PROSJEKTRAPPORT. Teoretisk del. Målgruppesegmentering Markedsundersøkelse Foretaksstrategi Informasjonssikkerhet Priskalkyle.

Transkript

1 PROSJEKTRAPPORT Teoretisk del Målgruppesegmentering Markedsundersøkelse Foretaksstrategi Informasjonssikkerhet Priskalkyle Hjemmeside Kravspesifikasjon og skisse WordPress Morville-modellen Bildebruk og bilderedigering Validering av hjemmeside Drift av hjemmeside Prosjektdeltakere Øyvind Skoglund Henning Bøhaugen Magnus Solmyr Oppdragsgiver Neslandsvatn Byggsenter AS Veileder Ingrid Sundbø Bachelorprosjekt i informasjonssystemer Våren 2015

2 Høgskolen i Telemark FORSIDE Til bruk ved innlevering av mapper, hjemmeoppgaver, gruppeoppgaver m.v. Utdanning: Bachelor i informasjonssystemer Navn/kandidatnummer: Øyvind Skoglund Henning Bøhaugen Magnus Solmyr Emnekode 6117 Emnenavn Bachelorprosjekt Emneansvarlig Ingrid Sundbø Evt. veileder Ingrid Sundbø Utleveringstidspunkt 6/ Innleveringsfrist 18/ Antall sider inkl. forside 64 Vedlegg (antall sider) 0 Merknader Gjelder både individuelle oppgaver og gruppeoppgaver JA NEI Jeg/vi bekrefter at jeg/vi ikke fremstiller andres arbeid som eget, verken siterer eller på annen måte bruker eget tidligere eller andres arbeid uten at dette er oppgitt i teksten, og at alle referanser er oppgitt i litteraturlisten. Gjelder både individuell oppgaver og gruppeoppgaver JA NEI Jeg/vi er kjent med at brudd på ovennevnte bestemmelser kan være å betrakte som fusk og medføre annullering av eksamen og eventuell utestenging fra alle landets universiteter og høgskoler, jf. forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Telemark 15, jf. universitets- og høgskoleloven 4-7 og 4-8. Gjelder kun gruppeoppgaver JA NEI Vi bekrefter at alle i gruppa har bidratt til besvarelsen Kan besvarelsen brukes til undervisningsformål JA NEI 1

3 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Om oss Forutsetninger og rammebetingelser Avgrensning av prosjektet Om Neslandsvatn Byggsenter AS PROSJEKTSTYRING Målsetninger Hovedmål Effektmål Resultatmål Læringsmål Organisering Prosjektets organisering Organisasjonskart GANTT- skjema Milepælsplan Prosjektprogrammer/verktøy Budsjett Timeoversikt for prosjektet Risiko- og kvalitetsstyring Risikovurdering Kvalitetsstyring/kvalitetssikring FAGLIG OG TEORETISK DEL Målgruppesegmentering Markedsundersøkelse Foretaksstrategi Informasjonssikkerhet Priskalkyle

4 4 WEB-OMRÅDE Kravspesifikasjon Skissering av hjemmesiden WordPress Kontrollpanel Temaer Utvidelser Koding i WordPress Kilder til WordPress Vedlegg til WordPress Overføring av nettside til rett domene Morville-modellen Bildebruk Bilderedigering Validering av hjemmeside Drift av hjemmesiden AVSLUTNING Kilder Litteratur Internett Vedlegg Vedlegg til WordPress Prosjektavtale/samarbeidsavtale Gruppeavtale

5 1 INNLEDNING 1.1 Om oss Vi er en gruppe bestående av tre studenter som holder på å gjennomføre det sjette og siste semesteret av studiet informasjonssystemer på høgskolen i Telemark. Gruppen består av - Øyvind Skoglund Henning Bøhaugen Magnus Solmyr Prosjektgruppen sin hjemmeside: Neslandsvatn Byggsenter AS sin hjemmeside: Forutsetninger og rammebetingelser - Prosjektet inngår i emnet 6117 bachelorprosjekt, som gir 15 studiepoeng. - Bachelorprosjektets innleveringsfrist er 18. mai Vi skal ha jevnlig kontakt med daglig leder hos Neslandsvatn Byggsenter AS, Johnny Skoglund. Et slikt samarbeid skal føre til at det vil bli utviklet et produkt (hjemmeside) som vil tilfredsstille bedriftens behov, da feil og mangler vil bli rettet fortløpende. - Vi vil motta oppdatert og nyttig informasjon om bedriften, samarbeidspartnere og leverandører, produkter og relevante bilder fra bedriften etter avtale. 1.3 Avgrensning av prosjektet Bedriftens nåværende hjemmeside som vi har sett på, har forbedringspotensialet på en rekke områder. Vi fant blant annet ut at de var nesten usynlige i de forskjellige søkemotorene (google, yahoo, bing, etc.), og sidens innhold var også begrenset. Prosjektets største del består av å utvikle en ny fungerende hjemmeside for Neslandsvatn Byggsenter AS. Her vil vi i samarbeid med bedriften få en oppdatert, informasjonsrik, og velfungerende hjemmeside. Søkemotoroptimaliseringen skal også være god. Den andre delen av prosjektet vil bestå av en skriftlig del som tar for seg målgruppesegmentering, markedsundersøkelse og analyse av folks bruk av hjemmesider, informasjonssikkerhet i bedrifter, fiktiv priskalkyle for prosjektet 4

6 (utvikling av hjemmesiden), og en foretaksstrategi for bedriften (her er det også en SOFTanalyse). 1.4 Om Neslandsvatn Byggsenter AS Neslandsvatn Byggsenter AS er en bedrift i Drangedal kommune som ble stiftet i Bedriften selger alt innenfor trelast, vinduer, dører, verktøy, maling/beis og diverse utstyr innenfor byggevarebransjen. Kundene kommer hovedsakelig fra Drangedal, Kragerø og Gjerstad kommune, og består både av privat og bedriftskunder. Bedriften har vært lenge i bransjen, og har dermed opparbeidet seg et godt rykte og erfaringsgrunnlag. 5

7 2 PROSJEKTSTYRING 2.1 Målsetninger Hovedmål Hovedmål nr. 1 er den største delen av prosjektet. Den omhandler å lage en fungerende hjemmeside for Neslandsvatn Byggsenter AS som de skal kunne drifte selv når den er ferdig produsert. Hovedmål nr. 2 omhandler en skriftlig del som tar for seg markedsføring og økonomi. Målet er å få oversikt og innsikt i målgruppene til bedriften, strategier, informasjonssikkerhet i bedriftssammenheng og priskalkyle for hjemmesiden, noe generelt og noe angående bedriften/hjemmesiden Effektmål Effektmålene når det gjelder hjemmesiden: - Hjemmesiden skal gjøre bedriften mer synlig for nåværende og potensielle kunder. Dette vil forhåpentligvis medføre en økning i antall kundehenvendelser, som igjen kan øke omsetningen noe. - Ved å lage den nye hjemmesiden ønsker vi at bedriften skal fremstå mer profesjonell i bedriftsog forbrukermarkedet. - Hjemmesiden skal føre til lettere og bedre kommunikasjon mellom kunde og bedrift. - Når hjemmesiden er ferdig, skal bedriften selv kunne drifte den (legge ut nyheter og lignende). Effektmålene når det gjelder markedsføringsdelen: - Få en oversikt over bedriftens målgrupper (segmentering). - Få en oversikt over folks bruk av hjemmesider (markedsundersøkelse). - Lage en foretaksstrategi for bedriften, som kan gi bedriften et positivt løft. - Ved å utføre en SWOT analyse vil vi finne styrker, svakheter, muligheter og trusler eksternt og internt i bedriften. - Skaffe oss innsikt og kunnskap om generell informasjonssikkerhet i bedrifter. - Danne oss et fiktivt bilde av hjemmesidens pris, ved å utvikle en priskalkyle. 6

