Refleks. Snuoperasjon på Nordmøre NR Side 3. SIDE 16 Nest beste reklamefilm

Transkript

1 Refleks 6 - Juni Folk må få det de trenger av sikkert materiell og utstyr, sier distriktssjef i Sarpsborg Svein E. Pedersen. Asfaltproblemer i nord s 9 NR Nattarbeid med asfalt s 8-9 Tunge løft på LOFAST s Tre år uten fraværsskader s 4 Refleks Internavis for Mesta as Totalleverandør av sikker vei 4. ÅRGANG Snuoperasjon på Nordmøre Tøff vinter og feil organisering ga dårlig lønnsomhet for Drift på Nordmøre. En omfattende snuoperasjon har snudd utviklingen. Nå er utgiftene redusert med tjue prosent, og et felles løft ga resultater. Side 3 RETURADRESSE: Mesta as, Postboks 5133, 1503 Moss SIDE 16 Nest beste reklamefilm

2 2 Refleks 6 - Juni 2006 Refleks 6 - Juni LEDER Vi trenger ingen trylleformularer for å øke lønnsomheten. Det krever ingen ekstreme ferdigheter. Som regel er det mer enn nok med systematisk arbeid og å være trofast mot de strategiene som allerede er lagt. Snudde minus til pluss Lønnsomhet 1. september er alle Mestas kontrakter vunnet i fri konkurranse. Denne dagen markerer slutten på overgangskontraktene og starten på full konkurranse om all statlig veiproduksjon. Mesta har levd med konkurranse siden selskapsetableringen, men samtidig har tiden fram til nå også vært en treningsperiode. Når fløyta blåser 1. september er treningen over. Den som leder, er den som også på sikt leverer tilfredsstillende økonomiske resultater. Vi skal lære og hente inspirasjon fra de hos oss som klarer å få til topp resultater med normale mannskap og forutsetninger. Lønnsomheten skal g jennomgående bli høyere. Dette krever sterk og klar ledelse i prosjektene i kombinasjon med et støtteapparat som evner å vise vei; være ledende innen sine fagmiljøer og skape konkurransefortrinn, det være seg innen økonomi, innkjøp, salg, rekruttering eller kommunikasjon. og budsjett. I Mesta forbedringssystem har vi beskrevet hva som skal til for å få maksimal lønnsomhet og høy motivasjon blant medarbeiderne: Alle vet hva kunden vil ha Vi leverer alltid riktig vare eller tjeneste Alt er klart når vi skal sette i gang arbeidet Alle vet nøyaktig hva de skal g jøre Alle har alltid noe å g jøre som skaper verdi/framdrift Vi sløser aldri med ressurser En feil g jøres kun én gang Vi jobber kontinuerlig med å forbedre oss Mestas framtidige lønnsomhet avhenger av vårt eget ambisjonsnivå. Det overrasker neppe noen at høye ambisjoner som regel gir bedre resultater enn lave ambisjoner. Heller ikke at god struktur gir bedre resultater enn dårlig struktur. Svært ofte tror jeg vi undervurderer vår evne til å påvirke, samtidig som vi overvurderer vår forståelse av kundens behov. Alle ansatte i Mesta har ansvar for å skape resultater. Både ledere, arbeidere og funksjonærer har et spesielt ansvar for å kjenne sine egne ansvarsområder, og utøve dem slik det er inngått avtale om i ansettelsesforholdet. Vi trenger ingen trylleformularer for å øke lønnsomheten. Det krever ingen ekstreme ferdigheter. Som regel er det mer enn nok med systematisk arbeid og å være trofast mot de strategiene som allerede er lagt. Mer effektive arbeidstidsordninger for å redusere overtidsbruken er ett tiltak. Å sette fart på forbedringsarbeidet, er et annet. Fellesnevneren for alle tiltak er planlegging og g jennomføring i henhold til plan, kalkyle Vi går inn i en tid med litt andre forutsetninger og forventninger enn før. Jeg er optimistisk fordi jeg ser en god vilje til å lykkes i hele organisasjonen, samtidig som kunde- og markedsfokuset er i kontinuerlig utvikling. Uansett er det greit å minne om følgende: I Mesta taper og vinner vi sammen. Alltid. Kyrre Olaf Johansen Adm. direktør MESTA akkurat nå: Mestas traineeprogram NORDMØRE: En vekslende vinter på Nordmøre ga driftslaget langt tøffere utfordringer enn antatt: Alt måtte konsentreres om funksjonskontrakter, og ga blant annet full stopp i avtalt tilleggsarbeid. Resultater viste røde tall og mye gikk ikke som ønsket. Nå råder optimisme og minus har blitt til pluss. Mesta etablerte traineeprogrammet i 2005, og gir nyutdannede muligheten til å få et godt springbrett inn i egen karriere. Mesta gir tett oppfølging og opplæring i en kombinasjon av teori og praksis. Første kull traineer er halvveis i programmet og vil bli tilbudt fast jobb etter endt traineeperiode. Traineene utplasseres i spennende fagmiljøer der de får benyttet sin kompetanse. Mestas traineeprogram oppfattes attraktivt på utdanningsinstitusjo nene, og antall søknader til programmet har økt betraktelig. Mesta har i år tatt inn fem kvinner og fem menn fra Siviløkonomutdanningen i Bodø, Universitetet i Stavanger, Høgskolen i Agder, NTNU og BI. Mestas traineeprogram skal sikre tilgangen på fagressurser og kontinuitet i rekrutteringen. Traineeprogrammet skal også bidra til å påvirke aldersstrukturen og kvinneandelen i selskapet. REDAKSJON: Ansv. redaktør Grunde Fredriksen, Redaktør Mikkel Friis, Tor Heimdahl, Erik Riste, Kjetil Ekkeren Redaksjonen ble avsluttet torsdag 29. juni Grafen viser antall søkere til Mestas traineeprogram i 2005 og 2006, samt hvor mange som ble tilbudt plass i det samme tidsrommet. ADRESSE: Refleks, Mesta as, Postboks 5133, 1503 Moss Telefon: , E-post: refleks@mesta.no Layout: TRIKdesign, Trykk: Merkur Trykk, Opplag: Mikkel Friis mikkel.friis@mesta.no I hard konkurranse vant Mesta to funksjonskontrakter på Nordmøre, og i prosessen ble det kalkulert skarpt. Den ene kontrakten Nordmøre driftslag skulle håndtere omfattet kommunene Aure, Frei, Averøy og deler av Tingvoll, den andre Smøla kommune. Driftslaget var klare til start 1. september i fjor, men så kom vinteren og med den et svært utfordrende vær som krevde store ressurser med brøyting, salting og strøing, men også perioder med rolige værforhold, der beredskapen måtte opprettholdes på fem egne roder. Slikt koster penger, og det ble umulig å utføre planlagt tilleggsarbeid som i utgangspunktet skulle sikre viktige økonomiske bidrag. Ny kurs avg jørende - Vi måtte stoppe alt tilleggsarbeid og vinteren krevde mer ressurser enn antatt. Sakte, men sikkert fikk vi økonomiske resultater som ingen ønsket. Det bar av sted i gal retning, forteller driftsansvarlig Nils Erling Skålvik. Situasjonen g jorde det nødvendig å foreta en omfattende snuoperasjon for å snu utviklingen og sikre positive resultater. - Her måtte alle ta i et tak, absolutt alle. Vi satte oss ned og gikk nøye g jennom hva som kunne g jøres annerledes, hva som ble g jort feil og hvor vi var nødt til å tenke nytt. Det aller viktigste var å få plassert inntekter og utgifter der de hører hjemme, sier Skålvik, og peker på at det ble funnet flere utgiftsposter som ikke skulle ha vært en del av bildet utgifter som umiddelbart måtte fjernes. - Vi skar ned til beinet. Alle ledd i organisasjonen har bidratt med velvilje, gode innspill og fruktbare forslag. Resultatet er at vi nå har redusert våre utgifter med rundt 20 prosent, sier Skålvik. Ett grep var å sørge for at all overtid og avspasering ble tatt ut i rolige perioder et sentralt bidrag i arbeidet med kostnadskutt. Bedre oversikt Etter nødvendige kostnadskutt, ble laget omorganisert med virkning fra 1. juni. To veimestere arbeider fast med kontraktene, mens resterende mannskaper roterer mellom mindre prosjekter i nye markeder og andre oppgaver. Det gir kontroll på utgiftene og åpner for langt bedre planlegging. - Nå skal vi drive kontraktene som et prosjekt. Vi kan hente inn folk og maskiner etter behov og i forhold til hva vi har av ledig kapasitet, sier Nils Erling Skålvik. For å sikre en effektiv koordinering, og riktig bruk av alle tilg jengelige ressurser i distriktet - både maskiner og mannskap har vi også en samordning med nabodriftslaget i Romsdal. - Organiseringen gir langt bedre oversikt, det blir mye ryddigere og langt enklere å disponere riktig til enhver tid, sier Skålvik. Sluttresultatet viktigst Den nye organiseringen betyr at lagene kan påta seg flere tilleggsoppgaver og samtidig ha full kontroll over kostnadene knyttet til funksjonskontraktene. - Vi skal løse våre oppgaver på beste måte, og den nye organiseringen styrker oss. Nå skal vi også søke nye typer tilleggsarbeid, uten at jeg vil gå i detalj på hva vi sikter mot, sier Skålvik, som understreker at omorganisering alene ikke er nok - alle vet at det er sluttresultatene som teller. - Vi har stor tro på de grepene vi har g jort samtidig som vi vet vi at vi står foran store utfordringer. De skal vi møte, og det er inspirerende at vi løfter sammen for å nå våre mål, sier driftsansvarlig Nils Erling Skålvik. Driftsansvarlig Nils Erling Skålvik. Foto: Mesta

3 4 Refleks 6 - Juni 2006 Refleks 6 - Juni Tre år HMS SKADER HMS SKADER Skader mai Alle fotos: Bo Mathisen uten skader med fravær Hans Hellerud er med sine 35 år i yrket en veteran i Mesta. Han mener erfaring og at de snakker mye om sikkerheten er viktig for å unngå skader. - Vi har lært å passe på hverandre, sier han. SARPSBORG: De siste tre årene har distrikt Sarpsborg ikke hatt skader som har ført til fravær. - Vi må alltid fokusere på sikkerheten, aldri glemme det, sier distriktssjef Svein E. Pedersen. I begynnelsen av juli er det tre år siden distrikt Sarpsborg hadde skader med fravær blant de ansatte. Det er en viktig milepæl. - Vi jobber mye med å legge til rette for at alle skal ha en sikker arbeidsdag. Folk må få det de trenger av sikkert materiell og verneutstyr, sier distriktssjef Svein Pedersen, som tror at en av grunnene til at de har klart å unngå alvorlige skader de siste tre årene, er den kontinuerlige terpingen og fokusering på sikkerheten. Kan fortsatt forbedre - Kanskje det blir kjedelig med alle g jentagelsene, men vi kan ikke gi oss. Vi må fortsette å etterlyse og få rapporter om ting som skjer, selv om det går bra. Gjentagelsene blir sikkert oppfattet som litt masete, men sikkerheten er viktig, sier Pedersen. Distriktet mistet to store kontakter for ett års tid siden og måtte redusere bemanningen. Nå er det 65 ansatte i distriktet som omsetter for 140 millioner kroner i året. Pedersen berømmer de ansatte for å være positive og ta ansvar, men sier at alle fortsatt har ting de kan forbedre. - Vi må også minne folk på at de selv har et ansvar for at sikkerheten blir ivaretatt. En grunn til at vi har holdt oss skadefrie er at folk tar det ansvaret, sier Pedersen. Trivsel og erfaring Hans Hellerud myser mot sola og smiler. Sammen med et arbeidslag bestående av to andre fra Mesta og to underentreprenører jobber han med å forsterke fylkesvei 243 ved Spydeberg nord i Østfold. Kontraktsverdien på oppdraget med den 1,1 kilometer lange veistrekningen er halvannen millioner kroner. De begynte på jobben i mai og skal være ferdige før ferien. Hellerud mener lang erfaring, trivsel på jobben og omtanke bidrar til å holde skadetallet nede. - Jeg har jobbet med dette i 35 år, og vi har jo lært å ta vare på oss selv. Det har vært nære på noen ganger, men vi prøver å være forsiktige og ta hensyn til hverandre, sier han. Hellerud står i grøfta langs veien og drar ut duk og grus. Over ham svinger Erik Jensen gravemaskinen og på veien passerer en stor lastebil full av digre steiner. Slikt arbeid vil alltid ha en viss risiko, mye kan gå galt. - Noen ganger er det utrolig at det går bra. Det er flaks at ingen av oss står i veien når det kommer noen som kjører som tullinger og mister kontrollen, sier Hellerud. Selv har han aldri vært skadet og sier at han har merket en vesentlig endring i holdningen til sikkerhet etter at Mesta ble etablert. - Det er mye fokus på verneutstyr og bruk av riktig utstyr. Vi snakker om sikkerheten og tar vare på hverandre. Det er nesten som å komme til himmelen å jobbe på en rolig vei som dette, sier han, og sammenligner roen ved den gruslagte fylkesveien med bråket og farene langs motorveier som E6 og E18. - Når vi jobber langs motorveiene blir vi slitne av trafikken og at vi hele tiden må passe på, ikke av jobben. Man utvikler jo litt øye for hva som kan skje etter hvert som man får erfaring. Det har nok reddet oss noen ganger, sier Hans Hellerud. Samtidig understreker han at en av fordelene ved å ha jobbet lenge langs veien er at de ikke begynner å jobbe hvis de føler at det er farlig da g jøres nødvendige sikringstiltak først. Svein E. Pedersen er sjef i et distrikt hvor det ikke har vært skader med fravær på tre år. - Vi tenker sikkerhet hele tiden, men vi må også minne om at den enkelte har et selvstendig ansvar, sier han. Viktige risikoanalyser Fokuseringen på sikkerhet er åpenbar i brakka til arbeidslaget. Der ligger HMS-planer, risikovurderinger og arbeidsplaner. Alle må lese g jennom papirene før arbeidet starter. - Sikkerhetsarbeidet står i sentrum i Mesta. Alle jobber blir sikkerhetsvurdert, det blir utarbeidet risikoanalyser, og alle også underentreprenørene må skrive under på at de har sett og kjenner til hvor analysene og HMS-planene finnes, sier bas Jan Lie på anlegget. På jobben de utfører nå er det laget egne risikoanalyser for hogging av trær, grøfting, sprengning og arbeidsvarsling. - Det blir mye likt fra gang til gang i risikoanalysene, men det er viktig at vi g jør dem. Analysene før hver jobb betyr at vi har tenkt g jennom risikoen ved de forskjellige jobbene. Det er viktig for å unngå skader, sier Lie. Innleid merker fokus - Jo da, vi merker at Mesta fokuserer på sikkerheten. Det er mye papirer som skal skrives under og leses før vi går i gang med en jobb. Det blir hele tiden påpekt at man skal bruke hjelm og vernesko, sier Anders Fosby, maskinfører hos en underentreprenør som jobber mye for Mesta. Men, selv om Mesta fokuserer på sikkerheten forteller Fosby at det glipper noen ganger. - Likevel er det en bragd at det har gått tre år uten noen skader med fravær, sier han. Bortenfor, i en ganske ny lastebil sitter Egil Kjenner. I 35 år har han jobbet i Mesta - Skader kan planlegges bort Jørn-Egil Tøien, KHMS-sjef i Mesta, tror en av de viktigste faktorene for at man skal holde arbeidsdagene skadefrie, er at sjefen er engasjert. - Uten at ledere er engasjerte i sikkerheten, hadde det ikke gått. I distrikt Sarpsborg er det både engasjerte ledere og flinke folk. Det g jelder å få sikkerheten under huden, sier Tøien. Han tror det er et viktig poeng at erfaringen og lang fartstid er med på å øke sikkerheten vel og merke hvis man legger seg til gode vaner. - Men vi er forsiktige med å si at det og Statens vegvesen. Han er glad for at det er mer snakk om sikkerheten nå enn det var tidligere. - Vi vil jo g jerne hjem ig jen til kona, sier han. Egil Kjenner i lastebilen, bas Jan Lie (bak t.v.), distriktssjef Svein E. Pedersen og Hans Hellerud (foran) jobber alle i distrikt Sarpsborg. 8. juli er det tre år siden sist det var en skade med fravær i distriktet. skyldes flaks. Det handler om at man tar alle forholdsregler man kan. Da må man være oppmerksomme på alt som kan skje i en arbeidssituasjon, sier han, og mener at alle skader kan planlegges bort. Holdningen at «det stort sett går bra» er ikke akseptabel. - Jo mer man planlegger, jo mindre skader vil det bli. I distrikt Sarpsborg har de holdt fokus på sikkerheten. Utfordringen er fortsatt å holde fokus, sier Tøien Ingen skade Skade uten fravær Skade med fravær SKADE UTEN FRAVÆR PERSON SKALLET I BROKAR Drift sørøst elektro Skade: Under arbeid med montering av kabelstiger på motorveibroa i Drammen skallet en ansatt i brokaret og fikk en smell i nakken. Den ansatte brukte hjelm SKADE UTEN FRAVÆR KLEMT FINGER Drift nord distrikt Mosjøen Skade: På båten Basen klemte en ansatt en finger under arbeid. Fingeren ble sydd SKADE UTEN FRAVÆR FALT OG SLO LÅRET Drift vest distrikt Bergen Skade: Under vanning av grusveier gled en ansatt ned fra en vanntank, og ned i lastekassen. Han slo låret mot sidelemmen på lastekassen SKADE MED FRAVÆR KLEMSKADE PÅ HÅND Maskin sørøst verksted Gol Skade: En ansatt arbeidet med skifte av luftbelg til fjæring på bakakselen på en Volvo. Av ukjent årsak ble belgen fylt med luft mens han reng jorde nedre innfesting. Klemskade i hånd, mulig brist og det ble sydd seks sting SKADE UTEN FRAVÆR KLEMT HÅND/FINGRE Mobile verk - Eina asfaltverk Skade: En innleid ansatt fra Drift ble skadd ved at hånd/ fingre ble klemt i presenning/kapell. Ulykken skjedde under lasting av asfalt fra asfaltverket SKADE MED FRAVÆR SPRUT PÅ ØYET Drift sørøst distrikt Buskerud Skade: En ansatt arbeidet med vinkelsliper og benyttet de vernebriller som sitter i hjelmen. Det sprutet inn på øyet og han ble sår og røde i øynene utover dagen. Dagen etter ble lege oppsøkt og han konstaterte arr på hornhinna ALVORLIG TILLØP UTEN SKADE Drift vest distrikt Molde Hendelse: Under forflytning/egentransport av hjullaster fra Aure Vegstasjon til Kristiansund Vegstasjon mistet fører kontrollen over hjullasteren. Etter å ha vært innom veigrøften tippet hjullasteren over og veltet på tvers av veibanen

