NR. 2 - juni årgang 54. Fagblad om yrkesopplæring. Jentene ved lesten. side 4. Helsefagarbeider side Vi går ombord side 40

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NR. 2 - juni 2010 - årgang 54. Fagblad om yrkesopplæring. Jentene ved lesten. side 4. Helsefagarbeider side 7-13. Vi går ombord side 40"

Transkript

1 NR. 2 - juni årgang 54 YRKE Fagblad om yrkesopplæring Jentene ved lesten side 4 Helsefagarbeider side 7-13 Vi går ombord side 40

2 Alice Pedersen lager sofa-sko Magnhild Guro Gjørven og Leif Arne Turøy bygger hytte Ellen Rice og Selemani Lukas er lærlinger på TINE Innhold Leder: Arv eller miljø? 3 Jentene ved lesten 4 Tema: Helsefagarbeider 7 Tømrerjenta 14 Opplæring på TINE 16 Forskning på yrkesfag 18 Osterøyelev best i CNC 19 Opplæringsmateriell for de som underviser 20 Nasjonalt fagskoleråd 22 Kristin Halvorsen: Om dannelse 23 Trondheim tar tak i rekrutteringen 24 Apotektekniker 26 Forkurs før videregående 30 Kompetanseutvikling gjennom hospitering 34 Hånbokbinderlærling 35 Stort behov for yrkesfaglærere 38 Vi går om bord 40 Hudpleier 42 Relevans i yrkesfagopplæringen 44 Kvalitet og yrkesutøvelse 45 Grilltid 46 Sprudlevann 47 Forsidefoto: Petter Opperud Synne Kaasin er skomakerelev på Plusskolen i Fredrikstad

3 YRKE - juni R e d a k t ø r e n s S p a l t e Arv eller miljø, svart eller hvit? Når dette skrives går debatten rundt Harald Eias populærvitenskaplige programmer heftig. Er det arv eller miljø som avgjør en ungdoms liv og læremuligheter? Er folk med svart hudfarge mer intelligente enn de hvite? Er damer skapt til andre funksjoner enn menn? Etter YRKEs mening er disse problemstillingene fullstendig uinteressante, fordi svarene er kunnskap vi ikke kan bruke til noe. Ta arv/miljø-problematikken. Sett at det viser seg at arv bestemmer 90 % av et menneskes muligheter for å tilegne seg kunnskap. Hva så? De 10 % som skyldes miljø og oppvekst utgjør uansett 100 % av de delene vi kan gjøre noe med. Det ville de gjort også om arv bare bestemte 20 %. All verdens foreldre, pedagoger og instruktører har aldri kunnet gjøre annet enn å gripe fatt i de muligheter og evner til læring som foreligger. Og det må vi gjøre i framtida også. Vi kan ikke slutte å puste fordi om lufta rundt jorda bare inneholder 21 % oksygen, det er den delen vi puster. De 79 % nitrogen og andre gasser kan vi ikke gjøre noe med. Og hvis man skal finne ut om grupper av mennesker er mer intelligente enn andre, hvorfor da nødvendigvis gruppere oss etter hudfarge? Det er jo mildest talt ikke noen ny ide. Hvorfor ikke gruppere oss etter skallede og hårete? Eller etter om vi bruker skonummer over eller under 40? Eller høyde over eller under 170. Man vil helt sikkert finne forskjeller. Men vi kan ikke bruke kunnskapen til noe som helst. Det er fortsatt individene vi står igjen med. En farget person med skonummer 44, høyde på 205 og stort krøllete hår vil fortsatt kunne være mer intelligent enn en svart person med skonummer 37, høyde 150 og ikke noe hår, eller en hvit person med skonummer 40, høyde 180 og Elvis-sveis. Hvis du skal velge en person til en professorstilling, er den kunnskapen Eia bringer fram ikke verdt noe som helst. Hvis vi skal finne noen til å mure ny grunnmur hjemme i mitt hus, så hjelper det ikke mye at Eia mener at damer er best på omsorgsarbeid, for det er bare et faktum at kona er langt bedre til å mure enn jeg er selv. Og jeg tror ikke hun vil bli det aller minste sur hvis jeg skriver her at jeg lager langt bedre mat. For gjennomsnittskvinnen finnes ikke, vi må alle nøye oss med individene. Pedagoger må fortsatt behandle elevene som individer, støtte, oppmuntre og evaluere, helt uavhengig av kjønn eller hudfarge. Nei, det er trist, men Eia var bedre som komiker enn som populærforsker. Spørsmålet er om det er mulig å ta skrittet tilbake. Eller om han burde husket det gamle ordtaket: Skomaker bli ved din lest, et ordtak som er svært relevant for en reportasje i dette nr av YRKE. Redaksjon Ansvarlig redaktør: Petter Opperud Telefon: Mobil: E-post: Abonnement: Hilde Aalborg Telefon: Telefax: Annonser Helga Kristin Johnsen Telefon: Mobil: Utgiver Utdanningsforbundet Hausmannsgate 17 Boks 9191 Grønland 0134 Oslo Telefon: Layout og Produksjon Grafisk Kommunikasjon AS Ulf B. Amundstad Telefon: ISSN YRKE på Facebook YRKE har nå tatt skrittet ut i det virtuelle. Vi har lenge hatt et arkiv på internett der du kan finne alle tidligere utgivelser, men nå kan du løpende følge tilblivelse av neste nr på Facebook. YRKEsfag-gruppa, er navnet på siden, som også bringer andre nyheter om fagog yrkesopplæring. Bli med!

4 Jentene I utgangspunktet er en skomaker en som lager sko. Det er det ikke mange i Norge som gjør i dag. Og aktive lærlinger i faget finnes ikke lenger. Men om faget har en framtid, så finnes den i Fredrikstad. Tekst og foto Petter Opperud Marte Antonsen Plusskolen er en privat videregående skole innen gullsmed- og skomakerfaget. De har dispensasjon fra den vanlige 2+2-ordningen og tilbyr ett år vg3 skomaker som erstatning for 2 års læretid i bedrift. Det må vi ha for å kunne utdanne skomakere i Norge i dag, for det finnes knapt lærebedrifter lengre, sier Stein Peterson. Han har mange år bak seg både som skomaker og i skoindustrien. Nå jobber han mest som skomodellør ved siden av jobben som faglærer på Plus-skolen 2 dager i uka. Dette er den eneste skomakerutdanningen i Norden på vidergående nivå, fortsetter han. Skomakerutdanninga starter med Vg1 Design og Håndverk, så Vg2 Design og tekstil. Så skulle det vært 2 år i lære, men i dag er det ikke mulig. Det finnes en beslektet utdanning som heter Ortopeditekniker, men den starter fra Vg1 helse og sosial. Begge ender ofte opp med å lage ortopediske sko på en institusjon. Men skomakeren legger nok mer vekt på at produktet skal være laget av gode materialer og ha en god design, i tillegg til den ortopediske kvaliteten som går ut på å hjelpe folk med et eller annet handikap som gjør at de må ha spesialutformet skotøy, sier Peterson. En faglært skomaker har lært mye om alle typer skinn og lær, og kan også lage belter, vesker og en del andre produkter. Og så kan skomakeren selvsagt også reparere sko på alle måter.

5 YRKE - juni ved lesten Skodesignere Det er slett ikke alle de 5 jentene som skal bli skomakere. Men Sidsel Kristiansen har på det nærmeste bestemt seg for å prøve yrket. Jeg har jobbet litt med kreative fag fra før, og så har nok dette ligget litt latent, sier hun. Jeg liker å lage nye sko, men jeg liker også veldig godt å reparere gamle sko som har gått i stykker. Det å forvandle noe slitt og stygt til noe fint og nesten nytt appellerer til meg. Men også gjenbruksaspektet, det å ta vare på gamle ting, stelle pent med sakene våre. På sikt vil Sidsel gjerne starte opp sitt eget skomakerverksted, men det er et stykke fram dit. Det blir nok å starte i en ortopedisk bedrift, og så etter hvert kanskje finne en skomaker jeg kan jobbe hos eller sammen med, sier hun. Skomakere i dag er stort sett en-mannsbedrifter. Folk i dag har en bruk- ogkast-mentalitet som er helt unødvendig. Har du et par gamle joggesko, kan de repareres og bli som nye for noen hundrelapper, mens du må godt over tusenlappen for et par nye. Vi kan skifte såle, sy sammen, skifte pløse, sette inn nytt stoff eller lær. Generelt shine opp. Men en skomaker kan jo også lage belter, vesker og mange andre ting av lær. Karin Fotland (!) vil bli skodesigner og ser i første omgang for seg arbeid i utlandet på en skofabrikk. Hun har allerede en bachelor i klesdesign og fordyper seg nå i skodesign. Når YRKE snakker med henne lager hun en joggesko som skal ha en fotseng i bunnen. Dette er en ortopedisk sko laget for en helt bestemt person som har fått en diagnose. Det blir en dyr sko, men når du har fått en diagnose på at du trenger ortopedisk fottøy, så får du refusjon. Utdanningen på Plusskolen gir henne en grunnleggende kunnskap om materialer og teknikker som er svært verdifull i hennes framtidsplaner. Alice Pedersen har utviklet sin helt personlige stil. Skoene hun lager er nærmest det motsatte av fotvennlige fotformsko. De er laget av svartlakkert, preget lær som ser ut som skinn fra slanger eller krokodiller. De har svært høye hæler, knallrøde innersåler og masse nagler, glasstafasje, metallglidelåser og utskjæringer. Disse skoene er ikke beregnet til å gå i, sier hun, de er til å ha på seg mens du sitter i en sofa, en slags fotsmykker. Marte Antonsen er ikke sikker på hva hun vil bli. I mellomtiden går hun her. Hun drømte en gang om å bli produsent av ballettsko, tåspissko, men de lages så billig i utlandet at aktuelle norske institusjoner kjøper dem masseprodusert derfra, f eks fra England. Marte lager sitt eget lim av vann og rugmel som kokes og røres i det uendelige. Hun mykner skinn ved å fukte og tørke det akkurat passe. Hun kunne tenkt seg å bli skomaker, men markedet er vanskelig. Du må ha ca mennesker som kundegrunnlag, sier hun, og ramser opp hvor mange skomakere det allerede er i Fredrikstad. Slakter og garver selv Synne Kaasin kommer fra et småbruk i Østerdalen og har litt usikre, men svært egenartede framtidsplaner. Hun er utdannet øko-agronom og skal gå videre på tekstil. Hun er først og fremst interessert i klær og sko som en del av folkekunsten, særlig bunadstradisjonen. Far har innredet et skomakerverksted for meg i fjøset hjemme. Nå jobber jeg med å få det fullt utstyrt. Sidsel Kristiansen Karin Fotland og Stein Peterson Disse støvlene har Synne laget fra skinnet av et lam hun slaktet selv