8 2.1.3 Resultatmål Vi har vurdert ulike resultatmål. Å tallfeste mål angående økt kundegrunnlag, salg og omsetning for bedriften på grunn av hjemmesiden er umulig å forutsi, og vi valgte derfor å hoppe over dem. Resultatmål for prosjektgruppen kan sees under læringsmål Læringsmål - Få økt kompetanse når det gjelder utvikling av en hjemmeside for en bedrift. - Bli flinkere til effektivt samarbeid i prosjektgrupper, samt lære oss å samarbeide med en ekstern oppdragsgiver og de forpliktelser dette innebærer. - Få ytterligere kompetanse når det gjelder gjennomføring av prosjekt i praksis. - Få bedre forståelse når det gjelder utvikling av markedsundersøkelse og analyse av denne. - Generelt dreier prosjektet seg om å benytte teorien vi har lært i praksis, og lære enda mer ved praktisk arbeid. 2.2 Organisering Prosjektets organisering I startfasen etter at prosjektgruppen var etablert, skulle vi velge et prosjekt. Det var få av oppgavene i Fronter som var direkte knyttet mot informasjonssystemer (IT, økonomi og markedsføring). Vi valgte derfor å formulere en oppgave selv. Neslandsvatn Byggsenter AS hadde en hjemmeside med stort forbedringspotensial. Vi tok kontakt med daglig leder, som var interessert i tilbudet og Neslandsvatn Byggsenter AS ble vår oppdragsgiver. Oppgavens største del består derfor av å utvikle en hjemmeside for dem. Prosjektets arbeidsomgang blir organisert på den måten som er mest effektiv, og forhåpentligvis vil gi best mulig resultat. Det vil si at ansvarsområder og arbeidsoppgaver blir delt mellom prosjektdeltakerne ut i fra kunnskaper/ferdigheter. Selv om man f.eks. har ansvar for selve htmlkodingen, er det ikke dermed sagt at de andre ikke kan delta. Det er nettopp det et prosjekt dreier seg om, altså å komme med jevnlige tilbakemeldinger over arbeidet. Dette er med på å forbedre resultatet. Det er likevel viktig å ha en ansvarlig for hver enkelt oppgave, slik at arbeidet blir gjort til tidsfristen som er fastsatt. 7

9 2.2.2 Organisasjonskart 8

10 2.2.3 GANTT- skjema 9

11 2.2.4 Milepælsplan Milepæl Dato Oppgaver Presentasjon Presentasjon Prosjektets nettside opprettet - Prosjektarkiv/dagbok, evt. kildekode Publisering på prosjektets nettside: - Underskrevet avtale med oppdragsgiver - Prosjektskisse - Prosjektbeskrivelse På prosjektets nettside: - Publisering av oppfølgingsrapport Presentasjon Innlevering av prosjektrapport På prosjektets nettside: - Publisering av oppfølgingsrapport Prosjektavslutning: - Innlevering av prosjektrapport i Fronter - Publiser prosjektrapport på prosjektets nettside - Bedriftens hjemmeside er ferdigstilt - Overføre/overlevere hjemmeside til Neslandsvatn Byggsenter AS Prosjektprogrammer/verktøy - Microsoft Visio (organisasjonskart) - Microsoft Project (GANTT-skjema) - Microsoft Word/PowerPoint/Excel - Adobe Photoshop Elements (bilderedigering) - Google Disk (Google Docs) (deling og tekstbehandling) - Notepad ++ (koding) - WordPress (utvikle hjemmesider) - Mindmeister (tankekart) - FTP-client (filbehandling av nettstedene) - Camtasia Studio (video) 10

12 2.3 Budsjett Dette er et studentprosjekt hvor det ikke kommer til å påløpe kostnader eller komme inn inntekter, og derfor vil det ikke bli utformet et ordentlig budsjett. Det nærmeste vi kommer et budsjett er et estimat over tidsbruk (både ukevis og hele prosjektet sett under ett) Timeoversikt for prosjektet 11

13 2.4 Risiko- og kvalitetsstyring Risikovurdering Risikovurdering for hjemmesiden til Neslandsvatn Byggsenter AS Sannsynlighet og konsekvens: 1 lav, 2 middels, 3 høy Risiko: 1-3 lav, 4-6 middels, 7-9 høy Uønskede hendelser Sannsynlighet Konsekvens Risiko Prioritering Hacking (e.v) Strømbrudd (e.v) Brudd på nettverksforbindelsen (går ut over driften) (e.v) Domenet/siden forsvinner/kollapser (e.v) Uønsket autorisering (på hjemmesiden) Brann (ødeleggelse av IT-utstyr i en kortere periode) Tyveri (mister IT-utstyr i en kortere periode, kan miste viktig info/data) (e.v) (e.v) E.v = egen vurdering, alle uønskede hendelser som er vurdert til samme risiko, blir prioritert i den rekkefølgen vi føler er naturlig i forhold til hendelsens skadeomfang Kvalitetsstyring/kvalitetssikring Kvalitetsstyring dreier seg om å gjøre aktiviteter for å styre en bedrift i riktig retning når det gjelder kvalitet. Her er gode og trygge rutiner avgjørende for å sikre kvalitet i arbeidet. Rutinene gjenspeiler seg i de uønskede hendelsenes konsekvens. Et eksempel på dette kan være tyveri av IT-utstyr. Dette har ikke spesielt stor konsekvens hvis rutinene er gode, men er rutinene dårlige og du for eksempel har automatisk innlogging på hjemmesiden hver gang du slår på maskinen blir konsekvensen straks mye større og risikoen blir deretter. Du bør alltid ha sikkerhet i bakhodet når du bruker informasjonssystemer, og spesielt når det gjelder internett. 12

14 3 FAGLIG OG TEORETISK DEL 3.1 Målgruppesegmentering Et marked består av mange ulike kunder og dersom markedsføringen skal være effektiv kan man ikke markedsføre seg mot alle. Det er derfor viktig å segmentere målgruppene. Segmentering dreier seg om å dele et stort marked inn i mindre delmarkeder eller kundesegmenter for å samle kunder med ganske like egenskaper i grupper. Dette gjør det enklere med målrettet markedsføring, fordi kundesegmentene ofte befinner seg i de samme kanalene til samme tid og blir påvirket på samme måte. Ved å dele opp i målgrupper vet du hvem du skal markedsføre deg mot, men du selger selvfølgelig varer til kunder utenfor målgruppen likevel. Skal man segmentere forbrukermarkeder er det vanlig å dele opp i følgende: - Geografiske kriterier: kommune, fylke, land, befolkningstetthet - Demografiske kriterier: alder, kjønn, utdanning, inntekt - Psykografiske kriterier: personlighetstrekk, verdier - Atferd/livsstils kriterier: beslutningsroller, adferdsmønster, holdninger og interesser Skal man segmentere bedriftsmarkeder er det vanlig å dele opp i følgende: - Type bedrift/bransje (sportsbransjen, byggevarebransjen, osv..) - Størrelse (kjede, stor bedrift, liten bedrift) - Geografi (kommune, fylke, land) - System/teknologibruk (bruk av ulike IT-systemer) Segmentering av forbruker/privatkunder (Neslandsvatn Byggsenter AS): - Geografiske kriterier: Privatkundene består i hovedsak av personer fra Drangedal, Gjerstad og Kragerø kommune. Befolkningstettheten varierer noe, men er relativt høy i kommunenes sentrum som ligger omkring 20 min kjøring fra Neslandsvatn. Befolkningstettheten er størst i Kragerø kommune som har en befolkning på ca fastboende. - Demografiske kriterier: Alderen på privatpersoner som bruker mye tid og penger på byggeprosjekter kan deles inn i de yngre fra år, som bruker mye tid på oppussing og etablering av sin egen stil i sitt nye hjem. 13

15 Den eldre gruppen består av personer fra år som har mange små byggeprosjekter som hobby, f.eks.: lage garasje, grillhytter, badestamp og annet som er populært og trendy. Den største andelen av snekkerne er menn. Det er likevel aktuelt å markedsføre seg mot kvinner som ofte er pådrivere og påvirkere til nye prosjekter og kjøp av materialer. Her er det ikke de med høyest inntekt som er mest aktuelle, da de ofte velger innleide snekkere til byggeprosjekter. Vi kan dele den yngste aldersgruppen inn i middels til lav inntekt, mens den eldste aldersgruppen har fra middels til ganske høy inntekt og ofte oppsparte midler. - Psykografiske kriterier: Dagens samfunn med internett og sosiale medier gjør det mye lettere for privatpersoner å holde på med egne byggeplaner i hjemmet. Her kan de få hjelp og tips til hva og hvordan de skal utføre diverse typer arbeid. Personlighetstrekk som personene gjerne har er interesse av å lage sin egen stil eller særpreg på byggearbeidet de utfører i hjemmet. - Atferd/livsstils kriterier: Her kan det være smart å rette seg mot påvirkere, beslutningstakere og innkjøpere. Personene har ofte interesse for håndverk, i tillegg til at de har opparbeidede håndverkerevner som de har fått gjennom utdannelse og erfaring, men også kreative evner er viktig. Primærmålgruppe - forbrukermarkedet: Privatpersoner i Drangedal, Kragerø og Gjerstad i alderen år, med relativt god inntekt. De har behov og interesse for små byggeprosjekter i hjemmet, og har opparbeidet seg gode snekkerkunnskaper ofte gjennom utdannelse og erfaring. Sekundærmålgruppe - forbrukermarkedet: Privatpersoner i Drangedal, Kragerø og Gjerstad i alderen år, med middels inntekt. De driver ofte på med mindre oppussingsprosjekter i sine nye hjem. De er kreative, og liker å sette egne særpreg på hjemmene sine. 14

16 Segmentering av bedriftskunder (Neslandsvatn Byggsenter AS) - Type bedrift/bransje Bedriftene består hovedsakelig av små lokale snekker- og murerfirmaer, både nyetablerte og bedrifter som har eksistert i mange år. Bedriftene som har eksistert en stund har fått gode kjøpsavtaler med byggsenteret, og er svært lojale. - Størrelse Bedriftene er enkeltmannsforetak eller aksjeselskap, bestående av 2 til 10 ansatte. Her er det ikke de store firmaene som er viktigst, men et nært samarbeidsforhold til de små lokale bedriftene som skaper profitt. - Geografi Byggsenterets nærmeste og mest lojale bedriftskunder kommer hovedsakelig fra Drangedal, Kragerø og Gjerstad kommune, men det hender også at bedrifter fra andre kommuner tar turen innom hvis de utfører byggeprosjekter i nærområdet. - System- og teknologibruk Dagens håndverkere er avhengig av godt utstyr og ny teknologi for å holde følge med konkurrentene. Utstyr og teknologi utvikles og fornyes jevnlig. Det å kunne tilby kundene det nyeste til enhver tid er en nødvendighet både med tanke på økonomi og for å holde på de lokale bedriftene de allerede samarbeider med. Primærmålgruppe - bedriftsmarkedet: Lokale snekker -og murerfirmaer fra Drangedal, Kragerø og Gjerstad bestående av 2 til 10 ansatte, både nyetablerte og godt etablerte enkeltmannsforetak og aksjeselskap med fokus på å benytte seg av ny teknologi og moderne utstyr. 15

17 3.2 Markedsundersøkelse 1. Hensikten med markedsundersøkelsen Vi ønsket å skaffe oss kunnskap om hva som er viktige momenter på en bedrifts hjemmeside. Markedsundersøkelsen er med på å skape et bilde av hva brukerne ser på som viktig på en slik side, både i form av hjemmesidens egenskaper, oppbygning/design, innhold og lignende. Dette var den største delen av undersøkelsen, men besto også av tre spørsmål rettet mot byggevarebransjen. Dette var for å kartlegge litt rundt hvordan kundene finner informasjon, og hva som er avgjørende for valg av utsalgssted. En analyse/tolkning av disse svarene håper og tror vi kan føre til at hjemmesiden vi lager kan få en bedre utforming og mer relevant innhold, der vi prioriterer det brukerne ser på som viktigst. 2. Innhenting av informasjon Vi bestemte oss for å spørre et utvalg respondenter i ulike aldere, kjønn og interesser. For å kartlegge brukerens synspunkter valgte vi å sende undersøkelsen til ulike type mennesker, for å få et bredere og mer realistisk helhetsbilde av folks tanker rundt bruk av hjemmesider. Vi ønsket 100 svar på undersøkelsen for at helhetsbilde skulle bli troverdig. Markedsundersøkelsen ble som sagt delt opp i to, og noen av respondentene hadde derfor ikke grunnlag for å svare på de siste spørsmålene da de ikke kjøpte byggevarer. 3. Metode Vi valgte å utforme et spørreskjema med 10 spørsmål, der man bare kunne velge ett alternativ på noen spørsmål og to på andre. Dette er en kvantitativ undersøkelsesmetode, som skaffer oss et oversiktsbilde over viktige momenter. Spørreskjemaer med faste spørsmål og svar fører til standardisering der man kan se på likheter og variasjon hos respondentene. Dette blir mye vanskeligere hvis deltakerne står fritt til å svare det som måtte være ønskelig. Metoden gjør det også mulig å samle inn mange svar på kort tid. Noen vil kanskje si at en slik metode ikke er 100 % troverdig, og det kan nok stemme. Vi formulerte spørsmålene så enkelt, konkret og forståelig som mulig, noe vi tror førte til så få misforståelser som mulig. Spørsmålene ble utformet på en måte som gjør at vi får svar på de momentene vi var usikre på. På enkelte spørsmål som kunne være vanskelig å svare på, valgte vi svaralternativet: vet ikke. Det er bedre for oss/undersøkelsen at de svarer vet ikke enn at de trykker på et tilfeldig alternativ. 16

18 Fig.1-utklipp av spørreskjemaet 4. Hvordan samle inn informasjon Vi vurderte ulike markedsundersøkelser på nettet. Både Surveymonkey og Google Forms(survey) var enkle å bruke og ga gode oversiktlige resultat/svar-diagrammer (se fig. under). Begge er gratis å bruke, og vi valgte Google Forms(survey) som ikke har tidsbegrensning 17

19 i forhold til bruk. En annen mulighet hadde vært skriftlige spørreskjemaer, men det hadde vært tidkrevende både med tanke på å innhente nok svar og få ført statistikk(diagrammer) manuelt. Fig.2- to typer diagrammer 5. Analyse/tolking av informasjonen Spørsmål en og to tar for seg kjønn og alder. 95 % av respondentene var mellom 18 og 60 år, og 3/4 var menn. De neste fem spørsmålene dreier seg om folks bruk av hjemmesider: Spørsmål tre tar for seg hva man som bruker benytter en bedrifts hjemmeside til. Her var det mulig å krysse av på to alternativer, noen har også valgt kun ett alternativ. Dette gjør at prosentfordelingen ikke stemmer helt, det er likevel mulig å regne seg frem til det. Ca. 44 % bruker en hjemmeside til å sjekke produktutvalget (informasjon om produkter og pris). Dette er kanskje ikke så overraskende, men fortsatt like viktig å legge vekt på dette når man utformer en side. Produktutvalget er dobbelt så viktig for brukeren, som det neste punktet som er nyheter/tilbud/kampanjer. Det kan altså være svært sentralt å få frem nyheter/tilbud på forsiden, slik at det er godt synlig. Åpningstider og kontaktinfo er to svar som ikke viser seg å være fullt så viktig for mange, men tilsammen utgjør de to punktene ca. 30 % av svarene. Bedriftsinformasjon er det bare 1 % som synes er viktig, og det er ikke her man trenger å bruke mest tid. Selvfølgelig er det greit å ha det med på en bedrifts hjemmeside likevel. 18

20 Spørsmål fire dreier seg om hvordan du finner hjemmesiden du er ute etter. Hele 89 % finner siden ved å benytte søkemotorer som Yahoo, Bing, Google og lignende. Så om man ikke visste at det var viktig å være synlig i søkemotorer fra før, så vet man det hvert fall nå. Derfor blir søkemotoroptimalisering prioritert, og mye tid vil bli brukt til dette. Spørsmål fem skal gi svar på hvordan brukere/kunder får kontakt med bedriften man er ute etter. Her er det telefon og e-post som står for 70 % av de valgte mediene. Sosiale medier som f.eks. Facebook blir også brukt til å kontakte bedrifter, 15 % benytter seg av denne muligheten. Ca. 11 % bruker kontaktskjemaer på hjemmesiden. Her er det altså ikke noe som er helt entydig, men en god kontakt oss side med telefonnummer, e-post adresse(r), link til sosiale medier og kanskje et kontaktskjema på siden bør dekke det meste. Spørsmål seks tar for seg hva som gjør en hjemmeside pålitelig/profesjonell, og hvilke momenter som er viktig for brukerne. Her er det to punkter som skiller seg ut. Det er hjemmesidens generelle oppbygning og menypunkter. Disse står tilsammen for 39 % og 36 % av svarene. Neste punktet er bruk av bilder, dette er også relativt viktig og står for 13 % av svarene. Altså en fin og enkel meny, sammen med god oppbygning av siden er svært viktig og skaper et godt førsteinntrykk for brukeren. Man er kanskje avhengig av en undersøkelse for å forstå hvor viktig menypunkter er for bedriften utad. Ved å se på figurene under kommer det tydelig frem viktigheten av en god meny. Fig.3 eksempel på forskjellige menypunkter Spørsmål syv skal gi svar på hva som er en hjemmesides viktigste egenskaper. Man har ofte en mening selv om hva som er viktig, men det er ikke alltid dette stemmer med virkeligheten. 19

21 Analyse av undersøkelser gjør at du kan få deg en eller flere overraskelser, både positivt og negativt. Ut fra brukernes svar er det to alternativer som skiller seg ut. Hjemmesidens brukervennlighet står for 40 % av svarene, men også at sidene er oppdaterte og vedlikeholdte er svært viktig og står for 26 % av prosentfordelingen. De tre siste alternativene skiller seg ikke ut, men kort responstid og rikelig med informasjon om bedrift og produkter er verdt å nevne med henholdsvis 13 og 14 % av svarene. Det er ikke snakk om å unnlate noe fordi brukerne gir uttrykk for at noe er mindre relevant enn noe annet fordi undersøkelsen kan ha enkelte svakheter ved seg som gjør at ikke diagrammene stemmer helt med virkeligheten. Men et visst bilde får man nok, og på bakgrunn av dette bør man prioritere de viktigste elementene foran de mindre viktige med tanke på tids- og ressursbruk. De tre siste spørsmålene tar for seg folks bruk av byggevareforretninger, og hvordan de skaffer informasjon, og hva som er avgjørende for valg av forretning. For å få en viss oversikt måtte respondentene først svare på om de handler byggevarer som privat- eller bedriftskunde, eller om de ikke handlet byggevarer. Av de som handler byggevarer var ca. 80 % privatkunder, og 20 % bedriftskunder. Dette svaret kan nok variere ganske mye ettersom hvem man plukker ut som respondenter, men at flertallet var privatkunder var ikke så overraskende. Men det er mye mulig at det gir et ganske riktig bilde likevel. Etter å ha snakket med daglig leder på Neslandsvatn Byggsenter AS fikk vi vite at fordelingen av privat -og bedriftskunder var veldig lik med tanke på omsetningen. Det er klart at bedriftskunder kjøper mye større kvanta, og at kjøpesummen deres derfor er mye høyere, og at det på bakgrunn av dette kan være ca. 50/50 med tanke på omsetningen mellom privat- og bedriftskunder er ikke urimelig å tenke seg. Det neste spørsmålet dreier seg om hvordan du skaffer deg informasjon om en byggevarebedrift, og deres produktutvalg. Her var det to alternativer som skilte seg ut. 39 % svarte at de bruker å gå rundt i butikken å se, og evt. snakke med ansatte der. 33 % svarte at de bruker hjemmesider flittig når de skal skaffe seg informasjon om en bedrift og deres produkter. Hvis man ikke har en fungerende hjemmeside er muligheten stor for at man vil miste mange 20

22 kunder. Man mister kanskje ikke 33 % av kundene, men en stor del av denne prosentsatsen vil da lete videre på internett etter andre bedrifter som har nærliggende beliggenhet. Det siste spørsmålet i undersøkelsen tar for seg hva som er avgjørende når du som kunde velger byggevareforretning. Av de som handler byggevarer velger hele 78 % av disse forretning ut ifra beliggenhet, det er altså den forretningen som ligger nærmest deg geografisk sett som blir valgt. Ligger det flere med samme avstand er det sannsynlig at pris, kundeservice og andre fordeler blir vurdert. Ca. 15 % av deltakerne har svart at de velger forretning kun på bakgrunn av pris uavhengig av hvor bedriften holder til, og det kommer ikke som noen overraskelse at pris er viktig. Noen ytterst få velger kun små lokale forretninger (ca. 4 %) eller kun store kjeder (ca. 4 %). Den viktigste oppdagelsen her er som nevnt at mange kun sitter på nettet og skaffer seg informasjon og at man derfor er avhengig av å ha en fungerende hjemmeside, i tillegg til å bruke sosiale medier jevnlig. 6. Konklusjon/oppsummering Det er liten tvil om at spørreundersøkelser er en effektiv metode for å avkrefte eller bekrefte tanker man satt med på forhånd. Noen av svarene er svært entydige og bør derfor sees på som svært troverdige, andre er spørsmål viser mer tvetydige svar, men også her kommer det frem noen faktorer som er viktigere enn andre. Etter å ha gjennomført denne undersøkelse, og analysert svarene har vi som ønsket fått flere tips til hva som bør bli prioritert på hjemmesiden. Dette bør da fremheves f.eks. ved bruk på forside. Andre ting bør nedprioriteres, og kun bli nevnt på undersider. Vi vil ikke nevne så mange konkrete svar her i konklusjonen da du kan lese om det over, men det var særlig ett svar som var svært entydig, og nesten 90 % av respondentene svarte dette. Det var at folk benytter søkemotorer, som f.eks. Google når de skal finne den hjemmesiden de er ute etter. Vi visste at det var viktig fra før, men dette gjør at vi får en påminnelse på hvor viktig det faktisk er. Derfor vil vi bruke mye tid til på å få hjemmesiden til Neslandsvatn Byggsenter AS synlig i søkemotorer, i form av søkemotoroptimalisering. 21

23 Svaroversikt: 22

24 23

25 Vedlegg: - Svaroversikt(diagrammer) Figurer: Fig.1-utklipp av spørreskjemaet Fig.2 - to typer diagrammer Fig.3 eksempel på forskjellige menypunkter Kilder:

26 3.3 Foretaksstrategi Problemstilling Det er stor konkurranse innenfor byggevarebransjen, og man er avhengig av gode strategiske valg for å opprettholde eller forbedre sin posisjon i markedet. Her skal vi gjøre en ekstern og intern analyse for å kartlegge Neslandsvatn Byggsenter AS sine positive og negative sider, og komme opp med tiltak som kan skape fremtidige konkurransefortrinn for bedriften. SWOT-analyse I N T E R N E F O R H O L D E K S T E R N E F O R H O L D Styrker - Har lang erfaring, med sine 26 år i bransjen. - Har god økonomi. - Leverer kvalitetsutstyr til konkurransedyktige priser. - Lokalet ligger geografisk plassert på en måte som gjør det mulig å dekke et stort område av markedet. - Har opparbeidet seg en stor kundekrets og et godt rykte. - Tilbyr gratis utkjøring. - Høy arbeidsmoral. - Lite gjennomtrekk, bedriften har hatt de samme ansatte siden de startet opp. Muligheter - Forbedre markedsføringen slik at bedriften kan nå en større del av markedet. - Tilby snekkertjenester, ved å ansette/leie inn snekkere. - Bygge ut bedriften for å kunne føre ett større utvalg av utstyr/materialer. - Slå seg sammen med mindre bedrifter i nærmiljøet for å kunne konkurrere med de store kjedene. - Se etter muligheter for å kunne føre nisjeprodukter for å skille seg ut fra konkurrentene (skape seg et konkurransefortrinn). Svakheter - En meget utdatert hjemmeside. - Svak markedsføring. - Begrenset lagerplass, liten butikk. Trusler - Konkurranse fra de store kjedene. - Fare ved at de store kjedene lager avtaler med leverandørene som gjør at de binner seg kun til de (skviser ut de små bedriftene). - Leverandører som går konkurs. - Lovforslag som gjør det vanskeligere for bedriften (små bedrifter) å drive et lønnsomt foretak. - Nedgangstider (finanskrise) som vil føre til store økonomiske tap for bedriften. 25

27 PESTEL - ANALYSE En PESTEL-analyse består av seks momenter som tar for seg politikk, økonomi, sosiokultur, teknologi, miljø/samfunn og lover/regler. Disse seks punktene skaper et godt analyseverktøy av bedriftens omgivelser og arbeidsbetingelser, og består ofte av en SWOT-analyse. Analysen skal inneholde dagens viktigste forhold, og forhold som forventes å bli sentrale i de kommende årene. Analysen skal skape et strategisk oversiktsbilde over de viktigste momentene, og dermed ligger alt til rette for å kunne posisjonere seg best mulig i forhold til disse. For denne bedriften vil økonomiske og teknologiske forhold være viktigste, men politiske og juridiske forhold er også viktig å følge med på. Under vil det komme en analyse av samtlige perspektiver, men de viktigste vil bli lagt mer vekt på enn de andre. Fig. 1. Pestel-analyse Politiske forhold Politiske reguleringer er noe uforutsett som skjer i samtlige bransjer, slike reguleringer skjer ved jevne mellomrom. Noe få av disse endringene kan få konsekvenser for bedrifter, og ofte er de små lokale bedriftene mer sårbare for slike endringer enn store bedrifter/kjeder. 26

28 Her er det sentralt å nevne internasjonale handelsreguleringer som dreier seg om hvordan import og eksport av varer over landegrenser reguleres ved f.eks. toll, fraktkostnader og lignende. Pr. i dag er det WTO (verdens handelsorganisasjon) som styrer handelsreguleringen på verdensbasis, og prøver å få handelen til å flyte lettere og hurtigere med f.eks. lavere toll. Når leverandørene til Neslandsvatn Byggsenter AS importerer varer eller råvarer kan disse reguleringene gi positive eller negative utslag på prisen. Prisen vil altså variere ettersom om disse kostnadene går opp eller ned. Dette går tilslutt utover kunden, og bedriftens omsetning. Men WTO sine oppgaver er å skape felles regler på tvers av landegrenser, som i grove trekk skal være positivt for norske bedrifter. Bedrifter både i privat og offentlig sektor må man betale inn arbeidsgiveravgift av opptjent lønn, dette kan virke som unødvendige kostnader som man føler forsvinner til ingen nytte. På langsikt skal disse føre til noe positivt, nemlig det å finansiere sykepenger, pensjon og arbeidsledighetstrygd for fellesskapet. Det samme gjelder skatt, som bedriften må betale inn til det offentlige og som trekkes av lønnen. Dette skal dekke ulike tiltak bestemt gjennom politikken. Den største trusselen her er hvis bedrifter prøver å lure unna penger, og betaler inn mindre enn det som staten krever. Her er det snakk om store summer, og straffen for slike handlinger kan få alvorlige konsekvenser. Økonomiske forhold De økonomiske forholdene er som regel de viktigste i salgsbedrifter, og er som regel mest utfordrende for nyetablerte foretak. Neslandsvatn Byggsenter AS har gjennom årene opparbeidet seg en god og stødig økonomi. Dette gjør bedriften mer handlekraftig i form av konkurransedyktige priser på kvalitetsutstyr, materialer og annet til kundene. Bedriften jobber hele tiden med å skaffe seg konkurransefortrinn som gjør at de skiller seg ut i bransjen og et av disse er å tilby kundene gratis utkjøring av varer (bl.a. trelast). Bedriften er også svakere enn konkurrentene på en del viktige punkter, her vil vi nevne markedsføringen av bedriften. Markedsføring har blitt noe av det viktigste for slike bedrifter, med dagens digitale og sosiale medier. Dette har bedriften innsett, og vil derfor bruke dette året (2015) til å skaffe seg en ny og oppdatert hjemmeside, samt å bruke Facebook flittig i tiden fremover. Bedriften vurderer også å bygge ut butikken/lageret for å kunne føre et større utvalg av varer, det blir på sikt nødvendig for 27

29 å kunne ha et vareutvalg på høyde med de større kjedene/bedriftene i bransjen. Som nevnt tidligere er den største trusselen for bedriften konkurranse fra de nærmeste butikkene/kjedene i nærmiljøet. Det er her de små tiltakene er avgjørende for å holde/styrke sin posisjon i markedet. En annen trussel kan være at leverandører kan gå konkurs, og gode økonomiske avtaler kan bortfalle og må erstattes med dyrere og ukjente leverandører. En siste trussel som vi vil nevne er nedgangstider/finanskrise generelt for norske bedrifter, krisen oppstår ofte etter en økonomisk oppgangsperiode. Årsaken til finanskrise skjer som regel ved endringer i lover og regelverk rundt finansmarkedene, mislykket økonomisk politikk og dårlige bankstrategier. Den siste finanskrisen som varte fra oppstod pga. god økonomi og lav lånerente i USA, som førte til at eiendomsmarkedene vokste og vokste, og bankene ga lån til alt for mange som ikke hadde evnen til å betale tilbake det de hadde lånt. Dette gjorde det vanskelig eller nesten umulig for norske bedrifter å få tak i kapital/penger til å gjennomføre store prosjekter og investeringer. Slike nedgangstider er altså alvorlig med tanke på daglig drift for norske bedrifter, men det er heldigvis mange år mellom slike tider. Sosiokulturelle forhold Bedriften med sine 26 år i bransjen har hovedsakelig bestått av de samme ansatte, dette tyder på at bedriften har opparbeidet seg et bra arbeidsforhold og felles målsetninger for hvordan bedriften skal styres. En bakdel med dette kan være at bedriften ikke får inn nytt blod (nye ansatte) med nye synspunkter, noe som kunne hjulpet bedriftens leder til å tenke i nye baner. Så selv om en bedrift består av ansatte som har jobbet sammen i lang tid, trenger ikke dette nødvendigvis bare å ha en positiv effekt. Bedriften består av ansatte med forskjellige bakgrunner; snekker, kontor og salg er hovedsakelig kompetansen til de ansatte. En fordel med at bedriften kun har tre ansatte som har jobbet sammen i mange år, er at de lærer seg hverandres kunnskap ved at de jobber så nært sammen. Dette fører til at kompetansen til hver enkelt blir høyere, og de kan utføre hverandres oppgaver. Ved sykdom i bedriften er dette svært viktig, da de ellers måtte leid inn eksterne personer eller stenge butikken ved slike tilfeller. 28

30 Teknologiske forhold Dagens teknologiske utvikling gjør at det er helt avgjørende å ha oppdaterte og gode systemer for å effektivisere arbeidet, og for å ha mulighet til å konkurrere med andre og større bedrifter. Gode systemer for det meste reduserer ressursmengden du trenger i form av arbeidskraft/ arbeidstimer. Noen eksempler på gode systemer innenfor denne type bedrift er systemer som kan bistå med tjenester som salgsrapporter, lagerstyring, sporing og fakturering, de kan til og med ha CRM-systemer(kundehåndteringssystemer), lønnssystemer og systemer for utleie av utstyr (eks: tilhenger). Bedriften har de siste årene tatt i bruk et skanne-system, som skal registrere varer inn og ut av lageret. På denne måten har de oversikt over lagerbeholdningen av hver enkelt vare til enhver tid. Slike systemer er svært tidsbesparende sammenlignet med å gjøre det manuelt, slik man måtte gjøre for noen år tilbake. Med tanke på vareopptelling vil man spare mye tid. Det er liten tvil om at man vil spare penger ved bruk av slike systemer, både med tanke på spart tid og spart arbeidskraft (færre ressurs behøves). CRM-systemer (f.eks.: SuperOffice) er systemer som blir mer og mer brukt av bedrifter som jobber tett opp mot kunden i det daglige arbeidet. CRM-systemer eller kundehåndteringssystemer omhandler styring av kunder og kunderelasjoner i en virksomhet. Et CRM-system er et elektronisk kundehåndteringssystem der du har kontroll over kunder, og informasjon om dem. Her kan du for eksempel få kunnskap/informasjon om hvilke kundegrupper som reagerer på prisendringer og produktfordeler. Det er altså et verktøy for å organisere kundeforholdene. Et slikt oppdatert og godt system har ikke bedriften, og det kan være viktig for å holde følge med konkurrentene, her er det altså forbedringspotensial. Lønnssystemene er heller ikke av nyeste versjon, så her kan man øke effektiviteten med nye og bedre systemer, spart tid er sparte penger. Miljømessige forhold Gode rutiner for avfallshåndtering, bruk av ressurser, gjenvinning, naturpåvirkning og forurensning er viktige momenter som må tas hensyn til av bedriften. Dårlig rutiner for dette kan føre til tap av kunder, dårlig omtale og bøter. Miljøvernlovgivning er ikke spesielt viktig for denne bedriften, men en viss innsikt i enkelte av miljøvernlovene kan være en fordel med tanke på rutiner og arbeidet generelt. 29

31 Bedriften får inn en mengde varer ukentlig, dette fører med seg mye ekstra søppel, som f.eks.: plastikk, papp og annen emballasje. Her må man følge de retningslinjene som er gitt av staten i forbindelse med fjerning/kasting av søppelet. Altså ikke brenne det opp bak lokalet. Andre viktige rutiner er hvordan man skal behandle/fjerne maling og annet organisk avfall som er utgått på dato eller blitt dårlig på andre måter. Ved at alle tenker og handler fornuftig i forhold til dette kan det gi positive utslag på miljøet på langsikt. Bedriften tar inn mange varer som baserer seg på naturlige ressurser, f.eks. trelast, maling og sement. Ved ressursmangel vil prisen på varen gå opp. F.eks.: Hvis det blir mangel på olje vil prisen på maling stige, og det vil påvirke kunden negativt. Juridiske forhold Lover og forskrifter endrer seg ved jevne mellomrom. Et eksempel på dette er nye byggeregler som trer i kraft 1. juli 2015, deriblant denne: man skal få bygge opptil 50 kvadratmeter store bygg inntil 1 meter fra tomtegrensa, uten å måtte søke eller spørre naboen. Dette kan være et eksempel på en lov som kan være positiv med tanke på bedrifter som selger trelast og lignende. Folk som har drøyd i flere år med å sette opp garasjer, uthus og andre småbygg, setter lettere i gang med slike prosjekter nå siden de slipper å søke kommunen om lov. Dette fører til økt salg av et utvalg av produkter som f.eks.: sement(mur), trelast, takstein/takshingel. Andre lover kan dreie seg om minimumsgrense for isolasjonstykkelse i hus. Det er altså viktig å holde seg oppdatert over lovverket, her bør man med bakgrunn av lovverket ta inn mer av en isolasjonstykkelse enn av en annen, ellers vil lageret hope seg opp. Arbeidsreguleringer kan handle om minimums- og maksimumsgrenser knyttet til arbeidstid, lønn, ferie, sykefravær og verneutstyr. En liten lokal bedrift som Neslandsvatn Byggsenter AS kan se på dette som både muligheter og trusler, siden de er få ansatte. At de ansatte har rettigheter som trygger arbeidsforholdene er positivt, men i tilfeller der en eller to ansatte blir syke er det kanskje nødvendig at en ansatt jobber hele dagen for å holde bedriften gående, langt over det som er lovlig. 30

32 ANALYSE AV BRANSJESTRUKTUREN Michael Porter har laget en modell som brukes for å vurdere attraktiviteten til en bransje eller bedrift. Den inneholder fem faktorer knyttet til bedriftens konkurranseevne. Modellen blir også kalt femkraftsmodellen eller konkurransekraftsmodellen, og inneholder kundens og leverandørens forhandlingsstyrke, trusler fra nye konkurrenter og substitutter, og konkurransesituasjonen. Her skal vi finne ut om bedriften har det som må til for å opprettholde sin posisjon i markedet. Fig. 2. Michael Porter, The five forces Dagens konkurransesituasjon Bedriften har 4 konkurrenter innenfor 25 km, og det er Drangedal byggsenter, Refsdalen treindustri, Byggmakker Fossen og Bjordammen byggsenter. Salgsmakten er begrenset da samtlige konkurrenter tilbyr de samme produktene, så her gjelder det å skille seg ut på et eller annet vis for å skape et konkurransefortrinn. Gode avtaler med kunder, f.eks. prosentfordeler ved større kjøp og lignende er viktig fordi dårlige avtaler fører til at kundene reiser til en av konkurrentene. Her er det spesielt viktig å ha gode avtaler med de lokale snekkerbedriftene, som tar opp store og lønnsomme bestillinger. Andre virkemidler enn priskonkurranse, kan være annonsesatsing, produktlanseringer, garantibetingelser og bedre kundeservice. Priskonkurranse fører ofte til lavere priser og dårligere lønnsomhet, men likevel er det et virkemiddel som er mye brukt. Mange konkurrenter innenfor et lite område fører til at det blir kniving om markedsandeler 31

33 da det er vanskelig å øke kundemassen. Når markedet har lav vekst er det like viktig å holde på de lojale kundene man allerede har god kontakt med. Neslandsvatn Byggsenter AS har valgt gratis leveranse til kundene og frakter varer flere mil uten å ta betalt. Dette er en service/tjeneste konkurrentene ikke tilbyr sine kunder. En svakhet er bedriftens markedsføring, her kan det være effektivt med flyveblad/tilbudsblader ukentlig, bruk av Facebook og en oppdatert/ informasjonsrik hjemmeside. Den sistnevnte er under utarbeidelse nå, og dette kan styrke bedriften i forhold til konkurrentene. Kundenes forhandlingssituasjon I dette tilfellet er det mange konkurrenter som kjemper om de samme kundene, og forhandlingsmakten vil derfor være stor hos den enkelte kunde. Kunden velger som oftest den bedriften/butikken med lavest pris, andre forhold som kan være aktuelle hvis prisen er tilnærmet lik er service og kunnskapen til de ansatte. Kundene til Neslandsvatn Byggsenter AS består både av privat- og bedriftskunder. Bedriftskundene er mer opplyste om priser på varene, siden de får tilbud og har jevnlig dialog med andre selgere. De handler også størst kvantum, altså for størst beløp så det er naturlig å tenke at disse har større makt enn private kunder. Leverandørenes forhandlingssituasjon Det er stor konkurranse blant leverandørene i denne bransjen, desto flere leverandører det er innenfor et produktområde desto lavere blir prisen. Innenfor verktøy finnes det mange ulike merker. Dette fører til at forhandlingsmakten blir lav hos leverandørene, da bedriftene kan velge den leverandøren med gunstigs pris (selvfølgelig varer innenfor samme kvalitetsnivå). Når man skal velge leverandør innenfor isolasjon, blir situasjonen en helt annen da det kun er to store leverandører (Glava og Rockwool). Som vi ser er forhandlingsmakten ulik ettersom hvilke produkter som er gjeldene. Trusler fra nye konkurrenter i markedet Etter en kort vurdering har vi funnet ut at det er fire konkurrenter innenfor 25 km, og dette gjør det lite sannsynlig at det vil komme nye konkurrenter i nærområdet. Geografisk sett skal det være umulig, og markedet er allerede mettet. Den eneste trusselen med tanke på konkurrenter innenfor en litt større geografisk område er hvis det blir etablert større byggevarehus i 32

34 Porsgrunn/Skien som er de nærmeste store byene. Eksempel på et slikt varehus kan være Coop Obs Bygg, som kan utkonkurrere bedriften med tanke på vareutvalg og pris, og kundegrunnlaget kan bli redusert. Men da vil det oppstå store transportkostnader da et evt. varehus der vil være km i fra. Trusler fra substitutter Her gjelder det å få en oversikt over produkter som kan dekke samme behov som produktene til byggsenteret. På et byggsenter er vareutvalget bredt, så det er liten tvil om at det finnes mange substitutter her. Men det er viktigst å se på de som gjør en stor del av omsetningen. Generelt kan bedrifter langt utenfor sin egen bransje selge substitutter. Altså produkter som kan erstatte byggsenteret sine og da kan det bli vanskelig å oppdage dem. Slikt press fra substitutter eller andre bransjer går som regel utover prisnivået. Et eksempel kan være hvis det blir mer attraktivt å bygge murhus, da vil salget av trelast reduseres kraftig og omsetningen gå ned. Da kan det være andre bedrifter som er spesialister på mur, som tar over en del av kundene. Dette er noe som kan oppstå, og som det kan være greit å ha vurdert. Skal byggsenteret ta inn større andeler med mur, eller konsentrere seg om andre områder hvis noe slikt skulle skje? Dette er tanker man kan gjøre seg før det er et reelt tilfelle. VALG AV STRATEGI Fig.3. Valg av strategi 33

35 Generiske strategier er det strategiske grunnlaget bedriften baserer markedsposisjonen sin på. Mulige retninger gjelder de retningene bedriften kan velge innenfor de generiske strategiene. Denne delen fokuserer hovedsakelig på produkt/markedsforhold. Mulige metoder fokuserer på hvordan bedriften skal utvikle de forskjellige strategiske retningene. Generiske strategier Bedrifter har flere ulike muligheter når det gjelder valg av strategi. Ved bruk av Michael Porters generiske strategier kan man velge mellom kostnadslederskap, kostnadsfokusering, differensiering og differensiert fokusering (se fig. under). Fig.4. generiske strategier Etter PESTEL-analysen, og en vurdering av de ulike generiske strategiene fant vi ut at byggsenteret må satse på en strategi som kombinerer kostnadsfokusering og differensiert fokusering, der den førstnevnte har hovedfokus. Hvis vi først ser på markedet, blir det fokusert på to markedssegmenter som er lokale snekkerfirmaer og privatpersoner fra år med kreative egenskaper. Det er altså enkelte segmenter som blir prioritert og ikke hele markedet. For å opprettholde konkurransemessige fordeler må de holde prisene så lave som mulig for å kjempe mot konkurrentene. De har også skapt et konkurransefortrinn ved å ha gratis leveranse/transport av varer til sine kunder, som er med på å holde på de gamle kundene og stadig kapre noen nye. Når det gjelder differensiert fokusering satser bedriften som nevnt på to bestemte kjøpergrupper innenfor et geografiske område, som man kan avgrense til maks en times kjøretur. Noe over det vil være uøkonomisk, og lite sannsynlig da det er mange konkurrenter i samme kommune, og i nabokommunene. Andre måter man kan skille seg ut på er kundeservice og hjelpe kunden med valg av utstyr, trelast, osv. basert på erfaring noe de ansatte har opparbeidet seg etter 26 år i 34

36 bransjen. I denne bransjen er det vanskelig skille seg ut med tanke på produktutvalg siden produktene er relativt like hos alle byggsenterene i nærområdet. Men Neslandsvatn Byggsenter AS har likevel lagt inn en ekstra innsats på dette området ved å ta inn en del produkter som ikke direkte passer inn i en slik forretning. Noen eksempler på slike varer er sparker, sørlandskuffer, hodelykter, ovner og bålpanner. Enkelte av konkurrentene har også valgt et slikt bredt produktsortiment. Mulige retninger Etter at man har valgt en generisk strategi er det på tide å velge riktig retning, bedriften kan velge mellom markedsinntrengning, konsolideringsstrategi, tilbaketrekning, markedsutvikling, produktutvikling og diversifisering. Etter å ha skaffet seg innsikt i de ulike retningene, har vi kommet fram til at konsolideringsstrategien er riktig vei å gå for denne bedriften. I markeder som er relativt mettet blir det vanskelig for nye bedrifter å gå inn i samme produktmarkeder, og i slike tilfeller egner konsolideringsstrategien seg bra. Denne strategien kan dreie seg om å slå seg sammen med andre bedrifter i samme bransje eller styrke sortimentdybde/-bredde og/eller servicenivået hos de ansatte. For denne bedriften innebærer det at man fortsetter med de samme produktene og markedene man allerede retter seg mot, og konsentrerer seg om å opprettholde sin posisjon i markedet og holde på de faste kundene. Når man velger en slik strategi vil innsatsen være rettet mot å forbedre bedriftens eksisterende aktiviteter, som f. eks å øke servicenivået til de ansatte ytterligere. I tillegg kan det være hensiktsmessig å styrke markedsføringsaktivitetene, og redusere kostnader ved bruk av bedre og mer moderne informasjonssystemer. Mulige metoder Her vurderte vi de ulike strategiske metodene som er intern utvikling, samarbeid (strategiske allianse, joint venture/franchising/lisensiering) og oppkjøp. Vi kom fram til at intern utvikling er rett vei å gå for byggsenteret. Her dreier det seg om at bedriften, altså de ansatte, utvikler kompetanse og kunnskap når det gjelder produkter, markeder, markedsføring, nye informasjonssystemer og lignende. Som vi har nevnt litt tidligere er det markedsføring som står i hovedfokus i tiden fremover. Ved å få ny hjemmeside og legge ut tilbud/nyheter der jevnlig. I tillegg skal Facebook bli brukt hyppig, for å øke omsetningen. 35

37 VURDERING OG KONKLUSJON Bedriften ble stiftet i 1989, og har med tiden opparbeidet seg både god økonomi, erfaring og kunnskapsrike ansatte. Driften har vært stødig, og har unngått store problemer og krise i perioden fram til i dag. Men i dagens samfunn er du avhengig av å henge med når det gjelder teknologi og markedsføring. Alle konkurrentene prøver å skaffe seg flest mulig kunder, og bruk av internett har gjort det lettere å få kunder utenfor et lite geografisk område. Etter vurdering og analyse av de ulike forholdene kom det opp flere viktige momenter som både er av positiv og negativ karakter. Gjennom valg av strategi, som består av generiske strategier, mulige retninger og mulige metoder er det noe som går igjen og er veldig sentralt. Det er bruk av gode IT-systemer og markedsføre seg jevnlig flere steder, dette for å opprettholde sin posisjon i markedet og for å holde på kundene, og kanskje også stjele noen fra konkurrentene. KILDER Figurliste: - Figur 1. Pestel-analyse - Figur 2. Michael Porter, The five forces - Figur 3. Valg av strategi - Figur 4. Generiske strategier Tekst: - Roos G, Krogh, Roos J, & Boldt-Christmas L. (2014), Strategi: En innføring. 6.utv, Bergen, Fagbokforlaget

38 Bilder: Informasjonssikkerhet Informasjonssikkerhet handler om å sikre viktig informasjon (som f.eks.: sensitive personopplysninger) på en tilfredsstillende måte. Det er dermed en betegnelse for påliteligheten og sikkerheten knyttet til informasjon som er lagret digitalt, og hvor stor/liten sjanse det er for at informasjonen kan komme på avveie. Informasjon som er svært sensitiv trenger en større grad av informasjonssikkerhet enn informasjon av liten sensitivitet. Innenfor informasjonssikkerhet er CIA-prinsippet sentralt, begrepet omfatter konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. Konfidensialitet handler om at sensitiv informasjon (eks: passord, kredittkortnummer og lignende) bare skal være tilgjengelig for autoriserte personer. Integritet dreier seg om at informasjonen skal være nøyaktig og riktig som ofte er et resultat av kontrollerte aktiviteter, der kun de rette personene har tilgang til informasjonen. Tilgjengelighet er viktig med tanke på at informasjon og informasjonssystemer er tilgjengelig innenfor de tidsrammer som er gjeldende. Datasikkerhet eller informasjonssikkerhet kan dreie seg om mange ulike forhold, der enkelte har større skadeomfang/risiko enn andre. Det kan være sikkerhet knyttet til bruk av informasjonssystemer (kun bestemte personer skal ha tilgang til informasjon), sikkerhet ved bruk av e-post, beskyttelse av datamaskinen i form av virusprogrammer/brannmurer. Dette er bare noen få trusler, men de er svært sentrale og vil bli beskrevet nærmere. Den førstnevnte dreier seg om konfidensialitet. Hvem skal altså ha tilgang til hvert enkelt informasjonssystem og systemets informasjon. Dette bestemmes ved å tildele enkelte personer bestemte roller (og utdeling av passord) og på denne måten skal kun de autoriserte få tilgang til informasjonen. Denne informasjonen kan likevel komme i feil hender, enten av hackere eller av uærlige ansatte som har tilgang. Her er det viktige med gode rutiner, som f.eks. rutiner ved skifte og valg av passord følges. Man kan passordbeskytte innhold i tekstbehandlere, PDF-dokumenter, og andre lignende løsninger. Det er likevel relativt lett å bryte en slik beskyttelse. En tryggere løsning vil i en del tilfeller være nødvendig, dette kan utføres ved å kryptere innholdet (gjøre 37

39 dataene uleselige) og benytte en god nøkkel for dekryptering. Løsningen må ikke være for avansert, de ansatte må ha mulighet til å gjøre dette selv uten spesielle dataferdigheter. En økende del av dagens kommunikasjon foregår over e-post. Dette gjelder både kommunikasjon mellom privatpersoner, mellom bedrifter og mellom privatpersoner og bedrifter. Dette fører til et sikkerhetsaspekt, da er det helt nødvendig med gode rutiner ved bruk av e-post i bedriften. I dette avsnittet er det e-post-kommunikasjon mellom bedrifter, og mellom privatpersoner og bedrifter som blir beskrevet. E-postsikkerhet handler om tiltak (beskyttelse) mot uønskede e-poster og virus. En e-post kan sies å være sikker når innholdet er beskyttet, kommunikasjonen kan spores, den er kryptert og den er virusfri. Dersom du sender eller mottar sensitiv informasjon på e-post er det flere forhold du bør vurdere. Du skal kunne bevise hva som ble sendt til hvem på hvilket tidspunkt, man må også forsikre seg om at andre ikke kan lese e- postens innhold, og vite at e-posten ikke er endret på veien til mottaker. Her vil det bli beskrevet viktige punkter man bør tenke igjennom før man sender og mottar(åpner) e-poster. Dette er generelt e-postvett, men det går likevel i glemmeboken hos de fleste. Generelle rutiner som baseres på disse punktene kan være smart å ha hos dagens bedrifter. De første punktene dreier seg om adressering, når e-posten er sendt er det ikke mulig å angre. Det er derfor viktig å dobbeltsjekke mottakeradressen før du sender e-posten, spesielt hvis den inneholder viktig informasjon (som den ofte gjør i bedriftssammenheng). Hvis du skal sende samme e-posten til flere forskjellige uten at de skal vite om hverandre, bør du benytte deg av blindkopi-feltet, som man må aktivere manuelt i de fleste tilfeller. Andre grunnregler som gjelder vern av e-postadressen er aldri å legge e-posten i klartekst på nettet så lenge man kan unngå det. Dette gjør at du reduserer sjansen for automatisk innsamling fra uønskede personer. Vær kritisk til å oppgi adressen til andre, og svar aldri på spam (da bekrefter du adressen, og vil motta spam(søppelpost) i lang tid etterpå). Det neste punktet gjelder vedlegg, som er den største og vanligste kilden til spredning av virus. Vær spesielt varsom når du åpner vedlegg du har mottatt fra andre. Selv om det ser ut som om avsenderen er en du kjenner kan det være noen som har sendt noe skadelig fra andres e-postadresser, eller at vedkommende har sendt vedlegg med virus uten at han/hun vet om det. I enkelte tilfeller kan man også få e-poster fra andre med samme navn som vennene dine, kun med ønske om å spre virus og lignende, da er det viktig å sjekke e- 38

40 postadressen før du åpner vedleggene. Når man skal sende e-poster er det viktig at både informasjonen og vedleggene er riktige, og sjekk også at du har et antivirusprogram som sjekker dine utgående e-poster, slik at du ikke sprer virus til mottakerne. Skal du sende en e-post som inneholder sensitiv informasjon (personopplysninger), bør du krypterer e-posten. Dette gjør innsyn umulig da e-posten blir uleselig og mottaker trenger en krypteringsnøkkel for å dekryptere e-postens innhold. Det siste momentet som vil bli beskrevet her er bruk av brannmur og antivirusprogrammer. I det du er tilkoblet internett øker risikoomfanget betraktelig. Det er mange hackere som har til hensikt å ødelegge andres maskiner. Det kan gjøres ved å komme inn på PC-en din å stjele viktig og ofte sensitiv informasjon, eller ved å lage farlig programvare som skader datamaskinen din. Ved bruk av enkelte programmer kan man beskytte seg mot slikt. Brannmurer og antivirusprogrammer er helt grunnleggende og nødvendig på en maskin, spesielt i bedriftssammenheng. Når bedriften kjøper inn IT-utstyr, som f.eks. PC-er er som regel alt av nødvendig programvare installert, dette gjør at bedriftens ansatte ikke trenger å tenke så mye på det. Men å sjekke jevnlig at f.eks. brannmuren er aktivert, og ha litt kunnskap om det er viktig. En brannmur er programvare eller maskinvare, og har som oppgave å kontrollere datatrafikken på maskinen, altså avvise uvedkommende som prøver å få tak i tjenester eller data på en annens maskin. Brannmuren skal kontrollere all trafikk mellom det interne nettet og omverdenen, og fjerne all uønsket trafikk. En brannmur kan kjøres som et program der autoriserte brukere skal få fritt spillerom gjennom brannmuren, slik at tjenester, data og lignende kan deles. I et nett deles det opp i flere soner, som regel i en intern (privat) sone, en demilitarisert sone og en ekstern sone. Informasjonen som skal deles med utenforstående ligger i den demilitariserte sonen som avgrenses fra den interne sonen med brannmur(er). Hensikten med et antivirusprogram er å beskytte datamaskinen mot virus, ormer, trojanske hester og andre trusler. Disse truslene lages av hackere for blant annet å ødelegge maskiner og slette informasjon. Antivirusprogrammet skanner datamaskinens filer, og skal dermed finne virus, ormer og trojanere. Etter at de er funnet vil de bli slettet før de gjør skade på maskinen eller filene. 39

41 Kilder: Priskalkyle 40

42 4 WEB-OMRÅDE 4.1 Kravspesifikasjon Vi fikk veldig få og generelle krav av oppdragsgiveren vår. De få vi fikk, vil derfor være førsteprioritet. Vi har fått vite at vi skal lage en hjemmeside på våre premisser og gjøre akkurat slik vi ønsker så lenge disse kravene fra oppdragsgiver er oppfylt: 1. Hjemmesiden må overføres til den eksisterende leverandøren One.com. 2. Siden skal se bedre ut enn den gamle siden deres. 3. Det skal være mulig å legge inn artikler/nyheter/tilbud på forsiden. 4. De må ha tilgang til den administrative delen av hjemmesiden (blant annet kontrollpanelet), som administrator. 5. Nettsiden skal vise leverandører under en produktside. 6. Enkel tilgang til kontaktinformasjon og åpningstider for kunde/bruker. 7. Hjemmesiden må være enkel å drifte. Ut i fra dette har vi laget en nettside som utfyller Neslandsvatn Byggsenter AS sine krav, så kravspesifikasjonen vil da være slik som nettsiden vises i dag. Vi har i tillegg til de opprinnelige kravene tatt hensyn under utviklingen av web-området: 1. Designet på siden skal reflektere en byggevareforretning. 2. Nettsiden må fungere på alle skjermstørrelser. 3. Det skal benyttes ett CMS-system (publiseringssystem). 4. Automatisk oppdatering av CMS-systemet. 5. WYSIWYG (what you see is what you get) redigering av artikler. 6. Innleggene må støtte alle media formater. 7. HTML-kode må fungere i innlegg. 8. Tidsstyrte innlegg, publisere/deaktivere manuelt. 9. Besøkende/kunder må ha en mulighet til å sende e-post fra nettsiden (kontaktskjema). 10. Alle sidene må være søkemotoroptimalisert. 11. Enkel redigering av menyer og design. 12. Automatisk backup av hjemmesiden. 41

43 4.2 Skissering av hjemmesiden Det første vi gjorde når vi satte i gang med nettsiden var å finne ett design vi kunne bruke som mal, dette gjorde vi i fellesskap i prosjektgruppen og tegnet oss fram til flere skisser. Etter flere endringer underveis i utviklingen satt vi igjen med en løsning som vi syntes var tilfredsstillende i forhold til de kravene vi hadde fått. Da var det bare å dra til Neslandsvatn Byggsenter AS å vise løsningen vi hadde kommet opp med, og høre om de hadde noen innvendinger å komme med. Her er skissen vi endte opp med: 42

44 4.3 WordPress Hva er WordPress og hvorfor har vi valgt å bruke dette? WordPress er et utviklerprogram som blir brukt til å sette opp blogger og nettsteder. PHP-koding ligger i bunn, men hvis du ikke skal gjøre større endringer klarer en seg uten PHP-kunnskaper. Vi har noe innsikt i forskjellige programmeringsspråk så de gangene det har vært nødvendig å tolke og endre PHP-filer har dette gått bra. Hadde vi derimot ikke hatt denne bakgrunnen så hadde dette blitt meget vanskelig. Så om du ønsker å gjøre mer avanserte endringer med WordPress må en kunne bruke PHP, CSS og HTML. Hovedsakelig er WordPress et publiseringssystem (content management system) som fokuserer på innlegg/artikler som skal publiseres på ett nettsted. WordPress gjør dette på en enkel måte for de som skriver innleggene og samtidig kan ufaglærte gjøre enkle endringer i kontrollpanelet. Det er nettopp derfor vi har valgt å bruke WordPress, slik at Neslandsvatn Byggsenter AS kan overta nettsiden og kunne drifte og vedlikeholde den selv uten IT-utdannelse. En stor fordel ved å bruke WordPress er at det er veldig utprøvd siden de har vært aktive helt siden Som et publiseringssystem er det også dominerende i markedet med nesten 49 % markedsandel på hele internett. Dette er da et godt grunnlag for oss som vil bruke et stabilt publiseringssystem. For at vi skulle få startet opp en WordPress nettside måtte vi søke om å få plass til prosjektet vårt på Høgskolen i Telemark sin webserver, da vi ikke hadde tilgang til egen server. Etter noen e- poster til ansvarlig fikk vi dette til å fungere med WordPress. Innstallering av WordPress krever en webserver og en database, da WordPress bruker en database til å konfigurere sidene og postene i. Denne databasen fikk vi den ansvarlige for webserveren til å sette opp og gi oss tilgang til. Når dette var på plass kunne vi gå videre med prosjektet, for så starte og bruke/redigere i WordPress Kontrollpanel WordPress består av et kontrollpanel som du kun får tilgang til om du logger deg inn i publiseringssystemet. Inne i kontrollpanelet får du tilgang til alt av innstillinger som finnes dersom du har rettigheter til dem. Det finnes flere forskjellige brukerkontoer som har forskjellige rettigheter, vi fokuserer ikke på dette da vi kun trenger en konto med administrasjonsrettigheter. 43

45 Fra vårt kontrollpanel får administratoren tilgang til, innlegg, media, sider, Google Maps, kontakt, utseende, innstillinger, utvidelser og andre utvidelser som har lagd sine undermenyer. Her er det både standard WordPress innstillinger, samt andre installerte innstillinger og ved hjelp av utvidelser har vi mulighet til å legge til ekstrafunksjoner. Her er et utdrag fra kontrollpanelet vårt fra Neslandsvatn Byggsenter AS sin side: Temaer Hvordan layouten til et nettsted ser ut bestemmes av hvordan koden er satt opp og det finnes utallige forskjellige versjoner av hvordan folk vil ha sidene sine. I WordPress kan man installere brukerlagde temaer som har en forhåndsinnstilt layout som bestemmer hvordan nettstedet kan se ut. Ofte kommer også temaer med noen gitte funksjoner, disse finner vi under en egen undermeny som ofte blir kalt tema innstillinger. De beste temaene er laget som et responsivt tema, som vil si at designet på nettstedene tilpasser seg størrelsen på skjermen det vises på. Temaer er derfor et av hovedmomentene for å designe en god nettside. 44