******************************************************** RENERGI - Nyhetsmail nr.2/
|
|
- Inger Hermansen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ******************************************************** RENERGI - Nyhetsmail nr.2/ ******************************************************** I denne utgaven finner du: 0. GENERELT 0.1. Utlysning av prosjektmidler på energiområdet for Programplan RENERGI Fra til Studietur til Nord-Amerika 1. ENERGISYSTEMER 1.1. Forbedret produksjon og økt eksport 1.2. Ny nettregulering: Økt fokus på investeringer og kundenes interesser 1.3. Vassdragssikkerhet og miljø på dagsorden av 8 vassdrag tilfredsstiller ikke EUs miljøkrav 2. NYE FORNYBARE ENERGIKILDER, ENØKTEKNOLOGIER OG ENERGIBRUK 2.1. Hvorfor satse på vindkraft i Norge? 2.2. Gigantvindmøller i anmarsj 3. NATURGASS & HYDROGEN 3.1. To milliarder til gasskraftverk med CO 2 -håndtering 3.2. Video om Utsira i Schrödingers katt 4. ENERGIMARKED 4.1. OED støtter toveiskommunikasjon ********************************************************
2 0. Generelt 0.1. Utlysning av prosjektmidler på energiområdet for 2005 For denne utlysningen (forskerprosjekter og KMB) forventer programmet å bruke millioner til nye prosjekter innen energiteknologi og millioner innen klima- og CO 2 renseteknologi. Dette er den første utlysningen i RENERGI som dekker hele bredden av energiforskning fra det grunnleggende til det anvendte, fra samfunnsvitenskapen via miljøutfordringer til det teknologiske. Programmet omfatter forskerstyrt forskning som denne utlysningen gjelder, men også brukerstyrt forskning hvor det blir utlysning av Brukerstyrte Innovasjonsprosjekter med antatt søknadsfrist 15. oktober. Søknadsfrist: :00 Tidligste tillatte prosjektstart: For mer informasjon: amework.internal.portlet.event&pageid=visningsside&portletid=finansiering&wfevent=event.fina nsiering&id= &name=renergi% &assettype=tilgjengeligemidler&pa Name=ProgAkt/RENERGI-FremtidensreneEnergisystem#TM 0.2. Programplan RENERGI Programplanen for RENERGI for perioden er nå godkjent av styret og kan lastes ned fra RENERGI sin hjemmeside Fra til Som presentert i forrige nyhetsmail, er i ferd med å bli historie. Energiforskningen er nå samlet i ett program og hjemmesiden er etablert som informasjonsportal for «RENERGI Fremtidens rene energisystem». Som nevnt i forrige utgave, vil RENERGI i starten være en samling av de tidligere programmene EMBa, Energi for framtiden og SAMSTEMT Endringen innebærer at nyhetssaker etc. i fremtiden vil være tilgjengelig på Alle som har abonnert på EMBa-nyhetsmail, er automatisk overført som abonnenter på RENERGI-nyhetsmail. Dette gjelder også dem som har «Bygg & Anlegg» (BA) som hovedinteresse selv om BA ikke er et eget fagområde innenfor RENERGI-programmet. Dersom noen ønsker å bli fjernet fra distribusjonslisten, gi
3 beskjed til webmaster, dvs. Fritjof Salvesen, e-post: Energiløsninger rettet mot bygg, anlegg og eiendomsutvikling vil også inngå i programaktivitetene innen RENERGI. Et skille mellom «rene» energiløsninger og bygningsintegrerte energiløsninger går først og fremst på hvilke teknologier som involveres. En bygningsintegrert løsning er avhengig av eller direkte knyttet opp mot byggets arkitektur (både eksteriør- og interiørmessig), byggets inneklima eller romfunksjoner, de byggtekniske eller konstruktive løsningene eller bygg- og anleggsentreprenørenes løsninger. Eksempler på selvstendige (ikke integrerte) energiløsninger som vil høre inn under RENERGI er: Material-, funksjons- eller produksjonsteknikk for solcellepaneler, solfangere, glass etc. Forbrenningsteknologier for varmeproduksjon, ny teknologi rettet mot elektrokjeler etc. Teknologi rettet mot energieffektivisering av varmepumper, varmevekslere etc. Løsninger for frittstående varmeanlegg i varmesentraler Utforming av frittstående varmepumper, varmevekslere og tilhørende fordelingsanlegg Teknologi for frittstående ovner av alle slag Datasystemer og hardware for styring av energibruk Innen medio mai vil også en egen hjemmeside for BA som nå heter «Forskningsbasert Innovasjon i Bygg og Anlegg» - være operativ på ( Studietur til Nord-Amerika Innovasjon Norge ønsker å ta pulsen på den aller siste utviklingen innen nye energiformer og inviterer til studietur til Nord-Amerika, hvor det har vært en betydelig utvikling den siste tiden. Turen vil gi deltakerne innsikt i amerikansk tenkning, erfaringer/utfordringer, prosjekter og ikke minst utviklingen i markedet. Tidspunktet er oktober På reiseruten står San Francisco, Sacramento, Seattle og Vancouver. Innslagene vil inkludere hydrogen (transport og distribusjon), brenselceller, vindkraft, energiforsyning, energipolitikk etc. Deltakerne vil møte både akademikere, spesialister, investorer og entusiaster gjennom presentasjoner og bedriftsbesøk. President Georg W. Bush annonserte i fjor 1.2 milliarder USD til forskning og