6 6 YRKE - juni 2010 Lokalene på Plusskolen er lyse og luftige Synne liker å gjøre alt helt fra bunnen av. Hun tvinner sin egen tråd av lin og grisebust og bek. Hun har laget et par støvler av lammeskinn. Lammet slaktet og flådde hun selv og garvet det selv. En gang oljegarvet hun et saueskinn med fettet fra sauens hjerne. Hjernen er jo stort sett fett, så det egner seg godt, sier hun nøkternt. Hun designer også skotøyet hun lager selv, men har foreløpig ikke solgt noe. Slikt skotøy blir veldig dyrt, så jeg føler at dersom jeg skulle solgt det, måtte det vært perfekt, og det er det ikke ennå. Skomakeryrket i dag Daglig arbeid Skomakerens daglige arbeid består i reparasjoner og vedlikehold av fottøy; i tillegg kommer reparasjoner av vesker, belter, kofferter, seletøy og andre lærog skinnvarer. Skomakere må ha gode kunnskaper om de ulike typer materialer som brukes i sko. Sentrale arbeidsområder er reparasjoner av fottøy og andre skinn og lærvarer ortopediske oppbygg og andre tilpasninger av sko ved spesielle behov bruk av riktig verktøy til de ulike arbeidsoppgavene råd og veiledning om vedlikehold av skinn- og lærprodukter vedlikehold av verktøy og maskiner som brukes i verkstedet valg av riktige materialer til de forskjellige typer reparasjoner. skal og så ha kjennskap til fotens anatomi. Skomakerfaget krever at man har innsikt i nye trender og nyvinninger; det gjelder både materialer og maskiner. Fagets utvikling og plass i samfunnet Skomakerfaget er et gammelt fag som har gjennomgått en radikal utvikling. Tidligere lagde skomakeren nytt fottøy, men står i dag for det meste for reparasjoner og vedlikehold av fabrikklaget fottøy. Konstruksjonene og skoenes øvrige sammensetning er i dag et resultat av tilrettelegging av serieproduksjon, gjerne i lavkostland. Dette har gjort at skomakerfaget i dag er redusert til reparasjoner av dyrere og spesielle sko, og til tilpasning av ortopedisk fottøy. Det er få skomakere som lager sko, selv om dette inngår i opplæringen. Sko er noe alle bruker, og mange søker til skomaker for reparasjoner og råd om vedlikehold. Krav til kunnskap og ferdigheter Skomakerfaget stiller krav til formsans, teknisk innsikt og godt håndlag, og til å kunne velge materialer ut fra kvalitetsmessige hensyn og økonomisk utnyttelse av dem. Det er også viktig å kjenne til kjemikaliers innvirkning på helse og miljø og riktig bruk av verneutstyr. Skomakeren Likheter og ulikheter med andre fag Skomakere er som håndverkere flest og må kunne tilpasse seg samfunnsutviklingen. Det er et fysisk fag som krever tålmodighet og konsentrasjon. Til forskjell fra mange andre håndverk lages det sjelden egne produkter; man reparerer eller modifiserer sko.

7 YRKE - juni Tema Helsefag: søkes! Det er tilnærmet full krise i rekrutteringen til helsearbeiderfaget. Regjeringens mål er at det skal tas 4500 nye fagbrev i året. Antallet nå er ca 1100 pr år og trenden er synkende. Innen 2030 trenger vi årsverk i faget, noe som normalt tilsvarer ca personer. Tekst og foto Petter Opperud Fra venstre Fitore Kastrati og Kine Benedicte Sund Lindegaard I videregående skole er det stor søking både til Vg1 Helse og sosialfag og til Vg2 Helsefagarbeider, men de som går der, har ikke tenkt å bli helsefagarbeidere. De aller fleste har tenkt å ta allmennfaglig påbygning og så høyere utdanning, f eks til sykepleier. Aksjon helsefagarbeider ble stiftet i 2005 av KS, HSH og Spekter for å øke antallet læreplasser i helsesektoren og øke rekrutteringen til det nye faget. Aksjonen skal avsluttes etter planen i juni i år, men vil umiddelbart bli etterfulgt av et nytt initiativ. I følge Prosjektleder Eli Sogn Iversen vil fokus nå bli dreid noe over mot å få voksne arbeidstakere som allerede jobber som ufaglært arbeidskraft i helsesektoren til å ta fagbrev som helsefagarbeider.

8 8 YRKE - juni 2010 Helsefagarbeider Helsefagarbeideren utfører praktisk pleie, omsorg og miljøarbeid for pasienter og brukere av helse- og sosialtjenesten. Helsefagarbeideren utøver sitt fag med utgangspunkt i pasientens/ brukerens forutsetninger, med sikte på å bedre livskvaliteten og funksjonsnivået for den enkelte. Helsefagarbeideren arbeider i spesialisthelsetjenesten, i psykisk helsevern på alle nivåer og i institusjoner og varierte omsorgs- og behandlingstilbud i kommunal og privat sektor. Helsefagarbeider har erstattet de tidligere yrkene omsorgsarbeider og hjelpepleier. Det er viktig med personlig egnethet i forhold til yrkesutøvelsen. Sentrale arbeids- og ansvarsområder er å yte faglig forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp, med brukeren i sentrum å arbeide med helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende pleie- og omsorgstiltak å vise gjennom yrkesutøvelsen at respekten for menneskeverdet er den grunnleggende verdi, og å utføre arbeidet i henhold til etiske retningslinjer og brukermedvirkning. å observere, planlegge, kommunisere og delta i det totale behandlingsopplegget for pasienten/brukeren å samarbeide med pasienten/brukeren, pårørende og andre yrkesgrupper, uavhengig av kulturell bakgrunn, livssyn og sosial status å bruke kultur og kulturopplevelser som helsefremmende og mobiliserende tiltak å arbeide etter gjeldende hygieniske, ernæringsmessige og ergonomiske prinsipper å håndtere medikamenter etter gjeldende lovverk å ta ansvar for pasientinformasjon gjennom observasjon, dokumentasjon og rapportering å bidra til et godt og inkluderende arbeidsmiljø med åpenhet, tverrfaglig samarbeid og respekt å arbeide etter prinsipper for helse, miljø og sikkerhet og ta ansvar for egen helse å veilede elever, lærlinger og andre i praksissituasjoner å arbeide under gjeldende lov- og forskriftsverk som regulerer helse- og sosialtjenesten i sitt arbeid å være bevisst på sin selvstendige rolle som arbeidstaker, medarbeider, fagperson og medmenneske Fagets utvikling og plass i samfunnet Helse- og sosialtjenesten og samfunnet for øvrig er preget av forandring: En sammensatt pasient- og brukergruppe, rask omstillingstakt, sterke krav til effektivitet og prioritering og stadig mer kvalitetsbevisste pasienter, brukere og pårørende. Dette gjenspeiles i faget. Helsearbeiderfaget skal også representere den kontinuitet og stabilitet som samspill med andre mennesker og pleie- og omsorgsarbeid er preget av. Til sammen stiller disse forholdene store krav til helsefagarbeiderens utviklings- og endringskompetanse, og dette må sees i sammenheng med mulighetene for etter- og videreutdanning i et livslangt læringsperspektiv. Den nye helsefagarbeideren skal omfattes av EØS-avtalens direktiv om helsepersonell, av nordisk overenskomst om godkjenning av helsepersonell og av norske helsemyndigheters krav til autorisasjon. Likheter og ulikheter med andre fag Helsearbeiderfaget har noen likheter med andre fag i utdanningsprogrammet for helse- og sosialfag, spesielt fag hvor det stilles krav om autorisasjon som helsepersonell. Det grunnleggende fellestrekket er møtet med mennesker med ulike behov. I tillegg kommer bruken av hygieniske prinsipper i arbeidsutførelsen og kravene til blant annet etisk refleksjon, evne til kommunikasjon og personlig egnethet. Mens de øvrige fagene tar utgangspunkt i møtet med pasienter/ brukere i avgrensede situasjoner, er den helhetlige pleie- og omsorgsfunksjonen som helsefagarbeiderne har, spesiell for denne personellgruppen. Helsearbeiderfaget har også likheter med fag i andre utdanningsprogrammer. Spesielt relevant er aktivitørfaget, men også i renholdsoperatørfaget finnes felleselementer, særlig når det gjelder kunnskap om hygiene og ergonomi og bruk av slike prinsipper i arbeidsutførelsen. Faget har også fellestrekk med fag og yrker på høgskolenivå, spesielt sykepleie og vernepleie. Konsekv Tekst og foto Petter Opperud - Helsefagarbeider med studiekompetanse er en konsekvens av elevenes ønsker, sier Evy Gamst på Rud vgs i Akershus. Et stort flertall av elevene som tok Vg2 Helsefagarbeider søkte seg over på allmenn påbygning etterpå. Så da konstruerte vi likegodt et 3-årig løp der programfagene fra Helsefagarbeider og tilleggene fra Påbygningen ble spredt bevisst over 3 år. Da får elevene jobbe med programfag gjennom 3 år og oppnår større modenhet her, samtidig som allmennfagbelastningen ikke blir så stor det 3. året. De som ønsker det kan søke læreplass etterpå for å få fagbrev. 16 jenter Helsearbeiderfaget er jentedominert. Alle de 16 elevene i klassen er jenter. Alderen spenner fra 16 til 18. Når YRKE kommer på besøk er temaet for timen eggteori (!). Sentrale spørsmål er f eks: Hvor lenge koker man et løskokt egg? Hardkokt? Hva kan man

9 YRKE - juni Tema Helsefag: Gruppearbeid Læreplanmålet elevene skal jobbe med i dag er å settes sammen enkle måltider og vurdere energi og næringsinnhold opp mot råd fra helsemyndighetene. De skal videre lære å kommunisere med en brukergruppe ut fra deres behov og modningsnivå. Endelig skal de jobbe med service, etikk og omsorg i arbeidet med å få brukeren til å lære og oppleve noe stimulerende. Evy Gamst underviser Vg1 Helsefagarbeider med studiekompetanse ens av ønsker gjøre for at et egg ikke skal sprekke når man koker det? Er koketiden avhengig av lufttrykket? Hva er næringsinnholdet i egg? Totalt får disse elevene over 3 år nøyaktig like mange timer i alle fag som om de hadde tatt Vg1 Helse og Sosialfag, Vg2 Helsefagarbeider og så allmennfaglig påbygging, sier Gamst. Forskjellen blir bare siden elevene har søkt seg inn på et sammenhengende 3-årig løp, så er allmennfagene og programfagene spredt mer likelig utover løpet. I de to åra vi har hatt tilbud i helsearbeiderfaget her på Rud har ca 1/3 av elevene gått ut i lære. De andre har tatt påbyggingen. Da kunne vi like gjerne lage et løp som tok konsekvensen av dette. Men disse elevene defineres som yrkesfagelever og de har f eks 6 timer i uka, i praksis hver onsdag, som brukes til Prosjekt til fordypning (PTF). Disse dagene er elevene ute i praksis på en institusjon. Evy Gamst har et ønske om å få til et løp hvor elevene får både studiekompetanse og kan ta fagprøve når de er ferdige med skolen, og da må de sannsynligvis gå 4 år i stedet for 3. Usikre på framtida Når vi spør elevene om hvem som skal bli helsefagarbeider, får vi mange usikre blikk til svar. Kun 1, Carina Thorsen, er helt sikker på at hun skal starte sin yrkeskarriere som Helsefagarbeider, så hun vil ut i læretid etter Vg3. - Jeg vil ikke ta fatt på noen veldig lang utdanning nå med en gang, og jeg liker selve yrket godt. Jeg liker særlig godt å jobbe med eldre, men trives også med andre aldersgrupper. Men jeg valgte dette 3-årige løpet fordi det gir flere valgmuligheter seinere, og det kan nok tenkes at jeg etter hvert vil ta sykepleierutdanning, sier hun. I praksis skal de gjøre dette gjennom å forberede en påskelunsj sammen med en gruppe funksjonshemmede elever. De 13 jentene deles inn i 5 grupper som skal lage henholdsvis omelett, salat, eggerøre, sitronfromasj eller pynte et langbord. Siden de funksjonshemmede ikke kan lese og har generelle språkproblemer, lager gruppene først en plakat der oppgaven og arbeidet beskrives med bilder eller piktogrammer. Alle elevene på Rud har hver sin bærbare pc og gruppearbeidet starter umiddelbart ved at bilder og annet nyttig materiale hentes fra internett. Deretter bygges det opp en plakat. PC-ferdighetene er imponerende, selv om nivået åpenbart er ulikt. Samarbeidet i gruppene går også svært bra. Her er det rom for både diskusjon, kreativitet og effektivitet. Når bildene er ferdig bygd opp, printes de ut på fargeprinter på A3- ark som lamineres. Så var det råvarene. Hva finnes på kjøkkenet og hva må kjøpes. Oppskriftene må ganges opp til riktig antall personer. Så sendes en ekspedisjon til nærmeste stormarked og litt forsinket toger jentene gjennom skolen til kjøkkenet der gruppen med funksjonshemmede elever venter. Her forlater vi Vg1 Helsefagarbeider m/ studiekompetanse i det gruppene setter i gang med å finne fram kjøkkenutstyr og kakke egg.

10 10 YRKE - juni 2010 TAF står egentlig for tekniske og allmenne fag. Det er en ordning der elevene får et 4-årig sammenhengende løp fram mot både fagbrev og studiekompetanse. De er 2 dager i bedrift de tre første årene og 3 dager i bedrift det siste året. Formelt undertegner elevene lærekontrakt for de 2 siste åra. Elevene får også lærlinglønn, stigende etter hvert, gjennom hele løpet. TAF-elever har det begge steder Tekst og foto Petter Opperud På Knarvik Videregående skole 2 mil nord for Bergen har de hatt gode erfaringer med TAF-ordningen siden de som første skole tok den i bruk i 1992 og har tatt den i bruk også i elektrofag (1996), byggfag (2000) og helsefag (fra 2007). Innen TAF-helse går løpet fram mot fagbrev som helsefagarbeider. - Målet med TAF-helse er å opprette tidlig kontakt mellom helsevesenet og ressurssterk ungdom, sier koordinator for TAF-helse ved skolen, Brit Fosse Reigstad. TAF-helse gir helsevensenet universitets- eller høyskoleutdannede medarbeidere som har praktisk erfaring fra arbeid på grunnplanet i helsesektoren. Ordningen er også med på å heve statusen for helsefaglig utdanning og arbeid innen sektoren. - Som TAF-helse-elev får du totalt samme lønn som vanlige lærlinger, men spredd over 4 år. Man begynner på 30% av fagarbeiderlønn de 2 dagene i uka man er i bedrift 1. og 2. året. Elevene synes det er fint at de får lønn, men det er ikke fullt så populært at de ikke får alle skoleferiene, som høstferie og vinterferie. TAF-elevene er likevel svært motiverte. Det er skarp konkurranse om å komme inn, så elevene er godt kvalifiserte. - TAF-løpet er ikke integrert i Kunnskapsløftet, men vi følger selvsagt læreplanene, forteller Bjørn Brekkan, som har det overordnede ansvaret for TAF-oppleggene ved Knarvik vgs. I og med at elevene får fordypning i realfagene får de spesiell studiekompetanse. For TAF-helses del er fordypningen inklusive kjemi. TAFelevene får 20 timer mer realfag enn de som tar allmenn påbygning. Det betyr at TAF-opplegget er krevende for elevene. Til gjengjeld får de altså studiekompetanse for f eks medisinstudiet. - Opptaket skjer ved at elevene søker seg til TAF-studiet ved en skole gjennom en vanlig søknadsprosess. Skolen setter så opp en rangert liste, basert på karakterer, som de sender til de aktuelle lærebedriftene. Så er det bedriftene som foretar en utvelging, bl a gjennom intervju. En liste over de innstilte til plassene sendes fra bedriftene (gjennom skolen) til fylket som har ansvaret for inntaket og den endelige tildelingen av plass. Går til høyere utdanning - Det er nok få i klassen som sikter seg inn mot jobb som helsefagarbeider, sier Brit Fosse Reigstad, koordinator for TAF-helse. De fleste vil gå på høyskoler/universitet og har planer om å velge ulike yrker innen helse- og sosialsektoren. Det skyldes mange forhold, men det er klart at yrkets status og lønna betyr mye % av TAF-elevene totalt går til høyere utdanning, forteller Brekkan. TAF bidrar til å øke andelen jenter i guttefag og andelen gutter på helse- og sosialfag. Videre bidrar TAF til å heve yrkesfagenes status. TAF elevene har høy status på skolen. Og bedriftene vil gjerne knytte til seg TAF-elever, fordi de ofte får dem tilbake som ingeniører med stor praktisk erfaring. - Man sier at noen har det i hue og noen har det i beina, men TAF-elevene har det nok begge steder. Du må være både skarp i toppen og flink med hendene for å klare TAF-opplegget. De fleste TAF-elevene er også aktive utenom skoletida og er ofte med i idrettslag, musikk og annet. Koordinator TAF-koordinatorene ved skolen har en nøkkelposisjon. De har kontakt med kommunene/bedriftene og arbeidsplassene. De besøker også arbeidsplassene og de har ansvaret for å veilede elevene og bistå instruktørene. Koordinatorene har også et viktig ansvar for rekruttering, bl a ved deltakelse på messer og informasjonsmøter rundt på ungdomsskoler. - Jeg prøver å besøke lærebedriftene hver 14. dag for å veilede elevene i forhold til opplæringsplanen som knytter sammen teoriopplæringa på skolen med prakisen på arbeidsplassen. Noen ganger gjennomfører jeg direkte en til en undervisning på praksistedet.vi er utstyrt med bil fra skolen, for vi farter stort sett hele fylket rundt. Vi forsøker alltid å få plassert elevene på bedrifter som ligger nær hjemmet, slik at de kan bo hjemme de dagene de er i bedrift. 2 elever Åshild Klyve og Ingrid Revheim går på Vg2 TAF-helse. Ingrid vil jobbe innen helsesektoren, men ikke som helsefagarbeider. Jeg går på TAF-

11 YRKE - juni Tema Helsefag: Realkompetansen avgjør framtida Bjørn Brekkan og Brit Fosse Reigstad helse fordi jeg både ville ha mulighet for å bli kvalifisert til en jobb og samtidig få studiekompetanse. Jeg skal gå videre etter de 4 årene og studere ernæringsfysiologi. Åshild sier at hun ikke helt visste hva hun ville bli når hun begynte på Knarvik vgs, - Men nettopp derfor er dette en flott utdanning, sier hun. Du kvalifiserer deg til en jobb der du kan tjene litt penger ved siden av studiene, og så får du spesiell studiekompetanse i samme slengen. Men Helsefagarbeider vil hun ikke være på litt sikt. - Ukene går kjempefort med dette skoleopplegget, sier begge to. Vekslinga mellom teori på skolen og praksis i bedrift gjør at du aldri rekker å kjede deg. Dessuten får vi veldig fort erfare i praksis det vi lærer om på skolen og det gjør at kunnskapene sitter mye bedre og du får en dypere forståelse. Årsakene til at de to ikke vil bli helsefagarbeider på sikt, er at det er mange tunge løft, du må jobbe skift og du får lav lønn. Men ingen av dem har hatt noen negative opplevelser i jobben. - Det har nok også en betydning for yrkesvaglet at alle lærerne er sykepleiere, sier Åshild og Ingrid. De oppmuntrer oss til å gå inn i det yrket ved å fortelle fra yrkeslivet de selv har levd. Og det er vel ingen som angrer på at de har tatt høyere utdanning? Et underlig sluttpoeng må det være at det kun er Norge som har utviklet TAF-tilbudet. Det finnes ikke noe liknende i andre land. Meri Monica Heggernes er fra Peru. Hun har utdanning på Universitetsnivå derfra, men nå vil hun bli helsefagarbeider. Derfor har hun tatt kontakt med Øyvind Solheim som er realkompetansekoordinator for distriktet. Han har kontor på Knarvik vgs og er også leder for skolens ressurssenter. Tekst og foto Petter Opperud Meri Monica er forberedt på at hun må ta en del kurs og kanskje også jobbe litt for å få praksis nok til å få godkjent fagbrev. Men hun er svært positiv og ivrig etter å komme i gang. Hun har jobbet med alle aldersgrupper tidligere, men er særlig glad i å jobbe med gamle. Hun nikker gjenkjennende da Solheim presenterer henne for noen lærebøker i biologi og fysiologi, dette kjenner hun igjen fra studiene i Peru. Det er ofte svært vanskelig å sammenlikne utdanninger fra så forskjellige land som Peru og Norge, sier Solheim. Derfor foretar vi en realkompetansevurdering for å finne ut hva som eventuelt mangler i forhold til læreplanen fram til et norsk fagbrev. Så hender det selvsagt også at de har andre kunnskaper som går ut over det som kreves for et norsk fagbrev. - Vi tar imot henvendelser fra alle voksne som ikke har fått oppfylt retten til videregående opplæring, sier Solheim. Når det gjelder innvandrere, hender det også at de har mangler på grunnskolenivå, og da starter vi der. Vi arrangerer mange kurs selv, ofte med skolens egne lærere som lærere, både på dagtid og kveldstid. Nå er det veldig aktuelt med helsearbeiderfaget og vi får mange henvendelser fra voksne som har arbeidet i helsesektoren i lang tid, men som aldri har tatt fagbrevet. Dette er en gruppe som vil ta fagbrevet for faktisk å bli helsefagarbeidere. De er sterkt motiverte og de har store faglige kunnskaper som de aldri har fått noe papir på. - Fylket har en gruppe på fagkonsulenter som har svært god kjennskap til læreplanen. Det er disse som foretar realkompetansevurderingen. 5 års praksis i faget gir fritak fra fellesfagene. Men det er ofte et problem å få dokumentert praksisen. - Siden 2001 har vi tatt i mot over 1000 elever her på kontoret, så det er en anseelig mengde mennesker som har fått sin fagutdanning denne veien. Øyvind Solheim og Meri Monica Heggernes

