Innholdsfortegnelse. 3 av 23

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innholdsfortegnelse. 3 av 23"

Transkript

1

2

3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Innledning med definisjoner Sentrale begrep Innsamling av data Justering av dekningsgrad Civitas handelsanalyse Utvikling av handel i Bergen Handelsomland Lokalt Bergensregionen nord Hele fylket Handel i Bergen og omland tall og forklaringer Omsetningsvekst Handelsdekning Dagligvarer Øvrig detaljhandel Arealkrevende varer Kommunene nord for Bergen Handel de neste 20 årene Utviklingstrekk som påvirker varehandel Vekst i arealkrevende handel Handelspotensial Handelspotensial arealkrevende handel i Åsane Handelspotensial sport/fritid og dagligvarer Handelspotensial øvrig detaljhandel Oppsummering handelspotensial Arealbehov handel Konklusjon Referanser av 23

4 1. Innledning med definisjoner Opus Bergen AS har i forbindelse med reguleringsplanarbeid på oppdrag fra Åsane Utvikling AS utredet potensialet for utvidet handel i område S-3 ved Åsane senterområde i Åsane bydel, Bergen kommune. Her planlegges etablering av ca kvm handelsareal, herunder et OBS-marked for Coop. Forventet omsetning fra de nye handelsarealene er beregnet til ca. 800 mill. kr. Analysen vurderer potensial for å etablere mer dagligvarehandel, mer detaljhandel og mer arealkrevende handel som møbler og elektrovarer i Åsane Sentrale begrep Detaljhandel omfatter all handel med varer inkludert dagligvarer og arealkrevende handel. Handel med biler, motorsykler, bildeler og drivstoff er ikke inkludert. (NACEkode 52: Detaljhandel og reparasjon av varer) Dagligvarehandel er omsetning av dagligvarer i alt fra små spesialbutikker til hypermarkeder. Øvrige detaljvarer omfatter blant annet tekstiler, sko, apotekvarer med mer. Arealkrevende handel/bransjer slik Civitas definerer det omfatter: Bransjegruppe 1: bilbransjen (bil, motorsykler, bildeler, verksted), byggevarer og hageartikler fra hagesentre, Bransjegruppe 2: møbler og elektrovarer og Bransjegruppe 3: sport, fritidsartikler, leker og arealkrevende dagligvarer. Her er det ikke varens størrelse alene som er kriteriet for begrepet arealkrevende, men at varen omsettes i store butikklokaler. Arealkrevende handel i kommuneplanen omfatter bilbransjen, byggevarebransjen, hagesentre, møbelforretninger og elektrovareforretninger. I kommuneplanen er det varens størrelse, ikke omsetningslokalets størrelse som er bestemmende. Handelsdekning er for denne rapportens del vurdert på bydelsnivå. Utgangspunktet er faktisk omsetning for ulike varegrupper i bydelen, dividert med beregnet omsetning for denne varegruppen i bydelen og multiplisert med 100. Den beregnede omsetningen er lik gjennomsnittsomsetning per innbygger i Hordaland multiplisert med antall innbyggere i bydelen. Dekningsgrad er resultatet av ovennevnte formel. Er dekningsgradene under 100 er det handelslekkasje fra bydelen. Er dekningsgraden over 100 har bydelen et handelsoverskudd. Handelsomland er for det fleste av analysenes og tabellenes del befolkningen i Åsane bydel. I tillegg opereres det med tre andre betegnelser for kundegrunnlag som ikke brukes ved beregninger av handelsdekning: Handelsomland lokalt tilsvarer kunder bosatt innen 5 kilometers kjøre-/sykleavstand til handelsområdet. Handelsomland bergensregionen nord tilsvarer Åsane og Arna bydeler, nordre del av Bergenhus, samt kommunene Osterøy, Lindås, Meland og Radøy. Handelsomland fylket tilsvarer hele fylkets befolkning. 4 av 23

5 Tabell 1: Handelsomland, befolkning Type handelsomland Antall innbyggere Lokalt Åsane bydel Bergensregionen nord Fylket Innsamling av data Analysen tar utgangspunkt i en undersøkelse av arealkrevende handel i Bergen gjort av Civitas på oppdrag fra Bergen kommune i I tillegg er det hentet inn tall for detaljvarehandel fra SSB for Bergen og omlandskommuner i 2007, og beregnet handelsdekning, handelslekkasje og handelsoverskudd. Til å supplere data fra SSB er det hentet inn tall fra AC Nielsens dagligvareregister. Ved hjelp av Posten er omsetningstallene for de enkelte forretningene i Bergen fordelt på bydeler. Dette er gjort med utgangspunkt i postnummer. Dette førte Lagunen over fra Fana til Ytrebygda. I tallmaterialet er denne feilen rettet opp manuelt ved at totalomsetningen for Lagunen Storsenter er fratrukket totalomsetningen i Ytrebygda bydel og overført til Fana. En tilsvarende omfordeling er også gjort for dagligvarehandel, men da med utgangspunkt i AC Nielsen dagligvareregister. For de øvrige varegrupper er Fana og Ytrebygda slått sammen til en enhet. Når tallmaterialet fordeles på bydeler fremkommer enkelte mindre avvik, men de er ubetydelige Justering av dekningsgrad Ved fastsetting av dekningsgrad har vi i denne analysen tatt utgangspunkt i varehandelsstatistikken fra SSB for Tallmaterialet ligger som vedlegg til rapporten og finnes delvis gjengitt i tabell 4. Beregning av dekningsgrad for varehandelen er gjort etter følgende brøk: Faktisk omsetning er lik de omsetningstallene som er hentet inn for varehandel i Bergen i Beregnet forbruk er faktisk omsetning per person i Hordaland multiplisert med antall innbyggere i Bergen. Det gir følgende regnestykke: Dekningsgrad: mill.kr. *100 = 118% mill. kr. Flere forhold gir grunn til å justere dekningsgraden, enten ved at teller eller nevner i brøken korrigeres. 1. Beregnet forbruk i Bergen tar utgangspunkt i gjennomsnittsforbruket i Hordaland. Bergen har tre prosent høyere gjennomsnittsinntekt enn Hordaland. (Kilde 5 av 23

6 Regionstatistikk for Bergen SSB). Beregnet forbruk justeres tilsvarende oppover og 500 mill. kr. legges til nevneren. 2. I planprogrammet for rullering av kommuneplanen fra april 2009 heter det om befolkningstallene: Det er en svakhet ved befolkningsstatistikken at et stort antall uregistrerte innbyggere ikke er med i tallmaterialet. Dette gjelder først og fremst studenter som ikke har meldt flytting til Bergen ( ), men også et betydelig antall arbeidsinnvandrere. Disse uregistrerte innbyggerne kjøper varer i Bergen. Vi anslår antall uregistrerte innbyggere til (sannsynligvis er tallet større, men her justerer vi tallet ned for bergensstudenter som studerer i andre byer og ikke har meldt flytting ut av Bergen). Varekjøpet deres beregnes ut fra Statens institutt for forbruksforsknings standardbudsjett som anslår utgiftene til dagligvarer, klær, sko og møbler til ca kroner per måned. Multiplisert med 12 måneder og personer gir dette ca 800 millioner kroner som må trekkes fra faktisk omsetning. 3. I rapporten Økonomisk effekt av reiselivsnæringen i Bergen 2006 er turistenes varehandel i Bergen beregnet til 630 millioner kroner. I tillegg kommer handelen som andre tilreisende foretar. Bergen hadde i ,2 millioner besøkende. Også andre kommuner i Hordaland har et betydelig turistbesøk som og har effekt på varehandelen, men Bergens andel av turisttrafikken i Hordaland er langt større enn resten av fylkets. Vi anslår merhandelen i Bergen til 500 millioner kroner som trekkes fra faktisk omsetning. 4. Bergen har en nettopendling på i I Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel heter det om disse dagpendlerne at de ofte vil handle i tilknytning til arbeidsreiser. Vi anslår denne merhandelen til ca kr per dagpendler per år, eller ca. 200 mill. kroner, som trekkes fra faktisk omsetning. Dette gir følgende regnestykke for beregning av dekningsgrad for varehandel i Bergen mill 800 mill 500 mill mill * mill mill = 106% Det gir et faktisk handelsoverskudd i Bergen vis a vis resten av Hordaland på ca. 1,1 mrd kroner Civitas handelsanalyse Handelanalalysen Civitas gjorde for Bergen kommune i 2006 hadde som mål å avklare behovet for nytt areal for arealkrevende handel i Bergen. Civitas gikk i sin definisjon av arealkrevende handel utover det som normalt legges innenfor denne kategorien. Blant annet falt dagligvarer og sport/fritid innenfor denne kategorien. Dette på bakgrunn av den tiltakende etablering av stormarkeder/hypermarkeder der disse varegruppene, særlig dagligvarer, var en viktig varegruppe. Vi har lagt til grunn for deler av våre konklusjoner Civitas prognoser for handelsvekst, omfordeling av arealkrevende handel mellom bydelene og derav følgende behov for mer areal til arealkrevende handel. 6 av 23