4 6 Refleks 6 - Juni 2006 Refleks 6 - Juni Foto: Gaute B. Iversen Kurses i konkurranseloven Utvider med emulsjonsverk i Østfold Gunnar Martin Holm og Per Johannessen ved hjertet av det nye emulsjonsverket. I den blanke tanken lagres det bitumen til emulsjonsproduksjon. GREÅKER: Et nytt emulsjonsverk er satt opp ved Mestas bitumenanlegg på Greåker i Østfold. I tillegg er lagringskapasiteten i bitumenanlegget utvidet. Bare to år etter at bitumenanlegget til Mesta var ferdig på Greåker i Østfold, blir det kraftig utvidet. I vinter er det bygget en tredje tank som tar kubikkmeter bitumen. Til sammen kan anlegget nå lagre kubikkmeter bitumen, og et nytt fyllerack g jør at to biler kan lastes samtidig. Asfaltlim Mesta har også investert i et nytt forvarmingsanlegg som kan varme opp bitumen til mer enn de vanlige varmegradene, og rett ved bitumenanlegget er det også kommet et nytt anlegg: Et helt nytt emulsjonsverk er bygget i nå i vår, og skal erstatte emulsjonsverket som er tatt ut av drift og demontert på Kongsberg. - Det passer fint å legge emulsjonsverket ved bitumenanlegget. Bitumen er nemlig en av hovedbestanddelene i emulsjon. På emulsjonsverket kan vi blant annet lage asfaltlim, sier driftsoperatør Gunnar Martin Holm på anlegget. Han har vært med siden anlegget åpnet våren Våren 2005 fikk han hjelp av Per Johannessen som også har sin faste arbeidsplass på bitumenanlegget. Bygget i Danmark Det nye emulsjonverket er bygget i Danmark og satt sammen på Greåker. Selv om det monteres for å stå permanent i Greåker er det bygget i containermoduler for enklere å kunne flyttes. - I norsk målestokk er dette et ganske normalt emulsjonsverk, men det spesielle med dette verket er at vi kan lage emulsjon med plast-latex-råstoff. Det gir en mer elastisk emulsjon som kan brukes i asfaltlim, sier Holm. På det meste kan verket lage tonn emulsjon i timen, og ved siden av selve verket er det satt opp store tanker som g jør at man alltid kan ha emulsjon på lager. - Emulsjon har flere bruksområder. I vårt verk kan vi lage en rekke forskjellige resepter til emulsjonen. Blant annet brukes emulsjon som lim for å få asfaltlaget over til å feste. Det brukes også når man g jenvinner gammel asfalt. Da blandes den freste og knuste asfalten med emulsjon før den kan bli brukt på nytt. Anlegget har per i dag kapasitet til å betjene våre egne, men vi er åpne for salg til andre, sier Holm. Mesta skal spille etter reglene i konkurranse med andre entreprenørselskaper. Derfor er over 420 ansatte de siste årene blitt kurset i konkurranseloven og Mestas egen konkurransehåndbok. Entreprenørbransjen har tidvis slitt med et dårlig rykte. Enda viktigere er det derfor at Mesta i enhver sammenheng opptrer og handler i tråd med g jeldende lovverk. Knallhard konkurranse mellom de forskjellige entreprenørselskapene er til tider veldig tøff, og de siste årene har Mesta holdt kurs for ansatte slik at de ikke skal trå feil i forhold til konkurranseloven. - Kursene g jennomføres for å hindre at det skjer brudd på konkurranseloven. Mesta har utarbeidet en egen konkurransehåndbok som folk i organisasjonen skal kunne og forholde seg til, sier Kjetil Gard Skogen, kompetanseansvarlig i Mesta. Alvorlige konsekvenser Et eget dagskurs g jennomføres i samarbeid med Mestas advokat i konkurransespørsmål, Stein Ove Solberg fra advokatfirmaet Arntzen debesche. Kurset skal g jøre Mestaansatte kjent med selskapets konkurranserettspolitikk og kunnskap om bestemmelsene i konkurranseloven. - Alle fra anleggsledere og opp til regiondirektører skal nå ha g jennomført kurset. Heretter vil vi avholde kurset en gang i året for nyansatte. Alle nyansatte fra anleggsledere og oppover skal g jennomføre kurset som en del av introduksjonspakken, sier Skogen. I etterkant av kursene er det g jennomført tester av deltagerne, og resultatet har vært veldig godt. Hele 83 prosent av svarene fra kursdeltagerne har vært korrekte. Rekordkontrakt Brudd på konkurranseloven kan få alvorlige konsekvenser for Mesta og den enkelte ansatte. Ikke bare kan Mestas omdømme bli svekket hvis selskapet blir tatt for brudd på loven, men det kan også føre til store bøter fra Konkurransetilsynet - og i verste fall fengsel. Kurs i konkurranseloven og Mestas konkurransehåndbok 420 ansatte har g jennomført kurset. På kurset blir konkurranseloven og Mestas konkurransehåndbok g jennomgått. Problemstillinger rundt prissamarbeid, leverandørreguleringer, anbudssamarbeid og markedsdeling er også en del av kurset. I tillegg blir unntakene fra forbudene g jennomgått. Signerte tidenes største Mesta-kontrakt Anleggsdirektør Stein Iversen (tv) og regionvegsjef i Statens vegvesen Ole Christian Torpp signerte nylig storkontrakten Ringvei vest. Kontrakten har en verdi på 583 millioner kroner Mestas største enkeltkontrakt g jennom tidende. BERGEN: Anleggsdirektør Stein Iversen signerte torsdag 29. juni Mestas største enkeltkontrakt noensinne Ringvei vest i Bergen, med kontraktsverdi på knapt 600 millioner kroner. - En milepæl for Mesta, sier Iversen. Tor Heimdahl tor.heimdahl@mesta.no Prosjektet, som er det første av tre byggetrinn i utbyggingen av Ringvei vest, omfatter utbygging av fire felts vei på strekningen mellom Dolvik og Sandeide i Bergen, med toplanskryss i Dolvik og mindre kryss ved Straume og Sandeide. På strekningen skal det også bygges tunneler med en samlet lengde på 6,7 kilometer, seks tunnelportaler, samt bro og kulvert. På det mest hektiske vil rundt 100 Mesta-ansatte være involvert i arbeidet. - Dette er et meget komplisert prosjekt som involverer alle våre Foto: Tor Heimdahl virksomhetsområder som har flere sterke fagmiljøer, sier anleggsdirektør Stein Iversen. Iversen legger ikke skjul på at Ringvei vest har vært et prioritert anbud for Mesta, og at Anlegg konsentrerer seg mer om store oppdrag. I 2003 hadde Mestas anleggsvirksomhet i g jennomsnitt 250 prosjekter. I 2005 hadde de rundt 70 prosjekter. - Færre og større kontrakter g jør at vi kan ha fokus på hver enkelt prosjekt, sier Stein Iversen. Arbeidet med storkontrakten i Bergen starter etter planen opp i august og vil pågå fram til overleveringen til Statens vegvesen i desember Ringvei vest i Bergen: Dolvik-Sandeide En del av Ringvei vestprosjektet i Bergen Første byggetrinn Oppstart: August 2006 Ferdigstillelse: desember 2009 Kontrakt: 583 millioner kroner 4-felts vei Dolvik Sandeide Foto: Kjetil Ekkeren - Veldig matnyttig - Kurset var veldig matnyttig. Det g jorde oss oppmerksomme på en rekke punkter i forhold til konkurranseloven, sier anleggsleder Per Rasmussen. Han er en av 420 Mesta-ansatte som har g jennomført kurset de siste tre årene. Rasmussen likte å få en g jennomgang av bestemmelsene i konkurranseloven og synes det er nyttig at man får påminnelser om hvordan man skal holde sin sti ren i konkurranse med andre entreprenørselskaper. - For eksempel at man skal være forsiktig med å dra på møter med andre aktører uten å være sikker på dagsorden. En annen ting vi ble g jort oppmerksomme på var at å levere inn anbud sammen med underentreprenører kunne være konkurransevridende. Det viste jeg ikke fra før, sier Rasmussen, og legger vekt på at det er viktig at man ikke innlater seg på ting man er i tvil om. - Er man i tvil skal man ta det opp med sin overordnede. Generelt vil jeg si at bransjen er blitt bedre de siste årene. Jeg kom til Mesta for halvannet år siden, og jeg liker godt at selskapet fokuserer så mye på etikk, sier han. Delegasjonen fra Kina (med delegasjonsleder Jing jian Li i grå kåpe i midten) var godt fornøyd med besøket i Bodø. I bakgrunnen til høyre: Arne Roald Larssen og Lars Reitan. Fra Kina til Bodø for å lære BODØ: I midten av juni kom langveisfarende på besøk til Mestas regionkontor i Bodø. En kinesisk delegasjon på 13 fra Ministeriet for personell reiste til Bodø for å lære om rekruttering. Kjetil Ekkeren kjetil.ekkeren@mesta.no I statlig sektor i Kina jobber det rundt 14 millioner ingeniører. I kontrast til Norge, er ikke kinesernes største problem å få rekruttert nok studenter til næringslivet. Utfordringen er å hjelpe de mange studentene med å få en fot innenfor arbeidslivet. For å forberede seg på en framtidig situasjon der det likevel kan bli knapphet på arbeidskraft og for å lære om strategier, virkemidler og tiltak var Mesta i Bodø valgt som besøkssted. Mestas traineeprogram Kineserne fant Mestas traineeprogram svært nyttig og interessant. - Dette kan vi bruke som inspirasjon for å lage et opplegg der vi kan hjelpe og lede studentene i sin jobbsøking og se hvordan bedriftene skal legge til rette for å ta inn nyutdannede. Det er lærerikt å se hvordan Mestas program kombinerer teori og praksis, sa leder av delegasjonen, Jing jian Li. Avdelingsdirektør Terje Dyrstad i Fornyings- og administrasjonsdepartem entet, som fulgte delegasjonen, mente det ikke var tilfeldig at Mesta ble valgt til å presentere sitt arbeid knyttet til rekruttering, for selskapets arbeid med rekruttering er blitt lagt merke til. Organisasjons- og personalsjef Arne Roald Larssen og økonomisjef Lars Reitan fra Mestas regionkontor i Bodø sto for presentasjonene. Jon L. Gjemble, nytt styremedlem i Mesta as. Nytt styremedlem i Mesta I forbindelse med generalforsamling i Mesta i midten av juni, ble logistikksjef Jon L. Gjemble i Norske Skog Skogn valgt som nytt styremedlem i selskapet. Jon L. Gjemble erstatter Espen Gundersen, finansdirektør i Tomra. Styret i Mesta as består etter dette av følgende personer: Aksjonærvalgte representanter: Konsernsjef Scana Industrier, Frode Alhaug, Hamar styreleder Adm. direktør Selvaagbygg, Ingrid Dahl Hovland, Oslo Direktør Innkjøp og forsyningsstrategi Borregaard, Tuva Barnholt, Oppegård Advokat og partner i Johnsrud, Sanderud & Skjærstad as, Mari Skjærstad, Hamar Logistikksjef Norske Skog Skogn, Jon L. Gjemble, Skogn Ansattes representanter: Ingar Eira, Kvalsund Jens-Petter Hermansen, Nes i Akershus De aksjonærvalgte styremedlemmene i Mesta as velges av generalforsamling ved næringsog handelsministeren. De ansattes representanter velges av Mestas ansatte. FLTs representant Kjell Erland Eriksen er nylig gått bort og det er ikke valgt en ny representant i hans sted. Foto: Odd Arild Brenne, Norske Skog

5 8 Refleks 6 - Juni 2006 Refleks 6 - Juni ASFALT- OG MATERIALPRODUKSJON Oppdraget til Mesta stoppet ved rundkjøringene i hver ende av Menstadbrua. Ned mot rundkjøringene blir det for bredt for utleggeren og asfalten må spas for hånd. Bas Ole Morten Pettersen (i forgrunnen) leder Bjørn Nilsen, Sondre Rui, Jon Flåta, Olav Veslestaul og Vebjørn Enerstvedt i arbeidet. I utleggeren følger Trond Gaastjønn med. ASFALT- OG MATERIALPRODUKSJON Oppstartsproblemer for Asfalt i nord Asfalt i nord har hatt store oppstartsproblemer i forbindelse med sesongstarten for asfalt. Tre av fire asfaltverk i regionen har hatt forsinket oppstart på grunn av tekniske problemer ved verkene. Erik Riste erik.riste@mesta.no - Dette er ikke godt nok. Vi har ambisjoner om å være den ledende asfaltentreprenøren og ønsker å industrialisere asfaltvirksomheten i Mesta. Da må vi unngå slike problemer, sier direktør for asfaltog materialproduksjon Erik Storhaug. Alle fire verkene er nå i produksjon, men på grunn av to-tre ukers Lærling Sondre Rui stikker spaden ned i asfalten for å dytte den bakover i utleggeren. forsinket oppstart ved tre av verkene, er Mesta på etterskudd i forhold til kontraktene selskapet skal utføre. For å ta ig jen tapt produksjon har man forskjøvet ferie til vinteren. - Vi vil nå foreta en g jennomgang for å finne ut hvordan disse problemene kunne oppstå. Når vi har kartlagt årsakene, vil vi iverksette tiltak slik at dette ikke skjer ig jen, sier Storhaug. For dårlig bruk av Tempus Bruken av Mestas timeregistreringssystem, Tempus, har ikke vært god nok. Nå er det satt i gang et forbedringsarbeid som skal gi bedre støtte og oppfølging for brukerne - og dermed bedre rutiner. Kjetil Ekkeren kjetil.ekkeren@mesta.no Arbeidstiden til alle ansatte i Mesta skal registreres i Tempus. Registreringene danner grunnlag for blant annet belastning på prosjekter, avregning av variabel lønn og fraværsregistrering. Mangelfull opplæring på systemet, overenskomst og særavtale har noen steder ført til dårlig kvalitet på registreringene og manglende oppfølging og kontroll. Nå skal dette endres. Mørk asfalt i lys natt Tungt trafikkerte veier trenger jevnlig ny asfalt, og natta tas til hjelp når det skal legges nytt dekke på Menstadbrua ved Skien. Heftig blinkende lys på lastebiler, utlegger og valse viser full aktivitet og g jør mannskapene synlige på lang avstand mens de fleste andre sover. Mandagsnatten er på sitt mørkeste i den lyseste tiden av året, lufta er klam og fuktig etter et regnskyll tidligere på dagen. Temperaturen er behagelig sydlandsk, men det er bare bak utleggeren det kan minne om tropenatt. Menstadbrua over Skienselva er delvis stengt for å få ny asfalt. - Den første natta er den verste. Da er man ganske sigen mot slutten av økta. Men med sjokolade og Cola, et skikkelig sukkerkick, kommer vi oss g jennom, smiler Bjørn Nilsen. Han er i sin første sesong som asfaltlegger etter å ha g jort mye forskjellige g jennom yrkeslivet. Historisk grunn Menstadbrua er en trafikkert bro på historisk grunn. Her sto Menstad-slaget i 1931, hvor politistyrker barket sammen med streikende arbeidere ved Norsk Hydros havn. De streikende arbeiderne oppfattet kontraktsarbeiderne som ble beskyttet av politiet, som streikebrytere. I løpet av de ti timene nattskiftet varer skal laget til bas Ole Morten Pettersen legge ferdig nytt asfaltdekke på den 570 meter lange broa. Fire lastebiler med henger kjører frem og tilbake til asfaltverket i Brevik for å levere de 412 tonnene med asfalt broa krever. - Vi blir ferdig med broa i løpet av natta. Det må vi, for vi skal videre på en ny jobb i morgen natt. Vi skal fortsette her i området de neste ukene, sier Pettersen. Han og laget har gått nattskift siden asfaltsesongen startet i år, og skal fortsette med nattarbeidet fram til fellesferien i juli. Det blir nødvendigvis slik når man legger asfalt på trafikkerte Europaveier og riksveier. For noen uker siden la de ny asfalt på E18 i Vestfold og Telemark. Kjølner fortere Asfaltlaget starter skiftet klokken halv åtte om kvelden og holder på til seks om morgenen. Natt til tirsdag starter arbeidsuka og når de har lagt de siste asfaltbiten fredag morgen, tar de helg. - Det er greiere å legge asfalt her om natta. For at vi skal kunne legge ferdig må asfalten kjølne til 60 grader slik at vi kan slippe