FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Hordaland Olje og Gass (HOG) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Hordaland Olje og Gass (HOG) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG"

Transkript

1 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Teknologi og samfunn Innovasjon og virksomhetsutvikling Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg Trondheim Telefon: Telefaks: Foretaksregisteret: NO MVA Videreføring av forstudien: Næringsutvikling og industrialisering i Mongstad/Kolsnes regionen: Forposjekt Fase 1: Delprosjekt - Plan for Regional Samfunns- og næringsutvikling FORFATTER(E) Sigmund Kvernes; Ove Rustung Hjelmervik OPPDRAGSGIVER(E) Hordaland Olje og Gass (HOG) RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. A12031 Åpen Ove Lunde, daglig leder. GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Åpen I ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) Regional samfunns- og næringsutvikling ifm Mogstadutbyggingen (2).doc Sigmund Kvernes Sverre Konrad Nilsen ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) SAMMENDRAG Thomas Dahl, Forskningssjef Sammendrag er utformet i selve rapporten. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 CO2 fangst og lagring CO2 capture and storage GRUPPE 2 Industriutvikling Industrial development EGENVALGTE Regional Utvikling Regional development

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Sammendrag Bakgrunn Koordinering med delprosjekt utført av Idévekst Energi AS: Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter for Bergensregionen og Nordhordland Avgrensning av roller og deltagelse i videre planer Regional samfunnsutvikling Nordhordland/Bergen Stedsutvikling Urbanisering og Regionsenter Kultur- og landskapsutvikling Tiltak for styrking av stedsutvikling og urbanisering i regionen Utdanning og kompetanse Næringslivets behov Undervisningsinstitusjonenes tilbud Tiltak for å dekke fremtidig behov for utdanning og kompetanse i regionen Forskningssenter for CO2 Mongstad Eierskapsmodell Finansiering og drift Mongstad Visningssenter Utvikling av næringsliv Mongstad Næringshage AS Mongstad Vekst AS Industriinkubator Næringens Hus Klyngeutvikling Tiltak for å styrke næringsutvikling Samferdsel og kommunikasjon, og annen nøkkelinfrastruktur Tiltak for styrking av regionens infrastruktur Samhandlingsmodeller og -prosesser Tiltak for å styrke samhandling Internasjonalisering Tiltak for å styrke internasjonalisering Forslag til organisering kort og lang sikt Prosjektorganisering for videreføring på kort sikt Momenter til organisering av Hovedprosjektet

3 3 1 Sammendrag Vi har følgende anbefalinger om tiltak for å møte utfordringer og muligheter knyttet til utbyggingene som er gjennomført og som planlegges på Mongstad: Etablere et hovedprosjekt for å samordne de konkrete utbyggingsplaner i de aktuelle kommunene i regionen Gjennomføre en utredning om urbanisering i regionen. Dette vil kunne danne grunnlag for dialog med regionale myndigheter knyttet spesielt til omgivelsene i og omkring Regionsenteret Knarvik og andre tettsteder i Nordhordland som har forutsetninger for urbanisering. Det anbefales å gjennomføre et prosjekt for regional styrking av utdanning og kompetanseutvikling innen olje & gass, energi, bygg & anlegg, transport og områder knyttet til CO2 rensing og lagring Det anbefales å etablere et prosjekt for å utvikle og etablere et Forskningssenter for CO2- rensing, transport, og lagring. Dette er utdypet i rapporten som er utarbeidet av Idévekst Energi AS (Idévekst) Det anbefales at det gjennomføres et prosjekt for samordning av Mongstad Næringshage og Mongstad Vekst og for å realisere en Industriinkubator. Det anbefales å utrede grunnlag for samhandling mellom industrielle aktører som kan utvikles etter modell av en klynge. Her vil rapporten som er utarbeidet av Idévekst, danne et utgangspunkt. Planarbeidet med infrastruktur i de aktuelle kommunene koordineres og prioriteringer må komme klart frem. Det anbefales å etablere et prosjekt for å utvikle en internasjonaliseringsstrategi som implementeres både innen utdanning, forskning, og næringsutvikling. Det anbefales at Arbeidsgruppen for Mongstadprosjektet med HOG Energi som sekretariat fortsetter arbeidet i en interimsperiode frem til en permanent organisering for å drive Hovedprosjektet er utviklet og etablert. I dette arbeidet inkluderes en vurdering og prioritering av tiltak som er anbefalt her.

4 4 2 Bakgrunn Det skal utarbeides en Prosjektplan for Regional samfunns- og næringsutvikling som del av videreføring av Forstudien Plan for næringsutvikling og industrialisering i Mongstad/Kollsnes regionen (SINTEF Rapport; SINTEF A ISBN: ). Prosjektplanen er utviklet i henhold til utgangspunkt gitt i Mongstadmøtet i dialog med Arbeidsgruppen 1 som ble nedsatt for videreføring av Forstudien. Grunnlaget for arbeidet som er utført av SINTEF her, er en beskrivelse av innhold og prosess for gjennomføring som ble godkjent av HOG Energi på vegne av Hordaland Fylkeskommune og Arbeidsgruppen. Parallelt med utvikling av arbeidet med denne Prosjektplanen, også som en oppfølging av Forstudien, gjennomføres et delprosjekt av Idévekst for å utrede grunnlaget for en CO2 satsing FoU-senter og hub Mongstad og mulige ringvirkninger som følger av etableringen av Testsenteret for CO2-fangst på Mongstad. 3 Koordinering med delprosjekt utført av Idévekst Energi AS: CO2-satsing FoU-senter og hub Mongstad Regionale muligheter næringsutvikling. Idéveksts og SINTEFs to delprosjekter som blir rapportert hver for seg, berører hverandre spesielt på to tema. 1. Utvikling av et Forskningssenter for CO2 - Fangst, Transport og Lagring 2. Utvikling av CO2- HUB for Transport og Deponering av CO2. Rapportene har følgende tilnæring til Tema 1: SINTEF redegjør og begrunner overordnet for etablering av et Forskningssenter for å produsere kunnskap som det er ønskelig å gjøre tilgjengelig regionalt og nasjonalt ved nærhet til Testsenteret. Forskningssenteret skal dekke de industrielle behov som nøkkelindustrien på Mongstad trenger, og som andre industrielle aktører også vil ha nytte av. Et Forskningssenter for CO2 begrunner nødvendigheten av å sikre senteret internasjonal status og deltagelse Idévekst redegjør for og begrunner hva et Forskningssenter for CO2 på Mongstad bør ha som virkeområder, samt ambisjoner for deltagende FoU-miljø regionalt, nasjonalt og internasjonalt Rapportene har følgende tilnærming til Tema 2: Med utgangspunkt i vår tidligere rapport fra Foranalysen (se punkt 2 over) er det vår anbefaling å få videreført forslaget om klyngeutvikling fremsatt i denne. Her vil SINTEFs redegjørelse begrenses til å påpeke utvikling av en mulig næringsklynge med utgangspunkt i eksisterende industri og vise overordnet til potensialet knyttet til bl.a. CO2-fangst, -transport og -lagring (CCS) (Se punkt om Klyngeutvikling under). 1 Styringsgruppens medlemmer: Nils Trædal, Lindås kommune; Solveig Lærøy, Austrheim kommune,; Thor André Berg, BKK; Svein M.Norvik, Mongstad Vekst; Rolf Midelthon-Moe, Innovasjon Norge; Hans Roar SWørheim, CMR; Ove Lunde HOG Energi, Håkon Matre, Regionrådet Norhordland, Lars Tveit, Hordaland Fylkeskommune.

