Smart helse Smartere bruk av ressurser i helsesektoren

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "www.pwc.no Smart helse Smartere bruk av ressurser i helsesektoren"

Transkript

1 Smart helse Smartere bruk av ressurser i helsesektoren

2 Om rapporten Denne rapporten er utarbeidet av PwC AS på oppdrag fra Siemens AS. Mandatet fra Siemens har vært å se på hvordan ny teknologi kan bidra til kvalitetsheving og effektivisering av helsesektoren. Siemens har ønsket en vurdering av hvordan teknologi kan være en katalysator for smartere bruk av ressurser smart helse. Rapporten er en uavhengig analyse der PwC har stått fritt når det gjelder prosjektgjennomføring og rapportutarbeidelse, inkludert metodevalg og konklusjoner. Rapporten er faglig fundert, objektiv og uavhengig. Underlagsdokumentasjon og fakta er hentet fra eksterne kilder og scenarioanalyser gjennomført av PwC. PwC har også arrangert diskusjoner og fått bidrag gjennom samtaler og intervjuer. PwC ønsker å takke følgende eksterne bidragsytere for at de har deltatt på intervjuer, og for at de velvillig har delt sin kunnskap, innsikt, informasjon og sine opplevelser med oss: Stener Kvinnsland, adm. direktør i Helse Bergen Anders Grimsmo, medisinsk faglig rådgiver i Norsk Helsenett og professor ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU Nils Petter Oveland, luftambulanselege ved Stavanger Universitetssykehus Eli Marie Sager, leder av klinikk for diagnostikk og intervensjon, OUS Eirik Søfteland, endokrinolog og stipendiat ved Helse Bergen Det er imidlertid viktig å påpeke at rapporten inneholder PwCs uavhengige syntese og våre egne vurderinger. Vi understreker at denne rapporten ikke nødvendigvis representerer eller gjengir bidragsyternes meninger. Ansvarlig for oppdraget i PwC har vært Dagfinn Hallseth, mens Helga A. Lunde har ledet gjennomføringen. Terje Johannesen og Thomas Garnes har også hatt sentrale roller i prosjektet. PhD Karita Reijonsaari fra PwC Finland har bidratt inn i prosjektet som fagressurs. Vi takker Siemens for et meget spennende oppdrag. Vi håper rapporten blir lest av mange både i og utenfor helsetjenesten. Hensikten er at rapporten skal bidra til en nødvendig debatt, gi inspirasjon og få virkning i beslutningsprosesser på flere nivåer. Vårt ønske er at rapporten kan være et lite bidrag på veien mot et enda bedre og mer bærekraftig helsevesen. Vi mener dette er et helsevesen som på en klok måte anvender teknologi smart helse. Bergen, 13. desember 2013 Dagfinn Hallseth Oppdragsansvarlig Partner Helga A. Lunde Prosjektleder Manager Lege PwC i

3 Ansvar Denne rapport er utarbeidet for Siemens bruk i samsvar med kontrakt datert 29. august Våre vurderinger bygger på faktainformasjon som har fremkommet i intervjuer med ansatte i helsesektoren og i tilgjengelig dokumentasjon. I tillegg bygger arbeidet på PwC-ekspertise og PwCs tidligere arbeider knyttet til disse problemstillingene. PwC har ikke foretatt noen selvstendig verifisering av informasjonen som har fremkommet, og vi innestår ikke for at den er fullstendig, korrekt og presis. Rapporten er utarbeidet på selvstendig grunnlag og er en uavhengig analyse der PwC har stått fritt i forhold til prosjektgjennomføring og rapportutarbeidelse, inkludert metodevalg og konklusjoner. Siemens har rett til å bruke hele rapportens innhold i forbindelse med markedsføring og annen publisering av rapporten og til internt bruk. PwC påtar seg ikke noe ansvar for tap som er, eller vil bli, lidt av Siemens eller andre som følge av vår rapport. Enhver handling som gjennomføres på bakgrunn av vår rapport foretas på eget ansvar. PwC ii

4 Sammendrag Denne rapporten belyser behov og muligheter for smartere bruk av ressurser i helsesektoren. Vi ser en tydelig trend til økende pengebruk innen helsesektoren, og økningen ser ikke ut til å avta. Samtidig har vi en befolkning som stadig blir eldre, økende problemer med livsstillidelser og pasienter med komplekse og sammensatte behov. Tilgangen på helsepersonell kommer til å bli knappere i fremtiden, da befolkningssammensetningen vil innebære relativt færre yrkesaktive personer enn i dag. Rapporten tar opp problemer knyttet til hva vi bruker helsekronene på. Studier nasjonalt og internasjonalt avdekker store geografiske ulikheter i hva vi bruker ressurser på, og hvordan helsetilbudet er organisert. Effektivitet og kapasitetsutnyttelsen er forskjellig i de ulike sykehusene i Norge. Disse forskjellene viser at det er rom for bedre utnyttelse av kapasitet innen dagens helsebevilgninger. Tiden er moden for å tenke og handle smartere, for å sikre at vi bruker ressursene våre på rett måte. Teknologi vil bare være en del av det store bildet med tanke på hva vi skal gjøre for å håndtere fremtidige utfordringer, men PwC mener teknologi kan ha avgjørende betydning for å sikre bedre og tryggere behandling for pasientene, til redusert kostnad. Dette kan oppnås ved å la teknologi støtte gode prosesser, overta rutineoppgaver, hjelpe behandlere og pasienter med beslutningsstøtte, redusere faren for feil og være med på å drive den medisinske utviklingen fremover. Vi står overfor en tid der smartteknologi stadig tar større plass i hverdagens aktiviteter. For eksempel vil tilgangen til smarttelefoner muliggjøre en helt ny måte å tenke på omkring diagnostisering, oppfølging av sykdom og behandling. Dette kommer vi til å se mer til i fremtiden. Rapporten belyser nåværende og fremtidige utfordringer i helsevesenet. Dette inkluderer noen av hovedtrendene som vi ser innen medisin og teknologi, og hva disse trendene kan komme til å bety for helsevesenet. PwC har valgt å fokusere på hvordan vi kan forebygge utvikling av sykdom, hvordan vi kan oppnå tidlig diagnose og behandling samt hvordan vi kan sikre gode pasientforløp. På denne måten viser vi hvordan ny teknologi kan bidra til bedre folkehelse. Det er dette vi legger i rapportens tittel, smart helse. "Smart helse er når helsevesenet arbeider smartere for å sikre alle innbyggere den helsehjelpen de behøver hverken mer eller mindre. Teknologi er i denne forbindelse en katalysator for smartere bruk av ressurser." Selv om PwC ser spesielt på teknologibruk, belyses også andre rammebetingelser: PwC presenterer noen betraktninger om hvordan helsevesenet må organiseres og styres i sin helhet. PwC adresserer også hvordan pasientene har en annen rolle enn tidligere. Og vi går inn på at dagens regelverk begrenser utnyttelsen av ny teknologi. Til slutt ønsker vi å si noe om hvordan vi kan se for oss at utviklingen innen medisinen kan hjelpe oss til å sikre gode helsetjenester, også i fremtiden. PwC iii

5 Innholdsfortegnelse 1 Introduksjon Hvorfor smart helse? God ressursbruk Sentrale trender og kostnadsdrivere i helsevesenet Fremtidige utfordringer i helsevesenet Hvordan teknologi kan bidra til en god fremtidig helsetjeneste Trender innen teknologi og medisin Teknologi som kan bidra til at befolkningen holder seg friskere Teknologi som kan bidra til å oppdage sykdom tidlig i forløpet Teknologi som kan bidra til tidlig behandling Teknologi som kan bidra til å forhindre utvikling av sykdom Hvordan teknologi kan bidra til å unngå overdiagnostisering/behandling Veien videre for smart helse Referanser PwC iv

6 1 Introduksjon Kostnadsutviklingen innenfor helsesektoren presser samfunnets økonomiske bæreevne. Befolkningen blir stadig eldre, og med det øker behovet for helsetjenester. Vi må finne løsninger og øke kunnskapen om hvordan disse utfordringene skal løses. Ved å ha fokus på å gi pasienten rett diagnose og behandling tidlig, ved å effektivisere prosesser i helsevesenet og ved rett bruk av teknologi, kan vi gi god helsehjelp til flere uten økt kostnad. Dette, kombinert med innbyggerens ansvar for egen sunnhet og forebyggende folkehelsearbeid, er elementer i et bærekraftig helsevesen. For å få til et bærekraftig helsevesen forutsettes tydelige, politiske føringer for hva som skal behandles og hva som ikke skal behandles. Arbeidet med prioriteringer i helsevesenet og fordelingen av rettigheter og ansvar vil ha sentral betydning for hvordan man kan lykkes med å arbeide smartere. Med å arbeide "smartere" mener vi at det må legges til rette for at helsetjenestene, og den enkelte behandler, skal kunne ha mulighet til å ta smarte valg. Det vil si å fokusere på pasientbehandling: Behandlingen skal skje til rett tid, på rett nivå og med god kvalitet. En del av dette bildet er at det må skje et skifte mot mer preventiv medisin og et økt fokus på folkehelse, slik at befolkningen holder seg friske. Videre må man møte utfordringen med økte medisinske muligheter, en økende grad av ressurskrevende spesialisering og en økende etterspørsel etter helsetjenester. Samtidig forventes mindre tilgang til helsepersonell. Disse utfordringene må blant annet møtes ved å sørge for rett kompetanse og muligheter for oppgaveglidning, der noen av oppgavene som tidligere ble gjennomført av leger, til dels kan overtas av annet personell som har hatt ekstra opplæring. Oppgaver må ved hjelp av teknologi, for eksempel i form av prosessog beslutningsstøtte og opplæring, overføres fra et høyere nivå til et lavere nivå i helsetjenesten, for å kunne gi nødvendig oppfølging til et økende antall i befolkningen som behøver helseoppfølging. Gjennom teknologi kan helsefaglig kunnskap, kompetanse og oppgaver tilgjengeliggjøres og tas i bruk av flere på en mer effektiv måte. For å utnytte potensialet som ligger i teknologi, kreves det god ledelse innen helse. Lovgivning, finansiering, samkjøring av initiativer, standardisering, personvern og sikkerhet, interoperabilitet, nytenking rundt hvordan vi ser på, og leverer, helsetjenestene, er noen stikkord i dette henseende. Norge er langt fremme og kan med rette vise frem sitt helsevesen med stolthet. Helsetilstanden i Norge er god, med høyere forventet levealder og lavere sykelighet og dødelighet enn OECD-gjennomsnittet (Saunes, Ringard, & Lindahl, 2013). Imidlertid kan deler av dette helsevesenet utgjøre barrierer i forhold til å finne, og implementere, innovative løsninger. Mye kan gjøres innenfor dagens strukturer, men andre løsninger krever at man tenker helt nytt. Eksempelvis er det i dag begrensninger i lovgivningen som hindrer elektronisk samhandling på en god måte. Vår vurdering er imidlertid at det på flere områder arbeides konkret med fremtidsrettede endringer som på sikt vil åpne for nye muligheter. Vi ønsker i denne rapporten å belyse mulighetene for å øke kvaliteten i helsetjenestene og imøtekomme pasientinteressene uten at det behøver å koste mer. Vi ønsker å vise gode eksempler på tiltak som fører til både økt kvalitet for pasientene og kostnadsbesparelser for samfunnet. Fokus i denne rapporten er å se på "smart helse" som muligheter knyttet til teknologi, i hovedsak innen somatisk medisin. PwC 1

7 2 Hvorfor smart helse? 2.1 God ressursbruk De truende utfordringene i helsevesenet gjør at vi må tenke nytt for å ha et bærekraftig og godt helsevesen også i fremtiden. Vi må bruke ressursene våre smartere. PwC har utviklet følgende definisjon av smart helse, som vil fungere som bakteppe for denne rapporten: "Smart helse er når helsevesenet arbeider smartere for å sikre alle innbyggere den helsehjelpen de behøver hverken mer eller mindre. Teknologi er i denne forbindelse en katalysator for smartere bruk av ressurser." Utsagnet innebærer at alle innbyggere må få hjelp til følgende: 1. å holde seg friskere lengre, 2. å oppdage sykdom, eller sårbarhet for å utvikle sykdom, tidlig, 3. å behandle sykdom tidlig i forløpet, 4. å følge opp diagnostisert sykdom og hindre negativ utvikling av sykdommen, og 5. å unngå over- og underdiagnostisering/behandling. For hvert av punktene over kan bruk av ny teknologi bidra til å forbedre og effektivisere prosessen med helsehjelp. Bruk av teknologi kan samtidig sørge for involvering, aktivering og ansvarliggjøring av pasienten når det gjelder egen helse, diagnose og behandling. Dette innebærer at teknologien kan bidra til at vi får fokus på bedre folkehelse og preventiv medisin, slik at befolkningen holder seg friske. Smart helse adresserer også effektene som vil følge i kjølvannet av bedre folkehelse. For eksempel vil bedre behandling i mange tilfeller kun bety en tidsforskyvning av sykdom og behov for helsesektorens ressurser. Nye behandlingsformer vil medføre økende behov for oppfølging i etterkant av gjennomgått sykdom og behandling. Ved økende overlevelse av mange alvorlige sykdommer vil vi i fremtiden, tross en satsing på folkehelse, leve lengre, men gjerne med andre sykdommer. Vi vil ikke bli i stand til å utrydde sykdom. Vi kommer i fremtiden til å se en stor gruppe pasienter som har behov for oppfølging nettopp fordi vi har fått bedre folkehelse. Vi står overfor en kompleks utvikling der økt overlevelse og bedret folkehelse gjør at vi på et samfunnsnivå holder oss friske. Samtidig fører denne økte levealderen og økende overlevelsen til et stadig økende behov for oppfølging av pasienter. Dette er et stort paradoks, og viser oss at uansett hvordan vi velger å se inn i krystallkulen: Behovet for gode helsetjenester vil være enormt i årene som kommer. En riktig bruk av ressursene innen helsevesenet vil være avgjørende for hvordan vi er rustet til å gi alle pasienter god behandling. Rapporten søker derfor også å belyse hvordan man skal håndtere den økende pasientgruppen som vil ha et behov for langvarige, koordinerte tjenester på grunn av økende aldring og bedre sykdomsprognoser. Til slutt vil vi understreke behovet for å sette pasienten og pasientens behov i sentrum. Dette er en bærebjelke for utvikling av smart helse. PwC 2

8 2.2 Sentrale trender og kostnadsdrivere i helsevesenet For å forstå hvorfor det er behov for å arbeide smartere, viser vi her hvordan kostnadsutviklingen har vært de siste tiår, og hva som er med på å presse kostnadene oppover. Kostnadsutvikling Prisen for hver produserte enhet helsetjeneste har steget mye de siste 40 årene, mens tjenesteområder som varehandel og industri har klart å hente ut betydelige effektivitetsgevinster (se figur 1). Hva som er årsaken til dette er sammensatt, men det er nærliggende å tro at innføring av effektiviserende teknologi er med på å påvirke utviklingen innen noen sektorer, der man ser en flatere kostnadsutvikling. Kostnadsutviklingen innenfor helsesektoren er ikke bærekraftig Figur 1: Økende kostnader. Priser på ulike varer og tjenester, indekser, 1970= Helse- og sosialtjenester Varehandel og reparasjon av motorvogner Overnattings- og serveringsvirksomhet Industri Post og distribusjonsvirksomhet Kilde: Statistisk sentralbyrå (2013) Figuren viser prisutviklingen i ulike bransjer fra 2005 til Figuren viser at der man i flere andre sektorer ser en flatere prisutvikling, har prisutviklingen innen helse og sosial steget kraftig gjennom hele tidsperioden. Kostnadsdrivere Kostnadsøkningen i helsevesenet er forårsaket av ulike krefter. Vi ønsker her å se på sammenhengene mellom disse ulike kreftene og belyse nærmere noe av grunnen til de stadig økende kostnadene. Krefter som påvirker hva helsevesenet skal behandle, hvordan behandlingene skal foregå og hvem det er som skal behandles, virker alle inn på total kostnad se figur 2 under. PwC 3

9 Figur 2: Et helsevesen i stadig endring Figuren illustrerer hvordan noen krefter påvirker hva helsevesenet skal behandle, hvordan behandlingene skal foregå og hvem det er som skal behandles. Økende press på systemet gjør at vi i hele helsevesenet har behov for å tenke og handle smartere, for å kunne håndtere endringer, økende krav og flere pasienter. PwC Hva skal behandles? I takt med økende velferd endres krav og forventninger. For eksempel vil morgendagens eldre ha en annen forventning til behandling enn det gårsdagens eldre hadde. Krefter utenfor helsesektoren påvirker forventninger og krav. I første rekke utgjør disse ytre kreftene politikere, pasienter, pårørende og interesseorganisasjoner. I takt med økende velferd og nye muligheter endres kravene og forventingene til helsesektoren Pasientrollen er i stadig endring. Informasjon om diagnoser og behandling finnes lett tilgjengelig for pasientene. Pasienter og pårørende er nå mer opplyste og har tydeligere krav og forventninger. Vi står overfor en trend med økende grad av egenmålinger, noe som vil kunne føre til et økt behov for oppfølging av pasienter som ønsker avklaringer og som med innsikt i risikomomenter og usikkerhet knyttet til egen helse opplever frykt. Dette vil igjen kunne øke presset på helsepersonellet. Det er ikke sikkert ulike muligheter til økt deltakelse for pasientene bidrar til å bedre helse i befolkningen, selv om den enkelte pasient kanskje vil se en nytte i å ha bedre oversikt over egen helse. En studie fra USA viser blant annet at pasienter med elektronisk tilgang til egen journal har et økt antall telefonhenvendelser, legebesøk, legevaktbesøk og innleggelser, sammenlignet med pasienter uten tilgang til egen journal (Palen, Ross, Powers, & Xu, 2012). Erfaring i Norge viser at prioriteringer innen helse er meget krevende. Men selv om det gjøres klare prioriteringer på hva som skal behandles, er det ikke alltid sikkert at bruken av helsetjenester gjenspeiler et reelt behov i befolkingen. I en tysk studie (Nolting, Zich, & Deckenbach, 2013) ser man store regionale forskjeller i tonsillektomier (fjerning av mandler). I noen regioner fikk 1 av 70 barn fjernet mandlene, mot 1 av 900 i andre regioner. På enkelte områder vil man til en viss grad se eksempler på det samme i Norge. Et eksempel på dette kan være bruk av legevakt og avstand til legevakten (Raknes, Hansen, & Hunskaar, 2013). I en nylig publisert studie ser man en sterk sammenheng mellom stor avstand og liten bruk av legevakten. PwC 4

10 Resultatene viser at for hver kilometer økt avstand til legevaktlokalet, faller kontaktraten med 0,9 prosent. Innbyggere med en reisevei på 77 kilometer kontakter altså legevakten i snitt bare halvparten så ofte som de som bor like ved lokalet. Når det gjelder legekonsultasjoner, er fallet enda sterkere, her halveres antall kontakter etter 43 kilometer. Et annet eksempel på ulik regional bruk av helsetilbud i Norge er frekvens av keisersnitt (se figur 3), der man kan tenke seg at medisinskfaglig praksis er med på å styre "tilbudet" av tjenesten, og at dette dermed er en forklaringsfaktor for å forstå den geografiske variasjonen i forbruket. Vi går i kapittel 3.6 videre inn på problemstillinger knyttet til dette. Tilgjengeligheten til helsetjenesten, politiske føringer, prioriteringer eller manglende sådanne, pasientkrav og endret pasientrolle er alle elementer som påvirker hva som skal behandles og er derfor kostnadsdrivende i helsetjenesten. Figur 3: Prosentandel keisersnitt fordelt på ulike helseforetak Vi kan ikke anta at bruk av helsetjenester nødvendigvis gjenspeiler et reelt behov i befolkningen Figuren illustrerer ulik bruk av keisersnitt for de ulike helseforetakene i Norge. Kilde: Helsenorge.no PwC 5

11 Hvem skal behandles? Den stadige endringen i pasientsammensetningen, både når det gjelder pasientalder og sykdomsbildet, legger til enhver tid føringer for hvem som skal behandles. Antall personer på 80 år og over er estimert å ville øke med 2,5 ganger frem til 2050 (Helsedirektoratet, 2008). Prognoser viser at ett av to barn som fødes i dag kan forventes å bli over 100 år gammel (aerzteblatt.de, 2013). Ettersom det er disse aldersgruppene som trenger mest helsetjenester og mest pleie og omsorg, øker behovet for disse tjenestene (Helsedirektoratet, 2012b). Rapporten "Skapes helse, skapes velferd helsesystemets rolle i det norske samfunnet" fra Helsedirektoratet (2008), anslår i denne forbindelse at behovet for antall årsverk innen pleie og omsorg vil dobles de neste tiårene, fra et nivå på årsverk i Blant annet på grunn av stadig økende levealder (se figur 4) har pasienter med kroniske lidelser etter hvert blitt den største gruppen Ett av to barn som fødes i dag forventes å bli 100 år gammelt pasienter i helsesystemet, hvilket Helsedirektoratet (2008) omtaler som "en paradoksal konsekvens av positive samfunnstrekk og utvikling i medisinfaget og helsetjenesten". Det er usikkert nøyaktig hvor mange nordmenn som har kroniske lidelser, men det anslås at om lag 1 million av den norske befolkningen inngår i denne gruppen (Helsedirektoratet, 2008). Figur 4: Forventet levetid ved fødselen for menn og kvinner ( ) Kilde: Statistisk sentralbyrå (2013) Figuren viser at forventet levetid for både kvinner og menn har steget jevnt og trutt fra 1950 til PwC 6

12 I tillegg til at helsevesenet må behandle en stadig eldre befolkning, må det også behandle en befolkning med økende livsstilsrelaterte sykdommer. Det har skjedd en radikal endring i hvordan nordmenn lever sine liv, og deler av dette har vist seg å gi negative utslag på folkehelsen. Som det fremgår av Helsedirektoratet (2012) sin rapport om prioriteringer i helsesektoren, beveger vi oss blant annet mindre enn før. Mye av skylden for denne utviklingen ligger i mer stillesittende arbeid og færre fysiske aktiviteter. Legger vi til at mange kombinerer liten grad av fysisk aktivitet med usunne matvaner, har vi trolig hovedårsaken til endringene vi finner i vektmålinger gjort av Staten: Den norske befolkningens BMI øker og fedmeepidemien har for alvor kommet til Norge (Folkehelseinstituttet, 2013). Tall viser at Norge trolig bruker 6-7 milliarder kroner årlig på overvekt, hvilket tilsvarer 0,5-1 % av landets BNP (Helsedirektoratet, 2008). I Norge brukes 6-7 milliarder kroner årlig på overvekt. Dette forventes å øke vesentlig i årene som kommer. Hvordan skal man behandle? Behandlingsformer endres både av ny teknologi, ny medisin og nye legevitenskapelige metoder. Det kommer stadig nye teknikker innen diagnostikk og behandling. Nye medikamenter kommer på markedet og nye sykdommer kan kureres eller lindres. Oppgavefordelingen mellom aktørene endres og nye metoder tas opp som standarder og spres. Alt dette er med på kontinuerlig å endre pasientbehandlingen, total kostnad og hverdagen til alle som arbeider med helse. Hvordan man skal behandle handler også om god organisering av pasientflyt i og utenfor sykehus. Ved dårlig styring og utnyttelse av tilgjengelige ressurser, øker kostnadene i helsevesenet. Et eksempel på dårlig styring er manglende standardiserte pasientforløp og bruk av behandling som ikke gjenspeiler retningslinjer og beste praksis. Riksrevisjonen har avdekket store ulikheter i hvordan sykehusene har organisert hverdagen, hva som behandles, liggetid og også medisinskfaglig praksis (Kosmo, 2013). Et godt eksempel er utnyttelse av operasjonskapasitet. I halvparten av de operasjonsstuene som ble undersøkt, trilles første pasient inn etter kl. 8.30, og i halvparten av operasjonsstuene avsluttes siste operasjon før kl PwC 7

13 2.3 Fremtidige utfordringer i helsevesenet Ved økende alder, der man gjerne har overvunnet både hjerte- og karsykdom og kreftsykdom, vil pasientene som blir gamle i dag, ofte kunne leve med mange diagnoser. Disse vil kreve oppfølging for å ha et godt liv og unngå forverring av sykdom og nye sykehusopphold. Samtidig som vi i helsesystemet får flere syke, vil vi samtidig ha færre yrkesaktive i forhold til ikke-yrkesaktive (se figur 5). Figur 5: Prosentvis fremstilling av antall eldre (67 år og over) i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder (20-66 år) Kilde: Finansdepartementet (2013) Figuren viser i prosent av yrkesaktive hvordan den eldre andelen av den norske befolkningen forventes å øke i årene fremover. Dette bildet har både en tydelig økonomisk utfordringsside, og en side knyttet til tilgangen på arbeidskraft. Ifølge SSBs framskrivninger vil man forvente en mangel på arbeidskraft innen helse og sosial på årsverk innen Om man legger et høyalternativ til grunn, kan mangelen bli på hele årsverk (Roksvaag & Texmon, 2012). En rapport fra International Research Institute of Stavanger beskriver en betydelig mangel på helsepersonell fra 2030 i Stavangerregionen (Blomgren, Holmen, & Nødland, 2011): Forutsatt en middels befolkningsvekst, vil det frem mot 2030 kunne bli personellmangel innen følgende grupper rapporten har undersøkt: For sykepleiere en mangel på ca. 20 prosent av dagens årsverksinnsats. For helsefagarbeidere en mangel på ca. 45 prosent av dagens årsverksinnsats. For intensivsykepleiere en mangel på ca. 40 prosent av dagens årsverksinnsats. For geriatriske sykepleiere en mangel på ca. 140 prosent av dagens årsverksinnsats PwC 8

14 For geriatriske sykepleiere vil det frem mot 2030 kunne bli en personellmangel på ca. 140 prosent av dagens årsverksinnsats Pasienter i dag krever mer enn for noen generasjoner tilbake. PwC mener det eksisterer et forventningsgap mellom det som forventes av helsevesenet, bevilgninger og hva som er mulig å oppnå (se figur 6). Figur 6: Gap mellom forventninger og muligheter Grafen er en illustrasjon på utfordringsbildet. Den illustrer at det er økende bevilgninger til helse, også mer enn det BNP stiger. Samtidig antar vi at man fremover vil ha en stor økning i medisinske muligheter og kostnader knyttet til dette. Mulighetene øker, men vi vil trolig også se en økning i befolkningens forventninger, som igjen kan være større enn det som er teknisk mulig. Avstanden mellom disse forventningene og hva som faktisk bevilges i statsbudsjettet, vil være et forventningsgap politikere må forholde seg til. PwC Selv om teknologi kan være et verktøy for forbedring i alle ledd, er teknologi isolert sett ikke et gode. Det kreves god styring og klare prioriteringer dersom man skal lykkes med å hente ut potensialet som ligger i teknologibruk. I store deler av helsevesenet er manglende integrasjon med andre deler av helsevesenet en stor barriere og fører til kvalitets- og effektivitetstap. I tillegg har man i dag meget begrenset mulighet Helsepersonell ønsker teknologi som støtter opp under kliniske prosesser, ikke teknologi som stjeler tid fra pasientbehandlingen til å kommunisere med pasientene digitalt. SMS-varsling er under utbredelse, men andre løsninger er ikke kommet langt. Ved innføring av digitale løsninger og ny teknologi innføres ikke bare muligheter, men også nye kilder til feil. Det er en del av bildet som må veies opp mot de potensielle gevinstene. Gjennom samtaler med helsepersonell har vi avdekket et ønske om teknologi som i større grad støtter opp under prosesser. Dessverre oppfattes teknologien i dag til dels som et hinder for god flyt i kliniske arbeidsprosesser. Dagens situasjon preges mye av at arbeidstid går med til dokumentasjon, koding, og av- og pålogging av diverse systemer. Resultatet er at behandlere sitter igjen med mindre tid til pasientrettet behandling. På behandlingssiden dominerer det statlige helsevesenet, og innenfor mye behandling og diagnostikk er det monopoltilstander. Dette har sine fordeler i mange henseender og er en valgt løsning, men det kan ha PwC 9

15 medvirket til mindre utprøving av teknologi, og kan ha hindret innovasjon og nytenking. En utfordring i fremtiden blir å sikre innovative løsninger, kanskje spesielt innen helse og omsorg. Helsevesenet er sterkt regulert med en lovgivning som bærer preg av at denne kom på plass før den teknologiske utviklingen og digitaliseringen skjøt fart. Det er mange hensyn å ta med tanke på håndtering av sensitiv informasjon. I nyere lovgivning er det fokus på at lovgivning skal være teknologinøytral, samtidig som pasient- og personvern sikres og styrkes. Helsevesenets hovedutfordring blir å se på hvor, og hvordan, man kan øke kvalitet, kapasitet og ressurseffektiviteten. Det må finnes løsninger innenfor de rammene som blir gitt, og dette må gjøres ved å arbeide smartere. I de neste kapitlene vil vi fokusere på hvordan teknolog kan være med på å gjøre oss i stand til å arbeide smartere. Som illustrert i figur 7 under står helsevesenet overfor en rekke utfordringer, bare noen av disse er knyttet til teknologi. Figur 7: Hovedutfordringer i fremtidens helsevesen Helsesystem Aldrende befolkning Økende grad av livsstils -og kroniske sykdommer Komplekst system med mange aktører Finansiering Økende kostnader Økte muligheter og nye, dyre behandlinger Mennesker Færre helsearbeidere tilgjengelig per pasient Endret pasientrolle Prosesser Økende krav til klar styring og prioritering Økende kompleksitet og spesialisering Manglende sammenhengende prosesser og pasientforløp Teknologi Behov for elektronisk samhandling Systematiske prosesser for å ta i bruk ny teknologi og kunnskap Smart bruk av ny teknologi PwC Utfordringen i fremtiden vil være å finne løsninger på hvordan man skal kunne behandle et økende antall pasienter uten en tilsvarende økning i pleiepersonell. Hvordan skal man møte økende krav fra pasientene og ta i bruk ny, høyspesialisert behandling, samtidig som kostnadene stadig øker og vi kommer til å mangle helsepersonell? PwC 10

16 3 Hvordan teknologi kan bidra til en god fremtidig helsetjeneste 3.1 Trender innen teknologi og medisin Gjennom arbeidet med rapporten og samtaler med sentrale aktører har vi identifisert en rekke trender som vil være med på å prege bruk av teknologi innen medisinen. Ved identifikasjon av trender mener vi det er viktig å spørre seg hvor og hvordan disse trendene kan påvirkes, eller brukes for å styrke helsevesenet. Dersom man ikke kan påvirke en trend i en retning, må man se på hvordan man på best mulig måte kan innrette seg, slik at man er rustet for morgendagen. Hvordan kan man for eksempel minimere risikoer som vil komme av endringer man ikke kan påvirke? I tillegg er det viktig å se mulighetene i trendene, slik at man er beredt til å ta imot nye muligheter den dagen disse er en realitet. Samfunnets fokus på sunnhet og forebygging Vi ser i dag en klar trend knyttet til fokus på sunnhet, helse og kosthold i deler av befolkningen (se figur 8). Når det gjelder konsum, ser man tydelig at økningen i bruk av helserelaterte artikler og tjenester knyttet til sunnhet er sterkt økende. Også i mediebildet er dette tydelig. I et helseperspektiv er forebyggende arbeid med på å utsette sykdom og det kan bremse utviklingen knyttet til noen av de kroniske sykdommene og sykdom på grunn av livsstil. Figur 8: Skifte i fokus i retning mer preventiv medisin PwC Figuren illustrerer trenden med et skifte i fokus fra behandling av syke til økt fokus på forebyggende arbeid i morgendagens helsesystem og fokus på sunnhet. Dette skiftet må komme fra både helsesystemet på den ene side og fra innbyggere og pasienter på den andre siden. Endringen vil kunne drives fram av teknologi. Vi tror pasientene vil få en større rolle med å forvalte egen helse PwC 11

17 Mer spesialisering Det pågår en rask utvikling innen diagnostikk og behandling. Spesialisert kunnskap og ferdigheter er grunnlaget for at nye teknikker og behandlingsmetoder skal kunne tas i bruk. For å utnytte ressursene til spesialisert behandling og diagnostikk, skilles i dag den høyspesialiserte deler av helsetjenesten ut i egne enheter. Mer spesialisering kan imidlertid også bety mer spesialisering nærmere pasientens hverdag, som for eksempel hjemme eller lokalt i kommunen. Eksempler på dette er hjemmedialyse og ulike telemedisinske løsninger. Nye behandlingsformer Hvordan pasientene behandles, er i stadig endring. Dette gjelder innen medikamentell behandling, men også i forhold til medisinsk-teknisk utstyr (MTU). Innen medikamentell behandling er gentilpasset behandling den mest grunnleggende endringen. Endringer knyttet til medisinsk-teknisk utstyr kan deles inn på følgende måte, som i rapporten "Behovet for spesialisert kompetanse i helsevesenet. En status-, behovs-, og trendanalyse fram mot 2030" (Helsedirektoratet, 2013c): Billedveiledet behandling Et område der det har skjedd store endringer, er innen billeddiagnostikk med utviklingen fra røntgen til ultralyd, CT, MR, fmri og PET. Overgangen mellom diagnostikk og behandling har blitt visket ut med blant annet nye billedveiledede og mini-invasive behandlingsmetoder. Med ny teknologi kan man flere steder behandle pasientene på en mer skånsom måte og med forbedrede resultater. Teknologidrevne behandlingsmetoder De teknologidrevne behandlingsmetodene omfatter blant annet kikkhullskirurgi, roboter og automatisering, mikro- og nanoteknologi, og genforskningsbasert behandling. Mindre intervensjoner, mer presisjon og mer tilpasset den enkelte pasient er her noen stikkord. Kroppssensorer Kroppssensorer benyttes både til diagnostisering og behandling. Noen av disse muliggjør behandling og oppfølging i andre settinger enn i institusjon, for eksempel hjemmebehandling. Velferdsteknologi Hovedformålet med nye velferdsteknologiske løsninger er at helse- og omsorgstjenester kan videreutvikles og opprettholdes i en fremtid der tilgang på tjenesteytende personell kan bli en knapphetsfaktor. Ny arbeidsdeling mellom pasient og helsevesen, pasienten får tilgang til egen journal Vi mener at den nye pasientrollen vil føre til større deltakelse av pasient i beslutningsprosesser. Dette vil få konsekvenser på systemnivå, der pasientene er med på å påvirke prosesser med tjenestedesign (se eksempel fra OUS i kapittel 3.4.2). Videre vil pasienten delta aktivt i prosesser knyttet til egen helse og egen sykdom. I et nært samarbeid mellom behandler og pasient blir beslutninger fattet om et behandlingsforløp som best passer den enkelte pasient. Når det gjelder hvor pasienten skal behandles, er det åpnet opp for at pasienten under visse forutsetninger kan bestemme dette (Fritt sykehusvalg, 2013). Gjennom tilgang til helsenorge.no åpnes opp for at pasienten kan få tilgang til egne helseopplysninger. I første omgang betyr dette tilgang til funksjoner som egne resepter og egne vaksiner, flere tjenester skal gjøres tilgjengelig senere. I stortingsmeldingen «Én innbygger én journal» er ett uttalt mål at innbyggerne skal ha rask tilgang på enkle og sikre digitale tjenester. Regjeringens mål er at hver enkelt av oss skal kunne involveres i prosesser og beslutninger om egen helse (Meld. St. 9, 2012). Måling av pasientutfall, synliggjøring og sammenligning Offentliggjøring av resultater er allerede i gang ved at kvalitetsindikatorer legges ut på helsenorge.no. Ved å offentliggjøre denne typen informasjon fremtvinges et systematisert samarbeid mellom sykehusene og behandlerne. Man kan analysere forskjeller og identifisere de beste løsningene og på den måten stadig forbedre kvaliteten i helsetjenestene. PwC 12

18 Fokus på pasientsikkerhet Pasientsikkerhetsarbeid er et tydelig satsningstema i norsk helsevesen. Pasientsikkerhetskampanjen "I trygge hender" er en treårig kampanje som skal redusere pasientskader og forbedre pasientsikkerheten i Norge. Kampanjen gjennomføres på oppdrag fra Helse- og omsorgsministeren. Kampanjens styringsgruppe har vedtatt at pasientskader som kan forebygges, skal reduseres med 20 prosent innen utgangen av 2013, og med 50 prosent i løpet av fem år (Kunnskapssenteret). Nasjonale tall viser en nedgang i andel pasientskader ved norske sykehus fra 16 prosent i 2010 og 2011 til 14 prosent i Ved 8 prosent av de undersøkte sykehusoppholdene oppstod en skade som førte til forlenget sykehusopphold eller alvorligere konsekvenser i 2012, mot 9 prosent i 2011 og 2010 (Pasientsikkerhetskampanjen, 2013). Sykehusene viser en større grad av åpenhet omkring uønskede hendelser, og noen sykehus publiserer også disse på hjemmesidene sine. "Internasjonal forskning har anslått at kostnadene ved feilbehandling utgjør rundt 5 pst. av det totale helsebudsjettet. I Norge ville det tilsvart over 5 mrd. kroner i samfunnsøkonomiske kostnader for feilbehandling hvert år" (Jørstad, 2013). I 2011 forårsaket sykehusinfeksjoner en ekstrakostnad på NOK 3,15 milliarder i direkte kostnader grunnet økt liggetid. Ved en reduksjon av disse infeksjonene med 10 prosent er besparingspotensialet NOK 315 millioner Ifølge en fagartikkel publisert i Sykepleien er sykehusinfeksjon den største trusselen mot pasientsikkerheten i USA: Av pasienter som dør årlig i USA av sykehusfeil, skyldes blant av disse sykehusinfeksjoner, det vil si hele 90 prosent (Andersen, 2013). Den samme artikkelen viser at i Norge forårsaket sykehusinfeksjoner ekstra liggedøgn i Ved en beregnet døgnpris på NOK tilsvarer dette NOK 3, 15 milliarder bare i direkte kostnader. Trolig fem til ti ganger mer i skjulte kostnader, som etterkontroller, reinnleggelser, varig uførhet, overføring til sykehjem, hjemmesykepleie, erstatning ved invaliditet eller død m.m. Innovasjon og e-helse En mulig kilde til innovasjon er å se på hvordan private kommersielle eller ideelle aktører kan levere effektive helsetjenester og frigjøre kapasitet i helsevesenet. Innovasjon er et sentralt begrep bak mye av utviklingen i helsesektoren. Det er både en kilde til økte kostnader, og nye effektive løsninger. Prosessinnovasjon er her et sentralt stikkord (se eksempel 1 i slutten av dette delkapitlet). Ved å gjøre ikke-sensitiv informasjon fra sykehusene tilgjengelig til dem som er med på å utvikle nye og innovative tjenester, kan helsevesenet i felleskap med andre aktører finne nye løsninger ved hjelp av ny teknologi. Her skjer det allerede viktige ting. På den ene siden legges ikke-sensitive helsedata -og informasjon ut på helsenorge.no, på den andre siden er de første løsningene knyttet til tilgjengeliggjøring av personlig helseinformasjon på plass (www.helsenorge.no). Det arbeides også med å få på plass sikker digital dialog mellom helsepersonell og pasient. Mange initiativer er igangsatt, slik som utredningen knyttet til stortingsmeldingen "Én innbygger én journal", og pågående innføringer av e-resept og kjernejournal. Klinisk IKT Vi er langt fra hverdagen der behandler på en lett måte kan skaffe seg overblikk (for eksempel gjennom "dashboard"-visninger) og får prosess- og beslutningsstøtte knyttet til den konkrete pasienten. I tillegg til bedre systemer som i større grad automatiserer dokumentasjons- og rutineoppgaver, vil fremtidens system også i langt større grad understøtte prosesser og beslutninger samt rapportering, oppfølging og kvalitetsarbeid. Trenden er et sterkt fokus på å få på plass deling og tilgjengeliggjøring av informasjon og fremstilling av denne på en god og relevant måte. PwC 13

19 Strukturerte data I dagens elektroniske pasientjournal (EPJ) lagres mye av pasientinformasjonen som fri tekst. Dette setter begrensninger for gjenbruk. Strukturerte, eller semi-strukturerte, elektroniske pasientjournaler kan gi raskere dataregistrering og høyere kvalitet. Det åpner for bedre Strukturerte, elektroniske pasientjournaler kan gi raskere dataregistrering og høyere kvalitet. Det åpner for bedre pressestøtte, beslutningsstøtte og kvalitetssikring pressestøtte, beslutningsstøtte og kvalitetssikring. Strukturering av data vil fremtvinges av et behov for å ta i bruk nye IT-verktøy innen klinikken. Et datalandskap i endring personlige data og "big data" "Big data" er et begrep som blir brukt om datasett som er av en slik størrelse eller type at tradisjonelle databaser ikke evner effektivt å fange opp, håndtere, lagre og prosessere dataene uten forsinkelse. "Big data" kjennetegnes også ofte ved at det er datasett med 1) høyt volum, 2) høy hastighet og/eller 3) høy variasjon i datatype (IBM, 2013). Aggregerer vi alle data knyttet til hver enkelt pasients målinger lagret på for eksempel pasientens smarttelefon, elektroniske pasientjournal og medisinsk-teknisk utstyr, finnes det i dag enorme mengder data i helsevesenet. Etter hvert som teknologien utvikles og tas i bruk innen sektoren, øker denne informasjonsmengden som helsesystemet må håndtere, formidabelt. Jo mer avanserte apparatene og målesystemene blir, desto mer data genereres. Her kan vi for eksempel se for oss hvordan apparater til bruk i egentesting vil generere enorme mengder rådata, da den enkelte pasient/bruker selv kan selv hente ut pulsslag, hjerterytme og blodtrykk (jfr. kapittel 3.2 og 3.3). Av pasienthensyn må behandlere kunne håndtere og tolke disse massive datamengdene. For ikke å "drukne" i data, må teknologien hjelpe oss til å finne gode løsninger for å trekke ut den informasjonen som er relevant, på en smart måte. Herunder kan vi se for oss bruk av avanserte algoritmer som kan gi behandler klinisk beslutningsstøtte i sanntid. Som behandler må man på den ene siden være i stand til å forstå hvilke plager pasienten har, og på den andre siden må man vite hvordan man skal reagere på gitt informasjon i praksis betyr dette at man må vite hvilken behandling en gitt rekke diagnostiske svar impliserer. Dette stiller store krav til helsevesenets vilje og evne til å få tilgang til, håndtere, systematisere og forstå disse enorme datamengdene. Vi tror at apper og tekniske løsninger vil bli mer og mer sofistikerte og brukervennlige i tiden fremover. Og med denne utviklingen vil både datamengdene og henvendelsene til helsevesenet øke. Men dette vil ikke bare medføre utfordringer for helsevesenet det stiller sektoren også overfor store muligheter. Med et totaldigitalisert datagrunnlag kan helsesystemet gjennom smart bruk få verdifull innsikt i pasientens helsestatus, og eventuelle sykdomsbilde. Med spesifikk og faktabasert innsikt vil man mer effektivt kunne kommunisere med pasienten, bistå i adferds- og livsstilsendringer, og man kan raskere og mer presist stille diagnoser og følge behandlinger. Aggregering av data og bruk av algoritmer vil også være med på å gi behandlere beslutningsstøtte og muliggjøre prosesstøtte. "Big-data" har i tillegg et stort potensial knyttet til kvalitet, systematiske forbedringer, forskning og folkehelseutvikling. Evnen til å håndtere "big data" nå og i fremtiden blir således en av nøklene til forbedring i behandling, pleie og omsorg, og derigjennom nøkkelen til et mer bærekraftig helsevesen. For å høste fordelene av "big data" og få meningsfull innsikt ut av informasjonen, kreves det imidlertid rett teknologi samt kyndighet knyttet til bruken av denne teknologien. Det må på plass IKT-systemer, løsninger og analyseverktøy samt robust infrastruktur som kan håndtere volumet, variasjonen og hastigheten i de store datamengdene, og raskt generere resultater (Intel, 2013). Generelt krever effektiv prosessering av "big data" store nettverk av servere ("cluster-infrastruktur"), bestående av alt fra et titalls servere til flere tusen. Mobilhelse ("M-helse") Som vi adresserer nærmere i kapittel 3.2, har stadig flere i befolkningen en smarttelefon, og "apper" med sunnhet og helserelatert innhold øker sterkt. Det finnes apper både til pasienter, leger og andre behandlere. Tilleggsutstyr man kan kjøpe til smarttelefonen kan måle blant annet kroppstemperatur, blodtrykk, blodsukker, PwC 14

20 bakgrunnsstråling etc. Tilgangen til smarttelefoner muliggjør en ny tilnærming til diagnostisering og oppfølging av sykdom og behandling. M-helse vil utvide mulighetene til å fokusere på primær prevensjon og overvåkning av kronisk syke. Mobilhelse vil også i stor grad kunne tilby en mer pasientfokusert behandling. Ved hjelp av mobil teknologi kan pasienten selv bestemme hvor han eller hun vil la seg behandle. Genombasert behandling M-helse åpner for helt nye muligheter innen forebygging, diagnose, oppfølging og behandling Ved hjelp av gentesting har man i større grad mulighet for å tilby skreddersydd behandling og avansert diagnose. Ved hjelp av en test kan man eksempelvis si noe om hvordan en pasient vil reagere på en spesiell type behandling. Teknologien for gensekvensering er raskere og billigere enn tidligere og er etterhvert blitt tilgjengelig for pasienter å kjøpe selv. Det gjenstår å se utviklingen innen dette feltet. "Tingenes internet" ("the Internet of Things") "Tingenes internet" eller bedre kjent som det engelske "Internet of Things" (IoT) refererer til unikt identifiserbare objekter og deres virtuelle representasjon i en internetlignende struktur. Termen Internet of Things ble første gang anvendt av Kevin Ashton i Begrepet Internet of Things ble først populært gjennom Auto-ID-senteret ved MIT og relaterte seg til markedsanalysepublikasjoner. Radiofrekvensidentifikasjon (RFID) blir ofte satt som en forutsetning for Internet of Things. Hvis alle objekter og mennesker til daglig var utstyrt med en RFID-brikke, kunne de identifiseres og lageropptelles av datamaskiner. Unik identifikasjon av "ting" kan også oppnås ved andre midler som strekkoder eller matrix-koder (f.eks. QR-kode) (Wikipedia, 2013). Innen helse vil IoT kunne åpne opp for helt andre muligheter for monitorering, og denne vil i mye større grad kunne skje ved, og hos, innbyggerne eller pasienten. Ved hjelp av denne teknologien kan man overvåke sykdommer, få alarmer dersom målingene beveger seg utenfor normalen, få påminnelser om å ta medisiner, registrere aktiviteter, eller vite hvor et eldre familiemedlem befinner seg. Innen eldreomsorgen vil denne type muligheter være medvirkende til at flere eldre kan bo hjemme lengre. Teknologien vil også kunne gi store gevinster på institusjoner gjennom optimalisering av utstyr, logistikk og planlegging. PwC 15

21 Eksempel 1: Prosessinnovasjon og kreftdiagnose Gjennom et innovasjonsprosjekt ved OUS fikk man redusert ventetiden for brystpasienter fra man merker kul i brystet til man får diagnose, med 90 % (Oslo universitetssykehus, 2013). Nærmere bestemt gikk ventetiden ned fra inntil 12 uker til 1 uke. Innovasjonsprosjektet stilte seg spørsmålet: "Hvis pasienten fikk bestemme" og satte hele tiden pasientenes behov i sentrum. Løsningen er i dag at OUS har organisert seg rundt pasienten pasienten skal ikke måtte "organisere seg" rundt OUS. I dette pasientforløpet har man organisert seg på følgende måte for å kunne ta seg av de over 100 henvisningene man mottar per uke til brystutredning (Norsk designråd, 2013): Dag 1 Fastlegen gjør en god klinisk undersøkelse og skriver en god henvisning. Veiledning til denne finnes på en internettside. Henvisningen sendes til et felles henvisningsmottak ved OUS, med andre ord er det bare "en vei inn", det har det ikke vært tidligere. Pasienten mottar en henvisningskvittering fra fastlegen sammen med et informasjonsskriv der videre forløp er beskrevet, og, der også et telefonnummer er oppført som kan ringes om spørsmål skulle oppstå. Det er også opprettet en egen stilling som koordinator for pasientene, der pasientene til enhver tid kan henvende seg med spørsmål. Dag 2 Daglig vurderes henvisningene og pasienten gis time via oppringning. Det er ryddet plass i timebøkene til disse hastehenvendelsene, og i tillegg er det opprettet samarbeidsavtaler med private aktører for å kunne ta seg av alle henvisningene. Dag 3 Pasienten møter ved OUS for diagnostikk. Her skal det tas bilder og prøver, helst tas alle undersøkelser samme dagen. Dag 4-5 Pasienter mottar diagnose og får skissert et behandlingsopplegg. Gjennom dette målrettede arbeidet sparer man pasientene for belastningen ved å vente på et avklarende svar: "Er jeg kreftsyk eller ikke?". Det viser at man ved en innovativ tilnærming kan få til mye uten at det trenger å være kostbart. I Norge gjøres mye for å sikre gode pasientforløp. Ved OUS ble det igangsatt et nytt prosjekt for tidlig diagnose i november PwC 16

22 3.2 Teknologi som kan bidra til at befolkningen holder seg friskere Frisk Sårbar Påvirket Syk Bruk av ny teknologi kan gi pasienten et helt nytt handlingsrom med tanke på egen helse. Fra myndighetene sin side er det et uttalt ønske å få pasienten til å være ansvarlig for egen helse og forvaltningen av denne (Meld. St. 9, 2012). Gjennom en deltakende forebyggings- og behandlingsform ønsker man å skifte fokus fra passiv sykdom/behandling til forebygging og deltakelse i egen behandling. Med dette håper man å oppnå at pasienten, så vel som helsesystemet, skal kunne høste gevinster. For å eksemplifisere en slik "dobbeltgevinst" kan pasienten unngå kroniske sykdommer, mens helsevesenet unngår dyre behandlinger av denne sykdommen. I en slik preventiv, deltakende tilnærming lar man pasienten ta informerte beslutninger og et større ansvar for egen helse når han kan det. Teknologi kan være en mulighet i forhold til dette. PwCs vurdering er at blant annet pasientens tilgang til, og eierskap over, egne journalopplysninger er en kritisk faktor i dette henseende. Tilgang til smarttelefoner og apper Ved utgangen av år 2013 vil det være rundt 1,4 milliarder smarttelefoner i bruk i verden (Leonard, 2013). Med en verdensbefolkning på nær 7 milliarder betyr dette at det finnes én smarttelefon for hver femte person på jordkloden. Når vi legger til at det finnes et bortimot ubegrenset applikasjonsmarked for smarttelefoner, og at det er lite som begrenser tilgangen til utvikling av apper for en lang rekke formål, er det innlysende at det finnes enorme muligheter for bruk av smarttelefoner og apper som hjelpemidler i helseøyemed. Det finnes i dag apper som "kostholdsveiledere" (e.g. Healthy Food), "kalloritellere" (e.g. MyFitnessPal), matoppskriftsapper (e.g. MatPrat), trenings- og mosjonsapper Det eksisterer trolig over helseapplikasjoner i dag. Når skal helsesektoren ta ut gevinstene knyttet til denne teknologien? (e.g. Moves og Runkeeper) og apper som skal motivere til å bli kvitt dårlige alkohol- og tobakksvaner (e.g. Hvite uker, Quit Smoking, Snusbruk og Slutta). Det finnes videre helse-applikasjoner som beregner risiko i forhold til ulike sykdommer, samt helseapper som er enda tettere knyttet til det medisinskfaglige som er utviklet for å forebygge, overvåke eller følge opp sykdom. Teknologirådet og Datatilsynet anslår at det ved inngangen av 2013 eksisterte om lag helseapper, utviklet og tilbudt både av privatpersoner, det private næringsliv og offentlige virksomheter (Helsenorge.no, 2013). Sammenkobling og nye muligheter Dersom vi tenker oss at vi kan kombinere ulike apper og ulike elektroniske enheter, og så integrere disse i et større, skybasert informasjonssystem, kan vi begynne å se konturene av mulighetene som ligger i denne teknologien (se eksempel 2). Integrasjon mellom apper, nanoteknologi/sensorer, annet medisinsk-teknisk forbrukerutstyr og pasientdata vil skape helt nye muligheter for pasientsentriske helsetjenester. Dette inkluderer eksempelvis smarttelefoner, smartklokker, nettbrett, datamaskiner, elektroniske baderomsvekter, sensorteknologi etc. PwC 17

23 Eksempel 2: Skybasert informasjonssystem Karin har kjøpt seg en elektronisk baderomsvekt som ved hver måling kommuniserer vekt, BMI, fettprosent m.m. til en app som hun har på smarttelefonen sin, nettbrettet sitt og hjemme-pc'en sin. På appen får Karin visualisert tallene fra målingen og kan se utviklingstrender for siste uke, siste måned og siste år. Karin har også gått til anskaffelse av sensorteknologi, slik at hun selv kan ta prøver hjemme som hun før måtte ta på sykehuset eller hos fastlegen. Ved hjelp av et apparat kan hun nå måle blodtrykk og hjerterytme på egenhånd. Til slutt har Karin lastet ned gratisappen Moves, som automatisk sporer all aktivitet gjennom en dag (antall skritt, stilletid, fordeling av minutter på transport, gange, løping og sykling, samt kaloriforbruk). Denne "overvåkingen" skjer endatil ved at Karin bare bærer med seg telefonen i lommen eller i vesken. På toppen av alle appene og de elektroniske enhetene, sluttes kretsen ved at Karin har en app på smarttelefonen og nettbrettet sitt som tar opp i seg og sammenstiller all informasjon fra de andre appene (og således fra de elektroniske enhetene). Denne appen kommuniserer informasjon/tiltak til Karin på bakgrunn av alle dataene som er samlet inn. Vi har da at Karin har kombinert en smarttelefon (med ulike apper), sensorteknologi og en elektronisk baderomsvekt i ett og samme helhetlige informasjonssystem. Dette systemet kan for eksempel foreslå dersom Karin over den siste tiden har gått opp i vekt, fettprosent eller målt en økning i blodtrykk at hun tar sykkelen til jobb, at hun stopper bussen ett stopp før hjemmestoppet, at hun velger en butikk å handle i som ligger lenger unna hjemmet (i.e. gangavstanden øker) eller at hun sover en time lenger om natten. Karin kan også, via matapper, få opp forslag om sunnere oppskrifter/matretter når det registreres at hun er i butikken, eller hun kan få råd om livsstilsendringer som at hun bør begrense eller kutte inntaket av alkohol og/eller tobakk. På bakgrunn av varslinger fra informasjonssystemet ser vi altså at Karin kan iverksette en rekke preventive tiltak som hindrer henne fra å bli syk, ved å forhindre at hun utvikler risikoer for livsstilssykdommer (e.g. stillesittende hverdag, overvekt, dårlig kosthold etc.). Det eneste Karin vil være sikker på er at informasjonen ikke misbrukes og er trygg hun vil dele noe av denne informasjonen, men vil bestemme selv til hvem, når og hvordan: Karin vil eie sine egne data. Ved at pasienten selv samler inn rådata, får man tilgang på et rikt datagrunnlag som ellers ville ligget uoppdaget og urørt. Utover at dette datagrunnlaget kan gi pasienten selv verdifull informasjon som han kan agere på, kan det også gi behandler verdifull informasjon som kan være til hjelp i diagnostikk, rådgivning, oppfølgning og behandling. Data registrert i pasientens eget hjemmemiljø vil for eksempel kunne gi et riktigere bilde av status enn man kan få ved besøk hos legen. Hjemme kan pasienten ta målingene i en situasjon som ikke oppleves som stressende. Videre kan egenregistreringer være ressurssparende for helsevesenet, se eksempel 3. Det er viktig å være klar over at det ofte kreves kyndighet av pasienten for å tolke dataene han selv samler inn. En av de store utfordringene med egentesting er at pasienten kan bli forledet til å tro at han er frisk når han egentlig ikke er det, og motsatt bli forledet til å tro at han er syk når han i virkeligheten er frisk, dersom han ikke har god nok innsikt i resultatene testene gir. I forlengelsen av dette kan behandlerne oppleve å bli overøst av data og henvendelser. PwC 18

24 Eksempel 3: Hjemmemåling Vi kan se for oss at en pasient kommer på legekontoret med høyt blodtrykk og er stresset. Legen tror at pasienten vanligvis har normalt blodtrykk, og ønsker å se hvordan pasientens blodtrykk svinger i løpet av døgnet. Uheldigvis har legekontoret bare én langtidsblodtrykksmåler som er i bruk. Dette leder til at pasienten må komme tilbake for å hente blodtrykksmåleren, i tillegg til at han må besøke legekontoret igjen når han er ferdig for å levere inn måleren. Hadde pasienten istedenfor hatt et eget måleapparat med muligheter for å overføre data til legens journalsystem, og målt blodtrykket hjemme over lengre tid, hadde man kunnet unngå denne situasjonen og man hadde fått frigjort utstyr og ressurser i helseapparatet og spart pasienten for reising og unødvendig venting. Ved hjelp av denne teknologien kunne pasienten, dersom egenregistreringen viste unormalitet i blodtrykket, overført dataene til legens journalsystem. Legen hadde så fått et varsel om mottatte journalopplysninger i sitt journalsystem (push), eller han kunne aktivt lett dem frem selv (pull). Etter å ha tatt en vurdering av disse dataene, kunne legen kalt inn pasienten til konsultasjon ved behov. I vårt eksempel ser man hvordan hjemmemåling kan spare både pasienten og helsevesenet for tid og ressurser. En forutsetning er selvsagt at målingene er til å stole på. Dette krever rett bruk av utstyr, at utstyret viser rett resultat og at helsevesenet stoler på målingene, for eksempel gjennom en godkjenningsordning av utvalgte apper og utstyr. En utfordring når det gjelder bruk av applikasjoner og tilleggsutstyr i helseøyemed er det enorme antallet som eksisterer i dagens marked (jfr. andre avsnitt i dette delkapitlet). Det er svært vanskelig for myndighetene å få oversikt og således skille mellom seriøse og useriøse tilbydere. Bruk som beskrevet over i eksempelet krever videre standardisering, slik at informasjon fra ulike kilder kan sammenstilles og tolkes på rett måte. Informasjonen må være av god kvalitet og bli presentert på en slik måte at en behandler kan bruke den som en del av beslutningsstøtten. Det elektroniske utstyret og appene som pasienten bruker må da kalibreres og sertifiseres. Noen av gevinstene knyttet til applikasjonene som brukes i hjemmeløsningene ligger i skjæringspunktet mellom bruker og behandler. Pasientens «hjemmeteknologi» må være kompatibel med det elektroniske pasientjournalsystemet legen bruker. Legen vil da enkelt og raskt kunne få egenregistreringene opp i sitt system. På grunn av den enorme datamengden som genereres ved hver måling, må legen få presentert dataene på en enkel og oversiktlig måte, eksempelvis med en graf, eller nøkkeltall som varians eller snitt-, maksimumsog minimumsblodtrykk. I tillegg bør datapresentasjonen støttes av beslutningsstøtte og varslinger. Her hviler det et ansvar på tilbyderne av elektroniske pasientjournaler. Vi mener det er mye å hente i å utvikle gode brukergrensesnitt som inviterer til rasjonell bruk av teknologi og som utnytter tilgjengelige rådata. PwC 19

25 3.3 Teknologi som kan bidra til å oppdage sykdom tidlig i forløpet Frisk Sårbar Påvirket Syk Ved å oppdage sykdom tidlig kan negativ sykdomsutvikling forhindres, og i noen tilfeller sykdom forhindres. Et eksempel på dette er Føllings sykdom, en sykdom det screenes for gjennom nyfødtscreeningen i Norge. Ved oppdaget sykdom må pasienten holde en livslang diett for å unngå sykdomsutvikling, som ubehandlet medfører alvorlig hjerneskade. Ved behandling har barna normal utvikling (Lie, 2000). Dessverre er ikke tidlig diagnose udelt positivt. I noen tilfeller finnes det ikke kurativ behandling for påvist sykdom, som ved Huntingtons sykdom (Senter for sjeldne diagnoser, 2009), og visshet om en diagnose kan være en belastning for både pasienten og pårørende. Vi går i denne rapporten ikke inn på disse etiske problemstillingene, men det er viktig å huske på at mulighetene som teknologi kan gi oss nå og i fremtiden også kan føre til bekymringer for pasienter og pårørende samt økte kostnader for helsevesenet. Ved stadig økte muligheter for tidlig diagnose vil helsevesenet få en stor oppgave med å selektere ut de som har et reelt behov for oppfølging. Det vil også kunne oppstå et økende behov for avklaringer fra helsepersonell omkring diagnoser og informasjon pasienten selv har innhentet. Screening i regi av det offentlige Screeningprogrammer finnes i Norge i dag for å identifisere blant annet pasienter med livmorhalskreft og brystkreft. Det foregår også et pilotprosjekt på screening av tykktarmkreft (Helsedirektoratet, 2012c). Det gjøres imidlertid ikke screening på alle pasientgrupper der man Med tidlig diagnose kan negativ sykdomsutvikling forhindres. Noe vil skje i offentlig regi, mye trolig i pasientens egen regi. potensielt kunne ha avdekket sykdom. Hvordan kan man også oppdage sykdom hos pasientene som ikke er en del av screeningprogrammer? Pasientene som kan få oppdaget sykdom i et tidlig stadium er ikke en avgrenset gruppe pasienter, og noen av disse vil nok ikke være blant dem som hyppigst oppsøker helsevesenet. Disse pasientene har ikke nødvendigvis noen symptomer, det er heller ikke sikkert de er klare over en mulig arvelig disposisjon for å utvikle sykdom. Man kan se for seg at en økende grad av tidlige diagnoser vil komme utenfor screeningprogrammene på grunn av nye teknologiske muligheter og tilbudet av private og offentlige tilbydere. Innhenting av diagnostisk informasjon av pasienten selv Trenden er at pasientene i økende grad søker helseinformasjon fra andre kilder enn helsevesenet eller via andre kanaler enn tradisjonelle legekonsultasjoner på legekontoret. Allerede finnes en mengde ulike diagnostiske muligheter for pasientene: Helsekiosker" som tilbyr "mini-screening". Plassert lett tilgjengelige for befolkingen (handlesentre). Inneholder f. eks. synstester, BMI-målinger, generelle helseråd. Screening av føflekker utført i apotek, der bilde sendes lege tilknyttet tjenesten. Pasienten får svar direkte. Gentesting kan gjøres privat, ved innsending av prøve. ekonsultasjon direkte kontakt mellom pasient og behandler, uten legebesøk, kan være et lavterskeltilbud som gjør at tidlig diagnose kan stilles. Telemedisinsk konsultasjon for pasienter som er lite mobile (e.g. hudforandringer for pasienter ved sykehjem). Sensorteknologi muliggjør overvåking av egen helse. Apper som basert på algoritmer og dine parametere, regner ut din sannsynlighet for å være disponert for ulike sykdommer. PwC 20

26 I fremtiden vil det sannsynligvis vil bli vedvarende økning i antall pasienter som oppdager sykdom tidlig. Teknologi spiller en avgjørende rolle for at dette skal kunne skje. Mye av veksten i tidlig diagnose kan komme av at pasientene selv i mye større grad kan overvåke egen helse ved hjelp av sensorteknologi, "big data", gensekvensering og ved nye kommunikasjonsmåter inn mot helsevesenet (se figur 9). Utfordringer knyttet til tidlig diagnose Vi ser nå en trend med stadig tidligere detektering av sykdom. Dette har mange årsaker: Diagnostisk testing og metoder bedres stadig og fører til funn av tidligere stadier av sykdom, bifunn av tumorer (insidentalomer) ved billeddiagnostikk, senkede terskelverdier på hva som oppfattes som sykdom/endrede diagnostiske kriterier og eventuelle feiltolkninger av normale variasjoner i biomarkører som sykdom. Tidlig diagnose er i mange tilfeller et gode, men det skaper også fare for overdiagnostisering og bruk av ressurser og kompetanse på pasienter som eventuelt ikke er syke (Moynihan, Doust, & Henry, 2012). Figur 9: Pasientsentrerte prosesser: Pasienten overvåker egen helse PwC Figur 9: Pasienten har mange muligheter for å få tidlig diagnose. Teknologi åpner opp for helt nye måter å innhente diagnostisk data på: Sensorteknologi og egenmonitorering, ulike apps etc. Pasienten kan selv sende inn prøve for å få sekvensert genomet sitt. Samtidig vil helsevesenet finne muligheter for å ta i bruk all denne informasjonen på en god måte. En mulig ulempe med dette vil være at mye av informasjonen kan komme til å generere flere spørsmål og behov for økt kontakt med helsevesenet. PwC 21

27 3.4 Teknologi som kan bidra til tidlig behandling Frisk Sårbar Påvirket Syk Når sekundene teller Grad av hast med å sette i gang behandling vil avhenge av type sykdom og skade. I akuttmedisinen er tidlig diagnose og behandling eller stabilisering ofte det som i størst grad avgjør om pasienten overlever, får funksjonsnedsettelse eller kommer gjennom sykdommen uten varig skade. Innen akuttmedisin vil teknologi i stor grad kunne hjelpe til å starte behandling tidlig, noe vi også ønsker å vise i et eksempel med ultralyd i dette delkapitlet (se eksempel 4). Eksempel 4: Bærbart ultralydutstyr gir avansert og god diagnostikk raskt Nils Petter Oveland har i sitt doktorgradsarbeid sett på bruk av bærbart ultralydutstyr for å diagnostisere punktert lunge, der luft kommer inn i brysthulen (pneumothorax). Pneumothorax fører til at lungen på den aktuelle siden vil fungere dårlig samt at det økte lufttrykket i brysthulen kan presse på hjertet og den andre friske lungen. Pasientene vil kunne få sterk åndenød og til slutt hjertestans. Behandlingen av tilstanden er enkel og foregår ved at en fører en nål eller et plastikkdren inn i brysthulen, slik at luften rundt lungen slippes ut. Problemet er at en punktert lunge kan være vanskelig å oppdage både ved klinisk undersøkelse og røntgenbilde av brystkassen. Resultatene til Oveland viser at ultralyd kan oppdage selv små mengder luft rundt lungen. Undersøkelsen er bedre enn røntgen og nesten like nøyaktig som CT-undersøkelser. Forskningen viste også at legestudenter lærte seg raskt å diagnostisere punkterte lunger med høy nøyaktighet. Oveland: «Ultralyd er med på å stille riktig diagnose raskere, pasienten kan derfor få rett behandling tidligere. Siden man kan følge utviklingen av luftmengde i brysthulen, kan man i mange tilfeller også unngå unødvendig behandling. Ultralyd er eneste mulighet for undersøkelse av pasienten bed-side, det vil si ved sykesengen. En CT-undersøkelse krever flytting av pasienten. Dersom pasienten er svært syk, er dette belastende for pasienten og ressurskrevende for sykehuset. Videre er ultralyd en trygg metode uten røntgenstråler.» Annen forsking på feltet har vist at pasienter som er undersøkt med UL i akutte situasjoner, melder om økt tilfredshet. Det kan se ut til at denne type undersøkelse der behandlende lege også utfører diagnostikken, styrker lege-pasientforholdet og tilliten til legen. Legene på sin side kan oppleve en stor personlig tilfredsstillelse i å kunne gjøre bedre vurderinger og kan ta i bruk en teknologi som gjør dem til bedre leger. Det er ikke gjort store studier på kostnadsbesparelser ved bruk av denne UL-teknikken, men andre studier viser at UL i noen grad kan erstatte CT-undersøkelse: en undersøkelse som både er mer kostnadskrevende og som også inneholder ioniserende stråling. Noen ganger er det man kaller for "the window of opportunity" smalt. Det betyr at en behandling bare har effekt i en avgrenset tidsperiode etter symptomdebut. I noen tilfeller er dette vinduet av bare noen timers varighet. Dersom det går for lang tid, vil en behandling ikke ha samme effekt og i noen tilfeller gjøre mer skade enn nytte. Et godt eksempel på dette er trombolyse ved hjerneslag. Det er vist effekt av trombolyse i inntil 4,5 timer etter symptomdebut, og studier pågår for å se på mulig effekt etter også 6 timer. Det arbeides med å optimalisere behandlingskjeden for hjerneslag og det er opprettet en nasjonal kvalitetsindikator som ser på hvor mange av pasientene med akutt hjerneinfarkt som behandles med trombolyse innen 3 timer. Teknologi utgjør en viktig del av akutt diagnostisering. For å utelukke blødning må man ha Samfunnskostnaden for slag er estimert til 7-8 milliarder (2007). Antallet hjerneslag kan øke med 50 % de neste 20 årene. Teknologi kan bidra til rask og optimal behandling PwC 22