7 2. Utvikling av handel i Bergen Civitas har i sin handelsanalyse oppsummert utviklingen i detaljhandelen i storbyområder i Norge: Økende andel av omsetningen skjer i befolkningstette regioner Økende andel av omsetningen skjer i eksterne kjøpesentre og i bykjernene. Butikkenhetene blir stadig større De store handelsforetakene og kjedene tar en økende andel av handelen Bedriftene søker samlokalisering. Bergen er fortsatt den store handelsmagneten, men innenfor Bergensregionen (Bergen med tilgrensende kommuner) er det de folkerike kommunene rundt Bergen som tar stadig større andeler av detaljhandelen. I 1983 var Bergens andel av detaljhandelen i fylket 69 prosent, mens den i 2003 var redusert til knappe 64 prosent (Civitas 2006). Bergens andel av befolkningen er 53 prosent, så kommunen har fortsatt en betydelig overdekning i detaljhandelen, størst for bil og møbler. Kjøpesentrene har preget utviklingen av detaljhandelen i Bergen siden midten av 60-tallet. De har og preget handelen i hele fylket og bare fra 1994 til 2004 økte kjøpesentrenes markedsandel i Hordaland med ti prosentpoeng til 45 prosent (Civitas 2006). I Bergen er det kjøpsentrene utenfor sentrum som har hatt den største veksten, mens sentrumssentrene har en mer beskjeden vekst. I Hordaland er det kjøpsentrene utenfor bergensregionen som har hatt den største prosentvise veksten. Utviklingen viser at butikkene blir stadig større og at nye stormarkeds-konsepter vinner frem i alle bransjer. I Bergensområdet er det mange eksempler på at områdene rundt kjøpesentrene har blitt attraktive steder for etablering av handelsvirksomhet i bransjer som krever store arealer eller for butikker med varetilbud hvor kundene er avhengig av å komme nær butikken med bil. Utviklingen i Åsane sentrale deler, der COOP planlegger stormarked, er typisk i så måte. Dette markedet, som planlegges i Åsane S-3, blir en del av sentrumsområdet i Åsane. Andre eksempler på etableringer i slike områder er store dagligvarebutikker, stormarkeder, møbelvarehus, elektrovarehus, kontor- og databutikker, hagesentre, sportog fritidssentre, bilforhandlere og bilrekvisitaforretninger, i tillegg til meget store butikker innen tradisjonell butikkhandel. Nye konsepter og driftsformer endrer arealbehovet og dermed også handelsmønsteret. For 30 år siden foregikk handelen stort sett på tre arenaer; i nærbutikken, i bydelssenteret med et noe mer utvidet butikktilbud og i bysentrum der man fant alle spesialbutikkene. I dag er bildet mye mer nyansert. Kampen om kundene foregår på flere nye arenaer. Netthandel tar en stadig større andel av handelen og folk reiser mye mer, også på rene handleturer. 7 av 23

8 3 Handelsomland Handelsomlandet til Åsane senter kan defineres på ulike måter. For beregning av handelslekkasje og handelsoverskudd er både bydelsgrensene og fylkesgrensene benyttet fordi det innenfor disse grensene er enklest å sette opp en pålitelig statistikk for handel fordelt på varegrupper. Dessuten viser reisevaneundersøkelsen for 2000 at store deler av handelsreisene skjer innen egen bydel. 3.1 Lokalt Det meste av dagligvarehandelen foregår i butikker som ligger nærmest mulig bolig. Tilrådde avstandsnormer for lokalisering av dagligvarehandel knyttet til gangavstand og sykkelavstand er henholdsvis 1,0 og 3,0 km for kupert terreng. Inkluderer vi Nyborg, Morvik og Haukedal i denne sonen, er folketallet ca (Kilde: Levekår og helse i Bergen 2008 folketall grunnkretser) Civitas gjorde i 2006 følgende beregning av folketall innenfor soner på henholdsvis 1,0 km og 5,0 km. Tabell 2 Lokalt handelsomland i syv ulike områder for plassering av storvarehandel. (Hentet fra Civitas) Men denne beregningen av handelsomland for dagligvarer behøver heller ikke å være fulldekkende. For det første skjer en god del av dagligvarehandelen i tilknytning til arbeidsreiser, enten ved at folk kjøper varer før de tar buss eller bil hjem fra jobb, eller ved at man stikker innom dagligvarebutikken på vei hjem. Dessuten har man mer bulkpreget kjøp av dagligvarer med ukehandel i store forretninger/hypermarkeder. De største av disse forretningene kan hente langt mer enn 50 prosent av dagligvareomsetningen utenfor lokalt handelsomland. For denne typen dagligvarehandel kan handelsomlandet strekke seg godt utover bydelsgrensene og til dels bygrensene. Civitas har beregnet at så mye som hver tredje handelstur (35 prosent) til dagligvarehandel er lengre enn 5,0 km, hver sjette (17 prosent) lengre enn 10 km. 3.2 Bergensregionen nord For noen varegrupper er det rimelig å utvide handelsomlandet. Kjøretidsanalyser gjort i Reisevaneundersøkelsen i 2000 og ytterligere bearbeidet i handelsanalysen Civitas har foretatt, viser at gjennomsnittlig reisetid til mer arealkrevende handel er lengre enn reiser for dagligvarehandel. To av tre (66 prosent) av slike handleturer er på mer enn fem km, mens ca to av fem reiser (40 prosent) er på mer enn 10 km. 8 av 23

9 Tabell 3: Fordeling av kundegrunnlag på handelsregioner i Bergen. En fordeling av Bergen med omlandskommuner i tre regioner, Bergen Vest, Bergen Sør og Bergen Nord kan dekke et slikt naturlig handelsomland for mer arealkrevende varer. Bergen Nord vil da bestå av Åsane og Arna bydeler, nordlige del av Bergenhus samt kommunen Osterøy, Lindås, Mæland, Radøy og Austrheim. Samlet innbyggertall for Bergen Nord er vist i figuren ovenfor. Slike regioner er et stykke på vei selvforsynte med detaljvarer, dagligvarer og arealkrevende varer, men det finnes flere eksempler på at enkelte forretningskonsepter fanger kunder fra et større omland enn dette. OBS-markedet på Lagunen henter et betydelig antall kunder både fra Bergen Vest og Bergen Nord. 3.3 Hele fylket For varegruppene bil, møbler og elektrovarer har noen av de store handelsområdene i Bergen samlet eller hver for seg funksjon som fylkessenter. Dette gjelder mest markant for møbler, der halvparten av alle møbler omsatt i fylket selges i Åsane. 9 av 23

10 Det gir følgende innbyggertall for de ulike handelsomland med relevans til Åsane S3. Tabell 4 Innbyggertall for handelsomland. Type handelsomland Antall innbyggere 1,0 km. sone ,0 km sone ,0 km sone Bergen nord Fylket av 23

11 4 Handel i Bergen og omland tall og forklaringer Kombinasjonen av tette befolkningskonsentrasjoner, mange store kjøpsentre med høy omsetning og et godt utbygd vei- og kollektivnett og et attraktivt sentrum gjør Bergen til et naturlig knutepunkt for handel i Hordaland. De ferskeste tallene for detaljhandelen (unntatt bilbransjen) forteller om en omsetning på over 20 mrd. kroner i Tar vi med bilhandel og bensinvarer, runder omsetningen 30 mrd. kroner i Handelen per innbygger i Bergen var i kroner. For resten av Hordaland var tallet kroner. Ser vi på Hordaland som et handelsområde er handelsoverskuddet i Bergen vis a vis resten av Hordaland på nesten tre milliarder kroner. Noe av dette skyldes handelslekkasje fra kommuner i Hordaland, men noe skyldes også et høyere inntektsnivå og dermed høyere konsum i Bergen enn for Hordaland som helhet. Turister, ikke bostedsregistrerte studenter og dagpendling bidrar også til det store handelsoverskuddet, se pkt Omsetningsvekst Omsetningen av detaljvarer har vist sammenhengende stigning de siste 10 årene. Fra 1999 til 2007 har konsumet i husholdningene hatt en gjennomsnittlig vekst på 3,8 prosent i året (Kilde SSB), høyest vekst i 2007 med 6,0 prosent, lavest i 2008 med 1,5 prosent. Detaljhandelen har i samme periode hatt en gjennomsnittlig vekst i året på 4,4 prosent. (se tabell 14). Tilsvarende trender ser vi for handelen i Bergen, men veksttakten er ikke jevnt fordelt. Tallene for detaljvarehandel i 2004 og 2007 fordeler seg slik (fratrukket bil, drivstoff): Tabell 5: Detaljhandel fra 2004 til Tall i mill. kr. Kilde SSB. Bydel Omsetn Omsetning 2007 Økning i % Åsane ,9 Bergenhus ,0 Årstad ,4 Arna % Fana ,3 Fyllingsdalen ,0 Laksevåg ,8 Ytrebygda ,2 Sum ,2 Tallene viser at detaljhandelen vokser mest i de søndre bydeler, og minst i Arna. Disse tallene kan til en viss grad også leses ut av omsetningstallene for kjøpesenter for henholdsvis 2004 og Den viser at sentralt beliggende kjøpesentre for det meste har lavere veksttakt i omsetningen enn kjøpsentrene i bydelene utenfor sentrumsområdene. Tabell 6 Omsetning i mill.kr. Kilde: Andhøys kjøpesenterregister, netto omsetning. Kjøpesenter Bydel Oms. Netto 2004 Oms netto 2006 Oms netto 2007 Økn.% Øyrane torg Arna ,8 Galleriet Bergenhus ,3 11 av 23

12 Bergen storsenter Bergenhus Kløverhuset Bergenhus ,6 Sundt Bergenhus ,0 Xhibition Bergenhus Lagunen storsenter Fana ,0 Kilden senter Ytrebygda ,4 Nesttun senter Fana ,0 Oasen bydelsenter Fyllingsdalen ,5 Vestkanten Laksevåg ,3 Laksevåg senter Laksevåg ,5 Fanatorget Ytrebygda ,8 Sletten shopping Årstad ,7 Åsane senter Åsane ,8 Gullgruven Åsane ,1 4.2 Handelsdekning Ser vi på størrelsen på detaljvarehandelen i forhold til innbyggertall i Bergen får vi følgende bilde av handelslekkasje bydelene i mellom, samt dekningsgrad. Tabell 7 Detaljvarehandel Bergen 2007 fordelt på bydeler. Tall for lekkasje og tilgang tar utgangspunkt i beregnet forbruk basert på gjennomsnittsomsetning for varehandel i Hordaland. Bydel Antall innb Beregnet forbruk 2007 Faktisk omsetning 2007 Faktisk oms. pr. innb Lekkasje tilgang kr. Lekkasje / tilgang % Åsane ,4 % Bergenhus ,5 % Årstad ,2 % Arna ,0 % Fana ,0 % Fyllingsdalen ,7 % Laksevåg ,7 % Ytrebygda ,0 % Nå gir denne tabellene et fortegnet bilde av handelslekkasjen til Bergen, jfr det som er beskrevet i pkt Justerer vi lekkasjetallene for den beregnede dekningsgraden på 106 %, fremkommer disse tallene for lekkasje og tilgang. 12 av 23

13 Tabell 8: Justerte tall for handelslekkasje og tilgang i mill. kr. Lekkasje /tilgang Bydel kr. Åsane 656 Bergenhus Årstad -857 Arna -402 Fana 427 Fyllingsdalen -960 Laksevåg -760 Ytrebygda 70 Bergenhus har det største handelsoverskuddet av bydelene, mens Fyllingsdalen har størst lekkasje. Åsane har et betydelig handelsoverskudd. Det meste av dette overskuddet er knyttet til brune- og hvitevarer samt forbrukerelektronikk, der kundegrunnlaget er hele fylket. I tillegg må vi anta at det skjer en betydelig lekkasje fra Arna bydel og kommunene nord for Bergen. Ikeas rolle som leverandør av møbler, hvitevarer og innredningsartikler til hjemmet bidrar sterkt til dette Dagligvarer For dagligvarehandelens del legger vi til grunn at det er tilnærmet balanse mellom Bergen og nabokommunene. Civitas har beregnet at Bergen sin andel av dagligvarehandelen er på 56%, mens 53% av fylkets innbyggere bor i Hordaland. Beregnet omsetning i hver bydel er lik gjennomsnittsomsetningen per innbygger i Bergen multiplisert med antall innbyggere i bydelen. Det mest iøyenfallende med tabellen under er Bergenhus sin store andel av dagligvarehandelen. Dette er varer som i stor grad omsettes i nærområdet til arbeidsplass eller bolig. Forklaringen på det høye handelsoverskuddet i Bergenhus er trolig at mange av dem som arbeider i denne bydelen, men ikke bor der, velger å handle i nærheten av arbeidsplassen. I tillegg kommer bydelens mangfoldige utvalg av spesialforretninger for matvarer som en ikke finner i andre bydeler. Fana har også et handelsoverskudd. Mens Åsane, Årstad, Arna, Laksevåg og Fyllingsdalen har et underskudd. For Åsanes del er handelslekkasjen beregnet til 150 millioner kroner. Tabell 9: Dagligvarehandel fordelt på bydel. Basert på SSB og ACNielsen dagligvareregister. Beregnet oms. i mill kr 2007 Omsetning i mill. kr Lekkasje/ Overskudd mill. kr. Bydel Innb Omsetn. Pr innbygger Åsane Bergenhus Årstad Arna av 23

14 Fana Fyllingsdalen Laksevåg Ytrebygda Sum Øvrig detaljhandel Også for denne handelen utmerker Bergenhus seg med en svært høy andel av denne omsetningen i Bergen. Overskuddet i forhold til gjennomsnittsomsetning per innbygger i Bergen er på nesten to milliarder kroner i 2007, så stort at alle andre bydeler i Bergen så nær som Fana/Ytrebygda har en omsetning per innbygger som ligger lavere enn gjennomsnittstallet for hele Bergen. Selv Åsane bydel, med sitt store innslag av varehus har en gjennomsnittsomsetning per innbygger på under en tredel av gjennomsnittsomsetningen i Bergenhus, og nesten 20 prosent lavere enn for hele Bergen.. Tabell 10: Øvrig detaljhandel fordelt på bydeler fratrukket arealkrevende varer. Bydel Innb Omsetning i mill. kr Oms. pr. innb. Åsane Bergenhus Årstad Arna Fana/Ytrebygda Fyllingsdalen Laksevåg Sum Arealkrevende varer Tabellen under viser tallene for møbelforretninger og elektrovareforretninger. Tallene er fra 2004 og hentet fra Civitas Disse viser at Åsane var den bydelen som hadde det største handelsoverskuddet for denne typen handel totalt sett. Tabell 11: Omsetningstall Tall i mill. kr. Bydel Møbel Elektro Arna - 11 Bergenhus Fana Fyllingsd. - - Laksevåg Ytrebygda Årstad 59 2 Åsane Sum Åsane bydel hadde 60% av all møbelomsetning i Bergen, men bare 15 prosent av befolkningen. Seks av ti sofaer som selges i Bergen ble omsatt i Åsane i Dekningsgraden for denne varegruppen for Åsanes del er på hele 400 prosent. Årsaken 14 av 23

15 finner vi blant annet i Ikeas posisjon i bydelen som handelsmagnet for hele fylket. Det har vært med å skape grunnlag for et handelscluster for møbler i bydelen, der en rekke av de store nasjonale møbelkjedene er representert. Halvparten av all møbelhandel i fylket foregår i Åsane bydel. Også for elektrovarer var Åsane størst med nær 33,8% av omsetningen i De fleste store nasjonale elektrovarekjedene er representerte i bydelen. Denne tendensen er noe svekket de seneste årene. De siste omsetningstallene for butikkhandel med møbler, elektriske husholdningsartikler, radio, fjernsyn, datamaskiner og telekommunikasjonsutstyr viste en omsetning i Åsane for 2007 på 1138 millioner kroner. Samlet omsetning for disse varegruppene i Bergen var 2456 mill. kr. Åsanes andel i 2007 var 46,3% ned fra 49% i Tabell 12 Omsetning for møbel/elektro fordelt på bydeler. Bydel Møbel/elektro 2004 i mill.kr Møbel/elektro 2007 i mill. kr Vekst i prosent Arna Bergenhus Fana/Ytrebygda Fyllingsd Laksevåg Årstad Åsane Sum Ser vi på forholdet mellom fylket og kommunen når det gjelder handel med disse varegruppene har vi følgende bilde av byens andel av fylkets totale omsetning (Kilde Civitas): Tabell 13 Bergens andel ulike handelsvarer. Møbler 76% Elektrovarer: 67% Bergen har 53 prosent av fylkets innbygger, hvilket gir overdekning i Bergen for begge varegruppers vedkommende. Gitt Åsanes svært store andel av denne omsetningen kan vi slå fast at Åsane har en fylkessenterfunskjon for disse varegruppene, slik det vises til i fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel: Ein del bydelssentra har funksjonar som er fylkesdekkjande innan visse handelssegment som møblar og kvite/brunevarer, spesielt gjeld dette Åsane. 4.2 Kommunene nord for Bergen Kommunene nord for Bergen har en samlet handelslekkasje. Tabell 14 viser omsetningstallene for 4 av nordhordlandskommunene. Bare Lindås har et handelsoverskudd i Det meste av dette overskuddet skyldes handlende fra Meland og Radøy, men den samlede handelslekkasjen fra disse to kommunene overstiger overskuddet i Lindås med 274 millioner kroner. Denne nettolekkasjen havner for en stor del i Åsane, som ligger nærmest og har et bredt tilbud av handelsvarer innen alle kategorier. Når det gjelder lekkasjen fra Osterøy, beregnet til 272 millioner kroner, så fordeler nok denne seg litt mer på flere bydeler, både Arna og Fana. 15 av 23

16 Tabell 14 Handelslekkasje og dekning kommuner i Nordhordland. Kommune Antall innb Omsetning 2007 i mill. kr. Omsetning pr. innb Lekkasje / tilgang mill. kr. Lekkasje / tilgang % Meland ,5 % Osterøy ,1 % Lindås ,8 % Radøy ,7 % 16 av 23

17 5. Handel de neste 20 årene 5.1 Utviklingstrekk som påvirker varehandel For første gang siden den økonomiske krisen på slutten av 80-tallet faller omsetningen i detaljhandelen. I SSBs prognose fra februar i år er det ventet et fall i privat konsum på 0,4%. Men allerede til neste år ventes konsumet på ny å øke med 3,1 prosent, og med en ytterligere økning i 2010 og 2011 på henholdsvis 4,0 prosent og 4,6 prosent. Prognoser bærer alltid i seg stor usikkerhet. Men når SSB med så stor sikkerhet spår en økning i handelen allerede i 2010 bygger det på flere forutsetninger både nasjonalt og internasjonalt. De relativt svake utslagene krisen gir på sysselsettingen i Norge, kombinert med lave renter, lav prisvekst og en viss reallønnsøkning tilsier en betydelig vekst i kjøpekraften de kommende år, noe som og gir utslag i forbruket. I tillegg kommer effekten av befolkningsveksten som er betydelig i Norge. Også den langsiktige trenden med reduksjon i familiestørrelsene og dermed flere familier, har betydning for forbruksveksten, særlig for storvarehandelen. De samme trendene påvirker utviklingen i Bergen. Befolkningsveksten i Bergen og de nærmest omkringliggende kommunen er også meget stor, mellom 1,3 og 2,5 prosent årlig. Mye skyldes tilflytting, særlig fra utlandet, men over en tredel av veksten kan tilskrives fødselsoverskudd. Denne veksten i befolkningen forventes å fortsette. En stor andel av Bergens arealreserver for fremtidig boligbygging ligger i Åsane og bydelen forventes å være den som vokser raskest de kommende 20 årene. Også for Nordhordlandskommunen forventes en betydelig befolkningsvekst. En årlig vekst på 1,5 prosent gir en befolkningsøkning på nær frem til 2025 i det som i denne rapporten omtales som Bergen Nord. 5.2 Vekst i arealkrevende handel Civitas gjorde i 2006 beregninger for veksten i den arealkrevende handelen (inkludert dagligvare i stormarkeder og sport/fritid). 3,5 prosent årlig vekst, det Civitas kaller en middels vekst, gir en dobling av den arealkrevende handelen fra 16,5 mrd kroner til 32,8 mrd. kroner i av 23

18 Tabell 15: Prognose for utvikling av varehandel i Bergen i mill. kr. Kilde: Civitas Civitas mener en middels vekst er mest sannsynlig og begrunner dette blant annet med historiske tall for vekst i husholdningenes konsum og vekst i detaljhandel. Tabellen under har basisår 2005: Tabell 16: Årlig prosentvis vekst i hush. konsum og detaljvareoms. Basisår Kilde Civitas SSB har beregnet vekst i husholdningenes konsum til 3,1 prosent i 2010, 4,0 prosent i 2011 og 4,6 prosent i Vekst i detaljhandelsomsetningen har stort sett alltid ligget høyere enn veksten i husholdningenes konsum. Et vekstanslag på 3,5 prosent årlig vekst i detaljhandel fremstår ikke som urimelig høyt. 18 av 23

19 6. Handelspotensial 6.1 Handelspotensial arealkrevende handel i Åsane Med utgangspunkt i disse tallene kan vi beregne en forventet etterspørsel etter arealkrevende varer frem mot 2025 basert på dagens fordeling av handelen bydelene imellom. Tabell 17: Handelspotensial Åsane 2025 for arealkrevende handel i mill. kr. Vareslag Handel 2004 Handel 2025 Vekst Møbel Elektro Sum Denne viser et betydelig handelspotensial i Åsane bydel for arealkrevende varer. I Civitas sin rapport fra 2004 er det spådd en omfordeling av den arealkrevende handelen til fordel for bydelene utenfor sentrum (tabell 14, hentet fra Civitas rapport). Dette gjelder arealkrevende varer i alle tre bransjegrupper (bilbransjen/byggevarer, møbler/elektrovarer og sport/fritid/leker/arealkrevende dagligvarer). Tabell 18: Forventet endring i handelsdekning mellom bydeler. Storvarehandel er lik arealkrevende handel slik den er definert av Civitas. Kilde: Civitas Civitas har valgt å gruppere bydelene i fire grupper og det foreligger ikke tilgjengelig material fordelt på enkeltbydeler. Nord er lik Åsane og Arna bydeler. De to bydelene hadde i 2004 en dekningsgrad i arealkrevende handel (inkludert bil) på 128%. Civitas har i sin rapport vurdert at det i indre by er en så stor mangel på ledige arealer til denne handelen at de øvrige delene av byen vil få økt sin dekningsgrad. For Åsane og Arnas del øker den fra 128 til 143 prosent. Det vil gi følgende handelspotensial i Åsane bydel: Tabell 19: Handelspotensial arealkrevende varer. Vareslag Vekst i mill kr. Møbel av 23

20 Elektro 310 Sum Handelspotensial sport/fritid og dagligvarer En tilsvarende vekst er forventet for de øvrige segmentene i det Civitas definerer som arealkrevende handel; dagligvarer og sport/fritid. For disse varegruppenes får vi følgende vekstpotensial i Åsane, gitt en omfordeling i dekningsgrad fra 128 til 143 prosent: Tabell 20: Handelspotensial dagligvarer og sport. Vareslag Vekst i mill. kr. Sport/fritid 185 Dagligvarer 1085 Sum 1270 Det samlede vekstpotensialet for møbel, elektro, sport/fritid og dagligvarer frem til 2025 blir dermed 2290 mill. kr. 6.3 Handelspotensial øvrig detaljhandel Åsane bydel hadde 14,2 prosent av detaljomsetningen i Bergen i 2004, eller ca. 920 millioner kroner. Handelspotensialet i Åsane gitt dagens dekning og uten omfordeling mellom bydeler, gir følgende potensial for Åsane: Tabell 21: Handelspotensial detaljhandel. Vareslag Vekst i mill. kr. Detaljhandel Oppsummering handelspotensial Disse ulike beregningene av fremtidig potensial, viser at det plass til en betydelig økning i handelsareal med alle varetyper i Åsane, uten at det forrykker balansen i denne handelen bydelene i mellom. Potensialet forsterkes ytterligere gitt mangelen på tilstrekkelig varehandelsareal i de to sentrale bydelene Årstad og Bergenhus. Mindre deler av dette potensialet er tatt ut gjennom omsetningsvekst for detaljhandelen i Åsane på 15,9 prosent fra 2004 til Men fortsatt er det svært langt igjen til det store handelspotensialet som er avdekket i denne analysen. 6.5 Arealbehov handel Civitas mener 25% av omsetningsøkningen innen deres definisjon av arealkrevende handel kan tas innenfor rammen av dagens forretningsareal, 75% av økningen vil komme på nye arealer. I noen tilfeller kan eksisterende arealer ta unna mer av veksten, men dette oppveies i følge Civitas av at deler av nåværende butikkareal anses som lite velegnet for arealkrevende handel. Her eksemplifisert for elektrohandel: 20 av 23

Oppdrag: Handelsanalyse for Minde Almenning. Dato: 2010-03-10

Oppdrag: Handelsanalyse for Minde Almenning. Dato: 2010-03-10 Oppdrag: Handelsanalyse for Minde Almenning. Dato: 2010-03-10 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 1 1 Innledning... 3 1.1 Sentrale begrep... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1.2 Innsamling av data...

Detaljer

ANALYSE HORDALAND 2014

ANALYSE HORDALAND 2014 ANALYSE HORDALAND 2014 INNLEDNING Varehandelsrapporten 2014 er utarbeidet av Asplan Viak på oppdrag av SpareBank 1 SRbank. Det er bankens intensjon å utarbeide en rapport til bruk for og av varehandelen.

Detaljer

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013

ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 ANALYSE AGDERFYLKENE 2013 INNHOLD 1 AGDERFYLKENE... 2 1.1 Handelsbalanse... 3 1.2 Netthandel... 4 2 KRISTIANSANDREGIONEN... 5 2.1 Kristiansand sentrum... 6 2.2 Sørlandsparken... 6 2.3 Lillesand... 7 2.4

Detaljer

ANALYSE ROGALAND 2013

ANALYSE ROGALAND 2013 ANALYSE ROGALAND 2013 INNHOLD 1 ROGALAND... 2 1.1 Netthandel... 2 1.2 Handelsbalanse... 3 2 STAVANGERREGIONEN... 4 2.1 Stavanger sentrum... 7 2.2 Sandnes sentrum... 8 2.3 Lura... 8 2.4 Forus... 9 2.5 Hillevåg-Mariero...

Detaljer

Varehandelsrapporten 2015

Varehandelsrapporten 2015 Varehandelsrapporten 2015 Torsdag 11. juni 2015 Erik M. Throndsen Regiondirektør Bedriftsmarked Varehandel hva er det? Dagligvarer Utvalgshandel Møbler & Elektro Sport & Fritid Interiør Byggvare Klær og

Detaljer

HANDELSANALYSE. Områdeplan for Nyborg. Utarbeidet av Pelle Engesæter 27.11.2014

HANDELSANALYSE. Områdeplan for Nyborg. Utarbeidet av Pelle Engesæter 27.11.2014 HANDELSANALYSE Områdeplan for Nyborg Utarbeidet av Pelle Engesæter 27.11.2014 Ideas2evidence rapport 13/2014 Forord Sweco, i samarbeid med Cubus og Ideas2Evidense, har på vegne av Bergen kommune v/ Plan

Detaljer

3.3 Handel og næringsutvikling

3.3 Handel og næringsutvikling Åndalsnes utviklingsstrategier og konsekvenser Side 53 3.3 Handel og næringsutvikling Dette kapittelet beskriver markedsmuligheter for utvidelse av handelstilbudet i Åndalsnes. Vurderingene som er gjort

Detaljer

Notat 1 Lokalisering av arealkrevende detaljhandel i Bergen - Handelsanalyse. Gustav Nielsen Tore Kvarud Geir Myklebust Oslo juli 2006

Notat 1 Lokalisering av arealkrevende detaljhandel i Bergen - Handelsanalyse. Gustav Nielsen Tore Kvarud Geir Myklebust Oslo juli 2006 Notat 1 Lokalisering av arealkrevende detaljhandel i Bergen - Handelsanalyse Gustav Nielsen Tore Kvarud Geir Myklebust Oslo juli 2006 Forord 3 Sammendrag... 4 1 Definisjoner og metode... 17 1.1 Planområdets

Detaljer

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl

Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang. Handelsutviklingen i Nord- Norge. Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl Velkommen til HSHs konjunkturgjennomgang Handelsutviklingen i Nord- Norge Tromsø 24. november 2010, Vibeke H. Madsen og Øystein Ingdahl DETTE ER HSH HSH er Hovedorganisasjonen for Tjeneste-Norge HSH har

Detaljer

Handelsanalyse. Kongsberg. Tore S Kristoffersen 19.04.2013

Handelsanalyse. Kongsberg. Tore S Kristoffersen 19.04.2013 Handelsanalyse Kongsberg Tore S Kristoffersen 19.04.2013 Innhold 1.0 Oppdraget... 2 2.0 Innledning... 2 3.0 Fylkesdelplan... 2 4.0 Markedsområdet Kongsberg... 3 5.0 Varegrupper som inngår... 3 6.0 Dekningsgrad

Detaljer

Konjunkturseminar mars 2014

Konjunkturseminar mars 2014 Konjunkturseminar mars 2014 Dårlig glid i norsk økonomi Fortsatt lav fart i den norske økonomien Detaljhandelen, et av de viktigste barometre for temperaturen i norsk økonomi, viser svak utvikling 30 prosent

Detaljer

Hurum Kommune. Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum. Utgave: 1 Dato: 2011-08-25

Hurum Kommune. Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum. Utgave: 1 Dato: 2011-08-25 Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum Utgave: 1 Dato: 2011-08-25 Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Handelsanalyse Sætre sentrum, Hurum Utgave/dato: 1 /

Detaljer

UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING

UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING Oppdragsgiver: NHP- Nordiske Handels Parker Oppdrag: Lura - bydelssenter Del: Dato: 2011-08-31 Skrevet av: Paal Grini Kvalitetskontroll: UTFYLLENDE KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDMANNENS INNSTILLING INNHOLD

Detaljer

HANDELEN I OSLO 2007

HANDELEN I OSLO 2007 HANDELEN I OSLO 2007 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE BI VAREHANDEL AUGUST 2008 HANDELEN I OSLO 2007 1 F o r o r d Analysen Handelen i 2007

Detaljer

HANDELEN I OSLO 2008 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE

HANDELEN I OSLO 2008 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE HANDELEN I OSLO 2008 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE Institutt for Bransjeanalyser Juni 2009 1 F o r o r d Analysen Handelen i Oslo 2008 er

Detaljer

Handelsutvikling i Hamar-regionen

Handelsutvikling i Hamar-regionen 1 Handelsutvikling i Hamar-regionen 2011 3 Mål Å bidra til at Hamar fremstår som en attraktiv handelsdestinasjon for nærområdet i fremtiden Å gi et betydelig løft til Hamar-regionen Å besørge en grønn

Detaljer

Konjunkturseminar mars 2014

Konjunkturseminar mars 2014 Konjunkturseminar mars 2014 Agenda Dårlig gli i norsk økonomi. Vibeke Hammer Madsen, adm. direktør i Hovedorganisasjonen Virke. Detaljhandelen 2014. Lars Haartveit, sjeføkonom i Hovedorganisasjonen Virke.

Detaljer

Terminalveien Øst Fauske. Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015.

Terminalveien Øst Fauske. Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015. Terminalveien Øst Fauske Morten Selnes, Norconsult AS. 11.03.2015. 1 Reguleringsplan Terminalveien Øst, Fauske Utarbeidet 04.10. 2011 Avsatt i hovedsak til Forretning, kontor, industri. Handelsanalyse.

Detaljer

Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune. Faglig tilnærming

Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune. Faglig tilnærming Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune Faglig tilnærming Reisens formål Besøksreiser 13 % Annet 7 % Arbeid 19 % Tjenestereiser 2 % Arbeid

Detaljer

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014

Netthandelsstatistikk Norge 2013 KK-413-08.2014 Netthandelsstatistikk Norge 213 KK-413-8.214 NETTHANDELSSTATISTIKK NORGE 213 2 Introduksjon Distansehandelsbedriftene (nett- og postordrehandelen) i Norge omsatte for 15 milliarder kroner eksklusive merverdiavgift

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Kommuneplanen arealdelen 2015 - Brulandsvellene. Føredragshaldar: Rådmann Ole John Østenstad Dato: 24.03.2015

Kommuneplanen arealdelen 2015 - Brulandsvellene. Føredragshaldar: Rådmann Ole John Østenstad Dato: 24.03.2015 Kommuneplanen arealdelen 2015 - Brulandsvellene Føredragshaldar: Rådmann Ole John Østenstad Dato: 24.03.2015 Handelspark på Brulandsvellene Kva skjer rundt oss.. Bergen: Ålesund: IKEA kjøpt tomt Ålesund

Detaljer

Time kommune. Handelsanalyse Bryne. Underlag for kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. 2014-04-03 Oppdragsnr.: 5141727

Time kommune. Handelsanalyse Bryne. Underlag for kommunedelplan for Bryne sentrum 2015-2026. 2014-04-03 Oppdragsnr.: 5141727 Time kommune Handelsanalyse Bryne Underlag for kommunedelplan for 2014-04-03 Oppdragsnr.: 5141727 2014-03-19 Side 2 av 37 Innhold 1 Innledning 5 1.1 Bakgrunn 5 1.2 Formål 5 2 Situasjonsbeskrivelse 6 2.1

Detaljer

Møbel- og interiørbransjene 2013. Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport mai 2014 Sigrid Helland

Møbel- og interiørbransjene 2013. Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport mai 2014 Sigrid Helland Møbel- og interiørbransjene 2013 Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport mai 2014 Sigrid Helland Innhold Totalmarkedet side 3-7 - Møbler side 8-9 - Boligtekstiler side 10-11 - Servise- og kjøkkenutstyr

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 SAKSFRAMLEGG Formannskapet Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 OPPSTART AV HANDELS-OG BYUTVIKLIGSANALYSE Forslag til vedtak: ::: Sett inn forslag til vedtak

Detaljer

Næringsareal. -Dagens nærings- og sysselsettingsstruktur -Dagens arealtilbud -Arealbehov 2040 -Fortettingspotensial 2040

Næringsareal. -Dagens nærings- og sysselsettingsstruktur -Dagens arealtilbud -Arealbehov 2040 -Fortettingspotensial 2040 Næringsareal -Dagens nærings- og sysselsettingsstruktur -Dagens arealtilbud -Arealbehov 2040 -Fortettingspotensial 2040 1) Dagens nærings- og sysselsettingsstruktur Dagens sysselsetting, Bergensområdet

Detaljer

Troms fylkeskommune. Regional handelsanalyse for Troms. Utgave: 3. Dato: 2014-06-05

Troms fylkeskommune. Regional handelsanalyse for Troms. Utgave: 3. Dato: 2014-06-05 Regional handelsanalyse for Troms Utgave: 3 Dato: 2014-06-05 Regional handelsanalyse for Troms 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Regional handelsanalyse for Troms Utgave/dato: 3 / 2014-06-05

Detaljer

Varehandelsrapporten 2015. Rogaland Haugalandet

Varehandelsrapporten 2015. Rogaland Haugalandet Varehandelsrapporten 2015 Rogaland Haugalandet Landet Detaljvarehandelen vokste noe mer 2014 enn snittet for 2008-2014. Internett igjen den klare vinneren, med en vekst på 14,8 % fra 2013 til 2014, klart

Detaljer

Konjunkturseminar 1.oktober 2012

Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Konjunkturseminar 1.oktober 2012 Program 10:00 Det store bildet Administrerende direktør Vibeke Madsen 10:20 Hvor går varehandelen og norsk økonomi? Sjeføkonom Lars Haartveit Det store bildet Det går bra!

Detaljer

Utviklingstrekk i bransjene Handel og Tjenesteytende næringer. Haram Næring og Innovasjonsforum Netthandel Brattvåg 15. september Mette Kolvik

Utviklingstrekk i bransjene Handel og Tjenesteytende næringer. Haram Næring og Innovasjonsforum Netthandel Brattvåg 15. september Mette Kolvik Utviklingstrekk i bransjene Handel og Tjenesteytende næringer Haram Næring og Innovasjonsforum Netthandel Brattvåg 15. september Mette Kolvik 1 Makrobildet Norsk varehandel har hatt svært gunstige økonomiske

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Bruk av ATP-modellen i handelsanalyser

Bruk av ATP-modellen i handelsanalyser 30. november 2009 Bruk av ATP-modellen i handelsanalyser Kari Skogstad Norddal Lokalisering av handel Vegtransport: om lag ½-parten av klimagassutslippene i våre storbyer. Arealbruk og lokalisering av

Detaljer

Andel av butikkomsetningen i 2012

Andel av butikkomsetningen i 2012 BUTIKKHANDELEN 2012 I denne rapporten ser vi på butikkhandelens utvikling i de enkelte fylkene i 2012. Rapporten tar i tillegg for seg utviklingen i de største bransjene og sommerhandelens betydning for

Detaljer

Eksempler på analyser knyttet til senterstrukturen

Eksempler på analyser knyttet til senterstrukturen Eksempler på analyser knyttet til senterstrukturen Paal Grini Hovedinnhold Fokus på: -Etablering av kunnskapsgrunnlag -Formidling Fungere som beslutningstøtte underveis i prosessen Mål å skape et best

Detaljer

Møbel- og interiørbransjene 2014. Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport april 2015 Knut Erik Rekdal

Møbel- og interiørbransjene 2014. Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport april 2015 Knut Erik Rekdal Møbel- og interiørbransjene 2014 Virke Analyse og bransjeutvikling, rapport april 2015 Knut Erik Rekdal Innhold Totalmarkedet side 3-7 - Møbler side 8-9 - Boligtekstiler side 10-11 - Servise- og kjøkkenutstyr

Detaljer

Harstad Kommune. Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave: 4 Dato: 2015-01-05

Harstad Kommune. Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave: 4 Dato: 2015-01-05 Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave: 4 Dato: 2015-01-05 Handelsanalyse - Harstad kommune 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Handelsanalyse - Harstad kommune Utgave/dato: 4 / 5. jan.

Detaljer

HANDELEN I OSLO 2006

HANDELEN I OSLO 2006 HANDELEN I OSLO 2006 EN ANALYSE AV OMSETNINGEN OG UTVIKLINGEN FOR DETALJHANDELEN I OSLO, I BYDELENE OG I BYOMRÅDENE BI VAREHANDEL AUGUST 2007 HANDELEN I OSLO 2006 1 F o r o r d Analysen Handelen i 2006

Detaljer

Handelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov

Handelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov Handelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov A Avant Management Utbyggingspotensial = 130 000 gulvkvm handelsareal Utbyggingspotensial forretning i prinsippsak og høringsforslag

Detaljer

Virkes ehandelsbarometer Q4 2014

Virkes ehandelsbarometer Q4 2014 Virkes ehandelsbarometer Q4 2014 Virkes ehandelsbarometer Q4 2014 Velkommen! Virke presenterer med dette ehandelsbarometeret for 4. kvartal 2014. Her finner svar på hvordan julehandelen på nett gikk, hvilke

Detaljer

Handelsanalyse Flatanger

Handelsanalyse Flatanger TFoU-arbeidsnotat 2015:11 Handelsanalyse Flatanger Roald Sand Postboks 2501, N-7729 Steinkjer Tlf.: (+47) 74 13 46 60 E-post: post@tfou.no TFoU-arbeidsnotat 2015:11 ISSN: 1890-6818 Kongensgt. 42. Postboks

Detaljer

Rammer for handelsetablering. Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14

Rammer for handelsetablering. Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14 Rammer for handelsetablering Tilleggsnotat til handelsanalyse kommuneplan 2014-2029 Versjon 30.04.14 Bakgrunn Dette notatet gir utfyllende vurderinger av rammer for handelsetablering i kommuneplanen og

Detaljer

Klima i areal- og transportplanlegging: Kvifor er god planlegging av næringsareal viktig?

Klima i areal- og transportplanlegging: Kvifor er god planlegging av næringsareal viktig? Næringsareal -Dagens nærings- og sysselsettingsstruktur -Arealtilbud og arealbehov mot 2040 -Fortettingspotensial 2040 -Potensiale for nye større regionale næringsområder nær hovudveg Klima i areal- og

Detaljer

Senterstruktur- og handelsanalyse for Bergensområdet

Senterstruktur- og handelsanalyse for Bergensområdet Senterstruktur- og handelsanalyse for Bergensområdet Utgave: 2 Dato: 2014-11-28 Senterstruktur- og handelsanalyse for Bergensområdet 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Handelsanalyse for

Detaljer

Konjunkturseminar september 2014. Vibeke Hammer Madsen

Konjunkturseminar september 2014. Vibeke Hammer Madsen Konjunkturseminar september 2014 Vibeke Hammer Madsen Det viktigste budsjettet for Solberg-regjeringen! 2 2 Hva sier våre virksomheter? Kun 23 prosent opplever markedsituasjonen som god, 64 prosent mener

Detaljer

Omsetningen opp 5 prosent i desember!

Omsetningen opp 5 prosent i desember! Omsetningen opp 5 prosent i desember! Detaljomsetningen i desember anslås til nesten 53 mrd. kroner. - Det blir i så fall 5 prosent mer enn i fjor. Utvikling desemberomsetning 1984 2014 - Mrd. kroner inkl.

Detaljer

RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic

RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic RASK OG GOD HANDELSUTVIKLING HVA MÅ TIL? Geir O. Iversen, adm.dir InsightOne Nordic Sliter vi med handelsutviklingen i norske byer? Stadig flere handler på nett Hvilke signaler ser vi for Norge? DET STORE

Detaljer

Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan for Rosenlund bydelsenter

Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan for Rosenlund bydelsenter Statsråden Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 14/977-16 17.12.2014 Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

v/forskningsleder Per Gunnar Rasmussen, Institutt for Bransjeanalyser

v/forskningsleder Per Gunnar Rasmussen, Institutt for Bransjeanalyser v/forskningsleder Per Gunnar Rasmussen, Institutt for Bransjeanalyser Kjøpmannsinstituttet (KI) 1967 1987 Varehandelens Høyskole (VH) 1988 94 Stiftelsen NVH 1994 2000 Handelshøyskolen BI 2000 Bachelorstudiet

Detaljer

Detaljhandelens utvikling i kjøpesentre Adm.dir. Olav Line

Detaljhandelens utvikling i kjøpesentre Adm.dir. Olav Line Detaljhandelens utvikling i kjøpesentre Adm.dir. Olav Line Om status Hovedtrekk i utviklingen Aktiviteten i Norge faller Finanskrise og tilbakegang i verdensøkonomien bidrar til fall i aktiviteten i norsk

Detaljer

Handelen i Oslo 2011. Mai/juni 2012 Utarbeidet av Institutt for Bransjeanalyser AS

Handelen i Oslo 2011. Mai/juni 2012 Utarbeidet av Institutt for Bransjeanalyser AS Handelen i Oslo 2011 En analyse av omsetning og omsetningsutvikling for forbrukerrettet handel og service. Mai/juni 2012 Utarbeidet av Institutt for Bransjeanalyser AS F o r o r d Rapporten Handelen i

Detaljer

Handelsanalyse Råd om etablering av handel på Hunstad

Handelsanalyse Råd om etablering av handel på Hunstad Handelsanalyse Råd om etablering av handel på Hunstad 23.10.2013 Bodø kommune Dokumentdetaljer Utarbeidet av: Opus Bergen AS Tittel: Handelsanalyse Råd om etablering av handel på Hunstad Prosjektnummer:

Detaljer

Fakta om norsk byggevarehandel

Fakta om norsk byggevarehandel HSH OG TBF Fakta om norsk byggevarehandel side 1 Innhold Verdiskaping...3 Et tiår med omsetningsvekst...4 Omsetning og sysselsetting...5 Salgskanaler for byggevarer...6 Lønnsomhet i byggebransjen...7 Sentral

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato 21.01.2013 2012/6417/INLA/420.0 Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. Rådgivar Ingrid Heggdal Larsen, 71 25 84 78 Vår ref. Fræna kommune 6440

Detaljer

Arealplanlegging og reisevaner

Arealplanlegging og reisevaner Fokus på Østlandet - mest Oslo tettsted, men også tall fra andre storbyområder i landet Arealplanlegging og reisevaner Byutvikling og transport utfordringer i Østlandsområdet Utfordring: Forventet tettstedsvekst

Detaljer

Ørsta og Volda kommuner. Handelsanalyse Ørsta-Volda. Utgave: 03 Dato: 2013-01-10

Ørsta og Volda kommuner. Handelsanalyse Ørsta-Volda. Utgave: 03 Dato: 2013-01-10 Handelsanalyse Ørsta-Volda Utgave: 03 Dato: 2013-01-10 Handelsanalyse Ørsta-Volda 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Handelsanalyse Ørsta-Volda Utgave/dato: 03 / 2013-01-10 Arkivreferanse:

Detaljer

Konjunkturbarometer vare- og netthandel

Konjunkturbarometer vare- og netthandel Konjunkturbarometer vare- og netthandel Varehandelens betydning i Trøndelag og Møre og Romsdal Andel av omsetning fordelt på bransjer Varehandel Industri ellers 19 % Privat tjenesteyting 9 % Bygg og anlegg

Detaljer

BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST?

BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST? Januar 2013 BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST? Rapporten er utarbeidet av Cowi på oppdrag fra Skyss Foto: Tommy Næss ANALYSE OG UTVIKLING AV ET NYTT KOLLEKTIVTILBUD I VESTKORRIDOREN

Detaljer

Prognoser 2015. Lars E Haartveit

Prognoser 2015. Lars E Haartveit Prognoser 2015 Lars E Haartveit Omstillingsbehovet: Oljeinvesteringene skulle ned prisfallet setter fart i nedgangen Kilde: Nasjonalbudsjettet 2 Men langt fra noen krise man ser for seg Utviklingen i anslag

Detaljer

Handel- og senterstruktur for Nedre Glomma mot 2040 Utgave: 3 Dato: 2013-09-25

Handel- og senterstruktur for Nedre Glomma mot 2040 Utgave: 3 Dato: 2013-09-25 Fredrikstad Kommune, Sarpsborg kommune, Østfold fylkeskommune, Statens Vegvesen Region Øst Handel- og senterstruktur for Nedre Glomma mot 2040 Utgave: 3 Dato: 2013-09-25 Handel- og senterstruktur for Nedre

Detaljer

Utviklingen i detaljhandelen Kjøpesenterhandelens status og utvikling Analyse av senterbutikkene Handelsbalansen i regionene

Utviklingen i detaljhandelen Kjøpesenterhandelens status og utvikling Analyse av senterbutikkene Handelsbalansen i regionene Detaljhandelsboken 2014 Som grunnmateriale for denne utgivelsen benyttes også registre og koblet markedsinformasjon fra ARAplan registertjeneste levert av Andhøy AS. Andhøy AS Postboks 166, 1325 Lysaker

Detaljer

Strategisk næringsregnskap for Bergenshandelen Tore Omholt Robert Ingvaldsen Hans-Martin Straume

Strategisk næringsregnskap for Bergenshandelen Tore Omholt Robert Ingvaldsen Hans-Martin Straume Strategisk næringsregnskap for Bergenshandelen Tore Omholt Robert Ingvaldsen Hans-Martin Straume [1] Sammendrag 3 Del 1. Næringsfunksjonell analyse 7 1.1 Innledning 7 1.2 En systemmodell 8 1.3 Nærmere

Detaljer

Butikkens samlede betydning for bygda

Butikkens samlede betydning for bygda Er det fortsatt behov for en statlig satsing på utkantbutikker? Utdrag fra rapporten "Merkur leker ikke butikk", Møreforskning (2014) Kommunal- og moderniseringdepartementets satsing på utkantbutikker

Detaljer

Handelen i Oslo 2010

Handelen i Oslo 2010 En analyse av omsetning, omsetningsutvikling og konkurransekraft for forbrukerrettet handel og service. Juni 2011 Utarbeidet av Institutt for bransjeanalyser AS F o r o r d Rapporten Handelen i Oslo 2010

Detaljer

Butikkhandelens fordeling etter landsdel 2011

Butikkhandelens fordeling etter landsdel 2011 BUTIKKHANDELEN 2011 I denne rapporten ser vi på butikkhandelens utvikling i de enkelte fylkene i 2011. Rapporten tar også for seg utviklingen i de største bransjene og ser også litt nærmere på sommerhandelens

Detaljer

SORTLAND HANDELSANALYSE

SORTLAND HANDELSANALYSE Dato: 27.11.2014 Oppdragsgiver: Sortland kommune SORTLAND HANDELSANALYSE SORTLAND HANDELSANALYSE Revisjon Dato 2014/11/277 Utført av Knut Iver Skøien Kontrollert av Milan Dunderovic, Christian Ekeli Godkjent

Detaljer

FARVERIKVARTALET AS. Handelsanalyse Farverikvartalet O-2799

FARVERIKVARTALET AS. Handelsanalyse Farverikvartalet O-2799 FARVERIKVARTALET AS Handelsanalyse Farverikvartalet O-2799 Org.nr: 965 335 269 NCM Development AS Stranden 3B 0250 OSLO Kontaktperson: Jan-Eirik Berntsen Telefon: 2311 8900 / direkte: 2311 8910 Telefax:

Detaljer

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune

Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Utvalgt statistikk for Ullensaker kommune Datert 03.05.2012 2 OM ULLENSAKER Ullensaker kommune har et flateinnhold på 252,47 km 2, og er med sine vel 31.000 innbyggere en av de kommunene i Norge som vokser

Detaljer

Nordlysparken AS. Områdeplan med konsekvensutredning for Nordlysparken handels- og næringspark, Harstad kommune. Næringsliv og sysselsetting

Nordlysparken AS. Områdeplan med konsekvensutredning for Nordlysparken handels- og næringspark, Harstad kommune. Næringsliv og sysselsetting Nordlysparken AS Områdeplan med konsekvensutredning for Nordlysparken handels- og næringspark, Harstad kommune Næringsliv og sysselsetting 04.05.2012 2 NORDLYSPARKEN HANDELS- OG NÆRINGSPARK, HARSTAD KOMMUNE

Detaljer

Har egentlig e-handel tatt av?

Har egentlig e-handel tatt av? Har egentlig e-handel tatt av? Paal Wangsness, forsker Transportøkonomisk Institutt PERSSON SEMINARET: E-HANDEL & SUPPLY CHAIN MANAGEMENT 26. februar 2015, Handelshøyskolen BI La oss ta en titt på tallene

Detaljer

Evje og Hornnes kommune. Handelsanalyse for Evje sentrum. Dato: 2010-09-20

Evje og Hornnes kommune. Handelsanalyse for Evje sentrum. Dato: 2010-09-20 Handelsanalyse for Evje sentrum Dato: 21-9-2 Handelsanalyse for Evje sentrum 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Handelsanalyse for Evje sentrum Utgave/dato: 1/2.9.21 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

BERGEN VOKSER SENTRUM STOPPER. Byliv og næring i sentrum Krister Hoaas Bergen Næringsråd 25.11.14

BERGEN VOKSER SENTRUM STOPPER. Byliv og næring i sentrum Krister Hoaas Bergen Næringsråd 25.11.14 BERGEN VOKSER SENTRUM STOPPER Bergen Næringsråd Vi skal løfte og inspirere! 3000 medlemmer Næringsalliansen Mer enn 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg 150 møter og konferanser Synliggjør næringsliv

Detaljer

Handelsanalyse, Fauske sentrum

Handelsanalyse, Fauske sentrum Fauske kommune Handelsanalyse, Fauske sentrum Underlag for kommuneplanens arealdel for Fauske 2015-2021 2015-01-14 Denne handelsanalysen er en del av revisjonen av kommuneplanens arealdel for Fauske kommune.

Detaljer

Netthandelsstatistikk Norge 2012 FOTO: COLOURBOX.COM

Netthandelsstatistikk Norge 2012 FOTO: COLOURBOX.COM Netthandelsstatistikk Norge 212 FOTO: COLOURBOX.COM Netthandelsbedriftene i Norge omsatte for 13, milliarder kroner ekskl. mva i 212. Dette er sju prosent mer enn året før. Veksten i netthandelen var i

Detaljer

Rapporten er utarbeidet av Tore Kvarud i Kvarud Analyse på oppdrag for Hovedorganisasjonen Virke.

Rapporten er utarbeidet av Tore Kvarud i Kvarud Analyse på oppdrag for Hovedorganisasjonen Virke. BUTIKKHANDELEN 2013 Denne rapporten tar for seg butikkhandelens utvikling fra 2012 til 2013. Innledningsvis viser vi en kort sammenfatning av hvordan utviklingen i butikkhandelen var fra 2012 til 2013.

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

KONSEKVENSANALYSE. Oslo desember 2013 Oppdragsgiver: Sandefjord kommune. Etablering av IKEA i Sandefjord

KONSEKVENSANALYSE. Oslo desember 2013 Oppdragsgiver: Sandefjord kommune. Etablering av IKEA i Sandefjord KONSEKVENSANALYSE Oslo desember 2013 Oppdragsgiver: Sandefjord kommune Etablering av IKEA i Sandefjord Bakgrunn Sandefjord kommune kontaktet InsightOne for å avdekke konsekvenser for detaljhandelen i Sandefjord

Detaljer

PRESSEMELDING KJØPESENTERDIVISJONEN - OLAV THON GRUPPEN V/ DIREKTØR EIENDOMSDIVISJONEN TRON HARALD BJERKE

PRESSEMELDING KJØPESENTERDIVISJONEN - OLAV THON GRUPPEN V/ DIREKTØR EIENDOMSDIVISJONEN TRON HARALD BJERKE PRESSEMELDING FRA: SAK: KJØPESENTERDIVISJONEN - OLAV THON GRUPPEN V/ DIREKTØR EIENDOMSDIVISJONEN TRON HARALD BJERKE KJØPESENTRE I OLAV THON GRUPPEN NØKKELTALL FOR 2009 HOVEDPUNKTER - Totalomsetningen i

Detaljer

Rapport - Alta handelspark

Rapport - Alta handelspark Alta kommune Rapport - Alta handelspark Vurdering av temaene sentrumsutvikling og handelsvirksomhet 2015-06-10 10.6.2015 MaHat, EWi MaHat, EWi MaHat Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra

Miljørettet planlegging for livskraftige sentra 1 Miljørettet planlegging for livskraftige sentra Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur skal være et verktøy for kommuner, utbyggere og næringsliv i deres planlegging. Den bygger på idéen

Detaljer

Hunstadsenteret og gjenoppbygging etter brann.

Hunstadsenteret og gjenoppbygging etter brann. Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 26.09.2015 67909/2015 2015/5695 Saksnummer Utvalg Møtedato 15/55 Komite for plan, næring og miljø 13.10.2015 Bystyret 29.10.2015 Hunstadsenteret

Detaljer

Sola Kommune Handelsanalyse Tananger konsekvenser for handel, senterstruktur og bilbaserte reiser på Nord-Jæren

Sola Kommune Handelsanalyse Tananger konsekvenser for handel, senterstruktur og bilbaserte reiser på Nord-Jæren Handelsanalyse Tananger konsekvenser for handel, senterstruktur og bilbaserte reiser på Nord- Utgave: 1 Dato: 2011-12-08 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Handelsanalyse Tananger konsekvenser

Detaljer

Ringerike kommune. Handels- og byutviklingsanalyse for Hønefoss. Utgave: 3 Dato: 2012-08-30

Ringerike kommune. Handels- og byutviklingsanalyse for Hønefoss. Utgave: 3 Dato: 2012-08-30 Handels- og byutviklingsanalyse for Hønefoss Utgave: 3 Dato: 2012-08-30 Handels- og byutviklingsanalyse for Hønefoss 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Handels- og byutviklingsanalyse

Detaljer

Rapporten er utarbeidet av Tore Kvarud i Kvarud Analyse på oppdrag for Hovedorganisasjonen Virke.

Rapporten er utarbeidet av Tore Kvarud i Kvarud Analyse på oppdrag for Hovedorganisasjonen Virke. BUTIKKHANDELEN 2014 Denne rapporten tar for seg butikkhandelens utvikling fra 2013 til 2014. Innledningsvis viser vi en kort sammenfatning av hvordan utviklingen i butikkhandelen var fra 2013 til 2014.

Detaljer

Konjunkturseminar juni 2015. Lars E Haartveit

Konjunkturseminar juni 2015. Lars E Haartveit Konjunkturseminar juni 2015 Lars E Haartveit En varslet omstilling hva gjør forbrukerne? Kilde: Nasjonalbudsjettet 2 De leser hva media skriver, men tror fortsatt det skal gå relativt bra med egen økonomi

Detaljer

Virkes ehandelsbarometer Q3 2014

Virkes ehandelsbarometer Q3 2014 Virkes ehandelsbarometer Q3 2014 Virkes ehandelsbarometer Q3 2014 Velkommen! Virke presenterer med dette ehandelsbarometeret for 3. kvartal 2014. For første gang presenterer vi utviklingen fra samme kvartal

Detaljer

Konsekvenser av Europris etablering i Hydroparken i Årdal

Konsekvenser av Europris etablering i Hydroparken i Årdal Konsekvenser av Europris etablering i Hydroparken i Årdal Bakgrunn Årdal utvikling har bedt Balanza Gruppen AS utrede konsekvensene av Europris sin planlagte etablering i Hydroparken. Det skal etableres

Detaljer

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel Byrådsleder Monica Mæland Antatt befolkningsvekst i Bergensregionen KVU for transportsystemet i Bergensområdet, Statens vegvesen 2011 Bergensprogrammet 31.

Detaljer

Innledningsvis viser vi en landsoversikt før vi går ser nærmere på de enkelte fylkene.

Innledningsvis viser vi en landsoversikt før vi går ser nærmere på de enkelte fylkene. BUTIKKHANDELEN 2010 I denne rapporten ser vi på butikkhandelens utvikling i de enkelte fylkene i 2010. Rapporten tar også for seg utviklingen i de største bransjene og ser også litt nærmere på sommerhandelens

Detaljer

Julehandelen 2015. Bror Stende, Direktør Virke Mote og fritid

Julehandelen 2015. Bror Stende, Direktør Virke Mote og fritid Julehandelen 2015 Bror Stende, Direktør Virke Mote og fritid Omsetningen opp 3,5 prosent i desember! Detaljomsetningen i desember anslås til 55,5 mrd. kroner. Dvs. 3,5 prosent mer enn i fjor. 60 50 Utvikling

Detaljer

Forslag til planprogram. Reguleringsendring for Morstadjordet

Forslag til planprogram. Reguleringsendring for Morstadjordet Forslag til planprogram Reguleringsendring for Morstadjordet Innhold BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET... 3 PLANOMRÅDETS BELIGGENHET... 4 FORMÅL, INNHOLD OG DETALJERINGSGRAD I PLANARBEIDET... 5 RAMMER OG PREMISSER

Detaljer

NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10

NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10 Fylkesutvalget 25.1.2011 NOTAT REGIONAL DELPLAN FOR SENTERSTRUKTUR OG HANDEL NOTAT VEDRØRENDE OVERSENDELSESFORSLAG I FYLKESUTVALGETS MØTE 21.12.10 Fylkesutvalgets behandling er referert under. Endringsforslagene

Detaljer

Regional plan for handel og service i Troms 2015-2024

Regional plan for handel og service i Troms 2015-2024 Regional plan for handel og service i Troms 2015-2024 1 Forord 2 Nøkkelopplysninger Navn: Regional plan for handel og service i Troms 2015-2024 Utgiver: Troms fylkeskommune ved planavdelingen Utgave/ikrafttredelse:

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

Netthandel blant norske butikkjeder. Virke Handel, rapport mai 2015 Knut Erik Rekdal, senior bransjeanalytiker

Netthandel blant norske butikkjeder. Virke Handel, rapport mai 2015 Knut Erik Rekdal, senior bransjeanalytiker Netthandel blant norske butikkjeder Virke Handel, rapport mai 2015 Knut Erik Rekdal, senior bransjeanalytiker Norske butikkjeder går på nett! Oppsummering Norsk netthandelen er i vekst, og i følge Virkes

Detaljer

Mo i Rana. Kilde: helgelandsinfo.no. Rana kommune. Handelsutredning Mo i Rana. Utgave: 2 Dato: 2013-09-24

Mo i Rana. Kilde: helgelandsinfo.no. Rana kommune. Handelsutredning Mo i Rana. Utgave: 2 Dato: 2013-09-24 Mo i Rana. Kilde: helgelandsinfo.no. Handelsutredning Mo i Rana Utgave: 2 Dato: 2013-09-24 Handelsutredning Mo i Rana 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Handelsutredning Mo i Rana Utgave/dato:

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer