Konsentrasjon av radon i østlandsområdet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konsentrasjon av radon i østlandsområdet"

Transkript

1 Avdeling for teknologiske fag Bachelorutdanningen RAPPORT FRA F SEMESTERS PROSJEKT HØSTEN 2010 PRG106 - F1-prosjekt: Prosjektmetodikk F Konsentrasjon av radon i østlandsområdet Figur 1-1 Avdeling for teknologiske fag Adresse: Pb 203, 3901 Porsgrunn, telefon , Bachelorutdanning - Masterutdanning Ph.D. utdanning

2 Avdeling for teknologiske fag Bachelorutdanningen RAPPORT FRA F SEMESTERS PROSJEKT HØSTEN 2010 Emne: PRG106 - F1-prosjekt: Prosjektmetodikk Tittel: Konsentrasjon av radon i østlandsområdet Prosjektgruppe: F Gruppedeltakere: Audun Viken Jørn Winters Ruth Beate Vegheim Lars Magnus Hov Daniel Sandli Tilgjengelighet: Åpen Hovedveileder: Biveileder: Ola Marius Lysaker John Lønnebakke Godkjent for arkivering: Sammendrag: Rapporten inneholder informasjon om radonproblematikken i østlandsområdet, helseproblemene ved radon, og byggtekniske tiltak. Vi i gruppa, har også utført egne målinger med elektronisk måleapparat ved Høgskolen i Telemark, og utarbeidet beskrivelse av tilgjengelige målemetoder. Det er utarbeidet en skriftlig spørreundersøkelse om håndtering av radon problematikken som er sendt ut til utvalgte kommuner i østlandsområdet. Tiltak for å redusere radon inntrening i eksisterende bygg og nybygg i henhold til byggtekniske forskrifter, er beskrevet og vist med bilder. Vi har også med Statens strålevern sine nye anbefalinger om når det bør iverksettes tiltak. Som en oppsummering har vi slått fast at det fortsatt er en lang vei å gå før radonproblematikken blir tatt seriøst. Høgskolen tar ikke ansvar for denne studentrapportens resultater og konklusjoner Avdeling for teknologiske fag

3 Forord Forord Vi er 5 studenter som studerer 3-årig bachelor allmenn bygg ved Høgskolen i Telemark(HiT). Prosjektet er gjennomført 1. semester høsten Oppgaven vår gikk ut på å undersøke og kartlegge radonforekomst i østlandsområdet. Vi valgte da å se nærmere på gjeldende byggeforskrifter, helseproblematikken og kommunenes arbeid mot radon. Før vi satt i gang med innhenting av informasjon, utarbeidet vi fremdriftsplan (vedlegg B), gruppeavtale (vedlegg D), arbeidspakkebeskrivelse (wbs) (vedlegg A) og målformulering (vedlegg C). Prosjektet var veldig spennende og utfordrende. Takk til Terje Sørum ved norsk radonkontroll for lån av utstyr og radonbefaring. Også stor takk til veiledere Ola Marius Lysaker og John Lønnebakke for god oppfølging og hjelp underveis. Benyttet dataverktøy Microsoft word 2007/2010 Microsoft visio 2010 Microsoft project 2010 Kompozer web utvikling Forsidebilde hentet fra: Webside for prosjektet: Audun Viken Sted,dato Jørn Winters Sted,dato Ruth Beate Vegheim Sted,dato Lars Magnus Hov Sted,dato Daniel Sandli Sted,dato F

4 Forord Innledning Radongass Stråling Konsekvenser for vår helse Multippel sklerose Radonforekomst i berggrunnen Nærliggende kommuner Radon, ett kommunalt problem Arbeidsfordeling Radon oversikt Tekniske tiltak Tilgjengelig informasjon Byggtekniske tiltak Nye (2010) lover og forskrifter Tiltaksnivå Byggetekniske tiltak for å hindre radon inntrenging i bygg Omfattende tiltak i eksisterende bygg Tiltak for nybygg Måling av radonforekomst Målinger inne i hus/bygninger Sporfilm Elektroniske apparater Målinger i vann Test av R1 radon monitor Måling på Høgskolen i Telemark Konklusjon Referanser Vedlegg F

5 1 Innledning Bakgrunnen for dette prosjektet er att vi er en sammensatt studentgruppe ved avdeling for teknologiske fag under høgskolen i Telemark. Oppgaven tar for seg radonforekomst i østlandsområdet. Oppgaven har ett bredt spekter av informasjon og mulighet for å gå nærmere inn på mange ulike sider av radon. I vår målsetting ser vi nærmere på konsentrasjon av radongass i østlandsområdet. Hvor er det høy konsentrasjon, og hvorfor? Vi vil ta for oss områder med høy konsentrasjon, og hvilke tiltak som blir gjort i de forskjellige kommunene. Deretter vil vi se nærmere på hvilke typer måleinstrumenter som blir brukt for å kartlegge radonforekomst. Vi vil også foreta egne målinger, samt undersøke hvilke følger radongass har for vår helse. Til slutt få en oversikt over lover, regler og tiltak som angår radongass. For å innhente informasjon akter vi å kontakte firmaer, kommuner og faglige instanser, samt uthente relevant fagstoff via internett. I kapittel 2 vil vi redegjøre for hva radon er, hvordan det påvirker vår helse og hvilke tiltak kommunene gjør. I kapittel 3 tar vi for oss byggetekniske tiltak, lover og forskrifter. Deretter i kapittel 4 ser vi nærmere på måling av radonforekomst og instrumenter for å måle radonkonsentrasjon. F

6 2 Radongass Radon er et radioaktivt grunnstoff som verken kan ses eller luktes med våre egne sanser. Radongassen oppstår i grunnen hvor den frigjøres fra uranholdige berggrunner. Når uranet henfaller, dannes det flere radioaktive stoffer. Alunskifer er den typen berg som har størst forutsetninger for å inneholde radongass. Radon har svak evne til å kunne binde seg til andre grunnstoffer, og vil derfor lett frigjøres til luft. Måleenheten for radon i luft er Becquerel per kubikkmeter(bq/m³), i vann er den Becquerel per liter vann(bq/l). Radon har en relativt kort halveringstid på ca. 4 dager. I følge Verdens helseorganisasjon (WHO) er radongass den viktigste årsaken, etter røyking, til utvikling av lungekreft. Så mange som opp til 300 mennesker dør pr år av lungekreft forårsaket av radon i boliger bare i Norge. Det er mange som ikke er klar over farene ved radongass, og hvilke tiltak man bør gjøre hvis man oppdager høye nivåer i eget hus. Hvordan påvirker radongass vår helse? Radon kan også benyttes positiv som en strålingskilde til å utføre radiografiske kontroller av sveisesømmer og støpegods. Det skjer på den måten at gassen blir sendt f.eks. inn i et vannrør der det er lekkasje, og en geigerteller brukes langs røret. På denne måten kan lekkasjer fort kartlegges. Radon kan finnes overalt og kan varierer fra bygg til bygg, sted til sted og berggrunn til berggrunn. I dette kapittelet vil vi finne ut hvor skadelig radon er for vår helse. Hvor dukker radon opp, og hvilke tiltak blir gjort fra kommunens side? F

7 2.1 Stråling Når et stoff er radioaktivt, betyr det at atomkjernen er ustabil, og vil omforme seg til et annet grunnstoff med tiden. Folk flest assosierer radioaktiv stråling med noe negativt, sannheten er at slik stråling kan også bli brukt til å redde liv, samt mye nyttig innenfor industrien. Stråling brukes bl.a. til å behandle kreftpasienter og til å sterilisere utstyr som man bruker på et sykehus. Alle radioaktive stoffer har sin egen halveringstid, altså den tiden det tar før intensiteten til strålingen er halvert. Halveringstiden varierer veldig fra stoff til stoff, for eksempel Uran-238, har en halveringstid på 4,5 milliarder år, mens radon har en halveringstid på 3,82 dager. Halveringsprosessen fortsetter, og gir etter radon isotoper av vismut, polonium og bly. Det er disse som gjør at det kan være farlig å oppholde seg i radonholdig luft, ved at de fester seg i lungene og gir fra seg stråling. Denne strålingen, som radon og radondøtrene gir fra seg, kalles alfastråling. Alfastråling er den mildeste utgaven av radioaktiv stråling, men er allikevel farlig dersom strålingen angriper kroppen innenifra. Det den gjør er å angripe friske celler slik at de kan utvikle seg til kreftceller, dette skjer hovedsakelig ved innånding av radongass. Figur 2-1 Figur 2-1viser en ustabil atomkjerne som gir fra seg alfa-, beta- og gammastråling. Denne figuren viser rekkevidden til de forskjellige strålingstypene, her kan man tydelig se at gamma (den nederste) er den farligste typen stråling, da den går igjennom kroppen. Figur 2-2 F