5 5 Idévekst redegjør konkret for mulig utvikling og innhold i en næringsklynge med utgangspunkt i industrielle aktører som har virksomhet innen CCS 4 Utfordringer og muligheter 4.1 Utfordringer og muligheter for Bergensregionen og Nordhordland En nasjonal satsing Med bakgrunn i at investeringene som er forutsatt på Mongstad, og den rolle som disse er tiltenkt nasjonalt og internasjonalt, blir det en utfordring å møte dette regionalt med et nasjonalt og internasjonalt perspektiv. Det forutsetter at de regionale aktørene må søke etter samarbeid på minimum nasjonalt nivå for å møte forventninger som stilles til en slik satsing. Samtidig gir dette muligheter for at Staten kan komme de regionale behov i møte for å kunne ta en slik posisjon. Det vil også gi muligheter for at nasjonale og internasjonale aktører vil etablere virksomhet og delta i samarbeid regionalt. Bergensregionen må stå sammen Mongstad og Nordhordland står overfor utfordringer å kunne dekke de behov som satsingen på Mongstad fører med seg, på en proaktiv måte. Det er av stor betydning at Bergensregionens myndigheter, kompetansemiljøer og næringsliv samarbeider og bidrar til å møte disse behovene i felleskap. Denne planen legger opp til en operasjonalisering av et slikt samarbeid. Et operasjonelt samarbeid gir også langt større muligheter for at Bergensregionens kompetansemiljøer og næringsliv skal kunne dra fordeler av satsingen. Ekstern kompetanse på høyt nivå Det er ikke mulig å dekke alle behovene innen FoU eller i næringsliv som satsingen forutsetter regionalt. Det må derfor søkes aktivt etter kompetanse som er etablert andre steder i Norge eller internasjonalt. Det er flere aktuelle områder som Bergensregionen har kompetanse på, og som andre miljø i Norge har komplementær kompetanse og kapasitet på. CO2 alliansen 2 er et eksempel på samarbeid på nasjonalt nivå. Det trengs også kompetanse på individuelt nivå, for å fylle nøkkelroller i satsingen, for eksempel innen prosjektledelse regionalt. For noen av disse funksjonene bør en søke etter personell med nasjonal eller evt. internasjonal profil. Slagkraftig organisasjon med styringsfart. Det vil være avgjørende for å lykkes med fremdrift og ønsket resultat at en etablerer en effektiv organisasjon med et bredt eierskap, og med mandat til å gjennomføre de planer som regionale aktører og relevant industri stiller seg bak gjennom sitt eierskap. Økonomi også med bidrag fra statlige kilder Det må arbeides med å la planene få en tilstrekkelig finansiering, både for det arbeidet som trengs for å administrere og samordne satsingen, og at de enkelte prosjekter og tiltak som blir prioritert får bidrag fra de aktørene som har egne interesser i disse. Til enkelte av prosjektene og tiltakene er det aktuelt å søke bidrag fra Staten. Dette gjelder for eksempel det foreslåtte Forskningssenteret for CO2. Finanskrisen - utfordring og mulighet Finanskrisen fører til at det blir vanskeligere å få private partnere med på å investere i prosjekter og tiltak. På den annen side kan de ekstraordinære midlene som Staten yter søkes for å redusere risiko i satsinger som planlegges her. 2 CO2-alliansen er et resultat av et initiativ av HOG Energi, der alle universitet og forskningsinstitutt i Norge med FoU-aktivitet innen CO2 inngår i et samarbeid, bl.a. knyttet til de FoU behov som kommer opp i forbindelse med Mongstad-satsingen.

6 6 4.2 Avgrensning av roller og deltagelse i videre planer Vi vil i denne rapporten foreslå konkrete tiltak, basert på innspill fra ulike perspektiv og ulike nøkkelaktører. Dette betyr at det er et visst eierskap til forslagene, men det foreligger ikke nødvendigvis en konklusjon, eller at tiltaket som er skissert har nødvendig forankring hos berørte parter. Det kreves derfor i det videre arbeid med våre anbefalinger om tiltak, en grenseoppgang av roller og arbeidsdeling i forhold til aktører som våre forslag til tiltak berører og en styrking av eierskap hos de samme aktører. Det er vår forståelse at Arbeidsgruppen som vi har rapportert til underveis, har sluttet seg til at det jobbes videre med utgangspunkt i forslagene som anbefales her. 5 Regional samfunnsutvikling Nordhordland/Bergen 5.1 Stedsutvikling Det er en utfordring å utvikle miljø som er attraktive for menneskene som i fremtiden skal utgjøre de viktigste ressursene som næringsliv og forvaltning trenger for bærekraftig utvikling i Nordhordland. Flere prosjekt knyttet til stedsutvikling er dels under gjennomføring og dels planlegging, deriblant Kystlandsbyen Breidvik i Austrheim, Kystlandsbyen Flatøy i Meland, og utvikling av stedene Keilen, Hope, og Knarvik Nord i Lindås. I tillegg er vi blitt orientert om flere utbyggingsprosjekt som er lansert, og som også kan gi viktige bidrag til å øke attraktiviteten i området, både for å bo, jobbe og være turist. Mongstadsområdet, ifølge kommunene Austrheim og Lindås, har potensial til å kunne utvikles til et urbant område. Den konsentrerte populasjonen knyttet til anlegg og base, med over gjennomsnitt inntekt og utdanning, vil kunne tiltrekke seg ytterligere virksomheter. Virksomheter knyttet til både eksisterende drift og nye aktiviteter knyttet til CCS investeringer vil tiltrekke seg arbeidskraft med høy, og varierende kunnskap og kompetanse. Derfor søker de to kommunene å realisere et senter for både opplevelser og handel. Prosjektet Mongstad Kulturpark, med bl.a. Mongstad-badet, ønsker å få benyttet Mongstad-raffineriets høytemperatur kjølevann til oppvarming av anlegg og bassengvann. På Vestlandet kommer en fort i konflikt mellom to verneplaner: strandsone jordvern. I Nordhordland har det til nå hovedsakelig vært tynt befolkede områder. Utviklingen videre forutsetter urbanisering av flere tettsteder i regionen. Kombinasjonen urbanisering vern må forståes som et ønske om både effektivitet og trivsel. Denne balansegangen er nødvendig for å utvikle levedyktige samfunn. Fylkesmannen er restriktiv og bygger på et regelverk som er basert på generelle forhold. Det er nødvendig å gå gjennom forventet utvikling i Nordhordland med Fylkesmannen og Hordaland fylkeskommune Urbanisering og Regionsenter Vi mener at en planlagt urbanisering for noen tettsteder i Nordhordland og Bergen fra Åsane og nordover er nødvendig for å utvikle miljøer som tilfredsstiller behov hos mennesker en ønsker skal bosette og jobbe i regionen. Spesielt gjelder dette Knarvik som er et utpekt og akseptert Regionssenter, men det gjelder også de tettstedene som hver av kommunene i regionen har og planlegger å utvikle. Urbanisering som er miljømessig både bærekraftig og attraktiv stiller kommunene overfor en rekke utfordringer og krever en bred kompetanse. Hvilke funksjoner en ønsker å fylle et

7 7 Regionsenter med i fremtiden bør være et tema for samarbeide med de omkringliggende kommuner. På dette området vil vi foreslå at kommunene samarbeider og trekker inn ekspertise som vil være i stand til å tilføre ny kompetanse. Betingelsene for Regionen endres som en følge av satsingen på Mongstad. Denne satsingen forutsetter igjen endringer i rammevilkår for dynamisk samfunns- og næringsutvikling av regionen. Dette krever en ny gjennomgang av de føringer og tolkninger av regelverk som Statlige (v/fylkesmannen) og Fylkeskommunale myndigheter operer etter når disse kommer inn i prosessene slik forvaltningen forutsetter Kultur- og landskapsutvikling Kultur og kunstnerlige uttrykk på ulike områder, også i næringslivet, er en sentral del av stedsutvikling som er en forutsetning for å kunne tiltrekke seg mennesker og virksomheter i fremtiden. Det planlegges en idretts- og kulturpark på Lindås. Meland og Lindås diskuterer utviklingen av området Flekkøy Flatøy Knarvik. Videre drøfter de to kommunene landskapsutvikling i forhold til næringsutviklingen i området. Vi vil foreslå at en gjennomfører en ståstedsvurdering av regionens kultur og kunstnerlige ressurser. En slik vurdering legger grunnlaget for initiativ som vil styrke de relevante områdene, eventuelt satse nytt for å forsterke opplevelser ved opphold i, eller som innbygger av, regionen Tiltak for styrking av stedsutvikling og urbanisering i regionen Stedsutvikling: Tiltak 1: Det anbefales å etablere et prosjekt for å samordne de konkrete utbyggingsplanene i de aktuelle kommunene. Dette skal bidra til å videreutvikle samarbeid, tilføre/utvikle kompetanse og koordinere for felles initiativ basert på regionale behov og behov knyttet til Mongstadsatsingen. Urbanisering: Tiltak 2: Det anbefales å gjennomføre en utredning om urbanisering i regionen. Dette vil kunne danne grunnlag for dialog med regionale myndigheter knyttet spesielt til omgivelsene i og omkring Regionsenteret og andre tettsteder i Nordhordland som har forutsetninger for urbanisering. 5.2 Utdanning og kompetanse Gode utdanningstilbud, som er relevante for lokal og regional rekruttering, er vesentlig for at lokalsamfunn skal kunne vokse. Uten slike tilbud vil regionen ha utfordringer med å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft, og uten arbeidskraft med den riktige kompetanse vil det ikke vokse

