HUNDVÅG - I SAMME BÅT

Transkript

1 HUNDVÅG - I SAMME BÅT Mål, grunnlag og organisering Hovedmål for trosopplæringen Inkluderende - livsnært - lystbetont Vi vil gi alle døpte mulighet til å få opplæring i den troen de er døpt til. Trosopplæringen skal være for alle døpte i alderen 0-18 år, uavhengig av funksjonsevne. Det er viktig at barn og unge kan få oppleve at her er et inkluderende fellesskap der hver enkelt får lov til å finne sin plass. Trosopplæringen skal være systematisk og aktuell, og være med på å bidra til at barn kan: - få et forhold til den treenige Gud som oppleves relevant for deres hverdag - bli kjent med fortellingene i Bibelen - få mulighet til å undre seg over troen - oppleve positiv tilhørighet til kirka - oppleve økt livsmestring og livstolkning - gjøre seg egne troserfaringer Grunnlag og særpreg Grunnlag og særpreg Bydelen sokn består av flere bebodde øyer rett utenfor Stavanger sentrum. Vassøy er ikke landfast og hører administrativt til en annen bydel og befolkningen der har få møtepunkt med resten av soknet. Pr var det bosatte i soknet, av disse var medlemmer og tilhørende i Den norske kirke. Antall døpte mellom 0-18 år utgjorde I soknet er det barnehager, fire barneskoler, to skoler, en ren ungdomsskole og en videregående skole. Det er mange tilbud til barn og unge; fotball og håndball står sterkt, i tillegg til kulturskole, flere skolekorps, turn, ungdomsklubb og band-miljø på bydelshuset. Vassøy har mer begrenset tilbud til barn og unge, og disse må ofte søke tilbud i byen. Lokalmiljøet er preget av å ha gått fra å være en bygd for 30 år siden, til en stor bydel med mye innflytting. Vi venter ytterligere befolkningsvekst når veiprosjektet Ryfast ferdigstilles. Lokalmiljøet har også et maritimt preg på grunn av nærhet til sjø. Det er stor demografisk forskjell både mellom skolekretser og enkeltfamilier når det gjelder sosio-økonomiske levekår. Barn og unge i vår målgruppe kommer derfor fra alle typer samfunnslag. Soknet sokn har tre gudstjenestefeirende fellesskap. kirke er hovedkirka, som også er den menigheten som trekker mest folk. Denne arbeidskirka har stort og allsidig kirkerom, men få andre funksjonelle rom til å drive trosopplæringsarbeid i. Krosshaug menighet har all sin aktivitet i lånte lokaler på Lunde skole. Menighetens profil er mer lavkirkelig enn den som holder til i kirka. Vassøy menighet har eget kapell med både kirkerom og andre rom som er gode til trosopplæringsarbeid. I tillegg har vi kapell, et tradisjonelt bygg som brukes mest til bryllup og gravferder. og Krosshaug sitt tilbud til barn og unge er allsidig. På Krosshaug står KRIK sentralt, med cheerleading for jenter mellom Et selvdrevet skolelag for ungdomstrinnet på Lunde skole er også knyttet til Krosshaug, samt cellegruppe for unge ledere. I kirka på samles speidere fra 7-18 år, og sjøspeidere er også tilknyttet kirka. Det er også Kordag med tre kor fra 3-13 år og en ungdomsklubb som samler ungdommer fra år hver uke. I tillegg samles fredagsklubb for tweens og søndagsskole på Buøy bedehus. Det er dermed tre

2 søndagsskoler som dekker disse menighetene. Tilbudene til barn og unge er felles for Krosshaug og menighet, uavhengig av hvilket bygg de samles i. På Vassøy er tilbudet til de unge mer begrenset og består i hovedsak av søndagsskole/søndagsskolekor. Kirka har et godt samarbeid med skoler og barnehager. Alle barnehagene kommer med barna til jule- og påskevandringer hvert år, i 2013 hadde vi ca besøkende på disse vandringene. Vi deler ut Det Nye Testamentet til alle 5. klasser hvert år, utdelingen skjer i skoletid i kirka/vassøy kapell. I 2013 delte vi ut 208 nytestamenter. Hvert år har vi også skolegudstjenester i forbindelse med advent/jul og påske. Noen skoler kommer til begge høytidene, andre bare til jul. I 2013 hadde vi til sammen rundt 3200 elever i kirka på disse gudstjenestene. Til å være et by-sokn har vi god oppslutning om både dåp og konfirmasjon. Vi ser samtidig at vi har et stort potensiale til å øke oppslutningen både om disse og de andre tilbudene vi har for barn og unge. Vi klarer som oftest å skaffe frivillige til enkeltarrangement, men opplever det vanskeligere å få frivillige til å binde seg til kontinuerlige aktiviteter. Da vi fikk tildelt trosopplæringsmidler i 2013 hadde vi disse trosopplæringstiltakene: dåpssamling, barselkafe, utdeling av 4- og 6-årsbok, dåpsskole-dag for 6-åringer, Tårnagenthelg, Lys Våken og konfirmantarbeid. Barnet Våre mål for trosopplæringen er framlagt både i Hovedmål for trosopplæringen og i Sentrale dimensjoner. Vårt syn på barnet, fra det er 0 til 18 år, er basert på fagene teologi, pedagogikk og psykologi, og er et viktig grunnlag for trosopplæringen: Barnet er verdifullt: det er skapt og elsket av Gud. Alle barn er fullverdige mennesker som skal behandles med respekt for sin egenart og uendelige verdi. I dåpen tar Gud barnet inn til seg og vi kan stole på at de får del i alle de løfter Gud gir i dåpen. Jesus sier at Guds rike hører barna til, og at barna er våre forbilder i troen. Barn er fullverdige medlemmer av den kristne kirke og er så viktige at Jesus sier: «den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg.» Matt 18,5 Barnet er kompetent: det er et spørrende, undrende, utforskende og skapende menneske i stadig læring og utvikling. Vi lager tiltak som svarer til hvor barnet er i denne utviklingen. Trosopplæringen skal være en sosialiseringsinstans som på en positiv måte bidrar til integrert læring og utvikling i de tre hovedkategoriene for trosopplæringens innhold: livstolkning og livsmestring, kirkens tro og tradisjon, kristen tro i praksis. Barnet er sårbart: det er avhengig av omsorgspersoner både for sin fysiske, psykiske og åndelige helse og utvikling. Barnet trenger omsorg, både gjennom frihet og grenser. Barnet trenger rom og tillit til å få være seg selv, det trenger voksne som kan se både hva det er nå og hva det kan bli. Voksne og barn har et likeverdig, men asymmetrisk forhold. Den voksne er ansvarlig for kvaliteten på dette forholdet. Barnet er lærevillig: og noen stikkord for barns læring er aktiv og deltakende, skapende og undrende, bruk av lek og fantasi, musikk og gjentakelse. Nye ting læres bedre dersom det knyttes opp til noe som allerede er kjent, og at det skjer i et tillitsfullt og godt forhold til formidleren. Alle barn har flere ulike måter både å oppfatte verden på, og dermed også lære nye ting på. Trosopplæringens tilbud skal gjenspeile denne mangfoldigheten. Vedlegg: Samarbeid med barnehager og skoler i sokn.docx (/Files?fileID=d0bc99db-431c-40ba-a a000e812)

3 Organisering, rammer og ansvar Organisering av en fornyet trosopplæring Trosopplæringen er en felles oppgave for hele menigheten, og det er et mål at flest mulig i menigheten involverer seg som frivillige. Arbeidet med trosopplæringen er delt inn i ulike ansvarsområder. Kirkelig fellesråd - Arbeidsgiveransvar - Økonomiansvar - Regnskapsrapportering Menighetsråd - for trosopplæringen og overordnet driftsansvar - Delegerer planarbeidet til trosopplæringsutvalg, godkjenner planen - Vedtar budsjett Trosopplæringsutvalg før godkjent plan Består av kateket og trosopplærer samt fire frivillige. Fortrinnsvis en fra hver av de tre menighetene i tillegg til en representant fra menighetsrådet. - Planarbeid - Prioriterer innsats - Høringsgruppe i spørsmål fra den daglige trosopplæringsdriften Trosopplæringsutvalg etter godkjent plan Består av kateket og trosopplærer samt fire frivillige. Fortrinnsvis en fra hver av de tre menighetene i tillegg til en representant fra menighetsrådet. - Evaluering av plan og tiltak - Redigering/revidering av plan - Prioriterer innsats - Høringsgruppe i spørsmål fra den daglige trosopplæringsdriften Stab Kateket har hovedansvar for trosopplæringen i samarbeid med andre lønnet på trosopplæringsmidler. Daglig leder har budsjett og regnskapsansvar i samarbeid med trosopplæringsansvarlige i stab. Hele staben har vært direkte involvert i planarbeidet. Alle ansatte har ansvar for å bidra i trosopplæringsarbeidet med unntak av administrative stillinger. Det er ønskelig at flest mulig tar ansvar for konkrete tiltak og bidrar med sin kompetanse. e for hvert tiltak som er knyttet til gudstjenester skal være med i planlegging av disse gudstjenestene. En ønsker å etablere faste komiteer av ansatte og/eller frivillige som har ansvaret for planlegging og gjennomføringen av de ulike tiltakene. Vedlegg: Fremdriftsplan oppstart trosopplæringstiltak.docx (/Files?fileID=9c38a2e5-b38b-449b-bef a98624) Sentrale dimensjoner Samarbeid med hjemmet og familien Både foreldre, faddere og menighet får viktige oppgaver når et barn blir døpt. I barnas oppvekst er hjemmet den viktigste arenaen for trosopplæring, og foreldre/foresatte har stor innflytelse på hvor mye trosopplæring barnet

4 får. Faddere har fått en viktig oppgave, og vi tror at det ligger et stort potensiale i å få fadderne aktive i barnas trosopplæring. Menigheten har del i det samme ansvaret, og vi vil være bevisste på dette ansvaret ved å gi de døpte hos oss tilbud om god trosopplæring, samtidig vil vi være en ressurs for hjemmene og fadderne ved å inspirere og utruste disse. I dåpssamlingen gir vi foreldrene tips til hvordan de kan følge opp dåpsforpliktelsen i det daglige. Siden familien og hjemmet er en så viktig arena for trosopplæring, synes vi det er viktig å få involvert foreldre og familien på flere forskjellige måter inn i de forskjellige tiltakene, i hvert fall opp til og med konfirmasjonsalder. For eksempel vil en i småbarnsfasen ofte være avhengig av at foreldre selv deltar. Ellers ønsker vi at foreldre er tilstede som frivillige, og at storfamilien er med som deltakere i gudstjenester der barna har en spesiell rolle i tilknytning til et trosopplæringstiltak. Vi ønsker også å involvere foreldrene i utformingen av trosopplæringen, først og fremst gjennom evaluering av tiltak. Vi ønsker å gjøre dette til en god rutine, og bruke det spesielt aktivt i de tiltakene som går over litt tid, som for eksempel babysang. Dette vil være en viktig ressurs for trosopplæringen, og bidra til at en hele tiden har fokus på kvaliteten i hvert enkelt tiltak og har en god dialog med hjemmene. Invitasjoner og informasjon om de forskjellige trosopplæringstiltakene våre skjer ved egen invitasjon i posten til alle i aktuell målgruppe. Ellers har vi egen kommunikasjonsplan for tiltakene våre. Det er viktig for oss å bekrefte påmeldinger og beskjeder fra foreldre/foresatte. Vi vil etterstrebe å alltid si noe positivt om barnet i kommunikasjon med foreldrene for å være tydelig på at vi ser barnet deres. Vi ønsker også at foreldre skal oppleve at det er lett å ta kontakt med oss, at vi er tilgjengelige, lytter til dem og tar de på alvor. Barn og unges medvirkning Det er svært viktig for oss å ta barn og unge på alvor, og se hver enkelt og deres behov. Vi ønsker å lytte til og ta på alvor hva barn hos oss trenger. Det er svært viktig for oss at barn og unge opplever tilhørighet til kirka og menigheten. Derfor ønsker vi å involvere barn som medarbeidere ved å bruke dem som ledere i tiltak der de er eldre enn deltakerne. Her vil vi gjerne gi dem ansvar for en del av tiltaket innen en gitt ramme, slik at det er trygt og passe utfordrende for dem. På denne måten vil de få være med på å få prege innholdet og få et eierforhold til opplegget. Dette tydeliggjør vi ved å invitere de spesielt til å være miniledere i 6. klasse, der vi har et ledertreningsopplegg. Vi vil bruke deltakerevaluering aktivt i en del av tiltakene våre. Hvor formell evalueringen skal være vil avhenge av barnas alder. I planarbeidet vårt har vi også brukt barn og unge som referansegrupper. De har blant annet blitt brukt aktivt i arbeidet med navn og logo for trosopplæringen vår. Det er viktig å være åpne for spontane ideer fra barn når de er deltakere eller ledere i et tiltak. Den enkelte deltaker vil sette sitt preg på gjennomføringen ved å være tilstede. For å bevisstgjøre barn og unge på at det de gjør påvirker gjennomføringen av arrangementet, og for å si noe om hvilken holdning vi ønsker å ha til hverandre når vi er sammen, vil vi bruke følgende setninger: «Jeg lover å gjøre så godt jeg kan. Jeg lover å være positiv. Jeg lover at jeg vil hjelpe og støtte de andre.». Vi vil være med på å oppfordre ungdom til å bruke de muligheter som finnes via demokratiet i kirken og i samfunnet til å utgjøre en forskjell og bli hørt. Vi ønsker å vise dem hvordan de kan få være med å ha innflytelse på det som skjer rundt dem, og i den forbindelse vil det også være naturlig å snakke litt om kirkestrukturen. Inkludering og tilrettelegging I menighetens trosopplæring vil det være flere grupper som har behov for tilrettelegging i større eller mindre grad.

5 Vi vil blant annet kunne møte på fysiske, psykiske og sosiale utfordringer, forskjellige allergier og diagnoser. Vi ønsker å tilrettelegge for den enkelte når vi mottar informasjon om deres utfordringer. Opplysninger om dette hentes inn ved påmelding, og det er viktig å få frem at vi faktisk ønsker å tilrettelegge for de som trenger det i samarbeid med foreldre eller foresatte. Dette er spesielt viktig i for eksempel konfirmanttiden som varer i et helt skoleår. Når behov for tilrettelegging blir meldt, vil vi ta kontakt for å høre hvordan dette kan gjøres på en best mulig måte. For eksempel kan det være lurt om et barn med en fysisk utfordring kan ha med en støttekontakt, eller andre de kjenner godt til å hjelpe. Det vil være trygt og godt for den det gjelder. Vi skal gjøre det tydelig at hos oss er det ingen grenser for hvem som kan være med å dele sin tro. Det er viktig å ha en lav terskel når det gjelder hvem som kan være med å bidra, og at en tilrettelegger på en slik måte at det blir en naturlig del av helheten. Vi ønsker å se verdien og skatten den enkelte er. Generelt er det viktig å tenke om fysisk plassering vil ha noe å si for deltakerne, og gjennomtenke hva vi kan gjøre for at alle som ønsker å delta skal få mulighet til å delta der tiltaket er tenkt lokalisert. Det vil for eksempel være stor forskjell om en er inne i kirka der ting allerede er tilrettelagt, eller om en er på tur i skogen. Det er viktig å legge opp til en variert undervisning der en varierer mellom å være passiv og aktiv, og bruke visuelle hjelpemidler. Dette er viktig uansett, ikke bare når det meldes om spesielle behov. Det er viktig å opprette og pleie kontakt med de som har forskjellige utfordringer og snakke med dem om hva de trenger. Vi trenger gode rutiner på at de som har ansvaret for et tiltak får den informasjonen de trenger om tilretteleggingsbehovet for den enkelte, og hva det innebærer. Dette gjelder spesielt hvis noen andre enn den ansvarlige for et tiltak får inn påmeldinger og har oversikt over eventuelle behov. I arbeidet med tilrettelegging kan vi også bruke helsesøster på case som er spesielt utfordrende. Vi ønsker å ta kontakt med de i barnehager og skoler som jobber nært med barn som kan ha behov for tilrettelegging for å fortelle om at vi tilpasser opplegg. Vi vil oppfordre dem til å formidle dette videre til de som de ser kan trenge det for eksempel til noen med fysiske utfordringer som ikke kommer seg ut på så mye annet. Det er viktig at vi våger å agere når vi ser ting som må følges opp. Det er for eksempel viktig at vi varsler når vi har mistanke om rusbruk, eller at en deltaker er utsatt for overgrep. Vi vil jobbe for å ha en god kommunikasjon med foreldre og lære oss navna på barna når de er innom hos oss. En viktig grunnleggende holdning er at alle har verdi og har noe å bidra med. Gudstjenester Trosopplæringen er menighetsbyggende. Gudstjenesten er menighetens hovedsamling, og derfor er det viktig å ha en nær forbindelse mellom trosopplæringen og gudstjenestefeiringen. Trosopplæringen er hele menigheten sitt ansvar, og ved at trosopplæringstiltakene er en naturlig del av søndagens gudstjeneste synliggjør vi dette for menigheten. Samtidig vil dette føre til en større gudstjenestedeltakelse og til et større mangfold blant dem som deltar. Gudstjenesten skal være en del av alle tiltakene våre. Vi vil ha gudstjenesten inn på tre ulike måter i trosopplæringstiltakene; 1) tiltaket deltar på søndagens gudstjeneste, 2) tiltaket inneholder en hverdagsgudstjeneste eller en gudstjenestelig samling, og 3) alle andre tiltak skal knyttes opp mot minst ett gudstjenesteelement. Vi tenker en tredeling i alder på 0-6 år, klasse og 8. klasse-18 år, der tiltakene i hver fase skal ha alle tre variantene av gudstjeneste i løpet av disse årene. Planen er at tiltak for barneskolealder ( kl.) særlig skal inneholde deltakelse på søndagsgudstjenester. Totalt ser for oss at det er realistisk at 8-10 tiltak kommer inn på søndagens gudstjeneste. Søndagsgudstjenestene der trosopplæringstiltak er involvert vil bli fordelt mellom og Krosshaug, der noen tiltak bare deltar på og noen bare på Krosshaug, mens andre blir kjørt dobbelt. På Vassøy vil en delta på gudstjeneste når aktuelle tiltak blir arrangert der, etter fordelingen med de tre forskjellige typer gudstjeneste vi har lagt opp til i resten av soknet.

6 Søndagsgudstjenestene ledes av prest eller annen vigslet som leder gudstjenesten. En hverdagsgudstjeneste kan ledes av andre ansatte eller frivillige, men en prest eller vigslet skal være tilgjengelig om ingen ønsker å lede en slik gudstjeneste. En gudstjenestesamling og bruk av gudstjenesteelementer i tiltakene vil ledes av ledere i aktuelt tiltak. I søndags- og hverdagsgudstjenester skal det være tilgjengelig organist/pianist eller annen musiker. Ved påmelding vil det bli innhentet opplysninger om behov for tilrettelegging. Funksjonsevnen til deltakere vil være et moment vi må ta med både når vi legger gudstjenestene. Det er viktig at vi er bevisst på å bruke nattverd med intinksjon når trosopplæringstiltak deltar i gudstjenesten. Dette er for å sikre at alle har mulighet til å delta. Gudstjenestene må bli planlagt i forståelse for hvilket tiltak som skal delta, både i tema og innhold. Dette må gjøres i samarbeid med ansvarlig for tiltaket, organist og aktuell prest. Tematisk bør tiltakene knyttes opp mot kirkeåret så langt det lar seg gjøre, men en må også sikre at tiltakene blir spredt jevnt ut over året. Gjennom trosopplæringen ønsker en å få flere barn med i gudstjenestegruppene våre, og vi vil lage en brosjyre med informasjon om dette som vi kan dele ut til de som synes det er gøy å delta i gudstjenesten. Diakoni Diakoni er og skal være en naturlig og integrert del av trosopplæringstiltakene våre. Vi ønsker å bidra til livstolkning og livsmestring ved å se hele mennesket. Det er viktig for oss å være med på å hjelpe barn og unge til å få et positivt selvbilde, oppleve mestring, og til å la de få utfolde seg og våge å være seg selv. Vi vil møte dem uansett hva de har opplevd, og det er viktig for oss å bidra til at barn og unge får et språk i møte med livets realiteter. Sorg er et viktig eksempel på dette. Diakoni har 4 sentrale dimensjoner; (a) fellesskapsbyggende arbeid, (b) nestekjærlighet, (c) kamp for rettferdighet og (d) vern om skaperverket. Vi ønsker at barn og unge opplever disse sidene av diakonien i trosopplæringstiltakene, både som mottakere og som aktive bidragsytere. Noen av tiltakene våre har en tydelig diakonal profil, som for eksempel LysVåken og Minikonfirmant. a. Fellesskapsbyggende arbeid. All trosopplæring i soknet skal bære preg av å være inkluderende. I utforming og utføring av de ulike tiltakene vil dette ha flere aspekter. -Vi skal møte både deltakere og deres foreldre på en god måte. For å være inkluderende og kunne se alle, må vi ha nok mannskap. En viktig del av det å se alle, er å bruke deltakernes navn når vi snakker med dem. Navneskilt er et enkelt, men effektivt virkemiddel for å klare dette. For å ha nok ledere, er det viktig at vi tenker vidt når vi planlegger hvem som spørres om å være frivillig. I tiltak for større skolebarn og ungdommer vil det være bra å bruke fjorårets deltakere som medledere. -Alle er velkomne trosopplæringstiltakene uansett funksjonsevne. Vi skal derfor strekke oss så langt vi kan for å inkludere alle. Dette må vi være bevisste på både i planlegging, invitasjon og gjennomføring. Det er viktig å få kommunisert ut at alle er velkomne uansett funksjonsevne. Dette må gjøres på en slik måte at de inviterte opplever det ekte og troverdig. -I et inkluderende fellesskap skal alle være trygge. Dette innebærer at vi må ha gode rutiner for forebygging og forhindring av krenkelser og overgrep. Det gjelder både psykiske, fysiske og seksuelle forhold. Soknet har egne retningslinjer for forebygging og håndtering av krenkelser og overgrep. -Vi vil ha et bevisst forhold til at det finnes familier i alle sosioøkonomiske samfunnslag innenfor soknet vårt. Det er viktig for oss at vi prøver å unngå egenbetaling på de fleste tiltakene slik at dette ikke hindrer deltakelse. Vi må

7 også være bevisste på å ikke ekskludere de som ikke har egen pc med tilgang til internett ved for eksempel påmelding. b. Nestekjærlighet Vi skal invitere barn og unge inn i et inkluderende fellesskap med nestekjærlighet som grunnholdning. Deltakerne skal oppleve å bli møtt med nestekjærlighet, og de skal få hjelp til å utvikle sin egen nestekjærlighet for andre. Gode rammer og klare regler for respektfull samhandling for alle ledere og deltakere på hvert tiltak er derfor grunnleggende. Det er viktig at barn og unge får oppleve å være sammen med mennesker i ulik alder, ulik funksjonsevne og etnisk tilhørighet. Det vil derfor være et mål å samarbeide med ulike menighetsgrupper- og aktiviteter i soknet. I tillegg ønsker vi et samarbeid med andre institusjoner i bydelen; både bofellesskap og sykehjem er aktuelle. Samarbeid med andre menighetsgrupper eller institusjoner har som mål at vi er sammen og gjør noe sammen, noe vi mener har stor egenverdi. Vi ønsker å være oppmerksomme og lydhøre for de vi møter i trosopplæringsarbeidet, slik at vi fanger opp dersom noen har en tøff eller vond livssituasjon eller utfordring. De ansvarlige for tiltakene vil ha et nært samarbeid med prester og diakoner for å tilby hjelp og støtte utover trosopplæringstiltakene. c. Kamp for rettferdighet «Kamp for rettferdighet» gjelder både lokalt og globalt. Hvordan vi vil gjøre dette i praksis sammenfaller med sosial rettferdighet i misjonsdimensjonen. Valg av bibeltekster som handler om rettferdighet, solidaritet og menneskeverd skal gjøre at også diakonien blir godt synlig i de ulike tiltakene. Barn og unge må også få mulighet til å leve seg inn i dette temaet. Konfirmasjonstiden gir særlig anledning til innføring, innlevelse og tenne engasjement for kampen for rettferdighet. Vi bruker verdensspillet, deltakelse i fasteaksjon og misjonsprosjektet «Kvinner i risikosonen» som ulike innfallsvinkler til tematikken. d. Vern om skaperverket Når det gjelder «vern om skaperverket» skal vi ha fokus på dette i trosopplæringen. Alle tiltak skal i planlegging og gjennomføring være i tråd med at soknet er en «grønn menighet». Det er viktig at også barn og unge får en bevisst holdning til vårt ansvar for skaperverket. Dette vil vi medvirke til både ved å ta opp temaet på ulike måter, og ved at deltakerne er med å gjøre «grønne» handlinger, eksempelvis kildesortere. Det er et mål at temaet er oppe ved flere anledninger i løpet av trosopplæringsløpet. I tiltaket "kompass" for 2. klassingene er skaperverket og grønn menighet/hverdag et av hovedtemaene. Samarbeid med barne- og ungdomsorganisasjoner Vi samarbeider i dag med KRIK, NKSS (skolelaget), KFUK/KFUM (speidergrupper i kirken og sjøspeidere), Younglife, Acta barn og unge i Normisjon, NMS U og Søndagsskolen. Acta og NMS U har medlemsgrupper i menigheten mens de andre driver eget arbeid her. Vi ønsker å beholde og få i gang et godt samarbeid med de forskjellige organisasjonene. Dette ønsker vi både for å ha mulighet til å lage enda bedre breddetiltak, og for å knytte kontakt mellom de forskjellige organisasjonene og trosopplæringen. Ett av målene for et slikt samarbeid er at flere barn skal delta aktivt i de kontinuerlige aktivitetene som finnes. Derfor synes vi det er viktig å samarbeide i forbindelse med det året de kan begynne i aktuell aktivitet, slik at det kan være naturlig å fortsette i aktiviteten etter at trosopplæringstiltaket er slutt. Vi håper at dette også kan være med på å få flere ledere både til trosopplæringen og de kontinuerlige aktivitetene. I noen av tiltakene våre har vi lagt opp til slike samarbeid. På "kirkecup'en" vil det være naturlig å samarbeid med KRIK, "Supervenn!" har samarbeid med barnekorene,

8 "Søndagsskole" samarbeider med søndagsskolen og en ønsker samarbeid med speideren på "kompass". Det er viktig å være tydelige på hvilken rolle vi ønsker at de frivillige organisasjonene skal ha i samarbeid med trosopplæringstiltakene. Der organisasjonene ikke driver egne grupper i menigheten (som Acta, NMS U) vil samarbeidet i større grad dreie seg om ressurser den aktuelle organisasjonen kan hjelpe oss med, som for eksempel materiell eller formidlere. Uteseksjonen kan være en god samarbeidspartner, og vi håper å samarbeide på to ulike måter: for ungdommene og særlig i konfirmantopplegget ønsker vi et samarbeid med uteseksjonen når vi tar opp viktige tema i forhold til det å være ungdom og tenåringsforeldre. Vi tenker også at Uteseksjonen vil være en ressurs for lederne i tiltak for ungdom. Dette er særlig aktuelt i møte med utfordringer som vi oppdager eller blir gjort kjent med gjennom tiltakene, og som strekker seg ut over det tiltaket de er på. Andre mulige samarbeidspartnere vil være Skoleskipet Gann, Lundsvågen naturskole, korps, kulturskole og idrettslag. Vi synes det er viktig å samarbeide også med organisasjonene som ikke har arbeid direkte tilknyttet menighetene i dag. Dette er spesielt viktig siden vi har gjort det klart at trosopplæringen skal være inkluderende gjennom navnet vi har gitt; «i samme båt». Navnet vårt sier at alle er velkomne, og ved samarbeid med f.eks. korpset, kommuniserer vi ut nettopp dette; at kirka er åpen for alle. Et slikt samarbeid ser vi på som en vinn/vinn situasjon. Kommunikasjonsarbeid Det er viktig for oss å nå bredt ut med informasjon om våre aktiviteter. I invitasjonene og alt annet materiell som blir sendt ut er det viktig med et sammenhengende helhetsinntrykk. Vi kan gjerne bruke sitat fra fjorårets deltakere om hvordan de hadde det på aktuelt tiltak, og sitat fra foreldre om hvordan det var å være med som «foreldrehjelp». Trosopplæringen har sin egen logo som vil bli brukt i alt som har med trosopplæringsarbeidet å gjøre, også på reklameartikler. Invitasjonene har fått tilhørende grafisk profil som blir brukt i all kommunikasjon i trosopplæringen. Gjennom kommunikasjonsprosjektet «Himmelhøyt» har vi utformet en plan for kommunikasjon for trosopplæringen. Alle tiltakene skal i tillegg til dette ha sin egen kommunikasjonsplan som blir laget når hvert enkelt tiltak blir iverksatt. Vi har flere ulike erfaringer med kommunikasjons- og markedsføringstiltak hos oss. Det er utfordrende å nå ut med informasjon, og invitasjoner som blir sendt ut kommer ikke alltid frem. Vi vet at menighetsbladet vårt blir lest av veldig mange, både av de som har en tilhørighet til kirka og de som ikke har det. En viktig grunn til dette er sannsynligvis at vi har en god blanding av menighetsstoff og lokalstoff i menighetsbladet vårt. For å nå alle med informasjon, vil vi alltid bruke flere kommunikasjonskanaler. Informasjon og markedsføring når aller best ut når arrangementer blir snakket om blant folk. Dette er en svært effektiv informasjonskanal, samtidig er det den kanalen vi har minst kontroll over. Likevel er det viktig å ha et aktivt forhold til den og snakke varmt om aktiviteter i møte med folk i aktuell målgruppe. I tillegg til direkte personlig kontakt tenker vi at vi har syv mulige kommunikasjonskanaler; plakater, flyers, invitasjon/brev, nettside, Facebook, menighetsblad og media. Det er et mål for oss å få presseomtale av tiltakene våre. Det er viktig at vi bruker riktige kommunikasjonskanaler til riktig målgruppe. Ellers ønsker vi å synliggjøre trosopplæringen i informasjonsmailene som blir sendt ut ukentlig til menigheten, der en også vil ha mulighet til å komme med konkrete ting en trenger hjelp til. Vi ønsker å gi en liten oppmerksomhet som en takk til de frivillige som er med på tiltakene våre. Vi vil bruke reklameartikler som kopper, penner og caps er med logoen på, og tror at dette vil være et positivt bidrag til at trosopplæringen og dens tiltak blir snakket om blant folk.

9 Vedlegg: i samme båt.jpg (/Files?fileID=7692de43-8b5b-46e0-a185-e769a2259f52) kn_ttesang inv.pdf (/Files?fileID=a8e844dd-6a58-4a81-9d91-a3a6cf4961fe) Knøttesang plakat_revidert.pdf (/Files?fileID=8f95bf05-28f8-49e9-b1d1-e00461e0c7c2) Plan for kommunikasjon i trosopplæringen.doc (/Files?fileID= ef2c-4f0e-98fc-ab8bc93134f9) Musikk og kultur Vi ønsker at barn skal få møte ulike kulturuttrykk gjennom trosopplæringstiltakene våre, både som mottakere, deltakere og medarbeidere. Uansett hvilket kunstuttrykk det gjelder er det viktig at barn som skal delta og eventuelt framføre noe opplever mestring og glede. Barna skal bli veiledet på en positiv måte, og ingen skal tvinges til framføringer. Ledere har ansvar for at barna får oppleve dette positivt gjennom god planlegging, nok øving og oppgavefordeling etter evne og ønske. Musikk Til trosopplæringen skal det lages en sangkanon som en ressursbank vi kan bruke til å plukke sanger til de ulike trosopplæringstiltakene. Disse sangene må være tilgjengelig for ledere av et tiltak, både med tekster, noter og gjerne playback. Disse bør være tilgjengelige i en fellesmappe på en pc som alle ledere kan få tilgang til. Vi vil at sang og musikk skal være med i hvert tiltak. Utvalget av salmer og sanger skal gjenspeile et mangfold og ivareta både tradisjonsformidling og fornyelse. Barn og unge vil møte et mangfold av musikalske uttrykk både i de ulike gudstjenestefeirende fellesskapene våre og i andre kristne sammenhenger. Sanger som velges til hvert tiltak skal tilpasses barnets alder, bygge opp om tiltakets fokus og mål og gjerne kunne brukes på aktuelle gudstjenester som har tilknytning til tiltaket. Dette er blant annet en viktig del av "babysang" og "knøttesang". Det er også et mål for oss at barn og unge lærer salmer som blir brukt i menighetenes gudstjenester, i vielser og begravelser. Formidling og opplevelse gjennom musikk er en viktig del av trosopplæringen. Vi må derfor være bevisst på at valg av sang og musikk er gjennomtenkt, og at det ikke blir basert på eventuelle preferanser hos lederne. Vi ønsker at barna skal få være aktive i forhold til musikk gjennom sang, samspill og bruk av rytmer. Dette gjøres i stor grad på for eksempel "Knøttesang". Vi vil at barna skal bli kjent med orgelet som er et spesielt instrument i kirkesammenheng. Dette vil vi gjøre på minst to tiltak - "Fridag i kirka" og "LysVåken". Det er også viktig at vi kan plukke ut de som kan og vil bidra ekstra for å se og møte dem på deres nivå. Vi ønsker å fange opp hvem av barna i målgruppen som kan spille et instrument og delta med dette for eksempel på gudstjenesten i forbindelse med tiltaket. Vi ser for oss at vi kan bruke påmeldingsskjemaet til dette de gangene det vil være aktuelt. Kunst Kirkebyggene våre har alle arkitektur, symbolikk og kirkekunstneriske uttrykk som vil være sentrale å bruke i formidling av kunst i trosopplæringen. Deltakerne vil få vite hvorfor ting er som de er, og hva det betyr. Det unike med kirkekunsten kan da gjøres tydelig. Vi ønsker å bruke bilder knyttet til bibelfortellinger som blir brukt for de mindre barna. Her har vi mulighet til la barna oppleve historiske kunstuttrykk som er knyttet til kristendommen, som ikoner, skulpturer, symboler, kors og øvrig kirkekunst. Vi vil også la barna få utforme kunst selv. Andre kulturuttrykk Vi vil bruke dans som uttrykksform, enten som en aktivitetsgruppe eller en felles aktivitet. Dans kan også benyttes som formidling til deltakerne.

10 Fortellingen er sentral i trosopplæringen, og brukes i hele aldersspennet, tilpasset barnas alder. Barna kan være fortellere selv, ofte i en glidende overgang til drama. Drama ønsker vi å bruke på flere forskjellige måter, både som metode, fremføring og estetisk uttrykk. Vi ønsker også å bruke drama med barna som mottakere. har mye lokalhistorie, både som kystsamfunn og i kirkesammenheng. Dette ønsker vi å bruke i trosopplæringstiltakene for å forstå hvem vi er og hvilken sammenheng vi står i. Hovedfokuset vil være på vår lokale kristne arv og historie. Samarbeid Vi ønsker å bruke folk som er gode på forskjellige kulturelle uttrykk inn i trosopplæringen. Vi vil bruke lokale frivillige, men ønsker også å ha muligheten til å leie inn ekstra ressurser der vi ser det som hensiktsmessig. Når det gjelder musikk har vi tre barnekor som er felles for og Krosshaug, og ett på Vassøy. I alle menighetene finnes det frivillige voksne som liker å bidra med sang og musikk, og vi håper på et samarbeid med mange av disse. Ellers i bydelen har vi kulturskole, ungdomsbandmiljø på bydelshuset og kunstnere som er aktuelle å samarbeide med. Vedlegg: Sangkanon til trosopplæringen.docx (/Files?fileID=c60694bc-e28c-4aae-bcae-84eb769b786e) Misjon Misjon er en del av kirkens identitet. Misjon er at kirken gjennom sitt nærvær, med ord og handlinger bærer fram det gode budskapet både lokalt og globalt. Vi definerer misjon som en helhet med tre sider; evangelisering, diakoni og kampen for rettferdighet. Disse tre er nært knyttet, men har samtidig sine likeverdige og selvstendige mandat. I trosopplæringen på skal barn og unge både få lære hva misjon er, og delta i misjon gjennom hele trosopplæringsløpet. I planlegging, gjennomføring og formidling av misjon, er disse verdiene viktige for oss: a) Respekt, solidaritet og likeverd for alle mennesker uansett hvor de er eller hva de tror på. b) Misjon er like aktuelt og viktig både lokalt og globalt. c) Misjon er ikke for spesielt interesserte, men noe alle kan delta aktivt i på sin måte. d) Misjon er ikke bare å gi, men også å ta imot. Den globale dimensjonen av misjonsprosjektet vil være preget av de misjonsprosjektene menigheten til enhver tid har. Vi har for tiden disse; menighet har avtale med Himalpartner med prosjektet «Kvinner i risikosonen», og Krosshaug menighet har avtale med Det Norske Misjonsselskap om prosjektet «menighetsbygging i Estland». I tillegg til disse er Kirkens Nødhjelps fasteaksjon en del av konfirmantarbeidet. Trosopplæringen vil også ha fokus på det lokale misjonsengasjementet kirken har. Barn og unge skal få ta del i kirkens lokale arbeid, og få vite at det kirken gjør er misjon. I tiltak kan det være aktuelt å finne lokale samarbeidspartnere for å gi barna del i kampen mot sosial urettferdighet. Både for skolebarn og særlig de eldste ungdommene kan utfordringen om å fortelle det gode budskapet, være en del av et trosopplæringstiltak. Vårt mål er at misjonsdimensjonen er med i alle tiltakene. Det kan være alt fra sangvalg, til å lage noe som selges til inntekt for et misjonsprosjekt. I hver aldersgruppe (0-6 år, 7-12 år, år), skal det være minst ett tiltak med misjon som hovedtema. Det er lagt inn i "Supervenn", "Kompass" og "Konfirmasjon". I de to eldste aldergruppene skal det også være minst ett tiltak som har fokus på misjon lokalt. Vi ser lite mulighet til å gjøre noe lokalt når det gjelder økumenisk samarbeid. I stedet vil vi legge vekt på forholdet til våre søsterkirker. Vi har enkeltmennesker i menighetene som kan bidra med impulser. I tillegg ønsker vi å se på Misjonshøgskolen og Det Norske Misjonsselskap som en ressurs og samarbeidsparter når det gjelder kontakt med og impulser fra kirker i andre land og verdensdeler.

11 Tverrfaglig samarbeid Tverrfaglig samarbeid er viktig for å nå målene i trosopplæringen vår. Det er viktig å bruke hverandres fagfelt, og samtidig kunne bruke hverandres engasjement og sterke sider på tvers av stillinger. Vi synes det er viktig å tenke bredt om hvem som kan være med å bidra det gjelder både ansatte og frivillige. I arbeidet med trosopplæringsplanen har hele staben vært involvert. For eksempel har alle i staben vært med i minst en «komite» som har dannet grunnlaget for hver enkelt av de sentrale dimensjonene. De enkelte i staben skal være involvert i gjennomføringen av tiltak der det er naturlig i forhold til stillingen og andre kvalifikasjoner og kvaliteter en har. Vi mener at den enkelte med sin faglighet og kompetanse kan bidra inn i planleggingen og/eller gjennomføringen av trosopplæringen ved at en stiller sin kompetanse til rådighet i aktuelle oppgaver. Det er viktig å bruke frivilliges kompetanse inn i både planlegging og gjennomføring av trosopplæringen i menigheten. Vi vet at besteforeldregenerasjonen kan være en viktig ressurs for oss. Der trengs det mange og ulike ressurser vi kan gjøre oss bruk av. Vi må finne ut hva folk kan og er gode på, slik at vi kan utfordre dem til å bruke deres sterke sider og faglighet til frivillige oppgaver i trosopplæringen. Det er viktig for oss å bruke frivilliges kompetanse framfor stab. Dette for å skape rom for frivillige og deres egenskaper, og for at de skal få et sterkere eierskap til trosopplæringen. Frivillig medarbeiderskap Vi er avhengige av frivillige for å få gjennomført trosopplæringen i menighetene våre. Vi ønsker å involvere frivillige mest mulig i planleggingen av trosopplæringstiltak. Dette ønsker vi at skjer i form av en fast komite som har ansvaret for planleggingen og gjennomføringen av et fast tiltak. På lenger sikt ønsker vi at de frivillige i disse komiteene blir mer selvstendige og klarer å gjennomføre tiltakene med mindre stabsressurser, og at frivillige selv er hovedledere for et tiltak. Det vil da være viktig å lytte til hva de frivillige trenger og ønsker at vi i staben skal bidra med av praktisk tilrettelegging. I fremtiden er vi avhengige av «selvgående» komiteer for å få satt i gang alle trosopplæringstiltakene våre. Vi ønsker også å ha variasjon i alder på de frivillige i en komite, for på den måten vil en også kunne drive litt ledertrening. Det er også viktig at de frivillige deltar i evalueringen av et tiltak. Det er viktig for oss å bruke barn og unge som ledere i tiltak der de er eldre enn målgruppen. Vi ønsker å utfordre barn til en oppgave de kan mestre og som de opplever som meningsfull, uansett funksjonsnivå. Alderen og funksjonsevnen til barnet vil være med på å bestemme hvilken oppgave de blir utfordret til og hvor konkret denne må være. Uansett er det viktig å alltid ha en ramme for hva en spør om, med større eller mindre grad av frihet i utførelsen. Vi tar dette på alvor og har derfor egne ledertreningsopplegg gjennom trosopplæringen der alle 6. klassinger inviteres til å være miniledere. Det er lurt å tenke på hvem som utfordres og hvor ofte. Skal for eksempel ungdomslederne kun spørres om å være med på konfirmantweekend, eller kan de spørres om å være med på andre tiltak også? Vi vil også utruste barn og ungdommer hos oss til å bli ledere gjennom systematisk ledertrening. Foreldre og besteforeldre er en viktig ressurs som vi ønsker å benytte. Den som er hovedansvarlig for et tiltak har ansvaret for at det blir skaffet nok frivillige til tiltaket, men alle andre i stab eller komite skal kunne spørres om hjelp til dette når det er nødvendig. En skulle gjerne hatt en frivillighetskoordinator som var med på å skaffe frivillige til tiltakene. Foreldre er en nødvendig ressurs i store arrangementer som for eksempel "LysVåken" og "Tårnagenthelg". Vi ønsker å lage en frivillighetsflyer for å rekruttere flere nye frivillige. I tillegg har vi en egen plan for rekruttering og oppfølging av frivillige i trosopplæringen. Det er også viktig å gi frivillige tilbud for å motivere dem. Derfor ønsker vi å gi tilbud til våre frivillige om å være med på trosopplæringskonferansen eller andre kurs, ledertrening, førstehjelpskurs eller andre tilbud som vi ser kan være med på å utruste og inspirere våre frivillige.