trafikk over asfalten vi har lagt. Om natta kjølner den fortere og nå tar det bare én time før det er kjølig nok, sier bas Pettersen. For asfaltarbeiderne er det tungt å snu døgnet fram og tilbake i løpet av uka. Gjennom fire dager på arbeid jobber de hele natta, men når helga kommer skal de være sammen med familien og kan ikke sove hele dagen. - Jeg må si det har gått ganske greit. Jeg trodde det skulle bli mye tøffere å jobbe hele natta og snu døgnet tilbake i helgen, sier Vegard Enerstvedt. Også han har sin første sesong på asfaltlaget og likte egentlig ikke nattjobbing. Tidligere har han arbeidet som tømmerhogger og var blant annet med på å rydde opp etter stormene som feide over Sør-Sverige i fjor. - Jeg var litt lei av å jobbe i skogen og ville prøve noe annet. Etter at vi begynte å gå nattskift har det egentlig gått av seg selv, sier han. Trond Gaastjønn sitter i utleggeren og ser ned på kollegene som sjekker asfalten etter hvert som den legges. Han har sittet på utleggeren i 21 sesonger, og har aldri gått bak eller kjørt lastebil. - Det er ikke godt å si hvorfor det ble slik. Men da jeg begynte med dette satt jeg meg på utleggeren og slik er det bare blitt siden, sier han. Opp til fagprøven - Det er bedre å legge asfalt om natta, synes jeg. Det er mindre trafikk og det er kjøligere. Hvis sola steiker kan det bli ganske varmt i toppen når man står bak på utleggeren, sier lærling Sondre Rui. I august skal han gå opp til fagprøven og bli asfaltør. Han tror det skal gå bra, etter at han har vært lærling i Mesta i tre år på heltid. - Jeg må øve meg litt på å kjøre valse før jeg er helt klar. I fjor var jeg borti ett autovern, og det går jo ikke. Når vi kommer på litt mer avsidesliggende veier, får jeg nok prøve meg litt, sier han. Rui hadde utplassering hos en av Mestas konkurrenter da han gikk på Skogmo videregående skole i Skien, men søkte seg til Mesta etter endt skolegang. - Om vinteren jobber jeg med drift, er litt på verksted og jobber på laboratorium. Det er egentlig litt vanskelig å si hvorfor jeg trives med dette, men det var helt riktig og jeg likte det med en gang jeg begynte, sier han. Redusere tidsbruk I første fase i forbedringsarbeidet er problemområdene kartlagt. Snart starter g jennomføringsfasen, der opplæring blir sentralt. I tillegg vil man sørge for at hver enkelt tempusansvarlig ikke har et større antall medarbeidere å kontrollere enn at kravene til datakvalitet ivaretas. - Vi ser at det fortsatt utføres registrering på papir, selv om det er Tempus som skal brukes, og at de g jeldende rutinene ikke følges. Vi må prioritere opplæring i rutiner og registreringsutstyr, sier organisasjons- og personaldirektør Jan Øyri. Bedre rutiner vil føre til bedre kvalitet på dataene og redusere tidsbruken knyttet til systemet. Superbrukere Det finnes 335 såkalte Tempus ansvarssteder rundt om i Mesta, fordelt på geografi og virksomhetsområder. Et ansvarssted kan for eksempel være et arbeidslag, der basen er tempusansvarlig. Tempusansvarlig skal g jennom sine attesteringer gå god for kvaliteten på registreringene. Videre får 12 superbrukere et spesielt ansvar for å støtte og følge opp de tempusansvarlige. - Det vil g jennomføres generelle tiltak, for eksempel opplæring i revidert særavtale. I tillegg skal superbrukerne kunne tilby spesiell hjelp der det er registrert avvik, sier Jan Øyri. - Feilaktig bruk av Tempus kan føre til at prosjekter blir feilbelastet eller at lønnsutbetalinger blir feil. Bruk av manuelle rutiner fører til at informasjonen kommer for sent. For at de økonomiansvarlige skal ha mulighet til å drive effektiv prosjektoppfølging, er det derfor viktig at Tempus brukes og brukes riktig, sier han.

6 10 Refleks 6 - Juni 2006 Refleks 6 - Juni MESTAS FORBEDRINGSSYSTEM Veset knuseverk sertifisert Tre biler blir til én MOSJØEN: Som første produksjonsenhet i landet, ble Veset knuseverk ved Mosjøen nylig sertifisert g jennom Mesta forbedringssystem. Mikkel Friis mikkel.friis@mesta.no I Mesta Forbedringssystem inngår også et sertifiseringsprogram, og sertifiseringen av Veset knuseverk viser at forbedringsarbeidet består av mer enn planer. Nå kommer konkrete resultater av arbeidet. Stort engasjement Forbedringsarbeidet har blant annet omfattet systematisk kartlegging av lager, deler, enheter og reservedeler til selve verket. Veset knuseverk framstår ryddig, praktisk og oversiktlig noe som ig jen effektiviserer arbeidet. I tillegg er hele arbeidsprosessen også kartlagt ved at man har målt faktisk produksjon opp mot det som var planlagt. - På den måten har vi fått oversikt over tidstapene samtidig som vi kan kontrollere leveranser opp mot kundenes etterspørsel, forteller prosjektleder Jan Eirik Bomnes ved verket. Lønnsteamet i Moss Nylig ble lønnsteamet ved Mestas administrasjonssenter i Moss sertifisert til bronse i Mesta forbedringssystem. Teamet ble sertifisert med god margin og høstet lovord for orden og struktur. - I løpet av høsten skal hele administrasjonssenteret være sertifisert til bronse, sa regnskapssjef Terje Lundberg ved administrasjonssenteret. Økonomi- og finansdirektør Kristian E. Just mener Mesta er godt i gang med å etablere et administrasjonssenter med fokus på kontinuerlig forbedring. Veset knuseverk startet forbedrings-arbeidet i desember i fjor, og samtlige ansatte har vært involvert. - At alle er involvert har skapt et stort engasjement. Alle brenner for dette, og bedre informasjon om økonomi og resultater styrker interessen for resultatene. Gjennom sitt engasjement er alle her blitt en drivkraft i arbeidet med å forbedre resultatene til knuseverket, sier Bomnes. Topp moderne Veset knuseverk leverer blant annet ballastpukk til Nordlandsbanen, og 70 prosent av all produksjon går til eksterne kjøpere. Verket har tre faste operatører som kjører verk, lastemaskin og en egen bil. Verket bruker Mestas anlegg til boring og sprenging av fjellet og uttak har pågått i rundt 40 år. Utstyret er topp moderne, og en god del av massene, rundt 200 transporter, blir sendt med båt. Økonomi- og finansdirektør i Mesta, Kristian E. Just, overrakte sertifiseringsdiplomet til Jan Eirik Bomnes. Mestas kundesenter og funksjonskontrakt for Nordhordland/Gjervik er sertifisert til bronse i Mestas forbedringssystem. Sertifiseringen ble g jennomført med god poengscore, spesielt ble lagtavlen med oppfølging av uke- og dagplaner basert på kontraktens kalkyle framhevet. Ansatte i Nordhordland/Gjervik får ros for innsatsen, og det har vært lagt stor vekt på å betjene kunden på beste måte samtidig som forbedringsarbeidet g jennomføres. - Forbedringsarbeidet fortsetter for fullt. Vårt neste mål er sertifisering til sølv, sier driftsansvarlig Finn Guldbrandsøy. Prosjektleder Jan Eirik Bomnes. Nye bronsesertifiserte avdelinger: Diplom til Nordhordland/ Gjervik Solid bronsesertifisering Nylig ble Mestas kundesenter i Sandnessjøen sertifisert g jennom Mestas forbedringssystem. Senteret ble sertifisert til bronse med en meget høy score. - Her er det g jort en svært god jobb. Nivået ligger langt over det som forventes ved bronsesertifiseringen, sier forbedringsleder Tove Forfang. I denne omgang er det selve kundesentret som er sertifisert, de andre oppmøtestedene skal sertifiseres innen utgangen av året. Driftslaget var en av pilotene i første fase av Mestas forbedringsarbeid, og fortsatte som fremtidsarena. Driftsansvarlig Tor Harald Edvardsen roser de ansatte i forbindelse med sertifiseringen, og viser til mye kreativitet og engasjement. Han mener at forbedringsarbeid handler mye om kulturbygging. - Arbeidet bidrar positivt til å etterleve prinsippene i Mesta forbedringssystem. Framtidsarenaen er blitt det utstillingsvinduet vi ønsket, sier en fornøyd forbedringsleder Tove Forfang. Foto: Tor Heimdahl Foto: Tor Heimdahl Foto: Gaute B. Iversen HAMAR: Fra i høst vil én liten lastebil overta for tre små lastebiler i distrikt Hamar. Den nye bilen er spesialbygd for å kunne utføre de samme arbeidsoppgavene som de gamle bilene. Det betyr penger spart. Det kan være mye penger å spare på å tenke nytt. I distrikt Hamar har de funnet ut at de kan spare mye penger på å erstatte tre gamle såkalte 512- biler med én ny 512-bil. Fra høsten skal den nye bilen være i drift. - Den nye bilen og utstyret som kommer med den er tilpasset slik at det kan brukes om hverandre. De tre bilene som blir erstattet var stort sett i bruk til forskjellige tider på året, men vi måtte betale leie på dem hele året. Det lønte seg ikke, sier John Myrstad Østerhaug, driftsansvarlig for to av funksjonskontraktene i distriktet. De tre bilene som nå byttes ut ble brukt til asfaltlapping, skiltog kantstolpevask og setting av brøytestikker. Problemet var at utstyret som kreves til disse arbeidsoppgavene ikke kunne monteres på samme lastebil. Noen av bilene som skrotes var også for små til å få montert på annet utstyr. Dermed måtte distriktet ha tre biler. Sparer En liten lastebil kostet nesten like mye som en stor lastebil. En 512-bil er en spesialbil, verken fugl eller fisk. Skal vi få lønnsomhet er vi nødt til å se på slike løsninger som dette, sier distriktssjef Odd Kristian Aas. Med den nye bilen kan utstyret John Myrstad Østerhaug foran tre biler han snart erstatter med én liten lastebil. - De tre bilene var ikke i bruk til samme tid på året. Den nye bilen kan utføre alle arbeidsoppgavene, sier Østerhaug. monteres lett av og på. Den nye bilen vil også ha en bakmontert kran slik at den kan brukes til enda flere oppgaver, for eksempel montering av skilt. - Asfaltlapping og setting av brøytestikker skjer ikke samtidig. Hydraulikken på den nye bilen er laget slik at det bare er å koble om når man alternerer på utstyr, sier Østerhaug. Med 2005-priser sparer distriktet rundt en kvart million kroner på å gå fra tre til én bil. Pengene de sparer i leie bruker distriktet til å få inn en 510-bil en stor lastebil, hele året. Denne bilen skal brukes i funksjonskontraktene på brøyting om vinteren og til massetransport på småanlegg om sommeren. - Vi tenker hele tiden på hvordan vi skal øke effektiviteten og spare penger. Det g jelder å få mest mulig av utstyret til å gå hele tiden. Den nye bilen har også automatgir, noe som g jør den bedre egnet til en del av våre oppgaver, sier Østerhaug. For tiden jobber de også med å modifisere en tømmerkran slik at den kan sette på plass store skilttavler. - Da kan vi montere sammen skilttavlene i bakgården her, kjøre ut og løfte dem rett på plass i fundamentene langs veien. Det vil spare tid og penger, og ikke minst er det sikrere for folkene våre, sier Østerhaug. - Stolt av jobben min Sola smelter ikke fjell, men skinner på det som blir ny E 39 i Romarheimsdalen. Om kapp med sola skinner skytebasen Inge Andre Ytredal. Hvorfor? Rett og slett fordi han stortrives på jobb. Mikkel Friis mikkel.friis@mesta.no Navn: Inge Andre Ytredal Alder: 23 år Stilling: Skytebas i Mesta Ytredal manøvrerer ladetrucken over stokk og stein og starter klarg jøringen til neste salve. Raskt får den unge basen alt på plass. Laget i Romarheimsdalen i Nordhordland bruker slurry, et flytende sprengstoff man vanligvis bruker i tunnel. Slurry fungerer også bra ved anleggsarbeid ute, og Ytredal nynner mens han jobber. - Fy søren, det er bra å være på jobb! Jeg stortrives. Jobben vi utfører er kjempeinteressant, og arbeidet veldig varierende. Det liker jeg. Her er masser av utfordringer, og da er det spennende, sier Inge Andre Ytredal og understreker at han virkelig mener det. - Ja, jeg synes faktisk det er like kjekt å gå på jobb hver dag. Vi har det veldig fint sammen på laget. Det er utrolig bra her sosialt sett, sier han en av de rundt tretti personene som jobber på prosjektet nå. Høyt tempo Ytredal begynte som lærling i Statens vegvesen, og ble siden med over til Mesta. Hele tiden er det anleggsarbeid han har arbeidet med, og pendlerlivet er han blitt vant til. Men i helgene går turen hjem til Sauda i Sunnfjord der samboeren venter. - Jeg liker pendlerlivet, og samboeren min er vant til at jeg er mye borte. Nå har vi ingen barn, så det går greit. Men selvsagt er det deilig å komme hjem, forteller Ytredal. På fjellknausen bortenfor er ladehullene boret ferdig, og Ytredal og hans kolleger går i gang. Timeplanen er stram, og alle må yte sitt for henge med. - Jeg er stolt av jobben min. Det må man være, ellers er det ikke kjekt å gå på arbeid, sier Inge Andre Ytredal. Før han gyver løs på neste oppgave. I Mesta jobber mennesker med et felles mål: Å få folk fram. Hverdagsheltene viser Mestas mangfold ulike ansatte i ulike roller. HVERDAGSHELTENE

7 12 Refleks 6 - Juni 2006 Refleks 6 - Juni ELEKTRO/ANLEGG ANLEGG Adm. direktør Kyrre Olaf Johansen og ny virksomhetsdirektør Vibeke Strømme. Tunge løft på LOFAST Foto: Kjetil Ekkeren Samler elektrovirksomheten LYSAKER: For å samle og utvikle elektromiljøet i Mesta, opprettes det fra 1. januar et nytt virksomhetsområde. Direktør for det nye virksomhetsområdet blir Vibeke Strømme. Kjetil Ekkeren kjetil.ekkeren@mesta.no - Vi ønsker å samle, og dermed styrke elektromiljøet i Mesta. I dag har selskapet elektrovirksomhet i både Drift og Anlegg, og det er et behov for å samle og konsentrere oppgavene. På denne måten styrker vi fagmiljøet ytterligere, sier Mestas administrerende direktør, Kyrre Olaf Johansen. Elektro-oppgaver knyttet til tunneldriving blir værende i Anlegg. Rehabilitering og nyinstallasjon i tunnel vil sammen med elektrovirksomheten i Drift overføres til det nye virksomhetsområdet. Det nye virksomhetsområdet vil være etablert fra 1. januar Vi er svært glad for å ha Vibeke Strømme med på laget. Hun er allerede på plass, og vil benytte de kommende måneder til å ferdigstille strategi- og forretningsplan samt få på plass en god og slagkraftig organisasjon, sier Kyrre Olaf Johansen. Første kvinne i ledergruppen Vibeke Strømme blir den første kvinnen i ledergruppen i Mesta. Hun har bred erfaring fra ledelse og forretningsutvikling. Strømme har blant annet vært konserndirektør i Hafslund ASA og direktør for forretningsutvikling i Viken Energinett AS, og har også erfaring fra konsulentbransjen. Vibeke Strømme er utdannet sivilingeniør fra NTNU og har en MBA (Master of Business Administration) fra IMD i Lausanne i Sveits. Vibeke Strømme er 42 år, gift og har to barn. - Jeg ser fram til å ta fatt på utfordringene som står foran meg i Mesta og jeg gleder meg til å lede et virksomhetsområde hvor det er mange dyktige og kompetente mennesker, sier Vibeke Strømme. E6-parsell glapp etter kontrollregning STEINKJER: Det så ut til å gå Mestas vei etter anbudsåpningen på bygging av ny E6 sør for Steinkjer i april. Nå viser kontrollregningen at Mesta likevel ikke var lavest. Ved anbudsåpning lå Mesta an til å vinne oppdraget med bygging av ny E6 mellom Frøset og Sørlia. Mestas anbud var på 92 millioner kroner, men det viste seg senere ikke å holde til seier. - Det er selvfølgelig synd, men noen ganger fører kontrollregningen til stang ut, slik som i dette tilfellet. Det ligger ingen dramatikk i dette, og vi tar det til etterretning, sier anleggsdirektør Stein Iversen i Mesta. Det var et arbeidsfellesskap mellom Grunnarbeid fra Trondheim og Anton Letnes Maskinentreprenør som til slutt fikk kontrakten. LOFOTEN: En enorm kranbåt måtte til for å løfte de to første stålkassene på plass på bropilarene til de nye broene ved Husjordøya i Øksfjorden. Med broene på plass blir Lofoten landfast. Men mye arbeid g jenstår, og bilistene må vente til 2007 før de kan ta veien i bruk. Tor Heimdahl tor.heimdahl@mesta.no Den kompliserte løftejobben på LOFASTprosjektet ble utført ved hjelp av en av landets største kranlektere. Det må til når Mesta bygger stålkassebro med et spenn på 115 meter det største spennet i Norge med en slik type bro. Mesta startet arbeidet våren 2005, og før løftet var nervene på høykant hos de fleste av brobyggerne i Øksfjorden. - Dette blir utrolig spennende, men det skal gå bra. Vi har g jort de risikovurderingene vi skal g jøre og har rimelig god kontroll på det som skjer, sa anleggsleder Erik Grannes da løftet nærmet seg. Ferdig før vinteren Likevel stod han på sidelinjen under løfteoperasjonen. Oppgaven med å løfte og montere stålkassebroen var satt bort til underentreprenøren Scanbridge. Men for Grannes var det utrolig viktig for fremdriften i prosjektet at broløftene gikk som planlagt. Prosjektet var allerede kraftig forsinket, og mye skal g jøres før vinteren kommer til Øksfjorden og anlegget stenges. - Vi setter alle ressurser inn for å bli ferdig før vinteren. Går alt bra skal vi klare å være ferdig i midten av november, sier han. Alt må klaffe Den utfordrende løftejobben var blitt utsatt flere ganger på grunn av dårlig vær, teknisk svikt og endringer i utførelsen av løftene. Men da kranbåten Eide lift 2 løftet den første stålkassen, virket det som om den enorme kassen var den enkleste ting i verden å løfte. Til sammen skal fem kasser på plass, og stålkassene må løftes på flo. Dermed må alt klaffe når tiden er inne, og løftet må utføres i løpet av tre timer. Sakte, men sikkert ble den første kassen flyttet fra lekteren og bort til bropilarene ved Vesterstraumen. Eide lift 2 kom i posisjon og kassen ble satt sakte, men sikkert ned på pillarene. Grønnsåpe Helt på plass klarte ikke skipperen på Eide lift 2 å plassere verken den første eller den andre stålkassen. Det ble for trangt å komme til med den enorme kranbåten. Derfor måtte kassene trekkes på plass med wire de siste meterne. For at kassene skulle gli godt brukte brobyggerne grønnsåpe, og erfarne brobyggerne regner med at en femliters-kanne går med på å få på plass de to første stålkassene kubikk betong Anleggsleder Erik Grannes oppsummerer med at det meste gikk som planlagt under løftene av de to første broelementene. - Jeg forventer også at arbeidet med de tre neste skal gå uten problemer. Været vil være den største usikkerhetsfaktoren videre i monteringsarbeidet, sier han. Så snart alle stålkassene er montert starter Mestas mannskap arbeidet med å heise på plass støpevognene som skal brukes for å støpe dekke på broen. Etter sommerferien starter støpearbeidet og Grannes anslår at det vil gå med om lag 420 tonn armeringsjern og kubikk betong for å få støpt dekket. Videre skal kantdrager og rekkverk monteres. Tjue ansatte vil da være i arbeid på Mestas del av LOFAST-prosjektet. LOFAST Anleggsleder Erik Grannes. I forbindelse med LOFAST, Lofoten fastlandsforbindelse, bygger Mesta to broer på henholdsvis 305 meter og 196 meter over Øksfjorden Seilingshøyden under broene blir 15 meter Kontraktsverdien er på drøyt 86 millioner kroner Rundt 20 Mesta-ansatte arbeider på prosjektet, i tillegg kommer innleie til blant annet sprengning, graving og montering av broene Mesta skal overlevere broene innen mai 2007 Alle fotos: Bo Mathisen

8 14 Refleks 6 - Juni 2006 Refleks 6 - Juni Ikke alt i orden alltid Spesialrådgiver Bjørn Bakke reiser daglig rundt i Mestas virksomhet og kontrollerer og veileder ansatte i sikkerhet på arbeidsplassen. Som regel er det meste i orden, men ikke alltid. Noen ganger må arbeid stanses for eksempel stillasarbeid. Tor Heimdahl tor.heimdahl@mesta.no Enkelte ganger må Bjørn Bakke be om at forhold blir utbedret før arbeidet kan fortsette. Og stoppes arbeidet, så g jør han ikke annet enn jobben sin. Men helse og sikkerhet skal gå foran alt annet i selskapet. Bjørn Bakke arbeider med uanmeldte tilsyn og hører ikke til HMSorganisasjonen, men rapporterer direkte til administrerende direktør. Holdningsendring må til Bakke har g jennomført en lang rekke Mesta-besøk rundt om i landet og har merket seg enkelte områder der Mesta bør forbedre seg. Blant annet har arbeid med stillaser et stort forbedringspotensiale. Fem ganger har jeg stanset arbeid på grunn av at ting ikke er i orden med stillaset, sier han. Det kan for eksempel skyldes at stillaset mangler skilt som viser godkjennelse og navn på personen som har g jort godkjenningen. Bakke mener at sikkerhet kan bedres ved hjelp av endrede holdninger og bedre opplæring. Manglende bruk av hjelm, både blant egne ansatte og underentreprenører, er også en g jenganger når Bakke er ute på kontroll. Både ledere, verneombud og arbeidskamerater må bli flinkere til å si ifra når de ser at Mestas sikkerhetsregler brytes, mener han. Heller ikke miljø har, ifølge Bakke, vært prioritert i Mestas virksomhet. Han har for eksempel sett diesel renne fra maskiner og rett ned i grunnen med fare for at det så kan forurense videre i vann. Manglende bruk av oppsamlingskar i forbindelse med drivstofflagre er også urovekkende. Lederansvar Selv om Bakke i sitt arbeid kommer over en rekke ting Mesta bør unngå, er han ikke ute etter å ta enkeltpersoner eller enheter. Jeg er ikke ute etter å finne flest mulig feil. Sammen med leder på prosjektet er vi ute etter å finne den riktige måten å jobbe på, sier han, og understreker ledernes ansvar for å g jøre arbeidsplassen sikker og miljøvennlig. Ledere skal si ifra når noe ikke er riktig på arbeidsplassen. Det blir de faktisk betalt for å g jøre, ja det er en del av en leders jobb, sier Bjørn Bakke. Fra venstre John Steinar Heggli, Yngve Fredriksen, Jan Sverre Wiik, Tore Johansen. Foran regiondirektør Harald Rostad. Prisdryss i nord TROMSØ: Før pinse samlet regiondirektør Harald Rostad alle lederne i Drift region nord til ledersamling i Tromsø. Under samlingen ble også medarbeidere som har g jort en særlig god innsats i 2005 hedret. Erik Riste erik.riste@mesta.no Spenningen var stor da Harald Rostad entret podiet om kvelden for å avsløre hvem prisvinnerne i 2005 var. I alt skulle fem priser deles ut; fire til driftslagene og en til distriktene. I alle klasser var det flere nominerte og konkurransen tøff. Det var snakk om til dels små forskjeller mellom prisvinnerne og de som ikke nådde helt opp denne gangen. Stemningen var høy og applausen stor etter hvert som prisvinnerne mottok det håndfaste beviset på seieren en skarv i bronse. I sine takketaler ga samtlige prisvinnere kollegaene ute på veien æren for de gode resultatene. Uten deres solide innsats hadde ikke de gode resultatene kommet. - Det er både hyggelig og viktig å løfte fram de som oppnår ekstra gode resultater, sier Harald Rostad. Prisvinnere 2005 Drift region nord Driftslaget med beste HMS-resultat: NAMSOS ved driftsansvarlig John Steinar Heggli Driftslag med størst salg: STAMSUND ved driftsansvarlig Yngve Fredriksen Driftslag med best inntjening: BRO/KAI ved driftsansvarlig Jan Sverre Wiik Driftslag med største effektivisering (lag med overgangskontrakter ikke vurdert): STAMSUND - ved driftsansvarlig Yngve Fredriksen Beste distrikt målt på økonomi og HMS (likt vektet): ALTA - ved distriktssjef Tore Johansen Foto: Mesta Mesta scorer høyt blant studenter Norske studenter opplever Mesta som en spennende og attraktiv bedrift. Det viser en omdømmeundersøkelse blant 20 av de største private arbeidsgiverne i Norge. Mesta havner på ellevte plass i undersøkelsen en svært god plassering for et ungt selskap. Mikkel Friis mikkel.friis@mesta.no Gjennom tre år har Reputation Institute målt bedrifters omdømme blant befolkningen. I år ble studenters oppfatning målt for første gang. Her kommer Mesta på ellevte plass og er i godt selskap med bedrifter som Orkla, Aker, Schibsted, Hydro og Statoil. - Dette er hyggelig og vi har all grunn til å være stolte. At bare ti norske bedrifter er mer attraktive enn vår unge bedrift, som også har vært g jennom en omstillingsprosess på tre år, må vi være godt fornøyde med, sier anleggsdirektør Stein Iversen i Mesta. - Undersøkelsen viser også at Mestas rekrutteringskampanje både har økt kjennskapen til selskapet og bygget omdømme. Et så godt resultat gir oss likevel nye utfordringer i det vi også ser at det er rom for forbedringer. Vårt omdømme blant studenter er viktig, og vårt klare mål er naturligvis å komme enda høyere opp på listen, sier Iversen. - Riktig rekrutteringsarbeid Undersøkelsen omfatter studenter fra høyskoler og universiteter over hele landet fordelt på tre studentgrupper: Studenter på naturvitenskapelige og tekniske fag, økonomi- og samfunnsfag og studenter på humanistiske fag. Mesta scorer jevnt blant alle studentgruppene, men noe bedre blant studenter innen Humanistiske fag. I forhold til studenter innen naturvitenskapelige fag og tekniske fag, kan Mesta bedre omdømmet noe, og her er kampen om talentene hard. - Her får vi viktige signaler som vi skal lytte til og jobbe videre med. Samtidig viser undersøkelsen at det vi g jør i vårt rekrutteringsarbeid er riktig og at vi er på rett vei, sier Mestas direktør for Drift sørøst, Kjell-Inge Davik. Omdømmeundersøkelse blant studenter norske studenter innen økonomiske fag og samfunnsfag, naturvitenskapelige fag og teknisk fag og Humanistiske fag har deltatt i landsomfattende undersøkelse ved høyskoler og universiteter. I tillegg til å vurdere ulike dimensjoner ved selskapene, svarte studentene på spørsmål om deres oppfatning av virksomhetenes kommunikasjon og en rekke andre områder knyttet til virksomhetens omdømme som arbeidssted. 20 av Norges største arbeidsgivere innen privat sektor er målt, med unntak av vikarbyråer og enkelte virksomheter med en stor andel ansatte i utlandet eller som deltidsansatte. Illustrasjonsfoto Foto: Gaute B. Iversen Riktige holdninger er viktig i sikkerhetsarbeidet, mener spesialrådgiver Bjørn Bakke. Kjell E. Eriksen er død Tillitsvalgt for FLT (Forbundet for Ledelse og Teknikk) og Mestastyremedlem Kjell E. Eriksen druknet natt til søndag 25. juni. Ifølge operasjonssentralen ved Haugesund politistasjon falt Eriksen ut av båten i forbindelse med krabbefiske. Eriksen etterlater seg kone og fire barn. Han ble 54 år gammel. Kjell E. Eriksen hadde bred erfaring fra både Statens vegvesen og Mesta. Han begynte i Statens vegvesen i De siste tre årene var han tillitsvalgt for FLT på heltid. Han var bosatt i Sveio i Hordaland. - Kjell E. Eriksens bortgang er fryktelig trist. Våre tanker går først og fremst til Kjells etterlatte. Kjell E. Eriksen har spilt en viktig rolle i etableringen og utviklingen av Mesta. Han g jorde en viktig jobb både for medlemmene i FLT og for bedriften, sier adm. direktør Kyrre Olaf Johansen. Foto: Mesta - Stolthet som forplikter Her - Mesta kan være stolte av plasseringen i omdømmeundersøkelsen. Og på bakgrunn av at selskapet kun er drøyt tre år gammelt, er resultatet imponerende. Samtidig forplikter det: Mesta må innfri forventningene hos de som vil arbeide i selskapet, sier Nils Marius Apeland (bildet) i Apeland Informasjon. Nils Marius Apeland peker også på at resultatene av Reputation Institutes undersøkelse tydelig viser at Mesta har etablert høy kjennskap, og at man således har et godt utgangspunkt i forhold til rekruttering. - Dette er resultater av at Mesta investert mye i markedskommunikasjon, og de bekrefter at Mesta har nådd fram, sier han, og understreker at dette gir viktige oppgaver og utfordringer til selskapet: - Vi kan si at nå er sannhetens time kommet. Nå skal alle de som søker jobb i Mesta og ansettes i selskapet få innfridd sine forventninger. Mesta må levere på de foreventningene som er skapt. Dette gir svært viktige utfordringer til de som skal ta imot de nye, sier Apeland. vil studentene helst jobbe: 1. Orkla 65,1 2. Aker 64,9 3. Det Norske Veritas 63,4 4. Schibsted 60,7 5. Hydro 59,7 6. Statoil 58,7 7. Dnb Nor 53,2 8. Umoe 52,2 9. Elkem 46,2 10. Telenor 45,9 11. Mesta 44,8 12. TINE 43,2 13. Veidekke 42,3 14. Posten Norge 41,3 15. Bravida 40,3 16. Norske Skog 38,5 17. NSB 37,2 18. Gilde 35,6 19. Ica Norge 31,2 20. ISS Norge 25,6 Tallene viser oppnådde poeng av maksimalt 100 teoretiske

9 16 Refleks 6 - Juni 2006 Sistesiden TAKK for oppmerksomheten! Hjertelig takk til arbeidskamerater og Mesta for oppmerksomheten på min 60-års dag. Torkild Gudmundsen, Drift, Numedal Hjertelig takk til arbeidskamerater og til Mesta for oppmerksomheten på min 60-årsdag. Martin Storli, Maskinsenter Trondheim. En stor takk til arbeidskamerater og Mesta for hilsninger til 60-årsdagen. Kjell Ynnesdal Hjertelig takk til Mesta og arbeidskolleger for gaver og hilsninger på min 60-årsdag. Odd Magnar Toft, Asfalt I forbindelse med min overgang til pensjonist-tilværelsen vil jeg takke for godt samarbeid i Statens vegvesen og Mesta i 32 år. Samtidig en stor takk til kolleger og Mesta på Heimdal for oppmerksomheten da jeg sluttet. Ola Bråten Hjertelig takk til arbeidskamerater og til Mesta for oppmerksomheten på min 60-årsdag. Johannes S. Blindheim, Bergen I FOKUS Lise Jacobsen Aktuell som: Jobber ved Mestas sentralbord i Moss Foto: Mesta Bilde fra Mesta-filmen Nest beste reklamefilm TROMSØ: I konkurranse med 40 internasjonale reklamefilmer, ble Mestas reklamefilm i juni kåret til den nest beste i en internasjonal reklamefilmkonkurranse. Kjetil Ekkeren kjetil.ekkeren@mesta.no Kåringen av beste reklamefilm var en del av en internasjonal konferanse for realfag ved Universitetet i Tromsø, der filmene ble vurdert av en internasjonal jury. Mestafilmen tok andreplassen i konkurransen. To norske filmer tronet øverst på listen, og Akers Nøtteknekker ble kåret til den beste filmen. Reklamefilmene ble vurdert ut fra følgende kriterier: - At de inspirerer unge mennesker til å lære mer om realfag - At de øker forståelsen for realfagenes viktighet i samfunnet - At de beskriver hvilke kvalifikasjoner som er nødvendig for å produsere produktene - At de beskriver bedriftenes jobbmuligheter på en spennende måte. - Flott anerkjennelse - At Mestas film kåres til den nest beste i denne konkurransen, er en flott anerkjennelse til bedriften og bransjen generelt, og filmen spesielt. Likevel er det aller viktigste at filmen i betydelig grad bidrar til at flere ledere og fagfolk vil jobbe i Mesta, noe vi de seneste månedene har fått bekreftet, sier merkevareansvarlig Claes H. Bendiksen i Mesta. Første møte med Mesta I månedsskiftet juni-juli hadde Mestas 2006-kull med traineer sitt første møte med selskapet, da alle var samlet på Lysaker. Årets kull teller fem menn og fem kvinner, og starter på traineeprogrammet i september. Bak fra venstre: Håvard Engen, Trond Einar Elden, Bjørn Ungersness, Terje Daastøl og Gehan Christy. Foran fra venstre: Wanja Pedersen, Ragnhild Ilje, Astrid Hellstø, Anja Sivertsen og Camilla Brandt Sande. Foto: Kjetil Ekkeren - Hvordan trives du med å jobbe ved sentralbordet i Mesta? - Jeg trives godt. Innimellom er det selvfølgelig veldig stor pågang og dermed mye å g jøre, men det er stort sett hyggelige mennesker som ringer til oss. Det er viktig for trivselen. - Hvor mange telefoner får dere til sammen i løpet av en dag? - Vi er fire personer som jobber på sentralbordet, og vi får til sammen rundt 700 telefonsamtaler daglig i g jennomsnitt. - Hvilke utfordringer har dere i hverdagen? - At vi ikke alltid har tilstrekkelig informasjon om ansatte i Mesta eller om prosjekter som Mesta har ansvaret for. Det kan av og til være en stor utfordring og betyr at vi bruker unødvendig mye tid på å finne ut av ting. Dermed kan vi ikke alltid yte den servicen vi ønsker. Det er også veldig viktig for oss på sentralbordet at ansatte gir beskjed om fravær og at vi får informasjon om endringer i organisasjonen. - Er det roligere ved sentralbordet om sommeren enn ellers i året? - I fellesferien pleier det å være roligere enn vanlig, men da er det til g jeng jeld vanskeligere å få tak i folk nettopp fordi mange har gått ut i ferie.