8 8 frem levedyktige lokalsamfunn. Kunnskap blir derfor et viktig element i opprettholdelsen av levedyktige virksomheter i regionen. Utfordringen er spesielt stor for å kunne dekke de forventede økninger i behov ved de store investeringene på Mongstad, og ringvirkninger av disse. For å kunne dekke dette behovet må utdannings- og kompetansemiljø fra Bergensregionen og eventuelt nasjonale samarbeidspartnere bidra. Utgangspunktet for denne rapporten er de betydelige industrielle investeringer som er tenkt gjennomført i Mongstadområdet av Nordhordland. Vi har identifisert fire industrier som kan være fellesnevner for den industri som befinner seg i regionen: Olje og Gass; Energi; Bygg, Anlegg og Infrastruktur; og Karbonfangst og Lagring (CCS). Både på det sekundære og tertiære virksomhetsnivå finner vi industrielle bedrifter representert i dag. Fra Frank Mohn, Flatøy, til Radøygruppen, til energiproduksjonen i Modalen, til Bygg og Anleggsvirksomheten i Lindås. Næringslivet er i all hovedsak knyttet til disse fire industrigrenene. I denne forbindelse ba vi noen bedrifter identifisere både kompetanse- og utdanningsbehov innen deres kunnskapsområder. I tillegg har vi fått innspill fra fire utdanningsinstitusjoner - videregående skoler i regionen, Høgskolen i Bergen og Universitetet i Bergen. Vi har fokusert på de mer teknisk/naturvitenskapelige områder. Avsnittet vil da bestå av følgende underpunkt: Næringslivets behov Undervisningsinstitusjoners tilbud Tiltak for å dekke fremtidige utdannings- og kompetansebehov. Kommunene i Nordhordland har ikke gjort kartlegging av kompetanse- og kunnskapsmiljøene i regionen, men mener at det er dels høy kompetanse i befolkningen i regionen basert på den eksisterende industris ressurser og på stor utflytting fra Bergen spesielt til Meland Næringslivets behov Olje og Gass I Mongstad-sammenheng gjelder det primært olje og gass nedstrømsaktiviteter. I et slikt industrielt perspektiv er det to kompetanseområder som det legges stor vekt på: operasjonelle og ingeniørmessige aktiviteter. Til det trengs to grupper arbeidskompetanse: Operatører og tekniker. Operatører: Fagområdene StatoilHydro benytter seg av innen sin verdikjede er først og fremst operatører med prosessfaglig bakgrunn. I tillegg er det behov for operatører med bakgrunn innen maritim, elektro, automasjon, mekanisk, laboratorium, og beredskapsfag. Teknikere: Et prosessanlegg er aldri ferdig bygget. Det krever stadig justeringer og endringer. Til det kreves teknisk kompetanse innen fag som mekanikk, automasjon, elektro og logistikk. Industrien samarbeider i dag med skoler og universiteter i hele Bergensregionen. Når det gjelder utdanningsbehov speiler kompetanseområdene disse. Det er behov for ungdom utdannet på alle nivå fra lærlinger med TAF- avtaler til bachelor- og masterkompetanse. I dag etterspør industrien følgende kunnskapsgrunnlag (fag i kursiv er viktigst): Naturvitenskap Kjemiprosess

9 9 Mekanisk Automasjon Elektro Logistikk Finans Prosjektering Miljø Sikkerhet (beredskap) Merkantil StatoilHydro har i dag en partnerskapsavtale med Knarvik VGSs 3. år, hvor elevene har en prosjektdag innen kjemi. Her blir de satt til å løse oppgaver på bachelornivå. Bedriften har ca. 70 lærlinger knyttet til TAF-ordningen. I tillegg til de teknisk-naturvitenskapelige basiskunnskapen, er det behov for å etterutdanne medarbeidere i fag som prosjektledelse og forretningsforståelse Energi Det er i Nordhordland stor produksjon av energi. Både Masfjorden og Modalen produserer store mengde energi fra vannkraftsturbiner. Turbinteknologien er en del av fagområdet roterende utstyr, også et av de store fagområdene innen StatoilHydro konsernet. Nylig har DONG og StatoilHydro Mongstad bygget et såkalt kraftvarmeverk. Dette er et kraftverk som bruker gass til sine turbiner. I tillegg til den kinetiske energien utnyttes høytemperaturvarmen som kommer fra turbinene i en såkalt bunnsyklus, en dampturbin, for å øke utnyttelsesgraden. I tilfellet DONG Generasjon Mongstad føres den høyverdige varmen over til StatoilHydros raffineri hvor den brukes i produksjonen. I dette bilde er det behov for et bredt sammensatt kompetansemiljø. I tillegg til administrativ, kommersiell og HMS kompetanse bruker DONG følgende: 1. drifts- og vedlikeholdsfag. Disse fagene inkluderer kjele, gass/dampturbin, elektro (høy/lavspenning), instrumentering og automasjon (flaskehalsutfordringer), og ytre miljø. 2. tekniske fag som ytre miljø, instrument og automasjon, elektrisk (lavspenning) og mekanisk. DONG henter medarbeidere fra høyskoler (fulltidsstudenter) for videre utdanning. Det legges også stor vekt på relevant arbeidserfaring. Bedriftens målsetting er å endre produksjonsmønsteret fra fossile til grønne energibærere. Mens DONG henter 85% av sine råmaterialer fra karbonholdige energibærere er målsettingen å produsere 85% av sin energiproduksjon fra grønne energibærere: fra 85/15 til 15/85 innen 2020? Videre arbeides det med å øke den totale virkningsgraden i en kombisyklus produksjon. En slik målsetting krever økt fokus på roterende utstyr, brennteknologi og økt utnytting av varmeproduksjon Bygg, Anlegg og Infrastruktur (BA næringen) Investeringer i Mongstadsområdet av sentrale myndigheter og StatoilHydro som er planlagt over de neste årene vil medføre utfordringer for hele Bergensregionen. BA næringen er en kompleks og mangfoldig næring med et behov for betydelig kompetanse på mange ulike områder. Næringen skaper og forvalter store samfunnsmessige og privatøkonomiske verdier. Innen anleggssektoren er det spesiell stor grad av mobilitet.

10 10 Kompetansebehov innen anleggssektoren er betydelig og flerfasettert, og i for liten grad forstått. Samtidig styres kompetanseutvikling av offentlige og private byggherrer. Så lenge det er krav til økt fokus på lønnsomhet vil slik utvikling utebli. Da er det behov for krevende kunder som stiller krav til kompetanse og gode løsningskonsept. BA næringen har identifisert noen viktige forbedringsområder: Kompleks og mangfoldig næring Kvinner spiller en altfor begrenset rolle i næringen, og ikke minst i ledelse av virksomheter Svingende konjunkturforhold hindrer opprettholdelsen av tilstrekkelig kompetanse i arbeidsstokken Mangler evne til å ta i bruk eksisterende kunnskap (lite bruk av beste praksis og dokumentert kunnskap) Kunnskaps- og erfaringsutveksling mellom byggherre, rådgiver og entreprenør kan bli bedre Manglende kompetanse i forhold til effektiv organisering og styring av store og komplekse prosjekt. Dette kommer til uttrykk i: o Dårlig kvalitet i produksjon o Manglende kompetanse hos byggherre o Divergerende myndighetsmål: Ukoordinert måldefinisjon Sterke styringsambisjoner innen hvert myndighetsområde Konflikt mellom myndighetsområder Listen over forbedringsområdene kan synes at næringen fremstår som strukturelt svak langs hele verdikjeden. En svak systemisk struktur reduserer muligheten for økt effektivitet. For å bøte på dette ble det i 2005 igangsatt et FoU program med tittelen Byggekostnadsprogrammet. Programmets formål er å øke kvaliteten på det som bygges og samtidig øke lønnsomheten i næringen. Programmet har tre fokusområder: Bedre kundekompetanse Økt produktivitet Bedre ledelse og ansvarliggjøring i alle ledd Programmets ambisjon, som skal gå over fem år, er å gi hele næringen et kompetansemessig løft. Programmet finansieres med NOK 80 mill fra det offentlige (16 mill/år) og tilsvarende bidrag fra næringen. Pr. i dag er det igangsatt 40 prosjekt. Det er stilt krav om bred deltakelse av aktører i hvert prosjekt, og mer enn 120 ulike virksomheter deltar så langt i prosjektet. Det er stort kompetansebehov innen BA fagene. Spesielt innen større bygg og anlegg er det behov for kompetanse. Denne inkluderer: Bygg- og anleggsfag: o Tømrer/forskalingsyrket o Anleggsmekanikere o Fjell- og tunnelarbeidere o Anleggsmaskinførere Ledelse o Prosjektledelse o Kontraktsstyring o Rådgiver-entreprenører Beste praksis metode

11 11 o Kvalitetsforbedring o Erfaringsoverføring Karbonfangst og Lagring (CCS) Verdikjeden CCS er sammensatt av teknologier som gassteknologi, renseteknologi, rørtransport, injeksjonsteknologi og lagringsteknologi. Dette tilsier at kunnskapstilgjengeligheten i Nordhordlandsregionen må være bredt sammensatt på flere nivå. Fremdriften i CCS prosessen vil foregå i flere faser, og med varierende behov for kunnskap. Disse er: Labskala (ca 1 liter): o Basisdata genereres: Likevekt, kinetikk, etc, o Benyttes til å utvikle modeller for simuleringsverktøy. Labpilot skala ( m diameter) (Sintef/NTNU) o Validere simuleringsverktøy. o Teste hele syklusen over litt tid (14 dagers kampanjer) o Oppdage praktiske problemer Liten demo (0.2-1m diameter) (Tiller, MTU, Esbjerg) o Full høyde, reell eksosgass, hjelpeenheter som filtre, gjenvinning, etc. o Testing av kjemikalier over tid: nedbryting, utslipp, rustbestandighet. Validering av simuleringsmodeller. Stor demo (4-7m diameter) (Mongstad tr 1, Kårstø) o Minske usikkerhet ved investering stor skala. o Undersøke skala-effekter og testing av industrielle enheter o Få driftserfaring Fullskala Mongstad (25m diameter 2 mill tonn/år) Dette er kostbare prosesser ettersom alle stegene i utviklings- og testingsfasene er ekstremt dyrt Behov for utdanning og kompetanse er avhengig av hvor en er i verdikjeden. Det er ulike behov i ulike deler av Prosjektfaser. Kompetanse bygges opp langsomt Undervisningsinstitusjonenes tilbud Pre-videregående skoler Det er etablert samarbeid mellom ungdomskolene i regionen og næringsliv som del av et prosjekt som Nordhordland Industrilag har initiert. Prosjektet, som har egen prosjektleder, arbeider for å gi elevene bedre kunnskap om yrkesvalg gjennom målrettet praksis. Det langsiktige målet med prosjektet er at flere skal gjøre videreutdanningsvalg som gjør at de er kandidater til jobber i det regionale næringsliv og at de blir motivert til nettopp det. Samtidig får ungdommene kunnskap om hva næringslivet regionalt har å by på og det blir etablert relasjoner for senere oppfølging Videregående skoler i NHR Austrheim og Knarvik videregående skoler er særlig god på yrkesutdanning, d.v.s. å utdanne fagarbeidere. Dette er på samme tid både deres styrke og svakhet. Få fagarbeider går videre til høyere utdanning innen ingeniørfagene. Gjennom TAF-ordningen (Teknisk og allmenne Fag) har dette endret seg betydelig. Her får elevene en 50/50-fordeling mellom yrkesfag og allmenfag, og som gir elevene både spesiell studiekompetanse og fagbrev. Da ordningen ble etablert i 1992 var formålet nettopp å få flere fagarbeidere til å interessere seg for videre vekst i næringslivet. Suksessen har heller ikke uteblitt. Bedrifter har lagt til rette for at ungdom kan gå gjennom TAF ordningen og etter hvert videre til høyere utdanning. I dag er det mange ingeniører og

12 12 sivilingeniører som sitter i nøkkelposisjoner og i ledende stillinger i bedrifter de fikk sin opplæring i, eller i andre bedrifter. Gjennom sin deltakelse i Nordhordland Industrilag, og Opplæringskontor for Nordhordland, fanger skolene opp signaler fra et næringsliv i endring, og sikrer at elevene får med seg ny kunnskap på et tidlig stadium. Det er i dag et utstrakt samarbeid mellom de to skolene, og mellom skole og næringsliv for utplassering og hospitering av elever. Det er m.a.o. et velfungerende læringssystem for å fange opp ny kunnskap, og videreformidle den inn i læringsprosessen. I tillegg til at TAF-ordningen fungerer godt mot bedrifter som i sin tur legger til rette for at dyktige elever får videre undervisning på tekniske skoler, ønsker de to VS å utvikle TAF videre. Deres intensjon er å ta TAF-ordningen, i samarbeid med HiB, inn bl.a. i UiB og NHH. De videregående skoler i Nordhordland er i stand til å levere grunnlaget for kunnskapsmedarbeidere i den fremtidige industriutviklingen som skal skje på Mongstad. Austrheim VGS Ønsker å styrke fokus på realfag med studiespesialisering Har et TAF tilbud i dag og ønsker å utvikle dette videre ifm behov knyttet til Mongstadutbyggingen Kan tenke seg å utvikle basistilbud i forhold til behov ifm Mongstadutbyggingen o Kan utnytte tilbud om LektorII som Kunnskapsdepartementet har gitt tilbud om o Samarbeid med industri om utvikling av innhold i nytt fag: Teknologi og forskningslære Tilbud om kursleveranser fra mat/natur fag til språk for internopplæring i industri. Knarvik VGS En av de største videregående skolene i Hordaland (900 elever) som rekrutterer mange elever fra Bergen Skolen har fokus på å utdanne personell til driftsoppgaver i industri. TAF-tilbudet gir en kombinasjon av fagbrev og studiekompetanse. 75 % av de som begynner på Høgskolen i Bergen går tilbake til bedrift som er med i TAFordningen fra dag 1. Knarvik Videregående og Austrheim Videregående kan utmerke seg med nærmere samarbeid med industri knyttet til utviklingen på Mongstad Utvikle et systematisk samarbeid mellom Et Forskningssenter for CO2 (se nedenfor) og skolesektoren i region: Stå sammen for å Redde Planeten Utvikle en profil for skolene i retning av Energi og Miljø.

13 Høyere utdanning Høgskolen i Bergen Høgskolen i Bergen (HiB) utdanner studenter på både bachelor- og masternivå, og uteksaminerer 300 ingeniører hvert år. Etter hvert vil også studiekompetanse som sivilingeniører bli tilbudt. HiB har lang erfaring som samarbeidspartner med næringslivet, hvor studentene tar sine bachelor- og masteroppgaver med ut i bedriftene hvor de får anledning til å løse reelle oppgaver. HiB sitt videreutdanningsprosjekt går ut på å spesialtilpasse høyskolens studiekompetanse til enkeltbedrifters kunnskapsbehov. Eksepler her er utdanningen for BKK-ingeniører og FRAMOakademiet. I tillegg er det samarbeid med bedrifter i industriklynger. Det foreligger også planer for å introdusere en sivilingeniørutdanning. De planlagte investeringer i Mongstadområdet vil kreve kunnskap på alle nivå som HiB kan tilby. Høyskolen ønsker å være tilstede for å bidra til å dekke området sitt kompetansebehov. Det innebærer generell tilstedeværelse, for eksempel med et studiekontor med klasserom og utvikle etter- og videreutdanning til medarbeidere. Utfordringer som må på plass: Økonomisk støtte fra næringslivet Lærerkrefter fra bl.a. næringsliv HiB har allerede utdanningsopplegg som kan møte deler av behovet: o Mastergrad innen Energiteknologi er planlagt i samarbeid UiB o Mastergrad i Innovasjon og Entreprenørskap o HiB er fleksibel mhp å ta mastergrad på deltid erfaringsbasert o Har skreddersydd ingeniørutdanning for BKK på Dale (som eksempel) o Framoakademiet er et tilsvarende opplegg o Bygger seg opp på tema som er relevant her HiB er villig til fornye og omarbeide studieopplegg og innhold for å møta behovet i samband med Mongstadutbyggingen. HiB vil utvikle et bærekraftige etter og videreutdanningsopplegg (EVU opplegg) Kan tenke seg å utvikle noe tilsvarende som utdanningstilbudet som er utviklet innen Subsea på Straume (Bachelor- og masterutdanning innen Subsea).: men dette må være bærekraftig o Begynne med prosjektkontor i Nordhordland og studentkontor o Vurdere klasseromsundervisning trenger fasciliteter Universitetet i Bergen (UiB) Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet vil være det mest relevante for å fremskaffe/videreutvikle akademisk kompetanse til utviklingen på Mongstad. Fakultetet består av 500 faste stillinger, hvorav 250 er professor/førsteamanuenser fordelt på 8 institutter. I tillegg kommer 200 prosjektansatte forskere. Dertil kommer UNIFOB og CMR. Hvert år mottar rundt 250 studenter en Mastergrad og 80 en PhD-grad. Forskningssentre med spesiell relevans til Mongstadutbyggingen er SFF CIPE, SFF Bjerknessenteret, SFI Michelsensenteret og FME SUCCESS. (Forkortelsene er definert på Universitetet i Bergens hjemmeside)

14 14 UiB har både egnede tverrfaglige studieprogrammer og egnede fagdisipliner for å styrke kunnskapsmiljøene som er nødvendig for å bygge ut Mongstad som tiltenkt. Av den første kategorien finner en petroleumsteknologi og prosessteknologi, mens den andre kategorien består av fagområder som matematikk, kjemi, geologi, og IKT. UiBs kompetanse som kvalifiserte for deltakelse i SUCCESS er leting og utvinning, klima, og CO2 forskning. Forskningssenteret SUCCESS, som nå er i oppstartsfasen, skal i samarbeid med Trondheims BIGCCS, utvikle en forsker skole for CO2, med utdanning på masternivå og PhD kandidater. Første fase blir nå en kartlegging av basiskurs ved UiO, NTNU, UNIS, og UiB. UiB har også et godt samarbeid med HiB innen ingeniørfagene. Det er imidlertid svært viktig å merke seg at CCS-aktiviteten på Mongstad nå i stor grad er et stort industrielt utviklingsprosjekt med så kort tidshorisont at behov for kompetanse enten må komme gjennom studenter som nå er under utdanning, eller ved ytterligere import av arbeidskraft. Skal Mongstad bli månelandingen som var tiltenkt, må det på plass et parallelt innovasjonsløp med flere 10-års perspektiv. Det er viktig å forstå at fremtidens løsninger kanskje ikke er tenkt på i dag, eller bare eksisterer som gode ideer. Først da vil det kunne legges grunnlag som virkelig kan bidra til næringsutvikling, vekst og flere arbeidsplasser. Slik det er i dag har forskningsinstitusjonene i Norge lite å bestille på Mongstad. Hvis det derimot satses på forskning og utvikling av ny teknologi vil Mongstad kunne bli et unikt (inter)nasjonalt laboratorium, spesielt på CO2-fangst, men også som HUB i forhold til transport og lagring. Tilsvarende vil UNIS spille en rolle innen lagring, siden lagringsformasjoner nærmest ligger oppe i dagen på Svalbard. Men da kreves det altså en helt annen satsning og profil enn i dag. God forskningsinfrastruktur og laboratorier er også avgjørende for å gi et godt utdanningstilbud med god balanse mellom teori og eksperiment helt fra tekniker til PhD-nivå. Universitetet i Bergen er innstilt på å jobbe strategisk og bidra på sin måte der Høgskolen i Bergen er mer som profesjonsstudium. Det er også ønskelig med nye konstellasjoner spesielt med Instituttsektoren (eksempelvis CMR og SINTEF) UiB støtter trenden med å tenke nasjonalt etablere nasjonale allianser o Bruke og utvikle CO2 alliansen styrke CO2 samarbeid: BiGCCS o Samarbeide om å utvikle CO2 skolen, et nasjonalt initiativ koordinert av Universitetet på Svalbard. o Utvikle nye kurs innen områdene CCS o Bidra til å etablere internasjonale nettverk UiB vil bidra til å etablere både kortsiktige og langsiktige utdannings- og kompetanseutviklende tilbud, o Kortsiktige tilbud må ha fokus på behov som er knyttet til etablert industris behov og byggeprosjektene som er i gang og som vil pågå i lang tid o Langsiktige behov er knyttet til innovasjonsløpet som kommer. Universitetet i Bergen vil være villig til etablering av et kontor på Mongstad.