28 tilgang til CT. Vi viser i eksempelet under (eksempel 5) at teknologiske løsninger kan være med på å sikre tidlig diagnose og behandling for denne pasientgruppen. Eksempel 5: Teleslag i slagbehandlingen Hvert år rammes om lag personer av hjerneslag i Norge. Tall fra 2007 anslår kostnaden for ett hjerneslag det første året etter slaganfallet til å være kr Livstidskostnad per hjerneslag ligger på om lag kr De totale samfunnskostnadene for hjerneslag ble i 2007 estimert til kr 7-8 milliarder per år (Fjærtoft & Indredavik, 2007). Antallet hjerneslag kan øke med 50% de neste 20 årene, da vi blir flere eldre. Rask identifikasjon av pasienter med akutt hjerneslag og umiddelbar innleggelse i sykehus med slagenhet er viktig for å kunne tilby optimal akutt behandling inkludert trombolyse (Helsedirektoratet, 2010). For sykehus som ikke har nevrolog i vakt, kan teleslag gi mulighet for diagnostisering i samråd med nevrolog på et annet sykehus. Teleslag muliggjør overføring av video av pasienten og CT-bilder tatt akutt i forbindelse med hendelsen. På denne måten kan en spesialist bistå lege på et mindre sykehus i rask og korrekt diagnostisering og oppstart med rett behandling. Teleslag er i bruk i Norge og en studie fra Tyskland viser at ved bruk av teleslag øker kostnaden for behandling på sykehuset noe, men pleiekostnadene senkes. Studien gikk over en periode på 30 måneder. Studien fant ikke noen endring i totalkostnadene, men økte kostnader i sykehusbehandlingen ble kompensert med lavere følgekostnader etter slagbehandling (Schenkel, et al., 2013) For pasientene er dette utelukkende et gode Tidlig diagnose innen kreftbehandling Å få god og tidlig behandling for kreftsykdom er avgjørende for prognose og livskvalitet. Spesielt utfordrende er det at noen krefttyper ikke responderer like godt på behandling. For å kunne ha mulighet til forebygging og tidlig behandling før spredning av kreftsykdom, er det viktig å diagnostisere sykdom tidlig. Tidlig diagnose betyr økte muligheter for helende behandling og bedre prognose. De fleste pasientene må gjennom en rekke instanser før de er ferdig utredet og behandlingen kan starte. Ved gode prosesser og utnyttelse av teknologi vil man kunne sørge for at man klarer å få en rask diagnose etter at mistanken er fattet hos pasienten. Første instans vil her ofte være fastlege. På grunn av et behov for å sikre effektiv utredning og diagnose innen kreft, har man i Danmark innført såkalte pakkeforløp for ulike kreftdiagnoser (Sundhetsstyrelsen, 2009). Et pakkeforløp er et pasientforløp der de enkelte trinn er tilrettelagt som tids- og innholdsmessig veldefinerte begivenheter, som i utgangspunkt følger et på forhånd definert/booket løp (se eksempel 6). Eksempel 6: Effektiv utredning og diagnose innen kreft i Danmark Det som utløser et pakkeforløp, er som regel en mistanke hos fastlegen: Det er fastlagte kriterier for hva det er som kan være en "begrunnet mistanke". For brystkreft er det for eksempel listet opp 7 grunner for å ha berettiget mistanke: 1) palpatorisk suspekt tumor, 2) nytilkommet papilleretraksjon, 3) nytilkommet hudinntrekning, 4) papille-areolaeksem (obs Mb Paget), 5) klinisk suspekte aksillære lymfeknuter, 6) billeddiagnostisk suspekt forandring (e.g. funnet med mammografiscreening eller ved undersøkelse hos privatpraktiserende radiolog) og 7) søk etter ukjent primærtumor (aksillemetastaser påvist) (Sundhetsstyrelsen, 2009). Dersom ett av de syv opplistede funn foreligger, vil lege eller annen henvisende instans ta kontakt med en sentral, bookingansvarlig person tilknyttet hvert brystsenter. Denne personen skal ved telefonisk henvendelse umiddelbart booke pasienten til primær billeddiagnostikk eller vurdering hos kirurg. Før et pakkeforløp starter må pasienten være informert om mistanken om brystkreft og det leveres ut relevant informasjonsmateriale til pasienten. Pasienten skal i dette eksempelet fra Danmark ha påbegynt utredning i pakkeforløp innen 4 virkedager. Pakkeforløpet fortsetter gjennom behandling, rehabilitering og oppfølging helt til behandlingen avsluttes. PwC 23

29 I sin helhet øker mengden kreftsykdom i Norge. Det diagnostiseres dobbelt så mange tilfeller nå sammenlignet med for 50 år siden, og det er flere menn enn kvinner som får kreft. Kreft rammer flest eldre. Tre av fire krefttilfeller diagnostiseres hos menn og kvinner over 60 år. I Norge skyldes derfor en vesentlig del av den kraftige økningen i krefttilfeller at vi lever lengre enn tidligere og at en økende andel av befolkningen er eldre (Kreftregisteret, 2013). Nye behandlingsformer for kreft er under utvikling og felles for mange er at de er ressursintensive og/eller kostbare (Helsedirektoratet, 2012b). Nye legemidler som fører til helbredelse av pasienten kan bli tatt i bruk av helsetjenesten selv om de er svært kostbare. En diskusjon omkring betaling av medikamenter som gir livsforlengelse, men ikke helbredelse, er en stor utfordring i dag og kommer til å bli en enda større utfordring i fremtiden om vi ser for oss økte muligheter, og dermed økte kostnader. Diagnostikk og behandling av kreft er kompleks, og det er viktig at fremtidige valg er en følge av gode prioriteringer og valg. PwC 24

30 3.5 Teknologi som kan bidra til å forhindre utvikling av sykdom Frisk Sårbar Påvirket Syk På grunn av økt forventet levealder og økende grad av livsstilsykdommer vil en stadig større andel av befolkningen leve med en kronisk tilstand i fremtiden. For disse pasientene må vi satse på mulighetene for å forhindre utvikling og eventuelt prognosetap. Vi vil at pasientene skal holde seg så friske som mulig og ha best mulig livskvalitet til tross for diagnose, og at de skal lide minst mulig under sykdommen. Om sykdom inntreffer, må vi sikre raskest mulig behandling og rehabilitering. Gode og helhetlige pasientforløp er et nøkkelstikkord. Ansvaret for å opprettholde egen helse ligger i utgangspunktet hos pasienten å yte nødvendig helsehjelp til pasientene er oppgaven til helsevesenet. Pasienten må selv, i den grad det er mulig, følge opp råd om kosthold og mosjon, ta medisinen som legen har forordnet, møte til konsultasjoner og kontakte lege ved symptomer som kan varsle om en forverring av tilstanden. Helsevesenet må sørge for rett oppfølging og har ansvaret for at pasienten har en reell mulighet til å oppnå så god helse som mulig. Flere spørsmål melder seg i dette henseende: Hvordan kan vi utnytte mulighetene som ligger i teknologien for å få pasientene mer på banen, få mer innsikt i og eierskap til egen situasjon, og hvordan kan vi sikre en hensiktsmessig "arbeidsdeling" mellom pasient og helsevesen? Hvordan kan vi sikre at alle pasienter får hjelp til gode pasientforløp? Vi ønsker her å belyse disse spørsmålene ved å se på pasientforløp for diabetespasienter. I Helsedirektoratet sin utgivelse fra 2008, "Skapes helse, skapes velferd", anføres et eksempel på to tenkte pasientforløp for diabetespasienter. Forløpene er realistiske og illustrerer hvordan ulike forløp kan få konsekvenser for pasienten. Begge pasientene har samme utgangspunkt, men der den ene pasienten dør av hjerteinfarkt som følge av langvarig og dårlig behandlet sykdom med diverse komplikasjoner, opplever den andre pasienten å leve godt med sin diabetes ved hjelp av et balansert kosthold og regelmessig fysisk aktivitet. Sistnevnte pasient følges nøye av fastlege og tidspunktet for oppstart med medikamentell behandling identifiseres uten at pasienten har fått noen komplikasjoner eller senskader. Noen av grunnene for at behandlingen av pasienten med vellykket behandling fikk et godt pasientforløp listes opp under: PwC 25

31 Fastlegen lette aktivt etter diabetes fordi pasienten befant seg i en gruppe med høy risiko Fastlegen påviste nedsatt glukosetoleranse («pre-diabetes») og høy risiko for hjerteog karsykdom Pasienten fikk tidlig og god informasjon om nytten av å endre levevaner Pasienten innså nødvendigheten av og tok selv ansvar for endring av levevaner Regelmessig oppfølging av pasienten for å motivere for vedlikehold av gunstige levevaner og for å observere en eventuell forverring av sykdommen Tidlig igangsetting av medikamentell blodsukkersenkende behandling da det ble nødvendig Tidlig igangsetting av behandling av høyt blodtrykk og høyt kolesterol Regelmessig oppfølging av øyelege Vi står overfor en "flodbølge" av pasienter når det gjelder antall pasienter med diabetes. En publikasjon fra USA viser at mens rundt 1 av 10 voksne amerikanere har diabetes i 2010, vil tallet kunne være 1 av 3 i 2050 (Boyle, Thompson, Gregg, Barker, & Williamson, 2010). Vi forventer samme tendens i Norge. I dag har rundt nordmenn diabetes type 2. Av disse regner vi med at nærmere halvparten har diabetes uten selv å vite om det. Antall nordmenn med diabetes type 2 er firedoblet de siste 50 år. Hvert år får anslagsvis nordmenn diagnosen diabetes type 2 (Diabetesforbundet, 2013). Behandling av diabetes er kostbar, og det er mye å hente på å forhindre negativ sykdomsutvikling (se eksempel 7). Behandling av diabetes krever stadig faglig oppdatering, da stadig nye medikamenter entrer markedet. Det finnes i Norge i dag 121 godkjente spesialister innen endokrinologi (Legeforeningen, 2013), det er derfor ikke mulig å få en utstrakt oppfølging av pasientene innen spesialisthelsetjenesten. Det finnes i dag ikke gode nok kanaler som sikrer kompetanseoverføring fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten. Arv, overvekt og mangel på fysisk aktivitet er viktige årsaker til type 2 diabetes. En finsk studie viser at type 2 diabetes kan unngås ved livsstilsendringer hos personer i høyrisikogrupper (Tuomilehto, et al., 2001). Dersom diabetes er påvist, viser studier at intensivert behandling fører til færre vaskulære komplikasjoner og redusert dødelighet (Gæde, Lund-Andersen, Parving, & Pedersen, 2008). For å demme opp for utviklingen innen diabetes kreves både forebyggende arbeid med mål om livsstilsendring, og at man utnytter et «window of opportunity» der man igangsetter intensivert behandling før pasientene allerede plages med komplikasjoner og skader. For å få dette på plass er generelt helsefremmende og forebyggende arbeid, sunt kosthold, økt fysisk aktivitet og røykeslutt sentralt. Her trengs nasjonale satsninger. I tillegg er det av avgjørende betydning at pasienter som utvikler diabetes, får starte intensivert behandling på et tidlig stadium av sykdommen. De som er i faresonen må identifiseres, og her må man se på ulike tilnærminger for hvordan dette skal kunne skje. Kunnskap må deles mellom aktørene og man må tenke nytt når det gjelder behandling. Kanskje man i fremtiden må se for seg en økende grad av samarbeid via teleløsninger, for på den måten å la spesialisten komme til pasienten. Ved mangel på spesialister er det innlysende at en rasjonell bruk PwC 26

32 av spesialisert kunnskap vil kreves for denne økende pasientgruppen. I deler av behandlingen og pasientforløpet kan teknologi være med på å støtte behandlingen (se tabell 1). Tabell 1: Teknologiske muligheter som kan skape gode pasientforløp innen diabetes Teknologi Kontinuerlig glucosemåling Muliggjør kontinuerlig hjemmemålinge av blodsukkeret. Man ønsker ved teknologien å oppnå et godt regulert blodsukker over tid. Det er også mulig å linke dette til insulinpumpe, eksempelvis ved at insulintilførsel stanses ved blodsukkerfall. Skytjenester med realtidsoverføring av data ved tatt prøve Kan forenkle oppfølgingen av barn som er avhengige av blodsukkermålinger. Kan gi mestring til barn og trygghet for foreldre. Apper med kombinert GPS og alarm Overvåking av pasienter med diabetes for familiemedlemmer. Pasienter med fare for føling kan overvåkes og alarm sendes sentral eller pårørende ved lavt blodsukker. Infoapper, mosjonsapper, pulsklokker, skrittellere, sportsarmbånd, bevegelsesstyrte spillkonsoller Riktig kosthold og fysisk aktivitet ved påvist prediabetes. Medisinbokser som lyser når det er på tide at pasienten tar medisinen sin. Kan hjelpe pasientene til å følge opp legens behandling. Spesielt aktuelt for pasienter med flere lidelser og medikamenter, noe mange diabetespasienter har. Insulinpenner med minne Insulinpenner med minne kan vise pasienten når sist dose ble satt og mengde. Teknologien hjelper pasienten med å oppnå rett dosering til rett tid. Beslutningsstøtte Gi lege faglig støtte i valg av behandling for ulike pasienter. Teknologien kan bidra til rett og tilpasset behandling for pasientene. Telemedisinske løsninger for oppfølging av diabetisk fotsår Unngå utvikling av sykdommen, unngå alvorlige komplikasjoner ved behandlingstrengende diabetes. Betydning for pasient og/eller kostnadsbesparelse Man får et korrekt bilde av blodsukkeret hele døgnet, ikke bare ved punktvise målinger. Mulighet for alarmer ved høyt eller lavt blodsukker. Gir pasienten innblikk i hvordan blodglucose svinger gjennom døgnet i relasjon til måltidssammensetning, søvn, aktivitet etc. Gir mindre risiko for feil behandling og dermed færre langtidskomplikasjoner. Dersom barn er alene og skal kontrollere blodsukkeret, finnes mulighet for direkte overføring av resultat til andre mobile enheter, som for eksempel til foreldres mobiltelefoner. Barna vil kunne ta større ansvar, samtidig som voksne kan følge med. Pårørende vet hvor familiemedlemmet befinner seg og kan reagere raskt ved alarm. Flere pårørende kan også ha oversikt over hverandre og dermed se hvem som tar affære. Teknologien skaper trygghet for pårørende og pasient og kan være livreddende ved føling. Ved gode kostholdsvaner og fysisk aktivitet kan man utsette sykdommen. Ved utsatt sykdom vil man utsette kostbar behandling og eventuelle komplikasjoner som følge av dårlig regulert sykdom. Ved kompliserte lidelser og mange medikamenter, kan det være krevende å huske medisinene sine til enhver tid. Ved økt compliance vil man kunne hindre negativ sykdomsutvikling knyttet til at pasienter ikke følger behandlingsråd. Bidrar til rett behandling. Nyttig teknologi når pasienten er usikker på om insulin ble satt eller ikke. Fører til bedre behandling og færre følinger eller for høyt blodsukker. Ved å sikre god informasjon til lege, vil en beslutningsstøtte være til hjelp i prosessen med å velge rett tidspunkt å starte behandling på, skreddersy et behandlingsopplegg og følge opp retningslinjer. Opptil 50% reduksjon i amputasjonsfrekvens ved gode telemedisinske løsninger er vist i Danmark (Dr. Jelnes). Dette materialet er under bearbeidelse og kun delvis publisert. Screening av øyebunn Gjøres for å oppdage og behandle sykdom tidlig. Utføres for å unngå utvikling av alvorlige øyekomplikasjoner Ubehandlet kan diabetiske øyesykdommer føre til blindhet. Operasjoner (vitrektomi) for alvorlig diabetisk øyekomplikasjon økte med 79% i Norge fra 2002 til 2012, i Sverige er antallet redusert med 21%. Sverige innførte fotografisk screening i starten av 1990-tallet (Nilsen L., 2013). Screening for øyesykdom er en av de mest kostnadseffektive prosedyrene i dag, med en kostnad per kvalitetsjusterte leveår på 3910 $ (Stefansson, Bek, Porta, Larsen, Kristinsson, & Agardh, 2000). Tabellen skal vise noen muligheter teknologi kan gi i diabetesoppfølgingen og hva dette kan bety for både pasient og samfunn. PwC 27

33 Eksempel 7: Mulige reduserte kostnader dersom man hindrer negativ utvikling av sykdom I en norsk doktorgradsavhandling er det beregnet at kostnadene for diabetes i Norge var på 4,2 milliarder kroner i 2005 (Solli, 2012). I følge en rapport som EU-kommisjonen la frem i april 2012, koster imidlertid diabetes Norge hele 10 milliarder kroner i året (European commission, 2012 & TV 2, 2012). Dette tallet finner vi også igjen i Dagens Medisin, utg. nr. 26/07 ( (Nilsen L., 2007). Man vet at mesteparten av kostnadene knyttet til diabetesomsorgen brukes til behandling av komplikasjoner (Helsedirektoratet, 2009). Dagens Medisin anslår at så mye som 70% av de totale kostnadene på 10 milliarder kroner går med til behandling av alvorlige senkomplikasjoner (Nilsen L., 2007). Dersom vi kan tenke oss at tidligere diagnose hos pasientene vil kunne føre til en besparelse i kostnadene for komplikasjoner med 5%, vil vi, dersom vi legger et et forsiktig anslag til grunn, årlig kunne spare: NOK 4,2 milliarder per år x 70% x 5% = NOK Dersom vi legger til grunn en årlig kostnad for diabetes på NOK 10 milliarder, vil en besparelse på 5% grunnet tidligere diagnose, gi en årlig besparelse på: NOK 10 milliarder per år x 70% x 5% = NOK Antallet pasienter med diabetes vil øke i årene framover. En publikasjon fra USA viser at mens rundt 1 av 10 voksne amerikanere har diabetes i 2010, vil tallet kunne være 1 av 3 i 2050 (Boyle, Thompson, Gregg, Barker, & Williamson, 2010). PwC 28

34 3.6 Hvordan teknologi kan bidra til å unngå overdiagnostisering/behandling På grunn av at tilgjengelige ressurser for å gi god helsehjelp vil bli kraftig utfordret i fremtiden, presser det seg frem et behov for å jobbe smartere. Dette beskrives i kapittel 2. For å kunne arbeide smartere må man være sikker på at man begrenser ressursbruken som ikke fører til økt kvalitet eller kapasitet i pasientbehandlingen. Det må derfor arbeides med å unngå dobbeltdiagnostisering, overdiagnostisering og overbehandling. Dobbeltdiagnostikk Dobbeltdiagnostikk er en del av den kliniske hverdagen i dag. Et godt eksempel her er billeddiagnostikk. På grunn av ulike lagringssystemer for bildene kan man ikke alltid dele bilder på tvers av sykehus eller mellom private og offentlige aktører. Til dels setter også loven begrensninger for at alle gjennomførte røntgenundersøkelser etc. deles av relevante aktører/ leger. Ofte vil dette føre til at samme undersøkelse gjøres på nytt, selv om den allerede er utført, men ved et annet sted. Noen ganger gjennomføres samme undersøkelse to ganger på grunn av at protokollen for hvordan bildene skal tas, ikke er Det er et uutnyttet potensiale knyttet til bedre utnyttelse av, og deling av, billeddiagnostikk lik. Ved en standardisering av hvordan man tar bilder ved en gitt diagnose, og ved felles tilgang til all billeddiagnostikk for alle behandlere, ville en slik dobbeldiagnostisering kunne reduseres kraftig. Overdiagnostisering Overdiagnostisering henger tett sammen med den medisinske utviklingen vi har hatt i de senere år. En stadig økende grad av nøyaktighet i undersøkelsene har økt sannsynligheten for å oppdage sykdom på et tidlig stadium. Vi lever alle med potensielle sykdommer, men 1) når går man fra risikogruppe til sykdom, 2) når begynner behandling og 3) når går det fra innbyggerens ansvar til helsevesenets ansvar? Målet her må være at man kan la være å behandle dem som ikke trenger det, og heller bruke ressursene på dem som trenger behandling og på forebygging av sykdom. Utfordringen blir å finne ut når et funn er sykdom og når diagnostisering gjør mer nytte enn skade (Moynihan, Doust, & Henry, 2012). Overbehandling Overbehandling er ofte en følge av overdiagnostisering. Overbehandling kan ha alvorlige konsekvenser. Komplikasjoner ved behandling på feil indikasjon fører til unødige lidelser for pasienten og krever ressurser til både den unødvendige behandlingen, oppfølging av komplikasjonen, og i tillegg kommer kostnader for pasienten og samfunnet i form av ekstra legebesøk, eventuell redusert arbeidsevne etc. John E Wennberg har studert overbehandling i USA og konkludert at en betydelig andel av helsetjenester som tilbys, ikke bedrer helsen, og at overbehandling faktisk øker dødeligheten (Wennberg, 2010). Vi må være åpne for at forholdene kan være like også i Norge, og i en artikkel i dagens medisin presenteres funn som viser ulikheter i behandling i Norge (Dagens medisin, 2013). Her noen eksempler: I Norge opereres fem ganger så mange for snorking sammenlignet med Sverige. I Troms, innen samme foretak, følges pasienter opp fra én til fem ganger etter innsetting av høreapparat. I Hammerfest utføres det over dobbelt så mange kneartroskopier per 1000 innbyggere som i Bodø. Opp til 25 prosent av utgiftene til helse- og omsorgstjenester blir brukt i det siste leveåret.. Norge gjør flest CT-undersøkelser i Norden. Opp mot 30 prosent av radiologiske undersøkelser er «ikke-indiserte», det vil si tatt uten tilstrekkelig begrunnelse I Sogn og Fjordane ble det avdekket en variasjonsfaktor på over 24 for lysbehandling av hudlidelser PwC 29

35 Også effektiviteten ved norske sykehus er sterkt varierende. En rapport fra riksrevisjonen har avdekket følgene forskjeller i liggetid (Kosmo, 2013): tre til elleve dager for innsetting av hofteproteser fem til ti dager for operasjon av hoftebrudd null til fire dager for operasjon av korsbånd sju til elleve dager for operasjon av tykktarmskreft Rapporten viser at sykehus med kort liggetid har like god kvalitet på pasientbehandlingen som sykehus med lengre liggetid. Dersom man kan tenke seg at alle sykehusene kan bli like effektive som de mest effektive sykehusene, vil det være mulig å spare: liggedøgn for innsetting av hofteproteser (34 prosent) liggedøgn for operasjon av hoftebrudd (19 prosent) liggedøgn for operasjon av korsbånd (100 prosent) liggedøgn for operasjon av tykktarmskreft (24 prosent) Dersom man tar utgangspunkt i en døgnpris på 4000 kr for utskrivningsklare pasienter er besparingspotensialet 120 millioner. Dette gjelder da bare for disse fire operasjonene, og dersom man kan tenke seg samme forskjeller også for andre behandlinger, ser man her bare en liten del av det totale besparingspotensialet. Dersom man tar utgangspunkt i en døgnpris på 4000 kr for utskrivningsklare pasienter er besparingspotensialet for fire operasjoner totalt 120 millioner. Dette er sannsynligvis bare en liten del av et totalt besparingspotensial PwC 30

36 Strategier for å unngå overbehandling Wennberg foreslår følgende tiltak for å forhindre overbehandling (Wennberg, 2010): Styrke organiseringen i helsetjenesten Styrke pasientrollen og gjøre pasienten i stand til å ta informerte valg Styrke kunnskapen om hva helsetjenesten skal levere Kontrollere kapasitetsveksten i helsevesenet I USA har legeforeningen igangsatt en kampanje som adresserer problemet (ABIM Foundation, 2013). Kampanjen «Choosing wisely» skal redusere overforbruk og har som mål å fremme samtaler mellom leger og pasienter ved å hjelpe pasientene til å velge diagnostikk og behandling som: Har bevist virkning Ikke allerede er utført Ikke er skadelig Er virkelig nødvendig For å unngå overbehandling må det tas grep både på systemnivå og personnivå. I en foreløpig rapport fra HOD publisert i dagens medisin foreslås ulike tiltak på systemnivå, tiltak rettet mot utøvere og tiltak rettet mot brukere (HOD, 2013). Oppsummert må det på plass systematiske prosesser som vurderer hvilken behandling man skal tilby og hvilken behandling man ikke skal tilby, slik at ressurser kan frigjøres der det er overforbruk og brukes i andre områder av helsevesenet. Økende bevisstgjøring og debatt rundt overdiagnostisering vil i fremtiden kunne vise farene som ligger i stadig å kunne diagnostisere sykdommer tidligere, og spesielt i sammenheng med screeningprogrammer. Det må også komme en debatt rundt terskler for sykdom, og det må evalueres metoder for hvordan man kan observere en tilstand i stedet for å starte en komplett behandling på en tilstand som kanskje aldri utvikler seg til sykdom. PwC 31

37 Forskning og teknologi for mindre over -og underbehandling Ved økte muligheter for å skreddersy pasientbehandlingen blir det lettere å gi rett behandling på rett tidspunkt. Som man ser av figur 11 under, vil kjennskap til optimalt intervensjonstidspunkt og rett dosering føre til at hver enkelt pasient kan få en behandling helt tilpasset sine behov. På samfunnsnivå vil man ved hjelp av ny kunnskap la være å behandle noen pasienter. På den ene siden sparer man disse pasientene for eventuell belastende behandling. På den andre siden kan man tilby en kostbar behandling til en annen pasient der man vet man vil oppnå effekt. Legenes kunnskapsgrunnlag vil innen noen disipliner, eksempelvis innen kreftbehandlingen, gjøre at man i større grad kan velge rett behandling. Dette vil føre til redusert over -og underbehandling. Figur 10: Optimal intervensjon PwC Figur 11: Dersom man kan påvise hva som er rett og skreddersydd behandling for pasienten, vil man kunne behandle mye mer korrekt enn dersom man følger empiriske retningslinjer som i realiteten betyr "one size fits all". Ved noen krefttyper kan man, for eksempel ved å kartlegge genomet, påvise mutasjoner som muliggjør medikamentell kreftbehandling. Uten mutasjon vil medisinen ikke ha noen virkning. Ved å kartlegge hvem som skal ha hvilken medisin, får man et redskap til å selektere hvem som skal ha behandling, og behandlingen blir således skreddersydd. PwC 32

38 4 Veien videre for smart helse Som vi har vist i rapporten bruker vi stadig mer ressurser på helse. Selv om Norge har et relativt romslig helsebudsjett, står vi overfor store utfordringer når det gjelder fremtidig finansiering av helsesystemet. Også i forhold til tilgjengelige menneskelige ressurser, står det norske helsevesen overfor store utfordringer. Også i Norge må vi derfor prioritere og det betyr at noe må velges bort, prioriteres ned eller gjøres på en annen måte. Fokus fremover må være å prioritere områder der det foreligger tydelige behov og der behandling gir økt helse i befolkningen. I rapporten viser vi til store forskjeller i mengde på hva som utføres og hvordan effektivitet, for eksempel målt i liggedøgn, er. Dette er indikatorer på at det er mye å hente innenfor dagens bevilgninger. Vi ser et stort behov for at sykehusene starter et arbeid med å sammenligne sine resultater med det formål å finne gode løsninger i felleskap og å lære av hverandre. Prosessen frem mot smart helse må starte med et grundig arbeid der man framskaffer oversikt over hva som utføres av diagnostikk og behandling. Det må gjøres en vurdering om det skaper verdi for pasienten. Bruker vi helsekronene rett? Spørsmål som må stilles er: Oppnår vi flere leveår, mindre smerter og lidelser, og får vi god pleie der det trengs mest? Svaret vil ikke alltid være ja, og da må det videre stilles spørsmål om et tilbud bør avskaffes eller om det skal være opp til pasienten selv å dekke noe av kostnadene. Det bør vurderes der man ikke ser en tydelig nytteeffekt, slik som helsesjekker av friske mennesker. Gjennom et slikt systematisk arbeid, vil man oppnå god nok oversikt til å starte arbeidet med en veloverveid prioritering. Man vil kunne kutte kostnader knyttet til overdiagnostisering og overbehandling. Behandlere må utstyres med kunnskap nok til å ta gode valg. Et eksempel på manglende beslutningsgrunnlag, er valg av behandling ved sammensatte lidelser. Tradisjonell legemiddelforskning ekskluderer som oftest eldre pasienter og/eller pasienter med flere diagnoser. Teknologi kan tilgjengeliggjøre og sammenstille oppdatert beslutningsgrunnlag knyttet til dette der det er mulig. Det er viktig å få på plass god og riktig behandling for disse store pasientgruppene. I tillegg må uavhengig forskning prioriteres. Kapasiteten i helsevesenet må utnyttes bedre. Vi viser i rapporten til at noen sykehus ser ut til å utnytte kapasiteten sin dårligere enn andre. Et videre arbeid med god styring og planlegging av pasientforløp vil være med på å utnytte den kapasiteten sykehusene besitter. Et annet grep vil være å belønne god kapasitetsutnyttelse og god pasientgjennomstrømning som samtidig følger retningslinjer og god medisinsk praksis. Sykehus som behandler etter prinsippet om å gi helsehjelp der pasientene virkelig trenger det, bør belønnes. I tillegg til «produksjon» må kvalitet vektlegges og belønnes. Dette aktualiseres ytterligere om sektoren ønsker å utvide samarbeidet med private aktører. Helsepersonell blir en knapphetsfaktor i fremtiden. Løsninger må på plass for å gi behandling til alle som trenger det, men med færre hender. Nok spesialister må utdannes, samtidig må man også se på hvordan man kan utnytte den spesialistkunnskapen som finnes. Kunnskap kan deles gjennom samarbeid på ulike områder. Kanskje man på sikt må se på muligheter for økt skandinavisk samarbeid, da Norge er et lite land med få tilfeller av sjeldne tilstander. Ved stadig økt spesialisering i behandlingen, kan det ikke forventes at Norge kan stille med spesialistkompetanse innen alle fagfelt. Spesialistene må etter hvert kunne gi fra seg noen oppgaver til andre yrkesgrupper, dels ved oppgaveglidning, dels ved at spesialistene i større grad fungerer som rådgivere. Allerede i dag finnes løsninger der spesialister veileder allmennleger gjennom konsultasjoner overført via video. Teknologi må bidra til at kunnskap tilgjengeliggjøres og at de knappe faktorene utnyttes smartere. Pasienten må eie sine egne data. Pasientopplysninger må kunne deles, og det må finnes løsninger som presenterer/tilgjengeliggjør alle relevante opplysninger på ett sted. Selv om opplysningene kan være lagret ulike steder, må likevel tilgangen være mulig uansett hvor behandler sitter. Det er pasienten selv som skal bestemme hvilken informasjon som er relevant for den enkelte behandler, pasientene må også ha mulighet til å reservere seg mot innsyn, lagring eller spredning av sin informasjon. Beslutningsstøtte for behandler og pasientene vil kunne øke effektiviteten og kvaliteten i helsesystemet. Informasjonsmengden er sterkt økende i samfunnet. Det samme gjelder innen det medisinske fagområdet. Det er vanskelig å ha fullstendig oversikt, og det må på plass gode verktøy som viser relevant og riktig informasjon, og som i tillegg kan være med på å gi råd om rett behandling. Da også pasientens rolle er endret i dagens PwC 33

39 behandlingshverdag øker behovet for, og evnen til, selv å bestemme over egen forebygging, utredning, deltagelse i screening og behandling. For at pasientene skal settes i stand til å ta informerte valg, må pasientene få rett og tilpasset informasjon. Helsesystemet må ta i bruk teknologi med løsninger der pasienten kan overvåkes og behandles uten å måtte forlate hjemmet eller institusjonen, eller behandles i nærområdet. Mobil helse, ved hjelp av for eksempel telemedisin eller mobilt røntgen, vil i mange tilfeller gi like god diagnostikk som ved et kostbart og krevende besøk i en spesialistbehandling. For å kunne tilby trygghet og sikkerhet så lenge som mulig for de som er syke, men som ønsker å bo hjemme, må vi i fremtiden tilby bedre tjenester i hjemmet. Pleie i hjemmet er nødvendig om vi skal ta vare på de eldre i den kommende eldrebølgen, og det er et stort potensiale knyttet til bruk av smart teknologi i hjemmet. Ikke bare pleie og omsorg må flyttes til hjemmet, men også en del behandling vil i større grad kunne flyttes til hjemmet. Ved ny teknologi vil både teknologien i seg selv og bruken i starten oppleves som svært komplisert. En sammenligning er her hvordan datamaskiner har endret seg i både størrelse, pris og tilgjengelighet over årene. Slik vil det også bli innen medisinen: Behandlinger og bruk av teknologi som var svært komplisert ved innføring, kan etter hvert som teknologien utvikler seg flyttes til andre arbeidsgrupper og tilgjengliggjøres på andre måter. Pasienter kan læres opp til selv å overvåke egen sykdom og behandle seg hjemme ved hjelp av mobil teknologi (Topol, 2012). Tilgjengelig teknologi bør tas i bruk for å høste gevinstene gode teknologiske løsninger kan gi. I flere andre sektorer har teknologi i større grad blitt innført for å øke effektiviteten, ikke bare øke kapasiteten, kvaliteten eller tjenestespekteret. Figuren under illustrerer noen av grunnene til at tilgjengelig teknologi ikke brukes innen helsesystemet i full skala. Figur 11: Hva må overvinnes for å utnytte teknologiske muligheter Figurer illustrerer noen av grunnene til at teknologiske muligheter innen helsesystemet ikke alltid utnyttes optimalt. PwC PwC 34

40 Helsevesenet må forberede seg på at smarttelefoner vil overta som konsumentenes nye helseplattform. Strategier for hvordan man vil håndtere pasientens økende kunnskap om egen helse må på plass. Smarttelefonene er utbredte og det finnes allerede utallige helserelaterte apper. Et av problemene med disse er at det finnes et stort antall tilbydere, og det er ikke lett for pasienter å navigere i dette tilbudet. I stortingsmeldingen "Én innbygger én journal" står det at innbyggerne skal få mulighet til å registrere og laste opp egne opplysninger om helse og livsstil på helsenorge.no. Vi tror at med en ny pasientrolle, der pasienten er deltagende i en annen grad enn tidligere, vil arbeidsdelingen mellom helsetjenesten og pasienten bli av en annen karakter. Pasienten vil i større grad samle inn nødvendig informasjon for å stille diagnose. Denne informasjonen vil bli samlet inn, lagret og prosessert ved hjelp av smarttelefoner og andre mobile enheter. Sektoren vil i økende grad bli konfrontert med "selvdiagnostiserte" pasienter. Vi kan ta i bruk flere tele-løsninger. Ved økt bruk av telemedisinske løsninger der dette er bevist nyttig, kan man både spare penger og også spare pasientene for lange reiseveier. Eksempelvis vil man ved kritiske situasjoner gi behandler på stedet/ pasientene veiledning fra spesialist. Ved å jobbe smartere kan vi spare penger, frigjøre kapasitet og tilby behandling av god kvalitet! Avslutningsvis vil PwC påpeke at teknologi kun er ett av flere elementer som må på plass for å sikre en bærekraftig utvikling og det vi kaller smart helse. Dette er en rød tråd gjennom rapporten. Vi mener politikere, arbeidstakere, ledere, beslutningstakere og aktører i hele sektoren må ha en helhetlig tilnærming til smart helse, der system, finansiering, mennesker, prosess og teknologi ses i en sammenheng (se figur 12). PwC 35

41 Figur 12: Byggesteiner og mulige tiltak for smart helse Helsesystem Systematisk arbeid for å avdekke geografiske forskjeller i helsetjenestebruk Prioritering og systematisk arbeid med hva som skal tilbys i fremtiden, hvordan og hvor Prioritere behandling som gir økt overlevelse, mindre lidelse/smerte og god pleie Fjerne kostnadene med overdiagnostikk og overbehandling Sikre lovverk som understøtter innovasjon Sikre arbeidsdeling og samarbeid mellom aktører Finansiering Finansieringsordninger som belønner etterlevelse av rett praksis, høy aktivitet og rett kvalitet Arbeid med finansiering for oppgaver knyttet til e-helse og mobil helse Finansiering av uavhengig forskning Økt fokus på forebygging og tidlig diagnose Mennesker Utdanne nok spesialister Utnytte spesialistkompetanse ved bruk av oppgaveglidning Sikre at helsearbeidere bruker tiden til pasientrettede aktiviteter Engasjere pasient og pårørende Prosesser Få på plass prosesser som støtter samhandling mellom nivåene Fortsatt fokus på pasientsikkerhet Pasientsentrerte prosesser med krav til samhandling på tvers av nivå og tilbydere Involvere pasienter i design av fremtidige helsetjenester Arbeid med standardiserte pasientforløp Teknologi Tilgjengeliggjøre pasientinformasjon på ett sted med tilgang også for pasienten Minimere ressursbruken ved å la pasientene ta et større ansvar - spesialisten og kunnskapen må komme til pasienten i større grad enn at pasienten oppsøker spesialisten ved bruk av mobil helse Systematiske prosesser for å ta i bruk ny teknologi og kunnskap Pasienten må eie data for å kunne forebygge Utnytte nye muligheter ved medisinsk teknologi Figuren viser PwCs rammeverk for elementer i utviklingen av et bærekraftig helsevesen. PwC PwC 36

42 5 Referanser ABIM Foundation. (2013). Hentet 12 5, 2013 fra aerzteblatt.de. (2013, 1 21). aerzteblatt.de. Hentet 12 4, 2013 fra aerzteblatt.de: 100-Jahre-alt Andersen, B. M. (2013). Mangler kontroll over sykehusinfeksjoner. Sykepleien, 101(07): Blomgren, A., Holmen, A., & Nødland, S. (2011). Helse- og omsorgspersonell - får vi nok i framtidag? Stavanger: IRIS. Boyle, J., Thompson, T., Gregg, E., Barker, L., & Williamson, D. (2010). Projection of the year 2050 burden of diabetes in the US adult population: dynamic modeling of incidence, mortality, and prediabetes prevalence. Popul Health Metr., Oct 22;8:29. Dagens medisin. (2013, 8 15). Hentet 12 5, 2013 fra Diabetesforbundet. (2013, 6 13). Hentet 12 8, 2013 fra European commission. (2012, 04). European commission. Hentet 11 05, 2013 fra Estimates of cost of diabetes per year in the European Union and in other European countries: Finansdepartementet. (2013, 05 08). Finansdepartementet. Hentet 10 16, 2013 fra Langsiktige utfordringer som følge av en aldrende befolkning: Fjærtoft, H., & Indredavik, B. (2007). Kostnadsvurderinger ved hjerneslag. Tidsskrift for Den norske legeforening, Folkehelseinstituttet. (2010). Folkehelserapport Helsetilstanden i Norge. Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt. Folkehelseinstituttet. (2012, 04 23). Folkehelseinstituttet. Hentet 10 16, 2013 fra Fakta og helsestatistikk om levealder: ntent_6263=6464:0:25,6625&list_6212=6218:0:25,6626:1:0:0:::0:0 Folkehelseinstituttet. (2013, 10 01). Folkehelseinstituttet. Hentet 11 06, 2013 fra Fakta og helsestatistikk om overvekt og fedme hos voksne: ntent_6263=6464:0:25,6307&list_6212=6218:0:25,6317:1:0:0:::0:0 Fritt sykehusvalg. (2013, 8 19). Hentet 12 4, 2013 fra PwC 37

43 Gæde, P., Lund-Andersen, H., Parving, H., & Pedersen, O. (2008). Effect of a Multifactorial Intervention on Mortality in Type 2 Diabetes. N Engl J Med, 358: Helse Bergen. (u.d.). Tema Pasientsikkerhet. Hentet 11 10, 2013 fra Helse Bergen: bergen.no/aktuelt/tema/pasientsikkerhet/3-3-meldingar-om-uonska-hendingar- /Sider/side.aspx Helse- og omsorgsdepartementet. (2012). Én innbygger én journal. Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet. Helsedirektoratet. (2008). Skapes helse, skapes velferd helsesystemets rolle i det norske samfunnet. Oslo: Helsedirektoratet. Helsedirektoratet. (2009). Nasjonale faglige retningslinjer - Diabetes: Forebygging, diagnostikk og behandling. Oslo: Helsedirektoratet. Helsedirektoratet. (2010). Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag. Oslo: Helsedirektoratet. Helsedirektoratet. (2011, 11 27). Helsedirektoratet. Hentet 10 16, 2013 fra Anbefalinger: Helsedirektoratet. (2012a, 01 03). Helsedirektoratet. Hentet 10 29, 2013 fra På tide å slutte?: Helsedirektoratet. (2012b). Prioriteringer i helsesektoren. Verdigrunnlag, status og utfordringer. Oslo: Helsedirektoratet. Helsedirektoratet. (2012c, 8 10). Screening. Hentet 20 22, 2013 fra Screening: Helsedirektoratet. (2013a, 10 24). Helsedirektoratet. Hentet 10 29, 2013 fra Helserisiko øker med økende alkoholmengde: Helsedirektoratet. (2013b, 01 03). Helsedirektoratet. Hentet 10 29, 2013 fra Hver eneste sigarett skader deg: Helsedirektoratet. (2013c). Behovet for spesialisert kompetanse i helsevesenet. En status-, behovs-, og trendanalyse fram mot Oslo: Helsedirektoratet. Helsenorge.no. (2013, 05 07). Helsenorge.no. Hentet 11 12, 2013 fra Helse-applikasjoner: HOD. (2013, 8 15). Hentet 12 5, 2013 fra IBM. (2013, 06 11). IBM. Hentet 11 06, 2013 fra What is Big Data Analytics?: 01.ibm.com/software/data/infosphere/hadoop/what-is-big-data-analytics.html Intel. (2013). Capitalizing on the Power of Big Data for Healthcare. USA: Intel. Jørstad, R. G. (2013, 09 13). Pasientsikkerhetskonferansen, sesjonsforedrag. Hentet 10 30, 2013 fra Pasientsikkerhetskonferansen: Kosmo, J. (2013). Riksrevisjonens undersøkelse av effektivitet i sykehus. Oslo: Riksrevisjonen. PwC 38

44 Kreftregisteret. (2013, 09 05). Hentet 10 30, 2013 fra Krüger, K. (2007). Elektroniske pasientjournaler bør være strukturerte. Tidsskr Nor Lægeforen, Kunnskapssenteret. (u.d.). I trygge hender. Hentet 11 10, 2013 fra I trygge hender: Kunnskapssenteret. (u.d.). Meldeordningen. Hentet 11 10, 2013 fra Meldeordningen: Legeforeningen. (2013, 10 15). /Godkjente-spesialister/endokrinologi/. Hentet 12 8, 2013 fra Leonard, H. (2013, 02 07). Business Insider. Hentet 10 21, 2013 fra There Will Soon Be One Smartphone For Every Five People In The World: Lie, S. (2000). Føllings sykdom. Tidsskrift for den norske Legeforening, Meld. St. 10. (2012). Meld. St. 10. Oslo: HOD. Meld. St. 9. (2012). Meld. St. 9. Oslo: HOD. Moynihan, R., Doust, J., & Henry, D. (2012, 05 29). BMJ. Hentet 10 08, 2013 fra Preventing overdiagnosis: how to stop harming the healthy: Nilsen, L. (2007, 11 15). Dagens Medisin. Hentet 11 05, 2013 fra Eget team - halverer amputasjoner: Nilsen, L. (2013, 10 10). Dagens medisin. Hentet 11 10, 2013 fra Dagens medsisn: Nolting, H., Zich, K., & Deckenbach, B. (2013). Faktencheck Gesundheit Entfernung der Gaumenmandeln bei Kindern und Jugendlichen. Bielefeld: Matthiesen Druck. Norsk designråd. (2013). Hvis pasienten fikk bestemme utredning og behandling ved mistanke om brystkreft. Oslo universitetssykehus. (2013, 11 04). Hentet 11 05, 13 fra Palen, T., Ross, C., Powers, J., & Xu, S. (2012). Association of online patient access to clinicians and medical records with use of clinical services. JAMA, Pasientsikkerhetskampanjen. (2013, 9 26). Pasientsikkerhetskampanjen. Hentet 11 10, 2013 fra Pasientsikkerhetskampanjen: kader+ved+norske+sykehus.2541.cms Raknes, G., Hansen, E., & Hunskaar, S. (2013). Distance and utilisation of out-of-hours services in a Norwegian urban/rural district: an ecological study. BMC Health Services Research, 13:222. Roksvaag, K., & Texmon, I. (2012). Arbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell fram mot OSlo: SSB. PwC 39

45 Saunes, I., Ringard, Å., & Lindahl, A. (2013). Norsk helsetjeneste sammenliknet med andre europeiske OECDland Oslo: Nasjonalt kunnskapsseter for helsetjenesten. Schenkel, J., Reitmeier, P., Reden, S. V., Holle, R., Boy, S., Haberl, R., et al. (2013). Kostenanalyse telemedizinischer Schlaganfallbehandlung und Pflegekosten am Beispiel des Telemedizinischen Projekts zur integrierten Schlaganfallversogung in Bayern. Gesundheitswesen, Senter for sjeldne diagnoser. (2009, 2 18). Hentet 10 22, 2013 fra Huntingtons sykdom: sykdom&submenu=38 Solli, O. (2012, 12 21). UiO: Institutt for helse og samfunn. Hentet 11 05, 2013 fra Disputas: Oddvar Solli - Helseøkonomi : Statistisk sentralbyrå. (2010, 04 15). Statistisk sentralbyrå. Hentet 10 15, 2013 fra Døde, 2009: https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/dode/aar/ Statistisk sentralbyrå. (2013a, 6 19). Hentet 10 13, 2013 fra Statistisk sentralbyrå. (2013b, 04 11). Statisitisk sentralbyrå. Hentet 10 16, 2013 fra Døde, 2012: https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/dode/aar Stefansson, E., Bek, T., Porta, M., Larsen, N., Kristinsson, J., & Agardh, E. (2000). Screening and prevention of diabetic blindness. Acta ophtamologica scandinavica, Sundhetsstyrelsen. (2009). Pakkeforløb for kræft. København: Sundhedsstyrelsen. Topol, E. (2012). The Creative Destruction of Medicine: How the Digital Revolution Will Create Better Health Care. New York: Basic Books. Tuomilehto, J., Lindström, J., Eriksson, J., Valle, T., Hämäläinen, H., Ilanne-Parikka, P., et al. (2001). Prevention of type 2 diabetes mellitus by changes in lifestyle among subjects with impaired glucose tolerance. N Engl J Med., TV 2. (2012, 06 18). TV 2. Hentet 11 05, 2013 fra Diabetes koster Norge 10 milliarder i året : html Wennberg, J. E. (2010). (Oxford University press) Hentet 10 31, 13 fra Wikipedia. (2013, 5 28). Hentet 12 4, 2013 fra PwC 40

46 Smart Helse 2013 PwC. Med enerett. I dette dokumentet referer "PwC" seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers As, PricewaterhouseCoopers Accounting AS og PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS som alle er separate juridiske og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited.

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere

Detaljer

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse

Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse < kreftforeningen.no Hvordan Kreftforeningen arbeider med samhandlingsreformen med fokus på E-helse Kristin Bang, Kreftforeningen Kreftforeningens hovedmål Færre skal få kreft Flere skal overleve kreft

Detaljer

E-helse i et norsk perspektiv

E-helse i et norsk perspektiv E-helse i et norsk perspektiv Christine Bergland Direktoratet for e-helse FORUM 8. januar 2016 Bakgrunn Helsesektoren består av 17.000 aktører fordelt på fire regionale helseforetak og 428 kommuner Behov

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014 Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet 11.Desember 2014 IKT-infrastruktur Overordnede og felleskomponenter helsepolitiske mål Pasientsikkerhet Kvalitet Tilgjengelighet Brukerorientert Samhandling

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 19.06.13 Sak nr: 034/2014 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer 3. tertial 2013 Bakgrunn for saken I styremøtene i september og desember 2013 fikk styret

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER

OG HANDLINGSPLAN, - ET FORNYINGSPROGRAM FOR STANDARDISERING OG TEKNOLOGISKE LØSNINGER Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Helse Sør-Øst IKT-STRATEGI OG HANDLINGSPLAN,

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013 Rullering av Strategi 2020 Styreseminar 30. januar 2013 Hvorfor rullere Eierskap til Strategi 2020 Kvalitetssikre Strategi 2020 ift. nye føringer og kunnskap Etablere en strategimodell Hva står vi foran

Detaljer

Helsetjenestene på nett med helsenorge.no. Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester

Helsetjenestene på nett med helsenorge.no. Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester Helsetjenestene på nett med helsenorge.no Innbyggers tilgang til enkle og sikre digitale helsetjenester Helsenorge.no skal være den foretrukne portalen innen helse for befolkningen De sentrale målene er

Detaljer

Digital fornying i en nasjonal kontekst

Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying i en nasjonal kontekst Digital fornying - for bedre pasientsikkerhet og kvalitet Cathrine M. Lofthus administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Innhold Helse Sør-Østs strategiske mål Digital

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet

Innbyggerplattformen Helsenorge.no. Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Innbyggerplattformen Helsenorge.no Helge T. Blindheim 24.01.2014 Helsedirektoratet Redaksjonelt innhold Ny forenklet forside Sykdom og behandling Helse og sunnhet Rettigheter Helsetjenester Min Helse

Detaljer

«Ny sykehusplan kursendring eller alt ved det vante?» xx Cathrine M. Lofthus, administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

«Ny sykehusplan kursendring eller alt ved det vante?» xx Cathrine M. Lofthus, administrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. «Ny sykehusplan kursendring eller alt ved

Detaljer

Helseforetakenes kommunikasjonsforum 2012. Roar Olsen og Ellen Berg Svennæs 17. oktober 2012

Helseforetakenes kommunikasjonsforum 2012. Roar Olsen og Ellen Berg Svennæs 17. oktober 2012 Helseforetakenes kommunikasjonsforum 2012 Roar Olsen og Ellen Berg Svennæs 17. oktober 2012 Jeg håper at min kneoperasjon vil gå bra. Hvor mange operasjoner er gjennomført ved sykehuset? Hva er reglene

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 18.12.14 Sak nr: 076/2014 Sakstype: Orienteringssak Saksbehandler: Torgeir Grøtting Nasjonale kvalitetsindikatorer 2. tertial 2014 Vedlegg: Ingen Hensikten med saken:

Detaljer

Anne Anderssen - Prosjektleder EPJ Utvikling. Norsk Arkivråd seminar - Oslo 17 september 2012

Anne Anderssen - Prosjektleder EPJ Utvikling. Norsk Arkivråd seminar - Oslo 17 september 2012 Anne Anderssen - Prosjektleder EPJ Utvikling Norsk Arkivråd seminar - Oslo 17 september 2012 Formål med foredraget Ta dere med på en visning av morgendagens EPJ og hvordan vi tenker den skal fungere «Dagens

Detaljer

En innbygger en journal Framtid eller utopi. Per.Olav.Skjesol@hemit.no Prosjektleder

En innbygger en journal Framtid eller utopi. Per.Olav.Skjesol@hemit.no Prosjektleder En innbygger en journal Framtid eller utopi Per.Olav.Skjesol@hemit.no Prosjektleder 1 Trygghet Respekt Kvalitet Historisk Programstyre: Stein Kaasa (Leder, Viseadm dir St Olav) Odd Jarle Veddeng (Fagsjef

Detaljer

Kort om Privatsykehuset Haugesund

Kort om Privatsykehuset Haugesund Høringssvar fra Privatsykehuset Haugesund Forskrift om private virksomheters adgang til å yte spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten fritt behandlingsvalg. Kort om Privatsykehuset Haugesund Privatsykehuset

Detaljer

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse Bjørn Astad Gardermoen, 9. februar 2012 Bakgrunn Innst. 212 S (2009-2010) Det tas sikte på å legge frem stortingsmelding om helsetjenester i en

Detaljer

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Bergen 14. oktober 2009 Demografi eldrebølgen Antall personer over 67 og over. Registrert 1950-2002 og framskrevet 2003-2050 2007 2015 2025 2 3 4 Samhandling

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus Strategi 2013 2018 Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Oslo universitetssykehus på vei inn i en ny tid Norges største medisinske og helsefaglige miljø ble

Detaljer

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling

IKT. for helsetjenesten. 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling IKT for helsetjenesten 5 løsningsprinsipper for bedre samhandling 1 Dette er en oppsummering av tiltak 12 i handlingsplan for Nasjonal IKT, «Tjenesteorientert arkitektur for spesialisthelsetjenesten».

Detaljer

Kobling mellom geodata og relevant helseinformasjon

Kobling mellom geodata og relevant helseinformasjon Geomatikkdagene 2015: Kobling mellom geodata og relevant helseinformasjon Seniorrådgiver Glenn Håkon Melby Helsedirektoratet, Avdeling Digitale innbyggertjenester Noen spørsmål.. Hvordan kan kart og geodata

Detaljer

Telefon som kontakt med legevakta i framtida. Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat

Telefon som kontakt med legevakta i framtida. Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat Telefon som kontakt med legevakta i framtida Oslo 02.09.2011 Elisabeth Holm Hansen Sykepleier, MPH, PhD-kandidat På tide med fokus på legevaktsentral! Viktig og sårbar del av legevakttjenesten Avgjørelser

Detaljer

Velkommen til Novembermøte 2013

Velkommen til Novembermøte 2013 Velkommen til Novembermøte 2013 Dialogforum mellom Strålevernet og strålevernkoordinatorer innen medisinsk strålebruk Eva G. Friberg, seksjonssjef Seksjon medisinsk strålebruk, Statens strålevern Gardermoen,

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst Det gode pasientforløpet Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst August 2012 1 Innhold 1. Pasientsikkerhet og kvalitet... 4 1.1 Kontinuerlig kvalitetsarbeid... 4 1.2 Støtte opp

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING

2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING 2 steg foran SENTER FOR INNOVASJON OG SAMHANDLING Norges største helsereform etter krigen gir fortrinn og muligheter! Eldre Forebyggende Kronisk syke Bakgrunn for Samhandlingsreformen (Stortingsmelding

Detaljer

En Vestlending en sykehusjournal. Normkonferansen 2015 Rica Ørnen Hotell, Bergen, 14. oktober 2015 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT

En Vestlending en sykehusjournal. Normkonferansen 2015 Rica Ørnen Hotell, Bergen, 14. oktober 2015 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT En Vestlending en sykehusjournal Normkonferansen 2015 Rica Ørnen Hotell, Bergen, 14. oktober 2015 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT Pasienten må settes i «sentrum» for dokumentasjonen om egen helse!

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 24/14 Orienteringssaker Vedlegg Strategi 2020 Operasjonalisering gjennom programmer Saksbehandler Ansvarlig direktør Mette Nilstad Saksmappe 2014/12 Ingerid Gunnerød Dato

Detaljer

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Gardermoen 26. oktober 2009 Vi blir stadig eldre 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 90 år og eldre 80-89 år 600 000 400 000 67-79 år 200 000 00 2000

Detaljer

Samhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling

Samhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling Samhandlingsreformen Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling DRG Forum 5. mars 2012 Samhandlingsreformen Det handler om PASIENTEN KVALITET RESSURSER Nytt østfoldsykehus 2015-16 Overordnede

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Utfordringer og behov sett fra fastlegens side.

Utfordringer og behov sett fra fastlegens side. Utfordringer og behov sett fra fastlegens side. Teknologien til nytte, glede og frustrasjon. Ønsker for fremtiden. SYKEBESØKET- nostalgi eller..? Måling av øyetrykk Før og nå Tilgjengelig teknologi år

Detaljer

Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet. Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer

Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet. Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer Samhandling til beste for pasienten - kommuneperspektivet Bjørn Arild Gram Nestleder i KS og ordfører i Steinkjer Der livet leves 428 kommuner 19 fylkeskommuner 500 bedrifter 444 000 ansatte 11 500 politikere

Detaljer

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020

Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 Strategi for innovasjon i Helse Midt-Norge 2016-2020 På lag med deg for din helse Innledning Helsetjenesten står overfor en rekke utfordringer de nærmeste årene. I Helse Midt-Norges «Strategi 2020» er

Detaljer

Seniorrådgiver Ellen Udness Seksjon for kvalitetsutvikling. Fra Hva er i veien med deg til hva er viktig for deg Gode pasientforløp en felles retning

Seniorrådgiver Ellen Udness Seksjon for kvalitetsutvikling. Fra Hva er i veien med deg til hva er viktig for deg Gode pasientforløp en felles retning Seniorrådgiver Ellen Udness Seksjon for kvalitetsutvikling Fra Hva er i veien med deg til hva er viktig for deg Gode pasientforløp en felles retning Definisjon helsefremmende arbeid Prosessen som setter

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 13. februar 2015 Saksbehandler: Direksjonssekretær Vedlegg: Oppdrag og bestilling vedtatt i foretaksmøte 12.2.2015 SAK 7/2015 OPPDRAG OG BESTILLING 2015

Detaljer

Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell?

Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell? Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell? Ekspedisjonssjef Bjørn Erikstein Helse- og omsorgsdepartementet Disposisjon Hvorfor en samhandlingsreform

Detaljer

25.08.2015. Mestringsteknologier: - for å bedre kunne mestre egen helse. Helsedirektoratet definerer fire teknologiområder:

25.08.2015. Mestringsteknologier: - for å bedre kunne mestre egen helse. Helsedirektoratet definerer fire teknologiområder: HVORDAN KAN OMSORGSTEKNOLOGI BRUKES I SPESIALISTHELSETJENESTE N? A L F H E N R I K A N D R E A S S E N FA G D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N Omsorgsteknologi: Aktuelle bruksområder spesialisthelsetjenesten

Detaljer

infuture Fremtidens helse- og omsorgstjenester Camilla AC Tepfers Virkekonferansen 2011

infuture Fremtidens helse- og omsorgstjenester Camilla AC Tepfers Virkekonferansen 2011 Fremtidens helse- og omsorgstjenester Camilla AC Tepfers Virkekonferansen 2011 Fremtidens helse- og omsorgstjenester tiårets innovasjonsutfordring Norge har størst vekst i helseutgifter i Norden Og behovet

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Digitalisering av helsesektoren hvilke utfordringer og muligheter står vi ovenfor?

Digitalisering av helsesektoren hvilke utfordringer og muligheter står vi ovenfor? Digitalisering av helsesektoren hvilke utfordringer og muligheter står vi ovenfor? FØRST 2014 Scandic Hotel Fornebu, Oslo 31. mars 2014 Adm. dir. Erik M. Hansen, Helse Vest IKT AS Noen nøkkeltall: Aksjeselskap

Detaljer

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status

Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Pasientjournal og sykehustimer på internett - status Tove Sørensen, prosjektleder Regional brukerkonferanse, Bodø, 19 mai 2015 Takk og takk for sist! 14. Mai 2014: Skisser, innspill, diskusjoner og forslag

Detaljer

Realisering av samhandlingsreformen krav og forventninger til IKT. Eva M. Møller Magne Høgelid

Realisering av samhandlingsreformen krav og forventninger til IKT. Eva M. Møller Magne Høgelid Realisering av samhandlingsreformen krav og forventninger til IKT Eva M. Møller Magne Høgelid Utfordringer i helsesektoren Kapasitet Kvalitet Effektivitet Hvordan skal IKT hjelpe oss å løse disse utfordringene?

Detaljer

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...

Detaljer

Helse Stavanger 2.0. Healthworld 2012. Adm. direktør Bård Lilleeng

Helse Stavanger 2.0. Healthworld 2012. Adm. direktør Bård Lilleeng Helse Stavanger 2.0 Healthworld 2012. Adm. direktør Bård Lilleeng Stavanger universitetssjukehus Helse Stavanger HF Stavanger universitetssjukehus Helse Stavanger HF 7000 ansatte 900 senger 60.000 innleggelser

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

KITH og Helsedirektoratet

KITH og Helsedirektoratet Standardisering, utfordrende men nødvendig ehelse 2013 av Vigdis Heimly KITH og Helsedirektoratet KITH ble virksomhetsoverdratt til Helsedirektoratet 1.1.2012 Ett viktig mål ved overdragelsen var å styrke

Detaljer

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Innlegg Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Helsedirektoratet 15. desember kl. 10.00. Innledning ved Bent Høie 1 Kjære alle sammen, Fjorårets presentasjon av resultatene

Detaljer

Bedre effekt av IKT jobb systematisk!

Bedre effekt av IKT jobb systematisk! NSF ehelsekonferanse Bedre effekt av IKT jobb systematisk! ehelse et nødvendig virkemiddel for samhandling 13. 14. mai 2009 Deloitte AS Tønsberg 13.mai 2009 Bedre effekt av IKT er mulig! Effekter fra IKT

Detaljer

En sterk offentlig helsetjeneste:

En sterk offentlig helsetjeneste: En sterk offentlig helsetjeneste: rask, riktig og god behandling til beste for pasienten Tove Karoline Knutsen (Ap) Innledning på NORDAFs vinterkonferanse 10.01.2014 1 Min historie: Politiker, pasient,

Detaljer

Farmasidagene. Helsenorge.no. Bodil Rabben. Helsedirektoratet 05.11.2015

Farmasidagene. Helsenorge.no. Bodil Rabben. Helsedirektoratet 05.11.2015 Farmasidagene Helsenorge.no Bodil Rabben Helsedirektoratet 05.11.2015 Innbyggerne skal møte én helsetjeneste på nett Helsenorgeplattformen Helsenorge.no Andre portaler Felleskomponenter Åpne data Kontinuerlig

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

Hva planlegges i Helsenorge.no? Stortingsmelding 9 2012

Hva planlegges i Helsenorge.no? Stortingsmelding 9 2012 Hva planlegges i Helsenorge.no? Stortingsmelding 9 2012 Helge T. Blindheim Helsedirektoratet 6. november 2013 Innbyggernes Helse IKT «Jeg gruer meg til kneoperasjonen min. Lurer på hvor mange kneoperasjoner

Detaljer

Styresak 113-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer 2-2014 - Resultater for Nordlandssykehuset

Styresak 113-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer 2-2014 - Resultater for Nordlandssykehuset Direktøren Styresak 113-2014 Nasjonale kvalitetsindikatorer 2-2014 - Resultater for Nordlandssykehuset Saksbehandler: Barthold Vonen, Jan Terje Henriksen, Tonje E Hansen Saksnr.: 2014/1610 Dato: 04.12.2014

Detaljer

Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945)

Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945) Hva er LFH? Bransjeorganisasjonen for helse- og velferdsteknologi i Norge (etablert 1945) Medlemsbedriftene produserer, distribuerer, og selger medisinsk utstyr, medisinsk forbruksmateriell, hjelpemidler

Detaljer

Fremtidens utfordringer i Helse Nord. Geir Tollåli Fagdirektør Helse Nord RHF Utdanningskonferansen 2015

Fremtidens utfordringer i Helse Nord. Geir Tollåli Fagdirektør Helse Nord RHF Utdanningskonferansen 2015 Fremtidens utfordringer i Helse Nord Geir Tollåli Fagdirektør Helse Nord RHF Utdanningskonferansen 2015 Geografiske hensyn 470 000 innbyggere = Ahus 87 kommuner 2 Nøkkeltall 2014 Ca 13500 årsverk og 15.6

Detaljer

Fremtidens helsetjenester

Fremtidens helsetjenester Fremtidens helsetjenester Harald Noddeland Healthworld Oslo, 31.10.2013 1 3D printing av proteser Lab on a chip Pollen vaksiner Velferdsteknologi Robotkirurgi Vitaminer Fremtidens helsetjenester Closed

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Digital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF

Digital fornying. Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digitalt tett på et endringsprosjekt En friskere hverdag for både pasienter og ansatte i Helse Sør-Øst RHF Digital fornying Direktør for teknologi og ehelse Thomas Bagley Prosjektledersamlingen, 29.januar

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 17. desember 2015 SAK NR 086-2015 OPPDATERT REGIONAL IKT-STRATEGI Forslag til vedtak: Styret slutter seg til at oppdatert versjon av IKT-strategi

Detaljer

Kan den brukes i arbeidet for å forebygge nyresvikt? LNTs fagseminar - Oslo 24. september 2010 Kolbjørn Breivik

Kan den brukes i arbeidet for å forebygge nyresvikt? LNTs fagseminar - Oslo 24. september 2010 Kolbjørn Breivik Kan den brukes i arbeidet for å forebygge nyresvikt? LNTs fagseminar - Oslo 24. september 2010 Kolbjørn Breivik Reformen vil skape økte kommunale forskjeller, der bostedsadressen din vil være avgjørende

Detaljer

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Fra «veileder til helsetjenesten» til en «interaktiv og sosial plattform med pasienten i sentrum»

Fra «veileder til helsetjenesten» til en «interaktiv og sosial plattform med pasienten i sentrum» Fra «veileder til helsetjenesten» til en «interaktiv og sosial plattform med pasienten i sentrum» avdelingsdirektør Roar Olsen Healthworld, 01. november 2012 Jeg håper at min kneoperasjon vil gå bra. Hvor

Detaljer

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Agenda 1. Bakgrunn 2 Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 2 «Én innbygger én journal» REGJERINGENS

Detaljer

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms

Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Konferanse 25.9.14 Fylkeseldrerådet i Troms Eldreomsorg Erfaringer og utfordringer Presentasjon og dialog Odd Arvid Ryan Pasient- og brukerombud i Troms 2024 En bølge av eldre skyller inn over landet Hva

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Status for kvalitet i Helse Nord

Status for kvalitet i Helse Nord Status for kvalitet i Helse Nord Styreseminar Helse Nord RHF, 29. 30. oktober 2014 Helsedirektoratet, Hanne Narbuvold Innhold Nasjonale kvalitetsindikatorer i Helse Nord i et nasjonalt perspektiv og mellom

Detaljer

Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver

Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver Fremtidens helsetjeneste sentrale føringer Helsedirektoratets rolle og oppgaver Gitte Huus, avdelingsdirektør psykisk helsevern og rus, Helsedirektoratet 11. OG 12. NOVEMBER 2014 Disposisjon Kort om helsedirektoratet

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

«PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT 2012. KREFTFORENINGEN Kristin Bang, spesialrådgiver, HelsIT 190912

«PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT 2012. KREFTFORENINGEN Kristin Bang, spesialrådgiver, HelsIT 190912 «PASIENTEN I SENTRUM HELSETJENESTER PÅ NYE MÅTER» KREFTFORENINGEN, HELSIT 2012 Utsagn fra kreftpasienter mangel på kontinuitet og forventinger til bruk av teknologi Når jeg fikk kreft, trodde jeg at behandlingen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Alt for lange journaler truer pasientsikkerhet

Alt for lange journaler truer pasientsikkerhet Tverrfaglig EPJ Pasienten i sentrum? Sidsel R. Børmark, anestesisykepleier, PhD Delprosjektleder Klinisk Dokumentasjon Sykepleie KDS Regional EPJ ved OUS Alt for lange journaler truer pasientsikkerhet

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Hva skjer i helse Sør-Øst?

Hva skjer i helse Sør-Øst? Legg inn et bilde som passer programmet Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi.

Detaljer

Et nytt helse-norge: Nye politiske rammebetingelser

Et nytt helse-norge: Nye politiske rammebetingelser Et nytt helse-norge: Nye politiske rammebetingelser Hartvig Munthe-Kaas Prosjektdirektør Medtek Norge Nye politiske rammebetingelser a) HelseOmsorg21 b) Politiske rammer for spesialisthelsetjenesten 2015:

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: PILOTOERING AV NASJONAL KJERNEJOURNAL I STAVANGER, SOLA OG RANDABERG Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO ERA1-12/6250-11 84173/13 29.11.2013 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 10.12.2013 Innvandrerrådet 11.12.2013

Detaljer

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016 Omsorgssektoren må, på samme måte som de fleste andre sektorer, gjøre seg nytte av og forbedre kvaliteten på sine tjenester ved bruk av teknologi. Det

Detaljer

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015

Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Møtedato: 29. april 2015 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen/Oddvar Larsen Bodø, 17.4.2015 Styresak 46-2015/3 Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2013. Dokument

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15

Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Når Kreftforeningen nå går inn i en ny strategiperiode er det med vissheten

Detaljer

Vekstbedri*enes muligheter i forbindelse med samhandlingsreformen? Rådmann Verran kommune Jacob Br. Almlid 30.5.2013

Vekstbedri*enes muligheter i forbindelse med samhandlingsreformen? Rådmann Verran kommune Jacob Br. Almlid 30.5.2013 Vekstbedri*enes muligheter i forbindelse med samhandlingsreformen? Rådmann Verran kommune Jacob Br. Almlid 30.5.2013 Hensikten med reformen Ø Pasienter skal oppleve et mer helhetlig 7lbud Ø Styrke samhandlingen

Detaljer

Større kommunalt medansvar hva betyr det med og uten IKT?

Større kommunalt medansvar hva betyr det med og uten IKT? Større kommunalt medansvar hva betyr det med og uten IKT? Helge Garåsen, 27. september 2011 Trondheim kommune 174 000 innbyggere 6000 daglige brukere av HV-tjenester Unikt kompetansemiljø i byen Langt

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato: 25.09.14 Sak nr: 041/2014 Sakstype: Orienteringssak Sakstittel: Fristbrudd og ventetider Bakgrunn for saken Det er et eierkrav at norske sykehus skal øke tilgjengeligheten,

Detaljer

Elektronisk samhandling mellom helseforetak og kommuner Status og videre planer

Elektronisk samhandling mellom helseforetak og kommuner Status og videre planer Elektronisk samhandling mellom helseforetak og kommuner Status og videre planer 5. juni 2013 Eva M. Møller Ass. programleder Støtte til samhandling Programmet Støtte til samhandling - et program i Helse

Detaljer

Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste

Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste Helse- og omsorgsdepartementet Vi har ikke råd til å la være, - pasientens helsetjeneste Statssekretær Anne Grethe Erlandsen Sykehusbyggkonferansen Trondheim 9. november 2015 Utfordringer Legge til rette

Detaljer

Jan Mathisen, direktør

Jan Mathisen, direktør Helfo i 2015 Jan Mathisen, direktør 2 HELFO I 2015 I takt med samfunnsutviklingen Helfo er inne i sitt sjuende driftsår som Helsedirektoratets ytre etat. Det har skjedd en betydelig utvikling siden overføringen

Detaljer