12 I forkant av hvert tiltak har vi samling med alle frivillige. På samlingen snakker vi om hvordan vi ønsker å møte deltakerne og hva som er mål og mening med tiltaket. Vi vil også her si noe om hva som kjennetegner aktuell aldersgruppe, hvor de er i livet og hva de generelt er opptatt av i hverdagen sin. Det er viktig at lederne i trosopplæringstiltakene våre opplever trygghet i oppgaven de er med på å utføre. Av frivillige organisasjoner ser vi for oss at det kan være tenkelig å samarbeide med; Bydelshuset, lokalhistorikere, Hagelaget, Lions, Rotary og Engøyholmen kystkultursenter. Vedlegg: Plan for rekruttering og oppfølging av frivillige.docx (/Files?fileID=6370ce27-61da-470b-ae12-115e )

13 Tiltak Antall aktive tiltak: 29 Totalt antall timer: 333 Dåpsgudstjeneste 0 Å la barnet bli døpt inn i menigheten. 1 Samlinger/samvær 2 Totalt antall timer Gudstjeneste med dåpshandling. Skape tilhørighet og trygghet til kirka og menigheten. Trosbekjennelsen, dåpsliturgien og bønn. Delta på gudstjenestefeiring gjennom dåpshandlingen, sang, liturgi og bønn. Dåpsgudstjeneste, alle dåpsfamiliene får med seg dåpslys. Dåpssamling 0 Gi foreldre en god velkomst, og la de få en forståelse for hva vi som kirke tenker at skjer i dåpen, hvorfor vi døper barna og forberede dem på hva som praktisk skjer på dåpsgudstjenesten. Oppfordre og informere foreldre til trosopplæring både hjemme og i kirka. 1 Samlinger/samvær

14 2 Totalt antall timer Felles dåpssamling for alle som skal døpe barnet sitt i løpet av den neste måneden. Dette er i stedet for individuell dåpssamtale. Sette fokus på at troen er en gave som ingen kan ta fra en. Dåpsliturgien (Matt 28,16-20, Mark 10,13-16, Joh 3,16) Kveldsbønn; Kjære Gud, jeg har det godt (Nå lukker seg mitt øye, Jeg folder mine hender små, Fader Vår). Velsignelsen og bønn med lystenning. Samlinger for alle i soknet som skal døpes i løpet av den neste måneden. Her får de "dåpsbildet" med en kveldsbønn og en fadderhilsen. Vi går gjennom praktiske ting rundt dåpsgudstjenesten og dåpsliturgien. Vi forteller også om symbolene rundt dåpen; kjolen og dåpsvannet, og forteller om tenning av dåpslys og forpliktelsen foreldre, faddere og menighet har for den som blir døpt. I tillegg blir det informert om menighetens trosopplæringsarbeid. De som ikke kan komme på dåpssamling kalles inn til dåpssamtale med tilsvarende innhold. Dåpssamling/-samtale for udøpte konfirmanter har samme innhold men med en tilpasset arbeidsmåte for aldersgruppen. Vedlegg: Dåpsinvitasjon.pdf (/Files?fileID=6134d9cf-a0d3-455e-946e-510ca2a7dcd5) Babysangkurs 0-0 Gi barn og voksne et trygt møte med kirka. Gi verktøy og trygghet til å praktisere trosopplæring hjemme ved bruk av sanger og regler som de lærer på kurset. Legge til rette for et sosialt samlingssted der en får knyttet kontakter med andre småbarnsforeldre og får en tettere tilknytning og relasjon til menigheten. 8 Samlinger/samvær 16 Totalt antall timer

15 Trosopplærer Vi har babysangkurs i kirka 3 ganger i året. På babysang bruker vi sanger, rim, regler og rytme for å stimulere til barnets utvikling. Gjennom opplegget brukes barnas sanser i sang (høre), bevegelse, instrumenter, berøring og synsinntrykk. Etter sangstunden har vi lunsj sammen. Kropp og identitet. Berøring og bevegelse. Hvem er jeg? Relasjoner. Knytte bånd mellom barn og foreldre. Bibelen; Velsignelsen (4.Mos 6, 22-27) Den 1. trosartikkel; Gud skaper mennesket og alt annet. Gud skapte meg. Guds omsorg. Han er glad i meg og ser meg. Glede og takknemmelighet over skaperverket. Menneskeverd og menneskesyn. Babyen er verdifull og viktig. Den 2.trosartikkel; Jesus møter og elsker mennesker. Her kan foreldrene komme med babyene sine og vi tar imot dem, akkurat slik de er. Sanger: Du omgir meg, Velsignelsen, Vi tar hverandres hender, Når det stormer. Diakoni; Barna og foreldrene skal bli godt tatt imot og møtt med omsorg. Sang; Musikk; bruker rytmeinstrumenter rytmeegg og håndtromme. Vi sender ut invitasjon til babysangkurs sammen med dåpsinvitasjonen. I tillegg blir babysangkurs presentert på dåpssamlingene. På kurset bruker vi sanger, rim, regler, rytme og musikk med ulikt innhold. Vi ønsker å stimulere sansene med blant annet bevegelse, instrumenter, såpebobler og berøring. En sangstund varer 40 min og vi avslutter alltid med velsignelsen og såpebobler. Etterpå spiser vi lunsj sammen. Vedlegg: Babysang invitasjon.pdf (/Files?fileID=5a f3d-98c b59080) Babysang liten gruppe 2014.docx (/Files?fileID=42735ac0-4c cf4-d0b0feb788da) Babysang stor gruppe 2014.docx (/Files?fileID=5ee80fb6-3aad-4ba2-b201-5ee84c15dc5e) Knøttesang 1

16 La barna oppleve sang- og musikkglede sammen med foreldre/foresatte. Gjennom det vil vi gi trygghet og inspirere til sang og trosformidling hjemme. Vi vil at de skal få oppleve at Jesus elsker dem og at vi har et trygt fellesskap sammen i kirka. Knytte relasjon til hjemmet ved å være tilgjengelig for prat under kveldsmat. Sette av tid til den gode samtalen. 8 Samlinger/samvær 8 Totalt antall timer Trosopplærer Knøttesang er en videreføring av babysang når barna er blitt større. Knøttesang er for 1-3 åringer, der vi starter med en sangsamling (ca 30-35min) og avslutter med kveldsmat sammen. Tanken er at knøttesang er fortsettelsen etter babysang, og at når de er for store til knøttesang begynner de i barnekoret Chupa-chups (fra 3 år). Kropp og identitet. Bevegelse og lek. Hvem er jeg? Skapt og elsket av Gud og menneskene rundt meg. Et aktivt menneske. Hvor kommer jeg fra? Gud skapte alt, også meg. Relasjoner og tilhørighet. Knytter bånd mellom barn og foreldre ved å gjøre og synge noe sammen. Tilhørighet til kirka. Guds omsorg. Gud er glad i meg og passer på meg. Bønn; Kjære Gud, jeg har det godt. Gud skaper mennesket og jorden og universet. Menneskeverd. Du er verdifull. Sang: Vi tar hverandres hender, Gud er så glad i meg, Kjære Gud, jeg har det godt, Hvem har skapt alle blomstene Sang; Gudstjeneste; karnevalsgudstjeneste i vårhalvåret. Diakoni; Barna og foreldrene skal bli godt tatt imot og møtt med omsorg. Knøttesang er fra 1-3 år, men bare 1-åringene er målgruppen som får invitasjon i posten. Vi starter hver samling med en sangstund der vi bruker sang, musikk, rytmer og bevegelser. Vi legger opp til variasjon mellom både kjente og nyere barnesanger, regler og sangleker der vi varierer mellom kristne barnesanger og andre barnesanger uten et tydelig kristent budskap. Etter sangstunden avslutter vi med å spise kveldsmat sammen. Inviteres til karnevalsguds-tjeneste med Kordag i vårhalvåret. Vedlegg: kn_ttesang inv.pdf (/Files?fileID=9f3de790-7c89-42c2-bc05-1cc9e55b4b27) Knøttesang plakat_revidert.pdf

17 (/Files?fileID=99389b0d-b654-44bd-b363-b512b2cf6b0c) Knøttesang samling - planvedlegg.docx (/Files?fileID=de4871e7-77d3-471e-9f35-f4e7a0fec936) Finn sauen 3 Oppleve fortellingen om sauen gjennom forskjellige virkemiddel og forstå betydningen av at Gud er hyrde/trygghet. Skape en forventning til 4-årsboka. 2 Samlinger/samvær 5 Totalt antall timer På Finn sauen får historien om "sauen som ble funnet" hovedfokuset, og formidles gjennom fortelling og lek. Tiltaket arrangeres parallelt med Finn skatten for 4-åringene. Hvem er jeg? Skapt og verdifull for Gud. Jeg er aldri forlatt, Gud er trygghet og passer alltid på meg Sauen som ble funnet(luk 15,4-7). 1.trosartikkel; Guds omsorg for mennesker, menneskeverd Sang: Jeg er trygg hos deg, O du som metter liten fugl Gudstjenestefeiring med bønnevandring og evt dåp Bibelfortelling Sang Bønn En samling for 3-åringer og foreldre lørdag formiddag. Her synger vi, hører fortellingen om sauen som går seg vill. Vi vil dele ut «Lille sau går seg vill», ha en hobbyaktivitet og lete etter sauene (ullldotter). Opplegget planlegges samme helg og gudstjeneste som 4-åringens Finn skatten! Poster på bønnevandring; påminnelse av dåpen, noe med skatt, noe med sau/ull. Finn skatten 4

18 La barna få oppleve at hver av dem er den størst skatten: unike, sett og elsket av Gud. La barna se at Gud er en stor skatt å ha med seg og at barnebibelen de får utdelt er en slik skatt. Gi foreldre hjelp til trosopplæring i hjemmet og til godt kosthold. Gi 4-åringene ekstra oppmerksomhet på gudstjenesten og dele ut barnebibel. Gi foreldre minikurset "mat for kropp og sjel" der de får gode, nyttige tips til matlaging, og til trosopplæring i hjemmet. 2 Samlinger/samvær 5 Totalt antall timer : På Finn skatten har vi en skattejakt der vi leter etter den største skatten av alle. For foreldrene blir det tilbudt et seminar og en avslutter med et måltid sammen. Tiltaket arrangeres parallelt med Finn sauen for 3-åringene. Familiegudstjeneste med utdeling av 4-årsbok. Vassøy: Utendørs på Gåsamarka med mat og skattejakt. Andakt/lek om sauen som ble funnet. Øve to sanger til gudstjenesten neste dag. Familiegudstjeneste med utdeling av 4-årsbok. Hvem er jeg? Hva er min verdi? Jeg er en stor skatt for Gud Undring over hva en skatt er Barna får ved lesing av barnebibelen møte de store spørsmålene i livet. Lignelsen om den verdifulle perlen (Matt 13,45-46) Lignelsen om sauen som ble funnet (Luk 15,1-7) Sakkeus (Luk ) Jesus møter og elsker mennesker Sang: Kjære Gud jeg har det godt, O du som metter liten fugl Bordvers Sang; Tips til trosopplæring i hjemmet; kveldsbønn og høytlesing av bøker. Diakoni; barn og foreldre opplever omsorg. Gudstjeneste med bønnevandring og evt dåp Bibelfortelling : Samling for foreldre og 4-åringer en lørdags formiddag. Skattejakt med flere stasjoner der en bruker forskjellige bibelfortellinger til å snakke om hva en skatt er. Siste stasjon forteller barna at de er den største skatten for Gud.

19 Lekerom med rom for mye aktivitet og fysisk utfoldelse. Samtidig et miniforedrag for foreldre "Mat for kropp og sjel". Ernæringsfysiolog om nyttige tips til sunn hverdagskost og tips til trosopplæring i hjemmet med vekt på kveldsbønn og høytlesning. for foreldre. Felles lunsj til slutt. Utdeling av 4-årsbok på gudstjenesten neste dag. Familiegudstjenesten med dåp utformet slik at den passer best mulig til 4-åringer, både i form, lengde og salmevalg. Tiltaket holdes på Lunde skole/krosshaug. Vassøy: Utendørs på Gåsamarka med mat og skattejakt. Andakt/lek om sauen som ble funnet. Øve to sanger til gudstjenesten neste dag. Familiegudstjeneste med utdeling av 4-årsbok. Vedlegg: Finn skatten! invitasjon.pdf (/Files?fileID=9d356f07-d2ee-48ce-8efd-3131f70a9753) skattejakten og mat for kropp og sjel.doc (/Files?fileID=4c5898ce-6b ad4-d325998a3252) Kirkerotteteater 4-6 Gi barna en kulturell opplevelse gjennom formidling av bibelfortellinger. 1 Samlinger/samvær 1 Totalt antall timer Vi bestiller kirkerotteteateret fra IKO hvert 3. år og inviterer 4, 5 og 6 åringene til en forestilling i kirkerommet. Hvor kommer jeg fra? Hvem er jeg? Hvem vil jeg være? Hvem er egentlig min neste? Få kunnskap og kjennskap til kirken de tilhører. Bønn, sang, musikk og kultur. Uttrykk for tro, trygghet, undring og glede er sentralt i sangene i teaterstykkene. Kirkerotteteateret tredjehvert år på høsten for 4, 5 og 6-åringer.

20 SuperVenn! 5 Forstå betydningen av karneval, faste, misjon og gode venner. Være med på å bidra til å samle inn penger (basar etter gudstjenesten). 2 Samlinger/samvær 4 Totalt antall timer Supervenn er et tiltak knyttet opp mot Karnevalsgudstjenesten som barnekorene våre er en stor del av. 5-åringene har sin egen samling i forkant med fortelling, sang, lek og hobbyaktivitet knyttet spesielt opp mot karneval. Vennskap og relasjoner. Hva er en god venn? Jesus er vår venn. Rettferdighet. Bidra til mer rettferdighet gjennom misjonsprosjekter - basar. Hva er sant og viktig? Viktig å bry seg om andre. Bibelfortelling "Den barmhjertige samaritan" (Luk 10,25-37) Menneskeverd (1. trosart.) Misjon (3. trosart.) Kirkeårets høytider (faste) Diakoni venner Faste Misjon - vi samler inn penger via basar på Karnevalsgudstjenesten og forteller om prosjektet som pengene går til. Sang Gudstjeneste Bibelfortelling En samling lørdag før karnevalsgudstjenesten. Vi lager masker som de kan bruke på gudstjenesten. Vi vil si noe om hva karneval og faste er, og knytte dette opp mot å være gode med hverandre (den barmhjertige samaritan) og misjon (med fokus på misjonsprosjektet i Nepal). Karnevalsgudstjeneste og basar askeonsdag (eller onsdag før) sammen med barnekorene. Sanger: Karnevalssang, Jeg liker dine store ører Vedlegg: Supervenn.pdf (/Files?fileID=ee246dd8-ba b48b-cb95455e01da)