15 Tiltak for å dekke fremtidig behov for utdanning og kompetanse i regionen Tiltak 3: Utdanning og kompetanseutvikling for Olje og Gass-sektoren: Bergensregionen er sterk på drift av olje- og gassinstallasjoner, men svak på grunnlaget for utbyggingsløsninger: engineeringkompetanse. Det er en klar synergi mellom erfaring fra drift og utvikling av morgendagens offshoreløsninger. Et engineeringmiljø i Bergensregionen vil dra betydelig nytte av erfaring høstet fra drift av offshore installasjoner, samtidig som miljøet kan bidra til videre utviklingen av CCS og kraftvarmeverk. Utdanningsnivået i Bergen må fokusere på utdanning av master- og sivilingeniørstudenter for drifts- og engineeringoppgaver, gjerne i partnerskap m/ntnu. TAF-ordningen og praksisnær undervisning anbefales videreført. Styrk Lektor-II ordningen gjennom rekruttering fra industri og næringsliv. Tiltak 4: Utdanning og kompetanseutvikling innen Energisektoren Energi blir stort! Mange samfunn har fått øynene opp for den fremtidige globale energimangel, og de pågående forsøk på å møte etterspørselen. Omlegging til grønn energi vil kunne bidra til økt bruk uten graverende miljøkonsekvenser. Støtt DONGS budskap: fra 85/15 til 15/85. Vinnere i Bergensregionen: Vannkraft; Offshore Vind; Kraftvarmeverk m/økt virkningsgrad. Utdanningsbehov: Roterende utstyr, Termisk, Automasjon: styring, regulering, overvåking, Elektrofag, Overflatebehandling, HMS: indre og ytre miljø. Bring utviklingen av grønn energi inn i grunnskolen, og TAF ordningen. Tiltak 5: Utdanning og kompetanseutvikling innen Bygg, Anlegg og Infrastruktur Nordhordland blir en del av vår felles Bergensregion program: VI (som i vi og ikke de). Sameksistens gjennom kommunikasjon: tunnel, veier, bybane. Bærekraftig region: vårt felles prosjekt å redde verden gjennom: symboler, vår jord og vår energi (begge grønn), og innovasjon. Sats på tverrfaglig utdanning: økonomi, kunst, teknologi, og industri/prosessdesign. Industriturisme industri før og nå

16 16 Tiltak 6: Utdanning og kompetanseutvikling innen Karbonfangst, transport og lagring Tiltak som både støtter bygging av TCM og fullskalaanlegg må iverksettes o Bygge og drifte karbonfangsanlegg: etablere et D&V senter Studiekompetanse: o Basalfag o TAF Energi o Varig bred TCM kompetanse o Internasjonal kompetanse sluses inn mot TCM. o Den store mangelen på lærekrefter i relevante fag nå og i fremtiden burde ha sitt spesielle fokus gjennom et prosjekt. Innovasjonsløp o Internasjonalt forskningssenter for CO2 i samarbeid med CO2 skolen FME-ene SUCCESS og BIGCCE. o Behov på kort og lang sikt forutsetter å utvikle en internasjonaliseringsstrategi både med hensyn på kunnskapsproduksjon og samarbeid om bidrag fra internasjonale fagmiljø, og med hensyn på markeder for bedrifter og andre leverandører av produkter og tjenester knyttet til satsingen. 5.3 Forskningssenter for CO2 Mongstad Ambisjonen er å utvikle Mongstad til et internasjonalt forskningssenter for fangst og lagring av CO2, samt andre aktiviteter som kan settes i naturlig sammenheng med dette. Industrielt går vår argumentasjon i retning av at et slikt forskningssenter må eies av samme konstellasjonen som eier TCM demoanlegget. Gassnova, på vegne av regjeringen, skal finne frem til en eierkonstellasjon av demoanlegget. I dag består disse av Den norske stat v/gassnova, StatoilHydro, DONG og Norske Shell Eierskapsmodell Mongstad CCS fullskala demonstrasjonsanlegg vil være et laboratorium som tar utgangspunkt i ledende teknologier. Det vil derfor være naturlig at det bygges et forskningssenter knyttet til CO2 problematikken tett på TCM. Senteret kan være inndelt i noen hovedseksjoner som er komplementære men ikke overlappende. Hver av seksjonene vil fungere som egne juridiske enheter hvor konsortiet vil eie minst 1/3, og hvor andre interessenter kan bli invitert til å delta Finansiering og drift Plassering av et anvendt forskningssenter nært en operativ virksomhet, med formål å utvikle metoder for håndtering av CO2 aktiviteten, vil stå forskningsmessig sterkere enn tilsvarende forskningssentra uten nærhet til driftsmiljø. Samtidig må forskningssenteret kunne operere fritt i forhold til driftsmiljøet. Dette gir samtidig eiermessige utfordringer til dem som blir invitert til å investere i forskningssenteret. Skal en eier-deltaker i forskningssenteret ha noen fordel i sin deltakelse må tilgang på resultat fra CCS arbeidet ved TCM anlegget være sikret som utgangspunkt for videre forskning. Dersom eierstrukturen i TCM fasilitetene ikke gjenspeiler eierstrukturen i forskningssenteret, d.v.s. at det er andre som eier senteret enn TCM, vil nærhet til et driftsmiljø bety mindre. I en slik situasjon må det inngåes avtaler mellom partene som sikrer full tilgang til resultat utviklet i TCM.

17 17 Dersom slike avtaler ikke inngåes vil en overføring av kunnskap ervervet gjennom testing på CCS kun komme forskningssenteret til gode gjennom erfaringsoverføring. Slik migrasjon av kunnskap tar lang tid, og vil alltid ligge i etterkant av den industrielle utviklingen. Kunnskapen fra TCM må derfor bli et internasjonalt anliggende. Skal utviklingen av CCS kunnskap ha den globale effekt norske styresmakter ønsker må det inviteres bredt m.t.p. eiersits for forskningssenteret. Vi ser for oss tre modeller. Forskningssenteret eies av: 1. eierne av CCS (konsortiet) 2. konsortiet + internasjonale aktører 3. en to-tier eierstruktur (se bilde under): a. konsortiet eier gård og grunn b. den operative virksomhet deles inn i aktiviteter hvor investorgrupper blir invitert til å delta Finansiering og drift - utkast Struktureier Konsortie: Staten/Gassnova Statoil Norske Shell Prosjekteiere Konsortiet Norsk industri Europeisk gassind. NFR Andre prosjekt A B C D F T L Teknologi og samfunn 20 Eierstrukturen foreslått i 2. og 3. vil innebære at bedrifter fra Europas viktigste økonomier, og som også er kunder av norsk gass vil bli invitert til å delta. Skulle de være interessert vil de ta med seg de FoU miljøene de ønsker å benytte, enten det er deres egne forskningssentre eller nasjonale miljø i h.h.v. Tyskland, Frankrike, Holland, og UK. Dette vil igjen gi grunnlag for forskningsmidler fra EU. Innholdet i forskningssenteret vil i stor grad måtte overlates til eierne å definere. Gitt at en inviterer til forskning på CO2-problematikken vil det være vanskelig for utenforstående å definere utfordringer andre lands deltakere kan ha nytte av. Samtidig vil det være vanskelig å forutse de utfordringer CCS vil stå overfor, og som krever betydelig samordning mellom partene Mongstad Visningssenter I tilknytting til forskningssenteret vil det være naturlig å etablere et visningssenter for aktiviteter knyttet til CCS i vid forstand. Eksempler på slikt innhold er å vise prosessene som skjer i f.m. CCS, hvorfor CCS er nødvendig og konsekvenser av den globale oppvarmingen. StatoilHydro har foreslått et slikt senter. Det vil være naturlig å bygge videre på ideen i samarbeid med UiB og

