SJEKKPOSTEN TIDSSKRIFT FOR FN-VETERANENES LANDSFORBUND. NR 3/2007

Transkript

1 SJEKKPOSTEN TIDSSKRIFT FOR FN-VETERANENES LANDSFORBUND. NR 3/2007

2 SJEKKPOSTEN TIDSSKRIFT FOR FN-VETERANENES LANDSFORBUND. NR 3/2007 Forsidebilde: Soldater og sivile ssammen i Afghanistan Nr ISSN: Ansvarlig utgiver: FN-Veteranenes Landsforbund Postboks 1635, Vika 0119 Oslo President: Odd Helge Olsen Alkeveien 3, 4623 Kristiansand S Mob.: (p) Tlf.: Mob.: (a) Arb.: e-post: oholsen@losmail.no Forbundets høye beskytter: Hans Majestet Kong Harald V Generalsekretær: Jon Aabakken Mob.: Tlf. arb.: e-post: joaabakk@online.no (priv) e-jaabakken@mil.no (arb) Informasjonssjef/redaktør: Dag Rydmark Tlf.: Mob.: e-post: drydmark@online.no Redaksjonskomite: Dan Viggo Bergtun Erling Hoém Odd Sverre Knutsen Ekspedisjon: Jan Steen Tlf.: e-post: e-jsteen@mil.no Leder kameratstøtte: Knut Østbøll Tlf.: e-post: e-kostboll@mil.no Forbundssekretær: Berit Magnussen Tlf.: Mob.: e-post: e-bemagnussen@mil.no Forbundets hjemmesider: Husk å melde adresseforandring til FNVLF telefon eller faks Neste utgave av Sjekkposten kommer i november. Bidrag i form av tekst og bilder må være redaksjonen i hende senest 15. oktober. Trykk: Nr1Arktrykk as Redaktøren har ordet Stigmatisering av FN-soldater Bergens Tidende omtalte for kort tid siden en straffesak mot en 38 år gammel mann som av Nordhordland tingrett ble dømt til fengsel i ett år og seks måneder for grov vold mot sin samboer. Mishandlingen, som skal ha pågått over en periode på 10 år, skal ha vært av både fysisk og psykisk karakter. Av dommen heter det at «Tiltalte fremstår som ukontrollert og med en svært lav terskel for bruk av grov vold dersom han blir provosert nok av det». Her har åpenbart en voldsmann fått den straff han fortjener, men så kommer den famøse forklaringen fra journalisten som dekket saken; «Den tidligere FN-soldaten». Leseren blir sittende igjen med inntrykket at årsaken til elendigheten skyldes at vedkommende på et eller annet tidspunkt har deltatt i en internasjonal operasjon. Koplingen journalisten trekker mellom tidligere FN-tjeneste og voldsmannens uhyrlige handlinger er direkte skammelig. Uttalelsen stigmatiserer alle de vel norske kvinner og menn som siden President Odd Helge Olsen Alkeveien Kristiansand S Mob: / Tlf: oholsen@losmail.no Visepresident Dan-Viggo Bergtun Solhaugveien 16, 2019 Skedsmokorset Tlf: /Mob: dvb@ccsnorge.no Styremedlem Anne-Kari Andreassen Niels Windsvei 35, 6009 Ålesund Mob: Tlf: /Fax: andreassen@portalen.no Styremedlem Ola van der Eynden 9710 Indre Billefjord Tlf: oveynden@start.no Styremedlem Svein Dyrvik 7105 Statsbygd Mob: svein.dyrvik@posten.no Styremedlem Anja Dahl Nikolaismauet 1, 5003 Bergen Mob: anjad@online.no Styremedlem Olav Tofte Larssen Olderveien Mo i Rana Tlf: A /P Mob mcfoyn@online.no 1. varamedlem Jon Birger Berntsen 1947 har deltatt i de mer enn 40 militære operasjonene som har funnet sted i utlandet. Kommentaren bidrar i alle fall ikke til å styrke veteranenes posisjon og status i samfunnet, men det var kanskje heller ikke meningen. Journalister er meningsbærere. Kunnnskapsløse journalister er farlige meningsbærere. Når en journalist omtaler en stor gruppe mennesker på en slik nedlatende måte kan det selvfølgelig skyldes ren tenkeløshet. Noe annet vil være direkte ondsinnet. En vurdering fra Pressens Faglige Utvalg på denne noe odiøse uttalelse burde være på sin plass. Dette tilfellet er dessverre ikke enestående. Uansett bør man kunne forlange et minstemål av anstendighet i omtale av en større gruppe mennesker som hver på sin måte har bidratt til å gi mennesker, og hele samfunn, sjansen til en langsiktig positiv utvikling. En offentlig unnskyldning til alle landets veteraner burde være på sin plass, men det er kanskje for mye forlangt? Forbundsstyret i FNVLF 2006/2008 Ullevålsveien 82 C 0454 Oslo Tlf: /M jon.berntsen@ber.oslo.kommune.no 2. varamedlem Peder Birger Pedersen Sandmovn Kvalsund Mob: varamedlem Jan Skarpodde Paimioveien 7, 1430 Ås Mob: jan.skarpodde@dknett.no 4. varamedlem Per M P Gitmark Bandyveien Stavanger Mob: Tlf: gitmark@hotmail.com LEDER: Bæreia veteranenes hjem Bæreia har en egen og positiv klang i de fleste veteraners hjerter. Bæreia ble bygget opp og drevet av Krigsinvalideforbundet som et levende monument over alle som ofret liv og helse i Norges frihetskamp. FNVLF har i samarbeid med Bæreias Venner de siste 10år arbeidet for at Bæreia skulle bli det senteret vi ser konturene av i dag. Prosessen var kommet så langt at FNVLF skulle overta og drifte senteret.. Slik gikk det dessverre ikke. «Flere av de nordiske land vet om Bæreia og misunner oss den selv slik den fremstår i dag.» Bæreia ble etter mange viderverdigheter overført fra Krigsinvalideforbundet til Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL) 1. januar 2005 etter at tidligere regjering med forsvarsministeren ikke ville sikre Bæreias økonomiske fremtid. Utrolig, men sant! FNVLF etablerte raskt et godt samarbeid med LHL som viste stor forståelse for veteranenes behov. Organisasjonen har i perioden gjennomført en rekke kurs og enkeltopphold ikke bare for veteraner, men også for pårørende med familie. Etter initiativ fra FNVLF og LHL ble det nedsatt en gruppe 3. mai 2006 for å vurdere om Bæreia burde bli et nasjonalt rekreasjons-, kurs, og kompetansesenter for fredssoldater og i så fall hvorfor? Utredningen var ferdig 1. oktober 2006 og ble lagt fram med anbefaling for forsvarssjefen kort tid etter. Forsvarssjefen fattet så stor interesse for dette at han nedsatte en ny arbeidsgruppe under ledelse av tidligere forsvarssjef Arne Solli, men uten at FNVLF ble invitert til å delta. Denne studien ble framlagt i mai 2007, men ikke frigjort for offentligheten. Så mye er kjent at Forsvarsstaben (FST) og LHL har forhandlet om salg av Bæreia fra LHL til Forsvaret. Partene er enige om forutsetningene som skal legges til grunn. Forsvarssjefen anbefaler at dette blir det fremtidige rekreasjons-, kurs- og kompetansesenteret for veteraner og deres pårørende. Nå ligger resten av den formelle prosessen samt avgjørelsen i Forsvarsdepartementet. Med tanke på budsjettet for 2008 bør avgjørelsen komme raskt! FNVLF støtter Forsvarssjefen! Vi ønsker at Bæreia blir et rekreasjons-, kurs og kompetansesenter for alle norske veteraner og deres pårørende. Senteret må være dimensjonert og bemannet for å ta imot alt fra enkeltpersoner til lag- og troppsgjenforeninger, friske veteraner på familieferie, veteraner som trenger rekreasjon, behandling eller rådgivning. Vi vil ha ansatte som er tilgjengelige når det er behov for psykiater, psykolog, lege, sykepleier, prest, jurist og idretts- og velferdspersonell. Disse personellgruppene må ha spesiell bakgrunn og kjennskap til internasjonal tjeneste og veteraner. Ofte opplever vi dessverre at vanlig praktiserende leger, psykologer og andre spesialister ikke forstår de problemene som noen av våre veteraner sliter med. Flere av de nordiske land vet om Bæreia og misunner oss dette stedet slik det fremstår i dag. Vi har allerede danske veteraner på besøk to ganger i året. Vi har hatt flere nordiske og internasjonale samlinger, senest i Dersom vi lykkes, og det skal vi, kan dette bli attraktivt for både svensker, dansker og finner. «Vennskap over grensene» kan bli enda mer relevant enn det er i dag fordi det nordiske samarbeidet stadig blir tettere både hjemme og ute. Forsvarssjef Sverre Diesen har alle veteraner og pårørende med familier bak seg i arbeidet med å kjøpe tilbake Bæreia samt utvikle dette til et reelt veteransenter. FNVLF forventer at Forsvarsministeren følger opp, slik at utviklingen av Bæreia, veteranenes hjem, kan starte i 2008 med FNVLF som en konstruktiv og aktiv medspiller. Odd Helge Olsen president 3

3 VED GENERALMAJOR BJØRN EGGES BORTGANG Historisk UNIFIL-materiale til Forsvarsmuseet Generalmajor Bjørn Egge, født 19.august 1918, døde 25. juli i år, og ble 3. august bisatt på Statens bekostning fra Trefoldighetskirken i Oslo. Tusen mennesker overvar høytideligheten med Kronprins, Stortingspresident, Statsminister og Utenriksminister. I benkeradene satt høy og lav fra de mange deler av samfunnet der Egge gjennom et langt liv, og helt til det siste, deltok med et aldri sviktende engasjement. I 1996 forelå «De ga oss en dag å bruke». Tittelen på hans heller beskjedne selvbiografi, var, vil jeg tro, en påminnelse han bar på overfor seg selv livet igjennom. Han søkte utfordringen når den meldte seg. Det gjaldt som ingeniørsersjant i 1940, som sjømann på Kvarstadbåtene i 1942, som NNfange med overlevelsesevne gjennom tre år i Hitlers Tyskland, der han brukte dagen til å lære språk. Med blikket vendt fremover oppnådde han plass på første etterkrigskullet på Krigsskolen. Fra 1947 finner vi ham på Forsvarsministerens kontor, som kompanisjef i 1949, i Forsvarsstaben i 1952,NATO i Paris i 1955, hjemme i etterretningsstaben fra Han er forsvarsattache i Moskva i tre år, han kvalifiserer seg ytterligere ved Forsvarets forskningsinstitutt og kommer til det nyopprettede Forsvarets overkommando i 1970, først som sjef for FN-kontoret og så som nyutnevnt oberst og sjef for presse- og informasjonsavdelingen i fire år. Så flytter han som oberst I til Nato Defence College i Roma, og deretter avrunder han sin ganske så enestående karriere, som vi her nevner noen få trekk fra, som kommandant på Akershus festning. Sammen med to senioroffiserer, en inder og en brite, mottok Egge oppdrag fra det internasjonale fredsakademi i 1974/75 og utga en hvitbok om den «tynne blå linjen, internasjonal fredsbevaring og dens fremtid». Dette var kort tid etter Yom-Kippur-krigen og opprettelsen av UNEF 2. Studien maner mot slutten til en besinnelse mellom partene og om opprettelse av utviklingsområder der «landet kan dyrkes og utnyttes» og arabere og jøder «leve side om side». I dag vet vi at bestrebelsene langt på vei har ført frem i Suez-området mens det bare få timer derfra, i Gaza-området, er en konflikt som ingen løsning ser trass i iherdige anstrengelser fra verdenssamfunnet. Til Norges Røde Kors som befridde ham i Tyskland i 1945 betaler Egge tilbake i 1981 med presidentvervet og deretter fyller han det tilsvarende høye verv i Verdens Krigsveteranforbund, WVF, som under hans tid bidrar for fred på Balkan i midten av 1990-årene. Selv opplevde jeg Egge som sjef i FO/P&I. Han var forbilledlig lite intervenerende i våre daglige rutiner, kanskje var han mer inkluderende i et miljø hvor dette ikke alltid fant sin beste klangbunn. Han var uansett rang interessert og høflig lyttende og blid overfor dem han møtte og som sådan en rolle modell for noen og enhver. Han foreleste i inn og utland på universiteter, på seminarer og årlig på NROFs informasjonskurs på Dombås. Han møtte kurset sent i uken. Forventningene var store. Det var stille som i graven når han ble presentert og dobbelttimen skulle starte. I stedet for å entre podiet gikk han ned i salen, håndhilste og vekslet noen ord med hver enkelt. Han minnet oss hver gang om at ingen kommunikasjon mellom mennesker kommer opp mot den enkle ting det er å håndhilse på hver enkelt, ikke bare på en mann øverst i salen. I samtlige kursevalueringer var Egge den foreleser som oppnådde høyeste poengsum foran stortingspresident, fylkesmann, direktører og generaler. I vårt lille land vil en offiser som trår ut av rekken på den vanlige karrierebanen allerede før han har ledet en bataljon og skaper seg en egen karriere på en anstendig og noe irregulær måte, lett bli skult til. Vi som jobbet sentralt unnlot ikke å merke dette. Men den solrike augustfredagen da hele det norske establishment under tungt seremoniell tok farvel, følte alle at det var med en mann som var tro mot sin ungdom og som gikk bort i fred. Odd-Sverre Knutsen Bildetekst: Forsvarsmuseets bibliotek har fått overført arkivmateriale og bakgrunnsdokumenter i forbindelse med produksjon av boken «I kamp for fred» - UNI- FIL i Libanon Blant dokumentene som nå gjøres tilgjengelig er både fotos og minnebøker. Av Dag Rydmark -Jeg vil tro at dette er den mest komplette samlingen av informasjon på ett sted om vårt mest langvarige og omfattende FNengasjement så langt, sier en fornøyd Øyvind Dammen. Nylig forlot han stillingen som sjef ved Forsvarets Skolesenter, seksjon for internasjonal virksomhet (INTVIRK) for å tiltre stilling som militærrådgiver ved den faste norske delegasjonen i FN. Vi er meget tilfreds med at dette materialet nå samles på Forsvarsmuseets bibliotek, sier han. Gjøres tilgjengelig -Materialet blir nå registrert i en elektronisk bibliotekbase med beskrivelse av innhold, tidsperiode, omfang, hvor det er kommet fra eller hvordan det har vært brukt. I tillegg gir vi det en del emneord eller søkeord slik at det for eksempel vil dukke opp hvis man søker på begreper som «internasjonale operasjoner», UNI- FIL, stedsnavn, kontingenter, o.l. Ved å registrere arkivet på denne måten vil det inngå som en del av Forsvarets samlede bibliotektilbud i og med at vi samarbeider med de øvrige forsvarsbibliotekene, sier Mette Guderud som er bibliotekar og ansvarlig for katalogiseringen. Nå ser vi fram til å lagre, registrere og gjøre arkivet tilgjengelig for forskere og andre som ønsker å arbeide med dette materiale. Når arbeidet er sluttført vil beskrivelsen av arkivet bli å finne i Forsvarsbibliotekenes felles elektroniske katalog, som er tilgjengelig både på Forsvarets intranett og på Internett. Huller i pensum -Vi har samlet kontingentbøker i mange år, men har en del hull i samlingen. Disse håper vi nå å få tettet med dem vi nå har fått overført. Bildene som tilhører arkivet vil sannsynligvis bli overført Forsvarsmuseets bildearkiv med henvisninger i katalogen. Jeg vil imidlertid anmode leserne om å ta kontakt om de sitter på materiale de er mener kan være av interesse for oss. I tillegg til å være museets fagbibliotek, har Forsvarsmuseets bibliotek som overordnet mål å dokumentere norsk forsvars- og militærhistorie samt Forsvarets virksomhet. Totalt omfatter bibliotekets samlinger omkring bind. -UNIFIL-materialet gjøres ikke tilgjengelig for utlån, men interesserte kan studere det på lesesalen hos oss, avslutter hun. 4 5

4 fakta Innsatsen for demokratisering av Afghanistan kan ikke vinnes ved militærmakt alene. Justisdepartementet opprettet i 2004 en beredskapsgruppe som sendes ut i internasjonale sivile krise-håndteringsoppdrag. Gruppen blir tatt ut for to år og består av 40 medlemmer, herunder dommere, statsadvokater, krigsadvokater, politijurister og personell med bred fengselsfaglig bakgrunn. Styremedlem Olav Tofte Larsen gir oss i denne reportasjen fra Afghanistan et innblikk i hverdagen som norsk jurist i et krigsherjet land Norske jurister hjelper demokratiet i Afganistan Av Olav Tofte Larsen En kan lett få det inntrykk av at det norske bidraget i Afghanistan stort sett består av militært personell. Dette er ikke riktig, selv om det militære innslaget i antall er desidert størst. En rekke sivile institusjoner, både statlige og ikke-statlige, er representert: Politiet, Justisdepartementets styrkebrønn, Kirken Nødhjelp, Flyktningehjelpen bare for å nevne noen. Undertegnede er HoM i en statlig misjon som heter The Norwegian Mission of Legal Advisers to Afghanistan, forkortet NOR- LAAF. Rettsstatsbygging Personellet i NORLAAF kommer fra en egen beredskapsgruppe etablert under justisdepartementet. Denne beredskapsgruppen, kalt Styrkebrønnen, består av i alt ca. 45 personer bestående av dommere, påtalejurister, advokater og personell fra kriminalomsorgen/fengselsvesenet. Hovedoppgaven til Styrkebrønnen er «rettstatsbygging» der disse institusjonene er brutt sammen. Dette vil i praksis si at man bistår alle ledd i justisvesenet som domstoler, påtalemyndighet, politi, forsvarer-organisasjonene samt fengselsvesenet. Reaksjonstiden skal være fire uker. Styrkebrønnen har hatt misjoner i Øst-Europa og fra 2005 også i Afghanistan. NORLAAF er en liten (men effektiv) misjon bestående av syv personer: To dommere, to påtalejurister, en forsvarsadvokat samt to fra fengselsvesenet. Med unntak av de to fra fengselsvesenet arbeider vi i Kabul. Fengselspersonellet arbeider i Maymane og de er bosatt i den norske PRT- leiren der. Arbeidet i Kabul er knyttet opp mot en egen afghansk «task force» som utelukkende arbeider med alvorlig narkotikakri- 7

5 Norske jurister hjelper demoratiet i Afganistan minalitet. Denne «task-forcen» består av et eget politikorps, en påtaleenhet samt en egen domstol. Politielementet har også en egen etterretningsenhet og utrykningsenhet knyttet til seg. Denne styrken består av ca. 120 personer og har kompetanse til å behandle saker for hele Afghanistan, men slik at man kun behandler de alvorligste sakene som etter narkotikaloven er definert som saker med beslag på mer enn to kg heroin, 10 kg opium og 50 kg harsj. Effektivisering av etterforskningen Disse tre elementene (politi, påtale og domstol) er samlokalisert i et temmelig utidsmessig bygningskompleks inne i Kabul by. Sikkerheten omkring dette anlegget har inntil nylig vært så som så. I løpet av høstparten eller våren 2008 vil hele styrken bli flyttet til et nytt justissenter som ligger noe i utkanten av byen. Anlegget er finansiert og bygget av amerikanerne og bærer preg av det. For oss mentorer/rådgivere arter arbeidsdagen seg slik at vi følger arbeidsprosessene innen «task-forcen» fra begynnelse til slutt. Vi starter dagen sammen med våre samarbeidspartnere i politiet og gjennomgår de sakene som har kommet inn i løpet Arbeidet i Kabul er knyttet opp mot en egen afghansk «task force» av det siste døgnet. Det blir da tatt stilling til hvilke saker vi ønsker å følge nærmere opp. Allerede i startfasen av en sak kan det være en del «grep» som må tas og den videre gang er gjerne at vi går gjennom sakene med den tjenestemannen som har saken og gir råd om hvordan den videre prosess bør være, for eksempel hvilke ytterligere bevis som må skaffes og rekkefølgen i ytterligere etterforskningstiltak. Rådgivningen dreier seg også om selve innholdet i avhør og hvordan rapporter skal skrives. Politiet har forholdsvis kort tid på seg (tre dager) med innledende etterforskning før en sak må sendes videre til påtalemyndighet som skal lede den videre etterforskning. Og det samme gjentar seg for så vidt der. Påtalemyndigheten består (som i Norge) av jurister uten politibakgrunn og det sier seg selv at kvaliteten på etterforskningen kan bli noe variabel. Vi forsøker da å motivere den aktuelle statsadvokat/påtalejurist til å samarbeide med politiet for å gjøre etterforskningen mest mulig effektiv. Dette er i praksis ganske vanskelig fordi det simpelthen ikke er noen tradisjon for samarbeid, men vi ser at det løsner litt etter litt. I Norge har forsvarsadvokatene en naturlig rolle under straffesaksbehandlingen. Dette har ikke vært tilfelle i Afghanistan, selv om loven gir en tiltalt rett til forsvarer. For forsvarer-rådgiveren har det vært viktig å få etablert et forsvarerapparat som har tilstrekkelig kvalitet til å kunne bistå den tiltalte. Dette begynner nå å komme på plass, selv om mye gjenstår både på det organisasjonsmessige plan og rent individuelt. Dommer-rådgiverne følger rettsbehandlingen av utvalgte saker. Som regel blir de orientert av politi- og påtalementorene om saker de bør følge. Samspill med andre nasjoner Arbeidet som mentor/rådgiver kan være ganske komplisert. For det første må man etablere en god personlig relasjon til den en skal veilede. Enkelte synes nok også at det er irriterende å bli kikket i kortene. Det er jo også et faktum at korrupsjonen gjør seg gjeldende over alt, selv om vi ikke har grunnlag for å hevde at dette er noe stort problem innen vår «task-force». Videre er det viktig å være seg bevisst at man kun er en rådgiver og ikke faller for fristelsen til å «overta» behandlingen av den enkelte sak. Jeg skylder å gjøre oppmerksom på at vi ikke er alene om rådgiverfunksjonen. Vi arbeider sammen med rådgivere fra USA og Storbritannia. Innenfor disse korpsene har vi en «flat» struktur, dvs. ingen er overordnet de andre. Storbritannia er imidlertid «lead nation» og har som sådan et overordnet ansvar for det rent administrative og organisatoriske. Samarbeidet med amerikanerne og engelskmennene går stor sett bra, selv om vi nok kan registrere enkelte kulturelle forskjeller også her. Norge er for så vidt et lite land, og i motsetning til enkelte andre, har vi ingen spesielle agendaer annet enn tilstedeværelse for å gjøre en konkret jobb. Men livet i Kabul består ikke bare av jobb. Vi har til nå vært «samboere» med en norsk politikontingent. Vi disponerer hvert vår hus innenfor en egen compound. I slutten av juli flyttet vi til en egen compound. Vi sørger for å ha regelmessig kontakt med andre nordmenn i Kabul og en gang i måneden arrangerer vi norsk aften. Disse er svært populære. Hovedsakelig er det norske militære fra «Kaia» som kommer, men også fra andre organisasjoner og fra den norske ambassaden. Relativt trygt Vi har i alminnelighet ingen spesiell begrensning i bevegelsesfriheten, men beveger oss helst ikke til fots i byen. Bilkjøring skjer med pansret bil og man unngår helst kjøring til tider og på steder hvor det erfaringsmessig har vært eksplosjoner/angrep. Vi føler oss ikke noe spesielt utsatt, og personlig har jeg ikke hatt noen grunn til å føle frykt. Generelt holder vi en lav profil og har ikke noe ønske om å bli eksponert i media eller på annen måte. Personlig har jeg vært så heldig at jeg har fått anledning til å reise en del rundt i landet. I utstrekning er landet kjempestort og det bor anslagsvis 33 millioner mennesker her. Det er ganske stor forskjell på Kabul og distriktene. Kabul er temmelig loslitt og preget av fattigdom. Det er store ødeleggelser, men byggeaktiviteten er enorm. Jeg har fått et meget godt inntrykk av afghanerne som folkeferd. De er vennlige og gjestfrie, svært høflige, arbeidsomme og pålitelige, men jeg har selvsagt ikke sett alt. Det er klart at her er det skyggesider. Landet er vel ledende i opiumsproduksjon og 90 prosent av den heroinen som oversvømmer Europa kommer herfra. Det er store kriminelle nettverk, et enormt bandevesen, såkalte krigsherrer er i stor grad representert i parlamentet, korrupsjonen er stor og slik kan man fortsette elendighetsbeskrivelsen. Fornøyd med lite For å jobbe her i en eller annen sammenheng må en vite å verdsette små fremskritt. På den annen side er et lengre opphold i et slikt miljø og i en kultur så helt fremmed for vår egen, av en helt utrolig personlig verdi. Vi får se resultatet av fanatisme og stormaktspolitikk, langvarige konflikter og påfølgende elendighet for befolkningen og hvor ødeleggende alt dette er for et samfunn. Det er neppe noen grunn til å komme hit som turist på det nåværende tidspunkt eller i overskuelig fremtid. Den som har muligheten til å tjenestegjøre i det militære eller i de sivile organisasjonene som arbeider her, bør absolutt benytte denne. Du vil oppleve noe du aldri har vært borti før. 8 9

6 Dette hadde gitt ham mareritt i flere måneder etterpå... mareritt i flere måneder etterpå hvor han våknet søkkvåt av svette. Av legen fikk han sovemedisin og beroligende medikamenter. Nå er han kommet over marerittene og reagerer bare på rakettoppskytning på nyttårsaften. Da må han gjemme seg i kjelleren den knappe timen det står på. Haug mente at det blant leger og annet helsepersonell var en uvilje til å se sammenhenger i behandlingen av slike lidelser. Legen kan stille en diagnose og gi medikamenter. Dette kan gi en kortsiktig lindring, men dekke over det egentlige problemet samtidig som det skaper avhengighet av medisiner. Ny utredningsmodell I de senere år er det utviklet en utredningsmodell for kartlegging av posttraumatiske stresslidelser (PTSD). Modellen, som er utviklet i Nederland, er etter hvert utviklet til å bli et godt verktøy for en grundig utredning. I følge Haug tar det ca. 30 arbeidsdager å foreta en forsvarlig utredning av en PTSD-person. Dette er slitsomt både for utreder og den som blir utredet. Til gjengjeld gir utredningen et skikkelig grunnlag for ev. erstatning og relevant behandling. Arbeidet med utredning av de 130 veteranene bremset delvis med den såkalte «Herlofsensaken». Haug presiserte at «kameratstøtten» er viktig for å få folk på banen. Det å snakke med kamerater/kolleger som forstår litt av problemstillingene, og har hatt noen av de samme opplevelsene, kan være avgjørende for å kunne komme videre til en utredning/behandling. Trond Haug fra Heimevernets Utdanningssenter. Om traumer og stressmestring Norsk president i nordisk veteranorganisasjon Forsvaret har i alle år frem til 2006 kun har brydd seg om «levende eller døde soldater». De som er i mellom, de som har fått arr på sjelen i tjenesten, har vært Forsvaret uvedkommende, hevder psykolog Trond Haug. Av Egil Nyaas Påstanden ble framsatt av major og psykolog Trond Haug fra Heimevernets utdanningssenter på Værnes under et medlemsmøte i regi av Røros og Fjellregionen FNog NATO VF. Tema var stress og stressmestring, og Haug var invitert til å orientere om hva som gjøres/kan gjøres for soldater som har fått psykiske problemer etter å ha deltatt i utenlandsoppdrag. I forkant hadde foreningen lyktes i å få bred forhåndsomtale i media. Der hensikten først og fremst var å nå frem til de som måtte ha problemer og kanskje få gitt disse et puff til å komme på møtet med Haug. Til tross for bred forhåndsomtale, med skriftlig invitasjon til alle medlemmer og avisomtale, var fremmøtet beskjedent. De som møtte opp fikk imidlertid en grundig og tankevekkende innføring i problemet og hva som kan gjøres. Mye ugjort Haug startet med å postulere at Forsvaret i alle år frem til 2006, da Forsvarets Veteranadministrasjon ble etablert, kun har brydd seg om «levende eller døde soldater». De som er i mellom, de som har fått arr på sjelen i tjenesten, har vært Forsvaret uvedkommende. Dette er ikke noe spesielt for Forsvaret i Norge. Alle nasjoner opptrer som om mentalt skadete er ikke eksisterende. I Irak har USA hittil 3500 falne soldater, mens over har fått mentale skader. Det er det ingen som snakker om selv om antallet er dramatisk høyt. Det er en klar sammenheng mellom et tydelig oppdrag og en synlig fiende og muligheten for psykiske ettervirkninger av tjenesten. Intervju av soldater som deltok i felttoget i Nord-Norge i 1940, hvor det både var harde kamper og harde fysiske prøvelser, viste at svært få hadde fått varige psykiske ettervirkninger. Forklaringen kan være at krigsdeltakerne hadde en krystallklar forståelse av oppdraget og en meget synlig fiende (for mer om dette se Sjekkposten nr. 1/2007 s.6-7) I utenlandsoppdrag derimot er fienden mindre synlig og oppdraget kan være uklart. Dette begynte med krigshandlingene i Libanon og fortsatte i de seneste årene i Bosnia og nå i Afghanistan. Fienden kan befinne seg hvor som helst, ofte kledd i sivil, og oppdraget er ofte uklart. Det er vanskelig både å opptre både som soldat og som fredsarbeider i gjenoppbyggingen av landet, og våpenet kan kun brukes i selvforsvar. Dette skaper stressituasjoner som kan gå over i akutt stress og ende i traume. Store mørketall Haug regnet med at det er ca. 130 tilfeller av posttraumatiske lidelser blant FN/NATO-veteraner. I tillegg er det store mørketall da soldater har en tendens til å underdrive hendelser for å bevare stoltheten. En av deltakerne på møtet fortalte at han kom midt opp i krigshandlingene i Libanon. Dette hadde gitt ham Odd Helge Olsen (til høyre) er valgt til ny president Board of Nordic Blue Berrets. I den neste toårsperioden vil den nordiske veteranorganisasjonen Board of Nordic Blue Berrets bli ledet av presidenten i FN-Veteranenes Landsforbund, Odd Helge Olsen. Dette ble besluttet på det årlige møtet som i år ble gjennomført på Kungsholmen fort i Karlskrona nå i juni. Møtets hovedtema var knyttet til ønsket om et nærmere samarbeid over grensene til beste for veteranene og deres nettverk. På møtet var også for første gang kameratstøttelederne fra alle de fire nordiske nasjonene deltakere representert. Dette var såpass vellykket at det blir et fast innslag på programmet framover. BNBBs hovedoppgave er å fremme interessene til nordiske veteraner som har gjort innsats i fredens tjeneste samt være et diskusjonsforum for saker av interesse for medlemslandene. Fra Norge deltok presidenten Odd Helge Olsen, forbundssekretær, Berit Magnussen og leder for kameratstøtten, Knut Østbøll

7 Nodefic utdanner fremdeles for freden LUFTBIDRAG: Luftforsvaret bistår med blant annet luftvernsystemet Nasams II. Foto: Jon Anders Skau, FMS. Sterkt norsk bidrag Forsvaret stiller med både hær-, sjø- og luftkapasiteter til den niende rotasjonen av Natos hurtigreaksjonsstyrke (NRF 9). Styrken skal stå i beredskap i seks måneder fremover. Av Espen Schiager, Forsvarets mediesenter Eksplosivryddere fra Hæren, undervannsbåt, minerydder og transportfartøy fra Sjøforsvaret og elektronisk krigføringsfly og Nasams luftvernsystem fra Luftforsvaret er alle med i Norges nåværende NRFbidrag. Viktig med robust bidrag Nato er på mange måter bærebjelken i norsk sikkerhetspolitikk og det er derfor viktig at Norge bidrar på en robust måte i Natos utrykningsstyrke. Mener vi noe med medlemskapet er det viktig at vi understøtter så godt vi kan, forteller brigader Ole Sverre Asak. Asak er sjef for luftoperasjonssenteret ved Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK). 12 I tillegg til at vi deltar med styrker, så tilegner våre soldater og befal seg ferdigheter og erfaringer som kommer Forsvaret til gode i både nasjonale og internasjonale sammenhenger, legger han til Mange oppdragstyper NRF-konseptet kom til i 2003, og styrken har siden den gang blitt brukt i flere sammenhenger. Blant annet har den bistått i humanitære operasjoner som krisestøtte ved jordskjelv i Pakistan og orkan i USA. Etter storøvelsen Steadfast Jaguar på Kapp Verde i juni 2006 ble Nato Response Force erklært fullt operativ i oktober i fjor. Den består til enhver tid av omkring luft-, sjø- og hærsoldater fra flere nasjoner. Den nåværende niende rotasjonen går fra 1. juli 2007 til 11. januar Nato Response Force Oppdragstyper for Natos hurtigreaksjonsstyrke kan være: Gjennomføring av evakueringsoperasjoner av sivilt personell fra kriseområder. Gjennomføring av krisehåndteringsog fredsbevarende operasjoner. Støtte kontraterror-operasjoner. Gjennomføre embargooperasjoner. Sikre brohoder for påfølgende styrker. Demonstrere militær evne for å støtte diplomatisk krisehåndtering. Støtte konsekvenshåndtering etter angrep med masseødeleggelsesvåpen og ved humanitære katastrofer. SJØBIDRAG: Sjøforsvaret vil blant annet bidra med en minerydder. Her er minesveiperen KNM Otra under øvelse Steadfast Jaguar i fjor. Foto: Espen Schiager, FMS. Mange av Sjekkpostens lesere husker sikkert Forsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet (FOKIV), som blant annet drev med utdanning innenfor fredsoperasjoner. Av oberstløytnant Olaf von Porat Erichsen, NK Nodefic Til tross for at FOKIV ble nedlagt i 2005 gjennomfører Forsvaret fremdeles en omfattende utdanning av norsk og internasjonalt personell som skal i tjeneste for freden. Nå er det Nodefic, den internasjonale avdelingen ved Forsvarets skolesenter (FSS/FKS/INTVIRK), som står for utdanningen. Internasjonalt samarbeid Nodefic er det norske utdanningsbidraget til NORDCAPS-samarbeidet (Nordic Coordinated Arrangement for Military Peace Support), hvor Sverige, Finland, Danmark og Island i tillegg til Norge deltar. Årlig utdanner Nodefic rundt 300 militære og sivile gjennom internasjonale kurs i lokalene ved Akershus festning. De fleste deltakerne kommer fra utlandet, men også en rekke nordmenn er elever på våre kurs. Pr i dag har avdelingen hatt elever fra 69 nasjoner fra alle verdensdeler. Nodefic eksporterer også kurs til andre nasjoner. I oktober skal et to-ukers logistikkurs arrangeres ved det serbiske «Peacekeeping Operation Centre» i Beograd, mens det for neste år planlegges med kurs både i Albania og Serbia. Omfattende kursportefølje Nodefic utdanner elever innenfor en rekke fagområder. Flere kurs tar for seg logistikk og «movement control» både i NATO- og FN-regi. Andre kurs gir høyere militære sjefer oppdaterte kunnskaper om lederskap, organisasjonsforståelse og krisehåndtering i internasjonale operasjoner. Vi gir også personelloffiserer, feltprester, sanitetspersonell og jurister grunnleggende stabsutdanning. Planleggingskurset i avvæpning, demobilisering og reintegrering (DDR) og kurset i mekling og forhandling i internasjonale operasjoner må heller ikke glemmes. For flere detaljer om kursportefølje og fagområder anbefaler jeg et besøk på Kursene ved Nodefic har en tre-delt hensikt. Først og fremst skal elevene lære noe om fagfeltet kurset omhandler. Siden de færreste av elevene har engelsk som morsmål blir språktrening også en viktig del av kursene. Sist, men langt i fra minst viktig, er det kulturelle aspektet ved internasjonale kurs. Samarbeid, diskusjoner og sosial omgang med kollegaer fra hele verden danner grunnlag for økt forståelse og kunnskap. Mange av oss har innsett viktigheten av kulturforståelse i forbindelse med internasjonale operasjoner. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at dette er den mest varige effekten av våre internasjonale kurs. Av spesiell interesse for FNVLF Selv om Nodefic bruker mye tid og ressurser på å arrangere kurs, avholder vi også årlig flere seminarer som tar for seg temaer av interesse for Forsvaret. Tidligere har blant annet FN-operasjoner, barnesoldater og kommando og kontroll i Afrika stått på programmet. Denne høsten planlegger vi ett seminar om kjønnsspørsmål (gender) i forbindelse med internasjonale operasjoner og ett seminar om integrerte FN-operasjoner. Også vernepliktig befal vil kunne delta på disse seminarene. Nodefic har blitt tildelt et særlig ansvar av Forsvaret for å opprettholde kunnskap om FN-operasjoner, og ønsker også i fremtiden å delta i utviklingen av internasjonale fredsoperasjoner. Bidrag til FNs doktrineutvikling og utarbeidelse av nye kurs, som for eksempel i «UN Intel» er eksempler på dette. Målet er å tilføre både det norske Forsvaret og internasjonale samarbeidspartnere oppdatert og relevant kunnskap innenfor viktige internasjonale fagområder. Artikkelforfatteren anbefaler et besøk på UNIFIL-weben på som først og fremst en historisk dokumentasjon av innsettingen av UNIFIL, og Norges deltakelse i styrken gjennom drøyt 20 år. Foto: Nodefic 13

8 SIDENE ER FORSVARETS VETERANADMINISTRASJONS BIDRAG TIL SJEKKPOSTEN SIDEN SIST: Når dette nummer av Sjekkposten kommer ut, har jeg sagt opp min stilling som generalsekretær. Dette har ingen dramatiske sider ved seg. Den overordnede grunnen er at jeg ikke lenger ønsker å ha så mye å gjøre. Å være generalsekretær i FNVLF er krevende på alle måter, og det er viktig å bruke både ettermiddager og helger for å kunne gjøre en god jobb. Jeg har hatt en interessant tid ved FNVLF og truffet mange ildsjeler og hyggelige veteraner. Jeg beundrer den frivillige innsatsen. Hold fram som dere stevner! Jeg har lyst til å fremheve for den jevne leser, at veteraner fra tjeneste i internasjonale operasjoner er dyktige, målbevisste og ærekjære personer. I sin tjenestetid nyter våre veteraner stor respekt og anerkjennelse både hos militære og ikke minst politikerne både i inn og utland. De får og fortjener heder og ære, men når tjenesten tar slutt og veteranen blir en vanlig borger i Norge igjen, synker både respekt og anerkjennelse forholdsvis rask. For noen synker selvtilliten så langt at de gjemmer seg bort og helst ikke vedgår at de har utført denne type tjeneste. Hvorfor? Dette er vanskelig å si, men jeg ber alle som kan om å bidra til å forbedre veteraners alminnelige anseelse i samfunnet. De har bidratt med å utføre en jobb for Norge som vi alle bør være stolte av ikke minst myndighetene og veteranene selv! Mitt syn er at nåværende politiske og militære ledelse virkelig har tatt ansvar for veteranene! Langt bedre enn sine forgjengere. Dette har de vist både i ord og handling. Listen kunne vært lang, men jeg nøyer meg med å nevne Bæreia tilbake til Forsvaret, utredninger av veteraners rettigheter, økt tildeling av penger over forsvarsbudsjettet, tilstedeværelse på våre arrangementer osv. Strålende! Ingen er fullkommen og dessverre er det et område myndighetene bør se nærmere på. Jeg mener å ha god dekning for å si at personellet som deltar i internasjonal tjeneste etter nåværende system, sendes ut for ofte og med for kort tid hjemme mellom to kontingenter ute! Det er for mange personer ute i internasjonale operasjoner, i forhold til hvor mange Norge har totalt til disposisjon. Jeg tror også dette er kjent for myndighetene, men det må tas hensyn til det man vet. Fortsetter dette på samme måte som i dag, er jeg redd for at det fører til langt flere senskader enn tidligere. Det ønsker ingen Kort tid før ferien fikk president/sekretariatet arrangert et møte med FSJ, representanter fra Veteranadministrasjonen (FVA) og Finn Abrahamsen fra politiet. Dette dreide seg om bakgrunn for å få til et sted å være for MC gruppen /Oslo FN og Nato soldaters forening. Dette er for å unngå at veteraner som er ferdige med sin tjeneste, trekkes inn i kriminelle MC grupper som er ute etter å rekruttere personer med denne type bakgrunn. Initiativet ble meget positivt mottatt av forsvarssjefen. Han lovet nødvendig økonomisk støtte med pålegg til Forsvarets Veteranadministrasjon (FVA) om å finne et sted som passer til formålet. Dette vil være en realitet om kort tid! Generalmajor Bjørn Egge døde 25. juli og ble gravlagt 3. august på statens bekostning. Egge var første president og ærespresident i World Veteran Federation. Derfor kom nåværende president i WVF på besøk i Norge for å vise Egge den siste ære. Forbundet fikk gleden av å lage og følge opp programmet for presidenten Datuk Abdul Hamid Ibrahim mens han var i Oslo. WVF er en organisasjon med ca 27 mill medlemmer fra 80 land. FNVLF har således innledet ganske gode og nære forbindelser med Ibrahim. Det er også naturlig å nevne at vårt forbunds medlem, Marie Elisabeth Sveri, er valgt som leder for kvinnegruppen i denne verdensomspennende organisasjon fra desember Ellers har vi i ferieperioden gjennomført egne opplegg med hensyn til deltakelse både i Quartfestivalen, fiske i Altaelven, Dovrealliansen og Landsskytterstevnet. Fra alle disse aktivitetene er det lagt ut en mengde bilder og noe omtale på vår hjemmeside bortsett fra Quarten som regnet bort fra oss. Ta en titt du vil finne mange fine og artige bilder med bl.a. veteraner som du kanskje kjenner? Dette er i all hovedsak aktiviteter fra Ungdomsgruppen, som vi har til hensikt å evaluere både gruppesammensetting og aktiviteter. Det er svært viktig å få til aktiviteter som medlemmene ønsker å delta i, og hvor vi føler at vi får utnyttet bruken av pengene på en best mulig måte. Vi er i ferd med å planlegge markeringen i 2008 av «UNIFIL 30 år siden Norge satte inn norske FN styrker i Libanon». Visepresidenten Dan-Viggo Bergtun er vår prosjektleder. Fra Forsvarsstaben får vi meget god økonomisk støtte. Det er laget et tentativt program for en større markering i Oslo fredag 23 søndag 25. mai 2008 med deltakelse spesielt fra kontingent 1 fra UNIFIL og ca 50 andre innbudte. Fortsatt har vi god kontakt med FVA og håper å få til en samarbeidsavtale i høst. Likedan forsøker vi å få en større klargjøring av vårt forhold til Bæreia i fremtiden. Tilslutt ønsker jeg Sjekkposten og alle veteraner den beste framtid! Takk for en utfordrende periode i FNVLF. Takk for meg! Hilsen Jon Aabakken Økonomien er på plass. Nå gjenstår det å gi UNIFIL-jubileet et faglig innhold. Fra venstre generalsekretær i FNVLF Jon Aabakken, prosjektansvarlig Johan Brun og visepresident i FNVLF, Dan-Viggo Bergtun. Foto: Dag Rydmark UNIFIL-jubileet i 2008: Økonomien på plass Som de fleste har fått med seg, er det neste år 30 år siden UNIFIL ble opprettet. Dette skal selvsagt markeres. Av Dag Rydmark Siden 1947 har vi deltatt i over 40 militære operasjoner i utlandet. I løpet av årene som har gått har over norske kvinner og menn tjenestegjort i disse operasjonene. Av disse har omkring 800 bakgrunn fra politiet. I 2007 hadde Forsvaret omkring 700 kvinner og menn i tjeneste i militære operasjoner utenfor Norge. Pr i dag er tallet 670 Om lag norske kvinner og menn har deltatt i UNIFIL siden starten i 1978, og dette skal selvsagt markeres. Vi legger i disse dager sist hånd på et tentativt program som inneholder så vel lokale som regionale arrangement samt et sentralt arrangement i Oslo som vil finne sted fra mai Vi tenker også en Libanon-tur for de som måtte ønske det, men alt dette er foreløpig på planleggingsstadiet. Samarbeid FVA/FNVLF Sammen med FN-Veteranenes Landsforbund har Forsvarets Veteranadministrasjon fått en sentral rolle i gjennomføringen av de landsdekkende arrangementene som vil komme på løpende bånd. Visepresident Dan- Viggo Bergtun er ansvarlig for det faglige innholdet på vegne av FNVLF og selve jubileet støttes av grenstabene samt Forsvarets Veteranadministrasjon v/ generalmajor (p) Johan Brun. Forsvarssjefen har bevilget inntil 1 million kroner til gjennomføring av de ulike arrangementene neste år, og dette ble markert med en liten høytidelighet hos FN-veteranene. Med økonomien på plass kan oppmerksomheten nå retts mot det faglige. Så langt er alt i rute

9 SIDENE ER FORSVARETS VETERANADMINISTRASJONS BIDRAG TIL SJEKKPOSTEN Forsvarets Veteranadministrasjon INNSATS FOR DEG Virksomheten til Forsvarets Veteran-administrasjon (FVA) er basert på personellets rettigheter før, under og etter tjenesten ute: Vi skal; sørge for at alle veteraner til enhver tid skal føle seg som del av det norske samfunnet med de rettigheter og plikter som naturlig faller på den enkelte i kraft av vedkommendes kompetanse og status som veteran. sørge for at kunnskap og erfaring fra veteranene og deres organisasjoner tas vare på slik at den bidrar til å heve den kompetanse som både landet, tjenesten ute, Forsvaret selv og veteranenes egne organisasjoner er avhengig av for at tjenesten både ute og hjemme skal oppleves positivt. sørge for å legge forholdene til rette for arbeidet opp mot veteranenes egne organisasjoner, slik at arbeid med veteraner og veteransaker overalt, både sentralt og lokalt oppfattes utelukkende som positivt, utfordrende og meningsfullt. sørge for at alle tiltak som iverksettes har en rekrutteringsfremmende form. Skulle det bli stor fisk så måtte gamlegutta trå til. Volden og Malin, som er habile lakse- fiskere, brukte ikke lang tid for de hadde dratt opp storlaksen på 11,7 kilo. FN/NATO treff i Altaelva b Hovedoppgaver Være en troverdig og nøytral instans for alle veteraner Skal på vegne av Forsvaret være det overordnede kontaktpunkt for veteraner som har behov for oppfølging samt gi veiledning og råd Skal være kontaktpunktet for veteraner som har behov for oppfølging samt gi veiledning og råd til veteraner Skal på vegne av Forsvarsstaben være den koordinerende myndighet for bruk av Forsvarets samlede ressurser i tillegg til å kanalisere saker videre Skal ivareta, veilede og koordinere alle veterantiltak på vegne av Forsvarsstaben Skal være Forsvarssjefens rådgivende organ i alle spørsmål som angår veteransaker Skal ha et nært samarbeide med de frivillige veteranorganisasjonene Du finner oss på Grev Wedels plass 7, Oslo mil/akershus, 0015 Oslo Postadresse: Arbeidsgiveravdelingen Oslo mil/akershus 0015 Oslo Telefon FVA: / (Telefontid ) Telefaks FVA: / Telefon sentralbord: (mil.tlf ) Før fiskingen startet kjørte Malin og Asbjørn Volden kurs i fluefisking. En lykkelig gjeng fiskere. Storfangsten er sikret

10 Drømmehelg på Dovre Dovrefjellalliansens nordiske sommermøte ble avlyst grunnet for få påmeldte, men et endret, mindre program ble gjennomført med et tyvetalls entusiastiske ildsjeler. Arrangementet ble storslagent! Av Jon Aabakken Kurs i førstehjelp ved selvmordsfare Kurset «Førstehjelp ved selvmordsfare» er en del av Forsvarets selvmordsforebyggende program rettet mot alt personell i Forsvaret som i eller utenfor tjeneste kan møte en kollega eller andre som har kommet opp i en menneskelig krise. Sommertreffet ble innledet med et besøk på Lesja bygdetun med kaffe med vafler ute på det flotte tunet. Deretter gikk turen til kirken på Lesja. Begge stedene er meget severdige. Sommerkvelden ble forlenget til langt ut i de små timer med grillmat, god stemning og ikke for ikke å snakke om trønderskrønene som satt løst. Er du i området så stikk innom. Du vil ikke angre! Fortid og nåtid møtes Lørdagen startet med besøk i Øysteinkyrkja på Hjerkinn med omviser. Turen gikk videre til Folldal gruver som det er stor historisk sus over. Vi fikk «togtur inn i fjellet» med en ungjente som guide og veiviser. Det er imponerende at en ungjente kan lokalhistorien så godt, og en slik omvisning gir virkelig grunn til ettertank. Det var ingen dans på roser å være gruvearbeider på den tiden. Vi kjørte hele Grimsdalen og stoppet opp i Grimsdalshytta hvor daglig leder også er en virkelig veteran. Grimsdalen er en nydelig seterdal med mengder av kyr, sau og vi traff på nært hold et hestefølge på flotte hester som gikk fritt i fjellet. Dette er et sjeldent syn i våre dager. Noen av oss var også innom storgården Tofte gård på Dovre med historie tilbake til vikingtiden. Blant villhester og moskus Søndag gikk turen til Hjerkinn Nasjonalpark hvor vi kjørte så langt veien går. Derfra gikk vi til Snøheim; et flott sted som ingen vil ha lenger! Vi var spesielt heldige flott vær og vi fikk se mange små grupper av moskus. Et flott og meget uvanlig syn i Europa! Kanskje var det derfor et 50 talls tyske og nederlanske biler i området. Arrangørene skal være stolte av gjennomføring av et særdeles flott arrangement. Alle som var der burde vært trukket fram, men jeg får nøye meg med å nevne Helge Norderhaug (leder), Svein Dyrvik og Lorentz Boxaspen som de styrende personer, men synlige og langvarige minner sørget Gunnar Orloff for. Han har tatt en mengde, flotte bilder som kan beskues på Jeg kommer til å tenke tilbake på disse dagene med glede mange ganger! Topp motiverte deltagere ved kurset Førstehjelp ved selvmordsfare. Av Knut Østbøll På kurset lærer man å fange opp mennesker som har det vondt/kan være i selvmordsfare. Det er viktig å stille spørsmål om selvmordstanker, og hjelpe personen i krise til å snakke om det som er vanskelig. Kurset ble gjennomført på Bæreia i juni og er utviklet ved VIVAT/Universitetssykehuset i Nord-Norge. Enkel risikovurdering Programmet går i korthet ut på å utvikle og iverksette en plan der målet er å berge livet til en som har det vanskelig. I Forsvaret har allerede ca 550 personer gjennomført kurset, og på landsbasis ca Andre militære organisasjoner har også tatt i bruk dette kurset som er det mest brukte selvmordsforebyggende kurset på verdensbasis. Hvert kurs blir evaluert, og tilbakemeldingene fra Forsvarets deltakere er entydig gode. Mange synes dette gir god øvelse i gjennomføring av vanskelige samtaler hvor personen ikke nødvendigvis er i selvmordsfare. Av praktiske årsaker har Forsvaret bygget opp et eget geografisk nettverk av instruktører med undervisningskompetanse rettet mot Forsvarets personell. Kursene går over to dager og kan holdes over hele landet. Kurset er kompetansegivende og er godkjent som utdanning/tilleggsutdanning for en rekke andre fagutdanninger. Deltakere fra hele landet 17 personer fra hele landet deltok på årets seminar der det også var invitert deltakere fra Mental Helse Norge samt fra bedriftshelsetjenesten i Alta. Se for nærmere informasjon

11 Framme frå venstre: Pårørandegruppa ved sekretær Laila Bergerseter,nestleiar Yngvild Holtet, leiar Liv M. Stenbakk Krognes og FVA ved Gulla? Bak frå venstre: A?, forsvarssjef Sverre Diesen, sjef for FVA Jan Moldberg og Eirik Myroldhaug. I tillegg var desse til stades på møte, FNVLF representert v/president Odd Helge Olsen og leiar kammeratstøtte Knut Østbøll. Pårørande Norvall Igesund var også til stades. Foto: Avisa Glåmdalen. Kven skal vere talerøyr for pårørande? FN- Veteranenes Landsorganisasjon (FNVLF) v/president Odd Helge Olsen argumenterer for ein paraplyorganisasjon som kan heve statusen og interessene til veteranane. Han inkluderer mellom anna pårørandegrupper som ein del av denne strukturen under leiing av FNVLF. organisasjonen. Pårørandegruppa sitt årsmøte vedtok tross alt å utvide frå psykisk skadde veteranar til også å omfatte pårørande til fysisk skadde og ikkje minst omkomne i internasjonal teneste. I tillegg kan andre teikne støttemedlemsskap. Sekretariatet kunne med fordel vere meir informativ og konstruktiv ved presentasjon av den nyetablerte Pårørandegruppa. Vi reagerer når det «ufullendte», vert trekt fram utan nærmare utgreiing kapasitet kan vere eit stikkord. Sekretariatet vart i god tid informert om interimstyret si innstilling til årsmøtet, så dette ikkje skulle kome som noko overrasking. Det var difor fullt mogeleg å ta initiativ til å etablere ei pårørandegruppe som fell utan for våre rammer. Molberg definerer veteranomgrepet slik: En veteran er en som har avslutta en tidsog stedsbegrenset skarp operasjon innenlands eller utenlands. Pårørandegruppa står såleis i ei særstilling, men både FNVLF og Pårørandegruppa rekrutterer medlemmane frå internasjonale fredsoperasjonar. Pårørandegruppa er difor spent på kva Landsmøtet til FNVLF kjem fram til med tanke på å innlemme nasjonal teneste under veteranomgrepet, fram mot ein paraplyorganisasjon. Psykisk skadde veteranar Av omtrent soldatar som har vore i internasjonal teneste er det få som får psykiske problem i etterkant, men for dei det gjeld er dette eit stort problem. Når Molberg står fram i Dagsnytt radio og fortel at 20 til 30 soldatar slit med traume etter teneste i Afghanistan, dreier det seg samtidig om store mørketal. Vi meiner det er på høg tid at politikarane og forsvaret tek denne problematikken inn over seg og føl opp på ein kvalitativ god måte. Manglande hjelpetilbod, angsten for sjølvmord og skader, og sorga over tapte mogelegheiter er tung og ekstrem tøff å leve med for veteranane og deira pårørande. Denne kategorien av pårørande har i alle år levd i skuggen og konstaterer med skuffelse at dei ikkje er nemnd i referatet til Østbøll - dei stod og som medarrangør. Møte med Forsvarssjefen Aabakken viser til vårt møte med Forsvarssjefen, og håper at det kan påverke til at Pårørandegruppa kan bli tilgjengeleg for alle pårørande etter teneste i forsvaret. Vi oppfatta Forsvarssjefen sine tankar som «en passant», då temaet for møtet var likeverdsprinsippet mellom fysiske og psykiske skader i forhold til den planlagde minnesamlinga, og det fekk vi delvis gehør for. Vi registrerar Aabakken sitt ynskje, og tanken er godt meint, men vårt arbeid er motiverande ut i frå politikarane og forsvaret si ansvarsfråskriving - ikkje ut i frå Forsvarssjefen sine ynskjer og behov vi har tross alt betalt prisen etter internasjonal teneste, og står såleis ikkje i lojalitetsgjeld. Kven skal vere talerøyr for pårørande? Ingen kan tale veterananes sak bedre enn veteranene selv, seier Molberg. Det er eit godt utgangspunkt og vi går ut i frå at dette gjeld for pårørande også. Vi har forståing for effektiviteten og slagkrafta ved ein paraplyorganisasjon, men det vil stille store krav til både FNVLF sitt styre og sekretariatet, med til dømes informasjon og klargjering av ansvarsforhold innan undergruppene. Problemet er at ein sannsynlegvis får demokrati på fleire nivå, der det må bli overlappande ansvarsområde. Kven skal ein då halde ansvarleg for at ikkje alle pårørande har ei gruppe å gå inn i? Konklusjon Ein paraplyorganisasjon kan vere interessant, men faren er at den ideologiske polariseringa blir redusert og prisen kan i verste fall vere at ein mister sin ytringsfridom og sjølvstende, og den svakaste part blir nok ein gong den store taparen. Fram til neste årsmøte er det utarbeiding av nærmare samarbeidsavtale med FNVLF og vaktbikkjefunksjonen som står på Pårørandegruppa si handlingsplan. Vi håpar på støtte frå FNVLF i vårt arbeid. Pårørandegruppa for FN- og NATO- Veteranane (Pårørandegruppa) For styret v/leiar Liv M. Stenbakk Krognes Når også generalsekretær Jon Aabakken og sjefen for Forsvarets Veteranadministrasjon Jan Molberg nemner pårørande i sine innlegg i Sjekkposten 2/2007, konstaterer vi at pårørande er komen på dagsorden. Det er svært positivt, men ynskjer å komme med kommentarar for å klargjere vår rolle. Pårørandegruppa - familiesamlinga Gjennom fleire år har FNVLF samla pårørande til veteranar som slit psykisk etter internasjonal teneste. Den drivande krafta har vore mødre som i eit etisk perspektiv har kjempa for veteranane sine rettar. Det første formelle årsmøtet, med påfylgjande familietreff vart avvikla i april d.å, der pårørande frå internasjonal og nasjonal teneste deltok. Diverre hadde ikkje forsvarsminister Anne Grethe Strøm-Erichsen anledning til å møte oss før til hausten. Vi håpa i det lengste at forsvarssjef Sverre Diesen kunne møte, men invitasjonen har sannsynlegvis ikkje blitt registrert. Deltaking frå den øvste politiske leiinga eller innan forsvaret ville gitt klåre signal om prioritering av våre bidrag generelt. Intensjonen med samlinga av pårørande var å markere mangfaldet, og sjå om vi hadde samanfallande interesser, noko vi kunne konstatere var til stades. Eg viser elles til Knut Østbøll sitt referat frå familiesamlinga i den same Sjekkposten. Pårørandegrupper kontra veteranomgrepet Pårørandegruppa rosar initiativet til FNVLF om å samle alle pårørande for å rekognosere samanfallande interesser, men stiller oss uforståande til at Aabakken er kritisk, då han hadde håpa at ingen pårørende ble utelukket frå den nyetablerte Etterlysning Kontingentbilde fra Sambandskompaniet 4-11 HQ, KP B, kontingent XXXXIV 1994/95. Tidligere sambandskorporal, Jan Erik Kvarsnes, håper noen av Sjekkpostens lesere kan hjelpe ham med et slikt kontingentbilde. Han skriver at spesielle omstendigheter gjorde det nødvendig å ta bildet i Libanon og ikke i Norge.Det har resultert i at jeg aldri fikk bildet, fortsetter han. For nærmere informasjon, kontakt Jon Erik Kvarsnes, Glettefjell 15, 4325 Sandnes, Mobiltelefon

12 I annet lands tjeneste Nasjonalhelt i Danmark ukjent i Norge Hvordan kan en nordmann bli nasjonalhelt i Danmark mens han i Norge forbindes med en veistubb på Grünerløkka i Oslo? Etter at kongen i København i 1814 måtte avstå Norge til Sverige var det mange offiserer, spesielt av den yngre garde, som ikke ville sverge troskap til kongen av Sverige, Carl 13. Mange tok sin avskjed, mens andre reiste utenlands og søkte sin lykke som leiesoldater, noen til Asia, andre til koloniene i Afrika og atter andre til Nord Amerika eller Europa. En av disse var Olaf Rye. Han var født i 1791, i en gammel militærfamilie. Hans far, Mathias R., var bataljonssjef i Telemarkens regiment, bestefaren Johan R. var bataljonssjef i 1. Akerhusiske regiment, og oldefaren Poul R. var sjef for 1. Bergenhusiske regiment. Olaf hadde tre brødre som alle også ble offiserer i den Norsk Arme. Kamper mot svenskene Som 12-åring ble Olaf i 1804 opptatt som kadett ved Det Norske Landkadettkorps i Christiania og etter avlagt eksamen fire år senere utnevnt til sekondløytnant (fenrik) ved telemarkens regiment hvor faren var bataljonssjef og storebror Valdemar R. premierløytnant. Her møtte han også A. F. Schleppegrell som skulle bli hans nære venn og forbundsfelle i alle år. I desember 1809 blir han utnevnt til premierløytnant og sammen med Schleppegrell sendt på landmålingsoppdrag i sydøstlige Norge, noe ingen av dem syntes var særlig spennende. Han må imidlertid ha gjort et vist inntrykk for i 1813, 22 år gammel, utnevnes han til kaptein. I fritiden var jakt og skihopping hans store lidenskap og han skal etter sigende ha vært innehaver av verdens første noterte rekord i skihopp, 17 alen tilsvarende 10,6 meter! Ved kampene mot svenskene i Østfold i 1814 finner vi Rye som sjef for en sammensatt divisjon bestående av 2. Vestfjeldske og Tinnske jegerkompanier. Etter fredsslutningen i Moss 10. august 1814 ble armeen demobilisert og Rye reiste hjem til Bø. Etter at Carl 13 ble konge av Norge og Sverige nektet Rye, bl.a. sammen med sine offiserskollegaer Sckleppegrell og Helgenen å sverge troskapsel for den svenske kronprins Carl Johan som i 1810 da han var marskalk av Frankrike, takket ja til å bli kronprins av Sverige og kong Carls adoptivsønn. Carl Johan prøvde med flere midler, både milde og strenge, å få de opprørske offiserer til å bli, men de nektet og de fikk i mars 1815 sin avskjed med forbud om å bære norsk uniform. De ankommer København den 23. mars og her får de høre at Napoleon har ankommet Frankrike fra Elba. De vil straks ned på kontinentet for å slutte seg til de krigførende parter, og på Fyn treffer de prins Christian Fredrik, Han ble fulgt til graven av et stort følge. Først bak kisten gikk hans fem år gamle sønn, Henrik, sammen med kong Christian 8. fulgt av flere hundre representanter fra hoff, militære og embetsverket. (konge av Norge i fem måneder i 1814) som nå er guvernør på Fyn. Prinsen føler at han står i gjeld til dem for deres innsats i Norge, og gir dem at anbefalingsbrev til den prøyssiske general Blücher samt reisepenger. Karriereoffiser Blücher tar god imot dem, men til deres skuffelse blir de ansatt som sekondløytnanter i et landvernsregiment. De skriver da til prinsen og ber om å få komme i dansk tjeneste. Prinsen svarer med å sende dem penger. Etter at Napoleon har tapt slaget ved Waterloo og krigen er over kommer det brev fra prinsen til de tre, med ordre om å søke avskjed fra den prøyssiske hær for deretter å gå inn i den danske hær på deres tidligere gradsnivå. Etter en del frem og tilbake hvor Rye gir uttrykk for at han ønsker en mer aktiv karriere, melder han seg syk for å slippe å møte til tjeneste. Uheldigvis møter han sin sjef general prins Fredrik av Hessen, som ikke synes Rye ser syk ut, og sender ham i arresten. Etter å ha blitt tatt til nåde igjen blir han ansatt i det Oldenborgske Regiment, hvor han var i 23 år, fra 1819 til Han stiger i gradene og blir i 1840 utnevnt til major. Og i 1842 utnevner kong Christian 8 han til oberstløytnant og sjef for 1. Bataljon som var forlagt til København. I 1848 gjør Slesvig-Holstein godt støttet av Prøysen, opprør, det grenser til borgerkrig og Rye blir sent med sin bataljon for å stanse opprøret. Plutselig står han overfor det faktum at han må slåss mot sine tidligere offiserskamerater, det stilles spørsmål ved hans lojalitet til kongen, noe Rye selv avviser overfor krigsministeren. Ryes bataljon var ikke sammensatt av de bestemenn, de var hovedsaklig tukthusfanger og slagsbrødre, men Rye førte dem med stramme tøyler og de fulgte ham i tykt og tynt. Rye utmerker seg ved trefningene ved Bov, Slesvig, Dannevirke og Dybbøl på en slik måte at han våren 1849 utnevnes til oberst med kommando over sin egen brigade. Ryes oppgave var nå å lokke tyskerne oppover i Jylland, så langt unna de beleirede opprører i Slesvig-Holstein som mulig. Taktikken lykkes og Rye og hans brigade utmerket seg igjen ved flere slag og trefninger, og Rye utnevnes til generalmajor for innsatsen. Æret i Danmark glemt i Norge I juli 1849 er Rye i Fredericia med sin brigade, fienden er i ferd med å omringe byen og bygger skanser for med sine kanoner å beskyte festningen og fergeoverfarten til Fyn. 6. juli gjør Rye med sin brigade om natten et utfall mot fienden via Kongens port. Hva som videre skjer er noe uklart, men Rye får først sin hest såret, får ny hest som også blir såret. Rye selv blir såret i benet, men fortsetter kampen til fots. Generalen blir senere funnet av en av sine offiserer, liggende på magen i en grøft. Rye er da død. Han ble først gravlagt i Fredericia sammen med andre danske falne fra slaget, men ble senere overført til København og gravlagt på Garnisonskirkegården. Han ble fulgt til graven av et stort følge. Først bak kisten gikk hans fem år gamle sønn, Henrik, sammen med kong Christian 8. fulgt av flere hundre representanter fra hoff, militære og embetsverket. Gatene var tettpakket med folk, det var skrevet egen sørgemusikk og Rye fikk også sin egen marsj fremført for første gang. Bl.a. forrettet den kjente presten og salmedikteren Grundtvig. I Danmark holdes fortsatt Ryes minne i ære. Hans våpensamling kan sees i Ryesalen i kastellet i København, hovedgaten i Århus heter Ryes gade, og overalt fines statuer, byster og annet til minne om ham. Først i 1991, på hans 200 års fødselsdag, avdukes en byste av ham i Bø hvor han ble født, og som nevnt, en liten plass på Grünerløkka: Olaf Ryes plass. Her finner vi også Helgesens gate og Schleppegrells gate. Hvor ble det så av de to siste herrer? De utmerket seg nok ikke på samme måte som Rye selv om de også steg i gradene. Det var nok Ryes popularitet hos sine soldater og offiserer samt i folket som gjorde utslaget. Helgesen er major ved slaget om Fredericia, blir senere oberst og kommandant i Frederiksstad, mens Schleppegrell er blitt generalmajor, såres i slaget ved Isted den 25. juli 1850 og dør dagen etter

13 Medaljeparaden: Forsvarets Medalje for internasjonale operasjoner sjekken fra skallerud Av John Monn. Medaljen ble innstiftet 9. oktober Den er rund og fremstilt i forsølvet metall. På adversen en laurbærkrans, i midten et oppdrettet sverd som bryter laurbærkransen. Det finnes også en utgave med lukket laurbærkrans og med sverdet inne i kransen. Reversen har innskriften, i en sirkel: FORSVARET - FOR INTERNASJONA- LE OPERASJONER. Medaljen har vært produsert i flere omganger og finnes i både blank og matt utgave. Medaljebåndet er blått med en 4mm bred midtstripe i sølv. Fra statuttene siteres: Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner tildeles norsk militært og sivilt personell som har tjenestegjort i Forsvaret og blitt beordret til deltakelse i internasjonale operasjoner, besluttet av norske politiske myndigheter, for perioden 1947 til 31. oktober Deltakelsen i operasjonsområdet skal være av minimum 3 måneders varighet. Dette gjelder for alle forsvarsgrenene fra 1. januar 2004 med tilbakevirkende kraft fra 1. januar Gjeldende krav til tjenestegjøring før 31. desember 2002 er som tidligere 6 måneders sammenhengende tjeneste i operasjonsområdet. For spesielle oppdrag fremmes forslag om tildeling til Forsvarssjefen i hvert enkelt tilfelle. Fra 1. november 2005 tildeles medaljen kun til militære observatører og monitorer eller personell i annet enkeltstående stabsledd i utenlandstjeneste. Deltakelsen i operasjonsområdet skal være av minimum 3 måneders varighet. Medaljen kan også tildeles utenlandsk militært og sivilt personell som på en fortjenstfull måte har ytet bistand til norske styrker under internasjonale operasjoner. Medaljen kan kun tildeles en gang, den bæres med en forsølvet stjerne for henholdsvis 15, 30 og 45 måneders akkumulert tjeneste. Ved 60 måneders akkumulert tjeneste bæres den med laurbærgren. Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner med laurbærgren kan også tildeles for spesiell innsats under internasjonale operasjoner. I slike tilfeller fremmes forslag om tildeling til Forsvarssjefen. Dette vil i praksis si at medaljen tildeles personell som har tjenestegjort internasjonalt, fra og med Tysklandsbrigaden og FNog NATO-operasjoner frem til 31. oktober Personell som tjenestegjør internasjonalt etter denne dato skal tildeles Forsvarets Operasjonsmedalje, når de forøvrig fyller kriteriet for denne. Personell som tjenestegjør i FN/NATO-staber el, (peacetime establishment) tildeles ikke medaljen, med mindre personen, avdelingen el. settes inn i et operasjonsområde (crisis establishment). Sivil tjenestegjøring berettiger ikke til medaljen da både Politiet og Sivilforsvaret har egne medaljer for internasjonale operasjoner. Medaljen administreres av FN veteranenes Landsforbund som kan kontaktes for søknadsskjema. LEDIG STILLING GENERALSEKRETÆR FN-Veteranenes Landsforbund (FNVLF) er en landsdekkende, upolitisk ideell frivillig organisasjon med hovedoppgave å ivareta og fremme interessene for personell som har deltatt i FN/NATO-ledet internasjonal operasjon. Forbundet har 48 lokalavdelinger med et tredvetalls kameratstøttegrupper over hele landet og samarbeider nært med Forsvarets ledelse. Forbundet har et utstrakt samarbeid med nordiske veteranorganisasjoner samt verdens veteranforbund som er en verdensomspennende veteranorganisasjon med omkring 27 millioner veteraner fra nærmere 80 land. Sekretariatet består av fem fast ansatte samt prosjektstillinger. Vi holder til i historiske omgivelser på Akershus Festning i Oslo. Arbeidsoppgaver Generalsekretæren er Forbundets daglig leder med ansvar for sekretariatets daglig drift. Vedkommende skal lede og koordinere kontakten med forbundets lokalforeninger, forberede, lede og gjennomføre forhandlinger, utøve- og ivareta plikter og ansvar knyttet til helse-, miljø og sikkerhet (HMS), ansvarlig for saksbehandling til forbundsstyremøter og sammen med presidenten og styret tilrettelegge for, og gjennomføre forbundets landsmøte og ledermøte herunder utarbeide utkast til virksomhetsplan og budsjett. Ledelse, planlegging og økonomistyring er en viktig del av generalsekretærens gjøremål. Generalsekretæren deltar i møter med Forsvarsstaben og andre bevilgende myndigheter. Ønskede kvalifikasjoner Vi søker en person med høyere sivil, militær eller annen relevant utdanning med gode analytiske evner, organisasjonserfaring, gode evner til kommunikasjon og relasjonsbygging, sans for streng økonomistyring og evne til samspill med så vel organisasjonens medlemmer som aktørene som styrer FNVLFs rammebetingelser. Det ønskelig at vedkommende har erfaring fra deltakelse i internasjonale operasjoner. Vedkommende bør ha militær bakgrunn, et solid og relevant nettverk i innen Forsvaret og god kjennskap til beslutningsprosessene mellom politiske og militær ledelse. Rette vedkommende har visjonene i orden når det gjelder å utvikle forbundet videre til beste for våre veteraner. Gode lederegenskaper er for oss en leder som er positiv, inspirerende, inkluderende, strukturert og tydelig. Generelt Dette er en åremålsstilling på fire år med seks måneders prøvetid. Avlønning etter nærmere avtale. For nærmere opplysninger kontakt generalsekretær Jon Aabakken, tlf eller president Odd Helge Olsen, tlf Søknad med CV sendes FN-Veteranenes Landsforbund, postboks 1635 Vika, 0119 Oslo innen 23. september. Søknad kan også sendes på e-post til fnvlf@fnvlf.no

14 ANNONSE FINANSHUSET ASA - FNVLF HOVDESPONSOR OG MEDLEMMENES EGEN FINANSRÅDGIVER Nå slipper du å speide etter god finansrådgivning Vi her svært stolte over sponsoravtalen vi nå har inngått. Avtalen tar sikte på å gi FNVLF betydelige årlige inntekter og sikre foreningen et solid økonomisk fundament. I tillegg til at vi tilbyr foreningens medlemmer egen rådgiver for investeringsråd, finansiering, forsikringer og banktjenester. FN-veteranene vil være prioriterte kunder i vår rådgivningstjeneste og vi gir FN-veteranene betydelige rabatter ved kjøp av spare- og investeringsløsninger via oss. Husk å si at du er FN-veteran så lover vi deg ekstra god service! BOLIGFINANSIERING. De aller fleste av oss har i dag betydelige utgifter til lån, enten til bolig, bil eller hva det måtte være. Vi ønsker å gi foreningens medlemmer råd om hvilke finansieringsformer som vil være mest gunstig for den enkelte. Vi tar også jobben med å skaffe den enkelte finansiering til svært konkurransedyktige betingelser. Jobben vi gjør er gratis for medlemmene, og det inngår i sponsoravtalen at vi også dekker kostnadene ved en eventuell refinansiering. Mange er ikke klar over hvor mye det kan bety for ens privatøkonomi å innrette sine lån på en smartere måte. En telefon eller et møte med en av våre rådgivere er alt som skal til for en gjennomgang av hvilke muligheter som finnes for den enkelte. Vi gir konkrete råd om hva som kan gjøres, men det er opp til den enkelte om de ønsker å benytte seg av et evt. tilbud eller ikke. For FNVLF s medlemmer er gode råd med andre ord gratis hos Finanshuset. INVESTERINGSTIPS Mange er allerede i gang med å spare til pensjonen sin, eller de har allerede opparbeidet seg en stor eller liten formue som de ønsker å forvalte på best mulig måte. Finanshuset er en uavhengig rådgiver har oversikt over hvilke spare- og investeringsløsninger som finnes i på tvers av de ulike tilbyderne i markedet, og gir råd om hvilke som er verdt å satse på. Etter en gjennomgang av den enkeltes mål for avkastning, risiko og tidshorisont gir vi råd om som er tilpasset den enkelte. Skreddersøm er en viktig del av vår rådgivning. FN-veteranene oppnår svært gunstige vilkår når de velger å gjøre sine investeringer via FINANSHUSET. Sponsoravtalen vi har inngått sikrere medlemmene betydelige rabatter. INGEN TING Å VENTE PÅ! Sponsoravtalen har allerede trådt i kraft, og en del av FN-veteranene har allerede valgt å benytte Finanshusets rådgivningstjeneste. FINANSHUSETS rådgivere er topp motivert for å ta i mot FNveteranenes som kunder. Vi gleder oss veldig til samarbeidet som vi har store forventninger om at svært mange av FN-veteranene velger å benytte FINANSHUSETS rådgivningstjeneste. Er du FN-veteran og ønsker å høre nærmere om hva vi kan tilby deg treffer du din rådgiver på telefon alle hverdager fra kl til Finanshuset ASA, pb Vika, 0120 Oslo. Besøksadresse: Haakon VII s gate 1, 0161 Oslo

15 Kavaleriets kulturpris fins den? Helt tilfeldig fikk jeg nylig høre om en spesiell bok full av muntre historier fra Forsvaret. Men med sin sedvanlige smålåtenhet sitter «Gamle Panserskalle» selv på eplefarmen i Hardanger og sier fint lite om det nye produktet. På hjemmesiden har forfatteren Mikjell Helleland, oberstløytnant udi reserven, skrevet litt om bakgrunnen for utgivelsen. I kjent stil er han kledelig beskjeden når han kaller kapittelet: «Til eventuelle lesere.» Derfra klippes: «Inspirasjonen til boka har kommet litt etter litt, fra mange kilder. De fleste av disse episodene har funnet sted. Noen er gjengitt ordrett slik situasjonen var og replikkene falt. Andre er nok blitt utsatt for fenomenet «jo eldre en mann blir, dess høyere kunne han hoppe som gutt.» Og noen få har nok ikke forekommet i det hele tatt, men er godt skrønt og tjener sin edle hensikt.» Og dett var dett, kunne man kanskje si, men det er så mye mer. Det dreier seg fremfor alt om en inderlig takksigelse til Mikjell som har tatt seg bryet med å samle sogene. Muntlige overleveringer er gull verd, men med tiden tæres de. Særlig i vår digitaliserte hverdag er det derfor viktig at informasjon av verdi blir arkivert. Mikjell har tatt med en variant av «Ta kopi før du makulerer» i samlingen av historier. Det har altså Gamle Panserskalle gjort til gagns. Før de mange militære minner kasseres av livets naturlige makuleringsmaskin, har altså eplebonden sørget for å konservere en viktig del av norsk (kultur)historie. Gjennom en liten mannsalder i Forsvaret, som fast ansatt og som trofast «løsarbeider», har Mikjell fått mange gode venner. Noen har fått smake Gamle Panserskalles eplesider. Nå kan enda flere kose seg med bondens boksider, men er du overhodet ikke interessert i sånt, så ta lærdom av følgende (hentet fra boken): «Strengt hemmelig. (Kongsvinger 1965) Det er kurs ved Luftforsvarets kontroll- og varslingsskole. En del av læringsstoffet er gradert. Avskjedsreplikken er som følger: Brenn alt dere har notert, og glem alt dere har lært.» Det er et kjent fenomen at det myldrer av munterhet når man i godt lag minnes militærlivet. Med boka til Mikjell mellom hendene har du godt lag helt alene. Jeg vet ikke om en sånn utmerkelse fins, men Mikjell fortjener Kavaleriets Kulturpris. Historiesamlingen har fått med en anbefaling fra en professor i medisin og psykologi som mener boka bør være tilgjengelig på apotek. På blå resept. Tiltredes. Sikrer du deg «Knallskudd og snublebluss» kan du ha mang en hyggestund i tillegg til sporadiske stevnemøter i Setesdalen. «Knallskudd og snublebluss» UD Veiledning i militær humor Kan bestilles via eller tlf Anmeldt av Per Kr. Danielsen Peacekeepers day ved minneparken på Vikeså Rogaland FN-Veteranforening samlet sine medlemmer for en enkel minneseremoni i den flotte FNparken på Vikeså i Bjerkreim kommune også i år. Veteranforeningen i Rogaland har gjort 29. mai til en av de viktigste dagene for å minnes de som ikke kom hjem fra oppdrag i utlandet Av formann i Rogaland FNVF, Kjell Brosten Dette er også foranledningen til at minerparken er lagt til Bjerkreim kommune og tettstedet Vikeså. Foranledningen til valget av nettopp dette stedet er at den første norske soldaten som falt under FN-flagg var i fra nettopp Bjerkreim kommune. Det var derfor en lett sak å bestemme hvor minneparken skulle ligge da Rogaland FN-Veteranforening gikk i gang med planene for en minnepark tidlig på 1990 tallet. Med meget god hjelp fra Bjerkreim kommune ble parken åpnet på FN-dagen den 24. oktober i Den gang var det tidligere FN-ambassadør som holdt hovedtalen ved bautaen. Stor oppslutning På årets peacekeepers day var det vår president, Odd Helge Olsen, som holdt mineordene ved bautaen. Men først var det formannen i foreningen som ønsket de rundt 40 veteranene og pårørende velkommen til markeringen i parken. Odd Helge Olsen minte om det store tapet som kan komme ut fra en tjeneste periode i utlandet det er ikke sikkert den kjære kommer hjem. Etter at bautaen var bekranset inviterte foreningen på en enkel sammenkomst på den nærliggende kafeen. Her ble de server lefser og bløtekake slik det alltid blir gjort på disse samlingene. Mot slutten av sammenkomsten ble seks veteraner fra UNEF I dekorert med minnemedaljen for denne styrken som var i tjeneste i fra I 2008 møtes vi igjen på FN-dagen med FN-marsj og sammenkomst for veteraner. Vel møtt da! 28 29

16 LOKALFORENINGER LOKALFORENINGER Alta og omegn Per Martin Ovesen Postboks Alta Tlf Vakttelefon: Veteraner fra Internasjonale Operasjoner Avd. Asker og Bærum Knut Bjørnsen Teige Glassverkveien 21 B, 1363 Høvik Mob Aust Agder FNVF Roy Gjertsen Postboks 1401 Tlf Arendal Bergen og Hordaland FNVF Ulf Arnesen Postboks 941, Sentrum Tlf /p Bergen Bodø og Omegn FNVF Audun Spjell Postboks 62 Tlf /m Bodø Sandefjord og Vestfold Anders Forreløkken Tlf.: Mobil: Fax: Postboks Sandefjord Vestfold og Telemark Johnny Brenna Gårdsbakken 39 F Tlf /m Fax Larvik johnny.brenna@larvik.k ommune.no FNV Nordmøre Lorentz Boxaspen Postboks Kristiansund Tlf. priv.: M.: Veteraner fra Intrn. oper. Gildeskår, Meløy, Rødøy Geir Haukland Postboks Ørnes Tlf. (a): Tlf. (p): Mob.: Glåmdal FNVF Arve Nilsen Postboks Kongsvinger Tlf M.: glamdal.fnvet@east.no Gudbrandsdal Reidar Melhuus Hageskogen Ringebu Tlf Arb Mobil: reidar.melhuus@netcom.no Hadeland Tor Gunnar Haugerøy Salemv Brandbu Tlf. p M fax tor.gunnar.h@hadelandenergi.net Hamar og omegn Knut Johannessen Retterstadveien Stavsjø M.: knjohann@bbnett.no Hammerfest FN-veteranforening Ove Mathisen Siriusveien Hammerfest Tlf.: M ov-math@online.no Harstad og omg. FNVF Olav Henrik Olsen Postboks 615 Tlf M.: / Harstad Haugaland FNVF Odd J. Bentsen Kvednahaugveien Torvastad Tlf.: M.: odd.bentsen@online.no FN-Veterangruppe Havøysund Gunnar Jacobsen Strandgate Havøysund M.: kveldsol@online.no Hedmark FNVF Bjørn Viktor Steen Postboks Elverum Tlf / steen@online.no FN-veteranene Follo og Indre Østfold Harald Skoglund Belsjøv Drøbak Tlf. (a): Mobil: h-skogl@online.no Kongsberg og omegn Stein Løvdok Postboks Kongsberg Tlf. priv: mobil: stein@lovdok.com Kristiansand og omegn Kåre Granaa Fidjeåsen Kristiansand kaagrana@gmail.com home.no.net/agdervet Kvalsund FN-NATO Veteranlag Peder B Pedersen Sandmovn Kvalsund Tlf.: m Namdal Jon Hildrum Postboks Namsos Tlf.: M jon.hildrum2@ntebb.no Mandal og Lister Region Thomas Fjell Heiveien 6, Tlf Mandal Midt-Finnmark FNVF Ola van der Eynden 9710 Indre Billefjord Tlf Mob.: Kontor Bandak mil tlf oveynden@start.no Ofoten Hallgeir Ramstad Holmenveien Narvik Tlf / hallgeir.ramstad@nfk.no Oslo FN og NATO soldaters forening Jon Birger Berntsen Tlf Fax: Mob.: Bygning 8 Oslo MIL 0015 Oslo jon.berntsen@ber.oslo. kommune.no Rana og Omegn FNVF Arnljot Skogheim Postboks 1426 P M: Mo i Rana arnskogh@online.no Ringerike og omegn Heidi Heien Steinliveien Hønefoss M.: heidi.heien@online.no nnvet/styret.htm Rogaland FNVF Kjell Brosten Øvre Stokkavei Stavanger Tlf / formann@veteranene.no Romsdal Terje Hoel Henrik Ibsensvei Molde Tlf / terjehoel@gmail.com Røros og Fjellregionen FN og NATO VF Jan Lars Haugom 7370 Brekkebygd Tlf Fax jalahaug@online.no Svalbard FNVF Arne Elgaaen Postboks Longyearbyen Sør Helgeland FNVF Jørn Johansen Blomstervikveien Tlf Brønnøysund Sør Varanger FNVF Arnt Nystad Postboks 70 Tlf M.: Hesseng Sunnmøre Anne-Kari Andreassen Postboks 1114 Sentrum Tlf P M Ålesund andreassen@portalen.no Søre Sunnmøre FNVF Per Inge Øye Tlf Vartdal Tana og omegn FN/NATO- Veteranforening Asbjørn Dalsbø Smalfjord 9845 Tana Tlf M.: asbj.dalsbo@hotmail.com Troms FNVF Einar Ulleberg Postmottak Kappelvn. 2 Tlf Bardufoss eulleberg@mil.no Tromsø FNVF Dag Rydmark Postboks Tromsø M.: drydmark@online.no Trøndelag FNVF Svein Dyrvik Tlf Stadsbygd svein.dyrvik@posten.no Valdres Roger Markussen Rute Bagn Tlf M.: valdresveteran@bbnett.no Vesterålen FN VF Per H. Lamark Postboks 239 Tlf. P / M: Bø i Vesterålen perh.lamark@vkbb.no Voss og omland Tore Grevle Postboks 567 Tlf M Voss tgrevle@hotmail.com Østfold FNVF Frøyasvei Sarpsborg Tlf M: jabyvold@online.no Øvre Romerike FNVF Brynjulf Jenssen Trondheimsveien 119 Tlf Mob Jessheim Medaljen selges av FN-veteranenes Landsforbund og kan kjøpes av alle som har tjenestegjort i UNEF/Gaza. Det medfølger diplom med medaljen, og prisen inkluderer frakt og porto. For de som er medlemmer av FNVLF er medalje og diplom gratis. Skulle du ikke være medlem i FNVLF men ønsker medlemskap, vil innmeldingsavgift også inkludere diplom og medalje. Den totale kostnad er uansett kr 200,- Aktivitetskalender September 12. FS 07 Oversendes organisasjonene Forsvarskomiteen besøker Afghanistan Styremøte Alta Veterantreff STKP DANOR BN I. 50-årsmarkering. Bæreia Oktober 1. Foredrag i Oslo militære Samfund v/utenriksministeren. Tema; Nordområdesatsingen Kameratstøtteseminar for danske veteraner, Bæreia Kameratstøtteseminar trinn III, Bæreia MedioForsvarssjefen overleverer FS 07 til forsvarsministeren Veterantreff NORCO kontingent 9, UNIFIL. Bæreia St.meld. 36 om økt rekruttering av kvinner til Forsvaret til behandling i Stortinget i løpet av høsten Her bestiller du minnemedaljen for UNEF 50 år Jeg ønsker tilsendt minnemedaljen for UNEF 50 år. Kryss av for ønsket bestilling: Er medlem, kun medalje og diplom Ønsker medlemskap, medalje og diplom Ikke medlemskap, kun medalje og diplom Navn: Adresse: Postnr/Poststed: Tlf: Fødselsdato/år Tjeneste i UNEF/Gaza Signatur: Send kupongen til FNVLF, pb Vika, 0119 Oslo eller fax den til

17 B Returadresse: FN-Veteranenes Landsforbund, Postboks 1635, Vika, 0119 Oslo Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men sendes tilbake til senderen med opplysninger om den nye adresse. Dugnad: Ulf Storteig, Bjørn Ødegård, Kjell Edvard Olsen, Knut Kirkaune, Lars Hvalsmarken, Knut Bjerknes i Ringerike og omegn FN/NATO veteranforening er blant dem som har jobbet for å få veteranmonumentet på plass. Veteranmonument på plass Monumentet som skal hedre de som har deltatt i internasjonale operasjoner er i ferd med å reise seg i Søndre Park på Hønefoss. Av Anne Gro Christensen Veteranmonumentets symbol er «Skille mellom to stridende parter» og er dannet av en liten og to større ringerikssteiner. Kunstneren, Arne Mæland, har utformet et internasjonalt merke i form av en krans med sverd som skal pryde steinen sammen med teksten «Internasjonale Operasjoner». -Vi har fått veldig god hjelp av kommunen for å få dette til, sier Kjell Edvard Olsen, som er sammen med Bjørn Ødegård og Steinar Helle har tatt initiativet til monumentet. Vi har også hatt en stor og positiv dugnadsgjeng med oss på å få monumentet på plass. Fundamentet er ferdig, og i løpet av kort tid vil de øvrige tingene også være der de skal, Monumentet skal høytidelig avdukes på FN-dagen 24. oktober.