4 utvikling av alternativ drivstoffer, brenselceller samt utbygging av tilhørende infrastruktur i USA. Målet er å redusere utslipp av CO 2 og gjøre seg mer uavhengig av oljeimport. Canada ratifiserte Kyoto-avtalen i august Et år senere annonserte canadiske myndigheter detaljerte planer for en investering på nesten seks milliarder NOK, som skal brukes til implementering av landets strategi for å redusere utslipp av drivhusgasser. Både USA og Canada har utformet forslag til nasjonale strategier for kommersialisering av hydrogen- og brenselcelleteknologi. For påmelding og program, se 1. Energisystemer 1.1. Forbedret produksjon og økt eksport På bakgrunn av det brukerstyrte innovasjonsprosjektet (BIP) «Optimalisering av dagens PEX-kabler» har produksjonsanlegget til Nexans Norway AS i Namsos gjennomgått flere store endringer. Eksporten i perioden har økt. Målsettingene med prosjektet har vært å optimalisere produksjonen av høyspent PEX-kabel ved produksjonsanlegget i Namsos, samt å styrke kompetansen slik at Nexans Norway kan øke sin eksport. Arbeidet er utført som et integrert samarbeid mellom Nexans Norway og SINTEF Energiforskning AS. Etter innledende diskusjoner er beslutninger om ombygginger i produksjonslinjen, endringer i produksjonsmønsteret og investeringer fattet av Nexans sentralt. Materialhåndteringssystemet er modernisert og produksjonshastigheten økt signifikant. Materialer fra flere produsenter er testet, både halvleder og isolasjonsmaterialer. Tester ved SINTEF Energiforskning har vist at forandringene har gitt positive effekter både teknologisk og økonomisk. Bedriften har også økt sin eksport. Kompetansen som er opparbeidet i prosjektet, benyttes aktivt i markedsførings- og salgsprosessene. Samtidig er posisjonen som Namsos-fabrikken har i det internasjonale konsernet, styrket gjennom dette BIP-prosjektet. Dette vises blant annet ved at Nexans Norway har fått formannskapet i EuroPowercable, den europeiske organisasjonen for kabelprodusenter.
5 1.2. Ny nettregulering: Økt fokus på investeringer og kundenes interesser Større fokus på investeringer, leveringskvalitet og kundeinteresser. Dette er hovedelementene i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sine vurderinger av prinsipper for hvordan nettselskapenes inntekter bør reguleres fra NVE-rapporten ble overlevert til Olje- og energidirektoratet (OED) i midten av mars. Rapporten er et resultat av en åpen og grundig prosess, hvor det har vært gjennomført faglige og prinsipielle analyser knyttet til nettreguleringen. Berørte organisasjoner har hatt mulighet til å komme med innspill og synspunkter. Investeringer, leveringskvalitet og kundeinteresser må få større oppmerksomhet enn tidligere. Jeg legger vekt på at myndighetene klargjør hovedprinsippene for reguleringen av nettvirksomheten i god tid før dagens reguleringsperiode løper ut ved utgangen av 2006, sier olje- og energiminister Einar Steensnæs. For mer informasjon, se under Nyheter/Pressemeldinger/Siste pressemeldinger og saken «Ny nettregulering med økt fokus på investeringer og kundenes interesser», hvor også hele rapporten ligger tilgjengelig Vassdragssikkerhet og miljø på dagsorden - Klimaforandringer representerer nye utfordringer i årene fremover. I Norge kan det være grunn til å vente mer nedbør i vassdragene. Vi må derfor sikre oss bedre mot flommer. I tillegg må vi få på plass enda bedre måle- og analyseverktøy for å studere de endringene dette kan medføre for virksomheten i og langs vassdragene våre. Det sa olje- og energiminister Einar Steensnæs da han åpnet Vassdragsdagene i Skien 20. april. Vassdragsdagene ble åpnet samtidig i Sarpsborg, Trondheim, Førde og Målselv. Arrangører var de fem regionkontorene i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Tema for dagen var vassdragssikkerhet og miljø med spesiell fokus på damsikkerhet, klimaendringer og leirskredsproblematikk. - Arbeidet med sikkerhet og miljø har alltid vært i fokus for NVE, og vi ser at det kommer til å bli enda viktigere å holde et høyt fokus på dette i fremtiden. Ulike myndigheter sitter på forskjellige verktøy som kan øke tryggheten for dem som bor og virker langs vassdrag, og det er viktig å få til et samarbeid, understreket vassdrags- og energidirektør Agnar Aas. Han var derfor glad for at representanter for kommuner, fylkesmenn, fylkeskommuner og andre myndigheter over hele landet var med på å diskutere vassdragssikkerhet med NVE.
6 av 8 vassdrag tilfredsstiller ikke EUs miljøkrav Første del av arbeidet med å gjennomgå Norges vannforekomster for påvirkninger og miljøstatus i henhold til EUs rammedirektiv for vann, er avsluttet. Rapporten viser at hele 7 av 8 undersøkte vassdrag står i fare for ikke å tilfredsstille EU-kravene. Landbruk og vassdragsregulering er de største årsakene. Ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) utgjør avrenning fra landbruk den største trusselen på forurensningssiden og fører til fremvekst av annen vannvegetasjon enn det naturlige. Dette medfører endring av artssammensetningen. Vassdragsreguleringer er den typen fysiske inngrep som på grunn av endrede vannføringer kan redusere miljøkvaliteten. De utvalgte vassdragene som består av både ferskvanns-, kyst- og grunnvannsområder representerer ikke nødvendigvis et norsk gjennomsnitt, men er valgt på basis av naturgrunnlag, belastning og regional fordeling, melder NVE. Erfaringer fra disse områdene vil bli brukt når det omfattende arbeidet med å karakterisere de om lag 250 resterende norske vannområdene starter høsten Kravene fra EU er at vassdragene skal tilfredsstille kravene innen Nye fornybare energikilder, Enøkteknologier og Energibruk 2.1. Hvorfor satse på vindkraft i Norge? Norge har blant verdens beste vindforhold Den norske vannkraften er en ideell partner til vindkraft Vindkraft er en ren og fornybar energikilde Vindkraft er en moden teknologi Norsk utbygging gir potensial for utvikling av industri Det sa John Olav Giæver, SINTEF Energiforskning AS, da han holdt åpningsinnlegget på et vindkraft FoU-seminar i Trondheim i januar i år. Gjennom Forskningsrådets KMB-prosjekt (Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning) «Utvikling av norsk vindkraftteknologi», Forskningsrådets «Strategisk vindkraftprogram» og etableringen av en teststasjon for vindkraft på Valsneset samarbeider SINTEF, IFE og NTNU om FoU innenfor vindkraft. Seminaret i Trondheim presenterte resultater fra disse aktivitetene, samtidig som det var innlegg vedrørende industriutvikling og utbygging av vindkraft i Norge. Temaer som ble presentert, var vindmodellering, strukturdynamikk, elektrisk design og styring samt politikk og planlegging.
7 Tande pekte på utviklingstrender som mer avansert design, større enheter og lavere kostnader. - I 1980 var produksjonskostnaden typisk 100 øre/kwh. I dag er den kommet ned i øre/kwh. Vi ser også at produsentene utvikler seg fra å være lokale fabrikanter til å bli konsern (Vestas, Enercon, GE). Når det gjelder støtteordninger, er direkte støtte på vei ut og erstattes med grønne sertifikater. Som overordnede mål for å redusere kostnaden for vindkraft, trakk Tande frem betydningen av å utvikle norsk industri og kompetanse for rasjonell utbygging og drift. - Det er også behov for å forbedre layouten av vindparker i komplekst terreng samt å øke strukturforståelsen og forståelsen av aerodynamikk for forbedring av vindturbindesign. Et annet viktig område er utvikling av vindparkmodeller og kontrollkonsepter som muliggjør økt andel av vindkraft i svake nett, for eksempel i store vindparker i Finnmark, mente Tande. Han fremhevet også behovet for å identifisere strategier som styrker folkelig aksept og støtte til vindkraft, samt å delta i internasjonale fora innenfor IEC, IEA og EU. Alle de 20 presentasjonene på seminaret er samlet i en rapport som er tilgjengelig på Gigantvindmøller i anmarsj Om kort tid blir dagens største vindmøller «puslinger» med sine 70 meters høye tårn. Diameteren på vindmøllebladene tilsvarer tårnhøyden. Hva skjer når vindmøllene får en diameter på bladene helt opp til 120 meter? Svaret gir Torstein Thorsen i sin doktorgradsavhandling «Upscaling of Wind Turbin Blades». Hans konklusjon er at vindmøller etter alt å dømme kan bygges med 120 meters tårn. Og at de trolig vil bli enda større ganske fort. - Det er bare et tidsspørsmål, mener han. Resultatet av å bygge gigantmøllene er at produksjonen av fornybar energi øker. Dagens største vindmøller (med 70 meter i diameter og opp mot 85 meter i tårnhøyde) har en effekt på 3 megawatt (MW). Med en 120 meters koloss (180 meter totalt) vil effekten kunne øke til 5 MW. Når størrelsen øker, øker også kravene til konstruksjon og materialer. Hittil har aerodynamiske krefter styrt utformingen, men hva skjer når turbinbladene blir større? I avhandlingen beregner Thorsen hva som vil skje når møllebladene øker i størrelse fra 60 til 90 og 120 meter i diameter. Beregningene er foretatt etter to forskjellige modeller for oppskalering av bladene.
8 Forsøkene viser at opp til 90 meters diameter er det fortsatt de aerodynamiske belastningene som hovedsakelig bestemmer designet på bladene. Når diameteren øker til 120 meter, vil gravitasjonskreftene bli for store hvis designet på bladet bare oppskaleres direkte. Ved for høye gravitasjonskrefter vil man oppleve utmattingsbrudd i bladet i løpet av vindmøllens levetid på 30 år. Konsekvensen er at designet på bladene må endres, og Thorsen foreslår forandringer i sin avhandling. Den last-bærende innmaten i bladene bør endres, og karbonfiber bør erstatte glassfiber for de innerste delene av bladet. Også den ytre utformingen av bladet (profilen) bør gjennomgå små forandringer når vindmøllene øker i størrelse. Arbeidet med doktoravhandlingen utførte Torstein Thorsen ved Høgskolen i Agder (HiA). I dag er han tilknyttet NVEs seksjon for energikonsesjon med epost toth@nve.no og tlf Naturgass & Hydrogen 3.1. To milliarder til gasskraftverk med CO 2 -håndtering Samarbeidsregjeringen har gitt høy prioritet til utvikling av miljøvennlige gasskraftverk med CO 2 -håndtering. For å konkretisere målsettingene, opprettes det nå et fond på to milliarder kroner. Som en viktig del av strategien vil det bli etablert et statlig innovasjonsselskap i Grenland. - Det finnes i dag en rekke interessante forsknings- og utviklingsprosjekter. For å bidra til å realisere prosjektene, kreves ytterligere økonomisk innsats, fremholder statsminister Kjell Magne Bondevik. Innovasjonsselskapet skal gis i oppdrag å opprette et nasjonalt gassteknologiprogram. Fondets avkastning skal disponeres av det nye selskapet og blant annet finansiere utprøving av ny teknologi i pilot- og demonstrasjonsanlegg for gasskraft med CO 2 -håndtering. I en pressemelding fra Olje- og energidepartementet (OED) påpekes det at samarbeidsregjeringen helt siden tiltredelsen har arbeidet for at energipolitikken skal fremme verdiskapning og bidra til en bærekraftig utvikling. Regjeringen har blant annet bevilget 150 millioner kroner til forskning og utvikling av miljøvennlige gasskraftverk. Norge deltar også i et internasjonalt samarbeidsprogram med myndigheter og aktører i blant annet USA og EU for utvikling av miljøvennlige gasskraftteknologier. Gassmeldingen som ble lagt frem høsten 2002, inneholder en ambisiøs strategi for å realisere videre utprøving av miljøvennlige gasskraftteknologier.
9 Innovasjonsselskapet skal gis nødvendig kapital for etablering i Grenland høsten I tillegg til midlene fra fondet, er Regjeringen innstilt på å vurdere en eventuell ekstra finansiering til konkrete prosjekter for å sikre utviklingen av ny teknologi. - Regjeringens innsats på dette området har ført til at det har kommet opp mange nye, spennende teknologikonsepter for CO 2- håndtering. Samtidig har flere ulike miljøer varslet konkrete planer for å ta i bruk slik teknologi, sier olje- og energiminister Einar Steensnæs. - Med opprettelsen av fondet tar vi et stort skritt videre mot målet om gasskraftverk med CO 2 -håndtering. 3.2 Video om Utsira i Schrödingers katt I NRK-programmet Schrödingers katt 23. april ble det vist en video om Utsira-prosjektet. I et pionerprosjekt på øya Utsira utenfor Haugesund vil Norsk Hydro etablere et demonstrasjonsanlegg. Målsettingen er å vise hvordan vindkraft og hydrogen sammen kan sikre energiforsyningen og gjøre et samfunn helt uavhengig av fossile brensler. Forskningsrådet støtter prosjektet frem til og med Videoen er tilgjengelig på: 4. Energimarked 4.1 OED støtter toveiskommunikasjon Olje- og energidirektoratet (OED) har besluttet å støtte FoU-prosjektet «Forbrukerfleksibilitet ved effektiv bruk av IKT» med kroner. Regjeringen varslet økt fokus på tiltak for å bedre strømforbrukernes fleksibilitet i Stortingsmeldingen om forsyningssikkerheten for strøm, som ble lagt frem før jul i fjor. Arbeidet med nye teknologiske løsninger er en viktig del av dette. Regjeringen varslet også at toveiskommunikasjon skal tas i bruk i kraftmarkedet. Det konkrete prosjektet er et stort FoU-prosjekt med et totalbudsjett på ca. 10 millioner kroner, hvorav 3.7 millioner har kommet fra Forskningsrådet i perioden På grunn av de viktige problemstillingene prosjektet tar opp, har OED «skjøtt på» årets bevilgning fra Forskningsrådet. - Prosjektet er viktig for å utvikle bruken av toveiskommunikasjon i det norsk kraftmarkedet, sier statssekretær Øyvind Håbrekke i OED.
10 Rundt om i landet har kraftselskapene tatt en rekke initiativ innenfor toveiskommunikasjon. I det ovennevnte FoU-prosjektet deltar blant annet nettselskapene Buskerud Kraftnett og Skagerrak Nett. Prosjektet «Forbrukerfleksibilitet ved effektiv bruk av IKT» er i regi av EBL Kompetanse. For mer informasjon, se prosjektets hjemmeside på Prosjektleder Audun H. Wilberg, EBL Kompetanse, kan kontaktes på tlf /epost: ahw@ebl-kompetanse.no. ********************************************************
Kartskisse av Elektrisitetsverket i Hyllandsfossen med. Forskning og utvikling
Foto: NVE Kartskisse av Elektrisitetsverket i Hyllandsfossen med lengdeprofil, 1914. 8 Forskning og utvikling 8.1 Energiforskning Forskning og utvikling innenfor energi- og vassdragsvirksomheten har som
Detaljer- Energiforskning - Forskningsprogrammer
8 Forskning og utvikling - Energiforskning - Forskningsprogrammer 8.1 Energiforskning Forskning og utvikling innenfor energi- og vassdragsvirksomheten har som mål å styrke langsiktig verdiskaping, sikre
DetaljerDIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft
DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft VI GIR VERDEN MER REN ENERGI No. 1 89% 283 INNEN FORNYBAR ENERGI I EUROPA FORNYBAR ENERGI KRAFT- OG FJERNVARMEVERK 33% AV NORGES
DetaljerUtkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll
Utkast til programplan RENERGI.X Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll Programplanutvalget Kunnskapsgrunnlaget Samling av energiforskningen CLIMIT 2010- RENERGI 2004-2013 FME 2009- RENERGI.X bygger på en lang
DetaljerFORSKNINGSRÅDETS PROGRAM ENERGIX Hva driver dette programmet med, og hva kan bransjen oppnå ved å delta i forskningsprosjekter?
FORSKNINGSRÅDETS PROGRAM ENERGIX Hva driver dette programmet med, og hva kan bransjen oppnå ved å delta i forskningsprosjekter? Ane Torvanger Brunvoll Seksjonssjef EE Agenda Hva kan bransjen oppnå ved
DetaljerENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator
ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator 1. Prosessen frem til foreløpig programplan 2. Programplanutkastet hva sier den? 3. Samspill med FME Programplan prosess
DetaljerENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill. Eline Skard, ENERGIX-programmet
ENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill Eline Skard, ENERGIX-programmet Plan for parallellsesjonen 1440-1455: Introduksjon av ENERGIX og programplanen v/eline Skard 1455-1530: Innspill fra Johan
DetaljerOm gass og gassteknologi behov for nye løsninger og forventninger til forskning og undervisning
Om gass og gassteknologi behov for nye løsninger og forventninger til forskning og undervisning SINTEF/NTNU 22. april 03 Statsråd Einar Steensnæs Forskning små oppdagelser - store muligheter Energi prognosene
DetaljerNasjonal Smartgrid Strategi
Nasjonal Smartgrid Strategi Kjell Sand kjell.sand@sintef.no Presentasjon Årsmøte i SG- senteret 2012-03- 08 1 Utgangspunkt Norge mangler en nasjonal Smartgrid strategi En omforent strategi vil være Cl
DetaljerInnsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning
Innsatsgruppe Fornybar kraft Atle Harby, SINTEF Energiforskning Strategigruppe utnevnt av energiministeren i februar 2007 Skal avslutte sitt arbeide 1. februar 2008 Mandatet: Bred og samlende FoU-strategi
DetaljerRegjeringens svar på målsettingene om fornybar energi
Regjeringens svar på målsettingene om fornybar energi Oslo 22.09.2003 Øyvind Håbrekke, politisk rådgiver Olje- og energidepartementet Utviklingen i kraftbalansen - midlere produksjonsevne og forbruk 140
DetaljerTid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet
Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon
DetaljerNæringspolitiske utfordringer
Næringspolitiske utfordringer ETV-konferansen Drammen 2. september Politisk rådgiver Eirik Lae Solberg Konkurranseutsatt næringsliv i motbakke Eksportbedriftene rammes hardt gjennom: Kraftig vekst i lønnsnivået
DetaljerRENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012
RENERGI-programmet Resultater Hans Otto Haaland Programkoordinator 20. November 2012 Dagens tekst Innledning Nøkkeltall RENERGI RENERGI resultater Strategiske Programresultater Fagområdene Evaluering Avslutning
DetaljerForskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet
Programplanutvalget Forskning er nøkkelen til omlegging energisystemet Energiomlegging og kutt i klimagasser er vår tids største prosjekt Forskningsinnsats nå, vil gjøre totalkostnaden lere X Samling energiforskningen
DetaljerForskning på fossil og fornybar energi
Forskning på fossil og fornybar energi 2.5.1 Energirelaterte FoU-D-bevilgninger Forskning og utvikling knyttet til energi kan regnes som en viktig brikke både i skiftet til grønnere energiforbruk og for
DetaljerLOs prioriteringer på energi og klima
Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det
DetaljerProsjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy
Rica Hell hotell 8. mai 2014 Arne Stokka, Avd. Anvendt økonomi Regionale virkninger av energipolitikk: Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Samarbeidsprosjekt mellom SINTEF, NTNU og IFE
DetaljerEn bred og samlende FoU-strategi for energisektoren!
En bred og samlende FoU-strategi for energisektoren! Hovedmålsetninger etablert Ny kunnskap og nye teknologiske løsninger som styrker forsyningssikkerheten gjennom større variasjon i energikilder og fleksibilitet
DetaljerMålsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?
Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus
DetaljerSmart Grid. Muligheter for nettselskapet
Smart Grid. Muligheter for nettselskapet Måleforum Vest Høstkonferanse Bergen 4. 5.november v/trond Svartsund, EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Innhold Bakgrunn Smart Grid hva
DetaljerEnergipolitikk, samfunn og økonomi. Energisystem. Nye konsepter
ENERGIX skal utvikle ny kunnskap og løsninger for: Energipolitikk, samfunn og økonomi Fornybar energi Energisystem Effektivt energibruk Nye konsepter ENERGIX skal utvikle ny kunnskap og løsninger for:
DetaljerNorsk energipolitikk i et fremtidsperspektiv
Norsk energipolitikk i et fremtidsperspektiv Statssekretær Oluf Ulseth Ordførerkonferansen 2005 8. mars 2005 Behov for mer elektrisk kraft.. Forbruksvekst 160 Økt bruk av gass 140 120 125 119 60 Mer fornybar
DetaljerBALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune
BALANSEKRAFT Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune Lene Mostue, direktør Energi21 Tema Om Energi21 Premissgrunnlag
DetaljerENERGIX Nye løsninger i energi- og klimaarbeidet
ENERGIX Nye løsninger i energi- og klimaarbeidet Programkoordinator Ane T. Brunvoll Vekst store utlysninger Tematikken er relevant og viktig Forrige tildeling størst vekst innen energibruk Utlysningen
DetaljerEnergi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred
Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn
DetaljerVindkraft offshore industrielle muligheter for Norge
Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Energirådets arbeidsgruppe Classification: Internal 1 Arbeidsgruppen Steinar Bysveen, EBL, leder Odd Håkon Hoelsæter, Statnett Stein Lier-Hansen, Norsk
DetaljerENERGIX Status på Statos. Programkoordinator Ane T. Brunvoll
ENERGIX 2013-2022 Status på Statos Programkoordinator Ane T. Brunvoll Økt satsing på miljøvennlig energi- Noen viktige milepæler 2008: Energi21 2008: Klimaforliket i Stortinget 2009: Ny programplan RENERGI
DetaljerKraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår
Kraft og kraftintensiv industri Regjeringens energipolitikk og industriens kraftvilkår Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Energirikekonferansen 8. august 2006 Tilstrekkelig tilgang på energi er
DetaljerFinansieringsmuligheter for FoU. Andreas Bratland, The Research Council of Norway
1 Finansieringsmuligheter for FoU Andreas Bratland, The Research Council of Norway abr@rcn.no 2 Finansieringsmuligheter 2019 PILOT-E ENERGIX PILOT-E Raskere fra idé til marked PILOT-E er et spesialverktøy
DetaljerRegjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv
Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer
DetaljerRegjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner
Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg
DetaljerFORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING
FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING Foto: Gettyimages. Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova står sammen for å fremme forskning og teknologi utvikling rettet mot fremtidens energiløsninger.
DetaljerRammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge
Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets
DetaljerEn nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi
En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand
DetaljerVerdiskapning og Miljø hånd i hånd
Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger
DetaljerVirkemidler i ENERGIX-programmet Prioriteringer i neste utlysning av kompetanse og forsker prosjekter RENERGI-konferansen, Trygve U.
Virkemidler i ENERGIX-programmet Prioriteringer i neste utlysning av kompetanse og forsker prosjekter RENERGI-konferansen, 21.11.2012 Trygve U. Riis Status programplan og utlysning Overgangsfase mellom
DetaljerRegjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv
Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer
DetaljerHvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd
Hvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd Miljøteknologi: Relevante programmer i Forskningsrådet RENERGI fremtidens rene energisystem CLIMIT - miljøvennlig
DetaljerMAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner
MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Presentasjon på Maritim Innovasjon 2009 13. mars 2009 Sigurd Falch Programkoordinator MAROFF Innhold Målgrupper Nasjonal maritim strategi Aktiviteter og
DetaljerNorsk energipolitikk i et langsiktig perspektiv
Olje- og energidepartementet Norsk energipolitikk i et langsiktig perspektiv Seniorrådgiver Jan Magne Bae Gardermoen 24.januar 2019 Petroleum eller fornybar energi? Skjermdump: New York Times Forskning
DetaljerEnergimeldingen og Enova. Tekna
Energimeldingen og Enova Tekna 20160907 Grunnleggende Økt energieffektivisering og utvikling av energi- og klimateknologi. Samtlige områder i norsk samfunnsliv På lag med de som vil gå foran 2 Klima Forsyningssikkerhet
DetaljerNettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå?
Nettet må rustes opp for å nå klimamålene hvilken nettpolitikk trenger vi nå? Audun Ruud Forskningsleder SINTEF Energiforskning A/S Innlegg på Energi Norge sin nettkonferanse 1. desember 2009 SINTEF Energiforskning
DetaljerSCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET?
Green Energy Day, Bergen 28. september 2017 SCENARIOER FOR FRAMTIDENS STRØMFORBRUK VIL VI FORTSATT VÆRE KOBLET TIL STRØMNETTET? Kristine Fiksen, THEMA MÅL FOR ENERGISYSTEMET : «..SIKRE EN EFFEKTIV, ROBUST
DetaljerVarme i fremtidens energisystem
Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til
DetaljerEn klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?
En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? Lene Mostue direktør Energi21 Norge i 2050: et lavutslippssamfunn
DetaljerForskning flytter grenser. Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011
Forskning flytter grenser Arvid Hallén, Forskningsrådet FFF-konferansen 27. sept 2011 Forskningsrådets hovedperspektiv - kunnskap trumfer alt Utvikle egen kunnskap Tilgang til andres kunnskap Evne til
DetaljerEnergi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009
Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig
DetaljerKjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge
DetaljerFornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-
DetaljerVannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde
Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging
DetaljerEnergiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.
Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.
DetaljerManglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15
Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]
DetaljerR I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O
R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O M L A N G S I K T I 2015 bidro medlemsbedriftene til
DetaljerKjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)
DetaljerNæringspolitisk Verksted Nettregulering 1. april Nettpolitikk. Einar Westre, EBL
Næringspolitisk Verksted Nettregulering 1. april 2009 Nettpolitikk Einar Westre, EBL Nettpolitikk ny diagnose, men samme medisin? Ny energi- og klimapolitisk dagsorden krever ny nettpolitikk Nettpolitikken
DetaljerForskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi. Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd
Forskningsrådets programmer for støtte til fornybar energi og klimateknologi Stian Nygaard Avd. for Energi og Petroleum Norges Forskningsråd Dagens tekst Kort om Forskningsrådet Fornybar energi i Forskningsrådet
DetaljerENERGIX Status på Statos. Programkoordinator Ane T. Brunvoll
ENERGIX 2013-2022 Status på Statos Programkoordinator Ane T. Brunvoll Økt satsing på miljøvennlig energi- Noen viktige milepæler 2008: Energi21 2008: Klimaforliket i Stortinget 2009: Ny programplan RENERGI
DetaljerMiljøvennlig bruk av gass i Norge
Miljøvennlig bruk av gass i Norge Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Gasskonferansen 2007 Bergen 25. april Norge som miljøvennlig energinasjon Naturgass - en viktig del av et miljøvennlig og diversifisert
DetaljerFornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?
Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk
DetaljerFremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet
Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Næringspolitisk verksted,
DetaljerENERGIX Utlysningene Programkoordinator Ane T. Brunvoll
ENERGIX Utlysningene 2014 Programkoordinator Ane T. Brunvoll Store utlysninger ENERGIX 2014 Forskerprosjekter: Kompetanseprosjekter: Innovasjonsprosjekter: Nye konsepter for næringslivet: 80-100 MNOK 160-220
DetaljerGrønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.
Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar
DetaljerENERGIX Utlysningene Kommunikasjonsrådgiver Kristoffer R. Haug
ENERGIX Utlysningene 2014 Kommunikasjonsrådgiver Kristoffer R. Haug Støtter forskning fra universitet til industri Forskerprosjekter Kompetanseprosjekter Innovasjonsprosjekter Søknadsmuligheter ENERGIX
DetaljerVilkårene for ny kraftproduksjon
Høring OED tirsdag 13. november 2007 Vilkårene for ny kraftproduksjon Utredning av ECON Pöyry AS Einar Westre, EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Generelt Rapporten fra ECON Pöyry
DetaljerVTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
VTFs Regionmøte Vest Nytt fra EBL EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Førde, 26. august 2009 Innhold Globale energiutfordringer EUs 20-20-20 mål Konsekvenser
DetaljerNy regjering - ny energipolitikk
Ny regjering - ny energipolitikk Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Statnetts høstkonferanse 1. november 2005 Magasinfyllingen i Norge 100 90 80 70 Man 24. oktober 2005 median 87.2% 88.0% (-1.6)
DetaljerEnergi- og vassdragsvirksomheten i Norge
Energi- og vassdragsvirksomheten i Norge 2002 Olje- og energidepartementet Besøksadresse: Einar Gerhardsens plass 1 Postadresse: Postboks 8148 Dep, 0033 Oslo Telefon 22 24 90 90 Faks 22 24 95 65 http://www.oed.dep.no
DetaljerGASSEN KOMMER TIL NORGE
GASSEN KOMMER TIL NORGE Kårstø Kollsnes Tjeldbergodden Nyhamna Melkøya Snurrevarden Risavika 1970+: Stortinget bestemmer at gassen skal ilandføres i Norge Friggfeltet åpner sept 1977 1987: Brundtland-kommisjonen
DetaljerFinansieringsmuligheter for FoU-prosjekt
Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.
DetaljerAMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Ole Haugen Rådgiver EBL 13. mai 2009 Agenda Nasjonale rammebetingelser
DetaljerNorge som batteri i et klimaperspektiv
Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?
DetaljerEnergiforskning lønner seg, men hvordan utnytter vi det store potensialet? Rune Volla Direktør, energiavdeling Forskningsrådet
1 Energiforskning lønner seg, men hvordan utnytter vi det store potensialet? Rune Volla Direktør, energiavdeling Forskningsrådet Investeringene må opp et gir Annual average 2025-2030 (Sustainable Development
DetaljerMiljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo
Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for
DetaljerAktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -
Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden
Detaljer"Hydrogen for regional verdiskapning, - konkrete eksempler på mulig produksjon og sluttbruk"
"Hydrogen for regional verdiskapning, - konkrete eksempler på mulig produksjon og sluttbruk" Ålesund, 9 sept. 2019 Kyrre Sundseth, Steffen Møller-Holst, Avd. for bærekraftig Energiteknologi Et av de største,
DetaljerEnerginasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng
Energinasjonen Norge i en klimapolitisk sammenheng Odd Roger Enoksen Olje- og energiminister Klimaforum 29. mai Kilder til norske utslipp av CO 2 2004 Andre industriprosessar 18 % Kysttrafikk og fiske
DetaljerMAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner
MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Presentasjon på næringslivets dag i Agder 24. mai 2017 Sesjon MAROFF Sigurd Falch, programkoordinator MAROFF s hovedmålgrupper Rederier Verft Utstyrsleverandører
DetaljerProduksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder
Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i
DetaljerVELG FORNYBART VIL DU JOBBE MED FREMTIDENS LØSNINGER?
VELG FORNYBART VIL DU JOBBE MED FREMTIDENS LØSNINGER? HEFTET ER UTGITT AV NATUR OG UNGDOM OG ENERGI NORGE NETTSIDE: www.nu.no / www.energinorge.no E-POST: info@nu.no /post@energinorge.no TLF: 23 32 74
DetaljerForskningsrådet og EU -
Forskningsrådet og EU - Muligheter for finansiering Olaug Råd, Programkoordinator VERDIKT Forskning lønner seg! Evaluering av 609 innovasjonsprosjekter: Forskningsrådet 1,6 mrd Bedrifter 3,7 mrd N=609
DetaljerSolenergi i Energimeldingen
Solenergi i Energimeldingen Møte med Eli Jensen Olje- og energidepartementet 27.august 2015 Åse Lekang Sørensen og Yngvar Søetorp Norsk solenergiforening www.solenergi.no Norsk solenergiforening En ikke-kommersiell
DetaljerAnbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål
Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.
DetaljerFornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske
DetaljerIKT FoU støtte fra Norges Forskningsråd
IKT FoU støtte fra Norges Forskningsråd (Programmer og virkemidler VERDIKT/BIA) (Workshop JoinGame, 28 april 2008) Jan Rasmus Sulebak, Spesilarådgiver Relevante IKT programmer ved NFR Om Norges Forskningsråd
DetaljerEt kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona
Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona The Challenge 80 % of global energy production is based on
DetaljerMøte med statssekretær Eli Blakstad
Møte med statssekretær Eli Blakstad Besøk hos Energi Norge 23.juni 2011 Energi Norges medlemmer Energi Norge Samler energiselskap i Norge Vi har medlemmer i alle landets fylker Deltar i Nordisk samarbeid
DetaljerKlima og energi: Hva mener det norske folk om fornybar og fossil energi?
Klima og energi: Hva mener det norske folk om fornybar og fossil energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Kristian Marstrand Pladsen Direktør Kommunikasjon, EBL NVE Vindkraftseminar
DetaljerEnova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri
Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri Prosinkonferansen 2013 Ståle Kvernrød Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling
DetaljerRammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land
Rammebetingelser for vindkraft Norge sammenlignet med andre europeiske land Per Ove Eikeland Presentasjon for Statoil, 25.11.2009 Innhold Vindkraftens utvikling i Europa Drivkrefter for vindkraftutvikling
DetaljerMAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner
MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Presentasjon for Logistikkforeningen Frokostseminar 17. februar 2009 Frøydis Gaarder MAROFF Innhold Målgrupper Historikk i programmet Nasjonal maritim
DetaljerMulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011
Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Enova og ny teknologi Energiomleggingen er rettet mot kjente energiløsninger som ennå ikke er konkurransedyktige
DetaljerHøstens utlysninger i PETROMAKS 2. Spesialrådgiver Ingrid Anne Munz
Høstens utlysninger i PETROMAKS 2 Spesialrådgiver Ingrid Anne Munz Om presentasjonen Oversikt utlysninger Rammer, frister, prioriteringer Søkere fra forskningsmiljøene Søkere fra næringslivet Internasjonalt
DetaljerHvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren
Kraftnettets betydning for en bærekraftig samfunnsutvikling Nettkonferansen 2009 Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren Vassdrags- og energidirektør Agnar Aas
DetaljerKommunikasjon og omdømme
Kommunikasjon og omdømme EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Regionmøter september 2009 Kristian Marstrand Pladsen, EBL Kommunikasjon og samfunnskontakt Grønn Boks og annen profilering
DetaljerCCS- barrierer og muligheter, hva må til?
CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke
DetaljerI kraft av naturen. Administrerende direktør John Masvik. Finnmark Kraft AS, Postboks 1500, 9506 Alta www.finnmarkkraft.no
I kraft av naturen Administrerende direktør John Masvik Finnmark Kraft Finnmark Kraft AS ble stiftet i Alta 17. juni 2009. Selskapets formål er å bygge ut ny vind- og vannkraft i Finnmark, i samarbeid
DetaljerPresentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1
Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten 30.05.12 E N E R G I U T V A L G E T 1 Utvalgets oppdrag Utvalget skal skape bedre forståelse for de avveiningene vi står overfor i energipolitikken
DetaljerMøte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013
Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012
DetaljerTrondheim Kommune, Bytuviklingskomiteen Fornybarsamfunnet, energikilder, innovasjon, bærekraft
Trondheim Kommune, Bytuviklingskomiteen Fornybarsamfunnet, energikilder, innovasjon, bærekraft 24.11 2016 Gladmelding Innovasjonsprosjekt i TrønderEnergi Ren Arena Norges første fornybaringkubator Spark*
Detaljer