8 2.2 Konsekvenser for vår helse Om lag 2100 dør årlig i Norge av lungekreft, og av disse er som nevnt ca 300 (5-15 %) følger av radongass. Mange mener at forskningen på dette området ikke er god nok, og at man ikke helt vet akkurat hvor skadelig radon er. WHO har klassifisert radon som «sikkert kreftfremkallende for mennesker», og mener med det at tiltak bør - og må gjøres. Tallet på antall døde er skremmende høyt, og sier litt om hvor store konsekvenser det kan få om man ikke sjekker boligen sin for radongass, i alle fall når en slik måling er både rimelig og enkel. For en ikke-røyker tilsvarer en verdi på 2000 Bq/m³, 20 sigaretter daglig. De fleste har kjennskap til hva røyking gjør med lungene våre, og er derfor en perfekt sammenlikning for å gjøre folk klar over hvor skadelig radongass er. Den anbefalte tiltaksgrensen i boliger er på 100Bq/m³, og en maks verdi på 200 Bq/m³. I følge en rapport(vedlegg E.) som ligger inne på Statens Strålevern, er 70 prosent av radondødsfallene skyldig nivåer under 200 Bq/m³, man kan undre seg over hvorfor denne maks grensen ikke er mye lavere. Veldig mange dødsfall årlig kunne vært unngått hvis allmennheten hadde blitt mer klar over problemet. Denne tabellen viser hvor mange som dør av lungekreft årlig. Tabell Multippel sklerose Sykdommen Multippel sklerose (MS) er en uhelbredelig sykdom, og medisinering har liten eller ingen effekt på de fleste som er rammet. MS er spesielt utbredt i Norge, Norge har også en høy forekomst av radon. Forskerne undersøker om det kan være en sammenheng. Det sies at det er to faktorer som spiller inn på sykdommen, den genetiske biten og miljø. Det er også grunnen til at forskere interesserer seg i om det er en sammenheng mellom MS og radon. Foreløpig er ingenting konstatert, og det er heller ikke satt av rikelig med penger til denne typen forskning. F

9 En professor ved navn Bjørn Bølviken, var en ildsjel på dette området. Han forsket mye på sammenhenger mellom helse og geologi, og kom opp med en interessant hypotese som innbar at det fantes en forbindelse mellom MS og radon. 2.3 Radonforekomst i berggrunnen Radongass oppstår når det radioaktive grunnstoffet uran henfaller. Gassen kommer ofte ut av sprekker i berggrunnen under huset, og siver inn i boligen. I tabellen under(fig.1) ser vi forskjellige typer berggrunner, og hva forutsetningene for radonkonsentrasjon er i hver av bergartene, og vi kan se at forskjellige berggrunner har forskjellige forutsetninger, selv om i realiteten kan det være at de med lave forutsetninger har høy radonkonsentrasjon og vice versa. Dette kommer at boliger er forskjellige, med forskjellige typer tiltak mot radon, bl.a. radonsperre og ventilasjon. Bergart/Jordtype Granitt Uranrik Granitt Gneis Alunskifer fra midtre kambrium (1) Alunskifer fra øvre kambrium eller nedre ordovicum (2) Skifer Tabell 2-2 Radonaktivitet (Bq/Kg) Alunskifer fra rik jord Bergtyper og deres forutsetning for radon. F

10 2.4 Nærliggende kommuner Kartet (se figur 2-3) viser radonforekomst i ett utsnitt av østlandsområdet. Målinger er kun tatt innen grå grenselinjer. Rosa områder viser høye verdier, svake rosa områder viser steder med moderate verdier. Kartet er utarbeidet av Norges geologiske undersøkelse (NGU). Vi valgte å kontakte noen kommuner på grunnlag av dette kartet, fordi det kommer tydelig fram hvilke områder som har høye verdier. Figur 2-3 Oversikten nedenfor inneholder enkelte selvstendige målinger, og deres forutsetninger for radon i grunnen etter hvilken bergtype som regjerer i hver kommune. Det står også noe om forskjellige bergtyper, og om de er radonrike eller ikke. Oversikten sier også i detalj om noen av målingene som har blitt tatt i kommunene, der det opplyses noe om årsmiddelverdi, maksverdi, og hvor mange målinger som har verdier over tiltaksgrensen fra Statens Strålevern. F

11 Fredrikstad Hovedsakelig består bergrunnen i Fredrikstad av Iddefjordsgranitt, som skal være en av de mest radonrike granittene vi kjenner til i Norge. I de siste årene er det gjennomført rundt 3000 radonmålinger i Fredrikstad. 36 % av husstandene det ble foretatt målinger i hadde verdier over maksimum grense (200 Bq/m 3 ). Hvaler Hvaler består hovedsakelig av samme berggrunnstype som Fredrikstad, og har høye målinger. Iddefjordsgranitten er som sagt en av de mest radonrike granittene vi har. Fredrikstad og Hvaler har omtrent de samme forutsetningene, og viser omtrent de samme målegjennomsnittene som hverandre. Larvik Larvik er mye bestående av en krystallrik bergtype med navnet Larvikitt som ofte blir brukt til fasader og andre deler av bygninger som skal prydes, anses som mindre farlig enn de fleste bergtyper. De fleste øyene i kommunen er bestående av bergarter fra kambrosilur, som innebærer bergtypene som er fra kambrium, ordovicum, og silur, som er de eldste geologiske periodene. Disse periodene innebærer bergtyper som leire, skifer og kalkstein, men også den farligste typen skifer Alunskifer som tabellen ovenfor viser. I utførte Larvik 514 målinger i husstander, selv om dette bare er 3 % av boligmassen i kommunen. Gjennomsnittlig årsmiddelverdi: 65 Bq/m 3 Målinger der radonforekomst var større enn 200 Bq/m 3 : 5 % Målinger der radonforekomst var større enn 400 Bq/m 3 : 1 % Høyeste målte verdi i kommunen: 810 Bq/m 3 Drammen Drammen har store forekomster av forskjellige granittyper, hovedsakelig en næringsfattig granittype som bærer navnet drammensgranitten, også kalt biotittgranitt. Drammen gjorde også en undersøkelse av radonforekomster i kommunen i % av boligmassen ble det tatt målinger ved. Resultatene sa: Målinger der radonforekomst var større enn 200 Bq/m 3 : 15 % Om man deler opp byen viser det seg at ved øvre del av Åssiden, Fjellsbyen, Galterud og nord i Konnerud er over 20 % av målingene av høyere verdi enn anbefalt tiltaksgrense. Sør i Konnerud er bare 5 % av målingene under denne grensen. Resten av Drammen viser til et middels til høyt sannsynlighetsnivå for høy radonkonsentrasjon. Mellom 5 og 20 % av målingene i resten av byen var over tiltaksgrensen på 200 Bq/m 3. F

12 2.5 Radon, ett kommunalt problem Radonverdier i offentlige bygg som barnehager, skoler og kontorer bør holdes så lave som mulig, særlig for barn. Barn tilbringer mye tid på skole og i barnehage og derfor vil det være spesielt viktig å utføre målinger på slike steder. I den sammenheng har vi i dette prosjektet kontaktet flere kommuner i østlandsområdet. I alt har vi kontaktet 8 kommuner; Larvik-, Andebu-, Svelvik-, Halden-, Hvaler-, Sarpsborg-, Fredrikstad- og Drammen kommune. Til alle kommunene henvendte vi oss både pr. telefon og via e-post til personer som jobbet med emnet. Drammen og Fredrikstad svarte med ett utfyllende svar. De andre kommunene svarte ikke på e- post. Vi fikk ikke tilbakemelding fra Halden kommune verken på e-post eller telefon Arbeidsfordeling I alle de store kommunene viste det seg att de hadde en person som hadde delvis ansvaret for arbeidet mot radon. Sarpsborg og Fredrikstad kommune viste også til samarbeid med miljørettet helsevern, og interkommunalt samarbeid. I de fleste mindre kommunene var det en enkeltperson som arbeidet litt rundt emnet på deltid. I en av kommunene var ingen informasjon om radon, målinger eller tiltak. Det var heller ingen personer som jobbet med problemet Radon oversikt Radon aktivitetskart kan være en nyttig pekepinn på om huset ditt kan ha høye verdier av radon. Men kartet kan også virke negativt siden verdiene kan variere fra eiendom til eiendom. Noen kommuner hadde dette tilbudet tilgjengelig på sine nettsider. Innen dette utmerket spesielt drammen seg. Drammen kommune har utgitt ett kart på sine nettsider. Kartet inneholder over 600 målinger. Målingene av privatboliger gjennom kommunen blir lagt inn i denne oversikten. De andre store kommunene har en ekstern link til NGU`s oversiktskart for østlandsområdet. De mindre kommunene hadde til felles att de målingene som var tatt var mellom 10 og 15 år gammelt Tekniske tiltak På spørsmål om tiltak i barnehager og skoler svarte kommunene svært forskjellig. Felles for alle kommuner er at nye bygg blir oppført etter forskriftene. Generelt sett var det utført lite målinger i skoler. Flere av de store kommunene hadde gjort tiltak ved noen få eldre skoler. Der det var målt og verdiene var over 100 Bq/m3 ble det gjort tiltak. Sarpsborg, Fredrikstad og Drammen har planer om å kartlegge skolene i de kommende årene. De mindre kommunene hadde veldig lite informasjon og komme med. I 3 kommuner hadde de ett enkelteksempel på tiltak. To av kommunene hadde ingen informasjon å stille med Tilgjengelig informasjon I enkelte områder på østlandsområdet er det generelt høyere verdier enn andre. Østfoldkysten og drammen kommune skiller seg spesielt ut. I private boliger er det opp til den private eier å måle F

13 radonforekomsten. Men svært få personer gjør dette siden ikke så mange er klar over faren. Derfor ligger det mye ansvar hos kommunene å opplyse privatpersoner om dette. I de spurte kommunene svarte alle unntatt en mindre kommune att de har ett tilbud på sporfilm måling til innbyggerne. Noen kommuner har gått gjennom lokalavisen, og noen har sendt ut brosjyrer i posten. De fleste kommunene hadde også informasjon rundt emnet på kommunens nettsider. F

14 3 Byggtekniske tiltak Ny forskning på skadevikningen radon utsetter oss mennesker for har bidratt til at det er rette et større fokus på hvordan man skal redusere radon i bygg. Statens stålevern har i denne forbindelse kommet med nye anbefalinger. I dette kapittelet tar vi for oss de nye lover og forskriften om radon som ble publisert og tredde i kraft Vi tar for oss praktiske tiltak i nye og eksisterende bygg for å kunne redusere radoninntrengingen fra grunnen. 3.1 Nye (2010) lover og forskrifter På Lovdata.no ligger forskrifter om tekniske krav til byggverk, 13-5 sier: 1. Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m Følgende skal minst være oppfylt: a) Bygning beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen. b) Bygning beregnet for varig opphold skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m Annet ledd gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å tilfredsstille kravet i første ledd. 3.2 Tiltaksnivå Når det blir foretatt målinger av radon konsentrasjon i bygg, vil resultatet av målingene være avgjørende for hvilket tiltaksnivå bygge kommer inn under. Konsentrasjonen av radon blir målt i Bq/m³, mengden av radon pr kubikkmeter luft. Konsentrasjonsgrensene for de forskjellige tiltaksnivåene er vist i tabellen under. Statens strålevern har satt en maksimumsgrense på 200 Bq/m³ og anbefaler at radon nivået ikke overskrider denne grensen. Vider anbefaler de at radon nivået i oppholdsrom holdes så lav som mulig, selv om radonnivået er under 100 Bq/m³ bør det utføres tiltak. Radonkonsentrasjon(Bq/m³) Lavere en 100 Mellom 100 og 300 Høyere enn 400 Anbefalte tiltak Enkle Enkle eller omfattende Enkle eller omfattende Viser Statens strålevern sin anbefaling om når det bør iverksettes tiltak for å redusere radonkonsentrasjonen i bygg. Tabell 3-1 F

15 3.3 Byggetekniske tiltak for å hindre radon inntrenging i bygg Enkle tiltak i eksisterende bygg Tetting av overganger mellom bygningsdeler, eks gulv, vegg og rør gjennomføringer. For å få et gått resultat bør man benytte elastisk fugemasse. Små sprekker i betong gulv kan tettes med sementbaserte produkter. Dersom det er store åpninger mellom for eksempel rør gjennomføringer og gulv/vegg kan det benyttes en bunnfyllingslist før det tettes med fugemasse; se Figur 3-1 Tetting av overgangen mellom bygningsdeler. Figur 3-1 Økt ventilasjon er et godt tiltak for å redusere radon konsentrasjonen i et bygg. Dersom radon konsentrasjonen ikke er alt for høy kan det være nok å montere enkle ventiler i ytterveggene. Dersom det er ubebodd kjeller eller krypkjeller kan der være svært effektivt å ha god ventilasjon i for av en vifte i dette siktet, dermed vil ikke radon nå frem til oppholdsrommene i etasjen over. 3.4 Omfattende tiltak i eksisterende bygg. Dersom det er jord eller steingulv i kjelleren kan løsningen være å støpe et betonggulv over kombinerte med en innvendig radonbrønn/radonsug, se figur 3-3. Betonggulvets oppbygning kan utføres som på figur 3-2. Det er viktig at radonsperren som ligger i mellomsjiktet har en god og tett avslutning mot veggene. Radonsperre er en membran som har til hensikt å hindre at radon F

16 lekke opp i bygget. Det fins mange forskjellige produkter på markedet bl.a. asfaltbaserte og plastbaserte med og uten armering nett. Skjøtene blir enten sveist eller limt. Oppbyggingen av en såle med radonsperre i mellomsjiktet Figur 3-2 Figuren viser hvordan en innvendig radonbrønn virker i sammenheng med ventilasjon i bygget. Lufttrykket under huset blir sugd ut av grunnen igjennom radonbrønnen ved hjelp av en vifte. Figur Tiltak for nybygg Får å forhindre radon i nybygg er det viktig at dette blir tatt hensyn til allerede fra grunnarbeidsfasen. Massene i grunnen der bygget står har mye å si. Dersom huset blir bygd på bergart grunn med høy konsentrasjon av radon må man ta hensyn til dette i byggeplanleggingen. I slike tilfeller kan det være aktuelt å ha utskifting av fyllmasse. Den mest brukte metoden er å legge ned en radonsperre i betongsålen, og deretter legge F

17 flytende gulv eller på støp opp på. Det er veldig viktig av det ikke går hull på radonsperren. Figur 3-4 viser hvordan radonsperren rulles ut på betongdekket, alle skjøtene blir sveist sammen for å få en tett overflate. Deretter blir det laget påstøp eller flytende gulv over for å gi ekstra beskyttelse mot skader på radonsperren. Figur 3-5 viser oppbyggingen av en såle der det er lagt isolasjon under radonsperren. Denne løsningen egner seg dersom det er oppholdsrom over sålen. Her har faktisk radonsperren to funksjoner, den stopper radon innstrømming og den fungerer som dampsperre dvs. at den hindre F

18 kald luft i å kondensere med den varme luften i oppholdsrommet. Isolasjonen hindrer kulde gjennomslag fra bakken. I tillegg til radonsperren kan det være aktuelt å grave ned en utvendig radonbrønn. For at den utvendige radonbrønnen skal ha noen effekt er det viktig at den står i luftige masser som leder luft godt. Figuren viser en variant av en utvendig radonbrønn. Her er det gravd ned perforerte rør rundt grunnmuren til huset som trekker ut radon fra grunnen ved hjelp av en vifte. Figur 3-6 Det er også viktig at overganger mellom bygningsdeler blir utført på en slik måte at de er lufttette. Vider er det også nødvendig å velge rette materialer til innvendig bruk. Materialer som betong, teglstein og naturstein kan være en kilde til radon i inneluften. F

19 4 Måling av radonforekomst. Mange har hørt om radon, men det er egentlig få som har tatt steget videre for å undersøke om de selv er utsatt for høye konsentrasjoner av radon. Radon kan påvises ved å gjøre målinger inne i hus og ta prøver av drikkevann. Radon konsentrasjonen i et hus vil kunne variere med årstidene, og det er anbefalt å gjøre målingene på vinterhalvåret fordi da er verdiene mest stabile. Statens strålevern anbefaler at det tas målinger i de tre laveste etasjene mot bakkegrunnen. I tillegg er det viktig å gjøre målinger i andre bygninger som mennesker da spesielt barn oppholder seg i, som for eksempel på skoler, barnehager Rundt og under huset vil det stadig skje noen forandringer som kan føre til oppsprekking av grunnen. Det være seg sprengning og gravearbeider i området, setningsskader og lignende. Dette kan gjøre at radongassen vil kunne finne nye veier opp til huset, som igjen betyr at nye målinger er påkrevd. Man bør altså ta radon undersøkelser jevnlig med noen års mellomrom. 4.1 Målinger inne i hus/bygninger Det er ansvaret til eier av huset/ bygningen å foreta målinger. Skal man gjøre målinger bør det måles i de laveste etasjene man har, det vil si kjeller og andre rom som bakkenivå grenser imot. Rom som man oppholder seg mye i, som i stue og soverom bør man også utføre målinger. Måleresultatene kan variere ganske mye. Derfor kan det være lurt å gjøre målinger over en lang periode for å finne de riktige resultatene. Når man måler over en lengre periode er det vanlig å bruke sporfilm Sporfilm Sporfilmen fanger opp alfastrålene radon avgir. Når sporfilmen blir sendt til analyse vil mengden av radonkonsentrasjonen vises som mikroskopiske skader på filmen. For å oppnå et mest mulig nøyaktig resultat er det viktig at målingene skjer i hverdagslige forhold. Sporfilmen bør ikke plasseres på gulv eller i nærheten av trekk eller ventiler. Sporfilmmetoden er den sikreste målemetoden for å vurdere om det nødvendig med tiltak mot radon. Sporfilm er å få tak i hos diverse firmaer som driver med måling og utbedring av radonproblem. Den plasseres i rommet det skal måles i og blir stående her i minimum to måneder. Deretter sendes den tilbake til firmaet som gjør avlesninger på filmen med hensyn på hvor lenge den har stått aktiv. Det vil da foreligge en gjennomsnittlig konsentrasjon av radon i de gitte rommene. Sporfilmboks Figur 4-1 F

20 Åpen radonsporfilm Figur 4-2 Bilde til høyre viser to sporfilmer med forskjellig utslag av radon Figur Elektroniske apparater En annen måte å måle konsentrasjon av radon på er med elektroniske apparater. Disse gir raskere resultater, og ved høy konsentrasjon kan man ofte konstatere at man har et problem med radon. Et elektronisk apparat samler opp og registrerer alfapartiklene på en detektor. Resultatene kan man lese av underveis i målingen som et foreløpig gjennomsnitt på en skjerm, eller se gjennomsnitt måling når man har målt lenge nok. Måle intervallet ved bruk av elektronisk instrument kan være fra 2dager til 5år. Hvis man måler elektronisk og får lave verdier bør man gå videre og foreta langtidsmåling, for å finne gjennomsnittsverdien over tid. Dette fordi verdiene varierer så pass mye over tid og man kan ha et problem i huset selv om man har ved et enkelt tilfelle målt lave verdier. Da kan man enten måle med sporfilm eller elektronisk måling over tid (2 måneder eller mer). En type elektronisk måler er Alfa radon pro4. Denne måleren gir muligheten til å gjøre målinger i flere rom, hus eller leiligheter etter hverandre og kan leses av mens det måles. Man kan ta kontrollmålinger eller langtidsmålinger. En annen måte å bruke denne på er å måle mens man utfører tiltak for å se virkningen av det man gjør. Alfa radon pro4 Figur 4-4 F

21 4.2 Målinger i vann For de som har vanntilførsel fra kommunale anlegg vil det være kommunen som har ansvaret for å holde radonnivået nede. De husholdningene som derimot har tilførsel fra egne grunnvannsbrønner, må selv passe på å få gjort målinger slik at de kan gjøre nødvendige tiltak hvis radonnivået er høyt. Dette er spesielt viktig fordi radon i vannet vil frigjøre seg når det kommer i kontakt med luft. Det betyr at vann som brukes i huset vil skille ut radon når den kommer ut av kraner, dusjer og andre vannkilder som finnes i boligen. Dette blir i tillegg til eventuelt annen radonkonsentrasjon ellers i huset. Frigjøring av radon fra vann Figur 4-5 Hvis man har en radonkonsentrasjon på 1000 Bq/m³ i brønnvannet sitt vil det resultere i at en vil få et økt konsentrasjonsnivå på mellom 50 og 100 Bq/m³ i inneluften, problemet kan da løses med ventilering i huset. Men den beste måten for å bli kvitt radon i vann på, er å blande inn luft i systemet før vi tapper vannet fra springen. For å måle radonkonsentrasjon i vann må man få vann inn i en beholder uten å eksponere det for luft. Så kan prøven sendes inn for undersøkelse. Denne testen gjøres blant annet av Statens strålevern. F

22 4.3 Test av R1 radon monitor R1radon monitor Figur 4-6 Vi har testet en annen type elektronisk måler(r1) som gir resultatene ut på en graf. Huset vi tok målinger i hadde ikke tidligere vært målt, så utfallet av undersøkelsen var uviss. Huset ligger på Langestrand i Larvik kommune. Målingene ble gjort fra til Resultatene som testen ga var dette: Resultater ved måling i kjeller, grafen viser fra Bq/m³ Figur 4-7 Her har måleren stått i kjelleren i 9 dager og målt et gjennomsnittlig radonnivå til 481 Bq/m Dette er 381 Bq/m³ mer enn det som Statens strålevern anbefaler. Her kan vi si at radonkonsentrasjonen er så høy at det er et problem i kjelleren som bør utbedres. F

23 Vi foretok nye målinger i stua over kjeller der nivået var på 481 Bq/m³. Her lot vi måleren stå å jobbe fra til Resultatene som testen ga var dette: Resultater ved måling i stue, grafen viser fra Bq/m³ Figur 4-8 Her har måleren stått 3 dager i stua over kjeller og målt et gjennomsnittlig radonnivå til 105Bq/m³ Her viser resultatene en konsentrasjon som ligger rundt det som er øvre anbefalt grense fra Statens Strålevern. Men skal vi være sikre bør vi ta målinger over lengre tid. F

24 4.4 Måling på Høgskolen i Telemark Tirsdag den hadde vi besøk på Høgskolen i Telemark av Norsk Radon Kontroll ved daglig leder Terje Sørum. Formålet med besøket var å vise fram en måte å ta målinger på som veldig raskt gir resultater. Måleinstrumentet han brukte er egnet for å finne fram til der radongassen siver inn i huset. Han kalte det for sniffe-metoden. Denne metoden brukes etter at det er konstatert for høye verdier i et bygg, for å finne problemområdet. Han sjekket sprekker og overganger mellom gulv og vegger, gjennomføringer av avløpsrør og elektriker rør og andre steder hvor tetting mot grunn er svekket/ dårlig. Terje Sørum på HIT Figur 4-9 Høyeste måling var Bq/m³ Figur 4-10 F

25 5 Konklusjon Dette prosjektet har vært en utfordrende og spennende oppgave å arbeide med. For å få kunnskap og innhente informasjon om radon har vi valgt å henvende oss til forskjellige kommuner og fagpersoner på feltet, samt bruke internett. Verdens helseorganisasjon anser radongass som den største årsaken, nest etter røyking, til utvikling av lungekreft. I Norge er det hvert år ca 300 mennesker som dør pga. radon relatert lungekreft. Det blir også forsket på om det er en sammenheng mellom MS og radonforekomst. Det med andre ord viktig at det blir satt fokus på radonproblemet fordi det har så stor innvirkning på vår helse. Det har , tredd i kraft nye lover og forskrifter om radon. Det betyr at det blir strengere regler å forholde seg til for byggenæringen. Det skal under prosjektering og bygging av hus legges radonsperre og evt. en mulighet for å utføre ytterlig tiltak hvis det er behov for det. Grensen for når en bør sette i gang med tiltak, er satt lavere enn før. Noen av kommunene vi har sett nærmere på ble valgt ut pga at det er allerede målt høye verdier der, mens andre er tilfeldig valgt ut. Vi har tatt kontakt med disse og hørt med dem hvordan deres fokus på problemet er. Vi sendte en e-post(vedlegg H) hvor vi spurte om hva de gjør i forbindelse med radon problematikken og om de har oversikt over målinger i offentlige bygg, samt om de informerer befolkningen. Vi fikk tilbakemelding fra Drammen(vedlegg I) og Fredrikstad(vedlegg J) på denne e-posten, de andre kommunene fikk vi ingen svar av. Vi ringte også disse kommunene for å få tak i personene som hadde ansvaret. Det man kan si ut ifra svarene vi har fått, er at det er store forskjeller på hvordan kommunene jobber med radon problematikken. Noen har et godt fokus på å få kartlagt radon forekomst og jobber aktivt for å informere og opplyse folk, samtidig som de har planer for videre arbeid. Mens andre steder er det lite som blir gjort på området. Norsk Radon Kontroll er et firma som driver med måling, befaring og tiltak. Vi ringte til daglig leder Terje Sørum for å få informasjon om hvordan måling av radongass foregår. Den vanligste måten i dag er å bruke en sporfilm, en film som blir plassert i rommet og står der i minimum to måneder for så å bli lest av. Denne måten er anbefalt av Statens strålevern for å få en god gjennomsnittlig stråleverdi. Det er også mange typer elektroniske apparater som er tilgjengelige på markedet og som kan gjøre målinger på kortere eller lengre tidsintervaller. Måling i hus og bygninger er viktig fordi man aldri vet om man har et stort problem eller ikke. Vi fikk låne et elektronisk måleapparat av Terje Sørum slik at vi fikk muligheten til å foreta noen egne målinger Vi føler at resultatet som vi har kommet fram til har en god sammenheng med målformuleringen vår. Resultatet av dette prosjektet viser at det er fortsatt mye som må gjøres for at vi kan føle at radon problematikken blir tatt på alvor. Det er et åpent spørsmål om de nye lovene og forskriftene vil bli fulgt opp ute på byggeplassene rundt om i landet og kommunene har en lang vei å gå når det kommer til kartlegging av radonforekomst på sine områder, også når det gjelder å innformere folk til å ta dette problemet på alvor. F

26 Referanser Referanser Statens Byggtekniske Etat Kart utarbeidet av NGU iske.unders.kelse:.radon...aktsomhet Statens Strålevern ( ) (2001) =6264:0:&CenterAndRight_6254=6304:0:15,4904:1:0:0:::0: Kreftforeningen &navigation1_parentitemid=2448&navigation2_parentitemid=2448&navigation2_selecteditemi d=2017&_piref35_3023_35_3018_3018.sectionid=246&gclid=cjj88_ez46qcfcs63godmbaab w Byggforsk Trygg og sikker Lovdata html&emne=radon*&#map F

27 Referanser Radonlab Lastet ned Radonvest Lastet ned Byggmesteren AS Lastet ned Radonregisteret Lastet ned Hus&bolig , Kari Gjertrud Dølgaard Statens strålevern, Kurs for ansatte ved Smestad hotell Store Norske Leksikon Norsk naturarv Larvik kommune 2001( ) Byggemiljø Norsk radon kontroll F

28 Vedlegg Vedlegg Vedlegg A: WBS for F Vedlegg B: Fremdriftsplan for F Vedlegg C: Målformulering for F Vedlegg D: Gruppeavtale for F Vedlegg E: Radon i inneluft (Rapport) Vedlegg F: Gir radon MS? (Rapport) F

Radonfare i Oslo-regionen

Radonfare i Oslo-regionen Radonfare i Oslo-regionen Anne Liv Rudjord, Statens strålevern Geologi i miljø og arealplanlegging Oslo 4.juni 2009 Innhold Radon: kilder, måling, helserisko, tiltak Radon i inneluft - kartlegginger Radon

Detaljer

Radon Gassen som dreper!

Radon Gassen som dreper! Radon Gassen som dreper! Enda farligere enn tidligere antatt Mål radon - den forårsaker lungekreft Radon finnes i hjemmet, barnehager, skoler og på arbeidsplasser Alfastråler Hva er radon? Radon skyldes

Detaljer

Røyking gir den klart største risikoen for lungekreft, mens radon gir nest størst risiko.

Røyking gir den klart største risikoen for lungekreft, mens radon gir nest størst risiko. Brannvesenet Sør-Rogaland IKS har inngått et samarbeid med Radonassistanse AS om radonmålinger i boliger i kommunene Eigersund, Finnøy, Rennesøy, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Hå, Klepp, Kvitsøy, Lund,

Detaljer

Ulike måter å måle radon på

Ulike måter å måle radon på Radonmåling og,ltak Ulike måter å måle radon på Utvalgsmåling forundersøkelser min 20% Måling med sporfilm Kortidsmåling med sporfilm min. 14 dg kun indikasjon Langtidsmåling med sporfilm min 2-3 mnd Anbefalt

Detaljer

Radon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern

Radon i vann. Trine Kolstad Statens strålevern Radon i vann Trine Kolstad Statens strålevern Lillestrøm, september 2011 Innhold Hva er radon? Kilder Radon og helserisiko Radonmåling i vann Forekomster av radon i norsk vannforsyning Tiltak Oppsummering

Detaljer

Bygningstekniske konsekvenser

Bygningstekniske konsekvenser Nye radonkrav i TEK10 Bygningstekniske konsekvenser Jonas Holme, Knut Noreng og Bjørn Petter Jelle 1 Radon Radon Radioaktiv edelgass som gir α- stråling Halveringstid 38 3,8 dager Dannes kontinuerlig fra

Detaljer

RADON Forelesning i fag STE6230 VVS- og energiteknikk Integrert Bygningsteknologi - HIN Bjørn R. Sørensen Hva er radon? Radon er en radioaktiv edelgass som dannes ved radioaktiv nedbrytning av uran og

Detaljer

Nasjonalt Fuktseminar 2014

Nasjonalt Fuktseminar 2014 Nasjonalt Fuktseminar 2014 Radonsikring Hvordan unngår man at det oppstår fuktskader? John Einar Thommesen, SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn 1 Fukt og radonsikring Generelt om radon Regelverk

Detaljer

Radonmålinger Roa barnehage Moroa, Uroa og Vesleroa 21. 30. januar 2013

Radonmålinger Roa barnehage Moroa, Uroa og Vesleroa 21. 30. januar 2013 Roa barnehage 2740 Roa Att.: Rachel B. Haarberg Kopi: Arne Trøhaugen Elfhild Hansen Kirkenær 06.02.13. Radonmålinger Roa barnehage Moroa, Uroa og Vesleroa 21. 30. januar 2013 1.0 Bakgrunn: Lunner kommune

Detaljer

Termografi som et verktøy i FDV

Termografi som et verktøy i FDV Vedlikehold av bygninger, juni. 2013 Rolf Ekholt Termografi som et verktøy i FDV Termografi kan brukes til så mangt Fuktsøk i kompakte konstruksjoner 04.06.2013 Med kompetanse for det øyet ikke ser 2 Flate

Detaljer

Radon boligmålinger i Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Røst, Steigen, Sørfold 2009-2010

Radon boligmålinger i Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Røst, Steigen, Sørfold 2009-2010 Radon boligmålinger i Beiarn, Bodø, Fauske, Gildeskål, Hamarøy, Røst, Steigen, Sørfold 2009-2010 Helse og miljøtilsyn Salten IKS,Notveien 17, 8013 Bodø tlf: 40 00 77 77 post@hmts.no www.hmts.no Målsetting

Detaljer

Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart.

Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart. Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart. Mark Smethurst 1, Bjørn Frengstad 1, Anne Liv Rudjord 2 og Ingvild Finne 2 1 Norges geologiske undersøkelse, 2

Detaljer

Alunskiferkart. for vurdering av hensynssoner for radon i henhold til plan- og bygningsloven

Alunskiferkart. for vurdering av hensynssoner for radon i henhold til plan- og bygningsloven Alunskiferkart for vurdering av hensynssoner for radon i henhold til plan- og bygningsloven Alunskifer og radon Alunskifer er en svartskifer som inneholder mye av grunnstoffet uran. Den finnes i Akershus,

Detaljer

NATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord

NATURLIG RADIOAKTIVITET. Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS. fra. Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord 1 NATURLIG RADIOAKTIVITET i Prøve (0-23 mm) fra Berg Betong ANS fra Masseuttak Hjellnes i Ullsfjord Rapport skrevet for Berg Betong ANS (referanse Aksel Østhus) 08-08- 2009 Tom Myran Professor i Bergteknikk/HMS

Detaljer

RAPPORT Tittel: Radon ved Marikollen barnehage

RAPPORT Tittel: Radon ved Marikollen barnehage RAPPORT Tittel: Radon ved Marikollen barnehage oppfølgende målinger Oppdragsgiver: Kongsvinger kommune, Bygg og eiendom Schüsslers vei 4, 2211 Kongsvinger Oppdragsgivers kontaktperson: Jørn Glomnes Forfatter:

Detaljer

Hensyn til radon i arealplanlegging

Hensyn til radon i arealplanlegging Hensyn til radon i arealplanlegging Bård Olsen Harstad, 9. april 2014 Kilder til radon Radon Radioaktiv gass Dannes kontinuerlig i berggrunnen fra uran Kilder til radon i inneluft Byggegrunnen Husholdningsvann

Detaljer

Radon i utleieboliger. Inger L Gjedrem rådgiver Avdeling miljøre8et helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør- Rogaland IKS

Radon i utleieboliger. Inger L Gjedrem rådgiver Avdeling miljøre8et helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør- Rogaland IKS Radon i utleieboliger Inger L Gjedrem rådgiver Avdeling miljøre8et helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør- Rogaland IKS Radon helserisiko Hva kan radon føre Cl av helseskade Hva er radon radon Avdeling

Detaljer

Radon helserisiko og måling

Radon helserisiko og måling Radon helserisiko og måling Bård Olsen Norsk Innemiljøorganisasjon Onsdag 25. november 2015 www.nrpa.no Kort om Statens strålevern Direktorat Under Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og miljødepartementet

Detaljer

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager

Forskriftskrav til radon i skoler og barnehager Foto: fotolia Radonkonsentrasjonen i en bygning varierer over tid, og en radonmåling må fange opp denne naturlige variasjonen. Grenseverdiene for radon viser til årsmiddelverdien, altså gjennomsnittlig

Detaljer

Måling av radon i skoler og barnehager

Måling av radon i skoler og barnehager Måling av radon i skoler og barnehager Bård Olsen Forum for miljø og helse Fornebu 8. mai 2012 Radon er lett å måle! Anbefaling: Radonmåling i boliger Langtidsmåling om vinteren: Minst to måneder Sporfilm

Detaljer

Radon i arealplanlegging.

Radon i arealplanlegging. Radon i arealplanlegging. Mulige forekomster, mulige virkninger, mulig faregrad i Møre og Romsdal m.m FAGDAG OM TEMADATA I MØRE OG ROMSDAL Molde, 5.3.2013 Radioaktivitet En radioaktiv kilde består av atomer

Detaljer

Tiltak mot radon i eksisterende bygninger

Tiltak mot radon i eksisterende bygninger Tiltak mot radon i eksisterende bygninger Marius Kvalvik, Siv.Ing. 1 Litt om SINTEF og SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningskonsern ble til i 2007 som en fusjon mellom NBI (Norges Byggforskningsinstitutt)

Detaljer

Radon er lett å måle!

Radon er lett å måle! Måling av radon i boliger, skoler og barnehager Bård Olsen Ullensvang, 26. april 2012 Radon er lett å måle! 1 Anbefaling: Radonmåling i boliger Langtidsmåling om vinteren: Minst to måneder Sporfilm er

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk. 13-5. Radon

Veiledning om tekniske krav til byggverk. 13-5. Radon 13-5. Radon Publisert dato 01.02.2012 13-5. Radon (1) Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft

Detaljer

\jauo>kjk~-> RADON I BOLIGER HELSERISIKO MALINGER MOTTILTAK STATENS INSTITUTT FO* v. *r v*.

\jauo>kjk~-> RADON I BOLIGER HELSERISIKO MALINGER MOTTILTAK STATENS INSTITUTT FO* v. *r v*. \jauo>kjk~-> RADON I BOLIGER HELSERISIKO MALINGER MOTTILTAK STATENS INSTITUTT FO* v. *r v*. Hva er radon? Overalt i naturen finner vi små mengder radioaktive stoffer som har en naturlig opprinrtelse. Etl

Detaljer

Uponor Radon System. nyhet! En smart og enkel måte og redde liv

Uponor Radon System. nyhet! En smart og enkel måte og redde liv Uponor Infrastruktur Uponor Radon System for industri nyhet! En smart og enkel måte og redde liv Uponor Radon System for industri Vi tar helse-trussel på alvor Norge har meget høy konsentrasjon av radongass

Detaljer

Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 605. Veiledning om stråling fra radon på arbeidsplassen

Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 605. Veiledning om stråling fra radon på arbeidsplassen Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 605 Veiledning om stråling fra radon på arbeidsplassen Illustrasjon forside: colourbox.no/arbeidstilsynet Utgitt desember 2011 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks

Detaljer

Garantert radonsikkert bygg!

Garantert radonsikkert bygg! Garantert radonsikkert bygg! Siden oppstarten i 2009 har Radonmannen AS utviklet seg til å bli ledende i Norge innenfor leveranse av forebyggende tiltak mot radon i nye bygg. Kundegruppen består hovedsakelig

Detaljer

System Platon. 5:220 April 2005. RadonStop 400. Radon- og fuktsperre for gulv og grunn. Tørre og sunne hus

System Platon. 5:220 April 2005. RadonStop 400. Radon- og fuktsperre for gulv og grunn. Tørre og sunne hus System Platon RadonStop 400 5:220 April 2005 Radon- og fuktsperre for gulv og grunn Tørre og sunne hus Radon Stop Sikker og effektiv radonbeskyttelse! Radon og helsefare Helsefare tilknyttet radon har

Detaljer

Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø

Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø StrålevernHefte 5 Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø Innhold Radon i bolig- og arbeidsmiljø i Norge Radon og helserisiko Tiltaksnivåer for radon i inneluft Tiltaksnivå for radon på

Detaljer

Radon i nye boliger Kartlegging i 2008 og 2016

Radon i nye boliger Kartlegging i 2008 og 2016 i nye boliger Kartlegging i 2008 og 2016 Norsk radonforening Bransjetreff 2017 Ingvild Engen Finne www.nrpa.no i nye boliger Kartlegging i 2008 og 2016 Sammenligner kartlegginger av nye boliger før og

Detaljer

Radonprosjekt

Radonprosjekt Radonprosjekt 2010-2017 I 2017 Sammendrag Miljørettet helsevern i Vestfold gjennomførte i perioden 2010-2014 et prosjekt hvor innbyggerne i våre samarbeidskommunene (alle Vestfoldkommunene utenom Sandefjord

Detaljer

radonsystemet Komplett radonsperre system Delta Radonsperre Radon Komplett RMS 800 Radonsperre Tilbehør

radonsystemet Komplett radonsperre system Delta Radonsperre Radon Komplett RMS 800 Radonsperre Tilbehør radonsystemet Komplett radonsperre system Grunn Delta Radonsperre Radon Komplett RMS 800 Radonsperre Tilbehør Nortett Radonsperre System er gjennomtestet for bruk i norske boliger. Radonsperrene med tilbehør

Detaljer

Erfaringer med måling av radon i skoler og barnehager i Sør Rogaland

Erfaringer med måling av radon i skoler og barnehager i Sør Rogaland Erfaringer med måling av radon i skoler og barnehager i Sør Rogaland Geir Tore Aamdal rådgiver Avdeling miljørettet helsevern og skjenkekontroll Brannvesenet Sør Rogaland IKS Målinger fjerner ikke radon.

Detaljer

RAPPORT YRKESHYGIENE RADONMÅLINGER

RAPPORT YRKESHYGIENE RADONMÅLINGER TORP Sandefjord Lufthavn 27.01.2014 v / Lars Guren RAPPORT YRKESHYGIENE RADONMÅLINGER Yrkeshygiene Dokumentasjon for utføring FAGFELT Radonmålinger. BAKGRUNN OG HENSIKT Bakgrunnen for målingene var et

Detaljer

Monteringsråd. radonkomplett50. Alt du trenger til 50 m 2 radontett hus. I én og samme pakke. 001 Grunn. For å redusere radoneksponering

Monteringsråd. radonkomplett50. Alt du trenger til 50 m 2 radontett hus. I én og samme pakke. 001 Grunn. For å redusere radoneksponering 001 Grunn Monteringsråd radonkomplett50 Alt du trenger til 50 m 2 radontett hus. I én og samme pakke. radonsperre 4 x 12,5 m 111 352 lim delta Than 310 ml 110 489 klebebånd Butyl 25 x 2 mm x 22,5 m 111

Detaljer

Radon Kilder Helse Regelverk - Arealplanlegging

Radon Kilder Helse Regelverk - Arealplanlegging Radon Kilder Helse Regelverk - Arealplanlegging Bård Olsen Snåsa 21. august 2013 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Radonkilder Kilder til radon Radon Radioaktiv gass Dannes kontinuerlig i berggrunnen fra uran

Detaljer

Nasjonalt Fuktseminar 2015

Nasjonalt Fuktseminar 2015 Nasjonalt Fuktseminar 2015 Moduler på ringmur. Nye kryperomsanvisninger John Einar Thommesen, SINTEF Byggforsk Teknologi for et bedre samfunn 1 Nye kryperomsanvisninger. Moduler på ringmur Kryperom Utfordringer

Detaljer

Radonsikring av bygg

Radonsikring av bygg Radonsikring av bygg Weber Radonsystem En radonsperre utgjør en luft- og diffusjonstett barriere som hindrer gjennomtrengning av radon. I de fleste tilfeller består en radonsperre av en membran av asfalt,

Detaljer

Sikring mot radon i nybygg

Sikring mot radon i nybygg Sikring mot radon i nybygg Bransjetreff 01.02.2017, Norsk Radonforening Marius Kvalvik, Siv.Ing/Forsker SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Litt om SINTEF og SINTEF Byggforsk SINTEF er et av Skandinavias

Detaljer

Radon regelverk og anbefalinger

Radon regelverk og anbefalinger Radon regelverk og anbefalinger Ingvild Engen Finne, seniorrådgiver, Statens strålevern Oslo, 24.3.2015 www.nrpa.no Kort om Statens strålevern Rolle Landets fagmyndighet på området strålevern og atomsikkerhet.

Detaljer

RADONSYSTEMET. Komplett radonsperre system

RADONSYSTEMET. Komplett radonsperre system RADONSYSTEMET Komplett radonsperre system GRUNN NORTETT Radonsperre System er gjennomtestet for bruk i norske boliger. Radonsperren med tilbehør produseres hos ISO-sertifiserte og godkjente bedrifter.

Detaljer

RADONSYSTEMET. Komplett radonsperre system

RADONSYSTEMET. Komplett radonsperre system RADONSYSTEMET Komplett radonsperre system 001 GRUNN Nortett Radonsperre System er gjennomtestet for bruk i norske boliger. Radonsperren med tilbehør produseres hos ISO-sertifiserte og godkjente bedrifter.

Detaljer

MONTERINGSRÅD GRUNN RADONSPERRE SYSTEMET. Radonsperre systemet. For å redusere radoneksponering

MONTERINGSRÅD GRUNN RADONSPERRE SYSTEMET. Radonsperre systemet. For å redusere radoneksponering MONTERINGSRÅD RADONSPERRE SYSTEMET GRUNN GRUNN Radonsperre systemet generated at BeQRious.com For å redusere radoneksponering er du helt avhengig av å montere radonsperren korrekt. Les igjennom hele monteringsanvisningen

Detaljer

1. Grunnlag for rapporten. 2. Gjennomgang av boligene. 3. Tillegg til gjennomgang og ønsker. 4. Anbefalinger

1. Grunnlag for rapporten. 2. Gjennomgang av boligene. 3. Tillegg til gjennomgang og ønsker. 4. Anbefalinger N O R D S K R E N T E N B O R E T T S L A G R A P P O R T VA R M E TA P I R E K K E H U S S T Y R E T N O R D S K R E N T E N S TÅ L E T O L L E F S E N 1. Grunnlag for rapporten 2. Gjennomgang av boligene

Detaljer

Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 605. Veiledning om stråling fra radon på arbeidsplassen

Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 605. Veiledning om stråling fra radon på arbeidsplassen Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 605 Veiledning om stråling fra radon på arbeidsplassen Illustrasjon forside: colourbox.no/arbeidstilsynet Utgitt desember 2011 Direktoratet for arbeidstilsynet Postboks

Detaljer

StrålevernHefte 9. Radon i inneluft. Helserisiko, målinger og mottiltak

StrålevernHefte 9. Radon i inneluft. Helserisiko, målinger og mottiltak StrålevernHefte 9 Radon i inneluft Helserisiko, målinger og mottiltak Referanse: Radon i inneluft. Helserisiko, målinger, mottiltak. StrålevernHefte 9. Østerås: Statens strålevern, 2008 (revidert utgave).

Detaljer

Radonsikring av bygg

Radonsikring av bygg Radonsikring av bygg Weber Radonsystem En radonsperre utgjør en luft- og diffusjonstett barriere som hindrer gjennomtrengning av radon. I de fleste tilfeller består en radonsperre av en membran av asfalt,

Detaljer

Friske hus gir Friske mennesker! Trygghetsmagasinet. Et infomagasin utgitt av Radon Norge AS

Friske hus gir Friske mennesker! Trygghetsmagasinet. Et infomagasin utgitt av Radon Norge AS Friske hus gir Friske mennesker! Trygghetsmagasinet Et infomagasin utgitt av Radon Norge AS 1 Kjære kunde! Friske hus gir Friske mennesker! Velkommen til vårt nye Trygghetsmagasin Vi i Radon Norge blir

Detaljer

Radon Helserisiko, utfordringer og ny strategi

Radon Helserisiko, utfordringer og ny strategi Radon Helserisiko, utfordringer og ny strategi Bård Olsen Stavanger 5. april 2011 Fylkesmannen i Rogaland Oversikt Radonkilder Radon og helse Strålevernets anbefalinger for radon (2009) Måling og tiltak

Detaljer

MONTERINGSRÅD 001 GRUNN RADONSPERRE SYSTEMET. Radonsperre systemet SEPTEMBER 2011. For å redusere radoneksponering

MONTERINGSRÅD 001 GRUNN RADONSPERRE SYSTEMET. Radonsperre systemet SEPTEMBER 2011. For å redusere radoneksponering MONTERINGSRÅD RADONSPERRE SYSTEMET 001 GRUNN Radonsperre systemet 001 GRUNN For å redusere radoneksponering er du helt avhengig av å montere radonsperren korrekt. Les igjennom hele monteringsanvisningen

Detaljer

Måling av radon i' inneluft og undersøkelser av byggegrunn

Måling av radon i' inneluft og undersøkelser av byggegrunn OT fil Måling av radon i' inneluft og undersøkelser av byggegrunn NO9900001 NEI-NO--983 Strålevern HEFTE 3 ISSN 0804-4929 November 1996 30-14 Statens strålevern Referanse: Statens strålevern. Måling av

Detaljer

Bygg en sporfilmdetektor

Bygg en sporfilmdetektor Bygg en sporfilmdetektor En elevøvelse om radon Hvordan detektoren virker Detektoren består av en sporfilm plassert i bunnen av et plastbeger. Åpningen på begeret dekkes med plastfolie for å hindre radondøtre,

Detaljer

Tiltak mot radon ved Austmarka barne- og ungdomsskole. Odd Magne Solheim

Tiltak mot radon ved Austmarka barne- og ungdomsskole. Odd Magne Solheim RAPPORT Tittel: Oppdragsgiver: Tiltak mot radon ved Austmarka barne- og ungdomsskole Kongsvinger kommune, Bygg og eiendom Schüsslers vei 4, 2211 Kongsvinger Oppdragsgivers kontaktperson: Jørn Glomnes Forfatter:

Detaljer

Radonstråling er dødelig!

Radonstråling er dødelig! Statens strålevern: Hvert år får ca. 300 nordmenn lungekreft som følge av radonstråling. Radonstråling er dødelig! Bygger du forskriftsmessig? radon- og fuktsperre Myk og elastisk for enkel legging Transparent

Detaljer

Innspill TEK17. 30.04.2015 Ingve Ulimoen

Innspill TEK17. 30.04.2015 Ingve Ulimoen Innspill TEK17 30.04.2015 Ingve Ulimoen 1 Generelt Viktig at hele TEK endres, ikke kun enkeltparagrafer Viktig å beholde funksjonskrav i forskriften Funksjonskravene må passe for alle bygningstyper Redusere

Detaljer

Hvordan ta hensyn til radon i arealplanlegging?

Hvordan ta hensyn til radon i arealplanlegging? Hvordan ta hensyn til radon i arealplanlegging? Bård Olsen Ullensvang, 25. april 2012 Undersøkelse om radon i norske kommuner 11. Tas det hensyn til radon ved reguleringsplaner i kommunen? 0,0% 20,0% 40,0%

Detaljer

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17)

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17) Norsk Radonforening 10.02.2017 Høringssvar til til ny byggteknisk forskrift (TEK17) 13-5. Radon. Høringssvaret er formulert i vedlagte notat. Se vedlegg NRF høringssvar TEK 17 ver 1.0.doc 09.02.2017 Direktoratet

Detaljer

Radon og helse: Regjeringens nasjonale strategi mot radon

Radon og helse: Regjeringens nasjonale strategi mot radon Radon og helse: Regjeringens nasjonale strategi mot radon Will Standring NGU Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi - 3. februar 2010, Trondheim Innhold Radon og helseeffekter 2009: Et veiskille i norsk

Detaljer

MÅLEPROSEDYRE FOR RADON I SKOLER OG BARNEHAGER. Strålevernforskriften 4 bokstav t

MÅLEPROSEDYRE FOR RADON I SKOLER OG BARNEHAGER. Strålevernforskriften 4 bokstav t MÅLEPROSEDYRE 2015 FOR RADON I SKOLER OG BARNEHAGER Strålevernforskriften 4 bokstav t Måleprosedyre for radon i skoler og barnehager 2015 Fastsatt av Statens strålevern 1.7.2015 Illustrasjon forside: Statens

Detaljer

Radon. Nytt fra Arbeidstilsynet. Astrid Lund Ramstad Direktoratet for arbeidstilsynet

Radon. Nytt fra Arbeidstilsynet. Astrid Lund Ramstad Direktoratet for arbeidstilsynet Radon Nytt fra Astrid Lund Ramstad Direktoratet for arbeidstilsynet Innhold Hva er radon? Regjeringens radonstrategi 2009-2014, 2015-2020 Radon på arbeidsplasser og i arbeidslokaler Arbeidsmiljølovgivningen

Detaljer

Vurdering av tiltak i forbindelse med radonforekomster 2012

Vurdering av tiltak i forbindelse med radonforekomster 2012 Vurdering av tiltak i forbindelse med radonforekomster 2012 Rapporter for følgende skoler: Alrekstad Alvøen Damsgård Garnes ungdomsskole Holen (ungdomsskoledelen) Lyshovden Minde Nattland Ulriken Ulsmåg

Detaljer

Opprettet Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet Tiltak besluttet Avsluttet

Opprettet Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet Tiltak besluttet Avsluttet ID 315 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 19.05.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet 08.06.2016 Ansvarlig Kjersti Lyngvær Tiltak besluttet 29.08.2016 Avsluttet Risikovurdering med fokus

Detaljer

Grete Torjusen Tjeltveit rådgiver miljørettet helsevern. gretet@brannsr.no. BRANNVESENET SØR-ROGALAND IKS www.brannsr.no

Grete Torjusen Tjeltveit rådgiver miljørettet helsevern. gretet@brannsr.no. BRANNVESENET SØR-ROGALAND IKS www.brannsr.no Grete Torjusen Tjeltveit rådgiver miljørettet helsevern Brannvesenet Sør-Rogaland IKS gretet@brannsr.no t@b MILJØRETTET HELSEVERN - 17 medlemskommuner - ca 320.000 innbyggere - 10 rådgivere - organisert

Detaljer

Songdalen kommune - Radontiltak

Songdalen kommune - Radontiltak RAPPORT Songdalen kommune - Radontiltak OPPDRAGSGIVER Songdalen kommune EMNE DATO / REVISJON: 30. april 2015 / 00 DOKUMENTKODE: 313502-RIM-RAP-01 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi

Detaljer

Oppbevar brukermanualen for senere referanse. Ta også vare på kvitteringen / fakturaen fra din leverandør da denne gjelder som garantiseddel.

Oppbevar brukermanualen for senere referanse. Ta også vare på kvitteringen / fakturaen fra din leverandør da denne gjelder som garantiseddel. Brukermanual I. Generelt Ramon 2.2 radonmåler leveres med strømforsyning og brukermanual. Før du tar radonmåleren i bruk, vennligst les brukermanualen nøye. Oppbevar brukermanualen for senere referanse.

Detaljer

RADONSYSTEMET. Komplett radonsperre system

RADONSYSTEMET. Komplett radonsperre system RADONSYSTEMET Komplett radonsperre system GRUNN NORTETT Radonsperre System er gjennomtestet for bruk i norske boliger. Radonsperren med tilbehør produseres hos ISO-sertifiserte og godkjente bedrifter.

Detaljer

Måling av radon i inneluft og undersøkelser av byggegrunn

Måling av radon i inneluft og undersøkelser av byggegrunn Page 1 of 11 StrålevernHefte 3 - Oktober 1998 Måling av radon i inneluft og undersøkelser av byggegrunn Helserisiko, målinger og mottiltak Innhold Målinger i inneluft Klassifisering av målemetoder Passive

Detaljer

Radoneksponering i Askøy kommune: - evaluering av målinger gjennomført vinteren 2009-10

Radoneksponering i Askøy kommune: - evaluering av målinger gjennomført vinteren 2009-10 Radoneksponering i Askøy kommune: - evaluering av målinger gjennomført vinteren 2009-10 Avdeling for miljørettet helsevern Askøy kommune INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 3 1. SAMMENDRAG:... 4 2. INNLEDNING...

Detaljer

Radonstråling er dødelig!

Radonstråling er dødelig! Statens strålevern: Hvert år får ca. 300 nordmenn lungekreft som følge av radonstråling. Radonstråling er dødelig! Bygger du forskriftsmessig? Hva er radongass og hvordan påvirker den deg? Byggegrunnen

Detaljer

Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø

Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø NEI-NO--729 NO9600046 Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø NO9600046 Strålevern HEFTE '- Cfe0 3 Referanse: Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø. Strålevern, hefte

Detaljer

FOREØPIG. Rapport_ TAG Arkitekter AS. OPPDRAG Boligfelt Ekeberg Lier. EMNE Grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport 11.

FOREØPIG. Rapport_ TAG Arkitekter AS. OPPDRAG Boligfelt Ekeberg Lier. EMNE Grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport 11. Rapport_ TAG Arkitekter AS OPPDRAG Boligfelt Ekeberg Lier EMNE Grunnundersøkelser. Geoteknisk rapport 11. september 2013 DOKUMENTKODE 813795-RIG-RAP-001 FOREØPIG Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører

Detaljer

Radon i inneluft Helserisiko, målinger og mottiltak

Radon i inneluft Helserisiko, målinger og mottiltak Radon i inneluft Helserisiko, målinger og mottiltak Strålevern HEFTE 9 ISSN 0804 4929 Mai 2000 1 Referanse: Radon i inneluft. Helserisiko, målinger, mottiltak. StrålevernHefte 9. Østerås: Statens strålevern,

Detaljer

SKJØTER MONTERING AV OLDROYD RADONTETT OG RADONBRØNN PLASSERING I BYGGEGROPEN

SKJØTER MONTERING AV OLDROYD RADONTETT OG RADONBRØNN PLASSERING I BYGGEGROPEN MONTERING AV OLDROYD RADONTETT OG RADONBRØNN Oldroyd membraner produsert av myk PP (TPO) gir en optimal løsning for radonsikring. Vi har tilpassede membraner for både bruksgruppe A og B. Oldroyd RMA Radontett

Detaljer

Opprettet Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet Tiltak besluttet Avsluttet

Opprettet Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet Tiltak besluttet Avsluttet ID 311 Status Dato Risikoområde HMS Opprettet 09.05.2016 Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet Ansvarlig Kjersti Lyngvær Tiltak besluttet 10.05.2016 Avsluttet Risikovurdering-radon. Bygg 1, 2,3,4,6,

Detaljer

RADON FRA PUKK. - grenseverdier og prøvetaking -

RADON FRA PUKK. - grenseverdier og prøvetaking - RADON FRA PUKK - grenseverdier og prøvetaking - Pukk kan bl.a. benyttes som avretnings-/dreneringsmasser under og rundt bygninger. Dersom pukken inneholder mye naturlig radium og uran kan det føre til

Detaljer

Feb-mai 06. Vent.rom: 138 Arb.rom: 169. Vent.rom: 53 Arb.rom: 593. Kjøkkensk.: 1490 Tavle: 1125. Okt-des 07. Kjøkkensk.: 504 Tavle: 340.

Feb-mai 06. Vent.rom: 138 Arb.rom: 169. Vent.rom: 53 Arb.rom: 593. Kjøkkensk.: 1490 Tavle: 1125. Okt-des 07. Kjøkkensk.: 504 Tavle: 340. RAPPORT Tittel: Oppdragsgiver: Tiltak mot radon ved Marikollen skole Kongsvinger kommune, Bygg og eiendom Schüsslers vei 4, 2211 Kongsvinger Oppdragsgivers kontaktperson: Jørn Glomnes Forfatter: Odd Magne

Detaljer

Icopal Radonsystemer Januar 2012

Icopal Radonsystemer Januar 2012 Icopal Radonsystemer Januar 2012 -sikker i grunnen ICOPAL Radonmembraner og tilbehør sikrer en effektiv tetting mot gass og fukt fra grunnen PRODUKTOVERSIKT Base Radonsperre Blackline 1000 Radonsperre

Detaljer

Kursene fører til registrering i Radonforeningens og Strålevernets registre over foretak innen måling, utføring og kontroll av radontiltak.

Kursene fører til registrering i Radonforeningens og Strålevernets registre over foretak innen måling, utføring og kontroll av radontiltak. Aud Lindseth Fra: Bjørge Opland [bjorge@radonkurs.no] Sendt: 27. januar 2012 09:52 Til: Bjørn Kristiansen Kopi: post Emne: Nytt fra Arbeidstilsynet og RadonNytt nr. 1-2012 Vedlegg: RadonNytt nr 1-2012.pdf;

Detaljer

RADONSTOP RADONSTOP P

RADONSTOP RADONSTOP P Bitumenpolymermembran for RADONSPERRER nr. 026/LCF/MAT/00 nr. 151/LCF/MAT/00 www.italianamembrane.com nr. 026/LCF/MAT/00 nr. 151/LCF/MAT/00 RA RADON-PROBLEMET Mennesker har alltid vært og vil alltid utsettes

Detaljer

Normannen og fjellet! Fra Bukollen i Flå, mot sør

Normannen og fjellet! Fra Bukollen i Flå, mot sør Normannen og fjellet! Fra Bukollen i Flå, mot sør Ringerike relieff-/høgde-kart med lys-skygge Bilde fra digial 3d-modell En lang historie Svært kort fortalt Øystein Jansens skjorte Bikake-Korallkoloni

Detaljer

Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller

Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller GRUNNMUR GUIDEN Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller HVORFOR GRUNNMUR? Alle bygg trenger et fundament som trygt overfører vekten av bygget til grunnen. Fundamentet skal utformes

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Innholdsfortegnelse 1. Innledning.... 3 2. Grunnlag... 3 2.1 Topografi.... 3 2.2 Kvartærgeologisk kart.... 4 2.3 Berggrunn... 4 2.4 Radon... 4 2.5 Observasjoner på befaring.... 5 3. Blokker langs Midtåsveien.

Detaljer

Sika Norge AS. Sika Norge er: Sertifisert i hht. ISO 9001-2000 (produksjon) og ISO 14001 (miljø) Medlem i Materialretur og STARTBANK Medlem i NOBB

Sika Norge AS. Sika Norge er: Sertifisert i hht. ISO 9001-2000 (produksjon) og ISO 14001 (miljø) Medlem i Materialretur og STARTBANK Medlem i NOBB Sika Radon Program Sika Norge AS Denne brosjyren gir deg en god oversikt over radon beskyttende produkter fra Sika Norge. Dersom du ønsker mer informasjon om et fagområde eller et produkt, ber vi deg ta

Detaljer

Kartlegging av radon i boliger

Kartlegging av radon i boliger StrålevernHefte 17 Kartlegging av radon i boliger Innhold 1 Radon - et offentlig ansvar 2 Undersøkelser i eksisterende boliger 3 Statens stråleverns rolle i forbindelse med kommunale kartlegginger 4 Forebyggende

Detaljer

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Komplett Prosjektering AS Russervegen 4 7652 VERDAL Deres ref: Vår ref: FLUDEM 2014/4418 Dato: 11.08.2015 Sakstype: Delegert byggesak Eiendom:

Detaljer

Radon: Skadelig eller ikke?

Radon: Skadelig eller ikke? Aktuelt // RADON Radon: Skadelig eller ikke? 300 personer dør hvert år av radon. Hvis vi skal tro Staten strålevern. Men tallene er kun en sikkerhetsanalyse basert på statistikk. Flere mener tallene er

Detaljer

5:2 Tre strålingstyper

5:2 Tre strålingstyper 58 5 Radioaktivitet 5:2 Tre strålingstyper alfa, beta, gamma AKTIVITET Rekkevidden til strålingen Undersøk rekkevidden til gammastråling i luft. Bruk en geigerteller og framstill aktiviteten som funksjon

Detaljer

MÅLEPROSEDYRE FOR RADON I BOLIGER. Strålevernforskriften 4 bokstav t

MÅLEPROSEDYRE FOR RADON I BOLIGER. Strålevernforskriften 4 bokstav t 2013 MÅLEPROSEDYRE FOR RADON I BOLIGER Strålevernforskriften 4 bokstav t Måleprosedyre for radon i boliger 2013 Fastsatt av Statens strålevern 22.11.2013 4 INNHOLD Innhold... 5 1. Innledning... 6 2. Formål...

Detaljer

A)De tre første punktene går på strukturen i forskriften og valg av modell.

A)De tre første punktene går på strukturen i forskriften og valg av modell. 1 Her er de hovedmomentene jeg vil komme innom. A)De tre første punktene går på strukturen i forskriften og valg av modell. Teknisk forskrift er i dag i stor grad en funksjonsbasert forskrift. Dette videreføres,

Detaljer

- Endret bygningsfysikk hva er mulig?

- Endret bygningsfysikk hva er mulig? 1 www.sintefbok.no 2 NBEF-kurs, 1-2. november 2011 Oppgradering av bygninger-utfordringer og muligheter Etterisolering - Endret bygningsfysikk hva er mulig? Stig Geving, prof. NTNU Institutt for bygg,

Detaljer

Jackon Radonsperre system

Jackon Radonsperre system Monteringsanvisning Jackon Radonsperre system G R U N N Tilfredsstiller byggeforskriftenes krav til tiltak mot radon Sunt og trygt inneklima Gjennomtestet og godkjent system Ingen krav til sertifisering

Detaljer

Radon på arbeidsplasser under jord og i bergrom

Radon på arbeidsplasser under jord og i bergrom Radon på arbeidsplasser under jord og i bergrom - En veiledning Strålevern HEFTE 23 ISSN 0804 4929 Mai 2000 1 Referanse: Statens strålevern. Radon på arbeidsplasser under jord og i bergrom. Strålevern

Detaljer

VÅTROMSDOKUMENTASJON

VÅTROMSDOKUMENTASJON VÅTROMSDOKUMENTASJON Arbeider utført i henhold til Byggebransjens våtromsnorm (BVN) Opplysninger om prosjektet: Kunde Adresse Telefoner Utførte arbeider Rehabilitering av baderom i 1. etg. inkl. prosjektering,

Detaljer

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17)

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17) Radonmannen AS 10.02.2017 Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17) 13-5. Radon. TEK 10 til TEK 17 13-5. Radon Høringssvar fra Radonmannen AS Radonmannen AS gir med dette sitt innspill

Detaljer

Strategi. Strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge

Strategi. Strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge Strategi Strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge Strategi Strategi for å redusere radoneksponeringen i Norge Innholdsfortegnelse 1. Innledning 7 1.1 Radon som nasjonal utfordring 7 1.2 Strategisk

Detaljer

Mineralproduksjon 6 (2015) B27-B32

Mineralproduksjon 6 (2015) B27-B32 ISSN 1893-1170 (online utgave) ISSN 1893-1057 (trykt utgave) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Mineralindustri som kilde til radioaktivitet i miljøet - Nye krav til industrien Marte Varpen

Detaljer

Om tilsyn med helsemessige forhold ved utleie av boliger og om tiltaks- og grenseverdier for radon i utleieboliger, barnehager og skoler

Om tilsyn med helsemessige forhold ved utleie av boliger og om tiltaks- og grenseverdier for radon i utleieboliger, barnehager og skoler Rundskriv IS-8/2013 Om tilsyn med helsemessige forhold ved utleie av boliger og om tiltaks- og grenseverdier for radon i utleieboliger, barnehager og skoler Om tilsyn med helsemessige forhold ved utleie

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 10 Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 278

Kosmos SF. Figurer kapittel 10 Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 278 Figurer kapittel 10 Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 278 -partikkel (heliumkjerne) Uran-234 Thorium-230 Radium-228 Radon-222 Polonium-218 Bly-214 Nukleontall (antall protoner og nøytroner)

Detaljer

Miljø og helse i TEK. KNUT HELGE SANDLI 07.02.2012, Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar

Miljø og helse i TEK. KNUT HELGE SANDLI 07.02.2012, Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar Miljø og helse i TEK KNUT HELGE SANDLI 07.02.2012, Tromsø, NKFs Plan- og byggesaksseminar MILJØ OG HELSE I BYGGTEKNISK FORSSKRIFT To bolker; 1) Innemiljø Ventilasjon Radon Termisk Lys/Utsyn Våtrom 2) Miljø;

Detaljer