12 12 YRKE - juni 2010 Bedriftenes rolle i TAF I TAF-ordninga skjer opplæringa i et nært samarbeid mellom skole og bedrift: Skolene står for den teoretiske opplæringa - som fører fram til studiekompetanse. Bedriftene har ansvaret for den praktiske opplæringa - som fører fram til fagbrev. Bedriftenes motivasjon for å delta i TAF-ordninga er at de ønsker å sikre rekruttering av velkvalifiserte medarbeidere til framtidas utfordringer. Hvorfor satser industrien på TAF? Industrien trenger ingeniører med teoretisk og yrkesfaglig kompetanse på høyt nivå. Derfor er dette målsettinga med kombinasjonsutdanninga TAF: Gi en allsidig opplæring som gir solid grunnlag for høyere utdanning. Styrke rekrutteringa av fagarbeidere og ingeniørstudenter med yrkesfaglig kompetanse og praksis. Opprette tidlig kontakt mellom industrien og resurssterk ungdom. Synliggjøre moderne teknologifag og industriarbeidsplasser. Gi industrien fagarbeidere, ingeniører og andre høyskoleutdannede medarbeidere som har erfaring og kunnskap fra ulike industrimiljøer. Heve statusen for arbeid i industrien. Skaffe flere ressurssterke ungdommer til industrien. Fagbrev Opplæringa i bedrift blir avslutta med fagprøve, som gir deg fagbrev innenfor den studieretninga du har valgt. Fagprøven er en praktisk prøve i det faget du har praktisert i 4 år, og fagbrevet er et bevis på at du har bestått fagprøven. Gjennom TAF-ordninga kan du få fagbrev innan følgjande fag: Byggfag Fagbrev innen: Forskalingsfag Armeringsfag Betongfag Tømrerfaget Elektrofag Fagbrev som: Produksjonselektroniker Mekaniske fag Fagbrev som: Maskinarbeider Industrimekaniker Industrirøyrlegger Platearbeider Sveiser Verktøymaker Helse- og sosialfag Helsefagarbeider Kjellfrid Blakstad, seksjonsleder i Fellesforbundet Jobb nr. 1! Mål nr 1 er å få helsefagarbeiderne tilsatt i hele stillinger. Det er jo et paradoks at det behøves enormt med folk, og så er det omtrent umulig å få en normal jobb. Det sier Kjellfrid Blakstad, seksjonsleder for Helse og sosial i Fagforbundet. Tekst og foto Petter Opperud - Institusjonene får ikke tak i vikarer lenger, fortsetter hun. - Ungdommene får bare bitte små stillingsprosenter, resten skal være Kom når vi ringer. Vi skjønner godt at unge mennesker ikke vil satse på dette. Folk har gått i årevis i midlertidige stillinger, nå må de få fast tilsetting modellen blir praktisert for rigid under opplæringen av helsefagarbeidere, sier Blakstad videre. Det må bli mulig å veksle mer mellom teori og praksis, skole og bedrift, gjennom hele løpet. Jeg ser gjerne at interesserte ungdommer får prøve seg på omsorgsarbeid allerede på ungdomstrinnet eller barnetrinnet. Da vil de oppleve spennvidden i faget. - Så har vi problemet med at mange ønsker seg studiekompetanse og derfor tar allmenn påbygning i stedet for å ta læreplass. Noen fylker har det slik at man kan komme tilbake og ta påbygningen etter at man har fått fagbrevet. Det er veldig bra. - Status og lønn er selvsagt også et problem. Det er jo en grunn til at de unge velger som de gjør. Særlig tilleggene for ubekvemt arbeid må opp. Og så må videreutdanning f eks på fagskole gi lønnstillegg. - Aksjon Helsefagarbeider har gjort en god jobb. Nå har vi startet opp et eget rekrutteringsprosjekt sammen med Helsedirektoratet. World Skills konkurranse på alle nivåer er veldig positive. De bidrar både til å gjøre faget kjent og til å gi status. - Jeg er litt optimist. Søkertallene gikk litt opp i år og nå vil vi rette mer fokus mot å få voksne i helsesektoren uten fagbrev til å ta opplæring som helsefagarbeider. De voksne er stabil arbeidskraft. Og så må vi få inn flere gutter. Satse på flere hester, det er det vi må, slutter Kjellfrid Blakstad.

13 YRKE - juni Tema Helsefag: Utdanning ut av yrket Å lage et 3-årig løp som tar helsefagarbeiderelevene rett til studiekompetanse er jo det samme som å utdanne dem ut av yrket før de har begynt! Det sier Inger Lise Blyverket, leder for område for arbeidslivspolitikk i HSH. Tekst og foto Petter Opperud Det er stor politisk enighet om at vi trenger svært mange helsefagarbeidere. De første som er ferdig utdannet etter ordinært løp kommer nå i juni. Og i årene som kommer trenger vi 4500 nye pr år for å dekke behovet. Det er vi ikke i nærheten av å klare foreløpig. Da er det frustrerende at Akershus fylkeskommune lager et opplæringsløp som kanaliserer elevene rett ut av yrket! Se på Rogaland. Der har du et godt eksempel på et fylke som har fått det til. På Time videregående går 70 % av elevene i lære etter Vg2 Helsefagarbeider. Jeg tror det handler mye om et tett og godt samarbeid mellom skole og virksomheter. Dette er et nytt fag der mange virksomheter mangler erfaring med lærlingordningen. Da blir vi bekymret når fylker endrer tilbudsstrukturen før ett eneste kull er kommet fram til fagbrev. Det er ikke måten å forankre nye fag på, og yrkesopplæringsnemnda i Akershus var mot den ordningen som nå prøves ut. Det kan godt være at elever som velger denne modellen ender opp med å ta sykepleierutdanning men helsearbeiderfagutdanninga ble ikke laget for å være en alternativ sykepleierutdanning. Vi risikerer å få en uhellig allianse mellom lærere som fremdeles mener at full opplæring i skole er best og en sektor som kjenner for dårlig til lærlingordningen og derfor heller ikke etterspør lærlinger. Dette er ytterst uheldig når arbeidslivet i framtida er helt avhengig av at det utdannes tusenvis av nye helsefagarbeidere hvert år. Hvordan få flere til å ta fagbrev? Retten til påbygging til generell studiekompetanse etter avlagt fagbrev, den såkalte 2+2=5 modellen er viktig. Eller eventuelt TAF-helse, et 4-årig løp som gir både fagbrev og studiekompetanse. Parallelt er det viktig å satse på voksne og sørge for at alle de som jobber i helsesektoren uten fagbrev gis muligheten til å ta fagbrev som helsefagarbeider. Dette vil føre til at det blir sterkere faglige miljøer på lærebedriftene, noe som virker mer inspirerende på ungdom som kommer dit i praksis/ptf eller som lærling. Mottaksapparatet er viktig. Høyere yrkesstolthet vil det også gi, og det kan i sin tur virke rekrutterende. Kompetansen i skolene er viktig. Siden faget er helt nytt fins det jo naturlig nok ikke lærere med egen erfaring og utdanning innen faget. Vi vet dessuten at det er langt flere lærere med sykepleierutdanning enn utdanning innen helse på videregående skoles nivå. Kan det være noe med læreres holdninger til faget, yrket og bransjen som gjør at det noen steder er opp mot 70 % av helsefagarbeiderelevene som velger seg ut av utdanningen etter Vg2 og over til generell studiekompetanse? HSH tror at én vei å gå er at lærere på yrkesfagene også innen service- og tjenestefag får etterutdanning gjennom hospiteringsordninger ute i bedriftene. Her trenger vi utviklingsarbeid for å finne fram til gode modeller som virker motiverende for lærere og inspirerende for bedriftene. Jeg utfordrer statsråden til å få på plass en nasjonal satsing på slike ordninger. En annen gevinst vil antakeligvis også være bedre system for PTF. Jo mer Inger Lise Blyverket, Leder Arbeidslivspolitikk, HSH kontakt lærerne har med arbeidsplassene, jo lettere blir det å få til gode og systematiske samarbeidsavtaler med virksomhetene. Yrkesretting av opplæringen er også viktig, men yrkesrettingen blir best hvis lærerne selv kjenner yrket fra tidligere praksis, noe som altså er problematisk i dette faget. I det hele tatt ser vi at problemene knyttet til helsearbeideropplæringa er mange og at en løsning krever at det settes inn mange tiltak samtidig. Erfaringene fra Aksjon helsefagarbeider har vært veldig gode. Ikke minst har rekrutteringspatruljene vært svært vellykkede. De har også bidratt til å styrke fagstoltheten hos de som har vært i patruljene, men viktigst selvsagt at en mengde ungdommer har fått faget presentert av unge, aktive yrkesutøvere. Andre modeller TAF-modellen er fin, men den er krevende og den er for de spesielt flinke og interesserte elevene. Den bør opprettholdes, men kan ikke alene skaffe oss de mange tusen nye fagarbeiderne vi trenger. Det må være rom for å velge et ordinært løp mot fagbrev gjennom et godt samarbeid mellom skole og bransje fra første dag i Vg1. Så bør fagskoletilbudet innen helse styrkes. Det er utviklet mange gode videreutdanninger for dem med utdanning på dette nivået. Disse utdannings og karriereveiene må synliggjøres og markedsføres til elever og deres foresatte allerede på ungdomstrinnet. Her bør vi satse på å gi faglærte helsefagarbeidere en spesialisering, mer enn å utdannede dem til en slags mellomledere, noe som kanskje er det vanligste innen andre fag. Fagskolen bør være offentlig finansiert og så godt distribuert at det finnes tilbud overalt.

14 Folvenjenta Magnhild Guro Gjørven (18) byggjer på si eiga hytte på Dyrstad ved Svelgen i Sogn og fjordane. - Eg ser fram til å bu her når eg er ferdig med læretid i tømrarfaget, seier Magnhild Guro frå Folven i Hjelledalen. Oppst med snikk Tekst og foto Kjell askeland - På tømrarlinja ved Stryn Vidaregåande skule har vi praksistimar kvar veke. Då reiser vi elevane kringom på byggjeplassar og tek del i arbeidet. Eg spurde om å få reise til Dyrstad og ta praksisperiode på tre veker her. Og det var ikkje problem, fortel Magnhild Guro. - Korleis fann du på å reise så langt, frå Hjelledalen til ut mot kysten? - Foreldra mine eig denne plassen. Dei har bygt fleire hytter her til utleige. Sagplassen Og plassen heiter ikkje Uren Luren, men derimot Sagplassen og ligg 8 kilometer vest av Svelgen. Ein husmannsplass som låg avsides inntil vegen vart bygt på 80-talet. Murane ved elva står og fortel om ei fortid då fureskogen omkring vart forvandla til tømmer. Ei stor sag som vart driven av vasskraft gav namnet til Sagplassen. Ein skjerma idyll med 4-5 små, grå hus, som ekteparet Erling og Solveig A. Gjørven frå Folven i Oppstryn kjøpte for nokre år sidan. Denne vintren går dottera Magnhild Guro 2. året på Stryn Vidaregåande og byggjer hytte her på Dyrstad i praksisperioden. Som læremeister har ho Leif Arne Turøy som til vanleg arbeider her åleine. Listing i solveggen på Sagplassen Variert arbeid - Siste veka har vi arbeidd mykje med isolering og paneling. Neste veke vert det meir variert, då skal vi arbeide med kleding ute. Der skal vi bruke villmarkspanel. Vidare setje inn seks glas og liste, få på plass kjøkkeninn-

15 rynjente arbelte Samarbeid ved snikkarsaga. Ein tømrer må traktere roterande sagblad med tryggleik reiing, plater på badet. Hytta skal stå ferdig til utleige om ein månads tid. Eg var også med på å støype grunnmur, og golv, la bjelkar, Magnhild Guro tek del ettersom hytta tek form. Mi hytte! Magnhild har ein klår motivasjon for å reise til Dyrstad og gjere godt arbeid. - Når eg har fått fagbrevet etter to års læretid, skal eg bu her eit år. Det er mi hytte. Her er så fint og fredfullt. Naustet ligg attmed, så det er lett å komme utpå fjorden, og her er lett å få fisk. Eg ser verkeleg fram til å slappe av her, ordne til omkring på uteområdet, og gjere slikt eg likar. Kan hende tek eg småjobbar omkring her, dersom nokon treng det. Fører logg Alt arbeid som vert utført på hytta vert skrive i ein dagleg logg som faglærar i Stryn skal lese. - Det vi arbeider med desse tre praksisvekene vart ført inn, med foto. Der skriv eg om problem som oppstår og korleis vil løyser dei. For meg er det interessant å praktisere det eg har lært på skulen så eg ser samanhengen. Her har eg lov å lære ved å feile, ettersom det er mi hytte. Ettersom vi restaurerer ein fjøs om til hytte for folk, vert dette noko anna enn nybygg. Vi har Improviserte løysingar vi ikkje ville fått om det var nybygg. Du veit, mykje å rette opp, og det som stod frå før begrensa det nye, forklarer Magnhild Guro og startar kappsaga. Selet i Sunndalen Magnhild Guro skulle verte kokk når ho vart stor. - Ja, kokk var draumen min som lita. Eg likte å lage mat, har kokt mykje heime, sjølv om ikkje alt har vore like vellukka. Så leigde far ein mann til å restaurere selet vårt på sætra i Sunndalen i Oppstryn, Leif Arne Turøy. Eg spurde om han trong hjelp der opp, og det vart til eg reist opp. Så sa han berre på tull: - Du skulle ikkje verte tømrar då? - Nei, eg hadde ikkje tenkt det, sa eg. Men tanken var kasta fram. Etterkvart som eg arbeidde på selet fekk eg meir og meir sansen for yrket. Etter ungdomsskulen valde eg to år Bygg på vidaregåande. Foreldra mine har støtta meg i valet. Mor var litt tilbakeholden frå fyrst av. Seinare har eg fått høyre frå fleire kvinnelege slektningar: - Å, det ville eg valt om eg hadde sjanse. Yrket er ein kombinasjon av fysisk arbeid og planlegging. Dessutan, greit å kunne byggje sitt eige hus, når så langt kjem. Tømrar-jente? - Tømrarfaget er vel ikkje typisk jenteyrke? - Ikkje svært vanleg. Det fins fleire i Norge, sjølv om eg ikkje har treft dei. I mi klasse er vi tolv elevar. Eg er einaste jenta og har det fint. Kjekke og greie gutar. Dersom det er noko eg ikkje rekk opp til, så kjem dei med ein gong. Eg klagar ikkje på det, eg er ikkje så høg. Det har vore stunder eg har angra på yrkesvalet. Likevel, slik alt står no, angrar eg ikkje. Litt variert motivasjon har det vore, men det gjeld vel det meste av det folk arbeider med. Familieliv - Har du tenkt at du kan få ein mann som er kokk, eller arbeider på kontor og du byggjer hus? - Eg har tenkt. Heime vil eg i alle fall vere kone og mamma. Trur ikkje eg vert dårlegare heime fordi eg byggjer hus. Truleg vil eg finne meg ein bonde å gifte meg med, bu på gard med husdyr. Det kan vere greit å kunne litt snikkering for ei bondekone. Fagre Stryn - I tre veker borte frå Fagre Oppstryn?! - Kjekt å komme ut her, ut mot kysten, fint med variasjon. Her er mykje opnare landskap enn i Hjelledalen. På denne plassen skjer lite utanom det vi legg opptil sjølve, får ro over livet. Eg klagar ikkje på Fagre Stryn, men på ein solskinnsdag er det fint å komme ut til Dyrstad. Fagmannen Leif Arne Turøy har mange år bak seg i bygningsfaget. Han har hatt med seg unge folk før, både frå inn og utland. Og Magnhild er slett ikkje den fyrste jenta han har lært opp. - Det kan vere forskjell på gutar og jenter, her er mange tunge tak. Men Magnhild er kraftig, så det manglar ikkje på det. Det viktiaste er imidlertid interesse for faget. Det gjev raskare større innsikt i det ein arbeider med, sluttar Turøy før tømrarjenta Magnhild Guro startar saga og kuttar planken han held i enden.

16 16 YRKE - juni 2010 En karriere med ost og melk? TINE forbindes nok med god, gammel norsk meieritradisjon. Ost og melk og ku og eng. Og dette er fortsatt helt sentrale elementer i TINEs virksomhet. Men det er ikke noe gammeldags over bedriftens hovedkontor tvers overfor Operaen i Oslos nye prestisjestrøk. Og bedriftens opplæringsfilosofi er ytterst moderne. Tekst og foto Petter Opperud - Konsernledelsen i TINE setter arbeidet med intern opplæring og karriereutvikling veldig høyt, sier Dag Rasmussen, opplæringsleder i TINE. Sammen med rådgiver Jon Bredeveien skal han følge de 5500 ansatte i konsernet med tanke på opplæringsbehov. TINE har fagarbeidere i mange fag, men særlig innen industriell matproduksjon, tekniske fag og logistikkfag. TINE har alltid hatt lærlinger, men i øyeblikket skulle de gjerne hatt mange flere enn de som nå er i lærekontrakt. Det er særlig i industriell matproduksjon at mangelen er stor. Lærekontraktene knyttes med de enkelte meieribedriftene som utgjør TINE. Det er i dag 45 meierier rundt om i landet. Det er disse meieriene som er grunnstammen i produksjonskjeden. TINE er et samvirke av melkeprodusenter. Bøndene eier kuene, men det er TINE som har ansvaret for oppbevaring og transport av melka til meieri, og TINE eier og vedlikeholder utstyr og matriell tilknyttet Jon Bredeveien og Dag Rasmussen disse oppgavene. Kostnadene tilknyttet dette, samt nødvendig kvalitetskontroll regnskapsføres i sin helhet på en egen bedrift som heter TINE Råvare. De leverer også all melken til TINEs argeste konkurrent: Synnøve Finden. Q-meieriene har derimot sitt eget leverandørapparat, men kan, om de vil, også kjøpe råvarer fra TINE. På denne måten kan alle aktører i meierimarkedet ha innsyn i, og kontroll av at melkeprisen er den samme til alle aktører På de enkelte meieriene får lærlingene sin opplæring og stort sett får de også jobb etter avlagt fagprøve. I Tine har vi et godt opplegg for karriereplanlegging, sier Rasmussen. Den enkelte leder har ansvar for å følge med på sine ansattes utvikling. Dersom noen ønsker å gå på et eller annet kurs, er det som oftest en kurant sak. Men viktigere er det at den enkelte leder også skal tilby kurs til ansatte, dersom man aner utviklingsmuligheter. Dette kan være både faglige kurs og administrativ opplæring. Det å ta Fagskolen i Trondheim, avd matteknikk, Ladejarlen er en anerkjent faglig videreutdanning. Her har 70 personer fra TINE fått meieriteknikerutdanning siden opprettelsen i Men før det hadde vi Meieriskolen på Ørlandet, tilføyer Bredeveien. Den er fortsatt dypt savna. Meierifagene er svekket i utdanningsmiljøene i Norge, innrømmer Rasmussen. Men vi jobber hardt med saken. Vi tilbyr egne kurs for matfaglærlinger mens de er lærlinger og har et omfattende kurstilbud til egne ansatte. TAF-ordningen er vi veldig godt fornøyd med, sier Bredeveien. Den gir oss høyt motiverte og kunnskapsrike fagarbeidere. Det er 3-4 emner som står svært sentralt i en meieriopplæring, sier Rasmussen. Hygiene, mikrobiologi, vask og renhold er helt uunnværlig Råstoffkunnskap, og her er jo melk i en særstilling, kumelk og geitemelk Meieriteknologi. Det aller meste innen et meieri utføres nå maskinelt. Det vil si at det er koblingen råstoff og teknologi som avgjør hva som kommer ut av prosessen. Og her snakker vi om høyteknologi der ørsmå endringer i f eks temperatur kan få avgjørende innflytelse på kvaliteten på produktene. Vi må hele tiden huske på at vi produserer produkter som de aller fleste mennesker i Norge kjøper hver eneste dag. De kjenner dem godt og de vet hvordan de skal smake og se ut. Samtidig har vi en egen avdeling i TINE sentralt som driver med utvikling av nye produkter. YT-serien og Engfrisk ost som ble lansert i år er et slikt produkt. Vi lanserer nye produkter eller varianter hvert år. Opplæring kan også være at de det gjelder får ta en tur til et annet meieri som kanskje har spesialisert seg innen et eller annet. Derimot har vi ikke egne kurs for instruktører eller opplæringsledere, men vi har regelmessige samlinger for disse. Vi har et eget trainee-program. Dette kan føre i retning av ledelse, eller det kan være mer rettet inn mot å bli en fagspesialist. Vi har også et eget lederutviklingsprogram og en lederskole. Høyskolen i Sør-Trøndelag utdanner næringsmiddelteknologer og vi oppmuntrer våre ansatte til å ta slik utdanning. Vi er avhengige av å ha folk med slik utdanning på meieriene våre. Da snakker vi om et mellomledernivå. Så kan man ta utdanning på universitetsnivå, f eks en erfaringsbasert master. Da snakker vi om fagspesialister og ledere, f eks meierisjefer. Her er Universitetet for miljø og biovitenskap en viktig rekrutteringskilde og samarbeidspartner. Alt dette springer ofte ut fra vår kontinuerlige lokale talentjakt. Denne er systematisk og svært bevisst. Vi arrangerer også 2-dagers kurs i meierikunnskap for lærere i matfag. Kursene er gratis for deltakerne og er svært populære blant lærerne. Til nå har litt over 100 lærere gått på slike kurs, avslutter Rasmussen og Bredeveien.

17 Hygiene, hygiene, hygiene. Og kvalitet. Da har du nesten et moderne norsk meieri. Men, nei. Du må fortsatt ha melk også. Meieriet på Kalbakken Tekst og foto Petter Opperud Selemani Lukas, Ellen Rice og Line Alnes TINEs meierianlegg på Kalbakken i Oslo er et stort industrianlegg etter norsk målestokk. Ca 330 ansatte, enorme produksjonshaller og endeløse korridorer og ganger over og under jorda. Men melk ser du ikke annet enn i kantina. All produksjon foregår i lukkede systemer. Her produseres melk og fløte av alle slag, yoghurt, Biola, juice, iste for å lage den lange produktlista kort. Ellen Rice og Selemani Lukas er lærlinger i Industriell Matproduksjon og har vært det i nesten ett år. Ingen av dem hadde egentlig tenkt å bli meieriarbeider. Lukas tok videregående på Vardø vgs. Han tok Vg2 matfag og fattet da interesse for meieriarbeid. Nærmeste meieri var i Tana og Lukas avtjente prosjekt til fordypning der. Det opplevde han som veldig positivt og interessant. Imidlertid oppsto et problem da han skulle søke læreplass, for dette var da finanskrisen var på sitt dypeste. Meieri etter meieri sluttet å ta inn lærlinger og det nordligste han fant lå på Kalbakken (!). Ellen ville egentlig bli baker, men var på anlegget på Kalbakken på utplassering og likte seg veldig godt. Line Alnes er opplæringsleder på meieriet. Hun har selv mastergrad fra Universitetet på Ås innen matvitenskap. Deler av stillingen på Kalbakken er lagt til laboratoriet. Hun har ingen pedagogisk utdanning, men tar utgangspunkt i opplæringsboka og legger planer for de to lærlingene slik at alle deler av læreplanen blir dekket. De har instruktører knyttet til de forskjellige avdelingene og Line gjennomfører jevnlige samtaler med de to for å sjekke hvordan de har det og at opplæringen blir god. De vil ha gode sjanser for å få jobb her etter avlagt fagprøve, sier hun. Ellen og Lukas jobber to-skifts ordninger. De er på samme skift, men i forskjellige TINEs meierianlegg på Kalbakken nord for Oslo. Foto: TINE avdelinger. Nattskift slipper de. - Fagbrevet vårt heter fagarbeider eller operatør i industriell matproduksjon. Vi lærer om prosess, følger hele produksjonen fra råstoff til ferdig pakket produkt, sier de to lærlingene. Vi starter ofte med melk som pasteuriseres, dvs varmes opp til 72 grader i 15 sekunder. Da drepes de sykdomsfremkallende bakteriene, så tilsettes eventuelle kulturer, avhengig av hva man skal lage. Noen produkter pasteuriseres en gang til. Så kan det komme en hvileperiode inn i prosessen på ett eller annet tidspunkt. Noen produkter skal f eks stå på 40 grader i 4 timer før de kjøles ned til 20 grader. Vi lager ikke ost her, men dersom vi hadde det, ville det også vært en modningsperiode på mange oster. Ferdig produkt pakkes og går til kjølelager. I yoghurten tilsetter vi syltetøy mot slutten av prosessen. Juice og iste har en helt annen prosess, men det som er likt er at hele produksjonen er lukket og går i rør og beholdere. Vi styrer enten fra et styringsrom, eller fra konsoller direkte ved hver maskin. Etter å ha blitt iført desinfiserte klær og skobeskyttere, samt utført håndvask, hånddesinfisering og skoskylling, slipper vi inn i en av produksjonshallene. Her blir menneskene små. Alt er i hvitt eller skinnende stål. Det er nesten litt befriende å se de kjente og kjære produktene som kommer på bånd ut fra rørsløyfer og enorme tanker.

18 18 YRKE - juni 2010 Kaster lys over yrkesfagene Over halvparten av alle ungdommer velger yrkesfag. Til tross for det har forskningen om yrkesutdanningene kommet i skyggen av andre utdanninger. Men nå kastes det lys over dem. Det er mye vi ikke vet om fag- og yrkesutdanningene. Det kunne både Forskningsråd, utdanningsmyndigheter, partene i arbeidslivet og forskerne enes om da de møttes på en historisk konferanse i Oslo 8. april. Tekst SIW ELLEN JAKOBSEN/norges forskningsråd For første gang var disse partene samlet for å identifisere forskningsbehov og diskutere hvordan man kan styrke dette forskningsfeltet. En viss optimisme var likevel å spore i salen. Nå begynner det å skje noe, mener møteleder Anne Katrine Kaels, avdelingsleder for fag- og yrkesopplæring i Utdanningsdirektoratet. Behovet for kunnskap om fag- og yrkesopplæringen er i tiden, både i Norge og i hele Europa. Jeg er glad for at Forskningsrådet nå velger å fokusere på dette som et langsiktig innsatssområde. Det kommer penger Forskningsrådets nye utdanningsprogram, UTDANNING2020, har to nye utlysninger denne våren. I forrige runde måtte mange gode prosjekter avvises.nå lyses det blant annet ut forskningsmidler til fag- og yrkesopplæringen. I første omgang blir det lyst ut ca. 1 million kroner til forprosjekter. I 2011 blir det lyst ut midler til postdoktorstipender og nye forprosjekter. Beløpet for disse er ikke fastsatt ennå. Vi ønsker nå å bygge gode koalisjoner mellom utdanningsmyndighetene, forskerne og samarbeidsrådet for yrkesutdanning. Sammen skal vi identifisere viktige forskningsbehov for å få en mer informert politikk og praksis på dette feltet. Dette er bakgrunnen for denne konferansen, sa medlem av programstyret i UTDANNING2020, professor Knud Knudsen. Bekymringsmeldinger Bekymringsmeldingene er mange. Vi har stadig hørt at en altfor stor andel elever faller fra fag- og yrkesopplæringen. Eifred Markussen, forskningsleder Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU STEP) vet mer om det enn de fleste andre. Han og hans forskningsgruppe har fulgt rundt ungdommer over fem år, fra 10. klasse og ut videregående opplæring. 52 prosent søkte seg inn på yrkesfag. 47 søkte studieforberedende og 1 prosent søkte ikke videregående opplæring. Fem år senere ser forskerne at to av tre har lykkes med å bestå videregående fag- og yrkesopplæring. En av tre har ikke bestått. Politikere, utdanningsbyråkrater, mediefolk tolker det som om at en av tre har falt fra. Det er ikke riktig. Det er bare de som har sluttet før de er ferdig som har falt fra, minner Magnussen om. Mange har valgt bort yrkesfagene, men ikke sluttet på skolen. Annenhver elev slutter på hotell- og næringsmiddelfag. Ble ikke virkeligheten helt som hos TV-kokken? Han synes det ville være interessant å vite mer om hva som produserer sluttere. Foreldrebakgrunn, karakterer i grunnskolen, engasjement i forhold til skolen. Alt dette forklarer mye, men ikke alt. - Selv om vi kontrollerer for disse bakgrunnsvariablene sitter vi igjen med en variasjon som vi ikke vet hva er. En hypotese kan være at dette skyldes interne forhold i utdanningsprogrammene. Hva er det som skjer på kjøkkenet på en videregående skole som gjør at ungdommene ikke har lyst til å være der lenger? spør Magnussen. Frafall ikke noe nytt Frafall er ikke noe nytt og heller ikke noe unikt for Norge. Det nye er at fag- og yrkesopplæringen står overfor større konkurranse enn tidligere, sa forskningskoordinator Anna Hagen ved Fafo. Man kan neste få inntrykk av at bare vi får flere igjennom videregående opplæring vil alle problemene i samfunnet bli løst. Så enkelt er det ikke. - Det viktigste er hva man har lært og om denne kompetansen er etterspurt i samfunnet. Som forskere kan vi derfor ikke bare være interessert i hvor mange som fullfører, men hva de fullfører, sa hun. Fagutdanningene uten status Rolf Jørn Karlsen i Fellesforbundet, nestleder for Samarbeidsrådet for yrkesopplæring, mener at fag- og yrkesopplæringen er stemoderlig behandlet i samfunnet. Forskning på fag og yrkesopplæringen er beskjeden og har liten prestisje. Det er dessverre sånn at det ikke er status nok for forskere å forske på dette feltet. Han ledet det regjeringsoppnevnte Karlsen-utvalget for fag- og yrkesopplæringen. Utvalget så behovet for en langsiktig forskningsstrategi for fag- og yrkesopplæringen. Vi fant at det mangler forskningsbasert kunnskap på en rekke felt. Forskningsmiljøene er små og fragmenterte. Det bør legges til rette for at det opprettes ett eller flere bærekraftige forskningsmiljøer. Må ha eget program eller egne moduler i et forskningsprogram, sa han. Karlsen mente at fag- og yrkesopplæringen generelt har liten status, også blant foreldre og lærere. Han mente at et interessant forskningsspørsmål kunne være: Anbefaler noen gang en elev med fem i snitt å bli snekker? Hvis ikke, hvorfor gjør de ikke det?

19 De tre deltakerne i mesterskapet sammen med daglig leder av Bergen CNC Maskinering AS og NHILs kompetanse-koordinator. Fra venstre Vivian Kårbø (NHIL), Torbjørn Gjervaldstveit (Arna vgs), Martin A. Gundersen (Knarvik vgs), Michael Poniewaz (Vinner fra Osterøy vgs) og Geir Stokke (daglig leder Bergen CNC Maskinering AS) Osterøyelev best i CNC Tekst og foto nordhordland handverk- og industrilag Michal Poniewaz fra Osterøy videregående skole vant skolemesterskapet i CNCmaskinering i Nordhordland. Konkurransen ble holdt på Bergen CNC Maskinering AS. Vinnerne av det lokale mesterskapet vil kunne gå videre til Yrkes-NM på Lillehammer i oktober der ca 30 ulike fag vil konkurrere. Jeg er overrasket, men svært glad for å ha vunnet konkurransen. Dette inspirerer til videre arbeidsinnsats, uttaler vinneren Michal Poniewaz. Vi synes det er hyggelig å stille opp med maskiner og fagkompetanse i en slik konkurranse. Vi er jo også helt avhengig av å få tilgang på fremtidig fagkompetanse på området. Slike konkurranser bidrar til å heve interessen for faget og forhåpentligvis få ungdom til å se nytten av å ta en fagutdanning innen CNC-faget, uttaler Geir Stokke daglig leder i Bergen CNC Maskinering. Kandidatene fra alle de tre skolene holdt et høyt nivå var dommerne enige i. De håper samtidig at denne konkurransen får flere skoler til å melde seg på neste år. I år deltok elever fra Arna, Knarvik og Osterøy videregående skole. Vi ser på disse konkurransene som svært viktige. De fører til entusiasme og kvalitetsfokus hos elevene. Vi ser at det bidrar til en yrkesstolthet tidlig i utdanningen og bidrar blant annet til å bekjempe frafall, sier Vivian Kårbø, kompetansekoordinator i Nordhordland Handverk og Industrilag. De lokale arrangørene er: Nordhordland Handverk- og Industrilag (NHIL), Osterøy Industrilag i samarbeid med de videregående skolene. Bergen CNC stilte maskiner og fagkompetanse til disposisjon for gjennomføring av konkurransen. Hva er CNC-maskinering? CNC-maskineringsfaget skal legge grunnlag for yrkesutøvelse i datastyring av maskiner for produksjon av mekaniske deler og komponenter. CNC er en forkortelse for Computer Numerical Control, og betyr datastyring og kontroll av bevegelser med hastigheter, posisjoner, retninger og tilstandssensorer på maskiner. Nasjonal og internasjonal industri setter høye krav til kvalitet, standardisering, prosedyrer, kontroll og dokumentasjon. CNC-maskineringsfaget skal medvirke til å utvikle fagkompetanse som tilfredsstiller slike krav. Fakta om WorldSkills Norge finner du på

20 20 YRKE - juni 2010 Nytt og omfattende materiell for systematisk opplæring Fagfilm 4, 5, 6 og 7 Triggerfilm Temahefte Kurslederhefte Lydfil Huskekort Fagfilm 6, 7 og 8 Triggerfilm Temahefte Kurslederhefte Lydfil Huskekort Dette er logoen til alle de ressursene som i disse dager gjøres tilgjengelig for yrkesfaglærere, instruktører og faglige ledere i lærebedrifter samt prøve- og klagenemndsmedlemmer. Ressursene finner du på Materiellet er utviklet av ansatte ved NTNU og HiAk på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Snøball AS har vært samarbeidspartner for filmproduksjon. Til sammen utgjør materiellet den gode sirkel og som figuren nedenfor viser, er det både temahefter, fagfilmer, triggerfilmer, huskekort og lydfiler knyttet til 7 sentrale temaer i Kunnskapsløftet. Det 8. temaet i ressursene er en metodisk veiledning i hvordan alt materiellet spiller på lag og utgjør en helhet til støtte for alle deler av fag- og yrkesopplæringen. Våre intensjoner i arbeidet med materiellet har vært å stimulere til Introduksjonsfilmer Fagfilm 1 og 9 Triggerfilm Temahefte Kurslederhefte Lydfil Huskekort Fagfilm 4, 5 og 7 Triggerfilm Temahefte Kurslederhefte Lydfil Huskekort kontinuerlig forbedring av opplæringen med hovedvekt på arbeid i lærebedrifter. Materiellet er like aktuelt for yrkesfaglærerne som legger grunnlaget for videre opplæring i bedrift. Skole og bedrift skal sammen bidra til en systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere. Nasjonale rammer, viktige begreper og sentrale forskrifter blir presentert samtidig som materiellet inviterer til medvirkning, refleksjon og debatt. Tilpasset opplæring og lokal tilpassing stiller store krav til profesjonalitet i rollene og til en grundig systemforståelse. Det legges vekt på økt bevissthet om oppgaver og ansvar i arbeidet med elever, lærlinger og lærekandidater. Av universitetslektor Geir Halland, Program for lærerutdanning, NTNU og førstelektor Hæge Nore, Høgskolen i Akershus. Begge har vært prosjektledere for utvikling av materiellet. Fagfilm 1, 2 og 6 Triggerfilm Temahefte Kurslederhefte Lydfil Huskekort I kurslederheftene er det lagt inn gode råd og tips til hvordan materiellet innenfor de ulike temaene kan brukes som ledd i forbedring av opplæringen. Oppgaver det kan jobbes med og spørsmål å debattere etter filmene. Huskekortene er ment som en kortversjon med de aller viktigste utfordringene innenfor hvert tema og i et format som du kan ha i lomma og til enhver tid minne deg på hva du kan gjøre. Det skal også lages lydfiler som du kan laste ned og høre på for eksempel underveis til et besøk hos en elev/lærling ute på en arbeidsplass. Fagfilm 3, 4 og 6 Triggerfilm Temahefte Kurslederhefte Lydfil Huskekort Metodisk Veiledning Fagfilm Temahefte Fagfilm 1, 3 og 9 Triggerfilm Temahefte Kurslederhefte Lydfil Huskekort Temaene i materiellet er: 1: Å være lærebedrift roller og oppgaver. Her finner du begrunnelser for å være lærebedrift og hva oppgavene og ansvaret innebærer. Det viser oversikt over samarbeidspartnere i og utenfor bedriften. Trepartssamar-

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no Fakta og myter om helsearbeiderfaget Helsefagarbeideren har varierte arbeidsoppgaver, og en god startlønn sammenliknet med andre med fagutdanning fra videregående skole. Noen myter om faget henger likevel

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Opplæringsavdelinga Kompetanseløftet 23. januar 2013

Opplæringsavdelinga Kompetanseløftet 23. januar 2013 Opplæringsavdelinga Kompetanseløftet 23. januar 2013 Informasjon og utfordringar sett frå Fylkeskommunen og dei vidaregåande skulane si side Adeline Landro - rådgjevar for fagskulane Annbjørg Laupsa -

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Vi trenger fagarbeidere

Vi trenger fagarbeidere Vi trenger fagarbeidere Møteplass lærebedrifter 17. september 2014 VÅRE MEDLEMMER DRIVER NORGE Dagens program 10:00 Vi trenger fagarbeidere, Kari Hoff Okstad, Spekter 10:30 Samarbeid mellom skoler og virksomheter,

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Selbu videregående skole 2011/12

Selbu videregående skole 2011/12 Selbu videregående skole 2011/12 Selbu videregående skole 2010/2011 Nye undervisningslokaler ferdig til skolestart høsten 2009. Gamle barnehagen ferdig til skolestart høsten 2010. En kombinert

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet

Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet Ka vil DU velje? - hjelp til å g jere det rette yrkesvalet Dei 12 utdanningsprogramma er: Ka vil DU velje? 3 studieførebuande: Musikk, dans og drama Idrettsfag Studiespesialisering Val av utdanning er

Detaljer

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Jørgen Leegaard direktør kompetansepolitikk, utdanning og rekruttering Byggenæringens Landsforening - BNL BNL 13 bransjeforeninger Rundt 4 000 medlemsbedrifter

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Eksemplene i presentasjonen er hentet fra: 1. Studiet Yrkesretting av programfag Utdanningsprogram:

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

TEMAKONFERANSE SAMORDNET INNSATS FOR VOKSNES LÆRING HVORDAN KAN ARBEIDSGIVERE LEGGE TIL RETTE FOR Å TA FAGBREV PÅ JOBB? V/RÅDGIVER HARALD PEDERSEN

TEMAKONFERANSE SAMORDNET INNSATS FOR VOKSNES LÆRING HVORDAN KAN ARBEIDSGIVERE LEGGE TIL RETTE FOR Å TA FAGBREV PÅ JOBB? V/RÅDGIVER HARALD PEDERSEN TEMAKONFERANSE SAMORDNET INNSATS FOR VOKSNES LÆRING HVORDAN KAN ARBEIDSGIVERE LEGGE TIL RETTE FOR Å TA FAGBREV PÅ JOBB? V/RÅDGIVER HARALD PEDERSEN 04.04.2016 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Detaljer

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013 Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen 26.september 2013 Kart over Nordhordland: Kompetansekoordinator: Starta 1.august 2008. Stillinga er forankra i Nordhordland

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Lærling i Rælingen kommune

Lærling i Rælingen kommune Lærling i Rælingen kommune Vi legger stor vekt på at du skal bli tatt godt i mot som lærling, og at du skal oppleve trygghet og mestring både faglig og sosialt. Versjon 2 31.10.14 Med vennlig hilsen Anne

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

Vil du bli lærling i kommune Rælingen

Vil du bli lærling i kommune Rælingen Vil du bli lærling i kommune Rælingen 1 Innhold Hvordan bli lærling i Rælingen kommune?... 3 Hvordan er det å være lærling?... 4 Opplæringsringen i offentlig sektor på Romerike... 4 Arbeidstaker og lærling...

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Utdanningsvalg KURS 2015/2016. i videregående skole på Nedre Romerike. 9. trinn

Utdanningsvalg KURS 2015/2016. i videregående skole på Nedre Romerike. 9. trinn Utdanningsvalg KURS i videregående skole på Nedre Romerike 2015/2016 9. trinn VELKOMMEN TIL KURS! Velkommen til kurs i faget utdanningsvalg. Det er ikke lenge til du skal ta en av dine første valg for

Detaljer

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring.

Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring. Rådgjevarkonferansen 2014 Gjennomføring i vidaregåande opplæring. www.sfj.no Sysselsetting av ungdom mellom 16 og 25 år Verken fullført og bestått eller deltar i videregående opplæring, ikke sysselsatt

Detaljer

Yrkesfagleg Grunnutdanning

Yrkesfagleg Grunnutdanning Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?

Detaljer

Bygg-og anlegg TAF- Tekniske allmennfag

Bygg-og anlegg TAF- Tekniske allmennfag Bygg-og anlegg Norge trenger dyktige håndverkere, i tillegg er ingeniører med praktisk bakgrunn sterkt etterspurt. Mange gode jobb og utdanningsmuligheter senere. Vi har Vg1 Bygg-og anleggsteknikk,vg2

Detaljer

Ny felles modell for. Prosjekt til fordypning

Ny felles modell for. Prosjekt til fordypning Ny felles modell for Prosjekt til fordypning FELES PROSJEKT TIL FORDYPNING Tidligere har alle skolene i Oslo har ulike modeller for PTF nå felles modell, men ikke de samme ukene. Modellen gjelder organisering

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV

BRUK AV ALTERNATIVE LØP SOM FØRER FRAM TIL FAGBREV HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206699-9 Arkivnr. 545 Saksh. Svendsen, Anne Sara Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

Risør videregående skole

Risør videregående skole ////////// // /////////////////////////////////// Risør videregående skole Risør videregående skole er en kombinert videregående skole med studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Skolen ligger

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN

YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN YRKESFAGKONFERANSEN 2014 Gyldendal Fredag 4. april 2014 Lars Jakob Berg YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN Lars Jakob Berg, Strømmen videregående skole SNU DEBATTEN

Detaljer

«Det skal litt til for å vippe meg av pinnen, ja!»

«Det skal litt til for å vippe meg av pinnen, ja!» «Det skal litt til for å vippe meg av pinnen, ja!» Helsefagarbeideres erfaring med læretid på sykehus Solveig R. Tørstad, solveig.torstad@vestreviken.no 1 Hvem er blitt intervjuet? Kvinner Alle er lærlinger

Detaljer

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012 Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Foto: Jo Michael NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er

Detaljer

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011

Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011. Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Erfaringer fra forsøk med Praksisbrev 2008-2011 Konferanse Hordaland fylkeskommune, Bergen 28. april 2011 Bakgrunn: Frafallsutviklingen GIVO-utvalget 2006 og St.meld. Nr. 16 (2006-2007) Elever som ble

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Etablering av Helsearbeiderfaget i Asker og Bærum

Etablering av Helsearbeiderfaget i Asker og Bærum Etablering av Helsearbeiderfaget i Asker og Bærum Et samarbeidsprosjekt mellom skole, sykehus og kommunene Eva Berggrav Synnøve Skaga Solveig Tørstad Rud videregående skole Bærum kommune Sykehuset Asker

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Voksenopplæringsutvalget 27.05.2009 Y-nemnda / til orientering

Aust-Agder fylkeskommune. Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Voksenopplæringsutvalget 27.05.2009 Y-nemnda / til orientering Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 25.05.2009 2004/98-10340/2009 / A02 Saksframlegg Saksbehandler: Trine Nilsen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget Voksenopplæringsutvalget 27.05.2009 Y-nemnda

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HUDPLEIER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten

Detaljer

Oppdatert utgave 14. januar 2016. 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse

Oppdatert utgave 14. januar 2016. 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse Oppdatert utgave 14. januar 2016 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse Introduksjon til 4S Et unikt tilbud! I nært samarbeid med lokalt næringsliv tilbyr Elverum videregående skole

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider

LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider Formål med prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og

Detaljer

Kurs i utdanningsprogram

Kurs i utdanningsprogram Oslo kommune Utdanningsetaten Kurs i utdanningsprogram Kurstilbud for 9. trinn våren 2016 Velkommen til kurs i utdanningsprogram! Det er ikke lenge til du skal ta et valg om hva slags videregående opplæring

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Lærling i Rælingen kommune

Lærling i Rælingen kommune Lærling i Rælingen kommune Vi legger stor vekt på at du skal bli tatt godt imot som lærling, og at du skal oppleve trygghet og mestring både faglig og sosialt. Versjon 4 Mars 2015 Med vennlig hilsen Anne

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

RØYKEN VIDEREGÅENDE SKOLE FOKUS PÅ FRAMTIDEN

RØYKEN VIDEREGÅENDE SKOLE FOKUS PÅ FRAMTIDEN RØYKEN VIDEREGÅENDE SKOLE FOKUS PÅ FRAMTIDEN Røyken videregående skole VG2 HELSEARBEIDERFAG Helsefagarbeideren En yrkesrettet utdanning Erstatter det som før var utdanningene «Hjelpepleier» og «Omsorgsarbeider»

Detaljer

4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse

4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse Introduksjon til 4S Et unikt tilbud! I nært samarbeid med lokalt næringsliv tilbyr Elverum videregående skole med 4S et unikt opplæringstilbud

Detaljer

Bjørkelangen videregående skole. Relativ liten skole Ligger i utkantstrøk Helse- og oppvekstavdelingen: Vg1 2 klasser Vg2 BUA

Bjørkelangen videregående skole. Relativ liten skole Ligger i utkantstrøk Helse- og oppvekstavdelingen: Vg1 2 klasser Vg2 BUA Bjørkelangen videregående skole Relativ liten skole Ligger i utkantstrøk Helse- og oppvekstavdelingen: Vg1 2 klasser Vg2 BUA 28/03/2014 Vg2 HAF 1 Største endringer i yrkesfag på 20 år Stortingsmelding

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

Kompetansebehov Spørjeundersøking blant bedrifter i Hordaland 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 11 2011

Kompetansebehov Spørjeundersøking blant bedrifter i Hordaland 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 11 2011 Kompetansebehov Spørjeundersøking blant bedrifter i Hordaland 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 11 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

YRKESOPPLÆRINGSAVDELINGEN I BERGEN KOMMUNE

YRKESOPPLÆRINGSAVDELINGEN I BERGEN KOMMUNE YRKESOPPLÆRINGSAVDELINGEN I BERGEN KOMMUNE Vi arbeider med: Lærlingeordningen i ca. 18 ulike fag Intervju og inntak av lærlinger Lager og administrerer læreløp, fagansvarlige, instruktører m.m Er tilgjengelig

Detaljer

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Strukturen i vidaregåande opplæring Studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse Kunnskapsløftet Mål: at alle elevar

Detaljer

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole

Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015. Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Jessheim og Skedsmo vgs 26. 2 2015 Fra kvalifiseringskurs til Vg3 i skole Elever i videregående skole som ønsker læreplass og ikke har fått dette har rett til et Vg3 i skole som bygger på det Vg2 søkeren

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Utdanningsvalg KURS 2014/2015. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn

Utdanningsvalg KURS 2014/2015. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn Utdanningsvalg KURS i videregående skole på Østre Romerike 2014/2015 9. trinn VELKOMMEN TIL KURS! Velkommen til kurs i faget utdanningsvalg. Det er ikke lenge til du skal ta en av dine første valg for

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

Konferanse om samarbeid mellom skole og arbeidsliv. 13. september 2012 UTDANNINGSVALG?

Konferanse om samarbeid mellom skole og arbeidsliv. 13. september 2012 UTDANNINGSVALG? Konferanse om samarbeid mellom skole og arbeidsliv 13. september 2012 Hvordan skape godt samarbeid mellom skole og arbeidsliv i arbeidet med UTDANNINGSVALG? Konferanse om samarbeid mellom skole og arbeidsliv

Detaljer

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Emneoversikt Litt om SL og NHO Mat og Bio Kunnskapsløftet, lokal organisering og behovet for godt samarbeid

Detaljer

1.1 Tilsetting av lærling

1.1 Tilsetting av lærling 1.1 Tilsetting av lærling Elevene i videregående skole har frist til 1. mars om å søke lærlingplass. I april får opplæringskontoret oversikt fra utdanningsetaten over hvem som har søkt lærlingplass. Vi

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Varierte utdanningsprogram

Varierte utdanningsprogram Varierte utdanningsprogram Malakoff videregående skole Skolen ligger i Moss og tilbyr undervisning i fem utdanningsprogram: Studiespesialisering Helse- og oppvekstfag Elektrofag Bygg- og anleggsteknikk

Detaljer

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg 9. trinn HAUGALANDET Velkommen til faget utdanningsvalg I løpet av dine år på ungdomsskolen skal faget utdanningsvalg

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Sølvi Olrich Sørebø prosjektrettleiar, Bli helsefagarbeider. Askvoll 02.10.13

Sølvi Olrich Sørebø prosjektrettleiar, Bli helsefagarbeider. Askvoll 02.10.13 Sølvi Olrich Sørebø prosjektrettleiar, Bli helsefagarbeider Askvoll 02.10.13 Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: KS, Virke og Spekter Finansierast av Helsedirektoratet, Forankra

Detaljer