskrifter

Detaljer

Fartstest mellom mobiloperatører

Fartstest mellom mobiloperatører Contents 1 Konklusjon 3 2 Metodikk 6 3 4 Fylkesmessige forskjeller 15 5 Resultater fylke for fylke 18 Resultater vektet på befolkning og kommune 12 2 1 Konklusjon Flere kunder Vekstkart Nye markeder 4

Detaljer

TVISTESAKER INNKOMMET

TVISTESAKER INNKOMMET TVISTESAKER INNKOMMET 2004-2008 Alstahaug 71 53 40 63 67 Alta 1 64 51 58 72 60 Asker og Bærum 604 551 523 555 496 Aust-Agder 1 194 185 192 212 261 Aust-Telemark 79 52 Bergen byfogdembete 95 84 Bergen 3

Detaljer

Vedlegg 13. Følgende forskrifter oppheves:

Vedlegg 13. Følgende forskrifter oppheves: Vedlegg 13 Forskrift om oppheving av forskrifter gitt med hjemmel i lov om havner og farvann 8. juni 1984 nr. 51 Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet med hjemmel i lov om havner og farvann av 8. juni

Detaljer

Fruktbarhet i kommune-norge

Fruktbarhet i kommune-norge Fruktbarhet i kommune-norge Kommuner med lav fruktbarhet er hovedsakelig innlandskommuner, mens kommuner med høy fruktbarhet finner vi hovedsakelig langs kysten. I ett fylke kan det være forskjell mellom

Detaljer

NM for janitsjarkorps 2012, Trondheim 23. 24. mars. Elitedivisjon trekk total. 1. divisjon

NM for janitsjarkorps 2012, Trondheim 23. 24. mars. Elitedivisjon trekk total. 1. divisjon Elitedivisjon 1 96 96 Lillestrøm Musikkorps, Akershus 2 94 94 Nittedal og Hakadal Janitsjar, Akershus 3 92 92 Sandvikens Ungdomskorps, Hordaland 4 91 91 Dragefjellets Musikkorps, Hordaland 5 90 90 Sarpsborg

Detaljer

Fisketid i sjøen fra og med 2016 for kilenot og lakseverp. *Merknad: Endringer i bestemmelsene er markert med gul.

Fisketid i sjøen fra og med 2016 for kilenot og lakseverp. *Merknad: Endringer i bestemmelsene er markert med gul. Fisketid i sjøen fra og med 2016 for kilenot og lakseverp. *Merknad: Endringer i bestemmelsene er markert med gul. Fylker og avgrensninger Østfold Vest-Agder (region Østlandet og region Agderkysten) Fisketid

Detaljer

Partier, partiledd og partikoder

Partier, partiledd og partikoder , s. 1 Partier, partiledd og partikoder Oversikten er et uttrekk fra partiportalen.no, 02.01.2017. For å finne parti-id til ditt partiledd eller parti, klikk på ditt parti i Innholdsfortegnelsen nedenfor

Detaljer

Flatanger Brann & Redning (FBR) 1 1 Har ikke søkt utstyrspakker Flekkefjord brannvesen Flesberg brannvesen Flora brannvesen

Flatanger Brann & Redning (FBR) 1 1 Har ikke søkt utstyrspakker Flekkefjord brannvesen Flesberg brannvesen Flora brannvesen Brannvesen Antall kommuner Antall brannstasjoner Røykdykkerbekledning Overflate grunnpakke Overflate tilleggspakke Slokkegranater Utstyrspakke flom Agdenes Brannvesen 1 2 2 1 Alstahaug Brannvesen (+Leirfjord)

Detaljer

A- 8 Dans Elevplass er. G Fylke

A- 8 Dans Elevplass er. G Fylke Navn År A- 8 Dans Elevplass er G Fylke Hele landet 2013-14 17999 Ikke satt Kulturskolen i Ås 2013-14 359 Akershus Fet Kulturskole 2013-14 155 Akershus Rælingen Kulturskole 2013-14 119 Akershus Vestby Kulturskole

Detaljer

Støtte- kontakt for personer med demens. Demenskoordinator. Dagaktivitetstilbud

Støtte- kontakt for personer med demens. Demenskoordinator. Dagaktivitetstilbud Knr Kommune Fylke Sum Rangering Demensplan (DP) DP politisk behandlet Demensteam Demenskoordinator Dagaktivitetstilbud Støtte- kontakt for personer med demens Gjennomført pårørendeskole 2013 og/eller 2014

Detaljer

BJØRN SVERRE HOL HAUGEN (RED) NORSK BUNADLEKSIKON ALLE BUNADER OG SAMISKE FOLKEDRAKTER UNIVERSITÅTSBIBLIOTHEK KIEL - ZENTRAL3IBLIOTHEK -

BJØRN SVERRE HOL HAUGEN (RED) NORSK BUNADLEKSIKON ALLE BUNADER OG SAMISKE FOLKEDRAKTER UNIVERSITÅTSBIBLIOTHEK KIEL - ZENTRAL3IBLIOTHEK - BJØRN SVERRE HOL HAUGEN (RED) NORSK BUNADLEKSIKON ALLE BUNADER OG SAMISKE FOLKEDRAKTER UNIVERSITÅTSBIBLIOTHEK KIEL - ZENTRAL3IBLIOTHEK - OYPPTELEN DAMM FAKTUM INNHOLD Forord 10 Kvinnebunad fra Vallset

Detaljer

Tokke. Tokke. Valle. Valle SETESDAL SETESDAL. Bygland. Bygland. Evje og Hornes. Evje og Hornes. Audnedal. Audnedal. Vennesla. Vennesla.

Tokke. Tokke. Valle. Valle SETESDAL SETESDAL. Bygland. Bygland. Evje og Hornes. Evje og Hornes. Audnedal. Audnedal. Vennesla. Vennesla. Birkenes Iveland Vennesla Songdalen Mandal Lindesnes Marnadal Audnedal Åseral Bygland Valle Bykle ndnes Bjerkreim Forsand Gjesdal Hjelmeland Suldal Sauda Vindafjord Strand Egersund Sokndal Lund Finnøy

Detaljer

Finnmark fylkeskommune: Alta videregående skole (to karakterer, oppstart 2013) Kirkenes videregående skole (én karakter, oppstart 2013)

Finnmark fylkeskommune: Alta videregående skole (to karakterer, oppstart 2013) Kirkenes videregående skole (én karakter, oppstart 2013) Med hjemmel i opplæringsloven 1-4 innvilger Utdanningsdirektoratet søknad om forsøk med én eller to karakterer i norskfaget på studieforberedende utdanningsprogram offentlige skoler Akershus fylkeskommune:

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

45 4 Vekst 57,3 % 4 277 35 3 25 25 6 2 15 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 9 8 Vekst 59,5 % 783 7 6 5 491 4 3 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 Vestfold Vest-Agder Oppland Hedmark

Detaljer

har din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- og omsorgstjenesten?

har din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- og omsorgstjenesten? har din kommune den etiske kompetansen som trengs i helse- og omsorgstjenesten? invitasjon til deltakelse i et nasjonalt utviklingsprosjekt - søknadsfrist 28.02.14 November 2013 I samarbeid med Helse-

Detaljer