POLITILEDEREN NR ÅRGANG 117. Portrettet: Kristin Kvigne

Transkript

1 Lensmannsbladet POLITILEDEREN NR ÅRGANG 117 Vi vil bidra til fremtidens politi! Portrettet: Kristin Kvigne Nærpolitiet

2 REDAKTØRENS SPALTE LEDEREN Vårens vakreste eventyr? Ved årets lønnsoppgjør skal partene enes om ny hovedtariffavtale for perioden YS-stat representerer våre medlemmer i det sentrale oppgjøret. Prosessen med lønnsoppgjøret har for lengst startet i YS og i Norges Politilederlag. Gjeldende system baseres på følgende økonomiske hovedelementer: Generelle tillegg til alle arbeidstakere Sentrale justerings- og normeringforhandlinger Lokale forhandlinger Hvilke elementer skal lønnsoppgjøret ta opp i seg? Det er sikkert at det blir et generelt tillegg til alle arbeidstakere per 1. mai. Ønsker partene et justerings- og normeringsoppgjør? Ønsker partene lokale lønnsforhandlinger? Om alle tre elementene skal være med i årets lønnsoppgjør er blant annet avhengig av hvor stor potten blir. Tar vi hensyn til glidning og overheng, kan forhandlingspotten bli i overkant av 2 % av lønnsmassen. Hvordan dette skal fordeles, er et annet spørsmål. Andre sentrale spørsmål i årets oppgjør er om det fremmes krav i forbindelse med det videre arbeid med pensjonsreformen, eller om særaldersgrensen blir brakt inn i forhandlingene. Vår erfaring med lokale lønnsforhandlinger er varierende. Der hvor arbeidsgiver ser nytten av lokal lønnsdannelse, har vi gode erfaringer. Det er store forskjeller på lønnsnivået for de samme stillingsgrupper mellom politidistriktene. Dersom det blir lokale lønnsforhandlinger er det viktig at lokallagene og forhandlingsutvalgene i Norges Politilederlag gjør en grundig og god jobb i forkant av forhandlingene. Denne jobben bør starte nå. Den starter med en gjennomgang av de lønnspolitiske handlingsplaner for politidistriktene og særorgan. Det er viktig å ha en årlig gjennomgang for å se om den dekker behovet som politidistriktet eller særorganet har. Får de ansatte «betalt» for den kompetansen som de innehar, og belønnes videreutdanning. Dette er noen sentrale spørsmål som bør avklares i den lønnspoli tiske handlingsplanen. En god lønnspolitisk handlingsplan er et godt verktøy å ha med seg i de lokale lønnsforhandlinger og derfor er det viktig å bli ferdig med den før eventuelle lønnsforhandlinger starter. En slipper da og «å krangle» om hva som er distriktets lønnspolitikk under forhandlingene. Lokallagene må også ha en grundig prosess; på historikk, kriterier og prioriteringer på våre medlemmers krav under forhandlingene. Det er viktig at kravene vi fremmer speiler våre medlemmer. Vi vil gjennomføre opplæring i forkant av even tuelle lokale lønnsforhandlinger. Kravene fra YS-stat og de andre hovedsammenslutningene blir overlevert Staten den 7. april og forhandlingene skal være avsluttet innen kl den 30. april! Selv om lønnsoppgjøret ikke er vårens vakreste eventyr vil YS-stats dyktige forhandlere sørger for et godt lønnsoppgjør for våre medlemmer. Jonny Nauste Virker regionsordningen? I kjølvannet av Reform 2000 var det flere politimestere som ønsket endringer i driftsenhetsstrukturen. Det var imidlertid stor motstand mot sammenslåing av lensmanns- og politistasjonsdistrikter og regionsordningen ble derfor etablert som en av flere muligheter for organisasjonsmessige forbedringer. Svært mange av politidistriktene har nå innført en eller annen form for regionsordning. Sist ute var Nordre Buskerud, mens Agder er i ferd med å implementere versjon to av sin regionsordning. Regionsordningen er tydeligvis et svært ønsket strukturelt grep i håp om å få en mer effektiv og funksjonell politiorganisering, men det er grunn til å spørre om den virker etter hensikten. I henhold til brev fra Justisdepartementet til Politi - direktoratet av skal følgende legges til grunn for regionsordningen: «Den enkelte lensmann har den faglige ledelsen ved lensmannskontoret, mens den interne/administrative organiseringen av budsjett, personalansvar, virksomhetsplanlegging med mer ivaretas av den lensmann som er driftsenhetsleder. Ved endring i driftsenhetsstrukturen blir det ingen endringer i grenser eller utadrettede oppgaver for tjenesteenhetene. Lensmannskontorene består og ivaretar de samme politimessige opp - gaver og namsmannsfunksjoner som før.» Vår erfaring er at dette blir praktisert svært ulikt rundt om i landet. Flere steder har man benyttet ordningen til omfattende samlokalisering av ressursene, med den følge at flere lensmenn sitter alene igjen på sitt lensmannskontor. Ja, mange steder er også lokalene avviklet og lensmannen har fått et kontor på kommunehuset. Det er vanskelig å se at dette er i henhold til føringene fra Justisdepartementet. Det virker mer som en utvanning av den politisk vedtatte tjenestestedsstrukturen. Politianalysen anbefalte at mange av dagens lensmannskontor burde slås sammen til store enheter for å få en bedre ressursutnyttelse, større fagmiljø og mer robust politiberedskap. Dette er allerede i ferd med å skje, uten politisk behandling og nasjonale premisser for organiseringen. Regionsordningen er ikke evaluert og det kan derfor være vanskelig å slå fast om dette er en utvikling i riktig retning. Vi kan imidlertid konkludere med at mange av de lensmenn, som i dag sitter alene igjen på lensmannskontoret eller i kommunehuset, ikke opplever verken robusthet eller fagmiljø. Etaten er åpenbart overmoden for en gjennomgående strukturreform.

3 POLITIFAG Tema: Nærpoliti Fremtidens lokalpoliti stort og robust? Tekst og foto: Lene Bovim Norge er et langstrakt og variert land. Like store lensmannsdistrikter i areal og befolkning overalt blir feil. Vi trenger ikke omstrukturering for omstruktureringens skyld. Sier fire lensmenn fra Romerike og Hordaland politidistrikter. Vi har snakket med dem om begrepet nærpoliti. Både Hordaland og Romerike politidistrikt har iverksatt omstruktureringer som samsvarer med flere av tiltakene som foreslås i Politianalysen. Lensmennene vi har snakket med, håper derfor de går klar av «neste runde». Med enda større enheter enn de har i dag, står nærheten og den viktige og tette kontakten med publikum i fare, frykter de. Signaler om større kraftsamling på Romerike Lensmannsbladet / Politilederen Med henholdsvis 16 og 24 ansatte betegnes både Sørum og Fet og Rælingen lensmannskontorer som robuste, etter standarden beskrevet i Politianalysen. Med felles vaktsamarbeid for hele politidistriktet for alt operativt mannskap, er beredskapen godt ivaretatt. Romerike har dessuten samlet flere av spesialistfunksjonene på politihuset i Lillestrøm. Her finner du FKE Felles kriminalenhet hvor du har påtale, taktisk avsnitt, økonomisk avsnitt, SO-team, teknisk avsnitt, strategisk analyse og org.krim. FOE felles operativ enhet med operasjonssentral, planseksjon, innsatsledere, arrest og fagansvar for hund, UEH, med mer. Men POD ønsker en større kraftsamling på Romerike. Det foreligger forslag om tre store driftsenheter. Det betyr nedleggelse av seks lensmannskontorer. Lensmennene Toril Nervik Nilsen, Sørum lensmannskontor og Trond Arve Øren, Fet og Rælingen, er lite begeistret over forslaget. Et av argumentene for å legge ned lensmannskontorer, er å få mer politikraft for pengene du sparer på færre lokaler. Jeg er enig i at det ikke er noe vits i å ha et skall, et hus med politiskilt på, hvis det ikke er noe med innhold innenfor. Derfor må tilbudet til publikum stå i sentrum og oppgaveporteføljen være tilpasset dette. Men legger du ned et lensmannskontor, må du nødvendigvis innlosjere dem et annet sted. Skal politiet kraftsamles på de største tettstedene, trenger du mer plass. Du trenger kontorer og flere garderober, påpeker Øren. Utgiver: Norges Politilederlag, Lakkegt. 23, Oslo. Postboks 9096 Grønland, 0133 Oslo Telefon: E-post: post@politilederen.no Hjemmeside: Forbundsleder: Jonny Nauste. E-post: jonny.nauste@politilederen.no Tlf Journalist/freelance: Lene Bovim. E-post: lene.bovim@gmail.com Tlf Ansvarlig redaktør: Forbundssekretær Geir Krogh. E-post: geir.krogh@politilederen.no Tlf Produksjons- og annonseansvarlig: Ekås Grafisk. E-post: ekaas.grafisk@nokab.no Tlf Forsidefoto: Lene Bovim, PU, Geir Krogh. Det er en mils avstand mellom Sørum lensmannskontor og Fetsund, hvor Fet og Rælin - gen lensmannskontor ligger. Lensmennene Trond Arve Øren og Toril Nervik Nilsen ser ingen poeng i å slå dem sammen. De er lokalisert i hvert sitt nærmiljø og relasjonen til innbyggerne vil lide hvis ett av kontorene skulle forsvinne, frykter de. Han stiller spørsmålstegn ved hvor mye du da sparer inn på å legge ned et kontor på et mindre tettsted hvor husleiekostnadene er lavere enn i de store byene. Hvordan måles politikraft? Øren opplever at det eksisterer en forestilling om at hvis alt blir sentralisert, stort og robust, blir ting mer effektivt. Generalistene gir etter min mening mer politikraft ut. De kjører operativt, forebyggende, driver etterforskning de brukes der det er behov. Faren ved for store enheter, er at det fort kan bli litt mye «bås-tenkning». Har du for mange spesialister, blir du også mindre fleksibel, advarer Øren. Som selvsagt ikke er imot å satse på politispesialister. Det er litt på samme måte som at idretten i Norge trenger både breddeidretten og toppidretten. Politiet trenger gode generalister. Og fra dem rekrutteres spesialistene, illustrerer han. Lensmannskollega Nervik Nilsen har liten tro på at mannskapene i patruljebiler skal kunne erstatte et lensmannskontor. Det vil bli langt vanskeligere å opprett- 4

4 holde en tett og god relasjon til lokalbefolkningen fra en patruljebil enn fra et lensmannskontor. Den naturlige «basen» er borte. Og selv om en politibil stopper og en politibetjent slår av en prat, er det ikke sikkert vedkommende innbygger føler det er riktig tidspunkt for å lufte det han eller hun ønsker å snakke med politiet om. Og det er ikke sikkert den politimannen du tilfeldigvis møter, er «den rette», heller. Mange av de som dukker opp på lensmannskontoret, ønsker å snakke med en bestemt person, en de har tillit til. Og tillit handler om relasjonsbygging over tid, poengterer hun. Du får ikke samme relasjon til en bil som kjører på kryss og tvers. Lokalmiljøer uten politifolk Legges lensmannskontorer ned, vil erfaringsmessig de ansatte flytte etter for å komme nærmere arbeidsplassen. Dette er også med på å forvitre lokalkunnskapen. Nervik Nilsen er opptatt av gevinsten av å bo i eget lensmannsdistrikt. Du er politi hele døgnet, ikke bare når du går i uniform, sier hun. Lensmannskollega Øren nikker samtykkende. De to lensmannskollegene frykter at nedleggelsen av bærekraftige lensmannskontorer vil føre til en distansering fra publikum. Fokuset vårt må hele tiden Vi kan godt sentralisere og bygge større enheter. Men vi må ikke glemme dem vi er til for. Hvor langt skal egentlig folk måtte reise for å komme i kontakt med politiet? spør lensmann Einar Vatne ved Nordhordland lensmannsdistrikt. Lensmann Trond Arve Øren, Fet og Rælingen og lensmann Toril Nervik Nilsen, Sørum lensmannskontor, mener generalistrollen blir best ivaretatt ved lensmannskontorene. Det må ikke bli så mange spesialister og så stort fokus på sentralisering at det ikke er noen spennende oppgaver igjen for politigeneralisten, sier de. være at vi skal levere et godt produkt for innbyggerne våre, sier Øren. Det som foregår nå, handler veldig mye om struktur. Stortingsmelding 22 er fremdeles rådende og er bestillingen fra våre politikere, inntil en ny stortingsmelding med nye politiske føringer foreligger. Den legger vekt på et fortsatt desentralisert nærpoliti, at politiet skal ha et sivilt preg, ha en generalistrolle, og så videre. Så spørsmålet er da: Hvilket politi er det man ønsker seg? «Gjorde jobben» i 2009 Sammen med Follo politidistrikt ble Hordaland utpekt som prøvedistrikt for å slå sammen flere lensmannskontorer og opprette større og mer slagkraftige driftsenheter. Lensmann Einar Vatne var prosjektleder for dette arbeidet i Hordaland. I dag er han lensmann i Nordhordland lensmannsdistrikt, som består av de tidligere lensmannskontorene Lindås og Meland, Austrheim og Fedje samt Radøy. Distriktet omfatter seks kommuner; Lindås, Meland, Modalen, Radøy, Austrheim og Fedje, med et innbyggertall på om lag På de tidligere lensmannskontorene på Radøy og Austrheim har man i dag kun åpningstid tre dager i uka. Jeg føler på mange måter at det Hordaland politidistrikt har gjort, er en modell som kan passe for flere andre distrikt. Vi har i grunnen gjort den jobben som skisseres i Politianalysen, mener Vatne. Gevinsten etter sammenslåingen var en robusthet som ga døgnkontinuerlig tjeneste og økt beredskap. Den geografiske avstanden fra den ene enden av distriktet til den andre er stor om lag kilometer på svingete og til dels dårlige vestlandsveier. Avstandene er i følge Vatne til å leve med. Men de ligger på smertegrensen. Også bemanningsmessig går det akkurat rundt med totalt 33 ansatte, hvorav ni sivilt. Nærpolitimodellen ivaretatt Ved for store driftsenheter får du ikke det samme forholdet til publikum. Nå er vi akkurat passe store til å ivareta nærpolitirollen vår. Et større geografisk område enn det vi nå har, ville ført til en lengre responstid enn det vi mener er akseptabelt, påpeker Vatne. Nærhetstanken har vært et fundament for norsk politi i mange år. Og slik synes Vatne det fortsatt bør være. Oversikt og god publikumskontakt er viktig og ofte av avgjørende betydning i etterforskningssammenheng. 5

5 POLITIFAG Tema: Nærpoliti Han er videre opptatt av å gi publikum den servicen de har behov for. For eksempel er utstedelse av pass en tjeneste folk flest trenger. Nordhordland lensmannsdistrikt holder derfor langåpent til klokka 19 én dag i uka. Vi utsteder cirka 5000 pass i året. Halvparten er barnepass med to til fem års gyldighet. Her i distriktet er det mange som må reise langt til nærmeste passkontor. Noen reiser syv-åtte mil for å få seg et pass. Da kan vi ikke stenge klokka halv fire. Folk som bor på øya Fedje bruker to og en halv time på å komme seg til nærmeste kontor. De hadde måttet tatt seg fri en hel dag, forklarer Vatne. Hvor langt skal folk måtte reise for å få seg et pass? Skal barn måtte ta fri fra skolen og foreldre fri fra jobben for å få seg et pass? Forvaltnings- og de sivile oppgavene bør beholdes Det er gjennom et veldig bredt spekter av saker vi er i kontakt med befolkningen. Nærhet og kontakt er viktig sett i straffesakssammenheng. Vi er avhengige av god lokalkunnskap og et godt kontaktnett ut mot lokalmiljøet. Det er massevis av eksempler på hvor mye det betyr, sier Vatne. Han har tro på dagens oppgaveportefølje, og ser ingen grunn til å forandre på den. Det er masse politiære spørsmål i forvaltningen. Og politiet har tilgang til registre som de sivile ikke har, påpeker Vatne, som ikke ser noen god løsning i å samle de sivile sakene i Mo i Rana. Du må være fysisk til stede i lokalmiljøet ved for eksempel gjennomføring av flere typer namsoppgaver, mener han. Og skulle politiet miste de sivile gjøremålene, ville det ført til en dårligere publikumstjeneste hos politiet. De sivilt ansatte er en viktig ressurs på lensmannskontorene. De betjener både skranke og telefon, og understøtter de politiære oppgavene når vi har behov. Det er mange støttefunksjoner som er med på å effektivisere vårt arbeid, sier Vatne og nevner kopieringsjobb og budtjeneste som eksempler. Han tviler på om det i det hele tatt vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt å skille ut en del av dagens oppgaveportefølje. Etter omstruktureringen i Hordaland er det foretatt en spørreundersøkelse blant både kommuneansatte og befolkningen for øvrig. Tilbakemeldingene på den nye organisasjonsmodellen er god. Noe som lensmann Einar Vatne ser på som en bekreftelse på at dagens modell er velfungerende. Vi er der vi bør være, konstaterer han. Et «enslig og fredet» lensmannsdistrikt Ikke alle lensmannsdistriktene i Hordaland ble fusjonert. Kvinnherad lensmannsdistrikt gikk klar av sammenslåingsprosessen av geografiske hensyn. Helt nødvendig. Og slik bør det fortsatt være, i følge lensmannen der, Jan Fosse. Med 10 mil fra nord til sør i distriktet, med kronglete og rasutsatte stekninger langs Hardangerfjorden, er responstiden en utfordring. Men man har selvfølgelig nabodistriktene å spille på hvis det skulle knipe. Det er mye spredt bebyggelse, men hovedtyngden av befolkningen bor ved tettstedene Husnes, Sunde og Valenområdet. For å organisere seg mer analysebasert, flyttet lensmannskontoret fra Rosendal og ut fjorden til det største tettstedet Husnes. Dermed er det lengre til den ene utkanten av distriktet enn til den andre. Skulle vi slått oss sammen med Hardanger lensmannsdistrikt, ville vi fått et område på 20 mil å betjene langs disse dårlige veiene. Det fant vi ikke tilrådelig. Derfor ble vårt lensmannsdistrikt skjermet fra sammenslåing, forklarer Fosse. Fleksible tjenestelister Noen døgnbemanning får ikke lensmannen til med 10 tjenestemenn og fem sivile på kontoret. Toskift mandag til og med fredag med beredskapsvakt i bakhånd på natt, og beredskapsvakt i helg utenom aktiv patrulje natt til søndag. Ut ifra oppdragsmengden har vi da en analysebasert og fornuftig bemanning til de tidene det skjer mest, og totalt er det den beste løsningen for Kvinnherad, hevder Fosse. Kursing og øvelser krever sitt for en sårbar tjenestekabal. Vi har allerede tatt signalene fra politidirektør og politimester om mer aktiv tjeneste og det er vi langt på vei enig i, men det vil gå ut over Kvinnherad lensmannsdistrikt ble ikke fusjonert med noen da Hordaland politidistrikt omstrukturerte for fem år siden. Jeg håper vi har en fornuftig politidirektør som ser at det finnes geografiske utfordringer som taler imot nedleggelse, selv om lensmannskontoret ikke er så stort og robust som «standardmodellen» krever. Spesielt etter politidirektørens gode orientering i politidistriktet, sier lensmann Jan Fosse. etterforskningen og styringen av denne. Riksadvokaten har et poeng når han peker på at satsningen på beredskapen kan gå ut over etterforskningen, konstaterer Fosse. Løsningen til Fosse er mer fleksible tjenestelister. De er mindre statiske enn de var før. Nå er kabalen i større grad hendelsesstyrt. Politiet kan bli langt flinkere til å ha fokus på når det er ting skjer. Tjenestelistene trenger ikke nødvendigvis være de samme på høsten som våren, sommer som vinter, og opp mot tider der det skjer mest, sier Fosse. Hadde vi hatt mange oppdrag om nettene og i helgene, ville dagens ATB slått inn med full styrke. Med den oppdragsmengden vi har i dag og har hatt over tid, er det fullt mulig og fornuftig å kjøre toskift med beredskap i bakhånd. Vi er sårbare, det er ingen tvil om det. Vi er svært positive til samarbeid med andre, men det står og faller på responstid, sier Fosse. Publikum må få hjelp så hurtig som mulig, ikke en time eller to senere. Det vil se svært lite profesjonelt ut å komme når så lang tid er gått, mener Fosse. Gi oss gjerne flere ressurser. Men en sammenslåing med vår geografi, er ikke forsvarlig. 6

6 PORTRETTET Nye krafttak i PU Tekst og foto: Lene Bovim Tross dragkamper om porte føljen og forslag om nedleggelse i Politianalysen, seiler Politiets utlendingsenhet i medvind. 79 nye stillinger er lyst ut og en omfattende OUprosess er i gang. Nok å henge fingrene i for Kristin Kvigne, den nye sjefen. Politianalysen er dyster lesning for PUs tilhengere. Her blir PU foreslått nedlagt og oppgavene fordelt mellom Utlendingsdirektoratet og politidistriktene. Men det er en annen vind som blåser over PU akkurat nå var nok et rekordår med nær 6000 uttransporter. Med 150 friske millioner fra den nye regjeringen og enda et nytt og spenstig måltall for 2014 på uttransporter, er det optimismen som rår. Stort organisasjonsløft Kristin Kvigne tiltrådte stillingen 17. juni i fjor. Et drøyt halvår senere står den nye sjefen for PU midt i en omfattende OU-prosess hvor driftsenhetene skal legges ned og en helt ny organisasjonsstruktur skal bygges opp. Ved årsskiftet gikk det ut en utlysning etter 79 nye medarbeidere. Å styrke bemanningen i så stort omfang er ikke annet enn et privilegium. Det er nok mange som misunner oss det, sier Kristin Kvigne. Men hun legger ikke skjul på at en ansettelsesprosess i den størrelsesorden det her er snakk om, er krevende. Det er en utfordring for enhver organisasjon å ta imot så mange nye ansatte på én gang. I tillegg til arbeidet og logistikken rundt ansettelsesprosessene, blir det en stor jobb å håndtere alle nyansatte på én gang. Vi kommer til å bruke mye tid på opplæring. Vårt fagområde er ikke akkurat allmennkunnskap. Så det blir en stor, men også en morsom jobb, sier Kvigne fornøyd. PU er midt i en stor OU-prosess. Det er nødvendig å gjøre om på organiseringen nå for å kunne møte de økte kravene, sier en engasjert PU-sjef Kristin Kvigne. Den nye sjefen for PU, Kristin Kvigne, har en lang karriere bak seg innenfor utlendingsfeltet og internasjonalt politisamarbeid. Dette er drømmejobben, slår hun fornøyd fast. Sender ut flere straffedømte Den største økningen i uttransporter i regi av PU i året som gikk, var returer av straffedømte. En bevisst strategi fra PU i tett dialog med POD og UDI. Uttransportene er delt inn i tre kategorier. Straffedømte er én gruppe. De som har fått avslag på asylsøknaden, er en annen gruppe. Siste kategori er de som skal returneres etter det som kalles Dublin-avtalen. Det er personer som har søkt om asyl i et annet EØS-land før de kom til Norge og søkte her. De returneres til det landet de først søkte i, for å få behandlet asylsøknaden sin der. Det ligger hardt arbeid bak de gode resultatene til PU. Kristin Kvigne peker på et omfattende opplysningsprogram ut mot politidistriktene som et viktig ledd i arbeidet med å styrke utvisningsinstituttet. Kunnskapen om verktøyene er avgjørende for at vi skal utnytte hele potensialet vårt, påpeker hun. Og fortsatt er det mye mer å gå på, ifølge Kvigne. PUs viktige rolle Det er ingen overraskelse at sjefen for PU snakker varmt om særorganets videre eksistens. I PU er vår klare oppfatning at vi utfører oppgaver som er helt sentrale i det som er politiets kjerneoppgaver innenfor både det kriminalitetsbekjempende og det forebyggende arbeidet, fremholder Kvigne. Det kreves særkompetanse for å utføre det arbeidet vi gjør. Den kompe- 8

7 tansen er ikke like stor ute i politidistriktene. Et område som utlendingsfeltet vil fort nedprioriteres i den harde konkurransen om andre viktige politioppgaver. Resultatene vil med stor sannsynlighet bli langt dårligere uten PU, spår Kvigne. Hun viser til at land med andre systemer enn det norske, har returtall som på langt nær er så gode som i Norge. Vi kan vise til gode resultater internasjonalt, sier hun. De gode tallene knyttet til utvisning av straffedømte skyldes i følge Kvigne et økt fokus på opplæring. Vi har hatt fokus på opplæring i distriktene i samarbeid med UDI og POD. Distriktene er blitt langt bedre til å sende saker over til UDI for vurdering av utvisning. Noe som gjør at vi har hatt veldig gode resultater på dette området, og som jeg mener har betydning for kriminalitetsbekjempelse og forebygging. Jeg tror ikke vi skal underkjenne det faktum at vi anslagsvis har pågripelser i året. Vi pågriper alle som skal uttransporteres med tvang. Vi hadde så mange som 746 førstegangsfengslinger etter utlendingsloven i Uten mengdejobbingen blir det vanskeligere å opprettholde samme kompetansenivå. Effekten av nedleggelse av PU vil bli færre uttransporter i alle kategorier, tror Kvigne. Det er store logistikkutfordringer knyttet til pågripelser og tvangsutsendinger. Det ligger mye arbeid og stor profesjonalitet bak de resultatene PU har oppnådd, påpeker hun. Det å drive en effektiv uttransport, krever et særorgan. Derfor ble PU opprettet. Utfordringene rundt utlendingsfeltet har de siste årene bare økt, konstaterer hun. Viktig samfunnsoppdrag Samfunnsoppdraget til PU er tydelig og viktig, sier Kvigne. Vi trenger et system som sikrer at negative vedtak får den konsekvensen at du må reise hjem. Vi må ha et vern av asylinstituttet. Det gir legitimitet overfor de som skal bli her. Og det er et vern av velferdsstaten. Asylsøkere som lyver om sin identitet belaster velferdsstaten på en ressurskrevende måte. Det må vi reagere på. Ellers mister vi kontrollen over den delen av godene våre, sier hun. Så kommer diskusjonen rundt hvilke oppgaver som skal ut av politiet hvis PU forsvinner. Vi har utstrakt bruk av tvangsmidler. Noe jeg tenker vil være vanskelig å overføre til en annen statlig etat. Det er politiet som er forvalter av sivil tvang, påpeker PU-sjefen, som mener det bør foretas en kritisk gjennomgang av hvem som gjør hvilke oppgaver på utlendingsområdet. Primærbevisstheten rundt registrering av asylsøkere er å avdekke identitet. Jo tidligere det er avklart, desto bedre. Et viktig verktøy i dette arbeidet er sjekk opp mot ulike registre. For eksempel strafferegistere, som kun politiet har tilgang til. Derfor bør registrering være en politioppgave, mener Kvigne. Hun håper på en snarlig avklaring av spørsmålene som knytter seg til PU i Politianalysen. Samtidig registrerer hun at de disponeringene som gjøres av nåværende regjering opp mot PUs oppgaveportefølje, signaliserer at PUs rolle i norsk politi anses som viktig. Drømmejobben Kristin Kvigne har lang erfaring innenfor områdene internasjonalt politisamarbeid og utlendingsfeltet. Å få jobben som sjef for PU var ifølge henne selv en drømmesituasjon. Jeg synes kombinasjonen av politikk, samfunnsengasjement som du må ha for å jobbe her, og den internasjonale dimensjonen det internasjonale politisamarbeidet, er veldig, veldig interessant, sier hun engasjert. Politikarrieren startet som påtalejurist ved Utlendingsavsnittet i Oslo politidistrikt. Hun kom da fra jobben som saksbehandler i UDI, så hun har sett utlendingsforvaltningen også fra den siden. Før PU ble opprettet i 2004, hadde Utlendingsavsnittet mange av de bærende oppgavene som nå er underlagt PU. Mye av kompetansen lå her. Vi reiste en del rundt til andre politidistrikt og fortalte om hvordan vi jobbet. Vi oppdaget at vi hadde en unik kompetanse midt i skjæringsfeltet mel - lom ulike lovhjemler. Noe av det vi jobbet med, befant seg i et litt uutforsket Det å drive en effektiv uttransport krever et særorgan. Det ligger mye arbeid og stor profesjonalitet bak de resultatene PU har oppnådd, påpeker Kristin Kvigne. område sett fra et juridisk politiståsted, forteller Kvigne. Dette var bakteppet for boka «Utlendingsrett» hvor Kvigne var redaktør og medforfatter sammen med Runa Bunæs og Bjørn Vandvik, med flere. Blant erfarne politifagfolk innenfor utlendingsfeltet, betraktes boka som et viktig oppslagsverk og er stadig høyaktuell. Lederjobb i Interpol Kvigne har også en internasjonal karriere bak seg, i INTERPOLs generalsekretariat i Lyon i Frankrike. Her var hun leder for avdelingen Trafficking In Human Beings. Arbeidsfeltet var menneskesmugling og internettrelaterte seksuelle overgrep mot barn. Kvigne reiste av gårde til Lyon med tre barn i alderen 13, tre og tre måneder, og med politiektemannen Egon Husabø Kvigne. 9

8 PORTRETTET Kristin Kvigne pleier ikke å være den som forlater kontoret først om ettermiddagen. Men hun er ikke den som kommer først om morgenen, heller. Jeg er alltid hjemme til barna har dratt på skolen. Jeg er med i følgegruppe til skolen to ganger i uka, forteller hun. Et viktig og kjærkomment supplement for å få familiekabalen til å gå rundt, er PU-sjefens mamma, Kari, som bor i nærheten. Kvigne synes det er viktig å orientere seg i organisasjonen. Forleden kveld fulgte hun et kveldsskift på Trandum. Hun har videre tenkt å få med seg et senskift på Desken. Og på registrering. Det er viktig for meg som leder å bli kjent med organisasjonen, ikke bare stikke innom en kort visitt. Da jeg var på Trandum, oppsto det en kinkig situasjon. Den ble håndtert utrolig bra. Trandum er ikke noe lett sted å være ansatt. De har ansvaret for et stort mangfold av mennesker, og det krever mye av de som jobber der, sier Kvigne. Styrer unna detaljene Hun beskriver seg selv som en engasjert og uformell leder. Jeg tenker at jeg er leder med hele meg. Jeg blir ikke en annen selv om jeg går i denne uniformen. Personen meg er med. Selv om jeg har utrolig respekt for det ansvaret som ligger i rollen. Kristin Kvigne har svingt innom kveldsskiftet på Desken for å slå av en prat med politioverbetjent og vaktleder Jens Kristian Grimstad ( i midten) og politioverbetjent og spesialist Tor-Kåre Villseth. Snart blir hun med på et kveldsskift for å få bedre innsikt i hvordan det er å jobbe her. Det oppsiktsvekkende for hennes franske kolleger var ikke at hun begynte i den tøffe lederjobben kun tre måneder etter fødselen. De fleste nybakte mødre der er raskt tilbake i jobb etter fødsler. Det som vakte reaksjon, var den hjemmeværende ektemannen som var med på lasset, og som tok seg av oppgaver myntet på dagmammaer. Det var en celebritet for franskmennene, denne mannen som gikk rundt i den lille landsbygda utenfor Lyon og trillet barnevogn, sier Kvigne og ler. De tre årene i Lyon var en interessant og viktig del av karrieren. Det ble mye jobbing. Fransk arbeidskultur er veldig forskjellig fra den norske. Det var sjelden hun kunne avslutte arbeidsdagen før klokka seks om ettermiddagen. Tilbake i Norge igjen gikk hun til stillingen som seksjonssjef for internasjonalt politisamarbeid i POD. Med seg i bagasjen har hun et solid nettverk av politifolk og bekjentskaper fra mange kanter av verden. Uformell og morsom De som kjenner henne godt, beskriver henne som uformell og sosial og med mye humor. Kristin Kvigne blir visstnok aldri stresset. Eller rådvill. Hun er dama som tar ting som det kommer på strak arm. Etter 32 års «pause», som hun kaller det, har hun tatt opp igjen interessen for ridning. Gjorde et comeback da datteren begynte å ri. Nå har minsten også begynt. Til sommeren skal mor og de to yngste på rideleir. Noen weekender i året drar hun dessuten på rideaktiviteter med venninner. Vi snakker ikke om rolige turer på hesteryggen i den norske fjellheimen. Det er sprang og dressur som er gøy! En sport hvor du fortsatt har potensial til å bli bedre til tross for at du er godt voksen, beskriver hun. Sist, men ikke først Hun vokter seg vel for å bli for detaljstyrende. En viktig del av rollen min er å delegere, gjøre lederne mine i stand til å lede. Det kan være vanskelig for en organisasjon å ha en leder som blander seg for mye opp i detaljer, mener Kvigne. Selv er hun møtt med mye raushet fra mange hyggelige sjefer opp gjennom årene som har støttet henne og dyttet henne oppover. Hun håper hun klarer å omsette noe av dette og gi det videre. Raushet er et viktig stikkord for henne. Samt bevissthet rundt dette behovet for å bli sett, det å klare å se andre. Være der når folk trenger den ekstra dytten. En kjempeviktig del av lederrollen, synes hun. Et politisk minefelt Det er mange som har sterke meninger rundt norsk asylpolitikk. Som sjef for PU leder Kristin Kvigne en politistyrke midt i dette politiske minefeltet. Hun forstår godt det folkelige engasjementet. Vi som jobber i PU må ha respekt for at det er ulike politiske og personlige oppfatninger. En del av jobben vår er å takle dette. Det ville være fryktelig trist om vi levde i et samfunn hvor ingen brydde seg, sier hun. Av og til skulle jeg ønske at nyansene var litt tydeligere. Men jeg skjønner jo at de lett forsvinner i et medieoppslag. Vi jobber innenfor de rammene som er satt av lovgiverne. Vi skal utøve vår oppgave på en ordentlig måte i alle ledd. Alle skal behandles på en god måte! 10

9 POLITIFAG Behov for samtaler tross besøksforbud Av Sigrid Camilla Pedersen, seniorrådgiver i Konfliktrådet i Oslo og Akershus Til tross for at det har vært så alvorlige hendelser mellom to personer at politiet eller retten har ilagt besøksforbud er det behov for å snakke sammen. Ved at de møtes i konfliktrådet tilbys de en arena hvor de praktiske følgene av besøksforbudet kan tas opp innenfor trygge rammer. Det er NTNU Samfunnsforskning som konkluderer med dette etter å ha evaluert noen av tiltakene i regjeringens handlingsplan med vold i nære relasjoner kalt Vendepunkt. Også de øvrige tiltakene i planen der konfliktrådet er involvert har fungert godt i følge forskerne. Prosjektet er foretatt i nært samarbeid med politiet og oppdraget om evaluering kom fra Justis og beredskapsdepartementet. Rapporten bygger på et sammensatt materiale basert på intervjuer med offer og gjerningspersoner, til - rette leggere i konfliktrådet, ansatte i politiet og gjennomgang av dokumenter. Usikre på hva forbudet innebærer Det har vist seg at mange ofre er usikre på hva besøksforbudet innebærer. Tiltaket kan bidra til å øke trygghetsfølelsen for de involverte. I tillegg dekkes behovet for å avklare hvordan en praktisk sett skal løsr ulike forhold i den aktuelle tiden besøksforbudet varer. Det kommer blant annet fram at det i dag ikke eksisterer noe tilsvarende tilbud hos andre instanser, og at det er et behov for samtaler under trygge forhold. På den måten kunne partene oppnå en mer forutsigbar gjennomføring av besøksforbudstiden. Evalueringen har vist at dette er et tiltak som med fordel kan vurderes i saker med besøksforbud. Tilbudet har fungert godt i de sakene der tiltaket egner seg. Gode vurderinger fra politiets side i tillegg til bruken av konfliktrådets metode kombinert med blant annet trygghet og tydelighet har vist seg å være suksessfaktorer i tiltak 22. Følelsesmessige konsekvenser Tiltak 23 omhandler utprøving av tilrettelagt dialog i saker som handler om vold i nære relasjoner. Dette skulle skje på et egnet tidspunkt i straffesakskjeden. Tiltaket skulle skape en arena med mulighet for dialog om de følelsesmessige konsekvensene av den straffbare handlingen. Ansvar, tillit, felles barn og eventuell framtidig relasjon er blant stikkordene i prosjektet. Ivaretakelsen av fornærmede er viktig for at de tilrettelagte samtalene skal fungere, og evalueringen viser at fornærmede har hatt et noe større utbytte enn gjerningspersonen. Tiltak 22 har det vært arbeidet med i Konfliktrådet Oslo og Alershus, mens tiltak 23 har funnet sted i Konfliktrådet i Østfold. Begge tiltakene har vært gjennomført i nært samarbeid med politiet. I evalueringsrapporten «Familievold og tilrettelagte samtaler i konfliktråd» nevnes også enkelte steder tiltak 21. Dette prosjektet fant sted hos Konfliktrådet i Sør-Trøndelag, og er evaluert av NTNU tidligere. Denne evalueringsrapporten heter «Tilrettelagte samtaler ved familievold». Begge evalueringsrapportene kan lastes ned på NTNU sine nettsider. 12

10 GJEST: Cato Rindal Skal bygge politiets IKT-organisasjon Gjesteskribent Cato Rindal, IKT-direktør i Politidirektoratet Dagens status for IKT i politiet er et resultat av manglende prioritering og styring av området over tid. I Politidirektoratet må vi dessverre erkjenne at vi over lang tid har vært for svake i styringen og organiseringen av IKT-området og ikke fokusert på de muligheter virksomheten kan oppnå gjennom gode og integrerte IKT-løsninger. I Politianalysen betegnes IKT som en hovedutfordring innen teknologiområdet i politiet, noe jeg tror er treffende. Samtidig ser jeg at IKT vil være en viktig innsatsfaktor for å oppnå «Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordrin - ger». Slik ser terrenget ut relativt krevende dette er vårt utgangspunkt. Skal bygge en organisasjon Jeg begynte som IKT-direktør i Politidirektoratet sist september etter flere inspirerende samtaler med Politidirektør Odd Reidar Humlegård og en diskusjon med meg selv om hva jeg virkelig hadde lyst til å gjøre. Politiets samfunnsoppdrag og etatens krevende utfordringer, samt det å kunne bidra med min erfaring og kompetanse til «å flytte noen steiner» ble en avgjørende motivasjonsfaktor. En mer spennende og utfordrende jobb har jeg vanskelig for å se for meg. Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag og ser frem til å bygge en IKT-organisasjon som kan hjelpe til med å løse utfordringer og drive gjennom nødvendige endringer. Erfaring fra tidligere roller som blant annet IKTdirektør i Det Norske Veritas og Sykehuspartner, og som konsulent og partner i Accenture, ser jeg som nyttig erfaring for denne jobben. Siden september har jeg brukt mye av min tid til å sette meg inn i politiets virksomhet og dagens situasjon innen IKTområdet. Hovedsakelig gjennom samtaler med polititjenestemenn- og kvinner, ved å besøke flere politidistrikt, som en del av politidirektørens ledelse, gjennom jevnlige møter med Virksomhetsområde IKT i tidligere PDMT og gjennomgang av en rekke analyser og utredninger. Jeg har møtte veldig mange dyktige og engasjerte medarbeidere og ledere innen alle fagområder, også IKT. Det er betryggende. Avgjørende å ta grep Det er viktig for meg at alle ansatte i politiet forstår at jeg ser nødvendigheten av å ta grep, og jeg forsikrer om at det skjer. Med vårt utgangspunkt er det også viktig at vi har en felles forståelse for at dette forbedringsarbeidet krever både tålmodighet og utholdenhet. Mye av det vi gjør innledningsvis vil ha begrenset merkbar effekt hos den enkelte medarbeider på kort sikt. Likevel, dette er endringer som er helt nødvendige for å skape et politi som er rustet til å møte dagens og fremtidens utfordringer. Vi skal oppnå forbedringer innen IKTområdet gjennom å utvikle Politidirek - toratet til å være en strategisk premiss - giver som utfører en tydelig faglig styring. Vi skal styre og utvikle en profesjonell intern IKT-leverandør som har god kontroll på sine driftsoppgaver og tilbyr tilstrekkelig kapasitet til prosjekter og utviklingsoppgaver. Og ikke minst, gjen - nom å integrere de målene vi setter for politiets virksomhet og arbeidsut førelse med den støtten og de mulighetene vi kan oppnå gjennom bruk av IKT. Positiv utvikling Vi må ta med oss at det har skjedd en positiv utvikling både i Politidirektoratet og tidligere PDMT innen IKT-området som følge av de siste to årenes modningsaktiviteter, og det fokuset som har oppstått Politiets samfunnsoppdrag og etatens krevende utfordringer, samt det å kunne bidra med min erfaring og kompetanse til «å flytte noen steiner» ble avgjørende da jeg takket ja til å bli IKT-direktør politiet, skriver Cato Rindal her. som følge av politiets ønske om å kunne gjennomføre MERVERDIprogrammet. Politidirektøren opprettet IKT-avdelingen i Politidirektoratet våren 2013 for å styrke IKT-området på alle områder, spesielt nevnes IKT-styring, strategisk utvikling og premissgiverrollen. Som IKT-direktør leder jeg denne avdelingen og vi er nå i sluttfasen med å ansette fire seksjonsledere. Videre oppbemanning skal skje så raskt som mulig, slik at vi med egne ressurser kan lede det videre arbeidet og utøve vår rolle innen IKTområdet i politiet på en ansvarsfull måte. Deling av PDMT Politidirektoratet har som konsekvens av Kongelig resolusjon av 4. oktober 2013, der PDMT ble nedlagt som særorgan, fått en bedre mulighet til å styre IKTområdet i tidligere PDMT. Det oppnås ved å skille ut virksomhetsområde IKT og opprette dette som en egen selvstendig enhet underlagt Politidirektoratet. Den nye enheten, som vil være politiets interne leverandør av IKT-tjenester har fått navnet Politiets IKT-tjenester. Enheten vil være operativ fra 1. mars i år, og bli styrt fra IKT-avdelingen etter fullmakt fra politidirektøren. 14

11 POLITIFAG Anundsen åpnet samarbeidskonferanse Politiets ledelse og fagforeningene var onsdag 5. og torsdag 6. februar samlet på Soria Moria hotell og konferansesenter i Oslo. Hensikten var å skape en arena for dialog og meningsutveksling og fremtidens politi. Politidirektoratet ønsket med samlingen å bedre samhandlingen og få til en større enighet om fremtidsbildene for politiet. Litt overraskende møtte justis- og beredskapsminister Anders Anundsen opp ved åpningen av konferansen. Anundsen roste initiativet til å samle fagforeningene og ledelsen til et slikt seminar, særlig fordi politiet har måttet tåle mye kritikk den siste tiden. Vi må bli enige om virkelighetsbilde for fremtidens politi, forklarte han og pekte videre på nødvendigheten av et nedenfra og opp perspektiv. Anundsen mente at den kommende reformen ville bli krevende og at forsamlingen med ledere og tillitsvalgte er svært viktige aktører i en forankringsprosess. Han kom også med et visdomsord han hadde lært i kommunepolitikken i Larvik; Vi vil hverandre vel og gjør hverandre gode. Dette kan være viktige å ha med seg inn i de mange konfliktene i endringsarbeidet, som må løses opp i fellesskap. Han pekte på at vi nå er i et unikt mulighetsrom, som vi ikke vil se på lang tid. Dette må vi utnytte og skape fremtidens politi, sa han videre. Politiet er et satsningsområde for den nye regjeringen og formålet er ikke å spare ressurser, men å skape et best mulig fremtidens politi. Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen åpnet samarbeidskonferansen på Soria Moria 5. februar Derfor må vi stå sammen når end - rin gene skal gjennomføres, avsluttet Anundsen. Det er besluttet at Politiets IKT-tjenester skal ledes av en direktør med budsjett og resultatansvar, og at direktørstillingen skal lyses ut offentlig. Direktøren vil gis et selvstendig ansvar for å videreføre utviklingen og profesjonaliseringen av Politiets IKT-tjenester. Fremtidens politi Når vi løfter blikket og ser fremover skal nye verktøy og nye arbeidsformer sørge for et mer tilgjengelig, effektivt og fleksibelt politi. Dette innebærer blant annet: Mer støtte til politiarbeid utført på stedet. Den enkelte tjenestemann skal få brukervennlige og mobile arbeidsverktøy som gjør at de kan løse og avslutte flere oppdrag ute blant folk. Politiet skal arbeide kunnskapsstyrt. Etaten skal få nye og bedre verktøy for å jobbe smartere og dele kunnskap enklere og mer effektivt. Det skal gjøre politiet i stand til å respondere raskere og ha bedre analyser som utgangspunkt for å bekjempe kriminalitet. Nye og bedre publikumstjenester. Publikum skal oppleve et helhetlig og effektivt politi, som ivaretar trygghet, lov og orden. Det skal være enkelt å ha dialog med politiet også i digitale kanaler. Dette er målsettinger som MERVERDIprogrammet vil være en sentral bidragsyter for å realisere. Samtidig som vi arbeider med å utvikle nye verktøy og arbeidsformer må vi også jakte på tiltak og «lavthengende frukter» som kan gi nytteverdi raskt. Utrulling av mobile løsninger (1150 ipader) er et eksempel på en enkel støtte til politi i «felt». I løpet av 2014 vil utvalgte systemer bli tilpasset for bruk på mobile en - heter og vi vil etablere politiets interne Appstore. Prosjekt «Mobipol» vil videreutvikle dagens «Mobiliti» plattform. Sentrale arbeidsverktøy Gode IKT-verktøy er viktig i innsamling, systematisering og analyse av data. For operativ ledelse er slike verktøy kritiske for å kunne respondere hurtig og med riktige ressurser, likeledes i etterforskning og straffeforfølgning. Teknologi gir politiet økte muligheter til å avdekke og oppklare kriminalitet, f.eks. gjennom bruk av DNA i straffesaker og bruk av avanserte datasystemer innenfor avdekking av økonomisk kriminalitet og overgrep mot barn på nett. God bruk av IKT vil også kunne gi bedre kommunikasjon i kritiske situasjoner, og gi publikum bedre tjenester og en større grad av involvering. Må også jobbe annerledes IKT alene har begrenset verdi. Vi må se på IKT som et viktig virkemiddel for utvikling av politiet, integrert med de øvrige endringsprosessene og virksomhetsutviklingen. Teknologien skal støtte og hjelpe til med å utvikle nye og smartere måter å jobbe på. Det pågående arbeidet i politiet med organisering og styring av IKT-området, og en tydeligere prioritering av IKT som strategisk satsingsområde for etaten, er viktig for økt kvalitet og effektivitet i oppgaveutførelsen. 15

12 STIFTET 1893 Besøksadresse: Lakkegata 23, Oslo Postadresse: Postboks 9096 Grønland, 0133 Oslo Telefon: Mail: Hjemmeside: Landsstyret Leder Jonny Nauste Østlandet/nestleder Bjørn Bergundhaugen Vara Frank Gran Sør-Vestlandet Kjetil Andersen Vara Anita Stenvik Midt-Norge Elisabeth Eldegard Eriksen Vara Marit Fostervold Johansen Nord-Norge Alf-Erling Isaksen Vara Asbjørn Sjølie Lokallagene i Norges Politilederlag Akershus Østfold Elisabeth Bråten Engen elisabeth.engen@politiet.no Hedmark Oppland Jørn Arild Flatha jorn.arild.flatha@politiet.no Buskerud Håvard Revå havard.reva@politiet.no Vestfold Frank Gran frank.gran@politiet.no Agder Jan Sverre Krogstad jan.krogstad@politiet.no Rogaland Edvin Gard edvin.gard@politiet.no Hordaland Tore Salvesen tore.salvesen@politiet.no Sogn og fjordane Nils Erik Eggen nils.erik.eggen@politiet.no Sunnmøre Hans-Eirik Pettersen hans-eirik.pettersen@politiet.no Nordmøre og Romsdal Alf Sollid alf.sollid@politiet.no Sør-Trøndelag Edgar Sumstad edgar.sumstad@politiet.no Midt-Norge Snorre Haugdahl snorre.haugdahl@politiet.no Hålogaland Asbjørn Sjølie asbjorn.sjolie@politiet.no Finnmark Tarjei Mathiesen tarjei.mathiesen@politiet.no 16

13 SIVILE GJØREMÅL En rett ervervet etter avtale inngått ved elektronisk signatur kan denne tvangsfullbyrdes? Av Seksjonsleder Birthe Pihl, Namsfogden i Oslo Avtaler om lån og salgspant kan i dag inngås elektronisk med for eksempel bank-id. Men kan denne avtalen tvangsfullbyrdes ved tilbakelevering til salgspanthaver? For å kunne gjennomføre en tilbakelevering må det foreligge gyldig tvangsgrunnlag. Hva som er gyldig tvangsgrunnlag følger av tvangsfullbyrdelsesloven Foruten de alminnelige tvangsgrunnlagene som dommer og kjennelser, er en «skriftlig» avtale om salgspant tvangsgrunnlag, «når panteretten har rettsvern etter panteloven 3-17», jf. 9-2, første ledd. For øvrig må avtalen inneholde opplysninger som nevnt i finansavtaleloven 46 a første ledd bokstav f til h og k til og eventuelt oppfylle kravet om minste kontantinnsats ved kredittkjøp i forbrukerforhold, jf. finansavtaleloven 56 b. Bakgrunn Ny teknologi har medført nye muligheter for avtaleinngåelse. Esignaturloven trådte i kraft i 1. juli Formålet med loven er å regulere hvem som skal kunne tilby elektroniske avtaler og hvordan elektroniske avtaler skal inngås, jf. 1. Et alternativ er elektronisk avtale inngått ved bankid. Mange avtaler mellom en forbruker og en finansieringsinstitusjon inngås i dag ved elektronisk kommunikasjon. Både gjeldsbrevet og avtalen om salgspant kan bekreftes ved elektronisk signatur, jf. panteloven 3-17, første ledd, jf. finansavtaleloven 8. Dette er uproblematisk når det gjelder gyldigheten av avtalen mellom kunden og långiver. Problemet for långiver oppstår først når kunden ikke gjør opp kravet i henhold til avtalen. Spørsmålet blir om bankens rettigheter kan tvangsfullbyrdes. Selve panteretten må tvangsfullbyrdes ved en tilbakelevering av løsøret til salgspanthaver (eventuelt kan alternativet tvangssalg velges i næringsforhold). Hva er gyldig tvangsgrunnlag? Tradisjonell forståelse av skriftlighetskravet i tvangsfullbyrdelsesloven Ved tvangsfullbyrdelseslovens tilblivelse var det utvilsomt at kravet om skriftlighet innebar en avtale inngått på et papirdokument med underskrift. På det tidspunktet loven trådte i kraft eksisterte det ikke elektroniske avtaler og heller ikke noen lovregulering. Kravet om skriftlighet skal skape notoritet (bevis for) og er et vilkår for tvangskraft (eksigibilitet). Falkanger m.fl. (2008), side 556 uttaler følgende «Kravet til skriftlighet gjelder både selve avtalen om at kredittgiveren skal ha pant og de øvrige bestemmelser som en slik avtale må innholde for at den skal være særlig tvangsgrunnlag etter 9-2. Dermed er tvangsgrunnlaget knyttet til et dokument som må legges frem for namsmyndigheten sammen med begjæring om tilbakelevering,» Modernisering av skriftlighetskravet i panteloven Panteloven åpner for inngåelse av salgspantavtale ved elektronisk kommunikasjon. Bestemmelsen ble endret ved kongelig resolusjon av 21. desember 2001 nr og trådte ikraft 1. januar Seksjonsleder Birthe Pihl ved Namsfogden i Oslo har overtatt ansvaret for den sivile rettpleie i bladet vårt. Hun starter med viktige betraktninger rundt elektronisk signatur. En långiver kan avtale salgspant i ikke realregistrerbart løsøre, jf Avtalen skal være skriftlig. Dette vilkåret kan oppfylles både ved tradisjonell avtale på papirdokument og ved elektronisk inngått avtale. Når det gjelder avtale inngått med forbruker, følger dette av 3-17, første ledd. Departementet mente det var naturlig å her følge den muligheten til elektronisk kommunikasjon som følger av finansavtalelovens 8, jf. Ot.prp.nr. 108 ( ) s. 78. Presisering av at avtaler kan inngås elektronisk er ikke gjentatt for avtaler mellom næringsdrivende, jf. 3-17, annet ledd. Alternativet anses allerede omfattet av bestemmelsen i panteloven 1-17, jf. Ot.prp.nr. 108 ( ) s. 79. Ordlyden Vilkåret «skriftlig» avtale i tvangsfullbyrdelsesloven vs panteloven gir ikke noen entydig forståelse av om det skal innfortolkes en meningsforskjell i de to lovene. I begge lovene er formålet med skriftlighet å skape notoritet (skape bevis) over avtaleforholdet og rettsverns akten. Det uttales eksplisitt i forarbeidene til endringen av panteloven 3-17, første 17

14 SIVILE GJØREMÅL ledd at bestemmelsen ikke er ment å være en forbrukervernsbestemmelse, men at målet er å sikre «notoritet over rettsvernsakten», Ot.prp.nr. 108 ( ) s. 78. En del av rettsvernsakten er kravet til skriftlighet. Mye taler for at hensynet til notoritet ivaretas tilsvarende godt ved en elektronisk inngått avtale som ved signatur på et dokument. En avtale om elektronisk kommunikasjon må godkjennes av kunden, jf. finansavtaleloven 8, første ledd. I tillegg er det et vilkår at avtalen i sin helhet er tilgjengelig for kunden ved avtaleinngåelsen og at det er benyttet «betryggende metode for å autentifisere inngåelsen av en avtale med det angitte innhold», jf. finansavtaleloven 8, annet ledd. Dette vil i praksis si at du kan gå i nettbanken din og lese avtalen for deretter å godkjenne den ved for eksempel bankid, dersom du har akseptert denne fremgangsmåten på forhånd. Hvilke krav som stilles til finansieringsinstitusjonen og denne typen signatur fremgår av esignaturloven. Der hvor den enkelte lov åpner for avtaleinngåelse ved elektronisk kommunikasjon vil et krav om underskrift alltid være oppfylt, der det er benyttet «kvalifisert elektronisk signatur» ved avtaleinngåelsen, jf. esignaturloven 6, første punktum. Dersom en elektronisk signatur ikke er kvalifisert, «kan» signaturen oppfylle et slikt krav, jf. andre punktum. De nærmere definisjonene av de ulike typene elektroniske signaturer finnes i esignaturloven 3. Ved ulik tolking av skriftlighetskravet i bestemmelsen i panteloven og i tvangsfullbyrdelsesloven blir det lite sammenheng i regelverket. Det vil bety at långiver har et gyldig inngått salgspant som ikke kan tvangsfullbyrdes etter reglene om tilbakelevering, selv om lånekunden ikke betaler lånet. Da vil långivers alternativ være å gå til forliksrådet for å få en dom for tilbakelevering. Ordlyden i tvangsfullbyrdelsesloven er imidlertid ikke endret. Det er ordlyden i panteloven. Dette er et bevisst valg fra lovgivers side, og gjør det naturlig å tolke skriftlighetskravet ulikt. Hva sier forarbeidene til tvangsfullbyrdelsesloven? I forarbeidene til tvangsfullbyrdelsesloven er det, som skrevet ovenfor, ikke tatt noen vurdering i forhold til elektronisk kommunikasjon. Ved gjennomgang av en rekke lover for å fjerne hindringer for elektronisk kommunikasjon, ble det tatt beslutning om at prosesslovgivningen, herunder tvangsfullbyrdelsesloven, skulle gjennomgås ved en annen anledning, jf. Ot.prp.nr. 108 ( ), s. 24. Hva sier rettspraksis? Det er lite eller ingen rettspraksis hvor spørsmålet om en elektronisk inngått salgspantavtale er tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven 9-2 er vurdert. Frostating lagmannsrett vurderte hvorvidt et gjeldsbrev signert med elektronisk signatur kunne benyttes som tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven 7-2, bokstav a, jf. LF Lagmannsretten kom til at bestemmelsen ikke kunne tolkes slik at den omfattet elektronisk signerte gjeldsbrev. I dommen ble det særlig lagt vekt på at uttalelsene i Ot.prp.nr. 108 ( ) om at prosesslovgivningen skulle gjennomgås særskilt og at det i andre lover var tatt et bevisst valg om endring. Avgjørelsen ble på anket til Høyesterett som opprettholdt lagmannsrettens avgjørelse, jf. Rt. 2010, s Lovavdelingen har gitt en uttalelse i forhold til om kvalifisert elektronisk signatur på gjeldsbrev tilfredsstiller kravene i tvangsfullbyrdelsen 7-2 a, jf. JDLOV Lovavdelingen vektla vurderingene som ble gjort ved forarbeid til lov om endringer i diverse lover for å fjerne hindringer for elektronisk kommunikasjon, jf. Ot.prp.nr. 108 ( ). Spesielt så de på at kredittkjøpsloven 5 a (opphevet) inneholdt omtrent de samme vilkårene som tvangsfullbyrdelsesloven 7-2 a. Bestemmelsen ble oppfattet som en hindring for elektronisk kommunikasjon og endret. Lovavdelingen mente derfor at det er nødvendig med en endring av 7-2 a før avtaler inngått ved elektronisk kan ha tvangskraft. Sammenhengen innad i tvangsfullbyrdelsesloven taler for at spørsmålet om eventuell aksept av elektronisk signatur skal tolkes likt i de ulike bestemmelsene. Vi kan tenke oss et tilfelle der en avtale med elektronisk signatur blir akseptert som tvangsgrunnlag ved tilbakelevering av for eksempel bil. Etter at tilbakeleveringsforretningen er gjennomført, vil långiver normalt ha et restkrav mot låntager. Grunnlaget for dette kravet vil være det gjeldsbrevet som ble utferdiget ved inngåelse av salgspantavtalen. Basert på den gjeldende rettstilstanden, vil en begjærig om utlegg med et slikt tvangsgrunnlag bli nektet fremmet. Denne inkonsekvensen kan ikke ha vært lovgivers intensjon. Den eneste kjennelsen som synes å eksistere på dette området er fra Sarpsborg tingrett. Kjennelsen ble avsagt 18. oktober Namsfogden hadde nektet fremmet en begjæring om tilbakelevering på grunn av manglende tvangsgrunnlag. Långiver påklaget beslutningen til tingretten. Retten la i kjennelsen vekt på vurderingene i den ovennevnte avgjørelsen fra Høyesterett, tradisjonell tolkning av tvangsfullbyrdelseslovens skriftlighetskrav og manglende lovgivning angående elektronisk kommunikasjon på dette området. Klagen ble ikke tatt til følge. Reelle hensyn Reelle hensyn tilsier at tvangsgrunnlaget bør kunne inngås elektronisk. Flere og flere handler kan i dag inngås elektronisk, både i dagliglivet og innen finans. Staten har i tillegg satt som mål å ha en heldigital forvaltning, ved for eksempel at selvangivelsen om et år eller to blir kun behandlet elektronisk hvis du ikke ber om å få den på papir. Et annet eksempel er at man i dag kan søke lån i Lånekassen elektronisk. Dermed vil det for de aller fleste være mer og mer naturlig å inngå avtaler elektronisk. Og så lenge selve avtalen kan inngås elektronisk bindene for partene er det uhensiktsmessig å ha et eget skriftlighetskrav på papir for selve tvangsgrunnlaget. En lovendring av tvangsfullbyrdelsesloven synes dermed både nødvendig og fornuftig. 18

15 Permanent Council of the UIHJ november 2013 Av Anita Stenvik, Namsfogden i Hordaland Den 28. og 29. november representerte Lillian Borge Bersaas og undertegnede Norge på årsmøte i UIHJ i Paris. UIHJ, som er en forkortelse for International Union of Judicial Officers, ble etablert i UIHJ består i dag av 73 medlemsland. Noen av hovedoppgavene til organisasjonen er å bistå sine medlemsland i arbeidet med tvangsinndrivning og implementering av tvangsinndrivelse i land der dette ikke er en legalisert oppgave. UIHJ bistår både med lovgining og opplæring av de som skal jobbe med fagfeltet. På årsmøtet var 42 land representert. Fra Norden var det kun Sverige og Norge som var til stede. Møtet startet med et opprop av alle deltakerlandene. Deretter hadde presidenten i UIHJ, Leo Netten, åpningstale der han blant annet ønsket Norges representanter spesielt velkommen. Dagen startet med godkjenning av agendaen. Etter det gikk resten av dagen stort sett med til gjennomgang av aktivitetene som var gjennomført i 2013, blant annet oppdatering av STOBRAprosjektets aktiviteter. Dagen gikk i ett, kun avbrutt med lunsj. På torsdag ble dagen avsluttet med en gallamiddag der vi fikk smake på noen av Frankrikes spesialiteter. Dag to fortsatte med presentasjon av aktivitetene som hadde foregått i En rekke land informerte om sine aktiviteter og hva de jobber med nasjonalt. Norden var representert ved Olof Danhell fra Sverige, som blant annet informerte om Inslovensseminaret i Åbo. Regnskapet ble lagt frem. Det viser seg at ikke alle medlemslandene har betalt sin kontingent og president i UIHJ, Leo Netten, presiserte viktigheten av at alle betaler medlemskontingenten til UIHJ. En god økonomi er med på å bidra til at UIHJ kan opprettholde sin store aktivitet og være med der det skjer. Det ble også informert om kongressen i Madrid juni Vi hadde to innholdsrike og lærerike dager i Paris, og vi tror at det er viktig at Norge er representert i slike arenaer, det ble i allefall lagt merke til denne gangen. UIHJ, som er en forkortelse for International Union of Judicial Officers, ble etablert i 1949 og består i dag av 73 medlemsland. 19

16 SIVILE GJØREMÅL Gjeldsordningsloven noen erfaringer gjennom to tiår Av Egil Rokhaug, seniorrådgiver i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Siden gjeldsordningsloven trådte i kraft i 1993 har mer enn personer, altså om lag én prosent av landets befolkning, gjenomgått en frivillig eller tvungen gjeldsordning etter loven. Fra en beskjeden start i 1993 har saksmengden de seneste årene økt kraftig. I 2011, rekordåret hittil, ble det åpnet gjeldsforhandlinger for personer. I 1994 var tilsvarende tall Det er bemerkelsesverdig at saksmengden er høyere i dag enn de første årene etter gjeldskrisen på 1990-tallet, hendelsen som var den direkte foranledningen til loven. Verken endringer i rentenivå, arbeidsledighet, prisutvikling på boliger eller konjunkturene generelt, synes å ha hatt nevneverdig innvirkning på bruken av loven. Trolig har utbredelsen av kunnskap om loven samt kapasiteten i mottaksapparatet dermed hatt større betydning enn utviklingen i gjeldsproblemene og pågangen av gjeldstyngede personer. De siste årenes økning i saksmengden synes imidlertid også å være drevet av tiltakende vansker med forbrukskreditt. I 2011 hadde søkerne hos Oslo Namsfogd en gjennomsnittlig forbruksgjeld på nærmere kr Fra boliglån til forbrukslån og kredittkort Under gjeldskrisen på begynnelsen av 1990-tallet slet mange med arbeidsledighet, høy boliglånsrente og fall i boligprisene. Nærmere 90 % av «gjeldsofrene» den gang hadde problemer med boliglånet, og denne lånetypen utgjorde hovedtyngden av gjelden hos de som kom inn under loven den første tiden. Et flertall av disse var imidlertid i arbeid og eide sin egen bolig. Forbrukslån og kredittkort var det lite av, og for mange var boliglånet eneste gjeldspost. I dag er situasjonen en helt annen. Langt færre enn tidligere eier bolig og er i arbeid, og i stedet for boliggjeld er det nå usikrede lån og kredittkort som utgjør en stor del av gjeldsmassen. I tillegg preges søkerne av sosiale og helsemessige problemer. Flere sliter med psykiske plager og rusproblematikk, og stadig flere oppgir avhengighet av spill som årsak til problemene. Dette er forhold som i mange tilfeller også er selve «grunnårsaken» til økonomiske problemer i dag. Mange opplever derfor at problemene kommer tilbake etter gjennomført gjeldsordning, fordi årsaken til at det gikk galt ikke er fjernet. Enkelte har på denne bakgrunn stilt spørsmål om gjeldsordningsloven i tiden som kommer vil være et godt nok virkemiddel i kampen mot gjeldsproblemene i norske hushold. Trolig vil bruk av gjeldsordningsloven i kombinasjon med sosialfaglig rådgivning, samt hjelp og støtte til de som trenger det, være den mest fornuftige tilnærmingen til denne problemstillingen. Selv om stadig flere av de som får økonomiske problemer også har sosiale problemer som må løses, vil gjeldsordningsloven være nødvendig for å håndtere de tyngste gjeldsproblemene. Det vil derfor kunne være store gevinster å hente gjennom et tettere samarbeid mellom namsmennene og NAV-systemet. Profesjonalisering Bruken av gjeldsordningsloven var som nevnt beskjeden de første årene etter ikrafttredelsen, til tross for at pågangen trolig var størst da. Mange namsmenn var nok også usikre på saksbehandlingen, eller mente at denne typen problemer Seniorrådgiver Egil Rokhaug har vært sentral i arbeidet med gjeldsordningsloven i over 20 år. var noe folk burde ordne opp i på egen hånd. I en spørreundersøkelse gjennomført i 1994 svarte 20 % av namsmennene at de mente gjeldsordningsloven var unødvendig. I dag håndteres nok gjeldsordningsloven langt mer profesjonelt de fleste steder. Det er imidlertid et problem at mange små kontorer har svært liten sakstilgang, slik at det ikke er mulig å samle erfaring eller få øvelse i behandling av denne typen saker. Dette har ført til at mange namsmenn «uformelt» har frasagt seg saksbehandlingen, og overlatt denne til kolleger med større erfaring. Så lenge den lokale namsmannen mottar søknaden og står for formelle skritt i saken, synes dette å være en løsning som kan aksepteres innenfor gjeldende regelverk. Holdningsendring for kreditor Kreditorenes behandling av gjeldsordningssaker har også endret seg mye siden loven ble satt i kraft. Det samme gjelder nok holdningen til loven. Den første tiden var preget av hyppige protester på forslagene til frivillig gjeldsordning og mange kjæremål over stadfestelse av 20

17 tvungen gjeldsordning. En rekke saker gikk helt til Høyesterett. Mange av disse kjæremålene rettet seg mot naturlige utslag av lovens system, for eksempel at det ville være urimelig at skyldneren skulle bli gjeldfri etter bare fem år, eller skulle beholde boligen. Slike anførsler gjorde imidlertid ikke særlig inntrykk på domstolene, i alle fall ikke på lagmannsrettene og Høyesterett. Skepsisen mot loven synes etter hvert å ha avtatt også blant kreditorene, noe som først og fremst har gitt seg utslag i en kontinuerlig økning av antallet frivillige ordninger under loven. Fra å ha ligget på omkring % av saksmengden de første årene, utgjør de frivillige ordningene nå hovedtyngden av sakene. I 2013 var denne andelen over 80 %. Dette har selvsagt også sammenheng med at stadig flere problemstillinger har blitt avklart gjennom lovendringer eller rettspraksis, slik at det er mindre grunn til å protestere på det som foreslås. Samtidig har nok også forslagene blitt stadig mer i samsvar med gjeldende rett. Bred rettspraksis Det foreligger en omfattende rettspraksis etter gjeldsordningsloven. Dette har først og fremst sammenheng med at domstolene her er tildelt en sentral rolle, ved at både saker om åpning, stadfestelse og endring av gjeldsordning domstolsbehandles. Men i tillegg kommer bemerkelsesverdig mange kjæremåls- og ankesaker, noe som nok har sammenheng med at loven inneholder mange skjønnsmessige bestemmelser. Det er dessuten gode muligheter til å vinne frem med en anke i gjeldsordningssaker; lagmannsrettene omgjør ca halvparten av ankesakene. Også i domstolene synes det å ha vært en dreining i retning av både en mer liberal holdning overfor gjeldsordningsskyldnere og mer enhetlig praktisering. Tidlig rettspraksis var delvis preget både av overdreven strenghet mot skyldnerne og store geografiske forskjeller. Særlig strengt var det en periode på Vestlandet, hvor det frem mot midten av 1990-tallet mange steder ble etablert en praksis med 10 års gjeldsordningsperioder. Dette innebar en systematisk og svært uheldig forskjellsbehandling av en utsatt gruppe. Avgjørelsene representerte også en tilsidesettelse av Stortingets uttalte mening på dette punkt. Praksisen ble endret i 1995 etter en avgjørelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg. I dag følger de fleste saker i hele landet hovedregelen om fem års gjeldsordningsperiode. Det relativt store antallet saker i kjæremålsutvalget og senere ankeutvalget, har ført til en omfattende rettsavklaring på områder der loven og dens forarbeider er tause. I flere tilfeller har synspunkter fra disse sakene avdekket behov for lovendringer som senere har blitt iverksatt. Nye endringer i gjeldsordningsloven Når dette skrives ligger det et forslag til endringer i gjeldsordningsloven til behandling i Stortinget, jf. Ot.prp.155L ( ). Her er det blant annet foreslått å senke kravene til såkalt egenforsøk, slik at tunge saker lettere og raskere skal kunne komme frem til namsapparatet. Dette kan nok føre til noe større saksmengde fremover. Det er også foreslått å sentralisere saksbehandlingen av gjeldsordningssaker til (an - slagsvis) kontorer i stedet for dagens over 300. Formålet med dette er å legge til rette for større fagmiljøer, bedre styrings- og opplæringsmuligheter for sentrale myndigheter, samt tryggere og mer effektiv saksbehandling. Endelig er det også foreslått å etablere en felles livsoppholdssats for gjeldsordning og utleggstrekk. Satsen som er foreslått er beløpsmessig vesentlig lavere enn dagens gjeldsordningssats. 21

18 LEDELSE Lovlig ja men ikke nødvendigvis klokt Tekst og foto: Geir Krogh Filosof Einar Øverenget tok for seg demokratiet, nemlig folk som styrer seg selv, på YS-stat konferansen 21. januar. Det er helt avhengig av at vi kan bestemme over oss selv og samtidig klare å skille mellom rett og galt, fortsatte han. Tillits - valgte må være rollemodeller og tørre å utfordre argumentene for handlingene, utfordret han forsamlingen med. Einar Øverenget satte fokus på etiske dilemmar under foredraget på Ys-stat konferansen 21. januar. Einar Øverenget kaller seg en praktisk og jordnær alminnelig filosofi. Han jobber mye med ulike deler av arbeidslivet, med hovedfokus på etiske dilemmaer. Han har nettopp utgitt en ny bok, Helstøpt Lær og håndtere etiske dilemmaer. Etikk dreier seg om å være ryddig, saklig, reflektert og ikke snill eller slem, forklarte han innledningsvis. Videre stilte han spørsmål om hva som er det gode samfunn og det gode liv? Han svarte selv med et Aristoteles ord: «Når vi lever i samsvar med vår menneskelige natur». Vi mennesker kan ta beslutninger og styre våre egne liv, dette ligger som et fundament for demokratiet fortsatte han. Det autonome mennesket er selvregulerende og defineres også som frihet, nemlig retten til å utøve myndighet i sitt eget liv. Lover og regler trenger vi fordi min autonomi kan krenke andres autonomi, la han til. I den humanistiske tradisjon har et hvert individ evnen, retten og plikten til å styre seg selv, fortsatte han. Demokrati er et krangleprosjekt med dilemmaer, verdikonflikter, uenighet og kamp med argumenter. Spørsmålet er hvilke argumenter aksepterer vi? Øverenget forklarte at moral er oppfatninger om hva som er rett og galt, mens etikk er begrunnelsen for de beslutningene vi tar. Selv om handlingene er lovlige kan de både være krenkende, kritikkverdig og ukloke. Etikken handler om å utfordre argumentene for beslutningen og det finnes en del dårlige begrunnelser, såkalte røde flagg: Vi gjorde det fordi det er lovlig (fulgte loven). Jeg føler at dette er en riktig beslutning (følelser) Vi gjorde det fordi vi alltid har gjort det slik (rutine) Vi gjorde det fordi alle andre gjør det (konformitet) Den viktigste grunnleggende verdien i vår tradisjon er respekt for individets autonomi, forsatte han. Vi må aldri redusere et menneske til et rent middel, men anerkjenne den enkeltes rett til autonomi og akseptere retten til innflytelse, påpekte han. I totalitære regimer har enkeltindividet null innflytelse, individet skal bare reagere. Auschwitz var et system hvor den enkelte ikke hadde innflytelse og ansvar for egne handlinger, dermed betraktet seg selv som ikke ansvarlige, forklarte Øverenget. I den demokratiske tradisjon er det to grunnleggende etiske prinsipper, fortsatte han, nemlig likhetsprinsippet og offentlighetsprinsippet. Like tilfeller skal behandles og vil vi være bekvem med at dette ble allment kjent? Spørsmålet er om de argumentene vi bruker for en handling holder vann, ufordret han forsamlingen. Som tillitsvalgte kan dere bruke etikken for å utfordre argumentene til en motpart. Øverenget avsluttet med at endringer skjer kontinuerlig. Det er imidlertid ikke alle endringer vi skal godta. Tanken om individets autonomi må stå fast. 22

19 ORGANISASJON YS-Stat lederkonferansen Tekst og foto Geir Krogh Mål- og resultatstyringen i staten har tatt overhånd og det må brukes mer tid på å utøve lederskap, uttalte leder Pål N. Arnesen ved åpeningen av den tredje lederkonferansen i YSstat den desember Samtidig pekte han på ledelse og motivasjon som et forsømt område i Staten. Bare det som skal endres og er vesentlig trenger en målformulering, sa professor Åge Johnsen. Fra venstre: YS-leder Jorunn Berland, professor Åge Johnsen og YS-stat leder Pål N. Arnesen. Vi var ca 40 ledermedlemmer fra YS-stat forbundene på konferansen. Norges Politilederlag var heldige som kunne stille med seks deltagere. Vi har vært en av pådriverne for at YS-stat skal skape et forum for ledere og har derfor et visst eierforhold til konferansen. Det oppleves svært nyttig å møte andre ledere fra de andre statlige etatene som tollvesenet, fengselsvesenet, skolelederne, forsvaret, skatteetaten, NAV, m.fl. Som leder har vi mange felles utfordringer på tvers av etatene og netteverksbygging og erfaringsdeling er nyttig. Av programmet var det flere ledere som delte sine erfaringer. YS leder Jorunn Berland var først ute og gav oss et åpent og ærlig innblikk i en toppleders hverdag. Hun pekte på at veien mot ledelse handler om å være rollebevisst og jo høyere man er opp i systemet, jo viktigere er det å slippe detaljene. Selv om jeg har mange til disposisjon er det likevel en ensom rolle og det er nødvendig å ha noen å snakke med, fortsatte hun. Berland opplevde rask som ny YSleder at det var veldig mange som styrte tiden hennes. Hun innførte derfor et fast tidspunkt for MMMS (Møte Med Meg Selv), hver dag fra kl 8 9. En leder må være tydelig og samtidig være flink på å rose, det er bedre med tre gode ting enn fem feil, avsluttet Berland. Neste leder ut var Helge Leiro Baastad, med temaet, min verdibaserte ledelse. Han er konsernsjef i Gjensidige med ansvar for 3100 medarbeidere. Kunnskap må bygges inn i veggene og ikke gå ut av døra kl fire, eller når Det var godt humør og stor stemning blant deltagerne fra Norges Politilederlag. Fra venstre: Alexander Dey, Ruth-Eva Føll Løkken, Elisabeth Bråten Engen, Jonny Nauste og Reidar Foss. noen slutter, forklarte han. Derfor er det viktig å kunne dele kunnskap og standardisere der dette er mulig. Økonomen har vært leder i 28 år og 10 år som konsernsjef. Han har ledet Gjensidige gjennom store endringer, fra 43 selvstendige enheter til et selskap og fra 180 til 36 fysiske kontorer. Jeg opplevde enighet på ledermøtene, med direktørene gjorde som de selv ville når de kom hjem, fortalte han. I eget lederskap tror han på å velge de rette medarbeiderne og by på seg selv. En leder må være grunnleggende interessert i mennesker og sørge for de som har gjort jobben får oppmerksomheten, mente han. Samtidig var han opptatt av å synliggjøre svakhet og usikkerhet. Professor Åge Johnsen fra Høgskolen i Oslo tok oss gjennom ny offentlig styring hvor mål- og resultatstyring er et sentralt verktøy. Han pekte på mange utfordringer i dagens styringssystem, med uklare og uvesentlige mål, målformuleringer uten bakkekontakt, for mange mål og utbredt målejuks. Idealet for offentlig styring er hentet fra Peter Drucker (1954) hvor det heter at rapportering og kontroll skal være basert på et tillitsforhold. Det handler om målstyring selvledelse og prioritering av det vesentlige fra det uvesentlige. Johnsen mente videre at målstyring passer best et stykke unna politikken, ute i virksomheten. Det er bare det som 24

20 Kommunikasjon i fokus Torsdag 28. november samlet vi noen utvalgte medlemmer til en idédugnad innen kommunikasjonsfeltet. Utgangspunktet var hvordan Norges Politilederlag kan kommunisere bedre både eksternt og internt. Et spesielt fokus hadde vi på utforming, innhold og layout for hjemmesiden og fagbladet. Vi er glade for at flere av våre medlemmer, som arbeider eller har arbeidet med kommunikasjon til daglig, hadde mulighet til å være med denne dagen. Dette var Hilde Andreassen fra Helgeland, Gunhild Olstad fra Gudbransdal i Oslo og Torgny Alstad fra Vestfold. Samme med vår journalist, Lene Bovim og lokallagsleder i Hordaland, Tore Salvesen, fant vi frem til mange forbedringsmuligheter i fagbladet og på hjemmesidene. Bruk av sosiale medier var også tema og konklusjonen var entydig. Twitter på nettsidene er en god start, men vi har et stort mulighetsrom for kommunikasjon Kommunikasjonsgruppa i arbeid, fra venstre; Hilde Andreassen, Gunhild Olstad, Jonny Nauste, Birthe Pihl, Torgny Alstad, Lene Bovim og Tore Salvesen. på sosiale medier. Det ble bl.a. foreslått å opprette en lukket Facebook-gruppe for dialog mellom medlemmene. Innholdet på våre eksterne medier ble kommentert og selv om mye er bra var det åpenbart behov for mer variert stoff og gjerne innlegg med mer spissede meninger fra medlemmene. Denne oppfordringer sender vi videre til leserne. Som en følge av dette har vi opprettet en egen del i bladet for leserinnlegg. Kommunikasjonsdagen ble meget nyttig for oss. Vi fikk ærlige tilbakemeldinger og gode innspill i det videre arbeidet. Fra forrige side skal endres og er vesentlig som trenger en målformuleringer, hevdet han. Filosof Henrik Syse avsluttet den første dagen med et forrykende foredrag om etikk og dyder, dvs regler og dannelse. Dydsetikk handler om hvem vi er, og hvem vi ønsker å være, mente han. De viktigste fire dydene blir kalt Kardi nal dydene. Det er måtehold, mot, klokskap og rettferdighet, forklarte han, og la til at vi også kan trenge tro, håp og kjærlighet. En leder må være grunnleggende interessert i mennesker, mener konsernsjefen i Gjensidige, Helge Leiro Baastad. Dydsetikk handler om hvem vi er, og hvem vi ønsker å være, sa Henrik Syse. Han holdt forsamlingen i sin hue hånd med et forrykende foredrag. 25