18 18 HiB. Med deres planer om å etablere seg på Mongstad vil det være naturlig for dem å knytte seg til et slikt forsknings- og visningsanlegg. Samarbeid mellom industrien og forskningsmiljøene for etablering av et forsknings- og visningsanlegg vil styrke gjennomføringsevnen og gi troverdighet til prosjektets suksess. Det forventes betydelig nasjonal og internasjonal interesse for utviklingen på Mongstad gjennom enkelt- og delegasjonsbesøk. Også her vil et visningsanlegg være viktig. Tiltak 7: Etablering av et Forskningssenter for CO2 fangst, transport og lagring, m/visningssenter. 5.4 Utvikling av næringsliv Betingelsene for utviklingen av et næringsliv ligger i de forutsetningene regionen kan tilby. I et globalt perspektiv vil den administrative ledelse, forskning og utvikling, og andre administrative funksjoner legges til hovedkontoret som ofte plasseres nær den avhengige kapital, eller byer med utstrakt tilfangst av kompetanse, kommunikasjon og kultur. Når en virksomhet etablerer seg i et geografisk område kan det være basert på gitte forutsetninger, eller som ofte har vært tilfelle i Norge, myndighetsstyrt. Valg av utviklingsstrategi for næringslivet bygger derfor på de behov virksomheter har, og de tilbud de lokale/regionale samfunn kan tilby. Meland er identifisert som industrikommunen i regionen. Det har vært en formidabel vekst i næringslivet over de siste årene, med en økning i arbeidsplasser på 40% siden Nordhordlandbroen åpnet i Det viser seg at bedriftene flytter etter folkestrømmen. Videre er 60% av arbeidsstokken pendlere til kommunene rundt Meland. Kommunen har en ung befolkning med 40% under 25 år. Det stiller betydelige krav til en kommune med et folketall på ca personer. Spesielt innenfor bygg og anlegg og mekanisk har det vokst frem mange arbeidsplasser. Som presskommune både for folketallvekst og næringslivsvekst stilles det krav til tomteareal. Det er flere næringssektorer som søkes utviklet/videreutviklet i regionen. Mongstad er allerede å oppfatte som et nasjonalt senter med utgangspunkt i Raffineriet. Det forutsettes videre utvikling av dette med de ringvirkninger det måtte få. Nytt gassrør til Mongstad gir grunnlag for bygging av varmekraftanlegg. o I tillegg til DONG som er i gang med bygging, har BKK under vurdering å bygge et VKA (varme kraft anlegg). o Dette har ført til krav om rensing av gassen. Det gir altså grunnlag for prosjektet karbonfangst og lagring (CCS), en teknologi som skal utvikles og testes (testanlegg for CO2) på Mongstad. (Se egen rapport om dette av Idévekst AS) Dette skal så legge grunnlaget for bygging av et gassrenseanlegg i forbindelse med VKAene. o Det er da dette prosjektet som er ventet å kunne gi betydelige ringvirkninger for ny teknologi og innovasjon for hele Bergensregionen. Det planlegges en satsing på turisme bl.a. industriturisme som skal gi opplevelser til ferierende og fritidsaktivitet.. Lindås og Austrheim ønsker å videreutvikle oljevern og andre sjørelaterte aktiviteter. Med unntak av Radøy ser det ut til at det er press på areal for næringsutvikling for Meland, Lindås og Austrheim. Et av hovedutfordringene er Fylkesmannens vernebehov. Derfor blir all forsøk på utvikling av næringsareal i første omgang stoppet. Arealer som grenser opp mot boligområder, både trafikale og industrielle, må reguleres sterkere slik at det ikke kommer i konflikt med nærmiljø.

19 Mongstad Næringshage AS Det er etablert en næringshage (som er medlem av et nasjonalt nettverk av tilsvarende tiltak) med 10 bedrifter på Mongstad (Mongstad Næringshage AS) i felles lokaler. Bransjene som er representert er typiske støttetjenester for industrivirksomhet på stedet. Næringshagen gir også bistand ved nyetableringer Mongstad Vekst AS Mongstad Vekst AS ble etablert for å tilrettelegge for ny virksomhet basert på overskuddsressurser fra raffineriet på Mongstad. Senere har hovedoppgavene til selskapet vært tilrettelegging for areal til næringsvirksomhet. Det har også en rolle for å stimulere til lokal næringsutvikling. Selskapet eies av StatoilHydro, BKK og de lokale eiendoms- og tomteselskap Industriinkubator Som et utviklingselement for næringslivet i Mongstadområdet er det gjennomført en pilotstudie for en Industriinkubator på Mongstad etter modell som er utviklet av SIVA. Tanken var at Moderbedriften (MB) skulle være StatoilHydro, med Mongstad Vekst som inkubatoransvarlig. Ettersom MB ikke da dette ble aktualisert hadde kapasitet - bl.a. på grunn av fusjonen mellom Statoil og Hydro, til å påta seg et slikt ansvar besluttet prosjektgruppen ikke å kunne anbefale at Mongstad Vekst påtok seg Industriinkubator ansvaret. Gruppen anbefalte at dette ble tatt opp til ny vurdering så snart fremtidig situasjon for StatoilHydro lå til rette for det Næringens Hus Nordhordland Handverk og Industrilag (NHIL) arbeider med konkretisering av et arealutviklingsselskap. I dette konseptet inngår også muligheten for et Næringens Hus hvor en tilbyder av tjenester til næringslivet kan etablere seg. Arbeidet skal synkroniseres med det kommunale tomteselskap. Hensikten med dette arbeidet er å tilrettelegge for næringsareal samt tilrettelegge for ny næringsutvikling i den sørlige del av Nordhordland (inntil 10 minutter fra broen). Etter vår oppfatning vil et slikt signalbygg kunne bidra til en styrking av næringslivet i området gjennom å øke antall sørvisvirksomheter som den voksende industri trenger. Samtidig vil slike etableringer dekke et behov for nye arbeidsplasser som bl.a. er en følge av veksten i antall høyt utdannede personer i industrien. (Jobb for familiemedlemmer lokalt og regionalt etterspørres for å sikre stabilitet i denne typen personell) Klyngeutvikling Vi trekker frem to tema som er knyttet til satsingen på næringsutvikling i regionen Klyngeutvikling basert på industriell utvikling på Mongstad og omegn Det må taes utgangspunkt i den etablerte virksomhet på Mongstad: Raffineriet, samarbeidspartnere og andre sentrale industrielle aktører. Dette må settes i sammenheng med den nye satsingen på CCS og ringvirkninger fra den. Samlet er dette grunnlag for å ha en strategi og målsettinger for utvikling av en internasjonal klynge som har sin basis ikke bare i Nordhordland, men i Bergensregionen. Vi henviser til rapporten som er utarbeidet av Idévekst om fokusområder og aktuelle deltagere spesielt med basis i CCS virksomheten.

20 20 Leverandørkultur Vi har konstatert i prosessen at det er potensial for mer samarbeid både for kompetanseutvikling og for sammen å kunne levere bedre løsninger til de store kundebedriftene. Vi anbefaler at det arbeides med å stimulere til samhandlingsmodeller for å utfordre lokale og regionale bedrifter til å posisjonere seg med samlede tilbud. Dette er og en del av Klyngeutviklingen Tiltak for å styrke næringsutvikling Tiltak 8: Vi anbefaler et prosjekt for samordning av Næringshagen og Mongstad Vekst. Et initiativ for å realisere en Industriinkubator er en del av prosjektet der utvikling av virksomhetsområder og en helhetlig strategi er tema i prosjektet. Tiltak 9: Vi anbefaler å arbeide for å etablere grunnlag for samhandling mellom industrielle aktører som kan utvikles etter modell av en klynge. Her vil rapporten som er utarbeidet av Idévekst, danne et utgangspunkt. Det foreslåes her et konkret prosjekt: Mobilisere og organisere en regional CO2-klynge 5.5 Samferdsel og kommunikasjon, og annen nøkkelinfrastruktur Nordhordlands lokalsamfunn er utviklet på grunnlag av sjøen som ferdselsåre, og båten som farkost. I et lokalperspektiv har en slik ferdselsvei mistet sin betydning. Dagens samferdsel går over vei. Programmet som styrer veiutviklingen er Nordhordlandspakken (NHP), en ringvei gjennom de fire kommunene Lindås, Austrheim, Radøy og Meland, og med Nyborg tunnelen i Åsane for raskere tilkomst til og fra Bergen. NHP er kommunenes første og viktigste prioritering. Planen er under revisjon og det forventes at myndighetene vedtar den i løpet av Det viktigste enkeltelementet i planen er Nyborg tunnelen. Et annet element i NHP er riksvei 57, Knarvik Mongstad. Denne går gjennom tettbygde strøk og gir et dårlig klima for nærmiljøet. Tverrsambandet Mongstad Kollsnes over Askøy er det enighet om må komme når Nordhordlandspakken, med Nyborgtunnelen, er godkjent. Det er likevel noen som ønsker å jobbe konkret med Tverrsambandet, basert på erfaringer om at dette er et langsiktig mål.. Askøy kommune har invitert nabokommuner om å delta i etableringen av et selskap som skal promotere igangsetting av prosjektet. Selv om det var en divergens på oppfatning om hvordan en pendlerrute med båt skal organiseres, var det enighet om at en direkte båtrute mellom NHR og Bergen vil være formålstjenlig. Næringsareal Med unntak av Radøy ser det ut til at det er press på areal for næringsutvikling for Meland, Lindås og Austrheim. Et av hovedutfordringene er Fylkesmannens vernebehov. Arealer som grenser opp mot boligområder, både trafikale og industrielle, må reguleres sterkere slik at det ikke kommer i konflikt med nærmiljø. Regionsenteret

TiltakENE 2012-2013. ererer. muligheter

TiltakENE 2012-2013. ererer. muligheter TiltakENE 2012-2013 ererer muligheter Strategisk næringsplan for Bergensregionen 2010-2014 Strategisk næringsplan for Bergensregionen vektlegger samspill mellom næringsliv, det offentlige og forskningsog

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør Avdeling for Ingeniør- og økonomifag ved Høgskolen i Bergen (HiB) Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) Norges Handelshøyskole (NHH) Sivilingeniørutdanning i Bergen

Detaljer

SAMARBEID FORSKNING NÆRINGSLIV EN FELLES UTFORDRING

SAMARBEID FORSKNING NÆRINGSLIV EN FELLES UTFORDRING SAMARBEID FORSKNING NÆRINGSLIV EN FELLES UTFORDRING Bergen 8. desember 2009 Asbjørn Algrøy adm. direktør Eiere Bergen kommune Hordaland fylkeskommune Askøy kommune Austevoll kommune Fjell kommune Fusa

Detaljer

På god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering

På god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering På god vei til å realisere fullskala CO 2 -håndtering Gassnova SF er statens foretak for CO 2 -håndtering. Gassnova stimulerer til forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi ved å yte finansiell

Detaljer

Etterutdanningskurs jernbanetrafikk FORFATTER(E) Nils Olsson OPPDRAGSGIVER(E) PeMRO-prosjektet, Jernbaneverket

Etterutdanningskurs jernbanetrafikk FORFATTER(E) Nils Olsson OPPDRAGSGIVER(E) PeMRO-prosjektet, Jernbaneverket SINTEF NOTAT TITTEL SINTEF Teknologi og samfunn Etterutdanningskurs jernbanetrafikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 Telefon: 73 59 36 13 Telefaks: 73 59 02 60 Foretaksregisteret:

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Næringslivet og FoU-miljøene i Bergen - Utfordringene og mulighetene

Næringslivet og FoU-miljøene i Bergen - Utfordringene og mulighetene Næringslivet og FoU-miljøene i Bergen - Utfordringene og mulighetene Helge Dyrnes Bergen Næringsråd 24609 Bergen Næringsråd www.bergen-chamber.no En pådriver for å gjøre Bergensregionen til Norges mest

Detaljer

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner

Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Regjeringens samråd den 26. januar 2007 om CO2-håndtering på Kårstø Innspill fra Aker Kværner Takk for at vi fikk anledning til å gi Aker Kværners synspunkter i paneldebatten den 26. januar. Vårt innlegg

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste Sakspapirer Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00 Saksliste Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel PS 66/14 14/506 HØRINGSUTTALELSE FREMTIDENS FINNMARK RUP 2014-2023

Detaljer

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU

Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU 1 Fremtidens teknologiutdanninger sett fra IVT-fakultetet ved NTNU Møte NRT 7.juni 2012 Svein Remseth Fakultet for Ingeniørvitenskap og teknologi NTNU 2 Internasjonal evaluering av sivilingeniør-studiet

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Opplæring med bakgrunn i industriens behov. Anita Lund, Leder Industriskolen, Norsk Industri

Opplæring med bakgrunn i industriens behov. Anita Lund, Leder Industriskolen, Norsk Industri Opplæring med bakgrunn i industriens behov Anita Lund, Leder Industriskolen, Norsk Industri Agenda 1. Om Norsk Industri 2. Opplæring ut fra industriens behov 3. Om Industriskolen 4. Tre eksempler fra Industriskolen

Detaljer

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Informasjonsmøte Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Program 10.00-10.30 Kaffe og frukt 10.30-11.45 Gjennomgang av tjenesten og utlysningen v/ Per Øyvind

Detaljer

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere.

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere. ererer muligheter Sammen skaper vi en dynamisk vekstregion Fjell, holmer og nes utgjør ryggraden i regionen vi bor i, og havet er åpningen mot verden veien ut og veien inn. Ved den vestlandske kystleia

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest

UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest UiBs rolle og regionale betydning sett i lys av UH-nett Vest Rektor Sigmund Grønmo Regional næringsutvikling korleis gjer vi det i Hordaland i 2008 Bergen 27. mars 2008 Universitets- og høgskolenettet

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU?

Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Infrastrukturmillaradene - Hvor er NMBU? Oversikt over infrastruktur tildelinger 2015 2014 veikart Sum 29 14 50 NTNU 13 13 24 UiO 14 9 23 UiB 11 7 21 SINTEF 8 5 13 NOFIMA 1 3 NMBU 1 1 5 IFE 4 5 1,4 mrd

Detaljer

EnergiCampus NORD. Et integrert utdanningstilbud innen energifag med base i Hammerfest Arne M. Bredesen, NTNU Leder av interimsstyret

EnergiCampus NORD. Et integrert utdanningstilbud innen energifag med base i Hammerfest Arne M. Bredesen, NTNU Leder av interimsstyret EnergiCampus NORD Et integrert utdanningstilbud innen energifag med base i Hammerfest Arne M. Bredesen, NTNU Leder av interimsstyret 1 EnergiCampus NORD: et kompetanseløft i Nord Norge Energisektoren er

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier.

Prosjektet er skalerbart og vil kunne utvikles over tid med opp til 140 studieplasser i utdanningene avhengig av antall nye studier. Prosjektbeskrivelse SAK (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) som verktøy til utvikling av veien til Norges fremste industrinære kunnskapstilbyder 1. Innledning Det er igangsatt mange initiativ med

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Nye ideer blir nytt næringsliv Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Bergen Næringsråd og regionens næringsliv Hva etterspørres av næringslivet i regionen Innovasjon og entreprenørskap En idé

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Infrastrukturdagene 2014 (11) Økt tilgang og rekruttering til samfunnskritiske områder 27. mars Hotel Norge, Bergen Tom Baade-Mathiesen Direktør

Infrastrukturdagene 2014 (11) Økt tilgang og rekruttering til samfunnskritiske områder 27. mars Hotel Norge, Bergen Tom Baade-Mathiesen Direktør Infrastrukturdagene 2014 (11) Økt tilgang og rekruttering til samfunnskritiske områder 27. mars Hotel Norge, Bergen Tom Baade-Mathiesen Direktør VA-divisjonen Region Innlandet Næringslivsringen 2 aktuelle

Detaljer

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Fylkesmannen i Oslo og Akershus 23.11.2012 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Det er få som velger maritim utdannings og karrierevei.

Detaljer

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 1 Kompetansetiltak i klyngen Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 2 Hvorfor er bedriftene så opptatt av kompetanse i vår næring? Konkurransefortrinnet til Norge er utelukkende

Detaljer

CCS- barrierer og muligheter, hva må til?

CCS- barrierer og muligheter, hva må til? CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen Mål: Utvikle og kvalifisere leverandørbedriftene gjennom samarbeid, kompetansebygging, innovasjon,

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtested: Telefonmøte Møtedato: 25.09.2014 Tid: kl. 09:00

MØTEPROTOKOLL. Formannskapet. Møtested: Telefonmøte Møtedato: 25.09.2014 Tid: kl. 09:00 Lebesby kommune MØTEPROTOKOLL Formannskapet Møtested: Telefonmøte Møtedato: 25.09.2014 Tid: kl. 09:00 Til stede på møtet Medlemmer: Forfall: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Stine Akselsen, Bjørn

Detaljer

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea. Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.no 1 NCE Subsea er et industridrevet initiativ for styrking og internasjonalisering

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

Manglende infrastruktur

Manglende infrastruktur Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Innspill til strategiarbeid. Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010

Innspill til strategiarbeid. Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010 Innspill til strategiarbeid Presentasjon for UiB M. Harg 16. mars 2010 Dannelse av handlingsrom Muligheter for å realisere egne oppgaver og mål Utdanning, forskning, formidling, innovasjon Bred dannelsesfunksjon

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Helhetlig samfunnsanalyse. Utviklingsprogrammet for byregioner Begrenset anbudskonkurranse

Helhetlig samfunnsanalyse. Utviklingsprogrammet for byregioner Begrenset anbudskonkurranse BYRÅDSAVDELING FOR BYUTVIKLING, KLIMA OG MILJØ Bergen Rådhus Postboks 7700, 5020 Bergen Telefon 05556/55566275 Telefaks 55566330 klima.miljo.byutvikling@bergen.kommune.no Helhetlig samfunnsanalyse. Utviklingsprogrammet

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Offshore vind Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Klimaforpliktelsene en sterk pådriver i Europa og i Norge EUs fornybardirektiv og Klimaforlik i

Detaljer

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon? L a r s H o l d e n S t y r e l e d e r F o r s k n i n g s i n s t i t u t t e n e s f e l l e s a r e n a, FFA,

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Felles fylkesplan 2009-2012

Felles fylkesplan 2009-2012 Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by

Detaljer

Handlingsplan for utdanning 2012 2014

Handlingsplan for utdanning 2012 2014 Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape

Detaljer

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen

Prosjektplan for forprosjekt. Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Prosjektplan for forprosjekt Felles avfallshåndtering i Kongsbergregionen Innhold Innledning...3 Bakgrunn...3 Mål og hovedaktiviteter...4 3.1 Overordnet målsetting...4 Delmål...4 Rammer...6 Fremdriftsplan...6

Detaljer

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet Vestlandsrådet har lenge hatt fokus på EUs maritime strategi. Ad-hocgruppe etablert desember 2008. Oppdrag

Detaljer

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi

Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Hva forstås med? Et nasjonalt initiativ for forskning knyttet til funksjonelle materialer og nanoteknologi Initiativet ble fremmet september 2000 og overlevert Regjeringen februar 2001. FUNMATs prosjekter

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Notat til Hovedutvalget for Kompetanse vedrørende IT utdanning i Vest-Finnmark

Notat til Hovedutvalget for Kompetanse vedrørende IT utdanning i Vest-Finnmark Notat til Hovedutvalget for Kompetanse vedrørende IT utdanning i Vest-Finnmark Innspill fra IKT Alta vedrørende IT utdanning i videregående skole og på Høgskolen i Finnmark Sammendrag Alta har det største

Detaljer

NOTAT Høringsuttalelse DP1

NOTAT Høringsuttalelse DP1 NOTAT Høringsuttalelse DP1 Dato 19 november 2015 Til Delprosjekt 1 Sak : 15/03139 Kopi Fra Forskningsavdelingen HBV Høringsspørsmål delprosjekt 1 HSN skal være en profesjons- og arbeidslivsrettet institusjon.

Detaljer

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2:

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2: Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Først vil jeg takke for invitasjonen til å komme og delta på dette næringsseminaret i forkant av den offisielle åpningen

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Leverandørseminar 30. November 2011 Finnsnes. Knut Nystrand og Hege Vigstad, prosjektledere

Leverandørseminar 30. November 2011 Finnsnes. Knut Nystrand og Hege Vigstad, prosjektledere Leverandørseminar 30. November 2011 Finnsnes Knut Nystrand og Hege Vigstad, prosjektledere Utvikling av næringsog industriområde i Finnfjord Lenvik kommune Hovedmål: Etablere nærings- og industripark Varighet:

Detaljer

SCIENCE CITY BERGEN. Et energi- og teknologisamarbeid mellom forskning, utdanning og næringsliv i Vest

SCIENCE CITY BERGEN. Et energi- og teknologisamarbeid mellom forskning, utdanning og næringsliv i Vest SCIENCE CITY BERGEN Et energi- og teknologisamarbeid mellom forskning, utdanning og næringsliv i Vest 1 VISJON Fremtidens energiløsninger kommer fra Vest SCB i ett blikk SCB er en virtuell og fysisk portal

Detaljer

Fylkesplan for Nordland

Fylkesplan for Nordland Fylkesplan for Nordland Ole Bernt Skarstein Dato 19.10.12 Ofoten Foto: Bjørn Erik Olsen Kort om prosessen Oppstart des. 2011 Oppstartsseminar februar 2012 Reg. planseminar marsmai 2012 Høring 24.10-12.12.12

Detaljer

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing.

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-KONMAT, BOKMÅL, 2009 HØST, versjon 08.aug.2013 11:13:22 Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer. Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen

Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer. Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen Strategisk næringsplan Bergensregionen Felles plan for Bergensregionen 20 kommuner og Hordaland

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

Prosjektet Kongsberg 2024 - en arena for utvikling av næringslivet i Kongsberg

Prosjektet Kongsberg 2024 - en arena for utvikling av næringslivet i Kongsberg Prosjektet Kongsberg 2024 - en arena for utvikling av næringslivet i Kongsberg Prosjektet Kongsberg 2024 er et langsiktig, helhetlig utviklingsprosjekt i regi av Kongsberg Næringsforum. Utgangspunktet

Detaljer

Søknad Byregion Fase 2

Søknad Byregion Fase 2 Søknad Byregion Fase 2 Søknadsnr. 2015-0010 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Utviklingsprogrammet for byregioner fase 2 (2015-2017) Prosjektnavn Byregion Midt-Telemark Kort beskrivelse Skape en god

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen Næringsliv i Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett

Detaljer

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Siv Henriette Jacobsen, fylkesvaraordfører og leder Næringsriket Østfold Oversikt over attraktiviteten til

Detaljer

UTDANNINGSVEIER. til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER. til olje- og gassindustrien Prossessoperatør Boreoperatør Sivilingeniør Automatiker FU-operatør Brønnoperatør Brønnoperatør Kjemiker Elektriker Geolog Sivilingeniør Fysiker Geofysiker Ingeniør Kran- og løfteoperatør Kjemiker Prosessoperatør

Detaljer

Sak nr.: Møte: 07.11.12

Sak nr.: Møte: 07.11.12 FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Forskningsutvalget Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak:20/12 Sak nr.: Møte: 07.11.12 KARRIEREVEILDNING FOR PH.D. KANDIDATER Bakgrunn Tallenes tale er klare.

Detaljer

AVTALE FOR PARTNERGRUPPEN I NORWEGIAN CENTRE OF EXPERTISE SUBSEA

AVTALE FOR PARTNERGRUPPEN I NORWEGIAN CENTRE OF EXPERTISE SUBSEA AVTALE FOR PARTNERGRUPPEN I NORWEGIAN CENTRE OF EXPERTISE SUBSEA ****** 1. AVTALE OM SAMARBEID TIL FORENINGEN NORWEGIAN CENTRE OF EXPERTISE SUBSEA SITT VIRKE 2. AVTALE OM KJØP AV TJENESTER FRA NCE SUBSEA

Detaljer

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 Flumill Innovasjon Norge UiA Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder 2015-2030 VINN Agder oppstartskonferanse 25. september2014, Rica Dyreparken Hotel V VERDISKAPING VINN Agder INNOVASJON

Detaljer

Norsk utdanning og forskning fra hvileskjær til styringsfart? Adm.direktør Eva S. Dugstad Institutt for energiteknikk

Norsk utdanning og forskning fra hvileskjær til styringsfart? Adm.direktør Eva S. Dugstad Institutt for energiteknikk Norsk utdanning og forskning fra hvileskjær til styringsfart? Adm.direktør Eva S. Dugstad Institutt for energiteknikk Institutt for energiteknikk (IFE) www.ife.no Bredt energiteknologisk FoU-miljø Olje,

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen

Kommunereform Bakgrunn og utfordringer. Lars Dahlen Kommunereform Bakgrunn og utfordringer Lars Dahlen Regjeringens mål for ny kommunereform: Gode og helhetlige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og robuste kommuner

Detaljer

Forretningsplan IndPro AS

Forretningsplan IndPro AS Forretningsplan IndPro AS Plan for videreføring av nyskapings- og utviklingsprogrammet 2002-2007 Orientering til Innherred samkommunestyre 26. oktober 2006 Innhold Bakgrunn Forretningsidé, visjon og mål

Detaljer

RAPPORT. Kompetanse- og rekrutteringsbehov Olje- og gassnettverk Helgeland

RAPPORT. Kompetanse- og rekrutteringsbehov Olje- og gassnettverk Helgeland RAPPORT Kompetanse- og rekrutteringsbehov Olje- og gassnettverk Helgeland UTARBEIDET AV KUNNSKAPSPARKEN HELGELAND JULI 2012 Innledning Olje- og gassnettverk Helgeland består pr. d.d. av 42 medlemsbedrifter.

Detaljer

Y-veinord Kirkenes. Kirkenes onsdag 27. november kl. 13-14 Christine B. Østbø Munch, UiT Kjell Birger Hansen, Høgskolen i Narvik (HiN)

Y-veinord Kirkenes. Kirkenes onsdag 27. november kl. 13-14 Christine B. Østbø Munch, UiT Kjell Birger Hansen, Høgskolen i Narvik (HiN) Y-veinord Kirkenes Kirkenes onsdag 27. november kl. 13-14 Christine B. Østbø Munch, UiT Kjell Birger Hansen, Høgskolen i Narvik (HiN) 1 Bakgrunn Oljeindustriens aktiviteter i Nord-Norge utvides, og det

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren MOTTATT 0 3 JUN 2014 KHiO Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL

Detaljer

SIVA nasjonal aktør med regionalt fokus

SIVA nasjonal aktør med regionalt fokus SIVA nasjonal aktør med regionalt fokus Jon Johansen KRD NHD KD (NFR) LMD UD FKD AD Innovasjon Norge Nettverksselskapet SIVA Visjon: Vi gir lokale ideer globale muligheter Tilskudd og risikokapital til

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonalisering BERGEN NÆRINGSRÅD 3000 medlemmer Representerer over 100.0000

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer