Omsorgsteknologi i kommunene Lindåsprosjektet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Omsorgsteknologi i kommunene Lindåsprosjektet"

Transkript

1 Omsorgsteknologi i kommunene Lindåsprosjektet Halvvegsrapport / August 2014

2 FORORD Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland (USHT) utgir denne rapporten om omsorgsteknologi i Lindås kommune, og er stolt av å være partner i det solide arbeidet som skjer innen omsorgsteknologi. Prosjektet er et forskningsprosjekt, initiert av Tunstall og Høgskolen i Bergen (HiB), og ledes av Senter for omsorgsforskning - Vest (SOF Vest). Prosjektet finansieres av Regionalt Forskningsfond Vest (RFF Vest), og er nå kommet halvveis. Denne rapporten har hovedfokus på det arbeidet som foregår ute i tjenestene i Lindås kommune. Rapporten handler om hvordan kommunen arbeider med omsorgsteknologi som virkemiddel for tjenesteutvikling og innovasjon og hvordan samarbeidet mellom de ulike aktører fungerer. UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER Teatergaten 41, 4. etg Postadresse PB Bergen Prosjektet er realisert gjennom at RFF Vest finansierte forskningsprosjektet Omsorgsteknologi i kommunene, som et innovasjonsprosjekt i offentlig sektor. De fire partnerne i prosjektet var i 1 utgangspunktet Tunstall, SOF Vest, HiB, Lindås kommune og USHT. Det etablerte forskningsprosjektet fikk videre verdifull finansiell støtte av andre aktører som rapporten vil vise. Vi ønsker lykke til med fullføringen av dette prosjektet, og ser frem til de endelige resultater og anbefalinger for videre veivalg, både for Lindås kommune og for andre kommuner. Opplag Opplagstal: 2000 Foto: Silje Andvik Hoaas, Svein Egil Økland, Pia Wall, Gro Løvik og Ketil Tjore Åslaug Brænde Leder av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Hordaland (USHT) 1 Vakt & Alarm overtok for Tunstall første kvartal 2014

3 INNHALD FORORD SAMANDRAG BAKGRUNN MÅLGRUPPE PROSJEKTORGANISERING FINANSIERING TIDSPLAN LINDÅS KOMMUNE KUNNSKAPSGRUNNLAG TEKNOLOGI I HEIMEN PRAKTISK GJENNOMFØRING PARTANE I PROSJEKTET KOMPETANSEOPPBYGGING ERFARINGAR SÅ LANGT KVA SKJER VIDARE STATUS FOR PROSJEKTET

4 SAMANDRAG Gro Helen Dyrdal Løvik Lindåsprosjektet er eit forskingsprosjekt leia av Senter for omsorgsforskning Vest (SOF Vest), Høgskolen i Bergen (HiB), i samarbeid med Lindås kommune, Vakt og Alarm AS og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Hordaland (USHT). Prosjektet skal sjå på kva verknad innføringa av omsorgsteknologi har for brukarar, pårørande og tilsette, og for organisering av tenesta. Lindåsprosjektet handlar om å installere omsorgsteknologi hos heimebuande innbyggjarar i Lindås kommune. Inspirasjon i utforming av tenesta er henta frå Storbritannia, og spesielt West Lothian i Skottland, og utforminga og gjennomføringa er gjort i nært samarbeid med Høgskolen i Bergen (HiB). Tenesta byggjer på den tradisjonelle tryggleiksalarmen ved at ein tek i bruk sensorar som varslar automatisk med alarm ved uønskt hending, som til dømes fall, brann eller at nokon går ut om natta. Omsorgsteknologi kan medverke til å realisere innbyggjarane sine ynskjer og muligheiter til å bu lengre heime, gjennom auka tryggleik og sikkerheit. Teknologi åleine gjev ikkje denne effekten. I teknologiprosjekt handlar det mest om menneske, haldningar og organisering. Saman med ei fagleg utvikla og fagleg forsvarleg teneste, kan omsorgsteknologi ha nytteeffekt og stor verdi for brukar, pårørande og tenesteapparat. For å oppnå optimal nytteverdi for den enkelte, er det avgjerande med individuell tilpassing. Lindås har tatt omsorgsteknologi inn som ordinær teneste i prosjektperioden, administrert under heimetenesta. Kommunen har difor hatt behov for brei kompetanseheving for dei tilsette i heimetenesta. Prosjektet har og medført nye arbeidsoppgåver og arbeidsmåtar, og fagutvikling har difor blitt ein viktig del av prosjektet. Samarbeidet med leverandør har vore nødvendig for å få ei best mulig tilpassing av tenesta. Det er heimetenesta som er ansvarleg for individuell behovskartlegging, tilpassing, opplæring og oppfylging av tenesta. Respons på alarmar er individuelt avtalt av omsyn til sikkerheit og fleksibilitet. Prosjektet er no kome over halvvegs, og ca. 130 brukarar har fått installert omsorgsteknologi. Vi kan så langt vise til positive erfaringar. Uønskt hending er blitt varsla, og brukarar og pårørande opplever auka tryggleik i det daglege. Gro Helen Dyrdal Løvik Prosjektkoordinator, Lindås kommune Lindåsprosjektet - Omsorgsteknologi E-post: Tlf / Mob

5 8 HALVVEGSRAPPORT 2014 HALVVEGSRAPPORT INNLEIING Demografiske utfordingar gjer det nødvendig å sjå på nye måtar å yte og organisere helsetenester på. Omsorgsteknologi har vist seg å kunne gjere det muleg å fortsette å bu i eigen heim sjølv med et hjelpebehov. PROSJEKTORGANISERING RRF Vest innvilga Omsorgsteknologi i kommunene midlar som eit forskingsprosjekt i Innovasjon i offentlig sektor. Forskingsprosjektet, som er eit doktorgradsprosjekt, leiast av SOF Vest v/hib ved professor og forskningsleiar Frode F. Jacobsen, i nært samarbeid med Institutt for elektrofag (HiB) ved professor Knut Øvsthus. Mari S. Berge frå HiB er stipendiat, knytt til SOF Vest og University of Stirling, Skottland, der professor Alison Bowes er hovedrettleiar. BAKGRUNN I 2011 vart Lindås kommune kontakta av HiB med førespurnad om å delta i eit omsorgsteknologiprosjekt. Dette sa Lindås ja til, og prosjektet vart administrativt lagt under heimetenesta. På den måten kunne heimetenesta ta omsorgsteknologi inn i ordinær drift og vidare- STYRINGSGRUPPE Det er etablert styringsgruppe som leiast av viserektor for forsking ved HiB Eva Haukeland Fredriksen. Alle samarbeidspartane er representert. utvikle det som allereie eksisterer, gjennom å bygge nedanfrå og opp, basert på den sterke fagkompetansen heimetenesta allereie har. Lindås kommune har samfunnsvisjonen Der draumar blir røyndom med dei tilhøyrande verdiorda: framtidsretta, inkluderande, kvalitetsbevisst og tenestevillig. Framtidsutfordringane kommunane vil møte innan helse- og omsorgstenestene med fleire som treng hjelp og færre som kan gje Eva Haukeland Fredriksen Viserektor for forskning HiB, Leiar Terje Sætre Rådgjevar, Helse og omsorg, Lindås kommune Frode F. Jacobsen Prosjektleiar, SOF Vest, HiB, Sekretær hjelp, krev ny tenking. Lindås kommune ynskjer å vere i forkant og ha fokus på kvalitet. Omsorgsteknologiprosjektet er difor i tråd med kommunen sine mål. Lillian S. Lien Dagleg leiar, Vakt & Alarm AS Per Waardal Spesialrådgjevar, USHT Det å kunne være med å påverke framtida ved å sjå etter nye løysingar for å oppretthalde og vidareutvikle velferdsstaten gjennom arbeid i eigen kommune skapte motivasjon og engasjement. Observatør Randi Lotsberg Seniorrådgjevar, RFF Vest Observatør Anne Sissel Faugstad Viseadm. Direktør, Helse-Bergen Prosjektet kan samtidig ha stor nytteverdi ved at heimetenesta i større grad vil vere rusta til å møte framtida gjennom å ha auka kompetanse og erfaring. Dette er bakgrunnen for at heimetenesta var villige til å ta på seg dette store oppdraget. Prosjektet er forankra politisk og administrativt. MÅLGRUPPE Omsorgsteknologi i kommunene Ved at Lindås kommune i prosjektperioden har tatt i bruk omsorgsteknologi som ein del av dei ordinære tenestene, har kommunen utvida sin tenestemeny. Målet er i større grad å kunne gje ei kvalitativ og fagleg forsvarleg teneste, individuelt tilpassa og på rett omsorgsnivå. Omsorgsteknologi styrast av den einskilde personen sitt behov, har ingen aldersavgrensing og kan Implementering Evaluering / forskning gjevast til barn, vaksne og eldre. Det er behovet som avgjer kven tenesta er aktuell for. Omsorgsteknologi er ei viktig førebyggande teneste, der fokus er på tidlig intervensjon før funksjonsfallet er blitt for stort. Omsorgsteknologi kan samtidig vere eit viktig supplement for dei som allereie mottar tradisjonell hjelp. Lindås kommune Vakt & Alarm AS HiB / SOF Vest University of Stirling

6 10 HALVVEGSRAPPORT 2014 HALVVEGSRAPPORT STYRINGSGRUPPE LINDÅS KOMMUNE Kari Bjørkheim Einingsleiar i heimetenesta, Leiar Terje Sætre Rådgjevar, Helse og omsorg, Lindås kommune Gro Løvik Prosjektkoordinator, Sekretær Vi ser at pårørande er ein viktig ressurs i kartlegging, individuell tilpassing, opplæring og oppfylging. Brukar opplever at dei er til hjelp og støtte, og for tenestene bidrar dei med viktige moment og informasjon i prosessen. PROSJEKTKOORDINATOR Sjukepleiar Gro Løvik er tilsett som prosjektkoordinator i full stilling. Arbeidsoppgåvene er å utvikle og drive prosjektet i kommunen. Det er nødvendig å vere tett på og koordinere drifta, fagutviklinga og kompetanseheving og difor er koordinatorstillinga heilt nødvendig for å gjenomføre prosjektet. I tillegg er prosjektkoordinator den som koordinerer prosjektet med dei eksterne samarbeidspartane, og driv erfarings- og informasjonsspreiing. Gro Løvik Prosjektkoordinator REFERANSEGRUPPE LINDÅS KOMMUNE Det er etablert ei lokal, kommunal referansegruppe. Denne gruppa er etablert for å i vareta felles forståing og medverknad. Terje Sætre, Rådgjevar Helse og omsorg, Leiar Tore Svendsen Leiar eldrerådet i Lindås Veslemøy Wergeland Råd for mennesker med funkjsonshemming Kari Bjørkheim Einingsleiar i heimetenesta Reidun Sæbdal Einingsleiar helseeininga Svein Gjerstad Kontorleiar Bestillerkontoret Bjernt Fjordheim Konstituert einingsleiar Eining for funksjonshemma Marit Voltersvik Kommuneoverlege Gro Løvik Prosjektkoordinator, Sekretær FINANSIERING Finansiering frå RFF Vest har gjort etablering av prosjektet mulig. Dette har og medført at prosjektet har fått økonomisk støtte frå andre instansar. Alle partar i prosjektet har investert betydelige eigenandelar og eigeninnsats jamfør krav til tildelt støtte. > Helsedirektoratet Samhandlingsmidlar 2012 og 2013 > Helsedirektoratet Velferdsteknologiprogrammidlar 2013 og 2014 > Husbanken Kompetansemidlar > Fylkesmannen har gitt skjønnsmidlar i 2012 og 2013 > Norsk Sykepleierforbund støtter med tilleggsmidlar til stipendiat

7 12 HALVVEGSRAPPORT 2014 HALVVEGSRAPPORT TIDSPLAN Hausten 2011: Samarbeid mellom Tunstall, HiB, Lindås kommune og USHT vart etablert. Prosjektsøknad sendt og innvilga frå RFF Vest. Våren 2012: Studietur til West Lothian og University of Stirling, Skottland, og til Tunstall i England der Lindås kommune deltok saman med HiB. Detaljplanlegging vart utført. Første installasjon vart føretatt. Haust 2012: Prosjektperioden starta Den første installasjonen vart vidareført. Prosjektkoordinator vart tilsett. Opplæring av tilsette i heimetenesta utført av HiB og Lindås kommune. Stipendiat starta på prosjektet Haust Vår 2013: Vurdering av risiko og utarbeiding av rutinar. Etablert lokal prosjektorganisering. Lokal aktivitetsplan vart utarbeida. Forskingsintervjua starta. Vår 2013 Vår 2015: Implementeringsperiode. Fagutvikling. Opplærings- og informasjonsarbeid internt og eksternt. Forskingsintervju og observasjonar i avslutningsfasen. Haust 2014: Planlegging av avslutning av prosjekt. Avklare vidareføring etter prosjektet. Sommar 2015: Den brukarretta delen av prosjektet vert avslutta. Haust Sommar 2016: Forskingsarbeidet vert avslutta. Grunna samarbeidet med HiB og Tunstall, seinare Vakt & Alarm AS, har Lindås kommune vore tidleg ute og er komen svært langt i norsk samanheng når det gjeld implementering av omsorgsteknologi. Kommunen har tatt omsorgsteknologi inn som ein del av ordinær drift i prosjektperioden og får dermed gjort konkrete erfaringar med organisering, effekt og teknologi. Kommunen er i dag den norske kommunen med flest brukarar som nyttar omsorgsteknologi.

8 14 HALVVEGSRAPPORT 2014 HALVVEGSRAPPORT STYRINGSGRUPPA LINDÅS KOMMUNE LINDÅS KOMMUNE DEMOGRAFISKE FAKTA Lindås kommune har nyleg passert innbyggjarar og er den største kommunen i Nordhordland. Kommunen har eit areal på ca. 470 km², og kombinert med fjordar og fjell, vert dette mange og lange vegar å køyre for heimetenesta. Heimetenesta brukar omlag 10 % av arbeidstida si i bilen. Kommunen grensar til Bergen i sør, og nord i kommunen ligg oljeraffineriet Mongstad. Grunna Mongstad har kommunen vore i ei særstilling når det gjeld eigedomsinntekter. Kommunen er samtidig sårbar for endringar i regelverket når det gjeld desse inntektene. Gro Helen Dyrdal Løvik Prosjektkoordinator Tlf Terje Sætre Rådgjevar helse- og omsorg Tlf Kari Bjørkheim Einingsleiar heimetenesta Tlf Lindås kommune har som resten av landet framtidige utfordringar når det gjeld alderssamansetjing og aldring. KS sine nøkkeltal viser at det i dag er 4,2 % av innbyggjarane over 80 år (Norge 4,4 %) og framskriving viser at talet vil stige for Lindås kommune til 7,5 % i 2040 (Norge 7,1 %). I 2011 var 683 personar mottakarar av institusjons- og heimetenester, og framskrivingar viser at dette aukar til 764 i 2020, og 1334 i Allereie i dag har kommunen stor pågang til institusjonsplassane sine. SAMARBEID OG FAGUTVIKLING INNOVASJON Lindås kommune vedtok i 2013 at kommunen skal inn i ein utviklingsprosess, der målet er å utføre tenestene på ein smartare og betre måte. Det er ynskjeleg å dreie ressursinnsatsen mot førebygging og tidleg intervensjon. Omsorgsteknologi er eit vesentleg verkemiddel for å få dette til, gjennom å ivareta eigenomsorg og meistring i så stor grad som mogeleg. Omsorgsteknologi som er eit innovasjonsprosjekt kan medverke i denne utviklingsprosessen gjennom å prøve ut nye arbeidsmåtar. Ressursane kan prioriteras der dei trengs og være fagleg forsvarlege, slik at kvalitet på tenestene kan ivaretakast. Innovasjon inneber og å vere villeg til å ta risiko og akseptere at ein ikkje når mål på alle områda. Prosjektet har hatt stor nytte av å ha referansegruppe, vore på studieturar og å ha ressurspersonar med auka kompetanse på omsorgsteknologi.

9 16 8 HALVVEGSRAPPORT ÅRSMELDING HALVVEGSRAPPORT ÅRSMELDING KUNNSKAPSGRUNNLAG Myndigheitene har dei siste åra kome med ulike dokument og utgreiingar som viser til positive erfaringar av å ta i bruk omsorgsteknologi, inspirert av erfaringar frå Storbritannia. Dette har igjen inspirert til utvikling av prosjektet. Fleire norske kommunar byrjar å få auga opp for bruk av teknologi i omsorgstenestene, men er endå i startgropa. Det må gjerast nasjonale erfaringar før ein ser effektar og kva som er den beste organisering av tenester omkring omsorgsteknologi. Her vil prosjektet kunne bidra med viktig kunnskap. Vi bruker konsekvent omgrepet omsorgsteknologi på grunn av at det stemmer med det Britiske Helsedepartementet sin bruk av omgrepet telecare. Med omgrepet meiner vi sensorar som kommuniserer via ein sentral i bustaden, og som varslar automatisk dersom ei uønskt hending skjer slik at rett respons vert iverksett. Sjølve teknologien er gjennomprøvd, og består av sensorar som er enkle å plassera. Sidan aktiv handling for å tilkalle hjelp ikkje er naudsynt, vil omsorgsteknologi kunne i vareta sikkerheit og tryggleik på områder som er vanskeleg å dekke på andre måtar. Forsking og erfaring frå mellom anna Storbritannia, visar at brukarar av omsorgsteknologi i stor grad er nøgd med at dei får naudsynt støtte til å klare seg på eiga hand og dermed kan bu og fungere lenger i eigen heim. Ved å halde fram med innarbeida rutinar og daglige gjeremål, vert fysisk og mental aktivitet styrka. På dette viset kan helsetilstanden oppretthaldast slik at passivitet unngåast. Passivitet følgjer ofte når ein må forhalde seg til framande omgjevnader og tidsplanar som til dømes i institusjonar. Det er likevel utfordringar; og difor er forskinga på erfaringar rundt bruk av omsorgsteknologi ein viktig del av dette prosjektet. For tilsette i helse- og omsorgstenester kan omsorgsteknologi og vere til hjelp og nytte. Tradisjonelt vert det utført tilsyn hos brukarar med t.d. kognitiv svikt eller falltendens, grunna auka risiko innan tryggleik og sikkerheit. Dei tilsette vil kunne oppleve utilstrekkelegheit fordi dei har erfart at det kan oppstå hendingar like etter eit slikt tilsyn. Her vil omsorgsteknologi kunne gjere ein betre jobb, då den er til stades og kunne varsle 24/7. Omsorgsteknologi vert eit nytt trinn i omsorgstrappa, som kan gjere det mogeleg å bu lengre heime eller å kome heim i staden for å få tilbod om institusjonsplass. Trening i å oppretthalde aktiviteter i kvardagen kallas kvardagsrehabilitering. Slik trening saman med omsorgsteknologi kan styrke evna til å bu i eigen heim. Vi ser at fokus på buevne er like viktig som helsehjelp for å møte utfordringane i framtida. Dette er nye tankar omkring korleis tenestene skal tilbydast og utførast, og dette krev at vi jobbar mykje med haldningar, kompetanseoppbygging, etiske vurderingar og informasjonsspreiing. fleire Eg føler meg trygg, det har bevist ved anledningar at det fungerer.

10 818 HALVEGSRAPPORT 2014 HALVVEGSRAPPORT TEKNOLOGI I HEIMEN 6. MEDISINDOSETT - Varslar rett tid for å ta medisinen Omsorgsteknologi handlar, som kjent om å ta i bruk teknologi som kan auke tryggleik og sikkerheit. - Varslar alarmsentral dersom dosett ikkje vert opna Omsorgsteknologi består av ulike sensorar som er trådlause og batteridrevne. Dei varslar sjølv behov for batteribytte. Dei er for innendørs installasjon og blir individuelt tilpassa den einskilde brukar. Sensorane er kopla opp mot ein heimesentral som overfører alarmene via telefon til ein bemanna sentral. Automatisk testing sikrar at det er kommunikasjon mellom sensorar, heimesentral og bemanna sentral. 7. INKONTINENSSENSOR - Registrerer fukt i seng DEI EINSKILDE SENSORANE SOM BRUKAST I PROSJEKTET 1. HEIMESENTRAL - Tek i mot, tolkar og sender signal til alarmsentral, - Innebygd mikrofon og høgtalar som slår seg på ved utløyst alarm - Koplet til strømnettet 8. SENGE- OG STOLSENSOR - Registrerer trykk - Kan koplast til lysstyring - Innebygd batteri som varer opptil 40 timar - Tilkopla telefon 2. RØYKVARSLAR - Fungerer som vanleg røykvarslar - Utløyst alarm går til brannvesenet via alarmsentral 9. FALLSENSOR - Registrerer fall - Har alarmknapp 3. DØRSENSOR - Registrerer opning av dør 10. OVERSVØMMELSESSENSOR - Registrerer fukt 4. BEVEGELSESSENSOR - Registrerar aktivitet og inaktivitet 11. SMYKKESENDAR - Berbar alarmknapp 5. EPILEPSISENSOR - Registrerer muskelrykkingar ved sengeleie 12. RINGESNOR - Trekksnor for alarmutløysing

11 20 HALVVEGSSRAPPORT 2013 HALVVEGSRAPPORT PRAKTISK GJENNOMFØRING OVERFØRING AV ALARMAR Alle alarmar går til 24-timars bemanna alarmsentral. Personalet der tar først kontakt med brukar for å sjekke ut hjelpebehov og eventuelle ikkje-reelle alarmar. Dersom det er behov for hjelp kontaktar dei aktuelle aktørar etter individuelt oppsett prosedyre. Aktuell prosedyre er førehandsbestemt for den enkelte alarm og brukar. Det betyr at det kan være ein pårørande, nabo eller heimetenesta som rykker ut. Ei slik løysing gjev fleksibilitet tilpassa den enkelte og gjer endringar mogleg når det er behov. Når røykvarslar vert utløyst vert alltid brannvesenet kontakta. Heimetenesta kan verte avlasta ved at pårørande eller andre frivillige er kontaktpersonar ved alarmar. Der pårørande eller andre frivillige er kontaktperson, er alltid heimetenesta sett opp som siste aktør. Dette vært gjort for å sikra at alarmen vert følgt opp. Kommunen er som tilbydar ansvarleg for tenesta, og må ivareta ansvaret. I tillegg er det lagt opp til fleksibilitet som hindrar unødig stor påkjenning for pårørande. Heimetenesta kan, for eksempel, ta over ved ferie og sjukdom, eller pårørande kan vere kontaktpersonar berre deler av døgnet, medan heimetenesta har resten. På dette viset kan ein også sikre raskare responstid. Dette er spesielt viktig på natt, grunna dei lange avstandane nattenesta skal dekke. Der det ikkje er pårørande eller andre vil heimetenesta ivareta respons på alarmen. (Sjå figuren under.) OMSORGSTEKNOLOGI I LINDÅSPROSJEKTET > Installerast hos inntil 250 brukarar i prosjektperioden > Pr. august 2014 har ca 130 brukarar fått installert omsorgsteknologi > Tilbod til heimebuande > Ingen aldersavgrensing > Del av ordinært tenestetilbod > Frivillig tilbod > Supplement til tradisjonelle tenester > Førebyggande tilbod > Tiltak for auka tryggleik og sikkerheit for brukar > Tiltak for å trygge og dermed avlaste pårørande > Individuell tilpassing BRUKAR SIN HEIM RØYKVARSLAR SENSORAR ALARMSENTRAL BRANNVESEN - kontakt ved alarm frå røykvarslar ALTERNATIV 1 Pårørande ALTERNATIV 2 Heimtenesta

12

13 2 strilen torsdag 24. oktober 2013 torsdag 24. oktober 2013 strilen 3 Tema: Byggesaker Sunn kritikk Lindås si byggesaksavdeling fekk «gjennomgå» på ein temakonferanse på Frekhaug førre torsdag. Kritikken vart sett fram av ein aktør i eit lokalt byggefirma på vegner av heile bransjen. Foredragshaldaren valde å bera fram den frustrasjonen som har kome fram over tid, og som Nordhordland Handverk- og Industrilag har tatt fatt i. Utspelet kom på vegner av ei gruppe i laget som har jobba med å få til likebehandling av slike saker i Nordhordland. strilen har gjennom Lang tid merka den frustrasjonen som fekk utløp frå byggebransjen. Det har skjedd blant anna gjennom tips om saker me har tatt opp, først og fremst i Lindås. Det har og skjedd gjennom innspel til politikarar, som har tatt kritikken og spørsmåla vidare til byggesaksavdelinga. Leiaren der har fleire gonger orientert i formannskapet i Lindås. Frustrasjonen er forståeleg. Lokale bedrifter har oppdrag i fleire av kommunane, og dei kan utan tvil dokumentera at dei vert møtte med ulik haldning og tolking av reglar. Bransjen la fram fleire døme, der nokre er tatt med i Strilen. Når byggebransjen lenge har følt desse problema, føler me at det var rett av dei å slå i bordet. Når byggebransjen lenge har følt desse problema, føler me at det var rett av dei å slå i bordet. Strilen arbeider etter Ver varsom-plakaten sine reglar for god presse skikk. Om nokon meiner seg ramma av urettmessig omtale, oppmodar me desse til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens faglige utvalg er eit klageorgan oppnemnd av Norsk Presse forbund som handsamar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Adressa til PFU er: Rådhusgt. 17, pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo. Tlf , fax: Ei politisk og økonomisk uavhengig avis for Nordhordland. Skipa i Utgjevar: Forlaget Strilen AS Trykk: Schibsted Trykk Flesland AS Avfotografering av stoff og annonsar for vidare reproduksjon er ikkje tillate utan etter avtale. så vidt me kan sjå var innspelet godt førebudd og grunngjeve. Det tyder ikkje at lokale firma og søkjarar har grunn til å surmula over Lindås si byggesaksavdeling i alle saker. Lindås er ein vekstkommune med stor pågang av byggesøknader. Me reknar med at mottakinga søkjarar får der er meir formell enn om utkantkommunar som Fedje og Masfjorden får søknad om ein ny einebustad. Då vankar det kanskje ei omfamning frå byggjesaksbehandlaren! Når avdelinga i Lindås får «så hatten passar», kan dei ansvarlege der føla dette urettferdig og gå i skyttargrava. Me håpar kritikken vert oppfatta som konstruktiv, slik me ikkje er i tvil om at han er meint. Som før meiner me at dei som behandlar byggesaker og deira overordna sjølv må vurdera om kritikken som går på haldningar, er rettferdig. At ei slik utblåsing er totalt tatt ut or lufta, har me vanskeleg for å tru. Det som går på manglande likebehandling irriterer søkjarar og må unngåast. Det må ein kunna samordna betre over kommunegrensene. Lovgjevarane bør bidra med å gjera reglane enklare og tydelegare enn i dag. Adresse Kvassnesvegen 23 Postboks 3, 5914 Isdalstø TIPSTELEFON Telefon Telefax E-post Annonsar Heile landet ser til Lindås Omsorgsteknologiprosjektet i Lindås får ros for heilskapen i arbeidet. Av Ketil Tjore Det som er heilt spesielt med prosjektet i Lindås, er at heile kommunen støttar opp om det. Andre stader er det kanskje mindre forsøk basert på at nokre eldsjeler har spesiell interesse, men her har det full støtte, seier Kåre Hagen, direktør ved forskingsinstituttet Nova. Lindås er ein kommune med ambisjonar. I løpet av ei lang karriere innan ulike samfunns- og forskingsinstitusjonar, har Hagen også arbeidd direkte med omsorgsteknologi. Har var nemleg leiar for utvalet som la fram NOU-rapport 2011:11, med tittelen «Innovasjon i omsorg». Me skal no inn i ei tid der me vil ha fleire eldre enn nokon gong før. Utfordringar kring omsorg er noko me kjem til å jobba med resten av vår levetid. Tysdag denne veka var Hagen føredragshaldar på ein lokal fagdag om omsorgsteknologi, arrangert av eining for heimetenester i Lindås kommune. Der samla kommunen 165 tilsette frå eigen kommune, og gjester frå andre kommunar og frå utdanningsmiljøa, til å læra meir om korleis teknologi kan fornya omsorgstenestene. Bokløv mot Wirkola Hagen drog ei samanlikning mot hoppsporten, for å visa korleis utfordringane innan omsorgstenestene må løysast. Mykje av dagens tenking er prega av «Wirkola-tankegangen». Men me må evna å tenkja nytt, innovasjon er nettopp det å finna heilt nye løysingar, sa Hagen. Svensken Jan Bokløv revolusjonerte hoppsporten då han braut tvert med dei stilkrava som fanst, og heller brukte V-stilen. Etter nokre år med motstand, kanskje spesielt frå Noreg, var det V-stilen som heilt tok over innan hoppsporten, av di den gav meir flyt og lengre hopp. Og det er nettopp det me må gjera innan omsorg: Me må hoppa langt. Bladpengar Heilår kr. 995,- Halvår kr. 545,- 3 mnd. kr. 350,- Utanom Noreg Heilår kr ,- Halvår kr. 760,- 3 mnd. kr. 458,- Redaksjonen REDAKTØR: Hans Egil Storheim REDAKSJONSSEKTRETÆR: Ketil Tjore JOURNALISTAR: Livar Aksnes Gunn Berit Wiik Berg Silje Sæterdal Bøyum Anne-Lise Nordpoll Harald Rongevær (desksjef) Tenk kvalitet Hagen var oppteken av at formå tenkja nytt: Trur ein verkeleg at i 2060 så vil to av tre jenter velja omsorgsyrket, spurde Kåre Hagen i føredraget sitt på Frekhaug tysdag. Gammal teknologi Hagen meiner omsorgssektoren er overmoden for å ta i bruk ny teknologi. Det vert klaga over at trygghetsalarmar ikkje vil fungera når fasttelefonen forsvinn. Sjølv har eg born som er over tjue år, og dei veit ikkje eingong kva ein fasttelefon er, sa Hagen, som eit døme på korleis teknologien har utvikla seg. Trygghetsalarmen kan ikkje berre koplast til mobilnettet. Den kan også vidareutviklast til å løysa fleire oppgåver, som å opna og lukka dører, slå på lys, fungera likt over heile landet, gje frå seg GPS-signal, og gjev varsel ved brann eller fall, sa Hagen. Eg spurte ein som jobbar med denne teknologien, om kva det vil kosta å utstyra alle trygghetsalarmar i Noreg med denne typen teknologi. 50 til 70 kroner, var svaret eg fekk, om det vart levert med alle slike alarmar. Alt dette er teknologi som ein kan få kjøpt i dag. Marknadsavdelinga Marknadssjef Heidi V. Villanger Seniorkonsulent Lillian Sæle Grethe H. Stemland Elisabeth Skjelvik Stiansen Wenche H. Dale Gjertrud Strømme, grafisk formgjevar Annonsesamkjøringa Bergensringen Guri Fostervoll Dagleg leiar: Sveinung Tvedt Klara seg sjølv Hagen viste til at for mange er det eit viktig element å kunna klara seg sjølv, og viste til at særleg unge funksjonshemma vil ha hjelpemiddel slik at dei kan klara seg mest mogleg utan pleie. Ein kjenning av meg har ein far som ikkje lengre kunne dusja sjølv. Men sonen var tilknytt industrimiljøet på Kongsberg, der dei mellom anna lagar robotar til å lakkera bildelar, sa Hagen, og fortalde om korleis ein lakkeringsrobot gjorde det mogleg for den eldre mannen å ta kroppsvasken sjølv. Innføringa av meir teknologi kan også ha ein annan positiv effekt på omsorgsyrket, det kan gjera sektoren meir attraktiv å jobba i. Det vil også føra til at gutane søkjer seg til yrket. søk med omsorgsteknologi må starta roleg, slik som i Lindås i deira forsøk. Ein gjorde forsøk med dette alt i samband med OL på Lillehammer. Men forsøka med smarthus mislukkast, og det skapte eit inntrykk av at teknologien ikkje passa innan omsorgsfeltet. Prøv å vinna erfaring med dei som er interesserte i å prøva, og ikkje tving dette på nokon. Han peika på at omsorgssektoren må sjå til andre område, for å sjå korleis dei driv utvikling. På bad på institusjonar legg ein fliser. Men legg ein fliser under leikeapparata i barnehagen? spurde Hagen. Industrien ser no på korleis ein kan få golvbelegg som er lette å halda reine, samstundes som dei er mjuke. Dei beste kan ein sleppa eit egg ned på, frå ein meters høgde, utan at det knuser. Hagen argumenterte for at det uansett ikkje finnest personar og kroner nok til å driva omsorgssektoren som i dag. Men han la heller ikkje skjul på at ny teknologi kan gje innsparingar, pengar som så kan snuast mot FAKTA OmsOrGsTeKnOlOGi Foto: Ketil Tjore Kort fortalt er omsorgsteknologi eit omgrep for ulike tekniske ting som kan gjera det tryggare å bu heime, og slik vera med på å utsetja eller unngå innlegging på institusjon. Til dømes kan det vera sensorar som passar på at det er rørsle i huset, og som slår alarm om det vert for stille for lenge. Eller sensorar under madrassen som slår på lyset om du reiser deg opp i senga. Forsøket i Lindås er det mest omfattande i landet, og skjer i samarbeid med mellom andre Høgskolen i Bergen. Også teknologileverandøren Tunstall er med, og Senter for omsorgsforsking vest, og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Hordaland. Til prosjektet har høgskolen og kommunen fått midlar frå Forskingsrådet og Husbanken. Høgskolen tilbyr vidareutdanning i omsorgsteknologi, og der er tilsette frå Lindås studentar. andre brukarar der omsorgsteknologien ikkje vil fungera. Laga Fagdag: Gro Løvik (til venstre) og Kari Bjørkheim. Løvik er prosjektleiar for omsorgsteknologi-prosjektet, og Bjørkheim einingsleiar heimetenesta i Lindås. Foto: Ketil Tjore 50 installeringar i Lindås i haust Av Ketil Tjore LINDÅS: Kommunen legg opp til å installera omsorgsteknologi i 50 bustader i haust, slik at ein ved årsskiftet er oppe i rundt 70 installeringar. Me er heile tida opptekne av kvaliteten, heller enn å installera teknologien i flest mogleg heimar, seier Kari Bjørkheim, einingsleiar for heimetenesta i Lindås kommune. No er me forbi barnesjukdommane, seier prosjektleiar Gro Løvik. Prosjektet har definert at dei skal installera omsorgsteknologi i inntil 200 bustader i Lindås i løpet av prøveprosjektet, som går til midten av Tilbodet om omsorgsteknologi er ein del av tenestemenyen i kommunen, seier Bjørkheim, og legg til at dei pårørande gjerne er litt yngre enn brukarane, og ofte litt meir positive til teknologien. Framleis er nok ikkje dette tilbodet godt nok kjent, og me må jobba ein del oppsøkande for å rekruttera til prøveprosjektet, seier Løvik. Dei to var godt nøgde med å samla 165 tilsette og andre frå omsorgssektoren til fagdag på Frekhaug tysdag. Kan ikkje løysa omsorg som i dag Av Ketil Tjore Hagen ville kalla eldrebølgja for ein tsunami, men peika på at tala er klare. Det vert stadig fleire eldre per yrkesaktiv, ei utvikling som berre aukar på. Auken kjem frå 2025/2026, ikkje som ei bølgje, men som ei varig endring. Ein kan velja å verta skremt, eller ein kan seia at no har ein tretten år til å førebu seg, sa Kåre Hagen Den suksessen som ein i det 20- århundret hadde med å først bekjempa dei smittsame folkesjukdommane, og seinare med overlevingsgraden for enkeltdiagnosar, gjer av fleire lever lengre, og med ulike helseproblem. Om me skal halda fram med å løysa omsorga slik me gjer i dag, og hoppa som Wirkola, må samfunnet i 2050 ha fleire årsverk innan omsorgsfeltet. Og då har ein lagt inn til grunn av kvaliteten skal vera akkurat den same som i dag, skal kvaliteten aukast vil det krevja ytterlegare årsverk. I dag er ni av ti tilsette i omsorgsyrka kvinner. Sektoren er prega av mykje deltid (60 prosent har deltid), høgt sjukefråvær (10 prosent), og tidleg pensjonering. Heldt me fram som i dag, med desse føresetnadene, krev det at 2 av 3 jenter går inn i omsorgsyrket når me kjem til Innbrot Furuskjegget MELAND: Laurdag ettermiddag vart det gjort innbrot i eit bustadhus på Furuskjegget. Det er stole blant anna ein del sølvtøy, seier politipolitioverbetjent Kjell-Idar Vangberg ved Nordhordland lensmannsdistrikt. Innbrotet må ha skjedd mellom klokka og utover til dei som bur der kom heim att om kvelden. Har nokon sett bilar eller personar som ikkje høyrer til i området i denne perioden, vil politiet gjerne ha tips. Stal posten MELAND: Ein mann og dame vart laurdag kveld pågripne etter å ha stole post frå postkassar på Orrhøyen, Mongsedalen og Holmemarka. Dei to vart ferska med posten på seg etter tips frå folk som hadde sett dei snoka i kassane. Dei to posttjuvane, som var norske, vart kjørte til forvaring i Bergen. Promille på Flatøy MELAND: Ein tydeleg rusa bilførar i byrjinga av 20-åra vart litt over klokka tre natt til søndag pågripen på Flatøy. Han blas ganske mykje på alkometeret, seier politipolitioverbetjent Kjell-Idar Vangberg ved Nordhordland lensmannsdistrikt. Mannen vart likevel rutinemessig teken med til blodprøvetaking. Og må rekna med å bli utan førarkort ei god stund. Stal bilskilt MELAND: Eit bilskilt med registreringsnummer KF 75198, vart i helga stole frå ein bil på Frekhaug. Tjuveriet vart meldt søndag klokka atten, men kan ifølgje politiet ha skjedd når som helst i løpet av helga. Falske skilt og utan førarkort LINDÅS: Ein bilførar i byrjinga av 20-åra er meld for kjøring utan førarkort og med falske skilt. Golfen han kjørte, vart natt til søndag observert ståande utfor vegen i nærleiken av avkjørsla til Trælandsvegen på Hundvin. Politiet har grunn til å tru at mannen har hatt skilt på bilen medan han kjørte, men at han har tatt dei med seg etter utforkjøringa. Mannen er ikkje pågripen, men politiet veit kven han er og kjem til å kalla han inn til avhør. Skadeverk på bilar AUSTRHEIM: Ved RV Service i Mongstad-krysset, er det gjort innbrot og skadeverk på fleire bilar. Innbrotet vart oppdaga onsdag morgon. Har nokon sett eller hørt aktivitet der i løpet av natta, vil politiet gjerne ha tips.

14 26 HALVVEGSRAPPORT 2014 HALVVEGSRAPPORT PARTANE I PROSJEKTET Forskingsprosjektet, som er realisert gjennom forskingsmidlar frå RRF Vest, er eit samarbeid mellom fyljande partnerar: HiB, SOF Vest, Lindås kommune, Tunstall (der Vakt & Alarm AS seinare har teke over) og USHT. HØGSKOLEN I BERGEN Støtte frå RRF Vest i form av forprosjektsmidlar gjorde at partane kunne etablere ein hovudprosjektsøknad som og fekk støtte og der HiB stod som prosjektansvarleg. SOF Vest ved professor Frode F. Jacobsen leiar prosjektet og er ansvarleg for gjennomføringa. Doktorgradsstipendiat Mari S. Berge, som er helsesøster, gjennomfører all datasamling. Dette skjer gjennom intervju, fokusgrupper og observasjonar av brukarar, pårørande og tilsette i heimetenesta, samt gjennom innsamla statistisk materiale. Stipendiatperioden er fireårig, Professor Alison Bowes (hovedrettleiar) og senior lecturer Louise McCabe ved University of Stirling, samt professor Frode F. Jacobsen (SOF Vest) og professor Knut Øvsthus (institutt for elektro, HiB), er rettleiarar. HiB som står for undervisning til tilsette i Lindås kommune og har tilbod om vidareutdanning i omsorgsteknologi. SENTER FOR OMSORGSFORSKNING VEST Senteret er eit av fem nasjonale senter som forskar på kommunale helse- og omsorgstenester. SOFV forskar på betingelsar for kompetane og kvalitet i tenestene, m.a. i forhold til korleis ny kunnskap kan nyttast i praksis og forbetre tenestene. LINDÅS KOMMUNE Gjennomfører informasjonsspreiing i kommunen og eksternt gjennom nettverk, konferansar osv. Gjer vedtak om tenesta, kartlegg behov, tilpassar individuelt, gjev informasjon og opplæring. Samarbeider med stipendiat om formidling av kandidatar til forskingsintervju. Har ansvar for kompetanseheving, tenesteutvikling og erfaringsoppbygging i kommunen. Koordinerer samarbeidet mellom interne og eksterne samarbeidspartar i prosjektet LINDÅS KOMMUNE DELTEK I: - Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi - Referansegruppa for Veileder i personvern og informasjonssikkerhet ved bruk av velferdsteknologi - CONNECT, som er det nyetablerte Nordiske velferdsteknologiprosjektet VAKT OG ALARM AS Overtok Tunstall sine plikter i prosjektet, og er deira representant i Norge. Dei formidlar utstyr, kompetanse, opplæring og tenester knytt til utstyret. BERGEN HIGHTECH Er lokal underleverandør til Vakt og Alarm AS, og har teknikarane som installerer teknologien, føretar justeringar, feiloppretting og nedkoplingar. VEVA AS Er underleverandør til Vakt og Alarm AS, og leverer alarmstasjonstenesta. USHT Bidrar til å søke tilleggsfinansiering, formidlar informasjon og kunnskap, samt nettverksbygging. TUNSTALL Er produsent og leverandør av det utstyret som vert brukt og har inntil november 2013 levert utstyr, opplæring og service kostnadsfritt.

15 28 HALVVEGSRAPPORT 2014 HALVVEGSRAPPORT KOMPETANSEOPPBYGGING ERFARINGAR SÅ LANGT Så langt er erfaringane i prosjektet at samarbeidet mellom forskings- og utdanningsinstitusjon, kommune og leverandør har vore ein suksessfaktor. Kompetansebygging har kravd stor innsats i prosjektet. Omsorgsteknologi inneber ein ny måte å yte tenester på. I tillegg til dei tilsette som skal drifte tenesta, må kunnskap implementerast i heile organisasjonen, på alle nivå, så vel politisk som administrativt. For å lukkast, er det nødvendig at alle er informerte, har felles forståing og jobbar mot felles mål. Samtidig krev denne måten å gje tenester på samarbeid med nye aktørar internt og eksternt, noko som òg krev informasjonsutveksling i tillegg til samhandlingskompetanse. FORMELL KOMPETANSEHEVING Vidareutdanning i omsorgsteknologi ved HiB: 9 personar i åra Vidareutdanning i Helsefremmende og rehabiliterande arbeid med eldre, HiB: 2 personar. OPPLÆRINGSPAKKAR I LINDÅS: Årleg halvdagsseminar i omsorgsteknologi for alle tilsette i heimetenesta. Tilbodet går òg til bestillarkontor og dei øvrige einingane i helse og omsorg, samt til politikarar og referansegruppa i prosjektet. I 2013 var Kåre Hagen foredragshaldar. Opplæring i visningsleiligheit for tilsette i heimetenesta, samt tilsette i andre aktuelle einingar. Her var tema kort informasjon om prosjektet og praktisk gjennomgang av funksjonaliteten i omsorgsteknologien. Omsorgsteknologi er tema på kvart personalmøte, synleggjort i eit årshjul. Omsorgsteknologi er eit tema under heimetenesta si årlege fagveke. OPPSTART Vi starta med ein første-installasjon mai 2012, for å gjere oss erfaringar og bli kjend med teknologien. I januar 2013 skulle vi for fullt starte installasjonane. Erfaringa frå denne fasen, er at det er viktig at alle partar, både interne og eksterne, er komen like langt i prosessen. Det er mange aktørar som er involverte, og ansvar, arbeidsoppgåver osv. må vere på plass. Oppstart av eit slikt prosjekt er tids- og ressurskrevjande for alle partar, og det er lett å undervurdere kva tid det tar. Alle må vere tett på og kunne fylgje opp sitt ansvarsområde. Ei viktig erfaring er at installasjonar må føretakas gradvis. Sommaren 2013 hadde 20 innbyggjarar fått installert omsorgsteknologi. Vi erfarte at det er svært arbeidskrevjande å koordinere prosjektet og samtidig drive informasjonsarbeid, behovskartlegging og opplæring. I oppstartinga krev omsorgsteknologi meir oppfylging enn tradisjonell tryggleiksalarm. Det er fleire sensorar i bruk samtidig og mange justeringsmogelegheiter for å oppnå best mogeleg tilpassing for den enkelte. Det vart difor behov for fleire ressursar til denne jobben. TVERRFAGLEG KOMPETANSE Prosjektet vart starta med tilsetting av koordinator i full stilling, noko som viste seg å ikkje vere nok for å drive både prosjektet og dei individuelle prosessane ved kvar installasjon. Vi frikjøpte og tilsette etter kvart fleire fagfolk i prosjektet, slik at dei i dag utgjer 1,8 årsverk. Dette er ressurspersonar som gjer behovskartlegging, tilpassing, informasjon og opplæring til brukar og pårørande. Dei erfaringane som resurspersonane gjer i dette arbeidet vert samla og er svært viktige bidrag i fagutviklinga. Ressurspersonane har auka sin kompetanse gjennom vidareutdanning i omsorgsteknologi og vidareutdanning i helsefremmende og rehabiliterande arbeid med eldre. Det var ein føresetnad at prosjektet var bygd på prinsippa i kvardagsrehabilitering. Omsorgsteknologi og kvardagsrehabilitering er to sterke virkemiddel for oppretthalde eigenmestring. I dette arbeidet trengs tverrfagleg kompetanse og samarbeid mellom sjukepleiar, ergoterapeut og fysioterapeut. I løpet av prosjektperioden har vi sett behov for å styrke den tverrfaglege kompetansen. Gjennom ytterligare prosjektmidlar til kommunen vart det mogeleg å tilsette ein ergoterapeut i prosjektet frå januar 2014, og ein fysioterapeut i 20% frå april Ergoterapeuten har bidratt med viktig kompetanse på områder som vi mangla. Det synte seg at det var smart å satse på å styrke tverrfagleg kompetanse i heimetenesta, noko som har styrka prosjektet og tenesta svært mykje.

16 30 8 HALVVEGSRAPPORT ÅRSMELDING HALVVEGSRAPPORT ÅRSMELDING LOVVERK Manglande harmonisering mellom teknologi og lovverk gjorde at det var behov for å drøfte dette med Fylkeslegen i I møte med Fylkeslegen vart det avklara korleis vi kan nytte omsorgs-teknologi ved kognitiv svikt. I 2013 kom det lovendring på området. FAGLEG ANSVAR Kommunen står fagleg ansvarleg for tenesta, sjølv når det er eksterne som yter deler av tenesta. Det er ikkje sett opp standardar for korleis omsorgsteknologi skal vere og kva kompetanse aktørane skal ha. Det er til dømes ingen spesifikk sertifisering knytt til omsorgsteknologi. Tenesta som heilheit er heller ikkje standardisert, og kommunen måtte sjølv lage desse standardane basert på at det skal vere fagleg forsvarlege tenester og i fylgje lovverket. BRUKARMEDVERKNAD Brukarmedverknad er ivaretatt ved at Eldreråd og Råd for menneske med nedsett funksjonsevne er medlemmer av referansegruppe i Lindås kommune. Begge råda har vore på informasjonsmøte og fått demonstrasjon i visningsleiligheita. Råda vert inviterte med på ulike arrangement som lokale konferansar, arbeidsmøte m.m. BRANNVESEN Behov for rask respons på røykvarslarane gjorde at heimetenesta etablerte samarbeid med lokalt brannvesen. I denne prosessen har vi lært mykje om, og av kvarandre. Ny kunnskap gjer oss i stand til å iverksette tiltak når vi oppdagar brannrisiko. Samtidig er vi betre i stand til å informere brukar. Slik sett får dette effekt for brannvesenet og, ved at det førebyggande arbeidet får ei hjelpande hand. ULIKE SAMARBEIDSPARTAR Framtidas tenester vil endre måten ulike einingar jobbar saman på, og det vil vere nødvendig med samarbeid med nye aktørar. Vi har vore i samarbeidsmøte med Hjelpemiddelsentralen og innbydd eigedomsavdeling og IKT-avdelinga til informasjons- og samarbeidsmøte. Erfaringane viser at det er behov for tettare samarbeid med Frivillegsentral, NAV og fastlegane. EKSTERNE SAMARBEIDSPARTAR Prosjektet er eit samarbeid mellom akademia, privat næringsliv og kommune. Dette er aktørar med ulik bakgrunn som trengte å få betre kjennskap til kvarandre. Det har vore nødvendig med jamlege møter der alle involverte deltar for å få eit smidig samarbeid og ei fagleg forsvarleg teneste. VISNINGSLEILIGHET I April 2013 vart det etablert ei visningsleilighet i Knarvik. Her har vi installert og kan demonstrere den teknologien vi brukar i prosjektet som til dømes i internopplæring og ope hus. Leilegheta brukast når det kjem besøk som er interessert i omsorgsteknologi. BRUKAR OG PÅRØRANDE Vi gjennomførte våren 2014 ei enkel og frivillig skriftleg evaluering hos dei som har omsorgsteknologi for å kunne tilpasse tenesta betre og samtidig få ei heilskapleg evaluering. Vår generelle erfaring basert på tilfeldige, munnlege tilbakemeldingar, er at omsorgsteknologi, spesielt saman med trening på kvardagsaktivitetar, realiserer viktige verdiar for innbyggjarane: sjølvstende, uavhengigheit, tryggleik og meistring. Vi har eksempel på at brukarar kan fortsette å bu i eigen heim på grunn av omsorgsteknologi, og andre der tilsynsteneste kan avsluttas av same årsak. Fleire har uttrykt at dei synest det er så fantastisk at det finnast slike hjelpemiddel som gjer at dei kan bu her heime. Vi har erfart at det er avgjerande at innbyggjarane kjenner til tilbodet om omsorgsteknologi. Dei etterspør ikkje noko dei ikkje kjenner til.

17 32 8 HALVVEGSRAPPORT ÅRSMELDING HALVVEGSRAPPORT ÅRSMELDING KARTLEGGING Vi har utvikla eit kartleggingsskjema som er i stadig utvikling etter som vi haustar erfaringar. Fleire forhold må kartleggjast hos brukar og i omgjevnadane hans. For å sikre ein sams saksgang med likskap i prosessen, har vi utarbeida eit flytskjema som viser overordna oppgåver og ansvarsfordeling, og fylgjer ei sjekkliste. Etter kvart skal dette munne ut i ei prosedyre i heimetenesta sitt kvalitetssystem. REKRUTTERING OG TILDELING Tilsette i heimetenesta har aktivt informert om omsorgsteknologi der dei har sett det kunne være til nytte. Søknader om heimeteneste vert og vurdert med tanke på om dei kan ha nytte av omsorgsteknologi. Omsorgsteknologi vert i prosjektperioden tildelt på linje med andre heimetenester. DAGLEG DRIFT Det er ressurskrevjande for heimetenesta å drive og organisere eit så stort prosjekt og implementere omsorgsteknologi i dagleg drift. Det kreves mykje arbeid i ein innføringsfase, og medførte meir oppfylging enn forventa. KVA SKJER VIDARE Den brukarretta delen av prosjektperioden er over Lindås har byrja å jobbe med planar og vidareutvikling etter prosjektet. Her krevjast det politisk vedtak og implementering i kommunale planverk, som økonomiplan og den nye Helse- og omsorgsplanen. Hausten 2014 skal vi arrangere eit lokalt arbeidsmøte for å sjå på vidare behov for omsorgsteknologi. Det er behova som skal styre, og ikkje tilgjengelege løysingar. Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet jobbar med standardisering innan omsorgsteknologi og med å utarbeide undervisningsopplegg for tilsette. Frå 2020 skal omsorgsteknologi vere ein del av dei kommunale tenestene i Norge. Lindås har no skaffa seg erfaringar og heva kompetansen på området blant alle tilsette i heimetenesta. Det er etablert eit godt grunnlag for eventuell vidareføring etter prosjektperioden, og fram mot at dette vert ei pålagd kommunal teneste. Rammene og disponible ressursar kan verte annleis når det ikkje lenger er eit prosjekt. Ei vidareføring vil difor medføre planlegging av korleis tenesta skal drivast og styrast. JOBBTILFREDSHET Lindås er innovative! Vi har tatt i bruk det muligheitsrommet vi har til å betre heimetenesta. Vi ser at tilsette er stolte over kva vi saman får til, og det gjev oss ny motivasjon i arbeidet. Det er ein vinn-vinn situasjon for brukar, pårørande og tenesteytarane, samstundes som vi er med på å prøve ut nye løysingar på framtidsutfordringane. Det er gledelig at studentar uttrykker at det er fagleg spennande å ha vore i praksis i heimetenesta på grunn av engasjementet og den framtidsretta tankegangen. Å VÆRE INNOVATIVE Erfaringsutveksling er etterspurt og det kjem mange henvendingar om å fortelje om erfaringar frå prosjektet. Vi er og ettertrakta i nettverk og som ressurskommune i ulike prosjekt. Vi har erfart at det er spennande og motiverande å kunne løfte seg opp i fugleperspektiv for å gjere vurderingar av dagens tenester og jobbe for løysing av morgondagens utfordringar. Mykje utadretta arbeid kan være ei utfording når ein samstundes skal ivareta den daglege drifta. DET NASJONALE VELFERDSTEKNOLOGIPROGRAMMET I 2013 vart Lindås programkommune i det nasjonale velferdsteknologiprogrammet, i eit samarbeidsprosjekt med Bergen og Stord kommunar og USHT. Gjennom velferdsteknologiprogrammet møter ein andre som arbeider med omsorgsteknologi og vi får nyttig læring og erfaringsutveksling. SITAT FRÅ BRUKARAR OG PÅRØRANDE FRÅ EVALUERING VÅREN 2014: Pårørande: Som pårørande er eg VELDIG takksam, ellers hadde eg ikkje orka at ho bur her åleine. Brukarar: Eg føler meg trygg og Det har bevist ved fleire anledningar at det fungerer. Spontan uttale frå pårørande etter den demente mora hadde hatt omsorgsteknologi ei stund: No kan eg endeleg sove godt om natta.

18 834 ÅRSMELDING HALVVEGSRAPPORT STATUS FOR PROSJEKTET AUGUST Prosjektet er kome inn i siste året - Har gitt mange erfaringer - Har komet langt i kompetansebygginga - Ca. 130 innbyggjarar har fått installert omsorgsteknologi - Ressursauke har vore naudsynt - Intern aktivitetsplan er nyttig struktureringsreiskap - Har fått etablert nettverk - Har etablert visningsleiligheit - Omsorgsteknologi har latt seg implementere i ordinær drift i prosjektperioden FORSKERGRUPPA VED HiB / SOFV Frode F. Jacobsen Professor Mari S. Berge Stipendiat Knut Øvsthus Professor

19 Omsorgsteknologi i kommunene Lindåsprosjektet Halvvegsrapport / August 2014 DESIGN PIA WALL UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTER Teatergaten 41, 4. etg Postadresse PB Bergen

Lindåsprosjektet. Våre erfaringar med innføring av omsorgsteknologi. Konferansen Bergen 16.10.13 Eldre og bolig 2013

Lindåsprosjektet. Våre erfaringar med innføring av omsorgsteknologi. Konferansen Bergen 16.10.13 Eldre og bolig 2013 Konferansen Bergen 16.10.13 Eldre og bolig 2013 Lindåsprosjektet Omsorgsteknologi i Lindås kommune Innovasjonsprosjekt i offentleg sektor 01.08.12 31.07.15 Våre erfaringar med innføring av omsorgsteknologi

Detaljer

Sigrid 13.05.2015. Lindåsprosjektet Omsorgsteknologi i Lindås kommune. Lindåsprosjektet. Lindåsprosjektet. Lindåsprosjektet.

Sigrid 13.05.2015. Lindåsprosjektet Omsorgsteknologi i Lindås kommune. Lindåsprosjektet. Lindåsprosjektet. Lindåsprosjektet. Omsorgsteknologikonferansen Bergen 19.05.15 Omsorgsteknologi erfaring frå implementering i Lindås Sigrid Kari Bjørkheim einingsleiar heimetenesta Knarvik Omsorgsteknologi Lindås kommune Innovasjonsprosjekt

Detaljer

Team Hareid Trygg Heime

Team Hareid Trygg Heime Team Hareid Trygg Heime Hareid i fugleperspektiv fotografert frå Holstad-heia. Hareid er ein kystkommune med litt i overkant av 5000 innbyggarar. I areal er det ei lita kommune, med kommunesenteret Hareid,

Detaljer

Utprøving og innføring av Velferdsteknologi i Stord kommune

Utprøving og innføring av Velferdsteknologi i Stord kommune Utprøving og innføring av Velferdsteknologi i Stord kommune Innhold 1. PROSJEKTNAMN... 2 2. PROSJEKTMÅL... 2 2.1 Hovudmål for prosjektet... 2 2.2 Delmål for prosjekt... 2 3. NOSITUASJONEN... 2 4. PROSJEKTBESKRIVELSE...

Detaljer

Slik skal Lindås kommune arbeide med tiltakene i Strategisk næringsplan. Astrid Aarhus Byrknes, ordfører Lindås kommune, KrF

Slik skal Lindås kommune arbeide med tiltakene i Strategisk næringsplan. Astrid Aarhus Byrknes, ordfører Lindås kommune, KrF Slik skal Lindås kommune arbeide med tiltakene i Strategisk næringsplan Astrid Aarhus Byrknes, ordfører Lindås kommune, KrF Gode og relevante fokusområder i SNP Næringslivets rammevilkår Fysisk og sosial

Detaljer

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT Presentasjon Politisk dag 12.11.13 ved omsorgstenesta Elisabeth Norman Leversund & Anja Korneliussen BAKGRUNN FOR ORDNINGA OG LOVHEIMEL Ideane bak ordninga kjem frå independent

Detaljer

Lindåsprosjektet: Innføring av omsorgsteknologi i en norsk kommune. Hildegunn Baravelli (Ergoterapeut )

Lindåsprosjektet: Innføring av omsorgsteknologi i en norsk kommune. Hildegunn Baravelli (Ergoterapeut ) Lindåsprosjektet: Innføring av omsorgsteknologi i en norsk kommune Stockholm, 7.12.2015: Kari Bjørkheim (Prosjektleiar) Hildegunn Baravelli (Ergoterapeut ) Tema: Litt om kommunen Lindåsprosjektet: Hva

Detaljer

Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet

Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet Team Surnadal- Velferdsteknologi i helhetlige pasientforløp Teamet Bak: Ingunn Mikkelsen, Annett Ranes og Solveig Glærum Foran: Gunnhild Eidsli og Pål Ranes. Heidrun Solstad og Arnhild Sæter er ikke med

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Team Sunnmørsgruppa Trygt liv i eigen heim

Team Sunnmørsgruppa Trygt liv i eigen heim Team Sunnmørsgruppa Trygt liv i eigen heim Teamet Teamet- fra venstre mot høyre. Øverst: Ulstein kommune: Gunn Helen Muren Vanylven kommune: Janita Nybø Ålesund kommune: Ann Elin Myklebust Nederst: Herøy

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL

TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL TIME KOMMUNE TENESTESTANDARD OG KVALITETSMÅL RUSVERNTENESTER 1. FORMÅL Formålet med tenesta er å oppnå rusmeistring hos brukaren og fremja sjølvstende og evne til å meistra eige liv med utgangspunkt i

Detaljer

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Kommunikasjonsplan Nordhordland ein 2020? Nordhordland Utviklingsselskap IKS Foto: NUI / Eivind Senneset Nordhordland

Detaljer

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde

Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Rus og psykiatri - utfordringar sett frå kommunane korleis løyse store utfordringar innan feltet åleine eller saman? v/ Line Glesnes og Monica Førde Landro, Sund kommune 1. Sund kommune, organisering rus

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

Lindåsprosjektet. Gjev omsorgsteknologi nye muligheter? -glimt frå Lindåsprosjektet. Rehabiliteringsdager 23.05.13

Lindåsprosjektet. Gjev omsorgsteknologi nye muligheter? -glimt frå Lindåsprosjektet. Rehabiliteringsdager 23.05.13 Rehabiliteringsdager 23.05.13 Lindåsprosjektet Omsorgsteknologi i Lindås kommune Innovasjonsprosjekt i offentleg sektor 01.08.12-31.07.15 Gjev omsorgsteknologi nye muligheter? -glimt frå Lindåsprosjektet

Detaljer

Team Ørsta aktiv alderdom med velferdsteknologi

Team Ørsta aktiv alderdom med velferdsteknologi Team Ørsta aktiv alderdom med velferdsteknologi Føreord Ørstafjorden forma som eit hjarte Ørsta kommune har sidan hausten 2014 hatt eit prosjekt med spelteknologi i dagtilbod/buavdeling. Spiren til dette

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale7. Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale7 Mellom Stord kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 3 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 3 -.1 3 Formål og virkeområde 4 4 Aktuelle samarbeidsområde

Detaljer

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale 7 Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål og virkeområde

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

Mestring og deltaking heile livet

Mestring og deltaking heile livet Mestring og deltaking heile livet Korleis fremma mestring og deltaking? Framtidsretta og gode omsorgstenester med bruk av teknologi. Prosjektskisse Mars 2015 Bakgrunn Helse- og omsorgstenestene i Vaksdal

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26.

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

ARBEIDSGRUPPE BRUKARINVOLVERING

ARBEIDSGRUPPE BRUKARINVOLVERING ARBEIDSGRUPPE BRUKARINVOLVERING versjon 1, 11.2014 Rapport til samhandlingsutvalet Bakgrunn Som eit tiltak i arbeidet for reell brukarmedverknad sette samhandlingsutvalet 06.03.14 ned ei arbeidsgruppe

Detaljer

Vinje kommune. Sluttrapport

Vinje kommune. Sluttrapport Vinje kommune Sluttrapport 28.05.2008 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold til prosjektplanen... 3 3. Målrealisering... 4 4. Prosjektorganisering... 5 5. Erfaringer som samspill kommune...

Detaljer

Samhandling om nye arbeidsmåtar - velferdsteknologi Samhandlingskonferansen 2015

Samhandling om nye arbeidsmåtar - velferdsteknologi Samhandlingskonferansen 2015 Samhandling om nye arbeidsmåtar - velferdsteknologi Samhandlingskonferansen 2015 Marta Strandos, Førde kommune, leiar USHT i Sogn og Fjordane Skal innom desse tema: Velferdsteknologi?? Ei historie om samhandling

Detaljer

Folk skal få best mogleg hjelp nærast der dei bur Kommunane får overført stadig fleire oppgåver Tidleg innsats Førebygging

Folk skal få best mogleg hjelp nærast der dei bur Kommunane får overført stadig fleire oppgåver Tidleg innsats Førebygging Samhandlingsreforma Folk skal få best mogleg hjelp nærast der dei bur Kommunane får overført stadig fleire oppgåver Tidleg innsats Førebygging Dette har utfordra kommunane på korleis dei arbeider Morgondagens

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Fra prosjekt til drift - eksempel på politisk vedtak i Stord

Fra prosjekt til drift - eksempel på politisk vedtak i Stord Fra prosjekt til drift - eksempel på politisk vedtak i Stord Sak til komité for levekår 05.10.04 1.0 Bakgrunn Komité for levekår vedtok 09.04.02 i sak 0008/02 å opprette eit prosjekt retta mot unge langtidsmottakarar

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013 Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen 26.september 2013 Kart over Nordhordland: Kompetansekoordinator: Starta 1.august 2008. Stillinga er forankra i Nordhordland

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Opplysning og motivasjonskurs for tilsette i heimetenesta.

Opplysning og motivasjonskurs for tilsette i heimetenesta. Opplysning og motivasjonskurs for tilsette i heimetenesta. NGIB Austrheim, Gulen, Lindås, Masfjorden Meland, Modalen, Radøy, Solund Brannførebyggjande arbeid: Tilsyn 365 objekt. HMT forskrifa. Generell

Detaljer

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING SAK 32/12 LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING Saksopplysning (i grove trekk brev dat. 13.8.2012) I vedlagt brev dat. 13.8.2012 (vedlegg 1) frå prosjektgruppa for Prosjekt lokalmedisinske

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Søknad Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Kort b eskrivelse Framtidsfylket vil i 2016

Detaljer

SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE

SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE SKODJE KOMMUNE SENIORPOLITISK PLAN FOR SKODJE KOMMUNE Til behandling i Kommunestyret 14.12.2010 Sak PS /10 Saksnr.: 06/521-9 Side 1 2 1. MÅLSETJING I Skodje kommune ønskjer alle tilsette å halde fram i

Detaljer

«Utprøving og innføring av Velferdsteknologi i Stord kommune»

«Utprøving og innføring av Velferdsteknologi i Stord kommune» «Utprøving og innføring av Velferdsteknologi i Stord kommune» Stord kommune er: Øy mellom Stavanger og Bergen Ca. 18 700 innbyggjarar Norge sin største nynorsk kommune To-nivå kommune Tingar utførar modell

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

Prosjektplan - Samarbeid om etisk kompetanseheving

Prosjektplan - Samarbeid om etisk kompetanseheving Prosjektplan - Samarbeid om etisk kompetanseheving Meland 03. september 2012 1. Bakgrunn Meland kommune er etter søknad teke opp i utviklingsprogrammet Saman om ein betre kommune. Prosjektgruppa i Saman

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 Prosjekt Sogn lokalmedisinske senter, Lærdal. Rapport forstudie og vidareføring TILRÅDING: Leikanger kommunestyre gjer

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Farleg avfall i Nordhordland

Farleg avfall i Nordhordland Farleg avfall i Nordhordland Handsaminga av farleg avfall hjå ulike verksemder i Nordhordland. April, 2004 Samandrag Naturvernforbundet Hordaland (NVH) har gjennomført ei undersøking om korleis 15 ulike

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Sluttrapport Forsøk med fleksible arbeidstidsordningar i Vestnes kommune.

Sluttrapport Forsøk med fleksible arbeidstidsordningar i Vestnes kommune. VESTNES KOMMUNE Sentraladministrasjonen Sluttrapport Forsøk med fleksible arbeidstidsordningar i Vestnes kommune. Forord: Vestnes kommune har vore med i utprøving av ulike turnusordningar gjennom Arbeids-

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30

MØTEPROTOKOLL. Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 MØTEPROTOKOLL Utval: Utval for oppvekst og omsorg Møtestad: kommunehuset Møtedato: 21.05.03 Tid: 12.30-18.30 Innkalling til møtet vart gjort i samsvar med 32 i kommunelova. Sakslista vart sendt medlemene

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

Årsmelding 2012 løn og personalavdelinga

Årsmelding 2012 løn og personalavdelinga Årsmelding 2012 løn og personalavdelinga Avdelinga har samla hatt eit mindreforbruk på kr 198 000 i forhold til opprinnelig budsjett og kr. 1 250 000,- i forhold til justert budsjett. Det største underforbruket

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

Å utvikle og drifte spennende og fremtidsrettede helsetjenester er en kontinuerlig prosess

Å utvikle og drifte spennende og fremtidsrettede helsetjenester er en kontinuerlig prosess «Lev Vel i Vaksdal» Framtidsretta og gode omsorgstenester med bruk av teknologi. Solstrand 26.04.2016. Solrun Hauglum, Vaksdal kommune og Tone Elin Mekki, HIB. Side 1 Fremtidsrettede og gode tjenester

Detaljer

Informasjon til pasientar og pårørande

Informasjon til pasientar og pårørande HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Informasjon til pasientar og pårørande ReHabiliteringsklinikken Haukeland universitetssjukehus Avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering Innhold Velkommen

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato

Saksnr Utval Møtedato Arkivref: 2011/2088-16986/2012 Saksh.: Lars Helge Sørheim Saksframlegg Saksnr Utval Møtedato INTERKOMMUNAL LEGEVAKT OG Ø.HJ. DØGNTILBOD Framlegg til vedtak: 1. Komite for helse, rehabilitering og omsorg

Detaljer

Øygarden kommune - Driftstilpasning 2013

Øygarden kommune - Driftstilpasning 2013 Øygarden kommune - Driftstilpasning 2013 til prosjektgruppene dagsett 20.mars Delprosjekt 1 Administrativ organisering Administrative arbeidsprosessar 1. Delprosjektet skal ta utgangspunkt i den administrative

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT

KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Radøy kommune KONTROLLUTVALET FOR RADØY KOMMUNE MØTEUTSKRIFT Møtedato: 10.02.2015 Stad: Kommunehuset Kl.: 09.00 12.35 Tilstades: Arild Tveranger leiar, Astrid Nordanger nestleiar, Jan Tore Hvidsten, Oddmund

Detaljer

Framtidige behov for hjelpemiddel

Framtidige behov for hjelpemiddel Framtidige behov for hjelpemiddel AV SIGURD GJERDE SAMANDRAG Hjelpemiddelformidling er ein stor og viktig del av hjelpetilbodet for alle med funksjonsvanskar. Samfunnet satsar store ressursar på formidling

Detaljer

Torsdag 23. Januar, Flora Samfunnshus

Torsdag 23. Januar, Flora Samfunnshus Bustadsosial Moglegheitskonferanse «Brukartilpassa bu- og tenestetilbod» Kvar er i vi dag og i framtida når vi saman tek alle moglegheiter i bruk? Torsdag 23. Januar, Flora Samfunnshus Oppsummert frå gruppearbeid

Detaljer

1. Mål med samhandlingsreforma

1. Mål med samhandlingsreforma 1. Mål med samhandlingsreforma I april 2010 vedtok Stortinget Samhandlingsreforma, som var lagt fram som Stortingsmelding 47 i juni 2009. Meldinga hadde som undertittel Rett behandling på rett sted til

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Årsrapport Kreftkoordinator ÅLA

Årsrapport Kreftkoordinator ÅLA Årsrapport Kreftkoordinator ÅLA Innhold 1.0 KREFTKOORDINATOR I KOMMUNANE ÅLA... 3 1.1 Stilling som kreftkoordinator... 3 1.2 Organisering av stillinga... 3 1.3 Kreftkoordinator si rolle... 3 2.0 Oppstart

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Etikk og refleksjon i Sula kommune «Kinderegg» for kvalitet i fagutvikling

Etikk og refleksjon i Sula kommune «Kinderegg» for kvalitet i fagutvikling Mitt SULA Etikk og refleksjon i Sula kommune «Kinderegg» for kvalitet i fagutvikling Prosjektleiar Tanja Alme og kommunalsjef Kjetil Fylling «Samarbeid om etisk kompetanseheving i kommunene» Etikkonferanse

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL KOLLEKTIVTRANSPORT I DISTRIKTA FOR 2010

SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL KOLLEKTIVTRANSPORT I DISTRIKTA FOR 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200703590-60 Arkivnr. 8 Saksh. Raddum, Gunhild Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 13.01.2010 21.01.2010 SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL

Detaljer

Referat frå møte i Internasjonalt forum

Referat frå møte i Internasjonalt forum Referat frå møte i Internasjonalt forum Når: Tysdag 31.januar kl.12 Stad: Foss, stort møterom Til stades: Terje Bjelle, Bjarne Gjermundstad, Kari Thorsen, Åge Wiberg Bøyum, Ane Bergersen, Erik Kyrkjebø,

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Kvam herad. Sakspapir

Kvam herad. Sakspapir Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Utval Møtedato Saknr Rådet for menneske med nedsett funksjonsevne 01.06.2015 014/15 Kvam formannskap 03.06.2015 034/15 Kvam eldreråd 08.06.2015 023/15 Kvam heradsstyre 16.06.2015

Detaljer

VERDIDEBATT OMSORGSTENESTENE I GOL. OMSORGSPLAN 2013-2025.

VERDIDEBATT OMSORGSTENESTENE I GOL. OMSORGSPLAN 2013-2025. Arkivsak-dok. 12/04585-1 Saksbehandler Berit Rustberggard Saksgang Kommunestyret VERDIDEBATT OMSORGSTENESTENE I GOL. OMSORGSPLAN 2013-2025. Saka vert avgjort av: kommunestyret Vedlegg: - Grunnlagsdokument

Detaljer

Sandeid skule SFO Årsplan

Sandeid skule SFO Årsplan SFO Årsplan Telefon: 48891441 PRESENTASJON AV SANDEID SKULE SIN SFO SFO er eit tilbod til elevar som går på i 1. til 4. klasse. Rektor er leiar av tilbodet. Ansvaret for den daglege drifta er delegert

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

«Utprøving og innføring av Velferdsteknologi i Stord kommune»

«Utprøving og innføring av Velferdsteknologi i Stord kommune» «Utprøving og innføring av Velferdsteknologi i Stord kommune» KVA ER VELFERDSTEKNOLOGI? «Teknologi som kan bidra til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet,

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013

10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013 INTERNT NOTAT MASFJORDEN KOMMUNE «SSE_NAVN» Til: Kommunestyret Frå: Alf Strand Dok. ref. Dato: 10/60-14/N-211//AMS 22.05.2013 Vedtekter for barnehagane i Masfjorden Vedlagt følgjer reviderte vedtekter

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNAR. Slik arbeider dei beste

BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNAR. Slik arbeider dei beste BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNAR Slik arbeider dei beste Innhaldsliste BEST PÅ SERVICE BLANT NORSKE KOMMUNAR SLIK ARBEIDER DEI BESTE... 3 1.1 Innleiing... 3 1.2 Kommunane... 3 1.3 Spørsmåla... 3 2

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer